Nr 1 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

KIRKENES OG RUSSLAND 52 NR. 1 - 2011 Næringsdrivende i Kirkenes opprørt over saksbehandling i etaten: – UDI hindrer næringsutvikling Næringsdrivende i Kirkenes som benytter russisk arbeidskraft reagerer kraftig imot den måten Utlendingsdirektoratet (UDI) driver saksbehandling på. – Praksisen til UDI er så fjernt fra festtalene om enklere utveksling av arbeidskraft som det vel er mulig å komme. UDI sin praksis utgjør reelt sett et hinder for næringsutvikling i området, sier kontorsjef Terje Meyer ved Villa Arctic AS. Geir Johansen Oppdrettselskapet Villa Arctic har etablert lakseslakteri i Kirkenes. Det er omtrent null arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft i området – og derfor bestemte man seg for to år siden for å hente arbeidere rett over grensa; fra Russland. I de to årene som har gått har de russiske arbeiderne fått opplæring og satt seg inn i arbeidsoppgavene. Rundt halvparten av de ansatte ved slakteriet er nå russere. Nedslående erfaringer – Reglene er slik at ufaglærte russiske arbeidere kun får opphold i to år. Da må de ut av landet og være borte i minst et år før de kan komme tilbake igjen. Vi har hatt eksempler på hvor rigid og stivbeint saksbehandling i UDI kan være. For en russisk arbeider som UDI – ut fra helt feil grunnlag – fant ikke lenger burde få opphold her i landet, så tok det et halvt år å få ryddet opp i misforståelsene. Ut fra de nedslående erfaringer vi har gjort med UDI, så er vi nå ikke sikker på om vi orker en ny runde med å få arbeidere fra Russland fra sommeren av; når oppholdstillatelsen til de arbeiderne vi nå har går ut, sier Terje Meyer. For komplisert Han hevder at UDI sin praksis er fjernt fra festtalene om enklere utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland. – UDI sin praksis fører til det motsatte. Det blir rett og slett for komplisert og tidkrevende å få russiske arbeidere hit. Da er det langt enklere å få arbeidere fra EØS-området; som for eksempel fra Polen eller Litauen, sier Meyer. Reglene bør endres Han mener at reglene for arbeidsinnvandring fra Russland må gjøre langt enklere. – I tillegg bør deler av regelverket endres. Det gjelder regelen om at vi som næringsdrivende først må lyse ut ledige stillinger i EØS-området – før vi tilbyr stillinger til vårt nabofolk like over grensen. Og – bestemmelsen om at russere kun får være to år her i landet bør oppheves, da dette skaper alt for stor usikkerhet omkring det å bruke russisk arbeidskraft. Her må både lokale og sentrale politikere rett og slett nå gjøre noe! sier Meyer. Nektet opphold etter ti år Nina Danielsen fra Kirkenes driver sitt eget personlige selskap som konsulent for norske næringsdrivende som vil samarbeide med russerne – og hun er medeier i firmaet Kirkenes Maritime Electronic, som driver med salg og service av skipselektronikk til russiske båter. I desember i fjor ble den russiske daglige lederen for firmaet, Andrej Chudinov, nektet videre oppholdstillatelse i Norge – etter å ha arbeidet i ti år som daglig leder for bedriften. Manglende forståelse – UDI begrunnet blant annet avslaget med at Chudinov hadde oppholdt seg mer enn 180 dager i Tilbakeviser kritikken – Utlendingsdirektoratet (UDI) kjenner seg ikke igjen i denne kritikken. Det gjøres mye for å bidra til smidige saksbehandlingsprosesser og korte saksbehandlingstider for at søknader om arbeidstillatelser blir prioritert tilstrekkelig høyt, sier områdeleder for arbeidstillatelser i UDI, Hanna Krange. KASTES UT: Daglig leder i Kirkenes Maritime Electronic, Andrej Chudniov