Nr 2 - nrapp.no

Nord-Norges næringsblad 

Løssalg kr. 20,- 

Denne utgave: Bygg- og eiendomsmarkedet 

Ukjent husleie 

NR. 2, 2001 

Bygger 

Mega-prosjekt 

Det opphetede 

boligmarkedet i 

Tromsø skaper 

mange fantasifulle 

metoder for 

å hekte kunder 

på kroken. 

I mange tilfeller 

er det trolig 

at kjøpere 

inngår 

kontrakter på 

nye leiligheter 

i private 

borettslag 

som etter 5 til 

7 år kan føre 

til ruin for 

kjøperen. 

Side 4 og 5 

HVA KOSTER DENNE? Med andel fellesgjeld skulle prisantydningen vært 930.000 

kroner høyere. 

Etter lang tids drift i Midt-Troms 

klarte parhestene Terje Arnulf 

Johansen og Bernt Endrerud å 

klore til seg en betydelig andel 

av de mange utbyggingsoppgavene 

i Tromsø. På Tomasjord 

planlegger Bygg Gruppen as et 

kjempeprosjekt med rundt 300 

leiligheter, butikker og marina. 

Kostnadsrammen er på rundt 

700 mill. kroner. På bildet 

økonomisjef Trond Eide. 

Side 6 

Bodøs 

lille Thon 

Før han var 20 kjøpte Tord 

Ueland Kolstad (28) sin første 

eiendom. Det var en leilighet 

han kjøpte i Bodø. Leiligheten 

pusset han opp, han fikk ny takst 

og dermed hadde han nok egenkapital 

til å gå inn i neste 

prosjekt. Slik har det fortsatt. 

Unge Kolstad har gått fra 

tilnærmet null i egenkapital for 

ni år siden, til å ha en netto 

formue på vel 20 millioner 

kroner i dag. 

Side 31

2 

SYKELØNNSORDNINGEN 

Døfødt sykelønnsforslag 

NHO i Nord-Norge 

velger å parkere all 

debatt om 

Sandmannsutvalgets 

forslag til ny sykelønnsordning. 

De vil 

vente til etter høstens 

valg før de vil 

diskutere sykelønn. 

- Ufornuftig, mener lederen 

for Nordnorske Entrepenørers 

Serviceorganisasjon (NESO) 

Sandmanutvalgets forslag til 

ny sykelønnsordning har ikke gått 

upåaktet hen i landsdelens små 

og mellomstore bedrifter. Fra 

NESOs kontor i Svolvær kommer 

det signaler om at den 

foreslåtte modellen i verste fall 

vil føre til konkurs for flere av 

medlemsbedriftene.- Vi ser det 

slik, at dersom dette gjennomføres, 

vil det slå ekstra hardt 

ut for våre medlemmer, sier 

Ruben Jensen i NESO. Ekstra 

kostnader på flere hundre tusen 

er ikke enkelt å takle for små 

bedrifter. 

NESO er naturlig opptatt av 

forholdene for byggebransjen, og 

mener at Sandmanforslaget også 

vil føre til høyere bolig- og 

generelle byggekostnader som 

følge av den kraftige kostnadsøkningen 

for småbedriftene. 

Dette vil igjen føre til økt bruk 

av kontraktører i byggebransjen, 

og dermed vil floraen av småbedriftene 

i bransjen være de 

største taperne - Som representant 

for småbedrifter, vil vi 

også påpeke at vi reagerer 

sterkt på at NHO har støttet 

dette forslaget, sier Ruben 

Jensen. Vi stiller spørsmål ved 

om dette skyldes manglende 

kunnskaper om småbedriftene 

eller at det er de store bedriftene 

som styrer NHO? Fra NHOs 

KURS • KONTROLL•TRUCKER 

• Truckførerkurs (påbudt) 

• Sakkyndig kontroll (påbudt) 

• Service, reservedeler, utstyr 

• Alle typer trucker 

• Brukttrucker 

• Jekketraller 

TA KONTAKT! 

Tlf. 77 63 16 11, faks 77 63 96 70 

tom-tromsoe@c2i.net 

Evjenvn. 138, Boks 5225 Tr.d., 9285 Tromsø 

JÆGER TRUCKIMPORT AS 

Info: www.truckimport.no 

DETTE GAR IKKE: Ruben Jensen i Neso er lite fornøyd med NHOs innsats isykelønnssaken. 

kontorer i Nord-Norge får vi flere 

svar. Steinar Jensen i Tromsø 

mener at NHO sentralt har gitt 

en god høringsuttalelse og at den 

støttes av Tromsøkontoret - som 

ikke har engasjert seg så mye i 

dette utvalget. -Vi mener at det 

er et godt kompromiss som 

ligger i flertallsinstillingen, og 

når det gjelder utgifter for 

bedriftene, er det mulig å 

forsikre seg mot sykefravær 

hele året. Dermed blir ikke den 

ekstra kostnaden ved den nye 

modellen så stor. 

Erling Fløtten hos NHO i 

Finnmark har fått henvendelser 

fra SMB-medlemmene og mener 

at det er positive og negative 

sider i dette forslaget. -Vi har gått 

inn for det som er flertallsinnstillingen 

og der slipper vi å 

betale for de første sykedagene, 

mens det er klart at det kan bli 

utgifter ved langvarig sykefravær. 

I og med at LO har gått imot 

dette, ogAP-regjeringen ikke 

vil ta en debatt, ser vi det slik 

at det er bedre å ta en skikkelig 

debatt etter valget, sier Fløtten. 

I Bodø sitter Kurt Gjessen 

Johansen for NHO, og han mener 

at denne innstillingen er bortimot 

fredet til etter valget. -Det er helt 

klart et massivt press fra LO som 

får Arbeiderpartiet til å legge 

denne innstillingen på is. Vi 

ønsker ikke å diskutere utvalgets 

arbeid utover den høringsuttalelsen 

som er levert. 

- De vil med andre ord ha 

det tyst fram til valget - like tyst 

som det har vært i prosessen 

fram til nå, mener Ruben 

Jensen i NESO. Jeg er skuffet 

over NHOs innsats i denne 

saken, som for oss er veldig 

viktig.■ 

John Inge Johansen 

Robuste norske vareheiser 

for løftebehov inntil 1500 kg. 

AHP 1500 

• Skruedrift. 

Ikke oljesøl eller behov for 

ventilering av olje gasser. 

• 

Mange plattformstørrelser 

Tilpasses hele dm. 

Max. 150 x 250 cm. 

• 

Plassbesparende løsning. 

Ikke behov for maskinrom. 

• Sikkerhet 

Sikkerhetsdetaljer som 

på personheiser. 

• 

Prefabrikert sjakt 

- gir rask og ri melig montering. 

• 

Typegodkjente heiser 

for drift med og uten fører. 

Access er et spesialfirma for heiser og 

dørautomatikk. Som en av norges ledende 

heisleverandører tilbyr vi et produktspekter 

som dekker alle behov på området. 

Ta kontakt for nærmere informasjon. 

Personheiser i ny og eksisterende bebyggelse 

• Vareheiser 

Modernisering av heisanlegg 

Dørautomatikk 

• Trappeheiser 

CC 

Typegodkjent 

MASKINROMLØS 

HEIS 

Vi ønsker nærmere opplysninger 

om AHP 1500 vareheiser 

Navn............................................ 

Adr............................................... 

Postnr.......................................... 

Sted............................................. 

Vi ønsker å bli kontaktet på 

tlf................................................. 

Navn............................................ 

Region Nord-Norge: 

Access AS, 

P.b. 616, 8001 Bodø 

Telefon 75 50 99 02 

Telefax 75 50 99 03 

Fredrikstad • Moss • Larvik • Drammen • Oslo • Tromsø • Trondheim • Verdal • Bodø • Harstad Fabrikk: Access Heisproduksjon AS, Kirkenær 

Hovedkontor: Access AS, Hamar H-side: http://www.access-gruppen.no E-post: heiser@access-gruppen.no 

Grafisk Form AS, Elverum NRF 34 

Avd. Harstad: 

Access AS, 

P.b. 3035, 9498 Harstad 

Telefon 77 07 70 66 

Telefax 77 07 70 67 

Sandmannsutvalgets 

innstilling sier at med 

en ny sykelønnsordning 

kan arbeidsgiver betale 

80 prosent lønn i de 

første 16 dagene av en 

sykemelding.Deretter 

betaler arbeidsgiveren 

20 prosent lønn og 

resten dekkes av folketrygden. 

I dag betaler 

arbeidsgiver 100 % 

lønn de første 16 

dagene mens folketrygden 

overtar lønnsansvaret 

(med 100%) 

etter dette. Med andre 

ord reduseres inntekten 

til de som er syke i de 

første 16 dagene 

dersom dette forslaget 

går igjennom, og 

utgiftene blir høyere 

ved langtidssykemelding. 

NæringsRapport Nr. 2-2001

LEDERSIDEN 3 

Over bekken etter vann 

Det er trist å se hvordan det har gått 

med familie-formuen til møbelhandler 

Jønsson. En kvart milliard kroner bygd 

opp gjennom generasjoner er i løpet 

av få år fordunstet på rå aksjespekulasjon! 

. . Og det verste er at i stedet for 

å bruke den høyst oppgående og profesjonelle 

meglerstaben til Arne 

Johansen & Co i Sparebank1 Nord- 

Norge, så har Jønsson som mange 

andre, latt seg sjarmere av striglete 

aksje ”selgere” med østlandsdialekt. 

Nå er det duket for et oppgjør i 

rettsalen mellom meglerforbindelsen 

i Oslo, Norse Securities, og familien 

Jønsson. Det er likevel høyst usikkert 

om noe av familieformuen kan 

reddes. Det vil uansett ta lang tid og 

bli mange runder i rettsapparatet før 

familien Jønsson kan se en eneste 

krone. I mellomtiden vil betydelige 

beløp fortsette å renne ut i form av 

advokathonorarer. 

Historien 

Historien som nylig ble avdekket i 

full bredde i Dagens Næringsliv er 

kort som følger. Møbelhandler 

Jønsson hadde deler av formuen i 

aksjer. Det var relativt sikre aksjer 

som var plassert i børsnoterte selskaper 

via Fokus Bank og Karl Johan 

Fonds. Avkastningen var god. Da 

Norse Securities kom på besøk med 

toppsjefen selv, Stig Rognstad og den 

etterhvert så kjente finansakrobaten 

BRUK HAM: Fondssjef Arne Johansen i Sparebank1 Nord-Norge kan aksjemarkedet. Det er 

ingen grunn til å bruke strigelete aksjeselgere med østlandsdialekt. 

Thomas Øye, var Svein Jønsson 

lydhør til de forslag som kom, investeringer 

i unoterte aksjer med stort 

kurs-potensiale. Dette skjedde tidlig 

i 1997 og Jønsson ble kunde av Norse 

Securities. En avgjørelse han trolig 

angrer bittert på i dag. 

Det ene tok det andre og etterhvert 

var hele formuen plassert i høyrisiko 

aksjer hos Norse Securities. Høyt 

kurs- potensiale betyr også høy risiko 

for kursfall. Og kursfall ble det etter 

hvert. Innen utgangen av 1998 var 

største-delen av familie-formuen på 

over en kvart milliard kroner borte 

og det var med et nødskrik at ikke 

møbelforretningen også gikk med. 

Nå har møbelhandler Svein Jønsson 

signalisert at han vil prøve å vinne 

tilbake noe av familieformuenvia 

rettssystemet. 

Tromsø Finans 

Det er også grunn til å se nærmere på 

den rollen Tromsø Finans spiller når 

nordlendinger skal handle aksjer. 

Tromsø Finans har låneformidling og 

formidling i aksjemarkedet som 

virksomhetsområde. Nå har ikke 

Tromsø Finans løyve til å drive 

aksjehandel. Selskapet har omgått 

dette problemet ved å formidle kunder 

til meglerhus i Oslo-området. Deretter 

deler Tromsø Finans og melgerhusene 

kurtasjene kundene betaler på de 

handlene som gjøres. 

Så hvorfor ble kundene kanalisert 

til Oslo-meglere og ikke til Arne 

Johansen & Co? 

Svaret er såre enkelt. Skal Tromsø 

Finans tjene penger må kundene 

kanaliseres til meglerhus som 

oppfordrer til eller sørger for at 

kundene handler mye, slik at det 

legges igjen mye kurtasje-kroner. 

Det gir mye penger å dele. Norse 

Securities er et slikt meglerhus 

Tromsø Finans har hatt avtale med. 

Mange kunder har tapt store beløp. 

Selvfølgelig er kundene blitt meget 

misfornøyde. Tromsø Finans og 

Norse Securities har derimot tjent på 

all kurtasjen som kunden har betalt. 

Vårt råd er ikke gå over bekken 

etter vann. Bruk den høyst oppgående 

staben til Arne Johansen & Co 

hvis du skal plassere penger i aksjemarkedet. 

■ 

INNHOLD NR. 2–2001: 

Bøfødt sykelønnsforslag ..............................2 

Over bekken etter vann...............................3 

Ukjent husleie ..............................................4 

Å kjøpe skinnet............................................5 

Bygger Tromsøs solside ...............................6 

Ny bydel .....................................................7 

Vanskelig å bygge billig ..............................8 

Familien Strøm.............................................9 

Boligkjøpere tjente på Bjørn underskudd ...10 

Bevisste kjøpere - roligere marked.............11 

Våre hjem på supermarked .......................11 

Er markedet så smått mettet? ....................12 

Freeport blir næringspark ..........................14 

Tromsø drar opp........................................15 

Per Byggmakker........................................16 

Høyere margin i annendivisjon ..................17 

Kvinner bygger på omsorg ..................18/19 

Forsiktige og heldige .................................20 

To selskap, 3 mill. i utbytte ........................21 

Sparebanken best i år 2000 ......................22 

Tromsø-gjennombrudd for Alta-malere ......23 

Kommer du på Clarion .........................24/25 

Aksjeselskap neste?...................................26 

Stift AS - råbillig.........................................27 

Fantasien florerer ......................................28 

Utflytting stopper.......................................29 

Bedre til halve prisen .................................30 

Bodøs lille Thon..........................................31 

Olsen tar teten ...........................................32 

Uten en tråd ..............................................33 

En kraftkar går..........................................34 

Sentralbord Kirkenes .................................35 

Under falsk flagg.......................................36 

Prøver igjen ...............................................37 

Solid avis-fighter i Tromsø..........................38 

Posten skal frem ..................................39/40 

Fortsatt sang og sement fra Tysfjord ..........41 

Silda tilbake i regnskapene........................41 

SND satser millioner på golf.......................42 

Arnts agenda.............................................43 

Skal du til Svolvær? ...................................44 

NæringsRapport 

REDAKTØR: Leiv Berg 

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 

Fax : 77 68 65 30 - e-mail: mail@nrapp.no - internett: www.nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen, 

Bidragsytere: Guttorm Lindquist, Geir Gisnås, Arnt Ryvold, Anne Lene Lie, Arne Reidar Hole, Per Helge Berg, 

Knut Ørjasæter, Birgit Sildnes, Odd Mikalsen, John Inge Johansen 

Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: 

Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 400,- pr. år 


Nr.1-2001

4 

EIENDOMSMARKEDET 

Ukjent husleie 

Det opphetede boligmarkedet 

i Tromsø 

skaper mange fantasifulle, 

for ikke å si tvilsomme 

metoder for å 

hekte godtroende 

kunder på kroken. 

Alle meglere vi har vært 

i kontakt tror at 

prisstigningen på nye 

boliger vil flate ut i løpet 

av de nærmeste årene. 

Men foreløpig er de 

fleste utbyggingsprosjekter 

god butikk 

for meglere og utbyggere. 

Men, i mange 

tilfeller er det trolig at 

kjøpere inngår kontrakter 

på nye leiligheter 

i private borettslag 

som etter 5 til 7 år kan 

føre til ruin for kjøperen. 

Avdragsfritt 

Bak denne påstanden ligger 

selgerens ønske om å legge frem et 

prosjekt som på tross av høy 

kjøpesum allikevel gir lave 

husleiekostnader. I første omgang. 

Mange av de private borettslagene 

opptar nemlig lån i Husbanken 

med rimelige renter og avdragsfritt 

for eksempel de første 5-7 år. Dette 

er jo vel og bra. Men i prospektene 

som meglerne sender ut, nevnes 

husleiekostnadene med store 

bokstaver med utrolig lave kostnader. 

F. eks. reklamerer Postbankens 

Eiendomsmegling i et 

prospekt at husleia utgjør 5.289,00. 

pr.mnd. Med meget liten skrift står 

det at lånet i Husbanken er 

avdragsfritt i 5 år. Men det står 

altså. 

Målselv Maskin & Transport AS 

er en av landsdelens største 

maskinentreprenører. 

Vi bygger veier, vann og avløp 

og idrettsanlegg. 

Vi leverer masser fra egne gruver 

og massetransport 

Målselv Maskin & Transport AS 

Rossvoll, 9322 Karlstad 

Telefon 77 83 28 80, Telefaks 77 83 56 20 

11.000 i husleie 

En henvendelse til Postbankens 

Eiendomsmegling i Tromsø skapte 

en viss panikk. Det var nemlig 

ingen som kunne opplyse undertegnede 

om hva husleien ville bli 

når den avdragsfrie periode tok 

slutt. Dette måtte de undersøke 

nærmere, og flere timer etterpå 

ringte megleren og opplyste at 

”husleia nok ville stige en del, men 

ikke så mye”. Da blir det jo rom 

for et visst skjønn, og den samlede 

avdragstid er selvsagt med på å 

regulere den månedlige innbetaling. 

Men dette er jo egentlig et enkelt 

regnestykke, tross alt. Med et 

husbanklån på 905.000 kroner, 

og samlet avdragstid på 25 år 

utgjør avdragene 3.916,00 

pr.mnd, + renter, omkostninger 

og fellesutgifter. Med avdragsfrihet 

på 5 år, reduseres nedbetalingstida 

til 20 år, og den 

månedlige kostnaden hopper 

plutselig opp med nesten 2.000 

kroner pr.måned. Det er ikke 

umulig at dette vil gi utslag både 

i pengeboka, og i markedsverdien 

på leiligheten. Et slikt regnestykke 

vil nemlig gi månedskostnader i 

overkant av 11.000 kroner for 

denne leiligheten fra år 5, og da 

blir det dyrt å bo i borettslag, 

privat eller offentlige. 

Også Notar 

I et prospekt på en leilighet som 

skal selges i Hansbrevegen 5 i 

Tromsø unnlater man å opplyse om 

husleie-eksplosjonen som vil 

komme. I følge prospektet er 

månedlige fellesutgifter 6.622,00 

kroner. Dessuten sminkes prospektet 

med opplysningen om 

at renter utgjør hele 5.580 

kroner , og minner samtidig om 

skattefradrag. I følge Husbankens 

avdeling i Hammerfest 

utgjør fellesgjelda hele 930.000 

kroner på denne leiligheten. 

Lånets løpetid er 25 år, men det 

er gitt 5 års avdragsfrihet, eller 

mer korrekt, avdragsutsettelse. 

Lånet var konvertert i februar 

i år, slik at i februar 2006 vil 

husleia øke med hele 3.875 

kroner hver måned. Samlet 

leie blir da 10.500 kroner i 

tillegg til lånekostnader som 

kan utgjøre opptil 5.000 

kroner i tillegg. Dette betyr jo da 

at det fra februar 2006 vil koste 

hele 15.500 kroner å leie denne 

leiligheta med et bruttoareal på 

80 kvm. Dette er jo galskap, og vi 

kan ikke si annet enn ” Gratulerer 

med dagen.” 

Opplysningsplikt 

Det som skiller denne siste leiligheta 

fra den første er at det ikke 

med et eneste ord nevnes noe om 

avdragsfrihet, eller økning i 

husleie, eller risiko for verditap 

når skyhøye bokostnader slår til. 

Det nevnes heller ikke noe om det 

kollektive ansvar en kjøper påtar 

seg. I stedet for salgssum på 

690.000 kroner, skulle det på 

forsida ha vært opplyst om at den 

samlede kjøpesum egentlig er 

1,620.000 kroner når en inkluderer 

HVA KOSTER DENNE? Med andel fellesgjeld skulle prisantydningen vært 930.000 

kroner høyere. 

leilighetens andel av fellesgjelda. 

Med et bruttoareal på 80 kvm blir 

kvadratmeterprisen hele 20.250 

kroner. Det er antagelig riktig å 

være litt skeptisk til disse priser. 

For dersom utflatinga i oppnådde 

priser for nye leiligheter fortsetter 

å flate ut i Tromsø, er det 

ikke urimelig å anta at flere enn 

beboerne vil få søvnløse netter. 

Og sånn sett er paralellene tilbake 

til krakket på slutten av 80-årene 

klare. Verdien av bankenes pant i 

leiligheter og eiendommer for øvrig 

reduseres kraftig, og krisen kan på 

nytt være et faktum. Kanskje bør 

banksjefer og andre med utlånsansvar 

begynne å se seg om etter 

finansielle Viagra piller, om de 

finnes. 

Tilsyn 

Det er en merkelig ting i vårt lille land. 

Skal du kjøpe en flaske brus, eller et 

kilo kjøttdeig er opplysningplikten 

både omfattende og nøye kontrollert. 

Men på tross av Kredittilsyn, 

Forbrukerråd og alskens lover og 

regler om markedsføring, er det 

liksom ingen som bryr seg noe særlig 

om hvordan reklame og markedsføring 

av vårt livs investering foregår. 

Det virker å være nokså likegyldig 

om sannheten sminkes eller om brura 

pyntes som det heter . ■ 

HITACHI 

– fornøyde kunder vender tilbake! 

NæringsRapport Nr.2-2001

EIENDOMSMARKEDET 5 

Å kjøpe skinnet…. 

Et gammelt ordtak 

sier at en skal ikke 

kjøpe skinnet før 

bjørnen er skutt. Dette 

blåser man av i 

eiendomsmeglerbransjen. 

Her selges 

leiligheter som bare 

eksisterer på papiret. 

Det er heller ikke 

uvanlig at leiligheter i 

nye prosjekt omsettes 

flere ganger i løpet av 

byggeperioden. Og 

hver gang blir 

leiligheten litt dyrere. 

Ofte blåses det av 

regler om meglernes 

egetsalg, eller man 

bruker forlovere og 

andre nære venner 

som formelle kjøpere 

og selgere. 

Kompliserte kjøp 

Vi har fulgt et kjøp av leilighet i 

nybyggefeltet Workinn- marka i 

Tromsø. Kjøper er innflytter til 

Tromsø, og er ikke kjent med 

lokale forhold her. Formell selger 

er Ørjan Nilsen i Oslo, og megler 

er NOTAR i Tromsø. Utbygger er 

Polarhus as på Finnsnes med Frank 

Rognsaa som frontfigur. I denne 

kompliserte saken kjøper altså 

Ørjan Nilsen en ubygd leilighet hos 

utbyggeren Polarhus as. Dette er 

i og for seg ikke uvanlig. Frank 

Rognsaa hevder overfor Nrapp at 

det er vanlig at utbyggerne selger 

leiligheter før oppføringen fysisk 

skjer. Dette ikke minst som et ledd 

i finansieringen av utbygginga. 

Denne fremgangsmåte er verken 

ulovlig eller etisk tvilsom. 

Meglerne kjøper 

Tvilsomt blir det derimot når 

eiendomsmeglere eller nære venner 

og forlovere kjøper leiligheter på 

tegnebrettet, selvfølgelig etter avtale 

med megleren som ofte er den første 

som får kjennskap til nye prosjekter, 

eller på børsspråket : innsideinformasjon. 

Eller hva kan sies om 

dette: Ørjan Nilsen i Oslo er 

tilfeldigvis kompis og studiekamerat 

med daglig leder Ivar K 

Nerdal i Notar i Tromsø. Faglig 

ansvarlig for Notars meglervirksomhet 

i Tromsø er Stig Østgaard, 

advokat i Notar-selskapet Codex. 

Dette triumviratet kan ha hatt en 

formidabel fortjeneste på omsetning 

av denne leiligheta. 

Kjøpet 

Den 4.10.99 skrev Ørjan Nilsen 

under kjøpekontrakten med Polarhus 

as. Kontrakten omfattet en 

leilighet på Tromsøyas vestside. 

Kjøpesummen utgjorde 1.932.000 

kroner. Av denne summen skulle 

kun 50.000 kroner innbetales ved 

kontraktsinngåelse. Det resterende 

skulle betales innen overtagelsen 

av leiligheten. Med andre 

ord kan en si at Ørjan Nilsen skaffet 

seg et inntektspotensiale med en 

inngangsbillett på 50.000 kroner. 

Etter et halvt år selger Ørjan Nilsen 

kontrakten sin til den endelige 

kjøper av leiligheta. Også denne 

gangen skal det betales en sum ved 

kontraktsinngåelse, og en sum ved 

overtagelse av leiligheta. Men 

Ørjan Nilsen er adskillig grådigere 

enn Polarhus as var ved 

inngåelse av den opprinnelige 

kontrakt. Nå skal det betales hele 

246.000 kroner ved kontraktsinngåelse, 

og de resterende 

260.010 kroner ved overtagelse 

av leiligheten. Den samlede 

kjøpesummen blir da på hele 

2.438.010. 

Superfortjeneste 

Ørjan Nilsen klarte altså i løpet av 

seks måneder å få 50.000 kroner 

til å bli hele 506.010. Hele 456.000 

kroner i gevinst. Nå skal sant sies, 

det har ikke lyktes oss å 

dokumentere hvilke lommer denne 

superfortjenesten egentlig havnet 

i. Kanskje var dette et avtalt spill 

som fant sted mellom gode 

venner. En meget brysk Frank 

Rognsaa i Polarhus as utbrøt 

overfor Nrapp at dette var en 

vanlig fremgangsmåte som 

omfattet mange leiligheter. 

Eller kanskje var det en gavepakke, 

et håndslag fra Tromsø 

til en fattig kompis i Oslo, 

som kanskje til og med hadde 

planer om å flytte til Tromsø. 

Alt dette er imidlertid 

spekulasjoner, og endrer 

ikke på fakta : 50.000 

kroner i innsats ga en 

gevinst på 456.000 

kroner på et halvt år. Er 

det rart at boliger blir 

dyre i Tromsø så lenge 

det er fritt fram for 

slike transaksjoner i 

ren sjørøverstil? 

Ikke ulovlig 

Kjøper av leiligheta har altså 

betalt adskillig mer enn det 

utbygger av leiligheta skulle ha. 

Kjøper fikk imidlertid aldri beskjed 

om det. Det ble heller aldri opplyst 

av megler at her selger man en 

leilighet der interessekonflikt kan 

oppstå. Tvert i mot fikk kjøper 

inntrykk av at dette var et regulært 

salg der selger hadde bestemt seg 

for å selge av private grunner. 

Ukjent med forholdene i Tromsø 

ble altså den endelige kjøpesum 

på drøye 2,4 mill.kroner 

akseptert som brukbar, eller som 

markedspris opplyst av megleren. 

En megler som en vil ha vanskelig 

å oppfatte som nøytral i denne 

sammenhengen. Andre ville 

kanskje ha følt seg snytt for nesten 

en halv million kroner. Notarkjeden 

er ikke medlem i Norges 

Eiendomsmegler-Forbund, og er 

dermed ikke underlagt de samme 

strenge regler for omsetning av 

eiendommer som mange andre. 

Imidlertid gjelder selvsagt lover og 

forskrifter om eiendomsmegling 

også for Notar. Men i disse 

forskrifter er det i dag ikke ulovlig 

å utføre salgsoppdrag med 

betydelig egeninteresse både for 

salget og prisen. Det er jo heller 

ikke ulovlig å tjene penger i Norge. 

