Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Nr</strong>. 4 – 2009<br />
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD<br />
20. ÅRGANG<br />
ISSN 0801-0625<br />
FOKUS:<br />
Fornybar energi, vindkraft<br />
og småkraftverk.<br />
Transport, spedisjon,<br />
logistikk.<br />
Lufta er ikke for alle?<br />
De gamle indianerne hevdet<br />
at ingen kan eie landet, vannet<br />
eller vinden. Men det var<br />
før dannelsen av selskapet<br />
Finnmark Kraft AS, hvor Finnmarkseiendommen<br />
(FeFo) er<br />
en viktig aktør.<br />
I følge FeFo skal Finnmark<br />
Kraft AS ha fortrinnsrett til å<br />
bygge ut vindkraftressursene<br />
i Finnmark.<br />
NæringsRapport har bedt om<br />
innsyn i aksjonæravtalen til<br />
Finnmark Kraft AS, men FeFo<br />
har nektet oss slikt innsyn.<br />
Aktører innen vindkraft stiller<br />
seg nå spørsmålet:<br />
Er andre utbyggere rett og slett uønsket i Finnmark?<br />
3 og 23<br />
Veteran på vind<br />
Jonny Sørensen fra Tromsø<br />
har arbeidet med å realisere<br />
vindkraft siden 1994. Nå håper<br />
han at Kvitfjell-anlegget<br />
endelig skal bli bygget.<br />
6<br />
Ut på anbud<br />
Tradisjonsrike<br />
Bjørklids<br />
Ferjerederi<br />
deltar nå i<br />
anbudskamp<br />
om<br />
fergeruter.<br />
Det samme<br />
gjelder bussselskapene<br />
i Troms.<br />
32<br />
SILA-arkitekten<br />
For ti år siden<br />
skrev Paul M.<br />
Larsen en<br />
mastergradsoppgave<br />
om<br />
logistikk. Den ble<br />
grunnlaget for et<br />
av landsdelens<br />
største industriprosjekter<br />
nemlig SILAanlegget<br />
i Narvik.<br />
11<br />
Ny riksvei 17<br />
Første trinn av Vegpakke Salten<br />
er unnagjort. Veistrekningen<br />
mellom Tverlandet og Godøystraumen<br />
er klar.<br />
40<br />
E<strong>no</strong>rme muligheter<br />
Fornybar<br />
energi byr på<br />
e<strong>no</strong>rme muligheter<br />
for<br />
næringsutvikling.<br />
Det er i<br />
Nord-Norge<br />
fremtidens<br />
industriutviklingen<br />
vil skje.<br />
24<br />
Helikoptertransport for Nord-Norge<br />
21 år<br />
i Nord Norge<br />
Trenger du helikopter?<br />
Nordland og Tromsø: 77 00 16 40 (24t)<br />
Finnmark: 78 46 40 40<br />
www.heliteam.<strong>no</strong><br />
Vi løser alle dine transportbehov<br />
med helikopterløft fra 0-3000 kg.
FORNYBAR ENERGI<br />
2 • NR. 4 - 2009<br />
SINTEF Nord i samarbeid med kraftselskapene:<br />
Utreder nettutbygging<br />
HASTER MED NETTUTBYGGING: SINTEF Nord, ved administrerende direktør Jørn Eldby, iverksetter nå en<br />
utredning av hvilke muligheter som fins når det gjelder nettutbygging som kan gjøre Nord-Norge til en viktig<br />
leverandør av fornybar energi til Europa. – Det haster med å få utredet dette, fordi det er økende interesse<br />
for å produsere fornybar energi også i andre land, som vil kunne konkurrere med Norge om å selge slik kraft<br />
til Europa, sier Eldby. (Foto: Fremover)<br />
SINTEF Nord iverksetter nå,<br />
sammen med flere kraftselskaper<br />
og andre aktører innen<br />
fornybar energi i landsdelen,<br />
et eget prosjekt som skal utrede<br />
kommende nettutbygging i<br />
<strong>no</strong>rd. Målet er at mye skal være<br />
avklart innen neste sommer.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
– Det er av største viktighet at<br />
de største <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske kraftaktørene<br />
står sammen om å få til<br />
en mest mulig gavnlig nettutbygging;<br />
som kan sikre at Nord-<br />
Norge blir en viktig eksportør<br />
av fornybar energi til Europa.<br />
Dette sier administrerende direktør<br />
i SINTEF Nord, Jørn Eldby.<br />
Nylig etablerte SINTEF egen<br />
avdeling i Tromsø, for bedre å<br />
kunne bistå <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk næringsliv<br />
og <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske forskningsmiljøer<br />
innen <strong>no</strong>rdområdesatsingen.<br />
10 terrawatt timer<br />
– Samarbeid vil være en forutsetning,<br />
fordi det er såpass store<br />
utbygginger det her vil bli snakk<br />
om. Hver for seg vil de <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
kraftselskapene være for<br />
små til å få nødvendig slagkraft<br />
i en slik sammenheng, påpeker<br />
Eldby.<br />
Prosjektet baserer seg på produksjon<br />
på 10 terrawatt timer<br />
(TWh) med vindkraft i Nord-<br />
Norge. Til sammenlikning produserer<br />
samtlige <strong>no</strong>rske vannkraftverk<br />
i dag rundt 120 Twh,<br />
og den besluttede vindkraftutbyggingen<br />
så langt i Norge<br />
utgjør omkring 1 TWh.<br />
Haster<br />
– Vi arbeider nå med finansiering<br />
av prosjektet, slik at vi kan<br />
komme konkret i gang med utredningene<br />
i oktober i år. Det<br />
haster med å få utredet dette,<br />
fordi det er en økende interesse<br />
for å produsere fornybar energi<br />
også i andre land, som vil kunne<br />
konkurrere med Norge om å selge<br />
slik kraft til Europa.<br />
Vår konkurransefordel er produksjonstid<br />
på omkring 3500<br />
timer i året i snitt. På kontinentet<br />
regnes rundt 1500 timer produksjonstid.<br />
Et vesentlig spørsmål er<br />
om transportkostnaden fra <strong>no</strong>rd,<br />
inkludert tapet i nettet, er lavere<br />
enn verdien av lengre produksjonstid<br />
på kontinentet.<br />
Vi regner med at vi skal ha mesteparten<br />
utredet til sommeren<br />
2010, sier Eldby.<br />
Flere alternativer<br />
Jørn Elby sier at man vil vurdere<br />
flere forskjellige alternativer for<br />
nettutbygging i <strong>no</strong>rd – og at det<br />
er viktig å finne ut av hvilke løsninger<br />
de store kundene i Europa<br />
anser for å være mest hensiktsmessige.<br />
– Vi vil vurdere likestrømslinjer<br />
gjen<strong>no</strong>m Sverige og sjøkabel<br />
langs Norskekysten. Lokalisering<br />
av optimale produksjonssteder<br />
vil også utredes. Vinden<br />
blåser ikke hele tiden, og ut fra<br />
dette må vi finne ut om kundene<br />
i Europa vil ønske større kraftleveranser<br />
i perioder med mye<br />
vind, eller om de vil foretrekke<br />
en mer jevn leveranse; fylt opp<br />
av balansekraft fra vannkraft,<br />
sier Eldby.<br />
Tek<strong>no</strong>logien fins<br />
Han viser til at det i dag fins tek<strong>no</strong>logi<br />
som muliggjør nettutbygging<br />
over de avstandene som det<br />
her er snakk om.<br />
– I Kina har man vist at nettutbygging<br />
over svært lange avstander<br />
i dag er fullt mulig innen akseptable<br />
tidsrammer. Men det er<br />
klart at det vil bli snakk om store<br />
investeringer, på flere titalls milliarder<br />
kroner. Ikke minst ut fra<br />
dette er det av største viktighet<br />
at aktører innen fornybar energi<br />
i Nord-Norge går sammen om å<br />
finne fram til de beste løsningene,<br />
sier Jørn Eldby.<br />
Visste du at<br />
7000*<br />
<strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
ledere<br />
leser<br />
Nærings-<br />
Rapport?<br />
*Tall i flg. Sy<strong>no</strong>vate<br />
Fagpresseundersøkelsen<br />
2009,<br />
filter Nordland,<br />
Troms og Finnmark.<br />
Vi sikrer Norge!<br />
8530 Bjerkvik<br />
Telefon: 76 96 37 00<br />
adm@betongre<strong>no</strong>vering.<strong>no</strong><br />
www.betongre<strong>no</strong>vering.<strong>no</strong><br />
Med Norges mest<br />
effektive spylerigg<br />
har vi spylt de fleste<br />
skjæringer ved E18.<br />
Helikoptertjenester
LEDER<br />
• NR. 4 - 2009<br />
3<br />
Komme her og komme her...<br />
Etter dannelsen av selskapet Finnmark Kraft<br />
AS, hvor Finnmarkseiendommen (FeFo) inngår<br />
som viktig aktør, har Næringsrapport mottatt<br />
flere reaksjoner. Aktører innen vindkraft spør seg<br />
blant annet om eksterne aktører som vil satse på<br />
utbygging av vindkraft i Finnmark rett og slett<br />
er uønsket?<br />
Næringsrapport har også bedt om å få se aksjonæravtalen<br />
til Finnmark Kraft – men dette har<br />
FeFo avslått.<br />
det ikke en konkurransebegrensning, når FeFo<br />
– som innehar en sterk markedsposisjon i fylket<br />
gjen<strong>no</strong>m sitt eierskap til arealene, også er medeier<br />
i et selskap som skal sikres rett til å utnytte<br />
vindressursene?<br />
Aktører vurderer å få dette vurdert, både av Konkurransetilsynet,<br />
og i forhold til EØS-regelverket.<br />
Det vises også til at det tross alt er NVE, og ikke<br />
FeFo, som har konsesjonsgivende myndighet for<br />
vindkraftutbygginger.<br />
I medieoppslag etter dannelsen av Finnmark Kraft<br />
har det blant annet stått at dette selskapet nå skal<br />
ha en ”eksklusiv rett” til å utbygge og utnytte de<br />
meget store vindkraftressursene i landets <strong>no</strong>rdligste<br />
fylke. Denne retten begrunnes ut fra Fe-<br />
Fos eierandel i selskapet. FeFo har råderett over<br />
rundt 96 prosent av arealene<br />
i Finnmark.<br />
På FeFos egen hjemmeside<br />
står følgende: ”Det nye lokale<br />
selskapet Finnmark Kraft har<br />
av grunneier Finnmarkseiendommen<br />
fått fortrinnsrett til<br />
å utnytte vind og vann i Finnmark<br />
de neste 15 år med muligheter<br />
for forlengelse.”<br />
Kapitalkrevende<br />
Men flere eksterne selskaper har søkt om konsesjoner<br />
for vindkraftutbygging i Finnmark. Innebærer<br />
dannelsen av Finnmark Kraft at disse nå<br />
i realiteten ikke skal få mulighet til å etablere<br />
virksomhet i Finnmark? Innen miljøet vises det<br />
til at vindkraftutbygging er svært kapitalkrevende<br />
i seg selv. Dessuten er infrastruktur og øvrig næringsstruktur<br />
– som må komme i tillegg til selve<br />
vindkraftutbyggingene, dårlig utviklet i fylket. Vil<br />
det ikke være behov for kompetanse og kapital –<br />
utenfra, dersom de store vindkraftutbyggingene i<br />
Finnmark skal kunne realiseres?<br />
Konkurransebegrensning?<br />
Blant vindkraftaktører spør man seg også om hvordan<br />
saken stiller seg, rent juridisk: Innebærer<br />
Blant vindkraftaktører<br />
spør<br />
man seg også om<br />
hvordan saken stiller<br />
seg, rent juridisk...<br />
Ikke innsyn i aksjonæravtale<br />
Næringsrapport har rettet en skriftlig henvendelse<br />
til FeFo, og spurt om å få innsyn i aksjonæravtalen<br />
til Finnmark Kraft. Trond Aaarseth i nærings- og<br />
utviklingsavdelingen til FeFo har i et svar gjort det<br />
klart at det ikke gis slikt innsyn.<br />
Aarseth viser til at FeFo<br />
i utgangspunktet er underlagt<br />
Offentlighetsloven og deler av<br />
Forvaltningsloven, men han<br />
viser til at unntak gjelder for<br />
”tekniske innretninger og framgangsmåter,<br />
samt drifts- eller<br />
forretningsforhold som det vil<br />
være av konkurransemessig<br />
betydning å hemmeligholde<br />
av hensyn til den som opplysningene<br />
angår”.<br />
Her vises det til Forvaltningslovens paragraf 13,<br />
første ledd nummer 2. Det vises til at saken kan<br />
ankes til Fylkesmannen, men det bemerkes at ”en<br />
tilsvarende sak har vært prøvd for Fylkesmannen,<br />
som opprettholdt FeFos avslag.”<br />
Ikke politisk behandlet<br />
Næringsrapport har også spurt om aksjonæravtalen<br />
har vært politisk behandlet i fylkeskommunen, men<br />
i denne sammenheng viser Aarseth til at Fylkestingets<br />
eneste oppgave overfor FeFo er å velge tre<br />
medlemmer til styret, og at saker som FeFo er inne<br />
i ikke skal opp til politisk behandling.<br />
