Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Næringsbladet i Nord-Norge Hvem får SND-pengene s. 21<br />
Løssalg kr. 20,-<br />
NR. 2, 2002<br />
RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ<br />
Bondevik omgår ESAs nei:<br />
Tr-e-e-g konsulent<br />
- gir mer subsidier<br />
Hevet over<br />
<strong>no</strong>rsk lov<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd har for<br />
liten administrasjon til å<br />
kunne følge Forvaltnings- og<br />
Offentlighetsloven. Derfor ba<br />
de seg "fritatt" fra dette<br />
lovverket, forteller konstituert<br />
Jens Harald Eilertsen. Og<br />
Kulturdepartementet, som<br />
hadde fått mange ankesaker<br />
på bordet, ordnet den saken.<br />
Side 6<br />
Penger til<br />
3 års drift..?<br />
Statsminister<br />
Kjell Magne Bondevik<br />
En politisk presset statsminister Kjell Magne Bondevik i sentrumsregjeringen<br />
falt for rederienes fristelse, og forlanger nå fire nye år<br />
med subsidier. Side 4 og 5<br />
Til nå har problemet bestått<br />
i å få folk til å betale penger<br />
for å få tilgang til internetttjenester.<br />
Hvorfor skal de så<br />
betale for ”<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong>”? Trond<br />
Arne Kongsli (bildet) leder det<br />
praktiske arbeidet med den<br />
største nettsatsinga i Nord-<br />
Norge <strong>no</strong>ensinne.<br />
Side 10<br />
Mange kokker<br />
- mye søl<br />
9 770801 062002<br />
Siviløko<strong>no</strong>men Gunnar Ag<br />
fra Harstad, stiller seg<br />
undrende til at Destinasjon<br />
Harstad og Harstad Utviklingsselskap<br />
har fått så lite<br />
igjen for millionene de har<br />
brukt. Side 18
2<br />
PÅ DEN ANNEN SIDE<br />
«Missing link» i Harstad!<br />
Om innehaveren<br />
på en grå tung<br />
dag har hatt den<br />
typiske harstadværing<br />
i tankene<br />
da han fastsatte<br />
navnet skal være<br />
usagt – men selskapet<br />
som driver<br />
sport- og<br />
musikkbar i byen<br />
bærer ihvertfall<br />
navnet ”Missing<br />
link sport og<br />
musikkbar AS”...<br />
Og visste du om at<br />
<strong>no</strong>e så celebert<br />
som ”Royal Arctic<br />
Circle Club AS”<br />
virkelig fins – på<br />
Rognan?<br />
I det hele tatt, så kommer man<br />
over litt av hvert av pussigheter,<br />
dersom man går gjen<strong>no</strong>m lista<br />
over registrerte aksjeselskaper i<br />
landsdelen. Den lista viser at folk<br />
driver på med en hel del her oppe,<br />
og da gjelder det å kunne sette et<br />
navn på det man sysler med.<br />
Lista som er benyttet i dette<br />
tilfellet omfatter selskaper som<br />
var registrert i Brønnøysundregistrene<br />
i 2001.<br />
Titanic i Gravdal<br />
Navn kan gi uttrykk for så mangt.<br />
– Hva har han egentlig måttet gå<br />
igjen<strong>no</strong>m; han som driver et<br />
selskap for omsetning og drift av<br />
egen fast eiendom i Sandnessjøen;<br />
siden han likegodt har kalt<br />
selskapet sitt for ”Jantelovens<br />
vugge AS”??? Ærlighet varer<br />
lengst heter det, så Bjørn Andor<br />
Drage, som driver et selskap for<br />
”selvstendig kunstnerisk virksomhet”<br />
i Bodø kaller rett og slett<br />
selskapet sitt for ”Bad Music AS”.<br />
Drittmusikk er tydeligvis ”in” for<br />
tida – for selskapet hadde inn-<br />
MANGT OG MYE: I det hele tatt, så kommer man over litt av hvert av pussigheter, dersom man går<br />
gjen<strong>no</strong>m lista over registrerte aksjeselskaper i landsdelen.<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002<br />
tekter på 529.000 kroner i år<br />
2000. Ikke så rent sjelden er det<br />
heller lite samsvar mellom et<br />
selskaps navn og den virksomhet<br />
som drives. Hvorfor heter for<br />
eksempel selskapet som selger<br />
sportsartikler i Harstad ”Parabolflua<br />
AS”? Og hvilken<br />
sammenheng er det mellom det<br />
å drive pensjonat i Gravdal – og<br />
å la driftselskapet hete ”Titanic<br />
AS”? Dersom man bestiller<br />
blomster fra ”Røde roser AS” i<br />
Svolvær, så nytter det lite – fordi<br />
selskapet driver forlag.<br />
For kvinner<br />
Så er det fortsatt sånn at folk som<br />
driver butikker som selger trendy<br />
kvinneklær må ty til de forslitte<br />
utenlandske navnene. Ut fra det<br />
finner man klær til damene i<br />
”Lille Paris AS” på Bardufoss, i<br />
”Mardi Gras AS” i Vardø – eller<br />
i ”Nye Bonny & Clyde AS” på<br />
Myre i Vesterålen. Da er det<br />
langt mer spenst over navnene<br />
på selskaper som driver med<br />
skjønnhetspleie: I Bodø kan<br />
man gi seg ubekymret og<br />
bedagelig hen til hudpleie i<br />
”Syvende himmel AS”, og har<br />
man fæle komplekser og nerveproblemer<br />
fordi neglene ikke<br />
sitter som de skal – så kan man<br />
bare oppsøke ”Neglekompaniet<br />
AS” i samme by. I Brønnøysund<br />
har man derimot trolig gått over<br />
til andre; langt sterkere, metoder<br />
i skjønnhetspleien. Selskapet som<br />
driver med sånt der bærer nemlig<br />
navnet ”Voodoo AS” (!?).<br />
- Sugeteknikk!<br />
Frisørene går ofte rett på sak,<br />
med greie <strong>no</strong>rske navn – som<br />
”Saksa AS” på Storslett, ”Kort<br />
og langt AS” på Stokmarknes”<br />
og ganske enkelt ”Luggen AS” i<br />
Kirkenes.<br />
Navn på utesteder gjenspeiles<br />
også i selskapsnavnene – og tritt<br />
med at det har ploppa opp puber<br />
og restauranter omtrent overalt,<br />
så har også navnene blitt langt<br />
mer varierte. ”Sjalabais Nesna<br />
AS” og ”Kaos AS” i Tromsø<br />
forteller sitt om stemninga på<br />
fuktige seine lørdagskvelder. I<br />
Bodø presser tydeligvis en viss<br />
<strong>no</strong>stalgi seg fram i navnevalget.<br />
Der fins både ”Hønsehuset<br />
Lydstudio AS” og ”Nyfjøsen kafe<br />
AS”. Tradisjonellt sus er det<br />
over navnet på selskapet som<br />
driver med drift av fornøyelsesetablissementer<br />
med postadresse<br />
8603 Grubhei – nemlig ”Auskarklubben<br />
AS”. Mens han som<br />
driver med kjøp og salg av fast<br />
eiendom i Skarsvåg har valgt den<br />
lyriske varianten. Selskapet sitt<br />
har han kallt ”Magiske fjell AS”.<br />
-Hva så med det lovende selskapet<br />
”Sugeteknikk AS” på<br />
Korgen? Ja, hva kan man vel ikke<br />
få hjelp til i disse så fordomsfrie<br />
tider? Så viser det seg at dette selskapet<br />
driver med <strong>no</strong>e så usexy<br />
som -re<strong>no</strong>vasjon og kloakk.<br />
Kjerneprøvekasser<br />
Tjenestetilbudet er variert og<br />
allsidig. På adresse Steinrøysa<br />
19 i Bodø fins for eksempel<br />
<strong>no</strong>e såpass eksotisk som ”Dr.<br />
Okinakas Hyp<strong>no</strong>sebehandling<br />
AS”. Dersom man skulle ha<br />
behov for kasser å putte kjerneprøvene<br />
sine i, så er det bare å<br />
ta kontakt med ”Kjerneprøvekasser<br />
AS” på Evenskjær. Føler<br />
man at man ikke er helt i takt med<br />
seg selv rent fysisk, så kan man<br />
oppsøke ”Patalogi-konsult AS”<br />
i Bodø. Dersom man aldri nådde<br />
opp til medaljeplass i <strong>no</strong>e<br />
idrettstevne, så er det fortsatt håp<br />
– da ”Stubbys premiesenter AS”<br />
faktisk fins i Bodø.<br />
Og så kan man være glad for<br />
at det ikke er hver dag man<br />
behøver å ringe Opplysninga for<br />
å spørre om nummeret til aksjeinvesteringsselskapet<br />
”Quivivraverra<br />
AS” i Narvik...<br />
- Hva så med det eksklusive<br />
royale selskab som ble nevnt<br />
innledningsvis? Det på Rognan.<br />
Så viser det seg at ”Royal Arctic<br />
Circle Club AS” bare driver med<br />
<strong>no</strong>e så ordinært og hverdagslig<br />
som å investere i aksjer og andre<br />
verdipapirer. Omsetninga i år<br />
2000 – på 57.000 kroner – var<br />
jo heller ikke så imponerende.<br />
Men hva gjør nå det? ■<br />
geir.johans@c2i.net
LEDERSIDEN 3<br />
Fusjonen mellom TFDS/OVDS:<br />
Manglefull håndtering<br />
Vi er veldig glade for fusjon mellom OVDS og TFDS er i<br />
ferd med å bli en realitet. Dette er helt nødvendig for at selskapene<br />
skal kunne møte fremtiden og en ny konkurranse<br />
virkelighet. Men vi er sjokkert over den mangelfulle måten<br />
saken er håndtert av selskapenes ledelse og styrende organer.<br />
Nå er tiden overmoden for å la administrasjonsstyret vike for<br />
en profesjonell ledelse og nye eiere.<br />
Vi hilser en fusjon mellom OVDS og TFDS velkommen<br />
som et viktig skritt for å få et sterkt <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk transport-<br />
/reiselivsselskap som har nasjonal størrelse og betydning.<br />
Det er nødvendig ettersom konkurransen blir hardere og<br />
hardere hele tiden. Eksempelvis er rammevilkårene for<br />
kommunale og fylkeskommunale transportoppdrag endret<br />
der anbud nå skal være regelen. Dette betyr at selskaper fra<br />
andre deler av landet kan konkurrere på oppdrag i Nord-<br />
Norge, enten det er ferge eller rutebildrift og omvendt kan<br />
<strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rske transport selskaper konkurrere andre steder i<br />
landet. Hurtigrutedriften opplever også sterk konkurranse<br />
og kan neppe regne med at de store statlige overføringene<br />
skal fortsette særlig lenge (Les side 4 & 5 i denne utgaven<br />
av NæringsRapport).<br />
I Informasjonsdokumentet som er utarbeidet heter det<br />
også at ”En fusjon vil legge forholdene bedre til rette for nødvendig<br />
omstilling med økt markedsorientering og mer kostnadseffektive<br />
løsninger som resultat”.<br />
Vi er derfor veldig lei oss for den svært amatørmessige<br />
måten ledelsen og styret i de to selskapene OVDS og TFDS<br />
har håndtert fusjonen så langt.<br />
Det er spesielt tre forhold vi reagerer på.<br />
Mangler uavhengig vurdering av bytteforhold<br />
For det første har selskapene laget et informasjonsdokument<br />
i forbindelse med fusjonen som er særdeles mangelfullt.<br />
Selskapenes styrer og ledelse gjemmer seg bak en formulering<br />
der det heter ”Det foreligger ingen lovbestemt plikt til å utarbeide<br />
et prospekt i forbindelse med fusjonsforslaget. Dette<br />
informasjonsdokumentet må således ikke oppfattes som et<br />
prospekt utarbeidet i henhold til lovbestemte regler”.<br />
Her i NæringsRapport har vi store problemer med å forstå<br />
at det ikke er utarbeidet et fullgodt fusjonsprospekt. Etter vår<br />
mening er fusjonen så viktig at det ikke finnes rom for kjappe<br />
løsninger. Det er spesielt to mangler vi finner i informasjonsdokumentet<br />
som er laget. Det finnes ingen uavhengig<br />
vurdering av bytteforholdet i dokumentet. Det er heller ikke<br />
satt opp detaljert hvordan den nye organisasjonen vil se ut.<br />
Dette er to forhold som er meget viktig for vurdering av det<br />
nye NNDS, som er det nye navnet til det fusjonerte<br />
OVDS/TFDS.<br />
«Missing link» i Harstad.............................................2<br />
LEDER - Mangelfull håndtering....................................3<br />
Lovte OVDS/TFDSen milliard kroner ...........................4<br />
Fire år - på betaling av gjeld......................................5<br />
Nord Norsk kulturråd - hevet over <strong>no</strong>rsk lov .............6<br />
Tofteng tar konferansen.............................................7<br />
Vitale Bodø-partnere..................................................8<br />
Pangstart i Tromsø.....................................................8<br />
Høyt oppe - langt fremme..........................................9<br />
Avtale med Narvik-firma ...........................................9<br />
LITE GODT I: Vi er ikke<br />
imponert over måten Tor<br />
Lægereid har håndtert<br />
fusjonsprosessen mellom<br />
OVDS og TFDS så langt.<br />
LITE GODT II: Vi er ikke<br />
imponert over måten Jan<br />
Skaar har håndtert fusjonsprosessen<br />
mellom OVDS<br />
og TFDS så langt.<br />
NæringsRapport har tidligere påpekt at selskapene er 95<br />
prosent like. Det betyr at virksomheten i de to selskapene er<br />
svært like. Den finansielle strukturen er imidlertid <strong>no</strong>e<br />
forskjellig. Det er derfor helt på sin plass med en uavhengig<br />
vurdering av bytteforholdet mellom aksjene i de to selskapene.<br />
Selv om selskapene er svært like kan det være forhold som<br />
”<br />
Fusjonen skal bidra til at virksomheten<br />
skal bli mer kostnadseffektiv. Det<br />
gjøres ikke ved å sette opp lønnen til<br />
ledelsen. Hvilket signal gir ikke lønnsøkningen<br />
når en nå skal forhandle om<br />
organisasjonsendringer og posisjoner<br />
fremover? ”<br />
medfører at bytteforholdet mellom selskapene er forskjellige.<br />
For eksempel finnes det klausuler i vedtektene til TFDS som<br />
setter sterke begrensinger for aksjonærenes rettigheter og<br />
som bør medføre at verdiene i TFDS vurderes lavere enn<br />
verdiene i OVDS. På den annen side har TFDS tilsynelatende<br />
<strong>no</strong>e bedre inntjening enn OVDS. Det trekker verdien av TFDS<br />
<strong>no</strong>e opp i forhold til OVDS. Vi etterlyser en profesjonell og<br />
uavhengig vurdering av slike forhold som har stor betydning<br />
for bytteforholdet.<br />
INNHOLD NR. 2–2002:<br />
Penger til 2,5 års drift .............................................10<br />
Bjørn - sterk på kabel ..............................................11<br />
Mer internett - flere damer.......................................12<br />
«Check me! » i salg ..................................................13<br />
Klar med Tele-kompaniet.........................................14<br />
Bredbånd til Finnmark .............................................14<br />
Massiv festivalsponsing ...........................................16<br />
Kultursponsing gir resultater....................................17<br />
Mange kokker - mye søl ..........................................18<br />
Catch Communications AS: Rimelig fornøyd..............19<br />
Feil signaler<br />
Det andre forholdet vi reagerer på, som gir strykkarakter til<br />
ledelsen i OVDS/TFD, er at <strong>no</strong>e av det første en gjør er å øke<br />
lønnen til administrerende direktør Jan Skaar med vel en halv<br />
million kroner. Dette gjøres for at hans lønn skal være på<br />
linje med lønnen til Tor Lægerid i TFDS. Dette gir helt feil<br />
signaler!<br />
Fusjonen skal bidra til at virksomheten skal bli mer kostnadseffektiv.<br />
Det gjøres ikke ved å sette opp lønnen til ledelsen.<br />
Hvilket signal gir ikke lønnsøkningen når en nå skal forhandle<br />
om organisasjonsendringer og posisjoner fremover?<br />
Videre får Skaar tilnærmet likeverdig status som<br />
Lægereid, selv om Lægereid er den på papiret som skal<br />
være øverste sjef. To ”likverdige” sjefer har aldri vist seg å<br />
falle heldig ut.<br />
En profesjonell håndtering hadde vært å si opp alle i toppledelsen<br />
i de to selskapene og latt dem søke på de nye posisjonene<br />
i det nye selskapet i fri konkurranse med utenforstående.<br />
Hva driver de med?<br />
Det tredje forholdet som får oss til å kalle ledelsen<br />
amatørmessig er at OVDS/TFDS som selv har behov for<br />
tilførsel av frisk kapital, er med i refinansieringen av Natech<br />
i Narvik. Dette har ingenting med øvrig virksomhet å gjøre.<br />
I tillegg til å være feil bruk av kapital tar det ledelsens fokus<br />
vekk fra de store utfordringene som ligger foran OVDS/TFDS.<br />
Det er synd.<br />
Bevaring av Nord-Norsk eierskap/kontroll<br />
Tradisjonelt har vedtekter som sterkt begrenser aksjonærenes<br />
innflytelse og aksjenes omsettelighet vært en måte for <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
selskaper å bevare <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rsk kontroll. Dette er ikke<br />
lenger en god måte å bevare <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rsk kontroll. Det har gitt<br />
administrasjonene i en rekke selskaper for mye kontroll og<br />
eierne for lite. Selskapene blir tunge administrativt og lite<br />
lønnsomme.<br />
Det finnes imidlertid en måte å bevare <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rsk kontroll<br />
som bør tilfredstiller nye krav til markedsorientering og effektivitet.<br />
Ved å etablere et <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rsk investeringsselskap med<br />
store tunge investorer som også kan ta posisjoner der en minimum<br />
sitter på såkalt negativ kontroll, vil en kunne oppfylle<br />
krav til geografisk tilhørlighet og krav til profesjonalitet.<br />
Det nylig etablerte Norinvest Management kan være et slikt<br />
verktøy. Det er i hvert fall langt å foretrekke fremfor kommunalt,<br />
fylkeskommunalt og eierskap fra lokale banker. ■<br />
Hamsunsenteret.......................................................20<br />
SND-journalen .........................................................21<br />
Våpenrøret i fredsbyen ............................................22<br />
Tine - et kostnadssluk! .............................................23<br />
Klar for snøhvit........................................................24<br />
Bellevue terrasse .....................................................25<br />
Selger hotelrom via nette .........................................26<br />
Arnts agenda...........................................................27<br />
Fra skifteretten til Bodø-avisa ..................................28<br />
NæringsRapport<br />
REDAKTØR: Leiv Berg<br />
Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30<br />
- e-mail: leiv@<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong>, Markedskonsulent: Dag Danielsen og Vibeke Olaisen Bidragsytere: Knut Ørjasæter, Geir Johansen,<br />
Anne Lene Lie, Finn Bjørnar Hansen, Jonas Ellingsen, Arnt Ryvold Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende,<br />
An<strong>no</strong>nse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år<br />
Datterselskap av NordlandsBanken<br />
Moloveien 16, 8002 Bodø<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.1-2002
4<br />
HURTIGRUTENE<br />
Presset Bondevik:<br />
Lovte OVDS/TFDS<br />
en milliard kroner<br />
M/S «Trollfjord»<br />
M/S «Finnmarken»<br />
SIMSALABIM: « — Men det vi helt uavhengig av denne høringen og denne planen har gjort, er å gi rederiene forlenget statsstøtte av et slikt omfang at det er <strong>no</strong>k til at rederiene skal kunne kontrahere<br />
to nye båter, sier Bondevik. Dermed var de nye fartøyene finansiert.<br />
Sommeren 1999<br />
var verftenes<br />
ordrebøker tomme.<br />
Arbeiderne demonstrerte<br />
utenfor<br />
Stortinget i august.<br />
I september skulle<br />
det være<br />
kommunevalg.<br />
Ap-leder Thorbjørn<br />
Jagland reiste rundt<br />
på kysten og lovte<br />
sysselsetting for<br />
verftene.<br />
Statsminister Kjell<br />
Magne Bondevik i<br />
Sentrumsregjeringen<br />
var hardt<br />
presset.<br />
Etter år 2001 skulle hurtigrutedriften<br />
foregå uten statlige<br />
driftstilskudd. Dette var forutsetningen<br />
for den generøse<br />
avtalen som ble vedtatt av<br />
Stortinget 15. juni 1990. Byråkratene<br />
i Samferdselsdepartementet<br />
forholdt seg til dette<br />
vedtaket, inntil alt ble gjort om<br />
under valgkampen i 1999.<br />
Rederiene Ofotens og Vesteraalens<br />
Dampskipselskap ASA<br />
(OVDS) og Troms Fylkes<br />
Dampskibselskap ASA (TFDS)<br />
ville gjerne ha subsidier også<br />
etter 2001, og de hadde lagt ut<br />
sine snarer for ambisiøse<br />
politikere.<br />
To skip må ut<br />
Da hurtigruterederiene i 1998<br />
sendte ut en brosjyre som<br />
omhandlet driften etter 2001,<br />
lanserte de to modeller for drift<br />
uten subsidier, eller uten «statens<br />
kjøp av tjenester«, som rederiene<br />
valgte å kalle det.<br />
En viktig forutsetning i rederienes<br />
brosjyre var at uten<br />
«statens kjøp av tjenester» etter<br />
2001, ville redereiene greie seg<br />
med kun ni skip, mot i dag elleve.<br />
Rederiene kunne unnlate å kontrahere<br />
to nye skip til erstatning<br />
for gamle «Lofoten» og «Harald<br />
Jarl». Med «statens kjøp av<br />
tjenester» også etter 2001, ville<br />
rederiene ha bruk for elleve skip<br />
og måtte da i god tid bestille to<br />
nybygg.<br />
Poltisk krise<br />
Sommeren 1999 var oljeprisen på<br />
et lavmål. og investeringslysten i<br />
Nordsjøen hadde sunket tilsvarende.<br />
«Verftskrise kysten<br />
rundt» var en overskrift i «Aftenposten»<br />
30. august 1999. Ti tusen<br />
verftsarbeidere la ned arbeidet i<br />
en politisk streik, og arbeidere fra<br />
hele landet demonstrerte utenfor<br />
Stortinget. Kommunevalget var<br />
knappe to uker unna. Arbeiderpartiets<br />
leder Thorbjørn Jagland<br />
reiste fra Møre til Kirkenes og<br />
lovte statlige oppdrag til skipsverftene,<br />
hvis Arbeiderpartiet<br />
skulle vinne valget.<br />
To nye hurtigruteskip i<br />
størrelsen 15.000 tonn ble da av<br />
vesentlig politisk betydning for<br />
den sittende Sentrumsregjeringen.<br />
Problemet var bare at<br />
gjeldende hurtigruteavtale fra<br />
1990 forutsatte avvikling av<br />
hurtigrutesubsidiene etter 2001.<br />
Og rederiene var bare interessert<br />
i å bygge to nye skip hvis en ny<br />
subsidieavtale ble inngått.<br />
Syndefallet<br />
Statsminister Kjell Magne<br />
Bondevik kunne 9. september<br />
1999 rydde all tvil av veien. Til<br />
«Sunnmørsposten» bekreftet<br />
statsministeren at regjeringen<br />
hadde tatt sin beslutning før<br />
saksbehandlingen i statsadministrasjonen<br />
var avsluttet.<br />
Utkast til stortingsmeldingen<br />
Norsk Transportplan sirkulerte<br />
internt i departementene til<br />
høring:<br />
« — Men det vi helt<br />
uavhengig av denne høringen og<br />
denne planen har gjort, er å gi<br />
rederiene forlenget statsstøtte av<br />
et slikt omfang at det er <strong>no</strong>k til<br />
at rederiene skal kunne kontrahere<br />
to nye båter, sier Bondevik.<br />
—Om <strong>no</strong>en skulle ha oppfattet<br />
dette som uenighet i regjeringen,<br />
vil jeg en gang for alle parkere<br />
den saken. Regjeringen er helt<br />
klar og entydig i denne saken,<br />
sier regjeringssjefen.»<br />
Den borgerlige blokken vant<br />
kommunevaget, og i oktober<br />
1999 kvitterte Sentrumsregjeringen<br />
overfor rederiene. Regjeringen<br />
la fram en proposisjon der<br />
intensjonen var å opprette en<br />
