Nr 1 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

SNØHVIT 50 NR. 1 - 2011 Øivind Nilsen er ny produksjonsdirektør ved Hammerfest LNG: Vil prioritere lokale ringvirkninger – 301 av totalt 333 ansatte ved Hammerfest LNG er nå bosatt i Finnmark; hvorav 283 i Hammerfest. Snittalderen blant de ansatte er på under 36 år; noe som gjør at vi har en betydelig yngre organisasjon enn innen konsernet som helhet. For meg vil det være en prioritert oppgave at LNG anlegget på Melkøya både kan gi varige ringvirkninger for det lokale næringslivet og videreutvikle en driftsorganisasjon med kompetente lokale ansatte. Geir Johansen Dette sier produksjonsdirektør Øivind Nilsen ved Hammerfest LNG på Melkøya. Nilsen tiltrådte stillingen 1. januar, og overtar etter Knut Henrik Dalland, som har vært produksjonsdirektør de siste to årene. Farfaren til 52-åringen kom fra Akkarfjord på Sørøya. Han flyttet sørover og tok ingeniørutdanning med et yrkesaktivt liv på ulike smelteverk. Også Nilsens far valgte det samme arbeidet, og Nilsen hadde sin barndom i Glomfjord og Sauda. – Der vokste jeg opp; på et lite sted med en hjørnesteinsbedrift og vakker natur. Hammerfest LNG har blitt til hjørnesteinsbedriften i Hammerfest – og ivrig friluftsmann som jeg er, så ser jeg fram til å bevege meg mye i den særs vakre naturen her oppe, sier Nilsen. Har fulgt Snøhvit Nilsen er langt ifra ukjent med Snøhvit-anlegget. Han var ferdig utdannet sivilingeniør i 1982, og han ble ansatt innen rørledningsteknologi i Statoil i 1991. Sitt første møte med Snøhvit fikk han allerede da rørleggingsalternativene ble vurdert. Han ledet i flere år ingeniørmiljøer som arbeidet nettopp med Snøhvitanlegget. Lokale ringvirkninger: – Det vil det være en prioritert oppgave at LNG anlegget på Melkøya både kan gi varige ringvirkninger for det lokale næringslivet og videreutvikle en driftsorganisasjon med kompetente lokale ansatte, sier Øivind Nilsen – som overtok stillingen som produksjonsdirektør ved LNG hammerfest fra nyttår av. Her ser vi Øyvind Nilsen til venstre sammen med konserndirektør Øystein Michelsen i Statoil Foto: Erik Palm Før han tiltrådte stillingen som ny produksjonsdirektør ledet han arbeidet med å innføre en felles driftsmodell for Hydros olje- og gassvirksomhet og Statoils virksomhet innen feltet etter sammenslåingen av selskapene. Uplanlagt driftstans Han blir produksjonsdirektør tre og et halvt år etter at LNGanlegget ble satt i drift. – Ingen grunn til å legge skjul på at vi har hatt en del problemer, med for mye uplanlagt driftstans. I fjor hadde vi slik uplanlagt driftstans i 19 prosent av driftstiden, og det er for mye. Men – de problemene vi har hatt har styrket den dyktige staben ved anlegget; samtidig som vi kjører programmer som skal sikre at driften ved anlegget blir mer robust. Til tross for mye uplanlagt driftstans i fjor, så har inntjeningen kommet opp på det nivået vi har lagt opp til. Med sikrere drift og god inntjening ser dermed framtida lys ut for LNG-anlegget, sier Nilsen. Tror på tog 2 I likhet med forgjenger Dalland, så tror Øivind Nilsen på at byggetrinn to på Melkøya vil bli en realitet. – Vi har fått tre og et halvt års erfaring med drift, vi har fått bedre oversikt over reservoarene, og det er gjort nye gassfunn. Ny teknologi gjør at utvinning kan skje mer effektivt. Økt kapasitet ved anlegget på Melkøya gjør at vi også vil kunne ta imot gass fra Goliat-feltet. Snøhvit er et pilotprosjekt i nord; i et område hvor den generelle petroleumsaktiviteten vil øke i tiden som kommer. Mye taler derfor for en økt kapasitet på Melkøya. Men mange brikker må på plass – ut fra den konseptfasen vi nå er i. Og lønnsomheten vil selvsagt ha avgjørende betydning. Personlig tror jeg imidlertid at tog 2 vil komme, sier Nilsen. Nordnorske leverandører Om framdriftsplanen følges, så vil det bli tatt en investeringsbeslutning i 2013, og produksjonsstart