Det er ordføreren i Lebesby kommune, Harald<br />
Larssen, som er styreleder for FeFo.<br />
EKSTERNE AKTØRER UØNSKET? - Hvilken betydning får det at Finnmarkseiendommen<br />
er medeier i selskapet Finnmark Kraft AS; samtidig<br />
som FeFo har råderett over rundt 96 prosent av arealene i Finnmark?<br />
FeFo hevder selv at Finnmark Kraft – av grunneier – har fått ”fortrinnsrett<br />
til å utnytte vind og vann i Finnmark de neste 15 år, med mulighet<br />
for forlengelse”. Trond Aarseth i nærings- og utviklingsavdelingen til<br />
FeFo har avslått en forespørsel fra Næringsrapport om å få innsyn i<br />
aksjonæravtalen til Finnmark Kraft AS.<br />
Foto: Torbjørn Ittelin, Finnmarken<br />
INNHOLD NR. 4 – 2009<br />
Utreder nettutbygging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2<br />
Leder: Komme her og komme her... . . . . . . . . . . . . . . 3<br />
Lærdom fra Havøygavlen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4<br />
RDA-penger til besvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5<br />
Veteran innen vindkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6<br />
Bjørn Blix i vinden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7<br />
Tjener på vindutbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8<br />
Gigantpark på Nordkyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9<br />
SILA: Stort, flott og mektig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10<br />
SILA: Fakta LKAB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11<br />
SILA: Grunn til å være stolte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12<br />
SILA: 40 år med ny logistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13<br />
SILA: Paul var SILA-arkitekten . . . . . . . . . . . . . . . . . 15<br />
SILA: SILA-masse til containerhavn . . . . . . . . . . . . . 16<br />
SILA: LKAB historiske fakta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18<br />
Gjen<strong>no</strong>m fjell til Boullanjåkka . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20<br />
Finnmark tar styringa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23<br />
Vi samarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23<br />
E<strong>no</strong>rme muligheter for næringsutvikling . . . . . . . . . 24<br />
Suksess på Nygårdsfjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25<br />
Naturen åpner ”filial” i Virakelva . . . . . . . . . . . . . . . 26<br />
30 prosent mer småkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28<br />
Grønne sertifikater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28<br />
Satser på Sørøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29<br />
Kraft fra Nordlandsvinden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30<br />
Banebryter for Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31<br />
Skjebnetid for Bjørklids . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32<br />
Motbakke for diesel-gutta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33<br />
”Luftens dronninger” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35<br />
Tok lærdom av finanskrisa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36<br />
75 år på Senja-veiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37<br />
Utfordringen er nettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39<br />
Prosjektene til Troms Kraft AS . . . . . . . . . . . . . . . . . 39<br />
Første trinn av vegpakke Salten . . . . . . . . . . . . . . . . 40<br />
Klokketro på Rákkocearro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42<br />
Busser imot strømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43<br />
Vekst i flytjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44<br />
Helikoptervekst i <strong>no</strong>rd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44<br />
Comi<strong>no</strong>r ut i det uvisse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45<br />
Torghatten i rute igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46<br />
Tre familier har full kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46<br />
360 millioner til de ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47<br />
Leiv Berg<br />
ansvarlig redaktør<br />
Utgiver: NæringsRapport A/S,<br />
Grønnegt. 32, 4. etg.<br />
Postboks 1166, 9262 Tromsø<br />
Telefon: 77 75 31 00, Fax: 77 75 31 09<br />
E-mail: post@<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong><br />
Markedskonsulenter:<br />
Dag Danielsen: dag@<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong><br />
André Eilertsen: andre@<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong><br />
Journalister:<br />
Geir Johansen:<br />
Knut Ørjasæter:<br />
Design/Sats:<br />
Trykk:<br />
Internett:<br />
geir@<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong><br />
bizdev@mak<strong>no</strong>l.com<br />
www.vargen.<strong>no</strong><br />
<strong>Nr</strong> 1 Trykk<br />
www.<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong><br />
An<strong>no</strong>nse- og abonnementshenvendelser:<br />
Telefon: 77 75 31 00<br />
Abonnementspris kr. 600,- pr. år
VINDKRAFT<br />
4 • NR. 4 - 2009<br />
StatoilHydro har drevet Finnmarks første vindpark siden 2002:<br />
Lærdom fra Havøygavlen<br />
PILOTPROSJEKTET:<br />
Siden oktober 2002 har Statoil<br />
Hydro drevet Havøygavlen Vindpark<br />
i Måsøy kommune. – Kompetanse<br />
og erfaringer som StatoilHydro<br />
har innen andre deler av konsernets<br />
industrielle virksomhet<br />
kommer også godt med når det<br />
gjelder drift av vindparker, sier<br />
daglig leder Sverre Trollnes i<br />
Arctic Wind AS – som er eier<br />
selskapet til Havøygavlen Vindpark.<br />
– Pilotprosjektet Havøygavlen<br />
Vindpark i Finnmark har gitt<br />
oss viktig lærdom, som er god<br />
å ha med i StatoilHydros videre<br />
satsing på vindkraft. Dessuten<br />
viser det seg at kompetanse<br />
og erfaringer som vi har innen<br />
andre deler av vår industrielle<br />
virksomhet også er viktig med<br />
henblikk på best mulig drift av<br />
vindparker.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Dette sier daglig leder Sverre<br />
Trollnes i Arctic Wind AS, som<br />
er eierselskapet for Havøygavlen<br />
Vindpark i Måsøy kommune<br />
i Finnmark. Den aller første<br />
vindparken i fylket ble til som<br />
følge av et samarbeid mellom<br />
Norsk Miljøkraft AS i Tromsø,<br />
daværende Norsk Hydro og det<br />
nederlandske energiselskapet<br />
Nuon. De tre interessentene gikk<br />
opprinnelig inn som aksjonærer<br />
i eierselskapet, mens samtlige<br />
aksjer i Arctic Wind AS nå eies<br />
av StatoilHydro.<br />
Strøm til 4000 husstander<br />
Det er foretatt investeringer for<br />
360 millioner kroner i vindparken,<br />
som har 16 turbiner med<br />
en installert effekt på 40 MW.<br />
Anlegget produserer ca 80 gigawatt<br />
timer (GWh) med elektrisk<br />
kraft i året; <strong>no</strong>e som er <strong>no</strong>k til å<br />
dekke strømbehovet for 4000 husstander.<br />
I 2008 ble det imidlertid<br />
kun produsert rundt 60 GWh ved<br />
anlegget.<br />
Harde værforhold<br />
– Det skyldtes at vi fikk havari<br />
på et av bladene i vindparken –<br />
og det resulterte i langt lavere<br />
produksjon. Og slik er det med<br />
vindkraft; man stilles overfor<br />
stadig nye problemstillinger og<br />
utfordringer, og man må lære<br />
etter hvert. Dette gjelder ikke<br />
Nøkkeltall<br />
minst i et område med såpass<br />
harde værforhold som ytterst på<br />
Finnmarkskysten. Ut fra denne<br />
lærdommen har vi skiftet ut<br />
flere komponenter i turbinene<br />
som viste seg å være spesielt sårbare<br />
i de spesielle klimatiske<br />
forholdene. I realiteten har de<br />
fleste av hovedsystemene blitt<br />
omdesignet – slik at vi nå har en<br />
ganske annerledes, og langt mer<br />
robust, vindpark enn vi hadde da<br />
produksjonen kom i gang i oktober<br />
2002, sier Sverre Trollnes.<br />
Drifter mer selv<br />
Innen vindkraftproduksjon er<br />
det vanlig at man lar leverandørene<br />
av turbiner og annet utstyr<br />
stå for vedlikehold og reparasjoner<br />
av anlegget. Det har også<br />
skjedd ved Havøygavlen Vindpark,<br />
som fikk turbinene levert<br />
av det tyske selskapet Nordex<br />
Energy GmbH.<br />
– Etter hvert så vi imidlertid at<br />
også vår egen organisasjon burde<br />
få innsikt i, og praktisk erfaring<br />
med, drift av vindparken. De<br />
siste to-tre årene har vi derfor<br />
påtatt oss en langt større del av<br />
driftsansvaret selv, og på denne<br />
måten tilegnet oss viktige kunnskaper,<br />
opplyser Trollnes.<br />
Langsiktige leveringsavtaler<br />
Når det gjelder øko<strong>no</strong>mien i det<br />
aller første vindkraftprosjektet<br />
i Finnmark, viser Trollnes til at<br />
man i utgangspunktet la opp til en<br />
modell hvor eierselskapet skulle<br />
prosjektfinansiere anlegget. Man<br />
har så inngått langsiktige avtaler<br />
om levering av strøm fram<br />
til 2016 – <strong>no</strong>e som vil garantere<br />
inntekter for de som gikk inn og<br />
finansierte prosjektet.<br />
– Når det gjelder finansiering, så<br />
vil etablering av et felles <strong>no</strong>rsksvensk<br />
sertifikat marked gjøre<br />
det lettere å finansiere nye vindkraftprosjekter,<br />
og det i seg selv<br />
er jo positivt for videre utbygging<br />
av vindkraft her i landet. Men<br />
siden vi for lengst har inngått<br />
langsiktige leveringsavtaler,<br />
så vil vårt anlegg i Måsøy ikke<br />
nyte godt av den nye avtalen, sier<br />
Trollnes.<br />
Kompetanse fra annen industri<br />
Han mener at kompetanse og<br />
erfaringer som StatoilHydro<br />
har innen andre deler av konsernets<br />
industrielle virksomhet<br />
også kommer godt med når det<br />
gjelder drift av vindparker.<br />
– Det dreier seg om god planlegging,<br />
om nødvendig infrastruktur<br />
og best mulig vedlikehold og drift<br />
av vindparker – så vel som for<br />
all annen industriell virksomhet,<br />
påpeker Trollnes.<br />
Han oppsummerer erfaringene<br />
man har gjort ved Finnmarks<br />
første vindpark 8. september –<br />
samme dag som StatoilHydro<br />
markerer åpningen av <strong>no</strong>k et<br />
pilotprosjekt; nemlig verdens<br />
første fullskala flytende vindturbin<br />
– Hywind-prosjektet<br />
utenfor Karmøy.<br />
– At vi har greid å realisere et<br />
slikt prosjekt skyldes selvsagt at<br />
vi har opparbeidet høy tek<strong>no</strong>logisk<br />
kompetanse i StatoilHydro<br />
– også innen vindkraft, og slik<br />
kompetanse vil utvilsomt bli viktig,<br />
også for den videre vindkraftsatsingen<br />
i tiden som kommer,<br />
sier Sverre Trollnes.<br />
Søker om nye<br />
konsesjoner<br />
StatoilHydro har søkt om ytterligere<br />
to konsesjoner for<br />
vindparker i Finnmark. Områdene<br />
det gjelder er Hamnefjell<br />
i Båtsfjord kommune, samt<br />
Snefjord i Måsøy kommune.<br />
Havøygavlen Vindpark<br />
MANGE TROR VI ER<br />
SÅ LIDENSKAPELIGE<br />
HER I NORD<br />
– Det har de helt rett i<br />
FOTO: LENE STAVÅ<br />
Arctic Wind as<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Sterke, åpne og begeistrede mennesker med sans<br />
for humor. Varanger Kraft deler mye med folket i<br />
Driftsinnt. .................. 24,5 mill. (35,5)<br />
Driftskostn. ............. 30,9 mill. (25,77)<br />