Men som de sier i Las Vegas : ”Det 

fødes en hvert minutt”. ■ 

Først kjøper Ørjan Nilsen leilighet... 

KOSTBART: Ukjent med forholdene i Tromsø ble altså den endelige kjøpesum 

på drøye 2,4 mill.kroner akseptert som brukbar, eller som markedspris opplyst 

av megleren. 

og selger kontrakten videre med kjempegevinst. 

Datterselskap av NordlandsBanken 

Moloveien 16, 8002 Bodø 



6 

UTBYGGERNE 

Bygger Tromsø´s solside 

Etter lang tids drift i Midt- 

Troms klarte parhestene Terje 

Arnulf Johansen og Bernt 

Endrerud å klore til seg en 

betydelige andel av de 

mange utbyggingsoppgavene 

i Tromsø. Etter et 

dårlig år i 1998 ble de 

mange selskaper i Bygg i 

Nord-gruppen omorganisert. 

Terje A. Johansen tok 

sirkelsaga og hammeren 

med seg til Tromsø, og siden 

har alt gått i 100. 

Mange selskaper 

Virksomheten er organisert i mange 

forskjellige selskaper. Dette kan virke 

uoversiktlig, men ifølge økonomisjef i 

konsernet, Trond Eide, er dette ikke uvanlig 

i selskaper som driver med forskjellige 

utbyggingsprosjekt. En av mange underliggende 

hensikter er selvsagt å kunne spre 

risikoen. En annen effekt er ifølge Eide at 

det blir lettere å adskille virksomheten, samt 

å kunne delta i andre prosjekter. Selskapene 

er i dag konstruert på tre nivåer med 

holdingselskapene på topp. Terje Arnulf 

Johansen eier 100 % av selskapet TAJ 

Holding as. Dette selskapet eier i sin tur 

91 % av Bygg Gruppen as, og dette er 

morselskapet for den store virksomhet 

som er skapt i rekordfart i Tromsø. 

Fjoråret godt 

Gruppens samlede virksomhet innbrakte 

i år 2000 rundt 170 mill.kroner i omsetning. 

Resultatet før skatt endte på rundt 

15 mill. kroner, og dette er økonomisjef 

Eide bare måtelig fornøyd med. Men på 

den annen side, hvem har hørt om en 

fornøyd økonomisjef ? Man skal også ha i 

bakhodet at årsregnskaper for denne type 

selskap ikke nødvendigvis faller sammen 

med avslutning av de forskjellige prosjekter 

som er på gang. Dette medfører stor 

usikkerhet for eksempel omkring balansen. 

Er årsregnskapet belastet med bare utviklingskostnader 

og ingen inntekter, vil 

balansen være kunstig negativ. Det er 

nemlig ikke sikkert at selskapene velger å 

føre framtidige inntekter i balansen. Det er 

også spesielle skatteregler for slik drift, og 

dette innebærer en anledning for konsernet 

å beregne skatt av eventuell netto ved 

prosjektavslutning. 

Gode venner 

De to glade herrer Endrerud og Johansen 

er ifølge Trond Eide fortsatt gode venner. 

Det er et visst krysseiersystem mellom 

de to. De er gjensidige minoritetseiere i 

hverandres morselskap. Endrerud er i 

tillegg eier av en drøy tredjedel av 

BYGG-GRUPPEN: Trond Eide er økonomisjef 

selskapet TAJ Eiendom as som i sin 

tur er eier av megaprosjektet Tomasjordnes 

as. Dessuten er det en betydelig 

samhandel mellom selskapene under de to 

herrenes vinger. Bl.a. nevner Eide spesielt 

Endrerud-selskapet Senja Elementer as 

som en betydelig leverandør til Bygg- 

Gruppen as i Tromsø. Terje Arnulf Johansen 

har ikke blitt akklimatisert Tromsø-væring. 

Han bor fortsatt på Finnsnes og skatter til 

Lenvik kommune, og trives med denne 

situasjonen. 

Tomasjordnes AS 

Dette er i prinsippet den tidligere Austadeiendommen 

på Tomasjord på Tromsøs 

fastlandsside. Investoren Inge Falck Olsen 

kjøpte eiendommen av Austad- familien 

i mai i fjor for 4,1 mill. kroner, eiendommen 

er imidlertid delt opp i et utall 

parseller, og det har vært svært vanskelig 

å få dokumentert summen. Det er mer 

trolig at den samlede kjøpesum i fjor lå 

nærmere 10. mill kroner. Troms Bildemontering 

as kjøpte samtidig en parsell, og betalte 

1.mill. for denne. Hva Terje A. Johansen og 

Bernt Endrerud har betalt for eiendommen 

er en dypt bevart hemmelighet. Trond Eide 

vil bare si at de betalte flere millioner for 

aksjene i selskapet. Dette vil imidlertid 

komme fram når årets regnskap for Tomasjordnes 

as legges frem. Bare for å ha sagt 

det, da Austad-familien i 1988 fordelte eiendommene 

internt i familien snakket en om 

en verdiansettelse på 15 .mill.kroner for bare 

en del av eiendommen. 

300 leiligheter 

På Tomasjord planlegger Bygg Gruppen 

as et kjempeprosjekt med rundt 300 

leiligheter, butikker og marina. 

Kostnadsrammen er på rundt 700 mill. 

kroner. Det er gjort avtale om kjøp av 

parsellen som eies av Troms Bildemontering, 

og arbeidet med reguleringsplan 

er godt i gang. Trond Eide regner 

allikevel med at det vil gå 3 til 5 år før 

prosjektet er ferdig innflyttet. 

Men dere er ikke redde for at behovet 

for så mange leiligheter har blitt borte i 

mellomtida. ? 

- Det er nok mulig at etterspørselen kan 

flate noe ut i løpet av de nærmeste år, men 

med en god beliggenhet, og mange 

alternative leilighetstyper er det ingen grunn 

til å være bekymret for økonomien i 

prosjektet” sier økonomisjef Eide til Nrapp. 

Gode medarbeidere 

Terje Johansen har lyktes i å skape en 

betydelig virksomhet i Tromsø. Og dette i 

et marked som preges av utrolig mange 

snarveger og fallgruber. Hva er Terjes 

hemmelighet for å lykkes? 

Jo, det er ifølge han sjøl viktig å finne 

dyktige og gode medarbeidere i alle ledd. 

Som eksempel nevner lederne i selskapet 

bruken av innleide styrerepresentanter. 

Navnet Stig Knutsen dukker ofte opp i 

forbindlese med konsernet. Knutsen er 

tidligere revisor og bosatt i Sørreisa der 

han lever av styreoppdrag i forskjellige 

Nord-Norske selskaper. Men også i et 

trangt arbeidsmarked er det nødvendig 

å finne folk som selvstendig kan utføre 

et arbeid. ■ 

Morten Mikalsen prøver seg på nytt i Tromsø. Etter kjempekonkurser med 

Bonusclub, SuperScoop startes det ny virksomhet i samme lokaler. I stort 

anlagte annonser søkes det etter butikkansatte i hopetall til et ”nytt” varehus 

i de tidligere lagerlokalene til Mack as på Lanes i Tromsø. Som ”kontaktperson” 

oppgis et mobiltelefon-nummer, og gjett hvem du treffer der? Morten Mikalsen, 

han sjøl. Vi ønsker de nye ansatte lykke til. Med bare minste tillatte aksjekapital 

på 100.000 kroner satser Mikalsen på ny frisk med selskapet Outlet 

City Tromsø as. ■ 



UTBYGGERNE 

7 

Organisasjonskart Bygg-gruppen, Tromsø selskaper 

Terje Johansen til venstre og Bernt Endrerud 

Ny bydel 

Investoren Inge Falck 

Olsen tenkte stort da 

han overtok den 

gamle Austadeiendommen 

på 

Tomasjordnes. I de 

opprinnelige planer 

inngikk boligblokker 

på 12 etasjer, 

småbåthavn og 

strandpromenader. 

Selv om Bygg-gruppen 

nå har overtatt 

området beholdes de 

opprinnelige planer 

med hele 400 

leiligheter. Dette 

tilsvarer nesten 1.000 

nye innbyggere i 

området. 

Selgeren 

Utbyggingen av området er et ledd 

i en langsiktig satsing. Prosjektet 

regnes å være ferdigstillet i løpet 

av 4 til 6 år. Bygg-gruppen har ikke 

kjøpt området, men har kjøpt selskapet 

Tomasjordnes as av Inge 

Falck Olsen, og er dermed blitt eier 

av mesteparten av området. Det er 

ikke kjent hvor mye gruppen har 

betalt for selskapet, men det har 

versert rykter om en kjøpesum 

på flere titalls millioner, samt 

selgers fortsatte medvirkning i 

prosjektet. Falck Olsen er imidlertid 

kjent for å ha god teft for 

avkastning på sine investeringer, 

og vi håper dem lykkes. 

Kjøperne 

Bygg-gruppen med Terje Arnulf 

Johansen i spissen er optimistiske 

både med tanke på størrelsen av 

prosjektet, samt gjennomføringen. 

De samlede investeringer kan 

komme opp mot 600 til 800 

mill.kroner. Tromsø Bildelsenter 

as holder i dag til på eiendommens 

hjerte, og eier selv tomta. Det skal 

imidlertid foreligge en avtale om 

overtagelse av også denne tomta, 

men ingen av partene vil foreløpig 

bekrefte dette. Det virker også som 

at verken kommune eller naboer 

har for store motforestillinger mot 

boligbygginga. Med andre prosjekt 

i samme området blir den 

samlede utbygging på hele 1.400 

leiligheter, noe som tilsvarer 

NY BYDEL: Med kjempeboligblokker skal Tomasjordneset bli den nye statusperlen, på solsiden av Tromsø. 

drøye 3.000 nye beboere. Dette 

stiller store krav til ny infrastruktur 

i området. Bygggruppen 

har også for vane å 

gjennomføre sine prosjekt med 

stort hell, så det hele ser lyst ut? 

Hvorfor 

Men en kan jo lure litt på følgende: 

Hvorfor selger Inge Falck Olsen 

et selskap der fortjenestepotensialet 

virker enormt? 

-Først og fremst på grunn av 

kapasiteten i mitt selskap. Vi er 

tungt inne i for eksempel Sentrum 

Terasse, og innså at vi ikke kunne 

klare to slike kjempeprosjekt samtidig. 

Vi var derfor på utkikk etter 

en entrepenør som samarbeidspartner, 

og kom derfor fram til en 

grei avtale med Terje og Bygggruppen.” 

Du har solgt aksjene i selskapet 

Tomasjordnes as. Betyr dette at 

du dermed har frasagt deg muligheten 

til å tjene penger på dette 

prosjektet ? 

-Nei, jeg er fortsatt knyttet til 

prosjektet, men jeg vil ikke 

kommentere formen på denne 

tilknytningen, sier Olsen. 

Frykter du at det for mange 

store boligprosjekt skal gjøre det 

vanskelig å få solgt leiligheter ? 

Nei, på grunn av den utrolige 

beliggenheten regner jeg med at 

dette går greitt. Dessuten kan 

prosjektet ferdigstilles i flere trinn, 

slik at investeringsbehovet kan 

reguleres over flere år dersom 

behovet skulle tilsi det. ■ 



8 

EIENDOMSMEGLERNE 

Selv nøkternt blir for dyrt: 

Vanskelig å bygge billig 

Det bygges fortsatt 

for lite til å dekke 

behovet, spesielt for 

de nyetablerte. Den 

etablerte 

kjøpergruppe som 

ønsker ny bolig som 

følge av endret 

livssituasjon, er i stor 

grad komfortabel 

med pris og standard 

på det som bygges, 

men i den lavere 

prisklasse er tilbudet 

alt for lite. Årsaken 

er kostnadene. Det er 

nemlig dyrt å bygge, 

og selv nøkterne 

boliger blir såpass 

dyre at unge 

nyetablerte familier 

ofte ikke har råd. 

— Det viktigste tiltaket for å få 

kontroll med prisveksten, er 

tilstrekkelig nybygging. Men det 

er ikke bare utbyggingskapasiteten 

som styrer dette. For at boligbyggingen 

skal kunne holdes på et 

høyt nok nivå, er det en forutsetning 

at kjøperne kan leve med 

prisnivået, og kjøper de boligene 

som bygges. Dersom boligkjøperne 

skulle mene at prisene er 

for høye, blir nybyggingen 

lammet, og problemet desto 

større. Derfor er det svært lite 

som tilsier at vi står ovenfor en 

nedgang i boligprisene. Man kan 

godt si at dersom kjøperne ikke 

godtar prisnivået, så reduseres 

nybyggingen, og bruktboligprisene 

presses ytterligere opp som følge 

av ubalanse i tilbud og etterspørsel. 

— De prosjektene som er satt 

i gang den senere tid, later dog til 

å selge bra, noe som er positivt 

med tanke på nødvendigheten av 

økt boligbygging. Det er uenighet 

om hvor stort behovet er, 

byggebransjen mener 400 

boliger bør være nok, mens 

kommunens analytikere snakker 

om 600 nye boliger årlig. 

Uansett målsetting, så må det 

være samsvar mellom 

byggekostnad og akseptabel 

markedspris på nye boliger, 

dersom målet skal nås. Så dette 

dreier seg ikke bare om kommunale 

reguleringer og planer, det 

er i langt større grad hva folk er 

villig til å betale som bestemmer 

hastigheten i boligbygginga. 

Det er statsautorisert eiendomsmegler 

Børge Martinussen i 

Eiendomsmegler1 som har denne 

analysen av nyboligmarkedet i 

Tromsø. 

— Legger utbyggerne seg på 

for høy standard? 

— Nei, jeg tror ikke det er 

utbyggerne som legger seg på for 

høy standard. Det er andre ting som 

gjør at det blir dyrt. Blant annet de 

nye byggeforskriftene, som setter 

høyere standardkrav enn tidligere. 

Dertil har vi relativt høye 

tomtepriser. Det viser seg at 

leiligheter som i utgangspunktet 

skal være av meget nøktern 

standard, også blir dyre . 

En av grunnene til at det er dyrt 

å bygge, er at det nå er høykonjungtur 

for byggebransjen. Akkurat 

nå er det stor byggevirksomhet 

både i offentlig og privat regi når 

det gjelder store byggekomplekser. 

Også i dette segmentet viser det 

seg at byggeprisene blir høyere enn 

man har regnet med – det er i stor 

grad entreprenørenes marked. Med 

mangel på handverkere innvirker 

dette også på kostnadene i boligbygginga. 

Og det er vel få som 

tror at rørleggere, elektrikere og 

snekkere vil redusere sine priser i 

et presset marked. 

Dette i stor kontrast til første 

halvdel av 1990-årene, da hele 

byggebransjen opplevde en 

gedigen nedgangstur. ■ 

Arne R. Hole 

ALT ER DYRT: Eiendomsmegler Børge Martinussen påpeker at selv nøkterne 

boliger er for dyre å bygge i forhold til hva dette markedet ønsker å betale. 

De største eiendomsmeglerne etter omsetning 

(i millioner kroner) 

Selskap Solgte enheter Totalomsetning Driftsinntekter Resultat drift Res. f.skatt Res. e.skatt 

Notar Eiendom Troms AS, Tromsø 496 571,5 20,0 0,2 

Notar Eiendom Nordland AS 386 428,7 14,7 0,74 0,593 

EiendomsmeglerEN, Tromsø 305 405,0 11,6 -1,1 ÷0,975 ÷0,707 

Dnb 361 343,4 9,27 1,79 

Harstad 97 78,3 2,35 0,35 

Alta 190 170,8 4,97 2,28 finanskostn tas sentralt 

Tromsø 74 94,3 1,95 - 0,84 

NordMegler AS, Bodø 240 315,0 8,0 0,600 0,670 0,480 

Skansen Eiendomsmegling, Tromsø 143 198,4 4,6 0,509 0,366 

Troms Eiendom, Tromsø 97 195,3 3,1 0,433 0,618 0,567 

Eiendomsmegleren, Mo 184 172,9 vil ikke off.gjøre tall 

Bodø Eiendomsmegling, Bodø 130 141,2 4,3 0,192 0,138 

Meglerhuset AS, Bodø 130 125,0 4,5 0,720 

Bugge Eiendom AS, Tromsø 76 96,0 2,2 0,228 0,368 0,228 

Harstad Eiendom AS 60 57,3 vil ikke off.gjøre tall 

©NæringsRapport 

Foto: Tim Platt/ ImageBank 

IT-Akademiet - Hele Norges IT-skole 

Som første skole i Norge inngikk IT-Akademiet Campus Agreement med Microsoft Norge og Fujitsu Siemens som gjør at alle studenter får Microsoft Office og Windows 2000 

Pro m.m. IT-Akademiet gir programpakken til både heltids- og deltidsstudenter. 

IT-Kandidat 

Vårt populære IT-Kandidat-studium er en 

praktisk, yrkesrettet IT-utdannelse, som gir 

deg dokumentert kompetanse blant annet 

gjennom attraktive MCP-sertifiseringer. 

Etter avsluttet studium står flere alternative 

studiemuligheter åpne for deg – både 

mot MCSE og Cisco-sertifisering, eller 

innen web-fag. Studiet tilbys på dagtid 

over 1 år, og er godkjent av Lånekassen. 

Kontakt oss på grønt nummer800 32 200 eller www.it-akademiet.no 

IT-Akademiet – størst i Norge innen IT-utdannelse og internasjonale sertifiseringer 

NæringsRapport Nr.2-2001 

Sertifiseringer (inkl. i studiet): 

• MOUS Word Core 

• MOUS Excel Core 

• MOUS Access 

• A+ og I-Net+ 

• Implementing and Administering 

Windows 2000 professional 

• Implementing and Administering 

Windows 2000 Server 

IT-Akademiet Nord AS avd. Tromsø: Kløverveien 12 • 9016 Tromsø • tlf. 776 33646 • E-post: ita@tromso.it-akademiet.no

MEGLERBEDRIFTEN 9 

Tromsøs eldste eiendomsmegler: 

Familien Strøm 

Det negative er at 

hele familien er 

avhengig av en og 

samme arbeidsplass. 

Det positive er at alle 

vet hva det dreier seg 

om – vi har for 

eksempel ikke 

sykefravær her i 

bedriften! Og så 

gjelder det å opptre 

slik at vi kan se 

kundene i øynene når 

et salg er avsluttet. 

God forretningskikk 

og godt omdømme er 

vårt sterkeste våpen i 

konkurransen. 

Slik karakteriserer Erling Strøm 

familiebedriften Troms Eiendom, 

et lite meglerfirma med fire ansatte, 

omsetning på 195,3 millioner kroner 

som resultat av et salg på 97 eiendommer 

i 2000. Og et årsresultat på 

en drøy halv million kroner. 

Et resultat som meglerhus 

med langt større omsetning har 

vanskeligheter med å matche. 

Familie 

Troms Eiendom AS er en ren 

familiebedrift i alle henseende. 

Familien eier den, og er de eneste 

som jobber der: Erling Strøm og 

hans kone Ragnhild Berg samt 

sønnen Haagen Berg og datteren 

Thale Stigen. Og de ønsker slett ikke 

å bli større. 

BYENS ELDSTE: Tre fjerdedeler av familien utenfor meglerforretninga i Grønnegata i Tromsø. Fra venstre sønnen 

Haagen Berg, mor Ragnhild Berg og far Erling Strøm. Datter Thale var ikke til stede da bildet ble tatt. 

— Nei, vi har en filosofi om å 

forsøke å begrense oppdragene, slik 

at vi makter å jobbe skikkelig med 

de oppdragene vi har. Vi har erfaring 

helt fra den tida markedet lå helt 

nede i begynnelsen av 1990-årene, 

og det drar vi nytte av nå. 

— Med å jobbe godt og 

seriøst, og behandle våre kunder 

– både kjøpere og selgere av 

eiendom – på en skikkelig og 

ryddig måte, har vi opparbeidet 

oss et godt omdømme på. Det 

gjør at vi stadig får tilgang 

på oppdrag – uten å drive 

egenreklame, forteller Erling 

Strøm. 

Først i Tromsø 

Troms Eiendom AS var det 

første eiendomsmeglerhuset i 

Tromsø, med historie helt tilbake 

til gamle Tromsø Forretningsbank 

i midten av 1970-årene. 

Banken opprettet en eiendomsavdeling 

som følge av at kundene 

etterspurte en slik tjeneste. Den 

gangen var det bankens filosofi å 

prøve å tilby sine kunder en 

komplett service. Etter at banken 

hadde skiftet navn til Tromsbanken 

AS ble Troms Eiendom AS 

opprettet som heleid selskap av 

banken. Erling Strøm fikk 

oppgaven med å bygge opp selskapet. 

Da Fokus Bank kjøpte opp 

Tromsbanken ville man ikke lenger 

satse på eiendom, og Strøm fikk 

tilbud om å overta selskapet. 

Jeg sa ja takk, og fant snart 

ut at næringsmegling ikke var 

noe å satse ensidig på. Dette var 

midt under bankkrisa og næringslivet 

var meget forsiktige. Så 

vi gikk over på privatmarkedet. 

Idag betjener vi begge markedene. 

I tillegg er vi inne i en del 

eiendomsprosjekter. 

Markedskunnskap 

Det virker som om det er tøff 

konkurranse med mange og delvis 

agressive aktører? 

Veldig tøfft. Men i den konkurransen 

som kom utover mot 

slutten av 90-åra hadde vi to 

fordeler: Vi var opprinnelige 

næringsmeglere og kjente til den 

delen av markedet. 

— Dessuten hadde vi levd oss 

gjennom den økonomiske krisa og 

hadde den erfaringa med oss. Vi 

har derfor klart oss godt på grunn 

av erfaring, innsikt og kompetanse. 

I fjor kvittet vi oss med underskuddet 

på 3 millioner som vi 

overtok med selskapet. Vi har hele 

tida drevet uten lån og kreditt. Så 

nå føler vi oss meget komfortabel 

— Og selger boliger som aldri 

før? 

Prisnedgang 

— Det har vært en periode med 

voldsom aktivitet, og både omsetning 

og priser som hele tida pekte 

oppover. Men det bremset noe 

opp etter renteøkninga på ettersommeren 

i fjor. Sjøl om prisene 

fremdeles er høge og nok vil fortsette 

å være det , får vi ikke 

samme økning i år som de siste 

årene. Våre tall viser faktisk at 

prisene er gått 2% ned i første 

kvartal i år i forhold til siste kvartal 

i fjor. Så får vi se hvordan det 

utvikler seg videre utover. 

— Troms Eiendom vil klare 

seg uansett? 

— Med vår forretningsfilosofi 

vil vi klare oss. Det er alltid behov 

for meglertjenester i eiendomsomsetning, 

sier Erling Strøm. ■ 

Arne Reidar Hole 

Eiendomsmeglere med best resultat i forhold til driftsinntekter 

Selskap Tot.oms. Driftsinn. Res. drift % av dr.innt 

Dnb 343,4 9,27 1,79 19,31 

Meglerhuset AS, Bodø 125,0 4,5 0,720* 16,00 

Troms Eiendom, Tromsø 195,3 3,5 0,433 12.37 

Bugge Eiendom AS, Tromsø 96,0 2,2 0,228 10.36 

Skansen Eiendomsmegling, Tromsø 198,4 4,6 0,366 7,96 

NordMegler AS, Bodø 315,0 8,0 0,600 7,50 

Notar Eiendom Nordland AS 428,7 14,7 0,74 5,30 

Bodø Eiendomsmegling, Bodø 141,2 4,3 0,192* 4,47 

Notar Eiendom Troms AS, Tromsø 571,5 20,0 0,2 1,00 

EiendomsmeglerEN, Tromsø 405,0 11,6 -1,1 -9,48 

*) = resultat før skatt (driftsresultat mangler) 



10 


Boligkjøpere tjente 

på Bjørn-underskudd 

– Det er egentlig ganske flaut! Administrerende 

direktør Terje Wiik i Bjørn-gruppen unner seg ikke 

en smule selvmedlidenhet etter at Bjørn Bygg AS 

gikk med to millioner kroner i underskudd i fjor. 

Noen jubler imidlertid over underskuddet, boligkjøperne 

som fikk en gavepakke ved at Bjørn Bygg 

AS ikke hadde tatt tilstrekkelig høyde for den 

sterke kostnadsveksten. 

– Det er klart noen har tjent penger på 

dette. Det finnes en rekke spekulanter 

i eiendomsmarkedet som kjøper 

leiligheter som skal føres opp, med 

den kalkulerte risiko om at de skal 

være mer verdt når de er bygget. Ellers 

finnes det også boligkjøpere som har 

fått sine leiligheter rimeligere enn de 

normalt skulle, innrømmer en fortvilet 

Terje Wiik. 

– Det er ingenting å legge skjul 

TAR IGJEN DET TAPTE: Adm. 

Direktør Terje Wiik innrømmer at han 

er flau over underskuddet på to millioner 

kroner i entreprenørselskapet. 

på. Det er flaut å gå med underskudd 

i en periode som ellers er preget av 

gode tider for byggebransjen. 

Wiik ønsker ikke å kommentere 

på hvilke prosjekt Bjørn Bygg AS har 

svidd fingrene. Han sier imidlertid at 

det dreier seg om selskapets egne 

boligutviklingsprosjekter. I en redegjørelse 

for regnskapet 2000 heter det 

greit nok at ”et par enkeltprosjekt har 

gitt svært dårlig resultat”. Man 

forklarer ellers de dårlige resultatene 

med at omsetningen ble lavere enn 

forventet og at det har vært en 

kostnadsvekst som man ikke har 

maktet å ta inn i prisene. 

Selv om entreprenørselskapet som 

utgjør hovedtyngden i konsernet gikk 

med et solid underskudd er det ingen 

fare for Bjørn-gruppen. De to øvrige 

selskapene i gruppen, Bjørn 

Eiendom AS og Ferdigbetong AS 

gikk begge med henholdsvis 2,8 og 

2,6 millioner kroner i overskudd før 

skatt. 

Samlet omsatte Bjørn-gruppen 

for 250 millioner kroner i 2000. Det 

er åtte millioner kroner mindre enn 

i 1999. Samtidig er ikke kostnadene 

redusert mer enn 600 000 kroner, 

noe som blir en belastning for konsernet. 

Resultat før skatt er derfor 

redusert fra vel 14 millioner kroner 

i 1999 til drøye to millioner kroner 

i 2000. 

Soliditeten i selskapet er det heller 

ingenting å bekymre seg over. Med 

en bokført egenkapital på 55 millioner 

kroner står selskapet som en påle. 

Bjørn-gruppen AS tilhører den 

eksklusive klubben i Tromsø som har 

SND Invest AS inne på eiersiden med 

36,5 prosent. Administrerende direktør 

Terje Wiik er selv hovedaksjonær med 

39 prosent av aksjene. Det resterende 

fordeler seg på Tind Selskapsdrift AS 

(9,5%), Jostein Rinde (9,5%) og 

Bjørnar Danielsen (5,5%). Aksjekapitalen 

er på 7,6 millioner kroner. 

– Hvordan er det å ha SND inne 

som eier? 

– SND er en profesjonell eier som 

vi er svært komfortable med. En stabil 

og god partner. 

– De krever avkastning på sine 

investeringer, hva sier de om fjorårsresultatene? 

– Det er svært positivt at de er 

lønnsomhetsorientert, det er også vi. 

De synes ikke regnskapet for 2000 er 

noe hyggelig, og det gjør ikke vi heller, 

sier Terje Wiik. 

Han kommenterer ellers at 

fusjonen mellom Bjørn-gruppen og 

Meland AS nesten er ”glemt”. – Det 

har gått så bra at vi nesten ikke tenker 

på det. Nå håper vi bare at vi klarer å 

opprettholde en høy omsetning som 

forsvarer at det i prinsippet er ”to” 

selskap som opererer under Bjørnparaplyen. 

