Nr 1 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

PORTRETTET 40 NR. 1 - 2011 man kan treffe en avgjørelse. Jeg lærte mye om beslutningsprosessens dynamikk her, at selv om man bruker et halvt år eller mer på en faglig utredning, så fattes ikke beslutningen neste dag. Kanskje vil beslutningsprosessen ta like lang tid. Perioden i fylkeskommunen var i forkant av både Heidrun og utbyggingen på Tjeldbergodden. Dermed ble det mye jobbing både for fylkeskommunen og i regi av Midt-norsk Oljeråd mot blant annet Olje- og energidepartementet og Stortinget. Erik Haugane har i mange tiår vært den mest betydningsfulle person for oljevirksomhet i Midt-Norge, men dette er nok det nærmeste han kommer når det gjelder å rage på påle over Olav Tryggvason. (Foto: Thor Nielsen) med de som hever sine røster i debatten kan jeg like godt holde kjeft. Jeg liker heller ikke markedstilpasset meningsutveksling, der alle håper at det de sier skal falle i god jord og de skal få mange tilhengere. Det hadde vært bedre om man kunne si hva man egentlig mener, og så kunne vi tatt en diskusjon derfra. I januar fikk NPF-prisen og begrunnelsen fra Norsk Petroleumsforening var nettopp hans vilje til å kommunisere åpent om oljeindustrien fra oljeindustrien lagt til grunn. Veien gikk videre til PGS der Erik Haugane først ble utstasjonert i Asia. – Her slo tanken meg hvor grunnleggende likt med Norge, byråkrater og politikere tenker andre steder i verden. Alle forsøker å gjøre det beste for nasjonen, for oljeressurser er jo statlig eiendom over hele verden. Det finnes jo selvfølgelig også korupte nasjoner hvor man tenker på egen lomme og hvor det er litt mer kinkig å jobbe. Bakgrunn med gjennombruddsstyrke – Den bakgrunnen jeg hadde hjalp meg til å få til avtaler som mange store selskaper fra andre land ikke fikk til. Det har også blitt en styrke etter at jeg kom tilbake til Norge og begynte i oljebransjen her, sier han. Erik Haugane taler varmt for norsk leverandørindustri til oljenæringen. Og ser Det norsk som en garantist for å sikre dette i fremtiden. – Det er ingen tvil om at selskaper som Statoil, Hydro og Saga har hatt stor betydning for norsk leverandørindustri. Vi, som et lite selskap med ambisjoner om å bli større, vil spille på lag med norsk industri. At man ønsker å knytte seg nærmere norsk industri viser også det faktum ved at Det norsk inviterte Aker og Kjell Inge Røkke inn på eiersiden. Både styret i Det norsk og Røkke syntes det var en god idé og dermed har man fått til et samarbeid som forhåpentligvis vil bli positivt for begge parter. – Røkke har jo hatt oljeselskap selv og kjenner jo bransjen. Men viktigst for oss er å ha en stor eier som tenker langsiktig, sier Haugane. – Man fleiper gjerne med at det beste man kan gjøre for norsk leverandørindustri er å fjerne tollfrikvoten på flyplassene. Da vil det ikke lenger være noe incentiv til å reise ut av landet. – Motsatt ser man jo at når Eni får oppdrag så får italiensk industri oppdrag. Får Total oppdrag, så får fransk industri oppdrag. Det betyr ikke at leverandørindustrien ikke må tilby sine løsninger til konkurransedyktige priser, men at det er bedrifter man kjenner, som man kommuniserer godt med, og som man derfor gir oppdrag. Frittalende Erik Haugane har fått ord på seg for å være frittalende. Og uttalelsene kan like gjerne ramme oljenæringen som myndighetene. Da de store selskapene krevde lavere skatt for å prioritere aktivitet i Norge, var det Erik Haugane som ble deres sterkeste kritiker. Det førte til at han fikk mye ros fra myndighetene. – Dette ville vært en skattelette som ville gått ut over Statens inntekter. De argumenterte med at økt aktivitet ville økt Statens inntekter likevel. Dette blir feil, mener jeg. Den aktiviteten de sier de skal gjøre hvis de får skattelette, skal vi kunne gjøre uten skattelette, sier Haugane. – Jeg sier det jeg mener om jeg har noe å bidra med. Er jeg enig – For det første er det mange ting jeg sier som jeg håper folk skal være uenig i. Vi som fagfolk, som kjenner «hvor skoen trykker» må si fra hvordan vi oppfatter at tingene er, så får myndigheter og politikere utforme politikken deretter. Fagforståelse og samfunnsperspektiv – Jeg tror det å være leder i et oljeselskap betinger at du har et samfunnsperspektiv koblet opp mot en fagforståelse for å lykkes på lang sikt. Kortsiktig kan man selvfølgelig lykkes med å ta en sjanse og gjøre noe spekulativt. Men langsiktig er oljevirksomhet å bygge opp verdier for Staten. Det betyr at man må spille med myndighetene, samtidig som man rettleder dem. – Det jeg er mest opptatt av nå er at vi ikke har lett etter olje på om lag halvparten av det norske området. Lofoten og Vesterålen er ett av disse områdene. Men hele «det nye Norge» som har kommet til nå som delelinje-avtalen er kommet på plass. Det er ikke lenger grunn til at vi ikke skal lete etter olje i hele Barentshavet. De som er redd for Svalbardtraktaten får vi komme i møte med å løse opp i det. Barentshavet er et «Arctic light» sammenlignet med de nordlige farvann i Russland og Canada. Det er ikke været som er det verste med Barentshavet. Nordsjøen kan være mye værre enn Barentshavet. I nord er det imidlertid is og mørke som er de største utfordringene. – Det bør være direkte link til at de selskapene som virkelig bidrar til næringsutvikling i nord knyttet til oljevirksomheten, også belønnes med konsesjoner i nord, sier han. Selv har Det norsk opprettet en 11 manns stor avdeling i Harstad. I tillegg har Statoil rundt 200 mennesker i arbeid i byen. – Men hvor er de andre selskapene? spør han, og legger til at oljeselskapet Total har en mann i rollen som samfunnskontakt.
NR. 1 - 2011 41 Spenningen er ikke lenger den samme når det gjøres et funn. Tidligere kunne han stå opp og gå på kontoret for å følge utviklingen på det mest spennende. I dag sover han godt om natta og blir oppdatert så snart han kommer på kontoret. (Foto: Thor Nielsen) – Stryker man Statoil av kartet, så står man igjen uten noenting. Norske myndigheter har heller ikke gjort noe de siste 20 årene for å bøte på det. Den manglende fulle oppslutning om oljevirksomhet i utenfor Lofoten skyldes etter min mening at folk ikke har stor nok tro på at de eller deres barn i fremtiden vil få interessante arbeidsplasser ut av det. Arbeidsplasser av selskapsetableringer Det snakkes om at ilandføring må skje i nord, men det er ikke sikkert at det er det mest fornuftige. Det er jo heller ikke det som skaper arbeidsplasser. Arbeidsplassene skapes gjennom først og fremst gjennom at oljeselskapene legger sine kontorer i de områdene. Dernest gjennom at små og store industribedrifter spiller inn hva de er gode på og hva de kan produsere. – Dersom det blir gjort et funn i Nord-Norge i dag, så ville 20 – 30 mann i Stavanger gå i gang allerede i morgen med å finne ut hvordan funnet skal bygges ut. Da er det for sent for nordnorske bedrifter å begynne å røre på seg. De som jobber med utbygging vil allerede samme dag begynne å snakke med leverandørindustrien i Stavanger. Når man eventuelt vedtar å bygge ut så vil 90 prosent av innkjøpsstrukturen være lagt og så ville man jobbe på spreng med å finne noen underleverandører i Nord-Norge. Statoil har jo selv sagt at halvparten av det de kjøper i Norge har fakturaadresse i Rogaland. Miljøbevegelsen tok feil. Jeg innser i dag at også jeg tok feil på mange områder og at jeg dels som mange unge i dag, hadde et for pessimistisk syn på verden. – Derimot, hvis de som skal jobbe med utbyggingen har sine arbeidsplasser nord for Dovre, enten det er i Trøndelag eller Nord-Norge, så vil det være mer naturlig at de ser seg om etter muligheter der de er. Det ville gjøre det lettere for nordnorske bedrifter å komme i betraktning. Boreforbud i Skreisesongen – Men vi må altså ofre fødestuen for en av de største og viktigste torskestammene, Skreien for å få i gang økt industri i nord? – Nei, man må ikke ofre den. Oljeindustrien representerer ingen fare for fiskeriene i området. Tankbåter og andre store lastefartøy utgjør i dag en