Nr 1 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

10 NR. 1 - 2011 OLJEVERNBEREDSKAP Historisk sjanse for Nord-Norge Hans Henrik Ramm er en uavhegig petroelumsstrategisk rådgiver. Gjennom Ramm Communication utgir han ”Behind The News”, en publikasjon med analyser av relevante temaer knyttet til olje, gass, økonomi, vekstteori og norsk politikk. Foto: Olav Heggø Etter ulykken i Mexicogulfen vil verden forlange en helt ny standard for beredskap, og det vil bli større etterspørsel etter utstyr og tjenester. Samtidig kan petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen skape et viktig hjemmemarked. Kombinerer vi disse mulighetene og underbygger dem med en fornuftig strategi, har vi mulighet for å utvikle en verdensledende beredskapsklynge med tyngdepunkt i Nord-Norge. KOMMENTAR AV Hans Henrik Ramm Kommisjonen som rapporterte til president Obama om Macondoulykken i Mexicogulfen slo fast at innsatsen for å samle opp olje og forhindre den i å nå kysten var skremmende svak. Kommisjonen påpekte at teknologien bare har forbedret seg marginalt siden 1990. Dette står i skarp kontrast til alle andre deler av petroleumsvirksomheten. Det var ikke før i 1990 at verden hadde olje- og gassproduksjon av betydning på havdyp større enn 300 meter. I dag arbeider man på mange tusen meters dyp. Vi har hatt en eventyrlig utvikling innenfor boreteknologi, havbunnsanlegg, seismikk, transport, fjernstyring og mange andre områder. Nesten ingenting har skjedd innen beredskap - unntatt noen små undre fra små bedrifter i Nord-Norge. Det var deres produkter som viste seg best i Mexicogulfen. Ingen drivere Bakgrunnen for dette paradokset er at beredskapsteknologi av gode grunner ikke har vært underlagt de samme driverne som resten av virksomheten. Tre fjerdedeler av alle oljeutslipp til havs kommer fra tankskip. Tankskipsfarten er organisert på en helt annen måte enn oljevirksomheten. I praksis er det kyststatene selv som ender opp med både det operasjonelle og finansielle ansvaret for utslipp. Stater er lite egnet til å drive frem ny teknologi eller utvikle næringsliv. Faktisk har det i fredstid historisk bare vært ni utslipp større enn 2000 tonn fra offshore oljeinstallasjoner. Macondo ble historisk størst med nesten 700.000 tonn. Men for å komme til det nest største (rundt 500.000 tonn) må vi tilbake til Mexico i 1990, og de syv andre var alle mindre enn 12.000 tonn. Legg så til at de fleste offshore oljeoperasjoner foregår langt fra land. Oljeindustrien vet at utslipp som ikke når land ganske raskt forsvinner av seg selv uten varige virkninger. Faktisk er den beste beredskap mot utslipp som aldri vil nå land å gjøre ingenting. Men hvis oljen når land, kan den gjøre stor skade i en periode. Sikkerhet er noe helt annet. Å unngå utblåsinger og eksplosjoner er uhyre viktig for å sikre personell, utstyr og produksjon. Her er også fagbevegelsen (der den finnes) pådriver. Sikkerhetsteknologi blir innebygget i resten av teknologien og er meget viktig for industrien. Det viser at industrien selvsagt kan, hvis den er motivert. Ingen industrielle ledere Når statene for det meste vil gjøre jobben selv og i høyden kjøpe inn utstyr for lager, og oljeindustrien er så svakt motivert, er det heller ikke noe rart at det ikke finnes noen næringsmiljøer noe sted i verden som kan sies å ha tatt den teknologiske ledertrøya. Faktisk finnes det ingen storskala beredskapsindustri i det hele tatt. Det var en dårlig nyhet for amerikanerne da Macondo blåste som verst. Akkurat da var det