Nr 2 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

4 HURTIGRUTENE Presset Bondevik: Lovte OVDS/TFDS en milliard kroner M/S «Trollfjord» M/S «Finnmarken» SIMSALABIM: « — Men det vi helt uavhengig av denne høringen og denne planen har gjort, er å gi rederiene forlenget statsstøtte av et slikt omfang at det er nok til at rederiene skal kunne kontrahere to nye båter, sier Bondevik. Dermed var de nye fartøyene finansiert. Sommeren 1999 var verftenes ordrebøker tomme. Arbeiderne demonstrerte utenfor Stortinget i august. I september skulle det være kommunevalg. Ap-leder Thorbjørn Jagland reiste rundt på kysten og lovte sysselsetting for verftene. Statsminister Kjell Magne Bondevik i Sentrumsregjeringen var hardt presset. Etter år 2001 skulle hurtigrutedriften foregå uten statlige driftstilskudd. Dette var forutsetningen for den generøse avtalen som ble vedtatt av Stortinget 15. juni 1990. Byråkratene i Samferdselsdepartementet forholdt seg til dette vedtaket, inntil alt ble gjort om under valgkampen i 1999. Rederiene Ofotens og Vesteraalens Dampskipselskap ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibselskap ASA (TFDS) ville gjerne ha subsidier også etter 2001, og de hadde lagt ut sine snarer for ambisiøse politikere. To skip må ut Da hurtigruterederiene i 1998 sendte ut en brosjyre som omhandlet driften etter 2001, lanserte de to modeller for drift uten subsidier, eller uten «statens kjøp av tjenester«, som rederiene valgte å kalle det. En viktig forutsetning i rederienes brosjyre var at uten «statens kjøp av tjenester» etter 2001, ville redereiene greie seg med kun ni skip, mot i dag elleve. Rederiene kunne unnlate å kontrahere to nye skip til erstatning for gamle «Lofoten» og «Harald Jarl». Med «statens kjøp av tjenester» også etter 2001, ville rederiene ha bruk for elleve skip og måtte da i god tid bestille to nybygg. Poltisk krise Sommeren 1999 var oljeprisen på et lavmål. og investeringslysten i Nordsjøen hadde sunket tilsvarende. «Verftskrise kysten rundt» var en overskrift i «Aftenposten» 30. august 1999. Ti tusen verftsarbeidere la ned arbeidet i en politisk streik, og arbeidere fra hele landet demonstrerte utenfor Stortinget. Kommunevalget var knappe to uker unna. Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland reiste fra Møre til Kirkenes og lovte statlige oppdrag til skipsverftene, hvis Arbeiderpartiet skulle vinne valget. To nye hurtigruteskip i størrelsen 15.000 tonn ble da av vesentlig politisk betydning for den sittende Sentrumsregjeringen. Problemet var bare at gjeldende hurtigruteavtale fra 1990 forutsatte avvikling av hurtigrutesubsidiene etter 2001. Og rederiene var bare interessert i å bygge to nye skip hvis en ny subsidieavtale ble inngått. Syndefallet Statsminister Kjell Magne Bondevik kunne 9. september 1999 rydde all tvil av veien. Til «Sunnmørsposten» bekreftet statsministeren at regjeringen hadde tatt sin beslutning før saksbehandlingen i statsadministrasjonen var avsluttet. Utkast til stortingsmeldingen Norsk Transportplan sirkulerte internt i departementene til høring: « — Men det vi helt uavhengig av denne høringen og denne planen har gjort, er å gi rederiene forlenget statsstøtte av et slikt omfang at det er nok til at rederiene skal kunne kontrahere to nye båter, sier Bondevik. —Om noen skulle ha oppfattet dette som uenighet i regjeringen, vil jeg en gang for alle parkere den saken. Regjeringen er helt klar og entydig i denne saken, sier regjeringssjefen.» Den borgerlige blokken vant kommunevaget, og i oktober 1999 kvitterte Sentrumsregjeringen overfor rederiene. Regjeringen la fram en proposisjon der intensjonen var å opprette en avtale med en subsidieramme på 170 millioner 1999-kroner pr. år i fem år etter 2001. De samlede utbetalingene ville passere én milliard kroner i år 2006.. Ved årsskiftet kontraherte TFDS og OVDS to nye skip til en samlet pris av ca. halvannen milliard kroner, henholdsvis fra Fosen Verft i Trøndelag, og Ulstein Mekaniske Verksted på Møre. ■ Arne Eriksen arneriks@sensewave.com NæringsRapport Nr. 2-2002
