Nr 2 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

16 KULTURLIVET I TROMSØ 1,5 mill. fra næringslivet til «Nordlysfestivalen» i år: Massiv festivalsponsing Næringslivet viser stadig større vilje til å sponse de to store mørketidsfestivalene som avvikles i januar i Tromsø. I år ble festivalene sponset med rundt 2,4 millioner kroner tilsammen. ”Nordlysfestivalen” henter inn suverent mest av sponsormidlene fra næringslivet. – Ja, vi er i en unik situasjon i landsmålestokk, fastslår daglig leder for ”Nordlysfestivalen”, Hilde Johnsen. NæringsRapport Nr. 2-2002 Hun opplyser at interessen fra næringslivet for å sponse festivalen er blitt betydelig styrket de siste to årene. – Det er helt tydelig at man innen næringslivet ser det store potensialet som ligger i det å markedsføre Tromsø som et attraktivt sted å komme til i den fascinerende mørketida. Dette gjelder ikke minst reiselivsnæringa, som vi har inngått et stadig nærmere samarbeid med. Vi har da også bevisst gått inn for å profilere vår festival sterkt overfor næringslivet, fastslår Hilde Johnsen. 1,5 millioner Og det er en rent oppsiktsvekkende høy sponsorandel hun kan vise til, i forbindelse med den siste ”Nordlysfestivalen”, som ble avviklet i slutten av januar i år: Som direkte tilskudd, eller i form av ”naturalia”; det vil si gratis varer og tjenester, mottok ”Nordlysfestivalen” vel 1,5 millioner kroner. De største sponsorene var avisa Nordlys, Braathens, Nordea, Troms Kraft, TFDS og reklamefirmaet Big Id. Sponsorinntektene utgjorde nær halvparten av de samlede inntekter for festivalen – som i år var var på 3,2 millioner kroner. Billettsalg utgjør bare en liten del av inntektene for ”Nordlysfestivalen” – vel 300.000 kroner i år. De øvrige inntektene kommer i form av offentlige tilskudd. I år mottok man 700.000 kroner fra Kulturdepartementet, 200.000 kroner fra Tromsø kommune – samt mindre tilskudd fra fylkeskommunen og flere andre offentlige instanser. Fra staten -Vi er nå plottet inn i en fast tilskuddsordning fra Kulturdepartementet, som en tre-årig ordning med tilskudd på 700.000 kroner hvert år. Det dreier seg om ei satsing som staten gjør i FESTIVAL FOR MERSMAK: Billettinntektene til ”Tromsø Internasjonale Filmfestival”, som ledes av Ola Lund Renolen (bildet), var i år nær fire ganger så høye som billettinntektene til ”Nordlysfestivalen”. Men det er den sistnevnte som mottar mest pengestøtte, både fra næringslivet og det offentlige. forbindelse med kombinasjon av kultur og reiseliv. Dette; kombinert med den solide støtten fra næringslivet, gjør at vi i årene som kommer får økonomisk spillerom til å utvikle festivalen til å bli enda bedre. Vi har foretatt sammenlikninger med andre festivaler i landet – og vi har funnet ut at vi er i en unik situasjon i landsmålestokk, fordi næringslivet i så stor grad viser vilje til å støtte ”Nordlysfestivalen” økonomisk, sier Hilde Johnsen. Filmfestivalen ”Tromsø Internasjonale Filmfestival” hadde i år billettinntekter som var nær fire ganger så høye som ”Nordlysfestivalen” – det ble solgt filmbilletter for rundt 1,2 millioner kroner. Men denne festivalen oppnår ikke like stor sponsing fra næringslivet som ”Nordlysfestivalen”. I form av samarbeidsavtaler (det kalles ikke sponsing lenger) fikk filmfestivalen i år inn 715.000 kroner fra næringslivet. I tillegg ble arrangementet med snøkino støttet med 190.000 kroner – slik at de samlede sponsorinntektene fra næringslivet ble på vel 900.000 kroner. Filmfestivalen har også langt mindre offentlig støtte enn ”Nordlysfestivalen”. Det største direkte tilskuddet var på 450.000 kroner – fra Norsk kino og filmfond. Tromsø kommune ga 200.000 kroner i tilskudd til filmfestivalen. ”Omsetningen” for i år kom opp i vel 3,7 millioner kroner, og festivalsjef Ola Lund Renolen regner med at man kommer ut med et lite underskudd – selv om de endelige regnskapstallene for årets festival ennå ikke er klare. Blir stiftelse -Til nå har en god del av utgiftene våre inngått som en del av driften av Tromsø kino. Nå vil vi la ”Tromsø Internasjonale Filmfestival” bli en egen stiftelse, og da blir det et mål for oss å greie å gå i balanse økonomisk på egen hånd. Derfor trenger vi å øke inntektene for festivalen. Det er jo ingen som helst tvil om at filmfestivalen – og de særs mange tilreisende den innebærer, får svært så positive ringvirkninger for næringslivet i Tromsø. Vi håper på videre godt samarbeid i årene som kommer, sier Ola Lund Renolen.■ geir.johans@c2i.net