et gigantisk marked for oljevernutstyr og tjenester. Men hvem kan utvikle ny teknologi for markeder som inntreffer en gang på 30 år, eller bare hvert tredje år selv om vi regner med de mindre? De fleste steder i verden er mulighetene for å teste ut nye teknologier meget begrenset, og i stor skala bare når ulykken faktisk er ute. Paradigmeskifte Men det betyr også at vi her har å gjøre med teknologisk ingenmannsland. Innovasjonsforskning viser at det nettopp er når ingen andre har tatt ledertrøya at det er mulighet for å bygge opp en RISNESBÅT Den amerikanske presidentens Macondo-kommisjon påpeker at det ikke har skjedd vesentlig teknologiutvikling for beredskap på 20 år og varsler omfattende nye krav. ny industriell klynge - forutsatt at det oppstår et plutselig behov for bedre teknologi og et marked for å bruke den. Det kalles et teknologisk paradigmeskifte. Skjer det nå? Vi kan ikke si helt sikkert at Maconco-ulykken vil utløse et slikt skifte, men det virker sannsynlig. Ulykken sendte sjokkbølger gjennom både regjeringer og oljeselskaper, og i hvert fall amerikanerne er i gang med å skjerpe planer og krav og satse penger på FoU. Ta kontakt med oss på telefon 53 47 70 70 for en båtprat NYBYGG MARITIM SERVICE OFFSHORE TEKNOLOGI Bergen Group Risnes AS har en ledende posisjon i våre markeder som omfatter levering av driftsikre, fleksible og effektive arbeidsbåter til krevende kunder i Norge og utlandet. Våre arbeidsbåter for havbruk er allsidige med god stabilitet og stor dekksplass. Båten er utviklet i nært samarbeid med erfarne oppdrettere og er konstruert for å dekke flest mulige funksjoner. Skroget er bygget i skipsstål, mens styrehus og luker er utført i aluminium. Bergen Group Risnes AS har erfarne og dyktige medarbeidere som gjør alt for at du som kunde skal bli fornøyd. Sunde Industriområde 3 5450 Sunde Tlf. 53 47 70 70 www.bergengroup.no Et lite regneeksempel viser logikken: Anta at opprydning og skader etter Macondo (ikke usannsynlig) vil koste 20 milliarder dollar. Ifølge Veritas er sannsynligheten for en slik ulykke en gang pr. 62.500 offshore letebrønner (svarer omtrent til 30 år). Hvis man ved hjelp av skikkelig teknologi og stående beredskap kunne oppnå en så høy effektivitet at det meste av skadene fra denne ene ulykken kunne bli unngått, ville det berettige utgifter på flere hundre tusen dollar pr. brønn eller mange hundre millioner dollar pr år. Det er alene et ganske brukbart marked, men i tillegg ville det også utløse større markeder ut fra behovet for å rydde opp etter alle mindre ulykker og ikke minst utslipp fra tankskip, til sammen mange ganger disse beløpene. Noe av denne årlige etterspørselen vil rette seg mot løpende forebyggende tiltak (sikkerhet). Men det er likevel opplagt at det vil lønne seg både bedrifts- og samfunnsøkonomisk å satse mye større beløp på å bygge opp og holde en sterk og effektiv oljevernberedskap. Også i Norge Derimot er det helt sikkert at vi er på vei inn i et paradigmeskifte for beredskap i Norge. På sørlige deler av sokkelen har virksomheten stort sett foregått langt til havs, med bare moderate krav til feltnær beredskap. Diskusjonene i Nord-Norge om beredskap for det kystnære Goliat-feltet viser allerede at tingene endrer seg. Oljeselskapene er der trukket inn også i kystnær beredskap gjennom oljevernforeningen NOFO, og det er etablert private selskaper som sikter mot å levere omfattende integrerte beredskapstjenester. For Lofoten/Vesterålen må i hvert fall et helt annet beredskapsopplegg på plass, og