vil komme i gang i 2018. – Et eventuelt byggetrinn to vil innebære nye muligheter for nordnorsk næringsliv. Innen Statoil har vi besluttet at vi i størst mulig grad skal benytte lokale leveranser av varer og tjenester. Næringslivet i nord har til nå vist stor evne og vilje til å inngå samarbeid med store aktører som Aibel og Aker, og dette er veien å gå. Så er det noen som innvender at Statoil stiller alt for store krav til leverandører; om at man meget vel må kunne levere til Brazil så vel som til Hammerfest. Om det oppstår konflikter i et slikt henseende, så vil vi ta dette opp internt innen organisasjonen. Vårt mål er at nordnorsk leverandørindustri skal få utvikle seg videre. At vi i stor grad har lyktes med dette viste da også den analysen av nordnorske leveranser som Petro Arctic og Kunnskapsparken i Bodø gjennomførte i 2008, sier Nilsen. Positiv stemning – Jeg deltok nylig på et folkemøte her i Hammerfest sammen med representanter for Eni, og jeg har et klart inntrykk av at det hersker ei positiv og framtidsrettet stemning i Hammerfest-regionen. Vi har lyktes i å rekruttere unge, dyktige fagfolk herfra – og mange har valgt å flytte tilbake til sin fødeby etter å ha tatt utdannelse og arbeidet noen år sørpå. Jeg tror at realisering av byggetrinn to ytterligere vil forsterke denne tendensen – og at vår satsing her vil slå positivt ut for Finnmark som helhet, sier han. Samarbeid med Russland Øivind Nilsen ser det som har skjedd og det som kommer til å skje på Melkøya også i en større sammenheng. – Jeg er helt enig med Johan Petter Barlindhaug i at det er veldig viktig å få bygd opp et sterkest mulig industrimiljø i Finnmark; i forhold til de store utbyggingene som vil komme på russisk side. Det stadig økende samarbeidet over grensen i nord åpner for en helt ny utvikling i nordområdene. Jeg er glad for at jeg som leder av LNG-anlegget på Melkøya nå får anledning til å bidra med mitt innen denne spennende utviklingen, sier Øivind Nilsen. Bodø – det komplette knutepunkt i nord! www.vargen.no Stamnettshavn Stamvei Stamflyplass Stambane og Nord-Norges største containerhavn www.bodo.kommune.no www.bodohavn.no www.teambodo.no
PROFILEN Kimek-leder Greger Mannsverk: NR. 1 - 2011 Fra skrangletog til ny tid i nord 51 I 1988 satt da 27 år gamle Greger Mannsverk på et skranglende tog; som tok åtte timer på å kjøre strekningen mellom Nikel og Murmansk. Som fersk ansatt ingeniør på plate- og sveisavdelingen til Kimek i Kirkenes var han på vei for å utføre arbeid om bord i russiske båter. Over 20 år senere leder han selve fyrtårnet innen norsk-russisk samarbeid i nord; nemlig Bergen Group Kimek AS. Geir Johansen – Det var som å komme til en annen verden; å komme til det som enda var Sovjetunionen på den tida. Om bord i toget gikk det ei «babusjka» som serverte oss te til matpakken vi hadde med oss. Vi brukte å fleipe om at togene gikk så sakte at om vi gikk av på en stasjon, så rakk vi å plukke en hel ryggsekk med bær før vi skulle på toget igjen. Nytt selskap Greger Mannsverk, som opprinnelig er fra Vadsø, ble ansatt som ingeniør i Kimek året etter oppstarten i 1987. Det var tatt beslutning om at gruvedriften i Sydvaranger skulle legges ned – og man så etter nye veier for å nyttiggjøre seg den betydelige mekaniske kompetansen som var bygd opp gjennom gruvedriften. Det finske selskapet Wartsila Marine, AS Sydvaranger og investeringsselskapet Sør-Varanger Invest AS gikk sammen om å starte opp en ny mekanisk bedrift – som skulle rette hovedfokus mot den russiske fiskeflåten i Barentshavet. «Handelshus» – I mange år fungerte bedriften i praksis som betydelig «handelshus» for sovjetrusserne. Før vi fikk anledning til å arbeide ombord i båtene ble vi spurt om å skaffe til veie omtrent alt av varer; fra damestøvletter, via bildeler til mekaniske deler som kunne brukes på atomkraftanlegg. I en periode, under bilkrisen på slutten av 