Driftsresultat ...............-6,3 mill. (8,7)<br />
Årsresultat .............. – 38,5 mill. (3,7)<br />
Sum eiendeler ... 324,8 mill. (211,77)<br />
Sum EK ................... 128,4 mill. (69,4)<br />
Sum gjeld ........... 195,88 mill. (142,3)<br />
Øst-Finnmark. Historien. Visjoner for fremtiden.<br />
Men mest av alt deler vi varmen og sjenerøsiteten<br />
mellom mennesker her i <strong>no</strong>rd.<br />
– inspirert av <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk energi www.varanger-kraft.<strong>no</strong>
KOMMENTAREN<br />
• NR. 4 - 2009<br />
5<br />
RDA-penger til besvær!<br />
Penger kan skape trøbbel. Mest når du ikke har dem, selvfølgelig,<br />
men også når du har dem. Spesielt hvis du har en masse av<br />
dem. Det er <strong>no</strong>e av det RDA-styrene i Bodø og Tromsø opplever<br />
for tiden. Ikke bare har de kritikernes røst i nakken. Nå blir de<br />
også gransket i Kommunal- og regionaldepartementet.<br />
RASERT AV RDA: Indre Salten Travlag har investert 10 millioner kroner<br />
og mange dugnadstimer gjen<strong>no</strong>m ti år for å bygge travbanen på Fauske<br />
(bildet). Nå gjenstår det bare å legge fast dekke. Nylig fikk Bodø 12,4<br />
millioner fra RDA-styret i Nordland for å bygge en ny travbane, bare<br />
seks mil unna.<br />
Da det ble klart at EUs kontrollorgan<br />
ESA så det som konkurransevridende<br />
at byene Bodø og<br />
Tromsø skulle ha den samme arbeidsgiveravgiften<br />
som Nordland<br />
og Troms for øvrig, 5,1 prosent,<br />
utbredte det seg en fortvilelse.<br />
Myndighetene satte avgiften opp<br />
2,8 prosent i de to byene, og signaliserte<br />
at mellomværende skulle<br />
tilføres som bruk til forbedret<br />
infrastruktur. Omkring 150 millioner<br />
kroner årlig frem til 2013.<br />
Da ble fortvilelsen mindre<br />
Bedriftene så for seg at veier og<br />
flaskehalser endelig kunne opprustes<br />
uten å vente på en dedikert<br />
statlig bevilgning. Næringslivet<br />
sliter mer på grunn av dårlig<br />
infrastruktur enn de sliter med<br />
å betale arbeidsgiveravgiften.<br />
Men det ble aldri som bedriftene<br />
drømte om.<br />
I dag ser man konturene av hva<br />
kompensasjonsmidlene virkelig<br />
går til; trivielle tiltak, høytflyvende<br />
akademiske prosjekter og<br />
– for å kjøpe byene inn i store<br />
idrettsarrangementer.<br />
Nå ble det verken OL i Tromsø<br />
eller EM i fotball i Bodø, men<br />
næringslivets millioner i de to<br />
byene holdt i det minste administrasjonene<br />
og håpet oppe til<br />
”gonggongen” gikk.<br />
Både i Tromsø og Bodø holder<br />
RDA-midlene liv i det akademiske<br />
miljø i og utenfor universitet<br />
og høyskole. Dette er enheter som<br />
er fundert på å kreere prosjekter<br />
og skrive søknader. De kan dette,<br />
og får sine søknader gjen<strong>no</strong>m hos<br />
de bevilgende administrasjoner<br />
som sjeldent har kompetanse til å<br />
motsi fagmiljøene som søker.<br />
Nylig svidde Norin<strong>no</strong>va av en<br />
million til forprosjektet Tromsø<br />
Living. Hensikten var å trekke<br />
høyt kompetente mennesker til<br />
Tromsø og sørge for at de trivdes<br />
i Ishavsbyen.<br />
Da en omfattende rapport ble lagt<br />
fram som bevis på at det har vært<br />
jobbet i prosjektet, var man klar<br />
til å gå videre inn i et såkalt hovedprosjekt.<br />
Det var imidlertid<br />
ikke næringslivet som satte foten<br />
ned for videreføring.<br />
Næringslivets reaksjon i denne<br />
saken er heldigvis ikke enestående.<br />
Nå truer håndverkerne<br />
med å forlate Næringsforeningen<br />
i Tromsøregionen. Næringsforeningen<br />
er, sammen med NHO<br />
Tromsø, med i RDA-styret i<br />
Tromsø. Det har vist seg lukrativt.<br />
Begge foreningene har vokst<br />
ab<strong>no</strong>rmt under RDA. Til tider er<br />
det rene stolleken i RDA-styret,<br />
der <strong>no</strong>en hele tiden må gå på gangen<br />
mens det bevilges penger til<br />
dem selv.<br />
Habiliteten respekteres! Det gjør<br />
også lojaliteten! Medlemmene i<br />
Til tider er<br />
det rene stolleken<br />
i RDA-styret,<br />
der <strong>no</strong>en hele tiden<br />
må gå på gangen<br />
mens det bevilges<br />
penger til dem selv.<br />
RDA-styret går ikke tomhendte<br />
hjem om de har en søknad inne.<br />
Det har de ofte!<br />
RDA virker godt, både de bedriftsrettede<br />
midlene som er kanalisert<br />
gjen<strong>no</strong>m In<strong>no</strong>vasjon Norge, og<br />
de mer samfunnsrettede midlene<br />
som administreres gjen<strong>no</strong>m<br />
Troms Fylkeskommune. Vel og<br />
merke for de bedrifter og organisasjoner<br />
som har prosjektutvikling<br />
og søknadsskriving som en<br />
integrert del av virksomheten.<br />
Men RDA-midlene skulle tjene<br />
hele næringslivet. I stedet vil vi<br />
hevde den udokumenterte påstanden<br />
om at det har gjort det<br />
motsatte:<br />
Den største delen av næringslivet<br />
som bidrar med innbetaling av<br />
arbeidsgiveravgift, er små og mellomstore<br />
(etter <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk målestokk)<br />
bedrifter. Disse bedriftene,<br />
ofte hardt konkurranseutsatte,<br />
bruker hele sin kapasitet på å<br />
holde hodet over vannet, eller<br />
skape lønnsomhet. Som regel er<br />
det bedrifter med liten administrasjon,<br />
og med liten evne til å<br />
tenke på prosjekter og å skrive<br />
søknader. Dermed kan de se langt<br />
etter kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.<br />
Det skal hardt holde å finne konsulentmiljøer<br />
i Tromsø og Bodø<br />
som ikke har fått mer å gjøre<br />
gjen<strong>no</strong>m de mange RDA-millioner<br />
som er bevilget. I en verden som<br />
styres av tilbud og etterspørsel<br />
våger vi påstanden om at fri flyt<br />
av RDA-penger virker prisdrivende<br />
for kompetansetjenester<br />
fra konsulenter.<br />
Konsulentselskapene har fått mer<br />
å gjøre etter at kompensasjonsmidlene<br />
kom i omløp. Dermed<br />
har de høy aktivitet om bedrifter<br />
skulle henvende seg med sine behov.<br />
Her må bedriftene belage seg<br />
på å betale minst tilsvarende av<br />
hva RDA-finansierte prosjekter<br />
gjør. Altså skaper bedriftenes<br />
kompensasjonsmidler en større<br />
etterspørsel i markedet som i alle<br />
fall ikke gjør prisen lavere.<br />
I Nordland hadde ildsjeler i Indre<br />
Salten Travlag arbeidet med en<br />
travbane på Fauske helt siden<br />
1988. Kommunen hadde innarbeidet<br />
dette i sin strategiske næringsplan,<br />
og regionrådet hadde<br />
gjort sitt positive vedtak.<br />
10 millioner kroner var lagt ned<br />
i rene penger. Bare toppdekket<br />
manglet for at banen kunne tas<br />
i bruk.<br />
Så skjer det at DA-Bodø som forvalter<br />
kompensasjonsmidlene,<br />
bevilger 12,4 millioner til Bodø<br />
Travlag – for å bygge en bane<br />
drøye seks mil unna. Det sier seg<br />
selv at det ikke er grunnlag for å<br />
ha to baner så nært hverandre!<br />
Vi kunne gjerne ha gått konkret<br />
inn på flere vedtak i både In<strong>no</strong>vasjon<br />
Norge og de to fylkeskommunene<br />
Nordland og Troms, men vi<br />
nøyer oss med å si at det er mye<br />
godt lesestoff å se i vedtakene som<br />
ligger åpne på internett.<br />
Det får være for den enkelte å<br />
la sine tanker løpe omkring vedtakene.<br />
Men så mye kan vi si,<br />
at bare unntaksvis gjelder bevilgningene<br />
infrastruktur som<br />
vi har grunn til å tro kan gagne<br />
næringslivet. Et næringsliv som<br />
selv har betalt inn midlene, og<br />
som skulle kompenseres for at<br />
den forhøyde arbeidsgiveravgiften<br />
ble innført!
6<br />
VINDKRAFT<br />
Tror på Kvitfjellutbygging neste år:<br />
Veteran innen vindkraft<br />
VINDKRAFTVETERAN:<br />
Jonny Sørensen fattet stadig<br />
større interesse for vindkraft – da<br />
han i 1991 begynte å vurdere lokal<br />
energiutbygging til gårdsdrift<br />
i Andersdalen ved Tromsø.<br />
Han har møtt på langt mer<br />
motvind enn han hadde regnet<br />
med – i løpet av alle de årene han<br />
har ivret for vindkraftutbygging.<br />
Nå håper og tror han at Kvitfjell<br />
Vindpark endelig kan bli en realitet.<br />
(Foto: Leiv Berg)<br />
– Omsider ser det ut til at også<br />
<strong>no</strong>rske myndigheter vil prioritere<br />
utbygging av fornybar energi;<br />
innbefattet vindkraft. I midten<br />
av <strong>no</strong>vember søker vi om øko<strong>no</strong>misk<br />
støtte fra E<strong>no</strong>va til utbyggingen<br />
av Kvitfjell Vindpark,<br />
og om alt går etter planene vil<br />
utbygging kunne komme i gang<br />
neste år.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Dette sier daglig leder for selskapet<br />
Norsk Miljøkraft AS, Jonny<br />
Sørensen. Sørensen må kunne<br />
kalles veteran innen vindkraftsatsing<br />
her i landsdelen. Han<br />
begynte arbeidet med å utrede<br />
vindkraftressursene her allerede<br />
i 1994.<br />
– Den gang hadde jeg ingen begrep<br />
om all motvinden jeg ville<br />
møte innen mitt vindkraftengasjement,<br />
medgir Sørensen i dag.<br />
På hjemgården<br />
I 1991 overtok han hjemgården i<br />
Andersdalen utenfor Tromsø. –<br />
Jeg begynte å vurdere hvordan<br />
jeg selv kunne skaffe strøm til<br />
aktiviteten som skulle foregå på<br />
gården. I området var det jo både<br />
elv som kunne egne seg for småkraftutbygging<br />
og – vind. Med<br />
dette som utgangspunkt ble jeg<br />
stadig mer interessert i dette med<br />
vindkraft. Hvorfor kunne ikke vi<br />
her oppe i <strong>no</strong>rd; hvor vinden jo til<br />
stadighet blåser sterkt, utnytte<br />
denne energikilden – når man<br />
hadde gjort det gjen<strong>no</strong>m årtier<br />
andre steder i verden?<br />
<br />
Norsk Miljøkraft<br />
Sammen med sine brødre Birger<br />
Sørensen og Roy-Inge Sørensen<br />
stiftet Jonny Sørensen selskapet<br />
Norsk Miljøkraft, og selskapet ble<br />
til AS i 1996. Etter hvert kom<br />
også Harald Dirdal og Emil Thorkildsen<br />
inn i selskapet. De har i<br />
ettertid markert seg som sentrale<br />
aktører innen utbygging av vindkraft<br />
til havs på Møre-kysten.<br />
– Vi greide å skape et godt miljø,<br />
som etter hvert opparbeidet seg<br />
betydelig med kompetanse for<br />
utredning av vindkraftprosjekter,<br />
sier Sørensen.<br />
Konsesjon for Havøygavlen<br />
Man utredet prosjekter både i<br />
Troms og Finnmark. I 1999 fikk<br />
Norsk Miljøkraft AS den aller<br />
første konsesjonen for en vindpark<br />
i Nord-Norge; nemlig for<br />
Havøygavlen i Finnmark. For å<br />
få til finansiering inngikk man i<br />
samarbeid med daværende Norsk<br />
Hydro og det nederlandske energiselskapet<br />
Nuon. Parken kom<br />
i drift i 2002. Etter utbyggingen<br />
solgte Norske Miljøkraft AS sine<br />
aksjer til de andre to aktørene,<br />
og i dag har man ikke lenger<br />
eierskap i selskapet som driver<br />
vindparken.<br />
Kvitfjell<br />
Allerede mot slutten av 1990-<br />
tallet utredet man muligheten<br />
for etablering av en vindpark på<br />
Kvitfjell på Kvaløya ved Tromsø,<br />
og i 2001 fikk man konsesjon<br />
for drift av denne vindparken.<br />
Parken skal inneholde 80 vindmøller,<br />
ha en installert effekt<br />
på 200 MW og produsere rundt<br />
650 GWH kraft årlig; <strong>no</strong>e som vil<br />