det vil danne mønster for Barentshavet og andre kystnære områder. TIL TJENESTE SILDELAGET.NO Inn i dynamikken Hvis vi skal få farten opp med teknologiutvikling for beredskap, må vi få på plass de samme driverne som i hele den norske petroleumsklyngen. Denne fantastiske dynamikken som har gjort Norge verdensledende bygger på et balansert samspill mellom oljeselskapene, leverandørindustrien, forskningsinstitusjonene, myndighetene og fagbevegelsen. Fremfor alt opptrer oljeselskapene som sterke og krevende sluttkunder som stiller krav til leverandørene, bidrar med egen kompetanse, etablerer muligheter for uttesting og førstegangsbruk, og inngår i kontrakter og allianser om å utvikle ny teknologi. Oljeselskapene er objektivt ansvarlige for skader for egne utslipp. En viktig del av motivasjonen er derfor allerede til stede, men den bør underbygges som ellers i denne virksomheten ved at det gjennom det samme samspillet etableres standarder og kjøreregler som fordeler ansvaret for risikoen og oversetter den til rutinemessige årlige tiltak (opplæring, utdanning, øvelser, tester, beredskapslagring, teknologiutvikling osv.) Omfanget av aktiviteten og styrken på standardene avhenger av den risiko som skal unngås. Det er opplagt at en slik strategi blir meget svakere hvis den ikke omfatter avdekning av risikoen for oljesøl fra tankskip. Utfordringen blir derfor å finne en måte å bringe også de ressursene tankskipsrisikoen krever inn i den samme dynamikken som styres av oljeselskapene. Helst skulle jeg sett at staten betaler oljesektoren for å overta dette ansvaret, slik at vi får en sterkest mulig beredskap som ikke spør etter kilden for utslippene - men det Vi har verdens reneste matfat. Derfor verner vi om framtida. N vann. Det merkes på smaken og har gjort både sild og makrell til en verdenskjent delikatesse. Olje og gass er verdier til låns. S om vi steller oss rett. Norges Sildesalgslag samarbeider med forskere Derfor er I år kan norsk sild alene mette 5 milliarder mennesker. Om 100 år kan vi gjøre det samme. www.karlsens.no. Foto: Thor Brødreskift
NR. 1 - 2011 11 NOFI Tromsø AS har levert 9 oljelenser av ulike typer til BP for over 10 millioner kroner siden katastrofen inntrådte i mai. Tradisjonelle oljelenser må trekkes mellom to båter. Disse kan være opp til 400 meter lange, og har en begrensning på tauehastigheter på under en knop. Er det mye strøm, eller at båtene har høyere hastighet trekkes oljen under lensene og man mister oljen. OLJEVERNBEREDSKAP Tromsø-firma hjelper Obama NOFI har utviklet en lenseteknologi kalt Current Buster. Utstyret er basert på en teknologi utviklet og produsert av selskapet selv. Av mange i bransjen regnes produktene for å være det mest effektive lenseutstyret på konsentrere olje i strømutsatte farvann. Slepehastigheten denne teknologien tillater er opptil fem ganger høyere enn ved bruk av tradisjonelle oljelenser. – Tid er kritisk suksessfaktor når spesielt kystnære katastrofer inntreffer. At dette utstyret kan håndteres i opptil 5 knops fart er uhyre viktig, dette da oljen raskere kan samles opp før den når strandsoner, sier Olav Småbakk som leder olje og gassdivisjonen til NOFI. Antallet tankbåter som passerer kysten vår øker. I tillegg Nofi AS sitt lenseutstyr Current Buster samler opp oljen etter katastrofen i Mexicogulfen. Foto: Nofi AS har 11 ulike operatørselskap 29 verdensbasis for å samle opp og lisenser for de neste to år utenfor Finnmarkskysten. Den økte aktiviteten har medført at Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) fra