1980-tallet, tror jeg vi var landets største Volvoforhandler overfor Sovjet! I flere år var sekssju personer i selskapet kun sysselsatt med handelsvirksomheten, forteller Greger Mannsverk. Lærte av finlenderne Han mener man lærte mye fra de finske samarbeidspartnerne på den tiden: – Finlenderne kjente bedre til det russiske systemet; den spesielle kulturen. De visste hvilke knapper man burde trykke på for å få gjennomslag, i de fleste henseender. Å drive forretning overfor russerne handler om langsiktighet og tålmodig relasjonsbygging. Om vi her i landet ønsker å tro at andre folk og nasjoner tenker og handler likt det vi gjør, så er nok ikke realitetene slik. Russland har alltid hatt sterke ledere Greger Mannsverk fra Vadsø, ble ansatt som ingeniør i Kimek året etter oppstarten i 1987, 20 år senere leder han Bergen Group Kimek. (Foto: Tor Sandø) – og personlig tror jeg at det er nødvendig for å få det store russiske samfunnet til å fungere. Arv, miljø og kultur er nok mer rotfestet enn mange gjerne vil tro, sier Greger Mannsverk. Kirkenes sin kompetanse Med «perestrojka» og åpningen mot vest skulle mye bli vesentlig forandret. – I det nye Russland fikk man øynene opp for det å tjene penger. «Babusjkane» om bord i toget begynte å servere Vodka og en del lokalt framstilte spritvarianter, i tillegg til teen. Varer fra vest ble Vi var fornøyd med de vakre kvinnelige tolkene vi hadde rundt oss. Lærte vi russisk, ville jo de bli borte... enklere å få tak i, og Kimek gikk over til kun å konsentrere seg om arbeid på båtene igjen. Bare i løpet av disse vel 20 årene har det skjedd ei rivende utvikling – og i Kirkenes har vi vært midt i sentrum av denne på norsk side. Kirkenes-miljøet har en unik kompetanse på kontakt, samarbeid og handel med Russland – og jeg skulle ønske at vi var flinkere til å profilere denne sterke kompetansen; både nasjonalt og internasjonalt. Det vi har lært og erfart gjennom disse årene i forhold til vår enorme nabo i øst har ikke bare betydning for Finnmark – men for industrien i landet som helhet, sier Greger Mannsverk. Hyggelige folk å handle med Til tross for sine hyppige opphold i Russland – så lærte han seg aldri russisk. – Men her hadde vi et solid argument: Vi var særs godt fornøyd med de vakre kvinnelige tolkene vi alltid hadde rundt oss. Om vi lærte oss russisk, så ville jo de ble borte – så det var tross alt saken ikke verdt! Men – jeg har gjennom alle disse årene lært at russerne er svært så hyggelige folk å drive handel med. For Kimeks vedkommende, så har vi tapt mer penger på vestlige redere enn hva vi har tapt på russiske redere – til tross for at arbeid om bord i russiske båter i lange perioder utgjorde mellom 75 og 80 prosent av omsetningen vår, sier han. Russiske arbeidere Greger mannsverk ser positivt på den utviklingen som har skjedd. – Ordningen med grenseboerbevis er et solid framskritt. I perioder har rundt en tredjedel av de ansatte i de to selskapene som jeg er daglig leder for, nemlig Bergen Group Kimek og Bergen Group Kimek Offshore, vært russere. Vi har gjennom alle år hatt meget godt samarbeid med konsulatet i Murmansk, og med politiet i Sør-Varanger. Derimot henger det igjen noe gammelt rigid regelverk i UDI – men jeg har håp om at dette også vil bli ordnet opp i, sier han. Mangfold Han mener at ikke minst Kirkenes-samfunnet har tjent på åpningen imot øst. – Tidligere var vi ensidig avhengig av gruvedriften. Vi sto og hakka i fjellet; med ryggen mot sjøen. Nedleggingen av gruvene innebar en hestekur – som i sum har tilført noe positivt: Vi lærte å se ut mot sjøen, og å nyttiggjøre oss de muligheter som ligger der. Vi har bygd opp en sterk sjørettet mekanisk industri – samtidig som ny gruvedrift har kommet i gang igjen. Åpenheten har rett og slett medført at allsidighet og det givende gode mangfoldet er blitt langt større, mener Greger Mannsverk. Solide overskudd Verftet som han