være <strong>no</strong>k til å kunne produsere<br />
strøm for hele Tromsø by.<br />
– E<strong>no</strong>va har hittil hengt håpløst<br />
etter markedsutviklingen innen<br />
vindkraft, og man har i alt for<br />
liten grad vært villige til å lytte<br />
til vindturbinleverandørene og<br />
markedet, samt til vindkraftaktørenes<br />
virkelighetsbeskrivelser<br />
i Norge. Det har medført at tilskuddsrammene<br />
til E<strong>no</strong>va ikke<br />
har vært tilpasset utbyggernes<br />
reelle behov. Det har gått spesielt<br />
hardt utover de store prosjektene<br />
– som Kvitfjellprosjektet, sier<br />
Jonny Sørensen.<br />
For mye olje og gass<br />
Sist sommer fikk han, og flere<br />
andre med konsesjoner for større<br />
vindkraftutbygginger, avslag på<br />
søknader om støtte fra E<strong>no</strong>va.<br />
Det opplevdes som svært nedslående.<br />
– E<strong>no</strong>va er i realiteten politisk<br />
styrt, fra Olje og Energidepartementet.<br />
Her i landet har det<br />
vært et alt for ensidig fokus på<br />
utbygging av energi innen olje<br />
og gass de siste årene. Dette har<br />
gått på bekostning av utbygging<br />
av fornybar energi, innbefattet<br />
vindkraft. Først i forbindelse med<br />
siste stortingsvalg ble det gitt<br />
forsikringer fra den rødgrønne<br />
regjeringen om en ny, sterk satsing<br />
på fornybar energi. Det er<br />
virkelig på tide at den kommer,<br />
mener Jonny Sørensen.<br />
Vil tvinges fram<br />
Foruten Kvitfjell, så arbeider<br />
Norske Miljøkraft for å få realisert<br />
vindparker også på fjellene<br />
Raudfjell og Sandhaugen<br />
på Kvaløya. – Kvitfjell er imidlertid<br />
prosjektet som først vil bli<br />
utbygd. Utbyggingen vil koste<br />
rundt 2,5 milliarder kroner –<br />
og med nødvendig tilskudd vil<br />
vi kunne produsere lønnsom<br />
energi. Internasjonalt skjer<br />
det nå en meget sterk satsing<br />
på vindkraft, og det er på høy tid<br />
vi tar igjen <strong>no</strong>e av det tapte her<br />
i landet. EU`s nye direktiver om<br />
satsing på fornybar energi frem<br />
til 2020 vil også tvinge fram en<br />
slik satsing i Norge, mener Jonny<br />
Sørensen.<br />
Kvitfjell<br />
I midten av <strong>no</strong>vember leverer<br />
han ny søknad om utbyggingsstøtte<br />
til Kvitfjell-prosjektet fra<br />
E<strong>no</strong>va. I løpet av januar vil han<br />
ventelig få svar på om han får<br />
tilskudd. – Jeg håper og tror<br />
det. Da kan Kvitfjell endelig<br />
realiseres. Det har tatt atskillig<br />
lengre tid å få det til enn jeg<br />
hadde regnet med i utgangspunktet,<br />
sier Jonny Sørensen.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Klar for<br />
industrisatsing<br />
i Mo i Rana<br />
Industrilokaler for utleie,<br />
med god tilgang til alt av<br />
infrastruktur.<br />
De tidligere lokalene til EKA Chemicals i Mo i Rana<br />
er tilgjengelig for utleie.<br />
Dette er moderne prosessindustri-lokaler på i alt<br />
ca. 5.000 m 2 , og tilrettelagt for alt av infrastruktur,<br />
som energi, prosessvann/avløp, gasser, og transporttjenester.<br />
Leietakeren kan ha full konsentrasjon om<br />
egen kjernevirksomhet. Andre tjenester kan leies<br />
eller kjøpes fra underleverandører, <strong>no</strong>e som<br />
reduserer investeringsbehov og sikrer god lønnsomhet<br />
i drift.<br />
Mo Industripark AS eier anlegget, som er lokalisert<br />
nært havn, like <strong>no</strong>rd for Mo i Rana sentrum.<br />
Kort om Mo Industripark<br />
I Mo Industripark er det i alt 115 bedrifter, med ca. 2300 ansatte.<br />
Her har bedriftene gunstig lokalisering, nært samarbeidspartnere<br />
og leverandører, samt potensielle kunder. De nyter<br />
også godt av de mange gode fellesløsningene for infrastruktur.<br />
Bedriftene i Mo Industripark representerer et lokalt marked på<br />
ca. 800 millioner kroner i året.<br />
Bistand til etablering av ny virksomhet gis fra<br />
Mo Industriinkubator AS og Rana Utviklingsselskap AS.<br />
Ta kontakt.<br />
Vi hjelper deg gjerne videre<br />
til et spenstig fremtidsvalg<br />
i Mo i Rana!
VINDKRAFT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
7<br />
Leder Fred. Olsens <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske vindkraftsatsing:<br />
Bjørn Blix i vinden<br />
I oktober i fjor gikk Bjørn Blix<br />
over fra stillingen som prosjektdirektør<br />
i Hammerfest Energi<br />
AS – til stilling som prosjektleder<br />
i selskapet Fred. Olsen Renewables<br />
AS. – Vårt selskap vil<br />
inngå som en viktig aktør innen<br />
satsing på vindkraft også her i<br />
landet, og min hovedoppgave<br />
er å finne ut hvordan vi på en<br />
best mulig måte kan realisere<br />
vår satsing i Nord-Norge, sier<br />
Bjørn Blix.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Fred. Olsen har ved flere anledninger<br />
gitt klart uttrykk for<br />
at han mener det nå bør satses<br />
atskillig sterkere på vindkraftutbygging<br />
her i landet, og han<br />
har kritisert sentrale myndigheter<br />
for å ikke gjøre <strong>no</strong>k i dette<br />
henseende.<br />
– Fred. Olsen mener at det vil<br />
oppstå et underskudd på fornybar<br />
energi i Europa om ikke<br />
så lenge, og at det store europeiske<br />
markedet vil være villig<br />
til å betale godt for vindkraft og<br />
annen fornybar energi fra de til<br />
nå store uutnyttede områdene i<br />
Norge, påpeker Bjørn Blix.<br />
FRED.OLSENS MANN I NORD:<br />
Bjørn Blix; tidligere prosjektdirektør<br />
i Hammerfest Energi AS, leder<br />
nå Fred. Olsens vindkraftsatsing i<br />
<strong>no</strong>rd – som prosjektleder i selskapet<br />
Fred. Olsen Renewables AS.<br />
bles er inne i flere vindkraftprosjekter<br />
internasjonalt, både<br />
i Canada, Skottland, Irland og<br />
i Sverige. I Skottland har selskapet<br />
etablert vindparker som<br />
har en produksjonskapasitet på<br />
176,5 MW, 138 MW er under bygging,<br />
og selskapet har konsesjon<br />
for over 1000 MW i Skottland og<br />
Irland. Et av selskapets datterselskaper,<br />
Norsk Miljø Energi<br />
Sør AS, fikk for kort tid siden<br />
rettskraftig konsesjon for en ny<br />
vindpark på Lista.<br />
Nord-Norge<br />
I Nord-Norge har selskapet søkt<br />
om seks konsesjoner. I Lebesby<br />
kommune er det søkt om konsesjon<br />
for Laksefjord Vindpark, og<br />
i Gamvik kommune for Digermulen<br />
Vindpark. Søknadene<br />
ble levert i 2005, og ved begge<br />
parkene legges det opp til en produksjon<br />
på rundt 100MW. Man<br />
har også søkt om konsesjoner for<br />
vindkraftutbygginger på Andøya,<br />
i Mosjøen og i Bindal.<br />
I oktober søkte selskapet også<br />
om konsesjon for utbygging av<br />
vindpark i Kvalsund kommune<br />
i Finnmark. Det er snakk om en<br />
planlagt park med 80 turbiner<br />
med en effekt på 400 MW.<br />
Nettutbygging<br />
– For at de e<strong>no</strong>rme vindkraftressursene<br />
i Finnmark skal kunne<br />
utnyttes, så er det behov for ei<br />
storstilt nettutbygging. Vi engasjerer<br />
oss selvsagt også i dette<br />
viktige utredningsarbeidet, på<br />
flere fronter. Blant annet i det<br />
arbeidet som nå gjøres for å få<br />
utredet en såkallt bulkoverføring<br />
fra Finnmark ned til Sør- Sverige<br />
eller Nord-Tyskland. Dette er i<br />
pakt med Fred. Olsen sin visjon<br />
om at Europa vil få et stort behov<br />
for fornybar energi <strong>no</strong>rdfra, og<br />
at man også vil være villig til å<br />
betale en god pris for å kunne<br />
nyttiggjøre seg denne energien,<br />
påpeker Bjørn Blix.<br />
Utfordringer<br />
Han mener man står overfor tre<br />
hovedutfordringer med hensyn<br />
til vindkraftutbygging i Finnmark:<br />
– Den ene er løsninger for det<br />
rent fysiske kraftnettet. Den<br />
andre handler om at regelverket<br />
tilpasses utbygging av fornybar<br />
energi. Her må det blant annet<br />
iverksettes endringer av dagens<br />
regelverk, slik at det blir lønnsomt<br />
for kraftlagene å bygge ut<br />
regionale nettverk. Den tredje<br />
utfordringen har med arealutnyttelse<br />
å gjøre – ikke minst i<br />
forhold til reindriften. Innen<br />
vårt selskap forsøker vi å få til<br />
en konstruktiv dialog med reindriftsnæringen.<br />
Det knytter seg<br />
jo også en del spørsmål til etableringen<br />
av Finnmark Kraft; som<br />
i pressemeldinger har hevdet at<br />
de har fått eksklusiv rett til å utnytte<br />
Finnmarkseiendommens<br />
arealer til vindkraft og småskalakraftutbygging.<br />
Hvordan skal<br />
dette samordnes, i forhold til de<br />
mange andre selskapene som vil<br />
bygge ut vindkraft i landets <strong>no</strong>rdligste<br />
fylke? spør Bjørn Blix.<br />
Kapital-sterk<br />
Prosjektlederen i Fred. Olsen<br />
Renewables AS, ser fram til<br />
det videre arbeidet med å få<br />
realisert selskapets planer for<br />
vindkraftutbygging i landsdelen.<br />
– Jeg arbeider i et selskap som<br />
innehar høy kompetanse innen<br />
området, og i tillegg har vi betydelig<br />
tilgang på kapital; <strong>no</strong>e<br />
som jo også er en forutsetning<br />
for å kunne gjøre planene til<br />
virkelighet, sier Bjørn Blix.<br />
Internasjonal satsing<br />
Selskapet Fred. Olsen Renewa-<br />
Pla<strong>no</strong>mrådet for Laksefjord Vindkraftverk på<br />
Skuohki (Olnilsavikfjellet). Området er vår- og<br />
sommerbeite for Reinbeitedistrikt 13.<br />
Vi utvikler fornybare energiprosjekter i Nord-Norge,<br />
fra idé til ferdig prosjekt<br />
VINDKRAFT GIR:<br />
Økt forsyningssikkerhet<br />
Grunnlag for lokal sysselsetting og næringsutvikling<br />
God mulighet til å ta i bruk naturgitte forutsetninger<br />
Energitilførsel til et stadig økende behov for el-kraft<br />
Bidrag til å nå nasjonale og internasjonale mål for<br />
produksjon fra grønne energikilder<br />
Viktige miljøtiltak i kampen mot global oppvarming<br />
En solid samarbeidspart for kommuner og grunneiere i landsdelen,<br />
som ønsker å investere i vindkraft.<br />
Boks 726, 9487 Harstad<br />
Besøksadresse:<br />
Storåkeren 11 (Hydrobygget)<br />
Tlf: 770 66310<br />
Faks: 770 66311<br />
Mobil: 99403777<br />
Mail; geir.skoglund@vindkraft<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong><br />
www.vindkraft<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong>
VINDKRAFT<br />
8 • NR. 4 - 2009<br />
Samarbeid mellom lokalt næringsliv i Lebesby og Gamvik:<br />
Tjener på vindutbygging<br />
LOKALT NÆRINGSLIVSSAMARBEID: Da Kjøllefjord Vindspark ble bygget gikk næringslivet i kommunene<br />
Lebesby og Gamvik sammen om å etablere en egen stiftelse, Nordkyn Vindkraft. Stiftelsen arbeider for at<br />
lokalt næringsliv i størst mulig grad får levert varer og tjenester til store vindkraftutbygginger. På bildet<br />
prosjektleder næring i Lebesby kommune, Toril Svendsen, samt Svein Rune Wian, som er sekretær for<br />
Nordkyn Vindkraft.<br />
– I forbindelse med utbyggingen<br />
av Kjøllefjord Vindpark viste det<br />
lokale næringslivet i Lebesby<br />
og Gamvik at det lar seg gjøre<br />
å tjene betydelig med penger på<br />
vindkraftutbygging. Nå satser<br />
næringslivet på å stå enda bedre<br />
rustet for å ta oppdrag, når flere<br />
og større vindkraftutbygginger<br />
kommer.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Dette sier prosjektleder næring<br />
Toril Svendsen i Lebesby kommune.<br />
Da Statkraft bygde Kjøllefjord<br />