sin base i Hammerfest skal etablere flere deponier i bl.a. Finnmark med lenser fra Eidkjosenfirmaet. – En annen fordel med vårt utstyr er at de kan taues av relativt små båter. Dette betyr at fiskefartøyer utenfor Finnmarkskysten kan bli sertifisert og utrustet til å taue våre oljelenser dersom en ulykke raskt med sin nærhet til et even- skulle hende, og de kan reagere ansatte fått brukt all sin kompetanse på oljevern. Samtidig har tuelt ulykkessted. I Mexico-golfen Når oljenæringa nådde Norge på slutten av 60-tallet var det amerikanerne som kom hit for å lære oss opp. I dag er det motsatt. For siden katastrofen inntrådte i Mexico-golfen har NOFI hatt tre mann stasjonert i området. Disse har hatt til oppgave å sikre at utstyret man har levert til BP har vært brukt på riktig måte. Samtidig har man brukt ressurser på å lære opp lokale operatører å bruke det norskutviklede systemet på en best mulig måte. – Ved denne katastrofen har våre ulykken paradoksalt nok gitt oss en arena til å ytterligere videreutvikle lenseutstyret slik at vi får et ennå bedre produkt å benytte ved en fremtidig ulykke sier Olav Småbakk. NØKKELTALL NOFI Tromsø AS NR. 3 - 2010 NOFI Tromsø AS har siden midten av mai hatt hendene fulle med oljekatastrofen i Mexicogulfen: 25 Tall i Mill. NOK (2008) 2009 71,09 70,05 Driftsres. 4,01 3,96 Driftsinnt. Res. før skatt 3,18 3,67 Sum Eiend. 39,49 37,51 Sum Egenkap. 11,84 11,25 Økt petroleumsfrakt langs kysten 75 % av petroleumsfrakt fartøyene som passerer kystlinjen vår i nord er skip mellom 25 000 og 75 000 bruttotonn. Hovedvekten er nyere skip med dobbeltskrog på vei fra Murmansk til Rotterdam, og størst trafikk er det april og mai måned med over et passert skip per døgn. Befraktning av petroleums produkter langs kysten basert på de fartøyene som Forsvarets Operative Hovedkvarter har observert i petroleumstransport fra Nordvest- Russland samt Melkøya. Informasjonen i tallmaterialet er hentet fra fartøyene selv, NOR VTS (Vessel trafic Service) og fra åpne kilder som Lloyds Ship Register, Sea- Web.com og Kystverket. Fraktmengde Antall (i mill tonn) År transporter 2009 296 16,48 2008 235 10,75 2007 212 9,79 2006 206 10,57 2005 278 9,57 2004 292 11,84 2003 250 8,12 2002 172 0,44 Tromsø-selskap hjalp Obama: Faksimilen viser Nofi AS sitt lenseutstyr Current Buster som samler opp oljen etter katastrofen i Mexicogulfen forrige år Prosjekteier: Operatør: er mulig at vi må nøye oss med mellomløsninger. Industriell strategi Innovasjonsforskning stiller opp visse betingelser for at en stat skal satse på en underbyggende strategi for en ny klynge: Et ventet teknologisk paradigmeskifte, ingen eller høyst meget få sterke lederposisjoner andre steder, relevant nasjonal kompetanse, og sterke og krevende sluttkunder. Alle disse forutsetningene er på plass. Dessuten ser det faktisk ut som om det er de små miljøene i Nord-Norge som bærer den eneste tynne ledertrøyen som finnes. En slik strategi bør ha alle de vanlige elementene: Utdanning, infrastruktur, FoU, finansieringsordninger for venturebedrifter osv., men den bør ikke omfatte subsidiering av vanlig drift - da blir den nye klyngen dvask og ikke konkurransedyktig. I tillegg må vi innse at uttesting av ny teknologi er en særlig utfordring for beredskap - siden det aldri kan bli fullgodt uten at ulykken faktisk skjer, og selv det å simulere ulykker er svært vanskelig for enkeltleverandører, særlig små venturebedrifter. Derfor bør oljeselskapene og/ eller staten etablere faste