Inneværende år har utviklingen 

for Bjørn-gruppen i følge Wiik vært 

svært positiv, og man regner med å 

kunne ta igjen noe av det ”tapte”. Selskapet 

er i ferd med å ferdigstille to 

større leilighetsprosjekter for TBBL 

og har nylig overlevert 72 boliger til 

ROYAL BJØRN: Det ble et aldri så lite 

”skup” for Bjørn-gruppen da H.M. 

Kronprins Haakon gjestet Sametinget 

under byggingen og tok på seg Bjørnhjelm. 

Skedsmo Boligbyggelag. Blant de 

større nye oppdrag er kontrakten på 

utvidelsen av Reinen skole, mens man 

i egen regi skal bygge en boligblokk 

med 29 leiligheter i Trollia. ■ 

Nøkkeltall Bjørn-gruppen 

Konsern-Tall i hele 1000 

2000 1999 

Omsetning 253 595 262 465 

Driftsresultat 8 826 17 087 

Res. f. skatt 2 386 14 163 

Årsresultat 1 580 10 147 

Egenkapital 55 179 54 162 

TROMSØ: 

Markedshuset AS 

Telefon: 77 75 26 26 

Telefaks: 77 75 26 27 

NARVIK: 

NB Engros AS 

Telefon: 76 96 94 44 

Telefaks: 76 96 94 45 

HARSTAD: 

NB Engros AS 

Telefon: 77 07 03 20 

Telefaks: 77 07 18 80 

BODØ: 

ButikkMateriell AS 

Telefon: 75 50 73 50 

Telefaks: 75 50 73 55 


EIENDOMSMARKEDET 11 

Boomen over for denne gang? 

Bevisste kjøpere - roligere marked 

Nok et eventyrlig år 

for eiedomsmeglerne i 

Nord-Norge er 

unnagjort. Ut fra de tall 

NæringsRapport har 

innhentet, økte omsetningen 

med 41% i 

kroner og øre, mens 

antall solgte enheter 

økte med 20 % 

Gjennomsnittlig 

prisøkning pr 

boligenhet ble 9,5% for 

hele Nord-Norge, med 

Tromsø på topp med 

prisøkning på 10,6 

prosent, fulgt av Bodø 

med 9,6 %. 

Men nå ser det ut til at 

markedet flater mer ut. 

Eller gjør det ikke det? 

Erling Strøm i Troms Eiendom 

merker at markedet er roligere nå 

enn det var til samme tid i fjor. Han 

statistikk for første kvartal i år viser 

at prisene har falt ca 2% i forhold 

til siste kvartal i fjor. Økningen i 

antall enheter for salg - og omsatte 

enheter - er også lavere i det første 

kvartalet i 2001. 

Det er ikke utrolig at renteøkninga 

vi fikk på etteråret i fjor 

er begynt å gjøre seg gjeldende, 

og at folk er blitt mer forsiktige. 

I så måte har myndighetene 

oppnådd det de ville da renteøkninga 

ble gjennomført, mener 

Strøm. 

I EiendomsmeglerEN vurderer 

Børge Martinussen markedet noe 

annerledes. 

— I fjor fikk vil veldig mange 

oppdrag på våren, på grunn av en 

kampanje vi kjørte. I år ser det ut 

til at vi får samme mengde - uten 

kampanjen, Dette tolker jeg slik at 

markedet i alle fall ikke er labrere 

men holder seg på samme nivå. 

— Vil prisutviklingen vise 

samme økning som de siste par 

årene? 

— Vi ser at selgerne har store 

forventninger til hva de kan få for 

boligene sine, på bakgrunn av 

prisene den siste tida. Men - 

kjøperne er blitt mer prisbevisste, 

de stiller høyere krav til kvaliteten 

på boligen. Det er derfor ikke 

entydig at prisene vil øke - i alle 

fall ikke i samme takt som i fjor, 

mener Martinussen. ■ 

EKSEMPEL PA HANDELSVARE: Ferskt ferdigstilt utbyggingsområde i Tromsø - Øvre Fagereng 

Arnr Reidar Hole 

Redusert til forbruksvare: 

Våre hjem på 

supermarked 

Omsetning og enhetspris 1999 - 2000 

1999 

(i millioner kroner) 

2000 

Omsetn. Enheter Gj.sn. pris Omset. Enheter Gj.sn. pris % endr 

I alt 2157 2036 1,059 3050 2608 1,170 9,5 

Tromsø 1101 945 1,170 1560 1191 1,310 10,6 

Bodø 848 824 1, 030 1010 886 1,140 9,6 

Våre hjem er ikke lenger det de var. De 

er redusert til vanlig handelsvare – i 

beste fall investeringsobjekter. Blant 

avisenes annonser for mobiltelefoner, 

oppvaskmaskiner og PC’er, biler og 

hobbyverktøy, brer boligannonsene seg 

over halvsider, helsider og dobbelsider. 

Våre hjem er blitt handelsvarer. 

— Hva er det som har skjedd, eiendomsmegler Børge Martinusen? 

— Det ser ut til at det er en trend i samfunnet at man skifter bolig 

ut fra de behov man har i øyeblikket. Boligbehovet er annerledes 

når man er relativt nyetablert med små barn, enn når barna er 

voksne og flyttet for seg selv. Folk foretrekker å bo sentrumsnært 

i boliger med mindre vedlikeholdsarbeid og forpliktelser når 

de er kommet i den situasjonen. 

— Jeg tror også at den store oppmerksomheten som mediene 

gir meglerbransjen gjør at flere blir fristet til å endre bolig. Først 

blir folk nyskgjerrig på hva de kan få for boligen. Så oppdager 

de kanskje at den er mer verdt enn de trodde, og dermed kommer 

de i en posisjon hvor de har kapital til å bytte bolig, og 

kanskje kakken til. Dermed er det gjort. Et annet moment er at 

de kan realisere sine drømmer om idealboligen eller ønsket 

boligområde. 

Og EiendomsmeglerEN, hvor Martinusen regjerer, bidro til denne 

farten i boligomsetningen ved å økte omsetningen med 50% fra 

1999 til 2000. 

— Det er vi fornøyde med, er hans kommentar til den saken. ■ 


12 

ENTREPRENØRENE 

Fett maked for dyre boliger 

Er markedet så smått mettet? 

Vi ser det i 

avisannonsene: 

Leilighetsprosjekter 

i 2, 3 eller 4- 

millioners klassen 

legges ut for salg. 

Det ene etter det 

andre. Utbyggere 

ser øyensynlig at det 

er mest penger å 

hente i det øvre sjikt 

i markedet. Men nå 

ser det ut til at dette 

markedet begynner 

å bli mettet. 

Bjørn Bygg AS sitt prosjekt 

sentralt i Tromsdalen, Bellveue 

Tereasse, fikk riktignok en god 

start med Arthur Arntzen som 

profilert kjøper til en av 

leilighetene. Senere gikk det rykter 

om at salget av de 30 leilighetene 

gikk så tregt at det var tvil om man 

klarte å selge nok til at prosjektet 

kunne gjennomføres. 

Men salgssjef Kjell-Ivar Jaklin 

beroliger. 

— Vi har solgt 18 av leilighetene, 

og tar det relativt rolig. 

Ved slike utbyggingsprosjekter 

trenger vi ikke selge alle 

leilighetene på forhånd, og i dette 

er 18 leiligheter tilstrekkelig. Vi 

regner med at det ikke skal bli 

vanskelig å selge resten etterhvert 

som arbeidet skrider frem og 

etterhvert blir ferdig. 

— Er det riktig at det gikk tregt 

med salget? 

— Ikke slik at vi ble nervøse. 

Men det ser ut til ut til at det nå er 

borettslagsmodellen som fenger. 

Årsaken til det er at inngangsbilletten 

til borettslagsleiligeheter 

er enklere. Et borettslag gir 

kollektiv sikkerhet for finansinstitusjonene. 

Dermed kan man 

oppnå 100 % finansiering, i 

motsetning til selveierleiligheter 

hvor det som regel gis bare 80%. 

— Så det er ikke slik at vi er 

over den perioden hvor 

leilighetene helst skal være dyre 

og ekslusive? 

— Der er klart at den delen av 

markedet mettes. Vi ser at rimeligere 

boliger etterspørres. Dessuten 

er boligkundene mer kritiske, 

med krav til individuelle løsninger. 

Men det er fremdeles slik at folk 

betaler godt for å bo i bynære og 

attraktive områder. Det ser vi ut 

fra at vårt prosjekt på Storelva, 

hvor prisene ligger mellom 3 - 

400.000 kroner rimeligere enn 

på øya, har vi omtrent null 

respons. ■ 


Byggingen av Bellevue Terasse meget sentralt i Tromsdalen fortsetter ufortrødent. Men fremdeles er 12 leiligheter 

ledige....Innfelt: Oluf har kjøpt seg leilighet på Bellevue. 

Ikke lån penger til aksjer 

Belåningslista er spennende lesning for de som tenker seg inn på aksjemarkedet. Den 

prosentandelen du får låne, er basert på bankens vurdering av den enkelte aksjes 

framtid. Mens du får låne opptil 70% av kjøpesummen hvis du kjøper aksjer i Bergesen 

d.y. asa, får du ikke låne fem flate ører om du skulle finne på å kjøpe en aksjepost i 

Altinex asa .De selskaper som har størst tillit i Kreditkassens låneliste er en underlig 

blanding. Øverst finnes så uensartede selskaper som Merkantildata, DnB, Norsk 

Hydro,Nycomed og Royal Carribean Cruises LtD. I andre enden finner vi foruten 

Altinex selskaper som C. Tybring Gjedde, Selmer og Sensonor. Skulle du ønske å bli 

eier i Nordlandsbanken kan du belåne kjøpet med 55 % 

Lån til aksjer er ingen umulighet. Flere selskaper markedsfører forskjellige løsninger. 

Felles for de fleste er at de stiller krav til egenkapital. Christiania Bank og Kredittkasse 

asa tilbyr for eksempel en ordning der du må stille med egenkapital på minst 50 % av 

lånebeløpet. Dessuten er det begrensninger i hvor mye av det totale aksjekjøpet du 

kan lånefinansiere. 

MEGET SLITESTERKE 

EPOXY-/ACRYL GULV/- 

VEGGLØSNINGER FOR: 

• Fiskeindustri • Mekanisk industri 

• Bilhaller • Lagerlokaler m.m. 

PROBLEMLØSEREN 

•Totalrehabilitering av betong/stål 

• Kjemisk injeksjon i betong • Vanntetting av betong 

• Membran • Sandblåsing 

NORD-NORGE 

ØST-/SØR-NORGE 

NORD-NORGE 

Schultz gt. 4A, 0365 Oslo 

Rundhaug, 9334 Øverbygd 

Tlf: 23 20 15 80 • Mob. 90 82 14 20 Tlf: 77 83 75 44 • Mob. 94 80 83 18 

Fax: 23 20 15 81 

Fax:77 83 74 80 

E-mail: berg@betongconsult.no E-mail: kjell@betongconsult.no 

www.betongconsult.no 



Størst på eiendom i 

Nord-Norge! 

Notar gjør alt for å oppnå høyest mulig pris, 

derfor selger vi flere boliger enn noen annen 

megler i Nord-Norge. 

Notar Tromsø 

Storgt. 44, 9001 Tromsø 

Tlf 77 60 39 00 Fax 77 60 39 40 

Notar Bødø 

Storgt. 44, 8006 Bodø 

Tlf 75 54 94 00 Fax 75 54 94 40 

Notar Harstad 

Strandgata 12, 9404 Harstad 

Tlf 77 00 05 00 Fax 77 00 05 40 

Notar Mo i Rana 

Strandvegen 50 

Tlf 75 80 00 00 Fax 75 80 00 40 

Kontakt oss i dag for en gratis verdivurdering! 

www.notar.no 

Yter mer 


14 

INDUSTRI 

Stikker spaden i jorda: 

Freeport blir næringspark 

Mo i Rana Freeport 

har fått tilført vel 6 

millioner kroner 

gjennom emisjon og 

starter nå bygging 

av et næringsbygg 

på 2.900 kvadratmeter. 

Tre 

leietakere, hvorav 

en representerer 

flere svenske 

interessenter, er 

klare til å satse i 

den omdiskuterte 

næringsparken i 

Rana. 

Det har vært mye fram og tilbake, 

og tålmodigheten er nok flere 

ganger satt på prøve for 

frihavndirektør Frank Høyen. Men 

etter at styret, med bakgrunn i 

inngåtte og delvis inngåtte 

leiekontrakter, nylig har gitt grønt 

lys for et næringsbygg kan selskapet 

endelig komme et skritt videre 

og realisere det som, forhåpentligvis 

for Mo i Rana 

Freeport A/S, bare er første trinn i 

arbeidet med å skape aktivitet ved 

den nye næringsparken på nordre 

felt i Mo i Rana. 

Direktør Frank Høyen forteller 

til Næringsrapport at de 

nye eierne nå er kommet på 

plass, og at vel 6 millioner kroner 

i frisk kapital skal kultivere det 

videre arbeidet. Mo Industripark 

A/S (MIP) og Rana Invest 

A/S er de største eierne, men her 

er også kommet til svenske interesser. 

I tillegg er Seafarm Invest 

Fakta Mo i Rana Freeport A/S 

Direktør: Frank Høyen 

Etablert: 17. mars 1999 

Offisiell innvielse: 12. november 1999. 

A/S i Lovund og aktører fra 

Rana kommet inn på eiersiden, 

opplyser Høyen. 

Vanskelig 

Selv om arbeidet med interesserte 

etablere har gått tungt har selskapet 

likevel, uten å ha noe ferdig produkt 

å presentere, klart å selge ut 

ca. 2.500 kvadratmeter av det 2900 

kvadratmeter store næringsbygget 

som nå skal reises. Det betyr at det 

fortsatt er noen ledige arealer igjen 

innen lager, produksjon og kontor, 

forteller Høyen. 

Det har tidligere vært påpekt, 

bl.a. av adm. dir. Steinar Høgaas 

i Rana Utviklingsselskap A/S, at 

det var håpløst å selge når en 

verken hadde produkt eller pris å 

tilby, og at et næringsbygg var nødvendig 

for å få virksomhet til 

området. 

Men Mo i Rana Freeport 

A/S, med Frank Høyen i spissen, 

har altså klart det kunststykket 

å selge en idé, selv om mangelen 

på produkt på mange måter har 

vanskeliggjort arbeidet. 

Øst/vest-forbindelse 

Tre leietakere er på plass; en 

transportør, en importbedrift og en 

representant for flere hovedsakelig 

nordsvenske bedrifter som 

satser på det nordnorske markedet. 

Disse etablerer bl.a. et showroom 

i næringsbygget med permanente 

utstillinger. 

De svenske eier- og leietakerinteressene 

i prosjektet harmonerer 

for øvrig godt med arbeidet med å 

forsterke øst/vest-forbindelsen. 

Deler av Ranas næringsliv, ikke 

minst industrien, har store 

markedsandeler på svensk side 

av grensen. Dessuten har 

Åpnet av næringsministrene i Norge og Sverige, 

Dag Jostein Fjærvoll og Mona Sahlin. 

Arbeidsplasser: 

Internett: 

Forventet 3-4 i adm. 

http://www.freeport.no/ 

ranværingene alltid vært 

nysgjerrige på å utvikle sterkere 

næringsmessige bånd med 

svenskene. Interessen fra det 

nordsvenske næringslivet har 

vært gjensidig. Noe som også ble 

bekreftet av den svenske næringsministeren 

Mona Sahlins nærvær 

under den offisielle åpningen av 

frihavna for halvannet år siden. 

Det har derfor vært satset fra 

Mo i Rana Freeport A/S på å 

etablere nettopp svenske interesser 

i næringsparken, og det har de 

lyktes med. 

Clusterfilosofi 

Ideen med å basere Mo i Rana 

Freeport sin virksomhet på 

frihavnfordelene er for lengst 

forlatt. Kommunens forhåpninger 

om flere hundre arbeidsplasser 

har veket plassen for et 

mer realistisk bilde. Og politimesterens 

frykt for økt horetrafikk 

knyttet til frihavna, og 

som også vekket en type frihavnforventninger 

hos enkelte, er en 

saga blott. 

Til gjengjeld virker det som 

om selskapets strev med å få etablert 

en mer nøktern oppfatning av 

prosjektet er i ferd med å slå rot i 

ranasamfunnet. 

- Når Mo i Rana Freeport A/S 

IKKE skal være ei frihavn, hva 

skal det da være? 

- Da arbeidet med frihavna 

startet for 20 år siden var det helt 

riktig å tenke seg ei frihavn som 

en god satsing, også strategisk i en 

vid regional forstand. 

- Nå har vi fått frihavnstatus. 

Den fordelen ligger der, og den vil 

vi ta med oss i fortsettelsen. Men 

mye har selvfølgelig endret seg i 

løpet av denne tida. Vi har derfor 

vektlagt andre etableringsfordeler 

i dag, ikke minst forsøkt å bli en 

næringspark som er konkurransedyktig 

på pris. Dette betyr at vi er 

blitt noe mer enn ”bare” ei frihavn, 

sier Frank Høyen. 

- En av de virkelig store 

fordelene med å etablere seg her 

er næringsmiljø og infrastruktur. 

Vi arbeider etter en idé om å 

samlokalisere leietakere med 

beslektede virksomheter som kan 

ha nytte av hverandre, og som kan 

være med på å videreutvikle virksomheten 

i næringsparken i en 

Frihavndirektør Frank Høyen er glad for at han nå endelig kan stikke spaden 

i jorda og starte byggingen av et næringsbygg. 

retning som de selv kan ha nytte 

av, forteller Høyen. 

- Etter min mening sitter vi 

på en av de mest interessante 

næringsområdene i landsdelen; 

Transportmessig nærhet til havn 

med egen containerhavn, 

jernbane og vei, som noen av de 

viktige fordelene ved etablering 

i næringsparken, mener Høyen. 

Han viser til at selv om det kun 

er om lag 400 kvm ledige arealer 

igjen i det bygget som nå skal 

reises, så disponerer Mo i Rana 

Freeport store områder med god 

plass til flere næringsbygg n år 

ytterligere henvendelser skulle 

gjøre dette aktuelt. 

Nå vil utleiearealet alene ikke 

være tilstrekkelig til å sikre 

økonomien til selskapet. Men Mo 

i Rana Freeport A/S akter å basere 

en del av sin virksomhet på salg 

av tjenester av administrativ og 

infrastrukturell karakter. 

Høyen antar at næringsbygget 

vil stå ferdig om et drøyt halvår, 

og at leietakerne vil være innflyttet 

umiddelbart etterpå. ■ 

Geir Gisnås 

FIRMA- 

TURER 

Opplev 

Vesterålens 

natur og 

kultur 

www.finvag.no 

Telefon: 

76 13 35 70 




Tromsø 

Hiace 

drar opp 

I følge offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå finner vi den største 

gjennomsnittsverdien av solgte eiendommer i Troms. Gjennomsnittlig er 

hver solgte eiendom hele 38 % mer verdt enn i Nordland. Men Finnmark 

økte mest i antall solgte enheter. 

Pris fra kr. 191.000,-* 

Hilux 

Jevn økning 

De offisielle tallene viser at 

eiendomsmarkedet øker jevnt og 

trutt både når det gjelder antall 

solgte eiendommer og samlet 

verdi av omsetningen. Finnmark 

var det fylket i hele Norge som 

kunne vise til størst økning i 

antall solgte eiendommer. Men 

ettersom verdien av de samme 

eiendommer ikke økte tilsvarende 

kan en hevde at verdien av 

eiendom i Finnmark er på tur 

nedover. Fra Statistisk sentralbyrå 

kommer følgende tabell (se 

tabell 1). 

Gjennomsnittsverdien sank 

fra 303.000 kroner i 1999 til 

283.000 i 2000. Dette betyr at det 

for tiden ikke er spesiellt attraktivt 

å investere i eiendom i Finnmark, 

på tross av at de er både Heftig 

og Begeistret der oppe. I 

underliggende tabell fremgår det 

at Troms har hatt den største 

verdistigningen på fast eiendom 

de siste 4 år. Det er vel ingen 

risikabel antagelse å tro at 

mesteparten av denne stignigen 

skyldes den voldsomme prisoppgangen 

på eiendomsmarkedet 

i Tromsø. I år 2000 var gjennomsnittsprisen 

801.000 kroner på 

landsbasis. (se tabell 2) 

I følge tall fra Statisitisk 

Sentralbyrå er hele to tredjedeler 

av eiendomsomsetningen 

boligeiendom. Den største 

økingen i pris finner man 

imidlertid under gruppen 

fritidseiendom. Det er klart at 

”Røkkebua” og lignende slott er 

med på å øke interessen og viljen 

til å betale for fritidseiendommer. 

Det er allikevel også klart at et 

stadig sterkere ønske om å bo i 

sentrum av de store byene også 

øker folks behov for å ha en liten 

hytte der naturen kan nytes, og 

altså inntil videre har Arbeiderpartiet 

lagt bort tankene om 

hytteskatt. 

Megler Smith 

Det finner sted en omfattende 

omsetning av eiendommer også 

utenfor meglerforretningene i 

NordNorge. Ifølge tall fra 

Kredittilsynet omsatte meglerne 

i Nordland for 1,164 milliarder 

i år 2000, mens den totale 

omsetning i samme periode var 

3,682 milliarder. Også i Troms 

har de autoriserte meglerne en 

uventet liten andel av solgte 

eiendommer. Av en samlet 

verdi på omsetningen på 2,818 

milliarder sto meglerne for 

bare 849 millioner. I Finnmark 

hadde de lokale meglerne liten 

innflytelse på eiendomsomsetningen. 

Eiendommer for 27 millioner 

ble omsatt, mens verdien 

av det samlede salg var 872 millioner 

i samme periode.. 

Nå skal det dog sies at det kan 

knyttes en del usikkerhet til disse 

tallene. De er nemlig basert på 

statistikk utgitt av Kredittilsynet 

som igjen har basert seg på 

innsendte tall fra meglerbransjen. 

Det er jo ingen grunn til å tro 

at denne bransjen er ryddigere 

enn andre, og en del etternølere 

finnes det garantert. Tallene skal 

allikevel ha troverdighet, sies det 

fra Kredittilsynet. ■ 

Tromsø drar opp eiendomsprisene for eiendommer i Troms. Bildet er fra 

Workin-marka - et boligfelt med høye priser. 

Pris fra kr. 170.300,-* 

Dyna 100 

Pris fra kr. 172.900,-* 

Land Crusier 

Tabell 1: 

Antall salg 

Verdi av solgte eiendommer: 

Mill.kroner 

FYLKE 1997 1998 1999 2000 1997 1998 1999 2000 

NORDLAND 9 163 8 815 9 145 9 418 2 955 3 002 3 426 3 682 

TROMS 4 903 4 693 4 982 5 231 2 000 2 111 2 491 2 818 

FINNMARK 2 621 2 539 2 743 3 082 818 676 833 872 

© NæringsRapport 

Tabellen under viser gjennomsnittlig verdi av omsatte eiendommer i Nord Norge : 

1997 1998 1999 2000 Øk/Mink 

NORDLAND kr 322 493 kr 340 556 kr 374 631 kr 390 953 21% 

TROMS kr 407 914 kr 449 819 kr 500 000 kr 538 712 32% 

FINNMARK kr 309 805 kr 266 247 kr 303 682 kr 282 933 -9% 


Skaff deg en 

bedre arbeidsplass! 

Toyota har bilene som holder deg i gang gjennom tøffe, 

lange og skiftende arbeidsdager. Vi leverer kvalitet du kan 

leve av. I tillegg gir vi deg et av markedets beste garantiordninger, 

fabrikkgaranti i 3 år eller 100 000 km, 3 års 

lakkgaranti og 6 år mot gjennomrust uansett kjørelengde. 

Bodø: M. Nordvik AS, tlf: 75 52 91 00 Dverberg: Sørensen Auto AS, 

tlf: 76 14 62 17 Finnsnes: Midt-Troms Bil AS, tlf: 77 85 07 00 

Glomfjord: M.Nordvik AS, tlf: 75 75 04 00 Harstad: Toyota Harstad AS, 

tlf: 77 01 90 20 Kirkenes: Sandnes Auto AS, tlf: 78 97 37 00 

Leknes: M. Nordvik AS, tlf: 76 08 88 01 Mo: Ranenget Bil AS, tlf: 75 13 47 77 

Mosjøen: Bilcentrum AS, tlf: 75 18 86 88 Narvik: Toyota Narvik AS, tlf: 76 

96 78 00 Sortland: Toyota Vesterålen AS, tlf: 76 11 31 00 Svolvær: 

M. Nordvik AS, tlf: 76 06 66 00 Tromsø: Brødr. Harila AS, tlf: 77 67 98 00 

Ulsvåg: M. Nordvik AS, tlf: 75 77 16 50 Vestre Jakobselv: Brødr. Harila AS, 

tlf: 78 95 45 60 

* Veil. pris inkl.mva lev. Drammen. 

Frakt kommer i tillegg 

Pris fra kr. 333.600,-* 



16 

BYGGEVARER 

Per Byggmakker 

Her er han. Harstadmannen 

Per Halvard 

Strand (55). De siste 

tiåret har han lagt 

sten på sten for å 

bygge opp hele 

kongeriket. Byggmakker-kjeden 

kjenner vi. Men en av 

personene bak 

kjeden,- Per Strand, - 

kjenner vi ikke like 

godt. 

I hjembyen er han kjent for å være 

en dyktig forretningsmann som vet 

å tjene penger. Lignigstallene forteller 

selv sanheten. Inntekt i 1999: 

Kr :3.279.400 , Skatt kr: 1.902.222 

mens formuen landet på 43,06 

millioner kroner. Tar man også med 

at firmaet Per Strand A/S og Per 

Strand Eiendom AS betalte 5.8 

millioner kroner i bedriftsskatt til 

Harstad kommune i 1999 skjønner 

man at dette er en gullkantet “vare” 

for Harstad kommune. 

Per Strand betaler den skatten 

han skal. Det synes han er et 

bekvemt problem. Men han synes 

dagens skatteordning er urettferdig 

fordi delingsmodellen slår 

helt galt ut. 

Historien om Per Strand er som 

et eventyr. Han er født i Sigerfjord 

og 27 år gammel satset han 

sparepengene sine på egen butikk 

etter å ha tilbakelagt en kort tid som 

reisende i trelast og byggevare. 

Utdanningen hans er tømmerlinje 

og BI-studier på kveldstid. 

- Livets skole er nok den 

viktigste likevel, sier han 

Stor, større. størst 

Per Strand er som alle oss andre. 

Han går sine skiturer i Folkeparken 

og liker å være ute i friluft, 

men tiden strekker ikke alltid til. 

Han stod sentralt i oppbyggingen 

av Norgros AS. De har Byggmakkerkjeden 

som merkenavn. 

Han har 10 år fartstid bak seg i 

styret derav seks år som 

formann. I dag er Per Strand 

nestleder i Norgros og Per Strand 

AS eier 7 % av aksjene i Norgros 

AS. 

Fra 1979 da Per Strand etablerte 

eget varehus i Kanebogen sør 

for Harstad, til han i fjor flyttet inn 

i splitter nytt bygg på Seljestad, 

oppå den gamle søppelfyllinga, har 

millionene trillet jevnt og trutt inn 

i kassa. Penger er også grunnen til 

at han har egne butikker på 

Stokmarknes, Narvik, Sortland, 

Andenes, Finnsnes og Tromsø. Per 

Strand begynte i det små, men har 

takket være folk iver etter å bygge, 

vokst seg til stadig nye høyder. 

Per Strand-gruppen omsatte 

i år 2000 for ca. 270 mill. og med 

et overskudd på ca. 10 mill. 