HURTIGRUTENE 5 Bondevik ønsket konsulentutredning for å trenere politisk prosess: Fire år - for betaling av gjeld Overgangstid på bare ti år? Altfor lite. For å kunne avvikle hurtigrutesubsidiene trenger vi ytterligere fire år, påsto den nye Bondevik-regjeringen til ESA i Brussel. Fire ekstra år med hurtigrutesubsidier gir Bondevik anledning til å nedbetale politisk gjeld fra Sentrumsregjeringen til rederiene fra 1999. Hurtigruteavtalen skal være en tiårig overgangsavtale . Det var Stortingets uttalte og enstemmige intensjon i juni 1990. Den generøse rammen skulle gjøre rederiene Ofotens og Vesteraalens Dampskipselskap ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibselskap ASA (TFDS), i stand til å drive hurtigrutetrafikken uten statlige driftstilskudd etter 2001. Politikere og byråkrater har siden 1990 forholdt seg til Stortingets vedtak. Men så falt statsminister Kjell Magne Bondevik for fristelsen. Få dager før kommunevalget i 1999.prokalemerte Bondlevik i «Sunnmørsposten» at regjeringen hadde byttet til seg bygging av to nye skip ved norske verft mot løfte om fem nye år med hurtigrutesubsidier (se egen sak). Dermed var konfrontasjon med det allmektige ESA i Brussel uunngåelig. ESA ser deg! I et brev til Samferdselsdepartementet datert 8. februar 2000 viste direktør Amund Utne, leder for ESAs avdeling for konkurranse og statsstøtte, til mediaoppslag i Norge. I ESA hadde man lagt merke til at den nye hurtigruteavtalen ble koblet mot kontrahering av to nye skip, og at regjeringen ikke aktet å legge statens kjøp av tjenester på anbud. Direktøren forklarte hvilke prinsipper som måtte legges til grunn. Kobling mellom transportstøtte og verftstøtte var svært problematisk. Dessuten måtte den norske regjeringen dokumentere at det ikke var mulig å finne andre operatører i markedet som ville påta seg den viktige transportoppgaven. Først livsviktig… Mange brev har gått til Brussel etter at ESA ba om forklaring. Inntil sist sommer argumenterte Samferdselsdepartementet, til tider heftig og begeistret, for den angivelig livsviktige jobben som Hurtigruten gjør for næringsliv og bosetting langs norskekysten. Men ESA var urokkelig, og allmektig. Subsidier til det private næringsliv er en vederstyggelighet. Og da ESA i juli 2001 åpnet for å kunne godta en overgangsordning, skiftet departementet taktikk. Nye problemstillinger..? I oktober 2001 var den nye Samarbeidsregjeringen med Kjell Magne Bondevik som statsminister på plass. I et fortrolig dokument (se egen sak) sendt til ESA 29. oktober 2001 ble følgende presentert som regjeringens nytenkning: Bør staten i det hele tatt betale for en slik tjeneste? Bør sjøtransporten stykkes opp i kortere strekninger? Kanskje fylkeskommunene bør overta ansvaret? Glemt var nå regjeringens påstander om hvor livsviktig Hurtigruten er for småstedene langs kysten. Glemt var regjeringens argumenter for at tilbudet absolutt ikke må deles opp. Ideene om å legge om kysttransporten ble kastet ut mot ESA som helt nye og svært kompliserte problemstillinger. Dette Statsminister Kjell Magne Bondevik i Sentrumsregjeringen falt for fristelsen, og forlangte fire år med hurtigrutesubsider for å betale politisk gjeld. måtte utredes og vurderes, og det ville ta minst fire år før