Vindpark i 2006 engasjerte<br />
det lokale næringslivet seg, gjen<strong>no</strong>m<br />
å danne stiftelsen Nordkyn<br />
Vindkraft. 28 bedrifter i Lebesby<br />
og Gamvik gikk sammen – om<br />
å få oppdrag i forbindelse med<br />
selve utbyggingen og under driften<br />
av vindparken.<br />
Tjente 25 millioner<br />
Svein Rune Wian er sekretær for<br />
stiftelsen.<br />
– Statkraft benyttet de to store<br />
selskapene Siemens Windpower<br />
og AF-Gruppen for å realisere<br />
vindparken, og byggingen kostet<br />
rundt 400 millioner kroner.<br />
Det viste seg fort at det lokale<br />
næringslivet hadde sitt å bidra<br />
med, og vi har regnet ut at lokale<br />
bedrifter til sammen tjente<br />
rundt 25 millioner kroner under<br />
utbyggingen. I tillegg fikk<br />
Lebesby kommune inntekter på<br />
rundt sju millioner kroner, i forbindelse<br />
med kaiutbygging og<br />
annet, sier Wian.<br />
Han sier at flere bedrifter også<br />
har hatt oppdrag under driftsfasen,<br />
med vedlikehold og oppjusteringer<br />
av parken.<br />
Lokalt fortrinn<br />
– Selv om vi ikke er store <strong>no</strong>k til<br />
å oppnå de store kontraktene,<br />
så kan det lokale næringslivet<br />
levere varer og tjenester over et<br />
bredt spekter. Det viste seg også<br />
fort at utbyggerne anså det for<br />
hensiktsmessig å ta i bruk lokale<br />
bedrifter, fordi de hadde kjennskap<br />
til lokale forhold, innarbeidede<br />
leveringsavtaler og andre<br />
fordeler. Derfor kom stadig flere<br />
lokale bedrifter inn etter hvert<br />
som utbyggingsperioden foregikk,<br />
sier Wian.<br />
Kompetanseheving<br />
Prosjektleder næring, Toril<br />
Svendsen, sier at man innen det<br />
lokale næringslivet nå satser på<br />
å få enda flere oppdrag som følge<br />
av vindkraftutbygging.<br />
– Vi foretar en kartlegging av<br />
hva de enkelte bedriftene kan<br />
tilby, og vi er i kontakt med kommende<br />
utbyggere, for å finne<br />
ut av hvilke behov de har. Det<br />
er et mål for oss at det lokale<br />
næringslivet gjen<strong>no</strong>m utvikling,<br />
kompetanseheving og samarbeid<br />
skal kunne yte mer overfor<br />
vindkraftutbyggerne, sier Toril<br />
Svendsen.<br />
Nye utbygginger<br />
Nordkyn Vindkraft er nå blant<br />
annet i god dialog med selskapet<br />
Fred. Olsen Renewables, som har<br />
søkt om konsesjon for en vindpark<br />
som er to og en halv ganger så<br />
stor som Kjøllefjord Vindpark.<br />
– Dette selskapet har klart gitt<br />
uttykk for at de er interessert i å<br />
benytte lokalt næringsliv i størst<br />
mulig grad. Nordkyn-halvøya er<br />
utpekt som et av de aller mest<br />
attraktive områdene for utvikling<br />
av vindkraft her i landet – og<br />
innen det lokale næringslivet er<br />
man fullt ut innstilt på å få sin<br />
del av kaka av kommende utbygginger.<br />
Ut fra dette, så kan ny<br />
vindkraft bety et betydelig oppsving<br />
for næringslivet i Lebesby<br />
og Gamvik, mener prosjektleder<br />
næring Toril Svendsen.<br />
Elektrikerarbeid<br />
Kjøllefjord-bedriften Abus Entreprenør<br />
AS er en av bedriftene som<br />
har hatt oppdrag i forbindelse<br />
med utbyggingen av Kjøllefjord<br />
Vindpark.<br />
– Ja, vi hadde elektrisk installasjon<br />
i trafobygget, og vi sto for<br />
jording av en del fundamenter.<br />
I forbindelse med utbyggingen<br />
hadde vi oppdrag for rundt en<br />
million kroner. Vi har også utført<br />
serviceoppdrag under driftsfasen.<br />
For oss er det arbeidet<br />
som stiftelsen Nordkyn Vindkraft<br />
utfører svært viktig – da<br />
det bedrer mulighetene for at<br />
lokalt næringsliv får oppdrag.<br />
Jeg håper og tror at vi vil få mer<br />
arbeid når vindkraft blir videre<br />
utbygd her i området, sier daglig<br />
leder for Abus Entreprenør AS,<br />
Arne Berg.<br />
www.transmeca.<strong>no</strong><br />
Transportbånd<br />
og remmer<br />
Vår visjon:<br />
Tek<strong>no</strong>logi for et bedre samfunn<br />
SINTEF Nord AS<br />
Kontoradresse:<br />
Forskningsparken<br />
i Tromsø<br />
Telefon 47 86 54 00<br />
www.sintef.<strong>no</strong><br />
SINTEF skal være en motor for utvikling av et<br />
sterkt og mangfoldig næringsliv i Nord-Norge<br />
Samfunnsoppgave og forretningsidé<br />
SINTEF ønsker å bidra til utviklingen av Norge gjen<strong>no</strong>m en sunn<br />
og bærekraftig utvikling av samfunnet. Vi selger forskningsbasert<br />
kunnskap og tilknyttede tjenester innenfor tek<strong>no</strong>logi, naturvitenskap,<br />
medisin og samfunnsfag til <strong>no</strong>rske og internasjonale kunder.<br />
Transmeca leverer Siegling høykvalitets transportbånd og<br />
remmer, og produserer det meste selv i Norge.<br />
Eneste leverandør med HAACP-bånd i blå og hvit kvalitet,<br />
som minimerer problemet med bakterier. For kunder med<br />
spesielle behov har vi i tillegg andre leverandører.<br />
Som kunde hos Transmeca får du gleden av god teknisk rådgivning<br />
og et godt utbygget service-apparat over hele landet.<br />
Vi yter 24 timers service – 365 dager i året<br />
www.transmeca.<strong>no</strong><br />
Strømsveien 228, 0668 Oslo<br />
Tlf: 23 05 11 30 • Fax: 23 05 11 40<br />
post@transmeca.<strong>no</strong> • www.transmeca.<strong>no</strong><br />
922 60 720 – 922 61 541
STØRST PÅ VINDKRAFT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
9<br />
Statkraft fortsetter satsingen i Finnmark:<br />
Gigantpark på Nordkyn<br />
– Vi har fortsatt sterk tro på utbygging<br />
av vindkraft i Finnmark,<br />
<strong>no</strong>e som vil gi både regional<br />
næringsvekst og kommunale<br />
skatteinntekter, sier informasjonsansvarlig<br />
for vindkraft i<br />
Statkraft, Aslak Øverås. Planene<br />
innbefatter blant annet<br />
bygging av en vindpark med en<br />
ytelse på hele 750 MW på Nordkynhalvøya.<br />
Tekst:: Geir Johansen<br />
I løpet av de neste ti årene satser<br />
Statkraft sitt datterselskap SAE<br />
Vind; som i dag er landets største<br />
selskap for utbygging av landbasert<br />
vindkraft, på å bygge tre<br />
nye vindparker i Finnmark – på<br />
Nordkynhalvøya, i Berlevåg og i<br />
Hammerfest.<br />
Smøla og Hitra<br />
Statkraft har til nå etablert tre<br />
vindparker her i landet: I Møre<br />
og Romsdal har man bygget<br />
Smøla Vindpark ut i to trinn, og<br />
siste trinn var ferdigstilt i 2005.<br />
Vindparken inneholder 68 turbiner<br />
som yter 150 MW. Hitra<br />
Vindpark sto ferdig i 2004. Den<br />
inneholder 24 turbiner, med en<br />
installert effekt på 55 MW.<br />
Kjøllefjord Vindpark<br />
Statkraft sin tredje vindpark her<br />
i landet ble etablert i 2006 – på<br />
Gartefjellet i Lebesby kommune i<br />
Finnmark. Kjøllefjord Vindpark<br />
har 17 turbiner, med en effekt<br />
på 39 MW.<br />
– Lønnsomheten av produksjonen<br />
i Kjøllefjord har til nå vært lavere<br />
enn estimert. Dette skyldes<br />
flere forhold. Harde værforhold<br />
har gjort at det har tatt lengre<br />
tid enn forventet å få turbinene<br />
til å produsere optimalt. Da vi<br />
etablerte vindparken i Kjøllefjord<br />
varslet myndighetene at<br />
grønne sertifikater skulle innføres.<br />
Dette skjedde ikke, og<br />
de øko<strong>no</strong>miske rammebetingelsene<br />
for produksjonen ble<br />
dermed svekket. I tillegg til dette<br />
har prisen på turbiner økt – som<br />
følge av sterk internasjonal vindkraftutbygging.<br />
De naturgitte<br />
forholdene for produksjon i Kjøllefjord<br />
er imidlertid meget gode,<br />
og vi tror på økt lønnsomhet av<br />
denne vindparken i tiden som<br />
kommer, sier Øverås.<br />
Storbritannia<br />
Statkrafts neste vindpark vil bli<br />
åpnet i Wales. Det <strong>no</strong>rske statseide<br />
selskapet er også i gang med<br />
omfattende vindkraftprosjekter i<br />
England, Skottland og Sverige;<br />
både i form av landbaserte anlegg<br />
og vindkraftanlegg til havs.<br />
– Men vi satser selvsagt også på<br />
videre utbygging her i landet,<br />
både i Midt-Norge, på Vestlandet,<br />
Sørlandet – og i Finnmark,<br />
sier Øverås.<br />
Nye vindparker i Finnmark<br />
Nå foregår vindkraftsatsingen i<br />
regi av Statkraft sitt datterselskap<br />
SAE Vind (Statkraft Agder<br />
Energi DA). Selskapet ble<br />
etablert i samarbeid med Agder<br />
Energi i 2008, og er i dag landets<br />
største selskap innen satsing på<br />
landbasert vindkraft.<br />
Statkraft har søkt om konsesjon<br />
fra NVE for utbygging av Hammerfest<br />
Vindpark; på fjellet et<br />
stykke sør for Hammerfest by.<br />
Denne parken skal kunne yte 110<br />
MW. De har videre sendt NVE<br />
melding om ytterligere to vindparker<br />
i Finnmark – om en stor<br />
vindpark på Nordkyn-halvøya,<br />
med en installert effekt på hele<br />
750 MW, samt om en vindpark<br />
på Laukvikdalsfjellet i Berlevåg,<br />
som skal kunne yte 70 MW. Prosjektene<br />
forutsetter imidlertid en<br />
betydelig nettutbygging.<br />
Nettutbygging<br />
– Med det store vindkraftpotensialet<br />
som Finnmark har, så er<br />
dette selvsagt et viktig satsingsområde<br />
også for oss. Det må en<br />
omfattende nettutbygging til i<br />
Finnmark, dersom vindkraftpotensialet<br />
her skal kunne utnyttes.<br />
Vi har foretatt analyser som<br />
helt klart viser at nettutbygging<br />
for landbasert vindkraft vil bli<br />
langt billigere enn nettutbygging<br />
for havbasert vindkraft.<br />
Dette mener vi er et argument for<br />
å satse på landbasert vindkraft<br />
også i Finnmark, påpeker Aslak<br />
Øverås.<br />
I tet<br />
Statkraft er til nå i klar tetposisjon<br />
når det gjelder vindkraftutbygging<br />
her i landet. Av seks<br />
ferdigstilte vindparker som E<strong>no</strong>va<br />
har gitt øko<strong>no</strong>misk støtte til<br />
hittil, så har de tre vindparkene<br />
til Statkraft fått klart mest av<br />
midlene.<br />
– Vi har fortsatt sterk tro på utbygging<br />
av vindkraft i Finnmark,<br />
<strong>no</strong>e som vil gi både regional næringsvekst<br />
og kommunale skatteinntekter,<br />
sier Aslak Øverås.<br />
SAE Vind har som mål å ha installert<br />
1500 MW vindkraft til<br />
sammen her i landet innen 2020.<br />
Det vil gi en kraftproduksjon på<br />
4TWh i året – <strong>no</strong>e som tilsvarer<br />
strøm for rundt 200.000 husholdninger.<br />
Kjøllefjord Vindpark produserte<br />
i 2008 108,6 GWh med strøm –<br />
<strong>no</strong>e som gir strøm til rundt 5400<br />
husstander.<br />
NØKKELTALL<br />
Kjøllefjord Vind AS<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. .................. 32,8 mill. (29,0)<br />
Driftskostn. ............. 30,18 mill. (36,6)<br />
Driftsresultat ...............2,6 mill. (-7,5)<br />
Årsresultat ............ -6,49 mill. (-13,4)<br />
Sum eiendeler ...... 322,0 mill. (352,9)<br />
Sum EK ............... 133,28 mill. (120,8)<br />
Sum gjeld ............. 188,7 mill. (232,1)<br />
STORSATSING PÅ NORDKYNHALVØYA: Statkrafts videre planer<br />
for vindkraftutbygging, skjer gjen<strong>no</strong>m datterselskapet<br />
SAE Vind, og omfatter blant annet en meget stor vindpark på<br />
Nordkyn-halvøya; med en installert effekt på hele 750 MW.<br />
– Utbygging av vindkraft i Finnmark vil gi både regional næringsvekst<br />
og kommunale skatteinntekter, sier Aslak Øverås, som<br />
er informasjonsanvarlig for vindkraft i Statkraft.