større trussel for oljelekkasjer enn oljeboring vil gjøre. Men det er helt naturlig å innføre boreforbud i skreisesongen i området. Det vil oljeindustrien kunne leve med. Vi har jo allerede områder der det sesongmessig boreforbud, blant annet der industrifisket av Tobis foregår i Nordsjøen. Da kan industrien time boringene. Vi ønsker ikke å komme i konflikt med fiskeriene. Det er jo derfor det er viktig å komme i gang med en konsekvensutredning. Aldri ambisjon om eierskap – Jeg har aldri hatt ambisjoner om å bli noen eier. Men vi måtte jo ta ansvar for de vi hadde ansatt, og dermed ble løsningen å starte vårt eget selskap. Så gikk vi ut og lånte penger og installerte oss i noen rimelige lokaler ute i et industriområde og fikk registrert selskapet. De fikk beholde navnet Pertra, eller «Pærrtra», som Erik Haugane selv uttrykker det på en blanding av Mo- og Tromsødialekt. Så fikk vi en avtale om å kjøpe tilbake fem prosent av Varg-feltet Det er helt naturlig å innføre boreforbud i skreisesongen i Lofoten. Det vil oljeindustrien kunne leve med. Vi har jo allerede områder der det sesongmessig boreforbud i Nordsjøen. fra Talisman. 50 millioner kroner måtte til for å sikre andelen. Med hjelp av trøndersk kapital og noen engelske investorer fikk man raskt stablet på beina 100 millioner kroner. Pertra hadde stor suksess og i 2007 lot de seg innfusjonere i Den Norske. Dermed ble Erik Haugane leder for en langt større organisasjon. Erik Haugane leder Norges nest største oljeselskap, Det norsk. Han liker ikke å bli kalt «oljemygg», som de små selskapene populært omtales som i media. – Mygg er noe plagsomt, og det er vi jo slett ikke. Spurv ville vært mer dekkende, mener han. Vil trimme organisasjonen – Men vi er en liten organisasjon og mitt neste prosjekt internt blir å bevise det ved at vi kan handle raskere. Det er imidlertid en tung materie å endre. Mange hos oss kommer fra store og tungrodde organisasjoner og er ikke vant med å handle raskt. Det synes også vanskelig i forhold til underleverandører. Men jeg har på ingen måte gitt opp og jeg tror vi i fremtida vil se en mer trimmet organisasjon som raskere vil kunne snu seg rundt, sier en optimistisk direktør for en aktør som helt sikkert vil gjøre seg sterkere gjeldende i nord i tida som kommer.
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER Næring i nord NR. 1 - 2011 3
Page 5 and 6: NR. 1 - 2011 5 charterfeber SENTRAL
Page 7 and 8: NR. 1 - 2011 7 Disse styrer Snowman
Page 9 and 10: MÅLSELV FJELLANDSBY www.dongenergy
Page 11 and 12: NR. 1 - 2011 11 NOFI Tromsø AS har
Page 13 and 14: NR. 1 - 2011 13 Mexico-katastrofen
Page 15 and 16: OLJEVERNBEREDSKAP Harald Karlstrøm
Page 17 and 18: MARITIM NÆRING NR. 1 - 2011 17 Hus
Page 19 and 20: NORDLIGE SJØRUTE Jan Arne Markusse
Page 21 and 22: OLJESELSKAPENE NR. 1 - 2011 21 Nort
Page 23 and 24: BASEUTBYGGING Samarbeid gjør indus
Page 25 and 26: BASEUTBYGGING NordMiljø satser ste
Page 27 and 28: BASEUTBYGGING Kalle Tysnes har lede
Page 29 and 30: V&M-KONTRAKTENE Helgeland V&M fikk
Page 31 and 32: typer energi i forhold til usikkerh
Page 33 and 34: ELEKTRO Først på Melkøya og fort
Page 35 and 36: NR. 1 - 2011 35 TØFF SATSING: Sels
Page 37 and 38: KIRKENES Mudenia Elektro i Kirkenes
Page 39: NR. 1 - 2011 39 oljeeventyret Erik
Page 43 and 44: Til slutt OLJE- OG GASSRESSURSENE N
Page 45 and 46: NR. 1 - 2011 45 industrien Han sier
Page 47 and 48: LOFOTEN OG VESTERÅLEN Ja, Tja elle
Page 49 and 50: ILANDFØRINGSMODELL Tunnelbasrt olj
Page 51 and 52: PROFILEN Kimek-leder Greger Mannsve
Page 53 and 54: SUPERBÅTENE NR. 1 - 2011 53 Superb
Page 55 and 56: DE BESTE FISKERNE Troms: Fisket for
Page 57 and 58: DE BESTE FISKERNE NR. 1 - 2011 57 s
Page 59 and 60: KONGEKRABBEFISKET NR. 1 - 2011 59
Page 61 and 62: identisk med den første hallen som
Page 63 and 64: Troms NR. 1 - 2011 INNOVASJON NORGE
Page 65 and 66: NR. 1 - 2011 65 15.000 KVADRATMETER
Page 67 and 68: Vekst i Narvik Da Nordkraft bestemt

Nr 1 - nrapp.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?