avtale med en subsidieramme på<br />
170 millioner 1999-kroner pr. år<br />
i fem år etter 2001. De samlede<br />
utbetalingene ville passere én<br />
milliard kroner i år 2006..<br />
Ved årsskiftet kontraherte<br />
TFDS og OVDS to nye skip til<br />
en samlet pris av ca. halvannen<br />
milliard kroner, henholdsvis fra<br />
Fosen Verft i Trøndelag, og<br />
Ulstein Mekaniske Verksted på<br />
Møre. ■<br />
Arne Eriksen<br />
arneriks@sensewave.com<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002
HURTIGRUTENE 5<br />
Bondevik ønsket konsulentutredning for å trenere politisk prosess:<br />
Fire år - for betaling av gjeld<br />
Overgangstid på bare ti år? Altfor lite. For å kunne<br />
avvikle hurtigrutesubsidiene trenger vi ytterligere<br />
fire år, påsto den nye Bondevik-regjeringen til ESA i<br />
Brussel. Fire ekstra år med hurtigrutesubsidier gir<br />
Bondevik anledning til å nedbetale politisk gjeld fra<br />
Sentrumsregjeringen til rederiene fra 1999.<br />
Hurtigruteavtalen skal være en tiårig<br />
overgangsavtale . Det var Stortingets<br />
uttalte og enstemmige<br />
intensjon i juni 1990. Den generøse<br />
rammen skulle gjøre rederiene<br />
Ofotens og Vesteraalens Dampskipselskap<br />
ASA (OVDS) og Troms<br />
Fylkes Dampskibselskap ASA<br />
(TFDS), i stand til å drive<br />
hurtigrutetrafikken uten statlige<br />
driftstilskudd etter 2001. Politikere<br />
og byråkrater har siden 1990 forholdt<br />
seg til Stortingets vedtak.<br />
Men så falt statsminister Kjell<br />
Magne Bondevik for fristelsen. Få<br />
dager før kommunevalget i<br />
1999.prokalemerte Bondlevik i<br />
«Sunnmørsposten» at regjeringen<br />
hadde byttet til seg bygging av to<br />
nye skip ved <strong>no</strong>rske verft mot løfte<br />
om fem nye år med hurtigrutesubsidier<br />
(se egen sak).<br />
Dermed var konfrontasjon med<br />
det allmektige ESA i Brussel<br />
uunngåelig.<br />
ESA ser deg!<br />
I et brev til Samferdselsdepartementet<br />
datert 8. februar 2000 viste<br />
direktør Amund Utne, leder for<br />
ESAs avdeling for konkurranse og<br />
statsstøtte, til mediaoppslag i Norge.<br />
I ESA hadde man lagt merke til<br />
at den nye hurtigruteavtalen ble<br />
koblet mot kontrahering av to nye<br />
skip, og at regjeringen ikke aktet<br />
å legge statens kjøp av tjenester<br />
på anbud.<br />
Direktøren forklarte hvilke<br />
prinsipper som måtte legges til<br />
grunn. Kobling mellom transportstøtte<br />
og verftstøtte var svært<br />
problematisk. Dessuten måtte den<br />
<strong>no</strong>rske regjeringen dokumentere at<br />
det ikke var mulig å finne andre<br />
operatører i markedet som ville påta<br />
seg den viktige transportoppgaven.<br />
Først livsviktig…<br />
Mange brev har gått til Brussel etter<br />
at ESA ba om forklaring. Inntil sist<br />
sommer argumenterte Samferdselsdepartementet,<br />
til tider heftig og<br />
begeistret, for den angivelig livsviktige<br />
jobben som Hurtigruten gjør<br />
for næringsliv og bosetting langs<br />
<strong>no</strong>rskekysten.<br />
Men ESA var urokkelig, og<br />
allmektig. Subsidier til det private<br />
næringsliv er en vederstyggelighet.<br />
Og da ESA i juli 2001 åpnet<br />
for å kunne godta en overgangsordning,<br />
skiftet departementet<br />
taktikk.<br />
Nye problemstillinger..?<br />
I oktober 2001 var den nye<br />
Samarbeidsregjeringen med Kjell<br />
Magne Bondevik som statsminister<br />
på plass. I et fortrolig dokument (se<br />
egen sak) sendt til ESA 29. oktober<br />
2001 ble følgende presentert som<br />
regjeringens nytenkning: Bør staten<br />
i det hele tatt betale for en slik<br />
tjeneste? Bør sjøtransporten stykkes<br />
opp i kortere strekninger? Kanskje<br />
fylkeskommunene bør overta<br />
ansvaret?<br />
Glemt var nå regjeringens<br />
påstander om hvor livsviktig<br />
Hurtigruten er for småstedene<br />
langs kysten. Glemt var regjeringens<br />
argumenter for at tilbudet<br />
absolutt ikke må deles opp.<br />
Ideene om å legge om<br />
kysttransporten ble kastet ut mot<br />
ESA som helt nye og svært<br />
kompliserte problemstillinger. Dette<br />
Statsminister Kjell Magne Bondevik i Sentrumsregjeringen falt for fristelsen,<br />
og forlangte fire år med hurtigrutesubsider for å betale politisk gjeld.<br />
måtte utredes og vurderes, og det<br />
ville ta minst fire år før nye<br />
operatører kunne være på plass, het<br />
det i dokumentet. ESA måtte ifølge<br />
regjeringens brev godta at i<br />
mellomtiden måtte hurtigruterederiene<br />
få sine subsidier, som en overgangsordning.<br />
Skulle utredes internt<br />
Var bortfall av subsidiene ei ny<br />
problemstilling som ESA i Brussel<br />
kastet i fanget på et himmelfallen<br />
og fullstendig uforberedt <strong>no</strong>rsk<br />
Samferdselsdepartement? Hadde<br />
byråkratene virkelig i ti år unnlatt<br />
å vurdere hvordan sjøtransporten<br />
langs kysten skulle drives etter<br />
at subsidieringen av hurtigruta<br />
var avviklet i 2002?<br />
Før Bondevik og Sentrumsregjeringen<br />
ble presset av verftskrise<br />
og kommunevalg høsten 1999, var<br />
faktisk Samferdsels-departementets<br />
seksjon for Vei- og sjøtransport i<br />
Transportavdelingen, godt i gang<br />
med å forberede avvikling av<br />
subsidiene til hurtigruta. Et opplegg<br />
skulle presenteres i forbindelse med<br />
framleggelsen av stortingsmeldingen<br />
Norsk Transportplan (NTP)<br />
samme år, i 1999.<br />
I et brev datert 30. juni 1999 til<br />
samtlige fylkeskommuner langs<br />
hurtigruteleia, ba departementet om<br />
«..generelle prioriteringer mellom<br />
supplerende statlig kjøp av transporttjenester<br />
fra hurtigruteselskapene<br />
og alternativ type statlige<br />
ressursbruk på transportsektoren i<br />
de berørte fylker».<br />
Dette materialet skulle danne<br />
grunnlag for en intern utredning om<br />
framtidig statlig kjøp av transporttjenester.<br />
NTP ble lagt fram for Stortinget<br />
29. september 1999, 15 måneder<br />
etter departementets henvendelse til<br />
fylkeskommunene. (På dette<br />
tidspunktet var Sentrumsregjeringen<br />
ikke interessert i avvikling av<br />
hurtigrutesubsidiene etter år 2001.)<br />
Stortingsmeldingen var da mer enn<br />
seks måneder forsinket. Departementets<br />
egen utredning og politiske<br />
vurdering skulle altså være ferdig<br />
på ca. ett års tid.<br />
Fasiten ligger der<br />
Skal vi tippe at konsulenten som<br />
Samferdselsdepartementet skal hyre<br />
inn til drømmejobben, vil bruke<br />
minst to år på det oppdraget departementet<br />
sjøl skulle gjøre på mindre<br />
enn ett år? Så må vi anta at regjeringen<br />
bruker minst ett år på grundige<br />
politiske vurderinger over disse nye,<br />
ukjente og, må vi anta, overraskende<br />
problemstillingene fra konsulenten.<br />
Sannsynligvis vil departementet<br />
til slutt konkludere, som allerede<br />
antydet i fasit, det vil si Norsk<br />
Transportplan, at staten bør overlate<br />
til fylkeskommunene å kjøpe tjenester<br />
på <strong>no</strong>en få strekninger langs<br />
<strong>no</strong>rskekysten.<br />
De fire ekstra overgangsårene<br />
med hurtigrutesubsidier er det<br />
statsminister Kjell Magne<br />
Bondevik som trenger for å<br />
nedbetale politisk gjeld.<br />
Samferdselsdepartementet var<br />
klare til å gjen<strong>no</strong>mføre en<br />
avvikling av hurtigrutesubsidiene<br />
fra år 2002. ■<br />
Arne Eriksen<br />
arneriks@sensewave.com<br />
ESA som<br />
hemmelig<br />
konsulent<br />
Tjenestemenn hos<br />
kontrollorganet ESA ble i<br />
hemmelighet involvert<br />
som konsulent i regjeringens<br />
forberedelse av<br />
den nye hurtigruteavtalen.<br />
Men regjeringen har<br />
ikke tenkt å legge<br />
behandlingen av den nye<br />
avtalen fram for<br />
Stortinget som egen sak.<br />
Stortinget vil bli orientert om avtalen<br />
i en sekkeproposisjon til våren, der<br />
regjeringen samler opp mange mindre<br />
saker, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet,<br />
Arnfinn Ellingsen.<br />
Samarbeidsregjeringen synes ikke<br />
endringene i den nye hurtigruteavtalen,<br />
heller ikke det nye<br />
konsulentoppdraget, rettferdiggjør en<br />
egen sak på Stortingets dagsorden,<br />
sier statsekretær Arnfinn Ellingsen.<br />
Da den forrige subsidie avtalen<br />
skulle behandles, ble den lagt fram<br />
offentlig i form av en egen melding<br />
som ble behandlet av Stortinget i<br />
plenum over to dager i juni 1990.<br />
ESA i <strong>no</strong>rsk saksbehandling<br />
Tjenestemenn i ESA ble i hemmelighet<br />
trukket inn i Bondevik-regjeringens<br />
forberedelse av det såkalte <strong>no</strong>tifieringsbrevet<br />
for Hurtigruteavtalen,<br />
det vil si det brevet der regjeringen<br />
ber ESA om godkjenning av en<br />
nasjonal ordning. Den 29. oktober<br />
2001 sendte Samferdselsdepartementet<br />
et fortrolig utkast til <strong>no</strong>tifieringsbrev<br />
til ESA. All annen<br />
journalført korrespondanse med ESA<br />
i denne saken er åpen for offentlig<br />
innsyn.<br />
Fire år er det absolutte minimum<br />
man må regne med før sjøtransporten<br />
uten hurtigrutesubsidier<br />
er utredet, vurdert, lyst ut på<br />
anbud og eventuell ny operatør kan<br />
være på plass. Det skrev<br />
Samferdselsdepartementet i regjeringens<br />
kladd til <strong>no</strong>tifieringsbrev.<br />
«As agreed, the Ministry will await<br />
the Authority´s comments to the draft<br />
before the amended <strong>no</strong>tification is<br />
formally sent over», skrev<br />
departementsråd i Samferdselsdepartementet,<br />
Per Sanderud, i et<br />
like hemmelig følgebrev.<br />
»..kan skade rikets forhold...»<br />
Brevet, eller kladden til endelig brev<br />
til ESA, ble unndratt offentlighet.<br />
Offentliggjøring av innholdet kunne<br />
nemlig skade rikets forhold til en<br />
internasjonal organisasjon (Offentlighets-lovens<br />
§6.1).<br />
ESA (ETFAs Surveillance<br />
Authority) er et kontrollorgan som<br />
på en uhildet måte skal kontrollere<br />
om nasjonale arrangement er i<br />
samsvar med EØS-reglene. Hvis<br />
tjenestemenn hos ESA uttaler seg om<br />
nasjonale utkast til <strong>no</strong>tifieringsbrev,<br />
vil det være vanskelig å påstå at ESA<br />
er uhildet når det endelige brevet<br />
foreligger til behandling.<br />
Hvis ESA har fungert som<br />
konsulent i <strong>no</strong>rsk intern saksforberedelse,<br />
og dermed har bundet<br />
seg opp før endelig saksbehandling<br />
i ESA, kan det hende at både ESA<br />
og den <strong>no</strong>rske regjeringen er kompromittert.<br />
Forkortet til 3 + 1<br />
Ingen «comments to the draft» fra<br />
ESA er ført i departementets postjournal<br />
etter 29. oktober 2001. Likevel<br />
kunne ekspedisjonssjef for Transportavdelingen<br />
i Samferdselsdepartementet,<br />
Pål Tore Berg, og styreformennene<br />
i OVDS og TFDS signere<br />
en ny hurtigruteavtale torsdag 6.<br />
desember 2001.<br />
I den nye avtalen er overgangstiden,<br />
eller subsidieperiodens varighet,<br />
redusert til bare tre år, med mulighet<br />
til forlenging med ett år.<br />
Rederiene gikk ut med en<br />
pressemelding om at de nå var blitt<br />
enige med departementet om<br />
«..hvordan avtalen mellom partene<br />
kan justeres for at den skal kunne<br />
godkjennes av ESA.»<br />
Rakettfart hos ESA<br />
Tirsdag 11. desember 2001 sendte<br />
Samferdselesdepartementet sitt<br />
endelige <strong>no</strong>tifieringsbrev til ESA. Nå<br />
var den absolutte minimumstida for<br />
den politiske prosessen i Norge kortet<br />
ned. Denne gang het det at absolutt<br />
minimums overgangstid måtte være<br />
tre år, med mulig tillegg på ett år hvis<br />
en ny operatør trengte tid for å<br />
klargjøre nye skip.<br />
Og ganske riktig. På rekordtid,<br />
allerede torsdag 19. desember<br />
signerte ESAs avtroppende<br />
president, <strong>no</strong>rdmannen Knut<br />
Almestad, for at den nye subsidieavtalen<br />
skal kunne gjelde som overgangsordning<br />
i tre år fra 1. januar<br />
2002, med mulighet for forlenging<br />
med ett år. Denne utrolig raskt<br />
eksepderte julegaven sikret<br />
hurtigruterederiene OVDS og<br />
TFDS ca. 800 millioner kroner i<br />
subsidier over fire år.<br />
Men dette er forhold som regjeringen<br />
ikke har tenkt å kaste bort Stortingets<br />
tid på. ■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
6<br />
OFFENTLIGHETSLOVEN<br />
Forvaltnings- og Offentlighetsloven ble for upraktisk for Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd:<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd<br />
hevet over <strong>no</strong>rsk lov<br />
Hva kan forvaltningen gjøre når klager på vedtak strømmer inn? Lederne<br />
for Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd fikk i 1999 Kulturdepartementet til å proklamere<br />
at Forvaltningsloven ikke lenger gjelder for Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd.<br />
Simsalabim! Ingen misfornøyde søkere har klagerett, og ingen kan<br />
forlange innsyn i Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråds dokumenter! Ellers er alt som før.<br />
Ellers er alt som før, og Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd presenterer seg utad som<br />
forvalter av offentlige tilskudd, på<br />
vegne av Kulturdepartementet.<br />
Denne endringen var ønsket<br />
av Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd, ifølge<br />
konstituert administrativ leder for<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd, Jens Harald<br />
Eilertsen. Hensikten var slett ikke<br />
å skjerme departementet og Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd mot klager. Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd ville beskytte dem<br />
som får sine søknader behandlet<br />
av rådet.<br />
- Hvis vi hadde bedre tid, og<br />
kunne rådføre oss med jurister<br />
når vi fikk forespørsler om<br />
innsyn, så ville det være greit.<br />
Men vi har ikke ressurser til å<br />
vurdere hva som kan leveres ut,<br />
og for å beskytte søkerne har vi<br />
ønsket denne ordningen, sier<br />
Jens Harald Eilertsen.<br />
De mulighetene som Forvaltnings-<br />
og Offentlighetsloven gir<br />
til unndragelse fra offentlighet kan<br />
være vel og bra, men Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd har for liten administrasjon<br />
til å vurdere hver enkelt<br />
sak, sier konstituert leder Jens<br />
Harald Eilertsen. Derfor ville<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd stå utenfor<br />
Forvaltnings- og Offentlighetsloven.<br />
Mange klager<br />
I 1993 slo Kulturdepartementet<br />
entydig fast at Norndorsk Kulturråd<br />
er et forvlatningsorgan,<br />
underlagt Forvaltningsloven, og<br />
dermed også Offentlighetsloven.<br />
Våren 1998 kom det inn seks<br />
klager fra personer og instanser<br />
Privat<br />
organisasjon<br />
som ikke hadde fått tildelt midler<br />
for samme år. Klagerne var Vesterålskoret,<br />
Kvalfestivalen i Henningsvær,<br />
Musisk Verdiskapning,<br />
Ingvild Storhaug på vegne av en<br />
studentgruppe, Nordhålogaland<br />
Veteranforening av 1940, og<br />
Norsk Musikkorpsforbund.<br />
Enkelte av disse instansene hadde<br />
søkt om midler for 1997 og fått<br />
avslag. De sendte inn ny søknad,<br />
og fikk nytt avslag.<br />
Departementet og Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråds ledelse ble enige om at<br />
situasjonen måtte drøftes. Det ble<br />
holdt et møte i Alta 13. januar 1999<br />
der to representanter fra departementet<br />
møtte daglig leder og<br />
styreleder i Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd<br />
«Friere stilling»<br />
Vel en måned senere, 23. februar<br />
1999, kunne avdelingsdirektør Alf<br />
Modvar i Kulturdepartementet<br />
forkynne at Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd<br />
fra nå av skulle ha en friere<br />
stilling. Departementet skulle ikke<br />
lenger blande seg i hvordan Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd forvaltet<br />
bevilgede milder.<br />
Fristillingen betød at Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd skulle betraktes<br />
som en «..tilskuddsmottaker, og<br />
ikke en tilskuddsforvalter, etter<br />
statens øko<strong>no</strong>mireglement», het<br />
det i brevet fra Kulturdepartementet.<br />
«Dette medfører at<br />
avgjørelser om tildelinger ikke<br />
skjer under utøvelse av offentlig<br />
myndighet», skrev underdirektøren.<br />
Det skulle videre<br />
medføre at «..det ikke vil være<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd er en stiftelse med opprinnelse i de harde 70-åra,<br />
da entusiasmen og <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk identitet var sterkt framme. Utøvende<br />
kunstneres organisasjoner og <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske kommuner er betalende medlemmer.<br />
I et brev fra 1993 slo Kulturdepartementet klart og entydig fast at<br />
den private organisasjonen Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd var å betrakte som et<br />
forvaltningsorgan, underlagt Forvaltningsloven, og dermed også underlagt<br />
Lov om offentlighet i forvaltningen.<br />
I Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråds handlingsplan for 1998 og 1999 står følgende:<br />
«Fordeling av statsmidler til landsdelsomfattende kulturorganisasjoner<br />
har siden ordningen ble opprettet i 1976, vært overlatt til Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd. I 1989 ble ordningen utvidet til også å gjelde fordeling<br />
av midler til spesielle kulturtiltak i landsdelen». Ingenting tyder på at<br />
denne arbeidsdelingen når det gjelder fordeling av statsmidler er endret.<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd forvalter år om anna omkring fire millioner<br />
kroner, der mer enn halvparten kommer som bevilgning fra Kulturdepartementet.<br />
Om lag en million kroner går til drift av Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd,<br />
mens ca. tre millioner kroner fordeles etter søknader til organisasjoner<br />
og prosjekter i landsdelen. ■<br />
klagerett til Kulturdepartementet<br />
på avgjørelsene.»<br />
Ellers alt som før<br />
Dermed kunne byråkratene i<br />
departementet og ledelsen i Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd puste lettet ut. Men<br />
ingenting av den formelle strukturen<br />
var endret. Organisasjonen var<br />
den samme, vedtektene og formålsparagrafen<br />
var uendret. De<br />
samme organisasjonene for utøvende<br />
kunstnere fikk sine driftstilskudd<br />
fra Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd.<br />
Tildelingsbrevene fra departementet<br />
for 1998, 1999 og år 2000,<br />
det vil si før og etter fristillingen, er<br />
like, og inneholder alle under punkt<br />
Formål: « - forvaltning av statlige<br />
midler til kulturformål i Nord-<br />
Norge…».<br />
På Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråds<br />
nettside kan vi i dag lese at «Kulturdepartementet<br />
ønsker at Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd skal: forvalte statlige<br />
midler til kulturformål i Nord-<br />
Norge» . I Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråds<br />
årsberetning for 1999 skrev styret<br />
at «Departementet ønsker at rådet<br />
bl.a. skal forvalte statlige midler til<br />
kulturformål i Nord-Norge.» Dette<br />
ønsket ble uttrykt i et budsjettrundskriv<br />
fra Kulturdepartementet i 1997,<br />
som Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd altså fremdeles<br />
forholder seg til.<br />
Den store endringen etter<br />
februar 1999 var at alle klager<br />
kunne avvises fordi Forvaltningsloven<br />
angivelig ikke lenger<br />
gjelder for Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd,<br />
ifølge Kulturdepartementets<br />
fortolkning.<br />
Kulturavtalen uendret<br />
Det tre <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske fylkeskommunene<br />
bevilger hvert år mer enn en<br />
million kroner til sammen til Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd. I kulturavtalen fra<br />
1991 mellom de tre fylkeskommunene<br />
stå følgende: «Staten<br />
bevilger årlig en sum til<br />
landsdelsorganisasjonene og tiltak i<br />
tilknytning til disse som forvaltes av<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd. Disse midlene<br />
kan ikke nyttes som driftsmidler til<br />
institusjoner eller organisasjoner som<br />
mottar fast statlig tilskudd til sin<br />
ordinære drift.»<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd har<br />
ennå ikke bedt om at denne<br />
avtalen skal endres. Fylkeskommunene<br />
forventer følgelig at<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd forvalter<br />
Statsstipend til<br />
Nøste Kendzior?<br />
På et styremøte i mars 1998 foreslo administrativ leder at Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd burde søke om statsstipend til Nøste Kendzior. Daværende<br />
styreleder for Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd, Jann-Arill Skogholt, forteller at<br />
styret ikke vurderte andre kandidater. I Nord<strong>no</strong>rge er det bare Iver Jåks<br />
blant utøvende kunstnere som mottar statsstipend.<br />
Nøste Kendzior var i permisjon fra sin stilling som daglig leder for<br />
Nordisk Informasjonskontor i Nord-Norge. Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd og<br />
Nordisk Informasjonskontor har kontorfellesskap i Alta.<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd har hvert år opprettholdt søknaden om<br />
statsstipend til Nøste Kendzior, med like regemessige avslag fra Kulturdepartementet.<br />
I februar 2001 var det konstituert leder Jens Haraqld<br />
Eilertsen som signerte søknaden, etter behandling i styret.<br />
Nøste Kendzior var daglig leder av Nordisk Informasjonskontor i<br />
Alta fra 1986 til hun tok permisjon i 1997. Kendzior har spesielt gjort<br />
seg bemerket som oversetter av finsk litteratur, og har ellers vært benyttet<br />
som foredragsholder i diverse fora. Hun har skrevet en rekke artikler i<br />
tidsskrift med realsjon til litteratur og annen kunst.<br />
Konstituert daglig leder Jens Harald Eilertsen forteller til Næringsrapport<br />