nye operatører kunne være på plass, het det i dokumentet. ESA måtte ifølge regjeringens brev godta at i mellomtiden måtte hurtigruterederiene få sine subsidier, som en overgangsordning. Skulle utredes internt Var bortfall av subsidiene ei ny problemstilling som ESA i Brussel kastet i fanget på et himmelfallen og fullstendig uforberedt norsk Samferdselsdepartement? Hadde byråkratene virkelig i ti år unnlatt å vurdere hvordan sjøtransporten langs kysten skulle drives etter at subsidieringen av hurtigruta var avviklet i 2002? Før Bondevik og Sentrumsregjeringen ble presset av verftskrise og kommunevalg høsten 1999, var faktisk Samferdsels-departementets seksjon for Vei- og sjøtransport i Transportavdelingen, godt i gang med å forberede avvikling av subsidiene til hurtigruta. Et opplegg skulle presenteres i forbindelse med framleggelsen av stortingsmeldingen Norsk Transportplan (NTP) samme år, i 1999. I et brev datert 30. juni 1999 til samtlige fylkeskommuner langs hurtigruteleia, ba departementet om «..generelle prioriteringer mellom supplerende statlig kjøp av transporttjenester fra hurtigruteselskapene og alternativ type statlige ressursbruk på transportsektoren i de berørte fylker». Dette materialet skulle danne grunnlag for en intern utredning om framtidig statlig kjøp av transporttjenester. NTP ble lagt fram for Stortinget 29. september 1999, 15 måneder etter departementets henvendelse til fylkeskommunene. (På dette tidspunktet var Sentrumsregjeringen ikke interessert i avvikling av hurtigrutesubsidiene etter år 2001.) Stortingsmeldingen var da mer enn seks måneder forsinket. Departementets egen utredning og politiske vurdering skulle altså være ferdig på ca. ett års tid. Fasiten ligger der Skal vi tippe at konsulenten som Samferdselsdepartementet skal hyre inn til drømmejobben, vil bruke minst to år på det oppdraget departementet sjøl skulle gjøre på mindre enn ett år? Så må vi anta at regjeringen bruker minst ett år på grundige politiske vurderinger over disse nye, ukjente og, må vi anta, overraskende problemstillingene fra konsulenten. Sannsynligvis vil departementet til slutt konkludere, som allerede antydet i fasit, det vil si Norsk Transportplan, at staten bør overlate til fylkeskommunene å kjøpe tjenester på noen få strekninger langs norskekysten. De fire ekstra overgangsårene med hurtigrutesubsidier er det statsminister Kjell Magne Bondevik som trenger for å nedbetale politisk gjeld. Samferdselsdepartementet var klare til å gjennomføre en avvikling av hurtigrutesubsidiene fra år 2002. ■ Arne Eriksen arneriks@sensewave.com ESA som hemmelig konsulent Tjenestemenn hos kontrollorganet ESA ble i hemmelighet involvert som konsulent i regjeringens forberedelse av den nye hurtigruteavtalen. Men regjeringen har ikke tenkt å legge behandlingen av den nye avtalen fram for Stortinget som egen sak. Stortinget vil bli orientert om avtalen i en sekkeproposisjon til våren, der regjeringen samler opp mange mindre saker, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet, Arnfinn Ellingsen. Samarbeidsregjeringen synes ikke endringene i den nye hurtigruteavtalen, heller ikke det nye konsulentoppdraget, rettferdiggjør en egen sak på Stortingets dagsorden, sier statsekretær Arnfinn Ellingsen. Da den forrige subsidie avtalen skulle behandles, ble den lagt fram offentlig i form av en egen melding som ble behandlet av Stortinget i plenum over to dager i juni 1990. ESA i norsk saksbehandling Tjenestemenn i ESA ble i hemmelighet trukket inn i Bondevik-regjeringens forberedelse av det såkalte notifieringsbrevet for Hurtigruteavtalen, det vil si det brevet der regjeringen ber ESA om godkjenning av