SILA-PROSJEKTET<br />
10 • NR. 4 - 2009<br />
SILA – et unikt anlegg i verdensklasse<br />
Stort, flott og mektig<br />
STORE DIMENSJONER:<br />
LKABs kaianlegg i Narvik<br />
har kapasitet til å ta imot<br />
fartøy på 350.000 dwt.<br />
Lastekapasiteten pr år er<br />
25 Mtonn. En gjen<strong>no</strong>msnittslast<br />
er på ca 70.000<br />
tonn og det tar ca 1 døgn å<br />
laste et slikt farøy. Antall<br />
båtanløp i året i Narvik<br />
er på mellom 250 og 300<br />
fartøy. (Foto: LKAB)<br />
TRENGTE PENGER: Øko<strong>no</strong>misjef<br />
Tommy Rondestvedt har fått<br />
styrket aksjekapitalen til LKAB<br />
Norge med 500 MNOK. Pengene<br />
gikk til nedbetaling av gjeld.<br />
SILA prosjektet til LKAB i Narvik<br />
er mer enn ett år forsinket,<br />
og det er blitt dobbelt så dyrt<br />
som opprinnelig planlagt. Men<br />
SILA anlegget som står klart<br />
til bruk nå i <strong>no</strong>vember 2009, er<br />
ikke det samme anlegget en så<br />
for seg da de første planene lå<br />
på bordet.<br />
Tekst: Knut Ørjasæter<br />
Opprinnelig var SILA anlegget beregnet<br />
å koste mellom 700 og 800<br />
Vi har<br />
løftet<br />
det<br />
meste!<br />
millioner kroner. Anlegget skulle<br />
være ferdig høsten 2008. Nå er det<br />
<strong>no</strong>vember 2009 som gjelder.<br />
– Hva sluttregningen ender på har<br />
vi ikke helt klart for oss, sier Tommy<br />
Rondestvedt som er øko<strong>no</strong>misjef<br />
i LKAB Norge. Det gjenstår en del<br />
diskusjoner med ulike leverandører<br />
før vi kan sette sluttstrek. Slik<br />
vil det alltid være i prosjekter av<br />
denne størrelsen. Vi regner med<br />
å ha investert i overkant av 1,5<br />
milliarder kroner når siste regning<br />
er betalt. Noe av økningen skyldes<br />
Stakkevollvn. 51<br />
9010 Tromsø<br />
Telefon 91 30 11 80<br />
Telefax 77 63 63 73<br />
www.kra<strong>no</strong>r.<strong>no</strong><br />
– La oss gi deg et løft! kra<strong>no</strong>r@kra<strong>no</strong>r.<strong>no</strong><br />
Hovedkontor: Vaterlandsvn. 19, 3470 Slemmestad. Tlf 31 29 78 00<br />
Avd: Stavanger - Bergen - Trondheim - Tromsø<br />
forsinkelser og kostnadsøkninger,<br />
men det er bare en liten del av forklaringen.<br />
Dette anlegget har en kapasitet<br />
som er dobbelt så stor som da en<br />
la de opprinnelige planene, sier<br />
prosjektansvarlig i LKAB Norge,<br />
Bjørnar Bendiksen.<br />
– Da er det jo klart at også kostnadene<br />
blir høyere. Prosjektet er<br />
dessuten justert og endret ganske<br />
mye underveis. Vi har drevet nybrottsarbeid<br />
og tatt inn flere nyvinninger<br />
på veien. Dette gjelder blant<br />
annet innvendige siloer i de store<br />
siloene. Disse innvendige siloene<br />
skal bidra til å bevare kvaliteten på<br />
malm pelletsen, blant annet ved at<br />
trykkbelastningen på pellets som<br />
ligger nederst ikke blir for stort.<br />
For LKAB betyr det mye å være<br />
anerkjent som en leverandør av<br />
gode kvalitetsprodukter. Det er for<br />
øvrig mange som har kommet fra<br />
andre steder i verden for å se på<br />
anlegget og de løsningene vi har<br />
valgt.<br />
Vedtatt i 2005<br />
Det var høsten 2005 LKABs styret<br />
vedtok å satse stort på et nytt<br />
anlegg i Narvik. Noen måneder<br />
senere, i mars 2006, tok en de første<br />
spadetakene eller rettere sagt,<br />
sprengte de første sprengladningene.<br />
Industriplåt i Norr AB (iplåt) blev kontaktad av NCC våren 2008<br />
för att utföra arbeten vid Sila-projektet. Anledningen till det<br />
var att vi hade anlitats av NCC i Sverige år 2006 vid pelletsverket<br />
i Malmberget och ledningen var nöjd med vårt arbete.<br />
Vi har monterat isolation, reglar och plåt i lossehallen som är<br />
600 m. lång. Ventilations- och stöv-avtrecksbyggnader med<br />
sandwichpaneler och plåt tak.<br />
Vid hamnen har vi uppfört byggnader på 40 m. höjd med<br />
sandwichpaneler, samt tak plåt på tillhörande betongsilos.<br />
Transportgångar från lossning till lastning har vi monterat i<br />
sektioner på mark och senare slutfört på hög höjd.<br />
Mycket av montaget är utfört med och från kran samt<br />
bomliftar, och har krävt stor varsamhet för att undvika<br />
olycksfall.<br />
Vi hoppas att denna satsning lyckas vad gäller miljön för Narvik<br />
och en rationell hantering av malm.<br />
Industriplåt i Norr AB<br />
Brogatan 63<br />
SE-89234 Domsjö, Sverige<br />
Tel. 0046-70 5084751<br />
industriplat@telia.com<br />
Grovt regnet er pengene investert<br />
som følger;<br />
Vel 500 millioner kroner er brukt<br />
på utsprenging og såkalte bergverksarbeid.<br />
SILA anlegget består<br />
av 12 siloer som er sprengt ut eller<br />
rettere sagt ned i fjellet. De største<br />
siloene har en diameter 38 meter<br />
og en dybde på 60 meter. I tillegg<br />
er det sprengt ut tuneller for transport<br />
av malm pellets – i alt er det<br />
2,6 kilometer tuneller. Det er tatt<br />
ut vel 1,2 milliarder kubikkmeter<br />
masse som hovedsakelig er brukt<br />
til utfylling av Narvik havn.<br />
I underkant av 500 millioner kroner<br />
er brukt på betongarbeider.<br />
Det er støpt fundament til siloene<br />
og det finnes en innvendig silo i<br />
hver silo. I beløpet inngår også ny<br />
bygningsmasse, herunder en 700<br />
meter lang lossehall.<br />
Vel 300 millioner kroner er brukt<br />
på monteringsarbeider, ventilasjonsanlegg<br />
som skal redusere<br />
støvplager til et minimum, og et<br />
tineanlegg som tiner og gjør pelletsen<br />
lettere håndterbar etter å<br />
ha blitt transportert over fjellet i<br />
snø og frost vinterstid.<br />
Andre kostnader inklusive prosjektering<br />
og prosjektadministrasjon<br />
utgjør vel 250 millioner<br />
kroner.<br />
Styrker egenkapitalen<br />
SILA prosjektet har tæret kraftig<br />
på egenkapitalen til LKAB Norge.<br />
Fra utgangen av 2007 til utgangen<br />
av 2008 gikk egenkapitalandelen<br />
ned fra 16 prosent til 9 prosent.<br />
Dette skyldes primært SILA prosjektet<br />
som har vært finansiert<br />
gjen<strong>no</strong>m låneopptakt via det svenske<br />
morselskapet.<br />
Tidligere i år ble balansen til<br />
LKAB Norge as styrket gjen<strong>no</strong>m<br />
en økning av aksjekapitalen med<br />
500 millioner kroner, fra 150 til 650<br />
millioner kroner. Egenkapitalandelen<br />
er nå på over 30 prosent.<br />
– Det meste av emisjonspengene<br />
ble brukt til å nedbetale gjeld, sier<br />
Går for fullt<br />
I desember i fjor og januar i år så<br />
det veldig mørkt ut for LKAB og de<br />
<strong>no</strong>rske datterselskapene. Krisestemningen<br />
var til å ta og føle på.<br />
I disse to månedene var det knapt <strong>no</strong>k<br />
en utskipning, sier Rondestvedt.<br />
– Kundene kjøpte ikke jernmalm. Det<br />
var bråstopp. Utover vinteren gikk det<br />
litt bedre, men markedet var likevel<br />
svært dårlig. Tidlig i juli endret dette<br />
seg dramatisk. Plutselig skulle alle<br />
kundene ha malm igjen. Mange kunder<br />
hadde nesten ikke malm igjen på<br />
lager og måtte fylle på for å hindre<br />
stopp i produksjonen. Tradisjonelt<br />
har vi primært levert malm til europeiske<br />
kunder. I tillegg ville kinesere<br />
ha LKAB malm. For oss er dette nye<br />
kunder. Nå produserer vi det remmer<br />
og tøyler klarer. LKAB har opplevd<br />
en nedtur og opptur som mangler<br />
sidestykke i selskapets historie.<br />
Fremtiden er svært usikker. LKAB<br />
har kontrakter som varer frem til<br />
og med første kvartal neste år. Hva<br />
som skjer etter dette vet vi ikke, men<br />
vi håper at det gode markedet skal<br />
holde seg.<br />
Analytikere som følger metall markedene<br />
er også usikre. De ser at det<br />
har vært en viss lager oppbygging.<br />
Det er imidlertid naturlig ettersom<br />
lagrene var bygd helt ned.<br />
– Vi har gjort undersøkelser blant annet<br />
i Kina for å se om disse kundene<br />
primært kjøper for å bygge lager,<br />
eller om de bruker malmen de får<br />
i produksjon. De tilbakemeldingene<br />
vi har fått sier at det ikke er til lageroppbygning.<br />
Det tyder på at det<br />
gode markedet skal holde en stund<br />
fremover, avslutter Rondestvedt<br />
optimistisk.