at han nå er i tvil om Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråds styre har faglig<br />
kompetanse til å opprettholde en slik søknad. ■<br />
FRITATT: Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd har for liten administrasjon til å kunne følge<br />
Forvaltnings- og Offentlighetsloven. Derfor ba de seg "fritatt" fra dette<br />
lovverket, forteller konstituert Jens Harald Eilertsen. Og Kulturdepartementet,<br />
som hadde fått mange ankesaker på bordet, ordnet den saken.<br />
statlige bevilgninger etter<br />
bestemte retningslinjer. ■<br />
Arne Eriksen<br />
arneriks@sensewave.com<br />
Ukjent for<br />
Nordland<br />
- Vi var ikke kjent med at<br />
Kulturdepartementet fra 1999<br />
ikke lenger betrakter Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd som et forvaltningsorgan.<br />
Vi burde ha fått kopi av<br />
brevet som gikk til Finnmark<br />
som Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråds tilsynsfylke,<br />
sier nestleder Stig<br />
Olsen i Nordland fylkeskommunes<br />
kulturetat.<br />
I Nordland har det kommet<br />
til uttrykk en viss skepsis til<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd. Under<br />
behandlingen av øko<strong>no</strong>miplanen<br />
for 2000-2003 i juni 1999,<br />
foreslo fylkesrådmannen, etter<br />
innstilling fra kulturetaten, å si<br />
opp den del av kulturavtalen som<br />
gjelder Nord<strong>no</strong>rsk Kulturråd.<br />
Fylkestinget vedtok å gi Nord<strong>no</strong>rsk<br />
Kulturråd en sjanse til i<br />
ytterligere to år, for endelig<br />
evaluering i 2003.<br />
Kulturavtalen mellom de tre<br />
fylkeskommunene skal revideres<br />
i år, og Nordland fylkeskommune<br />
skal forberede disse forhandlingene.<br />
Alle fylkene har<br />
forslag om nye institusjoner som<br />
bør innlemmes i avtalen, slik at<br />
kostnadene for disse kan fordeles<br />
på tre fylker. Den nye avtalen<br />
skal tre i kraft fra august i år,<br />
opplyser Stig Olsen. ■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002
IT 7<br />
For dyrt å fly:<br />
Tofteng tar konferansen<br />
Til tross for at Tromsøselskapet<br />
Avikom A/S har<br />
gått med betydelige<br />
underskudd hvert år<br />
siden oppstarten i 1999,<br />
har daglig leder Hans<br />
Johan Tofteng klippetro<br />
på at selskapet i tida som<br />
kommer skal kunne selge<br />
utstyr og tekniske<br />
løsninger for videokonferanser<br />
i stor skala. I år<br />
budjetterer man med mer<br />
enn fordoblet omsetning<br />
og millio<strong>no</strong>verskudd.<br />
Tofteng er en sentral mann i oppbyggingen<br />
av et sterkt kompetansemiljø i Tromsø for<br />
utvikling av lyd- og bildeløsninger ut fra ny<br />
tek<strong>no</strong>logi. I 1992 tok han initiativet til å<br />
starte opp selskapet Lydteamet A/S –som<br />
etterhvert har utviklet seg til å bli et av de<br />
største innen sitt segment i landsdelen, med<br />
en fjorårsomsetning på vel 12 millioner<br />
kroner. Begge selskapene eies av investeringsselskapet<br />
Concero A/S.<br />
Underskudd<br />
Tofteng er også initiativtakeren til Avikom<br />
A/S, som satser på å selge utstyr og best<br />
mulig egnede tekniske løsninger for<br />
avvikling av videokonferanser.<br />
-Dere har ikke lykkes helt; ut fra<br />
foreliggende regnskapstall, som viser underskudd<br />
hvert år siden oppstarten i 1999?<br />
-Nei, vi kan langt ifra si oss fornøyd med<br />
tallene så langt. Underskuddene har to<br />
hovedårsaker. For det første, så valgte vi<br />
åpenbart feil strategi – da vi opprettet egne<br />
salgskontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.<br />
I fjor la vi ned disse kontorene, og gikk over<br />
til å selge våre løsninger via store forhandlere<br />
som Alcatel Distribusjon, Bravida, Siemens<br />
og flere. Siste kvartal i fjor hadde vi overskudd<br />
på drifta. For det andre har vi vært i<br />
en utviklingsfase, som også har kostet. Det<br />
må nødvendigvis ta tid å utvikle et sterkt<br />
salgspotensiale innen et såpass nytt og<br />
”uoppdaget” område som videokonferanser<br />
tross alt er, mener Tofteng.<br />
Avikom i Tromsø har den desiderte<br />
fordelen at selskapet har oppnådd å bli<br />
<strong>no</strong>rsk hovedimportør for det amerikanske<br />
selskapet Polycom, som er verdens<br />
største produsent av videokonferanseutstyr.<br />
Flere ansatte<br />
Tofteng viser til at salget til Avikom økte<br />
med 30 prosent siste halvår i fjor. For 2002<br />
budsjetterer selskapet med ei omsetning på<br />
35 millioner kroner; som innebærer over ei<br />
fordobling i forhold til fjoråret – samt et<br />
overskudd på 1,5 millioner kroner. Man er<br />
i dag ni ansatte, men Tofteng regner med at<br />
ytterligere tre-fire vil være i arbeid i løpet<br />
av inneværende år.<br />
- Hvorfor videomøter?<br />
Det er flere momenter som vil medføre<br />
overgang fra reiser til videokonferanser i<br />
tiden som kommer, slik Tofteng ser det: -<br />
Stadig sterkere krav til generell lønnsomhet<br />
vil resultere i at langt flere bedrifter også<br />
vurderer reisekostnadene; som til nå liksom<br />
har vært en utgiftspost man har tatt for gitt.<br />
Flyprisene later bare til å stige. Og man<br />
vil innse at det er sterkt tids- og energibesparende<br />
å avvikle videokonferanser. Jeg<br />
har selv videomøter med folk i Stockholm<br />
før lunsj, møter med Polycoms kontor i<br />
London etter lunsj – så kan jeg hente dattera<br />
mi i barnehagen klokka halv fire. Om jeg<br />
skulle ha reist, ville det ha kostet meg rundt<br />
20.000 kroner og minst tre hele arbeidsdager,<br />
påpeker Tofteng.<br />
- Lønnsomt<br />
Han opplyser at det koster mellom 35 og<br />
40.000 kroner i året å leie eller lease utstyr<br />
og tekniske løsninger som sørger for høyt<br />
kvalitetsmessig og driftsikkert videokonferanseutstyr.<br />
- Vi beregner at en bedrift<br />
med ti ansatte vil kunne tjene inn dette<br />
beløpet i løpet av to-tre måneder – gjen<strong>no</strong>m<br />
å avvikle videomøter istedet for å reise. Det<br />
er også mulig å ha viktige møter langt oftere<br />
gjen<strong>no</strong>m bruk av video – <strong>no</strong>e som kan ha<br />
stor positiv betydning, for eksempel i<br />
forbindelse med intenst prosjektarbeid. Jeg<br />
forventer på ingen måte en eksplosjon i bruk<br />
av videokonferanser – men derimot en<br />
langsom, jevn overgang. I USA er slik bruk<br />
langt mer utbredt enn her hjemme, og vi<br />
kommer <strong>no</strong>k etter, mener Hans Johan<br />
Tofteng. ■<br />
Geir Johansen<br />
geir.johans@c2i.net<br />
KAN VIDEOKONFERANSER: Hans Johan Tofteng og selskapet Avikom A/S legger opp til å bli<br />
en stor aktør i nasjonal sammenheng – når det gjelder salg av utstyr og tekniske løsninger for<br />
videokonferanser.<br />
Papirbaserte fakturaer<br />
gjøres elektroniske<br />
NY tjeneste fra<br />
ErgoIntegration<br />
Region Nord<br />
Fakta om Avikom A/S<br />
Selskapet Avikom A/S ble stiftet i 1999.<br />
Investeringsselskapet Concero A/S eier<br />
100 prosent av aksjene. Største aksjonærer<br />
i Concero A/S er Hans Johan<br />
Tofteng (30 prosent) og Inge Falck Olsen<br />
(20 prosent) – i tillegg til en rekke mindre<br />
lokale aksjonærer med en prosentandel<br />
fra tre til åtte. Omsetning i Avikom var<br />
i 1999 på 13 millioner kroner – med et<br />
underskudd på 1,8 millioner. I 2000 ble<br />
underskuddet på 700.000 kroner, av ei<br />
omsetning på 5 millioner, mens<br />
underskuddet i 2001 ble på fire millioner<br />
kroner, av ei omsetning på 16 millioner.<br />
Budsjett 2002: Omsetning på 35 millioner,<br />
og overskudd på 1,5 millioner<br />
kroner. Concero A/S eier også selskapet<br />
Lydteamet A/S, som ble stifta i 1992<br />
av Tofteng. Hans Johan Tofteng er<br />
utdannet ingeniør og bedriftsøko<strong>no</strong>m, og<br />
har de siste ti årene vært i ledende<br />
posisjon i arbeidet med å utvikle lyd- og<br />
bildedesign ved bruk av ny tek<strong>no</strong>logi. I<br />
år 2000 hadde han lønn på 343.660 kroner<br />
som daglig leder i Avikom A/S. ■<br />
• Få full kontroll over fakturaprosessen<br />
• Reduser kostnadene ved fakturabehandling<br />
• Elektronisk kontering og attestasjon/anvisning med<br />
integrasjon mot øko<strong>no</strong>misystem<br />
For demonstrasjon av løsningen,<br />
ta kontakt med Morten Sæterhaug eller<br />
Bjørnar Øverland<br />
Tlf: 75 13 94 00, Fax: 75 13 94 01<br />
www.ergogroup.<strong>no</strong><br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
8<br />
IT<br />
Vitale Bodø-partnere<br />
Samarbeidsavtalen<br />
med det sentrale IKTselskapet<br />
”Itworks”,<br />
som trådte i kraft 1.<br />
juni i fjor, var utvilsomt<br />
en ekstra<br />
vitamininnsprøytning<br />
for det fra før av<br />
høyst vitale Bodø-selskapet<br />
”It partner”<br />
A/S. Nå vokser selskapet<br />
enda mer;<br />
både i antall kontorer<br />
og i omsetning.<br />
I fjor etablerte”It partner” tre nye<br />
søsterselskap i landsdelen, og selskapet<br />
har nå kontorer seks steder<br />
i Nord Norge. – Lokalt eierskap<br />
blant egne ansatte er en av de<br />
viktigste drivkreftene våre. Det<br />
sikrer stabil arbeidskraft og<br />
videreutvikling av nødvendig<br />
kompetanse, fastslår daglig leder<br />
for Bodø-selskapet, Knut Allstrin.<br />
Han viser til at dette gir firmaet en<br />
fordel – i forhold til de store aktørene<br />
sørpå.<br />
Jevn økning<br />
Det er nå over fire år siden<br />
bedriften ble etablert. Sju partnere<br />
med det til felles at alle hadde en<br />
fortid i Tele<strong>no</strong>r valgte å starte opp<br />
sin egen <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske bedrift – ”It<br />
partner” A/S. De sju fordelte<br />
aksjene likt mellom seg, og i tida<br />
som har gått har de vist at bedriften<br />
så absolutt er liv laga. I 1998 var<br />
omsetningen på 21,5 millioner<br />
kroner. I fjor var den på vel 40<br />
millioner, og overskuddet ble på<br />
nær to millioner. – Vi budsjetterer<br />
med ei omsetningsøkning på<br />
fem-seks prosent i år, opplyser<br />
Knut Allstrin. Bodø-avdelingen<br />
av bedriften har nå 14 ansatte, og<br />
Allstrin regner med ansettelse av<br />
tre-fire personer til inneværende<br />
år. Med etableringen av søsterselskapene<br />
i fjor sysselsetter ”It<br />
partner” nå totalt 43 personer. De<br />
nye kontorene ble lagt til Tromsø,<br />
Harstad, Bodø, Sortland, Mo i<br />
Rana og Sandnessjøen.<br />
Ansatte aksjonærer<br />
Selskapene i Tromsø, Harstad og<br />
på Helgeland er organisert som<br />
egne aksjeselskaper – der de ansatte<br />
selv er eiere. – Momentet med<br />
lokalt eierskap blant ansatte er<br />
viktig for oss. Vi følger den praksis<br />
at de som starter opp en bedrift<br />
også får eie aksjer. Folk som<br />
ansettes etterhvert får sin del av et<br />
eventuelt overskudd. Dette; kombinert<br />
med en rekke andre tiltak<br />
for å sikre et best mulig arbeidsmijø<br />
– å gjøre det gøy å jobbe, bidrar til<br />
at folk blir hos oss. Siden starten<br />
for vel fire år siden er det kun en<br />
eneste person som har slutta i ”It<br />
partner”. Undersøkelser har vist<br />
at ”turn-over” innen bransjen<br />
på Østlandet tilsvarer at en av<br />
tre slutter i sin bedrift og<br />
begynner i en annen i løpet av et<br />
år. Sånt bidrar slett ikke til å<br />
styrke en bedrift – tvert om!<br />
påpeker Allstrin.<br />
Regnskapet for år 2000 viste<br />
et overskudd på 534.000 kroner,<br />
av ei omsetning på 32,2 millioner.<br />
525.000 kroner ble utdelt som<br />
utbytte til de sju aksjonærene i<br />
Bodø-avdelingen.<br />
- Sterke <strong>no</strong>rdpå<br />
Fra 1. juli i fjor inngikk bedriften<br />
avtale om å være ”Itworks” sin<br />
representant i landsdelen, og med<br />
det får man en god del kontrakter<br />
som tidligere ble foredlet av leverandører<br />
utenfor Nord-Norge.<br />
”Itworks”, hvor Tele<strong>no</strong>r eier 44<br />
prosent av aksjene, er en av landets<br />
største selskaper innen IKT, med<br />
500 ansatte og milliardomsetning.<br />
”It partner” leverer, installerer og<br />
driver IKT-løsninger overfor<br />
bedriftsmarkedet og offentlig sektor.<br />
– Nærhet til våre kunder er et<br />
stikkord for oss, og lokale<br />
kunnskaper og kontaktnett innen<br />
de enkelte avdelinger sørger for at<br />
vi kan gi våre kunder et godt tilbud,<br />
sier Allstrin.<br />
Han er sterkt opptatt av at<br />
Nord-Norge skaper sterkest<br />
mulige miljøer – også i IKTsammenheng.<br />
–Handelslekkasjen<br />
sørover; også i vår<br />
bransje, er alt for stor. Mange<br />
dataleverandører krever at<br />
ITP-GUTTA I TROMSØ: Knut Allstrin og hans partnere arbeider sterkt og<br />
målbevisst for å minske handelslekkasjen av IKT-tjenester sørover. Til nå<br />
har de lyktes godt.<br />
kundene skal gjøre sine innkjøp<br />
sørpå, <strong>no</strong>e som vi selvsagt alle<br />
taper på i sum her oppe. I<br />
vår bedrift arbeider vi derfor<br />
hele tiden med å finne fram til<br />
et driftkonsept som gjør oss<br />
sterkest mulig – som lokaleid<br />
<strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk bedrift, sier Knut<br />
Allstrin. ■<br />
Geir Johansen<br />
geir.johans@c2i.net<br />
Pangstart i Tromsø<br />
I løpet av tre<br />
måneders drift i fjor<br />
omsatte IT Partner<br />
Tromsø AS for rundt<br />
seks millioner kroner<br />
– og kom ut med et<br />
overskudd på rundt<br />
100.000 kroner!<br />
Nå utvides antall<br />
ansatte.<br />
Tromsø-kontoret, som kom i<br />
drift fra 8. oktober i fjor, har<br />
nå 11 ansatte - og samtlige av<br />
dem har sin fortid fra KSedb /<br />
Moment Data, som senere ble<br />
en del av Itet. Per Nilsen er<br />
daglig leder i Tromsø. – Vi<br />
innehar en høy grad av kompetanse<br />
og erfaring opparbeidet<br />
gjen<strong>no</strong>m mange år. Det gjør<br />
at vi kan utføre oppdrag raskt<br />
og effektivt, med stor trygghet<br />
for våre kunder. Våre systemkonsulenter<br />
innehar en kompetanse<br />
og erfaring som ligger<br />
helt fremst på landsbasis.<br />
Ansattes trivsel og kompetanse<br />
er selskapets konkurransefortrinn,<br />
sier Nilsen.<br />
Han opplyser at hoveddelen<br />
av kundemassen består av store<br />
offentlige insitusjoner, som<br />
Tromsø kommune, Universitetssykehuset,<br />
Statens vegvesen<br />
med flere. – Men vi har også<br />
større private kunder, og har<br />
blant annet inngått en<br />
driftsavtaler med Barlindhaug<br />
og TFDS. Driftsavtalen med<br />
TFDS omfatter også alle<br />
hurtigruter i selskapet. Jeg anser<br />
potensialet i Tromsø for å være<br />
svært stort – det er slett ikke<br />
usannsynlig at vi når opp i ei<br />
omsetning på 40 millioner kroner<br />
i et tidsperspektiv på to til fire<br />
år, mener Nilsen.<br />
Han opplyser at man budsjetterer<br />
med ei omsetning på<br />
rundt 25 millioner kroner for<br />
inneværende år. To-tre nye<br />
medarbeidere skal ansettes i<br />
løpet av året.<br />
-IT Partner Bodø er inne<br />
med 34 prosent eierskap, og<br />
samarbeidet med de 3 andre IT<br />
Partner selskapene er meget<br />
godt. De resterende aksjene<br />
eies av de ni ”partnerne” som<br />
startet opp kontoret i Tromsø,<br />
opplyser Per Nilsen. ■<br />
IT-GUTTA I TROMSØ: Bakerst fra venstre: Knut Hurlen,<br />
Karstein Jenssen, Svein-Ivar Simonsen, Trond Larsen,<br />
Ole Mikalsen. Nede fra venstre: Stig Morten Hanssen,<br />
Lars Morten Klaudiussen, Per Nilsen, Ketil Grimstad.<br />
Fordoblet omsetning<br />
siden -98<br />
I år regner Bodø-avdelingen av ”It partner” med ei<br />
omsetning på nær 50 millioner kroner. I fjor var<br />
omsetningen på vel 40 millioner, med et overskudd<br />
på nær to millioner kroner. I 1999 var omsetningen<br />
på 32,2 millioner, overskuddet på 1,05 millioner –<br />
mens omsetningen i 1998 var på 21,5 millioner, med<br />
et overskudd på 650.000. Daglig leder Knut Allstrin<br />
sier at man har beregnet overskudd ved de nye søsteravdelingene<br />
fra driftsår to - men at innledende drift<br />
har vært så positiv at overskudd etter alt å dømme<br />
kommer før. Selskapets aksjonærer, med lik aksjefordeling,<br />
i Bodø-avdelingen er: Knut Allstrin (daglig<br />
leder), Sture Nyhagen (styreformann), Per Erik hagen<br />
(styremedlem), Øystein Benjaminsen (styremedlem),<br />
Morten Wibe, Ole K. Simonsen og Stig Nordby. Lønn<br />
for daglig leder var for år 2000 på 565.810 kroner. ■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002
IT<br />
9<br />
Høyt oppe - langt fremme<br />
-Tromsø befinner<br />
seg i den desiderte<br />
verdensteten når<br />
det gjelder<br />
telemedisin – så her<br />
ligger det et veldig<br />
stort potensiale for<br />
utvikling av nytt<br />
næringsliv og en<br />
rekke arbeidsplasser.<br />
En prioritert<br />
oppgave i tida som<br />
kommer vil være å<br />
hente inn nødvendig<br />
kapital til en<br />
sterk framtidsrettet<br />
satsing på dette<br />
området, sier<br />
Robert Schanche,<br />
som 1. mars<br />
tiltrådte som daglig<br />
leder for iMed A/S.<br />
iMed skal etter planene utvikles<br />
til å bli et internasjonalt ledende<br />
telemedisinselskap som skal selge<br />
produkter og tjenester som utvikles<br />
med basis i telemedisinmiljøet i<br />
Tromsø. Det legges opp til at selskapet<br />
både skal innta rolle som<br />
hovedleverandør, konsulentselskap<br />
og markedsutvikler. iMed er<br />
dannet ut fra ønsket om å skape<br />
næringsvirksomhet fra det unike<br />
miljøet som er skapt ved<br />
Nasjonalt Senter for Telemedisin<br />
(NST). Både offentlige institusjoner<br />
og private næringslivsaktører<br />
står bak det nye selskapet,<br />
som ble stiftet i fjor.<br />
Kapasitet<br />
Robert Schanche, som er ansatt<br />
som daglig leder for iMed, regnes<br />
for å være en kapasitet innen<br />
området telemedisin her i landet.<br />
Schanche er utdannet fysioterapeut,<br />
han har gjen<strong>no</strong>mført øko<strong>no</strong>mistudier<br />
i USA, og de siste seks<br />
årene har han vært daglig leder for<br />
selskapet Interactive Health<br />
Education – et selskap som driver<br />
med forebyggende helseopplysningsarbeid<br />
overfor bedriftsmarkedet<br />
via internett; blant annet med<br />
henblikk på å få ned sykefraværet.<br />
Nå skal han lede arbeidet med å<br />
gjøre iMed til en internasjonalt<br />
sterk aktør innen telemedisin.<br />
- Mer bruk av telemedisin<br />
-En oppgave jeg ser fram til med<br />
store forventninger. NST har i dag<br />
en sterk posisjon i Europa når det<br />
gjelder telemedisin, og jeg anser<br />
potensialet med Tromsø som<br />
utgangspunkt for å være svært stort<br />
på verdensbasis. Stadig mer<br />
utstrakt bruk av telemedisin tvinger<br />
seg fram – både som en følge av<br />
myndighetenes ønske om mer<br />
effektivitet innen helsevesenet, og<br />
som et resultat av at ny tek<strong>no</strong>logi<br />
her kan nyttiggjøres på en svært så<br />
positiv måte. Vi legger opp til at<br />
det skal kunne skapes mye ny<br />
næringsvirksomhet, og et stort<br />
antall arbeidsplasser, ut fra satsing<br />
på telemedisin i tida som kommer.<br />
Vi må sørge for å være i forkant<br />
av utvikinga. Og dette er et område<br />
hvor man ikke kan påregne vekst<br />
over natta. Vi må legge opp til å<br />
arbeide på litt lang sikt, sier Robert<br />
Schanche.<br />
TELEMEDISIN: Robert Schanche er ansatt som daglig leder for iMed A/S<br />
– selskapet som skal skape næringsvirksomhet ut fra det sterke telemedisinmiljøet<br />
i Tromsø.<br />
Fakta om iMed A/S<br />
Telemedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF startet opp med to fast ansatte i 1992.<br />
Året etter ble avdelingen utpekt av Sosial- og helsedepartementet til å ivareta landsfunksjonen for telemedisin.<br />
I dag har avdelingen navnet Nasjonalt Senter for Telemedisin, og rundt 90 ansatte. iMed A/S skal utvikles<br />
til å bli den kommersielle delen av telemedisinsatsinga i Tromsø – som en internasjonalt ledende telemedisinsk<br />
bedrift, og en ”paraply-organisasjon” for næringslivets satsing innen området. iMed A/S ble stiftet i 2001,<br />
og følgende er aksjonærer, med prosentandel i parantes: Troms fylkeskommune (27), Odd Berg-gruppen A/S<br />
(27), Data Consult Forretningsutvikling A/S (23), Såkorninvest A/S (19) og iTet A/S (4). Aksjekapitalen er<br />
på 1,2 millioner kroner, og den søkes vesentlig økt i løpet av inneværende år. ■<br />
Avtale med Narvik-firma<br />
Trenger penger<br />
Ut fra de foreløpige planer er <strong>no</strong>en<br />
produkter og tjenester listet opp<br />
som aktuelle, når det gjelder iMeds<br />
virksomhet: Mobil sykestue,<br />
telemedisinkoffert, tjenester i<br />
helsenett, hjemmeløsninger,<br />
behovsvurderinger, kvalitetssikring,<br />
opplæring og vedlikehold,<br />
samt konsulentbistand.<br />
Schanche sier at det vil være<br />
en prioritert oppgave i tida som<br />
kommer å skaffe tilveie nødvendig<br />
kapital til storsatsinga på<br />
telemedisin i Tromsø. ■<br />
Geir Johansen<br />
geir.johans@c2i.net<br />
Fire Box 700<br />
Narvik-firmaet<br />
”Presens ” A/S, som<br />
driver med såkallt<br />
e-læring via internett,<br />
har inngått en<br />
samarbeidsavtale<br />
med Nasjonalt<br />
Senter for<br />
Telemedisin. –<br />
Avtalen gjør at vi<br />
budsjetterer med<br />
fordoblet omsetning,<br />
samt en god del flere<br />
ansatte i år, sier<br />
administrerende<br />
direktør Leif Gunnar<br />
Hanssen i ”Presens”<br />
A/S.<br />
Narvik-bedriften ble etablert i 1998,<br />
og har i dag ni ansatte – fordelt på<br />
kontorer i Narvik, Bodø, Trondheim<br />
og Oslo. Omsetninga lå i fjor<br />
på vel fire millioner kroner.<br />
Bedriftens ansatte eier 64 prosent<br />
av aksjene, Tele<strong>no</strong>r eier 20 prosent,<br />
mens Futurum eier 16 prosent.<br />
Avtalen som bedriften nå har<br />
inngått med Nasjonalt Senter for<br />
Telemedisin i Tromsø er et konkret<br />
eksempel på hvordan ny næringsvirksomhet<br />
kan skapes ut fra den<br />
kompetansen Tromsø-miljøet<br />
besitter.<br />
Møteplass<br />
Avtalen innebærer at telemedisinsenteret<br />
og Narvik-bedriften<br />
i fellesskap skal utvikle ”Møteplassen<br />
for helseutdanning”. –<br />
