Nr 4 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

SILA-PROSJEKTET 12 • NR. 4 - 2009 Anleggssjefen roser arbeiderne ved SILA-anlegget: Grunn til å være stolte Prosjektsjef for SILA-anlegget, Bjørnar Bendiksen, har hatt en hel del å holde styr på i løpet av anleggsperioden. På det meste har 260 personer vært i arbeid, og det er blitt fraktet ut til sammen 1,2 millioner kubikkmeter med masse. – Vi har vi vist at vi har greid å skape et unikt anlegg i verdenssammenheng her i Narvik. Det har alle som har deltatt i dette store anleggsarbeidet god grunn til å være stolte over, mener anleggssjefen. Siden 2007 har han vært prosjektsjef for SILA-anlegget, på vegne av LKAB. Bendiksen har erfaring med større prosjekter fra før. Han var blant annet prosjektleder for utbyggingen av Forsvarets nye radarstasjoner i Dividalen og på Senja. – Men SILA er utvilsomt det aller største prosjektet jeg har ledet, sier han. Mindre støv – Det gamle anlegget for transport og malmhåndtering i Narvik var for lite effektivt i forhold til tidens krav, og det holdt langt ifra de miljømessige standarder som i dag kreves. I det nye anlegget vil alt av masser ligge lagret under tak. Vi har montert kraftige støvsugere overalt der hvor malmen forflyttes i friluft. Dette reduserer støvplagene i området til et minimum, påpeker Bendiksen. 1,5 milliarder Anlegget, som består av en 700 meter lang lossehall, ti store og to mindre siloer sprengt inn i fjell, samt 2,6 kilometer med transporttunneler inne i fjellet, vil ifølge prosjektsjef Bendiksen ha kostet rundt 1,5 milliarder kroner når det står helt ferdig. Det er sprengt ut og fraktet bort 1,2 millioner kubikkmeter med masse – som for det meste har gått til utfylling i havneområdet i Narvik. Teknisk styring – Vi har hatt dyktige fagfolk langs hele linja. Det har vært folk rundt om fra hele Europa som har arbeidet på anlegget. På det meste var det rundt 260 personer i arbeid her – innen vidt forskjellige fagområder. Et anlegg som dette krever høy grad av teknisk styring og kontroll, og vi har lyktes i å finne fram til de riktige ressurspersonene, sier Bjørnar Bendiksen. Nær bolighus Bendiksen sier at det har bydd på spesielle utfordringer at anlegget er oppført så nær bebyggelsen. – I enkelte deler av anlegget er det kun rundt 30 meter til nærmest bolighus. I rundt to og et halvt år har beboerne blitt belemret med støy som følge av sprengningsarbeidet. Men også denne delen har i store trekk fungert knirkefritt, da det ikke har oppstått konflikter av betydning, sier Bendiksen. Grunn til å være stolte Bendiksen er ansatt i LKAB Narvik, og nå ser han fram til å ta fatt på nye prosjekter. – Gjennom realiseringen av SILA-anlegget har vi vist at vi har greid å skape et unikt anlegg i verdenssammenheng her i Narvik. Det har alle som har deltatt i dette store anleggsarbeidet god grunn til å være stolte over, mener anleggssjefen. DYKTIGE ARBEIDSFOLK: Bjørnar Bendiksen har vært prosjektsjef for SILA-anlegget. Han roser arbeiderne som har gjort sitt for at anlegget er blitt en realitet, og mener man har grunn til å være stolte av at man har bygd et anlegg som er unikt i verdenssammenheng. (Foto: Per Helge Berg) Vi gratulerer LKAB med det nye SILA-anlegget i Narvik Multiconsult har prosjektert: • Siloringer, silo i silo, bruer over siloer og alle bygningsmessige arbeider • Spyle- slokkevann, slamvann, varmeanlegg, vogntineanlegg, isvannsanlegg • Ventilasjonsanlegg Multiconsult har også vært engasjert som: • Prosjekteringsleder • Byggeleder for bygningsmessige arbeider Multiconsults forretningsområder: www.multiconsult.no BYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER
SILA-PROSJEKTET • NR. 4 - 2009 13 Terje Bæverfjord har fulgt utviklingen siden 1968: 40 år med ny logistikk – Innen LKAB i Narvik har det vært innføring av nye systemer for sterkt rasjonalisert drift siden begynnelsen av 1970-tallet, og etter min mening har selskapet utmerket seg gjennom å hele tiden få til gode og fleksible ordninger for sine ansatte. Dette sier Terje Bæverfjord – som begynte som sporskifteraspirant i Narvik-avdelingen som 20-åring i 1968. I perioden fra 2005 til 2007 utførte Bæverfjord det siste viktige arbeidet for selskapet som han hadde jobbet for i nær 40 år: Bæverfjord fikk hovedansvaret for å koordinere det nye SILA-anlegget i de mange allerede eksisterende anleggene for transport-, lagring og malmhåndtering i Narvik. Ny terminal Da det nye SILA-anlegget skulle integreres i eksisterende anlegg, var Bæverfjord ansatt som produksjonssjef ved malmhåndteringsterminalen. Han hadde blant annet ansvaret for banegården til terminalen, som hadde 18 vognspor. Da SILA-anlegget, og ny terminal skulle bygges, måtte antall spor her reduseres til fire. Det var en hel del brikker som måtte falle på plass for at det nye anlegget skulle tilpasses alt som var til stede fra før. Skepsis – Ja, det bød på en god del utfordringer. Det er ikke grunn til å legge skjul på at noen av dem som styrte med de gamle anleggene var en del skeptiske. Det er nå rart med det; man mener gjerne at ting som har fungert i en masse år også bør kunne fungere inn i framtiden. Men etter hvert fant vi fram til de riktige løsningene, slik at det nye SILA-anlegget ble integrert på en best mulig måte, sier Bæverfjord. Nær 40 år Etter å ha ledet koordineringsarbeidet i to år gikk han over i pensjonistenes rekker i 2007. Da hadde han arbeidet i LKAB i Narvik i nær 40 år – og han hadde kunnet følge utviklingen på nært hold i alle disse årene. Som 20-åring ble han ansatt som sporskifteraspirant i 1968. Lite visste han da om hvilke store forandringer som skulle komme. 800 ansatte I 1968 var vi rundt 800 ansatte i LKAB Norge sin Narvik-avdeling. På den tiden kom det mindre tog med mindre vogner i stort antall – og vognene kunne inneholde seks forskjellige kvaliteter med malm. En god del arbeid besto i å skille ut de forskjellige malmkvalitetene, og få disse over i de riktige vognene. På den tiden kunne det gå opp til 34 tog hver dag, hver vei, mellom Kiruna og Narvik, forteller Bæverfjord. Logistikk Så – utover på 1970-tallet, ble et nytt ord innført innen malmtransporten. – Man begynte å snakke om logistikk; om hvordan malmtransport, lagring og håndtering kunne gjøres mer effektiv, rasjonell. De såkallte MB-vognene, som lettet malmhåndteringen, kom mot slutten av 1970-tallet. Det ble etter hvert større vogner, og større tog. Malmen var sortert før den ankom Narvik, og det ble behov for stadig færre ansatte ved Narvikavdelingen, sier han. God arbeidsgiver Terje Bæverfjord har sett hvordan malmtransporten er blitt stadig mer effektiv – og hvordan antall ansatte er blitt stadig mer redusert. Mens rundt 800 var ansatt ved LKAB i Narvik da han begynte i 1968, arbeider kun rundt 200 ved anlegget i dag. – Etter min mening har rasjonaliseringen gjennom alle år skjedd på en god måte. LKAB har vært en veldig god arbeidsgiver, som har sørget for gode og fleksible ordninger for sine ansatte. De har sørget for sluttpakker, videreutdanning, overføring til annet arbeid, samt ordninger med førtidspensjonering. Direkte oppsigelser som følge av omstillinger har man på det nærmeste helt unngått, sier Bæverfjord. Historiske røtter Han mener at dette for en stor grad skyldes at arbeiderorganiseringen innen LKAB har særs sterke historiske røtter. – De ansatte har vært klar over sine rettigheter, men har samtidig vært villige til å inngå i konstruktiv dialog med ledelsen; både den lokale ledelsen i Narvik og med den sentrale ledelsen i Sverige. Dette har igjen resultert i positivt gehør fra selskapsledelsens side, og i fellesskap har man funnet fram til løsninger som har vært gavnlige for begge parter, sier Bæverfjord. Positivt Han mener at det nye SILA-anlegget er positivt i alle henseender. – Ny-anlegget sørger for mer rasjonelle løsninger, for langt bedre miljø – og for muligheten av å utnytte ny teknologi som selskapet i dag besitter. Det er et anlegg som er tilpasset framtiden. I dag betyr logistikk så mye, og SILAanlegget er et konkret uttrykk for viktigheten av logistikk. Derfor er det all grunn til å hilse nyanlegget velkommen, sier LKABveteranen. 