Egenkapitalen i gruppen er 58 

mill. 

BYGGMAKKER-MANNEN: Per Strand (55) og Per Strand AS eier 7% av aksjene i Norgros - selskapet bak 

Byggmakker-kjeden. 

Generasjonsskifte 

For 2-3 år siden ble alle eiendommene 

og en del aksjer fisjonert ut i 

et eget eiendoms-selskap. Eiendomsselskapet 

eies av sønnene 

Fritz-Arild, Kjetil, Håvard og Per 

Inge. Driftsselskapet eies fortsatt 

av Per. 

En av sønnene hans, Kjetil 

Strand, leder nå virksomheten i 

Harstad. 

- Betyr det at at dette forblir en 

familiebedrift ? 

- Vi har ingen andre planer. 

Men altfor mange har tviholdt på 

at familien skal være eiere og brent 

seg på det. Vi vurderer den 

situasjon nøye og ofte, men i dag 

har vi ingen andre planer, sier 

Strand. ■ 

Odd Mikalsen 

80 ansatte skal få inn 

265 millioner kroner 

Byggmakker-kjeden Per Strand A/S 

har et budsjett for inneværende år 

på 265 millioner kroner. De vel 80 

ansatte kjenner tallene og vet det er 

dem som er i fremste linje og skal 

tjene inn pengene. 

- Jeg har alltid hatt gode medarbeidere. Det skal 

nok gå bra, sier den lune bedriftseieren. 

Hovedhuset i Harstad forventes å være lokomotivet 

fortsatt i noen år. 105 milloner forventes inntjent i 

2001, mens Tromsø kommer med 78 millioner 

kroner. 

I fjor overok Per Strand A/S Tromsø Trevare og 

eier 66 prosent av aksjene fra de tidligere eierne 

Tom Jensen og Viggo Vatne. 

- Kan det komme på tale å flytte virksomheten fra 

Harstad til Tromsø ? 

- - Harstad er og blir hovedsete. Men vi har 

datasystemer som gjør at det ikke er den store forskjellen 

hvor hovedkontoret for vår virksomhet 

ligger, sier Per Strand. ■ 

Byggevareomsetning i Norge: 

Det totale markedet i Norge er på 36 mrd, og de største er: 

Byggmakker 

Maxbo 

Bygger'n Norge 

ca. 7,1 mrd. 

ca. 3,7 mrd. 

ca. 3,3 mrd. 

I Norge er det ca. 1050 byggevarehandlere med mere enn 3 årsverk. Av disse er ca. 850 kjedetilknyttet. 



BANKMARKEDET 

17 

Bankene i Nord-Norge: 

Høyere margin i annendivisjon 

De to store distrikts 

sparebankene, Sparebanken 

Rana og Helgeland 

Sparebank, skiller seg 

vesentlig ut fra de to store 

bankene i landsdelen på 

flere område. Ett område 

bør bekymre kundene, 

rentemarginen er vesentlig 

høyere. 

I praksis betyr dette at Sparebanken Rana 

og Helgeland Sparebank har større forskjell 

mellom innlåns- og utlånsrente enn Sparebank1 

Nord-Norge og Nordlandsbanken. 

Denne forskjellen er det kundene som 

betaler i form av lavere innskuddsrente 

eller høyere rente på utlån, eventuelt begge 

deler. Dette viser bankenes tall fra 

fjoråret. 

Nå er det ikke uvanlig at mindre 

sparebanker har bedre rentemarginer enn 

store banker. Vanligvis skyldes dette at 

sparebankkundene ikke får like høy rente 

på innskudd. Ofte skyldes dette at bankene 

har relativt sett mange små privatkunder. 

Disse er ikke like flinke til å be om at rentene 

justeres hver gang det skjer renteendringer, 

noe mindre sparebanker profitterer på. 

Begge de to nevnte bankene klager 

likevel på at de opplever økende konkurranse 

og et press på rentemarginen. Bankene 

ønsker derfor som de fleste andre banker 

her i landet å satse mer på andre finansielle 

tjenester som fonds sparing og forsikring 

fremover. 

Like store 

Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank 

er tilnærmet like store med vel 4,5 milliarder 

kroner i forvaltningskapital. Sparebanken 

Rana er den som driver mest effektivt av 

de to, målt etter forvaltningskapital per 

årsverk. Sparebanken Rana har 40 millioner 

kroner i forvaltning per årsverk, 

som også er bedre enn Sparebank1 Nord- 

Norge. Helgeland Sparebank ligger på 

33,5 millioner kroner per årsverk. Nordlandsbanken 

er i en klasse fro seg selv 

med 60 millioner kroner per årsverk. 

Dårlig inntjening 

Til tross for høye rentemarginer bør dårlig 

inntjening virkelig bekymre ledelsen i de to 

regionale sparebankene. Helgeland Sparebank 

har en egenkapital rentabilitet på 

beskjedne 5,99 prosent. Det er under en 

tredjedel av rentabiliteten i Nordlandsbanken. 

Inntjeningen er noe bedre for Sparebanken 

Rana med 10.00 prosent, men heller ikke 

det er etter vår mening godt nok. ■ 

Knut Ørjasæter 

MÅ TJENE MER: Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank sliter med lav inntjening til tross for at de 

tar mer fra kunden i form av høy rentemargin. Til venstre Trond Forshaug i Helgeland Sparebank og Arnt 

Krane i Sparebanken Rana til høyre.. 

Sparebanken Rana vs Helgeland Sparebank 2000 (MNOK) 

Sparebanken % av gj . Helgeland % av gj . 

Rana forv. kap Sparebank forv. kap 

Netto inntekter 119 2,63 140 3,12 

Andre inntekter 25 0,55 20 0,45 

Res. før tap 59 1,11 49 1,09 

Driftsres. etter tap 54 1,19 29 0,65 

Res. e. skatt 40 0,88 20 0,45 

Egenkapital rentabilitet 10,00 5,99 

Forvaltningskap. 4525 4490 



18 

SEMINARET OMSORGSSENTER 

Vi har klarert for god omsorg og gratulerer! 

konsept MUR 

Frøyasvei 21 

9019 Tromsø 

Telefon: 77 68 55 07 

Telefaks: 77 68 55 06 

Mobil: 99 23 12 45 

Vi takker for tilliten og gratulerer 

Tromsø Kommune med 

Seminaret Omsorgssenter. 

Vi har forestått alt flisarbeid! 

Takk for oppdraget. 

Alt av grunnarbeider er utført av.. 

Postboks 2231, 9268 Tromsø, Telefon: 77 68 74 35, Telefaks: 77 68 97 38 

Skanda AS er et firma som leverer innredninger til kontor, lager, verksted samt 

byggvarekonstruksjoner til byggebransjen. Videre utfører vi montasje av de fleste 

av våre produkter 

Vi har levert ståltrapper, 

postkasseanlegg og bodveggsystem 

Alt av betongelementer 

montert av oss, i samarbeid med NCC. 

Takker for oppdraget! 

Carl Bertheussensvei 10 

9020 Tromsdalen 

Tlf: 77 63 98 83, Faks: 77 63 70 98 

Mobil: 90 99 89 92 

E-post: post@skanda.no 

Telefon: 950 25092 

Telefax: 778 35178 

Tel: 0046 911 19218 

Fax: 0046 911 147 18 

Box 153, SE-94124 Piteå, Sverige 

Vi har montert alt 

av stålkonstruksjoner 

og tetteskikt i 

parkeringsanlegget 

Telefon: 0046-924-10200 

Telefaks: 0046-924-10777 

Vi takker 

for oppdraget ! 

Vi har levert og lagt 

alt av gulvbelegg! 

Vi har levert badenesom 

er prefabrikkerte og leveres som et rom, 

ferdig innredet med alt utstyr 

Sabin as 

Pancoveien 28, N-1624 Gressvik,Fredrikstad 

Tlf +47 69 36 03 50, fax +47 69 36 03 55, (http://www.sabin.no) 

Partbyggen AB 

Produsent 

Postboks 3376, 9276 Tromsø 

Telefon: 77 67 74 97, Telefaks: 77 67 74 96 

Vi har utført all 

branntetting på 

Seminaret 

Omsorgssenter 

Vi takker for tilliten! 

Vi har utført sanitær, -varme, -og sprinkleranlegg 

på Seminaret Omsorgssenter. 

Postboks 3407, Ringveien 9, 9276 Tromsø 


www.siemens.no 

Vi har levert og 

prosjektert alt 

av elektrotekniske 

og teletekniske 

installasjoner 

Arbeid utført på Seminartomten: 

– Gulvlegging med Anhydrit (flytende gips). 

– All montering av dører og listverk. 


Telefon/fax: 77 63 65 01 

Mob: 90910402 / 95234660 / 90837048 


SEMINARET OMSORGSSENTER 19 

Kvinner bygger på omsorg 

Det er en kjent sak at det er kvinnene som holder 

omsorgssektoren gående. Mer interessant er det imidlertid 

i Tromsø der også kvinnene leder byggingen på 

omsorgsseksjonen. Ved Seminaret rehabilitering og 

omsorgssenter er det jentene som leder byggearbeidet. 

For byggherren Tromsø kommune er det Gunn Irene Andersen som leder arbeidet. 

Hun har riktignok sluttet i kommunen og begynt i konsulentselskapet Opak, men er 

leid inn av kommunen for å sluttføre arbeidet. Hos totalentreprenøren NCC er det 

en annen kvinne som styrer utbyggingen. Finske Raja Niemi har i mange år vist seg 

som en dyktig kvinne i byggebransjen, og nå har hun ansvaret for aktiviteten ved 

Seminaret. 

Det er ikke noe småtteri jentene er satt til å lede. Bygget når det står ferdig vil 

det ha en prislapp på 118 millioner kroner. I tillegg kommer parkeringsanlegget til 

25 millioner kroner. Bruttoarealet på omsorgssenteret er 11.000 kvadratmeter, mens 

parkeringsanlegget i tillegg er 4000 kvm. 

Seminaret rehabilitering og omsorgsenter som vil åpne dørene til høsten omfatter 

60 omsorgsboliger, 8 leiligheter for yngre funksjonshemmede og 24 plasser for 

rehabilitering. I tillegg inneholder bygget kafé. Det underjordiske parkeringsanlegget 

rommer 174 biler. 

Bygget er ført opp ved bruk av den mest moderne teknologi. Ikke minst når det 

gjelder trygghetstiltak. Her er det lagt opp til størst mulig trygghet, uten at beboerne 

skal føle seg overvåket. ■ 

Raja Niemi er en av flere kvinner som har hatt 

ledelsen under oppføringen av omsorgssenteret 

på den gamle lærerskoletomta Seminaret. 

Telefon: 0046-980-66980 

Telefaks: 0046-980-66990 


Vi medvirket på 

Seminaret Omsorgssenter 

i Tromsø med utarbeidelsen 

av stålkonstruksjonene! 

Vi har levert trapper og 

vegger i betongelementer. 

Telefon: 78 44 92 00 

Telefaks: 78 44 91 80 

E-post: post@jaro.no 

Vegmerkeren AS 

FLYPLASSER • VEGER • TUNNELER 

Postboks 5007, 9020 Tromsdalen 

Telefon 90 83 43 71 

Telefaks 77 63 42 03 

Oppmerking av parkeringsplasser, 

samt levering/oppsetting av trafikkskilt 

Oppmerking med maling og termoplast. 

Vi har prosjektert veg og 

fortau rundt Seminaret Omsorgssenter 

Rådgivende Ingeniører 

Myrveien 22, 9020 Tromsdalen 

Tlf: 77639105, Fax: 77639464 

Skal dere i gang med/kjøpe skyllerom, personløftere, lager for 

medisinsk forbruksmateriell, sykehjemssenger, hev/senk badekar, 

arbeids/ergobord etc. Be oss om prisoverslag, konsulentbistand 

og demonstrasjon. 

HandiCare ASA, tel 77042750, boks 695, 9487 Harstad. 

Vi har levert takmonterte 

personløftere på 

Seminaret Omsorgssenter. 

Vi takker for oppdraget! 


20 

KOMPANJONGENE 

Et lite lukrativt nettverk: 

Forsiktige og heldige 

Nøktern og forsiktig. Ingen 

finansielle sprell som de ikke 

har hatt kontroll med. Det er 

oppskriften Per Aronsen gir 

når han skal beskrive egen 

og kompanjongen Ole 

Monsens økonomiske 

suksess fra 1988 og frem til i 

dag. — Og så har vi vært 

heldige! legger han til. 

Gjennom Proconor AS og AM 

Invest AS har de to bygd et 

lite nettverk av selskaper 

som har innbrakt både 

rimelig god lønn og rimelig 

godt utbytte. Og et rimelig 

godt bidrag til fellesskapet 

gjennom skatteseddelen. 

Det var i 1988 at siviløkonomen Per Aronsen 

og sivilingeniøren Ole Monsen etablerte 

Proconor og gikk inn i selskapet med en 

halvpart hver. 

Ideen var å drive et konsulentselskap som 

skulle gå inn i prosjekter de kunne være med 

å utvikle, og om mulig gå inn som medeiere 

i. Arbeidsområdet definerte de den gangen 

som Troms og Finnmark. Etterhvert fikk 

de så mange oppdrag på ingeniørsiden at 

det var formålstjenlig å splitte selskapet i 

to for å holde oppdragene med byggeledelse 

og prosjektering fra økonomisk 

bedriftsrådgiving - og etablerte Proconor 

Bedriftsutvikling AS. 

Proconor fikk etterhvert 9 ansatte - hovedsakelig 

ingenører som arbeidet med byggeog 

prosjekteledelse. I 1998 ble denne delen 

av virksomheten solgt til Barlindhaug-konsernet. 

En del av salgsavtalen var at Monsen 

skulle følge med inn i Barlindhaug, og idag 

bruker han sin sivilingeniør-kompetanse der. 

AronsenMonsen Invest AS ble etablert 

for å fortsette det økonomiske kompaniskapet 

mellom de to. Det er gjennom dette selskapet 

investeringene i nye virksomheter skjer. 

Senere er Proconor AS gjenoppstått som et 

av selskapene i gruppen, og med en tredje 

partner som medeier. 

— Det vakte litt oppsikt i Bodø at dere 

kjøpte opp majoriteten i Jørgensen-selskapene? 

— Ja, vi kjøpte aksjene i den totale virksomheten 

som Jørgensen-familien eide. Blant 

annet gjaldt det Russånes fabrikker på 

Rognan, som produserer den kjente 

Saltdalshytta. Det er denne delen av 

Jørgensen-selskapene vi satser videre på. 

Russånes Fabrikker ser ut til å gå bra 

- i fjor hadde de en omsetning på nær 11 

mill. kroner, mens vi i år ligger an til å 

komme opp i 20 mill. kroner, forteller 

Aronsen. 

NETTVERKSBESTYRER: Per Aronsen styrer sitt lille nettverk av bedrifter og bedriftsengasjementer 

fra kontoret i Storgata 102 i Tromsø. 

Vi satser kraftig både på utviklingstiltak 

i bedriften og markedsføring, i tillegg til at 

vi tenker oss kjøp av tomter og utvikling av 

hyttefelt gjennom AM Invest, forteller 

Aronsen. 

Den øvrige delen av Jørgensen-selskapene 

avhendes etterhvert - gjennom salg av 

eiendommen på Rønvikleira til et 

eiendomsselskap, og salg av driftsselskapet 

Jørgensen Bygg til Selmer. 

— Hotelldrift og reiseliv er også et 

område dere har interesser i? 

— Ja - personlig gikk jeg inn i eiendomsselskapet 

til Scandic Hotell Tromsø 

som heter Pedago AS , sammen med Dag 

Høibakk og Ole Monsen. Dette selskapet 

driver Scandic og eier også Sommarøy kurs 

og feriesenter. I dette selskapet er SND Invest 

og brødrene Weding fra Stokmarknes inne. 

Vi har også vært med å utvikle Sapmi 

AS i Karasjok, og har også eierandeler der, 

i likhet med engasjement i reiseliv på 

Svalbard. 

I tillegg har jeg personlig en liten 

eierandel i fiskeribedriften North Eksport i 

Gjesvær i Nordkapp - et engasjement som 

jeg synes er meget interessant. 

— Og mesteparten av dette går meget 

godt? 

— Sjølsagt går det opp og ned for oss 

som med alle andre. Vi så etterhvert at vi 

brukte mye tid på engasjement for klienter 

og fant at vi like godt kunne bruke både tid 

og kunnskaper til egen virksomhet og 

fortjeneste. Det blir ofte lange dager, og da 

er det greit å ha egennytten som motivasjonsfaktor. 

Så lenge arbeidet er interessant 

og variert, er det greit å motivere seg. Men 

når jeg føler at det blir et ork - den dagen er 

det på tide å trappe ned! ■ 


arhole@world-online.no 

Oversikten viser hvilke 

selskaper Aronsen og 

Monsen har styre- eller 

lederroller i. Kilde: 

Brønnysundregistrene. 

Aronsen/Monsen-nettverket 

AlbrigtsensTreningssenter 

AS, Tromsø 

Styremedlem 

Legejobb AS 

Tromsø 

Styremedlem 

Troms Pelagic AS 

Tromsdalen 

Styremedlem 

North Export AS 

Gjesvær 

Styremedlem 

Pedago AS 

Tromsø 

Hotell Pedago AS 

Tromsø 

Sommarøy Arctic 

Hotell AS, Tromsø 

Styremedlem 

Styremedlem 

Styreleder 

Styremedlem 

Styremedlem 

Per Ingvart Aronsen, 

Tromsø 

Født: 30. april 1951 

Ligningstall 1999: 

Formue: 7,992 mill kroner 

Inntekt: 2, 692 mill kroner 

Skatt: 896.099 kroner 

Styremedlem 

Styreleder 

Styreleder 

Sapmi AS 

Karasjok 

AS Samelandssentret 

Karasjok 

KS Samelandssentret 

Karasjok 

Eiendomsselskapet Aas 

og Jørgensen AS, Bodø 

Styremedlem 

Styreleder 

Styremedlem 

Brefront Invest AS 

Longyearbyen 

Eiendom Nord AS 

Bodø 

Dreyfushammarn 18 AS 

Bodø 

Styremedlem 

Styreleder 

Styremedlem 

Styreleder 

Ole Johannes Monsen, 

Tromsø 

Født: 2. januar 1954 

Ligningstall 1999: 

Formue: 3,575 mill kroner 

Inntekt: 1,615 mill kroner 

Skatt: 548.463 kroner 

Styremedlem 

Styremedlem 

Brefront AS 

Longyearbyen 

Svalbard Wildlife Service 

AS,Longyearbyen 

Jørgensen Bygg AS 

Bodø 

Russånes Fabrikker AS 

Røkland 

Styremedlem 

Styreleder 

Styremedlem 

Styreleder 

Varamedlem 

Proconor Narvik AS, 

Narvik 

Styremedlem 

Styreleder 

Styreleder 

Styremedlem 

Adm. direktør 

Styreleder, 

Adm. direktør 

Styremedlem 

Styreleder 

Styremedlem 

Proconor AS 

Tromsø 

AronsenMonsen 

Invest ,ASTromsø 

Proconor Bedriftsutvikling 

AS, Tromsø 

Kløverveien 17 AS 

Tromsø 



KOMPANJONGENE 21 

To selskap, 3 millioner i utbytte 

Resultat før skatt i 

AM Invest AS kom 

på 855.879 kroner 

i 1999. Når skatten 

var trukket fra, 

viste årsresultatet 

633.610 kroner. 

Driftsinntektene var på en 

drøy million kroner, fordelt 

på en knapp kvart million 

i leieinntekter og 850.000 

kroner i gevinst ved salg av 

aksjer. 

Egenkapitalen i selskapet 

utgjorde pr 31.12. 

1999 788.590 kroner, etter 

at man hadde overført 1,38 

millioner kroner fra 

egenkapitalbeholdningen 

og dermed kunne avsette 

vel to millioner kroner til 

utbytte. 

Prosjekt Workinmarka 

(Nøkken) var bokført 

med en verdi på 5,3 millioner 

kroner - et prosjekt 

med et godt fortjenestepotensiale 

- dersom boligmarkedet 

i Tromsø ikke 

faller helt sammen. 

Driftsresultatet for 

Proconor Bedriftsutvikling 

AS var samme år vel 

600.000 kroner, med et 

årsresultat på 462.000 etter 

skatt. Dette etter ei omsetning 

på 1,7 mill kroner. 

Utbytte ble satt til 1 mill 

kroner i dette selskapet. ■ 

La oss samarbygge! 

Seminaret Omsorgsboliger i Tromsø 

NABOER: 

Kompanjongene 

Per Aronsen og 

Ole Monsen er 

nære naboer i 

Nøkken-feltet 

på Tromsøya. 

Huset til venstre 

er Aronsenhuset, 

til høyre 

er Monsens. 

Postterminalen i Bodø 

◆ NCC er et av landets ledende entreprenør- og eiendomsselskap, og består av divisjonene 

NCC Anlegg, NCC Bygg, NCC Eiendom, NCC Bolig og NCC Industri . 

◆ Opprinnelig ble selskapet etablert 22. november i 1922 under navnet Haakon Eeg-Henriksen. 

Virksomheten er dermed et av de eldste entreprenørselskapene i Norge. 

◆ Vår kunnskap om kundens behov gjør oss i stand til å utføre den beste kvalitet. Dine 

behov er vår kompetanses viktigste byggesten. 

NCC er totalleverandør. Vi påtar oss alle typer oppdrag 

innen bygg og anlegg i landsdelen. 

www.nccnorge.no 

Trondheim Bodø Narvik Tromsø 

Travbanevn. 3 Notveien 9B Fagernesveien 132 Alkeveien 9 

Tel: 73 98 51 00 Tel: 75 56 53 50 Tel: 76 95 07 00 Tel: 77 75 36 30 

Fax: 73 98 51 01 Fax: 75 56 53 51 Fax:76 96 06 65 Fax: 77 75 36 31 



22 

INDUSTRI 

Fortsatt sang og 

sement fra Tysfjord 

I sterk konkurranse 

med så vel norske som 

utenlandske selskaper 

fikk Nordland 

Betongelement AS 

leveransene av 

bærekonstruksjonene 

til Seminaret rehabilitering 

og omsorgsenter. 

Selskapet 

leverer også SWT 

stålbærekonstruksjon 

og hulldekker som fylt 

med betong er en god 

trygghet mot brann og 

brannspredning. 

Totalt har leveransen fra Nordland 

Betongelement en verdi rundt 

halvannen million kroner. – Det er 

klart denne leveransen har vært 

viktig for oss. Vi liker å reise til 

Nøkkeltall Nordland Betongelement (Tall i hele 1000) 

2000 1999 1998 1997 

Omsetning 24 972 24 366 21 467 19 988 

Driftsresultat 3 640 3 665 3 751 3 045 

Resultat f.s. 3 886 3 856 3 770 3 007 

Nettoresultat 2 768 2 753 2 701 2 260 

Egenkapital 9 433 8 044 6 671 4 870 

Totalkapital 16 870 14 503 15 568 10 439 

Tromsø, og vi vil jo gjerne ha noe 

med oss når vi kommer dit, spøker 

daglig leder i Nordland Betongelement, 

Svein Helge Nøstdal 

overfor Næringsrapport. 

– Vi arbeider i et marked der 

vi har konkurrenter både i sør 

og nord, og i Sverige med, men 

vi har likevel maktet å bli 

markedsledende i landsdelen. 

Noe av årsaken til det kan jo 

faktisk være at vi befinner oss 

midt i sentrum, her i Kjøpsvik, 

sier han. 

Selskapet har stadig økt omsetningen 

fra rundt 20 millioner 

kroner i 1997 til stabilt rundt 25 

millioner kroner i dag. Millionoverskudd 

hvert eneste år har etter 

hvert gitt selskapet en egenkapital 

på 9,4 millioner kroner, hvorav 

400 000 er ordinær aksjekapital. 

Totalkapitalen i selskapet var ved 

årsskiftet 16,8 mill. kr. 

Nordland Betongindustri AS 

er betydelig inne på eiersiden i selskapet 

med 21 prosent av aksjene. 

Resten er fordelt på en rekke 

SANG, SAND OG SEMENT: Vi liker å reise til Tromsø, og vi vil jo gjerne ha noe med 

oss når vi kommer dit, spøker daglig leder i Nordland Betongelement, Svein Helge 

Nøstdal overfor Næringsrapport. 

privatpersoner. – Vi er blant annet 

tre tysfjerdinger inne på eiersiden, 

sier Nøstdal, som selv har 

bakgrunn fra Tysfjord Sang og 

Sement, som på 70-tallet var 

verdensberømt i Nord-Norge. 

Navnet på bandet røper imidlertid 

Tysfjord og Kjøpsvik sterke 

tradisjoner når det gjelder sand og 

sement.■ 

Silda tilbake i regnskapene 

Ved inngangen til det 

nye årtusenet sto 

Fryseriet AS i Lødingen 

fullstendig ribbeti en 

ille posisjon. Egenkapitalen 

var ikke bare 

tapt, men også negativ 

med nær åtte millioner. 

Kollapsen i den 

russiske økonomien og 

et hovedmarked som 

forsvant over natta 

hadde fått dramatiske 

følger for den lille 

fiskeribedriften. 

Nå er silda formelig tilbake i 

regnskapene. Fryseriet AS klarte 

med sine drøye 56 millioner kroner 

i omsetning et driftsresultat på nær 

en million kroner. Etterslepet fra 

tidligere år med en negativ finansside 

ga imidlertid en halv million kroner 

i minus. 

Nå er det imidlertid nytt håp 

for Fryseriet AS. Med ekstraordinære 

inntekter på 5,7 millioner 

kroner etter salg av selve 

fryseridelen til Lødingen Fryseri 

AS letter den noe på situasjonen. 

og ny, frisk egenkapital fraI tillegg 

har eierne på gjort om 6,6 mill. 

kroner er bedriften igjen solid 

med enfra ansvarlig lån til egenkapital 

aksjekapital slik at egenkapitalen 

er på nær 4 mill. kroner. 

Ytterligere 6,4 mill. av lånet på 13 

millioner kroner blir konvertert i år. 

– Det har ikke sett særlig bra ut, 

jeg innrømmer det. Hadde ikke 

Fryseriet AS hatt eiere som var villig 

til å investere ytterligere i selskapet 

hadde det neppe vært noe drift, 

sier daglig leder Magnus Ytterstad 

til Næringsrapport. Han har nå gravd 

dypt i lommene og satset ytterligere 

på fortsatt drift i Lødingen. 

Ytterstad er nemlig aktør i flere 

leire. Gjennom Ytterstad Fiskeriselskap 

AS tar han del i fisket som 

bl.a. holder Fryseriet AS med råstoff. 

Dette selskapet omsatte i fjor for 

65 millioner kroner, og hadde et 

årsresultat på 6,48.7 mill. kroner 

før skatt. 

I mars i år fikk Ytterstad 

Fiskeriselskap AS levert fartøyet 

”M. Ytterstad” fra Myklebust Mek. 

Verksted på Sunnmøre. Med sine 

77,4 meter er skipet regnet som 

Norges største fiskebåt. Dette er en 

kombinert snurper og pelagisk tråler 

og byggeprisen var på imponerende 

165 mill. kroner. ■ 

FRYSERIET: Silda tilbake 

i regnskapene til 

Magnus Ytterstad 

Postboks 141, 9252 Tromsø, Telefon: 77 60 06 00 Telefax: 77 60 06 01 

Vi gratulerer Ytterstad Fiskeriselskap med M/S “M. Ytterstad”. 

Nybygget er forsikret hos oss. Vi takker for tilliten! 

- DITT EGET SELSKAP - 

M/S «M. YTTERSTAD» 

RSW og fryseanlegget er levet av oss. 