Dette skal bli et nasjonalt<br />
samlingspunkt via Internett for<br />
helsepersonell, pasienter og<br />
pårørende. Via denne møteplassen<br />
skal pasienter kunne følge<br />
interaktive kurs, helsepersonell skal<br />
ha mulighet til å ta vekttallgivende<br />
fag, mens pårørende og andre kan<br />
skaffe seg kunnskaper. Det er et<br />
mål at møteplassen skal bidra til en<br />
mer effektiv utnyttelse av offentlige<br />
ressurser i forbindelse med<br />
etter- og videreutdanning i helsevesenet,<br />
opplyser Leif Gunnar<br />
Hanssen.<br />
- Nye muligheter<br />
-Samarbeidet gir oss mulighet til å<br />
utvikle et produktspekter som sikrer<br />
framtidig vekst i selskapet, og på<br />
grunn av det kontaktnettet<br />
Nasjonalt Senter for Telemedisin<br />
har vil vi også gjen<strong>no</strong>m dette kunne<br />
nå et internasjonalt marked. Dette<br />
åpner i det hele tatt helt nye muligheter<br />
for oss, fastslår Hanssen.<br />
Han opplyser at bedriften<br />
budsjetterer med fordoblet<br />
omsetning for inneværende år,<br />
som en direkte følge av denne<br />
avtalen. -Vi har allerede foretatt<br />
to nyansettelser, og flere vil det<br />
bli i løpet av året, sier Hanssen.<br />
Det konkrete prosjektet, som<br />
går ut på å etablere ”Møteplassen<br />
for helseutdanning”, koster 5,7<br />
millioner kroner å realisere. SND<br />
bevilger to millioner, Nasjonalt<br />
Senter for Telemedisin 2,4 millioner<br />
– mens ”Presens” A/S går inn<br />
med 1,3 millioner kroner i<br />
prosjektet. ■<br />
Presens samarbeider<br />
med NST.<br />
Leif Gunnar<br />
Hanssen er<br />
administrerende<br />
direktør.<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
10<br />
IT<br />
Penger til 2,5 års drift…?<br />
-Vi velger å gjøre<br />
dette for å være i<br />
forkant; for å sørge<br />
for at vi her oppe i<br />
<strong>no</strong>rd selv er best på<br />
dette nye feltet,<br />
istedet for at sterke<br />
krefter sørfra kommer<br />
inn. Sier<br />
styreleder Ørjan<br />
Olsvik i selskapet<br />
Nord-Norge på Nett<br />
A/S. Storsatsinga<br />
”<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong>”, som selskapet<br />
selv lanserer<br />
som ”et moderne<br />
virituelt torg”, er<br />
igang på nettet.<br />
I tiden som kommer vil det så vise<br />
seg om de seks ansatte som foreløpig<br />
skal drive det nye <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
nettstedet vil makte å gjøre det så<br />
interessant, så nødvendig – at folk er<br />
villige til å betale for å få tilgang. Det<br />
er gjort grundige forberedelser, siden<br />
ledelsen i Harstad Tidende Gruppen<br />
først tok initiativet til storsatsinga.<br />
Man har kommet ut med en løsning<br />
der det legges opp til et mangfold av<br />
tjenester som nøye skal tilpasses et<br />
<strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk marked.<br />
- Verdifulle tjenester<br />
-Vi har vært vant til å få nesten alt<br />
av nett-tjenester gratis. Nå opplever<br />
vi at nettet blir mer og mer lukket; at<br />
folk må betale for tjenestene. Vi vil<br />
følgelig tilby tjenester som er så<br />
verdifulle at folk vil betale for dem,<br />
sier styreleder Ørjan Olsvik i Nord-<br />
Norge på Nett. Olsvik, som er professor<br />
i mikrobiologi ved Universitetet<br />
i Tromsø, har erfaring fra utvikling<br />
av bedrifter innen ulike<br />
fagområder.<br />
-Men <strong>no</strong>en media-erfaring har<br />
du ikke?<br />
-Nei, det er riktig. Jeg er i denne<br />
sammenheng – leder, fastslår han.<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002<br />
Bakgrunn<br />
”Markedsplass”<br />
”<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong>” legger opp til å utvikle et<br />
nettsted som det i dag ikke fins maken<br />
til her i landet. Man vil forsøke å<br />
skape det man kaller ”en moderne<br />
markedsplass” hvor enkeltpersoner<br />
og bedrifter utover vanlig<br />
nyhetsformidling skal kunne få<br />
informasjon, tilbud om varer og<br />
tjenester, samt mulighet til å<br />
presentere seg selv og til å knytte<br />
kontakter. Man tilbyr tilgang til<br />
en egen database over fagstoff og<br />
forskningsresultater – og gjen<strong>no</strong>m<br />
nettstedet skal folk også få<br />
kunnskaper om hvordan Internett<br />
kan brukes på en enkel og effektiv<br />
måte. – Vi har lagt ned mye arbeid<br />
i den rent tekniske delen, da vi utfører<br />
nybrottarbeid. Vi har blant annet<br />
funnet fram til enkle og greie<br />
løsninger for betaling via nettet som<br />
gir brukerne trygghet, sier Olsvik.<br />
- For næringslivet<br />
1.januar i år overtok Trond Arne<br />
Kongsli som administrerende direktør<br />
for ”<strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>”, etter Kjell Hugvik –<br />
som har gått over i stilling som<br />
nyhetsredaktør i Avisa Nordland.<br />
Kongsli er utdannet innen informatikk,<br />
han har arbeidet med salg og<br />
markedsføring, og var leder for<br />
Sparebanken Nord-Norges satsing<br />
på bank og internett i to og et halvt<br />
år før han begynte i ”<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong>”.<br />
Kongsli sier at man i første omgang<br />
satser på å markere det nye netttilbudet<br />
som et godt tilbud til næringslivet<br />
i landsdelen – og til folk<br />
sørfra som vil følge med i hva som<br />
foregår her oppe. – Vi står midt i<br />
så mye spennende her oppe i <strong>no</strong>rd,<br />
så stofftilgangen er det ingenting<br />
å si på. Vi kan benytte stoff fra<br />
samtlige aviser i Harstad Tidende<br />
Gruppen, og i tillegg vil vi lage<br />
artikler og reportasjer selv. Jeg er<br />
ikke i tvil om at vi skal skape et produkt<br />
som folk er villige til å betale<br />
for, sier Kongsli.<br />
Flere typer medlemsskap<br />
Budsjett-tall vil han ikke ut med.<br />
Øko<strong>no</strong>misk er imidlertid utgangspunktet<br />
solid. Aksjekapitalen er på<br />
Med satsinga på <strong>no</strong>rd.<strong>no</strong> har Harstad-Tidende-gruppen lyktes i å<br />
få med seg sterke aktører som Sparebanken Nord-Norge og Troms<br />
Kraft . Innen bedriftene har man tydeligvis stor tro på at tida nå<br />
er moden for sterk nettsatsing. Flere av de ansatte i <strong>no</strong>rd.<strong>no</strong> kommer<br />
også fra avdelingen for nettsatsing i Sparebanken Nord-Norge.<br />
I juni i fjor ble de to selskapene HTG Multimedia AS og Nord-<br />
Norge på Nett AS stiftet. HTG Multimedia er selskapet som i<br />
tiden som kommer skal stå for Harstad Tidende-gruppens sterke<br />
satsing via Internett. Harstad Tidende-gruppen eier 40 prosent av<br />
aksjene i HTG Multimedia , mens de resterende aksjene er fordelt<br />
på konsernets aviser; med største aksje-andeler til avisene Tromsø<br />
og Harstad Tidende. Aksjekapitalen i dette selskapet er på 2,4<br />
millioner kroner, og Rolf Erstad er styreleder. Erstad er en sentral<br />
drivkraft i arbeidet med HTG-gruppens nettsatsing. HTG Multimedia<br />
AS har 54 prosent av aksjene i Nord-Norge på Nett AS, mens<br />
Troms Kraft og Sparebanken Nord-Norge har 23 prosent hver.<br />
Ørjan Olsvik er styreleder i selskapet. Med seg i styret har han<br />
Rolf Erstad (HTG Multimedia), Stig Hanssen (Troms Kraft), Ken<br />
Karlsen (Sparebanken) og Anita Evertsen Brekmo. Aksjekapitalen<br />
i Nord-Norge på nett AS er på ti millioner kroner. ”<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong>” har<br />
pr. i dag seks ansatte og den konkrete satsinga på Internett kom<br />
igang i månedsskiftet februar/mars i år. ■<br />
LAR DET GÅ NET I DET: Trond Arne Kongsli leder det praktiske arbeidet med den største nettsatsinga i Nord-<br />
Norge <strong>no</strong>ensinne.<br />
hele ti millioner kroner. Kongsli<br />
sier at man regner med å gå med<br />
overskudd på næringslivsdelen av<br />
satsinga i løpet av oktober/<br />
<strong>no</strong>vember i år. Å få tilgang til ”<strong>no</strong>rd<strong>no</strong>”<br />
vil koste fra 1500 kroner og<br />
oppover – alt etter hvilket abonnement<br />
man ønsker. Et årsabonnement<br />
på Nordlys koster til sammenlikning<br />
1535 kroner. Et abonnement for en<br />
mindre bedrift, som også gir mulighet<br />
til å markedsføre seg via<br />
nettstedet, vil koste 3500 kroner i<br />
året. De som driver nettstedet bruker<br />
ordet ”medlemmer” om de som er<br />
villige til å betale. Det legges opp<br />
til medlemskap for privatperoner,<br />
samt egnede pakkeløsninger tilpasset<br />
små og mellomstore bedrifter.<br />
Til nå har det store<br />
problemet bestått i å<br />
få folk til å betale<br />
betydelig med penger<br />
for å få tilgang til<br />
internett-tjenester.<br />
Hvorfor skal de så<br />
betale for ”<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong>”?<br />
En undersøkelse Norsk Gallup<br />
foretok i midten av januar i år viste<br />
at kun en av ti <strong>no</strong>rdmenn sa seg<br />
villige til å betale for å få tilgang<br />
på nyheter fra Internett. Flere<br />
eksperter mener at den eneste<br />
veien å gå for å få lønnsomhet for<br />
Redaktør<br />
Mona C. Mathisen er ansatt som<br />
redaktør for ”<strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>”. Mathisen er<br />
utdannet siviløko<strong>no</strong>m, og har arbeidet<br />
som næringslivsjournalist i Nordlys<br />
og som redaktør for Sparebanken<br />
Nord-Norges web-avis. – Min ambisjon<br />
er å gi et godt og dekkende<br />
bilde av hva som til enhver tid skjer<br />
innen <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk næringsliv. I tiden<br />
som kommer vil vi selvsagt legge<br />
stor vekt på Snøhvit-utbygginga; på<br />
det emnet skal vi være suverent best,<br />
sier Mona C. Mathisen.<br />
Salgs- og markedssjef Stein<br />
Windfeldt vil ikke komme med<br />
særlig bastante vyer: - Vi legger opp<br />
til ei gradvis oppbygging. Våre<br />
undersøkelser har vist at interessen<br />
ute i næringslivet er stor, og vi har<br />
håp om å gjøre <strong>no</strong>rd.<strong>no</strong> til en lenge<br />
etterlengtet samlende arena for<br />
næringsliv og beslutningstakere<br />
<strong>no</strong>rdpå. Vi er inneforstått med at<br />
dette nødvendigvis må ta en viss tid.<br />
Dette er definitivt ikke <strong>no</strong>en ny ”dot<br />
com-boble”.<br />
-Hvorfor ikke?<br />
- Vi har et svært solid eierskap.<br />
Idèen er nøye vurdert og utredet,<br />
og vi er godt igang med å utarbeide<br />
et nettsted med et konkret<br />
innhold som vil vise seg å ha stor<br />
verdi for de som vil delta i alt det<br />
spennende landsdelen står overfor,<br />
sier Windfeldt. ■<br />
geir.johans@c2i.net<br />
Hvem vil betale?<br />
nettaviser er å ta betaling – men at<br />
tiden ennå ikke er moden for dette.<br />
(Computerworld 23.1). Det har<br />
nemlig vist seg at det ikke har<br />
vært mulig å få inn betydelig med<br />
an<strong>no</strong>nsekroner via nettaviser, og<br />
2001 ble et desidert bunnår i så<br />
henseende.<br />
Den aktuelle gallupundersøkelsen<br />
inneholder likefullt <strong>no</strong>en<br />
lyspunkter for de som vil satse på<br />
nettaviser: Bedriftsledere og andre<br />
som bruker nettet mye sier seg<br />
villige til å betale i atskillig større<br />
grad. Det viser seg også at<br />
<strong>no</strong>rdmenn er langt mer ivrige enn<br />
folk i andre europeiske land til å<br />
lese nyheter på nettet. En undersøkelse<br />
som nettanalyseselskapet<br />
IDC nylig foretok viste også at<br />
ytterst få tjener penger på<br />
netthandel. Blant 600 europeiske<br />
selskaper som drev med e-handel<br />
var det kun en tredjedel som<br />
opplyste at man tjente på dette.<br />
Selskapet konstaterer likefullt at<br />
e-handel er et sterkt voksende<br />
marked.<br />
Et opplegg som ”<strong>no</strong>rd. <strong>no</strong>”<br />
er faktisk ikke utprøvd i praksis<br />
her i landet tidligere, da man i<br />
dette tilfellet ikke kun legger<br />
opp til å selge en nettavis – men<br />
akter å gi et langt mer omfattende<br />
tilbud. ■<br />
geir.johans@c2i.net
Bjørn-sterk<br />
på kabel<br />
I 1988 gjorde Bjørn<br />
Albrigtsen en viktig<br />
oppdagelse: Det<br />
fantes ikke en eneste<br />
bedrift i landsdelen<br />
som kunne skjøte en<br />
fiberkabel! Det ble<br />
utgangspunktet for at<br />
han valgte å starte<br />
opp med sin egen<br />
bedrift, ”Kabel<br />
Connection” A/S -<br />
som fortsatt er en<br />
lokalt eid og styrt<br />
Tromsø-bedrift som<br />
gang på gang danker<br />
ut de store sør<strong>no</strong>rske<br />
aktørene i anbud om<br />
kabelinstallasjoner.<br />
IT<br />
En skikkelig arbeidsbil.<br />
Varene kommer<br />
frem med<br />
Transporter Syncro<br />
(firehjulstrekk).<br />
Alle Transporter modeller med 102 Hk/TDI kan leveres<br />
med Syncro. Syncro betyr firehjulstrekk med en<br />
automatisk fordeling av drivkraften til alle fire hjul.<br />
Kom in<strong>no</strong>m for en prøvetur i dag – du kommer frem<br />
nesten uansett hvor du velger å kjøre!<br />
En skikkelig god pris.<br />
Transporter Syncro fra kr 261.430,-*<br />
Albrigtsen er utdannet innen<br />
elektrofaget, og var ansatt i tidligere<br />
Tromsø Elektro. Han starta<br />
opp i det små, sammen med Jan<br />
De Smedt. – Vi tok kontakt med<br />
de store dataleverandørene og<br />
tilbød oss å legge datakabler. Etterhvert<br />
fikk vi flere arbeidsoppdrag,<br />
ikke minst som følge av de store<br />
utbyggingene i Tromsø – Regionsykehuset,<br />
Universitetet, fylkeskommunen.<br />
Min partner trakk seg<br />
ut etter <strong>no</strong>en år, mens jeg valgte å<br />
fortsette. Nå er jeg lite ute ” i<br />
felten”, da jeg stort sette må bruke<br />
tida som leder, sier Albrigtsen.<br />
Ni ansatte<br />
Han er daglig leder for en bedrift<br />
med ni ansatte, med ei<br />
årsomsetning på rundt 11 millioner<br />
kroner. Over halvparten av virksomheten<br />
dreier seg om installasjon<br />
av kabler og annet utstyr i<br />
forbindelse med data- og<br />
telenettverk. Man tilbyr også<br />
tjenester innen fiberoptikk og<br />
trådløse nettverk, og driver med<br />
salg av en del utstyr. Arbeidsområdet<br />
er hovedsaklig Troms<br />
fylke – med klar hovedvekt på<br />
Tromsø-området.<br />
KABELSTYRKE: Bjørn Albrigtsen leder en Tromsø-bedrift som gang på gang<br />
danker ut store selskaper sørfra i anbud som omhandler kabelinstallasjoner.<br />
Utbygging<br />
I forbindelse med de siste års store<br />
utbygginger har Tromsø-bedriften<br />
vært sterkt tilstedeværende. De<br />
største kundene er Universitetssykehuset<br />
(hvor bedriften har eget<br />
kontor), Universitetet, Sparebanken<br />
Nord-Norge, Troms Kraft, Tromsø<br />
kommune og Troms fylkeskommune.<br />
I Norges Råfisklags<br />
bygg i Tromsø har bedriften hatt<br />
praktiskt talt alt av kabelinstallasjoner.<br />
Når det gjelder anbud, så<br />
konkurrerer man med store selskaper,<br />
som Bravida , Siemens og<br />
ABB.<br />
- Fleksibilitet som styrke<br />
-Hvordan makter dere den konkurransen?<br />
-Jeg vil hevde at vår styrke<br />
er vår fleksibilitet. Vi har<br />
dyktige fagfolk med mange års<br />
erfaring, som vet hvilke<br />
løsninger som bør til i hvert<br />
enkelt tilfelle. Dette gir oss en<br />
fordel – foran de større<br />
selsapene, som opererer mer<br />
”skjematisk. Dessuten har vi<br />
selvsagt opparbeidet oss et godt<br />
lokalt kontaktnett gjen<strong>no</strong>m alle<br />
disse årene, sier Albrigtsen.<br />
Han opplyser at han flere<br />
ganger har fått tilbud om å bli<br />
”kjøpt opp”. – Til nå har jeg takka<br />
bestemt nei. Så lenge vi klarer oss<br />
såpass godt som vi gjør som en<br />
lokal bedrift, så velger vi å operere<br />
for oss selv, fastslår han.<br />
- Oppdatert<br />
Den tek<strong>no</strong>lgiske utviklingen stiller<br />
nye krav. Bedriften er med i et<br />
landsomfattende samarbeid<br />
mellom flere bedrifter om kompetanseheving.<br />
Selv har Albrigtsen<br />
siste år gjen<strong>no</strong>mført hovedprogrammet<br />
ved NordNorsk Lederutvikling.<br />
- Vi vektlegger det å<br />
gjøre nøyaktig og godt fagmessig<br />
arbeid. Det vil kanskje koste litt<br />
mer, men vi hevder at kundene på<br />
sikt vil tjene på det, sier Bjørn<br />
Albrigtsen.<br />
Han mener at bedriften så<br />
absolutt er oppdatert – når det<br />
gjelder de nye løsninger. I denne<br />
sammenheng nevner han blant<br />
annet at man er fullt på høyde når<br />
det gjelder det å kunne legge nye<br />
høyhastighetskabler – som måles<br />
i Gigabyte, og ikke lenger i<br />
Megabyte.<br />
Bjørn Albrigtsen ser lyst på<br />
framtida.<br />
Han budsjetterer med økt<br />
omsetning og nyansettelser i år<br />
også. ■<br />
Geir Johansen<br />
geir.johans@c2i.net<br />
Transporter leveres med 3 års Norgesgaranti.<br />
Leasingtilbud til 7,9 % rente. Leasing fra kr 2.475,- pr. mnd over 36<br />
mnd/60.000 km. Kontant kr 40.000,-, leveringsomkostninger,<br />
etablering, termingebyr og årsavgift kommer i tillegg. Alle priser<br />
eks. mva.*<br />
Volkswagen Transporter<br />
Først og fremst en skikkelig arbeidsbil<br />
Fakta om ”Kabel Connection” A/S<br />
“Kabel Connection” A/S ble startet opp av Bjørn Albrigtsen og Jan De Smedt i 1988. I 1999 holdt<br />
bedrifen til i Austad-anlegget, som ble totalherjet av brann. Bedriften, som har ni ansatte, leier nå<br />
lokaler i Evjenveien på Tomasjord. Aksjonærer er Bjørn Albrigtsen (60 prosent), Jostein Solvang<br />
(30) og Jan Lockertsen (6). Styreleder er Kåre Stålevik. Omsetninga var i år 2000 på 10,6 millioner<br />
kroner, med et årsresultat på 1,18 millioner. I 2001 var omsetninga på 11 millioner kroner, og<br />
overskuddet ble på en million. I år budsjetteres det med ei omsetning på vel 13 millioner kroner.<br />
ALTA: Alta Motor, tlf: 78 44 40 50, ANDSELV: Normotor, avd. Bardufoss tlf: 77 83 01<br />
99, BODØ: Bodø Bil, tlf: 75 50 73 00, HAMMERFEST: Hammerfest Auto, tlf: 78 41 82<br />
11, HARSTAD: Arne Johnsens Bilverksted, tlf: 77 01 86 00, KIRKENES: Kirkenes Bil,<br />
tlf: 78 97 01 00, MO I RANA: Pedersens Auto, tlf: 75 12 96 30, MOSJØEN: Langseth<br />
Bil, tlf: 75 11 14 40, SANDNESSJØEN: Hansens Bilverksted, tlf: 75 06 35 80,<br />
SORTLAND: Sortland Auto, tlf: 76 11 27 00, SVOLVÆR: Berg & Co, tlf: 76 06 83 33,<br />
TROMSØ: Normotor, tlf: 77 60 99 00, VADSØ: Varanger Auto, tlf: 78 95 59 00,<br />
*Prisene er veil. levert importør Harald A. Møller AS. Leveringsomkostninger, frakt og årsavgift<br />
kommer i tillegg. Alle Volkswagen Nyttekjøretøyer leveres med 3 års Norgesgaranti. *Leasing<br />
gjen<strong>no</strong>m Møller Bilfinans.<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
12<br />
IT<br />
Mer internett - flere damer<br />
Tromsø-selskapet<br />
”Invenia<br />
In<strong>no</strong>vation” AS har<br />
en av to <strong>no</strong>rdiske<br />
representanter i ei<br />
internasjonal<br />
gruppe som på<br />
vegne av EU nå<br />
arbeider fram<br />
løsninger for<br />
framtidens internettbruk.<br />
I løpet av<br />
året vil Terje Wold<br />
også etablere<br />
kontor i Oslo.<br />
Med selskapene ”Invenia” AS og<br />
”Invenia In<strong>no</strong>vation” AS realiserer<br />
Terje Wold & co for tida det som<br />
ellers er et erklært mål i mange<br />
svulstige festtaler: Nemlig å skape<br />
ny og spennende næringsvirksomhet<br />
med stort potensiale, også<br />
internasjonalt, gjen<strong>no</strong>m å utnytte<br />
kombinasjonen forskning og<br />
næringsliv <strong>no</strong>rdpå.<br />
Initiativ fra forskere<br />
I mars 2000; mens IT-bransjen generelt<br />
opplevde det første store krakket,<br />
ble selskapet ”Invenia In<strong>no</strong>vation”<br />
AS etablert. Tre forskere ved<br />
institutt for informatikk ved<br />
Universitetet i Tromsø tok kontakt<br />
med ”Invenia”-grunnlegger Terje<br />
Wold – fordi de gjerne ville bruke<br />
sine kunnskaper til å skape ny<br />
næringsvirksomhet, og de ble enige<br />
om å stifte det nye selskapet. I<br />
tillegg knyttet man til seg fire<br />
stipendiater ved universitetet som<br />
holdt på med sine doktorgradsoppgaver.<br />
Nå har selskapet tre<br />
heltidsansatte sivilingeniører, i tillegg<br />
til sju deltidsansatte forskere som har<br />
sitt daglige virke ved universitetet.<br />
Wold er daglig leder for selskapet,<br />
og aksjene er fordelt mellom de<br />
ansatte.<br />
- Internasjonalt<br />
Etter to års drift er ”Invenia<br />
In<strong>no</strong>vation” AS blitt til en sterk<br />
nasjonal aktør – i arbeidet som<br />
handler om å tilrettelegge datasystemer<br />
og øvrig infrastruktur for<br />
framtidens internettløsninger; det som<br />
i dagligtale kalles ”neste generasjon<br />
internett” eller ”Internett 2”, og som<br />
i fagmiljøene benevnes som ”IPversjon<br />
6”. Selskapet har en av to<br />
<strong>no</strong>rdiske representanter i ei internasjonal<br />
gruppe som arbeider i et treårig<br />
EU-prosjekt som forbereder de<br />
nye tek<strong>no</strong>logiske løsningene. – Et<br />
godt eksempel på at vi her i Tromsø<br />
besitter en spisskompetanse med<br />
internasjonal tyngde, fastslår Terje<br />
Wold.<br />
- Avansert tek<strong>no</strong>logi<br />
”Invenia In<strong>no</strong>vation” skal tilby forskningsbasert<br />
tek<strong>no</strong>logiutvikling og<br />
rådgivning innen nettbaserte<br />
løsninger. – Vi har merket økt<br />
etterspørsel etter våre kunnskaper,<br />
og produkter, fra flere av de store<br />
selskapene – som er avhengige av å<br />
få til løsninger som peker framover<br />
i tid. Her er det snakk om avansert<br />
tek<strong>no</strong>logi. Utover det å utarbeide<br />
løsninger for framtidig internettbruk<br />
er vi også godt oppdatert når<br />
det gjelder området vi benevner<br />
”mellomvare og komponenttek<strong>no</strong>logi”.<br />
Og – vi arbeider også med<br />
å utvikle nye produkter og løsninger<br />
innen et felt som bare blir stadig mer<br />
aktuelt – nemlig datasikkerhet, opplyser<br />
Wold.<br />
”Invenia In<strong>no</strong>vation” inngår som<br />
en av de såkallte inkubatorbedriftene<br />
i Forskningsparken i Tromsø, og<br />
disse er spesielt tilgodesett når det<br />
gjelder SND-støtte. I fjor ble det<br />
gitt et SND-tilskudd til ”Invenia<br />
In<strong>no</strong>vation” på 700.000 kroner,<br />
for en toårsperiode.<br />