96%* av våre lesere har avgjørende innflytelse på innkjøp. (*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.) – Kort sagt kan man si at vi har planlagt og prosjektert det meste av det som skjedd under jorda på SILA-prosjektet, informerer Mikaelsen. Narvik-kontoret har prosjektert alle tuneller og siloer. De har planlagt anleggsområdet, og fortalt hvor veier, vann og avløp skulle ligge. Alle betongkonstruksjoner mot fjell kommer fra deres tegnebrett, og de har i tillegg utført en del oppdrag knyttet til landmåling. – Totalt har vi brukt rundt 15 årsverk på dette prosjektet, som er kontorets største enkeltoppdrag noensinne, forteller Mikaelsen. Han forteller samtidig at alle på Narvik-kontoret har vært involvert i oppdraget på en eller annen måte. Oppdraget har på mange måter vært annerledes og utfordrende. – Et element som har gjort prosessen ekstra krevende er at det har vært drift på banen samtidig som anlegget er planlagt og bygget, informerer Mikaelsen. SWECO er regionens ledende rådgiver innenfor teknikk, miljø og arkitektur. Selskapets kontor i Narvik huser i underkant av 30 ansatte, og besitter spisskompetanse på de fleste felt. – Vi har i dag rundt 45% av Narvik-markedet, og er med det størst i regionen. Vi har også et veldig sterkt fagmiljø. Sammen med resten av SWECO-konsernet, som er lokalisert med hovedtyngden i Skandinavia, besitter vi en kompetanse som få kan konkurrere med, avslutter Mikaelsen. LOGISTIKKUTVIKLING: Siden Terje Bæverfjord begynte som sporskifteraspirant ved Narvik-avdelingen av LKAB i 1968 har han vært vitne til at stadig nye logistikkløsninger er blitt innført. - SILAanlegget er et konkret uttrykk for viktigheten av best mulig logistikk, sier han. (Foto: Fremover) Årets oppdrag i SWECO-konsernet Narvik-kontorets arbeid med SILA-prosjektet ble kåret til årets prosjekt i Sweco Norge AS i 2008. – Det er ikke så verst når man tenker på at Sweco Norge har ca. 4000 oppdrag i året, sier regionleder ved SWECO Narvik, Trond Mikaelsen www.sweco.no
Page 1 and 2: Nr. 4 - 2009 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER • NR. 4 - 2009 3 Komme her
Page 5 and 6: KOMMENTAREN • NR. 4 - 2009 5 RDA-
Page 7 and 8: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 7 Leder
Page 9 and 10: STØRST PÅ VINDKRAFT • NR. 4 - 2
Page 11: • NR. 4 - 2009 11 INGENIØRKUNST:
Page 15 and 16: SILA-PROSJEKTET • NR. 4 - 2009 15
Page 17 and 18: • NR. 4 - 2009 17 nye containerha
Page 19 and 20: Ny havnestruktur ved LKAB i Narvik
Page 21 and 22: • NR. 4 - 2009 21 ”TRANSFORMER?
Page 23 and 24: FORNYBAR ENERGI 23 • NR. 4 - 2009
Page 25 and 26: VINDKRAFT OG SMÅKRAFT • NR. 4 -
Page 27 and 28: 1 • NR. 4 - 2009 27 VIKTIGE ERFAR
Page 29 and 30: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 29 Vindk
Page 31 and 32: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 31 Stors
Page 33 and 34: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 33 Finan
Page 35 and 36: HELIKOPTERTRANSPORT • NR. 4 - 200
Page 37 and 38: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 37 Senja
Page 39 and 40: FORNYBAR ENERGI • NR. 4 - 2009 39
Page 41 and 42: • NR. 4 - 2009 41 VAKRE NORDLAND:
Page 43 and 44: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 43 Henry
Page 45 and 46: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 45 Anmel
Page 47 and 48: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 47 Veoli

Nr 4 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?