testsentre/mobiliseringsbaser med tilhørende testområder for de viktigste oppgavene (inngjerding og oppsamling av olje, sanering i kystsoner, brenning, og kanskje oppfanging av olje på bruddstedet), slik at ulike og konkurrerende leverandører kan benytte seg av dem. Dette tilsvarer langt på vei testsenteret for CCS på Mongstad, den såkalte «månelandingen». Marked Skal vi få til dette, må markedet åpnes så mye som mulig for konkurrerende aktører i næringslivet. I dag står oljeselskapene ved NOFO, de kommunale kystutvalgene, og staten selv for store deler av den operative virksomheten. Naturligvis må så mye av dette Det ville vært meningsløst om som mulig åpnes og konkurranseutsettes. Dette krever en ny Norge som har den ene av bare tre sterke globale petroleumsklynger, og den som er best på organisering. teknologi, skulle håndtere storparten av beredskapsutfordrin- En samlet strategi må utredes Konsekvensutredning gen bare gjennom offentlige organer på samme dårlige måte som ten å gjøre det på er å iverksette nærmere. Den absolutt beste må- alle landene som ikke har noen en konsekvensutredning for LoVe petroleumsklynge. straks. En slik prosess vil bringe inn og motivere alle parter, sette klare krav til fremdrift, og skape en konkret og operativ ramme for arbeidet. Dette vil også oppfylle viktige deler av Øksnes-kravene fra fiskerne. Norsk Etableringssenter i samarbeid med lokale partnere i Murmansk tilbyr følgende tjenester som forenkler inngangen til det nordvest russiske markedet for norske bedrifter: — Bistand til å velge juridisk enhet — Markedsføringsaktiviteter (reklameutforming (selskapsform) og juridisk rådgivning; og valg av media); — Registrering av russisk juridisk enhet eller — Partner søk gjennom SIVA sitt nettverk; en underavdeling av et utenlandsk selskap; — Prosjektutvikling, forretningsutvikling — Regnskapstjeneste og revisjon; og rådgivning. Norsk Etableringssenter tilrettelegger etablering av norske bedrifter på det nordvest russiske markedet. Norsk Etableringssenter er en del av SIVA sitt inkubatortilbud i «Polarstjerna» Innovasjonssenter. Kontakt: anna.filina@barentsnova.com www.barentsnova.com Tel Russland: +7 81 52 68 65 84 Tel Norge: +47 91 38 31 61 Under en konsekvensutredning kan dette prosjektet også sees i sammenheng med mange andre tiltak for å redusere risiko og øke ringvirkningene. Målene og virkemiddelbruken vil i en viss grad være overlappende. F eks vil bruk av forskning på forutsetningene for industriell utvikling i Nord-Norge styrke alle strategiene. Slik forskning er f. eks. godt presentert i antologien «Oljevirksomhetens inntog i nord» redigert av Peter Arbo og Bjørn Hersoug, særlig kapittel 7 av Sveinung Eikeland, Trond Nilsen og Stig Karlstad. Her beskrives også utfordringene knyttet til tynne og spredte næringsmiljøer og hvordan de kan overkommes. For min del er jeg overbevist om at de som hevder at ressursene i Nord-Norge er for tynt fordelt til å kunne bygge opp klynger tar feil. Avstander krever bare mer nettverk, møteplasser og infrastruktur. Historisk sjanse Kombinasjonen av at verden etter Macondo og Norge foran LoVe trenger en radikal oppgradering av beredskapsinnsatsen skaper en historisk sjanse for videreutvikling av de miljøene vi allerede har i Nord-Norge til en verdensledende delklynge innenfor den allerede ledende norske petroleumsklyngen. Hjemmemarkedet skaper bro til verdensmarkedet. Denne sjansen gir også et viktig svar på kravet om langsiktige og kunnskapstunge ringvirkninger for Nord-Norge, og