Nr 1 - nrapp.no

Nr. 1 – 2011 

NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 

21. ÅRGANG 

FOKUS: 

- Nordområdene 

- Olje- og 

gassnæringen 

Snømenn 

med charterfeber 

Greger 

Mannsverk: 

Inge Falck Olsen 

Kr. 40,- 

– Vi var fornøyd 

med de vakre 

kvinnelige tolkene 

vi hadde rundt oss. 

Hvis vi lærte oss 

russisk, ville jo de 

bli borte... Side 51 

Møt Erik Haugane i 

nærportrettet 

Det bør være direkte 

link til at de 

selskapene som virkelig 

bidrar til næringsutvikling 

i nord knyttet 

til oljevirksomheten, 

også belønnes med 

konsesjoner i nord 

– Dersom du 

ikke trenger avkastning 

så fort, skal du 

investere i Snowman 

Resort… 

Superfisker 

Ingen over. Ingen ved 

siden. Bare det gamle 

slagordet til Freia Melkesjokolade 

beskriver innsatsen 

til Bjarni Sigurdsson 

i Tromsø-rederiet Eskøy. 

To sjarker med bare en 

kvote ga utrolige 16,5 millioner 

kroner i inntekter. 

Even Hegbom 

Side 4 

Pilene peker 

oppover 

Ketil Karlsen i Kirkenes Eiendom 

AS har tilegnet seg 210 

dekar i Skytterhusfjellet i 

Kirkenes. Tomteverdiene kan 

Side 38 Side 55 være 75 mill. kroner. Side 34 

Hammerfest 04 - 06 april 2011

SKIPSREPARASJON 

2 NR. 1 - 2011 

Westcon har kjøpt halvparten av aksjene i Helgeland Maritime: 

Riggservice i Nesna 

– Etter hvert som petroleumsvirksomheten 

flyttes nordover, 

så akter vi å framstå som en 

attraktiv aktør for å drive med 

riggservice. Vi har et anlegg 

som er meget godt egnet for 

dette, og med Westcon som 

samarbeidspartner bør vi stå 

sterkt i markedet. Dette sier 

daglig leder for Helgeland Maritime 

AS på Nesna, Arnt Jonny 

Skogsøy. 

Geir Johansen 

I desember i fjor ble det klart at 

Westcon AS i Ølen i Rogaland 

kjøpte opp halvparten av aksjene 

i Helgeland Maritime AS. De resterende 

aksjene eies av Skogsøy. 

Westcon er landets ledende selskap 

for riggservice og skipsvedlikehold, 

og omsetter årlig for over 

to milliarder kroner. Selskapet 

heter nå Westcon Helgeland. 

Store tap 

Arnt Jonny Skogsøy og fire andre 

startet opp Helgeland Maritime 

i 1987. Man begynte med 

utleie av mekaniske fagarbeidere, 

samt å drive med plate- og 

sveisarbeid; spesielt rettet imot 

smelteverksindustrien og bygg 

og anlegg. Gjennom 20 år gikk 

selskapet med overskudd på drift 

– inntil man i 2007, i forbindelse 

med et større oppdrag for skrogbygging, 

kom inn i en tvistesak 

med et større skipsbyggeri sørpå. 

Det ble fullstendig skjæring, og 

Nesna-bedriften kom ut med et 

negativt resultat før skatt på 24,3 

millioner kroner det året. Etter 

møysommelig oppbygging av en 

egenkapital som besto i 15 millioner 

kroner i 2006, sto man med 

ett med en negativ egenkapital 

på vel ni millioner kroner ved 

utgangen av 2007. 

Uheldige omstendigheter 

– Det var et sammenfall av flere 

uheldige omstendigheter som 

medførte de store tapene. I tillegg 

til tvisten med skipsbyggeriet 

gikk prisen på materiell som 

vi benytter i været. Vi fikk også 

problemer med noen av de polske 

arbeiderne som vi benyttet. Når 

så finanskrisen satte inn i 2008 – 

med omtrent krakk i markedet, 

så virka framtidsutsiktene heller 

dystre, fastslår Arnt Jonny 

Skogsøy. 

Godt anlegg 

Nesna-bedriften hadde imidlertid 

hatt nært og godt samarbeid med 

Westcon gjennom ti år, og utført 

flere oppdrag for storselskapet. 

– For ti år siden investerte vi for 

rundt 70 millioner kroner i vårt 

anlegg. Vi har overbygd tørrdokk, 

gode lokaler for stålproduksjon, 

ei særs god dypvannskai – og 

dyktige fagfolk. Dette var nok 

bakgrunnen for at Westcon gikk 

inn og kjøpte aksjer i vårt selskap, 

soer Skogsøy. Hva aksjene ble 

kjøpt for vil han ikke ut med. 

Riggservice 

– I nært samarbeid med Westcon 

satser vi nå på å utnytte de nye 

GUNSTIG SAMARBEID: Daglig leder Arnt Jonny Skogsøy (til venstre) i Helgeland Maritime AS er svært 

glad for at Nesna-bedriften nå har fått storselskapet Westcon inn på eiersiden. – Vi satser nå på å bli 

en betydelig aktør inne riggservice i nord, sier Skogsøy, som her er sammen med Westcon-leder Georg 

Matre. 

mulighetene som åpner seg som 

følge av økt aktivitet innen olje og 

gass i nord. Vi vil fortsatt drive 

med skipsvedlikehold, og vi akter 

å ta imot rigger for reparasjon og 

vedlikehold her i Nesna. Vi har 

et anlegg der alt ligger til rette 

for dette, og håper på å ha første 

rigg inne i løpet av dette året eller 

neste år, sier Skogsøy. Han 

sier at offshore vindmølleparker 

også er et marked man nå retter 

seg inn imot. 

Dialog med Statoil 

– Vi er svært glade for å ha fått 

Westcon som medeier og samarbeidspartner. 

Selskapet er godt 

innarbeidet i markedet og innehar 

en unik kompetanse innen 

riggservice og skipsvedlikehold 

her i landet. Vi setter pris på 

Statoils nye strategi; som går ut 

på at oppdrag i stor grad skal 

tilfalle aktører som ligger nært 

opp til installasjoner for olje og 

gass, og vi er inne i konstruktiv 

dialog med selskapet med henblikk 

på framtidige oppdrag, sier 

Arnt Jonny Skogsøy. 

I år regner han med ei omsetning 

på rundt 30 millioner kroner for 

Nesna-bedriften. 

– Men vi har som mål å nå opp 

i ei omsetning på rundt 100 millioner 

kroner i løpet av noen år; 

noe som vil innebære rundt 60 

ansatte ved bedriften, sier han. 

Energi Nord ann_Energi nord as 26.01.10 08.19 Side 1 

Vi har levert 

utstyr og tjenester til 

prosjekter i Troms og Finnmark, 

og til Snøhvit på Melkøya. 

Kontakt oss for 

behovsløsninger og tilbud. 

En lønnsom 

vedlikeholdspartner 

innen elektromotorer 

og generatorer 

Med våre kompetente fagfolk 

og sertifi seringer løser vi krevende 

oppdrag for offshore- og prosessindustrien. 

Vi har spisskompetanse 

innenfor fagfeltene vikling, revisjon 

og ingeniørservice. 

Vi holder til i oljebyen Harstad. 

Ta kontakt på 77 04 17 00 eller 

besøk oss på www.teknor.as 

TOTALLEVRANDØR INN ENERGILØSNINGER 

***VVS***ENERGI***KLIMA***SERVICE*** 

Postboks 43, 9615 Hammerfest 

Tlf: 78 41 89 00 - Faks: 78 41 89 01 

E-post: post@energinord.no - www.energinord.no 

vizuelli.no

LEDER 

Næring i nord 

NR. 1 - 2011 

3 

I løpet av de siste par årene har det ved 

en del tilfeller hendt at journalister fra 

NæringsRapport som har henvendt seg 

til bedriftsledere med ønske om å lage 

artikler om aktuelle bedrifter har fått 

følgende spørsmål: – Hva koster det om 

dere skal skrive om oss? 

NæringsRapports journalister har stilt seg 

undrende til tilbakemeldingen og sagt at 

det selvsagt ikke koster noe å få en artikkel 

i bladet. Artikler i NæringsRapport 

blir til etter ei journalistisk helhetsvurdering 

– satt opp imot det 

tema og de perspektiver 

som den aktuelle utgaven 

av bladet belyser. Artikler 

og saker av interessante 

bedrifter inngår som naturlig 

del av en nordnorsk 

næringslivshelhet; i likhet 

med økonomiske analyser, 

beskrivelser av historie og kultur innen 

nærings- og samfunnsliv, reportasjer, 

intervjuer med aktuelle personer, samt 

kritisk søkelys på sider av samfunns- og 

næringsliv som bladet finner det viktig å 

fokusere på. 

– Hva koster 

det om dere skal 

skrive om oss? 

Så viser det seg at noen bedriftsledere og 

andre forveksler NæringsRapport med det 

nye bladet «Næring i nord» – som noen 

unge folk i Narvik-området har starta opp. 

Journalistene i NæringsRapport har merket 

seg at også mange som har vært lenge 

innen bransjene gjør denne forvekslingen. 

Og det er ikke det minste rart – fordi det 

nye bladet faktisk har nøyaktig samme 

navn som det opprinnelige næringslivsbladet 

«Næring i nord»; som i mange år 

var en sterk eksponent for mye av det 

som skjedde innen nordnorsk næringsliv. 

Opptatt av nordnorsk næringslivs historie 

som NæringsRapport er, så finner 

bladet det på sin plass å komme med en 

redegjørelse: 

I 1947 ble «Studieselskapet for Nordnorsk 

Næringsliv» stiftet. I en utfordrende etterkrigstid 

tok noen ildsjeler initiativ til 

å få startet en «tenkeboks» som skulle 

fremme interessene til nordnorsk næringsliv. 

Blant disse var kapasiteter som 

Christian Albrecht Jakhelln (1903-1991) 

fra Bodø og Anton Karl Hagbarth Jakobsen 

(1874-1983) fra Tromsø. Begge var 

sterke talsmenn for å fremme nordnorske 

interesser gjennom mange tiår. Jakhelln 

kom fra en sentral handelsfamilie i Bodø, 

og han utviklet familiebedriften videre, 

samtidig som han engasjerte 

seg sterkt i politikk 

og samfunnsliv. Jakobsen 

tok blant annet initiativ til 

å få bygd Tromsøbrua og 

Ishavskatedralen. 

I 1971 fant Studieselskapet 

ut at man burde ha et 

eget blad for å fremme interessene til nordnorsk 

næringsliv. Tidsskriftet «Næring 

i nord» ble stiftet, bladet vokste, og ble 

etterhvert til et viktig talerør for næringslivet 

i nord. I 1986 trakk Studieselskapet 

seg ut. «Næring i nord» ble aksjeselskap, 

som banker og bedrifter i nord stilte seg 

bak. Studieselskapet ble oppløst i 1988. 

I 1988 ble også Finn Bjørnar Hansen fra 

Bodø redaktør for «Næring i nord». Han 

utviklet bladet videre, og mange som etter 

hvert ble kjente journalister i landsdelen 

hadde viktig læretid – nettopp i «Næring 

i nord». Finn Bjørnar Hansen fortsatte 

som redaktør av bladet, helt til det gikk 

konkurs – av flere forskjellige årsaker – i 

1999. 

NÆRING I NORD: Faksimile av forsiden av 

«Næring i nord»; utgave nummer 1-1998. 

Nå har noen unge folk i Narvik-området 

startet opp et nytt blad; helt uten noen forbindelse 

til det tidligere, under nøyaktig 

samme navn. 

I 1988 ble det nye bladet NæringsRapport 

startet opp i Tromsø. I mange henseende 

ble det Davids kamp mot Goliat – da en 

enslig lyngsværing «med to tomme nævva» 

skulle konkurrere med «Næring i nord»; et 

blad som var innarbeidet gjennom mange 

år i markedet og hadde sterke kapitalkrefter 

i ryggen. Fra den spede begynnelse 

har NæringsRapport gjennom mer enn 

20 år utviklet seg til å bli Nord-Norges 

næringslivsblad, med seks store utgaver i 

året – innbefattet to årlige nordområdeutgaver 

hvert år siden 2006. Redaktøren er 

i dag den samme som startet bladet i 1988. 

De siste årene av sitt liv var tidligere redaktør 

i «Næring i nord», Finn Bjørnar 

Hansen, en av de mest sentrale journalistene 

i NæringsRapport. Bladet hadde 

stor nytte av hans unike kunnskaper gjennom 

flere tiårs observasjon og beskrivelser 

av nordnorsk næringsliv. Finn Bjørnar 

Hansen døde 62 år gammel høsten 2008. 

En vesentlig del av NæringsRapports inntekter 

kommer fra annonser – men det er 

viktig at leserne helt klart ser hva som er 

annonser og hva som er redaksjonelt stoff. 

Hvorfor de unge utgiverne av nytt blad i 

Narvik har valgt navnet «Næring i nord»; 

NÆRING I NORD II: NæringsRapports 

journalister får tilbakemeldinger fra intervjuobjektene 

med spørsmål om det koster 

penger at vi skriver om dem. I en travel 

lederhverdag kan det skje at man forveksler 

NæringsRapport med det nye Næring 

i Nord. For ordens skyld; NæringsRapport 

tar ikke betalt for å skrive artikler fra og 

om Nordnorsk næringsliv! 

altså helt det samme navnet som det tidligere 

så viktige bladet hadde, er uvisst. 

Men at navnevalget bidrar til å skape en 

hel del forvirring er det ingen som helst 

tvil om. 

I motsetning til NæringsRapport og det 

opprinnelige «Næring i nord», så skiller 

det nye bladet overhodet ikke mellom redaksjonelt 

stoff og annonser. På bladets 

egne hjemmesider kan man lese at man 

har valget mellom å få inn «profilannonser», 

«salgsannonser» og det man rett og 

slett kaller – «redaksjonelle annonser». 

Sistnevnte består i at en aktuell bedrift 

får redaksjonell omtale, som logoen til 

bedriften så settes til. 

Følgelig betaler man for redaksjonell omtale. 

Hvor seriøs journalistikk – og annonsering 

– det blir ut av dette må selvsagt leserne 

og annonsørene selv avgjøre. 

INNHOLD NR. 1 – 2011 

Riggservice i Nesna . ........................... 2 

Leder: Næring i Nord .......................... 3 

Snømenn med charterfeber ..................... 4 

Fiasko for Blånissene .......................... 6 

Disse styrer Snowman Resort ................... 7 

En fargeklatt i reiselivet ........................ 7 

Skal bli en betydelig destinasjon ................. 8 

Tallfakta Målselv Fjellandsby .................... 9 

Historisk sjanse for Nord-Norge ................ 10 

Ny rekord som følge av Mexico-katastrofen ....... 12 

Hovederfaringer fra oljevernberedskapen ........ 12 

Todelt ansvar for oljevernberedskap ............. 13 

Oljeberedskapen trenger en «klynge» ........... 15 

Betaler fiskere for beredskap .................. 16 

Husjord «limer» næringen ihop . ................ 17 

Næringslivet tar hovedrollen ................... 19 

Fakta om Nordøstpasasjen . .................... 19 

Bort ifra lokaliseringsebatter . .................. 20 

North Energy holder kursen . ................... 21 

Helgelandbase som kraftsenter ................ 23 

Tar seg av avfallet ............................ 25 

Aliansebygger og infokanal .................... 26 

«Klynger»-bedriftene ......................... 27 

Sterk inspirasjon til videre satsing .............. 29 

Rørlagring for Shtokman i Vardø? ............... 30 

Vil bidra til Goliatstrømmen .................... 33 

Pilene peker oppover ......................... 34 

Formidabel vekst i Kirkenes . ................... 36 

Stadig flere russere . .......................... 36 

Suksess ut fra olje og gruve .................... 37 

Portrettet: Askeladden i oljeeventyret . ........... 38 

Jan Mayen neste stopp? ....................... 43 

Store muligheter for industrien ................. 44 

Rik bare på medlemmer ....................... 46 

Brann hos støveltramperne .................... 47 

Langøya peker seg ut ......................... 48 

Konsekvensutredning ......................... 48 

Venter på politikerne . ......................... 49 

Vil prioritere lokale ringvirkninger .............. 50 

Profilen: Fra skrangletog til ny tid i nord ......... 51 

– UDI hindrer næringsutvikling ................. 52 

Superbåtene i Nord-Norge . .................... 53 

Sjark fisket for 5,3 millioner kr ................. 54 

Fisket for 16,5 millioner kr ..................... 55 

Rett til topps med ny båt . ...................... 56 

Altabåt debuterte på topp . ..................... 58 

«Havets helter» er kongene på havet ............ 59 

– Et byggeoppdrag å lære av ................... 60 

RDA og Innovasjon Norge-tildelinger ............ 62 

Ledet Nordkraft Arena vel i havn ................ 64 

Puck-fører og arenaleder ...................... 66 

Leiv Berg 

ansvarlig redaktør 

Utgiver: 

NæringsRapport AS 

Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. 

Postboks 1166 

9262 Tromsø 

Telefon: 400 52 883 

Telefax: 776 39 051 

E-post: 

post@nrapp.no 

Hjemmeside: www.nrapp.no 

Markedskonsulenter: 

André Eilertsen: andre@nrapp.no 

Dag Danielsen: dag@nrapp.no 

Journalister: 

Geir Johansen: geir@nrapp.no 

Arne Eriksen: arneriks@gmail.com 

Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@ukbb.no 

Annonse- og abonnement: 

Telefon: 400 52 883 

Design/Sats: 

www.vargen.no 

ISSN 0801-0625

4 NR. 1 - 2011 

MÅLSELV FJELLANDSBY 

Snømenn med 

PR-messig har Målselv scoret høyt. De skal være glade for at journalister flest ikke leser regnskaper. 

Hegbom har sørget for mye gratis reklame via ukritiske journalister. 

Datoen er 3.november 2007. 

Traileren med VIP-teltet har 

ankommet, det er noen få minusgrader 

og et tynt snødekke 

ligger i bakken. Etter en hektisk 

anleggsperiode, er den storslåtte 

veien opp til Målselv 

Fjellandsby ferdig utsprengt 

og planert. Hyttene popper opp, 

EiendomsMegler1 skriver kontrakter 

så blekket spruter. Bare 

asfalten mangler. 

Bygdas VIP`er, med Eriksenfamilien 

i spissen, samt tilreisende 

spekulanter og andre 

hangarounds kommer med sine 

pelskledde fruer for å vise seg 

frem i det gigantiske partyteltet 

ved skikafeen. Hele 800 kjente 

og ukjente VIP`er deltok, og 

utviklingsselskapet svir av et 

par millioner kroner på kalaset. 

Champagnekorkene spretter, fela 

til ordføreren sender skjærende 

lyder gjennom forsamlingen. Det 

er klondykestemning i bygda. 

Lille-Tromsø 

Mannen som startet det hele var 

Even Hegbom (46) (se egen omtale), 

en fargerik investor med bakgrunn 

fra tilsvarende prosjekter 

på Voss, samt Clear Channel. For 

å få fart i salget, ordnet Hegbom 

med «salgsavtaler» med kjendiser 

i sin omgangskrets. Fotballikonet 

Erik Solér hadde «kjøp» 

tomt. Det samme gjorde Steinar 

Nilsen, daværende TIL-trener. 

Og Blackburn-spissen Morten 

Gamst Pedersen. Mens Farmen- 

Mikkel vant en tomt, og sto frem 

som hyttebygger. Dette skulle 

bli kjendisenes lekegrind, og et 

trekkplaster for tomtekjøperne. 

Mens folk flest betalte fra en halv 

million kroner og oppover, slapp 

kjendisene unna med symbolske 

50.000 for et mål tomt. Til 

forbannelse for folk flest som 

hadde betalt det tidobbelte for 

sitt mål tomt. Siden den gang har 

verken Soler, Nilsen, Gamsten 

eller Farmen-Mikkel vist seg i 

Målselv Fjellandsby. De hadde 

nemlig aldri tenkt å bygge hytte 

der, sånn helt på ordenlig. I beste 

fall et lite pepperkakehus. Erik 

Solér solgte sin tomt etter noen 

måneder med 400 000 kroner i 

fortjeneste, og uttalte via sms 

til media at han gjerne betalte 

skatt av dette om det ble krevet. 

Uansett var jo det en god handel. 

Og Farmen-Mikkel, stakkar, som 

fikk en fullstendig ubebyggelig 

tomt i premie, har ingen sett 

snurten til. 

I løpet av et par hektiske førjulsuker 

i desember 2005 signerte 

EiendomsMegler1 i Tromsø de 

første 100 kontraktene for tomter 

til vel en halv million kroner 

stykket i fjellandsbyen. Folk sto 

i kø, det var ikke snakk om salg 

– kun signering. En rekke nyrike 

spekulanter fra Tromsøs glohete 

eiendomsmiljø kjøpte et par tre 

tomter hver etter gode tider i 

Tromsø. Ideen var å selge unna 

en til to tomter med fortjeneste 

så de kunne bygge sitt palass på 

en tomt som skulle bli gratis når 

fortjenesten på overskuddstomtene 

var håvet inn. Slik ble det 

aldri. De aller fleste ble sittende 

med blånisseskjegget dypt nede 

i postkassa, og havnet raskt i et 

uføre overfor Målselv Utvikling. 

Mot slutten av 2008 ble det bom 

stopp i tomtesalget, etter at vel 

270 tomter var signert. Aksjeverdien 

ble nedskrevet med 20 

millioner kroner, og champagnekorkene 

ble plukket fra marken. 

Avdrag for 45 millioner kroner 

ble utsatt, og eierne tok telling 

på nullpunktet. 

Finanskrisen har også satt sine 

spor i regnskapet til morselskapet, 

Målselv Utvikling, som 

nådde en topp i 2008 – året da 

tomtesalget for 2007 ble innkrevd. 

Etter den tid har Hegbom 

og co brukt mye av tiden på forhandling, 

megling, tomtebytting, 

konkursvarsler og rettssaker for 

å redde stumpene fra de av spekulantene 

som ikke hadde evne 

til å gjøre opp for seg. Rundt 30 

spekulanter vegret seg for å oppfylle 

sine forpliktelser for både to 

og tre tomter. Et russisk firma, 

som hadde opsjon på en rekke 

tomter, fikk faktisk annullert 

avtalene. 

Eiendomskronprinsen Stig Henriksen 

fra Tromsø kjøpte landsdelens 

dyreste tomt i panoramafeltet, 

til 1,85 millioner kroner. Han 

rakk ikke å betale tomta før hans 

lille imperium gikk overende i 

fjor. Flere andre hyttetomter ble 

tvangssolgt, til glede for noen og 

sorg for andre. 

Også Hegbom selv har stått frem 

i media med norsk flagg og champagne, 

og erklært at han skulle 

bygge hytte i det såkalte panoramafeltet. 

EiendomsMegler1`s 

egen avis slo det stort opp at 

Hegbom selv hadde bladd opp 

1,45 millioner kroner for landsdelens 

dyreste tomt, men ingen 

har etterlyst hytta som aldri ble 

bygd. Men en god nyhet var det 

jo, den gang, i 2008. Media gikk 

Skiheiser flest går med tap, også i Målselv, der det er langt 

mellom gjestene. Skikafé og heis taper 8 millioner kroner årlig. 

Panoramafeltet skulle bli fiffens showoff-sted. Sånn har det foreløpig ikke blitt.

NR. 1 - 2011 

5 

charterfeber 

SENTRALE PERSONER: Styreleder Inge Falck Olsen (bakerst) og 

Gründer Even Hegbom står sentralt i prosjektet hvor det skal investeres 

en kvart milliard kroner. (Foto: Iris Hallen, Nye Troms) 

I Bygda skal det investeres 

250 millioner kroner i bonderomantikk. 

fem på, atter en gang. Og Hegbom 

fikk det han ville, masse gratis 

reklame. 

«Panoramafeltet» var det som 

skulle være rosinen i pølsa. Her 

var det større tomter enn nede 

hos allmuen, og priser fra 1,5 

millioner kroner og oppover. Her 

skulle de virkelig rike og vellykkede 

slå seg opp med sine hyttepalasser. 

– Vi har fått veldig 

mange henvendelser fra folk og 

en god del forespørsler fra en type 

kjøpegruppe som er kapitalsterke 

og vil ha større og mer eksklusive 

tomter, fortalte Hegbom. 

Men det var til Nordlys 2.mai 

2007. I dag er det kun en nyrik 

russer som har investert i hytter 

i panoramafeltet, mens en rekke 

store tomter er splittet opp og 

solgt i mindre enheter. Mens de 

som kjøpte vanlige tomter for 

folk flest, har stått for den alt 

vesentlige av byggingen som har 

foregått siden oppstarten. 

Rett inn på Robek 

Målselv kommune, med kontoen 

full av kraftpenger, slapp heller 

ikke unna finanskrisen. Kommunen 

hadde forpliktet seg, blant 

annet ved å bygge infrastruktur 

for de første hyttefeltene. Ordfører 

Viggo Fossum fikk et svare 

strev med å forsvare prosjektet 

overfor kommunens innbyggere, 

samt å oppfylle forpliktelsene 

som han hadde inngått med 

sin etter hvert gode venn, Even 

Hegbom. På den annen side sto 

rådmannen, som skulle drive 

kommunens ordinære drift på 

et forsvarlig nivå. Rådmannen 

fratrådte sin stilling i ferbruar. 

Kraftkommunen tok steget ned 

fra pallen, og havnet på den lite 

aktverdige Robek-lista, i godt selskap 

med andre vanstyrte kommuner 

som er under oppsyn av 

fylkesmannen. Slikt tæret kraftig 

på, og det førte til offentlig mistillit 

mellom ordfører Fossum og 

rådmann Endal. 

For liksom å ta igjen for at finnene 

rappet julenissen, kom 

aktørene på ideen om å kuppe 

snømannen. Domener ble sikret, 

flyplassen på Bardufoss ble 

Snowman International Airport 

og Polar Zoo skulle selvsagt få 

isbjørn fra Berlin. Først måtte 

dyreparken bare investere noen 

titalls millioner i fasiliteter. 

Verden skulle erobres, og det på 

kortest mulig tid. Selskapene 

poppet opp, Snowman Booking, 

Visit Snowman, Snowman Resort. 

You name it – the sky was 

the limit. 

Statsansatte snømenn 

I juni 2010 kunngjorde en fornøyd 

styreleder, Inge Falck Olsen, at 

en emisjon på hele 60 millioner 

kroner var på plass. Troms Kraft 

Invest, Sparebanken Nord-Norge 

Invest gikk sammen inn med 20 

millioner kroner. De statlige investeringsselskapene 

Investinor 

og SIVA gikk inn med til sammen 

40 millioner kroner, mens de opprinnelige, 

litt midre aksjonærene, 

investerte ytterligere 7 millioner 

kroner. Samtidig ble Målselv 

Fjellandsby til Snowman Resort, 

med gulrot-nesa pekende mot det 

internasjonale marked. Nå skulle 

charter bli det saliggjørende for 

prestisjeprosjektet i Målselv. 

De opprinnelige eierne som ikke 

var med på emisjonen, var Luma 

Invest (Hegbom og Falck-Olsen), 

Tind Konsult (Stig Gerhardsen) 

Produksjonsløsninger 

som skaper resultater 

▪ Fabrikkplanlegging 

▪ Dosering 

▪ Miksing og elting 

▪ Produksjonsutstyr 

▪ Ovner og spesialovner 

▪ Kjøl og frys 

▪ Pakking 

▪ Automatisering 

▪ Robotløsninger 

▪ Produktkontroll 

▪ Transportløsninger 

▪ Pallettering 

Ta kontakt for mer informasjon om hva vi kan gjøre for din bedrift! 

og Rikke Eiendom (Petter Vesterli), 

ble utvannet da statlig kapital 

kom inn. For første gang var 

staten inne som eier i en større, 

nordnorsk reiselivsbedrift. Enten 

er dette politikk eller så er det butikk, 

mest sannsynlig det første. 

For investorene sto ikke akkurat 

i kø, og beslutningen satt langt 

inne både hos SIVA og Investinor. 

4 og en halv seng om dagen 

Samme måned som siste emisjon 

fant sted, uttalte Falck Olsen at 

Snowman Resort (Målselv Fjellandsby) 

i løpet av syv til 10 år 

bør ha etablert mellom 6.000 og 

10.000 varme senger. «– Nå har 

vi knapt 400.» 

I et pessimistisk anslag, det vil 

si 6.000 senger på 10 år, betyr 

AUTOMASJONSLØSNINGER FOR FRAMTIDEN 

DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: DYNATEC@DYNATEC.no, www.DYNATEC.no 

det at 1,6 nye senger blir redd 

opp hver dag frem til år 2021. Og 

det optimistiske, 10.000 senger 

på 6 år, gir tilsvarende 4,5 nye 

senger daglig frem til 2017. Enten 

får reiselivet og byggebransjen i 

regionen noen gullår fremover, 

eller så må styret og eierne stikke 

fingeren i jorden og vurdere 

hvor i verden Målselv Fjellandsby 

egentlig er lokalisert. 

Prognoser har ikke vært Målselvgjengens 

sterkeste side. For det 

er ingen oppegående mennesker 

som tror at en slik kapasitetsøkning 

er mulig. 

Men finanskrise er ingen hindring, 

i hvert fall ikke i Målselv, 

og i januar kunngjorde de 

evige optimister at Bygda 

DYNATEC leverer effektive løsninger til matindustrien. 

I samarbeid med noen av verdens fremste maskinprodusenter, 

utvikler vi prosesslinjer og systemer som 

gir våre kunder direkte og målbare resultater. 

R


6 NR. 1 - 2011 

skulle realiseres. 250 millioner 

kroner skulle investeres i bonderomantikk, 

med små leiligheter, 

butikker, håndverk og idyll. 

Sannsynligvis var dette en tabbe, 

da behovet for hotellfasiliteter og 

forbedring av heisanlegget var 

langt større. 

Charterfeber 

I februar 2011 skulle tre chartermaskiner 

fra U.K. lande på 

Snowman International Airport, 

Bardufoss. Det sa Hegbom allerede 

i 2007, men det skjedde ikke. 

Heller ikke i 2008, -9 eller -10. Og 

det kan han kanskje være glad 

for. For Målselv mangler mye 

enda. Det holder ikke med vakker 

natur og store visjoner, når 

det mangler både hotell med høy 

standard nær bakken, flere nedfarter 

og et heisanlegg med god 

nok standard. Når produktene 

ikke finnes på bakken, så kjøper 

ingen pakken. 

De tre flyvningene som skulle 

komme i 2011, tok aldri av fra 

Stansted. Det var ikke solgt nok, 

enn si solgt noe i det hele tatt, 

dette til tross for at Målselv-aktørene 

hadde saumfart utenlandske 

turoperatører på jakt etter kunder. 

Målselv Utvikling måtte selv 

stille garanti for chartermaskinene, 

og et par måneder før flyene 

skulle landet måtte Morten Torp 

i Visit Snowman kaste kortene og 

kansellere. 

En negativ sak for reiselivet ble 

forsøkt snudd til positiv ved å 

skylde på manglende garantier 

fra staten, som ikke har fått 

stablet et charterfond på beina. 

Faktum er vel heller det at et 

charterfond ikke ville hjulpet 

særlig mye for en region som er 

underutviklet i forhold til konkurrerende 

destinasjoner. Hotellstandarden 

er lav, kapasiteten er 

liten og opplevelsestilbudene er 

svakt organisert. 

60 millioner på driften 

Et slikt prosjekt må regne med 

å tape penger i oppstarten, det 

ligger i sakens natur. I tillegg 

fikk eierne finanskrisen midt i 

fleisen rett etter oppstart. Hadde 

det ikke vært for en usedvanlig 

rask saksbehandling for reguleringsplanen 

i Målselv kommune, 

ville krisen i verdensøkonomien 

stanset Målselv-prosjektet i 2007, 

slik det skjedde med Torskelandsbyen 

ved Finnsnes året etter. 

Siden oppstarten har Målselv 

Fjellandsby, som drifter heis og 

skikafé, tapt 30 millioner kroner. 

Blånisselandet (se egen sak) har 

samtidig tapt 25 millioner kroner, 

inkludert nedskrivninger. Bare i 

2009, som NæringsRapport har 

siste regnskapstall fra, var kontantstrømmen 

negativ med 23 

millioner kroner for driften av 

morselskapet. Til sammen har 

driftsselskapene som driver heis, 

kafé og Blånisselandet, tapt hele 

60 millioner kroner på fire år, 

det uten at en eneste avis eller 

reporter i mils omkrets har hentet 

inn regnskaper og tatt frem 

kalkulatoren for å slå sammen 

tallene. 

Men veien ligger der, et 70-talls 

hytter er bygd og flere kommer. 

Men det er langt igjen til de 1.500 

hyttene Hegbom & Co drømte om 

ved oppstarten. I forhold til en 

investering på en halv milliard 

kroner, synes kanskje et tap på 60 

millioner kroner lite. Men klarer 

ikke styreleder Falck-Olsen og 

eierne å øke tomtesalget, stanse 

driftstapene og å få finansiert opp 

nødvendig overnattingskapasitet, 

hotellfasiliteter og produktuvikling 

av selve alpinanlegget, vil 

det før eller siden brenne ett blått 

lys for nisseprosjektet i Målselv. 

Helt uavhengig av hva som har 

skjedd i verden for øvrig, så har 

nok eierne gjort en grunnleggende 

bommert. De glemte hvor 

få mennesker det egentlig bor i 

regionen, og hvor få turister det 

er som finner veien utenom de 

oppgåtte stier i det nordnorske 

reiselivslandskapet. Driftsselskapene 

er avhengige av kø i 

heisen, nye tomtekjøpere, oppredde 

senger, serveringstilbud 

og opplevelser og aktiviteter for 

å få regnskapene til å gå opp, og 

å forsvare den halve milliarden 

som er investert i fjellandsbyen. 

Samtidig gikk mye fort og galt i 

begynnelsen, noe fjellandsbyen 

nå må lide for. Det holder ikke 

at det eneste riktige valget var 

å starte prosjektet, når skallet 

er tomt inni. 

Kanskje like greit at det ikke ble 

charter – i denne omgang. For 

det er først i 2015 at konsernet 

skal gå med 130 millioner kroner 

i overskudd – i følge prognosen. 

Fiasko for Blånissene 

Blånisse-fiasko: Kan Blånisselandets bygning brukes til 

noe annet? Det lønner seg i hvert fall ikke å ha blånisser der. 

Så langt er tapet på 25 millioner kroner. 

Blånisselandet ved Målselv 

Fjellandsby er en av de virkelig 

store attraksjons-floppene 

i landsdelen, målt ut fra ambisjonene 

og regnskapstallenes 

klare tale. 

Anført av Sparebanken Nord- 

Norge hentet aksjeselskapet 

inn egenkapital i form folkeaksjer 

for 15 millioner kroner, 

20 millioner kroner fra lokale 

investorer, 5,3 millioner kroner 

i tilskudd fra RDA-fondet samt 

to millioner kroner fra Innovasjon 

Norge. Sammen med lån 

fra Målselv Utvikling, ble det 

finansiert opp en investering på 

57 millioner kroner. 

13.november 2008 kunne daværende 

daglig leder, Toril Kjelstrup, 

kunngjøre at 750 gjester 

var invitert til et åpningsshow 

til en kostnad av 400 000 kroner. 

NRK Aktivum regisserte 

showet, som skulle være starten 

på opplevelsesturismen i bygda. 

Bare to måneder senere, i februar 

2009, kunngjorde ledelsen at 

Blånisselandet ville holde stengt 

en periode «grunnet driftsproblemer 

og dårlige besøkstall». 

– Vi satser på sommertrafikken, 

og tror vi skal nå 40.000 

besøkende i løpet av 2009, sa 

den nye lederen, Ørnulf Vanebo, 

optimistisk. 

Sånn ble det langt i fra. Den godt 

skjulte attraksjonen i Målselv 

Fjellandsby skulle trekke over 

100 000 besøkende, ble det sagt. 

I forbindelse med åpningen ble 

det slått fast at attraksjonen 

måtte ha 35.000 besøkende for 

å tjene penger. Foreløpig har 

ikke Blånisselandet klart en årlig 

driftsinntekt på mer enn 3,6 

millioner kroner, noe som kan 

omregnes til cirka 20 000 besøkende. 

Til Finansavisen uttalte 

eierne at de skulle ha en omsetning 

på 17 millioner kroner allerede 

i 2008. De bommet med 

15,7 millioner kroner. Året etter, 

i 2009, var differansen 25 millioner 

kroner mellom budsjett 

og regnskap, og Finansavisen 

kunne noe lakonisk konstatere 

at ”prognoser er ikke det Målselv-gründerne 

har vært best på”. 

Om vi anslår et tap i 2010 på 

linje med de foregående år, har 

driftsunderskuddet og nedskrivninger 

vært på over 20 millioner 

kroner, samtidig som omsetningen 

for driften har gitt skarve 

8 – 9 millioner kroner i kassa. 

Det eneste som har forhindret 

stengte dører i Blånisselandet, 

har vært et det var rikelig med 

egenkapital å tære på. Ved utgangen 

av 2009 var det fortsatt 

19 millioner igjen, men likviditeten 

var anstrengt. 

Siden oppstarten har hele fem 

ulike personer hatt daglig lederrolle 

ved attraksjonen. Den 

første, Nina Årvold, forsvant like 

fort som hun kom, og rakk ikke 

åpningen av attraksjonen. Den 

neste, Toril Kjelstrup, rakk så 

vidt åpningsfesten. Even Hegbom 

tok da selv over, før Ørnulf 

Vanebo fra Målselv Fjellandsby 

ble satt til å styre dette. Nå er 

det aktivitetsleder Wenche 

Nymo Trulsen som skal rette 

opp skuta. 

Opprinnelig skulle blånissen 

være det store trekkplasteret 

for attraksjonsdelen i Målselv 

Fjellandsby, eller Snowman Resort 

som det nå heter. Og det er 

nemlig det som er problemet; 

Blånisser og snømenn ble sauset 

sammen til et ullent konsept 

som ingen forsto, og nå vet snart 

ikke eierne selv engang hva de 

skal satse på. Det er i hvert fall 

ikke plass til begge to, om man 

skal selge dette som et helhetlig 

konsept. 

Men Blånisse-bygget står der, 

til en byggekostnad på 57 millioner 

kroner. Det kan kanskje 

benyttes til noe annet, selv om 

det i stor grad er spesialtilpasset 

formålet. Aksjene ble nedskrevet 

til null på generalforsamlingen 

i 2010, og frisk kapital kom 

inn. Denne kommer etter alle 

solemerker til å gå tapt med det 

aller første, for her er det ikke 

grunnlag for lønnsom drift. Og 

det eneste man kan være sikker 

på, er at det ikke er lønnsomt å 

drive blånisse-virksomhet der. 

Men eierne er tydeligvis fornøyd 

med styrets innsats, og har utbetalt 

et samlet honorar på 288 

000 kroner for innsatsen. Sannsynligvis 

er det bare blånissene 

som vet hvorfor. 

Systembygger av 

aluminiumsprofiler 

Dører, vinduer, fasader, 

tak i aluminium og glass 

I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine 

maskindeler fra Harstad til Trondheim 

- på 4 timer og 40 minutter dør til dør! 

For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser 

- ring oss! 

Tlf 09899 •www.jetpak.no 

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik 

Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60 

Besøk oss på: 

www.narvikglass.no

NR. 1 - 2011 

7 

Disse styrer Snowman Resort 

Ambisjonen er å bygge kapasitet 

for inntil 10.000 senger på 10 

år. Det krever mye kapital, og 

mange gjester. Foto: Odd Magne 

Johansen 

Inge Falck-Olsen, styreleder 

Suksessfull eiendomsutvikler 

over mange år, med base i 

Tromsø. Nøktern, verdibasert 

person med høy integritet og en 

betydelig personlig formue. Styregrossist, 

med styrelederrolle i 

36 selskaper og styremedlemsskap 

i 13 selskaper. Adm.dir i 

11 selskaper. Virksomhet i hele 

landsdelen, innen teknologi, 

reiseliv, eiendom, helsestudio, 

investeringsfond, hytteutbygging 

og handelsparker. Man 

kan spørre seg hvordan han 

har tid til å jobbe med Målselv 

Fjellandsby? 

Snowman Resort har tapt 60 millioner på drift 

og nedskrivninger på kafé, skitrekk og blånisser. 

Prognoser har ikke vært snømennenes sterkeste 

side. 

«Styregrossist» med varierende 

resultater, Tor Lægreid. 

Foto: Leiv Berg 

Tor Lægreid, styremedlem. 

Investment Manager i det kraftig 

verdijusterte såkornfondet 

Sparebanken Nord-Norge Invest 

(se NæringsRapport Nr. 

3-2010). Noe variert resultat 

fra tidligere direktørjobber i 

Sparebank1-systemet og TFDS/ 

Hurtigruten. Også han er styregrossist, 

med en rekke styreverv 

innen reiseliv, kultur, olje 

og helse. Eier privat selskapet 

Lægreid Invest AS. 

På tide med en suksess? 

En fargeklatt i reiselivet 

Graver, sprenger og tjener 

penger; Frank Eriksen. 

Foto: Iris Hallen, Nye Troms 

Rolf Sandvik, styremedlem 

Direktør for reiselivsutvikling 

i SIVAS, Statens Industrivekst 

Anlegg. En rekke styreverv 

knyttet til reiselivet på 

Vestlandet (Flåm, Aurland), 

Lofoten (Lofoten Golfbane AS) 

og nå også Målselv. Har sekken 

full av statlige midler om 

det trengs mer. (Foto: Siva) 

Frank Eriksen, styremedlem 

Entreprenør-arving fra Målselv, 

sønn av Målselvs entreprenør-konge, 

Are Eriksen. Har 

overtatt farens rolle i Målselv 

Maskin, det selskapet som 

sammen med grunneierne har 

tjent mest på prosjektet. Har 

lite peiling på reiseliv, men er 

god på graving og sprengning. 

Og å tjene penger. Burde kanskje 

ikke sittet i dette styret i 

det hele tatt – hadde det ikke 

vært for at Målselv Gruppen AS 

er stor aksjonær. Det er aldri et 

pluss for et prosjekt at en entreprenør 

er stor aksjonær. Bukken 

som passer havresekken? 

Jan Hassel, styremedlem 

Investeringsdirektør i Trondheims-baserte 

Investinor, et 

selskap som driver med mye 

av det samme som SIVA. Har 

beskjedent med styreverv, og 

har kanskje tid til å jobbe med 

Målselv? (Foto: Investinor) 

Turbo-gründer Even Hegbom, nå på full fart i lignende prosjekt sørpå. Han her ikke vist seg mye i Målselv 

i det siste. (Foto: Iris Hallen, Nye Troms) 

I 2005 kom Even Hegbom susende 

inn i nordnorsk næringsliv 

med ideen om å skape en 

fjellandsby under Myrefjellet 

i Målselv kommune. Året etter 

var han reiselivs-kjendis i nord, 

og hadde satt Målselv på kartet. 

Den fargerike, velformulerte og 

engasjerte investoren og selgeren 

er kjent for å ha turbo-fart 

når han skrider fremover med 

sine prosjekter. Dette står i sterk 

kontrast til den noe trauste og 

langdryge kulturen han møtte i 

Målselv. Men Hegbom brøt barrierene, 

og fikk banket gjennom 

reguleringsplanen for området i 

rekordfart. Allerede høsten 2007 

– parallelt med finanskrisen, 

ble de første hyttetakene lukket 

i Målselv Fjellandsby. Påfølgende 

vinter rullet tråkkemaskinene i 

vei, og trekket kunne dra de første 

gjestene opp de innbydende 

alpinbakkene. 

Samtidig skulle Hegbom, i mangel 

på annen «destination manager» 

i fjellandsbyen, håndtere 

de organisasjonsmessige utforinger 

en nyoppstartet bedrift står 

overfor. Dette har han utført med 

pendlerstatus fra sitt bosted i 

Oslo. 

Om drift og finans har gått dårlig 

i bygda, så har Hegbom og 

hans medhjelpere hatt god hjelp 

av media underveis. Svært få 

kritiske artikler har stått på 

trykk oppigjennom årene, dette 

til tross for sviktende tomtesalg, 

millionunderskudd i heisanlegget 

og et Blånisseland som helt 

fra dag én har vært en flopp (se 

egen sak). Hegbom er medievant 

reklamemann, og briljerer og manipulerer 

journalistene på strak 

arm. Alt annet unngår stort sett 

trykksverte, og slik klarer han 

å skape blest om fjellandsbyen 

på sin egen, geniale måte. For 

journalister tar seg sjelden bryet 

med å lese regnskapet for den 

bedriften de omtaler, derfor er 

det lite kritisk omtale å finne 

omkring prosjektet. Slik har han 

skapt enorm publisitet omkring 

sitt eiendomsprosjekt. For det er 

eiendomsutvikler Hegbom først 

og fremst er, reiseliv har han måttet 

lære seg underveis. 

Samtidig har reklamemannen 

vist en forbløffende evne til å 

rote til merkevaren. En rekke 

produktnavn og logoer har vært 

lansert og utfaset, men nå ser 

det ut til at Snowman Resort har 

blitt fellesnavnet for destinasjonen 

som bygges opp. 

Nå trekker Hegbom seg tilbake, 

og har ifølge uttalelser en treårig 

kontrakt med Målselv Utvikling 

for å bistå med eiendomsutvikling. 

Tiden vil jo vise hvor engasjert 

Hegbom vil være, all den 

tid han nå er på full fart inn i et 

nytt fjellandsby-prosjekt sørpå. 

Slik er vel en gründers liv, og av 

samme grunn bør kanskje ikke 

en gründer delta i driften.


8 NR. 1 - 2011 

Styreleder Inge Falck Olsen: 

Skal bli en betydelig 

destinasjon 

Sitater fra 

2006 – 2011 

INGEN ALPE-KOPI: Styreleder 

Inge Falc k Olsen understreker 

at Målselv Fjellandsby skal inneholde 

særegne nordnorske og 

arktiske opplevelsestilbud som 

retter seg mot familiesegmentet 

spesiellt. 

Til Troms Folkeblad sa du 12. 

juni 2010 at det skal etableres 

mellom 6.000 og 10.000 varme 

senger i løpet av 7 til 10 år. Er 

dette et realistisk mål, og finnes 

det nok kapital samt et marked 

for dette? Er de nye investorene 

beredt til å delta i flere emisjoner? 

– Vi har satt oss som mål å utvikle 

Målselv til en betydelig destinasjon, 

og da ligger det implisitt 

et behov for å bygge en sengekapasitet 

som håndterer dette. 

For to uker var vi på studietur i 

Finland og Sverige, og fikk (nok 

en gang) se hva de har skapt i løpet 

av drøyt 20 år. Vi snakker da 

om et område som har ca. 40.000 

senger, og som for 25 år siden var 

som ødemark å regne. 

Vi har i dag ca 400 utleie-senger 

i Fjellandsbyen, inklusive de private 

hyttene som leier ut. Et nytt 

hotell bør ha kapasitet til ca 300 

senger (100 rom + ekstrasenger), 

og dessuten vil det komme nye 

leilighets-konsepter etc. 6.000 

senger innen år 2020 er et ambisiøst 

mål, men ikke umulig. 

suksess, i hvert fall i økonomiske 

termer. Man må huske på at 

utviklingen i Målselv har gått i 

rekordfart, og i slike prosesser 

er det ofte at noen satsinger slår 

feil. Vi har vurdert alternativ 

bruk av Blånisselandet, og er 

åpen for å se på justeringer av 

driftskonseptet. Enn så lenge har 

vi valgt å opprettholde Blånisselandet 

i sin nåværende form, 

og betrakter det som første steg 

på veien i utviklingen av et bredt 

opplevelsestilbud. 

Det er nærliggende å skjele til 

Dyreparken i Kristiansand, som 

også begynte med en enslig attraksjon, 

men som nå har utviklet 

seg til et imponerende og bredt 

sammensatt område med elementer 

som utfyller hverandre. 

Holder alpinanlegget tilfredsstillende 

standard, dersom 

dere skal nå et internasjonalt 

marked? 

– Målselv Fjellandsby tar ikke 

mål av seg til å bli en internasjonal 

alpin-destinasjon. Vi retter 

oss inn mot familiesegmentet og 

(etter hvert) kurs/konferanser, og 

ikke et alpinanlegg. Vi vil aldri 

kunne hamle opp mot Alpene, 

for eksempel, og innser at vårt 

område har begrensninger som 

gjør at vi neppe blir valgt av dem 

som ønsker masse svarte løyper 

og lange nedfarter. Det turistsegmentet 

som vi sikter mot, 

er personer som ønsker å 

oppleve noe de antagelig aldri 

har opplevd før. Da snakker 

vi om nordlys, reinkjøring, 

tur med truger, bidos i lavvo, 

stillhet – gjerne i kombinasjon 

med fiske på Senja, hurtigruten 

til Tromsø og andre 

opplevelseselementer. 

Når blir det hotell i Målselv 

Fjellandsby? 

– Vi har som ambisjon at det første 

hotellet skal stå ferdig i løpet 

av 2012. Det arbeides konkret 

med ulike konsepter, og vi tror 

vi er kommet langt i beslutningsprosessen 

når sommeren er over. 

Det satses tungt på Bygda, med 

en investering på 250 millioner 

kroner. 

Tror du dette prosjektet blir 

realisert? 

– Bygda er et prosjekt som vil bli 

utviklet over tid. Det er bygget 

fire leiligheter der, og seks nye er 

under oppføring. Etter hvert vil 

det komme butikker, galleri, kafe, 

samtidig som det blir bygget ut 

enda mer overnattingskapasitet. 

Hva vil være Even Hegboms 

oppgaver i de tre årene han 

nå har forpliktet seg til å jobbe 

for Målselv Fjellandsby? 

– Uten Even ville det ikke ha vært 

noen Fjellandsby. Han har gjort 

en fantastisk jobb, og har også 

tatt belastningen med å være 

leder for virksomheten, med bosted 

Oslo. 

Nå kommer Jonas Kojan inn som 

ny leder fra 1. mai, og alle ser 

frem til å få en permanent daglig 

leder på plass. Jonas, Even og 

styret skal i fellesskap definere 

innholdet i det som Even skal 

jobbe med. Dette er ikke avklart 

ennå, men mye tyder på at hans 

hovedfokus vil være innenfor 

eiendomsutvikling, salg og samfunnskontakt. 

Hvem er største aksjonærer nå, 

og hvilke eierandeler har de? 

Samlet aksjekapital? 

Aksjekapitalen er på knapt 4 millione 

kroner, men totalt er det 

tilført ca 100 mill i egenkapital 

(alle emisjoner er gjennomført 

til betydelig overkurs) 

«– Jo, det er klart en halv million kroner er mye penger. Det er 

nifst hvor fort pengene fyker av gårde. Vi har høy sigarføring, og vil 

at dette skal gå bra!» 

Orfører i Målselv, Viggo Fossum, til Nordlys 16.2.2011 i forbindelse 

med åpningsfesten for Snowman International Airport. 

– Det er jo nesten ikke turister her oppe! 

Gründer/investor, Even Hegbom. 

(Observant uttalelse, et par år etter oppstarten) 

– Hva skal jeg si? Vi er fullstendig overveldet… På litt 

sikt snakker vi fort om 1.000 til 2.000 hytter… 

Adm.dir Børge Martinussen (om det eksplosive tomtesalget) 

Dagens Næringsliv, 9. desember 2005 

– Vi hadde ventet oss flere. De kjøper jo aksjer på børsen, 

så hvorfor skulle de ikke kjøpe i Blånisselandet? 

Investor og maskinentreprenør Are Eriksen 

Nordlys, 10.november 2006 

– Jeg skal bruke hytta privat, og leie ut når jeg ikke er 

der. Men det er en god investering. 

Gründer og kommende hytteeier, Even Hegbom, på frierferd 

i EiendomsMegler1`s kundeavis i 2007 (hytta ble aldri bygd) 

– Vi regner med underskudd i Målselv Fjellandsby og 

Blånisselandet, både i år og frem til og med 2012… 

– Det er ikke champagne-stemning, men vi er nå nøkterne 

optimister… 

Even Hegbom, Dagens Næringsliv, 22. mai 2009 

– Men prognoser er ikke det Målsev-gründerne har vært 

best på. … Det har imidlertid ikke gjort noe med optimismen 

blant initiativtakerne, som nå har meislet ut exit-strategier 

og peker på børsnotering som høyst realistisk… 

Fritt sitert etter Even Hegbom 

Finansavisen, 11. desember 2009 

Blånisselandet taper penger, 

og attraksjonen kan vel betegnes 

som en fiasko. Er det noe 

poeng å opprettholde denne 

attraksjonen, spesielt når det 

er Snowman Resort og snømannen 

som symbol som bygges opp 

som konsept? Vurderer dere 

alternativ bruk av bygningsmassen? 

– Det er korrekt at Blånisselandet 

isolert sett ikke har vært noen 

Eierandeler etter emisjonen 

Akjsonær 

Andel 

Sparebanken Nord-Norge 31,80 % 

Investinor 19,57 % 

Luma Invest 13,09 % 

Målselv Gruppen 13,27 % 

SIVA 13,05 % 

Troms Kraft 7,83 % 

Stig Gerhardsen / Petter Vesterli 1,40 % 

Sum 100,00 % 

– I løpet av 7 til 10 år bør vi ha etablert mellom 6.000 og 

10.000 varme senger. I dag har vi knapt 400. 

Inge Falck Olsen, Nye Troms, 12. juni 2010 

– Vi tar nå kontakt med operatører i Berlin, London, 

Paris og Amsterdam. Målet er at de første charterflyene skal 

lande vinteren 2011… 

Adm.dir Even Hegbom, NRK Troms og Finnmark, 9. mars 2010 

– Dersom du ikke trenger avkastning så fort, skal du 

investere i Snowman Resort… 

Næringsrapport, februar 2011


www.dongenergy.no 

Tallfakta 

ET LEDENDE 

ENERGISELSKAP 

I NORD-EUROPA 

Målselv Utvikling AS 

(talll i tusen) 2009 2008 2007 

Omsetning 24 613 75 616 73 631 

Driftsresultat 2 742 17 263 11 902 

Finansposter 147 19 603 1 753 

Årsresultat 2 051 -7 302 7 290 

Omløpsmidler 26 759 45 171 44 273 

Anleggsmidler 33 709 33 369 41 056 

Egenkapital 42 171 40 313 17 615 

Gjeld 18 297 38 227 67 714 

Resultatgrad % 11,1 22,8 16,1 

Likviditetsgrad 1,5 1,4 1,0 

Egenkapitalandel % 69,7 51,3 20,6 

Gjeldsgrad 0,4 0,9 3,8 

Totalrentabilitet % 6,0 24,9 14,5 

Daglig leder: Even Hegbom (avløses av Jonas Kojan våren 2011) 

Styreleder: Inge Falck-Olsen (Sparebanken Nord-Norges mann) 

Styremedlemmer: Frank Eriksen (Målselv Maskin), Jan Hassel 

(Investinor), Rolf Sandvik (SIVA), Tor Lægreid (Sparebanken 

Nord-Norge Invest) 

Målselv Fjellandsby AS 

(tall i tusen) 2010 *) 2009 2008 2007 

Omsetning 8 500 8 875 11 073 1 309 

Driftsresultat -8 000 -7 043 -8 266 -5 857 

Finansposter -1 000 -1 600 -3 792 -1 100 

Årsresultat -9 000 -6 396 -8 686 -5 053 

Omløpsmidler - 5 133 19 385 18 440 

Anleggsmidler - 49 875 51 377 42 623 

Egenkapital - - 700 3 854 73 

Gjeld - 55 708 66 908 60 990 

Resultatgrad % - -79 -74 -447 

Likviditetsgrad - 0,9 1,4 1,8 

Egenkapitalandelb % - -1,3 5,4 0,1 

Gjeldsgrad - -79,6 17,4 835,48 

Totalrentabilitet % - -12,8 -11,5 -9,6 

*) Estimat for 2010 

Blånisselandet AS 

(tall i tusen) 2009 2008 2007 

Omsetning 3 386 2290 0 

Driftsresultat -14 254 -4 712 -2 846 

Finansposter -122 -48 1 128 

Årsresultat -14 376 -4 760 -1 718 

Omløpsmidler 1 610 2 999 16 303 

Anleggsmidler 36 494 53 063 24 740 

Egenkapital 19 208 33 584 38 344 

Gjeld 18 896 22 478 2 699 

Resultatgrad % -397 -205 - 

Likviditetsgrad 0,3 0,3 6,0 

Egenkapitalandel % 50,4 59,9 93,4 

Gjeldsgrad 1,0 0,7 0,1 

Totalrentabilitet % -36,5 -7,0 -4,2 

*) Estimat for 2010 

Daglig leder: Even Hegbom 

Styreleder: Inge Falck-Olsen (Sparebanken Nord-Norges mann) 

Styremedlemmer: Frank Eriksen (Målselv Maskin), Jan Hassel 

(Investinor), Rolf Sandvik (SIVA), Tor Lægreid (Sparebanken 

Nord-Norge Invest) 

Samlet styrehonorar; kr 288.000,- 

DONG E&P NORGE 

På PlAss I NORD 

DONG E&P Norge har startet aktivitet i Nord-Norge. I høst skal vi bore vår første letebrønn 

nordvest for Hammerfest (lisens PL 518). Vi håper selvsagt på funn. Da er DONG E&P Norge 

klar til å ta ansvar for utbygging og drift. Som del av et europeisk energikonsern har vi både 

evne og vilje til å satse på lønnsomme utviklingsprosjekter. 