en nasjonal ordning. Den 29. oktober 2001 sendte Samferdselsdepartementet et fortrolig utkast til notifieringsbrev til ESA. All annen journalført korrespondanse med ESA i denne saken er åpen for offentlig innsyn. Fire år er det absolutte minimum man må regne med før sjøtransporten uten hurtigrutesubsidier er utredet, vurdert, lyst ut på anbud og eventuell ny operatør kan være på plass. Det skrev Samferdselsdepartementet i regjeringens kladd til notifieringsbrev. «As agreed, the Ministry will await the Authority´s comments to the draft before the amended notification is formally sent over», skrev departementsråd i Samferdselsdepartementet, Per Sanderud, i et like hemmelig følgebrev. »..kan skade rikets forhold...» Brevet, eller kladden til endelig brev til ESA, ble unndratt offentlighet. Offentliggjøring av innholdet kunne nemlig skade rikets forhold til en internasjonal organisasjon (Offentlighets-lovens §6.1). ESA (ETFAs Surveillance Authority) er et kontrollorgan som på en uhildet måte skal kontrollere om nasjonale arrangement er i samsvar med EØS-reglene. Hvis tjenestemenn hos ESA uttaler seg om nasjonale utkast til notifieringsbrev, vil det være vanskelig å påstå at ESA er uhildet når det endelige brevet foreligger til behandling. Hvis ESA har fungert som konsulent i norsk intern saksforberedelse, og dermed har bundet seg opp før endelig saksbehandling i ESA, kan det hende at både ESA og den norske regjeringen er kompromittert. Forkortet til 3 + 1 Ingen «comments to the draft» fra ESA er ført i departementets postjournal etter 29. oktober 2001. Likevel kunne ekspedisjonssjef for Transportavdelingen i Samferdselsdepartementet, Pål Tore Berg, og styreformennene i OVDS og TFDS signere en ny hurtigruteavtale torsdag 6. desember 2001. I den nye avtalen er overgangstiden, eller subsidieperiodens varighet, redusert til bare tre år, med mulighet til forlenging med ett år. Rederiene gikk ut med en pressemelding om at de nå var blitt enige med departementet om «..hvordan avtalen mellom partene kan justeres for at den skal kunne godkjennes av ESA.» Rakettfart hos ESA Tirsdag 11. desember 2001 sendte Samferdselesdepartementet sitt endelige notifieringsbrev til ESA. Nå var den absolutte minimumstida for den politiske prosessen i Norge kortet ned. Denne gang het det at absolutt minimums overgangstid måtte være tre år, med mulig tillegg på ett år hvis en ny operatør trengte tid for å klargjøre nye skip. Og ganske riktig. På rekordtid, allerede torsdag 19. desember signerte ESAs avtroppende president, nordmannen Knut Almestad, for at den nye subsidieavtalen skal kunne gjelde som overgangsordning i tre år fra 1. januar 2002, med mulighet for forlenging med ett år. Denne utrolig raskt eksepderte julegaven sikret hurtigruterederiene OVDS og TFDS ca. 800 millioner kroner i subsidier over fire år. Men dette er forhold som regjeringen ikke har tenkt å kaste bort Stortingets tid på. ■ NæringsRapport Nr.2-2002
Page 1 and 2: Næringsbladet i Nord-Norge Hvem f
Page 3: LEDERSIDEN 3 Fusjonen mellom TFDS/O
Page 7 and 8: IT 7 For dyrt å fly: Tofteng tar k
Page 9 and 10: IT 9 Høyt oppe - langt fremme -Tro
Page 11 and 12: Bjørn-sterk på kabel I 1988 gjord
Page 13 and 14: IT 13 «Check Me!» i salg Det spes
Page 15 and 16: NæringsRapport Nr.2-2002
Page 17 and 18: KULTURLIVET I TROMSØ 17 Kulturspon
Page 19 and 20: IT 19 Catch Communications AS: Rime
Page 21 and 22: SND-JOURNALEN 21 Forsiktig åpning
Page 23 and 24: LANDBRUK 23 - Tine - et kostnadsslu
Page 25 and 26: 25 Leverandørene gratulerer Bjørn
Page 27 and 28: ARNTS AGENDA 27 Kampen for FoU-A Ka

Nr 2 - nrapp.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?