en mulighet for å involvere fiskerne direkte (de har egen relevant kompetanse og fartøyer). Den eksisterende norske petroleumsklyngen er en av bare tre globale klynger og best på teknologi, og består av mange regionale delklynger. I likhet med de andre mangler den en delklynge for beredskap. Den kan komme i Nord-Norge. (Ill: AkerSolutions) Kystnær beredskapsteknologi: Nylig har Bodø Industri AS, og Rune Rørstad, innfelt, levert tilbud til All Maritim AS for anbud til NOFO vedrørende Goliatutbyggingen og beredskapsmateriell. Det er Bodø Industri AS som produserer «skjærgårdstraktorene», som består av katamarankonstruerte, robuste småbåter utstyrt med kraftige pumper, slanger og oppsamlingstanker. Båtene kan kobles i kjede som et tog og kjøres på land i fjæra. Bergensselskapet All Maritim AS har salgs-og markedsføringsrettighetene internasjonalt. Dette er den eneste kjente måten å gjøre olje-Norge til ”ett rike” også industrielt. Klyngen i Sør- Norge består allerede av mange delklynger med hver sine spesialiserte produkter (se figuren). Noen av dem har oppstått fra like tynne startposisjoner som Nord- Norge (Sørlandet, Kongsberg), men likevel blitt dominerende på verdensmarkedet. Vi vil trenge litt flaks, men først og fremst kreativitet, plan, målbevissthet og en del forandringsvilje for å skape en ny delklynge med tyngdepunkt i Nord-Norge. Nord-Norge kan bli det globale merkevarenavnet for fremragende utstyr og tjenester for beredskap. Uansett vil innsatsen ikke være bortkastet, for vi vil trenge alle forbedringer vi kan oppnå hjemme. Hovedkontor Skjervøy Tlf. 777 77 990 firmapost@renholdsservice.as www.renholdsservice.as - Avd. Tromsø - Avd. Finnsnes - Avd. Hammerfest - Avd. Alta Daglig renhold · Temporært renhold Vikartjenester · Engros
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER Næring i nord NR. 1 - 2011 3
Page 5 and 6: NR. 1 - 2011 5 charterfeber SENTRAL
Page 7 and 8: NR. 1 - 2011 7 Disse styrer Snowman
Page 9: MÅLSELV FJELLANDSBY www.dongenergy
Page 13 and 14: NR. 1 - 2011 13 Mexico-katastrofen
Page 15 and 16: OLJEVERNBEREDSKAP Harald Karlstrøm
Page 17 and 18: MARITIM NÆRING NR. 1 - 2011 17 Hus
Page 19 and 20: NORDLIGE SJØRUTE Jan Arne Markusse
Page 21 and 22: OLJESELSKAPENE NR. 1 - 2011 21 Nort
Page 23 and 24: BASEUTBYGGING Samarbeid gjør indus
Page 25 and 26: BASEUTBYGGING NordMiljø satser ste
Page 27 and 28: BASEUTBYGGING Kalle Tysnes har lede
Page 29 and 30: V&M-KONTRAKTENE Helgeland V&M fikk
Page 31 and 32: typer energi i forhold til usikkerh
Page 33 and 34: ELEKTRO Først på Melkøya og fort
Page 35 and 36: NR. 1 - 2011 35 TØFF SATSING: Sels
Page 37 and 38: KIRKENES Mudenia Elektro i Kirkenes
Page 39 and 40: NR. 1 - 2011 39 oljeeventyret Erik
Page 41 and 42: NR. 1 - 2011 41 Spenningen er ikke
Page 43 and 44: Til slutt OLJE- OG GASSRESSURSENE N
Page 45 and 46: NR. 1 - 2011 45 industrien Han sier
Page 47 and 48: LOFOTEN OG VESTERÅLEN Ja, Tja elle
Page 49 and 50: ILANDFØRINGSMODELL Tunnelbasrt olj
Page 51 and 52: PROFILEN Kimek-leder Greger Mannsve
Page 53 and 54: SUPERBÅTENE NR. 1 - 2011 53 Superb
Page 55 and 56: DE BESTE FISKERNE Troms: Fisket for
Page 57 and 58: DE BESTE FISKERNE NR. 1 - 2011 57 s
Page 59 and 60: KONGEKRABBEFISKET NR. 1 - 2011 59
Page 61 and 62:
identisk med den første hallen som
Page 63 and 64:
Troms NR. 1 - 2011 INNOVASJON NORGE
Page 65 and 66:
NR. 1 - 2011 65 15.000 KVADRATMETER
Page 67 and 68:
Vekst i Narvik Da Nordkraft bestemt
show all

Nr 1 - nrapp.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?