Letekampanjene i Barentshavet er samlet sett et av Nord-Norges største industriprosjekt 

akkurat nå. Tre-fire rigger skal bore over 10 brønner, en total leteinvestering i milliardklassen. 

Bare utbyggingsprosjekter som Skarv og Goliat i nord kan måle seg. 

DONG E&P Norge er et datterselskap av DONG Energy med ansvar for leting og produksjon 

av olje og gass i Norge. Vår aktivitet har vært økende, og kontoret vårt i Stavanger har snart 

100 ansatte. Vår første oppgave som utbyggingsoperatør er av funnene Trym og Oselvar. 

Trym startet produksjonen 12. februar 2011, og Oselvar har planlagt produksjonsstart i slutten 

av 2011. DONG E&P Norge er også partner i flere produserende felt; Ormen Lange, Alve, Ula, 

Gyda og Tambar, så vel som den pågående utbyggingen av Marulk på Nordlandssokkelen. 

I forbindelse med utlysningsrundene TFO 2008 og 2009 fikk vi tildelt lisensene PL518 og 

PL518B som operatør. Lisensen PL518 dekker blokkene 7121/8, 9, 10, 11 & 12 og ligger 

nordvest for Hammerfest ved Tromsøflaket. Våre partnere i lisensene er North Energy, 

Front Exploration og Sagex. Vi er stolte og glade for å være operatør her, og ser fram til 

samarbeidet med fiskerinæringen og andre interessenter langs Troms- og Finnmarkskysten. 

I Barentshavet deltar vi også i lisens PL529 med Eni som operatør. 

Vi har i løpet av 2009 og 2010 samlet inn og prosessert seismikk som dekker lisensene. På 

bakgrunn av analyser og kart som er laget basert på denne seismikken har lisensgruppen 

besluttet hvor det skal bores. Ved å bore Zapffe-prospektet i blokk 7121/9 håper vi å kunne 

gjøre et vellykket petroleumsfunn. I januar/februar 2011 ble borestedet undersøkt av 

seismikkskipet Fugro Searcher. 

Til å gjennomføre boringen har vi leid inn riggen Aker Barents, som er en siste generasjons 

halvt nedsenkbar rigg. Den vil være fullt utstyrt for å kunne operere utenfor Nord-Norge i 

vintermånedene. Vi planlegger å kunne starte boringen på Zapffe en gang mellom oktober 

og desember i 2011, og vil bruke ca. 45 dager på brønnen. Boring i reservoarsonen må i følge 

lisensbetingelsene være avsluttet innen 1. mars året etter. 

DONG Energy er blant de ledende energiselskapene i Nord-Europa. Vårt 

hovedkontor ligger i Danmark. Vår forretningsvirksomhet er basert på anskaffelse, 

produksjon, distribusjon og handel av energi og relaterte produkter i Nord- 

Europa. Konsernet har ca. 6,000 medarbeidere og hadde en omsetning på 

ca. DKK 50 milliarder (EUR 6.6 milliarder) i 2009. For ytterligere informasjon, 

se www.dongenergy.com.

10 NR. 1 - 2011 

OLJEVERNBEREDSKAP 

Historisk sjanse for Nord-Norge 

Hans Henrik Ramm 

er en uavhegig 

petroelumsstrategisk 

rådgiver. 

Gjennom Ramm 

Communication utgir 

han ”Behind The 

News”, en publikasjon 

med analyser 

av relevante temaer 

knyttet til olje, gass, 

økonomi, vekstteori 

og norsk politikk. 

Foto: Olav Heggø 

Etter ulykken i Mexicogulfen vil 

verden forlange en helt ny standard 

for beredskap, og det vil 

bli større etterspørsel etter utstyr 

og tjenester. Samtidig kan 

petroleumsvirksomhet utenfor 

Lofoten og Vesterålen skape et 

viktig hjemmemarked. Kombinerer 

vi disse mulighetene og 

underbygger dem med en fornuftig 

strategi, har vi mulighet 

for å utvikle en verdensledende 

beredskapsklynge med tyngdepunkt 

i Nord-Norge. 

KOMMENTAR AV Hans Henrik Ramm 

Kommisjonen som rapporterte til 

president Obama om Macondoulykken 

i Mexicogulfen slo fast 

at innsatsen for å samle opp olje 

og forhindre den i å nå kysten var 

skremmende svak. Kommisjonen 

påpekte at teknologien bare har 

forbedret seg marginalt siden 

1990. 

Dette står i skarp kontrast til 

alle andre deler av petroleumsvirksomheten. 

Det var ikke før 

i 1990 at verden hadde olje- og 

gassproduksjon av betydning på 

havdyp større enn 300 meter. 

I dag arbeider man på mange 

tusen meters dyp. Vi har hatt 

en eventyrlig utvikling innenfor 

boreteknologi, havbunnsanlegg, 

seismikk, transport, fjernstyring 

og mange andre områder. 

Nesten ingenting har skjedd 

innen beredskap - unntatt noen 

små undre fra små bedrifter i 

Nord-Norge. Det var deres produkter 

som viste seg best i Mexicogulfen. 

Ingen drivere 

Bakgrunnen for dette paradokset 

er at beredskapsteknologi av gode 

grunner ikke har vært underlagt 

de samme driverne som resten av 

virksomheten. 

Tre fjerdedeler av alle oljeutslipp 

til havs kommer fra tankskip. 

Tankskipsfarten er organisert 

på en helt annen måte enn oljevirksomheten. 

I praksis er det 

kyststatene selv som ender opp 

med både det operasjonelle og 

finansielle ansvaret for utslipp. 

Stater er lite egnet til å drive 

frem ny teknologi eller utvikle 

næringsliv. 

Faktisk har det i fredstid historisk 

bare vært ni utslipp større 

enn 2000 tonn fra offshore oljeinstallasjoner. 

Macondo ble historisk 

størst med nesten 700.000 

tonn. Men for å komme til det 

nest største (rundt 500.000 tonn) 

må vi tilbake til Mexico i 1990, og 

de syv andre var alle mindre enn 

12.000 tonn. 

Legg så til at de fleste offshore 

oljeoperasjoner foregår langt fra 

land. Oljeindustrien vet at utslipp 

som ikke når land ganske raskt 

forsvinner av seg selv uten varige 

virkninger. Faktisk er den beste 

beredskap mot utslipp som aldri 

vil nå land å gjøre ingenting. Men 

hvis oljen når land, kan den gjøre 

stor skade i en periode. 

Sikkerhet er noe helt annet. Å 

unngå utblåsinger og eksplosjoner 

er uhyre viktig for å sikre 

personell, utstyr og produksjon. 

Her er også fagbevegelsen (der 

den finnes) pådriver. Sikkerhetsteknologi 

blir innebygget i resten 

av teknologien og er meget viktig 

for industrien. Det viser at industrien 

selvsagt kan, hvis den 

er motivert. 

Ingen industrielle ledere 

Når statene for det meste vil gjøre 

jobben selv og i høyden kjøpe inn 

utstyr for lager, og oljeindustrien 

er så svakt motivert, er det heller 

ikke noe rart at det ikke finnes 

noen næringsmiljøer noe sted i 

verden som kan sies å ha tatt den 

teknologiske ledertrøya. Faktisk 

finnes det ingen storskala beredskapsindustri 

i det hele tatt. 

Det var en dårlig nyhet for amerikanerne 

da Macondo blåste som 

verst. Akkurat da var det et gigantisk 

marked for oljevernutstyr 

og tjenester. Men hvem kan utvikle 

ny teknologi for markeder som 

inntreffer en gang på 30 år, eller 

bare hvert tredje år selv om vi 

regner med de mindre? De fleste 

steder i verden er mulighetene for 

å teste ut nye teknologier meget 

begrenset, og i stor skala bare når 

ulykken faktisk er ute. 

Paradigmeskifte 

Men det betyr også at vi her har 

å gjøre med teknologisk ingenmannsland. 

Innovasjonsforskning 

viser at det nettopp er når 

ingen andre har tatt ledertrøya at 

det er mulighet for å bygge opp en 

RISNESBÅT 

Den amerikanske presidentens 

Macondo-kommisjon påpeker 

at det ikke har skjedd vesentlig 

teknologiutvikling for beredskap 

på 20 år og varsler omfattende 

nye krav. 

ny industriell klynge - forutsatt 

at det oppstår et plutselig behov 

for bedre teknologi og et marked 

for å bruke den. Det kalles et teknologisk 

paradigmeskifte. 

Skjer det nå? 

Vi kan ikke si helt sikkert at 

Maconco-ulykken vil utløse et 

slikt skifte, men det virker sannsynlig. 

Ulykken sendte sjokkbølger 

gjennom både regjeringer 

og oljeselskaper, og i hvert fall 

amerikanerne er i gang med å 

skjerpe planer og krav og satse 

penger på FoU. 

Ta kontakt med oss 

på telefon 53 47 70 70 

for en båtprat 

NYBYGG MARITIM SERVICE OFFSHORE TEKNOLOGI 

Bergen Group Risnes AS har en ledende posisjon i våre 

markeder som omfatter levering av driftsikre, fleksible og 

effektive arbeidsbåter til krevende kunder i Norge og utlandet. 

Våre arbeidsbåter for havbruk er allsidige med god stabilitet og 

stor dekksplass. Båten er utviklet i nært samarbeid med erfarne 

oppdrettere og er konstruert for å dekke flest mulige 

funksjoner. Skroget er bygget i skipsstål, mens styrehus og luker 

er utført i aluminium. 

Bergen Group Risnes AS har erfarne og dyktige medarbeidere 

som gjør alt for at du som kunde skal bli fornøyd. 

Sunde Industriområde 3 

5450 Sunde 

Tlf. 53 47 70 70 

www.bergengroup.no 

Et lite regneeksempel viser logikken: 

Anta at opprydning 

og skader etter Macondo (ikke 

usannsynlig) vil koste 20 milliarder 

dollar. Ifølge Veritas er 

sannsynligheten for en slik ulykke 

en gang pr. 62.500 offshore 

letebrønner (svarer omtrent til 

30 år). Hvis man ved hjelp av 

skikkelig teknologi og stående 

beredskap kunne oppnå en så 

høy effektivitet at det meste av 

skadene fra denne ene ulykken 

kunne bli unngått, ville det berettige 

utgifter på flere hundre 

tusen dollar pr. brønn eller mange 

hundre millioner dollar pr år. 

Det er alene et ganske brukbart 

marked, men i tillegg ville det 

også utløse større markeder ut 

fra behovet for å rydde opp etter 

alle mindre ulykker og ikke minst 

utslipp fra tankskip, til sammen 

mange ganger disse beløpene. 

Noe av denne årlige etterspørselen 

vil rette seg mot løpende 

forebyggende tiltak (sikkerhet). 

Men det er likevel opplagt at det 

vil lønne seg både bedriftsog 

samfunnsøkonomisk å satse mye 

større beløp på å bygge opp og 

holde en sterk og effektiv oljevernberedskap. 

Også i Norge 

Derimot er det helt sikkert at vi 

er på vei inn i et paradigmeskifte 

for beredskap i Norge. På sørlige 

deler av sokkelen har virksomheten 

stort sett foregått langt til 

havs, med bare moderate krav til 

feltnær beredskap. Diskusjonene 

i Nord-Norge om beredskap for 

det kystnære Goliat-feltet viser 

allerede at tingene endrer seg. 

Oljeselskapene er der trukket inn 

også i kystnær beredskap gjennom 

oljevernforeningen NOFO, 

og det er etablert private selskaper 

som sikter mot å levere omfattende 

integrerte beredskapstjenester. 

For Lofoten/Vesterålen må i hvert 

fall et helt annet beredskapsopplegg 

på plass, og det vil danne 

mønster for Barentshavet og andre 

kystnære områder. 

TIL TJENESTE 

SILDELAGET.NO 

Inn i dynamikken 

Hvis vi skal få farten opp med 

teknologiutvikling for beredskap, 

må vi få på plass de samme driverne 

som i hele den norske petroleumsklyngen. 

Denne fantastiske 

dynamikken som har gjort 

Norge verdensledende bygger 

på et balansert samspill mellom 

oljeselskapene, leverandørindustrien, 

forskningsinstitusjonene, 

myndighetene og fagbevegelsen. 

Fremfor alt opptrer oljeselskapene 

som sterke og krevende 

sluttkunder som stiller krav til 

leverandørene, bidrar med egen 

kompetanse, etablerer muligheter 

for uttesting og førstegangsbruk, 

og inngår i kontrakter og allianser 

om å utvikle ny teknologi. 

Oljeselskapene er objektivt ansvarlige 

for skader for egne utslipp. 

En viktig del av motivasjonen 

er derfor allerede til stede, 

men den bør underbygges som 

ellers i denne virksomheten ved 

at det gjennom det samme samspillet 

etableres standarder og 

kjøreregler som fordeler ansvaret 

for risikoen og oversetter den til 

rutinemessige årlige tiltak (opplæring, 

utdanning, øvelser, tester, 

beredskapslagring, teknologiutvikling 

osv.) 

Omfanget av aktiviteten og styrken 

på standardene avhenger av 

den risiko som skal unngås. Det 

er opplagt at en slik strategi blir 

meget svakere hvis den ikke omfatter 

avdekning av risikoen for 

oljesøl fra tankskip. Utfordringen 

blir derfor å finne en måte å 

bringe også de ressursene tankskipsrisikoen 

krever inn i den 

samme dynamikken som styres 

av oljeselskapene. Helst skulle 

jeg sett at staten betaler oljesektoren 

for å overta dette ansvaret, 

slik at vi får en sterkest mulig 

beredskap som ikke spør etter 

kilden for utslippene - men det 

Vi har verdens 

reneste matfat. 

Derfor verner vi om framtida. 

N 

vann. Det merkes på smaken og har gjort både sild og makrell til en 

verdenskjent delikatesse. 

Olje og gass er verdier til låns. S 

om vi steller oss rett. Norges Sildesalgslag samarbeider med forskere 

Derfor er 

I år kan norsk sild alene 

mette 5 milliarder mennesker. Om 100 år kan vi gjøre det samme. 

www.karlsens.no. Foto: Thor Brødreskift

NR. 1 - 2011 

11 

NOFI Tromsø AS har levert 9 

oljelenser av ulike typer til BP 

for over 10 millioner kroner siden 

katastrofen inntrådte i mai. 

Tradisjonelle oljelenser må 

trekkes mellom to båter. Disse 

kan være opp til 400 meter 

lange, og har en begrensning 

på tauehastigheter på under en 

knop. Er det mye strøm, eller 

at båtene har høyere hastighet 

trekkes oljen under lensene og 

man mister oljen. 


Tromsø-firma hjelper Obama 

NOFI har utviklet en lenseteknologi 

kalt Current Buster. Utstyret 

er basert på en teknologi 

utviklet og produsert av selskapet 

selv. Av mange i bransjen regnes 

produktene for å være det 

mest effektive lenseutstyret på 

konsentrere olje i strømutsatte 

farvann. Slepehastigheten denne 

teknologien tillater er opptil fem 

ganger høyere enn ved bruk av 

tradisjonelle oljelenser. 

– Tid er kritisk suksessfaktor 

når spesielt kystnære katastrofer 

inntreffer. At dette utstyret kan 

håndteres i opptil 5 knops fart er 

uhyre viktig, dette da oljen raskere 

kan samles opp før den når 

strandsoner, sier Olav Småbakk 

som leder olje og gassdivisjonen 

til NOFI. 

Antallet tankbåter som passerer 

kysten vår øker. I tillegg 

Nofi AS sitt lenseutstyr Current Buster samler opp oljen etter katastrofen 

i Mexicogulfen. Foto: Nofi AS 

har 11 ulike operatørselskap 29 

verdensbasis for å samle opp og lisenser for de neste to år utenfor 

Finnmarkskysten. Den økte 

aktiviteten har medført at Norsk 

Oljevernforening for Operatørselskap 

(NOFO) fra sin base i 

Hammerfest skal etablere flere 

deponier i bl.a. Finnmark med 

lenser fra Eidkjosenfirmaet. 

– En annen fordel med vårt utstyr 

er at de kan taues av relativt små 

båter. Dette betyr at fiskefartøyer 

utenfor Finnmarkskysten kan bli 

sertifisert og utrustet til å taue 

våre oljelenser dersom en ulykke 

raskt med sin nærhet til et even- 

skulle hende, og de kan reagere ansatte fått brukt all sin kompetanse 

på oljevern. Samtidig har 

tuelt ulykkessted. 

I Mexico-golfen 

Når oljenæringa nådde Norge 

på slutten av 60-tallet var det 

amerikanerne som kom hit for å 

lære oss opp. I dag er det motsatt. 

For siden katastrofen inntrådte 

i Mexico-golfen har NOFI hatt 

tre mann stasjonert i området. 

Disse har hatt til oppgave å sikre 

at utstyret man har levert til BP 

har vært brukt på riktig måte. 

Samtidig har man brukt ressurser 

på å lære opp lokale operatører 

å bruke det norskutviklede 

systemet på en best mulig måte. 

– Ved denne katastrofen har våre 

ulykken paradoksalt nok gitt oss 

en arena til å ytterligere videreutvikle 

lenseutstyret slik at vi får 

et ennå bedre produkt å benytte 

ved en fremtidig ulykke sier Olav 

Småbakk. 

NØKKELTALL 

NOFI Tromsø AS 

NR. 3 - 2010 

NOFI Tromsø AS har siden midten av mai hatt hendene fulle med oljekatastrofen i Mexicogulfen: 

25 

Tall i Mill. NOK (2008) 2009 

71,09 70,05 

Driftsres. 4,01 3,96 

Driftsinnt. Res. før skatt 3,18 3,67 

Sum Eiend. 39,49 37,51 

Sum Egenkap. 11,84 11,25 

Økt petroleumsfrakt langs kysten 

75 % av petroleumsfrakt fartøyene 

som passerer kystlinjen vår i nord 

er skip mellom 25 000 og 75 000 

bruttotonn. Hovedvekten er nyere 

skip med dobbeltskrog på vei fra 

Murmansk til Rotterdam, og størst 

trafikk er det april og mai måned 

med over et passert skip per døgn. 

Befraktning av petroleums produkter 

langs kysten basert på de 

fartøyene som Forsvarets Operative 

Hovedkvarter har observert i 

petroleumstransport fra Nordvest- 

Russland samt Melkøya. Informasjonen 

i tallmaterialet er hentet fra 

fartøyene selv, NOR VTS (Vessel 

trafic Service) og fra åpne kilder 

som Lloyds Ship Register, Sea- 

Web.com og Kystverket. 

Fraktmengde 

Antall (i mill tonn) 

År 

transporter 2009 296 16,48 

2008 235 10,75 

2007 212 9,79 

2006 206 10,57 

2005 278 9,57 

2004 292 11,84 

2003 250 8,12 

2002 172 0,44 

Tromsø-selskap hjalp Obama: Faksimilen viser Nofi AS sitt lenseutstyr 

Current Buster som samler opp oljen etter katastrofen i Mexicogulfen 

forrige år 

Prosjekteier: 

Operatør: 

er mulig at vi må nøye oss med 

mellomløsninger. 

Industriell strategi 

Innovasjonsforskning stiller opp 

visse betingelser for at en stat 

skal satse på en underbyggende 

strategi for en ny klynge: Et ventet 

teknologisk paradigmeskifte, 

ingen eller høyst meget få sterke 

lederposisjoner andre steder, relevant 

nasjonal kompetanse, og 

sterke og krevende sluttkunder. 

Alle disse forutsetningene er på 

plass. Dessuten ser det faktisk ut 

som om det er de små miljøene i 

Nord-Norge som bærer den eneste 

tynne ledertrøyen som finnes. 

En slik strategi bør ha alle de 

vanlige elementene: Utdanning, 

infrastruktur, FoU, finansieringsordninger 

for venturebedrifter 

osv., men den bør ikke omfatte 

subsidiering av vanlig drift - da 

blir den nye klyngen dvask og 

ikke konkurransedyktig. 

I tillegg må vi innse at uttesting 

av ny teknologi er en særlig utfordring 

for beredskap - siden 

det aldri kan bli fullgodt uten 

at ulykken faktisk skjer, og selv 

det å simulere ulykker er svært 

vanskelig for enkeltleverandører, 

særlig små venturebedrifter. 

Derfor bør oljeselskapene og/ 

eller staten etablere faste testsentre/mobiliseringsbaser 

med 

tilhørende testområder for de 

viktigste oppgavene (inngjerding 

og oppsamling av olje, sanering i 

kystsoner, brenning, og kanskje 

oppfanging av olje på bruddstedet), 

slik at ulike og konkurrerende 

leverandører kan benytte 

seg av dem. Dette tilsvarer langt 

på vei testsenteret for CCS på 

Mongstad, den såkalte «månelandingen». 

Marked 

Skal vi få til dette, må markedet 

åpnes så mye som mulig for konkurrerende 

aktører i næringslivet. 

I dag står oljeselskapene ved 

NOFO, de kommunale kystutvalgene, 

og staten selv for store deler 

av den operative virksomheten. 

Naturligvis må så mye av dette 

Det ville vært meningsløst om som mulig åpnes og konkurranseutsettes. 

Dette krever en ny 

Norge som har den ene av bare 

tre sterke globale petroleumsklynger, 

og den som er best på 

organisering. 

teknologi, skulle håndtere storparten 

av beredskapsutfordrin- 

En samlet strategi må utredes 

Konsekvensutredning 

gen bare gjennom offentlige organer 

på samme dårlige måte som ten å gjøre det på er å iverksette 

nærmere. Den absolutt beste må- 

alle landene som ikke har noen en konsekvensutredning for LoVe 

petroleumsklynge. 

straks. En slik prosess vil bringe 

inn og motivere alle parter, sette 

klare krav til fremdrift, og skape 

en konkret og operativ ramme for 

arbeidet. Dette vil også oppfylle 

viktige deler av Øksnes-kravene 

fra fiskerne. 

Norsk Etableringssenter i samarbeid med lokale partnere i Murmansk tilbyr følgende tjenester som 

forenkler inngangen til det nordvest russiske markedet for norske bedrifter: 

— Bistand til å velge juridisk enhet 

— Markedsføringsaktiviteter (reklameutforming 

(selskapsform) og juridisk rådgivning; 

og valg av media); 

— Registrering av russisk juridisk enhet eller 

— Partner søk gjennom SIVA sitt nettverk; 

en underavdeling av et utenlandsk selskap; 

— Prosjektutvikling, forretningsutvikling 

— Regnskapstjeneste og revisjon; 

og rådgivning. 

Norsk Etableringssenter tilrettelegger etablering av norske bedrifter på det nordvest russiske markedet. 

Norsk Etableringssenter er en del av SIVA sitt inkubatortilbud i «Polarstjerna» Innovasjonssenter. 

Kontakt: 

anna.filina@barentsnova.com 

www.barentsnova.com 

Tel Russland: +7 81 52 68 65 84 

Tel Norge: +47 91 38 31 61 

Under en konsekvensutredning 

kan dette prosjektet også sees 

i sammenheng med mange andre 

tiltak for å redusere risiko 

og øke ringvirkningene. Målene 

og virkemiddelbruken vil i en 

viss grad være overlappende. 

F eks vil bruk av forskning på 

forutsetningene for industriell 

utvikling i Nord-Norge styrke 

alle strategiene. Slik forskning 

er f. eks. godt presentert i antologien 

«Oljevirksomhetens inntog 

i nord» redigert av Peter Arbo og 

Bjørn Hersoug, særlig kapittel 7 

av Sveinung Eikeland, Trond Nilsen 

og Stig Karlstad. Her beskrives 

også utfordringene knyttet til 

tynne og spredte næringsmiljøer 

og hvordan de kan overkommes. 

For min del er jeg overbevist om 

at de som hevder at ressursene 

i Nord-Norge er for tynt fordelt 

til å kunne bygge opp klynger 

tar feil. Avstander krever bare 

mer nettverk, møteplasser og 

infrastruktur. 

Historisk sjanse 

Kombinasjonen av at verden etter 

Macondo og Norge foran LoVe 

trenger en radikal oppgradering 

av beredskapsinnsatsen skaper 

en historisk sjanse for videreutvikling 

av de miljøene vi allerede 

har i Nord-Norge til en verdensledende 

delklynge innenfor den 

allerede ledende norske petroleumsklyngen. 

Hjemmemarkedet 

skaper bro til verdensmarkedet. 

Denne sjansen gir også et viktig 

svar på kravet om langsiktige og 

kunnskapstunge ringvirkninger 

for Nord-Norge, og en mulighet 

for å involvere fiskerne direkte 

(de har egen relevant kompetanse 

og fartøyer). 

Den eksisterende norske petroleumsklyngen er en av bare tre globale klynger og best på teknologi, og 

består av mange regionale delklynger. I likhet med de andre mangler den en delklynge for beredskap. Den 

kan komme i Nord-Norge. (Ill: AkerSolutions) 

Kystnær beredskapsteknologi: Nylig har Bodø Industri AS, og Rune Rørstad, innfelt, levert tilbud til 

All Maritim AS for anbud til NOFO vedrørende Goliatutbyggingen og beredskapsmateriell. Det er Bodø 

Industri AS som produserer «skjærgårdstraktorene», som består av katamarankonstruerte, robuste 

småbåter utstyrt med kraftige pumper, slanger og oppsamlingstanker. Båtene kan kobles i kjede som et 

tog og kjøres på land i fjæra. Bergensselskapet All Maritim AS har salgs-og markedsføringsrettighetene 

internasjonalt. 

Dette er den eneste kjente måten 

å gjøre olje-Norge til ”ett rike” 

også industrielt. Klyngen i Sør- 

Norge består allerede av mange 

delklynger med hver sine spesialiserte 

produkter (se figuren). 

Noen av dem har oppstått fra like 

tynne startposisjoner som Nord- 

Norge (Sørlandet, Kongsberg), 

men likevel blitt dominerende 

på verdensmarkedet. 

Vi vil trenge litt flaks, men først 

og fremst kreativitet, plan, målbevissthet 

og en del forandringsvilje 

for å skape en ny delklynge 

med tyngdepunkt i Nord-Norge. 

Nord-Norge kan bli det globale 

merkevarenavnet for fremragende 

utstyr og tjenester for beredskap. 

Uansett vil innsatsen ikke 

være bortkastet, for vi vil trenge 

alle forbedringer vi kan oppnå 

hjemme. 

Hovedkontor Skjervøy 

Tlf. 777 77 990 

firmapost@renholdsservice.as 

www.renholdsservice.as 

- Avd. Tromsø 

- Avd. Finnsnes 

- Avd. Hammerfest 

- Avd. Alta 

Daglig renhold · Temporært renhold 

Vikartjenester · Engros

12 NR. 1 - 2011 


Ny rekord som følge av 

NorLense AS på Fiskebøl i Hadsel 

fikk rekordgode resultater 

i 2010 som følge av utblåsingskatastrofen 

i Mexico-gulfen. 

Selskapet omsatte for 70 millioner 

kroner og har et anslag 

på resultatet før skatt på trefire 

millioner kroner. 

Geir Bjørn Nilsen 

20. april klokken kvart på ti lokal 

tid gikk det galt om bord i oljeriggen 

«Deepwater Horizon» i Mexicogulfen. 

Gass, olje og sement 

fra Macondobrønnen antente og 

eksploderte oppe på boredekket. 

126 mennesker var om bord riggen, 

11 døde i katastrofen. 

Uhellet var paradoksalt. Tidligere 

samme dag hadde sjefer og 

andre ansatte i operatørselskapet 

BP feiret at riggen hadde drevet 

syv år uten skade på riggen. 

Timer senere var riggen et katastrofeområde 

og 36 timer etter 

eksplosjonen, sank riggen. Oljen 

strømmet fritt fra borehullet. Før 

borehullet ble tettet, hadde nærmere 

fem millioner fat olje strømmet 

ut, men før hullet ble tettet 

lakk det olje. Olje som i mest mulig 

grad måtte bli samlet opp. For 

NorLense, 7.000 kilometer unna, 

var katastrofen en mulighet. 

Reagerte raskt 

– Vi var veldig tidlig på banen og 

tilbød vår assistanse til BP, beretter 

Terje Olav Hansen, administrerende 

direktør i NorLense 

AS på Fiskebøl. Bedriften ligger 

i Hadsel kommune i Vesterålen, 

men på Austvågøya, som av 

mange regnes som «selve Lofoten». 

Svolvær er bare 35 kilometer 

kjøring fra Fiskebøl. Hansen 

er andre generasjons gründer. 

Dette er 

Petromaks 

Petromaks er et av Forskningsrådets 

sju Store programmer 

og disponerer i 

2010 cirka 230 millioner til 

FoU-virksomhet. Til sammen 

har Forskningsrådet i 2010 et 

budsjett på 430 millioner til 

petroleumsrettet FoU. 

Pengene skal brukes til: 

• Miljøteknologi for framtiden 

• Leting og reservoarkara-terisering 

• Stimulert utvinning 

• Kostnadseffektiv boring 

og intervensjon 

• Integrerte operasjoner og 

sanntids reservoarstyring 

• Undervannsprosessering 

og -transport 

• Dypvann, undervann og 

arktisk produksjon 

• Gassteknologi 

• Helse, arbeidsmiljø og 

sikkerhet 

Familien har laget oljelenser i 

fem tiår. 

Det var Terje Olavs far, Torstein, 

som fikk ideen. Etter 40 år i fiskeindustrien 

konstruerte han i 1973 

ei offshorelense som ble konstruert 

etter «Ringnotprinsippet». I 

1974 ble den testet ut. I 1977 ble 

den første avtalen inngått. Statoil 

var kontraktspartner. I 1979 

kjøpte Statens Forurensingstilsyn 

10.000 meter med oljelenser. 

Kontrakten var på 17 millioner 

kroner. 

Så da katastrofealarmen gikk i 

Mexico, hadde NorLense produktene 

det var behov for. Likevel 

var det ikke lett å få solgt lenseutstyret. 

– BP var selvsagt mest fokusert 

på å få stanset utslippet. I første 

omgang ble det etterspurt mindre 

lenser, såkalte havnelenser. Vi 

hadde 1.400 meter med lenser på 

lager. Det ble solgt umiddelbart. 

Hadde vi hatt 30.000 meter med 

lenser, hadde vi sikkert fått solgt 

alt. For å få solgt lenser for bruk i 

de åpne hav – offshorelenser – var 

veien fram til et salg betydelig 

lengre. Vi hadde først en avtale 

med et rederi. Denne avtalen 

kansellerte BP. Så fikk vi en avtale 

med en annen aktør. Også 

den ble kansellert. Til sist fikk 

vi solgt fire offshore-systemer, til 

sammen 1200 meter. Vi sendte 

til sammen seks ansatte fra Nor- 

Lense Beredskap til USA som var 

i oljevernaksjon til sammen cirka 

fem uker, beretter Hansen. 

Salget av mannskapstjenester og 

utstyr ga NorLense 10 millioner 

kroner i inntekter i 2010, men 

Hansen sier at selskapet har lagt 

vekt på at de ikke skulle «sko seg» 

på katastrofen. Tjenester og utstyr 

er solgt med vanlige påslag. 

– Dette var et forhold som BP var 

veldig opptatt av. Og ettersom vi 

er opptatt av å bygge langsiktige 

relasjoner til kundene, priset vi 

ikke opp produkter og tjenester 

på leveransen, sier Hansen. 

Dette er 

NorLense 

Selskapet er eid av Bømyr 

Eiendom 29,3 prosent (Terje 

Olav Hansen og Liv Eli Hansen), 

Hans A. Falck Christiansen, 

21,5 prosent, SpareBank1 

Nord-Norge Invest 

19,7 prosent, Intervest As, 7,8 

prosent (et selskap som eies av 

Sverre Hanssen) og Finholmen 

Invest, 7,8 prosent (Jan 

Magne Heggelund). 

NorLense AS har NorLense 

Beredskap AS som datterselskap, 

eies 100 % av Nor- 

Lense AS. 

HELE VERDEN: Terje Olav 

Hansen ser hele verden som 

sitt marked. (Foto: Geir Bjørn 

Nilsen) 

Beredskap 

Hvordan gikk det så med utstyret 

fra Fiskebøl i Mexicogulfen? 

Katastrofen i Mexico-gulfen har satt temaet 

oljevern i et høyere gir. (Foto: BP America) 

Hovederfaringer fra oljevernberedskap 

på norsk sokkel 

Effektiv oljevernberedskap og 

normaliseringsplaner er basert 

på multbarriereprinsippet – 4 

oljevernbarrierer. 

Felles ressursbase med standardiserte 

driftsprosedyrer er kostnadseffektivt. 

Logisk ansvarsfordeling 

hvor operatørselskapet 

har det overordnede ansvaret 

for bekjempelse av oljesøl, mens 

NOFO er ansvarlig for taktisk 

og operasjonell ledelse av beredskapsressursene 

som tas i 

bruk. Fortløpende opplæring, 

omfattende årlige øvelser og 

kurs er avgjørende for å kunne 

være godt forberedt. 

LAGER TELT: Litt under en 

femtedel av omsetningen 

hos NorLense kommer fra 

produksjon av telt. 

Foto: Geir Bjørn Nilsen 

– Etter forholdene gikk det bra 

med vårt utstyr, men det var et 

problem. BP hadde brukt veldig 

mye kjemikalier på oljeutslippet. 

Det vanskeliggjorde oppsamlingsaksjonen, 

sier Terje Olav Hansen. 

Dagens offshorelenser baserer 

seg på at lensene skal samle oljesøl 

i havoverflaten og pumpe det 

om bord i fartøyer som ligger bak 

i lensen. NorLense har et budsjett 

på 17 millioner kroner for å 

utvikle en ny teknologi, ei lense 

som kan samle olje som også er 

brutt ned i vannmassene på inntil 

halvannen meters dyp. Prosjektet 

heter «Ny Lense 2008» og i 

2008 fikk vi støtte fra Petromaksfondet. 

Det var første gang en nordnorsk 

bedrift fikk støtte fra Petromaksfondet. 

Som hovedsponsor bidrar 

fondet med 5,14 millioner men 

også NOFO og oljeselskapene 

Statoil, Shell, Total og det Nord- 

Norge baserte selskapet North 

Energy er betydelige bidragsytere. 

Regionale medspillere er 

Vesterålen Utvikling og Nordland 

Fylkeskommune. Brytende bølger 

og høg strøm i vannmassene er 

problemfaktorer som gjør oljeoppsamling 

vanskelig. 

– Dagens lenseutstyr kan brukes 

Fokus på teknologiutvikling og 

olje-på-vann øvelser for å teste 

nye tekniske løsninger er helt 

avgjørende for tekniske forbedringer. 

Det unike samarbeidsforholdet 

mellom offentlige og 

private beredskapsorganisasjoner 

sikrer at ansvarsområder og 

kommandolinjer er klart definert, 

og at Norges totale beredskapsressurser 

er tilgjengelige 

til enhver tid.

NR. 1 - 2011 

13 

Mexico-katastrofen 

LOKAL ARBEIDSKRAFT: De aller fleste ansatte hos NorLense er fra Vågan og Hadsel. Bildet viser produksjonshallen 

på Fiskebøl. Foto: Geir Bjørn Nilsen 

EGEN STRØMTANK: 

NorLense har sin egen 

tank der modeller av 

eget utstyr kan testes ut. 

Foto: Geir Bjørn Nilsen 

bedriften sin på alle områder. 

NorLense arbeider allerede med 

å utvikle en ny og bedre lense. 

NorLense driver også med kompetanseoppbygging. 

De holder 

kurs i hvordan man samler inn 

spillolje. 

Til sist ser Hansen i en mulighet 

i bedre samordning av ulike 

offentlige og private aktører. I 

nærområdet er det lagret statlig 

oljevernutstyr i Lødingen, Bodø 

og Tromsø med et mellomlager 

på Sortland. Den private beredskapen 

har lager i Stavanger, 

Mongstad, Kristiansund, Sandenessjøen 

og Hammerfest. 

– Vi ser en mulighet i det ”hullet” 

som er på kartet i området 

mellom Sandnessjøen og Hammerfest, 

medgir Hansen. 

Milliardmarked 

Mens olje- og gassindustrien samlet 

sett omsetter for astronomiske 

summer hvert eneste år, utgjør 

markedet for oljevernutstyr et 

lite marked. 

– Jeg anslår totalmarkedet på 

1,0-1,5 milliarder kroner. Norske 

bedrifter, der vi og Nofi i Tromsø 

er blant de større, tar et sted mellom 

10 og 20 prosent av totalmarkedet. 

Det er et 20 tall aktører 

som har produkter som brukes 

til kyst- og strandsone, mens det 

bare er fire-fem leverandører som 

jobber med offshoreprodukter, 

sier Hansen. NorLense eksporterte 

i 2010 ca.70 prosent av sin 

omsetning, og i 2011 vil den øke 

til 85 prosent. 

Hansen sier at myndighetenes 

krav er det som fremfor noe 

annet bidrar til økt omsetning. 

Kort tid etter utslippet i Mexicogulfen, 

ble det igangsatt arbeid 

flere steder i verden for å bedre 

beredskapen. NorLense har posisjonert 

seg for å være med på 

den mulige veksten. 

Det er heller ingen hemmelighet 

at Hansen ønsker at Stortinget 

skal si ja til en konsekvensutredning 

for det omstridte Lofoten og 

Vesterålen-området. 

Hansen peker på at det er behov 

for mer kunnskap hvor også lokalsamfunnet 

involveres som kan 

avdekke de spesielle forholdene 

som er med hensyn til bl.a. fiskeriaktivitet 

og lokale strømforhold 

i øyriket Lofoten og Vesterålen. 

HeatWork teletiner 

i egen divisjon 

HeatWork 10.2010 

i 50-60 prosent av tilfellene. Vårt 

mål er å utvikle ei lense som gjør 

at utstyret fungerer effektivt i 70- 

80 prosent av tilfellene, sier Terje 

Olav Hansen til Næringsrapport. 

Det er søkt om norsk patent på 

«Ny lense 2008»-teknologien. Avhengig 

av behandlingen av denne 

søknaden, vil det bli vurdert å 

søke verdenspatent på løsningen. 

Mange muligheter 

Terje Olav Hansen ser mange 

muligheter i at oljeindustrien 

kanskje skal rykke nærmere 

hans hjemmebane, Lofoten og 

Vesterålen, men vil ikke ha oljevirksomhet 

for enhver pris. Han 

understreker at han synes det 

bør stilles enda strengere krav 

enn det som gjøres i dag. 

– Dette gjelder særlig tre områder. 

Bedre teknologi, bedre opplæring 

og mer kompetanse og 

bedre samordning, sier Hansen. 

Han ser vekstmuligheter for 

Todelt ansvar for oljevernberedskap 

Den norske oljevernberedskapen 

er organisert i to regimer, 

avhengig av forurensningskilden. 

Ved oljesøl fra skip har 

Kystverket ansvaret for bekjempelse 

av oljesøl, opprenskning 

og normalisering. Kystverket 

kan, som statlig organisasjon, 

beordre mobilisering av alle norske 

oljevernressurser, herunder 

NOFO. 

Ved oljesøl fra offshore installasjoner 

har oljeselskapet ansvaret 

for bekjempelse av oljesøl, 

opprensning og normalisering 

og bruker NOFO til å gjennomføre 

alle praktiske tiltak. Gjennom 

avtaler kan NOFO utnytte 

alle nasjonale oljevernressurser, 

herunder Kystverkets ressurser. 

NØKKELTALL 

Norlense AS 

Tall i 1000 NOK 2009 2008 

Omsetning 46 899 45 310 

Driftsresultat 1 711 -905 

Res. før skatt 1 196 -3 727 

Omløpsmidler 24 763 23 316 

Kortsikt. gjeld 13 267 11 716 

Egenkapital 16 255 15 027 

Gjeld 22 527 23 550 

Eiendeler 38 782 38 577 

100 0 C 

Vi har økt kapasiteten 

med mer enn 

25% 

Høyere effekt og temperatur = raskere tining! 

Prinsippet er vannbåren varme. Tiner opp till 50 cm per døgn, 

ca 800 m 2 . Vi har fornøyde kunder og gode referanser. 

Møt vinteren trygt med HeatWork! 

Thon Hotel Alta 

Tel: +47 815 52 400 

Thon Hotel Vica, Alta 

Tel: + 47 78 48 22 22 

Thon Hotel Hammerfest 

Tel: +47 78 42 96 00 

En ny standard for deg 

som vil bruke det beste! 

Telefon 76 96 58 90 

heatwork.com 

Bo godt hos oss i Finnmark 

Thon Hotel Kautokeino 

Tel: +47 78 48 70 00 

Thon Hotel Kirkenes 

Tel: +47 815 52 400 

thonhotels.no

SATSER I NORD 

ARBEIDSPLASSER KOMMER IKKE AV SEG SELV 

Det norske har allerede et kontor i Harstad. Det kunne vært et helt annet sted, men 

vi tar politikerne på alvor og skaper arbeidsplasser der ressursene er, og der mer 

av virksomheten skal komme – i nord. 

Det norske disponerer Aker Barents, en moderne rigg skreddersydd for store dyp og 

arktiske strøk. Vi har solid erfaring som operatør på norsk sokkel. Ingen boret flere 

brønner enn oss i fjor, og vi har et omfattende samarbeid innen utdanning og 

næringsliv i Nord-Norge. 

Tildeling av nye letearealer og flere oppgaver i nord er en forutsetning for vekst og utvikling. 

Det norske er klar for vekst og utvikling i mulighetens landsdel. 

w w w . d e t n o r . n o


Harald Karlstrøm i Arctic Protection: 

NR. 1 - 2011 

– Oljeberedskapen trenger en «klynge» 

15 

– Nord-Norge bør ha som ambisjon 

å bli en «næringsklynge» 

innen beredskap der vi samarbeider 

tett, også om å eksportere 

utstyr og helhetlige 

beredskapskonsepter, sier administrerende 

direktør Harald 

Karlstrøm i Arctic Protection. 


Karlstrøm er entusiastisk tilhenger 

av Arena Beredskap. 

– Vi er med i Arena Beredskap 

og er til dels et resultat av den 

samme tenkninga som ligger bak 

programmet. Tidligere har nettverket 

hovedsakelig bestått av bedrifter 

fra Sør-Troms og Lofoten 

og Vesterålen-området. Med et 

stigende ambisjonsnivå, utvides 

nettverket nå til å omfatte en 

større del av Nord-Norge for å 

samle både bredde og tyngde bak 

satsingen. Dette støtter vi opp 

om. Det er bare gjennom samarbeid 

at vi kan stå sterke i kompetanseoppbyggingen 

og kampen 

om nye oppdrag, sier Karlstrøm 

til Næringsrapport. 

Arena Beredskap 

Arena Beredskap har som mål å 

representere «en komplett industriell 

klynge innenfor oljevernutstyr 

og beredskap». Visjonen 

er: Verdens beste beredskap. 

Prosjektet eies av Love Petro. 

Ifølge en oversikt NæringsRapport 

har fått, har Arena Beredskap 

fått tilført prosjekter i størrelsesorden 


Norlense har fått et av de største 

prosjektene, 16,2 millioner kroner 

til å utvikle ei ny lense. Poseidon 

Maritime har fått 15,3 millioner 

kroner til «operativ treningssimulator 

for oljeoppsamling med 

lenser». 

Arena Beredskap – prosjektet – 

har fått 4,3 millioner kroner til 

kompetanseutvikling. Seks søkere 

har fått midler i til sammen10 

ulike prosjekt. 

Arena Beredskap er en del av 

Arena-programmet til Innovasjon 

Norge. Arenaprogrammet har 

som formål å stimulere utviklingen 

i næringsklynger, basert på 

samarbeid. Innovasjon Norge har 

brukt flere hundre millioner kroner 

på ulike Arena-programmer. 

Arctic Protection AS 

Arctic Protection AS er en nordnorsk 

samling av virksomheter 

som sammen leverer et totalkonsept 

innen beredskapstjenester 

for maritime operasjoner. Selskapet 

er en fusjon av tidligere Maritime 

Preparedness Operations 

AS (MAPO), med hovedkontor i 

Honningsvåg, Arctic Protection 

AS og Norwegian Petro Services 

AS i Harstad. 

Arctic Protection AS eies av 

JPB AS, Mot Nord AS, Origo 

Kapital AS, Geir Hokland AS, 

Nordic Investment AS, Sinuhe 

AS, NOFI Tromsø Eiendom AS, 

GLAD FOR SAMARBEID: Harald 

Karlstrøm er glad for at nordnorske 

bedrifter klarer å samarbeide 

i Arena Beredskap. 

Haram Consult AS, Perpetuum 

AS, Navigare AS, Markleen AS, 

AllMaritim AS og Vakumkjempen 

Nord-Norge AS. 

I 2008 og 2009 omsatte selskapet 

for 7,7 og 6,8 millioner kroner 

og meldte om et samlet negativt 

resultat før skatt på minus to 

millioner kroner. En betydelig 

del av omsetningen disse årene 

kommer fra beredskapsoppdrag 

i forbindelse med oljeomlasting. 

Resten kommer fra 

Nå jobbes det med å utvikle og 

tilby konsepter for kystberedskap 

til oljeindustrien og den statlige 

oljevernberedskapen knyttet til 

den økende skipstrafikken i nordområdene. 

Siden bedriftene som inngår 

i Arena Beredskap både skal 

samarbeide og konkurrere, skulle 

man kanskje tro at den nordnorske 

«bygdekrangelen» ville skape 

problemer, men slik er det ikke, 

ifølge Harald Karlstrøm. 

NorLense er en av de store aktørene innen oljevern i Nord-Norge. Bedriftens anlegg ligger på Fiskebøl, og 

gjennom Arena Beredskap har de fått tilført 16,2 millioner kroner til å utvikle en ny lense. 

Foto: Geir Bjørn Nilsen. 

– Vi har vært med i Arena Beredskap 

og vi vil forsterke vår deltakelse 

ytterligere i tiden fremover 

når nettverket utvides. Vi har 

stor tro på en nordnorsk oljevernberedskapsklynge. 

I fremtiden vil det ganske sikkert 

stilles strengere krav til både 

beredskapsutstyrets og organiseringens 

effektivitet. Spesielt i 

forhold til en eventuell åpning i 

Lofoten- og Vesterålen, vil vi stå 

overfor nye utfordringer for kystberedskapen. 

Vi snakker da om 

systemer som er noe helt annet 

enn det som tidligere har vært i 

bruk på norsk sokkel. 

I Finnmark bygges nå Goliatfeltet 

ut med skjerpete krav til 

effektiv kystberedskap. Operatør 

Eni Norge har utviklet og presentert 

et interessant kystkonsept. 

Det hadde vært svært interessant 

å få anledning til å være med å 

sette dette ut i livet på en eller 

annen måte, sier Karlstrøm entusiastisk. 

Vi håper det er oppgaver 

her for oss. 

Godt utgangspunkt for en 

næringsklynge 

Harald Karlstrøm peker på at 

Nord-Norge har et godt utgangspunkt 

for videre utvikling av 

en oljevernberedskapsklynge. 

Tromsø-baserte Nofi og Fiskebølbaserte 

Norlense er betydelige 

leverandører og eksportører av 

utstyr til det internasjonale markedet. 

Begge er blant de ledende 

i verden innen sine segmenter. 

– Norlense har sin styrke i å produsere 

store offshorelenser som 

bl.a. brukes i de såkalte NOFOsystemen, 

mens Nofi har med 

stor suksess utviklet sin unike 

«buster»-teknologi som har bevist 

sin styrke sist i Mexicogulfen. 

Dette viser at vi teknologisk og 

kompetansemessig allerede har 

mye å bygge videre på. 

Master in Logistics and Cross 

Cultural Business 

Partner for 

kompetansebygging 

innen logistikk 

Fakta Arena 

Beredskap 

Arene Beredskap er en del av 

Innovasjon Norges Arena program, 

som har som mål å øke 

verdiskapingen i regionale næringsmiljøer. 

Programmet søker 

etter regionale næringsklynger 

som har et potensial til å forsterke 

samspillet mellom deltakerne. 

Arena Beredskap tok opp nye 

medlemmer i januar i år. 

Nettverket består i dag av: Arctic 

Protection, Honningsvåg, Kunnskapsparken 

i Bodø, Kunnskapen 

Nord. Harstad, Mercur Maritime, 

Harstad, Nofi, Tromsø, Norut 

Narvik, Norwegian Petro Services 

AS,Harstad, (Harstad), Perpetuum, 

Harstad, Poseidon Consulting, 

Leknes, Pronord, Bodø, 

Seaworks, Harstad, Sparebank 

1 Nord-Norge Invest, Transportutvikling, 

Nordområdesenteret, 

Universitetet I Nordland, Bodø, 

Vacumkjempen Nord-Norge, 

Tromsø og Østbø AS, Bodø. 

Fokus på styrket kompetanse for 

å møte utfordringer knyttet til 

logistikk og internasjonal handel. 

Nord-europeisk perspektiv. 

Neste oppstart: September 2011. 

• Deltid - samlingsbasert 

• Engelskspråklig 

• Erfaringsbasert 

Et ledende læringsmiljø 

i landsdelen 

Tlf. 77 05 81 00 

e-post: postmottak@hih.no 

www.hih.no 

vizuelli.no


16 NR. 1 - 2011 

Goliatutbyggingen: 

Betaler fiskere for beredskap 

Det legges opp til at rundt 40 

fiskebåter fra Finnmark som 

inngår i oljevernberedskapen 

skal kunne tjene fra 120.000 

til 250.000 kroner årlig; for å 

delta i øvelser og være i beredskap. 

– Vi velger å samarbeide 

med, og øve påvirkning overfor, 

oljeindustrien, og fiskerne viser 

stor interesse for å delta 

innen beredskap, sier fagsjef 

Ivar Sagen i Fiskarlaget Nord. 

Geir Johansen 

Sagen har de siste årene arbeidet 

mye med saken som omhandler 

det å la aktive fiskere inngå som 

en viktig del av den kystnære oljevernberedskapen 

i nord. 

– Vi startet med arbeidet i det 

som tidligere het Finnmark Fiskarlag 

i 2008. Fra lagets side 

innså vi at oljeverksomhet var 

på vei nordover; enten vi nå likte 

det eller ikke. Vi fant ut at det 

var bedre å inngå i samarbeid 

med oljenæringen, og forsøke å 

påvirke den, i stedet for å bare bli 

helt «overkjørt», sier Ivar Sagen. 

Rørledninger 

Han viser til at man blant annet 

inngikk konstruktivt samarbeid 

med Statoil, i forbindelse med 

Snøhvitutbyggingen. 

– Da ble fiskarlaget dratt aktivt 

inn i planleggingen av hvor rørledningene 

på havbunnen mellom 

Snøhvitfeltet og Melkøya skulle 

legges. Vi studerte kartene nøye, 

og ga våre råd – for å unngå konflikt 

ved de viktige fiskefeltene. 

Statoil tok hensyn til våre råd, 

og vi var godt fornøyd med det 

samarbeidet, sier Sagen. 

Arbeidsgruppe 

Når det gjelder kystfiskeflåten 

i oljevernberedskap, så har Fiskarlaget 

Nord; som er den nye 

sammenslutningen mellom lokallagene 

til Norges Fiskarlag 

i Finnmark og Troms, inngått 

samarbeid med NOFO, Eni Norge 

og Kystverket. En arbeidsgruppe 

har vært i sving – for å få skapt 

en modell for generell kystnær 

beredskap hvor fiskebåter skal 

inngå, samt en mer spesielt rettet 

beredskapsmodell i forhold til 

den snart forestående Goliatproduksjonen. 

Øvelser til sommeren 

Det viste seg fort at myndighetenes 

regelverk ikke ga tillatelse 

til at fiskebåter kunne drive med 

slep av oljelenser, på lik linje med 

slepe- og supplybåter. 

– Her foretas det nå en justering 

av regelverket, og alle signaler 

tyder på at vi får den godkjenning 

som vi behøver. Vi håper 

på å komme i gang med de første 

øvelsene hvor fiskebåter deltar til 

sommeren, sier Sagen. 

40 båter 

Når det gjelder Goliatutbyggingen 

legges det opp til at rundt 40 

kystfiskefartøy fra kommunene 

Hasvik, Hammerfest, Måsøy og 

Nordkapp skal kunne delta. 

– Fiskerne har vist stor interesse 

for å delta i ordningen. Vi holder 

OPPDRAG UTENOM SESONGEN: Fiskarlaget Nord 

har inngått samarbeid med NOFO, Eni Norge og Kystverket. 

Nå deltar også kystfiskeflåten i oljevernberedskap. 

Dette bildet er tatt under øvelsen Barents 

Protection i 2008 Foto: Eni Norge 

nå på med å få avklart de rent 

økonomiske sider av opplegget, og 

også her ser det ut til at vi kommer 

til enighet. Det er snakk om 

båter fra 10 meter til 28 meters 

lengde, og hver båt vil få betalt 

fra 120.000 til 250.000 kroner årlig; 

alt etter størrelse, for å delta 

i øvelser og være i beredskap, 

sier Sagen. Han understreker 

at øvelsene skal legges utenom 

fiskesesongene, slik at det blir 

snakk om bi-inntekt i tillegg til 

fiske. 

BEDRE MED SAMARBEID: – Vi fant ut at det var 

bedre å inngå i samarbeid med oljenæringen, og 

forsøke å påvirke den, i stedet for å bare bli helt 

”overkjørt”, sier fagsjef Ivar Sagen i Fiskarlaget 

Nord. 

Styrket og billigere beredskap 

Han mener at fiskernes deltakelse 

i beredskap bidrar til vesentlig 

styrket – og langt billigere – oljevern 

langs Finnmarkskysten. 

– Alternativet ville jo ha vært 

å hente supply- eller slepebåter 

sørfra som skulle ligge i beredskap, 

og dette ville nok kostet 

langt mer. Dessuten utgjør fiskernes 

lokalkunnskaper en styrke. 

Ingen andre kjenner vær- og 

strømforhold langs kysten bedre 

enn nettopp fiskerne, og dette er 

kunnskaper som er viktig for å 

sikre best mulig oljevernberedskap 

langs kysten, sier Ivar Sagen. 

MERCUR MARITIME AS 

- din offshore partner i Nord-Norge 

Vi leverer installasjoner og tekniske løsninger til olje- og offshoreindustrien 

Prosjektering 

Engineering 

Manufacturing 

Pipehandling 

X-mas Tree/BOP-handling-skidding 

Hydraulic Systems 

Manipulators - Cherry Picker 

Postboks 3150, 9498 Harstad 

Mercurveien 53, 9408 Harstad 

Telefon 77 01 66 00 Faks 77 01 66 01 

E-post: mercur@mercur -maritime.com 

www.mercur-maritime.com

MARITIM NÆRING 

NR. 1 - 2011 

17 

Husjord «limer» næringen ihop 

– Gjennom å samle maritim næring 

i Nord-Norge i en klynge 

vil vi kunne bli en ledende aktør 

innen den nye utviklingen 

som nå skjer i nordområdene. 