Økt omsetning<br />
Og ”Invenia” AS, som Wold startet<br />
opp i 1990, og som tilbyr avansert<br />
systemutvikling, fortsetter å vokse.<br />
I fjor økte omsetningen <strong>no</strong>k en gang;<br />
nå med nær 60 prosent. – I det siste<br />
har vi konsentrert oss om å gi et best<br />
mulig tilbud til de store, gode<br />
kundene våre, og dette har gitt seg<br />
positive utslag omsetningsmessig,<br />
sier Wold. Det dreier seg om kunder<br />
som Posten, Sparebank1, Tele<strong>no</strong>r,<br />
Statoil blant annet. ”Invenia” AS<br />
sysselsetter 26 personer; 17 i Tromsø<br />
og ni på Bardufoss.<br />
Etablerer Oslo-kontor<br />
– Vi merker at det er behov for vår<br />
spesielle kompetanse, også utenfor<br />
landsdelen. Det blir en god del reising<br />
til Oslo, det er nødvendig for å<br />
opprettholde et godt kontaktnett. I<br />
løpet av inneværende år vil vi sannsynligvis<br />
etablere et kontor også i<br />
hovedstaden som skal representere<br />
begge våre bedrifter, opplyser Wold.<br />
Han understreker at det ikke er<br />
snakk om å flytte deler av virksomheten<br />
<strong>no</strong>rdpå sørover. – Vi anser det<br />
for å være en fordel å ha hovdkontor<br />
i Tromsø; ikke minst ut fra muligheten<br />
til nyrekruttering og stabilitet<br />
innen staben. Og den sterke senioravdelinga<br />
på Bardufoss; som jo var<br />
basis for utviklingen av bedriften,<br />
skal selvsagt beholdes, sier Wold.<br />
UTVIKLING I NORD: Terje Wold og hans medarbeidere har greid å skape<br />
et IT-miljø som nå deltar sterkt i internasjonal målestokk.<br />
I januar var Wold på tur i Kina,<br />
blant annet sammen med statsministeren.<br />
Han var der som ITrepresentant<br />
i ei samarbeidsgruppe<br />
for de to landene som Nærings- og<br />
handelsdepartementet har opprettet.<br />
– På litt lengre sikt kan det ligge et<br />
e<strong>no</strong>rmt marked også for <strong>no</strong>en av våre<br />
tjenester i dette landet. Vi håper på<br />
å kunne delta i våre første prosjekter<br />
i Kina i løpet av dette året, sier han.<br />
Terje Wold er fortsatt ene-aksjonær<br />
i ”Invenia” AS. – Men i løpet<br />
av året vil dette endres, ved at det nå<br />
formes et askjeprogram for de ansatte<br />
i selskapet, opplyser Wold. ■<br />
Geir Johansen<br />
geir.johans@c2i.net<br />
Skralt<br />
med<br />
damer...<br />
IT-gutten Terje Wold<br />
får reise med<br />
Bondevik til Kina, i<br />
fjor fikk han pris fra<br />
Den Norske<br />
Dataforening - ja,<br />
det er omtrent ikke<br />
grenser for suksess.<br />
Men damer er det<br />
heller skralt med...<br />
For – av de 39 som tilsammen er<br />
ansatt i de to bedriftene ”Invenia”<br />
AS og ”Invenia In<strong>no</strong>vation” AS, så<br />
er kun tre – 3 – kvinner. Og de er<br />
alle ansatt i administrative stillinger.<br />
En av disse er riktig<strong>no</strong>k øko<strong>no</strong>misjef<br />
i ”Invenia” AS, og sitter som en av<br />
tre i bedriftens ledergruppe.<br />
-Men kun tre kvinner holder vel<br />
ikke; i en hypermoderne bedrift som<br />
skal ligge i forkant av samfunnsutviklinga,<br />
Terje Wold?<br />
-Det kan man si, men det viser<br />
bare den reelle situasjonen innen<br />
bransjen. ”Invenia” står ikke i <strong>no</strong>en<br />
særstilling i denne sammenheng. Det<br />
er fortsatt bare alt for få kvinner som<br />
tar den nødvendige utdannelsen – og<br />
som dermed havner i arbeid hos oss,<br />
medgir Wold.<br />
Selv skulle han gjerne se langt<br />
flere kvinner i lokalene på Bardufoss<br />
og i Forskningsparken i Tromsø. I<br />
an<strong>no</strong>nsene hvor ”Invenia” søker etter<br />
systemutviklere, så står det da også:<br />
”Vi oppfordrer spesielt kvinner til å<br />
søke”. Det skal nå tilsettes ny administrerende<br />
direktør i selskapet – og to<br />
av fem finalekandidater til den<br />
stillingen er – kvinner.<br />
En undersøkelse som organisasjonen<br />
IKT-Norge har foretatt viser<br />
da også at under ti prosent av de<br />
ansatte i IT-bransjen er kvinner.<br />
Organisasjonen har nå iverksatt et<br />
eget kartleggingsprogram for å finne<br />
ut av hvorfor det er slik – og man vil<br />
deretter satse på et motiveringsprogram<br />
som skal ha som mål å trekke<br />
langt flere kvinner til bransjen. ■<br />
Sterk omsetningsvekst<br />
Også i løpet av fjoråret kunne både ”Invenia” AS og ”Invenia<br />
In<strong>no</strong>vation” AS <strong>no</strong>tere en sterk omsetningsvekst – og overskudd<br />
i regnskapene. De endelige regnskapstallene foreligger ikke, men<br />
et estimat basert på de foreliggende oversikter viser at ”Invenia”<br />
AS i fjor omsatte for rundt 17 ,millioner kroner. Årsomsetninga i<br />
år 2000 var på 11,4 millioner. Da var overskuddet etter skatt på<br />
587.000 kroner. – Vi regner med at overskuddet for fjoråret ble<br />
litt større, opplyser Terje Wold. Omsetninga for ”Invenia In<strong>no</strong>vation”<br />
AS lå i fjor på i underkant av 1,4 millioner kroner – mot 724.661<br />
kroner i år 2000. Wold sier at man trolig kommer ut med et driftsresultat<br />
på vel 300.000 kroner for dette selskapet for fjoråret. I år<br />
2000 hadde ”Invenia In<strong>no</strong>vation” AS ingen heltidsansatte – mens<br />
man nå har tre ansatte i hele stillinger. Samtlige er utdannede sivilingeniører<br />
fra Universitetet i Tromsø. ■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002
IT 13<br />
«Check Me!»<br />
i salg<br />
Det spesielle<br />
passasjerregistreringssystemet,<br />
“Check Me!”, som<br />
er utviklet av tre<br />
<strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske bedrifter,<br />
skal nå selges.<br />
Men det viser seg at<br />
rederiene tyr til<br />
alskens metoder –<br />
for å unngå<br />
merutgifter til mer<br />
nøyaktig passasjerregistrering.<br />
Det var etter den tragiske ulykken<br />
med MS ”Sleipner” 26. <strong>no</strong>vember<br />
1999 at det ble satt sterkt fokus<br />
på manglende passasjerregistrering<br />
ombord i ferger og hurtigbåter.<br />
Dette var bakgrunnen for<br />
at bedriften ”Poseidon Consulting<br />
AS” på Leknes i Lofoten tok<br />
initiativet til å konstruere et helt<br />
nytt system for enkel og effektiv<br />
passasjerregistrering. Man<br />
inngikk samarbeid med ”Stein<br />
Johnsen” AS i Tromsø og ”TAG<br />
Systems” AS i Mo i Rana – og<br />
utviklet det som er blitt til ”Check<br />
Me!”. I korthet går systemet ut<br />
på at passasjerer registrerer seg<br />
når de går ombord i båten ved<br />
hjelp av et kort med magnetfelt.<br />
FFR har kjøpt<br />
FFR har valgt å gå til innkjøp av<br />
systemet til ferga ”Renøy”, som<br />
går mellom Hammerfest, Øksfjord<br />
og Hasvik. Finnmarksrederiet<br />
har deltatt i arbeidet med<br />
å få utviklet systemet fra starten<br />
av. – Vi har utprøvd systemet i<br />
praksis, og er svært så godt<br />
fornøyd med det. Det er mulig<br />
vi kjøper inn en enhet til, sier<br />
maritim inspektør Steinar Hansen<br />
i FFR.<br />
Også til utlandet?<br />
Salgsansvarlig Harriet Willassen<br />
i ”Poseidon Consulting” AS har<br />
hovedansvaret for å selge det nye<br />
systemet. – Vi er i kontakt med<br />
en rekke rederier som har vist<br />
stor interesse. Systemet vårt er<br />
unikt, og vi har også håp om å<br />
kunn selge det i utlandet, sier<br />
Harriet Willassen.<br />
Hun regner med at rundt 20<br />
båter her i landet nå er aktuelle<br />
for det nye systemet, ut fra det<br />
regelverk for registrering som<br />
gjelder.<br />
-Og det er langt færre enn<br />
dere regnet med i utgangspunktet?<br />
-Ja, det kommer av at regelverket<br />
for passasjerregistrering<br />
ombord i ferger og hurtigbåter<br />
ikke er klart <strong>no</strong>k. Det er ingen<br />
tvil om at en del rederier innfører<br />
diverse tiltak – for å unngå<br />
utgifter til mer nøyaktig<br />
passasjerregistrering, sier<br />
Harriet Willassen.<br />
Unngår kostnader<br />
Slik reglene er i dag, så kreves<br />
det kun nøyaktig passasjerregistrering<br />
dersom et fartøy seiler på<br />
en strekning over 20 nautiske mil<br />
eller mer. Det står opp til<br />
rederiene å finne effektive<br />
metoder for registrering. Noen<br />
bruker lister som de får<br />
passasjerene til å skrive seg<br />
på, TFDS har ei ordning med<br />
at passasjerer leser inn navn<br />
og andre opplysninger på<br />
lydbånd. Etter at det ble innført<br />
strengere regler for passasjerregistrering,<br />
så skal også enkelte<br />
rederier med ett ha fått atskillig<br />
flere signalanløp enn tidligere –<br />
slik at man har unngått regelen<br />
om at fartøyet går i et strekk<br />
over ei strekning på 20 nautiske<br />
mil.<br />
Det koster fra 250.000 kroner<br />
og oppover å få installert det nye<br />
passasjerregistreringssystemet<br />
som de tre <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske bedriftene<br />
har utviklet. ■<br />
BK Corporate Services<br />
bistår deg og din virksomhet ved:<br />
• Strategiavklaring - behov for ny eierstruktur<br />
• Eierskifte - kjøp eller salg<br />
• Samarbeidsløsninger - fusjoner og fisjoner<br />
• Emisjoner - refinansiering<br />
• Verdivurderinger - prospekter<br />
• Nyetableringer - bedriftsutvikling<br />
• Krisehåndtering - virksomhetsstyring<br />
Bedriftskompetanse AS - BK Corporate Servies - har allerede utført en rekke viktige oppdrag for fondsselskap,<br />
kraftselskaper, transportselskaper, avfall og miljø-bedrifter samt ulike SMB og offentlige eiere. Vi er fra i 2002 et<br />
sentralt team på 3 - 4 personer som trekker på et nettverk av erfarne og dyktige medarbeidere ved de ulike<br />
kontorene samt hos samarbeidspartnere. BK-Gruppen har samlet vel 40 bedrifts- og seniorrådgivere med stab.<br />
Kontakt oss gjerne for en prat på våre kontorer i Bodø (tlf 75 53 51 00), Tromsø (tlf 77 60 35 00),<br />
Hammerfest (tlf 78 41 34 22) eller Trondheim (tlf 73 50 00 50).<br />
Nettadresse: www.bedriftskompetanse.<strong>no</strong>; E-mail: jon.overaas@bedriftskompetanse.<strong>no</strong><br />
BK Corporate Services<br />
Hammerfest Tromsø Bodø-Mo Trondheim Bergen Oslo Murmansk<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
14<br />
IT<br />
Klar med<br />
Spesialfirma i utstøping av betong<br />
TeleKompaniet<br />
NARVIK<br />
Tlf.: 76 96 00 22<br />
HARSTAD<br />
Tlf.: 948 18 336<br />
TROMSØ<br />
Tlf.: 950 58 444<br />
www.betongpumpeservice.<strong>no</strong><br />
Gjen<strong>no</strong>m sitt<br />
selskap<br />
”TeleKompaniet”<br />
satser Tom<br />
Schreuder på å bli<br />
en sterk nasjonal<br />
aktør – gjen<strong>no</strong>m å<br />
gi konsulenttjenester<br />
i telekomjungelen.<br />
Han er nå<br />
iferd med å etablere<br />
kontorer i seks<br />
sør<strong>no</strong>rske byer.<br />
NYE MARKEDER FOR TOM:<br />
Tom Schreuder har etablert et nytt<br />
selskap som skal yte<br />
konsulentjenester i ”telekomvirvaret”.<br />
Med rundt 20 års fartstid i dataog<br />
telebransjen er Schreuder for<br />
veteran å regne. Han arbeidet ved<br />
Enitels Tromsø-avdeling da selskapet<br />
gikk konkurs i fjor – og<br />
dagen etter konkursen var han i<br />
sving med sitt nye selskap. – Jeg<br />
starta opp 1. oktober, hadde ei<br />
omsetning på rundt 500.000<br />
kroner og et overskudd på 150.000<br />
kroner i fjor, opplyser han.<br />
Budsjett på 10 millioner<br />
I år budsjetter han med ei omsetning<br />
på 10 millioner kroner. Selskapet<br />
har nå tre ansatte, men<br />
Schreuder regner med at sju vil<br />
være sysselsatt i løpet av året.<br />
Hovedkontoret blir i Tromsø, og<br />
han sier at han arbeider med å få<br />
etablert kontorer i Trondheim,<br />
Stavanger, Bergen, Sandefjord,<br />
Oslo og Hamar.<br />
Han vil nå danne et aksjeselskap,<br />
der han selv eier 100<br />
prosent av aksjene.<br />
Virvar<br />
-Det er nå rundt 70 selskaper som<br />
leverer telekom-tjenester i landet<br />
som helhet, og bare på markedet<br />
i Tromsø fins 30 selskaper som<br />
folk skal forholde seg til. Store<br />
selskaper går konkurs – og andre<br />
dukker til stadighet opp. Det sier<br />
seg selv at det ikke blir like enkelt<br />
å holde oversikten, og å finne<br />
fram til løsninger som er best<br />
egnet for den enkelte bedrift eller<br />
offentlige institusjon. Vi holder<br />
oss hele tiden oppdatert – og<br />
tilbyr en nøytral vurdering av de<br />
tjenester selskapene leverer, sier<br />
Schreuder.<br />
Bedriften inngår også i direkte<br />
prosjektarbeid, og har ifølge<br />
Schreuder den siste tiden vært<br />
engasjert i et større prosjekt av<br />
”Øko<strong>no</strong>r”. -Vi har også hatt oppgaver<br />
for ”Midt i Norden” ,<br />
”OPUS”, ”Barlindhaug” og<br />
flere datafirmaer, sier Tom<br />
Schreuder. ■<br />
Geir Johansen<br />
geir.johans@c2i.net<br />
Bredbånd til Finnmark<br />
Alta-bedriften ”ElTele<br />
Nord” har inngått en<br />
samarbeidsavtale<br />
med Finnmark fylkeskommune<br />
om å<br />
skaffe bredbåndforbindelse<br />
til offentlig<br />
sektor i fylket. –<br />
Finnmark vil bli et av<br />
distriktsområdene i<br />
landet med best<br />
utbygd bredbåndnett,<br />
hevder markedssjef<br />
Svein Erik Mikkelsen i<br />
”ElTele Nord”.<br />
Alta-bedriften som arbeider med<br />
å skaffe bredbåndaksess til Internett<br />
ble etablert høsten 1998. Alta<br />
Kraftlag eier 64 prosent av aksjene,<br />
mens Ishavskraft eier resten.<br />
Bedriften omsatte i fjor for vel åtte<br />
millioner kroner, og har åtte<br />
ansatte. – Avtalen vi har fått istand<br />
med Finnmark fylkeskommune vil<br />
ha stor positiv betydning for oss.<br />
Når bredbåndforbindelse til kommunene<br />
blir bygd ut vil det også være<br />
langt enklere å etablere slik<br />
forbindelse til bedrifter og privatpersoner<br />
i de aktuelle områdene,<br />
sier Mikkelsen.<br />
Han regner med at hele<br />
bredbåndforbindelsen – til de<br />
kommunene som ytrer ønske om<br />
å få slik, vil være etablert i løpet<br />
av første halvår i år. Hovedsentralene<br />
for forbindelsen legges til<br />
Alta og Vadsø. Mikkelsen opplyser<br />
at det vil koste 10-15.000<br />
kroner i måneden for en kommune<br />
å få bredbåndforbindelse. Flere<br />
kommuner har allerede meldt sin<br />
interesse, og utbyggingen er i gang.<br />
– Med en slik utbygging vil Finnmark<br />
hevde seg godt i bredbåndsammenheng.<br />
Forøvrig i landet er<br />
det for det meste i byene folk nå<br />
ha tilgang til bredbånd, påpeker<br />
Mikkelsen. ■<br />
geir.johans@c2i.net<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
16<br />
KULTURLIVET I TROMSØ<br />
1,5 mill. fra næringslivet til «Nordlysfestivalen» i år:<br />
Massiv festivalsponsing<br />
Næringslivet viser<br />
stadig større vilje til<br />
å sponse de to store<br />
mørketidsfestivalene<br />
som avvikles i<br />
januar i Tromsø.<br />
I år ble festivalene<br />
sponset med rundt<br />
2,4 millioner kroner<br />
tilsammen. ”Nordlysfestivalen”<br />
henter<br />
inn suverent mest av<br />
sponsormidlene fra<br />
næringslivet. – Ja, vi<br />
er i en unik situasjon<br />
i landsmålestokk,<br />
fastslår daglig leder<br />
for ”Nordlysfestivalen”,<br />
Hilde Johnsen.<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002<br />
Hun opplyser at interessen fra næringslivet<br />
for å sponse festivalen er<br />
blitt betydelig styrket de siste to<br />
årene. – Det er helt tydelig at man<br />
innen næringslivet ser det store<br />
potensialet som ligger i det å<br />
markedsføre Tromsø som et<br />
attraktivt sted å komme til i den<br />
fascinerende mørketida. Dette<br />
gjelder ikke minst reiselivsnæringa,<br />
som vi har inngått et stadig<br />
nærmere samarbeid med. Vi har<br />
da også bevisst gått inn for å<br />
profilere vår festival sterkt overfor<br />
næringslivet, fastslår Hilde<br />
Johnsen.<br />
1,5 millioner<br />
Og det er en rent oppsiktsvekkende<br />
høy sponsorandel hun kan vise til,<br />
i forbindelse med den siste ”Nordlysfestivalen”,<br />
som ble avviklet i<br />
slutten av januar i år: Som direkte<br />
tilskudd, eller i form av<br />
”naturalia”; det vil si gratis varer<br />
og tjenester, mottok ”Nordlysfestivalen”<br />
vel 1,5 millioner<br />
kroner. De største sponsorene<br />
var avisa Nordlys, Braathens,<br />
Nordea, Troms Kraft, TFDS og<br />
reklamefirmaet Big Id.<br />
Sponsorinntektene utgjorde nær<br />
halvparten av de samlede inntekter<br />
for festivalen – som i år<br />
var var på 3,2 millioner kroner.<br />
Billettsalg utgjør bare en liten del<br />
av inntektene for ”Nordlysfestivalen”<br />
– vel 300.000 kroner i år.<br />
De øvrige inntektene kommer i<br />
form av offentlige tilskudd. I år<br />
mottok man 700.000 kroner fra<br />
Kulturdepartementet, 200.000<br />
kroner fra Tromsø kommune –<br />
samt mindre tilskudd fra fylkeskommunen<br />
og flere andre offentlige<br />
instanser.<br />
Fra staten<br />
-Vi er nå plottet inn i en fast<br />
tilskuddsordning fra Kulturdepartementet,<br />
som en tre-årig ordning<br />
med tilskudd på 700.000<br />
kroner hvert år. Det dreier seg om<br />
ei satsing som staten gjør i<br />
FESTIVAL FOR MERSMAK: Billettinntektene til ”Tromsø Internasjonale Filmfestival”, som ledes av Ola Lund<br />
Re<strong>no</strong>len (bildet), var i år nær fire ganger så høye som billettinntektene til ”Nordlysfestivalen”. Men det er den<br />
sistnevnte som mottar mest pengestøtte, både fra næringslivet og det offentlige.<br />
forbindelse med kombinasjon av<br />
kultur og reiseliv. Dette; kombinert<br />
med den solide støtten fra næringslivet,<br />
gjør at vi i årene som<br />
kommer får øko<strong>no</strong>misk spillerom<br />
til å utvikle festivalen til å bli enda<br />
bedre. Vi har foretatt sammenlikninger<br />
med andre festivaler i landet<br />
– og vi har funnet ut at vi er i en<br />
unik situasjon i landsmålestokk,<br />
fordi næringslivet i så stor grad<br />
viser vilje til å støtte ”Nordlysfestivalen”<br />
øko<strong>no</strong>misk, sier Hilde<br />
Johnsen.<br />
Filmfestivalen<br />
”Tromsø Internasjonale Filmfestival”<br />
hadde i år billettinntekter<br />
som var nær fire ganger<br />
så høye som ”Nordlysfestivalen”<br />
– det ble solgt filmbilletter for<br />
rundt 1,2 millioner kroner. Men<br />
denne festivalen oppnår ikke like<br />
stor sponsing fra næringslivet som<br />
”Nordlysfestivalen”. I form av<br />
samarbeidsavtaler (det kalles ikke<br />
sponsing lenger) fikk filmfestivalen<br />
i år inn 715.000 kroner fra<br />
næringslivet. I tillegg ble arrangementet<br />
med snøki<strong>no</strong> støttet med<br />
190.000 kroner – slik at de samlede<br />
sponsorinntektene fra næringslivet<br />
ble på vel 900.000 kroner.<br />
Filmfestivalen har også langt<br />
mindre offentlig støtte enn ”Nordlysfestivalen”.<br />
Det største direkte<br />
tilskuddet var på 450.000 kroner –<br />
fra Norsk ki<strong>no</strong> og filmfond.<br />
Tromsø kommune ga 200.000<br />
kroner i tilskudd til filmfestivalen.<br />
”Omsetningen” for i år kom opp<br />
i vel 3,7 millioner kroner, og<br />
festivalsjef Ola Lund Re<strong>no</strong>len<br />
regner med at man kommer ut<br />
med et lite underskudd – selv om<br />
de endelige regnskapstallene for<br />
årets festival ennå ikke er klare.<br />
Blir stiftelse<br />
-Til nå har en god del av utgiftene<br />
våre inngått som en del av driften<br />
av Tromsø ki<strong>no</strong>. Nå vil vi la<br />
”Tromsø Internasjonale Filmfestival”<br />
bli en egen stiftelse, og da blir<br />
det et mål for oss å greie å gå i<br />
balanse øko<strong>no</strong>misk på egen hånd.<br />
Derfor trenger vi å øke inntektene<br />
for festivalen. Det er jo ingen som<br />
helst tvil om at filmfestivalen – og<br />
de særs mange tilreisende den innebærer,<br />
får svært så positive<br />
ringvirkninger for næringslivet i<br />
Tromsø. Vi håper på videre godt<br />
samarbeid i årene som kommer,<br />
sier Ola Lund Re<strong>no</strong>len.■<br />
geir.johans@c2i.net
KULTURLIVET I TROMSØ 17<br />
Kultursponsing gir resultater<br />
- Samarbeid med kulturlivet er et helt vesentlig<br />
element i vår nye satsing i et større<br />
skandinavisk marked. Gjen<strong>no</strong>m dette når vi<br />
fram til moderne miljøbevisste kundegrupper.<br />
Så langt har denne satsinga vist seg å være<br />
svært så vellykket; <strong>no</strong>e blant annet vår sterke<br />
ekspansjon i det svenske markedet konkret<br />
viser, fastslår markedsdirektør Knut Einar<br />
Olsen i Troms Kraft AS.<br />
Troms Kraft AS er en av de viktige<br />
øko<strong>no</strong>miske samarbeidspartnerne<br />
både for ”Nordlysfestivalen” og<br />
”Tromsø Internasjonale Filmfestival”.<br />
Kraftselskapet er også sterkt<br />
inne når det gjelder øko<strong>no</strong>misk<br />
støtte til Tromsø Kunstforening og<br />
Tromsø Symfoniorkester. – Men<br />
det er ikke bare i Tromsø vi velger<br />
å samarbeide med kulturlivet. Også<br />
ute i distriktene har vi vært med<br />
på arrangementer vi finner<br />
interessante; blant annet ”Målselv<br />
Snyfestival”, og ”Midt Troms<br />
Vinterfestival”, sier Olsen.<br />
- Kraft og kultur<br />
I fjor etablerte kraftselskapet datterselskapet<br />
”Kraft och kultur Sverige<br />
AB”, med en aksjekapital på 2,5<br />
millioner kroner. Troms Kraft<br />
Marked AS eier alle aksjene i selskapet.<br />
Olsen sier at man nå vil<br />
utvide aksjekapitalen gjen<strong>no</strong>m en<br />
emisjon. Gjen<strong>no</strong>m dette selskapet<br />
har Troms Kraft erobret en<br />
høyst betydelig mengde svenske<br />
kraftkunder. Man regner med<br />
ei omsetning på rundt 300 millioner<br />
kroner i det svenske datterselskapet<br />
i år.<br />
- De velutdannede<br />
– Vår sterke profilering på kultur<br />
har vært en sterkt medvirkende<br />
årsak til at vi har fått alle disse nye<br />
kundene i det svenske markedet. I<br />
Sverige, som i Europa forøvrig,<br />
er det en sterkt økende miljøbevissthet<br />
blant folk. Vi lanserer<br />
et rent og miljøvennlig kraftalternativ<br />
– overfor velutdannede,<br />
moderne mennesker. Det er<br />
nemlig disse menneskene som<br />
flittigst benytter kulturtilbudene.<br />
I forbindelse med årets mørketidsfestivaler<br />
i Tromsø hadde vi lagt<br />
opp til arrangementer hvor våre<br />