er nektet videre oppholdstillatelse i Norge på det grunnlag at han er for lite i Norge. (Faksimile: Nordlys 22. januar 2011). – Fersk statistikk viser at det i desember kom inn 15 søknader ved Servicesenteret for Utenlandske Arbeidstakere (SUA) i Kirkenes. I 12 av disse sakene ble det fattet vedtak og saksbehandlingstiden var i gjennomsnitt én dag, det vil si løpende saksbehandling. Dersom saker tar lengre tid skyldes dette ofte at arbeidsgiver eller søker ikke har gitt oss tilstrekkelig dokumentasjon eller informasjon i sakene. Hvis arbeidsgivere har spørsmål vedrørende regelverket kan de kontakte Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA) som har kontor i Kirkenes. Senteret er etablert som et samarbeid mellom politiet, UDI, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. UDI har et tett og godt samarbeid med SUA i Kirkenes, sier Hanna Krange. Russland; og at han dermed ikke hadde nær nok tilknytning til Norge. Men – her er det snakk om en mann som har det som en viktig del av arbeidet sitt å reise i Russland, for å knytte kontakter og undertegne kontrakter. UDI viser rett og slett en nærmest totalt manglende forståelse for hva vi egentlig holder på med innen næringslivet her oppe. Vi regner med at anken til slutt vil bli tatt til følge – men da har det gått over et halvt år. For en liten bedrift som vår er det selvsagt høst alvorlig at den daglige lederen - på grunn av steil regeltolkning i UDI – blir tatt ut av arbeid for en så lang periode. Dette går bare ikke an lenger! sier Nina Danielsen. SUA-kontoret Både Nina Danielsen og Terje Meyer reagerer sterkt imot at UDI ikke er representert ved SUA-kontoret (Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere) som nå er etablert i Kirkenes. Her er både politiet, skatteetaten og arbeidstilsynet representert – og formålet med kontoret er å gjøre det enklere å få til utveksling av arbeidskraft mellom de to landene. – UDI bør snarest også få noen ved dette kontoret, slik at vi lettere kan få kontakt med etaten, mener Meyer og Danielsen. Gode arbeidsvilkår LO-sekretær Bjørn Johansen i Finnmark har Kirkenes som kontorsted – og han har stor forståelse for den kritikken mot UDI som fremmes fra næringslivet. – Det er mangel på arbeidskraft i Øst-Finnmark, og bedriftene i regionen har et meget godt forhold til dette å benytte russisk arbeidskraft. Vi har påvist at russerne gis lønn og øvrige arbeidsvilkår på lik linje med norske arbeidstakere, og bedriftene fortjener ros for den måten de behandler russiske arbeidere på, sier Bjørn Johansen. «Sovjet» – Da er det sterkt nedslående at næringslivet i regionen opplever at rigid og steil regeltolkning fra UDI virker som et hinder for god næringsutvikling. En næringsaktør som hadde vært i kontakt med en saksbehandler i UDI kvakk da vedkommende saksbehandler brukte benevnelsen «Sovjet» om dagens Russland. Men det er kanskje symptomatisk for ståa – når saksbehandlerne befinner seg så veldig langt unna det området det her er snakk om. Fra LO sin side ser vi på det å bruke russisk arbeidskraft i Finnmark som positivt – og vi er av den samme formening som innen næringslivet – nemlig at UDI sin praksis snarest må endres på viktige punkter, sier Bjørn Johansen. Fagkompetanse: •Ingeniører •Lav&Høyspent •Automasjon •Tele&Data •Fiber •Instrument Marked: •On/Offshore •Industri •Installasjon •Utleie www.mudenia.no OPPRØRT OVER UDI: Kontorsjef Terje Meyer ved Villa Arctic AS sier at man vurderer å slutte med å ta inn russisk arbeidskraft til lakseslakteriet i Kirkenes – på grunn av rigid regeltolkning og treg saksbehandling i UDI.