Responsen fra folk i næringen 

er meget god, og det later til at 

vi er i ferd med å nå en lenge 

etterlengtet målsetting. Det 

sier lederen for Maritimt Forum 

Nord, Tor Kristoffer Husjord. 

Geir Johansen 

Tor Kristoffer Husjord (69) fra 

Narvik har lang maritim fartstid: 

Han har arbeidet som kaptein, i 

mange år har han arbeidet innen 

rederinæringen – og han har stått 

på organisasjonsmessig for næringen. 

Fra 1998 har han ledet 

Maritimt Forum Nord; som er 

den nordnorske regionsavdelingen 

av interesseorganisasjonen 

Maritimt Forum. 

– Jeg har lenge ivret for «å lime 

sammen» nordnorsk maritim næring, 

og nå føler jeg at vi er i ferd 

med å komme i havn med dette 

viktige arbeidet, sier Husjord. 

Ei viktig næring 

I 2008 fikk Maritimt Forum Nord 

i samarbeid med Norut i Narvik 

og Menon Business Economics 

utarbeidet en analyse av hvilken 

betydning den samlede maritime 

næringen har for den nordligste 

landsdelen. Analysen viser at 

næringen er fjerdestørst i nord, 

at den består av rundt 1200 små, 

mellomstore og store bedrifter, 

som samlet omsatte for over 13 

milliarder kroner i 2007. Rederiene 

var den største bedriftsgruppen, 

med rundt 3400 ansatte i 

landsdelen. 

GHagen kontorspar_Layout 1 26.01.10 08.41 Side 1 

• Tørk/toa. 0, - 

Klynge 

– Med dette fikk vi vist hvor stor 

betydning denne næringen egentlig 

har for landsdelen. Erik W. 

Jakobsen i Menon er spesialist i 

det å få etablert næringsklynger, 

og vi arbeidet videre ut fra den 

rapporten som forelå. I samråd 

fra flere representanter fra næringen 

kom vi fram til at vi burde 

få etablert «Arktisk maritim 

klynge» – for å få til samarbeid 

mellom aktørene innen maritim 

næring i nord, forteller Husjord. 

Finansiering 

Han sier at responsen også har 

vært meget god blant politikere; 

både i landsdelen og sentralt. – 

Det vil koste 15 millioner kroner 

å få apparatet på plass som vil 

sikre klyngens eksistens. Vi har 

blitt enige om at næringen selv 

skal stå for halvparten av finansieringen, 

mens vi søker om offentlig 

støtte for resten. Landsdelsutvalget 

i Nord-Norge har allerede 

bevilget 1,5 millioner kroner. 

Vi er nå i konstruktiv kontakt 

med Utenriksdepartementet og 

Næringsdepartementet, og jeg 

håper og tror at finansieringen 

vil gå i orden om ikke lenge, sier 

Husjord. 

Din leverandør av: 

• Kontorrekvisita 

0, 

• Datarekvisita 

• Kontormøbler 

• Kontormaskiner 

SAMLET MARITIM NÆRING I 

NORD: Tor Kristoffer Husjord fra 

Narvik har i mange år arbeidet 

for å få til en samling av den 

maritime næringen i Nord-Norge. 

Gjennom dannelsen av ”Arktisk 

maritim klynge” mener han man 

har nådd en milepæl i dette viktige 

arbeidet. 

Vekstpotensiale 

Han mener at nettopp den maritime 

næringen i nord; med alt 

som den innbefatter, vil ha meget 

stort vekstpotensiale i tiden som 

kommer. 

– Med økende aktivitet innen petroleumssektoren 

vil denne næringen 

spille en avgjørende rolle. 

Det samme gjelder med hensyn til 

økt skipstrafikk i nordområdene; 

innbefattet det som kan komme 

til å skje når det gjelder Nordøstpassasjen. 

Jeg tror at næringen 

kan utvikles til å bli den aller 

største næringen i landsdelen på 

litt sikt, sier han. 

Ny giv 

Husjord sier at man allerede har 

sett hvordan «workshops» og møter 

bidrar til en ny, positiv giv: 

– Vi hadde et møte hvor representanter 

for rederiene var samlet, 

og vi diskuterte hva vi i fellesskap 

kunne foreta oss for å bli sterkere 

innen offshorevirksomhet. Her 

dukket det opp nye, unge folk – 

som allerede var inne i satsing på 

supplyvirksomhet. Gjennom å 

trekke veksler på hverandres erfaringer 

– og markere oss samlet 

utad, vil vi stå atskillig sterkere 

som næring, framholder Husjord. 

Inkluderende 

Tor Kristoffer Husjord understreker 

at «Arktisk maritim klynge» 

på ingen måte skal være et internt 

organ for maritim næring 


– Tvert om, så anser vi det for å 

være viktig at vi er mest mulig inkluderende; 

at vi trekker inn aktører 

innen maritim næring sørfra 

og fra utlandet. Blant annet 

diskuterer vi et nært samarbeid 

med «CHNL». Det er også viktig 

for oss å få med utdanningsinstitusjoner 

og forskningsmiljøer 

som er involvert i utviklingen av 

næringen. Vi har blant annet fått 

til et meget godt samarbeid med 

forskningsinstituttet Ocean Future 

– som driver forskning som 

er svært viktig ut fra vårt ståsted. 

Men initiativet til å få dannet 

klyngen er tatt av næringslivet 

Petter Gagama AS er fylkets største 

elektroentreprenør og er lokalisert i 

Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot 

olje og gassvirksomheten som har fått sitt 

inntog i Hammerfest med 

Snøhvitutbyggingen. 

Firmaet har fagarbeidere innenfor elektrikere, 

automatikere og svakstrøm, samt ingeniørkompetanse 

på flere felt. 

Petter Gagama AS er registrert foretak i 

StartBANK og Achilles som er en kvalifikasjonsordning 

for anskaffelser til olje og gassindustrien. 

Dette betyr en målrettet satsing 

på HMS/KS i bedriften. 

Bedriften innehar også sentral godkjenning 

for brannvarsling og nødlysanlegg. 

I forbindelse med drift og vedlikehold av 

Hammerfest LNG utfører vi arbeid for Statoil, 

NCC, ABB og andre aktører. 

På skipsiden har vi oppdrag for supplytjenesten 

og slepebåter til anlegget. 

selv – og jeg anser det som viktig 

at det også blir aktørene innen 

maritim næring i nord som får en 

ledende rolle i det videre arbeidet, 

sier Tor Kristoffer Husjord. 

Viktig med klynge 

– «Arktisk maritim klynge» vil 

kunne bli et viktig organ for å 

styrke en samlet maritim næring 

i nord – noe som er nødvendig i ei 

tid da aktivitet innen olje og gass 

nå flyttes nordover, sier viseadministrerende 

direktør i supplybåtrederiet 

Troms Offshore AS, 

Østen Mortvedt. Representanter 

fra rederiet har deltatt på flere 

møter i forbindelse med dannelsen 

av klyngen. – Vi har konkret 

fått erfare at vi via slike møter 

kan finne kompetanse her i nord, 

som vi ellers har gått sørover for 

å hente. Som aktør innen maritim 

næring i nord har vi lenge 

arbeidet for å få til langt mer 

utstrakt samarbeid i nord, sier 

Østen Mortvedt. 

VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR: 

• elektroinstallasjon • skipselektro • automatisering • ex-anlegg 

• brannvarsling • adgangskontroll • telefonsentraler • datanett 

• ITV • belysning • mobiltelefoni etc. 

NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN: 

Postadresse: Petter Gagama AS 

Postboks 12 13 

9616 Hammerfest 

Leveringsadresse: Brenneriveien 7 

firmapost@gagama.no 

www.gagama.no 

Foto: Eiliv Leren 

VIKTIGE TELEFONER: 

Vakttelefon 78 42 75 20 

Sentralbord 78 42 75 20 

Økonomi 78 42 75 28 

Brennerivn. 7 • Postboks 1213 • 9616 Hammerfest 

Tlf. 78 42 75 20 • Fax: 78 42 75 29 • Vaktlf.: 78 42 75 20 

firmapost@gagama.no • www.gagama.no 

ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

,, 

Det er ikke riktig at det 

er gitt endelig ja til 

leting ved Jan Mayen. 

Det er åpnet for en 

konsekvensutredning 

med grundige 

miljøvurderinger. 

Partileder Kristin Halvorsen (SV) 

Dagens Næringsliv 24.07.09 


i Lofoten og Vesterålen nå!

NORDLIGE SJØRUTE 

Jan Arne Markussen og Ocean Futures utreder arktisk sjørute: 

Næringslivet tar hovedrollen 

NR. 1 - 2011 

19 

– Etableringen av «Arktisk 

maritim klynge» er noe av 

det viktigste som har skjedd 

den siste tiden når det gjelder 

samarbeid mellom næringslivsaktører 

i nord. Med dette 

viser næringslivet at man selv 

vil spille en hovedrolle; mens 

man knytter til seg forskningsmiljøer 

og andre som har noe 

å bidra med innen den viktige 

nordområdeutviklingen. 

Geir Johansen 

Dette sier lederen for forskningsinstituttet 

Ocean Futures, Jan 

Magne Markussen. Det tverrfaglige, 

uavhengige forskningsinstituttet 

har hav, havbunn og 

polarområdene som forskningsområde 

– og har den siste tiden 

framstått som et viktig forum for 

analyser av utviklingen innen 

skipsfart i nord; blant annet gjennom 

Nordøstpassasjen. 

Nordområdene 

– Vi har eksistert som organisasjon 

i fem år nå, men innen organisasjonen 

har vi folk som har 

arbeidet i 25-30 år med viktige 

forhold knyttet til havområdene 

i nord. Vi besitter dermed en 

kompetanse som er viktig – i ei 

tid med sterkt fokus på nordområdene. 

Da handler det om stadig 

mer åpning imot Russland, om 

økt aktivitet innen olje og gass i 

nord, om klimaendringer og forandring 

i isforhold – med de nye 

muligheter dette åpner for sjøverts 

transport. Altså; om mange 

sammenfallende omstendigheter, 

som gjør det desto viktigere å få 

til best mulig forskning innen feltet, 

sier Jan Magne Markussen. 

ARKTISK SJØRUTE: Lørdag 10. september i fjor, klokka 13.30, la 

det danske bulkskipet MV «Nordic Barents»; tilhørende rederiet 

Nordic Bulk Carriers, ut på en historisk tur. Skipet ble det første 

kommersielle handelsskipet som fikk anledning til å seile gjennom 

Nordøstpassasjen – med 41.000 tonn med jernmalmkonsentrat fra 

Sydvaranger Gruver som skulle fraktes til Kina. 

Seilingen er blitt mulig som følge av klimaendringene, som har ført 

til mindre is – og mulighet til å seile i to til fire måneder; sommer/ 

høst, gjennom den arktiske sjøruten. Et skip av denne typen vil 

bruke 26 dager på turen. Et skip som seiler via Suezkanalen vil 

bruke 34 dager. På grunn av pirattrusselen i Adenbukta velger 

mange skip i dag å gå rundt Afrika – noe som gjør reisen 10-15 

dager lengre. 

Jan Magne Markussen og hans medarbeidere 

i forskningsinstituttet Ocean Future 

skal arbeide videre for å finne fram til 

hvordan sjøverst transport i arktiske strøk 

best mulig kan foregå i tiden som kommer. 

Videre forskning 

I mai i fjor utga Ocean Futures 

en rapport på 339 sider under 

tittelen «Shipping in arctic waters». 

Oppdragsgiver var Centre 

for High North Logistics. 

– Rapporten legger grunnlaget 

for videre forskning. Den skal 

blant annet foregå gjennom det 

nye forskningsprosjektet Insrop 

(International Northern Sea Route) 

2; hvor vi legger opp til en 

bred internasjonal deltakelse, 

med representanter fra Norge, 

Russland, Kina , Japan og Korea. 

Vi har høstet anerkjennelse for 

rapporten vi ga ut i mai i fjor. 

Denne skal nå gis ut på det tyske 

Springerforlaget; som vel er verdens 

største forlag for dekning 

av det som skjer internasjonalt i 

nordområdene, sier Jan Magne 

Markussen. 

Til Nord-Norge 

Til nå har forskerne i Ocean Futures 

hatt tilhold i Oslo. 

– Men nå vurderer vi også å etablere 

kontor i Nord-Norge, da vi 

anser det for å være viktig å være 

nærmere vårt forskningsområde. 

Vi vurderer Bodø, Tromsø eller 

Kirkenes som lokaliseringssteder. 

For oss er det også svært viktig 

å komme i nær kontakt med 

næringslivsaktører i Nord-Norge. 

Vår forskning skal jo komme næringslivet; 

og dermed samfunnet 

for øvrig, til gode, påpeker Markussen. 

Han framholder at flere 

sentrale næringslivsfolk i nord; 

som Johan Petter Barlindhaug, 

Tor Kristoffer Husjord og Oddgeir 

Danielsen har deltatt på flere 

«workshops» – og ellers vist stor 

interesse for det som skjer i regi 

av Ocean Futures. 

Arktisk maritim klynge 

Han trekker fram det arbeidet 

som Maritimt Forum Nord har 

gjort, for å få etablert «Arktisk 

maritim klynge» (se forrige side, 

Red anmerk ) 

– Her har man fått et meget godt 

redskap for det videre arbeidet 

med å utvikle økt sjøverts transport 

i nord. Næringslivsaktører 

knyttet til det maritime har gått 

sammen – og det er en nødvendighet 

i nord; hvor bedriftene helst er 

små eller mellomstore. I tillegg 

er klyngen inkluderende. Den 

inviterer inn aktører både sørfra 

og fra utlandet – og den vil spille 

på aktivt lag med forskningsmiljøer 

og andre aktører som har 

noe å bidra med innen nordområdeutviklingen. 

Med denne 

etableringen har næringslivet i 

Nord-Norge vist at man selv vil 

ha styring med utviklingen, og 

det er et svært gledelig og prisverdig 

initiativ, sier Markussen. 

Infrastruktur og logistikk 

Jan Magne Markussen presiserer 

at det er mange brikker som 

må på plass – før ordinær trafikk 

gjennom Nordøstpassasjen skal 

kunne bli realitet. 

– Det er hittil kun foretatt prøveseilinger. 

Gjennom prosjekt Insrop 

2 vil vi; i samarbeid med våre 

internasjonale partnere, forsøke 

å gå inn på de forskjellige trafikkalternativene. 

Vi vil vurdere 

Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge 

Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner 

•Salg 

•Service 

•Rådgivning 

Hovedkontor Tromsø: 

Skattøra vn 71, 9018 Tromsø 

Tlf. 77 62 43 70 

www.tekniskservice.no 

firmapost@tekniskservice.no 

Transportable 

kompressorer 

Fakta om Nordøstpassasjen 

Nordøstpassasjen er sjøveien 

som går fra Vest-Europa, 

oppover langs norskekysten, 

videre nord for Russland og 

østover til østkysten av Asia. 

Den aller første seiling gjennom 

passasjen ble utført av 

den finlandsvenske oppdageren 

Adolf Erik Nordenskiöld 

med skipet «Vega». 

Han forlot Gøteborg 4. juli 

1878, og frøs fast i isen noen 

dagsreiser fra Beringsstredet 

i september samme år. Han 

nådde imidlertid fram til Asias 

østkyst i juli 1879. Roald 

Amundsen seilte fra Oslo 24. 

juni 1918 med «Maud». Han 

nådde Nome i Alaska vel to år 

senere – 27.juli 1920. 

Det har alltid vært isdannelse 

som har vært til hinder for 

sjøfart gjennom passasjen. 

Klimaendringene har ført til 

langt mindre is de siste årene. 

I august 2009 ble det konstatert 

at passasjen nærmest var 

isfri. 

I september 2009 tok to lasteskip 

seg for første gang gjennom 

passasjen, uten hjelp 

fra isbrytere. Og i september 

2010 fikk det aller første 

vestlige handelsskipet russisk 

tillatelse til å gå gjennom 

passasjen – for å frakte jernmalmkonsentrat 

fra Kirkenes 

til Kina. 

mulighetene for transittseilinger, 

for destinasjonsseilinger – og for 

intern trafikk i Arktis. Her handler 

det selvsagt ikke bare om å ha 

isfritt hav å seile på. Vi vil finne 

ut av infrastruktur og varestrømmer. 

Og – alt dette er viktig for 

næringslivsaktører som vil nyttiggjøre 

seg de nye muligheter 

som åpnes. Derfor vil jeg oppfordre 

interesserte innen næringslivet 

om å ta kontakt med oss i 

Ocean Futures, sier Jan Magne 

Markussen. 

Narvik havn 

Han sier at det med økt sjøverts 

transport i nord selvsagt også 

vurderes opp imot frakt på jernbane 

og langs vei. 

– Vi må hele tiden ha et helhetlig 

perspektiv på det vi gjør. Og et 

internasjonalt fokus. Kineserne 

kjøper opp gruveindustri i hele 

verden, og også gruver i Nord- 

Sverige framstår som interessante 

for dem. Mineralene skal 

fraktes – og jeg er ikke i tvil om 

at havna i Narvik vil spille en 

stadig viktigere internasjonal 

rolle i tiden som kommer; med 

den muligheten for frakt fra jernbane 

over til skip man har her. 

Selvsagt blir også miljøaspektet 

stadig viktigere, da det i mange 

land kommer stadig mer tydelige 

politiske ønsker om å få mer 

frakt over fra vei til jernbane og 

båt. Vi har altså – litt av hvert å 

finne ut av i tiden som kommer, 

sier en entusiastisk Jan Magne 

Markussen.

LOGISTIKK 

20 NR. 1 - 2011 

Kristin Omholt-Jensen har ledet Centre for High North Logistics i to år: 

Bort ifra lokaliseringsdebatter 

– Nordområdene er viktige fremtidige 

strategiske områder for Norge, og jeg 

vil oppfordre politikere og næringsliv 

i Nord-Norge til å se bort fra regionalpolitikk 

og lokaliseringsdebatter og i 

stedet arbeide ut ifra at nordområdene 

skal skape nasjonal verdiskapning ved å 

trekke på kunnskap og næringsliv både 

nasjonalt og internasjonalt. 

Geir Johansen 

Dette sier avtroppende leder for stiftelsen 

Centre for High North Logistics, Kristin 

Omholt- Jensen. I 2008 tok Felix H. 

Tschudi initiativ til å etablere stiftelsen 

Centre for High North Logistics (CHNL). 

Målet er å skape et kunnskapssenter for 

logistikk i nordområdene, og Tschudi ønsket 

å bygge en plattform for utvikling 

av praktisk rettet kunnskap, samt å få 

etablert et nettverk mellom næringsliv, 

politikk og forskning innen fagområdet 

maritim logistikk og shipping. 

BORT IFRA LOKALISERINGSDEBATT: Krisin 

Omholt-Jensen; som har ledet arbeidet 

i stiftelsen Centre for High North Logistics 

i to år, oppfordrer nordnorsk næringsliv og 

nordnorske politikere til å komme bort ifra 

regionalpolitikk og lokaliseringsdebatter. 

Nå skal senterets virksomhet flyttes til 

Kirkenes, under ny daglig leder. 

Kontakt over grensene 

Et konkret mål for CHNL er å få med 

russisk næringsliv, forskning og politikk, 

å skape kontakt med internasjonale likesinnede 

aktører, og å delta i aktive diskusjoner 

via workshops for å kartlegge 

utfordringer og «flaskehalser». CHNL skal 

forsøke å finne fram til konkret gjennomførbare, 

effektive, miljøvennlige og praktisk 

orienterte transport-, logistikk- og 

shipping- løsninger for nordområdene, slik 

at nordområdene kan forvalte og kapitalisere 

de ressursene man besitter. Tschudi 

Shipping Company har bevilget seks millioner 

kroner over 5 år, og samme beløp 

er bevilget av Utenriksdepartementet. 

Ny daglig leder 

Nå skal senterets virksomhet lokaliseres 

til Kirkenes, og det skal om kort tid 

ansettes ny daglig leder for stiftelsen i 

Kirkenes. Kristin Omholt-Jensen; som 

er utdannet siviløkonom med bakgrunn 

fra shippingnæringen, har til nå ledet 

arbeidet ved å etablere stiftelsen. Hun 

mener at det er viktig at politikere og 

Current Buster-teknologi 

- En ny generasjon oljelenser - 

næringsliv i Nord-Norge ser perspektiver 

i nordområdesatsingen: 

Må inngå allianser 

– Det er snakk om utvinning av olje og gass 

i nord, samt om økt gruvedrift; som følge 

av økte råvarepriser i en global verden. 

Dette er ressurser som store land med 

sterk økonomisk vekst mangler. Nordnorsk 

næringsliv består i dag av små og 

mellomstore bedrifter – som verken hver 

for seg, eller gjennom å samarbeide seg 

imellom, kan tilfredstille de høye krav til 

kompetanse og kunnskap som her kreves. 

Man kan heller ikke alene stå for 

leveranse av varer og tjenester som her 

behøves, påpeker hun. – Skal nordnorsk 

næringsliv ta del i den verdiskapning som 

mange håper skal skje, må bedriftene i 

nord inngå allianser med bedrifter som 

har erfaring og kunnskap innen de områdene 

hvor man ønsker å konkurrere. Disse 

bedriftene befinner seg i dag i andre deler 

av Norge og i andre land. Slike strategiske 

allianser, vil gjøre at nordnorske bedrifter 

står bedre rustet til den internasjonale 

konkurransen som vil komme i lys av en 

global etterspørsel etter råvarer, sier hun. 

Finne den beste kompetansen 

der den er 

– Oppstarten av AS Sydvaranger gruver 

er et eksempel: Initiativtakerne bak 

oppstarten av gruvedriften måtte ut i 

verden for å finne den kompetansen som 

var nødvendig for å få til dette. Tschudi 

Shipping Company inngikk samarbeid 

med australske aktører for å finne den 

kompetansen man trengte for å gjenåpne 

gruven, men samtidig skapte det muligheter 

for underleverandører i nord under 

prosjektfasen, og skaper nå mange lokale 

arbeidsplasser når gruven er i drift. Innen 

olje og gass er kompetansen tilgjengelig 

i Norge, men da hos bedrifter vestfra og 

sørfra som har erfaring fra offshorevirksomhet 

gjennom flere tiår i Nordsjøen, 

sier Kristin Omholt-Jensen. 

NORDLYS 

Regional uenighet nordpå 

Hun mener at det har vært en tendens 

til at man i Nord-Norge i alt for stor grad 

har hengt seg opp i regionalpolitiske uenigheter 

og lokaliseringsdebatter i stedet 

for å ta en nasjonal rolle. 

– Nord-Norge kan framstå som en 

spydspiss inn i ei satsing som er av stort 

nasjonalt og internasjonalt format, om 

politikerne i nord legger til rette for det 

gjennom å vise at man kan samarbeide. Da 

kan nordnorske bedrifter spille en viktig 

rolle i den verdiskapning mange håper 

skal skje, mener hun. 

Bostedsadresse uvesentlig 

– Aktører i nord må etterspørre engasjement 

og interesse, og vilje til å investere. 

Felix H. Tschudi har for eksempel vist seg 

å være en sann langsiktig nordområdeentusiast. 

Slike entusiaster må inkluderes 

og inviteres med, når man diskuterer næringspolitikk 

i nord. Man kan ikke la være 

å invitere folk med fordi de har postadresse 

Oslo vest eller Singapore for den del. I en 

globalisert verden betyr det ikke lenger 

noe hvor en person har sin bostedsadresse 

men hvor «hjertet og engasjementet» ligger, 

påpeker Kristin Omholt-Jensen. 

Strategiske havner 

Hun sier at de to årene hun har arbeidet 

med CHNL har vært givende og lærerike. 

– Det er også en større interesse for å 

diskutere bærekraftige løsninger nå, enn 

for få år siden, blant annet ser diskusjonen 

«hver mann sin havn» ut til å avta – og 

man fokuserer i stedet på å etablere og 

utvikle noen få strategiske havner i nord. 

Å få til en god infrastruktur for sjøverts 

transport i nord er viktig; både i forhold til 

forventede utbygginger innen olje og gass 

på norsk og russisk side, og ut fra de nye 

muligheter som åpning av Nordøstpassasjen 

for internasjonal skipstrafikk kan 

skape. Det ligger utvilsomt store muligheter 

i nord, sier Kristin Omholt-Jensen 

– som går tilbake til shippingnæringen så 

snart ny daglig leder for CHNL er på plass. 

STILLING LE 

Letegeolog på Svalbard 

Effektiv ved operasjon i høyere hastigheter og 

strømutsatte farvann 

Separerer og samler opp olje fra vann 

Håndteres enkelt av en eller to båter 

Store Norske er verdens 

nordligste og Norges eneste 

kullprodusent. Produksjonen 

foregår ved hjelp av 

moderne teknologi, og 

bedriften jobber aktivt for å 

påvirke den arktiske naturen 

minst mulig. Det drives 

produksjon i to gruver, 

Gruve 7 ved Longyearbyen 

og Svea Nord. Svea Nord er 

hovedproduksjonsområdet, 

og ligger i Svea, ca. 60 km 

syd for Longyearbyen. 

Bedriften har ca. 350 

ansatte. Store Norske er 

den største 

hjørnesteinsbedriften på 

Svalbard og vi ønsker 

fortsatt å være en viktig 

bidragsyter til et stabilt og 

livskraftig familiesamfunn i 

Longyearbyen. Selskapet 

legger derfor vekt på, og 

legger til rette for, at de 

ansatte og familie bosetter 

seg i Longyearbyen. 

Selskapet planlegger å åpne 

en ny gruve i 2013 i 

Lunckefjell ved Svea. 

Store Norske søker en geolog for å støtte 

prospekteringsavdelingens kullundersøkelser på Svalbard. 

Dette innebærer blant annet oppfølging av diamantboring 

og feltarbeid. 

Arbeidsstedet vil hovedsakelig være Longyearbyen, men 

feltopphold og opphold i Svea må i perioder påregnes. 

Vanlig arbeidstid, mandag til fredag. I hovedsesongen 

innebærer stillingen i tillegg en vaktordning. 

Kontaktinfo: 

Geolog Malte Jochmann + 47 416 08 779 

Letesjef Morten Often + 47 995 17 038 

Mer informasjon og søknadsskjema finner du på 

www.snsk.no. Søknadsfrist: 28. Snarest februar 2011 

Exploration geologist 

at Svalbard 

Store Norske is seeking a geologist to support our coal 

exploration team at Svalbard. The base of activity is in 

Longyearbyen. Normal work hour is Monday to Friday. In 

the main field season there also will be periods on call. The 

position comprises fieldwork. 

see www.snsk.no 

E 

P 

P 

E 

S 

Tilpasset kystfiskeflåten 

 

Store Norske Spitsbergen 

Grubekompani 

Postboks 613 

9171 LONGYEARBYEN - 

SVALBARD. Tlf: 79 02 52 00 

frantz.no

OLJESELSKAPENE 

NR. 1 - 2011 

21 

North Energy holder kursen 

Det har vært bare små endringer 

på aksjonærlista til oljeselskapet 

North Energy ASA med 

hovedkontor i Alta. Blant de 

største aksjonærene har utenlandske 

eiere samlet styrket 

sin posisjon overfor nordnorske 

aksjonærer. 

Av Arne Eriksen 

Siden den store emisjonen med 

påfølgende børsnotering for ett 

år siden, har de tre største aksjonærene 

nesten uforandret antall 

aksjer. Kursen har falt fra emisjonskursen 

på NOK 26,50, til en 

kort periode 16 kroner, løftet seg 

igjen og ble ved månedsskiftet 

januar-februar notert til rundt 

23 kroner. Bare små poster er 

omsatt, med gjennomsnitt rundt 

2.000 aksjer. 

Den største eieren, fondet UBS 

AG i London har faktisk benyttet 

periodevis lave kurser til å kjøpe 

ytterligere 90.000 aksjer, og styreleder 

Johan Petter Barlindhaug 

som tredje største aksjonær har 

supplert med 13.400 aksjer, etter 

at han ikke kjøpte en eneste 

ved emisjonen. Onshore Group 

Nordland AS, Sandnessjøen, har 

kjøpt ytterligere 120.000 aksjer. 

Solgte 560.000 aksjer 

Den største forandringen blant 

North Energy’s «Top Twenty» er 

nok at Stavanger-selskapet IHM 

Holding AS har solgt seg ned fra 

1,3 millioner aksjer til 739.929 

aksjer. Selskapet har likevel ikke 

falt lenger ned enn fra fjerde til 

sjette plass. Bak selskapet står 

eierne av 4seas, som ved forrige 

årsskifte solgte to blokkandeler 

til North Energy, mot femti millioner 

kroner i aksjer ved North 

Energy’s emisjon. 

er finansielt solid med en egenkapital 

på NOK 525 millioner. I 

2011 har selskapet tre boringer i 

Barentshavet og en boring i Norskehavet. 

North Energy arbeider 

aktivt med forretningsutvikling 

for ytterligere å styrke leteporteføljen. 

Optimister 

Hittil har North Energy måttet 

se at boring i to blokker i 2010 

var resultatløst. Selskapet hadde 

bare mindre andeler i de to blokkene. 

Imidlertid legger selskapet 

stor vekt på resultatene fra 

Skagen. 

Evaluering av Skagen (PL 498), 

som er en lisens ifra 4 Sea oppkjøpet 

tidlig i 2010, har vist seg 

å være positiv, i følge en fersk 

børsmelding fra North Energy. 

Selskapet har 25 prosent av denne 

blokka. Partnerskapet har besluttet 

boring av lisensen i 2012. 

Oppstart på boringen i lisens Jette 

(PL 385), utafor Helgeland,som 

var planlagt til første kvartal 

2011, forskyves til fjerde kvartal 

2011/første kvartal 2012. Selskapet 

har tidligere meldt at det skal 

startes boring i tre andre lisenser 

i 2011, alle i Barentshavet utafor 

Finnmark. 

Selskapet hadde ifølge samme 

børsmelding en egenkapital på 

NOK 525 millioner pr 3. kvartal 

2010. North Energy arbeider 

aktivt med forretningsutvikling 

for ytterligere å styrke leteporteføljen. 

HOLDER KURSEN: Administrerende 

direktør Erik Karlstrøm 

fikk for ett år siden erverve 

616.135 aksjer. Disse er nå plassert 

i hans selskap Ninerik AS, 

samtidig som posten er redusert 

til 516.735 aksjer. 

Flere lisenser 

North Energy ASA er blitt 

tildelt fem nye lisenser, deriblant 

ett operatøransvar i 

TFO for 2010 i Norge. Selskapet 

har etter denne tildelingen 

19 lisenser og 2 operatørskap. 

Tildelingene som ble kunngjort 

18. januar i år, omfatter 

en lisens i Nordsjøen, to lisenser 

i Norskehavet og selskapet 

ble tildelt begge de to tildelte 

lisensområder i Barentshavet. 

De tildelte lisensene er i nærheten 

av North Energys eksisterende 

lisensportefølje: 

PL590, blokkene 6507/10 ligger 

sentralt på Haltenterassen 

mellom produserende felt. 

PL587, blokkene 6407/ 8 ligger 

mellom Draugen og Mikkel. 

PL594 blokkene 7123/5 ligger 

øst for Goliat i Hammerfestbassenget 

. 

PL595, blokkene 7124/1, 2 ligger 

nordøst for Goliat i Hammerfestbassenget. 

PL503, blokkene 17, 5, 6, 9 

representerer tilleggsareal til 

PL 503 i Nordsjøen. 

North Energy har nominert 

blokker for den kommende 21. 

konsesjonsrunden som ventes 

å bli kunngjort før sommeren 

2011. 

Administrerende direktør Erik 

Karlstrøm fikk for ett år siden 

erverve 616.135 aksjer, disse er 

nå plassert i hans eselskap Ninerik 

AS, samtidig som posten er 

redusert til 516.735 aksjer. 

Blant de 20 største aksjonærene 

har selskap med nordnorsk adresse 

aksjer pålydende om lag 7,7 

millioner kroner, om er mindre 

enn en tredjedel av samlet aksjekapital. 

Etter IHM Holding’s 

salg av nær 600.000 aksjer, ser 

det ut til at vekta svakt vipper i 

favør av utenlandske eiere. 

Låner mer 

Tidlig i januar i år meldte North 

Energy at selskapet hadde fått 

utvidet sin kreditt for leteboring 

fra NOK 300 millioner til NOK 

760 millioner. North Energys leteprogram 

på deltakelse i 8 brønner 

i perioden 2010 - 2012 skulle 

dermed være fullfinansiert. 

Konsortiet for denne kreditten 

består av DnB NOR og Svenska 

Enskilda Banken, med DnB NOR 

som koordinator for lånet. De er 

også stilt i utsikt å være kredittgivere 

ved eventuell utbygging på 

noen av feltene, ifølge administrerende 

direktør Erik Karlstrøm. 

Selskapet har 45 ansatte og 14 

lisenser. North Energy ble notert 

på Oslo Axess i februar 2010 og 

GODT DEKKET MED WiikHall modell Vision 

WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer 

og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og 

endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. 

Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. 

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. 

Bulklager for gjødsel i Sirevåg. 

www.obwiik.no

Vi har levert rør og tankanlegg 

på utbyggingen av Helgelandsbase 

i Sandnessjøen! 

Stangnesterminalen 18, 9409 Harstad 

Tlf: 77 02 28 50, Fax: 77 02 28 60 

www.bmv.as 

Joint Qualification System 

I forbindelse med utbyggingen av Helgelandsbase 

har vi for Lars Jønsson AS utført Gulvstøp samt flytsparkling 

av hulldekker på administrasjonsbygget. 

Postboks 151 Godvik, 5882 Godvik • Tlf: 55 50 02 44 • firmapost@igs.as 

Leverandør av rør-, sanitær- og 

tankmateriell på Helgelandsbase! 

Takker for godt samarbeid og gratulerer. 

Maler- og gulvleggerarbeidene 

er utført av 

8805 Sandnessjøen 

Trollhaugmyra 8, 5353 Straume, Tlf. 55 34 66 68 

www.laksevaag-malerforretning.no 

Lars Jønsson AS har utført 

administrasjonsbygg til 

Helgelandsbase i totalentreprise. 

Vi ser en spennende utvikling for Helgelandsbase 

de kommende årene, og ønsker lykke til! 

Leirvikflaten 11, 5179 Godvik Tlf: 55 50 69 00, Fax: 55 50 69 10 

www.larsjonsson.no

BASEUTBYGGING 

Samarbeid gjør industrien klar for offshoresatsing: 

NR. 1 - 2011 

Helgelandsbase som kraftsenter 

23 

– Gjennom de siste årene har 

vi fått utviklet et meget godt 

samarbeid mellom industrimiljøene 

på Helgeland. Dette har 

bidratt til å heve vår samlede 

kompetanse, slik at vi nå står 

godt rustet til å ta oppdrag for 

en voksende petroleumsindustri 

i nord. Helgelandsbase vil 

være et kraftsenter innen denne 

satsingen framover. Dette 

sier administrerende direktør 

ved Helgelandsbase AS, Jann 

Greger Winsents. 

HER SKJER DET MYE: Vi ser Helgelandsbrua i bakgrunnen som binder sammen Leirfjord og Alstadhaug kommune. Bygget nede til høyre 

i bildet viser Ascos baseterminal, som leies av Alstahaug havnevesen. Det hvite bygget er Petro Næringshage, som bla.a. inkluderer BP 

og Helgelandsbase AS. Bygget med mange små vinduer er Helgelandsbases driftsbygning. Opp mot det grønne arealet ser vi lagerhallene 

til NOFO og Baker Hughes. Lengst bort ser vi Scomi Veolias renseanlegg for borekaks. Den hvite tanken er en 2000 kubikk dieseltank 

samt Baker Hughes tankanlegg for borekjemikalier. De syv søstre skimtes også i bakgrunnen. Foto:BP 

Geir Johansen 

Winsents overtok fra nyttår av 

ledelsen av selskapene Helgelandsbase 

AS, Helgelandsbase 

Eiendom AS og Helgelandsbase 

Administrasjonsbygg AS. Han 

trekker dermed i de fleste tråder, 

når det gjelder oppbyggingen av 

det nye store baseområdet på 

Horvnes, noen kilometer nord for 

Sandnessjøen. Helgelandsbase 

har til nå hatt begrenset med 

arealer på enden av en molo kalt 

Holmen i sentrum. Winsents har 

utdannelse innen, og praksis fra, 

Sjøforsvaret. Han har tidligere 

arbeidet innen Rederienes Landsforbund, 

OVDS og Hurtigruten, 

før han ledet transportselskapet 

Helgelandske fra 2006 til 2008. 

Siden 2008 har han ledet Helgelandsbase 

Eiendom AS. 

Økende aktivitet 

Helgelandsbase ble etablert i 

1983, og Frans Nilsen ledet basen 

fra 1985 og fram til årsskiftet. 

Han vil fortsatt arbeide innen 

organisasjonen. Helgelandsbase 

har siden 1997 vært forsyningsbase 

for Nornefeltet. Fra høsten 

av skal drift av olje- og gassfeltet 

Skarv, som BP er operatør 

for, komme i gang. Eni Norge 

har besluttet å benytte basen 

på Horvnes for sine boringer på 

Marulk-feltet. I tillegg skal det 

foretas flere leteboringer i havområdet 

utenfor Helgeland. Ut fra 

dette forventes sterkt økt aktivitet 

innen petroleumsnæringen i 

området tiden som kommer. 

BASEUTVIKLEREN: Som leder av tre selskaper tilknyttet Helgelandsbase skal Jann Greger Winsenst trekke i de fleste tråder – når det gjelder 

utvikling av det nye baseområdet på Horvnes ved Sandnessjøen. Winsents framhever det gode samarbeidet man har fått i stand mellom 

industrimiljøene i hele Helgelands-regionen. Foto: Hilde Andreassen, Helgelands Blad. 

Etableringer 

Flere bedrifter har allerede etablert 

seg i det nye baseområdet 

på Horvnes. Selskapet Baker 

Hughes skal stå for produksjon 

av borevæske her. Scomi Oiltools 

og Veolia Miljø har etablert 

anlegg for behandling av kaks 

og boreslam, og Norsk Oljevernforening 

for Operatørselskap 

(NOFO) har etablert egen avdeling.. 

Totalt er det reist nybygg 

på rundt 10.000 kvadratmeter 

i området; innbefattet et nytt 

administrasjonsbygg for Helgelandsbase. 

Her skal man blant 

annet; i samarbeid med Sentrum 

Næringshage, etablere en egen 

«Petronæringshage» – og BP skal 

ha kontorlokaler i toppetasjen for 

sin nye Sandnessjøen-avdeling. 

Må være i forkant 

– Selvsagt er mye enda uavklart 

når det gjelder aktivitet framover. 

Men når det gjelder petroleumsnæringen, 

så handler det om å 

være i forkant av utviklingen – 

slik at vi har all nødvendig infrastruktur 

og servicetilbud på 

plass når behovene melder seg. I 

dette ligger det en viss utfordring, 

fordi man gjerne er vant til å ikke 

foreta investeringene før man har 

kundegrunnlaget klart for seg. Vi 

konkurrerer med større baser sørpå 

– og ut fra dette er det viktig at 

vi sørger for å ha det tilbudet som 

oljeselskapene foretrekker; med 

det samme aktiviteten kommer 

igang her, påpeker Jann Greger 

Winsents. 

Viktig del av næringslivet 

Han sier at det er stor interesse 

innen industrien for å etablere 

virksomhet i det nye baseområdet. 

– Det er ingen tvil om at dette 

kommer til en bli en viktig del 

av det samlede næringslivet i en 

liten kommune som Alstahaug; 

med vel 7000 innbyggere. Bare 

Helgelandsbase sysselsetter nå 

rundt 70 personer, på Holmen og 

på Horvnes, og i tillegg vil rundt 

100 personer være sysselsatt i 

andre bedrifter som nå etablerer 

seg ved basen. Og dette er 

bare begynnelsen. Foreløpig er 

rundt 100 mål av baseområdet 

opparbeidet, men vi har tilgang 

på et areal på bortimot 1900 mål, 

påpeker Jann Greger Winsents. 

Godt samarbeid 

Han mener at det samarbeidet 

man har fått utviklet mellom 

industrimiljøene i Helgelandregionen 

gjør at området samlet 

nå står styrket. 

– Dette med petroleumsnæringen 

er jo noe nytt i nord. Vi har 

imidlertid bedrifter som gjennom 

flere år har tatt arbeid for denne 

Selskapene 

Selskapet Helgelandsbase Holding 

AS eier alle aksjer i Helgelandsbase 

AS og Helgelandsbase Administrasjonsbygg 

AS. Coast Center 

Base i Ågotnes utenfor Bergen har 

50,61 prosent av aksjene i Helgelandsbase 

Holding AS. 

Helgeland Vekst AS har 17 prosent 

av aksjene, mens Roi Invest 

AS har 16,2 prosent. Helgeland 

Sparebank har 48 prosent av aksjene 

i både Helgeland Vekst og 

Roi Invest, mens Helgelandskraft 

er neststørste aksjonær med 13,85 

prosent av aksjene i begge selskapene. 

Øvrige aksjer i begge disse 

selskapene er fordelt i mindre 

næringen i tilknytning til aktivitet 

i Nordsjøen, og vi har en rekke 

bedrifter som er dyktige innen 

mekanisk industri. Når vi har 

fått til godt samarbeid mellom 

disse bedriftene, så innebærer 

det en solid økning av samlet 

kompetanse, sier han. 

poster innen næringslivet på Helgeland. 

Svetek Eiendom har 8,1 

prosent av aksjene i holdingsselskapet, 

og Svetek-gründer Helge 

Lillevold fra Sandnessjøen har 55 

prosent av aksjene i eiendomsselskapet, 

mens Alf Almås har 24 

prosent. 

Veolia Transport Nord har også 

ei eierandel på 8,1 prosent i holdingsselskapet. 

Helgelandsbase 

Holding AS eier 93,7 prosent av 

aksjene i Helgelandsbase Eiendom 

AS. De øvrige aksjene i eiendomsselskapet 

eies av kommunene i 

Helgelands-regionen. 

Ferdigelementer i betong til utbyggingen av Helgelandbase i Sandnessjøen er levert av oss! 

R 

E 

F 

E 

R 

A 

N 

S 

E 

P 

R 

O 

S 

J 

E 

K 

T 

Dalselv Barnehage 

Barnehage 10 km. utenfor Mo i Rana 

HOK Eiendom 

Forretningsbygg/kontorbygg i Mo i Rana 

REMA 1000 Langneset 

Butikk / Leiligheter i Mo i Rana 

Helgeland Betong AS består av dyktige fagpersoner med bred erfaring innen produksjon, salg og prosjektledelse. 

Fra vår fabrikk i Mo i Rana, med markedsområde i landets tre nordligste fylker, fremstår vi i dag som en viktig 

leverandør og samarbeidspartner til entreprenører, arkitekter og andre profesjonelle kunder i vår region. 

Nesnaveien 59, 8607 Mo i Rana 

Telefon: 75 12 91 00 

Telefaks: 75 12 91 11 

www.helgelandbetong.no

Rådgivende ingeniører 

SALG 

UTLEIE 

PROSJEKT 

BC bidrar til 

et komplett produkt 

• Prosjektering av industrianlegg 

• Prosjektering av olje og gassinstallasjoner 

• Prosjektledelse og byggeledelse 

Modulbaserte bygg 

Vi tilbyr et bredt utvalg: 

- barnehager 

- skoler 

- omsorgsboliger 

- kontorer mm. 

Du får: 

- komplett levering og montering 

- levering til avtalt tid, pris og kvalitet 

- skreddersydde løsninger 

I forbindelse med etablering av ny offshore base på 

Horvnes ved Sandnessjøen, har Bomek Consulting AS 

bistått Helgelandsbase AS med arealplanlegging av rør 

og tanker på basen. Dette omfattet detaljprosjektering, 

søknadsprosesser, byggeledelse og idriftsettelse av 

Marin Diesel anlegg, samt prosjektering og planlegging 

av anlegg for våtbulk og tørrbulk. 

Bomek Consulting har over 25 års erfaring på rådgivning 

og engineering innen struktur, rør og mekanisk for 

offshore- og landbasert industri. 

Bomek Consulting AS 

Tollbugt 9-11, Postboks 453, 8006 Bodø 

Tlf. 75 54 86 30 - Fax: 75 54 86 31 

www.bomek-consulting.no 

Morgedalen barnehage, Stavanger 

Malthus as, Tromsø: 77 67 90 40 

Vi takker for oppdragene 

med taktekking på 

Horvnes-utbyggingen. 

Sandnessjøen Engineering AS 

har hatt prosjektledelse og byggoppfølgingen 

på Helgelandsbasen på Horvnes. 

Vi har også hatt HMS – koordineringen 

på byggeplass samt en del tegningsarbeid. 

Bedriften etablerer seg snart i 

Petro Næringshage, og trenger nye medarbeidere 

både innen bygg og offshore/industri. 

www.saneng.no • office@saneng.no • Tlf 75 07 45 70

BASEUTBYGGING 

NordMiljø satser sterkt i Sandnessjøen: 

Tar seg av avfallet 

NR. 1 - 2011 

25 

MILJØARBEID: PÅ bildet ser vi en suge- og 

spyletrailer som utfører tankvask om bord 

i ett supplyskip ved basen i Sandnessjøen. 

Foto: Nordmiljø 

AVFALLSHÅNDTERING: NordMiljø AS, ledet av Bjørnulf Tverå, satser 

på å håndtere farlig avfall som følger av basedriften på Horvnes. På 

sikt er målet å bli ledende aktør på mottak og håndtering av næringsavfall 

i Nord-Norge. 

Miljøselskapet NordMiljø AS økte omsetningen 

fra vel 76 millioner kroner 

i 2009 til 120 millioner kroner i fjor. 

Oppdrag for offshorenæringen utgjør 

nå nær 60 prosent av omsetningen. – Vi 

styrker vår avdeling i Sandnessjøen, 

fordi vi ser at stadig flere tunge industriaktører 

rettet mot offshore etablerer 

seg her, sier daglig leder for NordMiljø 

AS, Bjørnulf Tverå. 

Geir Johansen 

I 1974 startet Eilif Reinfjell i Mo i Rana 

opp med tømming av septiktanker i nærområdet, 

og han skaffet seg en slamsugebil. 

Firmaet Nordnorsk Tankrens ble 

etablert i 1977. I 1988 begynte Reinfjell 

også med å ta imot spesialavfall, og i 19 

97 ble egen avdeling opprettet i Sandnessjøen. 

Denne avdelingen skulle spesielt 

Vi vil ha deg som kunde 

- Elektroinstallasjon 

- Reparasjon og service 

- Varelager lys, varme og 

el. materiell 

- Tyveri, brann, overvåkning 

og adgangskontroll 

- El. service skip 

og småbåt 

- El. sjekk 

- Telefoni og data 

- Instrument/automasjon 

- Termografi 

VEGA 

TRÆNA 

BRØNNØYSUND 

LURØY 

NESNA 

DØNNA LEIRFJORD 

HERØY 

ALSTAHAUG 

SØMNA 

VEVELSTAD 

BRØNNØY 

BINDAL 

SANDNESSJØEN 

VEFSN 

RØDØY 

MOSJØEN 

GRANE 

RANA 

HEMNES 

MO I RANA 

HATTFJELLDAL 

Dekningsområde: Alstahaug, Leirfjord, Vevelstad, Herøy, 

Dønna, Nesna, Lurøy, Træna, Vefsn, Grane og Hattfjelldal 

www.sinus247.no – tlf. 02 473 

Sandnessjøen – Øyvind Lambesvei 1 

Mosjøen – Leira 5 

ivareta avfall fra petroleumsnæringen. I 

2007 kjøpte Rogalandselskapet SAR 35 

prosent av aksjene i selskapet; som fra 

2002 har hett NordMiljø AS. Fra 1. januar 

2010 overtok SAR AS også alle aksjer som 

Eilif Reinfjells sønn, Sten-Tore Reinfjell, 

hadde i selskapet – og selskapet er nå 

heleid av SAR. Bjørnulf Tverå begynte 

å arbeide som kvalitets- og HMS-leder i 

selskapet i 2008, og han overtok som daglig 

leder i september 2010. 

Flere offshore-oppdrag 

– Salget ble foretatt for å sikre bedre 

strategisk grunnlag for vekst i selskapet. 

SAR har lang erfaring og høy kompetanse 

innen arbeid rettet mot petroleumsnæringen. 

Nå kan disse viktige kontaktene og 

kunnskapene videreføres nordover. Innen 

selskapet som helhet satser vi stadig mer 

på offshore-oppdrag, og dette har resultert 

i både økt omsetning og flere ansatte. Da 

jeg begynte i selskapet i 2008 var vi 42 

ansatte ved avdelingene i Mo i Rana, Mosjøen 

og Sandnessjøen. Ved siste telling 

var vi 59 ansatte, opplyser Bjørnulf Tverå. 

Sandnessjøen 

Han sier seg godt fornøyd med at man nå 

har fått oppført et nytt sorteringsanlegg 

for farlig avfall like utenfor porten til det 

nye baseområdet på Horvnes. 

– Her har vi også mottak og utleie av containere 

til næringsavfall og farlig avfall, og 

vi har utvidet tankparken vår med rundt 

1500 kubikkmeter. Samlet ved avdelingene 

våre har vi nå tankkapasitet på rundt 

18000 kubikkmeter. På SIVA-området 

i Sandnessjøen har vi vår avdeling for 

mottak og lagring av borekaks. Vi velger 

å satse sterkt i Sandnessjøen, fordi vi ser 

at flere tunge aktører som arbeider mot 

petroleumsnæringen etablerer seg her – i 

takt med økt lete- og boreaktivitet utenfor 

Helgeland. Det er viktig at vi er etablert 

nær baseområdet; kloss opp til våre kunder, 

sier Tverå. 

«Slop» og borekaks 

Når det gjelder offshoredelen, så tar Nord- 

Miljø imot «slop»; det vil si forurenset vann. 

Dette lagres i tanker og videresendes til 

mottak som sluttbehandler avfallet. Mottak 

og behandling av borekaks er en annen 

viktig del. I Sandnessjøen har selskapet 

investert i behandlingsutstyr – som sørger 

for å splitte borekakset i tre forskjellige 

deler; nemlig tørrstoff, olje og vann. Disse 

delene av avfallet sendes hver for seg så til 

viderebehandling i egnede anlegg. 

– Vi har foretatt investeringer for rundt 50 

millioner kroner i Sandnessjøen den siste 

tiden, opplyser Bjørnulf Tverå. 

Videre vekst 

– I løpet av den tiden vi har hatt vår avdeling 

i Sandnessjøen har vi bygd opp et godt 

nettverk og høyst betydelig kompetanse 

innen flere former for avfallshåndtering 

her. Vi foretar blant annet tankrengjøring 

på supplybåter. Men for selskapet som 

helhet er mottak og behandling av farlig 

avfall fra næringslivet – også utenom 

offshoresektoren – fortsatt svært viktig. 

Vi har suge- og spyleutstyr for tyngre 

rengjøringsjobber og at vi tilbyr tjenester 

innenfor rengjøring og kontroll av tankanlegg 

i hele Nord-Norge. NordMiljø har 

ca 30 kjøretøyer som er velegnet til tyngre 

arbeidsoppdrag. Våre ansatte innehar 

høy kompetanse innenfor tankrengjøring, 

avfallsbehandling og rådgivning, sier han. 

Ledende aktør 

– Vår målsetting er å bli den ledende aktøren 

innen avfallshåndtering fra næringslivet 

i Nord-Norge. Vi mottar i dag farlig 

avfall fra store deler av landsdelen. SAR 

har egen avdeling i Hammerfest – og i 

tiden som kommer ser vi på muligheten for 

en Nordkalottsatsing. Alt burde ligge til 

rette for videre vekst i vårt selskap i årene 

som kommer, og for meg er det spennende 

og utfordrende å få være med på å lede an 

i alt det nye som nå skjer innen avfallsbehandling 

i nord, sier Bjørnulf Tverå. 

Tverå sier at NordMiljø AS forventer omtrent 

samme aktivitetsnivå i 2011 som i 

fjor. Spesialavfallselskapet SAR AS har 

tilhold i Tananger ved Stavanger. Trygve 

Jacobsen fra Stavanger og hans familie 

eier alle aksjer i selskapet Westco AS, som 

eier 69,49 prosent av aksjene i SAR. SAR 

hadde ei omsetning på 446,6 millioner 

kroner i 2009.

BASEUTBYGGING 

26 NR. 1 - 2011 

Landets første Petro Næringshage på plass i Sandnessjøen: 

Alliansebygger og infokanal 

Den nye storstuen på Horvnes er på over 3 400 kvaderatmeter og 

inneholder alle fasiliteter som trengs for de ulike aktørene. 

Petro Næringshage: 

Den nye basen på Horvnes 

får også landets første Petro 

Næringshage; som Sentrum Næringshage 

står bak. Administrerende 

direktør Solveig Sverdrupsen 

i Sentrum Næringshage har 

store forventninger til det som 

skal skje i nybygget på Horvnes. 

– Det legges opp til at landets 

første Petro Næringshage; 

på det nye baseområdet på 

Horvnes i Sandnessjøen, både 

skal fungere som en sterk alliansebygger 

og klynge for bedrifter 

med petroleumsrelatert 

virksomhet – og som en viktig 

informasjonskanal utad; ikke 

minst rettet imot skoleverk og 

realfagsatsing samt rekruttering 

av ungdom til næringen. 

Geir Johansen 

Dette opplyser administrerende 

direktør for Sentrum Næringshage, 

Solveig Sverdrupsen. 

14. juni foretas den formelle åpningen 

av Petro Næringshage; 

som skal etableres i nybygg på 

3400 kvadratmeter innenfor det 

nye baseområdet på Horvnes. 

Det er Sentrum Næringshage; 

etablert i Sandnessjøen i 2001, 

senere også lokalisert i Mosjøen 

og i Trofors helt sør i Nordland, 

som står bak Petro Næringshage. 

Nordland og mer 

Før årsskiftet gjennomførte Sentrum 

Næringshage en emisjon 

hvor eksisterende og nye aksjonærer 

tegnet seks millioner 

kroner i frisk kapital. Kunnskapsparkene 

i Bodø og Harstad, 

samt bedrifter rundt om i hele 

Nordland, valgte å styrke sine 

eierandeler i næringshagen. 

– Når det gjelder petroleumsrelatert 

satsing, så har vi hele 

Nordland som virkeområde, og 

ønsket er å bygge en vekstarena 

for leverandørutvikling og moderne 

petrologistikk. Vi skal her 

bygge videre på de ressurser og 

erfaringer som allerede er opparbeidet 

her siden første oljebaseetablering 

tidlig på 80-tallet, og 

vi henter naturlig nok også inn 

bedrifter utenifra som kan bidra, 

sier Solveig Sverdrupsen. 

Bredt spekter 

Sentrum Næringshage er et regionalt 

eier- og forretningsnettverk 

med over 70 bedrifter samlokalisert. 

Solveig Sverdrupsen 

har ledet næringshagens arbeid 

siden 2005. I år kan man feire 

10-årsjubileum. 

– Vi er svært godt fornøyd med 

utviklingen av Sentrum Næringshage. 

Vi har et bredt spekter 

av medlemmer – godt etablerte 

Nordlands-bedrifter, selskaper 

som forvalter kapital, oljeselskaper 

og viktige leverandørbedrifter 

til petroleumsnæringen; både i 

fra fylket og utenfra – i tillegg til 

nystartede bedrifter. Det har vist 

seg at våre medlemmer drar gode 

veksler på hverandre – til felles 

beste, sier Solveig Sverdrupsen. 

Informasjon utad 

Solveig Sverdrupsen understreker 

at nye Petro Næringshage 

også skal ha en sterkt utadrettet 

funksjon: 

– Ved siden av det å få konkurransedyktige 

bedrifter inn i Petro 

Næringshage, så vil vi legge 

vekt på å drive med viktig informasjon 

utad – om aktiviteten 

utenfor kysten her, og om hvilke 

muligheter dette gir for industri 

og øvrig næringsliv. Ikke minst 

vil vi rette informasjonsvirksomhet 

imot skoleverket – for å øke 

interessen for realfag, og generelt 

for å få ungdom til å satse imot 

utdannelse for arbeid innen petroleumsnæringen, 

sier hun. 