svenske samarbeidspartnere fikk<br />
et godt innblikk i det rike<br />
kulturtilbudet vi har i Tromsø, opplyser<br />
Olsen.<br />
- Viktigere enn sport?<br />
-Har kulturlivet blitt en viktigere<br />
samarbeidsarena enn sportsarrangementene;<br />
som jo i mange år<br />
har fått mest støtte fra næringslivet?<br />
-Sportsarrangørene står overfor<br />
ei stor utfordring. Det kan nå virke<br />
som om kulturlivet i større grad<br />
makter å trekke til seg de yngre,<br />
velutdannede forbrukerne. Det er<br />
jo disse som i stor grad kommer til<br />
å legge premissene for samfunnsutviklinga<br />
framover. Vi støtter<br />
fortsatt sportsarrangementer øko<strong>no</strong>misk,<br />
men på sikt må vi selvsagt<br />
se på hva vi får mest igjen for å<br />
støtte. Så langt har vi fått veldig<br />
mye tilbake, ut fra den støtte vi har<br />
gitt til kulturlivet, konstaterer<br />
Olsen.<br />
Hvor mye penger Troms Kraft<br />
bruker på samarbeidsavtaler med<br />
kulturlivet vil han ikke ut med. –<br />
Men i forhold til vår totale omsetning<br />
er det snakk om svært små<br />
summer. Satsingsområdet er imidlertid<br />
svært så interessant, og vi<br />
arbeider målbevisst med vår videre<br />
profilering innen kulturlivet,<br />
sier han. ■<br />
KULTURSPONSING: - Samarbeid med kulturlivet er et helt vesentlig<br />
element i vår nye satsing i et større skandinavisk marked.<br />
Best butikk for hotell og pub<br />
Til tross for årlige begeistrede<br />
avisoppslag om ”rekordbesøk”<br />
og ”suksess” – så er<br />
ingen av de to mørketidsfestivalene<br />
i Tromsø til nå blitt<br />
god butikk i seg selv. Både<br />
”Tromsø Internasjonale Filmfestival”<br />
og ”Nordlysfestivalen”<br />
er totalt avhengig av<br />
tilskudd både fra offentlige<br />
instanser og privat næringsliv<br />
for å kunne fortsette å<br />
eksistere. Billettinntektene til<br />
årets ”Nordlysfestival”<br />
utgjorde kun rundt ti prosent<br />
av festivalens samlede inntekter.<br />
Filmfestivalen har<br />
atskillig større egeninntekt –<br />
med solgte billetter for rundt<br />
1,2 millioner kroner, samt<br />
reklameinntekter fra katalog<br />
på rundt 250.000 kroner.<br />
Festivalene får imidlertid<br />
utvilsomt store positive<br />
ringvirkninger øko<strong>no</strong>misk -<br />
mest for reiselivs- og hotellog<br />
resturantnæringa i byen. I<br />
tillegg bidrar de to festivalene<br />
til å plassere Tromsø på det<br />
nasjonale ”kulturkartet” –<br />
gjen<strong>no</strong>m den mediaoppmerksomhet<br />
byen får. ■<br />
Boks 104 - 9711 Lakselv<br />
Tlf.: 78 46 06 00 - Faks.: 78 46 06 37 - www.lkal.<strong>no</strong><br />
Vi overfører elektrisk energi til kunder<br />
i Karasjok kommune, østre del av Porsanger<br />
kommune samt deler av Lebesby kommune.<br />
• Vi garanterer høy leverings-kvalitet i et effektivt nett!<br />
• I tillegg støtter vi det lokale næringsliv!<br />
• Regnskapstjenester med<br />
kvalitetsrapportering<br />
i<br />
• Lønn<br />
• Fakturering, purring, inkasso<br />
• ør<br />
R dgiving<br />
• Administrasjon<br />
• Integrerte dataløsninger kunde -<br />
Tlf. 77 64 77 70, Fax 77 64 77 77<br />
Terminalgata 10, 9019 Tromsø<br />
www.merkantilservice.tr.<strong>no</strong><br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
18<br />
INNOVASJON<br />
Mange kokker - mye søl<br />
Siviløko<strong>no</strong>m<br />
Gunnar Ag (44) fra<br />
Harstad, stiller seg<br />
undrende til at<br />
Destinasjon Harstad<br />
har fått så lite igjen<br />
for millionene de<br />
har brukt.<br />
Ni års utenlandsopphold har fått<br />
Gunnar Ag til å erkjenne at vi må<br />
ut å selge vårt beste produkt,<br />
NATUR.<br />
- Hele landsdelen er et<br />
skattekammer med frisk luft og fri<br />
natur for alle. - Vi har en naturpark<br />
vi må utnytte, sier Gunnar Ag som<br />
i disse dager har hengt<br />
skoleranselen på ryggen ved<br />
Høgskolen i Tromsø for å lære mer<br />
om folks helse og behov for fysisk<br />
aktivitet. Hvorfor er det kul på<br />
veggene på hotellene i Longyearbyen<br />
hele året av tursiter ? Hvorfor<br />
kommer japanerne til landsdelen<br />
i hopetall midtvinters ?<br />
- Svaret er enkelt som genialt<br />
sier Ag. Folk tørster etter natur. Fri<br />
natur. Det får de på Svalbard og i<br />
Nord-Norge for øvrig, sier han.<br />
Utprøvd<br />
Mange har prøvd å selge vinteren<br />
og mørketid i <strong>no</strong>rd uten å ha fått det<br />
store nappet ?<br />
- Har vi egentlig det ? spør Ag.<br />
Han stiller seg kritisk til alle møtene<br />
og konferansene reiselivsfolk er<br />
med i. Hva er målet med et haugevis<br />
av møter når ikke <strong>no</strong>e nytt skjer<br />
rundt reiselivet, undrer Ag seg på.<br />
- Se på Harstad for eksempel. Vi<br />
har to selskaper som skal få fart på<br />
byens nærings- og reiseliv. Harstad<br />
og Omland Arrangement (nå<br />
omdøpt til Destinasjon Harstad)<br />
representerer reiselivet, mens<br />
HUAS (Harstad Utviklingselskap)<br />
er rettet mot næringslivet. I begge<br />
selskapene er kommunen en stor<br />
eier der ordføreren sitter som styremedlem.<br />
- Hva har skjedd, spør Ag. Han<br />
trekker frem årsberetningen for<br />
HOAR med et resultat på 100.000<br />
av en omsetning på 6.194 millioner<br />
kroner.<br />
Hva er produktet ?<br />
- Hva vil de ? Jeg forstår det slik at<br />
målsetningene deres er å skaffe<br />
haugevis av turister til Harstad og<br />
omlandet, men hvordan skal de nå<br />
målet ? Selskapet kjører et 20 talls<br />
aktiviteter, men det er uklart hva<br />
som ligger i den øko<strong>no</strong>miske<br />
målsetningen og hva produktet<br />
er. For meg virker det som om<br />
Destinasjon Harstad er i “kakelotteriklassen”<br />
fordi de mangler<br />
kapital og fokus på konsept og<br />
marked. Hva, hvor og hvem er<br />
markedet ? Hva er produktet<br />
?Jeg savner en konkretisering når<br />
de bruker 6.194 millioner kroner,<br />
sier Ag.<br />
-Hvem i styret tar hovedansvaret<br />
for at så lite konkret skjer<br />
?, spør Ag som minner om at<br />
kommunen er medeier i selskapet<br />
og at ordføreren sitter i styret.<br />
Passive eiere<br />
Han mener eierne er for passive.<br />
- Harstad kommune er inne med<br />
over 30 prosent i Desitnasjon<br />
Harstad og da må man kunne<br />
forlange at strategien etterleves<br />
hvis de har <strong>no</strong>en.<br />
- Under mine seks år i utlandet,<br />
har jeg sett folk tørsting etter fri<br />
natur og frisk luft. Det har vi rikelig<br />
av. Vi må kunne selge det, sier han.<br />
- Hvordan ?<br />
- Vi må ha en plan med klare<br />
mål. Et produkt og en strategi som<br />
er tilpasset kapital, kapasitet og<br />
kompetanse. Det nytter ikke med<br />
KRITIKK:<br />
Gunnar Ag (44)<br />
er utdannet<br />
siviløko<strong>no</strong>m. Han<br />
stiller seg<br />
undrende til at<br />
Destinasjon<br />
Harstad og<br />
Harstad<br />
Utviklingslag har<br />
fått så lite igjen<br />
for millionene<br />
som er brukt.<br />
haugevis av ideer hvis ingen av dem<br />
bearbeides. Man har gått 3 runder<br />
med strategisk Næringsplan over<br />
12 år. Hvor er resultatene, spør<br />
Ag. ■<br />
oddmika@<strong>no</strong>rdlys.<strong>no</strong><br />
256 møter -18.986 arbeidstimer mangler resultat<br />
Siviløko<strong>no</strong>m Gunnar Ag<br />
mener Harstad kommune<br />
ikke utnytter godt<br />
<strong>no</strong>k sine eierinteresser i<br />
selskapet HUAS,<br />
(Harstad<br />
Utviklingsselskap).<br />
Det profittbaserte selskapet har<br />
som hovedmålsetning å fremme<br />
næringsutvikling i Harstad kommune.<br />
Med ordfører Halvar Hansen<br />
som styremedlem og medeier<br />
(33%), forventer Ag klare resultater<br />
fra selskapet som har et budsjett på<br />
5.2 millioner kroner.<br />
Ag er av den klare oppfatningen<br />
at ordføreren skulle være mer på<br />
offensiven og forlange mer av HUAS.<br />
– Kommunen har hvert år gått inn<br />
med en halv million kroner i HUAS.<br />
På de siste tre årene har de hatt 256<br />
møter og behandlet 53 saker. Noe av<br />
tida er brukt til etablerersamtaler. Har<br />
de lykkes med å etablere arbeidsplasser,<br />
spør Ag. Han synes selskapet<br />
kan spare seg utgifter til rådgiving<br />
når nye bedrifter etablerer seg i byen.<br />
Alle tre banker har profesjonelle<br />
rådgivere som kan ta seg av slike<br />
utfordringer.<br />
Gunnar Ag har lest selskapets<br />
egen beretning uten å oppdage<br />
HUAS sine resultater.<br />
-For tredje året på rad er det<br />
umulig å lese ut av beretningen om<br />
de har oppnådd <strong>no</strong>e som helst, sier<br />
Ag<br />
Omstillingsprogrammet<br />
Gunnar Ag har merket seg at<br />
omstillingsprogrammet for verkstedindustrien<br />
har svidd av<br />
svimlende 30 millioner . Leder for<br />
omstillingsprogrammet Svein<br />
Haukebøe er ansatt i HUAS, mens<br />
han jobber for omstillingsprogrammet.<br />
- Hva har omstillingsprogrammet<br />
fått til ? – Jo, et nettverk bestående<br />
av 17 bedrifter. Totalt er det brukt<br />
18986 timer uten at konkrete<br />
resultat kan påvises, sier Ag.<br />
Nytt selskap<br />
Ag foreslår at HUAS og HOAR går<br />
sammen i et nytt selskap.<br />
- Kall selskapet gjerne for for<br />
Arena A/S. Dette selskapet skal se<br />
helheten og velge en strategi med<br />
klare målsetninger. Eierne skal<br />
etterspørre resualteter. Et av<br />
resultatene er å få flere turister til<br />
Harstad hele året, mener Gunnar<br />
Ag.<br />
- Harstad mangler det strategiske<br />
instrument. byen trenger.<br />
- Fusjon mellom HUAS og<br />
Destination Harstad kan gjøres med<br />
et pennestrøk, sier AG som heller<br />
ikke forstår hvorfor det skal ta<br />
over 5 måneder for styreleder Rolf<br />
Olsen å ansette ny daglig leder når<br />
det finnes kvalifiserte søkere?<br />
Fristen gikk ut 7. oktober. Slikt<br />
hadde ikke skjedd i en privat<br />
bedrift, Her bør aksjonærene nøye<br />
vurdere nye styremedlemmer,<br />
slutter Ag. ■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002
IT 19<br />
Catch Communications AS:<br />
Rimelig fornøyd<br />
Bodø-firmaet Catch Communications AS<br />
skapte store overskrifter i IT-pressen og tilsvarende<br />
forventninger både her og der<br />
da selskapet gikk ut med sine planer om å<br />
bruke overskuddskapasitet i Tele<strong>no</strong>rs nett<br />
for å gjøre bredbånd-tjenester størst mulig<br />
tilgjengelig i Norge. Hittil er 70 kommuner<br />
knyttet til Catch' nett, og det er daglig<br />
leder, Kjell Ivar Hansen rimelig fornøyd.<br />
Målet for i år er at mer enn 100 kommuner<br />
skal være knyttet til dette<br />
bredbåndsnettet.<br />
FREMOVER: Hittil er 70 kommuner<br />
knyttet til Catch' nett, og det er<br />
daglig leder, Kjell Ivar Hansen<br />
rimelig fornøyd.<br />
Bredbådselskapet, Catch Communications<br />
ble etablert i 2000 med grunnleggerne Kjell<br />
Ivar Hansen og Trond Larsen som hovedeiere.<br />
Samme år fikk de investoren, Christen Sveaas<br />
inn gjen<strong>no</strong>m en rettet emisjon, og i ettertid er<br />
også flere nye eiere kommet til. De ansatte,<br />
inkludert grunnleggerne er nå nede i vel<br />
30 prosent av aksjene i selskapet mens det<br />
Sveaas-eide selskapet Kistefos ligger tett<br />
under 50 prosent. Sent i desember kom så<br />
to <strong>no</strong>rske og en utenlandsk investor inn i<br />
selskapet. Hvem det er vil ikke Hansen ut<br />
med. Det får vi leve med, både regnskaper<br />
og en ajourført aksjeprotokoll vil <strong>no</strong>k snart<br />
befinne seg fritt tilgjengelig i Brønnøysund.<br />
Daglig leder, Kjell Ivar Hansen er ytterst<br />
hemmelighetsfull når det gjelder øko<strong>no</strong>mien<br />
i selskapet, men ikke verre enn at han lett<br />
bekjenner at de øko<strong>no</strong>miske resultatene ikke<br />
er <strong>no</strong>e å skryte av og at tallene er negative.<br />
Det er foreståelig all den stund selskapet må<br />
investere tungt for å skaffe seg et tjenestetilbud<br />
å selge. Hansen innrømmer også gjerne<br />
at nedturen i IT-industrien generelt også<br />
rammet Catch, og at selskapet måtte bruke<br />
atskillig større ressurser på å finansiere<br />
utbyggingen enn opprinnelig beregnet. Selskapet<br />
har også lagt foreløpig på is planer om<br />
også å satse i utlandet. Men ute<strong>no</strong>m dette<br />
mener Hansen at selskapet har levert så<br />
<strong>no</strong>enlunde i henhold til planene.<br />
Geografisk er tilsammen 70 kommuner<br />
nå knyttet til Catch' bredbådsnettverksløsninger,<br />
og veksten i år skal bli på<br />
ca 50 prosent og altså passere hundre<br />
kommuner i løpet av året.<br />
Geografisk er selskapets løsninger spredt<br />
over hele landet, fra Finnmark i <strong>no</strong>rd til<br />
Sandefjord i sør. Og det er slett ikke bare<br />
store sentra og større kommuner befolkningsmessig<br />
som er knyttet til nettet. I en del<br />
mindre kommuner har kommunene selv gått<br />
inn øko<strong>no</strong>misk for å skape et tilbud til bruk<br />
både for kommunens egen forvaltning og til<br />
bruk for lokalt næringsliv og institusjoner.<br />
Steigen er et eksempel på en slik kommune,<br />
og investeringene kommunene kan stå overfor<br />
varierer i høy grad etter geografien, fra 150<br />
000 til 1,0 million, antyder Hansen.<br />
Årets ekspansjon er nå finansiert, og det<br />
betyr at selskapets forretningsplan møtes med<br />
tillit i markedet, selv om altså resultatene så<br />
langt er negative i den startfase selskapet fortsatt<br />
befinner seg i. Hvor mye som er investert i<br />
nettverket vil ikke Hansen ut med, men fra<br />
Kistefos og Sveaas-sfæren er det tidligere antydet<br />
samlede investeringer i bredbåndnett på 70-80<br />
millioner kroner. Uansett, ifølge Kjell Ivar<br />
Hansen er selskapets satsing i Nord-Norge alene<br />
den største overhodet på denne sektoren i landsdelen<br />
på mange år. ■<br />
Finn Bjørnar Hansen<br />
Catch 2000<br />
Driftsinnt. 500.000<br />
Driftsres. -6.101.000<br />
Eiendeler 14.592.000<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
20<br />
HAMSUN-PSYKOSEN<br />
Hamsunsenter:<br />
Kjekt å ha...<br />
Mens man i Nordland og<br />
Hamarøy strever med å<br />
finansiere Hamsunsenteret i<br />
Hamarøy, som er kostnadsberegnet<br />
til ca 64 millioner<br />
kroner kaster Hamsunentusiaster<br />
i Oslo seg<br />
frempå med planer om et<br />
ditto Hamsunsenter i Oslo.<br />
Entusiastene har nemlig oppdaget at dikteren<br />
bodde i Thereses gate i Oslo i perioden 1902-<br />
1904, og mener at det i forbindelse med 50<br />
årsdagen for hans død i disse dager bør tas en<br />
beslutning om å etablere ytterligere et Hamsunsenter<br />
i dette hans tidligere hjem i hovedstaden.<br />
Prosjektet har fått arbeidstittelen "Villa Victoria"<br />
ettersom dikterens datter, Victoria ble født mens<br />
dikteren bodde i denne boligen. Godt er det,<br />
ettersom hans berømte kjærlighetsroman,<br />
"victoria" kom allerede i 1898, og således ikke<br />
kan knyttes til Thereses gate. Prosjektet skal<br />
lede frem til et institutt for Hamsun-forskning,<br />
og skal være tatt godt i mot av både vår kulturminister<br />
og den øvrige åndselite i hovedstaden.<br />
Nå hater vi jo å bringe malurt i begeret,<br />
men det er faktisk vedtatt både her og der, og<br />
særlig i Stortinget og Kulturdepartementet at<br />
det skal bygges et Hamsunsenter i Hamarøy,<br />
der dikteren faktisk både vokste opp og levde<br />
MUSEUM ELLER HVA: Mye tyder imidlertid på at det vil bli mer et monument over Steven Holl enn Knut Hamsun.<br />
i en del av sin manndom. Dette prosjektet er<br />
riktig<strong>no</strong>k basert på arkitekten Steven Holls<br />
ytterst omdiskuterte tegninger av en bygning<br />
som tidligere er karakterisert som en forvokst<br />
utedass, men, pytt, pytt. Kultureliten<br />
har fått gjen<strong>no</strong>mslag for det, selv om det<br />
fortsatt hersker uklarheter om hva bygget<br />
skal inneholde, senest nylig påpekt av<br />
kunstneren Karl Erik Harr.<br />
Selv mener Holl å ha tegnet et museum,<br />
men hva bygningen skal huse er altså uklart.<br />
Mye tyder imidlertid på at det vil bli mer et<br />
monument over Steven Holl enn Knut<br />
Hamsun.<br />
På dette punkt er Oslo-planene atskillig<br />
mer konkret, entusiastene der vil ha forskningssenter,<br />
et senter for forskning på Hamsuns<br />
diktning, hvilket slett ikke høres dumt ut, hadde<br />
det ikke vært for at den forskning på dette<br />
felt som faktisk foregår er lokalisert til<br />
Tromsø, og befinner seg meget vel der.<br />
Nå bør det vel tilføyes at Knut Hamsun<br />
i store deler av yngre år var en farende fant<br />
som bodde mange steder. Han bodde faktisk<br />
<strong>no</strong>en år i Bodø også, i Urtegårdsgaten,<br />
uten at <strong>no</strong>en har falt på ideen om å la også<br />
denne gate huse et Hamsunsenter, og det<br />
er kanskje like greit ettersom bygningen<br />
han huserte i senere ble tatt i bruk som<br />
likkistefabrikk. I disse omgivelser begikk<br />
han for øvrig romanen "Bjørger", som han<br />
senere nektet å inkludere blant sine samlede<br />
verker. Etter å ha lest den finner vi det<br />
forståelig.<br />
Therese gate 49 i Oslo eies i dag av Oslo<br />
kommune og rommer i dag et<br />
rehabiliteringssenter for narkomane mødre.<br />
De må selvsagt ut, dersom Hamsunsenteret<br />
skal inn. Nå tror vi de narkomane mødrene kan<br />
ta det ganske så rolig. Kulturdepartementet,<br />
som sitter på pengesekken har for tiden mer<br />
enn <strong>no</strong>k problemer med å finansiere det allerede<br />
vedtatte senteret i Hamarøy, og har deretter<br />
evig <strong>no</strong>k med å finne penger til en opera i<br />
hovedstaden, som ingen vet hva vil koste.<br />
Foreløpig har departementet spandert<br />
kun en sølle million til prosjektet på<br />
Hamarøy, en slags politisk trøstepremie til<br />
Hamarøy, mens lokal <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk storkapital,<br />
kraftselskaper og banker har lagt ti millioner<br />
på bordet. Prosjektet i Hamarøy kommer<br />
<strong>no</strong>k til å bli realisert, uaktet uvissheten om<br />
innholdet og uenigheten om utseendet.<br />
En historie fra Finland rinner oss i hu: I<br />
skibyen Lahti finnes en vakker park som også<br />
rommer en diger kampestein. Under et besøk<br />
i byen fant vi følgende omsorgsfulle<br />
"inskripsjon" malt med smal skrift på en av<br />
steinens flater. Det sto: "Bak den her stenen<br />
pissade republikens president Urho Kekkonen<br />
den 24. januari 1974, och bevisade at rykten<br />
om prostata var obegrundade." Det er et<br />
monument, om enn uoffisielt, med mening. ■<br />
Finn Bjørnar Hansen<br />
Utvalget for han<br />
og henne...<br />
Esthetique<br />
Avd. 3801, Storgata 67, 9254 Tromsø, tlf: 77 61 07 60<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002
SND-JOURNALEN 21<br />
Forsiktig åpning<br />
SND i Nord-Norge åpner ”kriseåret” 2002 svært forsiktig.<br />
Samarbeidsregjeringen gjen<strong>no</strong>mførte kraftige reduksjoner<br />
i SNDs rammer for i år, og de fylkesvise kontorene blir<br />
derfor nødt til å være mer forsiktig i bruken av<br />
virkemidlene. Fiskeindustrien som er inne i en ny<br />
ressurskrise er bare i mindre grad representert på listene<br />
av tildeling av midlene. Det er også forsiktighet i tildeling<br />
av midler til utvidelse av kystflåten.<br />
Ellers konstaterer vi fra listene at Finnmark i stor grad<br />
bevilger SND-midler til selskap på det sentrale østland.<br />
Trolig er dette for å oppnå ringvirkninger i Finnmark. Vi<br />
konstaterer også at det i mindre grad tildeles lån, men i<br />
økende grad tilskudd til søkerne. Positive vedtak i<br />
perioden 1. januar til 15. februar 2002.<br />
Troms<br />
ErgoTech AS, 186 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd. Fall<br />
Stop AS, 100 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Kvaløyfjord II<br />
AS, 1 844 610, grunnfinansiering<br />
flåte. Noricom Nord AS, 64 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Dyrøymat AS, 60 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd. Enøkklubben,<br />
104 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Forskningsparken<br />
i Tromsø AS, 40 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd. Kyrre<br />
Kristensen, 85 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Midt i <strong>no</strong>rden,<br />
83 000, investeringstilskudd. Ungt<br />
Entreprenørskap i Troms, 75 000,<br />
etablererstipend. Nord-Lenangen<br />
Utleiebygg AS, 18 500,<br />
bedriftsutviklingstilskudd. Reibo<br />
& Cetera AS, 36 000 og 185 000,<br />
investeringstilskudd og bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Næringshagen<br />
i Målselv, 135 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Multihytter AS,<br />
355 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Sappen Leirskole AS, 225 000,<br />
risikolån. Gunnar Nikolai<br />
Bergholt, 126 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Tromsø Boligbyggelag<br />
AL, 60 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Resonansklinikken,<br />
64 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Ernst Leo<br />
Pedersen, 300 000, grunnfinansiering<br />
flåte. Elli<strong>no</strong>r Sandsund, 80<br />
000, etablererstipend. Inger-Lise<br />
Brones, 52 000, etablererstipend.<br />
Kristin Nymo, 52 000 etablererstipend.<br />
Wenche Nilsen Nymo, 52<br />
000, etablererstipend. Øko<strong>no</strong>r<br />
Harstad v/prosjektgruppe for Nord-<br />
Norsk IT-konferanse 2002, 40 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Balsfjord Mottaksstasjon AL, 200<br />
000, investeringstilskudd. Øyåd<br />
AS, 150 000, grunnfinansiering<br />
flåte. Ibis IKT AS, 70 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Midlertidig interesseorganisasjon<br />
(MI), 350 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
HOBAS Water Engeneering<br />
AS, 54 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
KRUTT i<br />
Malangen, 50 000, nettverkskreditt.<br />
Malangen nettverkskreditt<br />
1, 50 000, nettverkskreditt. Norfra<br />
AS, 90 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Norfra Eksport AS, 132<br />