Vi takker rederi, verft, konsulenter og 

Det Norske Veritas for hyggelig 

samarbeid med prosjektet. 

MIDT-TROMS 

KJØLESERVICE A/S 

Finnsnes 77 85 27 70 Fax: 77 85 27 71 

Tromsø 77 66 72 60 Fax: 77 66 72 61 

Egersund 51 49 40 90 Fax: 51 49 40 22 

Svolvær 78 07 33 38 Fax: 78 07 27 02 

Skipskjøling - Industrikjøling - Butikkjøling - Varmepumper - Prosjektering - Montasje - Service 


HOTELLMARKEDET 

Tromsøgjennombrudd 

for 

Alta-malere 

For det unge Alta-firmaet Malertjenester Nord AS 

kan byggingen av Clarion Bryggen Hotel bety det 

store gjennombruddet. – Vi tjener kanskje ikke 

penger på dette oppdraget, men vi får i alle fall vist 

utenfor hjemmemarkedet hva vi er gode for, sier 

daglig leder Bjarne Kristoffersen til NæringsRapport. 

Når regningene gjøre opp vil rundt 

1,3 millioner kroner gå til Altafirmaet. 

Det er oppgjøret for 10 

malere som har hatt all maling og 

tapetseringsarbeid på nyhotellet. 

– Oppdraget sånn i størrelse er vel 

midt på treet for oss. Det viktigste 

har imidlertid vært å få vist oss 

fram for en stor utbygger som 

Selmer ASA, og få kontakter 

som kan bli viktige framover, 

sier Kristoffersen. 

Han innrømmer at man 

allerede har regnet på 

utbyggingene ved Universitetet i 

Tromsø, men uten at man har gått 

inn i direkte kontraktsforhandlinger. 

– Vi har mange interessante 

ting på gang, men uten at 

jeg kan snakke om det nå, sier 

malermesteren fra Alta som er 

sulten på oppdrag også utenfor 

Finnmark. 

Malertjenester Nord AS er 

et relativt nytt selskap. Det er 

bare to og et halvt år siden 

Kristoffersen etablerte seg med 

egen bedrift. Første oppdrag var 

flyplassen i Båtsfjord, og siden 

har det vært en rekke større og 

mindre oppdrag. Et av dem var 

et nytt kjøpesenter i hjemfylket. 

– Det skjer mye interessant i 

Finnmark, det er ikke derfor vi 

søker oss bort. Alta har en rekke 

solide entreprenører som står for 

mange oppdrag, men det er samtidig 

stor konkurranse i malerbransjen. 

I Tromsø er utbyggingene 

større enn hva det 

lokale næringslivet kan håndtere, 

og vi konkurrerer da med andre 

bedrifter utenfra. Det er vel like 

bra om et firma i Alta kan delta 

som at svenskene kommer inn og 

tar over, sier han. 

Svenske arbeidere blir det 

uansett. Malertjenester Nord AS 

har nemlig en rekke svenske 

malere i stallen. – Vi har vært nødt 

til å se til grannelandet for å få 

fagfolk nok, innrømmer Kristoffersen, 

men lover at det er dyktige 

fagfolk. 

Selv har han 15 malere i 

arbeid, og ti av disse har i den 

senere tid arbeidet i Tromsø. Men 

gutta på hotell løper selvfølgelig 

kostnadene, men Kristoffersen 

lover leilighet til arbeiderne om 

oppdragene i Ishavsbyen skulle 

bli flere. 

– Er arbeidet under kontroll på 

nyhotellet? 

– Vi er godt i rute, og regner 

med å kunne snike oss ut bakdøra 

før første gjest kommer inn 

hovedinngangen, sier han, og 

legger til at firmaet da vil ha 

gjort de nødvendige malerstrøk og 

at tapeten på suitene vil være 

tørket. ■ 

I RUTE: Bjarne Kristoffersen (t.h.) og maler Johan Petterson i Malertjenester 

Nord AS regner med å kunne snike seg ut bakdøra med alt arbeid utført før 

første gjest kommer inn på Clarion Hotel Bryggen 11. juni. 



24 

HOTELLMARKEDET 

Kommer du på Clarion 

Bygget til Clarion Hotel Bryggen i Tromsø ble storbutikk for 

eierne allerede før åpningen 11. juni. Det inngikk nemlig som 

ett av ti hoteller i handelen mellom Eiendomsspar AS og Vital. 

Salget realiserte 325 millioner kroner. 

Det ser ikke dårligere ut for de som skal drive det nye hoteller. Clarion Hotel Bryggen er 

nemlig fullbooked fra første dag. Den offisielle åpningen vil nemlig ikke finne sted før 

ferierushet har lagt seg, en gang i slutten av august. Dermed kommer hotellet i drift uten 

at den lokale ”fiffen” har fått velsigne bygget med sine sedvanlige kanapeer med tilhørende 

champagne. 

Prosjektdirektør Arnljot Flaate i Eiendomsspar AS som har fulgt opp nybygget for de 

gamle eierne sier at alt går etter planen, og at bygget vil være ferdig til åpningen. Litt 

hektisk kan det bli i sluttfasen, men det er det alltid med slike nybygg. 

Ørjan Sigvartsen (32) er ansatt som direktør ved Clarion Hotel Bryggen. Han kommer 

fra stillingen som salgsdirektør ved Radisson SAS hotellene i Nord-Norge. 

Nyhotellet presenteres som et moderne og spennende hotellalternativ i Tromsø. 

Klassifiseringen som Clarion betyr et fullservice forretningshotell med internasjonal 

atmosfære. Førsteklasses rom, restauranter og konferanseavdeling. Proff betjening og 

sentral beliggenhet – i by eller ved flyplass. 

Hotellet vil være drevet av Choice-kjeden som ledes og i stor grad også eies av Petter 

Anker Stordalen. Han var tidligere kjent som landets kjøpesenterkonge etter overtakelsen 

av Steen og Strøm, som han etter hvert bygget en hel kjede rundt. Etter salget av kjøpesenterkjeden 

hoppet han over i hotellbransjen der han har tilrevet seg makten og bygget opp 

Choice-kjeden. I Tromsø driver han dermed Comfort Homes Hotel With, Comfort Saga 

Hotell og nå det nye Clarion Hotel Bryggen. 

– Vi har hatt et godt samarbeid med Tromsø kommune, både med denne utbyggingen 

og utbyggingen som er planlagt ved Radisson SAS i Tromsø. Vi ser jo at det skjer stor 

utbygging i Tromsø. Samtidig er Tromsø en spennende by i en rivende utvikling, sier Arnljot 

Flaate i Eiendomsspar. 

I tillegg til Clarion Hotel Bryggen omfattes Comfort Homes Hotel With, Radisson SAS 

Hotell og det videre utbyggingprosjektet mot Holmboe-bryggene i Tromsø av salget til 

Vital. Vitaldirektør Gunn Wærsted bladde opp 1,5 milliarder kroner overfor Christian 

Ringnes i Eiendomsspar for de ti hotellene, der tre var plassert i Tromsø.■ 

Vi har levert badenesom 

er prefabrikkerte og leveres som et rom, 

ferdig innredet med alt utstyr 

Sabin as 

Pancoveien 28, N-1624 Gressvik,Fredrikstad 

Tlf +47 69 36 03 50, fax +47 69 36 03 55, (http://www.sabin.no) 

Partbyggen AB 

Produsent 

KOM PA CLARION: Clarion Hotel Bryggen vil snart åpenbare seg som et nytt og spennende 

hotell-alternativ. 

Vi takker for oppdraget 

vedrørende stål til ventilasjonsrom 

Telefon: 77 68 66 65 • Mobil: 900 45612 • Telefaks: 77 65 68 69 

Vi takker for oppdraget med legging av 

AcryliCon industrigulvbelegg på kjøkken. 

Vi har levert fasader, vinduer 

og hovedinngang i glass og aluminium 

Jernbaneveien 34, 8012 Bodø 

Tlf.: 75 58 80 80, Fax: 75 56 80 70 

Postboks 4, 7820 Spillum, Tlf: 74 27 63 22, Faks: 74 27 66 99 

AS NØKLER OG LÅS 

...har levert og montert 

lås og beslag til 

Clarion Hotel Bryggen 

Vi takker for et spennende oppdrag! 

Vi har isolert og tekket taket 

på Clarion Hotel Bryggen 


Telefon: 946 42598 • 909 16650, Telefaks: 776 96145 



HOTELLMARKEDET 25 

Vi har utført entrepriser for prosjektering 

Clarion Hotel Bryggen, Tromsø 

og utførelse av elektro -og teletekniske 

arbeider på Clarion Hotel Bryggen 

Storgt. 52/56, 9008 Tromsø 

Tlf: 77 66 43 70, Faks: 77 66 43 85 

www.jmhansen.no 

Bulls gate 2 a, 3110 Tønsberg 

Telefon 33 37 84 84, Telefaks 33 37 84 80 

Fotomontasjen er laget av AS Kristiansen & Bernhardt arkitekter 

Rådgivende ingeniør byggeteknikk 

Rådgivende ingeniør elektro 

Elektroingeniøren Tromsø AS 

Org.nr. 978 689 574 MVA 

Postadr.: Postboks 2338, 

9270 Tromsø 

Kontor: Kantarellv. 51 Telefon: 77 65 17 00 

E-post:: elto@c2i.net Telefaks: 77 65 17 99 

Tlf: 78 43 68 33 

Fax: 78 43 18 27 

Vi gratulerer med 

ferdigstillelsen av 

Clarion Hotel Bryggen 

og takker for oppdraget! 

Vi har utført beleggsarbeider 

og alt av 

malingsarbeider! 

Skanda AS er et firma som leverer innredninger til kontor, lager, verksted samt 

byggvarekonstruksjoner til byggebransjen. Videre utfører vi montasje av de 

fleste av våre produkter 

Vi har levert rekkverksystemer i 

hovedtrapp, bitrapp, balkonger og 

tak, samt foldevegger 

Carl Bertheussensvei 10 

9020 Tromsdalen 

Tlf: 77 63 98 83, Faks: 77 63 70 98 

Mobil: 90 99 89 92 

E-post: post@skanda.no 



26 

KONSULENTMARKEDET 

VINN i Narvik: 

Aksjeselskap neste? 

Reduserte 

statsbevilgninger 

betyr mindre 

innsats for 

gründere og småbedrifter. 

VINN i Narvik (tidligere 

Veiledningsinstituttet for 

Nordnorsk Næringsliv) er en 

konsulent- og rådgivningsbedrift 

som gradvis retter seg mer mot det 

kommersielle markedet, bort fra 

avhengighet av statsbevilgninger. 

For nordnorsk næringsutvikling 

kan det være en tvilsom bakside 

av medaljen: Ettersom bevilgningene 

reduseres, blir det 

mindre ressurser til å yte billig 

hjelp til nyetablerte gründere og 

småbedrifter. 

I 1988 ble VINN omdannet fra 

et statlig eid rådgivningsselskap 

til en stiftelse hvor staten ikke lenger 

hadde et formelt økonomisk 

ansvar. Staten hadde fortsatt 

ansvaret for å forvalte stiftelsens 

vedtekter, dvs oppnevne styre og 

lignende. Fra februar i år er vedtektene 

endret slik at staten ikke 

lengre skal forvalte vedtektene og 

oppnevne styret. Dette overlates 

nå til et råd som oppnevnes fra 

NHO, LO og en rekke andre 

organisasjoner. 

Den statlige tilknytningen, og 

næringspolitiske styringsønsker, 

har ført til at stiftelsen har fått 

TENK 

statlige bevilgninger til å bistå 

gründere og mindre bedrifter. 

Bevilgningene over statsbudsjettet 

er gradvis redusert de to 

siste årene fra 19.7 mill kr til at 

i 2001 vil de utgjøre 12,2 mill 

kroner og ca 15% av omsetningen 

hos VINN. 

Adm. dir. Roald Halvorsen 

opplyser at det hittil ikke har vært 

vanskelig for VINN å finne oppdrag 

i det kommersielle markedet 

som erstatter statlige bevilgninger. 

Det reduserte tilskuddet og 

skjerpede krav til inntjening fører 

til at stiftelsen ikke kan ofre like 

mye tid og ressurser på billig eller 

gratis bistand til gründere og de 

bedriftene som er minst betalingsdyktige. 

VINN har utviklet 4 strategiske 

satsingsområder: 

- Design/produktutvikling 

- Informasjonstjenester og 

–systemer, herunder Narviktelefonene, 

det nasjonale 

nettstedet Bedin og 

infotjenester for EUkommisjonen. 

- Strategisk kompetanseutvikling 

i bedriftene 

- Verkstedteknologi, med eget 

laboratorium i Harstad 

Halvorsen fremhever VINN’s miljø 

for produktutvikling og design som 

landets ledende. Innenfor dette 

forretningsområdet har VINN 25 

ansatte og meget omfattende 

teknologisk utviklingsutstyr. 

OMFORT 

Komfortable møbler 

til komfortable priser 

Kontor 

kurs- og konferanse 

kafé og kantine 

undervisning 

Totalt har VINN-konsernet 71 

ansatte og en årsomsetning som 

nærmer seg 83 mill kroner. 

Herunder kommer 14 ansatte i 

datterselskapet FEM Design AS 

hvor VINN eier 56%. FEM Design 

er lokalisert i Trondheim og Oslo 

og bidrar til å opprettholde 

spissmiljøet innenfor design og 

produktutvikling. 

Ifølge Halvorsen kan statsstøtten 

i hovedsak henføres til 3 

konkrete programmer rettet mot 

gründere og mindre bedrifter: 

- Program for design og produktutvikling 

- Program for strategisk 

kompetanseutvikling i 

bedriftene, herunder 

planlagt fellesprosjekt med 

SND i Nord-Norge 

- Program for 

teknologioverføring og 

teknologiutvikling i verkstedsektoren 

og andre 

mekaniske bedrifter 

I 2000 hadde VINN ca 160 

produktutviklingsprosjekter rettet 

mot gründere og mindre bedrifter. 

Halvorsen opplyser at prosjektutvelgelsen 

må bli påvirket av 

reduserte bevigninger og sterkere 

krav til egeninntjening og 

kundebetaling. VINN regner ikke 

med å redusere prosjektomfang 

eller antall ansatte som følge av 

reduserte bevilgninger, fordi 

oppdragstilgangen ikke er en 

knapphetsfaktor. 

Det siste året har VINN hatt 

suksess med informasjonssystemer 

og utvikling av Internettportalen 

www.balticmarket.org. Utviklingen 

viser at nordnorsk ekspertise 

og knowhow kan være god nok 

ULEMPE: VINN-sjefen Roald Halvorsen er bekymret over at reduserte 

statsbevilgninger betyr mindre innsats for gründere og småbedrifter. 

Tusenvis ringer Narvik 

på det internasjonale markedet. 

Hva mere er: En nordnorsk bedrift 

har ledende europeisk spisskompetanse 

på hvordan man 

bygger opp systematisk, offentlig 

informasjon for gründere, småbedrifter 

og etablerere. Det neste bør 

bli at egen landsdel og tilknyttede 

regioner utnytter denne kompetansen 

til egen fordel, før alle andre 

har kjøpt kunnskapen. ■ 

Ifjor svarte VINNs rådgivere på over 15.000 henvendelser, dvs over 60 pr dag, året rundt. Veksten 

i antall henvendelser var på 30%. Av spørsmålene blir 90% stort sett besvart på direkten, resten 

besvares innen 24 timer. Som resultat av samtalene sender VINN ut skjemaer, veiledninger, 

søkerinformasjon, blanketter osv vedr offentlige og private etablerings- og utviklingsspørsmål. 

tlf.: 75 19 77 00 fax: 75 19 77 10 

8640 HEMNESBERGET 

Laminert 

gummitre 

Naturvennlig 

Høykvalitet 

Godkomfort 

: contrast - mo i rana 

Internasjonal rådgiving på web 

VINN i Narvik åpnet nylig en felles internett-portal for offentlig informasjon som er rettet mot 

bedriftsetableringer i 11 samarbeidende land. De 11 landene er Latvia, Litauen, Estland, Russland, 

Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Tyskland og Island som er medlemmer i The Council 

of Baltic Sea States( CBSS). 

Den norske delen utgjøres av Bedin, og som er tidligere utviklet av VINN. 

Erfaringene fra Bedin gjør at VINN kan påta seg rådgivning og prosjektledelse overfor de 

andre nasjonene i prosjektet. Nå har VINN et koordineringsoppdrag som skal bidra til at innhold 

og informasjon fra alle land når et nivå som kan hjelpe bedriftene. 

Det norske næringsdepartementet finansierer selve fellesportalen og den norske nasjonalinnsatsen. 

Det siste betaler man allerede gjennom utviklingen av Bedin, men nå kommer mer på engelsk. 

Hittil har innsatsen for Norges del kostet 1,7 millioner kroner. De løpende kostnadene til drift og 

videre utvikling er anslått til ca 1 mill kr pr år for Norges del. 



FORRETNINGSJUS 27 

Stift AS - råbillig 

Narvik-advokaten 

Svein Arne Jenssen 

kan hjelpe deg 

med å etablere et 

aksjeselskap til en 

femtedel av norsk 

pris. Betingelsen er 

er å starte hovedkontor 

i England. 

Det har vært helt vilt etter at jeg 

annonserte tilbudet i riksavisene. 

Over 700 prospekter er sendt ut. 

Et 20-talls firmaer er så langt 

registrert, og ytterligere åtte under 

registrering, sier en oppglødd 

Svein Arne Jenssen. Betingelsen 

for å kjøpe et aksjeselskap på 

billigsalg er å starte hovedkontor 

i London. I dag er norske 

aksjeselskap nødt til å stille minimum 

100.000 kroner i aksjekapital. 

Advokatfirmaet Haavorstad 

og Jenssen i Narvik tilbyr nå å 

ordne alt for 18.900 kroner. Med 

registrering av avdelingskontor i 

Norge er prisen 21.500 kroner. 

Innbakt i kostnaden ligger også 

informasjon, lover og bestemmelser 

som angår driften av selskapet. 

Regnskapsloven 

Ifølge Narvik-advokaten risikerer 

de «billigere» aksjeselskapene 

heller ikke tvangsoppløsning. 

Regnskapsloven gjelder. Det 

innebærer at man ikke er pliktig 

å sende regnskap til Brønnøysundregistrene. 

Ifølge regnskapsloven 

trenger man ingen 

revisor, så lenge omsetningen 

er under fem millioner kroner 

eller antall ansatte er under fem. 

Også der sparer man tid og penger. 

Ett pund er nok 

Han sier at det heller ikke finnes 

nedre eller øvre grense for aksjekapital. 

Nettopp det er den største 

forskjellen mellom den norske og 

engelske aksjelovgivningen. Det 

er heller ikke noen frist for 

innbetaling av aksjekapital. Ett 

pund er nok når det gjelder nedre 

grense for aksjekapital. Det er 

imidlertid en betingelse at selskapet 

skal ha fast forretningsadresse 

i England. Når formalitetene 

er i orden, er det fritt 

fram for å etablere avdelingskontor 

i Norge, sier Sven Arne 

Jenssen. 

Fullt lovlig 

På spørsmål om det er et smutthull 

i lovverket han har utnyttet, svarer 

han et bombastisk nei. EUdomstolen 

har på bakgrunn av 

en sak med et dansk firma 

involvert slått fast at dette er 

fullt lovlig. Jeg hadde aldri gått 

ut med dette tilbudet dersom 

det hadde vært tvilsomt. I så fall 

hadde jeg ødelagt mitt renommé 

som advokat. Har du ikke hatt en 

eneste henvendelse fra Brønnsøysundregistrene 

eller Finansdepartementet 

i sakens anledning? 

Nei. Og det har de heller ikke hatt 

grunn til. Det jeg holder på med 

er renslig. Dette går på EUs fire 

friheter. 

Mest fra Østlandet 

Svein Arne Jenssen forteller at de 

fleste selskapene han så langt har 

fått registrert i England, er basert 

i østlandsområdet. Det er forholdsvis 

få fra Nord-Norge. Litt 

artig er det at til og med et engelsk 

selskap har bedt meg å bistå 

registrering av hovedkontor i 

England og avdelingskontor i 

Norge. Vi har for øvrig en avtale 

med den engelske ambassaden i 

Oslo. De henviser norske og 

engelske klienter til oss. 

Ingen anmerkning 

Kan hvem som helst registrere et 

selskap i England?Ja. Men dersom 

SELGER BILLIG AS: Narvik-advokaten Svein Arne Jenssen hjelper daglig 

etablererkåte nordmenn med å etablere aksjeselskap i England. ˆ Det jeg 

holder på med, er fullt lovlig, sier han. 

hensikten bak registreringen er 

kreditorsvik eller konkurskarantene, 

stiller saken seg annerledes. 

Dette er noe Foretaksregistrene i 

Brønnøysund i så fall må påvise. 

Og så langt har jeg ikke fått en 

eneste anmerkning fra Foretaksregistrene 

om de norske avdelingskontorene 

som er registrert. Du 

føler ikke at du som jurist er med 

å undergrave intensjonen med den 

norske aksjeloven? Nei, tvert imot. 

Jeg ser aksjeloven som et hinder 

for småetablerere som ønsker å 

starte eget firma. Nå får de 

denne muligheten for et 

overkommelig kapitalinnskudd, 

sier advokat Svein Arne 

Jenssen. ■ 

Per Helge Berg 

Lærekandidatordningen - bedre muligheter for bransjen å rekruttere folk 

Elever som er under videregående opplæring og av forskjellige grunner, ikke er i stand til å nå målet om full studiekompetanse, kan nå få 

tilrettelagt en utdannelse som ligger på et noe lavere nivå enn studie- eller yrkeskompetanse dokumentert med fag-/svennebrev. Bransjen 

har dermed bedre muligheter å få tak i flere folk. 

Det er innført en ordning for lærekandidater, en parallell til lærlingordningen, men begrenset ut fra den enkeltes faglige nivå 

Opplæringsmodellen 

Hovedmodellen som gjelder for fagopplæringen, som er 2 år i skole og 2 år i bedrift, skal også 

i størst mulig grad brukes for lærekandidater. Det skal også i forbindelse med opplæringsårene 

i skole, etableres ordninger med utplassering i bedrift. Dette for å ”dempe” det tradisjonelle 

skolepresset som for mange virker negativt. 

Utdanningsavdelingen vil initiere til at innsøkningen til lærekandidatordningen skal være 

et resultat av en planlagt prosess som starter allerede før innsøkning, eller ved oppstart i videregående 

skole. 

Næringslivets rolle 

På lik linje med lærlingeordningen er arbeidslivet en forutsetning for denne opplæringsmodellen. 

Dette gjelder både i forbindelse med utplasseringsdelen fra skolen og ved avsluttende opplæring 

på kontrakt. 

Utdanningsavdelingen/yrkesopplæringsnemnda har utarbeidet en kortfattet informasjonsfolder 

og legger nå til rette for et dagskurs hvor temaet blir opplæring av lærekandidater. Kursene som 

gjennomføres fra høsten, vil ha som målgruppe faglige ledere fra lærebedriftene og personell 

fra videregående skoler. 

Innsøkning til ordningen 

Søknadsfristen vil være 1.mars og det benyttes samme skjema som for elever/lærlinger. Det vil 

dog utarbeides et vedlegg som gir nødvendige tilleggsopplysninger som grunnlag for opplæringsplan 

i den aktuelle lærebedriften. Opplæringsplanen bør utarbeides i samarbeid med skole/elev/foresatte 

og lærebedrift for å oppnå sammenheng og riktig progresjon. 

Alle nødvendig dokumentasjon skal ligge ved formidlingepapirene når disse sendes 

til bedriften. Bedriftene som skal inngå opplæringskontrakt ma vite ved vurdering av 

”inntak” hva som kreves av dem – både av fagkompetanse, utstyr og øvrige ressurser. 

Kompetanseprøve avlegges etter endt opplæring. 

Godkjenningskriterier for opplæringskontrakt 

Det stilles samme krav til godkjenning av en opplæringskontrakt som til en lærekontrakt. Kravet 

for å bli godkjent som lærebedrift er i hovedsak som for lærebedrifter. Lærebedriften skal ha 

produksjon, utstyr og kompetanse innenfor det området som lærekandidaten skal ha opplæring 

i. Yrkesopplæringsnemnda har ansvar for oppfølging av lærekandidatene som for 

lærlingene.Voksne, med og uten rett, har også anledning til å inngå opplæringskontrakter. 

Nå blir det bedre muligheter å rekruttere folk 

Troms Fylkeskommune 

Fagopplæringskontoret 

Fylkeshuset 

9296 Tromsø 

Tlf.: 77 62 30 00, Fax: 77 62 31 87 

Nordland Fylkeskommune 

Fagopplæringskontoret 

Fylkeshuset 

8048 Bodø 

Tlf.: 75 53 12 20, Fax: 75 53 12 30 

Finnmark Fylkeskommune 

Fagopplæringsavdelingen 

Fylkeshuset 

9800 Vadsø 

Tlf.: 78 96 21 63, Fax: 78 96 23 72 



28 

NYSKAPING 

NT-programmet for Nord-Norge: 

Fantasien florerer 

Med alle milliardene i 

omløp i investormiljøet 

i Norge, skulle man 

tro at statlige 

programmer for næringsutvikling 

er 

overføldig. Men slik er 

det ikke. Næringsutvikling 

er ikke 

investorenes favoritt, 

der i gården skal investeringene 

gi gedigen 

avkastning fra dag 

en. 

At investormiljøene har en tendens 

til å opptre som en flokk lemen, 

som løper i samme retning uansett 

om stupet nærmer seg, er en del av 

samme mønstret. Så når vi spør 

direktør Bjørn Nilsen i NTprtogrammet 

for Nord-Norge om 

vi trenger dette offentlige programmet, 

svarer han et kontant JA. 

— Jeg svarer ja fordi dette 

dreier seg ikke bare om penger. 

Vi følger opp hver enkelt bedrift 

vi involverer oss i, og jobber 

aktivt for å få opp gode prosjekter. 

Som det fullstendige 

navnet forteller - "Nyskapingsog 

Teknologiprogrammet for 

Nord-Norge" - dreier dette seg 

vel så mye om innovasjon som 

om finansiering. Vi følger 

bedriftene opp med rådgiving, 

innhenting av nødvendig ekspertise 

og hjelp til utvikling og 


Nr.2-2001 

FRA IDE TIL PRODUKT: Produksjonslokalene til Melbu Tech AS på Melbu. 

Her harbedriften utviklet et mobilt renseanlegg for prosessvann fra 

havbruksnæringen. 

markedsføring. Vår rolle er å 

gå inn hvor gründere har gode 

ideer for å bistå med å jobbe 

frem ideene. 

— Er det lett å få investorkapital 

til slike prosjekter? 

— En del av bøygen med 

slike prosjekter er å presentere 

dem på en skikkelig måte slik at 

investorene fatter interesse. 

— Det ser jo ut til at investormiljøet 

i Norge plukker seg ut 

områder hvor alle skal inn - sist 

var det IT. Er det vanskelig å få 

midler til annen virksomhet? 

— Det er en del av jobben 

vår - å hjelpe bedriftene mot de 

riktige miljøene. Og stort sett 

klarer vi det - investorene går 

tross alt ikke bare i flokk. 

— NT-programmet har holdt 

på siden 1987. Har dere noen 

oversikt som viser hvor mange 

bedrifter dere har hjulpet på 

beina, eller hvor mange arbeidsplasser 

som er kommet ut av 

dette? 

— Det beste kriteriet vi har 

FRA IDE TIL PRODUKT: Operatørene hos Norwegian Crystallites AS på 

Drag i Tysfjord kontrollerer framstillingen av super-ren kvarts til bruk i 

halogenlamper. Innfelt fabrikken til Norwegian Crystallites AS på Drag i 

Tysfjord. 

for å måle effekten av NT-programmet 

er hvor mange prosjekter 

som er vellykket. Vi 

regner med at 30% av de prosjektene 

vi går inn i er vellykket 

- og dette er et meget 

høyt tall for høyrisikoprosjekter. 