Eierne av Sentrum 

Næringshage 

Etter den siste emisjonen, hvor 

man fikk inn seks millioner kroner, 

er disse de største eierne i 

Sentrum Næringshage (prosent 

av aksjene i parantes): SIVA (20), 

Helgeland Vekst (16,9), Kunnskapsparken 

Nord AS, Harstad 

(8,08), Kunnskapsparken Bodø 

AS (7,54), Sparebanken Nord- 

Norge (6,25), Helgeland Sparebank 

(5,89). De resterende aksjene 

er fordelt i mindre poster 

innen næringslivet på Helgeland. 

Kalle Tysnes er styreleder for 

Sentrum Næringshage AS. 

Vi har levert løsninger i 

Petro Næringshagen for: 

– din IT partner på Helgeland 

• Data infrastruktur internt/eksternt 

• Informasjonsskjermer 

• Konsulenttjenester 

• Besøksregistrering 

• Videokonferanser 

• Møteromsutstyr 

• IP-Telefoni 

IT Partner Helgeland AS 

Telefon: 75 06 55 50 

www.itpartner.no 

HELGELAND AS 

– din IT partner på Helgeland 

vargen.no 

Arkitekt på 

administrasjonsbygget 

Vi har hatt ferdigbetongleveranse 

og grunnarbeid 

Mob: 991 04 618 

Mob: 918 57 600, Fax: 75 04 16 23 • Radåsveien 8, 8800 Sandnessjøen

BASEUTBYGGING 

Kalle Tysnes har ledet Helgeland Vekst siden 1998: 

«Klynger» bedriftene 

NR. 1 - 2011 

27 

Investeringsselskapet Helgeland 

Vekst AS er en sentral 

aktør på kapitalsiden innen 

utviklingen av petroleumsindustrien 

i Helgelands-regionen 

og i landsdelen forøvrig - Dersom 

vi skal få sterke miljøer i 

nord er det nødvendig å bygge 

forpliktende allianser, sier administrerende 

direktør Kalle 

Tysnes i Helgeland Vekst AS. 

Geir Johansen 

Kalle Tysnes har vært leder for 

Helgeland Vekst AS siden 1998. 

Han er styreleder i flere selskaper 

som satser sterkt på petroleumsrelatert 

virksomhet i regionen 

– som Onshore Group North AS, 

Sandnessjøen Engineering AS, 

Seløy Kystberedskap AS og Maritime 

Venture AS. Han er også 

styreleder i innovasjonsselskapet 

Sentrum Næringshage som etablerer 

landets aller første Petro 

Næringshage i Sandnessjøen. 

50 bedrifter 

– Helgeland Vekst har gjennom 

mer enn ti år investert aktivt i 

rundt 50 bedrifter, og det er lagt 

vekt på fiskeri, havbruk, maritimt- 

og petroleumsrelaterte virksomheter 

samt tjenesteyting og 

regionale innovasjonssystemer. 

På forretningsmessig grunnlag 

investerer vi i foretak og bedrifter 

som vi mener har særlige forutsetninger 

for vekst og utvikling, 

sier Tysnes. 

Selskapet har ved utgangen av 

2010 en bokført egenkapital på 

circa 122 millioner kroner. Tysnes 

sier at Helgeland Vekst AS 

primært investerer i selskap som 

har eksistert en tid, og som har 

stort lønnsomhets- og utviklingspotensial. 

– Investeringsselskapet stiller 

kapital, kompetanse og nettverk 

til rådighet i engasjementsbedriftene, 

og investeringene har normalt 

et tidsperspektiv på mellom 

tre og sju år. Selskapet hadde ved 

årsskiftet eierandeler i 10 ulike 

bedrifter, og har gjennom 2010 

realisert flere større enkeltengasjement 

og selskapsstrukturer 

med gode marginer, sier Tysnes. 

SENTRAL KAPITALAKTØR: Investeringsselskapet Helgeland Vekst AS; 

ledet av kalle Tysnes, framstår som en sentral aktør på kapitalsiden 

– innen den økte satsing som nå skjer på petroleumsrelatert virksomhet 


Nettverk 

– Helgeland Vekst AS har ulike 

faglige og forretningsmessige 

allianser og nettverk i landsdelen. 

Selskapet har aktivt eierskap 

i utvalgte regionale og 

nasjonale innovasjons- og nyskapingssystemer, 

og jeg viser 

her spesielt til Sentrum Næringshage. 

Dette eier- og forretningsnettverket 

arbeider systematisk 

og metodisk med å «klynge» 

enkeltbedrifter som «virkelig 

vil og kan noe», og dyrker fram 

bedrifter med store faglige og 

forretningsmessige ambisjoner. 

Dette er en meget effektiv måte å 

videreutvikle lønnsomme bedrifter 

på, påpeker Tysnes. 

Maritime Venture 

Han viser til at Helgeland Vekst 

gjennom de siste årene har utviklet 

flere solide bedriftsstrukturer. 

– En av disse strukturene er 

konsernet Maritime Venture AS 

som er morselskap til blant annet 

Sandnessjøen Engineering AS, 

Seløy Undervannservice AS, Seløy 

Kystberedskap AS og Onshore 

Group North AS – alle sentrale 

selskap innenfor engineering, 

maritime- og petrorelaterte tjenester. 

Konsernet har gode resultater 

og bokført egenkapital på 

circa 70 millioner kroner ved utgangen 

av 2010, opplyser Tysnes. 

KapNord Fond 

Helgeland Vekst AS er også 

største aksjonær i det landsdelsdekkende 

investeringsfondet 

KapNord Fond AS i Bodø. 

Dette fondet har en samlet kapitalbase 

på 255 millioner kroner, 

og er etablert av industri- og forretningsaktører 

i Nord Norge. 

Fondet er en statlig og privat 

allianse med privat eierskap og 

innlån fra det offentlige. Det er 

to slike fond i landsdelen. 

Allianser 

– Dersom vi skal få sterke industrielle 

miljøer i nord er det 

nødvendig å bygge forpliktende 

allianser og aktivt eierskap i virksomhetsstrukturene. 

Det holder 

ikke bestandig å være «gode 

samarbeidspartnere» – i «vær og 

uvær» må en kjenne forpliktelsene 

og kunne stå i mot mange 

kortsiktige fristelser og løsninger. 

Vi har flere forretningsmessige 

allianser og eierposisjoner med 

aktører i og utenfor regionen. 

Stor åpenhet til verden rundt er 

vår styrke og vil være helt avgjørende 

for å kunne lykkes i årene 

framover, sier Tysnes. 

Større perspektiv 

Helgeland Vekst AS har de siste 

årene gjort seg bemerket med 

investeringer også langt utenfor 

Helgelandsregionen. Man deltok 

aktivt i etablering av pelagisk 

industri i Svolvær og var senere 

også sterkt inne for å få det 

nordnorske oljeselskapet North 

Energy AS etablert i Alta og Nord 

Norge. 

– Vi ser på satsingen på olje og 

gass; og leverandørindustri knyttet 

opp mot denne sektoren, i et 

landsdels- og nordområdeperspektiv. 

Det som skjer i Norskehavet 

og utenfor kysten av 

Helgeland er selvsagt et nasjonalt 

prosjekt – og for oss er det en viktig 

oppgave å sørge for at flere 

eier- og forretningsaktører investerer 

og lokaliserer mer virksomhet 

i denne regionen. Gjennom 

oppbygging av klynger av sterke 

og konkurransedyktige fag- og 

forretningsmiljøer vil vi kunne 

vinne i konkurransen, sier Kalle 

Tysnes. 

Fusjon Helgeland Vekst 

og ROI Invest 

Han kan vise til gode resultater 

for Helgeland Vekst AS. 

– Vi har dokumentert resultater, 

og til dels gode resultater. De 

siste 12 årene har vi en kalkulert 

“En opplevelse i 

avkastning på investert kapital 

på circa 15 prosent pr år, påpeker 

Tysnes. Nå foreligger det et utkast 

til fusjon mellom Helgeland 

Vekst AS og ROI Invest AS i Mo i 

Rana, hvor Helgeland Sparebank 

(48 %) og HelgelandsKraft (13 

%) er de to største aksjonærene 

i begge selskapene. Fusjonen vil 

bli endelig behandlet i løpet av våren, 

og dersom den går igjennom 

vil det fusjonerte selskapet ha en 

kapitalbase på mellom 400-500 

mill kroner, sier Kalle Tysnes. 

Torghatten 

med aksjemajoritet 

10. februar ble det klart at Torghatten 

ASA har kjøpt 51 prosent 

av aksjene i selskapet Maritime 

Venture AS. Torghatten har dermed 

styringen med eierstrukturen 

i flere selskaper, som består 

av Maritime Venture AS; morselskap 

til blant annet Sandnessjøen 

Engineering AS, Seløy Undervannservice 

AS, Seløy Kystberedskap 

AS og Onshore Group 

North AS. 

Alle disse selskapene står for 

sterk satsing på petroleumsaktivitet 

på Helgeland. Sandnessjøeen 

Engineering er et av selskapene 

i Helgeland V&M – og 

Torghatten får dermed også en 

finger med i spillet når det gjelden 

vedlikeholdskontrakten for 

Skarvskipet. 

Mosjøen” 

Vi har hatt 

installasjonsarbeidet 

på basebygget til ASCO 

og Diesel Tanker HBE 

Tlf.: 75 55 11 00 

Fax: 75 55 11 01 

www.yit.no 

7000* 

nordnorske 

ledere 

leser 

Nærings- 

Rapport 

*Tall i flg. Synovate 

Fagpresseundersøkelsen 

2009, 

filter Nordland, 

Troms og Finnmark. 

Historisk hotell fra 1794 i Sjøgata 

Beliggenhet på elvebredden av Vefsna med 

vakker hotellhage 

To restauranter med kortreist mat 

Gamle stuer og bar med unikt miljø 

Kurs og Konferanser 

www.fruhaugans.no 

Tel: 75 11 41 00 • res@fruhaugans.no • strandgata 39 - 8656 Mosjøen

Fransk åpning 

Det høres nok dristigere ut enn det er. 

Når GDF SUEZ E&P Norge overtar 

Gjøa, åpner de ikke bare en helt ny 

plattform, de åpner også en helt 

ny del av Nordsjøen. Dessuten er 

det også første gang selskapet 

er driftsoperatør på norsk 

kontinentalsokkel, og akkurat det 

kan høres dristig ut. Men når sant 

skal sies, er det alt annet enn det – 

GDF SUEZ er et av verdens største 

energiselskap. 

Som operatør for utbyggingen, har 

Statoil bistått GDF SUEZ E&P 

Norge med erfaring og ekspertise, 

slik nordmennene selv en gang 

fikk starthjelp av amerikanske 

oljeselskap. 

Samarbeid var en forutsetning for å 

lykkes da, og er det fortsatt. 

Gjøa-prosjektet er i det hele 

tatt tuftet på et unikt og 

verdensomspennende samarbeid. 

Fra planlegging til overlevering. Fra 

Statoil til GDF SUEZ. 

Kort sagt fra a til åpning. 

Vi gleder oss til fortsettelsen! 

25. januar ble operatørskiftet og åpning av Gjøa-feltet markert. Utbyggingen av Gjøa- og Vega-feltene 

var det største prosjektet på norsk sokkel mens det pågikk. Det er investert rundt 40 milliarder kroner 

i feltene, som åpner et nytt område i den nordlige delen av Nordsjøen. Gjøa-feltet utvikles ved hjelp 

av en halvt nedsenkbar plattform, som også er i stand til å prosessere andre funn i området, i tillegg til 

Gjøa og Vega. Bruken av landbasert elektrisitet gjør dessuten at CO2-utslippene reduseres tilsvarende 

det årlige utslippet fra 100.000 biler. 

Lisenspartnere:

V&M-KONTRAKTENE 

Helgeland V&M fikk vedlikeholdskontrakt for Skarvskipet: 

NR. 1 - 2011 

Sterk inspirasjon til videre satsing 

29 

–Vi er det første nordnorske 

selskapet som oppnår en vedlikeholdskontrakt 

direkte med et 

oljeselskap. Dette viser viktigheten 

av at vi; som mindre aktører 

i nord, inngår samarbeid. 

Det styrker oss også i arbeidet 

med å få flere vedlikeholdskontrakter 

i landsdelen. Dette sier 

styreleder for Helgeland V&M, 

Morten Guttormsen. 

Geir Johansen 

10. februar ble det klart at Helgeland 

V&M (bakgrunn og etablering 

omtalt i Næringsrapport nr. 

3, 2009) er tidelt vedlikeholdskontrakten 

for Skarvskipet fra BP 

Norge. Helgeland V&M skal bistå 

BP med planlegging, estimering 

og optimalisering av arbeidsplaner, 

måling, kontroll samt koordinering 

av arbeidsprosesser og 

endringer. Selskapet skal levere 

tjenester innen mekaniske fag, 

elektro og automasjon, telecom, 

sveising, rørarbeider samt kranog 

dekkpersonell. Kontrakten 

gjelder for tre år, med opsjon på 

to år til. Den årlige verdien er 

stipulert til 20 millioner kroner 

– og totalt opp mot 100 millioner 

kroner. 

En milepæl 

– At BP velger å gi en slik vedlikeholdskontrakt 

til en nordnorsk 

aktør innebærer en milepæl 

innen den satsingen som nordnorsk 

leverandørindustri foretar. 

Vi går fra å være underleverandører; 

ofte lagt nede på stigen, 

til å bli direkte leverandør til et 

oljeselskap. Dette innebærer noe 

EN MILEPÆL: For første gang har et nordnorsk selskap oppnådd en 

V&M-kontrakt direkte for et oljeselskap; noe som styrelederen i Helgeland 

V&M mener innebærer en milepæl for satsingen til nordnorsk 

leverandørindustri. På bildet ses styreleder Morten Guttormsen til 

venstre, daglig leder for Helgeland V&M; Olav Botn (midten), samt 

Olav Fjellså, som er konserndirektør for BP Norge. 

helt nytt – og gir selvsagt inspirasjon 

til videre satsing, sier Morten 

Guttormsen – som er daglig leder 

for elektrobedriften Sinus AS i 

Sandnessjøen. 

Industrielt mangfold 

Helgeland V&M er den største 

samlingen av nordnorske leverandører 

i et selskap. Medlemsbedriftene 

omsetter for rundt 850 

millioner kroner årlig, og sysselsetter 

rundt 600 arbeidere. 

– Vi har sørget for å danne et 

vedlikeholds- og modifikasjonsselskap 

som representerer et 

sterkt industrielt mangfold. Ut 

fra dette kan vi gi tilbud over et 

Trond Slettbakk 

Direktør i Kunnskapsparken Nord 

bredt spekter – et tilbud som BP 

Norge nå altså har funnet fullt ut 

tilfredsstillende, påpeker Guttormsen. 

Lokal fordel 

Helgeland V&M fikk kontrakten 

i skarp konkurranse med store 

V&M-aktører sørfra. 

– Vi viser at det er en fordel 

med lokal tilhørighet; og dermed 

nærhet til den aktiviteten som 

foregår. Gjennom hele denne 

prosessen har vi vært i svært 

konstruktiv dialog med BP – og 

oljeselskapet har vist at det mener 

alvor med det å prioritere 

lokale leverandører. Arbeidet vi 

nå skal utføre vil utvilsomt også 

styrke kompetansen innen de bedrifter 

som utfører oppdragene, 

sier Guttormsen. 

Flere kontrakter 

Han understreker at Helgeland 

V&M er å anse som en paraplyorganisasjon 

for medlemsbedriftene 

– og at bedriftene hver for 

seg fortsatt vil arbeide ute i markedet 

for å oppnå separate oppdrag 

for petroleumsindustrien. 

– Kontrakten med BP viser at 

Helgeland V&M er høyst konkurransedyktig, 

og vi satser nå 

på å oppnå flere kontrakter for 

vedlikehold og modifikasjon her 

i nord, sier en svært godt fornøyd 

Morten Guttormsen. 

Etter planene vil produksjon på 

Skarvskipet komme i gang 1. august 

klokka 12.00 i år. 

Vi speider etter bedrifter 

med ambisjoner 

vizuelli.no 

Fakta om 

Helgeland 

V&M 

Helgeland V&M ble etablert 

i 2008. Bedriftene som nå er 

med i Helgeland V&M er Slipen 

Mekaniske AS, Ruukki 

Construction Norge AS, Svetek 

AS, Minic Test & Inspeksjon 

AS, Sinus AS, Alsten 

Construction AS, Helgeland 

Hydraulikk AS og Sandnessjøen 

Engineering AS. 

Disse bedriftene eier 50 prosent 

av aksjene i Helgeland 

V&M AS; med lik fordeling 

seg imellom. Miras AS eier 25 

prosent av aksjene, mens selskapet 

Onshore Group North 

eier de resterende 25 prosent. 

Maritime Venture AS og 

KapNord Fond AS er de største 

aksjonærene i sistnevnte 

selskap. 10. februar ble det 

klart at Torghatten ASA overtok 

51 prosent av aksjene i 

Maritime Venture AS; som er 

morselskap for flere selskaper 

som nå satser innen petroleumsnæringen 

i Helgelandsregionen. 

Helgeland V&M skal bistå 

BP med planlegging, estimering 

og optimalisering av 

arbeidsplaner, måling, kontroll 

samt koordinering av arbeidsprosesser 

og endringer. 

Helgeland V&M skal levere 

tjenester innen mekaniske 

fag, elektro og automasjon, 

telecom, sveising, rørarbeider 

samt kranog dekkspersonell. 

Helgeland V&M er kompetanse- 

og kapasitetsmessig gjennom 

eierbedriftene den klart 

største nordnorske samarbeidsalliansen 

innen industrielt 

vedlikehold og fabrikasjon 

offshore. Selskapet har tatt 

mål av seg til å spille en viktig 

rolle i den videre utviklingen. 

Helgeland V&M har inngått 

samarbeid med Aker Solutions 

på leveranser av ressurser. 

Kunnskapsparken Nord AS er en regional industriinkubator som skal bidra til å g jøre Nord-Norge 

til et kraftsenter for nyskapning. Vårt overordnede mål er å bidra til utvikling av vekstkraftige bedrifter 

og skape møteplasser og nettverk mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlig virksomhet. 

Vi skal støtte enkeltpersoner og bedrifter i å utvikle og kommersialisere ideer og produkter med 

sikte mot både det nasjonale og internasjonale markedet. Et særlig satsingsområde er å skape en 

konkurransedyktig leverandørindustri innen petroleum, fornybar energi, oljevern og beredskap.. 

Har din bedrift ambisjoner om å utvikle og kommersialisere ideer og produkter 

innenfor disse forretningsområdene? Ring oss i dag på 77 04 15 10. 

www.kupa.no 

Helgeland V&M vil om 

kort tid være etablert i 

PetroNæringshagen på 

Horvnes i Sandnessjøen. 

– «For Helgeland V&M, regionen 

og petroleumsvirksomheten 

i nord er dette en merkedag» 

sier Morten Guttormsen 

styreleder i Helgeland V&M.

BASEUTBYGGING 

30 NR. 1 - 2011 

Vivian Lorentzen & co satser offensivt: 

Hele dette bilaget er en annonse for Alta, Hammerfest og Sør-Varanger 

Rørlagring for Shtokman 

– Vardø ligger geografisk helt fiskeindustrien. Jeg registrerte 

sentralt plassert i forhold til at oljeselskapene Statoil og Total 

mye av det som vil skje; både skulle inn i den store Shtokmanutbyggingen 

– og jeg så hvilke nye 

når det gjelder petroleumsvirksomhet 

og økt skipsfart i muligheter som måtte åpne seg 

Barentshavet. Derfor har jeg for Svartnes havn i Vardø. Bjørn 

klokketro på at Vardø Barents Dæhli hadde i lengre tid vært en 

Base vil spille en viktig rolle nær venn av vår familie – og; som 

innen den spennende utviklingen 

som er på gang. Dette sier han er, så han det samme som 

den dyktige forretningsmannen 

daglig leder for Vardø Barents meg. Vi ble enige om å satse på 

Base AS, Vivian Lorentzen. å få etablert en forsyningsbase 

nor line Kirkenes 

på Svartnes, forteller Vivian Lorentzen. 

AS 

Geir Johansen 

Vivian Loretnzen (49) er født og Erfaring 

DRIFTIG VARDØKVINNE: Vivian Lorentzen fra Vardø fikk med seg 

Bjørn Dæhli og CCB i satsingen på forsyningsbase på Svartnes i 

Vardø. Nå satser man blant annet på å drive med lagring av rør for 

Shtokmanutbyggingen på basen. 

oppvokst i Vardø. I 1980 forlot 

hun hjemstedet for å ta utdannelse, 

og hun er utdannet Master of 

Business Administration (MBA) 

fra universitetet i Denver i USA. 

Hun har arbeidet med flere store 

utbyggingsprosjekter, og deltok 

innen prosjektledelsen både for 

realiseringen av byggetrinn 2 på 

Aker Brygge og for Lillehammer 

OL. 

Nye muligheter 

Etter seks års opphold i Sveits 

kom hun tilbake til hjemstedet 

i 2007. 

– Det hadde vært ei dyster utvikling. 

Folketallet var blitt halvert 

siden jeg dro; hovedsaklig på 

grunn av sterk nedbygging av 

Fra første stund ville hun ha med 

seg en erfaren baseoperatør, og 

valget falt på selskapet Coast 

Center Base utenfor Ågotnes ved 

Bergen. Selskapet eier nå 50 prosent 

av aksjene i Vardø Barents 

Base, mens Vivian Lorentzen og 

Bjørn Dæhli eier 25 prosent hver. 

– Vardø ligger aller nærmest 

Shtokmanfeltet i luftlinje. Stedet 

har meget god isfri havn hele 

året. I tillegg ligger Vardø helt 

sentralt i forhold til petroleumsaktivitet 

som vil komme som 

følge av enigheten om delelinjen 

i Barentshavet. Ut fra dette er 

jeg sikker på at basen i Vardø 

vil kunne spille en viktig rolle 

på sikt, sier administrerende direktør 

i Coast Center Base AS, 

Kurt R. Andreassen. 

Rørlagring for Shtokman 

Vivian Lorentzen sier at man nå 

venter i spenning på viktige avgjørelser 

vedrørende Shtokman. 

– Vi har levert inn tilbud som 

underleverandør for flere større 

selskaper som skal ta seg av rørlegging 

til det enorme gassfeltet. 

Et av landets største baseselskaper, 

NorSea, har valgt oss som 

underleverandør innen lagring, 

sementlegging; såkalt «coating» 

og legging av rør. Dette styrker 

vår posisjon overfor Shtokman. Vi 

har de aller beste forutsetninger 

for å kunne stå for omfattende 

rørlagring her ved basen. Vi har 

et område på 300 mål flatt areal 

disponibelt – og tilgang på 2000 

mål om nødvendig. I tillegg ligger 

vi altså nærmest feltet, med 

helårlig isfri god havn. Transportører 

vil spare rundt sju timers 

fartstid gjennom å frakte utstyr 

til oss, i forhold til øvrige havner i 

Russland og Norge, påpeker hun. 

Oljevern 

Men hun ser også andre bruksmuligheter 

for baseområdet på 

Svartnes. 

– Skipstrafikken i nord er økende, 

og dersom man lykkes med trans- 

www.Bergengroup.no 

Bergen group KimeK utfører jevnlig 

serviceoppdrag for Bl.a den russisKe fisKeflåten 

Bergen group KimeK offshore er ett 

serviceselsKap innen olje og gass industrien 

Den russiske flåten er ett veldig viktig marked for oss. 

Vår skipshall er en av de største oppvarmede skipshaller i Nord-Norge. 

Vi har en spesiell skipsheis og et avansert fleksibelt transportsystem. 

Bergen Group Kimek dekker følgende områder: 

q Dokking og klassearbeid 

q Ombygging/Utrustning/Forlengelse 

q Maskinering 

q Overflatebehandling – sandblåsing, metallisering og maling 

q Stål og aluminiumsarbeider 

q Elektroinstallasjoner 

q Generelt vedlikehold 

q Kai service 

BERGEN GROUP KIMEK AS 

Storgata 4, 9900 Kirkenes , Norway 

Telefon: +47 78 97 71 00 

På bakgrunn av vår solide forankring i Norge og Russland kan vi 

utføre prosjekter i hele Barentsregionen. De fleste av våre 

fagarbeidere har både norsk og russiske sertifikater. 

Vi har erfaring innen atomsikkerhet, skipsbygging, konstruksjon, 

produksjon og har mange dyktige sveisere, rørleggere, mekanikere, 

isolatører og stilasjbyggere. 

Vi kan tilby følgende tjenester: 

q Prosjektledelse 

q Ingeniørtjenester 

q Utrustning 

q Fabrikasjon 

q Utleie av personell 

BERGEN GROUP KIMEK OFFSHORE AS 

Storgata 4, 9900 Kirkenes, Norway 

Telefon: +47 78 97 72 60 

1 regioner i Norge

typer energi i forhold til usikkerhet, 

risikobetraktninger og potensial. 

Daglig leder: Stig Morten 

Knutsen. Styrets leder: Stig Mor- 

Foretaket JENSSENS UTLEIE, 

Bjørnar Jenssen, Tomasjord, er 

slettet i Foretaksregisteret. 

 

i Vardø? 

port gjennom Nordøstpassasjen 

vil trafikken øke ytterligere. 

Behovet for styrket oljevernberedskap 

melder seg allerede. Vi 

tar sikte på å utvikle et senter 

for oljevernberedskap knyttet til 

basen. Vardø har fra før av en 

sentral posisjon når det gjelder 

havovervåkning i nord – blant 

annet realisert gjennom Vardø 

Trafikksentral. Vi ser dette med 

oljevern i klar sammenheng med 

havovervåkningen, påpeker Vivian 

Lorentzen. 

Samarbeid må til 

Via media har det oppstått en del 

diskusjon om hvor det bør satses 

på oljevernberedskap i Finnmark. 

Ordføreren i STORT Nordkapp OPPMØTE: kommune 

har blant Den annet norske gått paviljongen 

for å ble ville omhyl- 

frata 

ut og 

kritisert Vardø 

Nordkapp kommune 

let av kinesiske 

rollen 

tilskuere 

og smakere 

som 

sentralt beredskapssted. 

– som tok godt for 

seg av fatene. 

– Etter mitt syn bør vi heller satse 

på utstrakt samarbeid, slik at 

Vardø og Nordkapp kan utfylle 

hverandre når det gjelder beredskap. 

Dette bør vi gjøre til regionens 

beste. Her er det snakk om 

så store satsinger at uenighet og 

kiv Finnmarkskommuner imellom 

ikke er egnet, mener Vivian 

Lorentzen. 

Containerhavn 

Foreløpig arbeides det på prosjektstadiet 

for å få utviklet basen 

på Svartnes. 

– Vi har utarbeidet prosjektbeskrivelser 

for å få til både containerhavn 

og helikopterbase her. 

Vi utfører alt innen: 

NÆRMEST SHTOKMAN: 

Vardø ligger aller nærmest 

Shtokmanfeltet i luftlinje. 

Operatører vil spare sju timers 

sjøtransport gjennom å benytte 

Vardø, i stedet for andre aktuelle 

havner i Russland og Norge. 

OVERVÅKET: 

Det kinesiske 

mattilsynet 

overvåket 

fremdriften 

Vi har mottatt positive signaler 

med hele ni 

fra flere aktører som kontrollører. 

ute i petroleumsmarkedet, 

og jeg er ikke 

i tvil om at vi om ikke lenge vil 

være inne i en investeringsfase 

på Svartnes. Det vil bety mye 

positivt for Vardø som sted – og 

for regionen og fylket som helhet, 

sier Vivian Lorentzen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

7000* nordnorske ledere 

leser NæringsRapport! 

*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, 

filter Nordland, Troms og Finnmark. 

Suging/blåsing av masser og forurensede stoffer 

Vi er spesialist på vakuumsuging og blåsing/trykking av våte eller tørre masser i en radius på opptil 300 m, med miljøvennlig utstyr. 

OPPDRAG VI HÅNDTERER MED LETTHET KAN VÆRE: 

• Tømming av sandfang på ufremkommelige plasser. 

• Rensing av kommunaltekniske rør og pumpestasjoner. 

• Beredskapsdrift innen oljevern. 

• Forsiktig avdekking av rør og kabler. 

• Fjell- og stikkrenne-rensing. 

• Tyngre industrirengjøring. 

Vi blåser 

i hva vi 

suger! 

FOKUS PÅ EFFEKTIVITET OG BESTE ØKONOMISKE LØSNING? 

Vi stiller gjerne på befaring – hvor som helst i Nord-Norge, 

og finner i samarbeid med oppdragsgiver den mest effektive 

og beste økonomiske løsningen. 

Du finner mer info på vårt nettsted: www.vacumkjempen.no 


– bare fantasien 

begrenser mulighetene! 

Ringveien 71, 9018 Tromsø 

Tlf: 97 48 50 00 - Mob: 95 81 66 90 

Epost: post@vacumkjempen.no - www.vacumkjempen.no 

Medlem av:

løsninger for 

en verden 

i bevegelse 

Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk. 

www.ramboll.no

ELEKTRO 

Først på Melkøya og fortsatt på hugget: 

Vil bidra til Goliatstrømmen 

NR. 1 - 2011 

33 

I løpet av første halvår regner 

daglig leder for elektrobedriften 

Petter Gagama AS 

i Hammerfest med en avgjørelse 

– angående eventuelle arbeidsoppdrag 

for Goliatutbyggingen. 

– De oppdragene vi har 

hatt på Melkøya har sørget for 

å styrke vår bedrift som helhet, 

sier daglig leder Even Sageng. 

Geir Johansen 

Den tradisjonsrike elektrobedriften 

i Hammerfest var en av de 

første som gikk oppdrag i forbindelse 

med Melkøya-ubyggingen. 

Det skjedde i år 2000 – da man 

fikk oppdrag fra Statoil om å 

flytte en sendestasjon som var 

oppført på området hvor det nye 

LNG-anlegget skulle bygges. 

Olje og gass 

Even Sageng har vært daglig leder 

for Petter Gagama AS siden 

1996 – så han har fulgt bedriftens 

utvikling i løpet av hele den tiden 

olje og gass gjorde sitt inntog i 

Hammerfest. 

– Fra første stund la vi stor vekt 

på å få de nødvendige kvalifikasjoner, 

og dette sørget vi for i nært 

samarbeid med Petro Arctic og 

Statoil, sier han. 

STRØM TIL GOLIAT: Firma Petter 

Gagama AS; som ble etablert i 

gjenreisningstiden, deltar nå i 

andre brytningstider i Hammerfest. 

Nå håper daglig leder Even 

Sageng på oppdrag i forbindelse 

med bygging av strømanlegget 

for Goliatutbyggingen. 

Vedlikehold på Melkøya 

Bedriften har i dag samarbeidsavtaler 

med NCC og ABB vedrørende 

vedlikehold på Snøhvitanlegget 

i driftsfasen. Petter 

Gagama AS utfører en rekke arbeidsoppgaver 

og anbud direkte 

for Statoil. Bedriften er godkjent 

i Achilles og Startbank. Man har 

i dag arbeid med kontroll av utstyrscontainere 

for lete/borrerigger, 

samt en rekke andre oppdrag 

for ulike aktører på Melkøya. Totalt 

utgjør oppdrag på Melkøya 

rundt 25 prosent av bedriftens 

samlede omsetning. 

Styrking av bedriften 

– De oppdragene vi har hatt på 

Melkøya har sørget for å styrke 

vår samlede kompetanse; samtidig 

som vi nå har godt innarbeidede 

kvalitetssikringssystemer, 

sier Sageng. Dette innebærer en 

klar styrking av vår bedrift som 

helhet – og slår også positivt ut 

når det gjelder andre anbud som 

vi søker på. I dag er det for eksempel 

flere oppdragsgivere som 

spør om vi er medlem av Startbank 

(felles leverandørregister av 

seriøse tilbydere innen bygg- og 

anleggsbransjen i Norge) – da 

medlemskap her regnes som en 

viktig kvalifikasjon i seg selv, sier 

Sageng. 

Strøm til Goliat 

Hammerfest-bedriften har nå 

rundt 45 ansatte, og er Finnmarks 

største elektrofirma. 

Omsetningen var i 2009 på vel 

35 millioner kroner, mens omsetningen 

i fjor ble på 40 millioner 

kroner. Bedriften har gått med 

bra overskudd de siste årene. Nå 

vil man også gjerne ha oppdrag 

i forbindelse med strømforsyningen 

til Goliat. Siemens har 

fått oppdraget med å bygge ut 

strømforsyningssystemet for 

Goliat-utbyggingen, som også 

skal styrke strømforsyningen til 

Hammerfest. Det skal blant annet 

bygges en ny transformatorstasjon 

ved Hyggevatn, rundt to 

kilometer nord for Hammerfest. 

– Vi har vært i konstruktiv kontakt 

med Siemens, Statoil og 

Skanska angående oppdrag her, 

og regner med at vi får vite om 

vi får kontrakt eller ikke i løpet 

av første halvår i år, sier Sageng. 

Positiv utvikling 

Han finner all grunn til å se lyst 

på framtida: 

– Vi har vedlikeholdskontrakt 

på Melkøya, og vi har håp om 

at det også vil komme et tog 2. 

Goliatfeltet vil komme i drift, med 

de muligheter det innebærer. I 

tillegg er Hammerfest inne i ei 

meget positiv utvikling, med stor 

generell utbyggingsaktivitet. Vår 

oppdragsmengde har vært økende 

de siste årene, og det later til 

å bli tendensen også i årene som 

kommer, sier Even Sageng. 

Fakta om Petter 

Gagama AS 

Petter Gagama; som hadde sine 

aner fra finske innvandrere til 

Finnmark, startet opp firmaet i 

1947. Det var gjenreisningstid, og 

stort behov for elektriske installasjoner 

i boliger og næringsbygg 

i Hammerfest-området. 

I 1960 begynte Gagama også med 

skipselektronikk, og dette ble i 

mange år en viktig arbeidsoppgave 

i ei tid med rivende utvikling 

innen fiskeriene. I 1993 utvidet 

man virksomheten, til også å omfatte 

tele og data, samt automatisering. 

I 2001 flyttet man inn i nye 

lokaler i Hammerfest; noe som 

blant annet også innbefatter lager 

med utsalg til lokalmarkedet. 

Selskapet Gagama Holding AS, 

eid av Arvid Gagama, eier 51 prosent 

av aksjene i Petter Gagama 

AS. Daglig leder Even Sageng 

har en aksjepost på 19,6 prosent, 

Stig Gunnar Lyngmo har 14,7 

prosent, mens Svein Are Eriksen 

har 9,8 prosent av aksjene. 

Omsetningen i 2009 var på 35,17 

millioner kroner, med et resultat 

før skatt på 608.000 kroner. Ved 

utgangen av 2009 sto selskapet 

oppført med en egenkapital på 

4,6 millioner kroner. 

PETROLEUM handler om 

arbeid, velferd og miljø 

Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, 

verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til 

fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø. 

oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte. 

forsvar lig aktivitet vil gi viktige kompetansearbeidsplasser, 

et bredere næringsgrunnlag og flere 

bein å stå på for kommende generasjoner og for 

enda flere lokalsamfunn langs kysten vår. 

Det handler om arbeid 

beregninger* viser at petroleumsvirksomheten vil 

legge grunnlag for en varig økning av sysselsatte 

på mellom 200 og 450 i vesterålen. Tilsvarende 

sysselsettingseffekt i lofoten anslås til mellom 

150 og 900 nye arbeidsplasser. for helgeland og 

Salten vil petroleumsvirksomheten kunne bidra i 

størrelsesorden 150 til 600 nye arbeidsplasser. 

for Senja-regionen vil sysselsettingseffekt kunne 

bli på mellom 150 og 200. 

Og det handler om miljø 

• vi må stille verdens strengeste miljøkrav 

• Vi må satse enda mer på petroleumsforskning 

• Vi må utvikle morgendagens undervannsteknologi 

• Vi må respektere lokalbefolkningens synspunkter 

industri energi vil presse på for verdens strengeste 

krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. det 

handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet 

for miljø, fiskeri og livet i havet. 

industri energi vil arbeide for at ringvirkningene 

for befolkningen i nærområdene blir størst mulig 

og med be tydelige lokale gevinster i form av 

varierte arbeidsplasser, skatteinntekter, utdanningsmuligheter 

og lokal velferd. 

* Statistisk sentralbyrå 

Design: jean jahren © PetroMeDia - 2010 

Foto: Statoil

EIENDOMSUTVIKLING 

34 NR. 1 - 2011 

Trespannet Karlsen, Ulvang og Amundsen satset i Kirkenes: 

Pilene peker oppover 

Selskapet Kirkenes Eiendom 

AS er i gang med storstilt boligutbygging 

i Kirkenes, og pådriverne 

Ketil N. Karlsen, Rune 

Ulvang og Thore Amundsen er 

også via selskapet Finnmark 

Invest; som eneste norske aktører, 

på ny i gang med boligbygging 

i Murmansk. – Vi opererer 

i et område med et veldig stort 

vekstpotensiale, fastslår daglig 

leder for Kirkenes Eiendom AS, 

Ketil N. Karlsen. 

Geir Johansen 

Sammen med tre søsken drev Ketil 

N. Karlsen tidligere bedriften 

Karlsen Trelast AS i Tromsø. I 

2008 valgte de å selge seg ut. Ketil 

N. Karlsen hadde da i en del 

år samarbeidet med Rune Ulvang 

om boligutvikling, og nå valgte de 

å satse imot - øst. 

Vekstområde 

– For fem seks år siden så vi 

at svært mye ville komme til å 

skje på kyststrekningen Vardø- 

Kirkenes-Murmansk; som følge 

av ny utvinning av olje og gass 

både på norsk og russisk side i 

OLJE, GASS OG NYE BOLIGER: – Utviklingen innen olje og gass i 

Barentshavet er viktigste drivkraft for veksten i det området som vi 

nå velger å drive med boligutbygging i, sier daglig leder for Kirkenes 

Eiendom AS, Ketil N. Karlsen. Foto: Leiv Berg 

Barentshavet. Vi mente at den 

stadig økende aktiviteten også 

ville kreve behov for betydelig 

boligutbygging. Områdets betydning 

er jo bare blitt forsterket, 

etter at norske og russiske 

myndigheter ble enige om den 

nye delelinjen i Barentshavet, 

påpeker Ketil N. Karlsen. 

Nye boliger i Kirkenes 

Selskapet Kirkenes Eiendom 

AS; tidligere Kirkenes Boligutvikling, 

står gjennom selskapet 

RABAS AS for utviklingen av del 

II av boligfeltet i Sikdalsveien på 

Sandnes i Kirkenes. Her oppfører 

man både eneboliger, tomannsboliger 

og firemannsboliger. Det 

er snakk om 28 boenheter, hvor 

10 av boligene er solgt og åtte er 

ferdig oppført. 

– I samarbeid med selskapet Kirkenes 

Byggservice AS har man 

etablert RABAS – som står for 

boligutbygging i det aktuelle området. 

De to selskapene eier hver 

50 prosent av aksjene i Rabas AS. 

Stor etterspørsel 

– Det er veldig stor etterspørsel 

etter boliger i Kirkenes; som følge 

av ny drift ved AS Sydvaranger, 

samt generelt økt næringsaktivitet 

– ikke minst som følge av det 

stadig nærmere samarbeidet med 

Russland. Det har da heller ikke 

vært bygd nye boliger i Kirkenes 

på en masse år, så det meste 

som er tilgjengelig på markedet 

er nedslitte boliger fra 1950- og 

1960-tallet, sier Ketil N. Karlsen. 

Tomter og næringsbygg 

I området Skytterhusfjellet tilegnet 

selskapet seg 210 mål med 

tomtearealer i 2006. Sør- Varanger 

kommune har kjøpt første del 

og tilstøtende område fra Fefo. 

Området er nå regulert, og kommunen 

har igangsatt oppføring 

av vei, vann og kloakk og annen 

nødvendig infrastruktur. Det stipuleres 

å kunne bygge 700-800 

boenheter i området Skytterhusfjellet, 

hvor også nytt sykehus 

planlegges. 

– Her ser vi et potensiale for storstilt 

boligutbygging, som vi håper 

på å komme i gang med om et til 

to års tid, sier Ketil N. Karlsen. 

Han opplyser at det kan bli snakk 

om bygging av opptil 150 nye boliger 

i dette området. Hvis vi kan 

anta at tomteprisen pr. dekar i 

Kirkenes kan være 500 000 kroner 

og 150 tomter kan omsettes 

i markedet snakker vi om tomteverdier 

i 2011-kroner på 75 millioner 

kroner. Kirkenes Eiendom 

sitter med andre ord på betydelige 

verdier i Stokkvolljordet og 

Skytterhusfjellet. 

Selskapet har også tilegnet seg 

rundt 12.000 kvadratmeter med 

sentrale næringslokaler som er 

under utvikling for utleie, og man 

besitter betydelig med sjørettete 

tomtearealer i Kirkenes sentrum 

og på Jakobsnes. 

Murmansk 

Aktiv i Barentshavet 

North Energy har 19 lisenser i sin portefølje, er børsnotert og har fullfinansiert sitt planlagte 

boreprogram. 

Nå tar North Energy nye steg for å skape verdier for Norge og for sine aksjonærer. I 2011 borer 

selskapet tre brønner i Barentshavet og én brønn i Norskehavet. 

Vår landsdel skal utvikles gjennom ansvar for kommende generasjoner. North Energy er opptatt 

av at tradisjonelle og nye næringer utvikles i gjensidig respekt for hverandre. 

Vi er vokst opp i nord, vi skal leve i nord og vi skal utvikle verdiene i nord! 

bjorkmanns.no - foto: OLF/ Anne Lise Norheim

NR. 1 - 2011 

35 

TØFF SATSING: Selskapet Nord 

Global Holding AS, hvor Ketil 

Karlsen og Rune Ulvang, bildet, 

har nær 80 % av aksjene, eier 

37,88 % av aksjene i Kirkenes 

Eiendom AS 

Gjennom selskapet Finnmark 

Invest; som Karlsen, Ulvang og 

Amundsen er sterkt inne på eiersiden 

i, eier man ei boligblokk 

med 10 leiligheter i Pavovla i 

sentrum av Murmansk. Seks 

av leilighetene her leies ut til 

Reinertsen AS; som har betydelig 

aktivitet i Murmansk. Gjennom 

selskapet Sp Property er 

man også i gang med bygging 

av flere nye større eneboliger i 

Ogny Murmanska i sentrum. To 

av boligene er ferdige, mens fundamentet 

til sju nye er støpt her. 

Bedre tider 

– Utbygging i Russland stanset så 

å si helt opp som følge av finanskrisen. 

Vi valgte å ha is i magen 

og vente på bedre tider. Disse ser 

vi nå kommer. Det pågår et storstilt 

utbygging av havna i Murmansk, 

og øvrig infrastruktur i 

området – på grunn av de kommende 

utbyggingene innen olje og 

gass; ikke minst Shtokmanfeltet. 

Den sterke utbyggingen vil også 

skape stort behov for nye boliger, 

og her vil vi være en aktiv aktør, 

sier Ketil N. Karlsen. 

Vardø 

Også i Vardø mener han at det 

er viktige saker på gang. 

– Coast Center Base og deres 

samarbeidspartnere skal utvikle 

ny oljebase i byen. Nye eiere 

satser nå på hvitfiskproduksjon 

i Svartnesanlegget. Vardø ligger 

aller nærmest i sjølinje til Shotkmanfeltet, 

påpeker Karlsen. I 

Vardø har Kirkenes Eiendom 

kjøpt opp både butikk- og næringslokaler, 

samt leiligheter og 

hybelbygg hvor man driver med 

utleie. 

Olje og gass 

– Utviklingen innen olje og gass 

i Barentshavet er viktigste drivkraft 

for veksten i det området 

som vi nå velger å drive med 

utbygging i. Vi ser nå hvordan 

stadig nye ting er på gang, og 

vi føler at vi har foretatt ei riktig 

satsing – med henblikk på 

årene som nå kommer. Det er 

svært spennende og utfordrende 

å drive med boligutvikling ut fra 

det svært interessante som nå 

skjer i nordområdene, sier Ketil 

N. Karlsen. 

EIER 210 DEKAR: Kirkenes Eiendom AS har tilegnet seg 210 dekar i Skytterhusfjellet i Kirkenes. Området 

heter Stokkvolljordet. Dersom en beregner 500 000 kroner pr tomt for 150 tomter i området Kirkenes 

Eiendom AS besitter snakker vi om tomteverdier på 75 millioner kroner, selskapet sitter med andre ord 

på store verdier Foto: Yngve Grønnvik 

Mellom 50–60.000 mennesker 

bor innen 50 km fra Kirkenes 

sentrum. De som bor innenfor 

det lyseblå området kvalifiserer 

til grenseboerbevis og kan ved å 

ha dette fritt passere grensen så 

ofte de vil (gjelder både nordmenn 

og russere). 

Ill: Kirkenes Eiendom AS 

KIRKENES SENTRUM: Kirkenes Eiendom AS eier byggene Johan Knutzensgate 2 og 3 i i Kirkenes sentrum. 

I samarbeid med andre næringsaktører har selskapet laget en plan for framtidig utnyttelse av dette 

viktige området. (Ill: Kirkenes Eiendom AS) 

Selskapene 

Selskapet Nord Global Holding 

AS, hvor Ketil Karlsen og Rune 

Ulvang har nær 80 prosent av 

aksjene, eier 37,88 prosent av 

aksjene i Kirkenes Eiendom AS. 

Selskapet Hespirholmen Invest; 

eid av Thore Amundsen; opprinnelig 

fra Mo i Rana, nå bosatt i 

Oslo, har 30,30 prosent av aksjene. 

Resten av aksjene er fordelt i 

mindre poster på flere investorer. 

Kirkenes Eiendom har brukt 40 

millioner kroner på kjøp og utvikling 

av eiendom i Kirkenes, og 

sto ved utgangen av 2009 oppført 

med anleggsmidler for 32,5 millioner 

kroner, eiendeler for 35,3 

millioner, og med en egenkapital 

på 1,1 millioner kroner. 

Karlsen, Ulvang og Amundsen 

eier 35 prosent av aksjene i selskapet 

Finnmark Invest AS; som 

står for boligutvikling i Russland. 

Kirkenes Eiendom eier 50 prosent 

av aksjene i utbyggingsselskapet 

RABAS AS – som i 2009 

hadde ei omsetning på 9,0 millioner 

kroner og et resultat før 

skatt på 2,1 millioner kroner. 

Sør-Varanger 

kommune 

• 9749 innbyggere 

• Kommunesenter er Kirkenes, 

som ble bygd opp rundt gruveselskapet 

A/S Sydvaranger, som 

ble nedlagt i 1996 og gjenåpnet 

i 2009. 

• Grenser til Russland 

• De viktigste næringene i Kirkenes 

er havnerelaterte; skipsreparasjon 

og- service samt 

ulike virksomheter rettet mot 

det nordvestlige Russland. 

• Forsvaret er også en viktig arbeidsgiver 

for kommunen, hvor 

Garnisonen i Sør-Varanger er 

den største enkeltenheten. 

• Endepunkt for Hurtigruten og 

E6 

• Befolkningen øker for femte 

året på rad og boligprisene har 

økt 27 – 29 % de siste treårene. 

Eneboliger leies ut for 25.000 

kroner per måned. 

• Det er nettopp gitt klarsignal for 

bygging av ny barnehage, ungdomsskole, 

kulturskole, gymsal 

og nytt lokale for Samovarteatret; 

kostnadsoverslag 326 millioner 

kroner. Skytterhusfjellet er i fred 

med å graves ut til å bli 250 nye, 

byggeklare tomter. 

• Dersom grenseboerbeviset blir 

godkjent øker handelsstanden i 

Kirkenes kundegrunnlaget med 

45 000

Fra 2005 til 2009 økte omsetningen 

i de 50 største bedriftene 

i Sør-Varanger fra 0,5 milliarder 

til 2,5 milliarder kroner. 

Den samlede egenkapitalen 

økte i samme periode fra 250 

millioner til 800 millioner kroner. 

– Vi har rett og slett hatt en 

fantastisk god utvikling innen 

næringslivet de siste årene, 

sier banksjef Liv J. Kristoffersen 

i DNB NOR Kirkenes. 

Geir Johansen 

KIRKENES 

36 NR. 1 - 2011 

De 50 største bedriftene fra 2005 til 2009: 

Formidabel vekst i Kirkenes 

Hun har laget en analyse av den 

økonomiske utviklingen innen 

de 50 største bedriftene i Sør- 

Varanger i perioden fra 2005 til 

og med 2009. Liv J. Kristoffersen 

har ledet DNB NOR sin Kirkenesavdeling 

siden 2006, og hun har 

fulgt utviklingen nøye. 

– Det har bare vært fantastisk 

å være vitne til at næringslivet i 

området har gått fra nedgang og 

pessimisme på tidlig 2000-tall – 

til den vekst og optimisme som nå 

råder. Åpningen mot Russland, 

økt aktivitet innen petroleumsnæringen 

– og ikke minst gjenåpningen 

av Sydvaranger Gruve AS 

har vært de viktigste årsakene til 

den nye veksten, påpeker hun. 

FORNØYD BANKSJEF: Banksjef 

Liv J. Kristoffersen i DNB NOR 

Kirkenes har analysert den økonomiske 

utviklingen innen de 50 

største bedriftene i Sør-Varanger 

i perioden fra 2005 til 2009. – 

En fantastisk positiv utvikling, 

fastslår hun. Foto: Tor Sandø, Sør 

Varanger Avis 

Fra 0,5 til 2,5 milliarder 

Av analysen; som ble presentert 

under 10-årsjubileumet til Kirkenes 

Næringshage i desember 

i fjor, framgår det at pilene de 

siste årene har pekt rett oppover 

for næringslivet i Sør-Varanger. 

Liv J. Kristoffersen har gått 

gjennom regnskapene til de 50 

største bedriftene i kommunen. 

I 2005 hadde disse bedriftene ei 

samlet omsetning på rundt en 

halv milliard kroner. I 2008 var 

samlet omsetning kommet opp 

i litt i underkant av to milliarder 

kroner – og ved utgangen av 

2009 var omsetningen for disse 50 

bedriftene på litt under 2,5 milliarder 

kroner. Gjennomsnittlig 

omsetning ble mer enn fordoblet 

i løpet av de fire årene – fra 20,4 

millioner kroner i 2005, til 48,7 

millioner kroner i 2009. 

Egenkapital 

Den særs gode utviklingen framkommer 

også dersom man ser på 

egenkapitalen. I 2005 var den 

samlede egenkapitalen for de 50 

bedriftene på 250 millioner kroner, 

mens den i 2009 var kommet 

opp i hele 800 millioner kroner. 

Gjennomsnittlig egenkapital steg 

fra 5,3 millioner kroner i 2005 – 

til 15,7 millioner kroner i 2009. 

Færrest konkurser 

– I så gode tider så skulle man 

kanskje tro at det ble startet opp 

en rekke bedrifter som det skulle 

vise seg ikke hadde livets rett. 

Dette er imidlertid ikke tilfelle. 

Min analyse viser at vi hadde 

færrest konkurser i Finnmark 

i 2009, og vi lå også godt under 

landsgjennomsnitt med hensyn 

til antall konkurser i forhold til 

antall bedrifter, sier Liv J. Kristoffersen. 

Sydvaranger Gruve AS 

Hun viser til at åpningen av Sydvaranger 

Gruve AS spesielt fikk 

gunstige virkninger for næringslivet 

i kommunen. 

– Det gjenspeiles i en betydelig 

omsetningsøkning og resultatforbedring 

fra 2007 og fram til 

2009. Spesielt entreprenørbransjen 

opplevde gode tider i forbindelse 

med forberedelsene til ny 

gruvedrift. Min analyse viser at 

det nye gruveselskapet i veldig 

stor grad har benyttet lokale leverandører, 

sier hun. 

All grunn til optimisme 

Liv J. Kristoffersen tror at tallene 

nå vil flate noe ut; etter at det 

store krafttaket for å få gjenåpnet 

gruvene er unnagjort. 

– Men fortsatt ser jeg all grunn til 

optimisme for næringslivet i kommunen. 

Jeg tror at det vil bli økt 

aktivitet innen maritim sektor – 

og den stadig tettere kontakten 

mellom Russland og Kirkenes vil 

også utvilsomt gi positive utslag 

– ikke minst når vi får ordningen 

med grenseboerbevis på plass. 

Ut fra den positive utviklingen 

er det rett og slett artig å være 

banksjef i Kirkenes, sier Liv J. 

Kristoffersen. 

Stadig flere 

russere 

Russerne strømmer til Kirkenes 

som aldri før. Stein Hansen er 

daglig leder for Storfoss Grensestasjon. 

Han opplyser at man 

i løpet av 2010 hadde 140.855 

grensepasseringer – mot 109.030 

i 2009; altså ei økning på over 

30.000 passeringer. 

– Russerne har innført en ny ordning 

som gjør at folk fra Arkangelsk- 

og Murmansk-regionen nå 

får visum uten å måtte ha invitasjon 

fra noen i Norge, og jeg tror 

at dette har bidratt til å øke trafikken. 

Men rent generelt fatter 

russerne tydelig stadig større interesse 

for å komme til Kirkenes 

for å handle. Russerne har også 

økt kvoten for hvor mye varer de 

kan ta med seg over grensen – 

til 50 kilo pr.dag, påpeker Stein 

Hansen. 

Han mener at en klar årsak til 

den økte trafikken også ligger i 

at russerne har fått mer penger. 

– Jeg begynte som sommervikar 

her ved grensestasjonen i 2002. 

Da hadde russerne som kom 

Lada, Volga eller andre billige 

russiske biler. Nå kommer de i 

de samme bilene som vi kjører 

rundt med her i landet. Spesielt 

i helgene og på dager som er 

helligdager for russerne er det 

mange som tar seg over grensen. 

Smugling har vi minimalt av på 

denne grenseovergangen, sier 

Stein Hansen. 

GRAFISK STYLING: ZIP MEDIA | HEGE E. JOHANSEN. FOTO: JPFOTO.NET 

OPERATIV | ORGANISERT | TRENT | UTRUSTET 

Nye utfordringer – nye løsninger 

Helhetlig og effektivt vern 

av den arktiske kystlinjen 

WWW.ARCTICPROTECTION.COM 

Operativt hovedkvarter 

+47 976 75 838 / +47 954 17 822 

Postboks 164, 9751 Honningsvåg

KIRKENES 

Mudenia Elektro i Kirkenes: 

Suksess ut fra olje og gruve 

NR. 1 - 2011 

37 

Bedriften Mudenia Elektro AS 

i Kirkenes har hatt en meget 

sterk utvikling siden oppstarten 

i 2006. Kontrakt for utforming 

og montering av elektroanlegget 

ved AS Sydvaranger, 

samt mye arbeid for offshorenæringen, 

har resultert i imponerende 

omsetningsøkning 

og over 100 ansatte. – Dyktige 

ansatte og levering av kvalitet i 

alle ledd til våre kunder er hovedårsaken 

til vår suksess, sier 

daglig leder Kaare Ramberg. 

Geir Johansen 

Kaare Ramberg (56) fra Kirkenes 

har lang fartstid som bedriftsutvikler. 

I fem år arbeidet han i 

Bedriftskompetanse, og i noen 

år var han daglig leder for utviklingsselskapet 

TSC Boreal; eid 

av Tschudi Shipping Company. 

Han har også vært prosjektleder 

for samarbeidsorganet Barents 

Logistics. I 2007 kjøpte han seg 

inn i selskapet Mudenia Elektro 

AS, og siden har han vært daglig 

leder. 

Egne kontrakter 

I 2006 drev Kate Johansen fra 

Hammerfest et firma for utleie 

av fagpersonell elektro og ingeniører 

til Snøhvitutbyggingen, 

og John Oskar Mudenia drev sin 

elektrobedrift, Mudenia Elektro, 

med tre ansatte i Kirkenes. Kate 

Johansen kjøpte 80 prosent av 

aksjene i Mudenia Elektro, og 

sammen med Kaare Ramberg la 

hun nye strategier for utvikling 

av bedriften, som kun satser på 

industri-elektro; eller «tjukke 

kabler». Meget raskt fikk man 

egne kontrakter. Mens rundt 90 

prosent av aktiviteten i 2006 og 

2007 kom fra utleie av elektrikere 

og annet fagpersonell knyttet til 

elektro, så utgjorde egne kontrakter 

for oppdrag rundt 85 prosent 

av virksomheten i 2008. 