• NR. 4 - 2009<br />
11<br />
INGENIØRKUNST: Lagersiloene<br />
sett fra LKABs anlegg og mot<br />
Frydenlundsbrua. Til venstre<br />
ses siloene, mens til høyre ses<br />
jernbanesporene som også skal<br />
benyttes i fremtiden.<br />
Rondestvedt. Vi er heldige som<br />
har et sterk eier som er villig til<br />
å satse når det er nødvendig. Vi<br />
har i dag en total balanse på vel<br />
2 milliarder kroner. Hele SILA<br />
prosjektet er finansiert gjen<strong>no</strong>m<br />
morselskapet i Sverige.<br />
FØR OG NÅ: Her ser vi både gammelt<br />
og nytt anlegg. I forkant<br />
verkstedlokaliteter til LKAB<br />
Norge AS og MTAS, midt i bildet<br />
eksisterende lossestasjon (der<br />
malmtogene losses) og kontorbygg<br />
og bak i bildet de nye siloene<br />
i SILA-prosjektet<br />
Narvik er viktig for LKAB konsernet.<br />
Mellom 65 og 70 prosent<br />
av all malmen som utvinnes i fra<br />
gruvene i Sverige blir transportert<br />
til kunder via Narvik. Resten<br />
skipes ut i fra havn i Luleå i Nord<br />
Sverige. LKAB produserer vel 3<br />
prosent av verdens jernmalm<br />
uavhengig av kvalitet og har<br />
10 prosent av produksjonen i<br />
verden dersom en bare ser på<br />
jernmalm pellets.<br />
Det nye anlegget er beregnet å ha<br />
en levetid frem til 2036.<br />
Sparer 60 millioner<br />
Det nye anlegget skal ikke bare<br />
bidra til mindre støv, og støy. Det<br />
skal også gi effektiviseringsgevinster<br />
og bedre kapasiteten på lossing<br />
av malm fra tog. Nye togsett<br />
fases også inn for å bedre transportkapasiteten<br />
og for å redusere<br />
støy. Diesellokomotiv skiftes ut<br />
med mindre støyende elektriske<br />
vognsett. Jernbanen vil klare 30<br />
tonn aksellast når alt er ferdig.<br />
Som ledd i besparelser og effektiviseringsarbeidet,<br />
er LKAB i<br />
disse dager midt oppe i kraftige<br />
bemanningsreduksjoner. I alt vil<br />
bemanningen bli redusert fra 250<br />
og ned til 125 mann i LKABs to<br />
<strong>no</strong>rske selskaper, LKAB Norge as<br />
og Malmtrafikk as.<br />
LKAB Norge håndterer lossing og<br />
havnevirksomheten, mens Malmtrafikk<br />
driver jernbanetrafikk/<br />
jernbanetransport fra svenskegrensen<br />
og til LKABs havneanlegg<br />
i Narvik.<br />
– Vi er per oktober i overkant av<br />
190 mann i de <strong>no</strong>rske selskapene<br />
og vi regner med å være nede i<br />
125 ansatte i løpet av 2011, sier<br />
Rondestvedt.<br />
– Når det nye anlegget er i drift,<br />
og bemanningsreduksjonene<br />
gjen<strong>no</strong>mført, regner vi med å<br />
spare i overkant av 60 millioner<br />
kroner årlig. Dessverre er det forholdsvis<br />
mange ansatte som må<br />
slutte. Ingen er imidlertid oppsagt<br />
og avgangen har stort vært løst via<br />
sluttpakker og førtidspensjon.<br />
I underkant av 70 jobber i dag i<br />
Malmtrafikk og resten i LKAB<br />
Norge.<br />
Rondestvedt forteller videre at<br />
det er lasting fra SILA anlegget<br />
og ut til båt som nå utgjør den<br />
største flaskehalsen.<br />
– Vi har en maksimal kapasitet<br />
på 8.000 tonn per time på lasting<br />
ut til båt. Dette er imidlertid en<br />
spissbelastning vi kun klarer for<br />
kortere perioder. Normalt regner<br />
vi med en lastekapasitet på 5.000<br />
tonn per time.<br />
Det som kanskje er mest imponerende<br />
er hvor raskt et helt<br />
togsett losser.<br />
– De nye vognsettene består av 68<br />
vogner. Samtlige blir tømt på 10<br />
til 12 minutter, sier Bendiksen.<br />
– Hver vogn inneholder 100 tonn<br />
med malm eller pellets. Det blir<br />
6800 tonn. Dersom togsettet har<br />
flere ulike malmkvaliteter vi lossetiden<br />
øke <strong>no</strong>e. Tidligere var samlet<br />
last på et togsett 4.100 tonn. I<br />
løpet av et år kan vi håndtere<br />
20-25 millioner tonn.<br />
På strekningen Kiruna - Narvik<br />
fraktes i overkant av 16 millioner<br />
nettotonn malm pr år. For øvrig<br />
holder det med en mann (lokfører)<br />
til å håndtere disse lange<br />
vognsettene. Avtalen mellom<br />
Norge og Sverige er slik at når et<br />
malmtog kommer fra Sverige til<br />
<strong>no</strong>rske grensen, så skifter en fra<br />
svensk til <strong>no</strong>rsk lokfører. LKABs<br />
svenske transportselskap er eieren<br />
av <strong>no</strong>rske Malmtrafikk og<br />
dette morselskapet er flere ganger<br />
større enn det <strong>no</strong>rske datterselskapet.<br />
Alt er en del av LKAB<br />
konsernet.<br />
Fakta LKAB Norge as<br />
100 % eid datterselskap av LKAB konsernet<br />
i Sverige. Driver havnevirksomhet for LKAB,<br />
herunder lagring, utskipning av jernmalmprodukter.<br />
I tillegg selger og leier LKAB<br />
Norge ut eiendommer og tomter i Narvik.<br />
Dette er imidlertid under avvikling.<br />
(mill NOK) 2007 2008<br />
Omsetning 362,2 410,7<br />
hvorav salg til industri 322,6 388,9<br />
utleie/salg tomter 26,0 4,0<br />
Driftsresultat 38,1 31,8<br />
Res etter skatt 21,2 -14,1<br />
Fakta Malmtrafikk as<br />
100 % eid av Malmtrafikk i Kiruna AB, som<br />
igjen er eid av LKAB konsernet. Driver malmtransport<br />
på jernbane fra svenskegrensen<br />
til havneanlegget i Narvik. Fornyer vognsett<br />
som forventes avsluttet primo 2010. LKAB<br />
er eneste kunde.<br />
(mill NOK) 2007 2008<br />
Omsetning 115,9 102,2<br />
Driftsresultat 7,5 4,0<br />
Res etter skatt 3,2 3,1<br />
FAKTA LKAB-konsern<br />
100 % eiet av den svenske stat. Over 3800<br />
ansatte, hvorav over 600 utenfor Sverige.<br />
Samlet omsetning på 20 mrd NOK i 2008.<br />
Overskudd på 6,5 mrd NOK i 2008.<br />
Opplevde et av de mest dramatiske øko<strong>no</strong>miske<br />
nedganger <strong>no</strong>ensinne. I første halvår<br />
2009 falt omsetningen med over 60 % sammenliknet<br />
med året før.<br />
70 % av omsetningen går til Europa. Konsernet<br />
er helt avhengig av Narvik for å kunne<br />
skipe ut de volumene av jernmalm som<br />
produseres.<br />
Lastvägen 33-37, SE-98138 Kiruna, Sverige<br />
Tel.: +46-98 01 87 20 Fax: +46-98 01 82 20<br />
www.gmkab.com<br />
Vi har tilvirket, levert og montert:<br />
-Stålinnforingen til silo 1 (ca. 160 tonn sliteplater)<br />
-Railsbane för bandutleggeren (se bilder)<br />
-Rister/slitegods til 12 stk. losseåpninger i lossehall<br />
Vi har tilvirket og levert:<br />
-Slitegods/innstøpte stålplater til vinduer<br />
-Diverse innstøpte stålplater til Sila-projektet
SILA-PROSJEKTET<br />
12 • NR. 4 - 2009<br />
Anleggssjefen roser arbeiderne ved SILA-anlegget:<br />
Grunn til å være stolte<br />
Prosjektsjef for SILA-anlegget, Bjørnar<br />
Bendiksen, har hatt en hel del å<br />
holde styr på i løpet av anleggsperioden.<br />
På det meste har 260 personer<br />
vært i arbeid, og det er blitt fraktet<br />
ut til sammen 1,2 millioner kubikkmeter<br />
med masse.<br />
– Vi har vi vist at vi har greid å skape<br />
et unikt anlegg i verdenssammenheng<br />
her i Narvik. Det har alle som har<br />
deltatt i dette store anleggsarbeidet<br />
god grunn til å være stolte over, mener<br />
anleggssjefen.<br />
Siden 2007 har han vært prosjektsjef<br />
for SILA-anlegget, på vegne av LKAB.<br />
Bendiksen har erfaring med større prosjekter<br />
fra før. Han var blant annet<br />
prosjektleder for utbyggingen av Forsvarets<br />
nye radarstasjoner i Dividalen<br />
og på Senja.<br />
– Men SILA er utvilsomt det aller største<br />
prosjektet jeg har ledet, sier han.<br />
Mindre støv<br />
– Det gamle anlegget for transport og<br />
malmhåndtering i Narvik var for lite<br />
effektivt i forhold til tidens krav, og<br />
det holdt langt ifra de miljømessige<br />
standarder som i dag kreves. I det nye<br />
anlegget vil alt av masser ligge lagret<br />
under tak. Vi har montert kraftige<br />
støvsugere overalt der hvor malmen<br />
forflyttes i friluft. Dette reduserer<br />
støvplagene i området til et minimum,<br />
påpeker Bendiksen.<br />
1,5 milliarder<br />
Anlegget, som består av en 700 meter<br />
lang lossehall, ti store og to mindre<br />
siloer sprengt inn i fjell, samt 2,6 kilometer<br />
med transporttunneler inne i<br />
fjellet, vil ifølge prosjektsjef Bendiksen<br />
ha kostet rundt 1,5 milliarder kroner<br />
når det står helt ferdig.<br />
Det er sprengt ut og fraktet bort 1,2<br />
millioner kubikkmeter med masse –<br />
som for det meste har gått til utfylling<br />
i havneområdet i Narvik.<br />
Teknisk styring<br />
– Vi har hatt dyktige fagfolk langs hele<br />
linja. Det har vært folk rundt om fra<br />
hele Europa som har arbeidet på anlegget.<br />
På det meste var det rundt<br />
260 personer i arbeid her – innen vidt<br />
forskjellige fagområder. Et anlegg<br />
som dette krever høy grad av teknisk<br />
styring og kontroll, og vi har lyktes i å<br />
finne fram til de riktige ressurspersonene,<br />
sier Bjørnar Bendiksen.<br />
Nær bolighus<br />
Bendiksen sier at det har bydd på spesielle<br />
utfordringer at anlegget er oppført<br />
så nær bebyggelsen.<br />
– I enkelte deler av anlegget er det kun<br />
rundt 30 meter til nærmest bolighus.<br />
I rundt to og et halvt år har beboerne<br />
blitt belemret med støy som følge av<br />
sprengningsarbeidet. Men også denne<br />
delen har i store trekk fungert knirkefritt,<br />
da det ikke har oppstått konflikter<br />
av betydning, sier Bendiksen.<br />
Grunn til å være stolte<br />
Bendiksen er ansatt i LKAB Narvik,<br />
og nå ser han fram til å ta fatt på nye<br />
prosjekter.<br />
– Gjen<strong>no</strong>m realiseringen av SILA-anlegget<br />
har vi vist at vi har greid å skape<br />
et unikt anlegg i verdenssammenheng<br />
her i Narvik. Det har alle som har<br />
deltatt i dette store anleggsarbeidet<br />
god grunn til å være stolte over, mener<br />
anleggssjefen.<br />
DYKTIGE ARBEIDSFOLK: Bjørnar Bendiksen har<br />
vært prosjektsjef for SILA-anlegget. Han roser<br />
arbeiderne som har gjort sitt for at anlegget er<br />
blitt en realitet, og mener man har grunn til å være<br />
stolte av at man har bygd et anlegg som er unikt i<br />
verdenssammenheng. (Foto: Per Helge Berg)<br />
Vi gratulerer LKAB med det<br />
nye SILA-anlegget i Narvik<br />
Multiconsult har prosjektert:<br />
• Siloringer, silo i silo, bruer over siloer og alle bygningsmessige arbeider<br />
• Spyle- slokkevann, slamvann, varmeanlegg, vogntineanlegg, isvannsanlegg<br />
• Ventilasjonsanlegg<br />
Multiconsult har også vært engasjert som:<br />
• Prosjekteringsleder<br />
• Byggeleder for bygningsmessige arbeider<br />
Multiconsults forretningsområder:<br />
www.multiconsult.<strong>no</strong><br />
BYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER
SILA-PROSJEKTET<br />
• NR. 4 - 2009<br />
13<br />
Terje Bæverfjord har fulgt utviklingen siden 1968:<br />
40 år med ny logistikk<br />
– Innen LKAB i Narvik har det<br />
vært innføring av nye systemer<br />
for sterkt rasjonalisert drift<br />
siden begynnelsen av 1970-tallet,<br />
og etter min mening har selskapet<br />
utmerket seg gjen<strong>no</strong>m å<br />
hele tiden få til gode og fleksible<br />
ordninger for sine ansatte.<br />
Dette sier Terje Bæverfjord –<br />
som begynte som sporskifteraspirant<br />
i Narvik-avdelingen<br />
som 20-åring i 1968.<br />
I perioden fra 2005 til 2007 utførte<br />
Bæverfjord det siste viktige arbeidet<br />
for selskapet som han hadde<br />
jobbet for i nær 40 år: Bæverfjord<br />
fikk hovedansvaret for å koordinere<br />
det nye SILA-anlegget i<br />
de mange allerede eksisterende<br />
anleggene for transport-, lagring<br />
og malmhåndtering i Narvik.<br />
Ny terminal<br />
Da det nye SILA-anlegget skulle<br />
integreres i eksisterende anlegg,<br />