Det er vanskelig å måle 

hvor mange bedrifter og arbeidsplasser 

som er skapt, fordi en 

rekke av de prosjektene vi går 

inn i er i allerede eksisterende 

bedrifter. Det er derfor vanskelig 

å si hvor mye av utviklingen i 

disse vi har medvirket til. 

Men jeg vil tro at for mange 

slike bedrifter har nyutvikling 

og satsing på nye og bedre produksjonsmetoder 

vært avgjørende 

for at de har klart seg i konkurransen.. 

— I årsmeldinga viser dere 

til at NT-programmet sist ble 

evaluert vinteren 2000, og at det 

da ble anbefalt videreført i en ny 

fireårsperiode. Dreier dette seg 

om sjølevaluering, eller er det 

kompetente krefter utenfra som 

foretar evalueringen? 

— I dette tilfelle var det 

Ernst&Young sin avdeling i 

Bodø som foretok evalueringen. 

Det ble anført i evalueringsrapporten 

at de 

vurderer at NT-programmet 

er det beste eksemplet på 

praktisk nyskaping i Norge, 

og at det burde danne mønster 

for lignende programmer i 

andre landsdeler. Det var en 

fjær i hatten for oss! fastslår 

direktør Bjørn Nilsen. 

— Og dere har selvfølgelig 

stor etterspørsel etter midler og 

hjelp? 

— Kjempeetterspørsel. Til 

styret legges det frem ca 100 

søknader årlig. 60% av disse blir 

innvilget. Men pågangen er 

større enn det. Vi får langt flere 

forespørsler, og har mange 

kontakter som vi forhåndsvurderer 

før søknadene kommer inn. 

— Så det mangler ikke på 

gode ideer? 

— Det står veldig bra til 

med iderikdommen i Nord- 

Norge - det er massevis av 

spennende prosjkter som er 

kommet i gang - og svært 

mange spennende prosjekter 

som ligger i startgropa, forsikrer 

Bjørn Nilsen oss. ■ 

Arne Reidar Hole

STATISTIKK 29 

Nord-Norge: 

Utflytting stopper 

Utflyttingen fra Nord- 

Norge og sørover har 

stanset opp. Årsaken 

er bedre og 

strammere 

arbeidsmarked. Flere 

distriktsbedrifter har 

faktisk store problemer 

med å få tak i 

kvalifisert personell. 

Nylig la Sparebank1 Nord-Norge 

frem det kvartalsvise konjunktur 

barometeret. Der blir temperaturen 

på nord-norsk økonomi målt og 

sammenliknet med resten av 

landet. Her kom det frem at fjoråret 

utviklet seg mer positivt for Nord- 

Norge enn resten av landet. I første 

rekke er det Troms som har godt 

av utviklingen og har hatt vekst i 

sysselsettingen. Det som likevel 

skremmer er at en stor del av 

sysselsettingsveksten har vært i 

offentlig tjenesteyting. I industrien 

og i primærnæringene som 

landbruk og fiske gikk sysselsettingen 

ned. 

De siste 10 årene har det vært 

en netto avgang på vel 2000 

personer årlig i alderen 16 til 44 i 

Nord-Norge. I 1999 ble det derimot 

en liten vekst i den nord-norske 

befolkningen og i fjor var det 

stabilt. I første rekke skyldes dette 

netto til flytting fra utlandet i 

tillegg til at fødselsoverskuddet 

dro opp. I alt bor det vel 465.000 

personer i Nord-Norge. Det er 

mindre enn i Oslo alene. 

Til byene 

Trenden er at folk flytter fra 

utkantene til byene eller til større 

region sentra. Både Bodø og 

Tromsø øker antallet innbyggere. 

Tromsø har vel 60.000 

innbyggere og Bodø vel 42.000. 

Tromsø er Nord-Norges største 

by og byen med sterkest vekst. Det 

bør gi byen et sterkt kort i 

kampen om Nord-Norges 

offisielle hovedstad. Fortsatt bor 

over halvparten av alle nordlendinger 

i Nordland. 

Lite i oppdrett 

Det kanskje mest overraskende i 

konjunkturbarometeret, er at ferske 

tall viser at oppdrettsnæringen bare 

utgjør 0,5 prosent av den samlede 

nord-norske sysselsettingen og 1,3 

prosent av landsdelens samlede 

verdiskapning. En viktig årsak er 

at næringen er blitt stadig mer 

automatisert og kapitalkrevende. 

Selv om det er betydelig vekst i 

næringen kan en derfor ikke regne 

med at oppdrettsnæringen skal få 

særlig innflytelse på sysselsetting 

og bosettingsmønster. Regner en 

med leverandørindustrien og 

indirekte virkninger gir oppdrettsnæringen 

5,5 prosent av samlet 

FÅ ARBEIDSPLASSER: Oppdrettsnæringen betyr relativt lite for 

sysselsettingen i Nord-Norge. 

produksjonsverdi i landsdelen. 

Tall fra Statistisk Sentralbyrå 

viser at spesielt Nordlands 

metallindustri har hatt en sterk 

økning i investeringene i 1999 og 

i år 2000. Aktiviteten i Glomfjord 

er stor nok til å slå ut i statistikkene, 

videre er det også gjort relativt 

betydelige investeringer ved de 

store verkene i Mosjøen. ■ 

Tall & Tull 

fra Brønnøysund 

I NæringsRapport nr. 6 i fjor kritiserte vi Brønnøysundregisterene 

for å samle inn mye meningsløs 

informasjon og informasjon med store mangler. Vi 

lurte på hvilken nytte denne villedende 

informasjonen har. 

… Men en kritiserer ikke en offentlig elefant uten å få tilsvar. 

BLIR DU MER FORNØYD MED EN ANNEN BIL, 

KJØP DEN 

Forhold nr 1 

Det var spesielt to forhold vi kritiserte. For det første at selskaper i 

henhold til regnskapsloven er pålagt å oppgi lønn til daglig leder. 

Dette er en bestemmelse som det syndes mye mot, vel 40 prosent av 

alle selskaper unnlater å oppgi denne informasjonen. Direktør Erik 

Fossum påpeker at det ikke er Brønnøysundsregisterenes rolle å 

kontrollere at denne informasjonen er med i regnskapene registerene 

mottar og skyver ansvaret over på de ansvarlige i selskapene (styret, 

styres leder og revisor). Men hvem kontrollerer de ansvarlige? Vårt 

poeng er simpelthen at hvis informasjonen ikke er til å stole på, er 

den heller ikke verd å samle inn og gjøre offentlig tilgjengelig. Om 

det er den ene eller den andre som er ansvarlig er også av liten interesse. 

Direktør Fossum burde imidlertid ha interesse av at registerene 

han forvalter samler inn informasjon med mening og dermed gjøre 

det han kan for at registerene har den informasjonen som skal være 

registrert. 

Forhold nr 2 

Dette gjelder også det andre forholdet vi påpekte. Når det gjelder 

antall ansatte er det store forvirring med det som registreres. I følge 

Fossum er personer tilknyttet en juridisk enhet basert på tall fra Rikstrygdeverket. 

Igjen er dette informasjon som har begrenset 

informasjonsverdi. Hvem er for eksempel interessert i at det er 69 

ansatte i det juridiske selskapet OVDS når det faktiske er nærmere 

1300 ansatte i konsernet? 

Igjen mener vi at Brønnøysund registerene må samle inn informasjon 

med mening, ikke det som er enklest tilgjengelig og finne juridiske 

bortforklaringer. 

Jobb heller for å gi mer informasjon med mening! 

ETTERLYSES: Vi etterlyser mer informasjon 

med mening fra Brønnøysundregistrene 

direktør Erik Fossum. 

Kraftig 2,0 motor 125hk - All wheel drive AWD* - Reduksjonsgear (2x5 gir) manuelt - Bakkefolder (Hill holder) man.• Klima.anlegg 

(aircondition) (WZ.)- Stort elektrisk soltak (WZ) - Konstant fartsholder (WZ) - 19 cm bakkeklaring - Elektrisk drevne 

vinduer m/barnesikring - Automatisk nivåregulering på bakaksel - 12v uttak i bagasjerom - Lyktespylere - 5 stk. hodestøtter 

og 5 stk. tre-punktsseler - Høyt sikkertsnivå; ABS bremser, 4 kollisjonsputer, 5 stk. hodestøtter, 5 stk. trepunktsseler 

+ mye, mye mer. Besøk oss for nærmere informasjon og prøvekjøring! *Subaru`s avanserte 4-hjulsdriftsystem 

Subarus permanente All Wheel Drive (AWD) 

system sørger for at kreftene til enhver tid fordeles 

med 25% på hvert hjul. I motsetning til 

tradisjonelle 4-hjulstrekk som først kobles inn 

“når du trenger det.” Da kan det nemlig være for 

sent. Derfor har Forester suverent veigrep og 

overlegen stabilitet under alle kjøreforhold. Samtidig 

har man lykkes i å kombinere terrengegenskapene 

med stasjonsvognens komfort. Til tross for 

store hjul og høy bakkeklaring sørger 

den dravillige og stillegående boksermotoren for 

lave tyngdepunkt og maksimal kjørekomfort. Subaru 

har de mest fornøyde eierne. Dette 

utsagnet er basert på Imprezias 1. og Legacy`s 2. 

Subaru Forester Turbo 4WD 

plass i verdens tøffeste bilkonsumenttest - 

amerikanske JD Powers - der bileierne selv setter 

karakter på bilmerkene sine. 

VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV 

4-HJULSDREVNE BILER. 25 ÅR I NORGE 

ALTA: Brødr. Andersen Bilverksted AS, Tlf: 78 44 96 30, BALLANGEN: Bil & Motor AS, Tlf: 76 92 86 96, 

BODØ: Centrum Bil & Karosseri AS, Tlf: 75 58 67 00, HARSTAD: Tor & Bjørn`s Autoservice AS, Tlf: 77 01 79 00, 

LEKNES: Bil & Fritid AS, Tlf: 76 08 18 00, MO: Antonsen & Krutå, Tlf: 75 12 65 00, 

SORTLAND: Auto 3000 Sortland AS, Tlf: 76 12 17 69, TROMSØ: Autohuset AS, Tlf: 77 60 74 20 



30 

INDUSTRI 

Bedre til halve prisen 

Her er vårens 

gladmelding til 

båtfolket. Nå kan 

du få en bedre og 

hendigere 

sinkanode til halve 

prisen av det du 

måtte betale før. 

Markussen 

Metallstøperi i 

Harstad vet 

hvordan og hvorfor. 

Ny former i 

stål. 

Verkstedmiljøet i Harstad er sitt 

eget “VerkstedLaboratirie”(VDL) 

De har utviklet en ny sinkanode 

som er bort i mot dobbel så god, 

og det til halve prisen. 

- Helt fantastisk, sier daglig 

leder Sigmund Høybakk om 

hvordan den nye anoden lages. 

- Hemmeligheten er like enkel 

som det er å lage anoden. Vi 

sparer etterarbeid. Nye former i 

stål er kluet. Dermed sparer vi tid 

og penger, sier Høybakk. 

- Med utgangspunkt i de 

eksisterende modellene ble nye 

anoder støpeformet i stål. Rundt 

denne formen er det så laget et 

komplett støpeverktøy for anoder. 

De produseres fra 0.2 til 0-5 og 

opp til et kilos størrelse. 

Hele årsproduksjonen 

- På noen få dager støper vi hele 

årsproduksjonen. I den nya forma 

forekommer det så å si ikke 

feilproduksjon eller etterarbeid. 

Resultatet er at vi for de små lystbåtene 

har redusert prisen på 

anodene fra kroner 37 til 20.50, 

sier Høybakk- 

_ Men da taper dere vel 

penger ? 

- Å nei, slett ikke. Faktum er 

at vi nå tjener bedre på sinkanodene 

enn det vi gjorde før da 

vi knapt nok tjente penger på 

prosjektet, sier han. Han ser for 

seg en utvidelse av det geografiske 

nedlagsfeltet Markussen 

metallsptøperi har i dag. 

- Sinkanodene sin oppgave er 

å hindre at alger og andre bunndyr 

spiser metall på båtene, ved at de 

selv blir spist opp. Markussen 

metallspøreri er Nord-Norges 

eneste metallspøri som lager 

sinkanoder til båter i alle 

størrelser. I fjor produserte 

bedriften 55 tonn sinkanoder. 

Produktutvikling 

Dette er produktutvikling av beste 

sort. Utvikleren VTD mener for 

mange av de gamle bedriftene 

produserer slik de alltid har gjort. 

Leder Kurt Johansen sa det 

slik: 

- Jeg tror det er et forholdsvis 

stort behov for produktutvikling 

og produktforbedring innen 

norsk verkstedindustri. Mange 

produserer slik de alltid har gjort. 

I dagens samfunn er ikke dette 

godt nok, verken bedriftsøkonomisk 

eller med tanke på å 

beholde kundene. Derfor er det 

regningssvarende å ta kontakt 

med et eksternt fagmiljø. Kanskje 

man da får effefktivisert driften, 

sier han. 

5 millioner kroner 

Markussen Metallstøperi er en 

familiebedrift som ble etablert i 

1946. Hovedaksjonær Johan 

Markussen er 78 år og har solgt 

noen av aksjene. Bedriften har 

seks ansatte. 

Bedriften omsatte for 5 millioner 

kroner i fjor, men venter at 

resultatet i år blir svakere. 

- Vi har hatt permiteringer 

som gjør at omsetningen vil ligge 

tett opp mot fem millioner, men 

ikke over sier Høybakk. 

- Egenkapitalen er på 1.5 

millioner. ■ 

Odd Mikalsen 

Sigmund Høybakk viser fram de nye sinkanodene som gjør at Markussen 

metallspøeri kan levere billigere og bedre anoder til små og store båter. 

Ny 

Leter du etter 

drø 

I v r 

behov ø er. 

du 32 nye 

rieres etter dine 

Kontakt oss og be om den rykende 

ferske 

Grafisk Form as. NRF 34 

www.hedalm-aneby hus.no 

Bodø 

55 02 00 

er AS 

Ag i -Troms og Ofoten 

Od Johansen 

Tlf. 44 81 

er AS 

Tr ø 

435 

Tr ø 

Tlf. 68 07 70 

D e n solide n o r s k e bolig leverand ø r e n 



EIENDOMSUTVIKLEREN 31 

Tord Ueland Kolstad: 

Bodøs lille Thon 

Før han var 20 kjøpte 

Tord Ueland Kolstad 

(28) sin første eiendom. 

Det var en leilighet han 

kjøpte i Bodø. 

Leiligheten pusset han 

opp, han fikk ny takst 

og dermed hadde han 

nok egenkapital til å gå 

inn i neste prosjekt. Slik 

har det fortsatt. Unge 

Kolstad har gått fra 

tilnærmet null i egenkapital 

for ni år siden, 

til å ha en netto formue 

på vel 20 millioner 

kroner i dag. 

Tord Ueland Kolstad var imidlertid 

ikke fornøyd med kun å drive 

med kjøp og salg av boligeiendommer. 

I 1994/1995 rykket han 

opp en divisjon. Han begynte med 

næringseiendommer. 

- I løpet av de første fire til fem 

år som eiendomsinvestor hadde 

jeg erfaring og noe egenkapital. 

Det var tilstrekkelig til å begynne 

med næringseiendommer, sier 

Tord Ueland Kolstad. – Samtidig 

fikk jeg meget god hjelp av banken 

min, Nordlandsbanken. Jeg har 

også vært godt hjulpet av litt flaks 

med pen prisstigning på eiendommer. 

Sammen med sin onkel 

kjøpte han sin første næringseiendom 

ultimo 1994, eiendommen 

til Teppeland i Bodø. 

Prisen de to betalte for eiendommen 

var 12,5 millioner 

kroner. 

Etter dette har det gått slag i 

slag med utvikling av nye boligeiendommer 

og kjøp av nye næringseiendommer. 

I dag kontrollerer 

Ueland 3 større næringseiendommer 

på til sammen vel 10.000 

kvadratmeter. I tillegg til eiendommen 

i Bodø har han to større 

eiendommer i Oslo området, en på 

Holmlia og en i Mysen sentrum. 

Høy gjeldsgrad 

Dagens priser gir eiendomsporteføljen 

en samlet verdi på 

mellom 110 og 120 millioner 

kroner. Gjelden utgjør mellom 

90 og 95 millioner kroner. Dette 

er en relativt sett høy gjeldsgrad 

også for et eiendomsselskap. 

- Eiendommene er leid ut på 

langsiktige kontrakter, sier Ueland 

Kolstad. – Det tar bort store deler 

av risikoen med prosjektene. Vi 

kan planlegge på lang sikt siden vi 

hele tiden vet hvilke pengestrømmer 

vi har å forholde oss til. 

I tillegg er vel 60 prosent av gjelden 

i valutalån med lav rente. Dette 

reduserer kapitalutgiftene. Valutalån 

gir på den annen side en 

valutarisiko vi må forholde oss til. 

Vi reduserer denne risikoen ved 

hele tiden å ha en nøye overvåkning 

av det som skjer i valutamarkedene. 

Vi kan raskt endre vår 

eksponering hvis nødvendig. Hittil 

har vi spart store summer i forhold 

til om vi skulle vært finansiert 

utelukkende i norske kroner. 

Teppeland eiendommen illustrerer 

godt hvordan den unge 

eiendomskometen fra Bodø 

tenker. Da eiendommen ble 

kjøpt var det med minimal egenkapital, 

i overkant av 100.000 

kroner. Nordlandsbanken hadde 

stor tro på den unge bodøværingen 

og planene til han og 

hans onkel. Banken lånte de to 

tilnærmet alle pengene som var 

nødvendig for å finansiere kjøpet 

på 12,5 millioner kroner. I dag 

er det bygd opp en egenkapital 

på nær fem millioner kroner i 

prosjektet. 

Olav Thon et forbilde 

- Det er en genuin interesse for 

eiendommer som driver meg, sier 

Tord Ueland Kolstad. – Du kan vel 

si at Olav Thon er en av mine store 

forbilder. 

Eiendommer er både hobby og 

arbeid for eiendomskometen. Han 

er eiendomsmegler i tillegg til å 

være eiendomsinvestor. Han både 

eier og driver Melgerhuset i Bodø. 

Ifjor startet han også opp eiendomsmegling 

i Mo gjennom 

etablering av Meglerhuset i Mo. 

Eiendommer han selv utvikler 

kan imidlertid ikke selges gjennom 

Meglerhuset. Det setter de 

etiske reglene for eiendomsmegling 

en effektiv stopper for. Det er 

derfor konkurrentene og kollegaene 

i andre meglerhus som nyter 

godt meglerprovisjonene på 

utviklingsprosjektene til Ueland 

Kolstad. 

- Meglervirksomheten gir 

meg første hånds kunnskap om 

hva som rører seg i eiendomsmarkedet, 

sier Tord Ueland 

Kolstad. – Videre får jeg også 

meget god kunnskap om de problemer 

som kan oppstå med 

eiendommer. I neste omgang er 

dette verdifull kunnskap for meg 

som eiendomsinvestor og eiendomsutvikler. 

Spør vi den unge Bodøværingen 

om hvilke mål han har 

I TURBOFART: Tord Ueland Kolstad har i bygd seg opp en eiendomsportefølje 

på over 110 millioner kroner i løpet av ni år. Han startet uten egenkapital. 

satt seg blir vi møtt med taushet. 

- Det ønsker jeg ikke å uttale 

meg om, sier han. – Men for et par 

år siden fortalte jeg en av dine 

journalist kolleger at jeg har et mål 

jeg ikke en gang tør å fortelle min 

mor. Jeg har fortsatt det samme 

målet og jeg har fortsatt ikke fortalt 

henne eller noen andre hva mine 

mål er. 

Det er ikke bare eiendom som 

interesserer den ambisiøse eiendomskometen. 

Han har investert 

penger i alt fra pizza og cateringvirksomhet, 

til bilutleie og IT. 

- Dette er imidlertid mindre 

investeringer der venner og 

bekjente av meg har invitert meg 

med, sier Ueland Kolstad. – Jeg 

har eierandeler og sitter i styret, 

men tar ikke del i den daglige 

driften. 

Han er grossist i styreverv. En 

utskrift fra Brønnøysundregistrene 

viser at han har i alt 14 ulike 

styreverv. Nedenfor har vi listet 

opp selskapene til den unge eiendomskometen 

fra Bodø. ■ 


EN MANN UTEN FRITIDSPROBLEMER – 

Engasjementene til Tord Ueland Kolstad 

Selskap Posisjon Eierandel Virksomhet 

direkte og 

indirekte 

Kappa Holding as Styreleder 100 % Hoved eiendomsselskapet til Kolstad, grunnpilaren i 

virksomheten 

TK Partner Personlig selskap 100 % Selger tjenester til de andre selskapene Kolstad er involvert i. 

T Kolstad Eiendom as Styreleder 100 % Eier aksjer og selger administrative tjenester ti andre sel 

skaper Kolstad er involvert i. Resutltat før skatt 

1,8 MNOK i 2000 

Saltstraumen Oppl.senter as Styremedlem 0 % 

Bedriftsinvest as Styreleder 46 % Driver med servering på City Nor, Bodø + investerer i 

børsnoterte papirer. Resultat på ca. 1 MNOK i 2000. Skal 

også starte servering virksomhet i Glassbygget i Bodø. 

Plassmyra 58-60 as Styreleder 50 % Eier og driver utleie av Teppeland bygget i Bodø, eies 

sammen med onkelen. Resultat på vel 1,5 MNOK i 2000 

Dynamikk as Styrets leder 15 % Holdingselskap for pizza virksomhet. Eier Nordlandspizza 

som har franschise for Peppes Pizza,. Resultat på ca. 0,5 

MNOK i 2000 

Nordlandspizza as styremedlem Driftsselskap som eies 100 % av Dynamikk 

Meglerhuset as Dagl. leder/styreleder 100 % Eiendomsmegler virksomhet i Bodø. Resultat på 0,75 

MNOK i 2000 

Melgerhuset Mo as Styreleder 100 % Eiendomsmegler virksomhet på Mo. 

Gjeldnes as Styrets leder 100 % Eier bygget i Eidsberg/Mysen. Resultat på 0,55 MNOK 

i 2000. 

Armageddon as Styrets leder 87,5 % Eier og driver et kombinert kontor lagerbygg på 

Holmlia utenfor Oslo.. Resultat på 0,6 MNOK i 2000 

Nord Norsk Næringsliv as Styrets leder 33 % Konkurrent av NæringsRapport 

Ofotpizza as Styremedlem 25 % Pizza virksomhet i Narvik, Peppes Pizza 

Magic North as Styremedlem 0 % 

Vi leverer masser til: 

• Vegbygging 

• Drenering 

• Ballbaner 

• Hagepukk 

• Betongtilslag 

Åpningstider 1. juni - 31. oktober 

Mandag - Fredag: kl. 07.00-16.00 

Torsdag kl. 07.00-19.00 

Resten av året: 

Mandag - Fredag: kl. 07.00 -16.00 

Torsdag kl. 07.00 -14.30 

Tlf.: 77 67 00 13 • Fax: 77 67 36 41 

Mail: firmapost@vekve.no 

http://www.vekve.no 



32 

IT/DATA 

Vanskelig fusjon: 

Olsen tar teten 

Utviklingen i Nord-Norge 

største dataselskap, itet, har 

ikke gått helt som planlagt. 

I fjor tapte selskapet over 30 

øre per krone omsatt. Med en 

omsetning på 250 millioner 

kroner i fjor blir tapet stort, 

trolig nær 80 millioner kroner. 

Nå trenger Itet sårt ny kapital 

for å overleve. Eierne går inn 

med vel l40 millioner kroner 

for å få selskapet over den 

finansielle krisen. 

Det har vært stilt store forventninger til itet. 

Da NordlandsData og Moment Data 

fusjonerte i fjor vår så en for seg en lønnsom 

og slagkraftig regional datagigant som kunne 

stå i mot så vel store nasjonale som internasjonale 

dataselskaper. Forventningene ble 

ikke mindre da virksomhetene til Merkantil 

Data/Geotronics Nord-Norge også ble 

fusjonert inn. Foreløpig er Itet et skadeskutt 

og ikke et slagkraftig dataselskap. Problemene 

Itet står ovenfor er de samme som ved mange 

andre fusjoner. 

- Dette ble vanskeligere enn vi hadde 

regnet med, sier Inge Falck Olsen som nå er 

adm.dir. i itet. – Tallene for år 2000 er ikke 

lystig lesning og ikke noe vi er stolte over. 

Itet i tall (MNOK) 

2000 Forventet 2001 Anslag 

Omsetning 250 350 

Resultat etter finanskostnader -20 3 

Omstillingskostnader -15 0 

Nedskrivning Goodwill -50 0 

Årsresultat -85 3 

Eiere i Itet 

Merkantil Data 42 % 

Nordlandsbanken 25 % 

Inge Falck Olsen 10 % 

Ansatte 23 % 

TAR STYRINGEN: For å få Itet på rett kjøl fortest mulig går Inge Falck Olsen inn som administrerende 

direktør. 

Vi er imidlertid i ferd med å ta de skritt som 

er nødvendig for at itet skal bli et lønnsomt 

og slagkraftig selskap. 

Hva gikk galt? 

- Vi feilberegnet kostnadene og jobben 

med å integrere 8 kontorer. Det var ikke 

bare Moment Data og NordlandsData som 

skulle integreres. Vi skulle også integrere 

Merkantildata/Geotronics virksomhet i 

Nord-Norge. Det var 8 ulike systemer og 

8 ulike måter å løse oppgavene på som 

skulle samordnes. Samtidig fikk vi markedet 

mot oss med full kraft. 

Når ble dere klar over situasjonen? 

- Vi visste at år 2000 ville bli vanskelig, 

men det var først tidlig i februar at vi så hvor 

galt det bar hen, sier Falck Olsen. – Siden 

har vi tatt de skritt som er nødvendig for at 

Itet skal bli et lønnsomt selskap. 

Hard kur 

Inge Falck Olsen har overtatt den daglige 

ledelsen av Itet, og Kåre-Bjørn Kongsnes vil 

fokusere mer på markedssiden av virksomheten, 

storkunder og forretningsutvikling. 

Hva gjøres for å få skuta på rett kjøl? 

- Vi har iverksatt en rekke tiltak for å 

redusere kostnadene. Samtidig blir flere selskaper 

slått sammen og antallet nivåer i organisasjonen 

redusert. For å bedre selskapets 

finansielle situasjon går eierne inn med 

mellom 15 og 20 millioner kroner i ny egenkapital. 

Det er for tidlig å si om det skjer 

i form av et ansvarlig lån eller i form av 

ny aksjekapital, eventuelt en kombinasjon. 

Videre blir datterselskapet Itet Ticket 

Solution as solgt til dagens aksjonærer i 

Itet. Sammen med øvrige tiltak for å styrke 

balansen vil Itet samlet få tilført nærmere 

50 millioner kroner. 

itet Ticket Solution har utviklet et eget 

system for salg av billetter til kinoer, 

konserter, idrettsarrangementer og lignende. 

Selskapet er inne i en fase der selskapet skal 

gå internasjonalt og det trenger også å få 

styrket egenkapitalen for denne satsningen. 