VIKTIG OPPDRAG: Scarabeo 8 er en rigg Eni leier for å bore alle produksjonsbrønnene 

på Goliatfeltet. Riggen skal bore hullene i fjellet 

over reservoarene hvor oljen skal tappes ut. Oljen blir transportert i 

rør (strenger) opp til flyteren, hvor oljen blir mellomlageret før den 

tappes i tankskip. Mundenia har oppdrag med planlegging, organisering 

og gjennomføring av alt elektroarbeid på riggen, som ligger i 

Ølensvåg utenfor Haugesund. Foto:Mundenia Elekro 

Kate Johansen sitt firma på 

Melkøya sørget for et godt kontaktnett 

– som vi igjen har utviklet 

videre. Vi har Achilles- og 

Selicha-godkjenning, og vi regner 

med å ha ISO-sertifisering klar i 

løpet av sommeren. I dag er det 

fleste av våre ansatte i arbeid ute 

på oljeinstallasjoner i Nordsjøen, 

sier Kaare Ramberg. 

Rask vekst 

Den økonomiske utviklingen i 

selskapet må sies å være imponerende: 

Første hele driftsår i 

2007 hadde Mudenia Elektro ei 

omsetning på 38 millioner kroner. 

I 2008 var omsetningen på 

62 millioner kroner, mens den i 

rekordåret 2009 – med spesielt 

mye arbeid for AS Sydvaranger 

– kom opp i hele 150 millioner 

kroner. Hele tiden har man gått 

med fine overskudd. Driftsoverskudd 

i 2009 ble på 4,5 millioner 

kroner. Antall ansatte varierer 

etter hvor mye arbeid man har. 

– På det meste har vi hatt 288 

personer på våre lønningslister 

en enkelt måned, opplyser Ramberg. 

Fra nord til sør 

Fagfolkene kommer hovedsaklig 

fra hele Norge og Sverige, 

men man har også arbeidere fra 

RETT STED TIL RETT TID: - Vi er på rett sted til rett tid, og har hele 

tida lagt sterk vekt på markedsarbeid, sier styreleder Kate Johansen i 

Mudenia Elektro AS. Sammen med Kaare Ramberg har hun sørget for 

meget rask vekst i Kirkenes-bedriften. 

Irland, Finland, Danmark og 

Tyskland. Ved hovedkontoret 

i Kirkenes arbeider det nå 12 

personer. Selskapet har ansatt 

rundt 30 ingeniører. Og Ramberg 

mener at det absolutt ikke 

er noen ulempe å være lokalisert 

i Kirkenes. 

– Når det gjelder offshorearbeid, 

så er vi jo så alt for godt vant til at 

folk kommer sørfra for også å arbeide 

her oppe. Vi viser i praksis 

at det motsatte faktisk går an, og 

det er vi jo litt stolte av, sier han. 

Ny organisasjon bygges 

Fjorårsomsetningen ble på vel 

70 millioner kroner, og ved utgangen 

av 2010 hadde man 120 

personer på lønningslista. Etter 

at det har vært en del stillstand 

innen petroleumssektoren ei tid, 

så regner Ramberg med atskillig 

mer trøkk fra høsten av og utover 

i 2012 og 2013. 

– Vi budsjetterer med ei omsetning 

på minimum rundt 100 millioner 

kroner i år. Både jeg og 

Kate Johansen har mellom 100 

og 120 reisedager i året – for å 

markedsføre oss og etablere nye 

kontakter. Vi er jo en ny organisasjon 

– som møysommelig 

skal bygges opp. Men mest av 

alt skyldes vår suksess hittil 

særs dyktige fagarbeidere – som 

leverer kvalitet i alle ledd; noe 

som kundene legger merke til og 

videreformidler. Vi har selvsagt 

også håp om å inngå som en aktør 

innen økt petroleumsvirksomhet 

i nord – etter hvert som denne 

kommer, sier Kaare Ramberg. 

Kaare Ramber og Kate Johansen 

eier hver 40 prosent av aksjene i 

Mudenia Elektro AS. John Oskar 

Mudenia har 10 prosent av 

aksjene, mens Inge Fredriksen 

har en aksjeandel på fem prosent. 

Kate Johansen er styreleder 

i selskapet. 

AS Sydvaranger 

– En viktig milepæl for oss var 

at vi fikk kontrakt for utforming 

og montering av elektroanlegget 

for AS Sydvaranger – i skarp 

konkurranse med store firmaer 

sørfra. På det meste hadde vi 

240 arbeidere i sving i Kirkenes 

og Bjørnevatn for å renovere og 

gjenoppbygge de gamle anleggene, 

og det ble totalt utført arbeid 

for rundt 250 millioner kroner. 

I ettertid har vi fått meget gode 

tilbakemeldinger for det arbeidet 

vi utførte her. Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB) har blant annet uttalt at 

dette elektro-anlegget kan nyttes 

som en mal for hvordan slike 

anlegg skal utføres, sier Kaare 

Ramberg. 

Offshore-oppdrag 

I tillegg til dette lyktes man fort i 

å få flere offshoreoppdrag i Nordsjøen. 

– Vi er godkjent som leverandør 

av flere store oljeselskaper. Det 

arbeidet som ble utført gjennom

PORTRETTET 

38 NR. 1 - 2011 

Askeladden i 

Erik Haugane intervjuet for NæringsRapport av journalist Odd Magne Johansen 

Erik Haugane trives i Trondheim og 

ser Det norsk som en garantist for at 

oljevirksomhet vil skape arbeidsplasser 

i nord. (Foto: Thor Nielsen) 

Hvis noen i det hele tatt skal 

kunne kalles Askeladden i 

det norske oljeeventyret, må 

det vel være Erik Haugane. 

Han tok utfordringen med å 

produsere olje fra reservoarer 

som de store selskapene 

ville plugge igjen. Vargfeltet 

som Erik Haugane «gjenoppdaget” 

i 2002 produserer 

fortsatt 20 000 fat om dagen. 

Radikaleren, som i studietida ved 

Universitetet i Tromsø knyttet 

neven mot myndighetene fra en 

ledende rolle i miljøbevegelsen. 

Men som nå gjerne vil bore etter 

olje i bassenget utenfor Lofoten 

og Vesterålen. 

Seks kroner ble til en milliard 

Han entret selvfølgelig ikke oljenæringen 

med to tomme hender. 

Slett ikke. Han hadde seks kroner 

i lomma og var utstyrt med mandat 

fra sin daværende arbeidsgiver. 

For de tre første kronene 

kjøpte han Hydros andel av Vargfeltet. 

Deretter la han ytterligere 

tre kroner på bordet og kjøpte 

Statoils andel. 

Etter å ha boret en ekstra brønn 

på feltet og økt produksjonen til 

20 000 fat per døgn, ble det lille 

oljeselskapet Pertra solgt til det 

kanadiske oljeselskapet Talisman 

for 1 milliard norske kroner. 

Haugane ble dermed en lønnsom 

mann for sin arbeidsgiver, det 

børsnoterte selskapet Petroleum 

Geo-Services ASA (PGS). Det 

hevdes sågar at han med oljeaktiviteten 

bidro til å redde sin 

arbeidsgiver fra konkurs. PGS 

befant seg i en hardt prøvet situasjon 

og produksjonsinntektene 

ga selskapet den nødvendige 

kontantstrøm som man trengte. 

I tillegg var 1 milliard et kjærkommet 

bidrag til PGS-kassa. 

PGS er imidlertid et selskap for 

seismikk og reservoartjenester 

og ville ikke bli til et oljeselskap. 

Derfor kvittet de sitt datterselskap 

Pertra så snart en lukrativ 

mulighet dukket opp. Dermed 

forlot Erik Haugane PGS for å 

starte sitt eget oljeselskap. 

Preget av jernverksby 

Erik Haugane (58) er født og oppvokst 

i Mo i Rana. Byen som på 

grunn av jernverket økte grassat 

fra 4 – 5 000 til 20 000 på et 

tiår. Vokst opp i blokkleilighet på 

Stormyra med en far som var formann 

på jernverket og etter hvert 

verksmester på Rana Mekaniske 

Verksted. På sistnevnte var det 

kuriøst nok faren til Gro Brækken 

i Oljeindustriens Landsforening 

som var sjef. 

Jeg er oppfostret 

i et sosialdemokratisk 

Mo i Rana. 

Selv under geologistudiet 

hadde jeg 

aldri noen tanker om 

business og karriere i 

framtida 

Historien om oljedirektøren starter 

imidlertid i 1974. Den 20 år 

gamle sønnen av jernverksbyen 

som til da hadde dyrket sine geologiske 

interesser i lokale gruver 

og grotter, ville lære mer. 

De fleste reiste sørover til NTH 

i Trondheimfor å studere. Direktør 

Erik Haugane i oljeselskapet 

Det norsk reiste nordover. Fra Mo 

til Tromsø. Riktignok var det en 

kvinnelig lærerstudent som dro 

han med seg. 

Selv om kjærlighetene til denne 

lærerstudenten tok slutt, har han 

aldri angret på det valget. Ikke 

fordi han fant en annen lærerstudent 

som senere skulle bli hans 

kone. Og som fortsatt er hans 

kone. Men fordi det nordligste 

universitetet hadde få studenter, 

og mange og gode lærekrefter. 

Privilegert student 

Vi var få studenter som studerte 

geologi i Tromsø. Da jeg 

begynte med hovedfag var vi bare 

fire studenter igjen. Det skapte 

lukseriøse tilstander der vi fikk 

tilgang på topp lærekrefter i en 

helt annen grad enn man gjorde 

ved andre universiteter. Hadde 

vi problemstillinger, enten det 

gjaldt biologi eller ulike områder 

vi arbeidet med i geologien så var 

det bare å gå rett inn på kontorene 

til professorene for å få diskutert 

problemet og få veiledning. 

Det var en mulighet man misunte 

oss ved de andre Universitetene. 

De hadde ikke en gang hilst på 

professorene sine. 

Det var et utrolig bra studiemiljø 

i Tromsø. Vi var veldig opptatt av 

faget, husker jeg. I tillegg hadde 

vi tilgang på jobber som feltassistenter 

rundt om i Nord-Norge. 

Jeg jobbet en del sammen med 

Karl Dag Vorren med botanikk, 

klima og dateringsoppdrag som 

var svært lærerikt. 

Penger ikke drivkraft 

Han forventer å bli trodd når han 

hevder at det ikke er egen vinning 

som er den største drivkraften for 

ham. Det til tross for at han i 2009 

hadde en inntekt på over 11 millioner 

og drøyt 9 millioner kroner 

i formue. Hans ene prosent av 

aksjene i Det norsk er verdsatt 

til 29 millioner kroner. 

– Jeg er oppfostret i et sosialdemokratisk 

Mo i Rana. Selv 

under geologistudiet hadde jeg 

aldri noen tanker om business 

og karriere i framtida. Vi så jo at 

studentene på fiskerifag fikk med 

seg starten på oppdrettseventyret, 

og noen av dem var jo allerede 

søkkrike da de ble uteksaminert 

fra Universitetet. Selv ikke det 

fikk meg til å tenke tanken på 

at jeg en dag skulle lede norges 

nest største oljeselskap, sier Erik 

Haugane.

NR. 1 - 2011 

39 

oljeeventyret 

Erik Haugane er kjent for å gå sine egne veier, både når det gjelder forretningsdrift 

og ordskifte i det offentlige rom. (Foto: Thor Nielsen) 

Ledertype 

– Her tror jeg noe av forklaringen 

på hvorfor det er så mange 

økonomer og finansfolk i ledende 

posisjoner i næringslivet. Nettopp 

fordi de på Handelshøyskolen og 

BI lærer å jakte etter lederposisjoner. 

Det er mer en del av utdanningen. 

Vi visste og alle visste at 

som geolog ville det bli arbeid å få 

innen oljevirksomheten, men det 

ble aldri lagt vekt på at vi skulle 

inn i ledende posisjoner. 

For Erik Haugane ble det naturlig 

nok litt annerledes. Han var 

vant til å skli inn i en ledende 

posisjon. Alt fra han som ung 

speidergutt pekte seg ut som 

leder, via gymnaset der han ble 

tillitsvalgt, til miljøengasjementet 

der han også fikk en ledende 

posisjon. 

Bakgrunn fra miljøbevegelsen 

– Jeg jobbet aktivt i Naturvernforbundet 

og var i tillegg leder for 

noe vi kalte SNM på Universitetet, 

Samarbeidsgruppa for Natur 

og Miljøvern. Vi jobbet mest med 

vassdragsvern. Her var det naturlig 

for meg å ta en ledende rolle 

etter at jeg hadde vært med på å 

starte Saltfjellsaksjonen. I studietiden 

var det jo Alta-saken som 

var viktig, og der hadde jeg et 

ganske stort engasjement. 

– Hvor sto du i spørsmålet om 

boring nord for 62. breddegrad 

i studietida? 

– Da var jeg var nok mer skeptisk 

til det. SNM var imot, men det 

var ikke først og fremst basert 

på forurensingsproblematikk. Vi 

var mer redd for at oljeindustrien 

ville ødelegge næringslivsstrukturene 

i nord. At eksempelvis 

verftene som jobbet for fiskeflåten 

skulle gå over til andre ting, og at 

man dermed skulle miste noe av 

den dynamikken som var i fiskeriene 

og det øvrige næringslivet i 

Nord-Norge. 

Teknologipessimister 

– Det har jo ikke skjedd. Og miljøbevegelsen, 

da som nå, er jo veldig 

teknologipessimister. Det er jo 

ikke grunn til det. Hvis vi går 

tilbake til 70-tallets postulater 

fra miljøbevegelsen, de skremmebilder 

som vi da fremmet, så ser 

vi at det faktisk er det motsatte 

som har skjedd. Byene har blitt 

renere, utslippet fra tungindustrien 

har minsket, det har ikke 

blitt mangel på verken mineraler 

eller metaller, til tross for at verdens 

befolkning har økt kollosalt. 

– Miljøbevegelsen tok feil. Jeg 

innser i dag at også jeg tok feil 

på mange områder og at jeg dels 

som mange unge i dag, hadde et 

for pessimistisk syn på verden. 

Det bør være 

direkte link til at 

de selskapene som 

virkelig bidrar til 

næringsutvikling i 

nord knyttet til oljevirksomheten, 

også 

belønnes med konsesjoner 


Men kanskje må det være slik 

at unge mennesker må gå ut og 

forsøke å være korrektiv. Da skal 

det gjerne være provokativt! 

– Barnedødeligheten har gått 

ned samtidig som levealderen 

har økt dramatisk i alle land. 

Thomas Malthus satte en strek 

på 1 milliard mennesker tidlig 

på 1800-tallet og mente at jorda 

ikke kunne fø flere enn det. Nå 

er vi snart åtte milliarder mennesker, 

der de fleste har det bedre 

enn noen gang. Det viste seg at 

ved hjelp av kunstgjødsel og nye 

driftmetoder kunne vi produsere 

mer mat enn noen var i stand til 

å forutsi. 

– Vi må heller ikke glemme 

betydningen av at verdenssamfunnet 

er blitt tilført billig energi. 

Nå kan vi dyrke korn der det er 

best vekstvilkår for det, og så å 

transportere kornet rimelig til de 

områder der menneskene trenger 

det, sier han. 

Eksemplarisk karrierevei 

Sett i ettertid har Erik Hauganes 

vei til direktørstolen vært eksemplarisk. 

Først hovedfag i geologi, 

senere SINTEF der han arbeidet 

med forskningsprosjekter. Her 

ble han først leid ut til Esso som 

letegeolog, der han blant annet 

deltok i feltarbeid på Svalbard 

og Bjørnøya. Her fikk han på en 

måte videreutdannelse ved at han 

ble sendt på en rekke kurs i USA. 

På SINTEF fikk han også mer 

generell erfaring gjennom å organisere 

prosjekter og etter hvert 

også lede prosjekter. Her var et 

tverrfaglig miljø der man hadde 

mulighet til å trekke inn andre 

teknologier i prosjektene. 

– Det var fint på den måten at 

man ikke lenger bare var trygg på 

sitt eget fagområde, men måtte 

forstå andre områder og lære å 

se ting i sammenheng. 

Det førte han etter hvert inn i en 

rolle som byråkrat, i jobben som 

energirådgiver i Sør-Trøndelag 

fylkeskommune. Her fikk han 

forståelsen av oljenæringen i et 

større samfunnsperspektiv. Opprinnelig 

hadde han tenkt seg et 

par år i stillingen, men jobben 

må ha vært spennende for det 

skulle gå fire år før han søkte 

andre utfordringer. 

– Jeg lærte enormt mye verdifullt 

på disse årene. Bare det å være så 

heldig å Ivar Ytreland som sjef, 

med hans bakgrunn fra å være 

fangstmann på Øst-Grønland i 

mange år, til å bli sivilingeniør og 

senere fylkesordfører. Han hadde 

et godt politisk blikk, tuftet på 

faglige ballast. Her fikk jeg innblikk 

i en tenkning, som for en 

fagperson kunne fortone seg som 

litt idiotisk, nemlig at det 

er mange hensyn å ta før

PORTRETTET 

40 NR. 1 - 2011 

man kan treffe en avgjørelse. Jeg 

lærte mye om beslutningsprosessens 

dynamikk her, at selv om 

man bruker et halvt år eller mer 

på en faglig utredning, så fattes 

ikke beslutningen neste dag. 

Kanskje vil beslutningsprosessen 

ta like lang tid. 

Perioden i fylkeskommunen 

var i forkant av både Heidrun 

og utbyggingen på Tjeldbergodden. 

Dermed ble det mye jobbing 

både for fylkeskommunen og i 

regi av Midt-norsk Oljeråd mot 

blant annet Olje- og energidepartementet 

og Stortinget. 

Erik Haugane har i mange tiår 

vært den mest betydningsfulle 

person for oljevirksomhet i 

Midt-Norge, men dette er nok 

det nærmeste han kommer 

når det gjelder å rage på påle 

over Olav Tryggvason. 

(Foto: Thor Nielsen) 

med de som hever sine røster i 

debatten kan jeg like godt holde 

kjeft. Jeg liker heller ikke markedstilpasset 

meningsutveksling, 

der alle håper at det de sier skal 

falle i god jord og de skal få mange 

tilhengere. Det hadde vært bedre 

om man kunne si hva man egentlig 

mener, og så kunne vi tatt en 

diskusjon derfra. 

I januar fikk NPF-prisen og 

begrunnelsen fra Norsk Petroleumsforening 

var nettopp hans 

vilje til å kommunisere åpent om 

oljeindustrien fra oljeindustrien 

lagt til grunn. 

Veien gikk videre til PGS der Erik 

Haugane først ble utstasjonert 

i Asia. 

– Her slo tanken meg hvor 

grunnleggende likt med Norge, 

byråkrater og politikere tenker 

andre steder i verden. Alle forsøker 

å gjøre det beste for nasjonen, 

for oljeressurser er jo statlig 

eiendom over hele verden. Det 

finnes jo selvfølgelig også korupte 

nasjoner hvor man tenker 

på egen lomme og hvor det er litt 

mer kinkig å jobbe. 

Bakgrunn med gjennombruddsstyrke 

– Den bakgrunnen jeg hadde 

hjalp meg til å få til avtaler som 

mange store selskaper fra andre 

land ikke fikk til. Det har også 

blitt en styrke etter at jeg kom 

tilbake til Norge og begynte i oljebransjen 

her, sier han. 

Erik Haugane taler varmt for 

norsk leverandørindustri til oljenæringen. 

Og ser Det norsk som 

en garantist for å sikre dette i 

fremtiden. – Det er ingen tvil om 

at selskaper som Statoil, Hydro 

og Saga har hatt stor betydning 

for norsk leverandørindustri. Vi, 

som et lite selskap med ambisjoner 

om å bli større, vil spille på 

lag med norsk industri. 

At man ønsker å knytte seg nærmere 

norsk industri viser også det 

faktum ved at Det norsk inviterte 

Aker og Kjell Inge Røkke inn på 

eiersiden. Både styret i Det norsk 

og Røkke syntes det var en god 

idé og dermed har man fått til et 

samarbeid som forhåpentligvis 

vil bli positivt for begge parter. 

– Røkke har jo hatt oljeselskap 

selv og kjenner jo bransjen. Men 

viktigst for oss er å ha en stor 

eier som tenker langsiktig, sier 

Haugane. 

– Man fleiper gjerne med at det 

beste man kan gjøre for norsk 

leverandørindustri er å fjerne 

tollfrikvoten på flyplassene. Da 

vil det ikke lenger være noe incentiv 

til å reise ut av landet. 

– Motsatt ser man jo at når Eni 

får oppdrag så får italiensk industri 

oppdrag. Får Total oppdrag, 

så får fransk industri oppdrag. 

Det betyr ikke at leverandørindustrien 

ikke må tilby sine løsninger 

til konkurransedyktige 

priser, men at det er bedrifter 

man kjenner, som man kommuniserer 

godt med, og som man 

derfor gir oppdrag. 

Frittalende 

Erik Haugane har fått ord på seg 

for å være frittalende. Og uttalelsene 

kan like gjerne ramme oljenæringen 

som myndighetene. Da 

de store selskapene krevde lavere 

skatt for å prioritere aktivitet i 

Norge, var det Erik Haugane som 

ble deres sterkeste kritiker. Det 

førte til at han fikk mye ros fra 

myndighetene. 

– Dette ville vært en skattelette 

som ville gått ut over Statens 

inntekter. De argumenterte med 

at økt aktivitet ville økt Statens 

inntekter likevel. Dette blir feil, 

mener jeg. Den aktiviteten de sier 

de skal gjøre hvis de får skattelette, 

skal vi kunne gjøre uten 

skattelette, sier Haugane. 

– Jeg sier det jeg mener om jeg 

har noe å bidra med. Er jeg enig 

– For det første er det mange 

ting jeg sier som jeg håper folk 

skal være uenig i. Vi som fagfolk, 

som kjenner «hvor skoen trykker» 

må si fra hvordan vi oppfatter at 

tingene er, så får myndigheter 

og politikere utforme politikken 

deretter. 

Fagforståelse og samfunnsperspektiv 

– Jeg tror det å være leder i et 

oljeselskap betinger at du har et 

samfunnsperspektiv koblet opp 

mot en fagforståelse for å lykkes 

på lang sikt. Kortsiktig kan man 

selvfølgelig lykkes med å ta en 

sjanse og gjøre noe spekulativt. 

Men langsiktig er oljevirksomhet 

å bygge opp verdier for Staten. 

Det betyr at man må spille med 

myndighetene, samtidig som man 

rettleder dem. 

– Det jeg er mest opptatt av nå 

er at vi ikke har lett etter olje på 

om lag halvparten av det norske 

området. Lofoten og Vesterålen er 

ett av disse områdene. Men hele 

«det nye Norge» som har kommet 

til nå som delelinje-avtalen 

er kommet på plass. Det er ikke 

lenger grunn til at vi ikke skal 

lete etter olje i hele Barentshavet. 

De som er redd for Svalbardtraktaten 

får vi komme i møte 

med å løse opp i det. 

Barentshavet er et «Arctic light» 

sammenlignet med de nordlige 

farvann i Russland og Canada. 

Det er ikke været som er det verste 

med Barentshavet. Nordsjøen 

kan være mye værre enn Barentshavet. 

I nord er det imidlertid 

is og mørke som er de største 

utfordringene. 

– Det bør være direkte link til 

at de selskapene som virkelig 

bidrar til næringsutvikling i nord 

knyttet til oljevirksomheten, også 

belønnes med konsesjoner i nord, 

sier han. Selv har Det norsk opprettet 

en 11 manns stor avdeling 

i Harstad. I tillegg har Statoil 

rundt 200 mennesker i arbeid 

i byen. 

– Men hvor er de andre selskapene? 

spør han, og legger til at 

oljeselskapet Total har en mann 

i rollen som samfunnskontakt.

NR. 1 - 2011 

41 

Spenningen er ikke lenger den samme når det gjøres et funn. Tidligere kunne han stå opp 

og gå på kontoret for å følge utviklingen på det mest spennende. I dag sover han godt om 

natta og blir oppdatert så snart han kommer på kontoret. (Foto: Thor Nielsen) 

– Stryker man Statoil av kartet, 

så står man igjen uten noenting. 

Norske myndigheter har heller 

ikke gjort noe de siste 20 årene 

for å bøte på det. Den manglende 

fulle oppslutning om oljevirksomhet 

i utenfor Lofoten skyldes etter 

min mening at folk ikke har stor 

nok tro på at de eller deres barn 

i fremtiden vil få interessante 

arbeidsplasser ut av det. 

Arbeidsplasser av selskapsetableringer 

Det snakkes om at ilandføring 

må skje i nord, men det er ikke 

sikkert at det er det mest fornuftige. 

Det er jo heller ikke det som 

skaper arbeidsplasser. Arbeidsplassene 

skapes gjennom først og 

fremst gjennom at oljeselskapene 

legger sine kontorer i de områdene. 

Dernest gjennom at små 

og store industribedrifter spiller 

inn hva de er gode på og hva de 

kan produsere. 

– Dersom det blir gjort et funn 

i Nord-Norge i dag, så ville 20 – 

30 mann i Stavanger gå i gang 

allerede i morgen med å finne ut 

hvordan funnet skal bygges ut. 

Da er det for sent for nordnorske 

bedrifter å begynne å røre på seg. 

De som jobber med utbygging vil 

allerede samme dag begynne å 

snakke med leverandørindustrien 

i Stavanger. Når man eventuelt 

vedtar å bygge ut så vil 90 prosent 

av innkjøpsstrukturen være lagt 

og så ville man jobbe på spreng 

med å finne noen underleverandører 

i Nord-Norge. Statoil har jo 

selv sagt at halvparten av det de 

kjøper i Norge har fakturaadresse 

i Rogaland. 

Miljøbevegelsen 

tok feil. Jeg 

innser i dag at også 

jeg tok feil på mange 

områder og at 

jeg dels som mange 

unge i dag, hadde et 

for pessimistisk syn 

på verden. 

– Derimot, hvis de som skal 

jobbe med utbyggingen har sine 

arbeidsplasser nord for Dovre, 

enten det er i Trøndelag eller 

Nord-Norge, så vil det være mer 

naturlig at de ser seg om etter 

muligheter der de er. Det ville 

gjøre det lettere for nordnorske 

bedrifter å komme i betraktning. 

Boreforbud i Skreisesongen 

– Men vi må altså ofre fødestuen 

for en av de største og viktigste 

torskestammene, Skreien 

for å få i gang økt industri i 

nord? 

– Nei, man må ikke ofre den. 

Oljeindustrien representerer 

ingen fare for fiskeriene i området. 

Tankbåter og andre store 

lastefartøy utgjør i dag en større 

trussel for oljelekkasjer enn oljeboring 

vil gjøre. Men det er helt 

naturlig å innføre boreforbud i 

skreisesongen i området. Det vil 

oljeindustrien kunne leve med. 

Vi har jo allerede områder der 

det sesongmessig boreforbud, 

blant annet der industrifisket 

av Tobis foregår i Nordsjøen. Da 

kan industrien time boringene. Vi 

ønsker ikke å komme i konflikt 

med fiskeriene. Det er jo derfor 

det er viktig å komme i gang med 

en konsekvensutredning. 

Aldri ambisjon om eierskap 

– Jeg har aldri hatt ambisjoner 

om å bli noen eier. Men vi måtte jo 

ta ansvar for de vi hadde ansatt, 

og dermed ble løsningen å starte 

vårt eget selskap. Så gikk vi ut 

og lånte penger og installerte oss 

i noen rimelige lokaler ute i et 

industriområde og fikk registrert 

selskapet. 

De fikk beholde navnet Pertra, 

eller «Pærrtra», som Erik Haugane 

selv uttrykker det på en blanding 

av Mo- og Tromsødialekt. 

Så fikk vi en avtale om å kjøpe 

tilbake fem prosent av Varg-feltet 

Det er helt 

naturlig å innføre 

boreforbud i skreisesongen 

i Lofoten. 

Det vil oljeindustrien 

kunne leve med. Vi 

har jo allerede områder 

der det sesongmessig 

boreforbud i 

Nordsjøen. 

fra Talisman. 50 millioner kroner 

måtte til for å sikre andelen. 

Med hjelp av trøndersk kapital 

og noen engelske investorer fikk 

man raskt stablet på beina 100 

millioner kroner. Pertra hadde 

stor suksess og i 2007 lot de seg 

innfusjonere i Den Norske. Dermed 

ble Erik Haugane leder for 

en langt større organisasjon. 

Erik Haugane leder Norges nest 

største oljeselskap, Det norsk. 

Han liker ikke å bli kalt «oljemygg», 

som de små selskapene 

populært omtales som i media. 

– Mygg er noe plagsomt, og det 

er vi jo slett ikke. Spurv ville vært 

mer dekkende, mener han. 

Vil trimme organisasjonen 

– Men vi er en liten organisasjon 

og mitt neste prosjekt internt 

blir å bevise det ved at vi kan 

handle raskere. Det er imidlertid 

en tung materie å endre. Mange 

hos oss kommer fra store og 

tungrodde organisasjoner og er 

ikke vant med å handle raskt. 

Det synes også vanskelig i forhold 

til underleverandører. Men 

jeg har på ingen måte gitt opp 

og jeg tror vi i fremtida vil se en 

mer trimmet organisasjon som 

raskere vil kunne snu seg rundt, 

sier en optimistisk direktør for en 

aktør som helt sikkert vil gjøre 

seg sterkere gjeldende i nord i 

tida som kommer.

Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim 

Kreativitet er en 

viktig energikilde 

Our creative energy: Som energiselskap står vi foran mange utfordringer. Men løsningene 

finner vi ofte i vår egen kreativitet. I TOTAL vet vi at morgendagens løsninger vil være et resultat av vår 

evne til å tenke annerledes – i dag. Derfor er vår kreativitet en viktig ressurs. 

Vi har stor tro på vår framtidige rolle som en viktig energiaktør i Norge. TOTAL er kontinuerlig på jakt 

etter nye krefter. Les mer på www.total.no 

TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens 

samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er verdens femte største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.

Til slutt 

OLJE- OG GASSRESSURSENE 

NR. 1 - 2011 

43 

Jan Mayen neste stopp? 

I desember i fjor skjedde det 

en «stille revolusjon» i regjeringen. 

Regjeringen bestemte 

seg for å starte arbeidet med 

å åpne Jan Mayen-området for 

oljeleting. Nå er det på tide at vi norske i 

Finnmark får stedsnavnskilt på 

NORSK i indre strøk! Ikke gjør 

Geir forskjell Bjørn på Nilsen folk i Norge! 

Dette TB skjedde ved at regjeringen 

sendte ut «Forslag til program for 

Nu når det blir skiltet på samisk 

konsekvensutredning». 

over det ganske land, så 

Åpning 

er det 

av vel havområdene ikke lenge før ved alle Jan innvandrerene 

petroleumsvirksomhet. 

også krever skilting på 

Mayen 

for 

Beslutningen deres språk,så skilt var produksentene 

flere får grunner. nok og gjøre Den også første Sta- 

og 

«historisk» 

av 

viktigste tens Vegvesen. er at vi faktisk må helt 

tilbake til 1994 for å finne forrige 

gang det ble satt i gang en 

kom igjen å få igang en ånkli 

krangel hær, d e jo så go underholdning 

å læse 

åpningsprosess. Da 

alt d 

ble 

tulle 

områder 

dåkk 

på slæng dypt til vann værandre i Norskehavet :-D og 

deler av Nordland VI åpnet. 

synes d burde vært p- avgift ved 

Den fiskebruket andre historiske i forsøl.. De hendelsen selger 

er jo at fisk Jan i konnkuranse Mayen-området med torgselgerne. 

ble 

åpnet for utredning av regjeringen 

til tross for at øyegruppen 

Hilsen sv velger. 

er Til nominert ‘rovdyrhater’ til UNESCOs Du vil utrydde verdensarvliste, 

rovdyrene blant som annet en del fordi av den det 

geologiske er en trussel fenomenet for våre Den barn...? midtatlantiske 

Hvor mange rygg. barn kjenner du til 

Alt som dette har gjort blitt drept av en regjering eller skadet der 

SV av er andre medlem. rovdyr enn mennesker??? 

Hvis det er argumentet 

Islendingene 

ditt, da må vi jo også utrydde 

biler, kniver, kjemikalier og andre 

ting 

Den norske 

som 

åpningen 

er MYE farligere 

av Jan 

Mayen-området kommer etter 

LESERBILDE: Rune og Mickey på tur. Stemningsbilde fra Honningsvåg 

tatt 2. februar det er vel kanskje de første solstrålene i 2011?. 

Foto: Rune Seppola. 

for barn enn det gaupa er... 

nestyre. Dem har glemt at vi ikke 

bruker hest og kjærre lenger. Tiden 

og utviklinga har stoppet 

helt opp for dem. Nei pakk sammen 

tulle prate dokkers, og gje 

plassene til noen som kan og vil 

utvikle hammerfest. D e ingen 

som kan ta di snevre forslagene 

som dem kommer med, seriøst. 

Endelig noen som torte å si noe 

sant om nyorgelet i h.fest. D er 

på langt nær så bra lyd som d 

gamle. D har en kvassere lyd og 

dertil stilt alt for høyt! D gamle 

hadde en unik myk og behagelig 

klang og vi pleide gå i kirka og 

høre musikken, d var en fin konsertopplevelse. 

Men d gjør vi 

Hilsen C.E. 

ILLUSTRASJON: Området risset i gult rektangel viser fellesområdet som Norge og Island allerede i 1981 

laget en egen oljeavtale for. Illustrasjon: Regjeringen. 

ikke mer. Vi har vært på orgelkonserter 

i utlandet og kom til dar johansen? Park. avgift utafor 

Ka e d som feile SVs godeste rei- 

h.fest at Island og var i høyt 2009 forfær gjennomførte over den rema, avtalt prix å etablere å bunnpris? et særlig Så ofte samarbeid 

dyrt som for petroleumsvirksomhet 

d e å ta buss.. Maten tinentalsokkel), skal Island ha 

å nord for delelinjen (norsk kon- 

vakre en konsesjonsrunde lydklangen som i området langt så 

overgikk mot Jan mye Mayen-sonen. av d vi hørte Runden i utl. Vi når mellom jo å landene. gå ut på dato før man adgang til å delta med en andel 

var medførte ikke begeistret ikke at da det vi ble hørte tildelt at kommer sæ Jæm! Skal vel ikke på 25 prosent. I den delen av samarbeidsområdet 

som ligger syd for 

et nytt orgel var planlagt, for kvaliteten 

på materialene i dag, er bare fortelle en ting, automatan 

ha 

konsesjoner, men Island tar sikte Et 

sånn 

området 

avgift 

på 

i 

til 

distriktan 

sammen 

å? 

45.000 

Kan 

på en ny runde i 2012. 

kvadratkilometer inngår. Av det- 

delelinjen skal 

langt semrere enn før. Og desverre 

Faktisk fikk ble vi muligheten rett. Vi sørger for oljele- 

over ter ligger en bil! 32.0000 kvadratkilome- 

Norge kunne delta med 25 pro- 

står ikke lenge før dem heng et- 

gammelorgelet. 

ting forutsett allerede i 1981. Da -waldemar ter på norsk side av delelinjen og sent. 

inngikk Norge og Island en avtale 12.000 kvadratkilometer ligger 

SV om og kontinentalsokkelen han reidar johansen mellom burde på islandsk side. I den delen av – Denne avtalen gjør at jeg ikke 

ikke Island fått og lov Jan til å Mayen. sitte i kommu- 

Det ble samarbeidsområdet som ligger tror Norge kommer til å forhaste 

seg i området, sier Johan Petter 

Barlindhaug til Næringsrapport. 

Han sier at siden Norge allerede 

har sikret seg andeler i eventuelle 

funn i Islandsk sone, vil Norge 

prioritere andre områder for eksempel 

i Barentshavet. Han spår 

derfor at seismikkinnsatsen til 

Norge vil bli satt inn i Barentshavet 

fremfor å bli brukt ved Jan 

Mayen i 2011. 

Logistikken 

Jan Mayen ligger midt ut i havet. 

Det er nesten 1.000 kilometer til 

Norges fastland, 550 kilometer 

til Island og nesten like langt til 

Grønland. Øygruppen ligger på 

71-graden, samme breddegrad 

som Nordkapp. 

– Eventuell oljeutbygging ved Jan 

Mayen vil bli en logistikkmessig 

utfordring, spår Johan Petter 

Barlindhaug overfor Næringsrapport. 

Havområdene på norsk side ved 

Jan Mayen som er med i denne 

åpningen er på 100.000 kvadratkilometer. 

Det grenser mot Grønland 

og Island. Høringsfristen går 

ut 22. mars. 

Regjeringen skriver selv at eventuell 

oljevirksomhet ikke vil kunne 

starte før i 2020-2030. 

drivkraft.no 

SAR har økt 

kapasitet på suge/ 

spylebiler og tilbyr 

raske og kostnadseffektive 

tjenester 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SAR Hammerfest, Havneveien 49 Leirvika, 9610 Rypefjord. For informasjon og tilbud: 78 40 77 70 / 970 89 500 (vaktnr.) 

www.sargruppen.no

44 NR. 1 - 2011 

LOFOTEN OG VESTERÅLEN 

Store muligheter for 

ENTUSIASTEN: Ørjan Robertsen er trolig landsdelens største oljeentusiast. 

Her viser han hullet i norgeskartet. Det området der 

det ennå ikke er åpnet for oljeleting. Foto: Geir Bjørn Nilsen. 

– Vi har sovet i timen. Jeg, politikere, 

industrien og alle andre, 

konstaterer Ørjan Robertsen, 

som trolig er Nord-Norges 

mest markante oljestemme. 


Året er 1980. Oljeriggen «Treasure 

Seaker» ankrer opp utenfor 

Harstad. Det skal bores på Tromsøflaket. 

2010: Nordnorske leverandører 

til oljeindustrien kan 

telles på noen få fingre. Vedlikeholdskontraktene 

til Norne-skipet 

er riktignok vunnet gjennom 

samarbeid, men mange holder på 

med det samme i 2010 som de 

gjorde i 1980. Det vil gjerne Ørjan 

Robertsen gjøre noe med. Han 

leder nettverket Love Petro og 

i år har han 13 millioner kroner 

til å bygge nettverk for. Den store 

kampsaken er å få Stortinget til 

å vedta ei konsekvensutredning 

på oljefeltene utenfor Lofoten og 

Vesterålen. 

Bankmann 

Ørjan Robertsen (57) er egentlig 

bankmann. Han begynte å jobbe 

i en lokal sparebank midt på 

1970-tallet, noen år før «Treasure 

Seaker» dukket opp i Harstad. 

I 1980- og 1990-årene opplevde 

han fusjonsbølgen innen bank 

på nært hold. Lokalbanken ble 

regional, så fylkeseid via Sparebanken 

Nordland for å ende opp 

som en filial under Tromsø-styrte 

Sparebank1 Nord-Norge. I store 

deler av denne tiden arbeidet Robertsen 

enten som banksjef eller 

som næringsbanksjef. 

I disse årene møtte Robertsen 

svært mange bedriftsledere som 

slet. En fot i skifteretten var mer 

normalt enn en fot unna suksess, 

men de hadde ikke ressurser til 

å omstille virksomheten, starte 

med blanke ark og gjøre noe nytt. 

Det er akkurat på dette området 

Robertsen i dag bruker sine krefter 

etter at lokale, oljevennlige 

krefter ba han begynne å arbeide 

for dem. Love Petro så dagslyset. 

Robertsen sa farvel til banken og 

begynte i Love Petro. 

– 1. januar 2006 låste jeg opp 

kontordøra og gikk inn. Det som 

møtte meg var et helt tomt kontor 

og en ikke velfylt konto. Her var 

ingenting! Jeg satte meg ned på 

gulvet og tenkte: – Ka i helvete 

e det du har gjort, Ørjan? 

Etter at den første skrekken 

hadde avtatt, tok han kontakt 

med sin gamle arbeidsgiver, som 

donerte litt kontormøbler til Love 

Petro. Resten er historie. Ved å 

bygge nettverk har Love Petro 

fått tilgang til millioner. Prosjekter 

organisasjonen eier, har sikret 

inntektene. I år har Robertsen 

& co. 13 millioner kroner å rutte 

Det er synd at 

leverandørindustrien 

i Nord-Norge sov i 

timen da oljenæringen 

flyttet seg nordover. 

med, men Robertsen misliker 

sterkt stempelet som pressen 

tidvis gir organisasjonen. 

– Vi er ikke en lobbyorganisasjon. 

Vi er en nettverksorganisasjon. 

Vi jobber for å utvikle næringslivet 

i regionen og landsdelen, sier 

Robertsen. 

Nok kunnskap 

Robertsen er enig med Folkeaksjonen 

i et spørsmål: Det er nok 

kunnskap, men han trekker, ikke 

uventet, motsatt konklusjon av 

det Folkeaksjonen gjør: - Det er 

nok kunnskap til å si ja til en 

konsekvensutredning. Argumentene 

ramler ut av Robertsen som 

småstein fra en bil som gruser 

vinterglatte veier: 

– Har du sett hvordan det gikk 

med partiene SV, KrF, Venstre 

og Sp i denne regionen i forrige 

valg. Nei-partiene fikk juling! I 

Vesterålen fikk Venstre fikk 37 

prosent færre stemmer (faktiske 

stemmer) i 2009 enn i 2005, SV 

fikk 32 prosent færre stemmer, 

KrF fikk 29 prosent færre stemmer 

og Sp fikk 18 prosent færre 

stemmer. Dette var partiene som 

sa de var i mot konsekvensutredning 

og gikk på valg med dette 

programmet: 

• I Lofoten fikk Venstre 36 prosent 

færre stemmer ved valget i 2009 

enn i 2005, SV fikk 11 prosent 

færre, Sp fikk 21 prosent færre 

stemmer. Bare KrF fikk flere. 

• 82 prosent av dem som blir 

spurt, vil ha konsekvensutredning. 

• 11 av 12 kommunestyrer i Lofoten 

og Vesterålen har sagt ja til 

en konsekvensutredning. 

• Seks av syv kommuner i Sør- 

Troms har sagt ja til konsekvensutredning. 

Dermed har så godt 

som alle kommuner som er berørt 

sagt ja til utredning! 

• SP-ungdommen vil ha utredning 

• Selv 60 prosent av SV sine velgere 

har sagt ja til utredning, 

messer Robertsen og presiserer: 

• Selv om Stortinget sier ja til 

konsekvensutredning av området, 

så betyr det ikke at feltene skal 

bygges ut. 

– Jeg kan vise til en rekke eksempel 

der Stortinget har latt være 

å bygge ut felt til tross for at det 

fantes positive konsekvensutredninger, 

sier Robertsen og ramser 

opp: 

– Troms II i 1989, Nordland VII 

i 1994, deler av Nordland IV i 

1994, Trøndelag I Øst i 1994, 

østlige blokker av Nordland VI i 

1994, Møre-blokkene, store deler 

av Skagerrak og deler av Nordland 

V. Troms II er utredet minst 

fem ganger!

NR. 1 - 2011 

45 

industrien 

Han sier han ikke kan skjønne 

noe annet enn at Stortinget om 

kort tid kommer til å vedta at 

det omstridte havområdet skal 

konsekvensutredes. 

– Jeg synes det er et paradoks at 

oljemotstanderne sier de ikke vil 

ha mer kunnskap om området, 

sier Robertsen til Næringsrapport. 

FØRST I NORD: Geir Bjørn Nilsen tok dette bildet da han som ungdomsskoleelev 

skulle på klassetur til Tromsø i 1980. Oljeeventyret 

var kommet til Nord-Norge. En oljerigg lå i Harstad. 


Sovet i timen 

Robertsen er overbevist om at 

dersom området utenfor Lofoten 

og Vesterålen åpnes for leting, så 

vil en eventuell utbygging gi store 

ringvirkninger. Han mener det 

ikke er grunn til å tvile på oljeindustrien 

når de sier at området 

vil få i størrelsesorden 2.000 nye 

arbeidsplasser. 

– Det er veldig mye for området. 

Områdene beredskap, ilandføring 

og base vil gi ringvirkningene, 

mener han. 

Robertsen sier det er synd at leverandørindustrien 

i Nord-Norge 

sov i timen etter at oljenæringen 

flyttet seg nordover. Han peker på 

at en utbygging gir muligheter, 

men da må industrien kvalifisere 

seg. En del av dem som deltok i 

utbyggingen i Hammerfest tjente 

ikke penger fordi de ikke hadde 

gjort hjemmeleksen sin godt nok. 

Derfor må, påpeker Robertsen, 

alle som vil kvalifisere seg til å 

vinne kontrakter for en oljeindustri 

som eventuelt får bygge ut i 

denne regionen, være mer forberedt 

enn en del av utbyggerne i 

Hammerfest-området. 

De nordnorske ringvirkningene 

har ikke vært store. Harstad 

bygde ut Stangnes-området for 

store penger. I dag er det driftsorganisasjonene 

som dominerer 

i Harstad. Andenes fikk helikopterbase, 

som det ikke har vært 

aktivitet på de siste 20 årene. 

Utbyggingene har kommet nord 

og sør for Vesterålen- og Sør- 

Toppjobb 

i fotball 

Ørjan Robertsen er ikke bare 

kjent som oljetilhenger og bankmann. 

Han har også en fortid fra 

fotballbanen. 

I et par tier var han en midtbanesliter 

på Melbu IL. Han har 

også vært medlem og leder av 

valgkomiteen til Norges Fotballforbund. 

I tillegg har han hatt 

lokale og regionale verv innen 

fotballen. 

Troms-området. 

– Bedriftene må vite hvilke krav 

som stilles, sier Robertsen. 

Love Petro har 200 medlemsbedrifter. 

Før nyttår hadde Love 

Petro en vervingsaksjon. Det ga 

20 nye medlemmer. Love Petro 

har fått tilgang til noe oljepenger 

også. Fire oljeselskaper støtter organisasjonen, 

men støtten utgjør 

ikke mer enn 18-19 prosent av 

inntektene. Over 60 prosent av 

inntektene til Love Petro kommer 

fra ulike prosjekter som organisasjonen 

arbeider med. 

Quality sleep 

ensures an efficient worker 

Endring i folketallet i Lofoten og Vesterålen 

Endring i folketall i prosent 

1980 1990 2000 2010 1980-2010 1990-2010 

Røst 796 813 666 605 -24,0 -25,6 

Værøy 1152 1061 775 758 -34,2 -28,6 

Moskenes 1667 1445 1352 1130 -32,2 -21,8 

Flakstad 1960 1604 1575 1363 -30,5 -15,0 

Vestvågøy 11111 10547 10725 10674 -3,9 1,2 

Vågan 9766 9353 9242 9065 -7,2 -3,1 

Hadsel 8837 8706 8321 7981 -9,7 -8,3 

Sortland 7882 8301 9230 9837 24,8 18,5 

Andøy 7441 6574 5744 5002 -32,8 -23,9 

Bø 4503 3814 3288 2789 -38,1 -26,9 

Øksnes 5276 4866 4758 4438 -15,9 -8,8 

Totalt 60391 57084 55676 53642 -11,2 -6,0 

FOLKETALLET: Slik har det gått med folketallet i Lofoten og Vesterålen de siste tiårene. Kilde: SSB. 

Wonderland offshore mattresses allow a comfortable and 

continuous rest through the night leaving you fresh and 

totally restituted. As a result, less risk of mistakes and accidents 

in demanding working environment and where performance 

is of the essence. 

By combining our 40 years of experience and knowledge 

with leading oil companies and shipowners, Wonderland 

has managed to develope a product range designed to 

satisfy the needs within these sectors. 

Han er medlem av kommunestyret 

i Hadsel og har vært ordfører 

i kommunen i fire år. Han 

representerer Arbeiderpartiet. 

Ved forrige kommunevalg ble 

det Frp-ordfører i kommunen 

for første gang i historien. 

Handle at both sides Product labeling Zip fastner 

Protection cover 

Security and reliability 

Achilles approved 

All our offfshore mattresses are approved and tested according to: 

• IMO Res.A.688(17) 

• NT FIRE 037 

• NS-EN 597-1 

• Øko-Tex Standard 100 

• CE 

Available certificate: 

• DNV - MED-B-4206, MED-E-96 

For more information: 

phone +47 71 22 78 00 

www.wonderland.no


46 NR. 1 - 2011 

Rik bare på medlemmer 

Gaute Wahl og Folkeaksjonen 

Oljefritt Lofoten, Vesterålen 

og Senja er rik på medlemmer, 

men fattig på penger. Han har 

et totalbudsjett på bare drøyt 

en million kroner! 


Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, 

Vesterålen og Senja har 4.000 

medlemmer, en ansatt og et budsjett 

i 2011 på bare drøyt en million 

kroner. Wahl er krysstallklar: 

– Det er nok kunnskap til å si 

nei til at områdene åpnes for oljeboring. 

Det er ikke behov for å 

vedta en konsekvensutredning 

etter petroleumsloven. 

I løpet av våren/sommeren 2011 

skal Stortinget bestemme om 

Lofoten- , Vesterålen- og Senjaområdet 

skal åpnes for oljeboring. 

Forvaltningsplanen skal rulleres. 

Det skjedde sist i stortingsmelding 

nummer 8 (2005/2006). Oljeentusiastene 

håper at denne 

behandlingen skal ende i et vedtak 

der de omstridte områdene 

åpnes for oljeleting. Sterke krefter 

trykker hardt på. Deriblant 

Statoil-sjef Helge Lund, som ofte 

i det siste har gått i bresjen for å 

få til en åpning av de omstridte 

havområdene. 

olje 

gass 

SLÅSS MOT OLJA: Gaute Wahl 

slåss mot at Lofoten og Vesterålen 

skal åpnes for oljeboring. 


En lokal forankret folkeaksjon, 

med et lite kontor i Kabelvåg, 

er den viktigste «motmakten» i 

debatten. Den øvrige motmakten 

består av to regjeringsparti, SV og 

Sp, og en samlet miljøbevegelse. 

– Og, presiserer Gaute Wahl, flere 

ganger i løpet av et par timers intervju; 

– Havforskningsinstituttet 

og Direktoratet for naturforvaltning, 

som frarår at områdene 

åpnes for oljeleting. 

Direktoratet har konkludert slik: 

«Lofoten/Vesterålen og de andre 

særlig verdifulle områdene er 

kjerneområder for produksjonsevne, 

mangfold og funksjon i hele 

Barentshavet og også deler av 

Norskehavet. Hvert av områdene 

har sin helt spesielle funksjon, de 

utfyller hverandre og kan ikke 

erstattes. På grunn av områdenes 

viktige funksjoner er det ikke 

forsvarlig å utsette dem for den 

risikoen som petroleumsaktivitet 

medføre». 

Lærer 

Folkeaksjonen ledes av Gaute 

Wahl, literaturviter fra Universitetet 

i Bergen. Wahl sier han 

ikke har noen lang og tung bakgrunn 

verken som politiker eller 

miljøverner. 

– Den eneste bakgrunnen jeg har, 

har jeg fra Bodø Unge Høyre. Der 

var jeg organisatorisk nestleder 

i 1992, sier Wahl til Næringsrapport. 

Han engasjerte seg i oljesaken da 

den ble aktuell, først i Lofotaksjonen 

deretter som betalt medarbeider 

etter at Lofotaksjonen 

slo seg sammen med Vesterålsaksjonen. 

– Først hadde jeg en 50 prosents 

stilling. Senere ble den 100 prosent, 

sier Wahl. 

I motsetning til «oljelobbyen», 

vasser ikke Folkeaksjonen Oljefritt 

Lofoten, Vesterålen og 

Senja i penger. 

– Vi har et budsjett på 1,1 millioner 

kroner, min lønn inkludert. 

Det rekker vel knapt til å betale 

en informasjonsmedarbeider i 

Statoil i årslønn, humrer Wahl. 

Kontoret til Folkeaksjonen ligger 

i andre etasje på Mix-kiosken i 

Kabelvåg. Så snart Wahl kommer 

utenfor ytterdøren, står han 

på torget i Kabelvåg. Han kan se 

Kong Øystein-statuen i fjellsiden. 

Øystein I Magnusson var konge 

i Norge fra 1103 til 1123. Han 

skuer fra fjellsiden ned på Torget 

i Kabelvåg. Kong Øystein bygget 

havn og Kirke i Vågan og han flyttet 

kongesetet fra Alrekstad til 

Holmen, ytterst i Vågen i Bergen. 

Historikere mener at dette valget 

kan ha sammenheng med tørrfiskhandelen 

mellom Nord-Norge og 

Lofoten. Kirkebyggingen i Vågan 

er også sett i sammenheng med 

tørrfisken og ønsket om å skattlegge 

innbyggerne. 

Mens Kong Øystein var en bygger, 

er Gaute Wahl og Folkeaksjonen 

en bevarer. Oljen bør bli 

liggende i havet utenfor Lofoten 

og Vesterålen. Blant annet for å 

bevare de rike fiskebestandene, 

deriblant torsken, som var grunnlaget 

for at Kong Øystein bygde 

i Vågan. 

– Du kan nesten ikke nevne navnet 

på en eneste fiskeart uten at 

det kan påvises at Lofoten- og 

Vesterålen-området har betydning 

for arten, sier Wahl. 


Det politiske ordskiftet om Lofoten, 

Vesterålen og Senja har 

blitt mer fortettet etter nyttår. 

Sannheten skal for dagen om 

ikke altfor lenge. Vil politikerne 

utsette den betente saken, eller 

vil de vedta noe bindende nå? 

Oljetilhengerne ønsker at det 

skal komme et vedtak om konsekvensutredning. 

Få kan med 

troverdighet spå utfallet nå. 

– Jeg har for lengst sluttet å la 

meg overraske. Man kan tro, synse 

og mene og så kan resultatet 

bli noe helt annet, sier Wahl. 

Han medgir at han har et retorisk 

problem. De som ønsker utbygging, 

argumenterer sterkt for at 

det må skje en konsekvensutredning. 

Når Wahl & co. motsetter 

seg dette, klebes det merkelapper 

til organisasjonen: Hvorfor er 

dere mot mer kunnskap, spørres 

det? 

– Vi er ikke i mot mer kunnskap. 

Snarere tvert i mot. Vi har fått 

masse kunnskap gjennom det 

arbeidet som har vært gjort de 

siste fire-fem årene. Det er laget 

åtte tykke delrapporter, som, hvis 

Som kunde hos oss får du 

en engasjert og ansvarlig 

kontaktperson, som i tillegg 

til egen kompetanse og 

finansiell erfaring trekker 

på spesialkompetanse fra 

konsernets fagmiljøer. 

Slik får du tilgang til 

markedets mest komplette 

produkt- og tjenestetilbud. 

man legger dem oppå hverandre, 

utgjør en formidabel dokumenthaug. 

Disse dokumentene 

vil oljetilhengerne erstatte med 

et mye tynnere dokument, en 

konsekvensutredning. Men hva 

er en konsekvensutredning? Jo, 

det er en utredning som Olje- og 

energidepartementet lager med 

hensyn på utbygging av et felt, 

sier Wahl. 

Han mener at politikerne ved 

denne korsveien har fått mye mer 

kunnskaper i form av delrapportene. 

Wahl mener at den kunnskap 

som er presentert i utredningene, 

er så god at politikerne 

har et godt nok grunnlag til å si 

nei til oljeindustriens ønsker om 

å verne Lofoten-, Vesterålen- og 

Senja-området for oljeboring. 

Å forklare folk, gjennom et «radioog 

tv-vennlig» svar, forskjellen 

på en konsekvensutredning etter 

petroleumsloven og en bred 

konsekvensutredning er veldig 

vanskelig, selv for en literaturviter, 

medgir Wahl. 

Gode argumenter 

– Hvilke tre argumenter fra 

motstanderens side tror du 

appellerer mest til folket i 

området? 

– Arbeidsplasser, det økonomiske 

perspektivet og kompetansen, 

svarer Wahl. – Jeg synes det er 

mistenkelig at etter hvert som 

motstanden mot oljeplanene øker 

i området, så øker oljeselskapenes 

«løfter» om antall arbeidsplasser. 

