,, Det er ikke riktig at det er gitt endelig ja til leting ved Jan Mayen. Det er åpnet for en konsekvensutredning med grundige miljøvurderinger. Partileder Kristin Halvorsen (SV) Dagens Næringsliv 24.07.09 Konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen nå!
NORDLIGE SJØRUTE Jan Arne Markussen og Ocean Futures utreder arktisk sjørute: Næringslivet tar hovedrollen NR. 1 - 2011 19 – Etableringen av «Arktisk maritim klynge» er <strong>no</strong>e av det viktigste som har skjedd den siste tiden når det gjelder samarbeid mellom næringslivsaktører i <strong>no</strong>rd. Med dette viser næringslivet at man selv vil spille en hovedrolle; mens man knytter til seg forskningsmiljøer og andre som har <strong>no</strong>e å bidra med innen den viktige <strong>no</strong>rdområdeutviklingen. Geir Johansen Dette sier lederen for forskningsinstituttet Ocean Futures, Jan Magne Markussen. Det tverrfaglige, uavhengige forskningsinstituttet har hav, havbunn og polarområdene som forskningsområde – og har den siste tiden framstått som et viktig forum for analyser av utviklingen innen skipsfart i <strong>no</strong>rd; blant annet gjen<strong>no</strong>m Nordøstpassasjen. Nordområdene – Vi har eksistert som organisasjon i fem år nå, men innen organisasjonen har vi folk som har arbeidet i 25-30 år med viktige forhold knyttet til havområdene i <strong>no</strong>rd. Vi besitter dermed en kompetanse som er viktig – i ei tid med sterkt fokus på <strong>no</strong>rdområdene. Da handler det om stadig mer åpning imot Russland, om økt aktivitet innen olje og gass i <strong>no</strong>rd, om klimaendringer og forandring i isforhold – med de nye muligheter dette åpner for sjøverts transport. Altså; om mange sammenfallende omstendigheter, som gjør det desto viktigere å få til best mulig forskning innen feltet, sier Jan Magne Markussen. ARKTISK SJØRUTE: Lørdag 10. september i fjor, klokka 13.30, la det danske bulkskipet MV «Nordic Barents»; tilhørende rederiet Nordic Bulk Carriers, ut på en historisk tur. Skipet ble det første kommersielle handelsskipet som fikk anledning til å seile gjen<strong>no</strong>m Nordøstpassasjen – med 41.000 tonn med jernmalmkonsentrat fra Sydvaranger Gruver som skulle fraktes til Kina. Seilingen er blitt mulig som følge av klimaendringene, som har ført til mindre is – og mulighet til å seile i to til fire måneder; sommer/ høst, gjen<strong>no</strong>m den arktiske sjøruten. Et skip av denne typen vil bruke 26 dager på turen. Et skip som seiler via Suezkanalen vil bruke 34 dager. På grunn av pirattrusselen i Adenbukta velger mange skip i dag å gå rundt Afrika – <strong>no</strong>e som gjør reisen 10-15 dager lengre. Jan Magne Markussen og hans medarbeidere i forskningsinstituttet Ocean Future skal arbeide videre for å finne fram til hvordan sjøverst transport i arktiske strøk best mulig kan foregå i tiden som kommer. Videre forskning I mai i fjor utga Ocean Futures en rapport på 339 sider under tittelen «Shipping in arctic waters». Oppdragsgiver var Centre for High North Logistics. – Rapporten legger grunnlaget for videre forskning. Den skal blant annet foregå gjen<strong>no</strong>m det nye forskningsprosjektet Insrop (International Northern Sea Route) 2; hvor vi legger opp til en bred internasjonal deltakelse, med representanter fra Norge, Russland, Kina , Japan og Korea. Vi har høstet anerkjennelse for rapporten vi ga ut i mai i fjor. Denne skal nå gis ut på det tyske Springerforlaget; som vel er verdens største forlag for dekning av det som skjer internasjonalt i <strong>no</strong>rdområdene, sier Jan Magne Markussen. Til Nord-Norge Til nå har forskerne i Ocean Futures hatt tilhold i Oslo. – Men nå vurderer vi også å etablere kontor i Nord-Norge, da vi anser det for å være viktig å være nærmere vårt forskningsområde. Vi vurderer Bodø, Tromsø eller Kirkenes som lokaliseringssteder. For oss er det også svært viktig å komme i nær kontakt med næringslivsaktører i Nord-Norge. Vår forskning skal jo komme næringslivet; og dermed samfunnet for øvrig, til gode, påpeker Markussen. Han framholder at flere sentrale næringslivsfolk i <strong>no</strong>rd; som