- Samtidig ser vi det som en ubetinget 

fordel for både iItet og iItet Ticket Solution 

as at de ikke er en del av samme konsern. 

itet Ticket Solution har helt andre oppgaver 

foran seg enn itet. Frem til nå har itet Ticket 

Solution måttet konkurrere om ledelsens tid 

og itet-konsernets øvrige ressurser med 

resten av virksomheten. Med de problemene 

vi har hatt i itet, sier det seg nesten selv at 

dette ikke er en heldig løsning for Itet Ticket 

Solution. Etter at itet Ticket Solution er 

løsrevet fra resten av gruppen vil vi invitere 

nye inn i selskapet som kan bidra til selskapets 

videre utvikling. 

Kjerne virksomheten til Itet er salg 

av dataløsninger. Dette omfatter salg av 

data ”bokser” så vel som salg av nødvendig 

programvare og installasjon av 

slike løsninger etter kundenes 

spesifikasjon. Personalkostnader er en av 

de største utgiftspostene til selskapet. itet 

kommer ikke unna bemannings reduksjoner 

for å igjen bli et lønnsomt selskap. 

Bemanningen blir redusert ned til vel 150 

personer mot i overkant av 190 ansatte før 

tiltakene ble iverksatt. Denne ned 

bemanningen skal skje gjennom naturlig 

avgang, samt en viss bruk av 

”omstillingspakker”. Itet ledelsen regner 

med at det i liten grad blir nødvendig med 

oppsigelser. 

- Vi må ha 2,5 millioner kroner i omsetning 

per ansatt for at vi skal få et anstendig 

resultat. I fjor hadde vi under 2,0 millioner 

kroner per ansatt nå vi justerer for fusjonene. 

Dramatiske avskrivninger 

Itet omsatte for 250 millioner kroner i år 2000. 

Da er Geotronics/Merkantildata regnet med 

fra fusjonstidspunktet 1. juli. I år regner en 

med en omsetning på vel 350 millioner kroner. 

I forbindelse med fusjonene har Itet bygd 

opp store goodwill poster. Ved årets slutt 

hadde selskapet goodwill poster på mellom 

90 og 95 millioner kroner før avskrivninger. 

Det er ekstraordinære nedskrivninger av 

disse postene som får Itet regnskapet til å 

bli virkelig ille. Itet gikk med 8 mill. kroner 

i underskudd første tre måneder av en omsetning 

på 80. ■ 



IT/DATA 33 

Uten en tråd 

Mens andre legger 

bredbånd i kabel har 

Tromsø-bedriften 

Nordix Data as utviklet 

et trådløst 

bredbåndstilbud i 

Tromsø. På denne måte 

slipper en å vente på at 

telefonsentraler skal 

oppdateres, og i tillegg 

hevder daglig leder 

Stein Tore Gustavsen at 

det er rimeligere å 

sende signaler gjennom 

lufta enn på kobbernett. 

Overskudd 

Bedriften ble etablert i 1992 

av skiløperen Leiv Bjørn Walle 

og skolekameraten Stein Tore 

Gustavsen. Med avdelinger både i 

Tromsø og i Bardu sysselsetter selskapet 

6 ingeniører og økonomer. 

Av en omsetning på 9,3 mill. 

kroner klarte Nordix Data as et 

overskudd rundt en halv mill. 

kroner i år 2000. Av totalkapitalen 

på 1.934.980 utgjør den samlede 

gjeld 958.000 kroner. De to har 

dermed lyktes i å bygge opp et 

levedyktig selskap på de 9 årene 

som har gått siden etableringa. 

Radio-lan 

Gustavsen er spesielt stolt over det 

nyutviklede bredbåndsnettet som er 

utviklet og satt i drift i Tromsø. På 

dette nettet har selskapet et titalls 

store private og offentlige brukere. 

Systemet har i følge daglig leder vært 

svært stabilt etter oppstarten. 

Nettverket kan erstatte bruk av 

kabelnett fullt ut, og selskapet tilbyr 

totalpakker for dette nettet. Som 

eksempel nevner Gustavsen fastlinjer 

City-2-city, Internett og hjemmekontorløsninger. 

Taxitrafikk 

Hører du med til de priviligerte som 

tar taxi på kreditt, eller betaler 

taxituren med kredittkort som Visa 

eller lignende genialiteter, er det 

stor sjanse for at regnskapsføring, 

og videresending av regninga til 

Visa skjer ved hjelp av programmer 

og utstyr levert av nettopp Nordix 

Data as. Pilotkunde har vært 

Tromsø Taxisentral. Systemet 

baserer seg på avregninger av kunde 

transaksjoner fra bestillingssystemet 

OTT som er utviklet av Oslo Taxi. 

Systemet opererer både via satellitt 

og vanlig radiokommunikasjon. I 

Bodø har taxisentralen systemet under 

vurdering, og det er ventet at en 

avgjørelse vil falle i løpet av 

sommeren. 

Visma-forhandler 

Nordix Data as er såkalt A-forhandler 

i Troms for suksessbedriften Visma 

as. Visma utvikler og vedlikeholder 

flere kjente regnskapssystem som for 

eksempel traveren Micro-80. I fjor 

utgjorde inntekter fra service- og 

vedlikeholdsarbeider nesten 25 % 

av omsetningen. Gustavsen forventer 

at denne andelen kommer til å øke 

etter hvert som flere totalkunder 

knyttes til bedriften. Utviklinga på 

Internett har bremset litt i det siste 

året. Ifølge Gustavsen skyldes mye 

av dette at mange har satset på utvikling 

av tjenester som det foreløpig 

ikke er behov for, samt at en del 

optimister har kommet fra helt andre 

bransjer og satt i gang superprosjekter 

uten bakkekontakt. Dette 

medfører at viljen til å satse penger 

på nye Internett-produkter blir en del 

redusert. ■ 

TRÅDLØS LEDER: Stein Tore 

Gustavsen hos Nordix Data as 

foretrekker trådløse forbindelser. 



34 

KRAFTMARKEDET 

Harald Mellerud: 

En kraftkar går 

En av de mest markerte profilene i nord-norsk 

kraftmarked, Harald Mellerud, går i løpet av kort tid av 

som administrerende direktør i Salten Kraftsamband. 

Han skulle egentlig gått av for aldersgrensen allerede i 

fjor, men styret ba ham om å fortsette. Nå takker han 

for seg etter å ha vært med siden starten for 25 år siden. 

MARKERT PROFIL: Harald Mellerud 

har vært en markert profil i nord-norsk 

næringsliv. Nå går han av for alders 

grensen, men vi regner med at han 

fortsatt vil la høre fra seg. 

Mellerud har av mange blitt 

oppfattet som kontroversiell. Han 

har ikke vært redd for å si det han 

mener. Det har provosert enkelte. 

Ingen skal likevel være i tvil om 

hans hjerte har banket for Salten 

regionen og han har arbeidet med 

en visjon om å bygge opp en 

regional kraft- og næringslivssammenslutninger 

som kan stå i mot 

press fra store nasjonale og internasjonale 

enheter. 

Formelt skal Mellerud gå av 1. 

juli, men han har bedt om å få gå en 

måned tidligere for å ”rydde” pulten. 

Troms Kraft inn bakveien 

Nylig ble det kjent at Dragefossen 

Kraftanlegg har avtalt å selge 

sine sju prosent i Salten Kraftsamband 

til Troms Kraft. Etter 

det NæringsRapport forstår ligger 

prisen Troms Kraft betaler på 

mellom 160 og 170 millioner 

kroner. Det priser i såfall Salten 

Kraftsamband til mellom 2,3 og 

2,4 milliarder kroner. 

I fjor sommer ble det tatt et 

initiativ til en samordning av Salten 

Kraftsamband og Troms Kraft. 

Dette initiativet ble imidlertid noe 

merkelig, men effektivt stoppet av 

politikere i Bodø. De fryktet en sterk 

Tromsø dominans og ønsket i stedet 

en utredning av muligheter om 

samordning av kraftselskaper i 

Bodø/Salten regionen. Nå kommer 

Troms Kraft trolig inn ”bakveien”. 

- Jeg ser ikke problemer med at 

Troms Kraft eier aksjer i Salten 

Kraftsamband, tvert i mot kan 

gjensidig eierinteresser bidra til en 

raskere samordning av kraftbransjen 

her i Nord-Norge, sier Mellerud. 

Trussel drivkraft 

- Det er betydelig turbulens i 

bransjen, sier Mellerud. – Strukturendringer 

og stadig nye sammenslutninger 

ser dagens lys. Opprettelsen 

av Fjord Kraft i Agderregionen 

er et eksempel. Nå må vi 

forvente at denne utviklingen også 

vil komme til Nord-Norge med full 

styrke. Det er synd at utviklingen 

presser seg frem som følge av det 

en ser på som en trussel uten i fra. 

Det er langt å foretrekke om strukturendringene 

skjer i regi av selskapene 

selv. Da kan en være 

proaktiv og ta styring av utviklingen 

før et trussel bilde opptår. Frem 

til nå virker det som om holdningen 

hos eierene har vært at det er bedre 

med status quo enn å være proaktiv. 

Jeg håper bare at eierne og styret i 

de store kraftselskapene i landsdelen 

nå er i stand til å vise handlekraft 

og at en har visjoner. Ellers blir 

maktbasen et annet sted enn her i 

Nord-Norge.■ 


IT/DATA 35 

Sentralbord Kirkenes 

Et nystartet Kirkenes-firma 

tar sikte på å utføre driftsog 

administrasjonstjenester 

for små og mellomstore 

bedrifter i hele Nord-Norge. 

Ambisjonene er store: Ny 

filial innen året er omme og 

20-25 årsverk. 

Ringer du Norsk Reklame AS i Oslo, svarer 

en hyggelig stemme med finnmarksdialekt. 

Stemmen befinner seg på Back Office- 

Center AS, Bocas, på Kirkenes. Sentralbord 

er én av de mange tjenestene Bocas tilbyr. 

Ellers skilter de for eksempel med juridisk 

og økonomisk bistand, marketing, alle 

mulige former for kunde- og kontorsørvis 

og grafiske tjenester. 

Mer tid 

Forretningsideen til Bocas bygger på den 

velkjente sammenhengen mellom tid og 

penger. I mindre bedrifter må de ansatte 

gjerne dele på oppgaver som ikke tilhører 

bedriftens kjernevirksomhet. Kjøper de 

slike tjenester eksternt i stedet, får de mer 

tid å bruke på det bedriften primært tjener 

penger på. 

Alle disse tjenestene skal altså selges 

fra Kirkenes, via et superavansert 

datasystem med bredbåndshastighet. 

Potensielle kunder er små og mellomstore 

bedrifter fra Nord-Trøndelag og 

nordover. Eierne, Bolar-gruppen og Ole 

Brubakken, befinner seg i Oslo. Så hvorfor 

ble Bocas etablert nettopp på 

Kirkenes? 

SND-støtte 

Det skyldes i hovedsak Kirkenes Utvikling; 

selskapet som skal skaffe ny 

virksomhet til kommunen som i løpet av 

90-tallet mistet gruvedriften og 600 arbeidsplasser. 

Bolar-gruppen kom i kontakt med 

utviklingsselskapet for to år siden. Oslofirmaet 

var på jakt etter nye steder å etablere 

seg. Kirkenes var interessant - både på 

grunn av manglende arbeidsgiveravgift og 

et velvillig SND. 

– Men dette firmaet er ikke basert 

på store offentlige tilskudd, understreker 

daglig leder Kai Lund. SND stilte 

med 1,5 millioner kroner. Resten er 

privat finansiert. Totalt er det investert 

for seks millioner kroner ved Kirkenesbedriften. 

seinsommeren. På sikt er målet 20-25 

årsverk ved Bocas. 

Daglig leder Lund er svært optimistisk 

på vegne av bedriften. Innen året er omme 

har han tro på at Kirkenes-firmaet skal ha 

opprettet en ny avdeling, enten i Nord- 

Norge eller i Nord-Trøndelag. Han ser 

også for seg at de stadig skal kunne tilby 

tjenester innenfor nye nisjer. Lund vil for 

eksempel ansette russere. Da kan eposter 

fra Norge og Russland gå gjennom Bocas 

til oversettelse, for eksempel med en 

tidsgaranti på en time. ■ 

Birgit Sildnes 

OPTIMISTISK: Raymond Pedersen, Key Account Manager, har stor tro på at callsentret både 

skal kunne utvide og åpne ny filial innen året er omme 

Pilotprosjekt 

Driften startet 1. januar i år. Ut mai leverer 

firmaet en del tjenester som i prinsippet er 

gratis. Bocas stiller arbeidskraft og 

datasystem til disposisjon, mens kunden 

må betale for eksempel porto. Begge parter 

tjener på dette. Bocas får trent opp 

medarbeiderne sine, og pilotkundene får 

kundefordeler hvis de seinere ønsker å 

inngå regulære avtaler. 

Raymond Pedersen, Key Account 

Manager, understreker at de ikke har vært 

uten inntekter denne perioden. Enkle 

tjenester har de tatt betalt for fra starten 

av, mens de mer kompliserte tjenestene 

krever utprøving. 

Store vyer 

Pedersen er en av seks ansatte, men skal 

etter planen få selskap av seks nye på 

Kontakt et av våre salgskontorer. 

Bodø: 75 59 11 30 Narvik: 76 94 85 00 Harstad: 77 01 34 70 

Mo i Rana: 75 13 97 00 Hammerfest: 78 40 71 35 

Alta: 78 40 71 35 Tromsø: 77 69 10 60 



36 

FINANS 

Tromsø Finans: 

Under falsk flagg 

Tromsø Finans i tall (MNOK) 

Anslag 2000 1999 1998 

Driftsinntekter I overkant av 3 MNOK 2,7 3,0 

Driftsresultat Noen hundre tusen i pluss 0,8 0,2 

Res. etter skatt Noen hundre tusen i pluss 0,7 0,1 

Tromsø Finans 

reklamerer med ”Høy 

avkastning til lav 

risiko” på sine internettsider. 

Dette er neppe et 

ærlig og troverdig slagord, 

spesielt om en ser 

på resultatene av investeringene 

til kunder for 

noen år tilbake.. 

Varme gulv med minimal byggehøyde 

TAP: Kunder av Tromsø Finans og 

Steinar Myrland har tapt stort på 

kjøp av aksjer i Pickupcat. 

Rehabilitering. Dersom du skal pusse opp 

eller bygger nytt og dermed heve 

standarden i huset ditt, bør du investere i 

varmekabler under fliser, belegg eller 

parkett/tregulv. Ved å velge en slik 

oppvarming skaffer du deg et system som 

er enkelt og hurtig å regulere, og som også 

er energibesparende. 

Gulvfliser. Millimat sørger for meget lav 

byggehøyde og er enkel å legge. Millimat 

er godkjent direkte i flislim på brennbart 

underlag og kan benyttes i alle rom for 

Millimat bygger bare 10 – 14 mm inkl. fliser. 

Kan legges direkte på brennbart underlag. 

kortvarig opphold som bad, gang etc. 

I oppholdsrom bør man velge en TKXP 

toleder-varmekabel med 10 W/m, sammen 

med lavtbyggende masse. Man følger de 

samme valg for styring som før, termostat 

med gulvføler i “barfotområder”, eller 

romtermostat. 

Belegg og parkett/tregulv. 

Her benytter man TKXP varmekabel med 

10 W/m i kombinasjon med lavtbyggende 

støpemasse. Alternativt kan man velge å 

legge Millimat. Bruk gulvføler! 

Nexans Norway AS 

Ta kontakt med 

din lokale el-entreprenør 

Tromsø Finans sendte mange 

kunder til Norse Securities i Oslo 

på slutten av 1990-tallet. Mange 

av disse tapte store formuer på råd 

de fikk Tromsø Finans og deres 

allierte. Kunder ble overtalt til å 

investere i selskaper som 

Pickupcat, Autofill, ICB, Green 

Media med flere. Det disse selskapene 

har til felles er at det knapt 

finnes verdier igjen i selskapene. 

Børsbobler 

Et eksempel illustrerer poenget. Å 

lese listen over de største investorene 

fra Tromsø som investerte 

i børsboblen Pickupcat er som 

hentet fra listen over personer/- 

familier med store formuer i 

Tromsø. Åsmund Nordgård, Nils 

Olsen, Bjørn Martinsen, Tore 

Jønsson for å nevne noen. 

I rettferdighetens navn skal det 

nevnes at de fleste som investerte 

tyngst i Pickupcat også har hatt 

posisjoner i Tromsø Finans som 

styremedlemmer eller som aksjonærer. 

Hvor store tapene har vært 

er det ingen som ønsker å oppgi til 

NæringsRapport. I en rekke 

bebudede rettssaker mot nettopp 

Norse Securtities kan dette bli opplysninger 

som kommer frem. 

Vi trekker likevel frem ett 

eksempel. Bjørn Martinsen hadde 

i 1997 en likningsformue på vel 

12 millioner kroner. I 1998 var 

formen på 25 millioner kroner og 

i 1999 var likningsformuen 

forsvunnet. Det kan jo være mange 

årsaker til dette, for eksempel 

skatteplanlegging som får formuen 

redusert. Vi tror heller at det i 

hovedsak skyldes tap rå aksjespekulasjon. 

- I løpet av de siste to årene 

har vi ikke tilført Norse Securities 

kunder, sier daglig leder av Tromsø 

Finans Steinar Myrland til 

NæringsRapport. – Vi har i stedet 

valgt å satse på å formidle produktene 

til SEB Enskilda Banken 

som vi oppfatter som meget gode. 

Tjener godt 

Tromsø Finans som selskap ser 

ikke ut til å ha lidd på grunn av 

kundenes miserer. I tillegg til å 

”rekruttere” kunder til selskaper 

som driver med aktiv forvaltning 

av kundenes penger i aksjemarkedet, 

driver Tromsø Finans med 

låneformidling. Det er fire ansatte 

i selskapet. Vi lar regnskapstallene 

fra de siste årene tale for seg 

selv. ■ 



TRANSPORT 37 

TFDS & TIRB: 

Prøver igjen 

Ledelsen i TFDS og TIRB har prøvd flere ganger å få til et sterkt og slagkraftig 

rutebilsselskap med base i Troms, senest for godt og vel to år siden uten å ha 

lykkes. Nå prøver de igjen. Denne gangen ved at TIRB overtar aksjene TFDS 

har i Tromsbuss og i Senja Rutebil og TFDS får oppgjør i TIRB aksjer. 

MODEN: Tiden 

begynner å bli moden 

for å få til en 

samordning av 

rutebilbransjen i 

Troms. 

TFDS eier 10 prosent av Tromsbuss 

og 45 prosent av Senja Bilruter. 

Rutebilnæringen sliter med pressede 

marginer. Det har derfor lenge ligget 

i kortene at det må skje en 

samordning av rutebilselskapene i 

Troms-regionen. Tromsbuss er et 

av selskapene som sliter. Selskapet 

tapte 2,6 millioner kroner i fjor 

til tross for en hyggelig økning på 

seks prosent i passasjertrafikken. 

Mange problemer 

Men problemene for å få til en 

samordning har vært mange. Motstand 

fra ansatte og aksjonæravtaler med 

sterke begrensninger, har bidratt 

til at en foreløpig ikke har klart å komme 

i mål. 

Det er Troms Kommune som 

sitter med nøkkelen til en samordning 

av rutebilnæringen i Troms. Kommunen 

har 80 prosent av aksjene i 

Tromsbuss, 19 prosent av aksjene i 

TFDS og 13 prosent av aksjene i 

TIRB. Fra å bli sett på som arvesølv 

sitter aksjene nå løsere. I løpet av de 

siste årene har stadig flere politikere 

tatt til ordet for et salg. Samtidig 

trenger Tromsø Kommune sårt 

penger og kommunen har ikke 

tradisjon for å være en aktiv eier. 

For å møte utfordringene rutebilbransjen 

står ovenfor er aktivt eierskap 

en nødvendighet. 

NæringsRapport vil gjenta 

oppfordringen fra i fjor der vi foreslo 

at kommunen selger sine aksjer. 

Det vil trolig få fart i strukturendringsprosessen 

og kommunene får sårt 

tiltrengte midler til en slunken 

kommunekasse. 

Et annet problem som har satt 

kjepper i hjulene for en tettere 

samordning av aktivitetene i TIRB 

og TFDS har vært at TFDS er sterkt 

involvert i Nor-Cargo, mens TIRB 

er sterkt involvert i Linjegods via 

Transportinvest. 

For to år siden var det tette 

samtaler og forhandlinger mellom 

TromsBuss, TFDS og TIRB for å få 

til et nært og forpliktende samarbeid. 

Det gikk så langt at en klarte å få frem 

en innstilling om en fremtidig 

samarbeidsmodell som styrene i 

TFDS og TIRB sluttet seg til. Til slutt 

var det styret i Tromsbuss som avviste 

innstillingen. 

Når TromsBuss ikke klarer å 

tjene penger og samtidig trenger 

kapital for å fornye bilparken og 

har en hovedeier som heller ikke 

har penger, vil vi tro at tiden for 

en samordning er moden for å få 

dette til. ■ 

Kjøp 


hos Narvesen 

også. 



38 

BANKMARKEDET 

Sparebank1 NN vs Nordlandsbanken: 

Sparebanken best i år 2000 

De to store bankene i 

Nord Norge, Sparebank1 

Nord-Norge og 

Nordlandsbanken 

kriger om 

markedsandeler og 

om å være best i 

klassen. For 2000 

endte kampen med 

seier til Sparebanken 

på de fleste områder. 

De to bankene opererer noe 

forskjellig. Det kan derfor være 

vanskelig å kåre en vinner. I 

motsetning til for 1999 kan Sparebank1 

for år 2000 vise til de beste 

forholdstallene. Sparebank1 er 

størst og banken har best inntjening 

nesten uansett hvilket resultat 

tall som legges til grunn. Det er 

bare på resultat før tap Nordlandsbanken 

ligger foran. Størrelsen på 

en bank måles normalt i gjennomsnittlig 

forvaltningskapital. Sparebank1 

hadde i fjor en gjennomsnittlig 

forvaltningskapital på 

over 31 milliarder kroner. Det 

er 35 prosent over ditto forvaltningskapitalen 

til Nordlandsbanken 

som lå på 23 milliarder 

kroner. 

Spesielle forhold 

Ser en nærmere på tallene er det et 

par forhold som er av så stor betydning 

at det slår ut sammenlikningen 

for i fjor. For det første ble det 

heleide datterselskapet Nordlands- 

Data fusjonert med Moment Data. 

Samtidig gikk banken over til å 

bruke A/S EDB Fellesdata. Denne 

endringen i medførte en del 

engangskostnader i forbindelse med 

konvertering fra egen drift til 

ekstern drift. Videre reduserte 

Nordlandsbanken inntekter ved 

salg av verdipapirer med 55 millioner 

kroner i år 2000 sammenliknet 

med året før. Begge forhold 

slår ut i resultat tallene. 

For Sparebank1 er det spesielt 

et forhold som trekker resultat 

tallene opp. Banken solgte 

eierandelene sine i Fellesdata da 

A/S EDB overtok dette selskapet. 

Denne transaksjonene ga 

alene en gevinst på 222 millioner 

kroner. Sparebanken økte med 

andre ord posten gevinster ved salg 

av verdipapirer kraftig, mens Nordlandsbanken 

reduserte denne 

posten sammenliknet med 1999. 

Mye daukjøtt 

Vi har tidligere påpekt at Sparebanken1 

synes å være kraftig 

overbemannet sammenliknet med 

andre banker og i særdeleshet 

sammenliknet med Nordlandsbanken. 

Dette gjelder i høyeste grad 

fortsatt. 

Nordlandsbanken har i 

gjennomsnitt i underkant av 60 

millioner kroner under forvaltning 

per årsverk. Ditto tall 

for Sparebank1 er i underkant 

av 40 millioner kroner. Tallet sier 

mye om hvilken bank som driver 

mest rasjonelt. Den rivende teknologiske 

utviklingen der kundene 

selv utfører stadig mer av tjeneste 

de ønsker utført, gjør at selv de 

mest effektive banken hele tidene 

må vurdere ytterligere kutt i 

bemanning. 

Sparebank1 NN uttalte i årsmeldingen 

for to år siden at det skal 

forsvinne 180 årsverk i konsernet 

i løpet av 3 år. Hittil er det netto 

nedbemannet med 134 årsverk til 

et totalt antall årsverk på 854 i fjor. 

Nordlandsbanken har på sin side 

415 årsverk inklusive ansatte i 

datterselskaper. Vi tror Hans Olav 

Karde må se på tallene sine en gang 

til om han har tenkt å klare å 

beholde inntjeningen i årene 

fremover.■ 

BEST I ÅR 2000: Hans Olav Karde i Sparebank1 Nord-Norge. 

Nordlandsbanken vs Sparebank1 Nord-Norge 2000 (MNOK) 

Nordlands- % av gj . Sparebank1 % av gj . 

banken forv. kap NordNorge forv. kap 

Netto inntekter 510 2,19 929 2,96 

Andre inntekter 235 1,01 241 0,76 

Res. før tap 369 1,58 357 1,14 

Driftsres. etter tap 269 1,15 504 1,61 

Res. e. skatt 217 0,93 384 1,23 

Egenkapital rentabilitet 14,94 19,22 

Forvaltningskap. 23318 31404 



AVISMARKEDET 39 

Solid avis-fighter i Tromsø 

Det kjempes en 

aviskamp på ”liv og 

død” i Tromsø. 

Landsdelsavisa Nordlys 

som sliter med alt fra 

identitetsproblemer til 

leserflukt tjener fortsatt 

penger så det griner. 

Lokalavisa Tromsø 

rendyrker den lokale 

profilen, og finner godt 

stoff i hvert snøfnugg 

som faller over 

Ishavsbyen. Resultatet 

er at ”lilleputt”, bladet 

Tromsø stadig tilriver 

seg nye lesere. Men 

fremdeles er det 

himmelvid forskjell på 

pengene som strømmer 

gjennom systemene i 

de to avisene. 

Lokalavisen Tromsø har gått både 

opp og ned de siste tiårene. VGs 

inntreden på eiersiden på 80-tallet 

skulle være eksempelet på at det er 

mulig å blåse luft i hvilken som helst 

ballong, bare man har penger nok. I 

stedet ble det et skoleeksempel på at 

alt som går opp, en dag må komme 

ned. 

Først etter at gjerrigknarkene 

Iversen fra Harstad Tidende kom inn 

på eiersiden ble det fart på tingene i 

avisen. Ledelsen lærte det eiendommelige 

prinsippet med å tjene pengene 

før de brukte dem, de satte ledelse 

på avdelingen som skulle skaffe inntekter, 

annonser og abonnement og de 

plasserte en bygutt på redaktørkrakken. 

Avisen er ikke største, den er heller 

ikke nest størst, men tar innpå så det 

rekker. 

I fjor omsatte Tromsø for nær 45 

millioner, en drøy million mer enn året 

før. Økningen skyldes salg av trykkeridelen 

til et nytt selskap der man selv 

har gått inn på eiersiden sammen med 

andre aviser i Harstad Tidende-gruppen. 

Abonnementsmessig hadde man en 

liten økning, mens man annonsemessig 

hadde en nedgang på hele 700 000 

kroner. 

Driftsoverskuddet for avisa Tromsø 

ble i fjor nær to millioner kroner. Det 

er rundt millionen lavere enn året før. 

Med en positiv finansside ble resultatet 

i fjor nær 2,8 millioner kroner, drøye 

800 000 lavere enn 1999. Når vi tar i 

betraktning at avisa Tromsø mottar 4,5 

millioner kroner i pressestøtte, 424 

kroner pr. solgte avis, er vel kanskje 

ikke resultatet mer enn man kunne 

forvente. 

Selskapet har i løpet av jubileumsåret 

2000 slettet all langsiktig gjeld. 

101-åringen står dermed fram som en 

solid bedrift med en bokført egenkapital 

på 17,2 millioner kroner. ■ 

Vi former og 

beskytter 

• Metallisering 

• Sveisede 

stålkonstruksjoner 

• Fjellsikringsutstyr 

• Pulverlakkering 

• Blåserensing 

• Industrilakkering 

Med andre ord kan vi påta oss jobben helt fra dine 

tegninger til det ferdige produkt. Formet og beskyttet 

for lang tid fremover. 