De er nå oppe i 2.000 arbeidsplasser. 

Det er mange gode grunner 

til å ikke tro oljeselskapene på 

deres løfter, sier Wahl. Han tror 

at eventuelle oljeeller gassfunn i 

området er så små at det vil være 

mer lønnsomt å enten sende oljen 

og gassen sørover i rørledning, eller 

drive med bøyelasting der produksjonen 

skjer. Det blir ingen 

prosessanlegg på land i Lofoten 

og Vesterålen, mener Wahl. Han 

viser til Hasvik og Goliat-feltet. 

Wahl har heller ikke tro på at 

nordnorske arbeidstakere plutselig 

skal bli kvalifisert til å jobbe i 

oljeindustrien. 

– De vil måtte stille seg i kø bak 

arbeidstakere som allerede har 

kompetansen fra kjente «industriclustre» 

lengre sør i landet. 

Vil du vite mer, kontakt våre 

bedriftskundeavdelinger 

i Harstad, Hammerfest 

eller Tromsø, eller se 

www.dnbnor.no 

– Hva er alternativet deres? 

– Ottar Brox har sagt: – En 

diskusjon om hva Nord-Norge 

skal leve av i fremtiden, må ta 

utgangspunkt av hva de lever 

av i dag. Det er med grunnlag i 

den geografien, infrastrukturen 

og kompetansen vi besitter i dag 

vi bør bygge framtida. Og det 

handler ikke om olje. Vårt største 

potensiale for utvikling og vekstkraft 

ligger i ei oljefri framtid. 

Foto: StatoilHydro


Ja, Tja eller Nei? 

NR. 1 - 2011 

Brann hos støveltramperne 

47 

Norsk fiskerinæring har gått 

fra å si tja til oljeboring i nord 

– til å si nei etter en beinhard 

intern kamp. 


Er Norges Fiskarlag tilhengere 

eller motstandere av oljeboring 

i nord? En kikk i avisarkivene 

viser at det slett ikke er lett å 

svare på spørsmålet. 

Det kan være en krevende øvelse 

å lese hva Norges Fiskarlag har 

ment om oljeboring siden 2001. 

I Fiskarlaget sier de at organisasjonen 

er sterkest når de 1000 

støvler tramper i takt. I oljesaken 

har noen av støvlene trampet i 

utakt i 10 år, går det fram av 

klipparkivet. 

Nei, men ja 

I 2001 overtok Reidar Nilsen som 

leder av Norges Fiskarlag. Nilsen 

kom fra Hasvik, en kort flytur, en 

middels lang fergetur fra Hammerfest, 

hvor man drømte om å 

få gass ilandført fra Snøhvitfeltet. 

Reidar Nilsen overtok som leder 

for et Fiskarlag som var massivt 

i mot oljeboring, så mang en fisker 

fikk kaffen i vranghalsen da 

de leste et intervju med Nilsen i 

Fiskaren høsten 2001. Tittelen 

var illevarslende for oljemotstanderne 

i Fiskarlaget: Til sengs med 

Snøhvit. Reidar Nilsen sa blant 

annet følgende i intervjuet: 

– Teknologien som skal brukes 

er helt spesiell, forklarer Reidar 

Nilsen tålmodig. Det slippes ikke 

ut produksjonsvann i det hele 

tatt. Teknologien er så bra at den 

kommer til å bli norsk eksportvare. 

Jeg forstår motstanden mot 

Snøhvit-utbyggingen fordi man 

dermed åpner porten til Barentshavet 

for petroleumsvirksomhet. 

Men gass etter Snøhvit-prinsippet 

og oljevirksomhet etter gamle 

prinsipper, er to helt forskjellige 

ting, sa Nilsen til Fiskaren 26. 

oktober 2001. 

Den nyvalgte lederen mente at 

100-milliarderskontrakten betød 

mye for Hammerfest, for Nord- 

Norge og for hele landet. 

– Poenget er at det må tas nødvendig 

hensyn til miljøet, fiskeforekomstene 

og fiskerivirksomheten, 

sa Nilsen. 

• I 2009 fikk han kjeft fordi Fiskarlaget 

sa ja til oljeleting ved 

jan Mayen. 

• 1. april 2006 skrev Fiskeribladets 

mektige redaksjonssjef, 

Terje Jensen, at Reidar Nilsen 

og Norges Fiskarlag «svikter kysten». 

Bakgrunnen var et nytt oljevennlig 

vedtak fra Fiskarlaget 

der det ble sagt ja til oljenær 

boring langs hele norskekysten, 

med unntak av blokkene Nordland 

VI, VII og Troms II. Grensa 

ble satt ved 35 kilometer fra land. 

– Altfor nært, mente Jensen 

i 2006. Han ville ha grensa til 

minst 100 kilometer fra land. 

Norges Fiskarlag har deltatt i 

samråd med oljeindustrien, men 

har senere presisert at de er i mot 

at blokkene Nordland VI, VII , 

Troms II og Møre-blokkene skal 

åpnes for oljeboring. 

Også i Nordland 

I Nordland har det vært bråk om 

olje helt fram til i midten av januar 

i år. Tom Tobiassen fra Bø 

i Vesterålen er leder av fylkesfiskarlaget 

i Nordland. Også han 

Faksimile fra Fiskeribladet 

Fiskaren 14. januar i år. 

«tok en Reidar» før han ble valgt. 

Han talte næringa midt i mot. Det 

skjedde gjennom et intervju med 

Fiskeribladet 3. august i 2005. 

– Det blir stadig færre av oss. Jeg 

vil ha en revitalisering av distriktene. 

Oljevirksomhet utenfor 

Vesterålen vil gi aktivitet i minst 

40 år. Det betyr at vi kan fø på 

en hel generasjon med nordlendinger 

om vi finner olje utenfor 

her, sier Tobiassen. 

Sverg heller 

ikke ved ditt hode, 

for du kan ikke gjøre 

et eneste hårstrå 

hvitt eller svart. 

La et ja være ja og et 

nei være nei! Alt som 

er mer enn det, er av 

det onde. 

Matteus 5,36-5,37 

preget av de dårlige tidene i fiskeindustrien. 

Reaksjonene på uttalelsen lot 

ikke vente på seg. Tobiassen 

måtte til og med uttale at han 

var edru da han kom med uttalelsen. 

Han presiserte overfor 

Fiskeribladet at uttalelsen kom i 

et tenkende øyeblikk, men at det 

reflekterte hans syn på saken, 

ikke fylkesfiskarlagets. På det 

tidspunktet uttalelsen kom, var 

Tobiassen nestleder i Nordland 

fylkes fiskarlaget, Norges største 

fylkeslag i Fiskarlaget. 

Strid 

Ved flere anledninger har Tobiassen 

høstet sterk kritikk for sitt 

påståtte oljevennlige syn. Særlig 

har fiskerne fra Andøy vært 

hissige på å kritisere Tobiassen. 

De har truet med både det ene og 

det andre. I år kom kritikken på 

banen nok en gang, men denne 

gangen var det ikke Tobiassen 

som stod i stormen. 

Øksnes Fiskarlag fattet et vedtak 

som ble tatt meget ille opp. 

Øksnes Fiskarlag fattet et langt 

vedtak, som ble kjent ei god uke 

før jul i fjor. Vedtaket ble innledet 

med setningen: 

«Det er derfor en klar forutsetning 

når vi anbefaler 

en konsekvensutredning at 

følgende konkrete problemstillinger 

og krav klargjøres 

gjennom utredningen». 

Øksnes Fiskarlag fikk snart svar 

på tiltale. Gjennom Fiskeribladet 

Fiskaren kom det raskt tilbakemeldinger 

via Einar Helge 

Meløysund, en av Nord-Norges 

rikeste kystfiskere. 

– Olje-utspillet fra Kurt Karlsen 

i Øksnes Fiskarlag i går er forferdelig 

uheldig og jeg er voldsomt 

skuffet over at et styremedlem i 

Nordland Fylkes Fiskarlag for 

egen regning går ut og eliminerer 

det vedtaket som årsmøtet i 

Nordland ble enige om i høst, sier 

Einar Meløysund til Fiskeribladetfiskaren.no. 

Etter flere runder med oppklaringer 

i media, satte Nordland 

fylkes fiskarlag skapet på plass 

17. januar. I et vedtak heter det: 

JA, JA, NEI, NEI: Reidar Nilsen 

fikk «oljesnut» av sine egne da 

han ble valgt til leder i Norges 

Fiskarlag i 2001. Foto: Norsk 

Fiskerinæring 

der en går imot at det skal 

foretas en konsekvensutredning 

i medhold av Petroleumsloven 

av havområdene 

utenfor Lofoten og Vesterålen. 

Det må ikke herske tvil 

om at dette vedtaket står fast. 

Det er derfor ingen grunn til 

å trekke den konklusjonen 

at Nordland Fylkes Fiskarlag 

«setter døra på gløtt» i 

forhold til petroleumsvirksomhet 

utenfor Lofoten og 

Vesterålen. 

JA, JA, NEI, NEI: Tom Tobiassen 

fikk «oljesnut» av sine egne før 

han ble valgt til leder i Nordland 

fylkes fiskarlag. Foto: Norsk 

Fiskerinæring 

Dermed er det klart: Når Stortinget 

skal vedta om Lofoten-, 

Vesterålen- og Senja-området 

skal åpnes opp for oljeboring, så 

er Norges Fiskarlag og Nordland 

fylkes fiskarlag i mot. 

Om ikke Reidar Nilsen og Tom 

Tobiassen skulle komme med nye 

oljeutspill i siste liten. 

Det var ikke populær tale i Norges 

Fiskarlags lokaler. 

Ikke siste gang 

Det er imidlertid ikke siste gang 

Reidar Nilsen får «snut» for sin 

holdning til oljeindustrien. Han 

har snakket om sak-eksistens. 

Fått kjeft for at han har latt seg 

avbilde, og av alle ting – smilende, 

med Statoil-ledelsen. 

Han understreker at oljeindustrien 

også vil lette arbeidet med 

å rekruttere ny arbeidskraft om 

bord i båtene. Tobiassen nevner 

også sentraliseringa av kvoter 

som en medvirkende årsak til 

hans «olje-ja». Stadig færre har 

rett til å drive fiske. Tobiassen 

vil ha optimismen i lokalsamfunnet 

tilbake. Han bor i en skikkelig 

fraflyttingskommune, som 

de siste årene sterkt har vært 

– Styret beklager at et lokallag 

med et slikt innspill 

har skapt tvil om hva som er 

Nordland Fylkes Fiskarlags 

holdning til saken. Styreleder 

beklager det dersom styrelederens 

uttalelser i saken har 

bidratt til å så ytterligere tvil 

om hva som er fiskarlagets 

holdning til spørsmålet om 

konsekvensutredning. Nordland 

Fylkes Fiskarlag har et 

enstemmig årsmøtevedtak


48 NR. 1 - 2011 

Trenger areal, energi og gode maritime forhold: 

Langøya peker seg ut 

Andøya 

Gavlfjorden 

Langøya 

Gavlfjorden 

LANGØYA BEST: Johan Petter 

Barlindhaug tror at østsiden av 

Langøya passer best som område 

for utskiping av eventuelle oljefull 

i regionen. 

SKISSE: Statoil har operert med en skisse som viser at utskipning 

kan gjøres via Gavelfjorden. Fjorden går mellom Andøyas 

sørspiss og Langøya, Øksnes og Sortland peker seg dermed ut 

slik prosjektet står nå. 

Dersom Lofoten- og Vesterålen-området 

blir åpnet for oljeboring, 

blir trolig eventuelle 

landanlegg etablert på østsiden 

av Langøya, spår Johan Petter 

Barlindhaug. 


Statoil mener at en eventuell oljeeller 

gassutbygging i Lofoten og 

Vesterålen vil gi cirka 2.000 nye 

arbeidsplasser. Kommunene har 

fra før fattet et vedtak om å dele 

på oljerikdommen om det skulle 

bli ilandføring i regionen, men 

hvilke steder peker seg ut for industriutvikling? 

Johan Petter Barlindhaug følger 

den nordnorske oljeutbygginga 

tett, særlig som styreleder i det 

norske oljeselskapet North Energy, 

men han har fulgt bransjen 

tett i flere tiår fra konsulentstolen 

i Barlindhaug i Tromsø. Han mener 

at det ikke er mange områder 

som kan få industriutvikling. 

To områder 

Barlindhaug sier at det selvsagt 

er eventuelle funn som først og 

fremst vil avgjøre hvor eventuelle 

anlegg på land skal ligge. Dernest 

er det avgjørende hvilken type 

funn som blir gjort. 

– Seismikken avslører at de mest 

interessante områdene er sør og 

vest for Røst. På nordsida av Lofoten 

– på yttersiden – er seismikkfunnene 

ikke så interessante. 

Men i Vesterålen-området er 

seismikken lovende. Det samme 

gjelder områder nord for Andøya, 

sier Barlindhaug. 

Dermed er det trolig Vesterålenområdet 

som er mest aktuell for 

utbygging, om området blir åpnet 

for oljeleting og drivverdige funn 

blir gjort. 

Ilandføring 

Barlindhaug peker på at det 

stedet eventuell olje og gass blir 

ilandført på, ikke nødvendigvis 

behøver å være det samme stedet 

der oljen eller gassen blir produsert 

eller skipet ut. 

– Ilandføringsstedet kommer til 

å bli valgt mest mulig optimalt i 

forhold til eventuelle funn. For 

å kunne begynne en utbygging, 

trenger man et areal som man 

kan vokse på. Bruk Kårstø som 

eksempel. I begynnelsen var det 

et lite areal i bruk. Det har vokst 

seg stort med årene, sier Barlindhaug. 

Flere områder i Vesterålen har 

arealer til å ha et industrianlegg, 

men legger man på ytterligere et 

krav; krav til maritim stabilitet, 

er valgene mer begrenset. 

Se på kartet 

Barlindhaug peker på at en rekke 

maritime krav begrenser hvor 

eventuell ilandført olje kan utskipes 

fra. 

– Det er veldig mange maritime 

krav som må tilfredsstilles, påpeker 

han. Barlindhaug viser til 

Melkøya ved Hammerfest. 

– Gasstankere som skal til 

Melkøya må ta opp los ved Fruholmen 

fyr. Når de kommer til 

Sørøya, må de hekte på en slepebåt 

på akterenden. Om de mislykkes 

med denne operasjonen, må 

båten gå rundt hele Sørøya for å 

prøve på nytt. Før båtene kommer 

til tankanlegget på Melkøya, må 

ytterligere to slepebåter kople seg 

på. Disse båtene opererer med 

ei styrefart på 10 knop. Da sier 

det seg selv at de trenger store 

områder for å manøvrere, sier 

Barlindhaug. 

Det gjør at eventuelle utbyggere 

har begrensede områder å velge i 

Lofoten- og Vesterålen-området. 

Statoil har operert med en skisse 

som viser at utskipning kan 

gjøres via Gavelfjorden. Fjorden 

går mellom Andøyas sørspiss og 

Langøya, Øksnes og Sortland peker 

seg dermed ut slik prosjektet 

står nå. 

Strøm 

En kjent problemstilling i Norge 

er debatten om kraftverk. Olje- og 

gassutvinning er særdeles kraftkrevende. 

Det har vært ført store 

nasjonale diskusjoner om energi. 

Den norske befolkningen klager 

over høg strømpris. Samtidig er 

det betydelig opposisjon mot å 

sette flere gasskraftverk i drift på 

grunn av utslippene av drivhusgasser. 

I Hordaland diskuteres 

det beinhardt om hvordan strømtilførselen 

til oljeindustrien skal 

løses. ”Monstermast-debatten” 

er kjent. Den debatten vil kunne 

flytte seg også til Vesterålen. 

– Energi er en helt klar flaskehals 

for både Lofoten og Vesterålen, 

kraftnettet i regionen er blant 

det dårligste i Norge. Det må utbedres, 

sier Barlindhaug. Han 

peker på at en slik utbedring i så 

fall vil komme alle innbyggerne i 

regionen til gode. 

Informasjonssjef Bjørnar Olsen i 

Statkraft bekrefter dette overfor 

Næringsrapport. 

– Dersom det skal bli en industriutbygging 

i Vesterlen eller 

Loftoen basert på fornybar 

energi, må ledningsnettet mellom 

Bjerkvik og regionen opprustes 

med i 420 kv-linje. Det er samme 

debatt som gjelder Hammerfestområdet 

og Goliat-utbyggingen. 

Det er selvsagt mulig å dekke 

et eventuelt energibehov ved en 

industriutbygging i Vesterålenområdet 

med gasskraftverk, men 

om man ønsker å bruke fornybar 

energi må nettet mest sannsynlig 

oppgraderes til en 420 kv-linje 

fra Bjerkvik, via Kanstadfjorden 

og til Lofoten og Vesterålen, sier 

Olsen til Næringsrapport. 

Han understreker at dette gjelder 

enten om man ønsker å elektrifisere 

produksjonen ute i sjøen, 

eller å drifte også et eventuelt 

prosessanlegg. Olsen sier at 

Nordland har nok egenproduksjon 

av energi. Det vil derfor 

ikke være snakk om noen energimangel 

for området. Problemet 

er energitilførselen. 

Kommunikasjoner 

På ett område er regionen godt 

forspent med ressurser. Det er 

innen området kommunikasjon. 

– Det er flyplasser på Andenes og 

Stokmarknes. Det er kort vei til 

Evenes og i vest har du flyplasser 

i Svolvær og på Leknes, sier 

Barlindhaug. 


Forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten 

fra 2006 

skal oppdateres, og i den sammenheng 

skal regjeringen 

denne vinteren/våren ta stilling 

til om det skal igangsettes 

såkalt konsekvensutredning. 

En konsekvensutredning er en 

bred innhenting av kunnskap 

om oljeforekomster, fremtidige 

arbeidsplasser, lokale myndigheters 

synspunkter, påvirkning av 

miljøstandarden og muligheten 

for å drive annen næringsaktivitet 

i havområdet, som fiskerier, 

havbruk og sjøtransport. 

En konsekvensutredning vil 

ifølge petroleumsloven skje med 

sikte på tildeling av utvinningstillatelser. 

Regjeringspartiet SV 

og miljøbevegelsen vil ikke ha oljevirksomhet 

utenfor Lofoten og 

er motstander av konsekvensutredning. 

Oljebransjen mener det 

må åpnes, og blokkene utenfor 

Lofoten og Vesterålen og Senjen 

anslås til å inneholde omtrent 

3,4 milliarder tonn olje og gass, 

noe som utgjør verdier for drøyt 

1300 milliarder kroner. 

Striden gjelder blokkene Nordland 

VI (Lofoten), Nordland VII 

(Vesterålen) og Troms II (Senjen)

ILANDFØRINGSMODELL 

Tunnelbasrt oljeutbygging: 

Venter på politikerne 

NR. 1 - 2011 

49 

Knut Aneland mener at tunnelløsningen kan være et alternativ i 

kystnære strøk. 

POLITISK RESPONS? Den artistiske illustrasjonen viser et prosessanlegg på land og utskipingsterminal 

for råolje. Tunneltraseen er skjematisk vist. Fra land går tunnelene (tre stykker) ned til en omlastingshall 

før den ender ca. 30 km ut og 150 meter under havbunnen i en fjellhall – 20 m bred og 40 m høy. Fra 

fjellhallen bores alle produksjonsbrønnene ned i reservoaret som ligger ca. 2000 m under havbunnen. 

Oljelagertanker ligger innsprengt i fjellet Illustrasjon: Acona Wellpro 

Produksjon av olje under jorda 

trenger ikke være dyrere enn å 

bygge et flytende produksjonsskip 

ala Norneskipet. 


Dette er konklusjonene fra arbeidsgruppen 

som har arbeidet 

med å planlegge ei tunnelbasert 

oljeutbygging utenfor Lofoten og 

Vesterålen. Planene er imidlertid 

lagt øverst i en skuff i påvente av 

en politisk avklaring. Den nærmer 

seg med stormskritt. 

Tradisjonell 

– Primært ønsker vi at det skal 

bli akseptert å lete og bore etter 

olje på normale vilkår, sier 

Knut Aaneland i North Energy 


Forprosjektet til Eureka – som 

er navnet tunnelalternativet – 

viser imidlertid at dersom politikerne 

skulle komme til at vanlig 

oljeteknologi ikke er akseptabel 

i Lofoten og Vesterålen, så kan 

tunnelprosjektet raskt komme 

opp av skrivebordsskuffen. 

North Energy har samarbeidet 

med Leonard Nilsen & 

Sønner, Tromsøbaserte Acona 

Wellpro(konsepteier), Sintef, 

NTNU, Barlindhaug og Multiconsult. 

Det er med andre ord 

nesten et rent nordnorsk prosjekt. 

North Energy har vurdert tunneltraseer 

og geologi, Acona har 

hatt prosjektledelsen og vurdert 

teknologiske forhold, økonomi, 

sikkerhet og miljø. Sintef og 

NTNU har vurdert tunnelanlegg, 

fremdrift og gjennomføring, LNS 

og Muliticonsult har jobbet med 

verifikasjon av tunneldrift. mens 

Barlindhaug har vurdert maritime 

forhold og muligheter for 

utskipninger. 

Ingen «showstoppere» 

– Det er ikke funnet «showstoppere» 

som ikke kan håndteres, 

sier Knut Aaneland til Nærings- 

Rapport. 

De viktigste utfordringene i 

prosjektet er faren for vanninntrengning, 

grunne gasslommer 

i tunnelfasen, deteksjon av hydrokarbonlekkasjer, 

eventuelle 

utblåsninger og fastheten i de 

sedimentære lag. 

Aaneland sier at prosjektet samtidig 

har avslørt at man kan eliminere 

annen type risiko. Det 

gjelder for eksempel faren for helikopterulykker, 

uhell som følge 

av boring på rigg i produsksjonsfasen, 

supplybåtulykker, risikoen 

for utslipp til sjø under produksjon 

og økt risiko som følge av 

kaldt klima. Samtidig er tunnelalternativet 

gunstig fordi det ikke 

innebærer konflikt med fiskere i 

produksjonsfasen 

– Den største risikoen i et tunnelprosjekt 

er knyttet til produksjonstiden 

på tunnelen. Dersom 

man møter for hard grunn, går 

produksjonstiden opp. Møter man 

altfor løs, kan produksjonstiden 

TOTALLEVERANDØR AV AVFALLSTJENESTER I NORD 

3 Avfall fra petroleumsindustri 

3 Farlig avfall 

3 Ordinært avfall 

3 Tømming av spillolje, slop og forurenset vann 

3 Tankrens av alle typer olje- og drivstofftanker 

3 Egne dypvannskaier med tankanlegg 

3 Beredskap ved uønskede hendelser/utslipp 

3 24-timers service 

Perpetuum er Nord-Norges største private avfallsselskap og er engasjert i hele verdikjeden 

for oppsamling, innsamling, sortering, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Vi har den 

nødvendige ekspertisen, utstyret og tillatelsene, og besørger forsvarlig og miljøriktig behandling 

eller destruksjon av alle typer farlig avfall både fra land- og offshorevirksomhet. 

på tunnelen gå kraftig opp, påpeker 

Aaneland. 

Vi kobler deg til fremtiden... 

Kalkyler 

Arbeidsgruppen har laget en kalkyle 

som viser at tunnelprosjektet 

kan være konkurransedyktig på 

visse vilkår. Tunnelalternativet 

er sammenlignet med et middels 

stort landanlegg og et flytende 

produksjonsskip ala Norneskipet. 

De tre alternativene varierer 

bare med en halv milliard kroner 

i verdi, ifølge gruppen. Beregningene 

– som er høyst foreløpige 

– viser at tunnelalternativet er 

dyrest med en kostnad på 22,6 

milliarder kroner. Et industrianlegg 

på land er billigst med en 

kostnad på 22,1 milliarder, mens 

alternativet med et produksjonsskip 

vil koste 22,5 milliarder kroner. 

Tunnelkostnadene er anslått 

til 11,5 milliarder kroner. Dette 

oppveies av at produksjonsskipet 

og landanlegget krever investeringer 

på sjøen i størrelsesorden 

seks-ni milliarder kroner. 

Brønnkostnadene er anslått til 

nesten to milliarder kroner for 

tunnelalternativet, men til 6,4 

milliarder kroner for de to andre 

alternativene. 

«Break even» oljepris er beregnet 

til å være omrent den samme for 

alle tre alternativer. 

Venter på politikerne 

Arbeidsgruppen som har utredet 

en tunnelbasert oljeboringsløsning 

utenfor Lofoten og Vesterålen 

venter på at politikerne skal 

bestemme seg før de eventuelt 

drar planene opp av skuffen. 

Knut Aaneland legger til at tunnelløsningen 

ikke nødvendigvis 

er ment for Lofoten/Vesterålen, 

men kan være aktuell i kystnære 

strøk hvor konvensjonelle løsninger 

av ulike grunner ikke blir funnet 

samfunnsmessig akseptable. 

Vi tilbyr følgende tjenester: 

SkipSelektro 

n Totalleverandør av elektriske installasjoner 

av fartøy i alle størrelser. 

SkipSelektronikk 

n Dekker alle behov innen maritim elektronikk. 

n Fiskeleting/navigasjon og kommunikasjon. 

næringSbygg/boliger 

n Totalleverandør av elektriske installasjoner. 

n Prosjektering av nybygg/ombygninger, 

samt installasjon og service. 

n Termografering. 

n El. kontroll næringsbygg og boliger. 

n Varmestyring. 

n Varmepumper. 

www.perpetuum.no 

Perpetuum AS 

340 00 29 29 

u perpetuum@perpetuum.no 

Fagtrykk Ide AS Foto: Stian Klaussen 

Stakkevollveien 31, 9010 Tromsø 

Tlf. 77 66 46 00 • imes@imes.no • www.imes.no

SNØHVIT 

50 NR. 1 - 2011 

Øivind Nilsen er ny produksjonsdirektør ved Hammerfest LNG: 

Vil prioritere lokale ringvirkninger 

– 301 av totalt 333 ansatte ved 

Hammerfest LNG er nå bosatt 

i Finnmark; hvorav 283 i Hammerfest. 

Snittalderen blant 

de ansatte er på under 36 år; 

noe som gjør at vi har en betydelig 

yngre organisasjon enn 

innen konsernet som helhet. 

For meg vil det være en prioritert 

oppgave at LNG anlegget 

på Melkøya både kan gi varige 

ringvirkninger for det lokale 

næringslivet og videreutvikle 

en driftsorganisasjon med 

kompetente lokale ansatte. 

Geir Johansen 

Dette sier produksjonsdirektør 

Øivind Nilsen ved Hammerfest 

LNG på Melkøya. Nilsen tiltrådte 

stillingen 1. januar, og overtar 

etter Knut Henrik Dalland, som 

har vært produksjonsdirektør 

de siste to årene. Farfaren til 

52-åringen kom fra Akkarfjord 

på Sørøya. Han flyttet sørover 

og tok ingeniørutdanning med 

et yrkesaktivt liv på ulike smelteverk. 

Også Nilsens far valgte 

det samme arbeidet, og Nilsen 

hadde sin barndom i Glomfjord 

og Sauda. 

– Der vokste jeg opp; på et lite 

sted med en hjørnesteinsbedrift 

og vakker natur. Hammerfest 

LNG har blitt til hjørnesteinsbedriften 

i Hammerfest – og ivrig 

friluftsmann som jeg er, så ser 

jeg fram til å bevege meg mye i 

den særs vakre naturen her oppe, 

sier Nilsen. 

Har fulgt Snøhvit 

Nilsen er langt ifra ukjent med 

Snøhvit-anlegget. Han var ferdig 

utdannet sivilingeniør i 1982, og 

han ble ansatt innen rørledningsteknologi 

i Statoil i 1991. Sitt 

første møte med Snøhvit fikk han 

allerede da rørleggingsalternativene 

ble vurdert. Han ledet i flere 

år ingeniørmiljøer som arbeidet 

nettopp med Snøhvitanlegget. 

Lokale ringvirkninger: – Det vil det være en prioritert oppgave at LNG anlegget på Melkøya både kan gi 

varige ringvirkninger for det lokale næringslivet og videreutvikle en driftsorganisasjon med kompetente 

lokale ansatte, sier Øivind Nilsen – som overtok stillingen som produksjonsdirektør ved LNG hammerfest 

fra nyttår av. Her ser vi Øyvind Nilsen til venstre sammen med konserndirektør Øystein Michelsen i Statoil 

Foto: Erik Palm 

Før han tiltrådte stillingen som 

ny produksjonsdirektør ledet han 

arbeidet med å innføre en felles 

driftsmodell for Hydros olje- og 

gassvirksomhet og Statoils virksomhet 

innen feltet etter sammenslåingen 

av selskapene. 

Uplanlagt driftstans 

Han blir produksjonsdirektør 

tre og et halvt år etter at LNGanlegget 

ble satt i drift. 

– Ingen grunn til å legge skjul på 

at vi har hatt en del problemer, 

med for mye uplanlagt driftstans. 

I fjor hadde vi slik uplanlagt 

driftstans i 19 prosent av driftstiden, 

og det er for mye. Men 

– de problemene vi har hatt har 

styrket den dyktige staben ved 

anlegget; samtidig som vi kjører 

programmer som skal sikre at 

driften ved anlegget blir mer robust. 

Til tross for mye uplanlagt 

driftstans i fjor, så har inntjeningen 

kommet opp på det nivået 

vi har lagt opp til. Med sikrere 

drift og god inntjening ser dermed 

framtida lys ut for LNG-anlegget, 

sier Nilsen. 

Tror på tog 2 

I likhet med forgjenger Dalland, 

så tror Øivind Nilsen på at byggetrinn 

to på Melkøya vil bli en 

realitet. 

– Vi har fått tre og et halvt års erfaring 

med drift, vi har fått bedre 

oversikt over reservoarene, og 

det er gjort nye gassfunn. Ny 

teknologi gjør at utvinning kan 

skje mer effektivt. Økt kapasitet 

ved anlegget på Melkøya gjør at 

vi også vil kunne ta imot gass 

fra Goliat-feltet. Snøhvit er et 

pilotprosjekt i nord; i et område 

hvor den generelle petroleumsaktiviteten 

vil øke i tiden som 

kommer. Mye taler derfor for en 

økt kapasitet på Melkøya. Men 

mange brikker må på plass – ut 

fra den konseptfasen vi nå er i. 

Og lønnsomheten vil selvsagt ha 

avgjørende betydning. Personlig 

tror jeg imidlertid at tog 2 vil 

komme, sier Nilsen. 

Nordnorske leverandører 

Om framdriftsplanen følges, så vil 

det bli tatt en investeringsbeslutning 

i 2013, og produksjonsstart 

vil komme i gang i 2018. 

– Et eventuelt byggetrinn to vil 

innebære nye muligheter for 

nordnorsk næringsliv. Innen Statoil 

har vi besluttet at vi i størst 

mulig grad skal benytte lokale 

leveranser av varer og tjenester. 

Næringslivet i nord har til nå 

vist stor evne og vilje til å inngå 

samarbeid med store aktører som 

Aibel og Aker, og dette er veien å 

gå. Så er det noen som innvender 

at Statoil stiller alt for store krav 

til leverandører; om at man meget 

vel må kunne levere til Brazil så 

vel som til Hammerfest. Om det 

oppstår konflikter i et slikt henseende, 

så vil vi ta dette opp internt 

innen organisasjonen. Vårt mål 

er at nordnorsk leverandørindustri 

skal få utvikle seg videre. 

At vi i stor grad har lyktes med 

dette viste da også den analysen 

av nordnorske leveranser som 

Petro Arctic og Kunnskapsparken 

i Bodø gjennomførte i 2008, sier 

Nilsen. 

Positiv stemning 

– Jeg deltok nylig på et folkemøte 

her i Hammerfest sammen med 

representanter for Eni, og jeg har 

et klart inntrykk av at det hersker 

ei positiv og framtidsrettet 

stemning i Hammerfest-regionen. 

Vi har lyktes i å rekruttere unge, 

dyktige fagfolk herfra – og mange 

har valgt å flytte tilbake til sin 

fødeby etter å ha tatt utdannelse 

og arbeidet noen år sørpå. Jeg 

tror at realisering av byggetrinn 

to ytterligere vil forsterke denne 

tendensen – og at vår satsing her 

vil slå positivt ut for Finnmark 

som helhet, sier han. 

Samarbeid med Russland 

Øivind Nilsen ser det som har 

skjedd og det som kommer til å 

skje på Melkøya også i en større 

sammenheng. 

– Jeg er helt enig med Johan Petter 

Barlindhaug i at det er veldig 

viktig å få bygd opp et sterkest 

mulig industrimiljø i Finnmark; i 

forhold til de store utbyggingene 

som vil komme på russisk side. 

Det stadig økende samarbeidet 

over grensen i nord åpner for en 

helt ny utvikling i nordområdene. 

Jeg er glad for at jeg som leder 

av LNG-anlegget på Melkøya nå 

får anledning til å bidra med mitt 

innen denne spennende utviklingen, 

sier Øivind Nilsen. 

Bodø – det komplette knutepunkt i nord! 


Stamnettshavn 

Stamvei 

Stamflyplass 

Stambane 

og Nord-Norges største 

containerhavn 

www.bodo.kommune.no 

www.bodohavn.no 

www.teambodo.no

PROFILEN 

Kimek-leder Greger Mannsverk: 

NR. 1 - 2011 

Fra skrangletog til ny tid i nord 

51 

I 1988 satt da 27 år gamle Greger 

Mannsverk på et skranglende 

tog; som tok åtte timer på å 

kjøre strekningen mellom Nikel 

og Murmansk. Som fersk ansatt 

ingeniør på plate- og sveisavdelingen 

til Kimek i Kirkenes var 

han på vei for å utføre arbeid 

om bord i russiske båter. Over 

20 år senere leder han selve 

fyrtårnet innen norsk-russisk 

samarbeid i nord; nemlig Bergen 

Group Kimek AS. 

Geir Johansen 

– Det var som å komme til en 

annen verden; å komme til det 

som enda var Sovjetunionen på 

den tida. Om bord i toget gikk det 

ei «babusjka» som serverte oss te 

til matpakken vi hadde med oss. 

Vi brukte å fleipe om at togene 

gikk så sakte at om vi gikk av på 

en stasjon, så rakk vi å plukke 

en hel ryggsekk med bær før vi 

skulle på toget igjen. 

Nytt selskap 

Greger Mannsverk, som opprinnelig 

er fra Vadsø, ble ansatt 

som ingeniør i Kimek året etter 

oppstarten i 1987. Det var tatt 

beslutning om at gruvedriften i 

Sydvaranger skulle legges ned 

– og man så etter nye veier for 

å nyttiggjøre seg den betydelige 

mekaniske kompetansen som var 

bygd opp gjennom gruvedriften. 

Det finske selskapet Wartsila Marine, 

AS Sydvaranger og investeringsselskapet 

Sør-Varanger 

Invest AS gikk sammen om å 

starte opp en ny mekanisk bedrift 

– som skulle rette hovedfokus 

mot den russiske fiskeflåten 

i Barentshavet. 

«Handelshus» 

– I mange år fungerte bedriften i 

praksis som betydelig «handelshus» 

for sovjetrusserne. Før vi 

fikk anledning til å arbeide ombord 

i båtene ble vi spurt om å 

skaffe til veie omtrent alt av varer; 

fra damestøvletter, via bildeler 

til mekaniske deler som kunne 

brukes på atomkraftanlegg. I en 

periode, under bilkrisen på slutten 

av 1980-tallet, tror jeg vi var 

landets største Volvoforhandler 

overfor Sovjet! I flere år var sekssju 

personer i selskapet kun sysselsatt 

med handelsvirksomheten, 

forteller Greger Mannsverk. 

Lærte av finlenderne 

Han mener man lærte mye fra 

de finske samarbeidspartnerne 

på den tiden: 

– Finlenderne kjente bedre til det 

russiske systemet; den spesielle 

kulturen. De visste hvilke knapper 

man burde trykke på for å få 

gjennomslag, i de fleste henseender. 

Å drive forretning overfor 

russerne handler om langsiktighet 

og tålmodig relasjonsbygging. 

Om vi her i landet ønsker å tro 

at andre folk og nasjoner tenker 

og handler likt det vi gjør, så er 

nok ikke realitetene slik. Russland 

har alltid hatt sterke ledere 

Greger Mannsverk fra Vadsø, ble ansatt som ingeniør i Kimek året etter oppstarten i 1987, 20 år senere 

leder han Bergen Group Kimek. (Foto: Tor Sandø) 

– og personlig tror jeg at det er 

nødvendig for å få det store russiske 

samfunnet til å fungere. 

Arv, miljø og kultur er nok mer 

rotfestet enn mange gjerne vil tro, 

sier Greger Mannsverk. 

Kirkenes sin kompetanse 

Med «perestrojka» og åpningen 

mot vest skulle mye bli vesentlig 

forandret. 

– I det nye Russland fikk man 

øynene opp for det å tjene penger. 

«Babusjkane» om bord i toget begynte 

å servere Vodka og en del 

lokalt framstilte spritvarianter, i 

tillegg til teen. Varer fra vest ble 

Vi var fornøyd 

med de vakre kvinnelige 

tolkene vi 

hadde rundt oss. 

Lærte vi russisk, ville 

jo de bli borte... 

enklere å få tak i, og Kimek gikk 

over til kun å konsentrere seg 

om arbeid på båtene igjen. Bare 

i løpet av disse vel 20 årene har 

det skjedd ei rivende utvikling – 

og i Kirkenes har vi vært midt i 

sentrum av denne på norsk side. 

Kirkenes-miljøet har en unik 

kompetanse på kontakt, samarbeid 

og handel med Russland – og 

jeg skulle ønske at vi var flinkere 

til å profilere denne sterke 

kompetansen; både nasjonalt og 

internasjonalt. Det vi har lært 

og erfart gjennom disse årene 

i forhold til vår enorme nabo i 

øst har ikke bare betydning for 

Finnmark – men for industrien 

i landet som helhet, sier Greger 

Mannsverk. 

Hyggelige folk å handle med 

Til tross for sine hyppige opphold 

i Russland – så lærte han seg aldri 

russisk. 

– Men her hadde vi et solid argument: 

Vi var særs godt fornøyd 

med de vakre kvinnelige tolkene 

vi alltid hadde rundt oss. Om vi 

lærte oss russisk, så ville jo de ble 

borte – så det var tross alt saken 

ikke verdt! Men – jeg har gjennom 

alle disse årene lært at russerne 

er svært så hyggelige folk 

å drive handel med. For Kimeks 

vedkommende, så har vi tapt mer 

penger på vestlige redere enn hva 

vi har tapt på russiske redere – 

til tross for at arbeid om bord i 

russiske båter i lange perioder 

utgjorde mellom 75 og 80 prosent 

av omsetningen vår, sier han. 

Russiske arbeidere 

Greger mannsverk ser positivt på 

den utviklingen som har skjedd. 

– Ordningen med grenseboerbevis 

er et solid framskritt. I perioder 

har rundt en tredjedel av de 

ansatte i de to selskapene som jeg 

er daglig leder for, nemlig Bergen 

Group Kimek og Bergen Group 

Kimek Offshore, vært russere. Vi 

har gjennom alle år hatt meget 

godt samarbeid med konsulatet 

i Murmansk, og med politiet i 

Sør-Varanger. Derimot henger 

det igjen noe gammelt rigid regelverk 

i UDI – men jeg har håp 

om at dette også vil bli ordnet 

opp i, sier han. 

Mangfold 

Han mener at ikke minst Kirkenes-samfunnet 

har tjent på 

åpningen imot øst. 

– Tidligere var vi ensidig avhengig 

av gruvedriften. Vi sto og 

hakka i fjellet; med ryggen mot 

sjøen. Nedleggingen av gruvene 

innebar en hestekur – som i sum 

har tilført noe positivt: Vi lærte å 

se ut mot sjøen, og å nyttiggjøre 

oss de muligheter som ligger der. 

Vi har bygd opp en sterk sjørettet 

mekanisk industri – samtidig 

som ny gruvedrift har kommet i 

gang igjen. Åpenheten har rett 

og slett medført at allsidighet og 

det givende gode mangfoldet er 

blitt langt større, mener Greger 

Mannsverk. 

Solide overskudd 

Verftet som han har ledet siden 

1998 er nå heleid av Bergen 

Group. Mannsverk og hans 

dyktige stab har kunnet vise til 

svært så solide overskudd år etter 

år. Fortsatt er arbeid om bord i 

russiske båter svært viktig – han 

regner med at det utgjør rundt 

halvparten av omsetningen i dag. 

Ny gruvedrift i AS Sydvaranger 

har ført til økt etterspørsel etter 

de varer og tjenester Kimek har 

å tilby. På grunn av stillstand i 

lete- og boreaktivitet i Barentshavet 

har aktiviteten Bergen 

Group Kimek Offshore vært laber 

det siste året. Men Greger 

Mannsverk regner med at det vil 

ta seg opp igjen – når det igjen 

blir aktivitet innen olje og gass i 

Barentshavet mot slutten av året. 

Grensen 

– Vi har brukt betydelig med ressurser 

til å foreta opplæring av 

russiske arbeidere innen offshorearbeid. 

Men – for oss har det 

ikke vært noe uttrykt ønske at de 

skal bosette seg i Norge. Vi vil 

ha behov for dem for å arbeide i 

Russland – så snart aktiviteten 

på russisk side tar seg opp; og det 

vil den gjøre. For meg er det ikke 

særlig viktig å se grensen – men 

å se hvordan best mulig arbeid 

kan utføres på begge sider av den, 

sier han. 

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 

Videreutdanning på masternivå 

ved Universitetet i Tromsø vår 2011 

STV-6302 LEDELSE OG 

ORGANISASJONSDESIGN 

- 20 studiepoeng 

overfor krav om både å være tilpasningsdyktige 

trygghet og vekst skal ivaretas. Dette stiller 

igjen store krav til organisasjonsutforming og 

lederskap. Emnet tar sikte på å gi deltakerne 

dypere innsikt i moderne organisasjonsdesign 

og i lederroller i dynamiske og fremtidsrettede 

organisasjoner. Undervisningen er forskningsbasert, 

men spiller også på deltakernes egne 

erfaringer fra organisasjoner. Deltakerne vil 

derfor bli engasjert i et interaktivt pedagogisk 

opplegg som innebærer veksling mellom 

forelesninger, gruppediskusjoner og oppgaveløsninger 

på samlingene. 

Emnet retter seg både mot privat næringsliv 

Undervisninga gis samlingsbasert i uke 4, 9 og 15 

Søknadsfrist: Snarest 

Deltakeravgift kr. 20 000,- 

Informasjon og søknadsskjema: 

Web: http://uit.no/evu/studieprogram/em-led 

Oppstart med forbehold om godkjenning 

og tilstrekkelig antall søkere. 

uit.no/tavla 

jobbnorge.no

KIRKENES OG RUSSLAND 

52 NR. 1 - 2011 

Næringsdrivende i Kirkenes opprørt over saksbehandling i etaten: 

– UDI hindrer næringsutvikling 

Næringsdrivende i Kirkenes 

som benytter russisk arbeidskraft 

reagerer kraftig imot den 

måten Utlendingsdirektoratet 

(UDI) driver saksbehandling 

på. – Praksisen til UDI er så 

fjernt fra festtalene om enklere 

utveksling av arbeidskraft som 

det vel er mulig å komme. UDI 

sin praksis utgjør reelt sett et 

hinder for næringsutvikling i 

området, sier kontorsjef Terje 

Meyer ved Villa Arctic AS. 

Geir Johansen 

Oppdrettselskapet Villa Arctic 

har etablert lakseslakteri i 

Kirkenes. Det er omtrent null 

arbeidsledighet og mangel på 

arbeidskraft i området – og derfor 

bestemte man seg for to år 

siden for å hente arbeidere rett 

over grensa; fra Russland. I de to 

årene som har gått har de russiske 

arbeiderne fått opplæring og 

satt seg inn i arbeidsoppgavene. 

Rundt halvparten av de ansatte 

ved slakteriet er nå russere. 

Nedslående erfaringer 

– Reglene er slik at ufaglærte russiske 

arbeidere kun får opphold 

i to år. Da må de ut av landet 

og være borte i minst et år før 

de kan komme tilbake igjen. Vi 

har hatt eksempler på hvor rigid 

og stivbeint saksbehandling 

i UDI kan være. For en russisk 

arbeider som UDI – ut fra helt 

feil grunnlag – fant ikke lenger 

burde få opphold her i landet, så 

tok det et halvt år å få ryddet 

opp i misforståelsene. Ut fra de 

nedslående erfaringer vi har gjort 

med UDI, så er vi nå ikke sikker 

på om vi orker en ny runde med 

å få arbeidere fra Russland fra 

sommeren av; når oppholdstillatelsen 

til de arbeiderne vi nå 

har går ut, sier Terje Meyer. 

For komplisert 

Han hevder at UDI sin praksis er 

fjernt fra festtalene om enklere 

utveksling av arbeidskraft mellom 

Norge og Russland. 

– UDI sin praksis fører til det 

motsatte. Det blir rett og slett 

for komplisert og tidkrevende å 

få russiske arbeidere hit. Da er 

det langt enklere å få arbeidere 

fra EØS-området; som for eksempel 

fra Polen eller Litauen, sier 

Meyer. 

Reglene bør endres 

Han mener at reglene for arbeidsinnvandring 

fra Russland 

må gjøre langt enklere. 

– I tillegg bør deler av regelverket 

endres. Det gjelder regelen 

om at vi som næringsdrivende 

først må lyse ut ledige stillinger 

i EØS-området – før vi tilbyr stillinger 

til vårt nabofolk like over 

grensen. Og – bestemmelsen 

om at russere kun får være to 

år her i landet bør oppheves, da 

dette skaper alt for stor usikkerhet 

omkring det å bruke russisk 

arbeidskraft. Her må både lokale 

og sentrale politikere rett og slett 

nå gjøre noe! sier Meyer. 

Nektet opphold etter ti år 

Nina Danielsen fra Kirkenes driver 

sitt eget personlige selskap 

som konsulent for norske næringsdrivende 

som vil samarbeide 

med russerne – og hun er medeier 

i firmaet Kirkenes Maritime 

Electronic, som driver med salg 

og service av skipselektronikk til 

russiske båter. I desember i fjor 

ble den russiske daglige lederen 

for firmaet, Andrej Chudinov, 

nektet videre oppholdstillatelse 

i Norge – etter å ha arbeidet i ti 

år som daglig leder for bedriften. 

Manglende forståelse 

– UDI begrunnet blant annet 

avslaget med at Chudinov hadde 

oppholdt seg mer enn 180 dager i 

Tilbakeviser kritikken 

– Utlendingsdirektoratet (UDI) 

kjenner seg ikke igjen i denne 

kritikken. Det gjøres mye for 

å bidra til smidige saksbehandlingsprosesser 

og korte saksbehandlingstider 

for at søknader 

om arbeidstillatelser blir 

prioritert tilstrekkelig høyt, sier 

områdeleder for arbeidstillatelser 

i UDI, Hanna Krange. 

KASTES UT: Daglig leder i Kirkenes Maritime Electronic, Andrej 

Chudniov er nektet videre oppholdstillatelse i Norge på det grunnlag 

at han er for lite i Norge. (Faksimile: Nordlys 22. januar 2011). 

– Fersk statistikk viser at det i 

desember kom inn 15 søknader 

ved Servicesenteret for Utenlandske 

Arbeidstakere (SUA) i 

Kirkenes. I 12 av disse sakene 

ble det fattet vedtak og saksbehandlingstiden 

var i gjennomsnitt 

én dag, det vil si løpende 

saksbehandling. Dersom saker 

tar lengre tid skyldes dette ofte 

at arbeidsgiver eller søker ikke 

har gitt oss tilstrekkelig dokumentasjon 

eller informasjon i 

sakene. Hvis arbeidsgivere har 

spørsmål vedrørende regelverket 

kan de kontakte Servicesenteret 

for utenlandske arbeidstakere 

(SUA) som har kontor i 

Kirkenes. Senteret er etablert 

som et samarbeid mellom politiet, 

UDI, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. 

UDI har et tett 

og godt samarbeid med SUA i 

Kirkenes, sier Hanna Krange. 

Russland; og at han dermed ikke 

hadde nær nok tilknytning til 

Norge. Men – her er det snakk 

om en mann som har det som en 

viktig del av arbeidet sitt å reise i 

Russland, for å knytte kontakter 

og undertegne kontrakter. UDI 

viser rett og slett en nærmest totalt 

manglende forståelse for hva 

vi egentlig holder på med innen 

næringslivet her oppe. Vi regner 

med at anken til slutt vil bli tatt 

til følge – men da har det gått over 

et halvt år. For en liten bedrift 

som vår er det selvsagt høst alvorlig 

at den daglige lederen - på 

grunn av steil regeltolkning i UDI 

– blir tatt ut av arbeid for en så 

lang periode. Dette går bare ikke 

an lenger! sier Nina Danielsen. 

SUA-kontoret 

Både Nina Danielsen og Terje 

Meyer reagerer sterkt imot at 

UDI ikke er representert ved 

SUA-kontoret (Servicesenteret 

for utenlandske arbeidstakere) 

som nå er etablert i Kirkenes. 

Her er både politiet, skatteetaten 

og arbeidstilsynet representert 

– og formålet med kontoret er å 

gjøre det enklere å få til utveksling 

av arbeidskraft mellom de 

to landene. 

– UDI bør snarest også få noen 

ved dette kontoret, slik at vi lettere 

kan få kontakt med etaten, 

mener Meyer og Danielsen. 

Gode arbeidsvilkår 

LO-sekretær Bjørn Johansen i 

Finnmark har Kirkenes som kontorsted 

– og han har stor forståelse 

for den kritikken mot UDI 

som fremmes fra næringslivet. 

– Det er mangel på arbeidskraft 

i Øst-Finnmark, og bedriftene i 

regionen har et meget godt forhold 

til dette å benytte russisk 

arbeidskraft. Vi har påvist at 

russerne gis lønn og øvrige arbeidsvilkår 

på lik linje med norske 

arbeidstakere, og bedriftene 

fortjener ros for den måten de 

behandler russiske arbeidere på, 

sier Bjørn Johansen. 

«Sovjet» 

– Da er det sterkt nedslående at 

næringslivet i regionen opplever 

at rigid og steil regeltolkning fra 

UDI virker som et hinder for god 

næringsutvikling. En næringsaktør 

som hadde vært i kontakt med 

en saksbehandler i UDI kvakk 

da vedkommende saksbehandler 

brukte benevnelsen «Sovjet» om 

dagens Russland. Men det er 

kanskje symptomatisk for ståa 

– når saksbehandlerne befinner 

seg så veldig langt unna det området 

det her er snakk om. Fra 

LO sin side ser vi på det å bruke 

russisk arbeidskraft i Finnmark 

som positivt – og vi er av den 

samme formening som innen næringslivet 

– nemlig at UDI sin 

praksis snarest må endres på 

viktige punkter, sier Bjørn Johansen. 

Fagkompetanse: 

•Ingeniører 

•Lav&Høyspent 

•Automasjon 

•Tele&Data 

•Fiber 

•Instrument 

Marked: 

•On/Offshore 

•Industri 

•Installasjon 

•Utleie 

www.mudenia.no 

OPPRØRT OVER UDI: Kontorsjef 

Terje Meyer ved Villa Arctic AS 

sier at man vurderer å slutte med 

å ta inn russisk arbeidskraft til 

lakseslakteriet i Kirkenes – på 

grunn av rigid regeltolkning og 

treg saksbehandling i UDI.

SUPERBÅTENE 

NR. 1 - 2011 53 

Superbåtene i Nord-Norge 

Noen få, mindre båter skiller 

seg klart ut som vinnere i 2010. 

De har fisket betydelig mer enn 

konkurrentene med like store 

båter. 


I Nordland er det to båter som 

skiller seg klart ut: 

Martin Solhaug (40) fra Fredvang 

eier «Vibeke Cathrin», en tradisjonell 

sjark på 10,9 meter. Den 

er bygget ved Båt og Motorservice 

i 1996. 

Mikal Steffensen (32) fra Myre i 

Øksnes står også oppført på listene 

med kjempefangst på båten 

«Litj-Klotind», men dette er 

fangst som er tatt på en større 

båt. Den nye båten ble levert før 

jul i 2010. I 2011 driver Steffensen 

i klassen under 11 meter med 

Norges største torskekvote for 

båter i denne klassen. 

I Troms er det fem superbåter: 

I klassen for båter under 11 meter 

finner vi «Saga K». Med islandske 

eiere, islandske fiskere og 

islandsk fisketeknologi – kom 

båten på land med hele 583 tonn 

fangst. 447 tonn var hyse, viser 

tallene fra Fiskeridirektoratet. 

«Saga K» fisket nesten 400 tonn 

mer enn sjark nummer to i Troms 

i gruppen! 

I klassen for båter mellom 11 og 

15 meter er det tre båter som skiller 

seg klart ut: 

«Åsta B» var i en klasse for seg 

med nesten 900 tonn fangst. «Åsta 

B» og «Saga K» har samme eier. 

Det vil si Eskøy AS, som kontrolleres 

av Bjarni Sigurdsson, som 

på 1990-tallet var direktør for 

Macks fiskerisatsing Mackzymal. 

«Senja» og «Nordic Prince» er de 

to andre superbåtene fra Troms. 

«Nordic Prince» er eid av Senjen 

Sjø As. Båten er eid av Jimmy 

og Rolf Bjørnar Tøllefsen, kjent 

fra TV2-serien «Da damene dro». 

«Senja» er eid av Vidar Tøllefsen 

gjennom Senja AS. Disse to båtene 

gjør det skarpt fordi de har 

veldig høge torskekvoter og får 

noe sei i tillegg. 

«Ida Therese», som fisker i gruppen 

15-21 meter, har også fått 

såpass mye fisk i 2010 at de fortjener 

å bli nevnt som superfiskere. 

Båten eies av Jan Magne Solbakken 

og Wichtor Ivar Johannessen 

gjennom Ida Therese As. 

I Finnmark er det fire båter som 

møter vilkårene for å bli kåret til 

«superbåt»: 

I gruppen 11-15 meter har «Vårbuen», 

eid av Harry Emil Severinsen 

i Kamøyvær, fisket bortimot 

600 tonn. I samme klasse har 

Øystein Enoksen om bord i «Vardøyfisk 

II» fisket over 430 tonn. 

I gruppa over – 15-21 meter – er 

det to spesielt gode fiskere. Det er 

«Soya» og «Skarberg», som du kan 

lese mer om under presentasjonen 

av Finnmarks beste fiskere. 

Superbåter i Vesterålen: Mikal Steffensen (32) fra Myre i Øksnes står oppført på listene med kjempefangst 

på båten ”Litj-Klotind”, men dette er fangst som er tatt på en større båt. Den nye båten ble levert 

før jul i 2010. I 2011 driver Steffensen i klassen under 11 meter med Norges største torskekvote for båter 

i denne klassen Foto: Svein Arne Nilsen 

20,9 meter lange ”Soya” ble levert til redernes selskap Arthur AS 

for ett år siden. Båten ble bygget i Mandal. Foto: Bjørn Hansen 

Fakta 

Fiskerne i Norge er regulert etter 

strenge regler for hvor mye de får 

fiske. 

Fiskerne er inndelt i et A- og et B- 

lag. A-laget består av fiskerne som 

står på blad B, det som registrerer 

yrkesfiskerne. B-laget består av 

fiskerne på blad A, de som har fiske 

som bierverv. 

Kvoteeierne, de som har båter, er 

inndelt i grupper; 0-11 meter, 11-15 

meter, 15-21 meter, 21-28-meter 

og over 28 meter. 

De minste båtene har fartøykvoter, 

men jo mindre båtene er jo høgere 

enn «overreguleringen». 

For å sikre at alle kvoter blir fisket 

av gruppene, tildeler Fiskeridepartementet 

den enkelte båt mer kvote 

Superbåter i Troms: Nordic Prince er eid av Senjen Sjø AS. Båten 

er eid av Jimmy og Rolf Bjørnar Tøllefsen, kjent fra TV2-serien ”Da 

damene dro”. Foto: Vidar Bjørkli 

enn de mattematisk har krav på. 

I tillegg brukes et annet virkemiddel: 

«Refordeling». 

Refordeling kan skje internt i ei 

lengdegruppe, eller mellom gruppene. 