KULTURLIVET I TROMSØ 17 Kultursponsing gir resultater - Samarbeid med kulturlivet er et helt vesentlig element i vår nye satsing i et større skandinavisk marked. Gjennom dette når vi fram til moderne miljøbevisste kundegrupper. Så langt har denne satsinga vist seg å være svært så vellykket; noe blant annet vår sterke ekspansjon i det svenske markedet konkret viser, fastslår markedsdirektør Knut Einar Olsen i Troms Kraft AS. Troms Kraft AS er en av de viktige økonomiske samarbeidspartnerne både for ”Nordlysfestivalen” og ”Tromsø Internasjonale Filmfestival”. Kraftselskapet er også sterkt inne når det gjelder økonomisk støtte til Tromsø Kunstforening og Tromsø Symfoniorkester. – Men det er ikke bare i Tromsø vi velger å samarbeide med kulturlivet. Også ute i distriktene har vi vært med på arrangementer vi finner interessante; blant annet ”Målselv Snyfestival”, og ”Midt Troms Vinterfestival”, sier Olsen. - Kraft og kultur I fjor etablerte kraftselskapet datterselskapet ”Kraft och kultur Sverige AB”, med en aksjekapital på 2,5 millioner kroner. Troms Kraft Marked AS eier alle aksjene i selskapet. Olsen sier at man nå vil utvide aksjekapitalen gjennom en emisjon. Gjennom dette selskapet har Troms Kraft erobret en høyst betydelig mengde svenske kraftkunder. Man regner med ei omsetning på rundt 300 millioner kroner i det svenske datterselskapet i år. - De velutdannede – Vår sterke profilering på kultur har vært en sterkt medvirkende årsak til at vi har fått alle disse nye kundene i det svenske markedet. I Sverige, som i Europa forøvrig, er det en sterkt økende miljøbevissthet blant folk. Vi lanserer et rent og miljøvennlig kraftalternativ – overfor velutdannede, moderne mennesker. Det er nemlig disse menneskene som flittigst benytter kulturtilbudene. I forbindelse med årets mørketidsfestivaler i Tromsø hadde vi lagt opp til arrangementer hvor våre svenske samarbeidspartnere fikk et godt innblikk i det rike kulturtilbudet vi har i Tromsø, opplyser Olsen. - Viktigere enn sport? -Har kulturlivet blitt en viktigere samarbeidsarena enn sportsarrangementene; som jo i mange år har fått mest støtte fra næringslivet? -Sportsarrangørene står overfor ei stor utfordring. Det kan nå virke som om kulturlivet i større grad makter å trekke til seg de yngre, velutdannede forbrukerne. Det er jo disse som i stor grad kommer til å legge premissene for samfunnsutviklinga framover. Vi støtter fortsatt sportsarrangementer økonomisk, men på sikt må vi selvsagt se på hva vi får mest igjen for å støtte. Så langt har vi fått veldig mye tilbake, ut fra den støtte vi har gitt til kulturlivet, konstaterer Olsen. Hvor mye penger Troms Kraft bruker på samarbeidsavtaler med kulturlivet vil han ikke ut med. – Men i forhold til vår totale omsetning er det snakk om svært små summer. Satsingsområdet er imidlertid svært så interessant, og vi arbeider målbevisst med vår videre profilering innen kulturlivet, sier han. ■ KULTURSPONSING: - Samarbeid med kulturlivet er et helt vesentlig element i vår nye satsing i et større skandinavisk marked. Best butikk for hotell og pub Til tross for årlige begeistrede avisoppslag om ”rekordbesøk” og ”suksess” – så er ingen av de to mørketidsfestivalene i Tromsø til nå blitt god butikk i seg selv. Både ”Tromsø Internasjonale Filmfestival” og ”Nordlysfestivalen” er totalt avhengig av tilskudd både fra offentlige instanser og privat næringsliv for å kunne fortsette å eksistere. Billettinntektene til årets ”Nordlysfestival” utgjorde kun rundt ti prosent av festivalens samlede inntekter. Filmfestivalen har atskillig større egeninntekt – med solgte billetter for rundt 1,2 millioner kroner, samt reklameinntekter fra katalog på rundt 250.000 kroner. Festivalene får imidlertid utvilsomt store positive ringvirkninger økonomisk - mest for reiselivs- og hotellog resturantnæringa i byen. I tillegg bidrar de to festivalene til å plassere Tromsø på det nasjonale ”kulturkartet” – gjennom den mediaoppmerksomhet byen får. ■ Boks 104 - 9711 Lakselv Tlf.: 78 46 06 00 - Faks.: 78 46 06 37 - www.lkal.no Vi overfører elektrisk energi til kunder i Karasjok kommune, østre del av Porsanger kommune samt deler av Lebesby kommune. • Vi garanterer høy leverings-kvalitet i et effektivt nett! • I tillegg støtter vi det lokale næringsliv! • Regnskapstjenester med kvalitetsrapportering i • Lønn • Fakturering, purring, inkasso • ør R dgiving • Administrasjon • Integrerte dataløsninger kunde - Tlf. 77 64 77 70, Fax 77 64 77 77 Terminalgata 10, 9019 Tromsø www.merkantilservice.tr.no NæringsRapport Nr.2-2002
Page 1 and 2: Næringsbladet i Nord-Norge Hvem f
Page 3 and 4: LEDERSIDEN 3 Fusjonen mellom TFDS/O
Page 5 and 6: HURTIGRUTENE 5 Bondevik ønsket kon
Page 7 and 8: IT 7 For dyrt å fly: Tofteng tar k
Page 9 and 10: IT 9 Høyt oppe - langt fremme -Tro
Page 11 and 12: Bjørn-sterk på kabel I 1988 gjord
Page 13 and 14: IT 13 «Check Me!» i salg Det spes
Page 15: NæringsRapport Nr.2-2002
Page 19 and 20: IT 19 Catch Communications AS: Rime
Page 21 and 22: SND-JOURNALEN 21 Forsiktig åpning
Page 23 and 24: LANDBRUK 23 - Tine - et kostnadsslu
Page 25 and 26: 25 Leverandørene gratulerer Bjørn
Page 27 and 28: ARNTS AGENDA 27 Kampen for FoU-A Ka

Nr 2 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?