Kontakt oss for mer informasjon 

TROMSØ STAR PA: Disponent Dag Norvang fra venstre, medeier Johan Iversen og ansvarlig redaktør 

Yngve Nilssen. 

Eiendomsspars forretningsidé er å eie, utvikle og 

foredle eiendommer for utleie. 

Vi har ca. 300.000 kvm. næringseiendom av høy kvalitet 

og med førsteklasses beliggenhet hovedsakelig i Oslo. 

Vår driftsfilosofi er basert på service og profesjonalitet, 

og har gitt selskapet en sterk posisjon i utleiemarkedet. 

• Solid 

• Profesjonell 

• Fremtidsrettet 

Tollbugata 2, Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo 

Tlf: 22 33 05 50 Fax: 22 33 05 51 

Kirkeveien 17, Postboks 143, 8201 Fauske 

Tlf. 75 60 11 00 • Faks 75 60 11 01 

E-mail: galvano@galvano.no 

www.galvano.no 

E-mail: firmapost_es@eiendomsspar.no - Internett: www.eiendomsspar.no 


40 

OFFENTLIGE TJENESTER 

Posten skal fram! 

I 

Fasaden på det nye bygget til Postterminalen i Bødo. Arkitekter har vært Astrup Helleren AS 

juli tar Posten i bruk 

den nye Postterminalen 

i Bodø. Da er nok et 

skritt tatt i retning av en 

mer effektiv og 

forhåpentlig bedre 

postgang i nord. – 

Nybygget i Bodø er en 

såkalt A-post-terminal, 

og en del av prosjektet 

Logistikk 2000 som 

Posten nå 

gjennomfører, sier 

informasjonssjef i Nord- 

Norge, Per Jarl Elle. 

Kundesøk 

www.nns.no 

TROMSØ 

BRØNNØYSUND 

BODØ 

ANDENES 

www.nns.no 

SKJERVØY 

Tlf. 77 01 80 80, epost: adm@nns.no. 

Fax. 77 01 80 85, Internett: www.nns.no 

HARSTAD 

FAUSKE 

FINNSNES 

SANDNESSJØEN 

BARDU 

ALTA 

STOKMARKNES 

Nordnorske muskler! 

13 aviser til en annonsepris 

Admiralen as, Harstad, Foto: To-Foto (Manipulert) 

Selv om bygget tas i bruk må den 

offisielle åpningen vente til bygget 

står helt ferdig en gang i august. 

Da kan de ansatte virkelig slippe 

jubelen løs over å ha fått skikkelig 

plass og arbeidsforhold, etter år 

med trange forhold i Postens 

hovedbygg i Bodø sentrum. 

Nybygget er på 8 600 kvm, 

fordelt på både to og tre etasjer. 

Når det står ferdig vil det ha en 

prislapp på 106 millioner kroner. 

All omlastning av post vil nå skje 

under tak, og i tillegg til selve 

postsorteringen vil det også huse 

omdelingstjenesten i Bodø. 

– Fase 1 av prosjektet 

Logistikk 2000 er å få opp 

postterminaler rundt om. Derfor 

selger vi nå ut en rekke mindre 

postgårder rundt om i landet, 

deriblant Nord-Norge, sier Elle, 

som mener at dette er skritt i 

retning av å gjøre postgangen 

bedre. 

– Siste året har det gått ”krute 

godt” for posten når det gjelder 

å få posten fram i tide. Vi ligger 

langt over de mål som er satt, 

men du vet, er det et brev som 

ikke kommer i tide, så står det i 

avisen dagen etter, sier Elle, som 

synes framstillinga i media til 

tider kan være noe misvisende. 

Nasjonalt skal det bygges til 

sammen 14 tilsvarende 

terminaler, og Posten bruker en 

milliard for å oppgradere seg. – 

Dette er bare første fase. I neste 

fase kommer maskiner og annet 

utstyr, og prosjektet som sådan 

vil gå til utgangen av 2003. Da 

kan vi garantere at vi har en 

effektiv og sikker postgang som 

brukerne vil merke, mener Elle. 

Posten i Bodø sorterer daglig 

rundt 130 000 A-post-sendinger. 

Aktiviteten foregår hele døgnet 

slik at rundt 80 000 sendinger av 

disse sorteres i nattens mulm og 

mørke. 

Det er NCC som har hatt 

hovedentreprisen ved byggingen 

av den nye postterminalen i Bodø. 

Sentrale underentreprenører har 

vært Arnfinn Jelstad AS med 

grunnarbeid, ABB med elektriske 

arbeider, GK Inneklima med 

ventilasjon og Nordland Rør AS 

med sanitær, varme og 

kjøletekniske løsninger.■ 


OFFENTLIGE TJENESTER 41 

Gratulerer med ny Postterminal! 

Vi takker for oppdraget! 

Vi har foretatt alt av 

grunnarbeid på Postterminalen. 

Tel: 75 54 45 20, Fax: 75 54 45 30 

Telefon: 0046-924-10200 

Telefaks: 0046-924-10777 

Vi takker 

for oppdraget ! 

Vi har levert og lagt 

alt av gulvbelegg! 

Vi gratulerer med den nye Postterminalen! 

ØSTBØ AS leverte avfallstjenestene med full 

kildesortering under byggeperioden 

Nord-Norsk Industrigulv AS og 

Hesselberg Bygg har i samarbeid 

utført sparkling av gulv og påføring 

av ca. 3500 m 2 epoxy belegg. 

Bodø: tlf: 75 50 09 00 

Mo i Rana: tlf: 75 13 23 44 

Leknes: tlf: 76 08 08 10 

Tel.: 75 56 44 46, Fax: 75 56 44 45 

e-post: knut@industrigulv.no 

Tel: 22 88 72 00, Fax: 22 88 72 50 

www.hesselberg.no 

Vi har utført 

sanitær, -varme, kjøling 

– og trykkluftarbeid 

Telefon: 75 58 68 00 Telefaks: 75 58 68 40 

Vi har prosjektert og utført sterk 

- og svakstrømsanlegg samt sikkerhets 

- og automatiseringsanlegg på 

Postterminalen i Bodø 

ABB Installasjon AS 

Gidsken Jakobsensvei 22, 8037 Bodø 

Tlf: 75 55 11 00, Fax: 75 55 11 01 

www.abb.no 

Vi takker for oppdraget ! 

Vi har levert alt av luftbehandlingsanlegg 

til Postterminalen i Bodø. 


Vi har foretatt alt av blikkenslagerarbeider 

ved Postterminalen i Bodø. 

Gunnar Karlsen a.s 

Telefon: 75 54 45 25 

Telefaks: 75 54 45 30 

www.gk.no 

Tlf.: 75 51 60 50, Kontor: 75 51 57 98, Fax: 75 51 60 51 

E-mail: aune.blikk@sensewave.com 

Besøksadresse: Bodø Engrossenter, Bygg A, Inng 5 

Postadresse: Postboks 1354, 8001 Bodø 


42 

TURISME 

SND satser millioner på golf 

Det går mot en aktiv 

turistsesong i Nord- 

Norge. Kombinasjon 

turisme og aktivitetsopplevelser 

er sterkt 

økende. Aldri tidligere 

har landsdelen vært seg 

mer bevisst det enorme 

potensialet de har ved å 

kombinere turisme med 

annen type næring. 

Noe av den næring det satses på er 

de mange golfklubber som 

etableres i landets tre nordligste 

fylker. Golf har som kjent en voksende 

interesse også blant hvermannsen. 

Selv de minste nordnorske 

golfklubbene er seg bevisst 

det markedspotensialet som ligger 

i å kombinere golf og turisme. 

- Det er klart at vi får litt 

ekstra drahjelp ved å etablere 

en golfklubb midt i hjerte av 

Vesterålen og ”The Whaleroute”, 

sier representanten for 

Vesterålen golfklubb på Sortland, 

Tom Lindback. Med dette 

håper de å få inn inntekter på 

greenfeespillere (gjestespillere) 

blant turistene, spillere som 

spiller på annen bane enn den 

utøveren er medlem av. 

Bygging av golfanlegg er en 

kostbar sak som krever finansiering 

både fra det private, det 

offentlige og forhåpentlig fra 

greenfeespillere. Men skal man få 

grennfeespillere, ikke-medlemmer, 

til å komme til de nordnorske 

klubbene må man se golfklubben 

i sammenheng med flere turistattraksjoner. 

Og det er dette SND 

legger vekt på når de velger å gå 

inn med økonomisk støtte. Det må 

være grunnlag for utvidet turistnæring 

i tilknytning til golfanlegget. 

Og kun 18-hullsbaner gir 

reell golfturisme. 

Med gode internasjonale 18- 

hulls turistbaner kombinert med 

ville og vakre naturopplevelser 

som den nordligste landsdelen har 

i mangfold, vil dette kunne bli det 

nye trekkplastret til Nord-Norge. 

Golf og slalåm i midnattssol 

Noe av det spektakulære ved golfturisme 

i Nord-Norge er de mange 

og spesielle naturopplevelsene og 

aktivitetene du får i tillegg. Og 

denne kombinasjonen, satses det 

sterkt på. Både hvalsafari, havfiske, 

fjellklatring, dykking og andre 

naturopplevelser står på menykartet 

når den opplevelsessultne golfturist 

løfter kølla. Det mest 

ekstreme man kan oppleve som 

golfspiller i Nord-Norge er mulighetene 

for å kombinere slalåm og 

annen vintersport med golfspilling. 

Narvik Golfklubb i Skjomen 

Klubbene SND midler Finansiering Greenfee Medlemmer Ant. hull Planlagt 

Salten GK privat kr.10000 230 6 Jan-00 

Harstad GK 1.3 mill,STUI privat 10% 500 9 18 

Helgeland GK privat 6 

Narvik GK 2,4 mill (98-00) 7mill 630 18 

North Cape ?ja? privat+kom ca 30-40000 150 6 18 

Tromsø GK*) 3.8 mill privat 20% 442 9 18 

Polarsirkel privat 5-10% 240 6 9 

Hammerfest 

og Kvalsund åpnes aug-01 privat ca. 200 6 9 

Lofoten 500,000 privat noe 350 6 9 

Brønnøys.GK privat betydelig 121 6 9 

Vesterålen GK privat noe 80 6 9 

*) emisjon på 2.2 - 2.5 mill.kr. © NæringsRapport 

BIPTOP: Narvik Golfklubb i Skjomen er verdens nordligste 18-hullsbane. Golfbanen som er lokalisert til Skjomen, 

en smal fjord som virker som en bakerovn hvor både epler og kirsebær modnes, er spesielt til å være så langt nord. 

er verdens nordligste 18- 

hullsbane. Golfbanen som er 

lokalisert til Skjomen, en smal 

fjord som virker som en 

bakerovn hvor både epler og 

kirsebær modnes, er spesielt til 

å være så langt nord. 

De starter golfsesongen uker 

før skianleggene i distriktet 

stenger. Som eneste sted i verden 

kan man både kjøre slalåm og 

spille golf i midnattssol. Golfbanen 

i Narvik åpner første uka 

i mai, mens skianlegget i byen 

fortsatt er åpent. Skianlegget på 

Riksgrensen stenger ikke før St. 

Hans. På Gimsøy utenfor Svolvær, 

finner man Lofoten golfklubb. Her 

finner man et baneanlegg av de 

sjeldne hvor midnattssolen henger 

på nordhimmelen og hvite sandstrender 

med små holmer ligger 

Byggeentreprenør i Hammerfest som dekker Finnmark/Troms, stiftet i 1995. 

Godkjenning tiltaksklasse 3 på de fleste områder. I år 2000 28 ansatte, 

omsetning ca. 41,5 mill. 

Referanseprosjekt: 

• Sametinget, 18 mill 

• Kaianlegg i Vardø, 13 mill 

• Kaianlegg i Berlevåg, 18 mill 

• Kaianlegg i Hammerfest, 19,5 mill 

• Rica Hotell i Hammerfest, 13 mill 

Postboks 1072, 9616 Hammerfest 


e-post: kbjorkum@c2i.net 

der som en utrolig ramme rundt 

banen. Ved flere av hullene er 

havet vannhinder og sandstrendene 

er naturlige sandbunker. Alt dette 

gir en betagende opplevelse av 

uvirkelighet. Som Lofoten golfklubb 

er også Narvik golfklubb 

bygd som terrenget ligger. 

SND satser på golfturisme 

Et av SNDs satsningsområder er 

reiseliv. Golfklubber må bygge 

anlegg der man har eksisterende 

turiststrømmer. Dette gjelder 

spesielt i utkantstrøk hvor ikke 

befolkningstettheten er så stor. 

Et 18-hulls anlegg må ha minst 

20 000 innbyggere for å kunne 

drive lønnsomt. 

- Det er ikke nok at lokalbefolkningen 

ønsker seg et golfanlegg, 

sier Audun Pettersen i 

SND. Golf alene er ikke turistattraksjon 

god nok. Vi satser derfor 

på større anlegg som er nær 

tilknyttet annen turistnæring. Golf 

i turistmessig sammenheng er 

derfor helt avgjørende for at SND 

skal bidra med økonomisk støtte. 

Siden 1998 har SND brukt 5 mill. 

kroner på golfanlegg i Nordnorge. 

North Cape golfklubb som i 

dag har et lite 6-hullsanlegg vil 

til tross for lavt innbyggertall 

bygge et nytt 18-hullsanlegg. 

Ideen er å utnytte det populære 

turistområde i Lakselv hvor både 

Nordkapp-platået, de mange lakseelvene, 

havfiske og midnattsol 

allerede er trekkplaster. Med 

strategisk plassering av den nye 

golfbanen få meter fra Lakselv 

flyplass, vil de kunne tilby passasjerene 

et slag golf i ventetiden. 

Et markedsscoop av de sjeldne. 

Med en slik tilgang til kontinuerlig 

tilstrømming av turister, vil de 

kunne sikre seg en betydelig 

inntekt av greenfeespillere. ■ 

Anne Lene Lie 



ARNT`S AGENDA 43 

Bygg Business? 

Neste nedtur blir trolig 

byggebransjen. I likhet 

med IT-boblen som 

sprakk, er dagens 

byggeboom basert på 

kunstig oppdrevne, 

skyhøye priser. En sterk 

drivkraft for det er en 

overetablert meglerbransje. 

Snart kan den 

få sin egen boom som 

en boomerang. 

Vegen fra byggeboom til byggebom 

vil bli brolagt med eiendomsmeglere, 

og langs grøftekantene vil 

bygningsarbeidere og -firmaer ligge 

nokså livløse. Det gjelder også dine 

og mine verider. Hva bygger jeg på? 

Et resonnement som følger, og særlig 

gjelder Tromsø. 

Sentralisering og urbanisering 

gir alltid større byer og pressområder 

etterspørsel etter husvære. Tromsø 

har lenge hatt vokse-smerter, med 

gylne tider for byens byggebransje. 

I begynnelsen ble blokkbygg reist 

av boligbygge-lagene og leid ut, 

eneboliger av selvbyggere, gjerne 

med hybel eller sokkel til leie. Nå 

er trenden eie, ikke leie, støttet av 

jevn prisstigning. Det moderne samfunns 

stadige jobbskifter og flyttinger 

har gjort bolig til handelsvare og 

investeringsobjekt. Skift jobb, selg 

hus, flytt dit, kjøp hus, skift jobb og 

selg med fortjeneste, - det er 

karusellen. 

Boligmote og byggetrend 

Samtidig har vi fått en mote-trend 

med nye leiligheter i sentrumsområder. 

De første som bet på, var 

de rike, og de rikes look-alikes; de 

som hadde en enebolig å selge for å 

finansiere toppleilighet på byens tak, 

med glassfasader mot hav og 

himmel. De rike har alltid vært smaksettere, 

på godt og grelt, og nå skal 

alle tettsteder ha sitt Aker Brygge. I 

forlengelsen av denne trenden, men 

i skyggen av den rike smørøya , kommer 

kompakte blokker for folk flest 

i sentrumsnære områder. Innimellom 

er også innslag av små eneboliger, 

der astronomisk kvadratmeterpis har 

skapt lilleputthus et steinkast fra 

søttitallets rommelige villastrøk. 

Eiendomsmeglerne gribber 

Alt dette har økt etterspørsel og 

omsetning i boligmarkedet. Og nye 

aktører, eiendoms- og boligutviklingsselskaper, 

har dukket opp, 

gjerne i samarbeid med (store) 

entreprenørselskaper. Og så kom 

bransjens handelsmenn, pusherne og 

langerne, de som skulle tjene penger 

på provisjon av kjøp og salg. Jeg 

mener meglerne, eiendomsmeglerne, 

ofte nå i store kjedeselskaper. Som 

handelsmenn flest vil de tjene mest 

mulig. Og som meglere flest har de 

en særlig mulighet til å påvirke markedet. 

Som særlig innsiktsfulle på tips 

og trender i boligmarkedet nyter de 

ufortjent tillit. De er nemlig ikke 

bare rådgivere, de er samtidig 

handelsmenn i hus og hytte, og har 

en klar egeninteresse i å gi bestemte 

råd. De framstiller gjerne markedet 

i et vekstperspektiv, og trigger 

dermed markedet selv. Er markedet 

i vekst, understreker de det veldig. 

Er det labert, blir det underkommunisert, 

mens forventninger 

om stigning om kort tid, blir 

overeksponert. Begge deler fremmer 

etterspørselen fordi folk vil sikre seg 

en bolig i et marked på opptur. Eller 

har du opplevd en eindomsmegler 

som ber kjøperne vente, fordi markedet 

ventes å falle? I beste fall 

www.idecom.no 

innrømmer de i ettertid om at man 

var for optimistisk. 

Meglerne er også meget profesjonelle 

på markedsføring. Det kan 

du lese av helsides og dobbelsides 

boligannonser med fargebilder i 

dagspressen. Og dels kan du lese det 

i redaksjonelle oppslag, der 

meglernes vurderinger formidles 

ukritisk som sannhet. Kan denne 

til nyopprettet stilling med arbeidssted i Vadsø. 

Stillingen rapporterer til økonomisjef, og skal fungere som 

stedfortreder i dennes fravær. Noe reising må påregnes. 

Oppgaver vil bl a være: 

•Oppfølging og videreutvikling av økonomiske styresystemer 

• Budsjettarbeid 

• Økonomiske analyser og oppfølging 

• Opplæring og faglig veiledning 

• Diverse kontroll- og avstemmingsoppgaver 

• Bistand årsoppgjør/selvangivelse 

Kvalifikasjoner: 

• Høyere økonomisk utdannelse, gjerne siviløkonom. 

• 1-3 års praksis innenfor økonomistyring/finans. 

Nyutdannete vil også bli vurdert. 

Vi tilbyr: 

• Et utfordrende og stimulerende miljø fra en bedrift i 

vekst og endring 

• Faglige utfordringer 

kritikkløshet fra avisene skyldes at 

de tjener grovt på meglerannonsene, 

og altså har sammenfallende interesser? 

Journalister er jo ellers ikke 

kjent som kritikkløse. 

Oppblåst marked 

Følgen er en oppblåsing av boligmarkedet, 

uten tilsvarende økning i 

realverdier. Altså det samme som man 

kan lese ut av dot.com-selskapenes 

vekst og fall. Boble-økonomier 

sprekker før eller senere. I 

boligbransjen er det allerede sent. 

Ser vi konkret på Tromsø, har 

bransjen trolig feilvurdert flere 

forhold. De bygger på en påstand 

med svak dekning, nemlig at Tromsø 

er på etterskudd i boligbygging. 

Sannheten er en betydelig bygging 

og store planer om enda mer. 

Bransjen har undervurdert markedets 

evne til å tåle så høye priser i en 

globaløkonomi som viser tegn på 

svikt. Den kan ha undervurdert fortettingen 

som skjer, der eneboliger 

utvides med leiligheter i høyde og 

bredde. Den kan ha oversett at de som 

bygde eneboliger på 70-80-tallet, 

begynner å frigi boliger, når de flytter 

til sentrum, til syden eller overlater 

dem til etterkommerne. Og verst har 

de kanskje overvurdert fortsatt flytting 

til Tromsø. Småkommunene har 

ikke stort mer ungdom å eksportere 

til byen. Siste kvartal hadde Tromsø 

et flytteoverskudd på bare 40. Er det 

et stopp-signal, betyr det at byens 

egne førstegangsetablerere skal 

”bære” de 1500 nye leilighetene som 

skal bygges de neste 5-6 årene. 

Byggebom 

Er det slik fatt, får bransjen et betydelig 

problem. Det vil ramme selskaper som 

driver boligutvikling, entreprenørselskaper, 

maskin-entreprenører 

og eiendomsmeglere. Det vil ramme 

eiendomsprisene. Og fall i 

eiendomsverdi er dårlig nytt i et 

økonomisk system som i stor grad 

bygger på panteverdier. Sånn sett kan 

en boligbyggebom ramme oss alle, 

som en boomerang. ■ 

Arnt Ryvold 

Varanger Kraft As driver omsetning og overføring av elektrisk energi. Selskapet har ca. 110 ansatte fordelt på 

hovedkontoret i Vadsø og 5 lokale avdelinger. I år 2000 hadde vi en omsetning på 190 millioner kr. 

Varanger Kraft eier Pasvik Kraft AS som har en årlig normalproduksjon 

på 400 GWh, samt Sydvaranger AS. 

For å styrke økonomifunksjonen søker vi 

Controller 

• Lønn etter avtale 

• Gode pensjons- og forsikringsordninger 

• Mulighet for barnehageplass om ønskelig 

• Hjelp til bolig og flytting 

• Firmahytter/fritidsboliger 

Vi ønsker en person med initiativ, som kan arbeide selvstendig og 

være en pådriver på sitt område. Det stilles krav til samarbeid og 

serviceholdning. Godt kjennskap til bruk av IT som styrings- og 

analyseverktøy er en fordel. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til 

økonomisjef Trond Knudsen eller personalsjef Arve Iversen, tel 

7896 2600. 

Kortfattet søknad med kopi av attester og vitnemål sendes 

Varanger Kraft AS, Nyborgveien 70, 9815 Vadsø, eller pr. e-mail 

til trond.knudsen@varanger-kraft.no innen 9. juni 2001. Merk 

søknaden "Controller". Alle henvendelser behandles 

konfidensielt, også overfor eksisterende arbeidsgiver om 

ønskelig. 



44 

TURISME 

Skal du til Svolvær så... 

I forbindelse med den 

store fiskerimessa i 

Svolvær hadde 

undertegnede den 

udelte glede å besøke 

Svolvær. En sjarmerende 

liten by der tilsynelatende 

verken 

arkitekter eller 

byplanleggere har 

fått satt noe særlig 

preg på byen. Rica 

Hotell og restauranten 

”Du Verden” skapte 

også varige inntrykk i 

en stakkars 

journalists allerede 

omtåkete hjerne. 

LOKAL KUNSTNER: Yngve 

Henriksen hadde ustilling i Du 

Verdens lokaler. 

Kunstnerens bilde: «Svart gavel» 

Mange svinger 

For etter å ha reist med ferga fra 

Melbu til Fiskebøl, forøvrig ei 

rullebøtte av de virkelig skjeldne, 

kjørt langs en veg som hadde så 

mye svinger at jeg til slutt ikke 

visste om jeg var på tur til eller 

fra, ankom jeg Svolvær. Målet var 

å finne Rica Hotellet. Det klarte 

jeg, og faktisk ikke uten en viss 

stolthet. For det viste seg at et 

gjeng med smådjævla hadde dreid 

en av de ikke plagsomt store pilene 

som skulle vise den eneste mulige 

veg gjennom den labyrinten som 

på kartet er merket med navnet 

Svolvær. Men plutselig sto jeg 

bare i en rundkjøring utenfor et 

utrolig vakkert miljø. Helt nytt, 

men bygd i passende stil med den 

ærverdige bebyggelse rundt om. 

Hyggelige 

Vel inne i resepsjonen ble det med 

engang klart at dette var et hotell 

i særklasse. Du kommer inn i et 

svært rom som rommet både 

resepsjon, restaurant og bar bygd 

mot havna på samme måte som i 

Tromsø. I resepsjonen sto en 

usedvanlig hyggelig lofotinne, og 

jeg følte meg vel mottatt. 

Direktøren ble utpekt som en av 

de tjenende ånder som arrangerte 

en større lunch. Jim Eide er 

direktør og etter utseendet å 

bedømme holdt familien hans 

konfirmasjonsmiddag på hotellet 

og glemte han igjen på hotellet 

etterpå. Usedvanlig ung og driftig. 

Ut å pess... 

Jeg kan med handa på hjertet 

YTTERST PÅ BRYGGA: Rica hotell i Svolvær har en lun avslappet atmosfære som beliggenheten må ta en del av 

æren for. 

anbefale dette hotellet på det 

varmeste. Ikke bare på grunn av 

at Norges åndselite åpenbarte seg 

der i form av Kjell Magne, Odd 

Roger og flere andre partitopper 

fra sentrumskameratene, eller 

gutteklubben k........ som de ble 

kalt der nede. Vel, en liten sak, be 

om å få rom ut mot havna. Så 

slipper du å bli vekket av 

møkkfulle urinvånere som var for 

full til at de torte å gå ut på 

kaikanten for pisse. I likhet med 

hundene var de på utkikk etter et 

tre, og det er det jo ikke mange av, 

slik at nærmeste husvegg fikk 

gjøre tjenesten. Og ettersom 

urinereren ble støttet av en solid 

heiagjeng ble nattesøvnen lettere 

amputert. 

Du verden 

Dette er en restaurant. Ja, kanskje 

en restaurant i særklasse. På 

kaikanten, lokalisert i et slags 

butikklokale. Kaffebar,garderobe, 

restaurant og bar i et og samme 

lokale. Toalettene var dog plassert 

i et annet rom. Førsteinntrykket 

skapte en viss skepsis, men 

kanskje først og fremst på grunn 

av den uvanlig innredningen. Alt 

holdt i en slags minimalistisk, 

modernistisk stil med betydelig 

vekt på den kunsneriske utsmykning 

på veggene. Der var bilder i 

forskjellige størrelser av den 

lokale kunstneren Yngve 

Henriksen. I stil minnet han mye 

om maleren Synvis fra Karlsøy. 

Mørke bakgrunner med sterke 

farger og lettere naive proporsjoner. 

De passet godt inne i 

miljøet. Stilen var gjennomført til 

minste detalj, til og med i bestikk 

og servise. Dette var så bra at en 

kanskje ikke ventet å finne en så 

gjennomført stil på et mindre sted 

i NordNorge, men hvorfor ikke ? 

Også mat 

Maten er ikke minimalistisk. En 

meny med forholdsvis få retter, 

og ikke spesiellt rimelig. Jeg 

bestillte en italiensk rett som i form 

og smak minnet mest om 

tomatsuppe med alskens smågodt 

fra havet. Litt for nøytral i smaken 

etter min mening. En anelse pesto 

samt kanskje litt syltet paprika 

hadde nok funnet vegen oppi gryta 

om jeg skulle ha snekret sammen 

dette. Men rekene du. Kongereker 

kokt, nei varmet akkurat lenge 

nok. Gjennomkokt, men helt 

perfekt i konsistensen. Ikke 

tyggegummi der i gården. All 

honnør til kveldens kokk som 

klarte akkurat dette som så få 

andre klarer å få til. Lenge å vente 

på maten, og ettersom servitøren 

ikke hadde forslag til vin, ble det 

vann til maten. 

Reiser du til Svolvær, unn deg 

et besøk på denne høyst storbykontinentale 

restauranten. Du vil 

bli overrasket.■

Nr 2 - nrapp.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?