Refordeling betyr at kvoter 

enten flyttes mellom båter internt 

i ei gruppe, eller mellom gruppene. 

De siste årene har sei- og hysekovtene 

vært så høge at det i praksis 

har vært fritt fiske på disse artene 

for de minste båtene. 

Evnen og viljen til å fiske på disse 

«frie» kvotene varierer imidlertid 

veldig mye fra båt til båt. 

Vinnerne så langt har vært speedsjarkene 

med autolinesystem om 

bord, eller litt større kystbåter som 

er flinke til å fiske sei og hyse. 

Den tredje muligheten de minste 

båtene har til å øke kvotene sine, 

er å utnytte en «bifangstordning». 

Det er avsatt et eget kvantum med 

torsk som brukes om høstene. Båtene 

kan ha inntil 30 prosent torsk 

som bifangst i sei- og hysefisket 

(eller andre fiskerier). Denne bifangsten 

av torsk får båtene ta 

uavhengig av om de har egen torskekvote 

til overs eller ikke. 

De båtene som best kan utnytte 

disse ulike ordningene, og er flinke 

til å fiske, får de beste resultatene. 

NØKKELTALL 

Senja AS 

Tall i Mill. NOK 2008 2009 

Omsetning 6,70 10,40 

Driftsresultat 1,00 4,90 

Res. før skatt 0,10 3,90 

Omløpsmidler 5,90 4,30 

Kortsikt. gjeld 2,00 2,10 

Egenkapital 4,60 4,70 

NØKKELTALL 

Ida Therese AS 



Driftsresultat 0,50 -1,00 

Res. før skatt 0,10 -1,20 



Egenkapital -0,30 -0,40 

NØKKELTALL 

Senjen Sjø AS 




Res. før skatt -1,00 5,50 




NØKKELTALL 

Eskøy AS 







Egenkapital 0,30 0,30

DE BESTE FISKERNE 

54 NR. 1 - 2011 

Nordland: 

Sjark fisket for 5,3 millioner kr 

Sjarkfisker Martin Solhaug fra 

Fredvang i Lofoten fisket for 

hele 5,3 millioner kroner i fjor. 

Det klarte han på en båt som er 

tett under 11 meter! 


Noen sjarkfiskere er ikke som 

andre fiskere. Martin Solhaug fra 

Fredvang er en av dem. Han eier 

en sjark som er under 11 meter. 

De fleste fiskere som har en like 

stor sjark, fisker for mindre enn 

en million kroner. Martin Solhaug 

fisket for over fem millioner 

kroner i fjor! 

I 2010 var det ingen båter under 

11 meter i Nordland som fisket 

mer enn Solhaug. En båt fra 

Øksnes var i nærheten. Båten på 

tredjeplass var flere hundre tonn 

bak Solhaug. I Troms er det flere 

«supersjarker» og i Finnmark er 

det et par (se tabeller). 

Ingen båter fra Nordland i gruppen 

for båter mellom 11 og 15 

meter klarte å fiske mer torsk, 

sei og hyse enn Solhaug, som fisket 

på en mindre båt. Faktisk er 

det bare 12 båter i gruppa 15-21 

meter i Nordland som fisket mer 

torsk, sei og hyse enn Solhaug. 

Hemmeligheten 

Hemmeligheten for Solhaug bak 

suksessen har et navn: Hyse. 

De fleste fiskere klarerer å fiske 

sine torskekvoter, men med 

sei- og hysekvotene stiller det 

seg annerledes. Dette utnytter 

Solhaug. Ettersom veldig mange 

av de minste båteierne ikke klarer 

å fiske sei- og hysekvotene 

sine, er det fritt fiske på disse 

artene. Solhaug og noen få båter 

til i Nord-Norge drifter stort etter 

disse artene og får dermed en 

kjempegevinst i fisket. Særlig bra 

går det for dem som har autolinesystemer. 

Det vil si maskiner som 

egner lina selv. Det har imidlertid 

ikke Martin Solhaug. 

– Nei, vi håndegner lina selv. I år 

har jeg hatt fem litauere i sving 

for å egne lina, beretter Solhaug 

til Næringsrapport. Han har 

driftet med 50 stamper line på 

det meste. Dermed har de litauiske 

egnerne hatt nok å henge 

fingrene i. Om bord i «Vibeke 

Cathrin», Solhaugs 10,98 meter 

lange sjark, er det bare to mann, 

eieren og en mann til. 

– Jeg er den eneste som har stått 

om bord i hele år, men om noen 

andre hadde gjort det samme, 

ville de tjent cirka en million 

kroner, beretter Solhaug til Næringsrapport. 

Det er omtrent den samme avlønningen 

et mannskap om bord i en 

stor ringnotbåt kan regne med i 

de beste årene. 

Nordpå 

Det blir imidlertid veldig mange 

dager borte fra idylliske Fredvang 

YRKESSTOLTHET I FISKERIENE: 

Om bord i «Vibeke Cathrin», 

Solhaugs 10,98 meter lange 

sjark, er det bare to mann, eieren 

og en mann til. Han selv er 

den eneste som står om bord ett 

helt år. Om noen andre hadde 

gjort det samme, ville de tjent 

ca en million kroner. 

for fiskeren. Hysefisket med line 

skjer nemlig i Finnmark på sommeren. 

Årets sesong var på ni 

og ei halv uke. I tillegg har han 

vært en lang tur på kongekrabbefisker. 

Solhaug var i fjor i hele 

fem måneder i Finnmark. Når 

«Vibeke Cathrin» har ligget i ro, 

har skipperen vært i arbeid. Han 

har nemlig en sjark til som heter 

«Vibeke Cathrin», med noe mindre 

kvoter enn den andre «Vibeke 

Cathrin». 

– Det ble ikke mye fritid i fjor. 

Jeg var fem dager i Liverpool for 

å se på fotball. Ellers var kona og 

ungene på besøk 14 dager i Berlevåg. 

Helt fritt har jeg kun når 

jeg er i Syden eller andre steder 

i utlandet og i fjor ble det ikke tid 

til Syden-tur. Det er ikke sikkert 

det blir tid i år heller. Martin Solhaug 

beretter til Næringsrapport 

at han teller på knappene om han 

skal ta båten sørover til Ålesundområdet 

for å fiske sei i vinter. 

Om det blir tur sørover eller ikke 

avhenger av hvordan torskefisket 

utvikler seg. Han må være trygg 

på at torskekvoten blir tatt. 

FLINKEST I NORDLAND: Martin 

Solhaug er trolig Nordlands flinkeste 

fisker. I fjor fikk han over 

500 tonn fisk på en sjark på under 

11 meter. Foto: FiskeribladetFiskaren. 

Tøffe tak 

Martin Solhaug er stolt over båten 

sin. Han vet hva den tåler. 

Og han har et prinsipp: Kan de 

andre – større båtene – være på 

havet, så kan han også. 

– Jeg er veldig nøye med å følge 

med været. Jeg sjekker på yr.no 

og snakker med metrologene. I 

hysefisket opererer jeg så langt 

til havs som jeg har lov til. Det vil 

si fire-fem timer fra land. Båten 

min laster veldig godt. Jeg har 

hatt åtte tonn blåkveite om bord 

og like mye torsk. Siden den har 

vært usløyd, betyr det at jeg har 

hatt 12-13 tonn last om bord. Det 

går greit, sier Solhaug. 

0-11 METER 

BÅT EIER TORSK SEI HYSE TOTALT 

VIBEKE CATHRIN MARTIN SOLHAUG 168,74 0,53 294,42 463,69 

LITJ-KLOTIND MIKAL STEFFENSEN 226,73 4,73 225,54 457,00 

UNNI JACOBSEN KNUT KRISTIAN 60,83 42,95 38,86 142,64 

SANDFLÆSA PARTREDERIET SANDFLÆSA 108,05 27,61 3,90 139,56 

SJØNAPP ARNTZEN SVEIN ARNE 65,32 0,01 73,84 139,17 

NEMO BJ INVEST AS 73,00 0,02 55,42 128,44 

SOLBUEN MARKUSSEN INGE 71,87 0,04 54,33 126,24 

HESTHOLMEN PEDERSEN HOLGER RUNE 93,72 3,48 24,15 121,35 

AUSTNESFJORD AMUNDSEN TERJE 62,58 44,44 12,75 119,77 

NORDSANDGUTT RØSTAD & SØNN AS 99,56 1,83 17,55 118,94 

BJØRNSTEIN ALF-VIDAR MORTENSEN 47,95 0,82 69,01 117,78 

VEGARD ØRSNESFISK AS 67,71 33,12 13,20 114,03 

VÅGASKJÆR HAFSMO HALLGEIR 77,64 29,63 4,27 111,54 

RØSTHAVET RØNNEBERG ROY 90,80 2,93 13,05 106,78 

SVERRE ANDRE NILSEN & ANDREASSEN, KYSTFISKE 58,16 3,14 44,29 105,59 

GULLFISK ARNTZEN BERNHARD 51,87 3,64 46,43 101,94 

HILDE HELENE SIGBJØRN AMUNDSEN 44,64 43,82 11,95 100,41 

HANNE JARLE HENRIKSEN 41,56 49,46 7,21 98,23 

LYSTIND OLSEN SVENN MAGNUS 61,74 35,84 0,01 97,59 

MARIA VASSVIK VIGGO 46,43 38,56 9,66 94,65 

11-15 METER 

BÅTNAVN EIER TORSK SEI HYSE TOTALT 

RØSTADJENTA RØSTAD & SØNN AS 216,00 19,37 187,32 422,69 

MORGENSTJERNE FUGLØYSKJÆR AS 163,75 35,76 136,88 336,39 

HAVSULA VEST HAVSULA VEST PARTREDERIET ANS 92,92 221,00 19,38 333,30 

STAMSUNDVÆRING PARTREDERIET M/S STAMSUNDVÆRIN 106,65 194,84 29,73 331,22 

NORDHAUG SENIOR NORDHAUG HARALD 81,25 217,09 27,85 326,19 

ROSØY HENRIKSEN TORFINN 67,75 217,74 12,07 297,56 

HORISONT REIDAR/AMUND SIVERTSEN AS 130,99 145,91 37,16 314,06 

BRATTHOLMEN ERNSTSEN OLE ANDREAS 74,04 6,03 174,37 254,44 

NORDBØEN OLA HENRIK BRUN 48,34 98,70 98,70 245,74 

FRANKEN JOHANNESSEN FRANK 132,07 109,28 1,79 243,14 

HORNSUND PEDERSEN GEIR 104,63 4,86 106,03 215,52 

SENHOLMBUEN ODD EINAR BENUM 156,94 48,59 2,30 207,83 

ULVANGSØY BJØRSVIK JAN IVAR 85,33 117,26 7,45 210,04 

LOFOTHAV HÅKONSEN KURT STEN ARNE 148,29 49,65 56,85 254,79 

STRAUMVÆRING KRISTENSEN MARTIN KARL 76,48 120,14 27,90 224,52 

SIVERTSEN JUNIOR LAUKVIKFISK AS 195,47 0,90 60,92 257,29 

VEINES PARTREDERIET M KR FALKEN 115,04 78,11 5,63 198,78 

RØYKEN Røyken Fisk AS 120,10 67,58 1,17 188,85 

GURATIND BERTHEUSSENS PARTREDERI DA 121,77 63,66 4,55 189,98 

FRØKNA PARTREDERIET MK FRØKNA ANS 152,79 30,05 0,68 183,52 

15-21 METER 


MÅTIND MÅTIND AS 416,92 335,31 12,51 764,74 

ØYNES Øynes Kystfiske AS 408,48 65,89 287,61 761,98 

TOMMY JUNIOR NORDSTEN AS 282,73 68,08 378,18 728,99 

KARL WILHELM ANDENES KYSTFISKE AS 415,63 58,90 204,07 678,60 

HAVSTEIN HAVSTEIN AS 314,42 197,00 143,74 655,16 

JAN OSKAR JACOBSEN FISKEBÅT AS 331,43 114,64 165,36 611,43 

ANDENESVÆRING ANDENESVÆRING AS 335,94 114,36 141,45 591,75 

TANGSTADVÆRING TANGSTADVÆRING AS 269,98 89,40 222,88 582,26 

KARL-VIKTOR KARL VIKTOR AS 231,45 185,93 153,05 570,43 

ROHOLMEN PETTERSEN JAN-IVAR EGIL 237,45 101,53 209,12 548,10 

MEA MEA KYSTFISKE AS 252,47 62,62 217,16 532,25 

BUKSNESFJORD KYTO FISK DA 180,90 112,08 230,19 523,17 

NORDMELAVÆRING NORDMELAVÆRING AS 272,22 9,36 166,64 448,22 

RINGSKJÆR NORD Nordbris AS 243,92 7,11 155,74 406,77 

FRED-HUGO NORDMELAVÆRING AS 287,80 14,87 104,04 406,71 

BERNT STEINAR STRAND BERNT 175,36 216,44 2,98 394,78 

HAVBRÅTT TINDBOEN AS 245,35 109,37 37,53 392,25 

JOKER TETLIE KETIL 168,69 19,97 201,51 390,17 

KLÆVTIND G. T. MADSEN AS 252,22 109,31 6,26 367,79 

SANDVÆR SANDVÆR AS 243,47 115,10 6,33 364,90 

21-28 METER 

BÅT EIER TORSK SEI HYSE TOTALT 

SKLINNABANKEN BRØNNØY HAVFISKE AS 273,87 1758,00 21,80 2053,67 

STØTTFJORD BRØDRENE BAKKEN AS 165,76 1819,00 9,10 1993,86 

MELØYFJORD MELØYFJORD FISKERISELSKAP AS 486,91 1282,00 43,50 1812,41 

LURØYBAS LURØYVEIDING AS 240,46 1194,00 7,00 1441,46 

TRINTO ÅGE SIVERTSEN AS 602,48 451,00 321,00 1374,48 

VIKANØY HAVBØR AS 271,76 909,00 66,30 1247,06 

SKOLMEN STEINFJORDFISK AS 571,67 536,00 44,50 1152,17 

MELØYFJELL MELØYFJORD FISKERISELSKAP AS 418,31 480,00 141,00 1039,31 

OLE ELVAN ANDENES KYSTFISKE AS 418,02 114,00 219,00 751,02 

HAAKON-JR MOSKENES TORSK AS 365,57 159,00 218,00 742,57 

STØTTVÆRINGEN KRANSVIK AS 501,14 26,70 159,00 686,84 

SKARHOLMEN SKARHOLMEN AS 154,28 502,00 28,10 684,38 

OLAGUTT OLAGUTT AS 272,35 324,00 76,20 672,55 

SKOLPEN SKOLPEN AS 283,90 308,00 74,00 665,90 

MATS-ERIK FORRØY AS 148,49 506,00 0,80 655,29 

LOFOTVÆRING LOFOTVÆRING AS 446,53 1,70 186,00 634,23 

ROLLON ROLLON AS 290,91 284,00 18,50 593,41 

SKARSJØ SKARSJØ AS 338,50 97,00 153,00 588,50 

BAASGRUNN ARNTSEN BRØDRENE PARTREDERIET 410,84 3,80 159,00 573,64 

STIAN ANDREAS HELLODDEN AS 336,11 22,10 154,00 512,21 

Kilde: Fiskeridirektoratet/fbfi.no


Troms: 

Fisket for 16,5 millioner kr 

NR. 1 - 2011 

55 

INGEN OVER, INGEN VED SIDE: 

Bjarni Sigurdsson & co fisket 

for over 16 millioner kroner i 

fjor på to sjarker. 

Foto: FiskeribladetFiskaren 

BEST I NORGE: «Saga K» var Norges beste i gruppen 0-11 meter. 

Foto: Geir-Arne Jensen 

BEST I NORGE: «Åsta B» er best i 

Norge i gruppen 11-15 meter. 

Foto: FiskeribladetFiskaren 

Ingen over. Ingen ved siden 

av. Bare det gamle slagordet 

til Freia Melkesjokolade beskriver 

innsatsen til Tromsørederiet 

Eskøy. To sjarker med 

bare en kvote ga utrolige 16,5 

millioner kroner i inntekter. 


Når landsdelens største storfiskere 

skal kåres, må vi til Tromsø 

for å finne de soleklare vinnerne. 

Næringsrapports tabelloversikt 

viser samlet fangst av torsk, 

sei og hyse per primo desember. 

Eskøy-eide «Saga K», som 

havarerte etter et ublidt møte 

med ei monsterbølge 30 mil ut i 

havet fra Slettnes fyr har fisket 

suverent mest av båtene i gruppa 

0-11 meter. Like suveren er «Åsta 

B» i klassen for båter mellom 11 

og 15 meter. Statistikken vi har 

fått fra Fiskeridirektoratet, viser 

imidlertid bare halve sannheten. 

Storfiskere 

– «Åsta B» fisket i fjor hele 1.280 

tonn med fisk. «Saga K» fisket 782 

tonn fram til havariet i desember. 

Til sammen har dette gitt Eskøy 

As et sted mellom 16 og 17 millioner 

kroner i inntekter, beretter 

Bjarni Sigurdsson. Han eier 51 

prosent av selskapet. Resten eies 

av Hrafn og Helgi Sigvaldsson. 

Sigurdsson er utdannet fiskerikandidat 

ved Norges Fiskerihøgskole. 

På 1990-tallet var han sjef 

for Macks satsing på fisk, som 

skjedde gjennom selskapet Mackzymal. 

De siste årene har han 

slått seg stort opp som sjarkfisker 

med base i Tromsø. Det spesielle 

med Eskøy er at de drifter to små 

båter som bare har ei kvote hver, 

men de fisker langt mer enn de 

fleste av kystfiskebåtene i Norge, 

uansett lengde. De to Eskøy-båtene 

omsetter til sammen mer 

enn 15-16 andre båter av tilsvarende 

lengde! Resultatene er rett 

og slett fenomenale. 

Fisker alt 

– Nøkkelen for oss ligger i å unngå 

torsken, sier Bjarni Sigurdsson. 

Den lille torskekvoten båtene 

har, blir utelukkende brukt til 

bifangst i andre fiskerier, særlig 

i hysefisket. De siste årene har 

det dessuten vært overført kvoter 

mellom de mindre flinke og de 

flinkeste båtene i båtgruppene. 

Dermed har både «Saga K» og 

«Åsta B» fått fiske mer torsk enn 

de mattematisk har krav på. Dertil 

har det vært egne ordninger for 

å stimulere til fiske om høsten. 

Det har vært avsatt egne kvoter 

til «bifangst» til kystfiskeflåten. 

Hver uke kunne flåten fiske inntil 

30 prosent torsk som «innblanding» 

i andre fiskerier selv om 

båtens torskekvote egentlig var 

oppfisket. Slik er de verdifulle 

torskekvotene blitt mangedoblet. 

– Og det er flere fisker i havet. 

«Åsta B» har fisket 81 tonn gråsteinbit, 

30 tonn flekksteinbit, 75 

tonn brosme, 45 tonn blåkveite, 

åtte tonn kvitlange, ni tonn kveite 

og ett tonn breiflabb. «Saga K» 

har fisket 48 tonn brosme, 68 

tonn gråsteinbit, 18 tonn flekksteinbit, 

13 tonn blåkveite, 10 

tonn kveite, tre tonn kvitlange 

og fire tonn sei, sier Sigurdsson. 

Gode tall 

2010 ble et utrolig godt år for rederiet. 

Bjarni Sigurdsson anslår 

at overskuddet etter avskrivninger 

kommer til å ende på rundt to 

millioner kroner. Også mannskapet 

har det greit om bord. 

– Vi har to fulle mannskap på 

hver båt, fire om bord i «Åsta B» 

og tre om bord i «Saga K». De 

arbeider fire uker hver om bord. 

Mannskapet om bord i «Åsta B» 

får ei lønn på cirka 500.000 kroner 

for seks måneder om bord, 

mens mannskapet om bord «Saga 

K» får ei lønn på rundt 400.000 

for seks måneders arbeid, sier 

Sigurdsson. 

Rederiet har et uttalt mål om å 

vokse til 3-5 sjarker, men vekstplanene 

fikk seg ei bølge for 

baugen i desember, da «Saga K» 

møtte ei monsterbølge. 

– Saken er oppgjort. Båten 

er solgt «som den er» og forsikringsoppgjøret 

er ferdig. Vi er 

på utkikk etter en ny båt til erstatning 

for «Saga K». Ingenting 

er bestemt, men vi kjøper trolig 

en ny islandsk båt, sier Bjarni 

Sigurdsson. 

Havariet medfører at rederne 

tar et steg tilbake. Før «Saga K» 

havarerte, snakket eierne om å 

kjøpe en tredje båt. Nå er de mest 

innstilt på å få båt nummer to i 

skikkelig drift før de snakker om 

flere nye båter. 

0-11 METER 


SAGA K ESKØY AS 132,17 4,00 447,00 583,17 

ROHIT FRANK MIKKELSEN 115,86 1,10 68,60 185,56 

SOMMARØYBUEN SOMMARØYBUEN AS 117,89 54,90 2,90 175,69 

RIKARDSON ELISEUSSEN BJØRNAR 66,14 102,40 0,62 169,16 

LEIF-HELGE HEKKINGEN FISKERISELSKAP AS 126,81 35,30 1,80 163,91 

KVALØYGUTT FREDRIKSEN LARS 87,55 1,10 56,70 145,35 

PAUL KJETIL SOLHEIM MAGNE 126,08 0,50 11,50 138,08 

VESLEMØY KLAUDIUSSEN RUNE 57,63 1,30 75,50 134,43 

SEGLVIK HANSEN JAN 69,26 48,20 9,70 127,16 

SUNNØY HEKKINGEN FISKERISELSKAP AS 112,98 7,50 1,75 122,23 

STRAUMVÆRING NILSEN HALLGEIR 57,93 62,30 0,51 120,74 

THINA IRENE MIKKELSEN THOR HELGE 108,37 8,20 2,20 118,77 

ISBÅEN PARTREDERIET TRONBUEN DA 105,50 3,50 4,00 113,00 

LEIF HARALD HANSEN LEIF SIGURD 69,33 30,10 12,90 112,33 

MARNSKJÆR SØRENSEN JOHN-ARILD 94,81 0,17 12,70 107,68 

FJORDBUEN ROBERTSEN HANS IVAR 95,17 3,70 2,30 101,17 

MARI Gabrielsen Kim Andre 96,95 1,70 0,67 99,32 

BREITIND KARLSEN SIGMUND 48,10 37,20 13,90 99,20 

REISAVÆRINGEN SLOTTET FISKEBÅTREDERI ANS 77,14 14,30 6,30 97,74 

HØKEN JAKOBSEN RUNE 61,50 23,00 12,70 97,20 

11-15 METER 

BÅTNAVN EIER TORSK HYSE SEI TOTALT 

ÅSTA B ESKØY AS 179,87 699,00 6,70 885,57 

SENJA SENJA AS 439,13 12,00 128,00 579,13 

NORDIC PRINCE SENJEN SJØ AS 401,78 3,10 127,00 531,88 

NINA MARI Nina Mari AS 163,69 1,00 163,00 327,69 

JUVEL JUVEL AS 205,93 0,60 111,00 317,53 

BEN HUR JUDA BEN HUR AS 225,09 43,30 46,00 314,39 

ODD YNGVE PARTREDERIET FAGERTUN DA 162,29 3,20 86,00 251,49 

VENGSØYBUEN VENGSØYBUEN AS 174,48 5,20 47,50 227,18 

HUSØYSUND HUSØYSUND AS 178,18 2,70 46,00 226,88 

ELISE KRISTIN KASTOR AS 189,75 6,10 26,50 222,35 

GRIMEN MTR GRIMEN T22T FRANK KLAUDIUS 112,27 103,00 3,00 218,27 

BRATTFJELL MORTENSON INVEST AS 168,44 1,80 47,00 217,24 

VIKSKJÆR KARLSEN JR AS 93,23 0,30 100,00 193,53 

VANNØYVÆRINGEN BEKKEFISK AS 156,91 3,40 31,50 191,81 

LYNGØYBUEN TÅRNES JENS 65,00 4,60 121,26 190,86 

JAKOB ODDVAR NES AS 181,60 1,30 1,20 184,10 

DALGÅRD TROPAS AS 162,10 0,50 7,70 170,30 

FJORD PIONER RØDSAND KYSTFISKE AS 118,77 6,60 39,00 164,37 

VALAJENTA PARTSREDERIET GEIR JONNY ANS 118,07 3,20 40,00 161,27 

HUSØYVÆRING II HUSØYVÆRING II AS 156,02 2,10 4,80 162,92 

15-21 METER 


IDA THERESE IDA THERESE AS 365,56 122,00 146,00 633,56 

BERGLIBUEN TROMSTIND II AS 408,81 74,00 2,00 484,81 

DUNØY SENJAHAV AS 345,41 55,00 4,00 404,41 

NINA MARI SIV JANNE AS 304,89 70,00 6,00 380,89 

TOROLV INDAHL STAR AS 357,66 2,00 5,00 364,66 

SVANFJELL ENGENESFISK AS 162,04 46,00 155,00 363,04 

LUNDBERG LUNDBERG TORFINN 206,23 1,00 151,00 358,23 

JUBÅEN SØRENSEN YNGVE 152,86 1,00 198,00 351,86 

BOVIKFISK BOVIKFISK AS 292,38 38,00 3,00 333,38 

NOVOS REIERSEN TOR MAGNE 144,28 6,00 102,00 252,28 

ARIAN TERNHOLM AS 247,35 1,00 2,00 250,35 

VESTVÆRING KORNELIUSSEN OLE JOHAN 189,81 35,00 19,00 243,81 

SOLSTRAND STÅLHOLM AS 202,22 10,00 31,00 243,22 

NORRØNNA DUFI AS 96,22 1,00 109,00 206,22 

AUVÆR PARTSREDERIET TOR-HENRIK ANS 122,39 74,00 4,00 200,39 

VENGSØYVÆRING GABRIELSEN KETIL 111,42 46,00 8,00 165,42 

SALTVÆRING BREIVIK SENIOR AS 103,20 34,00 5,00 142,20 

ALF SENIOR ALF SENIOR AS 132,35 1,00 5,00 138,35 

SENJASUND SENJAHAV AS 131,31 1,00 1,00 133,31 

TRÅLFISK PARTREDERIET MK TÅLFISK T 182 90,46 2,00 1,00 93,46 

21-28 METER 


SKULBAREN SKULBAREN REDERI AS 324,03 2339,00 15,00 2678,03 

SEGLA SEGLA FISKEBÅTREDERI AS 485,13 2117,00 7,00 2609,13 

SKAGØYSUND SKAGØYSUND AS 456,49 1465,00 6,00 1927,49 

NORDSILD NORDSILD HAVFISKE AS 241,69 998,00 57,00 1296,69 

TJELDØY Båragutt Havfiske AS 573,14 153,00 449,00 1175,14 

E.H. SENIOR SELFJORDBUEN AS 284,85 824,00 50,00 1158,85 

EINARSON BOTNHAMN SJØ AS 463,50 377,00 7,00 847,50 

MJOSUND BERG FISKERISELSKAP AS 551,34 172,00 5,00 728,34 

FUGLØYFJORD LENANGEN FISKERISELSKAP AS 343,71 211,00 50,00 604,71 

ØRVUR UTVIK SENIOR AS 294,14 178,00 19,00 491,14 

ÅRVIKSAND ÅRVIKSAND AS 398,96 41,00 1,00 440,96 

LISE-BEATE ODDVAR NES AS 334,78 98,00 3,00 435,78 

SLETTENBERG Granli Fiskeri AS 243,19 104,00 47,00 394,19 

NYMODENA A/S NYMODENA 195,05 62,00 84,00 341,05 

FUGLØYFJELL BARENTS SEA AS 334,37 1,00 4,00 339,37 

HEIDI ANITA INDAHL STAR AS 321,51 1,00 13,00 335,51


56 NR. 1 - 2011 

Finnmark: 

Rett til topps med ny båt 

Jarl Ronny Erlandsen (44) fra 

Kongsfjord fikk et kanonår på 

havet i fjor. På bare ni måneder 

fisket han og mannskapet 

over 1.000 tonn fisk på nybåten 

«Soya». 


20,9 meter lange «Soya» ble levert 

til rederens selskap Arthur AS 

for ett år siden. Båten ble bygget 

i Mandal. 2. mars ble den satt inn 

i fiske. Fangsttallene fra Finnmark 

viser at båtgruppa mellom 

15 og 21 meter hadde to klare 

storfiskere: Erlandsens «Soya» 

og «Skarberg» (Odd Arne Harjo) 

fra Båtsfjord. Årsaken til at disse 

båtene fisker mest, er at de får 

flere hundre tonn mer sei og hyse 

enn konkurrentene. 

Også det har en forklaring. 

Nattfiske 

– Dersom man vil fange mye sei, 

gjelder det å fiske om natta. I perioder 

av året snur vi døgnet og 

fisker når det er mørkt ute. Da 

får man mer sei, noen ganger 

nesten bare sei, sier Erlandsen 


BEST MED NY BÅT: Jarl Ronny Erlandsen fisket mest torsk, sei og hyse i Finnmark i klassen 15-21 meter 

i 2010. Dette til tross for at han og mannskapet bare fisket i ni måneder. Foto: FiskeribladetFiskaren Willy 

Hauge 

Før «Soya» ble satt inn i fisket 

brukte Erlandsen 50 år gamle 

«Arthur Olsen», som er en båt 

som er godt kjent i leia. I mange 

år var båten i Vesterålen om 

vinteren. Erlandsen holder seg 

i Finnmark. Det er blitt så mye 

torsk, sei og hyse i Finnmark at 

han ikke ser noen grunn til å forlate 

fylket. 

– Fiskeområdet vårt ligger fra 

Slettnes til Grense Jakobselv, for 

det meste fra Berlevåg og østover, 

sier Erlandsen. 

«Soya» har ikke fulle kvoterettigheter. 

Erlandsen er på utkikk 

etter mer torskekvoter, men vil 

ikke forhaste seg. Og han vil i 

alle fall ikke betale for dyrt. De 

mindre båtene som kan fiske sei 

og hyse, har nemlig svært gode 

tider. Det er praktisk talt fritt 

fiske på disse artene. 

– «Gull», nye torskekvoter, kan 

kjøpes for dyrt. Vi prioriterer 

derfor å fiske sei og hyse. Det er 

det som gir oss overskudd. Derfor 

vil jeg ikke betale altfor mye for 

å skaffe meg flere torskekvoter, 

sier Erlandsen. 

Ny rekord 

2010 ble et rekordår for Kongsfjord-rederen. 

Omsetningen til rederiet 

passerte for første gang syv 

millioner kroner. Siste oppgjør 

med mannskapet er ikke ferdig 

ennå, men rederen sier han håper 

det blir gode tall i 2010. 

I 2008 omsatte Arthur AS, som 

er Erlandsens selskap, for 6,5 

millioner kroner. I 2010 ble om- 

Kunnskap og råd 

for rike og reine hav- og kystområder 

Kontrollordning fiskefartøy – 

10,67–15 meter 

Havforskningsinstituttet studerer hele 

økosystemet, også klima, havstrømmer, 

bunnfauna, saltinnhold og 

forurensning både på kysten og i havet. 

Slik overvåkning 

www.imr.no 

og forskning øker 

forståelsen av hvordan økosystemet 

fungerer. Dette gir bedre grunnlag for 

rådene vi leverer til myndighetene om 

hvordan vi bør ta vare på miljøet og livet 

i havet og hvordan vi kan høste av 

økosystemet på en bærekraftig måte – 

Havforskningsinstituttets viktigste 

oppgave! 

Fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter skal kontrolleres av godkjent kontrollforetak 

senest hver 30. måned. 

Som klasseselskap og godkjent kontrollforetak for fiskeflåten er DNV tilgjengelige 

også i Nordland, Troms og Finnmark. Vi har kontor i Mo i Rana, Bodø, Harstad og 

Tromsø. Ta kontakt med DNV for å planlegge i god tid før fristen for kontrollen 

utløper. 

DNV kan også bidra med nødvendige kontrollskjema og om mulig kombinere 

besøk om bord med andre tilsyn. 

Tromsø-Harstad-Bodø 77 01 65 50, Mo i Rana 75 16 01 75. 

Les mer på www.imr.no


NR. 1 - 2011 

57 

setningen på hele 7,7 millioner 

kroner. Både i 2007 og 2008 leverte 

Erlandsen overskudd på 

1,3 millioner kroner før skatt. 

Hvordan 2010-regnskapene blir, 

vet Erlandsen ennå ikke med sikkerhet. 

Noen ekstrakostnader er 

det når man kjøper ny båt. 

20,9 meter lange «Soya» ble 

levert til redernes selskap 

Arthur AS for ett år siden. Båten 

ble bygget i Mandal. Foto: Bjørn 

Hansen 

Det har vært noen innkjøringsproblemer 

med nybåten. Disse 

er rettet under veis. Dette gjelder 

blant annet måten fisken håndteres 

på. Erlandsen er likevel 

veldig godt fornøyd med 2010. 

Også for mannskapet ble det et 

brukbart år. Rederen anslår at 

mannskapet har tjent en halv 

million kroner de ni månedene 

båten har vært i gang. 

Gode fiskere 

«Soya» og «Skarberg» var suverent 

beste båter fra Finnmark i 

klassen 15-21 meter i hvitfisknæringa, 

det vil si de båtene som 

fisker fiskeslag som torsk, sei og 

hyse. Det skiller fangst 900 tonn 

mellom den beste båten i denne 

gruppa og båt nummer 20. Det 

skiller 800 tonn mellom den beste 

båten og den tiende beste båten i 

gruppa. Et gjennomgående trekk 

for de minste båtene er at evnen 

til å fiske sei og hyse skiller de 

beste fra de nest beste. Det betyr 

at båter med rettigheter til å 

fiske sei med not, ofte kommer ut 

øverst på listene. Slik er det også i 

Finnmark når man ser på båtene 

mellom 21 og 28 meter. Det skiller 

mange hundre tonn i seifisket 

mellom de beste og de nest beste 

i denne gruppa (tabellen). 

Seien var også helt avgjørende 

for «Kamøyfjord», som eies av 

NØKKELTALL 

Vårbuen AS 








Harry Emil Severinsen i Kamøyvær. 

«Kamøyfjord» er den beste 

båten i gruppa 11-15 meter i 

Finnmark. «Kamøyfjord» fisket 

i overkant av 100 tonn mer enn 

neste beste båt. Severinsens selskap, 

Vårbuen AS, leverte millionoverskudd 

i 2008 og 2007, mye 

takket være godt fiske av andre 

arter enn torsk. Severinsen fikk 

i fjor svært god dreis på seifisket. 

Men det finnes enda en metode 

for å sikre pene tall på siste linje 

i regnskapet ved årsslutt. 

De siste årene har det vært avsatt 

et eget kvantum med torsk som 

kan fiskes sent på høsten. Denne 

fisken må blandes inn i andre 

fiskerier slik at torsken hver uke 

maksimalt utgjør 30 prosent. I 

desember, når torsken siger tilbake 

til kysten, kan mange fiskere 

gjøre et kupp hvis de vet hvordan 

man kan få sei og hyse sammen 

med torsken. Lykkes man i dette 

fisket, kan man fiske langt mer 

torsk enn den torskekvoten man 

får utdelt ved årets begynnelse. 

En av båtene som lyktes i fjor 

med dette fisket var «Soya», som 

fisket mer enn 400 tonn torsk regnet 

i rund vekt. 

NØKKELTALL 

Arthur AS («Soya») 








3D VISUALISERING & DESIGN 

DIGITAL MODELLERING OG VISUALISERING AV 

TEKNISKE LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER OG OPPFINNELSER. 

STILLBILDER OG/ELLER ANIMERTE LØSNINGER 


0-11 METER 


SOLENG SENIOR JOHANSEN ULF HELGE 73,74 123,62 4,70 202,06 

INGØYVÆRING SIMONSEN ROY MAGNE 117,59 31,30 12,70 161,59 

TROLLSUND ERLEND HESTEN 113,81 25,80 11,90 151,51 

VARDØJENTA KENT ARE ESBENSEN 70,45 76,50 2,60 149,55 

VIGRUNN HENRIKSEN TROND 56,09 85,48 7,30 148,87 

ØRNTIND STRIPTIND AS 46,70 16,21 74,20 137,11 

STRIPTIND STRIPTIND AS 31,60 0,00 105,40 137,00 

ANN RENATE JOHANSEN KJELL G 47,70 1,00 83,50 132,20 

VIGRUNN VEGARD ERIKSEN BANGSUND 61,53 16,20 53,50 131,23 

VÅRLINER STRIPTIND AS 62,30 0,02 62,30 124,62 

REIPNAKKEN BERTHEUSSEN HÅVARD 36,40 0,01 87,00 123,41 

LEAH MARIE SOLSTAD STIG TORE 61,59 0,00 59,20 120,79 

PER ROGER PER INGEBRIGTSEN 74,67 0,05 45,80 120,52 

ALBATROSS PETTERSEN JONNY 20,10 30,50 58,90 109,50 

INGRID ALEKSANDRA Andersen John Asle 56,78 0,16 50,70 107,64 

MONSNES GØRAN WESTVANG 58,27 3,80 41,70 103,77 

VEMA PETTERSEN RAGNAR 58,66 0,93 44,10 103,69 

ELLINORA KRISTIANSEN TOM-RICHARD 70,37 29,20 1,80 101,37 

KJELL STEINAR OLSEN KNUT STÅLE 61,00 26,10 14,00 101,10 

KENNETH Kenneth AS 74,15 0,01 26,00 100,16 

Kilde: Fiskeridirektoratet/fbfi.no 

11-15 METER 


KAMØYFJORD VÅRBUEN AS 159,17 3,20 403,55 565,92 

VARDØYFISK II Øystein Enoksen 125,13 221,20 84,00 430,33 

BØRNES PEDERSEN ROAR ÅGE 201,76 136,60 6,80 345,16 

PONTOS KHH AS 197,87 146,20 0,65 344,72 

JAN GUNNAR JAN GUNNAR A/S 143,70 162,50 17,10 323,30 

KAISA EILIN K2 FISK AS 229,95 0,92 86,60 317,47 

SANDVIKNES JENSSEN JENS ERLING 194,46 111,40 0,39 306,25 

SØYLABUEN JENSEN SVEIN 88,90 1,00 201,30 291,20 

THOR ARILD SKARSVÅG KYSTFISKE AS 193,36 83,90 13,50 290,76 

FORSØLJENTA FORSØLJENTA AS 161,33 105,00 17,40 283,73 

JR SENIOR VIKRAN FISK AS 163,94 3,60 105,30 272,84 

RISVIK ELLFISK A/S 240,20 13,90 16,70 270,80 

UREVÆRINGEN TETLIE ODD EINAR 124,48 145,80 0,17 270,45 

SØRVIK MOT BERLEVÅG AS 126,83 137,30 5,90 270,03 

KENNETH BERLEVÅG AUTOSALG JIM KENNETH 159,91 108,90 0,03 268,84 

MARLOV SENIOR BERNARDSON AS 135,48 2,20 127,60 265,28 

CHARMI NOBØ AS 206,19 1,30 23,80 231,29 

VESTERBØEN WI-JA FISK AS 97,06 106,60 0,44 204,10 

LILJO TONY JOHANSEN 110,41 77,40 0,03 187,84 

MARTIN MARIUS ELIASSEN 99,52 77,10 3,30 179,92 


15-21 METER 


SOYA ARTHUR AS 473,23 252,00 348,70 1073,93 

SKARBERG ØSTBAS AS 375,06 362,80 199,30 937,16 

ANDOPSVÆRING ANDOPSVÆRING AS 274,22 249,00 102,00 625,22 

BRATTHOLMEN ØRJAN FURØY 135,10 435,90 2,20 573,20 

HELLVÆRING HELLVÆRINGEN AS 292,91 233,00 7,30 533,21 

KING NORDKAPP NORDKAPP FISKEBÅT REDERI AS 168,12 353,70 2,10 523,92 

RYGGEFJORD MATHISEN FISKEBÅTREDERI 398,32 41,60 72,70 512,62 

SOLRAND SOLRAND AS 118,44 128,40 1,00 247,84 

STRØMVÆR BANG FISKE 151,70 77,70 1,00 230,40 

INGER-ANN JAN EDVARD BENONISEN 126,85 102,10 1,00 229,95 

BREIVIKVÆRING RERO KYSTFISKE AS 211,97 12,00 1,00 224,97 

Y.B.J. BJØRN JOHAN JOHANSEN 138,83 76,00 1,00 215,83 

SILJE KATRIN SILJE KATRIN DA 154,58 51,60 6,90 213,08 

KAMPEGGA KAMPEGGA AS 140,91 63,10 1,00 205,01 

ARKTOS SØRSTRAND BIRGER 143,09 26,70 32,40 202,19 

REINBØEN ANDERSEN TERJE 136,85 1,00 137,85 

GRUNNBAKK Holmen Fiske AS 8,04 121,40 1,00 130,44 

NYTIND NYTIND AS 118,88 6,40 1,00 126,28 

KAPAS KARLSEN NILS-THORALF 59,89 44,50 1,00 105,39 

SATURN SKARVØY FISK AS 100,44 0,70 1,00 102,14 


21-28 METER 


CARMONA BROCHMANN AS 405,21 1687,00 33,00 2125,21 

KORSNESFISK ALTA FISKERISELSKAP AS 438,50 1455,00 97,00 1990,50 

OSVALDSON FINNMARK KYSTFISKE AS 608,81 185,00 498,00 1291,81 

STRØMSNES RYGGEFJORD FISKEBÅTREDERI AS 327,21 877,00 8,00 1212,21 

NESHOLMEN Fruholmen Seafood AS 474,15 499,00 973,15 

GEIR ROGER KVALØY KYSTFISKE AS 275,76 435,90 234,00 945,66 

M.SOLHAUG MIKAL SOLHAUG 380,90 0,01 473,00 853,91 

DYPFJORD DYPFJORD AS 503,57 134,00 176,00 813,57 

MYREFISK T. HANSEN KYSTFISKE AS 360,16 30,00 194,00 584,16 

TORJO THULE AS 100,37 470,00 570,37 

KJØLLEFJORD KVITNAKKEN AS 309,12 25,00 204,00 538,12 

NEVERFJORD ANDERSEN FISKEBÅTREDERI AS 398,26 51,00 18,00 467,26 

LEIF ROALD Fruholmen Seafood AS 147,70 272,00 419,70 

SVENØR Fruholmen Seafood AS 364,56 228,00 5,00 597,56 

Kilde: Fiskeridirektoratet/fbfi.no

BREIFLABBFISKE 

Flest breiflabber i Karlsøy, men: 

NR. 1 - 2011 

58 

Altabåt debuterte på topp 

Fiskerne fra Karlsøy er Norges 

beste breiflabbfiskere, 

men alle måtte se seg slått av 

en aktiv 28-åring fra Kvalfjord 

i Alta kommune. 

DEBUTERTE PÅ TOPP: Knut 

Magnus Kristiansen debuterte 

i breiflabbfisket med å 

fiske mest av alle, ifølge tallene 

fra Fiskeridirektoratet. 

Foto: Finnmark Dagblad 

NØKKELTALL 

K2 Fisk AS - «Kaisa-Eilin» 



Driftsresultat -0,6 1,1 

Res. før skatt -1,1 0,4 



Egenkapital -0,3 0,5 


2010 var et usedvanlig godt år 

for nordnorske breiflabbfiskere. 

Det viser tall som Norges Råfisklag 

har laget til Næringsrapport. 

Fisken, som har et svært karakteristisk 

utseende, bærer sitt navn 

med rette. Den består av en diger 

munn og en hale med fantastisk 

fiskekjøtt. Fiskerne får mer enn 

50 kroner kiloet for halene. Ifølge 

tall fra Norges Råfisklag økte norske 

fiskere fangsten av breiflabb 

fra 2009 til 2010 fra 3,4 millioner 

kilo til 4,7 millioner kilo. Verdien 

økte fra 64 til 91 millioner kroner. 

Tall som Fiskeridirektoratet har 

satt sammen til Næringsrapport 

viser at fiskerne i Karlsøy har 

vært utrolig flinke til å få «styggen» 

om bord båtene sine. 

Gode fiskere 

Fem av de 20 beste breiflabbfiskerne 

i Norge kommer faktisk 

fra Karlsøy. De fem båtene har 

samlet fisket 330 tonn breiflabb 

verdt drøyt halvannen millioner 

kroner. De som kan fiske breiflabb, 

synes dette er et behagelig 

fiske. Først og fremst fordi det 

skjer i om sommeren og høsten. 

Dernest fordi garnene røktes bare 

2-3 ganger i uka. 

«Burøyværing», eid av Eivind 

Larsen og Hugo Johannesen, ble 

den beste båten fra Karlsøy med 

en fangst på 81,8 tonn. 

Alle måtte imidlertid se seg slått 

av en båt fra Alta, nærmere bestemt 

Kvalfjord. ”Kaisa-Eilin” 

var i en klasse for seg med en 

totalfangst på 110,2 tonn. 

Moro 

– Dette visste jeg faktisk ingenting 

om, sier Knut Magnus Kristiansen 

(28 år). Som 16-åring 

kjøpte han sin første båt, en 

50-foting. 

Kristiansen er overrasket over 

at «Kaisa-Eilin» kom ut på topp. 

2010 var nemlig det første året 

Norges beste breiflabbfiskere 

han fisket breiflabb systematisk. 

Han synes breiflabbsesongen 

gikk strålende når man tar i betraktning 

at 2010 var den første 

sesongen noen sinne. 

– Vi har hatt 500 garn i sjøen, 

vanligvis i fem «lenker», noen 

ganger flere. Fisket har utelukkende 

skjedd i Vest-Finnmark, 

sier Kvalfjord-skipperen. 

Knut Magnus har drevet med 

fiske siden har var 14 år gammel. 

Da var han på tur med autolinebåter 

fra Vestlandet. Der lærte 

han seg den vestnorske arbeidsmetoden, 

som går ut på at man 

bor om bord i båten og reiser dit 

fisken er. Dette i motsetning til 

den nordnorske metoden, som i 

hovedsak går ut på at man fisker 

ut fra hjemplassen og sover 

hjemme. 

– Jeg vil ikke klage på mine 

fiskerkolleger, men jeg synes 

av og til at det blir litt vel mye 

svarmaling, sier Kristiansen til 

Næringsrapport. 

Selv har ikke Kristiansen særlig 

tid til å male svart eller andre 

farger for den saks skyld. Han er 

på havet. Kristiansen er for øvrig 

Båt Kommune Fangst Rangert 

Kaisa-Eilin Alta 110,2 1 

Stamsundværing Vestvågøy 95,2 2 

Dunøy Lenvik 88,1 3 

Burøyværing Karlsøy 81,8 4 

Bjørnson Hammerfest 69,9 5 

MT Senior Karlsøy 67,7 6 

Marianne Karlsøy 65,3 7 

Vannøyværing Karlsøy 62,8 8 

Stormfuglen Hammerfest 54,9 12 

Herøyland Herøy 54,2 14 

Klubben Leirfjord 54 15 

Nina Mari Karlsøy 53,5 16 

Senja Lenvik 52 17 

Snarsetværing Bø 49,4 19 

Kilde: Fiskeridirektoratet 

en av få nordnorske fiskere som 

stikker sørover om vinteren for 

å fiske. Det gjør han i Ålesundområdet. 

I fjor klarte han å fiske 

86 tonn sei, mye av det ble tatt 

i sør. 

Jobber mye 

Kristiansen legger ikke skjul på 

at de som skal være med han på 

havet, må regne med å jobbe en 

del. Mannskapet om bord er fra 

Alta og Helgeland. De jobber en 

måned hver om bord. I fjor ga 

strevet ei lønn på drøyt 500.000 

kroner, anslår Kristiansen. I 2010 

jobbet også han annen hver måned 

om bord, men det vil endre 

seg i år. K2 Fisk, som er selskapet 

til Kristiansen, har kjøpt hammerfestreder 

Svein Lyders gamle 

båt «Charlotte». Dermed må det 

være to skippere i sving. 

– Det blir ingen fritidsproblemer 

i 2011, konkluderer fiskeren. Han 

har planer om å utvide driften. 

Da vi snakket med han tidlig i 

januar, fortalte han at han var i 

sluttforhandlinger med en reder 

fra Ålesund-området om å overta 

en båt. Denne båten skal etter 

planen få kvotene fra «Kaisa-Eilin». 

Rederiet skal deretter drifte 

«Charlotte» og «Kaisa-Eilin». 

De minste båtene i Norge har 

romslige vilkår til å fiske sei og 

hyse. Dersom det planlagte innkjøpet 

går i boks, vil Kristiansen 

få hånd om en båt som har 

autolinesystem om bord. Det vil 

gi økt mulighet til å fiske enda 

mer hyse. 

Kvalfjord-rederen er for øvrig en 

av de flinkeste fiskerne i Finnmark. 

Det viser tall som Nærings- 

Rapport har samlet. Bare fem 

fiskere klarte å fange mer torsk, 

sei og hyse enn Kristiansen i fjor. 

For kystens verdier 

Telefon: 77 66 01 00 

www.rafisklaget.no

KONGEKRABBEFISKET 

NR. 1 - 2011 

59 

«Havets helter» er kongene på havet 

FISKET MYE: Ari Pietikäinen og Jacob West ble kjent for norske tv-seere i fjor høst da de var med i 

Viaset4-serien «Havets helter». Foto: VIASAT 4 

Koste du deg med Viasat 4-serien 

«Havets helter» i fjor høst? 

Du visste kanskje ikke at to av 

dem som ble mest filmet, Ari Pietikäinen 

og Jacob West, eiere 

av henholdsvis «Nordlys» og 

«Forsøljenta», i fjor ble Norges 

beste kongekrabbefiskere. 


Kongekrabben krabbet på 

1990-tallet fra russisk til 

norsk sone. I 2000-årene ble 

krabben definert som en miljøtrussel. 

Vest for 26-grader 

østlig lengde, cirka ved Nordkapp, 

mente myndighetene 

at krabben skulle utryddes. 

Øst for 26-graden skulle den 

forvaltes. I fjor sommer ble 

reglene endret. 

e i åpent landskap 

Kontorets design er et strategisk 

verktøy for å oppnå fremgang for 

virksomheten. Det påvirker de 

ansattes helse og tilfredshet, og 

de ansattes syn på virksomheten 

og arbeidsfelleskapet, sier hun. 

Heldigvis for Jacob West og 

Ari Pietikäinen prioritert de 

å Når fiske kontor designes krabbe vinteren før 

reglene ble endret. 

undervurderes betydningen 

av det estetiske i forhold til 

funksjonalitet. Men det er 

den estetiske opplevelsen 

som dominerer de ansattes 

opplevelse av arbeidsplassen og 

organisasjonen. 

Bedre med cellekontor enn 

landskap 

Videre viser Christina Bodin 

Danielssons forskning at 

kontortypen har stor betydning. 

Ansatte i cellekontor (eget rom) 

og fleksikontor (ingen egen 

arbeidsplass, men med god 

tilgang på ”back-up” rom og 

fleksible arbeidsmetoder) trives 

best med sitt arbeidsmiljø. Disse 

to formene for kontor kan synes 

å stå i motsetning til hverandre, 

men det de har til felles er at de 

gir medarbeiderne mulighet til å 

utøve egenkontroll. De kan selv 

bestemme når de vil ha sosial 

kontakt og når de vil arbeide i 

fred og ro. Det kan man ikke i 

tradisjonelle kontorlandskap. 

Tradisjonelle åpne kontorlandskap 

gir dermed økt risiko for 

sykmeldinger, lavere arbeidstilfredshet 

og lavere trivsel. 

Tok mye 

– Kongekrabben utgjør cirka 

halve inntekten min. Det er 

bare «Førseljenta» og «Nordlys» 

som har satset tungt på 

kongekrabbefiske. Selv drifter 

vi med 400-500 teiner, sier JacobWest 

til NæringsRapport. 

Han sier at han ikke har regnet 

på hvor mye inntekter 

kongekrabben ga i fjor, men 

en bra slump penger ble det. 

«Nordlys» (Pietikäinen) og 

«Forsøljenta» (West) var de 

to eneste båtene i Norge som 

fisket mer enn 100 tonn kongekrabbe 

i fjor, men de hadde 

altså flaks med når de fisket. 

På begynnelsen av året var 

krabben nokså dårlig betalt, 

men prisen ble satt opp utover 

høsten. Mest sannsynlig har 

«Nordlys» og «Forsøljenta» fisket 

kongekrabber for mer enn 

fire millioner kroner. 

Strid 

Kongekrabbefisket er regulert 

etter to ulike metoder. Kvotefisket 

etter krabber skjer øst 

for 26-graden nært land. Fram 

til juni i fjor sommer kunne 

man fiske fritt etter kongekrabbe 

også øst for 26-graden 

så lenge man holdt seg 12 mil 

utenfor grunnlinja. 

– I juni ble det bestemt å 

trekke denne linja mye lengre 

ut, ved Nordkapp går grensa 

cirka ved 30 mil, mens den 

er cirka 70 mil fra land ved 

Vardø. Dermed ble det uaktuelt 

å delta i dette frie fisket 

øst for 26-graden. Vest for 26 

grader øst er det fritt fiske, 

men her er det ennå veldig 

mye småfallen krabbe. Den er 

mindre verdt, påpeker West. 

Han vet derfor ennå ikke 

hvordan 2011 blir. 

– Det skal holdes en stor kongekrabbekonferanse 

i begynnelsen 

av mars. Vi håper at 

Fiskeridepartementet vil ombestemme 

seg og gå tilbake til 

de gamle reglene som gjaldt 

før juni 2010. I så fall kan 

2011 bli et like godt år som 

2010, spår West. 

Blant fiskerne står det strid 

om kongekrabben. Noen ønsker 

at det skal være fritt fiske 

på arten med henblikk på å få 

kongekrabben mest mulig utryddet. 

Andre vil følge dagens 

modell, som er en blanding 

av forvaltning og «utrydding». 

Tv-helter 

De gode 2010-tallene til «Forsøljenta» 

og «Nordlys» hadde 

Både det visuelle uttrykket og den fysiske utformingen av kontorene er viktig for 

trivsel og prestasjoner. (Ill.foto: Colourbox). 

Havets helter: Nordlys,( Pietikainen) og Forsøljenta (West, bildet) 

var de to eneste båtene i Norge som fisket mer enn 100 tonn kongekrabbe 

i 2010 Foto: FiskeribladetFiskaren 

med fjernsynsteam om bord 

i store deler av året. De var 

særlig med på snurrevadfiske. 

– De var om bord hos oss i flere 

måneder, i 2009 på krabbefisket 

og i 2010 på snurrevadfisket. 

Vi gjorde det for å gi 

mer PR til fiskerinæringa. For 

øvrig var det mest utgifter og 

«heft» å ha dem om bord. I begynnelsen 

var de mye plaget 

med sjøsyke, humrer West. 

NØKKELTALL 

Hava AS - «Nordlys» 

Tall i Mill. NOK 2009 

Omsetning 4,5 

Driftsresultat 0,8 

Res. før skatt 0,7 

Omløpsmidler 0,1 

Kortsikt. gjeld 2,9 

Egenkapital 0,6 

NØKKELTALL 

Forsøljenta AS 








Kraftig fall 

Fangsten av kongekrabbe 

falt kraftig fra 2009 til 

2010. I 2009 ble det fanget 

hele 5,6 millioner kilo kongekrabbe 

i Norge. Denne 

hadde en samlet verdi på 


I 2010 falt fangsten til 1,9 

millioner kilo. Verdien endte 

på 88 millioner kroner. 

Kongekrabbefisket er delt 

inn i to. Et «forvaltningsfiske», 

der kvotene er veldig 

lave, øst for 26 grader 

østlig lengde (grensa går 

cirka ved Nordkapp) og et 

«utryddingsfiske», et fritt 

fiske, vest for denne grensen. 

Men det har vært lov 

til å fiske krabber uten 

kvote også øst for grensa. 

Forutsetningen har da 

vært at båtene holdt seg 

et stykke fra land. Denne 

grensa ble kraftig utvidet 

i juni i fjor, med det resultatet 

at fangsten sank som 

en stein. 

Imidlertid økte prisen på 

kongekrabbe slik at inntektsnedgangen 

for fiskerne 

ikke ble like dramatisk 

som fangstnedgangen. 

Trene på atferd og kommunikasjon? 