SUPERBÅTENE NR. 1 - 2011 53 Superbåtene i Nord-Norge Noen få, mindre båter skiller seg klart ut som vinnere i 2010. De har fisket betydelig mer enn konkurrentene med like store båter. Geir Bjørn Nilsen I Nordland er det to båter som skiller seg klart ut: Martin Solhaug (40) fra Fredvang eier «Vibeke Cathrin», en tradisjonell sjark på 10,9 meter. Den er bygget ved Båt og Motorservice i 1996. Mikal Steffensen (32) fra Myre i Øksnes står også oppført på listene med kjempefangst på båten «Litj-Klotind», men dette er fangst som er tatt på en større båt. Den nye båten ble levert før jul i 2010. I 2011 driver Steffensen i klassen under 11 meter med Norges største torskekvote for båter i denne klassen. I Troms er det fem superbåter: I klassen for båter under 11 meter finner vi «Saga K». Med islandske eiere, islandske fiskere og islandsk fisketeknologi – kom båten på land med hele 583 tonn fangst. 447 tonn var hyse, viser tallene fra Fiskeridirektoratet. «Saga K» fisket nesten 400 tonn mer enn sjark nummer to i Troms i gruppen! I klassen for båter mellom 11 og 15 meter er det tre båter som skiller seg klart ut: «Åsta B» var i en klasse for seg med nesten 900 tonn fangst. «Åsta B» og «Saga K» har samme eier. Det vil si Eskøy AS, som kontrolleres av Bjarni Sigurdsson, som på 1990-tallet var direktør for Macks fiskerisatsing Mackzymal. «Senja» og «Nordic Prince» er de to andre superbåtene fra Troms. «Nordic Prince» er eid av Senjen Sjø As. Båten er eid av Jimmy og Rolf Bjørnar Tøllefsen, kjent fra TV2-serien «Da damene dro». «Senja» er eid av Vidar Tøllefsen gjennom Senja AS. Disse to båtene gjør det skarpt fordi de har veldig høge torskekvoter og får noe sei i tillegg. «Ida Therese», som fisker i gruppen 15-21 meter, har også fått såpass mye fisk i 2010 at de fortjener å bli nevnt som superfiskere. Båten eies av Jan Magne Solbakken og Wichtor Ivar Johannessen gjennom Ida Therese As. I Finnmark er det fire båter som møter vilkårene for å bli kåret til «superbåt»: I gruppen 11-15 meter har «Vårbuen», eid av Harry Emil Severinsen i Kamøyvær, fisket bortimot 600 tonn. I samme klasse har Øystein Enoksen om bord i «Vardøyfisk II» fisket over 430 tonn. I gruppa over – 15-21 meter – er det to spesielt gode fiskere. Det er «Soya» og «Skarberg», som du kan lese mer om under presentasjonen av Finnmarks beste fiskere. Superbåter i Vesterålen: Mikal Steffensen (32) fra Myre i Øksnes står oppført på listene med kjempefangst på båten ”Litj-Klotind”, men dette er fangst som er tatt på en større båt. Den nye båten ble levert før jul i 2010. I 2011 driver Steffensen i klassen under 11 meter med Norges største torskekvote for båter i denne klassen Foto: Svein Arne Nilsen 20,9 meter lange ”Soya” ble levert til redernes selskap Arthur AS for ett år siden. Båten ble bygget i Mandal. Foto: Bjørn Hansen Fakta Fiskerne i Norge er regulert etter strenge regler for hvor mye de får fiske. Fiskerne er inndelt i et A- og et B- lag. A-laget består av fiskerne som står på blad B, det som registrerer yrkesfiskerne. B-laget består av fiskerne på blad A, de som har fiske som bierverv. Kvoteeierne, de som har båter, er inndelt i grupper; 0-11 meter, 11-15 meter, 15-21 meter, 21-28-meter og over 28 meter. De minste båtene har fartøykvoter, men jo mindre båtene er jo høgere enn «overreguleringen». For å sikre at alle kvoter blir fisket av gruppene, tildeler Fiskeridepartementet den enkelte båt mer kvote Superbåter i Troms: Nordic Prince er eid av Senjen Sjø AS. Båten er eid av Jimmy og Rolf Bjørnar Tøllefsen, kjent fra TV2-serien ”Da damene dro”. Foto: Vidar Bjørkli enn de