000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Fjordsmolt AS, 1 500 000 og 2 000<br />
000, investeringstilskudd og<br />
risikolån. Norsk Statistikk AS, 475<br />
000, 475 000 og 548 000, investeringstilskudd,<br />
risikolån og<br />
bedriftsutviklingstilskudd. Sea<br />
Culture Tech<strong>no</strong>logy AS, 700 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd. Troms<br />
Steinbit AS, 150 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Naustveien 17 AS, 370 000,<br />
investeringstilskudd. Oskar<br />
Kristiansen, 137 000, etablererstipend.<br />
Roald E<strong>no</strong>ksen, 1 350 000,<br />
grunnfinansiering flåte. ■<br />
Finnmark<br />
Arctic Uni Norway AS, 9252<br />
Tromsø, 300 000, Risikolån. Arctic<br />
Uni Norway AS, 9252 Tromsø, 300<br />
000,Investeringstilskudd. Aslaksen,<br />
Jan, 9800 Vadsø, 85 000, Etablererstipend.<br />
Bitten Schei Ideutv.<br />
v/Mother Courage, 0456 Oslo, 44<br />
000, Bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Brinchmann AS, 9950 Vardø, 100<br />
000, Bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Buljo, Isak Mathis, 9520<br />
Kautokei<strong>no</strong>, 52 000, Lavrisikolån<br />
landbruk – næring. Buljo, Isak<br />
Mathis, 9520 Kautokei<strong>no</strong>, 104 000,<br />
Investeringstilskudd landbruk.<br />
Buljo, Isak Mathis, 9520<br />
Kautokei<strong>no</strong>, 130 000, Investeringslån<br />
landbruk. Ernstsen, Unni, 9500<br />
Alta,800 000, Lavrisikolån landbruk<br />
– næring. Ervik, Ole Espen<br />
Erlandsen, 9845 Tana, 7 854,<br />
Investeringstilskudd landbruk.<br />
Fagtrykk Alta AS, 9504 Alta, 600<br />
000, Investeringstilskudd.<br />
Fagtrykk Alta AS, 9504 Alta, 270<br />
000, Bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Finnmark fylkeskommune, 9800<br />
Vadsø, 241 000, Bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Finnmark fylkeskommune,<br />
9800 Vadsø, 307 000,<br />
Bedriftsutviklingstilskudd. Finnmark<br />
Miljøvarme AS, 9711<br />
Lakselv, 3 250 000, Sentral ramme<br />
investeringstilskudd. Finnmarkfisk<br />
AS, 9610 Rypefjord, 6 000 000,<br />
Landsdekkende – lavrisikolån.<br />
Forsøl Kystfiske, 9600 Hammerfest,<br />
380 000, Grunnfinansieringslån-flåte.<br />
Hansen, Arne Bredal,<br />
9540 Talvik, 5 000, Investeringstilskudd<br />
landbruk. Hansen, Arne<br />
Bredal,9540 Talvik,81 000,<br />
Investeringslån landbruk. Havprodukter<br />
Båtsfjord AS, 9990<br />
Båtsfjord, 240 000, Bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Hætta, Mattis<br />
Ailo, 9525 Maze, 80 000, Etablererstipend.<br />
Ingebrigtsen, Morten,<br />
9650 Akkarfjord, 300 000, Grunnfinansieringslån-flåte.<br />
Johnsen,<br />
Bjørn Ståle, 9845 Tana, 12 900,<br />
Investeringstilskudd landbruk.<br />
Kunnskapsparken Nord AS, 9502<br />
Alta, 200 000, Bedriftsutviklingstilskudd.<br />
MedSafe ASA, 0278<br />
Oslo, 1 000 000, Bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Norcape<br />
Biotech<strong>no</strong>logy AS SUS, 0126 Oslo,<br />
334 000, Bedriftsutviklingstilskudd.<br />
Olsen, Stein, 9750 Honningsvåg,<br />
250 000, Etablererstipend ungdom.<br />
Sara, Berit K., 9730 Karasjok, 68<br />
000, Etablererstipend. Seafood For<br />
You AS, 1309 Rud, 300 000,<br />
Bedriftsutviklingstilskudd. SND<br />
Finnmark, 9811 Vadsø, 300 000,<br />
Bedriftsutviklingstilskudd. SND<br />
Finnmark, 9811 Vadsø, 356 000,<br />
Bedriftsutviklingstilskudd. Ulvang<br />
Opplevelser AS, 9915 Kirkenes,<br />
300 000, Etablererstipend. Varanger<br />
Opplevelser SUS, 9802 Vestre<br />
Jakobselv, 388 000, Investeringstilskudd.<br />
■<br />
Nordland<br />
BOFISK AS, 1 600 000,<br />
lavrisikolån. BENSVIK<br />
KRISTIAN, 500 000, grunnfinansiering<br />
flåte. KJELL INGE-<br />
BRIGTSEN, 75 000, grunnfinansiering<br />
flåte. KRISTIANSENS<br />
REDERI AS, 100 000, grunnfinansiering<br />
flåte. UNIFAB A/S, 36<br />
704, Fylkeskomm næringsfond.<br />
GRANE TREINDUSTRI, 260<br />
000, risikolån. H. SVERDRUP AS,<br />
1 000 000, risikolån. NORKVEITE<br />
AS, 2 000 000, risikolån. PROBIO<br />
PRODUCTION AS ANDENES,<br />
250 000, risikolån. NORKVEITE<br />
AS, 920 000, investeringstilskudd.<br />
BOMEK CONSULTING A/S,<br />
185 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
FOLKEUNIVERSITETET<br />
VESTERÅLEN, 150 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd.<br />
HOLSTAD PRODUKTER AS,<br />
60 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
HØLLALAKS AS, 75 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd.<br />
PROBIO PRODUCTION AS<br />
ANDENES, 300 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
QUALE A/S, 60<br />
000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
SIGURD TORRISSEN, 200 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd.<br />
TOYOTA NORDVIK AS, 67 000,<br />
bedriftsutviklingstilskudd.<br />
UNDERVANNS-SAFARI AS,<br />
250 000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
VESTERÅLSSKJELL AS, 195<br />
000, bedriftsutviklingstilskudd.<br />
ABOVE THE CIRCLE, 100 000,<br />
etablererstipend. LINE DAHL, 125<br />
000, etablererstipend. RITA<br />
JOHANSEN, 70 000, etablererstipend.<br />
TOMAS EVJEN, 100 000,<br />
etablererstipend. ■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
22<br />
FORSVARSMARKEDET<br />
Natech i krise:<br />
Våpenrøret i fredsbyen<br />
Hva får verdens største<br />
våpenprodusent<br />
Lockheed Martin til å<br />
skyte inn nesten 8 millioner<br />
kroner i kriserammede<br />
Natech som<br />
har et samlet underskudd<br />
på 26 millioner.<br />
Dette gjør den amerikanske<br />
våpenproduksjonsgiganten<br />
uten<br />
ønske om å komme<br />
med på eiersiden.<br />
Teknisk sett er bedriften<br />
konkurs. Nå går flere<br />
nye eiere inn med frisk<br />
kapital for å redde<br />
Natech fra konkurs.<br />
OVDS og Scatec kan bli<br />
to av de aktuelle aksjonærene.<br />
En allerede øko<strong>no</strong>misk hardt presset<br />
Narvik Kommune som er hovedaksjonær<br />
i Natech kan risikere å tape<br />
all innskutt kapital dersom nye eiere<br />
skal inn med frisk kapital for å redde<br />
bedriften. Samtidig har Natechs styre<br />
fraskrevet seg ansvaret for videre<br />
håndtering av bedriftens fremtid og<br />
viser til Narvik Kommune som<br />
majoritetseier.<br />
Nå satses det på det amerikanske<br />
gigantselskapet Lockheed-Martin,<br />
verdens største selskap innen forsvarsindustrien.<br />
Tap- og vinn avtale<br />
Avtalen innebærer at alle dagens eiere<br />
unntatt SND Invest, trekker seg for<br />
å slippe nye til. Dermed avstår alle<br />
de nåværende eierne, blant annet<br />
svenske Saab AB, sin aksjekapital.<br />
Narvik Kommune vil tape 16,5 millioner<br />
kroner som innbefatter andel av<br />
aksjekapital og ansvarlig lån de ga<br />
bedriften våren 2001.<br />
Lockheed-Martin ønsker ikke<br />
å gå inn på eiersiden, men i følge<br />
Natechs ledelse har Lockheed-<br />
Martin allikevel sagt seg villig til<br />
å gå inn med kapital. Som en del<br />
av gjenkjøpsavtalen vil de plassere<br />
GJENNOM ILD OG VANN: Det er vanskelig å få øye på Natechs muligheter til videre eksistens uten Forsvaret og våpengigantenes tilstedeværelse.<br />
oppdrag hos Natech på elektronikksiden.<br />
Narvikbedriften har i lengre tid<br />
ventet på sluttforhandlinger om en<br />
fremtidig avtale som kan sikre dem<br />
videre drift. Ordren til Lockheed<br />
Martin er avgjørende for Natechs videre<br />
eksistens.<br />
Forsvarskontrakter<br />
Natechs samarbeide med Lockheed<br />
Martin omfatter underleveranser til<br />
våpen- og radarsystem på de <strong>no</strong>rske<br />
fregattene. Gjenkjøpsavtalen vil<br />
være at Natech produserer deler<br />
av moduler til ovennevnte<br />
systemer.<br />
De pågående ombygningene<br />
av M113, de pansrete beltekjøretøyene<br />
for KFOR-styrkene, vil<br />
tilføre Natech 4-5 års arbeid og en<br />
kontrakt verdt 100 millioner<br />
kroner. I følge Natechs direktør<br />
Jarle Vestnes vil dette utgjøre 33%<br />
av virksomheten. Men Natech har<br />
allerede nå hatt problemer med å<br />
levere beltekjøretøyene til riktig<br />
tid. Åtte ferdige ombygde M113<br />
skulle stått klare til vinterøvelsen<br />
år 2002, men de klarte kun å<br />
levere fire stykker. Selv mener<br />
de dette skyldes 11. september.<br />
På bakgrunn av nære relasjoner<br />
med svensk forsvarsindustri har<br />
Narvik-firmaet kommet inn som<br />
medleverandør på to av Saab Techs<br />
internasjonale program som<br />
omfatter avledningssystemer som<br />
beskytter fly mot angrep fra<br />
målsøkende bakke- til luftraketter.<br />
Omstruktureringen innen<br />
Forsvaret betyr stor etterspørsel<br />
i det sivile markedet på logistikk<br />
og vedlikehold av militært utstyr.<br />
Det kan da synes underlig at ikke<br />
Natech har større ordretilgang<br />
og flere oppdrag.<br />
Konkurrenter<br />
Et par nærliggende spørsmål i<br />
forbindelse med Natechs valg av<br />
samarbeidspartnere er følgende;<br />
hvis Natech kaster sine aksjonærer<br />
for å overleve og får kontrakten<br />
med Lockheed Martin, vil da Saab<br />
være interessert i et videre samarbeid<br />
med Narvikfirmaet?<br />
- Det er helt uavhengig av<br />
dette, svarer administrerende<br />
direktør Jarle Vestnes optimistisk.<br />
Vi har masse spennende prosjekter<br />
gående med Saab .<br />
Forsvaret kjøpte simulatorutstyr<br />
for ca. 500 millioner kroner<br />
fra Saab-konsernet. Som en del av<br />
gjenkjøpsavtalen med Saab fikk<br />
Natech oppdrag innen drift og vedlikehold<br />
av simulatorene.<br />
Lockheed Martin tapte den gang i<br />
konkurransen med Saab-konsernet<br />
om leveringen av simulatorsystemer<br />
til Forsvaret og er dermed<br />
Saabs konkurrent.<br />
Men det er også interessant å<br />
merke seg at ved at Lockheed<br />
skaffer seg ”goodwill” ovenfor den<br />
<strong>no</strong>rske regjering i form av en<br />
relativt beskjeden kontrakt, vil de<br />
posisjonere seg i forhold til<br />
fremtidig jagerflykontrakt og dertil<br />
hørende gjenkjøpsavtale.<br />
Nye eiere<br />
I disse dager avgjøres det hvem<br />
som blir Natechs nye eiere. Blir de<br />
nye eierne OVDS og/eller Scatec.<br />
Bak sistnevnte står solcelleprodusenten<br />
Scancell som Næringsrapport<br />
har omtalt tidligere. Scatec<br />
er også i ferd med å overta Narvikbedriften<br />
Nako. Kommer Scatec<br />
inn på eiersiden kan det bety at<br />
Natechs lokaler vil overtas av det<br />
nyetablerte ScanCell for produksjon<br />
av solceller.<br />
Dersom OVDS går inn som<br />
eier betyr det en videreføring av<br />
Narvik Kommunes indirekte eierskap<br />
i og med at kommunen har<br />
eierinteresser i OVDS. I så fall -<br />
hvilke planer har OVDS og de nye<br />
eierne for Natechs fremtid? ■<br />
Anne Lene Lie<br />
annelenelie@senseware.com<br />
I 1995, samtidig med at Narvik Kommune<br />
fikk status som omstillingskommune<br />
og dermed fikk tilført midler over<br />
statsbudsjettet, ble Narvik Tech<strong>no</strong>logy<br />
AS etablert. Basert på overtagelse av<br />
Norsk Forsvarstek<strong>no</strong>logi AS, NFTs virksomhet<br />
i Narvik med Narvik Kommune<br />
som eier gikk Narvik Kommune inn med<br />
20 millioner kroner.<br />
Forutsetningen var at Forsvaret skulle<br />
tilføre Narvikfirmaet inntekter på produksjon<br />
av P6 beltevogner. Kontrakten<br />
skulle utgjøre 100 vogner. På grunn av<br />
Natechs historikk<br />
Forsvarets omorganisering og nedbygging,<br />
endte leveransene på bare 6 stykker.<br />
Natechs tap ble betydelig.<br />
Narvik Kommune ønsket å få inn nye<br />
eiere og mai 1997 ble produksjonsvirksomheten<br />
skilt ut i et eget selskap kalt<br />
Natech Production AS. Største nye deleiere<br />
ble svenske Celsius AB og SND Invest.<br />
Celsius AB er i dag kjøpt opp av Saab-konsernet.<br />
Resterende del av selskapet, Narvik<br />
Tech<strong>no</strong>logy AS, skulle forbli 100% kommunalt<br />
eid og fungere som et rent prosjekteringsselskap.<br />
Men det viste seg snart at å<br />
skille produksjon og prosjektering i to<br />
selvstendige selskaper svekket markedsverdien<br />
på konseptet. Prosjekteringsdelen<br />
viste seg å gå dårlig og mulighetene til å få<br />
inn nye aksjonærer ble dermed merkbart<br />
redusert.<br />
Narvikfirmaet har i en årrekke hatt<br />
leveranser til Forsvaret. Da de reduserte<br />
ordremengden og i tillegg svikten i offshoremarkedet<br />
oppsto, måtte ny kapital<br />
inn.<br />
I september 1999 besluttet styrene i<br />
begge selskapene at Natech Production AS<br />
skulle fusjoneres inn i Narvik Tech<strong>no</strong>logy<br />
AS som skiftet navn til Natech AS. Fortsatt<br />
skulle Narvik Kommune sitte med<br />
aksjemajoriteten på 66,5%. De nye aksjonærene<br />
ble Saab AB med 16,6%, Narvik<br />
Sparebank med 4,9% og Håtek med 2,3%<br />
i tillegg til SND Invest med i underkant av<br />
10%.<br />
Natech har de siste årene hatt leveringer<br />
av elektromekanikk til våpensystemene i<br />
de <strong>no</strong>rske Stormpanservognene, CV-90, der<br />
Saab-Tech er utstyrsleverandør.<br />
Natech AS som har drevet med både<br />
produksjon av mekaniske og elektromekaniske<br />
produkter til forsvarsmarkedet. ■<br />
!<br />
LYST PÅ EN<br />
EVENTYRLIG<br />
FRITID<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002<br />
HOBBY • FENDT • CABBY<br />
Norges<br />
mest solgte<br />
En juvél<br />
blant vogner<br />
Det skandinaviske<br />
alternativ<br />
Godt utvalg i<br />
verkstedkontrollerte<br />
bruktvogner<br />
med garanti<br />
Finn veien til Hobby-Fendt-Cabby i Troms<br />
9027 Ramfjordbotn, tlf 776 92160, fax 776 92225<br />
(Langåpent mandager til kl. 20.00)
LANDBRUK 23<br />
- Tine - et kostnadssluk!<br />
Et opprør mot Tine er i ferd<br />
med å bygge seg opp blant<br />
melkebønder over hele<br />
landet, og misnøyen har<br />
toppet seg blant produsenter<br />
i Hadsel i Vesterålen. Dråpen<br />
som har fått melkespannet til<br />
å flyte over er at årets<br />
kraftige reduksjon i<br />
omsetningsavgift ikke kommer<br />
produsentene til gode.<br />
- Tine sparer 250 millioner kroner i år på<br />
at omsetningsavgiften på melk senkes fra<br />
18 øre til 1 øre per liter. Etter flere år med<br />
prisnedgang på melk hadde vi forventet at<br />
reduksjonen skulle komme bøndene tilgode.<br />
Tine kom også ut med 134 millioner ekstra<br />
etter siste jordbruksoppgjør, og det burde<br />
telle positivt. I stedet ser vi at melkeprisen<br />
fortsetter å stupe, slik den har gjort det hvert<br />
år siden 1993, sier melkeprodusent Sigmund<br />
Aas fra Melbu til Næringsrapport.<br />
Marginene presses<br />
Etter flere år med prisnedgang på melk mener<br />
Aas at melkebøndenes marginer er så ribbet<br />
at produsentleddet trues. Den engasjerte<br />
bonden trekker frem et ferskt utklipp fra<br />
Namdals-Avisa, der Sparebank 1 har 100<br />
millioner utestående hos bønder som har<br />
betalingsproblemer. Han finner også frem<br />
et utklipp fra Dagens Næringsliv, som<br />
forteller at Tine for fjerde år på rad taper<br />
25 millioner kroner på iskremsalget hos<br />
"søta bror".<br />
- Blant melkeprodusentene i vår kommune<br />
er det enighet om at prisutviklingen<br />
ikke kan fortsette stort lenger før flere er<br />
nødt til å gi opp. Vi er flere bønder fra<br />
Hadsel som har tillatt oss å komme med<br />
spørsmål om øko<strong>no</strong>mi og avgjørelser i Tine,<br />
og har vel ikke blitt så populære av den<br />
grunn. Vi har rettet fokus mot et uproduktivt<br />
industriledd og en organisasjon som blir<br />
stadig tyngre på toppen, sier Aas, som<br />
registrerer at omsetningen i konsernet står<br />
på stedet hvil mens kostnadene skyter i<br />
været.<br />
Ingen slanking<br />
De siste fem årene har driftsinntektene i<br />
Tine økt med marginale 1,8 prosent, mens<br />
driftskostnadene har økt med 16 %. Det<br />
vitner ikke om god butikk. Sigmund Aas<br />
og andre produsenter i Hadsel har stilt<br />
spørsmål ved driften av de ulike meieriene<br />
i landet, der produksjonen ofte pågår i bare<br />
to til tre dager. Resten av uka fylles dagene<br />
med "vedlikehold" - og pemitteringer har så<br />
langt vært et fremmedord. Bøndene registrer<br />
også at den pågående sammenslåingen i Tine,<br />
der ti regionale avdelinger skal reduseres til<br />
fem, så langt ikke har gitt påviselige<br />
besparelser i antall årsverk. Derimot blir det<br />
opprettet en ny stilling som informasjonssjef<br />
ved hver regionale avdeling.<br />
Nytteløst<br />
- Det er nytteløst å dukke inn i<br />
konsernregnskapet for å prøve å finne ut hvor<br />
pengene tar veien. Her ser man bare de grove<br />
konturene. Prøver man å kontakte de ulike<br />
avdelingene for å spore personalkostnader,<br />
møter man veggen. Tine har ennå ikke<br />
utviklet et felles system for beregning av<br />
årsverk, forteller Sigmund Aas.<br />
I en kronikk i Bondebladet viser adm.<br />
dir Jan Ove Holmen i Tine at prisene er<br />
regulert utenfor Tine (jfr. jordbruksavtalen),<br />
og at det eneste som kan gi bøndene høyere<br />
pris er økt salg. Flere bønder mener at det<br />
nettopp er volumhysteriet som er problemet<br />
i Tine.<br />
- Alternativet som sjelden trekkes frem<br />
er kostnadskontroll. Hvor lenge skal vi<br />
selge iskrem til svenskene med tap, og<br />
finnes det en oversikt over hva Tina har<br />
tapt på osteeksporten. Det flere av oss<br />
bønder frykter er at Tine blir en reprise av<br />
Norsk kjøtt, der kostnadene løper løpsk og<br />
prisene stuper til et nivå der vi blir nødt til<br />
å avvikle, avslutter Sigmund Aas.<br />
Marginene krymper<br />
En gjen<strong>no</strong>mgang av Tines nøkkeltall de<br />
siste fem år viser at marginene krymper i<br />
takt med økte kostnader.<br />
Det er likevel ikke dette buskapet som<br />
preger årsberetningen for Tine i 2000. I<br />
forordet fastslår adm. dir. Jan Ove Holmen<br />
at år 2000 ble et godt Tine-år, med balanse<br />
mellom produksjon og avsetning av melk,<br />
positive resultater i markedet - og tilfredsstillende<br />
melkepris til produsent. ■<br />
Jonas Ellingsen<br />
KREVER KOSTNADSKONTROLL:<br />
Gårbruker Sigmund Aas på Melbu i Vesterålen<br />
er frustrert over utviklingen i Tine. - Når<br />
kostandene skyter i været og inntektene står på<br />
stedet hvil, er det bøndene og melkeprisen som<br />
blir salderingspost, mener han.<br />
Nøkkeltall fra resultatregskapet 2000<br />
(Alle tall i 1000 kr)<br />
Endring i % siden 1995<br />
Driftsinntekter 10 760 576 (+ 1,8)<br />
Personalkostnader 1 680 428 (+ 15)<br />
Ordinære avskrivninger 394 373 (+ 20)<br />
Transportkostnader 898 907 (+ 19)<br />
Salg og reklamekostnader 279 006 (+ 36)<br />
Div kostader 2 194 109<br />
Sum driftskostnader 5 446 823 (+ 16)<br />
Driftsresultat 35 313 753 (- 10,6)<br />
Vår visjon:<br />
Vi ønsker å være<br />
en øko<strong>no</strong>misk<br />
samarbeidspartner<br />
med et<br />
landsomfattende<br />
konsept for økt<br />
lønnsomhet.<br />
Nord-<strong>no</strong>rske regnskapskontorer i<br />
Consis finnes bl.a. på disse stedene:<br />
Bodø: Consis Bodø AS tlf. 75 52 27 15<br />
Brønnøysund: Consis Brønnøysund AS tlf. 75 00 97 90<br />
Båtsfjord: Consis Båtsfjord tlf. 78 98 56 10<br />
Harstad: Consis Harstad AS tlf. 77 04 16 20<br />
Karasjok: Consis Karasjok tlf. 78 46 61 16<br />
Narvik: Consis Narvik tlf. 76 96 50 90<br />
Sortland: Consis Regnskapssentralen AS tlf. 76 11 08 70<br />
www.consis.<strong>no</strong><br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
24<br />
INDUSTRI<br />
Rapp-gruppen:<br />
Klar for Snøhvit<br />
Etter en<br />
omstillingsperiode<br />
er Rapp-gruppen i<br />
Bodø godt rustet for<br />
å møte utfordringen<br />
markedene gir. To<br />
forhold er spesielt<br />
viktig. Problemene<br />
i fiskeriene<br />
medfører reduserte<br />
innkjøp av utstyr og<br />
dermed også<br />
redusert omsetningen<br />
for Rappgruppen.<br />
På den<br />
annen side kommer<br />
Snøhvit og der skal<br />
Rapp være med<br />
som leverandør.<br />
- Vi har vært gjen<strong>no</strong>m en omfattende<br />
omstillingsperiode med<br />
omfattende organisasjonsendringer<br />
der vi blant annet har innført<br />
oppfølgningssystemer som gjør det<br />
mulig å etterberegne alle leveranser,<br />
sier administrerende<br />
direktør Thor Andersen. – Dette<br />
bidrar til at vi hele tiden vet hvor<br />
vi tjener penger og hvor vi ikke<br />
gjør det, slik at nødvendige tiltak<br />
hurtig kan iverksettes.<br />
Selv i en periode under omstilling<br />
tilhører Rapp-gruppen<br />
unntakene i <strong>no</strong>rsk verkstedindustri.<br />
Bedriften har tjent penger i<br />
omstillingsperioden. Det er ikke<br />
vanlig i bransjen. I <strong>no</strong>rmal år har<br />
bedriften et mål om å tjene minimum<br />
sju øre per krone omsatt.<br />
Også det er høyt sammenliknet<br />
med andre bedrifter i samme<br />
bransje. Rapp-gruppen har tidligere<br />
vist at målet ikke bare er en<br />
Rapp-gruppen i tall (MNOK)<br />
Anslag 2001 2000 1999 1998 1997<br />
Omsetning 320-325 355,3 338,2 348,3 343,7<br />
Driftsresultat 7-8 10,5 18,0 19,3 17,0<br />
Res.f.eks.ord.poster 4-5 5,8 18,1 18,0 15,3<br />
Bto. fortjenestemargin 1-2 % 1,6 % 5,4 % 5,2 % 4,5 %<br />
Eierene<br />
Thor Andersen 33,6 %<br />
Tor S. Andersen 15,4 %<br />
Jostein Johansen 7,8 %<br />
Stein Vikjord 6,0 %<br />
drøm selv om selskapet har ligget<br />
<strong>no</strong>e lavere med en fortjenestemargin<br />
på vel 5 prosent de siste<br />
årene. Fem øre for hver kroner<br />
selskapet omsetter er ikke mye,<br />
men det er akseptabelt - spesielt<br />
i en bransje der de fleste bedriftene<br />
er fornøyd om de går i pluss.<br />
I Norge sliter en rekke verft<br />
og verkstedbedrifter for tiden.<br />
Det gjelder spesielt bedrifter<br />
med fiskeriene som viktigste<br />
kundegruppe.<br />
2002 tegner bra<br />
I 2001 fikk bedriften et overskudd<br />
før skatt på mellom sju og åtte<br />
millioner kroner av en omsetning<br />
på mellom 320 og 325 millioner<br />
kroner. Nedgangen skyldes problemene<br />
i fiskeriene. Av omsetningen<br />
utgjør den alt overveiende<br />
delen, mellom 60 og 70 prosent, i<br />
hovedsak utstyr til trålere. Dette er<br />