Da trenger du et verktøy som 

er lett å forstå, tilgjengelig 

for hele organisasjonen, 

enkelt å administrere, og 

ikke minst – som er utprøvd 

og kvalitetssikret for norsk 

språk og kultur. Kort sagt 

et verktøy som gir effekt fra 

dag en! 

Ønsker du en løsning som 

gir varig verdi, både for deg 

og bedriften vil vi anbefale 

en 2 dagers sertifisering som 

DiSC®-instruktør. 

www.volo.no 

DiSC®-sertifiseringen gir deg: 

• tilgang til DiSC® fra Inscape Publishing 

Inc. – verdens ledende uavhengige 

utvikler og utgiver av forskningsbaserte 

læringsverktøy knyttet til DiSC®. 

Tilgjengelig på 29 språk. 

• kunnskap om hvordan du kan trene 

profesjonelt innad i egen organisasjon, 

eller som ekstern konsulent 

overfor bedrifter/organisasjoner. 

• tilgang til et nettverk av norske 

DiSC®-instruktører - over hele landet, 

for erfaringsutveksling, og samarbeid. 

Volo as er Norges 

ledende distributør av 

DiSC®verktøy fra Inscape 

Publishing Inc. 

DiSC®verktøy benyttes til 

bevisstgjøring om egen og 

andres atferd, og hvordan 

en kan tilpasse egen atferd 

i ulike situasjoner for å 

oppnå god og effektiv 

kommunikasjon. 

Volo sertifiserer, og støtter 

DiSC®-instruktører i det 

norske markedet. 

Les mer på vår hjemmeside www.volo.no eller ring oss på tlf. 488 95 655 / 414 60 265 

for utfyllende informasjon og tidspunkt for DiSC-sertifiseringer. 

Norges beste kongekrabbefiskere 

Båt Fylke Kommune Fangst Rangering 

Nordlys Finnmark Måsøy 144,6 1 

Forsøljenta Finnmark Hammerfest 115,8 2 

Helga P. Finnmark Porsanger 45,0 4 

Arktos Finnmark Vardø 33,6 6 

Maybell Finnmark Måsøy 29,4 7 

Polar Sirkel Nordland Vestvågøy 27,4 8 

Kamilla Katrine Finnmark Måsøy 23,2 9 

Havnefjell Finnmark Båtsfjord 19,9 10 

Marie Christine Finnmark Hammerfest 19,3 11 

Øragutt Finnmark Måsøy 19,1 12 

Fiksen Finnmark Alta 18,9 13 

Stormfuglen Finnmark Hammerfest 17,8 14 

Rubin Finnmark Berlevåg 17,5 15 

Norwastern Finnmark Tana 16,2 17 

Jotun Finnmark Kautokeino 15,1 18 

Charmi Finnmark Gamvik 15,0 19 

Luna Troms Storfjord 14,9 20 

Volo annonse 185x130.indd 1 24-09-10 09:46:48 

personal og ledelse | 6-10 7

60 NR. 1 - 2011 

Econor AS fikk kontrakten for flerbrukshall 2 på Skjold: 

– Et byggeoppdrag å lære av 

PÅ LINJE: Forsvaret tar Flerbrukshall 2 på Skjold i bruk. 

Arbeidet med byggeprosjektet har også gått på strak linje. 

– Byggeprosessen har vært preget av god planlegging og 

presis gjennomføring, opplyser Tommy Mjøs i Econor AS. 

– Gjennom realiseringen av 

flerbrukshall 2 på Skjold har 

vi hatt en særs god dialog med 

Forsvarsbygg; noe som har 

gitt oss verdifulle kunnskaper 

– spesielt innen alt det viktige 

som har med HMS å gjøre. Dette 

styrker oss som bedrift for 

andre byggeprosjekter som vi 

skal ta fatt på. 

Dette sier Tommy Mjøs – som har 

vært anleggsleder for Tromsø-firmaet 

Econor AS for byggingen av 

flerbrukshall 2 på Skjold. Econor 

har hatt generalentreprisen for 

byggeprosjektet. Flerbrukshall 

2 ble påbegynt i november 2009, 

og den formelle overleveringen 

av bygget skjedde 1. februar i år. 

Ryddighet 

I byggeperioden har Econor benyttet 

en rekke med underleverandører, 

og de fleste av disse 

kommer fra Tromsø, Nord-Troms 

og Målselv. 

– Alt arbeid har gått som planlagt, 

og for vårt firma har det vært nyttig 

og svært lærerikt å ha løpende 

god dialog med Forsvarsbygg som 

byggherre. Forsvarsbygg legger 

spesielt stor vekt på den viktige 

HMS-delen. Hele byggeprosessen 

har vært preget av god planlegging 

og ryddighet på alle mulige 

måter, sier Tommy Mjøs – som vil 

benytte anledningen til å takke 

og rose underleverandørene for 

vel utført arbeid. 

Flerbrukshallene 

Dette er den sjette flerbrukshallen 

som Forsvaret bygger, og det 

er hall nummer to på Skjold. De 

nye flerbrukshallene skal gi økt 

kapasitet for innendørs oppvarmede 

forhold for undervisning, 

instruksjon, lagring og trening 

på alle typer kjøretøyer og utstyr. 

Den nye hallen er nesten helt 

GENERALENTEPRISE 

Vi takker for oppdraget og gratulerer byggherren med prosjektet 

Samtidig takker vi alle som har bidratt til prosjektet for godt samarbeid 

Entreprenørcompaniet Nord AS Kløvervegen 12 9016 Tromsø Telefon: 77 66 65 55

identisk med den første hallen 

som sto ferdig på Skjold i 2009; 

kun med noen få arkitektoniske 

endringer. Flerbrukshall 2 består 

av fire enkelthaller; tre med en 

bredde på 20 meter og en med 

bredde på 25 meter. Takhøyden 

er på åtte meter. 

1,9 milliarder 

Statssekretær Roger Ingebrigtsen 

sto for den formelle åpningen 

på Skjold. Han viste til at 

Forsvaret de siste årene har 

investert 1,9 milliarder kroner 

i indre Troms. Den nye hallen 

koster vel 110 millioner kroner, 

og har en total grunnfalte på 4600 

kvadratmeter. Hallens bærende 

konstruksjoner er i stål og betong. 

Fra før av er det bygd fire slike 

haller på Setermoen. 

NR. 1 - 2011 

61 

Største byggeoppdrag 

Tromsø-selskapet Econor ble 

etablert i 2005 – og siden den 

gang har selskapet hatt flere 

større byggeoppdrag; også utenfor 

Tromsø-regionen. Dette er første 

byggeoppdrag for Forsvarsbygg. 

– Flerbrukshall 2 utgjør en kontrakt 

på rundt 70 millioner kroner, 

og dette er det største enkeltprosjektet 

vi har hatt til nå. 

På det meste har vårt firma hatt 

rundt 30 personer i arbeid på hallen, 

og med våre underleverandører 

har 60-70 arbeidere stått på 

samtidig her, sier Tommy Mjøs. 

Nytt oppdrag 

Han sier at man innen Econor er 

svært glad for å ha fått oppdraget. 

Nå har man fått nok et oppdrag 

NY FLERBRUKSHALL: Bilde fra åpningen av flerbrukshall 2 på Skjold. Fra venstre oberstløytnant Kristian Ouren, oberstløytnant Håkon Warø, 

statssekretær Roger Ingebrigtsen, Målselv-ordfører Viggo Fossum og generalinspektør Per Sverre Opedal. (Foto: Terje Bartholsen). 

for Forsvarsbygg – da Econor 

skal stå for oppføring av Skjold 

Kvarter, som består av 30 leiligheter 

i fire bygninger på Skjold. 

Leilighetene skal ferdigstilles i 

løpet av sommeren. 

– De kunnskapene vi har tilegnet 

oss gjennom arbeid for Forsvarsbygg 

hittil blir viktige å ha med 

videre; når vi skal ta fatt på nye 

byggeprosjekter, sier Tommy 

Mjøs. 

BLIKKENSLAGER 

TOM DREYER AS 

Pb 2101 - 9266 Tromsø 

tomdrey@online.no - www.blikkenslagerdreyer.no 

Skattøra vegen 39 (Gamle flyhangeren på skattøra) 

Tlf - 77 67 35 88, Faks - 77 67 35 89, Mobil - 950 090 07 

Vi har levert og montert 

takbelegget 

Telefon 909 16650 * 907 31 420 * www.tromsotakmontering.no 

Grunn- og utenomhusarbeid 

Gulvavrettningen er utført av: 

ING. ODD LORENTZEN AS 

Postboks 13, 9335 Øverbygd 

Tlf - 77838130 - Mob - 91538130 

Postboks 3266, 9275 Tromsø 

91 55 45 78 - oddloren@start.no 

Vi har levert betongelementer 

Stormoen 

9050 Storsteinnes 

Tlf: 47 46 98 50 

E-post: post@elementnor.no 

www.elementnor.no

RDA / Innovasjon Norge 

62 NR. 1 - 2011 

Tildelinger fra 

RDA-midlene 

RDA-tildelinger - TROMS 2010 

Prosjekteier Prosjektnavn Beløp 

Fylkesrådsføringer 

Tromsø kommune Tromsø kulturnæringsfond 15 000 000 

Tromsø kommune Bredbånd i distrikts-Tromsø 30 000 000 

Ramme Reiseliv 

Visit Tromsø-Region AS Kurs og konferanseprosjekt i Tromsø 3 000 000 

Ramme Store regionale prosjekter 

Sjakk Tromsø 2014 AS Sjakk-OL i Tromsø 2014, fase 3 5 900 000 

Troms Kraft Nett AS Kraftledning til Brendsholmeneidet (Buvik) 5 000 000 

Tromsø havn Utvikling av kai og terminal på Prostneset 40 720 000 

IUA Midt- og Nord-Troms Samarbeid om beredskap til sjøs - lokaler for IUA 700 000 

Tromsø idrettsråd Idrettsbyen Tromsø 800 000 

Tromsøområdets Regionråd Ung region - fase 2 1 500 000 

NHO Troms Samarbeid med Nord-Norges Europakontor 450 000 

Nordnorsk vitensenter Nordnorsk Vitensenter - tilleggsbevilgning 3 894 500 

Tromsø kommune Pilotprosjekt- Proaktiv enhet, Tromsø kulturnæringsfond 11 850 000 

Stiftelsen Polaria ICE -Arctic Expo Centre - Atomic Icebreaker Lenin 245 000 

Næringsforeningen Tromsø PetroPoint Greater Tromsø 2010 2 750 000 

Tromsø kommune Utviklingsprogram for Tromsø sentrum - sentrumsløftet 1 480 000 

Ramme Kompetanse- og forskningsprosjekter 

Karri Lærlingsatsing i Troms 5 000 000 

Universitetet i Tromsø Tektonisk genererte fjellskred, Tromsø, Balsfjord og Lyngen 104 600 

MABIT MABIT-programmet 2010 4 000 000 

Universitetet i Tromsø Profilering av Nord-Norge som studentregion 1 481 500 

Universitetet i Tromsø Etablering av simulator for isnavigasjon ved SESINOR 1 670 000 

Troms fylkeskommune Karrieresenter i Troms 3 721 250 

Universitetet i Tromsø Frafall i videregående skole, årsaker, konsekvenser, tiltak 4 565 900 

Tromsø International School Tromsø International School 7 365 000 

Kystens Hus AS Planlegging multiamfiscene, mat og kystkultur i Kystens hus 875 000 

Universitetet i Tromsø Prosjekt frafall Forskningsbasert kunnskap for regionale løsn. 1 800 000 

Universitetet i Tromsø Arkitektutdanning i Nord 136 250 

Akvaplan Niva AS Konsolidering, videreutvikling av konferansen Arctic Frontiers 790 000 

Ramme FoU-basert næringsutvikling 

- Avsatte midler til FoU-basert næringsutvikling 15 000 000 

Akvaplan-Niva AS Miljørisiko, ansvar og erstatning for miljøskader i Russland 442 500 

Universitetet i Tromsø Energirett for nordområdene 1 800 000 

Universitetet i Tromsø Forskerskole Fiskehelse, sjømatvitensk. bioprospekt. 5 200 000 

Nofima Marin Gull fra havets sølv 5 200 000 

Connect Nord-Norge Connect Interreg med norra Foretagsacceleratorn - CIFA 1 360 051 

Universitetet i Tromsø Skolelaboratorium i realfag og teknologi, Forprosjekt 933 500 

Universitetet i Tromsø Den kystnære oljevernberedskapen 150 000 

Sum Tildelinger 2010 184 855 051 

RDA-tildelinger - NORDLAND 2010/2011 

Prosjekteier Prosjektnavn Beløp 

Januar 2011 

Salten kultursamarbeid Barents Youth Film Festival 640 000 

Kunnskapsparken Bodø AS Eierskifte i bedrifter i Nordland 250 000 

Bodø kirkelige fellesråd Klokkespill - Bodø domkirke 1 000 000 

Handelshøgskolen i Bodø Et kunnskapsbasert Nord-Norge 323 000 

Team Bodø KF Videreføring av Startegisk Utviklingsprogram Luftfart 800 000 

Tildelinger 2010 

Visit Bodø Videreutvikling av reisemålet Bodø 4 000 000 

Valnesfjord Helsesportsenter Forprosjekt "En nasjonalpark for alle" 300 000 

Fauna KF Forprosjekt "Filmprosjektet Sulis" 500 000 

Ungt Entreprenørskap Nordland Vizions 2016 225 000 

Kjerringøy Markedsråd BA Forprosjekt Kjerringøy Ramsarsenter 300 000 

Nasjonalt senter, kunst og kultur Nettverk for nordområdene og de kreative industriene 150 000 

Salten Museum - Sulitjelma B.gr. Sikring og oppgradering av besøksgruve 400 000 

Mørkvedhallen BA Basis- og motorikkhall 150 000 

Team Bodø KF Utviklingsprogram for unge bedrifter 395 000 

Høgskolen i Narvik Forkurs ingeniørutdanning 2009/2010, Bodø 275 000 

Bodø kunstforening Strategiplan og styreutvikling 215 000 

First Scandinavia Realfag i barnehagen 500 000 

Team Bodø KF Basevalg kampfly - utredning 500 000 

Bodø kommune Seminar "Hvordan forme gode byrom i Nordland?" 100 000 

Nordland fylkeskommune Arena for sceneproduksjon 405 000 

Høyskolen i Bodø Klubb Nordland 5 250 000 

Bodin vgs og maritime fagskole Maskinromsimulator 1 300 000 

Team Bodø KF Startstipend 1 000 000 

Høgskolen i Narvik Forkurs for ingeniørutdanning 2010/2011 1 000 000 

Nordland Idrettskrets Til topps fra Nordland 400 000 

Bodø Idrettsråd Idrettsbyen Bodø - 2016, forstudie 350 000 

Høgskolen i Bodø MarLip, forskning på torskeoppdrett 2 000 000 

Team Bodø KF Bodø i vinden fase II 2010 3 000 000 

Nordlandia Southeast Asia Art Lengt 585 000 

Kunnskapsparken Bodø AS Trainee Salten kull 6 3 900 000 

Stiftelsen Parkenfestivalen Parkscena 300 000 

Nordlandsforskning Forskningskonferansen RENT 2011 120 000 

Bodø Jazz Open Bodø Jazz Open 2011 300 000 

ReMida Kreativt gjenbrukssenter ReMida Kreativt gjenbrukssenter i Salten 150 000 

Bodø Håndballklubb Møbelringen Cup i Bodø 50 000 

Fauske IL NM på ski i 2012 800 000 

Nordland kultursenter Reetablering av vinterhage 350 000 

Fauna KF Start Opp Salten 660 000 

Kunnskapsparken Bodø AS INOVUS 2011 1 900 000 

Nordlandsforskning AS Etablering av OVE-senter 1 700 000 

Nordnorsk Opera og Symfoniork. Turné til Kina 750 000 

Tildelinger fra 

Innovasjon Norge 

Gjennom Innovasjon Norge tilbys i hovedsak 

fire typer finansieringsmodeller; lån, stipend, 

tilskudd og garantier. Disse midlene er rettet 

mot realisering av gode innovative prosjekter 

innen norsk næringsliv. 

Nordland 

Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND 

Innovasjon Norge forvalter også de bedriftsog 

bransjerettede RDA-midlene for Troms og 

Nordland. Disse er merket i vår tabell som 

“Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - 

RDA”. 

Firma Kommune Virkemiddelgruppe Beløp 

Januar 2011 

LOFOTENMAT BA VESTVÅGØY Verdiskapingsprogram mat 240 000 

BELLAFRAKK AS BODØ Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 

SJØGATO 9A DA VEFSN Investeringstilskudd 500 000 

AKVADESIGN Anders Næss BRØNNØY Bedriftsutviklingstilskudd 90 000 

WEMO PRODUCTS AS SALTDAL Bedriftsutviklingstilskudd 165 000 

REISELIV I HAMSUNS RIKE HAMARØY Bedriftsutviklingstilskudd 120 000 

SYDAMAN DA BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 40 000 

VESTERÅLEN REGIONRÅD SORTLAND Bedriftsutviklingstilskudd 397 425 

TUVSJYEN AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 27 000 

NN. ENTREPRENØRERS SERV.ORG. NORDLAND Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 396 500 

KREATIVT GJENBRUKSSENTER BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 50 000 

NESNA MASKINSTASJON AS NESNA Bedriftsutviklingstilskudd 120 000 

NJORDS AS VÅGAN Bedriftsutviklingstilskudd 60 000 

HELGELAND MARITIME AS NESNA Bedriftsutviklingstilskudd 150 000 

HVALSAFARI AS ANDØY Bedriftsutviklingstilskudd 149 000 

KNUT ÅLAND VESTVÅGØY Bedriftsutviklingstilskudd 85 500 

LOFOTEN SJOKOLADE VÆRØY Distriktsrettede risikolån 300 000 

LOFOTEN SJOKOLADE VÆRØY Investeringstilskudd 210 000 

Desember 2010 

RANA PLAST AS HEMNES Bedriftsutviklingstilskudd 38 750 

DATA PROCESS AUTOMASJON AS NARVIK Bedriftsutviklingstilskudd 363 000 

INNOTECH SOLAR AS NARVIK Bedriftsutviklingstilskudd 200 000 

SIGVALD MEISFJORD LEIRFJORD Bioenergiprogrammet 150 000 

TRÆNA RORBUFERIE AS TRÆNA Investeringstilskudd 230 000 

DRÅGEN DESIGN OG GRAFISK BRØNNØY Etablererstipend 140 000 

STADSSALG AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 665 000 

TEKNIKK OG PROSJEKT AS VEFSN Bedriftsutviklingstilskudd 350 000 

AMPLIUS Frank Rizzo BODØ Nasjonale tiltak for regional utvikling 44 000 

AQUAKULTUR I VESTERÅLEN AS SORTLAND Investeringstilskudd 1 024 000 

BOLGA KRO AS MELØY Bedriftsutviklingstilskudd 112 000 

BOLGA KRO AS MELØY Investeringstilskudd 1 850 000 

HELGELAND BIOENERGI AS VEFSN Investeringstilskudd 2 000 000 

IZIFIX VED RITA ANGLER SALTDAL Bedriftsutviklingstilskudd 50 000 

NORDLAND BETONG AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 4 000 000 

RUSÅNES FABRIKKER AS SALTDAL Investeringstilskudd 1 500 000 

STØTTFJORD HOLDING AS BODØ Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 15 000 000 

KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 700 000 

KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS BODØ Nasjonale tiltak for regional utvikling 491 000 

MARINE FRESH AS FLAKSTAD Distriktsrettede risikolån 2 500 000 

MARINE FRESH AS FLAKSTAD Investeringstilskudd 3 750 000 

SKOGING AS STEIGEN Skog, klima og energitiltak 300 000 

LOFOTFERGA AS VÅGAN Bedriftsutviklingstilskudd 175 500 

AKER SEAFOODS ASA NORDLAND Lavrisikolån 889 227 

BODØGAARD EIENDOM AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 2 200 000 

BODØGAARD EIENDOM AS BODØ Distriktsrettede risikolån 2 000 000 

CLEAN CARGO AS NARVIK Nasjonale tiltak for regional utvikling 44 000 

KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS NORDLAND Nasjonale tiltak for regional utvikling 5 000 000 

LAKSFORSEN TURIST CAFE AS GRANE Bedriftsutviklingstilskudd 275 000 

LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO NORDLAND Nasjonale tiltak for regional utvikling 1 700 000 

LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO NORDLAND Bedriftsutviklingstilskudd 2 300 000 

SIKKERHETSALLIANSEN AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 100 000 

STATLES EIENDOM AS VESTVÅGØY Investeringstilskudd 2 000 000 

STATLES EIENDOM AS VESTVÅGØY Distriktsrettede risikolån 3 500 000 

STATLES EIENDOM AS VESTVÅGØY Lavrisikolån 7 000 000 

HVALSAFARI AS ANDØY Bedriftsutviklingstilskudd 300 000 

OX PRODUCTION V/PETTERSEN HADSEL Nasjonale tiltak for regional utvikling 44 000 

TORGAR NÆRINGSHAGE AS BRØNNØY Bedriftsutviklingstilskudd 322 700 

VIDAR TVERÅ HEMNES Bioenergiprogrammet 300 000 

ANDØY NATURSENTER AS ANDØY Bedriftsutviklingstilskudd 90 000 

ARCTIC REIN OG VILT AS RANA Verdiskapingsprogram reindrift 500 000 

LOFOTR NÆRINGSDRIFT AS VESTVÅGØY Bedriftsutviklingstilskudd 177 000 

PARTREDERIET ANS SOLBJØRN MOSKENES Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 700 000 

VISIT BODØ BODØ Diverse tilskudd 140 000 

WAAG.BIZ NARVIK Etablererstipend 75 000 

BJ INVEST AS BODØ Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 4 000 000 

BRØDRENE BERG AS VÆRØY Tilskudd til marint innovasjonsprogram 1 050 000 

GRAFO AS VÅGAN Nasjonale tiltak for regional utvikling 220 000 

HIMMEL & HAVN ANS VESTVÅGØY Etablererstipend 366 000 

JOBBNORGE AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 980 000 

MYE I MEDIA AS RANA Bedriftsutviklingstilskudd 100 000 

OSO MARITIM AS ANDØY Bedriftsutviklingstilskudd 300 000 

PR HANS ANGELSEN OG SØNNER DA FLAKSTAD Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 2 450 000 

STIFTELSEN NORDLANDSMUSEET HAMARØY Bedriftsutviklingstilskudd 243 500 

VIVISION ROLLER AS NARVIK Bedriftsutviklingstilskudd 995 000 

KVARØY SKALLDYR AS LURØY Investeringstilskudd 230 000

Troms 

NR. 1 - 2011 

INNOVASJON NORGE 63 

Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS 


Januar 2011 

MÅLSELV UTVIKLING AS MÅLSELV Bedriftsutviklingstilskudd 275 000 

HAVBRUKSSTASJONEN I TROMSØ TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 86 000 

AS 

WESTBYTUNET AS BALSFJORD Bedriftsutviklingstilskudd 89 700 

KVALVIK ENGINEERING TROMSØ Bedriftsutviklingstilskudd 190 000 

RØRLEGGER BENT GABRIELSEN KARLSØY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 950 000 

SCANDINAVIAN DERMAL INNOV. TROMSØ Utviklingstilskudd 400 000 

SENJAHAV AS LENVIK Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 11 000 000 

TROMSØ ADVENTURE AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 100 000 

CLARE AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 1 000 000 

ART NOR AS LENVIK Verdiskapingsprogram mat 260 000 

IHANA! AS NORDREISA Etablererstipend 176 250 

JUPITER SYSTEM PARTNER AS TROMSØ Off. forsknings- og utviklingskontrakter 73 000 

Desember 2010 

BARDUFOSS HOTELL EIENDOM AS MÅLSELV Bedriftsutviklingstilskudd 400 000 

TØNSVIK FISK Jan Viktor Nilsen LENVIK Investeringstilskudd 270 000 

VILLMARKSTUR AS BARDU Bedriftsutviklingstilskudd 35 000 

ANDØRJA ADVENTURES AS IBESTAD Investeringstilskudd 400 000 

JACOB KULSENG-HANSEN HARSTAD Bioenergiprogrammet 30 000 

MARCUSSENS METALLSTØPERI AS HARSTAD Investeringstilskudd 400 000 

PARTREDERIET POLARIS DA KARLSØY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 3 000 000 

SJÅVIK INGE M/B TØFFE KARLSØY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 2 500 000 

NORDFISKEREN AS KARLSØY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 2 000 000 

Foreningen Storby Marin TROMSØ Nasjonale tiltak for regional utvikling 600 000 

MARTINSEN STÅLE TROMSØ Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 400 000 

AVIKOM AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 2 300 000 

IN STYREKANDIDAT TROMS TROMS Bedriftsutviklingstilskudd 600 000 

MALANGSFJORD AS LENVIK Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 3 600 000 

PARTREDERIET JENS-HÅVARD DA KARLSØY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 300 000 

DIN TAXI AS TROMS Nasjonale tiltak for regional utvikling 100 000 

TEKNOR AS HARSTAD Bedriftsutviklingstilskudd 144 000 

I. LORENTZEN FISKEFORRETN. AS TROMSØ Bedriftsutviklingstilskudd 200 000 

I. LORENTZEN FISKEFORRETN. AS TROMSØ Investeringstilskudd 500 000 

I. LORENTZEN FISKEFORRETN. AS TROMSØ Lavrisikolån 1 700 000 

MARIA SØBSTAD TROMSØ Fylkesvise BU-midler 1 206 000 

NORDNORSK REISELIV AS TROMS Bedriftsutviklingstilskudd 1 025 000 

SARA KARIN AS LYNGEN Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 5 500 000 

BÅRD IVAR TOLLEFSEN BALSFJORD Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 900 000 

GLOBESAR AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 54 000 

LENANGEN FISKERISELSKAP AS LYNGEN Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 30 000 000 

LENANGEN FISKERISELSKAP AS LYNGEN Distriktsrettede risikolån 3 000 000 

MARIBELL Harder Oliver Pettersen TROMSØ Investeringstilskudd 781 900 

NORVEGG AS LYNGEN Bedriftsutviklingstilskudd 875 000 

ORIGINAL FILM AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 980 000 

PALLEXPERTEN AS LYNGEN Distriktsrettede risikolån 400 000 

PALLEXPERTEN AS LYNGEN Investeringstilskudd 258 000 

PALLEXPERTEN AS LYNGEN Lavrisikolån 600 000 

VERDDE AS KVÆNANGEN Verdiskapingsprogram reindrift 500 000 

AFRIKA OASE CONSULTING TROMSØ Etablererstipend 400 000 

AKTIV MEDIA AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 300 000 

DREYER KOMPETANSE AS HARSTAD Off. forsknings- og utviklingskontrakter 540 000 

DUALOG FISKNETT AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 600 000 

DYRØY BIOENERGI A/S DYRØY Distriktsrettede risikolån 1 000 000 

DYRØY BIOENERGI A/S DYRØY Investeringstilskudd 1 900 000 

DYRØY BIOENERGI A/S DYRØY Lavrisikolån 1 800 000 

ENFO NORGE AS DYRØY Bedriftsutviklingstilskudd 725 000 

FINNFJORD AS LENVIK Lavrisikolån 60 000 000 

FINNFJORD AS LENVIK Landsdekkende risikolån 20 000 000 

FINNFJORD AS LENVIK Distriktsrettede risikolån 20 000 000 

IN Troms TROMS Etablererstipend 885 000 

IN Troms TROMS Bedriftsutviklingstilskudd 330 000 

MEDIACENTER ENTERTAINMENT AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 393 000 

NORD NORSK BIOENERGI AS SKÅNLAND Bedriftsutviklingstilskudd 400 000 

NÆRINGSFORENINGEN I TROMSØ TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 131 000 

OLDERVIK FISKEINDUSTRI AS TROMSØ Investeringstilskudd 300 000 

PALLEXPERTEN AS LYNGEN Bedriftsutviklingstilskudd 849 000 

VARM I NORD AS SØRREISA Trebasert innovasjonsprogram 370 000 

November 2010 

FROVÅG HAVFISKE Charles Olsen TRANØY Investeringstilskudd 720 000 

REIDAR JACOBSEN HARSTAD Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 400 000 

SKOGLI FISKERISELSKAP AS LENVIK Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 500 000 

NORDLYSFESTIVALEN TROMSØ TROMS Bedriftsutviklingstilskudd 200 000 

NORINNOVA AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 150 000 

KYSTENS HUS AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 517 500 

NORD-TROMS BIOENERGI AS NORDREISA Skog, klima og energitiltak 250 000 

NORD-TROMS BIOENERGI AS NORDREISA Distriktsrettede risikolån 250 000 

KUNNSKAPSPARKEN NORD AS HARSTAD Bedriftsutviklingstilskudd 20 000 

PINNACLE DESIGN AS BARDU Bedriftsutviklingstilskudd 84 000 

AKVA REN AS KÅFJORD Investeringstilskudd 1 000 000 

AKVA REN AS KÅFJORD Distriktsrettede risikolån 1 000 000 

HUSØYSUND AS LENVIK Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 2 700 000 

VINTERTROMS AS TROMS Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 2 000 000 

BEWI POLAR AS BALSFJORD Investeringstilskudd 1 100 000 

BEWI POLAR AS BALSFJORD Distriktsrettede risikolån 8 900 000 

TEKNA-FORENING TROMSØ Bedriftsutviklingstilskudd 20 000 

A2A PRODUCTIONS A.A. Nilsen TROMSØ Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 

H MYDLAND AS TROMSØ Nasjonale tiltak for regional utvikling 300 000 

NÆRINGSLIVETS HOVEDORG. TROMS Bedriftsutviklingstilskudd 600 000 

RØKENES GÅRD AS HARSTAD Investeringstilskudd 300 000 

PARTREDERIET VIKING FISH DA TROMSØ Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 2 100 000 

TROMSØ FISKEINDUSTRI 2 AS TROMSØ Bedriftsutviklingstilskudd 60 000 

FILM CAMP AS MÅLSELV Nasjonale tiltak for regional utvikling 100 000 

MOOSE ON THE LOOSE AS TROMSØ Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 

NORDIC UNMANNED ARIAL SYS. MÅLSELV Inkubatoretablering 100 000 

Finnmark 

Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK 


Januar 2011 

SUS Keila v/Øystein Eilertsen GAMVIK Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 700 000 

CAPE FISH GROUP AS ALTA Distriktsrettede risikolån 550 000 

NORDIC EMBALLASJE AS BÅTSFJORD Bedriftsutviklingstilskudd 300 000 

ØYVIND NILSEN ALTA Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 900 000 

ELLFISK AS LEBESBY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 500 000 

NÆRINGSLIVETS HOVEDORG. FINNMARK Bedriftsutviklingstilskudd 600 000 

HAMMERFEST FISKERIBASE AS FINNMARK Bedriftsutviklingstilskudd 300 000 

PARTREDERIET GAMNESVAAG DA GAMVIK Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 200 000 

VEGARD ERIKSEN BANGSUND VARDØ Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 815 000 

AS BÅTSFJORDBRUKET BÅTSFJORD Bedriftsutviklingstilskudd 125 000 

KENT ARE ESBENSEN VARDØ Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 850 000 

KRANES KJØKKEN AS HASVIK Investeringstilskudd 150 000 

KRANES KJØKKEN AS HASVIK Distriktsrettede risikolån 150 000 

SUOLOVUOPMI FJELLSTUE AS KAUTOKEINO Landbrukslån 695 000 

SUOLOVUOPMI FJELLSTUE AS KAUTOKEINO Fylkesvise BU-midler 358 000 

Desember 2010 

MAUSETH AS LEBESBY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 400 000 

NAMAHIS AS PORSANGER Bedriftsutviklingstilskudd 279 000 

DESTINASJON 71 GRADER NORD AS NORDKAPP Lavrisikolån 600 000 

ELENA VLADIMIROVNA ALEKSAN- BERLEVÅG Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 100 000 

DERSEN 

KJELL-VIDAR FORSBERG NORDKAPP Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 410 000 

ROAR ÅGE PEDERSEN NORDKAPP Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 500 000 

BÅRABUEN DA LOPPA Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 300 000 

ALTA NÆRINGSFORENING ALTA Verdiskapingsprogram mat 70 000 

IN Finnmark FINNMARK Bedriftsutviklingstilskudd 176 000 

HAMMERFEST KOMMUNE HAMMERFEST Konfliktforeb. tiltak reindrift/jordbruk 400 000 

LERØY AURORA AS LEBESBY Lavrisikolån 18 000 000 

DESTINASJON VARANGER AS NESSEBY Bedriftsutviklingstilskudd 26 000 

IN Finnmark NORDKAPP Bedriftsutviklingstilskudd 100 000 

KONGSFJORD GJESTEHUS AS BERLEVÅG Bedriftsutviklingstilskudd 58 000 

AAGE PEDERSEN AS TANA Verdiskapingsprogram reindrift 300 000 

ARCTIC PROTECTION AS NORDKAPP Bedriftsutviklingstilskudd 1 350 000 

AUDIOLAND AS ALTA Bedriftsutviklingstilskudd 512 000 

BOAZU AS NESSEBY Bedriftsutviklingstilskudd 1 000 000 

DANIEL LAURITZEN LEBESBY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 762 000 

DATAMANN AS LOPPA Investeringstilskudd 21 000 

DATAMANN AS LOPPA Bedriftsutviklingstilskudd 800 000 

FINNMARK FYLKESKOMMUNE FINNMARK Bedriftsutviklingstilskudd 273 425 

FORSØL AS LOPPA Distriktsrettede risikolån 1 275 000 

FORSØL AS LOPPA Lavrisikolån 2 800 000 

FORSØL AS LOPPA Bedriftsutviklingstilskudd 432 500 

FRUHOLMEN SEAFOOD AS MÅSØY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 000 000 

GØRAN WESTVANG VARDØ Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 2 410 000 

JIMMY ALEKSANDER TRONDAL NORDKAPP Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 000 000 

NEVERFJORD KYSTFISKE AS HAMMERFEST Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 686 000 

NORDKAPP NÆRINGSHAGE AS NORDKAPP Bedriftsutviklingstilskudd 80 000 

NORWAY KINGCRAB PRODUCTION AS SØR-VARANGER Nasjonale tiltak for regional utvikling 659 500 

STIG MEYER MÅSØY Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 3 350 000 

TOPAS AS BÅTSFJORD Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 300 000 

VARANGER NÆRINGSSENTER AS FINNMARK Bedriftsutviklingstilskudd 153 000 

November 2010 

CAPE FISH GROUP AS ALTA Investeringstilskudd 70 000 

CAPE FISH GROUP AS ALTA Tilskudd til marint innovasjonsprogram 450 000 

ELLE RAVDNA SARA PORSANGER Verdiskapingsprogram reindrift 182 000 

SØRØYREIN AS HASVIK Verdiskapingsprogram reindrift 24 000 

KUNES OPPLEVELSE OG HANDEL AS LEBESBY Etablererstipend 100 000 

KUNES OPPLEVELSE OG HANDEL AS LEBESBY Investeringstilskudd 545 000 

KUNES OPPLEVELSE OG HANDEL AS LEBESBY Distriktsrettede risikolån 235 000 

NORDØSTKOMPANIET AMUNDSEN VARDØ Etablererstipend 400 000 

POLARIA SEAFOOD AS GAMVIK Distriktsrettede risikolån 347 250 

POLARIA SEAFOOD AS GAMVIK Investeringstilskudd 810 250 

ØKSFJORD SJØFISKE AS LOPPA Bedriftsutviklingstilskudd 84 000 

FIKSENFISK Martin Fiksen ALTA Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 2 200 000 

MIKKELGAMMEN AS HAMMERFEST Verdiskapingsprogram mat 24 000 

STIFT. BARENTSHAVKONFERANSER HAMMERFEST Bedriftsutviklingstilskudd 100 000 

CLAUDINES GJESTEHUS MÅSØY Lavrisikolån 600 000 

GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF GAMVIK Omstilling og nyskaping 37 500 

KREATIV INDUSTRI AS VADSØ Bedriftsutviklingstilskudd 370 000 

VEGARD ERIKSEN BANGSUND VARDØ Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten 1 745 000 

LAKSELV GRUNNEIERFORENING PORSANGER Utviklingsprogram for grønt reiseliv 983 000 

VIDDEMULTA v/Siv P Utsi KAUTOKEINO Verdiskapingsprogram mat 24 000 

EN GOD IDE? 

DIGITAL MODELLERING OG 

VISUALISERING AV TEKNISKE 

LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER, 

OPPFINNELSER, OG SELVSAGT – 

GODE IDEÈR SOM TRENGER Å BLI 

SETT OG IKKE MINST – FORSTÅTT! 

STILLBILDER OG/ELLER 

ANIMERTE LØSNINGER 

www.vargen.no

64 NR. 1 - 2011 

Alf Jonny Horrigmo har solid erfaring i prosjektledelse: 

Ledet Nordkraft Arena vel i havn 

Når den nye store Coop-butikken 

åpner i Nordkraft Arena 

i Narvik 17.mars regner prosjektleder 

Alf Jonny Horrigmo 

i firma Laksaa AS med at hans 

arbeid med prosjektet kan avsluttes. 

– Det å skulle bygge 

en ishall i tredje etasje har 

bydd på en del interessante 

utfordringer, sier den erfarne 

prosjektlederen. 

Alf Jonny Horrigmo har arbeidet 

i byggebransjen siden slutten av 

1980-tallet, og før han begynte i 

firma Laksaa AS (tidligere Ingeniør 

S. Laksaa AS) i Narvik i 

2001var han i flere år byggeleder 

for flere store byggeprosjekter i 

NCC. Narvikfirmaet Ingeniør S 

Laksaa AS ble etablert i 1993. 

Formålet var først å utvikle, eie 

og leie ut bolig- og forretningseiendommer. 

Senere har man 

gått over til å utvikle bolig- og 

næringseiendommer, samt å 

drive med entreprenørtjenester. 

Bedriften, som hadde i omsetning 

på vel 82 millioner kroner og et 

resultat før skatt på 12,8 millioner 

kroner i 2009, har blitt til en 

betydelig aktør innen sin bransje 

i landsdelen. 

Større prosjekter 

Som totalentreprenør for det 

nye senteret i Demag-området i 

Narvik sentrum har firmaet hatt 

sitt til nå største byggeprosjekt. 

Man har tidligere hatt hovedansvaret 

for oppføring av en rekke 

andre bygg i Narvik – som den 

nye produksjonshallen til Kuraas 

AS, Handelshuset Narvik AS, 

Fjellheisen og Fjellheisrestauranten, 

samt utvidelsen av Folkets 

Hus. Man har også hatt ansvaret 

for flere større boligprosjekter; 

deriblant Brekkegården i Narvik 

sentrum. 

Ishall 

– Opprinnelig var det jo meningen 

at det isolert sett skulle bygges 

en ny ishall på bakkenivå på 

den aktuelle tomta. Da det etter 

ERFAREN PROSJEKTLEDER: Alf Jonny Horrigmo har solid erfaring 

fra ledelse av byggeprosjekter; både fra NCC og fra Laksaa AS. Han 

har ledet arbeidet med å få realisert byggingen av Nordkraft Arena. 

Foto: Ole Petter Barø Høgset 

hvert meldte seg andre interessenter 

i byggeprosjektet fant man 

fram til den mest hensiktsmessige 

utnyttelsen av tomta. Da 

ble det besluttet at ishallen skulle 

legges til tredje etasje – og det 

førte til en del interessante byggetekniske 

utfordringer for oss. Vi 

måtte finne godt egnede løsninger 

for brannsikring og tilgjengelighet; 

blant annet for en ismaskin 

som skal betjene hallen, påpeker 

Alf Jonny Horrigmo. 

Fra Sverige 

Narvik har altså med dette fått 

landsdelens andre ishall. Den 

første ble åpnet i Tromsø i fjor. 

– For mesteparten av byggearbeidet 

har vi benyttet lokale entreprenører, 

men når det gjaldt 

ishallen, så valgte vi bevisst å 

hente inn ekspertise fra Sverige. 

Svenske firmaer har lang 

erfaring med bygging av ishaller, 

både i hjemlandet og her i landet. 

Svenskene har utført meget 

Vi har levert 

miljøvennlig kjøle- og 

fryseanlegg til Coop OBS 

med varmegjenvinningsanlegg. 

Stakkevollvn. 69B • Tlf 77 66 15 50 

www.kuldeteknisk.no 

service 

24 

timers 

vakt 

Vaktelefon 91 65 58 20 

Vi har levert 

belegningsstein og kantstein 

Tlf.: 76 95 90 90, Mobil: 97 01 25 99 

Fagernesveien 56, Postboks 312, 8504 NARVIK 

post@2tal.as • www.2tal.as 

Hovedentreprenør på 

Nordkraft Arena / Demag Forretning 

i Narvik 

Stakkevollvn. 69B • Tlf 77 66 15 50 

www.kuldeteknisk.no 

service 

24 

timers 

vakt 

Vaktelefon 91 65 58 20 

Industriveien 12 • Postboks 509 • 8517 Narvik 

Telefon: 76 96 96 00 • Telefaks: 76 94 58 18 

www.laksaa.no

NR. 1 - 2011 

65 

15.000 KVADRATMETER: Nye 

Nordkraft Arena i Demag-området 

i Narvik sentrum har totalt 

arealer på rundt 15.000 kvadratmeter, 

fordelt over fire etasjer. 

Fakta 

Nordkraft Arena, eiere: 

1 og 2 etasje: 

Demag Utvikling AS 

Eies av Kubera Utvikling AS 35 %, 

Coop Nord SA 30%, Coop Eiendom 

Utvikling AS 17,50 % og Siv 

øk Inge Falck Olsen AS 17,50 %. 

3 og 4 etasje: 

Narvik Spektrum AS. 

Eies av Narvikgården AS (kommunalt 

selskap) og Narvik Ishockeyklubb 

1,42 %. 

Driften av ishallene: 

Narvik Spektrum Drift AS. 

godt arbeid, og energi fra ishallen 

benyttes til å varme opp både 

garderober og andre lokaler i 3. 

og 4. etasje, opplyser Horrigmo. 

15.000 kvadratmeter 

Byggingen av Nordkraft Arena 

tok til våren 2009. Horrigmo opplyser 

at bygget, som er oppført i 

fire etasjer, totalt har en grunnflate 

på rundt 15000 kvadratmeter. 

I første etasje er grunnflaten 

på rundt 3500 kvadratmeter, og 

her skal Nord-Norges største 

Coop-butikk inn 17. mars. 

I andre etasje har foreløpig Biltema 

og Expert funnet plass, og 

flere butikker vil komme. Ishallen 

ligger i tredje etasje, mens det 

foreløpig er et treningssenter i 

fjerde etasje. Mens de to nederste 

etasjene er oppført av betongelementer, 

så er de to øverste bygget 

av stål. 

Flerbrukshall 

– Alt av arbeid har gått som planlagt, 

og jeg sier meg fornøyd med 

den løsningen vi har fått til. Det 

er jo litt spesielt at et forretningssenter 

inneholder en ishall, men 

det har vist seg å fungere fint i 

praksis, sier Horrigmo. Ishallen 

har plass til 900 personer på tribunene, 

og når den ikke benyttes 

til ishall vil den være flerbrukshall 

som benyttes til både idrettslige 

og andre formål; som messer 

og konserter. 

– Så ved påsketider skal prosjektlederen 

ta en lang og velfortjent 

pause og feire at nok 

et stort prosjekt er rodd vel i 

havn? 

– Nei, det blir det nok ikke snakk 

om. Det blir «business as usual». 

Da skal jeg rett inn i prosjektledelsen 

av noen nye boligblokker 

som skal oppføres, sier Alf Jonny 

Horrigmo. 

Nordkraft Arena 

– regionens nye storstue 

ÅPNER 

NÅ 

Under Vinterfestuka i Narvik fra 25. – 27. mars åpner Nordkraft Arena 

med store konserter med bl.a. Madcon og Postgirobygget! Nordkraft Arena inneholder 

Nord-Norges største ishockeyhall, og er i tillegg et flerbrukshus for idrett, kultur og 

handel. Nå er også en av Nord-Norges største Coop-butikker flyttet inn! 

Velkommen til et flott arrangement! 

Madcon og 

Postgirobygget 

kommer! 

Bygget er hele 15.000 kvm – og er ført opp 

midt i Narvik sentrum – i regionsenterets 

nye bydel Trekanten – med plass for langt 

flere attraktive etableringer. Dette bygget 

er viktig for regionens attraktivitet og 

utvikling, og kommer i en fase der det 

skjer veldig mye spennende! 

,

66 NR. 1 - 2011 

Kjell Rognsås: 

Puck-fører og arenaleder 

I 18 år har ishockey-entusiast 

Kjell Rognsås kjempet for å få 

bygd en ishall i Narvik. Nå er 

han daglig leder for senteret 

Nordkraft Arena; som innbefatter 

landsdelens andre ishall. 

– Nordkraft Arena innebærer 

en milepæl for hockeysporten 

i nord, og for meg føles det som 

et privilegium å kunne lede utviklingen 

av dette spennende 

senteret, sier Kjell Rognsås. 

Kjell Rognsås fra Narvik begynte 

å spille ishockey ute i det 

fri sammen med barndomsvennene 

sine – og en ishall i Narvik 

framsto som en fjern, fjern guttedrøm. 

Interessen for spillet har 

imidlertid vært sterkt til stede i 

byen. Narvik Ishockeyklubb ble 

stiftet i 1960 – og narvikværingene 

tok med seg puck og kølle og 

reiste over grensa for å slå lag fra 

Nord-Sverige. 

Ny ishall 

– Men alle fra nord kjenner til 

hvordan vintrene helst er her 

oppe. Været setter sine klare 

begrensninger for ishockeyspill 

utendørs. Da jeg overtok som 

leder av Narvik Ishockeyklubb 

i 1992 begynte jeg og andre å se 

på muligheten for å få en ishall 

til byen. Det har i sannhet snedd 

en god del siden den gang. Derfor 

er det desto mer gledelig at 

vi nå endelig har fått vår egen 

ishall. Vi kan nå spille hockey 

innendørs sju måneder i året. Besøket 

i nyhallen har vært over 

all forventning. Den nye hallen 

vil utvilsomt føre til økt rekruttering 

til hockeysporten – noe jeg 

personlig selvsagt er svært glad 

for, sier Kjell Rognsås. 

Butikker 

Den nye ishallen i tredje etasje 

i Nordkraft Arena ble åpnet 

27. desember. I andre etasje i 

senteret har butikkene Biltema 

og Expert åpnet, og flere andre 

butikker skal inn her. 17. mars 

åpnes landsdelens største Coopbutikk 

i første etasje. I fjerde 

ANDRE ISHALL I NORD: Barna i Narvik kan nå spille ishockey inne i 

sju av årets måneder. Kjell Rognsås er ikke i tvil om at dette vil bedre 

rekrutteringen til idretten betraktelig. 

etasje er det treningssenter. Kjell 

Rognsås mener at man har fått 

til en spennende og god løsning i 

Narviks tredje store kjøpesenter. 

Idrett og forretning 

– Det er jo unikt her i nord at vi 

kombinerer dette med idrett og 

forretningsvirksomhet. Jeg er 

ikke i tvil om at dette kommer til 

Vi takker for oppdraget og gratulerer byggherren med prosjektet. 

Samtidig takker vi alle som har bidratt til prosjektet for godt samarbeid. 

Entreprenørcompaniet Nord AS 

Postboks 2435, 9272 Tromsø 

Tlf. 77 66 65 55, Fax. 77 61 85 65, www.econoras.no 

Vi har gjort beslagsarbeid i børstet stål vedrørende Coop. 

Vi gratulerer Narvik by med flott kultur -og forretningssenter. 

John M. Føre AS 

Blikkenslagermester 

Alt innen faget! 

Verkstedbakken 14 

8514 Narvik 

Tlf: 769 45 087 

jfore@narviknett.no 

•Vi har saget ut for nye vinduer i betongvegger, 

og kjerneboret for rør og strøm. 

• Vi har også saget opp i gulv for nye avløp på COOP OBS, 

samt utført armering/isolering og gjenstøping etter at 

rørlegger har lagt nye rør. 

Tømmerbakkveien 75, 8522 Beisfjord 

Roald Jørgensen AS 

Tlf.: 76 95 41 86, Mobil: 90 90 92 05 

E-post: roaldjorgensen@hotmail.com 

Vi har utført 

hulldekkemontering 

på prosjektet 

Postboks 17, 8501 NARVIK • Telefon: 76 96 90 50 • Telefaks: 76 96 90 59 • www.losvikbygg.no 

Vi har levert membrantekking og isolasjon 

til ishallen og parkeringsdekket ved Nordkraft Arena. 

Tlf: 77 84 04 20 • Trollvikveien 1, 9300 Finnsnes • www.tromstak.no

Vekst i Narvik 

Da Nordkraft bestemte seg for å inngå avtalen 

som til slutt sikret realiseringa av hallen, 

skyldtes det delvis ønsket om å gi ishockey 

en ny framtid i regionen. Men det ville ikke 

vært grunn nok. Minst like viktig var troen 

på at det ville gjøre regionsenteret Narvik 

og dermed hele regionen mer attraktiv. Man 

håpet og trodde også på en psykologisk dominoeffekt. 

Altså at alle som har bidratt til 

Nordkraft Arena kan påvirke andre til investeringsbeslutninger 

med forventning om 

ytterligere vekst. 

NR. 1 - 2011 

67 

18 ÅRS KAMP: Etter å ha kjempet i 18 år 

for å få ishall i Narvik er Kjell Rognsås 

nå daglig leder for Nordkraft Arena AS; 

innbefattet ishall i tredje etasje. Han er 

svært godt fornøyd med det man har fått 

realisert. 

Den nye storstua vil styrke handels- og 

opplevelses-Narvik. Hålogalandsbrua vil 

forsterke dette. 

Nordkraft Arena har også blitt utløsende for 

realiseringa av Trekantområdet. Området 

har nesten stått brakk siden ervervet av de 

tidligere NSB-eiendommene for ca 10 år 

siden. Nå har det fått navnet Malmporten 

Handelspark og infrastruktur med vei, lys, 

strøm mm. er i ferd med å komme på plass. 

Mange vekstimpulser 

Nordkraft Arena er en vekstimpuls. Riktig 

nok er det flere byggekraner i Shanghai, men 

de få vi har, har en positiv psykologisk effekt 

på mange. Andre viktige bidrag for tida er 

bygginga av nytt hotell, varslet utbygging 

av tidligere Grand Royal Hotell, ett eller to 

nye malmselskap som ønsker å skipe ut fra 

Narvik, vindkraftutbygging på Nygårdsfjellet 

og vekst i viktige bedrifter. Hålogalandsbrua 

er allerede nevnt. Vi kan også laste på med 

at planene om å legge E6 gjennom sentrum 

i tunnel er hentet ut av møllposen. Et mulig 

nytt sykehus er på tegnebrettet. Kanskje 

kommer Jagerflybasen til Evenes. IKEA-håpet 

lever ennå. Studenttallet på HiN stiger, 

og får vi ei god løsning i forhold til de andre 

institusjonene i nord, blir det et uvurderlig 

bidrag. Bevares, det er også mange trusler 

som kan trekkes frem, men det er mulighetene 

vi kan gjøre noe med. Og snart kan vi 

gå og se på ishockeykamp! 

å slå godt an. Ishallen trekker til seg en 

masse med folk; spesielt i helgene kommer 

det også en god del folk fra distriktet rundt 

Narvik. Besøket i hallen vil slå gunstig 

ut for de som driver butikk i senteret. 

Ut fra dette framstår Nordkraft Arena 

som et spennende alternativ til andre 

kjøpesentre, mener Rognsås. 

minst med henblikk på finansieringen. 

Resultat ble altså det senteret som jeg nå 

sitter som daglig leder for, sier Rognsås. 

Rognsås har mangeårig arbeid fra forretningslivet 

i Narvik bak seg – blant annet 

som produksjonsleder leder av Narvikavdelingen 

av Kongsberg Våpenfabrikk 

og Natech. 

Vi har levert og montert 

VA-anlegg, sanitær og sprinkler 

Narvikgården og Nordkraft 

Narvik Ishockeyklubb fikk for flere år 

siden tildelt tomt av Narvik kommune 

for å bygge ishall i nær tilknytning til 

ski-anlegget i Narvik. 

– Så ble det bestemt at vi likevel ikke 

skulle få den aktuelle tomta. Omtrent på 

samme tid ble det kommunale selskapet 

Narvikgården AS stiftet. Dette selskapet 

hadde som oppgave å utvikle Demagområdet 

i sentrum. Først var det planen 

at det kun skulle bygges ishall – men så 

meldte flere forretningsaktører sin interesse 

for å ta i bruk området. Det ble inngått 

samarbeid med Nordkraft AS – ikke 

Todelt åpning 

Nordkraft AS går inn med betydelige 

driftstilskudd i Nordkraft Arena. Den 

offisielle kulturelle åpningen av Nordkraft 

Arena skjer i forbindelse med Vinterfestuka 

i Narvik i perioden fra 25-27. mars 

i år. Da blir det blant annet konserter 

med gruppene Postgirobygget og Madcon, 

barnetog, samt Dacapo mimrekveld 

med Vidar Lønn Arnesen. I midten av 

september i år skjer den offisielle idrettslige 

åpningen – når isen igjen er på plass 

inne i hallen. Totalt har det nye senteret 

kostet nær 130 millioner kroner. 

Betongelementene til 

Nordkraft Arena er levert av oss. 

Betongprodukter til 

landbruk, industri, forretningsbygg, 

boliger m.m. 

Telefon: 76 94 60 40 

Telefaks: 76 94 70 21 

www.comfort-narvikror.no 

Narvik Rørleggerforretning AS 

Vi har levert malingsarbeider, 

flisemontering og gulvbelegg. 

Postboks 602, 8514 Narvik 

Telefon: 76 94 72 98 

Mobil: 93 21 94 61 

Telefaks: 76 94 51 70 

Vi har levert ventilasjonsanleggene til 

Coop OBS butikk samt Coop OBS Kafeteria ved 

Nordkraft Arena / Demag Forretningssenter i Narvik! 

Vi takker for tilliten! 

Tlf. 47 46 98 50 

Stormoen, 9050 Storsteinnes 

www.elementnor.no - post@elementnor.no 

Harstad as 

LUFT - VANN - ENERGI 

Postboks 6, 9481 Harstad • Tlf.: 77 01 89 00, Mobil: 91 16 56 00, Fax: 77 01 89 10 

www.entek.no 

Gulventeprisene er utført av: 

Vi takker hoventreprenør Laksaa AS for leveransen av 

byggevarer på Nordkraft Arena / Demag Forretning! 

Postboks 116, Heimdal 

7473 Trondheim 

post@gulvbetong.no 

Telefon 72 84 13 00 

Telefaks 72 84 13 01 

www.gulvbetong.no 

Per Strand 

PER STRAND NARVIK 

Fagernes 

8500 Narvik 

Tlf. 76 96 94 00 

Åpent: 8 - 17 (19) 10 - 14. 

Lager fra 7 ma-fre 

www.byggmakker.no/narvik

Goliat tar form 

2000 juni 2009 

april 2011 

2013 

første funn 

Goliat godkjent av Stortinget oppstart installasjoner 

ferdigstilt 

De første installasjonene på Goliat 

Vi er glade og stolte over at arbeidet med å bygge Goliat nå går over i en ny fase. I april starter 

de første fysiske leveransene til Goliat. Åtte brønnrammer skipes fra Aker Solutions i Egersund 

opp til Polarbase i Rypefjord. Deretter vil Technip Norge starte arbeidet med å installere 

disse på havbunnen over feltet. I 2012 vil rørledningene på havbunnen bli installert. Rørledningene 

klargjøres for installasjon ved Technip Norge sitt anlegg på Orkanger. 

Stadig flere norske bedrifter involveres i arbeidet med å bygge ut det første oljefeltet i Barentshavet. 

Også lokale aktører begynner å merke at Goliat skal bygges. Utbyggingen av Goliat øker behovet 

for havnekapasitet, servicetjenester og personell ved for eksempel Polarbase i Hammerfest. 

Totalt har nå 65% av leveransene til Goliat gått til norske underleverandører. Flere av disse er 

verdensledende innen sitt fagfelt. 

- Sammen bygger vi Goliat! 

Lisenspartner

Nr 1 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?