mattematisk har krav på. I tillegg brukes et annet virkemiddel: «Refordeling». Refordeling kan skje internt i ei lengdegruppe, eller mellom gruppene. Refordeling betyr at kvoter enten flyttes mellom båter internt i ei gruppe, eller mellom gruppene. De siste årene har sei- og hysekovtene vært så høge at det i praksis har vært fritt fiske på disse artene for de minste båtene. Evnen og viljen til å fiske på disse «frie» kvotene varierer imidlertid veldig mye fra båt til båt. Vinnerne så langt har vært speedsjarkene med autolinesystem om bord, eller litt større kystbåter som er flinke til å fiske sei og hyse. Den tredje muligheten de minste båtene har til å øke kvotene sine, er å utnytte en «bifangstordning». Det er avsatt et eget kvantum med torsk som brukes om høstene. Båtene kan ha inntil 30 prosent torsk som bifangst i sei- og hysefisket (eller andre fiskerier). Denne bifangsten av torsk får båtene ta uavhengig av om de har egen torskekvote til overs eller ikke. De båtene som best kan utnytte disse ulike ordningene, og er flinke til å fiske, får de beste resultatene. NØKKELTALL Senja AS Tall i Mill. NOK 2008 2009 Omsetning 6,70 10,40 Driftsresultat 1,00 4,90 Res. før skatt 0,10 3,90 Omløpsmidler 5,90 4,30 Kortsikt. gjeld 2,00 2,10 Egenkapital 4,60 4,70 NØKKELTALL Ida Therese AS Tall i Mill. NOK 2008 2009 Omsetning 6,50 3,40 Driftsresultat 0,50 -1,00 Res. før skatt 0,10 -1,20 Omløpsmidler 3,40 0,30 Kortsikt. gjeld 1,50 0,70 Egenkapital -0,30 -0,40 NØKKELTALL Senjen Sjø AS Tall i Mill. NOK 2008 2009 Omsetning 7,20 16,70 Driftsresultat 0,01 6,90 Res. før skatt -1,00 5,50 Omløpsmidler 32,70 32,00 Kortsikt. gjeld 0,90 4,80 Egenkapital 3,50 4,20 NØKKELTALL Eskøy AS Tall i Mill. NOK 2008 2009 Omsetning 4,40 3,70 Driftsresultat 0,30 0,30 Res. før skatt 0,02 0,06 Omløpsmidler 0,80 0,70 Kortsikt. gjeld 2,50 0,30 Egenkapital 0,30 0,30
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER Næring i nord NR. 1 - 2011 3
Page 5 and 6: NR. 1 - 2011 5 charterfeber SENTRAL
Page 7 and 8: NR. 1 - 2011 7 Disse styrer Snowman
Page 9 and 10: MÅLSELV FJELLANDSBY www.dongenergy
Page 11 and 12: NR. 1 - 2011 11 NOFI Tromsø AS har
Page 13 and 14: NR. 1 - 2011 13 Mexico-katastrofen
Page 15 and 16: OLJEVERNBEREDSKAP Harald Karlstrøm
Page 17 and 18: MARITIM NÆRING NR. 1 - 2011 17 Hus
Page 19 and 20: NORDLIGE SJØRUTE Jan Arne Markusse
Page 21 and 22: OLJESELSKAPENE NR. 1 - 2011 21 Nort
Page 23 and 24: BASEUTBYGGING Samarbeid gjør indus
Page 25 and 26: BASEUTBYGGING NordMiljø satser ste
Page 27 and 28: BASEUTBYGGING Kalle Tysnes har lede
Page 29 and 30: V&M-KONTRAKTENE Helgeland V&M fikk
Page 31 and 32: typer energi i forhold til usikkerh
Page 33 and 34: ELEKTRO Først på Melkøya og fort
Page 35 and 36: NR. 1 - 2011 35 TØFF SATSING: Sels
Page 37 and 38: KIRKENES Mudenia Elektro i Kirkenes
Page 39 and 40: NR. 1 - 2011 39 oljeeventyret Erik
Page 41 and 42: NR. 1 - 2011 41 Spenningen er ikke
Page 43 and 44: Til slutt OLJE- OG GASSRESSURSENE N
Page 45 and 46: NR. 1 - 2011 45 industrien Han sier
Page 47 and 48: LOFOTEN OG VESTERÅLEN Ja, Tja elle
Page 49 and 50: ILANDFØRINGSMODELL Tunnelbasrt olj
Page 51: PROFILEN Kimek-leder Greger Mannsve
Page 55 and 56: DE BESTE FISKERNE Troms: Fisket for
Page 57 and 58: DE BESTE FISKERNE NR. 1 - 2011 57 s
Page 59 and 60: KONGEKRABBEFISKET NR. 1 - 2011 59
Page 61 and 62: identisk med den første hallen som
Page 63 and 64: Troms NR. 1 - 2011 INNOVASJON NORGE
Page 65 and 66: NR. 1 - 2011 65 15.000 KVADRATMETER
Page 67 and 68: Vekst i Narvik Da Nordkraft bestemt

Nr 1 - nrapp.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?