Johan Petter Barlindhaug, Tor Kristoffer Husjord og Oddgeir Danielsen har deltatt på flere «workshops» – og ellers vist stor interesse for det som skjer i regi av Ocean Futures. Arktisk maritim klynge Han trekker fram det arbeidet som Maritimt Forum Nord har gjort, for å få etablert «Arktisk maritim klynge» (se forrige side, Red anmerk ) – Her har man fått et meget godt redskap for det videre arbeidet med å utvikle økt sjøverts transport i <strong>no</strong>rd. Næringslivsaktører knyttet til det maritime har gått sammen – og det er en nødvendighet i <strong>no</strong>rd; hvor bedriftene helst er små eller mellomstore. I tillegg er klyngen inkluderende. Den inviterer inn aktører både sørfra og fra utlandet – og den vil spille på aktivt lag med forskningsmiljøer og andre aktører som har <strong>no</strong>e å bidra med innen <strong>no</strong>rdområdeutviklingen. Med denne etableringen har næringslivet i Nord-Norge vist at man selv vil ha styring med utviklingen, og det er et svært gledelig og prisverdig initiativ, sier Markussen. Infrastruktur og logistikk Jan Magne Markussen presiserer at det er mange brikker som må på plass – før ordinær trafikk gjen<strong>no</strong>m Nordøstpassasjen skal kunne bli realitet. – Det er hittil kun foretatt prøveseilinger. Gjen<strong>no</strong>m prosjekt Insrop 2 vil vi; i samarbeid med våre internasjonale partnere, forsøke å gå inn på de forskjellige trafikkalternativene. Vi vil vurdere Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner •Salg •Service •Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 www.tekniskservice.<strong>no</strong> firmapost@tekniskservice.<strong>no</strong> Transportable kompressorer Fakta om Nordøstpassasjen Nordøstpassasjen er sjøveien som går fra Vest-Europa, oppover langs <strong>no</strong>rskekysten, videre <strong>no</strong>rd for Russland og østover til østkysten av Asia. Den aller første seiling gjen<strong>no</strong>m passasjen ble utført av den finlandsvenske oppdageren Adolf Erik Nordenskiöld med skipet «Vega». Han forlot Gøteborg 4. juli 1878, og frøs fast i isen <strong>no</strong>en dagsreiser fra Beringsstredet i september samme år. Han nådde imidlertid fram til Asias østkyst i juli 1879. Roald Amundsen seilte fra Oslo 24. juni 1918 med «Maud». Han nådde Nome i Alaska vel to år senere – 27.juli 1920. Det har alltid vært isdannelse som har vært til hinder for sjøfart gjen<strong>no</strong>m passasjen. Klimaendringene har ført til langt mindre is de siste årene. I august 2009 ble det konstatert at passasjen nærmest var isfri. I september 2009 tok to lasteskip seg for første gang gjen<strong>no</strong>m passasjen, uten hjelp fra isbrytere. Og i september 2010 fikk det aller første vestlige handelsskipet russisk tillatelse til å gå gjen<strong>no</strong>m passasjen – for å frakte jernmalmkonsentrat fra Kirkenes til Kina. mulighetene for transittseilinger, for destinasjonsseilinger – og for intern trafikk i Arktis. Her handler det selvsagt ikke bare om å ha isfritt hav å seile på. Vi vil finne ut av infrastruktur og varestrømmer. Og – alt dette er viktig for næringslivsaktører som vil nyttiggjøre seg de nye muligheter som åpnes. Derfor vil jeg oppfordre interesserte innen næringslivet om å ta kontakt med oss i Ocean Futures, sier Jan Magne Markussen. Narvik havn Han sier at det med økt sjøverts transport i <strong>no</strong>rd selvsagt også vurderes opp imot frakt på jernbane og langs vei. – Vi må hele tiden ha et helhetlig perspektiv på det vi gjør. Og et internasjonalt fokus. Kineserne kjøper opp gruveindustri i hele verden, og også gruver i Nord- Sverige framstår som interessante for dem. Mineralene skal fraktes – og jeg er ikke i tvil om at havna i Narvik vil spille en stadig viktigere internasjonal rolle i tiden som kommer; med den muligheten for frakt fra jernbane over til skip man har her. Selvsagt blir også miljøaspektet stadig viktigere, da det i mange land kommer stadig mer tydelige politiske ønsker om å få mer frakt over fra vei til jernbane og båt. Vi har altså – litt av hvert å finne ut av i tiden som kommer, sier en entusiastisk Jan Magne Markussen.
Change language