har ledet siden 1998 er nå heleid av Bergen Group. Mannsverk og hans dyktige stab har kunnet vise til svært så solide overskudd år etter år. Fortsatt er arbeid om bord i russiske båter svært viktig – han regner med at det utgjør rundt halvparten av omsetningen i dag. Ny gruvedrift i AS Sydvaranger har ført til økt etterspørsel etter de varer og tjenester Kimek har å tilby. På grunn av stillstand i lete- og boreaktivitet i Barentshavet har aktiviteten Bergen Group Kimek Offshore vært laber det siste året. Men Greger Mannsverk regner med at det vil ta seg opp igjen – når det igjen blir aktivitet innen olje og gass i Barentshavet mot slutten av året. Grensen – Vi har brukt betydelig med ressurser til å foreta opplæring av russiske arbeidere innen offshorearbeid. Men – for oss har det ikke vært noe uttrykt ønske at de skal bosette seg i Norge. Vi vil ha behov for dem for å arbeide i Russland – så snart aktiviteten på russisk side tar seg opp; og det vil den gjøre. For meg er det ikke særlig viktig å se grensen – men å se hvordan best mulig arbeid kan utføres på begge sider av den, sier han. UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Videreutdanning på masternivå ved Universitetet i Tromsø vår 2011 STV-6302 LEDELSE OG ORGANISASJONSDESIGN - 20 studiepoeng overfor krav om både å være tilpasningsdyktige trygghet og vekst skal ivaretas. Dette stiller igjen store krav til organisasjonsutforming og lederskap. Emnet tar sikte på å gi deltakerne dypere innsikt i moderne organisasjonsdesign og i lederroller i dynamiske og fremtidsrettede organisasjoner. Undervisningen er forskningsbasert, men spiller også på deltakernes egne erfaringer fra organisasjoner. Deltakerne vil derfor bli engasjert i et interaktivt pedagogisk opplegg som innebærer veksling mellom forelesninger, gruppediskusjoner og oppgaveløsninger på samlingene. Emnet retter seg både mot privat næringsliv Undervisninga gis samlingsbasert i uke 4, 9 og 15 Søknadsfrist: Snarest Deltakeravgift kr. 20 000,- Informasjon og søknadsskjema: Web: http://uit.no/evu/studieprogram/em-led Oppstart med forbehold om godkjenning og tilstrekkelig antall søkere. uit.no/tavla jobbnorge.no
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER Næring i nord NR. 1 - 2011 3
Page 5 and 6: NR. 1 - 2011 5 charterfeber SENTRAL
Page 7 and 8: NR. 1 - 2011 7 Disse styrer Snowman
Page 9 and 10: MÅLSELV FJELLANDSBY www.dongenergy
Page 11 and 12: NR. 1 - 2011 11 NOFI Tromsø AS har
Page 13 and 14: NR. 1 - 2011 13 Mexico-katastrofen
Page 15 and 16: OLJEVERNBEREDSKAP Harald Karlstrøm
Page 17 and 18: MARITIM NÆRING NR. 1 - 2011 17 Hus
Page 19 and 20: NORDLIGE SJØRUTE Jan Arne Markusse
Page 21 and 22: OLJESELSKAPENE NR. 1 - 2011 21 Nort
Page 23 and 24: BASEUTBYGGING Samarbeid gjør indus
Page 25 and 26: BASEUTBYGGING NordMiljø satser ste
Page 27 and 28: BASEUTBYGGING Kalle Tysnes har lede
Page 29 and 30: V&M-KONTRAKTENE Helgeland V&M fikk
Page 31 and 32: typer energi i forhold til usikkerh
Page 33 and 34: ELEKTRO Først på Melkøya og fort
Page 35 and 36: NR. 1 - 2011 35 TØFF SATSING: Sels
Page 37 and 38: KIRKENES Mudenia Elektro i Kirkenes
Page 39 and 40: NR. 1 - 2011 39 oljeeventyret Erik
Page 41 and 42: NR. 1 - 2011 41 Spenningen er ikke
Page 43 and 44: Til slutt OLJE- OG GASSRESSURSENE N
Page 45 and 46: NR. 1 - 2011 45 industrien Han sier
Page 47 and 48: LOFOTEN OG VESTERÅLEN Ja, Tja elle
Page 49: ILANDFØRINGSMODELL Tunnelbasrt olj
Page 53 and 54: SUPERBÅTENE NR. 1 - 2011 53 Superb
Page 55 and 56: DE BESTE FISKERNE Troms: Fisket for
Page 57 and 58: DE BESTE FISKERNE NR. 1 - 2011 57 s
Page 59 and 60: KONGEKRABBEFISKET NR. 1 - 2011 59
Page 61 and 62: identisk med den første hallen som
Page 63 and 64: Troms NR. 1 - 2011 INNOVASJON NORGE
Page 65 and 66: NR. 1 - 2011 65 15.000 KVADRATMETER
Page 67 and 68: Vekst i Narvik Da Nordkraft bestemt

Nr 1 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?