eksempelvis vinsjer som brukes til<br />
trekke trålen opp av havet og<br />
styringssystemer som gir optimal<br />
bruk av trålen.<br />
- Vi leverer utstyr til alle, fra<br />
de minste fartøyene til de virkelig<br />
store fartøyene, sier Andersen.<br />
Totalt har selskapet vel 350<br />
ansatte hvorav i overkant av 200<br />
i Bodø.<br />
Satser på Olje<br />
Rapp-gruppen satser på å øke leveransene<br />
til oljeindustrien som er<br />
Telefon 789 62 600<br />
Telefax: 789 62 601<br />
www.varanger-kraft.<strong>no</strong><br />
LOOK NORTH: Rapp-gruppen her representert ved Administrerende direktør<br />
Thor Andersen, skal koordinere en felles <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rsk satsning på den store<br />
oljemessen i Stavanger senere i år.<br />
selskapet andre store marked i<br />
tillegg til fiskeriene. Gjen<strong>no</strong>m Rapp<br />
Bomek leverer selskapet blant<br />
annet brannsikre dører til oljeinstallasjoner.<br />
For produksjon av<br />
brannsikre dører kreves spesialkompetanse.<br />
Denne spesialkompetansen<br />
skal selskapet bruk til å få<br />
innpass blant annet i forbindelse<br />
med Snøhvit utbyggingen.<br />
- Til den kommende oljemessen<br />
i Stavanger skal vi<br />
koordinere en felles satsning for<br />
bedrifter fra Nord-Norge under<br />
slagordet ”Look North”. Det<br />
skal settes opp en felles stand<br />
på 300 kvadratmeter. Det gir<br />
oss en unik mulighet til i<br />
fellesskap å presentere helhetlige<br />
løsning, der mange mindre<br />
bedrifter ellers lett ville falt<br />
igjen<strong>no</strong>m og blitt tilnærmet<br />
usynlige, fortsetter Andersen.<br />
Olje vil bli et viktig område<br />
for bedrifter i Nord-Norge etter<br />
hvert som konsesjoner og utbyggingsoppdrag<br />
kommer. De politiske<br />
signaler peker i retning av<br />
at Snøhvit bare er det første steget<br />
inn i en <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rsk oljealder.<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002<br />
Storgata 42<br />
Postboks 152<br />
9252 Tromsø<br />
– Byens eldste restaurant<br />
med stor og allsidig meny<br />
Kontrollert av ansatte<br />
Det er ledelsen i Rapp-gruppen<br />
som eier og kontrollerer selskapet.<br />
Da de forrige eierne, rederiet<br />
Gill-Johansen og et selskap som<br />
het Bygg & Finans, ønsket å selge<br />
seg ut i 1987, tok nøkkelpersoner<br />
opp lån og kjøpte opp selskapet.<br />
Det har vært en meget smart<br />
avgjørelse og har gjort dagens<br />
Rapp-eiere til meget velstående<br />
personer. Men det har også vært<br />
meget hardt arbeid. ■<br />
Knut Ørjasæter
25<br />
Leverandørene gratulerer Bjørn Bygg med…<br />
Bellevue<br />
Terrasse<br />
Bygget består av 30 stk. 3 - og 4-roms<br />
leiligheter.<br />
Bygget i egen regi og solgt som<br />
selveierboliger.<br />
Total salgssum er ca. 62 mill. kroner.<br />
Innflyttingsklare i april 2002.<br />
1222 m2 garasje inkl. 30 stk. sportsboder<br />
og heis til alle boligplan.<br />
2420 m2 (BRA) boliger<br />
315 m2 innglasset balkonger med<br />
gulv/himling i betong<br />
35 m2 åpne balkonger i betong<br />
Elektroinstallasjoner er<br />
prosjektert og installert av:<br />
Bygget er oppført med grunnmur,<br />
etasjeskillere og delevegger mellom<br />
boligene i betong.<br />
Front og bakvegg er i bindingsverk,<br />
øvrige innervegger er i stål.<br />
Innvendig veggkledninger er i<br />
betong/gips.<br />
Øvrig standard:<br />
Parkett og fliser på gulv.<br />
Bad flis på vegger og gulv.<br />
Kjøkkeninnredning i eik natur.<br />
Skyvedørsgarderober.<br />
Innbrudd/tyverialarm i alle boliger.<br />
Lukket garasje med fjernkontroll til port<br />
fra leilighetene.<br />
Sanitæranlegget er utført av oss.<br />
Vi takker for oppdraget!<br />
Telefon 77 60 89 00 • www.siemens.<strong>no</strong><br />
Vi gratulerer<br />
med nybygget og takker for<br />
leveransen av kjøkken<br />
HTH Kjøkkenforum<br />
Stakkevollveien 15, Tromsø<br />
Telefon 77 69 79 70<br />
«Vi takker for oppdraget med<br />
byggeteknisk planlegging og gratulerer<br />
med nybygget»<br />
Regionkontor Tromsø, Storgt. 5-13 / Postboks 931, 9259 Tromsø<br />
Telf.: 77 68 16 48, Faks: 77 68 49 33, post@tro.statkraftgroner.<strong>no</strong><br />
Ledende rådgivermiljø i Nord Norge<br />
Kommunalteknikk, Miljøplanlegging, Bygge- og anleggsteknikk, Samferdsel,<br />
Prosjektadministrasjon, Byggeledelse, Teknisk / øko<strong>no</strong>misk analyse, Landmåling,<br />
Konsekvensutredning, Arealplanlegging, Energiplanlegging, Havbruk / oppdrett<br />
Skanda AS er et firma som leverer innredninger til kontor, lager, verksted samt byggvarekonstruksjoner<br />
til byggebransjen. Videre utfører vi montasje av de fleste av våre produkter<br />
Vi takker for oppdraget!<br />
Vi har levert og montert trappe- og<br />
rekkverkssystemer i Bellevue Terrasse!<br />
Carl Bertheussensvei 10<br />
9020 Tromsdalen<br />
Tlf: 77 60 07 90, Faks: 77 60 07 99<br />
Mobil: 90 99 89 92<br />
E-post: post@skanda.<strong>no</strong><br />
Vi takker for oppdraget!<br />
Vi har utført tak og<br />
membrantekkingen av nybygget!<br />
Postboks 3437, 9276 Tromsø<br />
Telefon: 907 31420 • 909 16650, Telefaks: 776 96145<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
26<br />
IT<br />
Selger hotelrom via nettet<br />
-I forbindelse med<br />
Filmfestivalen og<br />
Nordlysfestivalen<br />
kom 60-70 prosent<br />
av rombestillingene til<br />
hotellet – via Internett.<br />
I fjor mottok vi rundt<br />
10 prosent av<br />
samtlige bestillinger<br />
over nettet – og<br />
prosentandelen vil<br />
øke i år. Vi henger<br />
langt etter når det<br />
gjelder aktiv bruk av<br />
nettet, her <strong>no</strong>rdpå!<br />
Det påstår daglig leder for Hotell<br />
Nord i Tromsø, Stig H. Hansen.<br />
Den sterkt datainteresserte<br />
hotelldriveren bruker mye tid på<br />
å markedsføre hotellet sitt via<br />
Internett. – Det handler om å få<br />
plotta oss inn på de riktige stedene;<br />
de som oppsøkes av folk som<br />
reiser og vil til Tromsø. Å finne<br />
de rette linkene. -Da er vi sikre<br />
på å bli sett – og brukt, påpeker<br />
Hansen.<br />
Et tilfeldig søk på ”tromsø<br />
internasjonale filmfestival”<br />
bekrefter taktikken. På sentral<br />
plass dukker ”Hotell Nord” opp<br />
– som eneste hotell i Ishavsbyen.<br />
– Da jeg fikk laga egen hjemmeside<br />
for hotellet for vel to år siden,<br />
var det ingen av de andre<br />
hotellene i byen som hadde ei slik<br />
side. I andre land, og sørpå, er<br />
det nesten elementært at hoteller<br />
har sin egen hjemmeside, hevder<br />
Hansen.<br />
Ny Tromsøportal<br />
Han sier at han nå arbeider med å<br />
Håper på overskudd<br />
For i år budsjetterer daglig leder Stig H. Hansen med et overskudd på<br />
70.000 kroner på drifta av Hotell Nord A/S. I fjor kom man ut i balanse,<br />
mens underskuddet på drifta i år 2000 var på vel 5000 kroner – av ei omsetning<br />
på 2,6 millioner. Hansen, som er eneaksjonær, har drevet hotellet<br />
siden 2. juni 1992. Hotell Nord har 22 rom og 10 deltidsansatte. ■<br />
få etablert en egen nettportal<br />
for Tromsø. – Tromsø har jo <strong>no</strong>en<br />
slike portaler fra før, men typisk<br />
<strong>no</strong>k – de oppdateres ikke. Det er<br />
som gamle plakater som ennå<br />
henger, for arrangementer som<br />
har vært for lenge siden. Jeg samarbeider<br />
med dyktige fagfolk om<br />
å lage en portal, og har vært i<br />
kontakt med flere som er villige til<br />
å an<strong>no</strong>nsere. Etablering av<br />
nettportal for Tromsø vil koste nær<br />
300.000 kroner, men disse<br />
pengene regner jeg med å tjene inn,<br />
gjen<strong>no</strong>m an<strong>no</strong>nse-inntekter, sier<br />
Hansen.<br />
Han håper på å ha den nye<br />
Tromsø-portalen i drift til<br />
sommeren.<br />
.biz<br />
Han mener hotellet tjener på<br />
markedsføring via nettet. – Stadig<br />
flere besteillinger kommer via mail,<br />
ikke minst fra utlandet. Og yngre<br />
folk med utdannelse; for mange av<br />
dem trekkes til festivaler, benytter<br />
nettet i enda større grad. For meg<br />
handler det om å tilpasse meg og<br />
hotellet jeg driver til den nye tida,<br />
sier Hansen.<br />
Ut fra dette har han også gått til<br />
innkjøp av eget domene for nettet<br />
- Vi er fortsatt ”nettsinker” her <strong>no</strong>rdpå, hevder daglig leder for Hotell Nord<br />
i Tromsø, Stig H. Hansen. Selv satser han sterkt på markedsføring via Internett.<br />
– nemlig navnet tromso.biz. Det<br />
kostet ham to tusen kroner. – En<br />
utrolig lav sum, for et navn med så<br />
sterkt potensiale. Mens .com og<br />
landskodene, som .<strong>no</strong>, hittil har vært<br />
de mest benyttede – så kommer .biz<br />
til å bli stadig mer benyttet i tida<br />
som kommer, når det gjelder<br />
markedsføring og informasjon rettet<br />
mot næringslivet. Da vil jeg ha en<br />
stor fordel, siden jeg nå disponerer<br />
tromso.biz, tror Hansen. ■<br />
geir.johans@c2i.net<br />
Alta: Finnmark Kontorservice AS, tlf.: 78 44 49 99. Finnsnes: Kjell Arnesen AS, tlf.: 77 85 26 10. Hammerfest: G. Hagen AS, tlf.: 78 42 79 00.<br />
Harstad: Kjell Arnesen AS, tlf.: 77 01 85 20. Honningsvåg: Finnmark Kontorservice AS, tlf.: 78 47 32 66. Karasjok: Finnmark Kontorservice AS, tlf.: 78 46 74 44.<br />
Kautokei<strong>no</strong>: Finnmark Kontorservice AS, tlf.: 78 48 63 41. Kirkenes: Finnmark Kontorservice AS, tlf.: 78 99 33 70. Lakselv: Finnmark Kontorservice AS, tlf.: 78 46 09 80.<br />
Mo i Rana: Johansen & Michalsen AS, tlf.: 75 12 71 00. Sandnessjøen: O. Rønning AS, tlf.: 75 04 24 33. Sortland: Vesterålen Kontorsenter AS, tlf.: 76 12 14 00.<br />
Tromsø: Kjell Arnesen AS, tlf.: 77 66 36 00. Vadsø: Finnmark Kontorservice AS, tlf.: 78 95 51 00.<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002
ARNTS AGENDA 27<br />
Kampen for FoU-A<br />
Kampen for FOU og<br />
andre forskningsmidler<br />
er i full gang. Tap og<br />
vinn blir ikke bestemt<br />
av hjernekapasiteten<br />
alene, men forutsetter<br />
mer og mer lobby og<br />
klyngebygging. Den<br />
som fikser det først,<br />
får mest. Samtidig<br />
øker privatkapitalen i<br />
nye investeringsfond<br />
og reiser spørsmålet<br />
om forskningen er på<br />
vei mot privatisering.<br />
Dette er dagens tema<br />
for Arnts genda<br />
Penger til forskning er ikke lenger<br />
å sitte på sitt kontor og skrive<br />
søknader til offentlige velgjørerere,<br />
og håpe på det beste. Det skjer brå<br />
kast i <strong>no</strong>rsk forskningsfinansiering.<br />
Til tross for sure miner etter gjerrige<br />
kutt i siste statsbudsjett, ser vi nå<br />
konturene av <strong>no</strong>e som kan monne.<br />
Kvaliteten skal stimuleres og styrkes<br />
gjen<strong>no</strong>m sentre for fremragende<br />
forskning. Vi har fått Fiskeri- og<br />
havbruksnæringens forskningsfond<br />
som finansieres av en avgift på<br />
fiskeeksporten. Norges Forskningsråd<br />
er omorganisert og skal profilere<br />
landets forskning mer i instrumentell<br />
retning, mer nytte for nyskaping og<br />
utvikling. Offentlig virkemiddelbruk<br />
gjen<strong>no</strong>m SND og andre tiltak<br />
omfokuserer nå sin støtte fra betong<br />
i bygg til næringslivets tankekraft.<br />
Nyskaping, som lenge har vært et<br />
honnørord, skal bli mer enn det.<br />
De største i <strong>no</strong>rsk finans<br />
Nylig slo landets aller største<br />
næringsaktører seg sammen i en ny<br />
interesse- og lobbyorganisasjon<br />
Norsk Investorforum. Den favner<br />
bredt fra personlige kapitalister som<br />
Røkke og Rimi-Hagen til nasjonale<br />
næringsorganisasjoner som NHO og<br />
Fellesforbundet. Med på laget er<br />
kyst<strong>no</strong>rges største salgsorganisasjon,<br />
Norges Råfisklag. Dette aktørforum<br />
skal også være med å finansiere<br />
utvikling gjen<strong>no</strong>m nyskaping.<br />
Samme formål ligger i alle de nye<br />
fonds som popper opp, med privatfiansiert<br />
venture-kapital i potten. Det<br />
nye, store statlige investeringsfondet<br />
med over to milliarder på bok ble<br />
nylig lokalisert til kremmerbyen<br />
Bergen. Og rundtomkring i landet<br />
etableres lokale og regionale<br />
investeringsfond, såkorn-fond, og<br />
fonds for ditts og datts, finansiert av<br />
lokal og regional kapital, lagt oppå<br />
en statlig startkapital.<br />
I bunnen av slike fonds kan ligge<br />
både lokale visjoner og rikspolitiske<br />
deklarasjoner. Tromsø er for eksempel<br />
utropt til forskningshovedstad<br />
for torskeoppdrett, samt nasjonalt<br />
senter for telemedisin.<br />
Nyskaping i klynger<br />
I sum setter alle disse nynye tankene<br />
fokus på utvikling gjen<strong>no</strong>m<br />
nyskaping. Ikke all nyskaping er<br />
forskning, og ikke all forskning er<br />
like nyskapende, gudbedre. Men hele<br />
situasjonen inviterer til å tenke nytt.<br />
Norsk nyskaping satser nå på et stort<br />
spleiselag der offentlige forskningspenger<br />
utløser privat venturekapital.<br />
Dette skal være motoren i <strong>no</strong>rsk<br />
nyskaping. Drivstoffet skal være<br />
profilering, differensiering og<br />
topping av kompetanse. Dette<br />
reiser store utfordringer og<br />
muligheter regionalt og lokalt.<br />
For selv om det er en<br />
politisk oppgave å<br />
sikre nasjonal styrke gjen<strong>no</strong>m jevn<br />
geografisk fordeling, kommer<br />
rettferdig fordeling sjelden av seg<br />
selv. Det nye spleiselaget åpner dessuten<br />
for et først-til-mølla-race, der<br />
de beste ideene skal ha en forankring<br />
i samordnet kompetansekraft. Gode<br />
ideer og nyskapingspenger skal i<br />
økende grad komme fra næringslivets<br />
klyngefilosofi. Den om de som<br />
jobber sammen hver for seg, men i<br />
samme ”cluster”, med ulike<br />
innfallsvinkler til samme sak.<br />
Parolen er: Klyng dokker sammen<br />
og gjør <strong>no</strong>kka! Bedrifter, konserner<br />
samt offentlige og halvoffentlige<br />
finansiører skal spille på lag i en<br />
nasjonal dugnad, der Nokias finske<br />
verdenssuksess gir eksempel og<br />
føring til <strong>no</strong>rske tanker.<br />
Vi og de andre: kamp!<br />
Da gjelder det å kjenne sin<br />
besøkelsestid, å besøke de riktige,<br />
få riktig mange innfallsvinkler og<br />
lage nettverk. Man søker sammen<br />
for samlokalisering, samarbeid og<br />
samfinansiering. Og det er bare<br />
begynnelsen. For å sikre suksess må<br />
særlig to forhold fungere; rette<br />
personer og tilstrekkelige penger.<br />
Til det trengs betydelig energi<br />
og impression management. Mange<br />
Systembygger<br />
av aluminiumsprofiler<br />
Dører, vinduer, fasader, tak<br />
i aluminium og glass.<br />
Rombaksveien 47, Postboks 57, 8501 Narvik<br />
Tlf.: 76 94 69 20, Mob.: 909 46 920, Fax: 76 94 25 45<br />
skal overbevises. Medaktører,<br />
medfinansiører, politikere, offentlige<br />
forsknings- og tiltakspenger.<br />
Har man da et pent investeringsfond<br />
å lokke med, kan løpet være lagt.<br />
Men gullegg legges ikke lenger<br />
alene. Lobby er et ord man må like.<br />
Påvirkningsagentur er en bransje i<br />
vekst. For det er mange ulver som<br />
tuter der ute. Men her hjelper det<br />
ikke å rope høyest, som i politikken,<br />
mot himmelropende urettferdighet.<br />
Her må det lirkes og lenkes, argumenteres<br />
og dokumenteres, og<br />
skapes kjemi. Og tillit. Det handler<br />
om konkurranse. Og konkurranse er<br />
kamp, å vinne over andre som<br />
kjemper om det samme. Vi ser konturene<br />
av det allerede. Ikke før er<br />
Tromsø utpekt til torskehovedstad,<br />
så etablerer Bergen et venture-fond<br />
for å få fart på – torskeopp-drett!<br />
Målsummen er 200-300 millioner<br />
kr. i bingen. Og de skal samarbeide<br />
med det nasjonale investeringsfondet<br />
i Bergen, med mer enn to<br />
milliarder å rutte med. Dette<br />
Bergens-initiativet, rett etter den<br />
politiske deklarasjon om hvor<br />
torskehovedstaden skal være, har<br />
Tromsø-miljøet lagt merke til, midt<br />
i sitt arbeid for å etablere et marint<br />
fond på 150-200 millioner. Arbeidet<br />
med å samordne <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske såkor<strong>no</strong>g<br />
andre fond avdekket også<br />
regionale spenninger, - om hvor<br />
fellesadministrasjonen av slike fond<br />
i <strong>no</strong>rd skulle ligge! Tromsø eller<br />
Bodø? Det endte i et både-ôg, ved<br />
at de to største landsdelsbankene,<br />
Nordlandsbanken og Sparebanken<br />
Nord-Norge, forbrødret seg i en<br />
pressekonferanse – i Bodø – og<br />
bedyret sin felles interesse av en<br />
felles administrering av disse fonds,<br />
- fra begge byene!<br />
Privatisert forskning?<br />
Den åpenbare interessen fra de store<br />
næringslivsaktørene i å tilby privat<br />
kapital for FOU, er <strong>no</strong>kså nytt. Det<br />
skaper i seg selv økt trykk for<br />
forskning til næringslivets beste.<br />
Lykkes det er neste steg på vegen<br />
økt privatisering av forskningsinnsatsen.<br />
At store konsern har store<br />
forskningsavdelinger er ikke <strong>no</strong>e<br />
nytt. Det nye er clusterbygging i<br />
denne sammenheng, der slike<br />
forskningsavdelinger klynger seg<br />
med andre aktører for større<br />
synergier av felles innsats. Lykkes<br />
det, har næringslivet ikke bare fått<br />
en ny kanal, men også en ny<br />
maktbase for å påvirke <strong>no</strong>rsk<br />
forskning. Skal <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk forskning<br />
og næringsliv henge med, trengs<br />
både sans, samling, penger og<br />
påvirkningsagenter. Lobbyister i<br />
<strong>no</strong>rd - her er en jobb å gjøre! Og<br />
<strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk forskning, hvilken veg<br />
går du ? ■<br />
Arnt Ryvold<br />
Vi har rett pris, kvalitet<br />
og service på levering av:<br />
• Engros<br />
• Verkstedmateriell<br />
• Bilrekvisita<br />
• Verktøy • Bilpleie<br />
• Avfetting • m.m<br />
Velkommen til oss!<br />
Vassvikvn. 23, Postboks 383, 8505 Narvik<br />
Telefon: 76 94 75 74, Telefax: 76 94 81 87<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2002
28<br />
MEDIA<br />
Fra skifteretten<br />
til Bodøavisa<br />
Bladet ”NordNorsk Næringsliv”<br />
kom ut med sin siste produksjon i<br />
juli 2001. Bladet skulle ta opp<br />
arven etter bladet ”Næring i<br />
Nord”. ”NordNorsk Næringsliv”<br />
er på full fart til skifteretten etter<br />
at ledelsen ikke har klart å stable<br />
ny revisor på beina etter at KPMG<br />
i Bodø fratrådte ved årsskiftet.<br />
Forlot<br />
Styreleder i selskapet, den kjente<br />
eiendomsutvikler og megler i<br />
Bodø, Tord Ueland Kolstad<br />
fratrådte sitt verv 21.juli i fjor.<br />
Det var <strong>no</strong>k et smart trekk av han<br />
det. Det er nemlig pr. dags dato<br />
ikke innlevert regnskap for år<br />
2000 til Brønnøysund, og forsinkelsesgebyret<br />
er pr. 28/2-02<br />
kommet opp i 44.245 kroner. Som<br />
kjent hefter styret for dette<br />
gebyret. Trond Elling Michalsen<br />
og Guri Frantsen er de gjenværende<br />
styremedlemmer.<br />
Aviskrig<br />
De samme to hevet seg inn i<br />
kampen om leserne i Bodøområdet.<br />
11.februar i år stiftet de<br />
nemlig ”Bodøavisa” som er<br />
kommet med sitt første nummer.<br />
Aksjekapitalen er på 191.000<br />
kroner. Ikke imponerende for et<br />
slikt prosjekt. Men optimismen<br />
er stor, og bekrefter at det er ikke<br />
bare innen IT luftslott kan bygges.<br />
Øko<strong>no</strong>mi<br />
Hvordan den øko<strong>no</strong>miske<br />
situasjon i bladet ”NordNorsk<br />
Næringsliv” egentlig er kan en jo<br />
ikke vite før regnskaper leveres<br />
i henhold til gitte frister. Det er<br />
imidlertid klart at å yte kreditt<br />
til disse to prosjektene er<br />
forbundet med betydelig risiko.<br />
”NordNorsk Næringsliv” er<br />
allerede registrert med flere<br />
inkassosaker og disse forsvinner<br />
jo ikke selv om en skulle finne en<br />
snill onkel med penger og ny<br />
revisor, slik at de formelle ting<br />
kan komme i orden. ■<br />
Nord Norsk<br />
Næringsliv til<br />
skifteretter... og<br />
Bodøavisa<br />
etableres i nytt<br />
selskap, med<br />
de samme<br />
eierne<br />
Lure rever forlater<br />
ikke heimen<br />
Vi profilerer din bedrift<br />
For <strong>no</strong>en uker siden var vår<br />
medarbeider Anne Lene Lie på en<br />
tre dagers tur til Tromsø. Hun<br />
skulle blant annet besøke<br />
redaktøren og ha møter med den<br />
øvrige redaksjonen i Nærings-<br />
Rapport. Tre dager borte fra<br />
hjemmet utenfor Narvik var en<br />
vitamininnsprøytning.<br />
For ikke å være helt alene tok<br />
Anne Lene med seg hunden, en<br />
forholdsvis stor grønlandshund<br />
med på turen. Igjen hjemme var<br />
de to kattene til å ”passe på” mens<br />
hun var borte. De kunne fritt gå<br />
inn og ut av kjelleren gjen<strong>no</strong>m<br />
en liten luke.<br />
På vei mot hjemmet etter endt<br />
Tromsø tur, merket Anne Lene at<br />
hunden ble merkbart mer og mer<br />
urolig desto nærmere huset hun<br />
kom. Det var imidlertid ikke spor<br />
etter uvedkommende så vidt hun<br />
kunne se utenfor.<br />
Stor var overraskelsen da<br />
døren til kjelleren ble åpnet. En<br />
skabbet rev prøvde seg å få tak i<br />
den ene katta som gjorde sitt<br />
ytterste til for å komme unna<br />
reven. En annen like skabbet rev<br />
forsvant i redsel da huseieren<br />
uventet dukket opp.<br />
For å få nødvendig hjelp dro<br />
Anne Lene til nærmeste nabo.<br />
Reven ble avlivet og katten kunne<br />
igjen fritt råde grunnen. Men lure<br />
rever forlater ikke heimen. ■<br />
Firmajakker<br />
med logo<br />
Priser fra kr. 299,- eks mva.<br />
Logo<br />
Sjølundveien 7, 9271 Tromsø<br />
Tlf.: 77 60 76 20 • Fax: 77 60 76 21<br />
E-post: rc@dcfu.<strong>no</strong><br />
Alternativet til hele tiden å<br />
lete etter hvem som har den<br />
billigste strømmen!<br />
Garantikraft gir både i pose<br />
og sekk - <strong>no</strong>rmalt lave<br />
sommerpriser og en garanti<br />
mot høye vinterpriser.<br />
Telefon: 76 11 80 00 Telefaks: 76 11 80 05<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2002
Change language