var Bæverfjord ansatt som produksjonssjef<br />
ved malmhåndteringsterminalen.<br />
Han hadde blant annet<br />
ansvaret for banegården til terminalen,<br />
som hadde 18 vognspor.<br />
Da SILA-anlegget, og ny terminal<br />
skulle bygges, måtte antall spor<br />
her reduseres til fire. Det var en<br />
hel del brikker som måtte falle på<br />
plass for at det nye anlegget skulle<br />
tilpasses alt som var til stede fra<br />
før.<br />
Skepsis<br />
– Ja, det bød på en god del utfordringer.<br />
Det er ikke grunn til å<br />
legge skjul på at <strong>no</strong>en av dem som<br />
styrte med de gamle anleggene var<br />
en del skeptiske. Det er nå rart<br />
med det; man mener gjerne at ting<br />
som har fungert i en masse år også<br />
bør kunne fungere inn i framtiden.<br />
Men etter hvert fant vi fram til de<br />
riktige løsningene, slik at det nye<br />
SILA-anlegget ble integrert på en<br />
best mulig måte, sier Bæverfjord.<br />
Nær 40 år<br />
Etter å ha ledet koordineringsarbeidet<br />
i to år gikk han over i pensjonistenes<br />
rekker i 2007. Da hadde<br />
han arbeidet i LKAB i Narvik i<br />
nær 40 år – og han hadde kunnet<br />
følge utviklingen på nært hold i<br />
alle disse årene. Som 20-åring<br />
ble han ansatt som sporskifteraspirant<br />
i 1968. Lite visste han da<br />
om hvilke store forandringer som<br />
skulle komme.<br />
800 ansatte<br />
I 1968 var vi rundt 800 ansatte i<br />
LKAB Norge sin Narvik-avdeling.<br />
På den tiden kom det mindre tog<br />
med mindre vogner i stort antall –<br />
og vognene kunne inneholde seks<br />
forskjellige kvaliteter med malm.<br />
En god del arbeid besto i å skille ut<br />
de forskjellige malmkvalitetene, og<br />
få disse over i de riktige vognene.<br />
På den tiden kunne det gå opp<br />
til 34 tog hver dag, hver vei, mellom<br />
Kiruna og Narvik, forteller<br />
Bæverfjord.<br />
Logistikk<br />
Så – utover på 1970-tallet, ble et<br />
nytt ord innført innen malmtransporten.<br />
– Man begynte å snakke om logistikk;<br />
om hvordan malmtransport,<br />
lagring og håndtering kunne<br />
gjøres mer effektiv, rasjonell. De<br />
såkallte MB-vognene, som lettet<br />
malmhåndteringen, kom mot slutten<br />
av 1970-tallet. Det ble etter<br />
hvert større vogner, og større tog.<br />
Malmen var sortert før den ankom<br />
Narvik, og det ble behov for<br />
stadig færre ansatte ved Narvikavdelingen,<br />
sier han.<br />
God arbeidsgiver<br />
Terje Bæverfjord har sett hvordan<br />
malmtransporten er blitt stadig<br />
mer effektiv – og hvordan antall<br />
ansatte er blitt stadig mer redusert.<br />
Mens rundt 800 var ansatt<br />
ved LKAB i Narvik da han begynte<br />
i 1968, arbeider kun rundt 200 ved<br />
anlegget i dag.<br />
– Etter min mening har rasjonaliseringen<br />
gjen<strong>no</strong>m alle år skjedd<br />
på en god måte. LKAB har vært<br />
en veldig god arbeidsgiver, som<br />
har sørget for gode og fleksible<br />
ordninger for sine ansatte. De<br />
har sørget for sluttpakker, videreutdanning,<br />
overføring til annet<br />
arbeid, samt ordninger med førtidspensjonering.<br />
Direkte oppsigelser<br />
som følge av omstillinger har man<br />
på det nærmeste helt unngått, sier<br />
Bæverfjord.<br />
Historiske røtter<br />
Han mener at dette for en stor grad<br />
skyldes at arbeiderorganiseringen<br />
innen LKAB har særs sterke historiske<br />
røtter.<br />
– De ansatte har vært klar over<br />
sine rettigheter, men har samtidig<br />
vært villige til å inngå i konstruktiv<br />
dialog med ledelsen; både den<br />
lokale ledelsen i Narvik og med<br />
den sentrale ledelsen i Sverige.<br />
Dette har igjen resultert i positivt<br />
gehør fra selskapsledelsens side, og<br />
i fellesskap har man funnet fram til<br />
løsninger som har vært gavnlige for<br />
begge parter, sier Bæverfjord.<br />
Positivt<br />
Han mener at det nye SILA-anlegget<br />
er positivt i alle henseender.<br />
– Ny-anlegget sørger for mer rasjonelle<br />
løsninger, for langt bedre<br />
miljø – og for muligheten av å utnytte<br />
ny tek<strong>no</strong>logi som selskapet<br />
i dag besitter. Det er et anlegg<br />
som er tilpasset framtiden. I dag<br />
betyr logistikk så mye, og SILAanlegget<br />
er et konkret uttrykk<br />
for viktigheten av logistikk. Derfor<br />
er det all grunn til å hilse nyanlegget<br />
velkommen, sier LKABveteranen.<br />
96%* av våre lesere har avgjørende<br />
innflytelse på innkjøp.<br />
(*Tall i flg. Sy<strong>no</strong>vate Fagpresseundersøkelsen 2009,<br />
filter Nordland, Troms og Finnmark.)<br />
– Kort sagt kan man si at vi har planlagt og prosjektert det meste<br />
av det som skjedd under jorda på SILA-prosjektet, informerer<br />
Mikaelsen. Narvik-kontoret har prosjektert alle tuneller og<br />
siloer. De har planlagt anleggsområdet, og fortalt hvor veier,<br />
vann og avløp skulle ligge. Alle betongkonstruksjoner mot fjell<br />
kommer fra deres tegnebrett, og de har i tillegg utført en del<br />
oppdrag knyttet til landmåling.<br />
– Totalt har vi brukt rundt 15 årsverk på dette prosjektet, som er<br />
kontorets største enkeltoppdrag <strong>no</strong>ensinne, forteller Mikaelsen.<br />
Han forteller samtidig at alle på Narvik-kontoret har vært<br />
involvert i oppdraget på en eller annen måte. Oppdraget har på<br />
mange måter vært annerledes og utfordrende.<br />
– Et element som har gjort prosessen ekstra krevende er at det<br />
har vært drift på banen samtidig som anlegget er planlagt og<br />
bygget, informerer Mikaelsen.<br />
SWECO er regionens ledende rådgiver innenfor teknikk, miljø og<br />
arkitektur. Selskapets kontor i Narvik huser i underkant av 30<br />
ansatte, og besitter spisskompetanse på de fleste felt.<br />
– Vi har i dag rundt 45% av Narvik-markedet, og er med det størst<br />
i regionen. Vi har også et veldig sterkt fagmiljø. Sammen med<br />
resten av SWECO-konsernet, som er lokalisert med hovedtyngden<br />
i Skandinavia, besitter vi en kompetanse som få kan<br />
konkurrere med, avslutter Mikaelsen.<br />
LOGISTIKKUTVIKLING:<br />
Siden Terje Bæverfjord<br />
begynte som sporskifteraspirant<br />
ved<br />
Narvik-avdelingen av<br />
LKAB i 1968 har han<br />
vært vitne til at stadig<br />
nye logistikkløsninger<br />
er blitt innført. - SILAanlegget<br />
er et konkret<br />
uttrykk for viktigheten<br />
av best mulig logistikk,<br />
sier han.<br />
(Foto: Fremover)<br />
Årets oppdrag i SWECO-konsernet<br />
Narvik-kontorets arbeid med SILA-prosjektet ble<br />
kåret til årets prosjekt i Sweco Norge AS i 2008.<br />
– Det er ikke så verst når man tenker på at Sweco<br />
Norge har ca. 4000 oppdrag i året, sier regionleder<br />
ved SWECO Narvik, Trond Mikaelsen<br />
www.sweco.<strong>no</strong>
Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) ble etablert i 1961 og har sitt<br />
hovedkontor i Risøyhamn i Vesterålen. Konsernet består av i alt 15<br />
selskaper og er etablert i Chile og i Hong Kong. Vi har en svært stor og<br />
moderne maskinpark, og er i front når det gjelder å utvikle og benytte<br />
ny tek<strong>no</strong>logi. I tillegg har vi kompetente medarbeidere og ledere med høy<br />
faglig kompetanse og lang erfaring.<br />
Vi har deltatt i flere av de største samferdselsprosjektene i Norge og<br />
har bygd flere av de lengste veitunnelene. I 2008 var LNS størst på<br />
underjordsarbeid i Norge, og vi har også egne gruver. Vi har prosjekter<br />
på Spitsbergen, i Russland, Antarktis, Island og Grønnland. Prosjektene<br />
spenner seg fra Nordpolen til Sydpolen. Vårt spesialfelt er å løse<br />
krevende prosjekter på steder med vanskelig logistikk. Våre største<br />
kunder er Statens Vegvesen, fylker, kommuner, Forsvaret, kraftselskap<br />
og gruveselskap.<br />
I 2008 var konser<strong>no</strong>msetningen ca 1,8 milliarder NOK.<br />
Antall medarbeidere er ca 800.<br />
Våre hovedprodukter og produksjonsenheter er:<br />
• Tunneler, bergrom<br />
• Gruveentrepriser<br />
• Veiprosjekter<br />
• Bergsikring, injeksjon<br />
• Masseflytting<br />
• Betongproduksjon<br />
• Produksjon av bygningsmoduler og elementer i tre
SILA-PROSJEKTET<br />
• NR. 4 - 2009<br />
15<br />
Mastergradsoppgave om logistikk var startmotoren:<br />
Paul var SILA-arkitekten<br />
I 1999 skrev Paul M. Larsen,<br />
Erik Sommerli og Geir Zakariassen<br />
ferdig sin mastergradsoppgave<br />
på BI. Oppgaven handlet<br />
om hvordan bedre logistikkløsninger<br />
kunne gjøre malmtransport<br />
i Narvik både mer<br />
effektiv og langt mer skånsom<br />
for miljøet.<br />
Denne mastergradsoppgaven<br />
skulle vise seg å bli selve<br />
startmotoren for det som nå<br />
har blitt det største landbaserte<br />
industriprosjektet <strong>no</strong>ensinne<br />
i Nord-Norge – nemlig SILAanlegget.<br />
Paul M. Larsen må sies å kunne<br />
være selve arkitekten bak SILAanlegget.<br />
På basis av det som<br />
han og hans medstudenter ved<br />
BI hadde kommet fram til i sin<br />
mastergradsoppgave, lanserte<br />
han en ny alternativ løsning for<br />
transport og håndtering av de<br />
store malmlastene som kommer<br />
med tog fra Kiruna for utskipning<br />
fra Narvik.<br />
Etter mange harde runder<br />
fikk han gjen<strong>no</strong>mslag for en<br />
logistikkløsning som innebar<br />
at man burde bygge lukkede<br />
siloer inn i fjellet, en lukket lossehall<br />
– og lukket transport ned<br />
til Narvik Havn.<br />
Første prosjektleder<br />
Han var med på å utarbeide<br />
forstudie for dagens anlegg på<br />
begynnelsen av 1990-tallet, og<br />
han ble ansatt som den første prosjektlederen<br />
for SILA-anlegget,<br />
da selve utbyggingen kom i gang<br />
i 2005. Da han fratrådte stillingen<br />
av helsemessige grunner i<br />
2007 var prosjektet kommet på<br />
skinner. I dag er Paul M. Larsen<br />
pensjonist.<br />
Motgang<br />
Han medgir at det langt ifra var<br />
<strong>no</strong>en enkel oppgave å få gjen<strong>no</strong>mslag<br />
for de nye idèene.<br />
– Løsningen ville innebære mindre<br />
behov for arbeidskraft, og en<br />
lang rekke med løsninger som<br />
slett ikke alle fant gavnlige. Man<br />
har å forholde seg til både <strong>no</strong>rsk<br />
og svensk forretningskultur,<br />
og det fordrer både innsikt og<br />
tyngde å nå igjen<strong>no</strong>m med sine<br />
synspunkter, sier Larsen.<br />
Historiske røtter<br />
Selv mener han at det var utslagsgivende<br />
for saken at han<br />
har så sterke røtter innen LKABsystemet:<br />
Paul M. Larsen har selv<br />
vært ansatt ved Narvik-avdelingen<br />
av LKAB siden 1967; de siste<br />
årene som prosjektleder/drifts- og<br />
vedlikeholdsleder.<br />
– Min oldefar var rallar, og både<br />
min bestefar, min far og jeg selv<br />
har arbeidet i LKAB. Denne<br />
dype forankring gjør at man lærer<br />
kulturene å kjenne, både på<br />
<strong>no</strong>rsk og på svensk side. Det er<br />
viktig i slike prosesser at man<br />
rett og slett kan omgås folk. På<br />
svensk side hadde jeg også hele<br />
tiden meget god støtte fra Ulf<br />
Lindstrøm fra svensk LKAB,<br />
påpeker Larsen.<br />
Logistikk<br />
Logistikkløsninger er <strong>no</strong>e han er<br />
sterkt interessert i, og <strong>no</strong>e han<br />
har arbeidet mye med.<br />
– For å få til mer effektiv og langt<br />
mer miljøvennlig transport og<br />
håndtering av malm i Narvik,<br />
så var det nødvendig å finne fram<br />
til nye løsninger. Etter som tiden<br />
gikk, så var det stadig flere<br />
som innså dette, også i Narvikmiljøet.<br />
Tiden var inne for en løsning<br />
som er tilpasset dagens krav til<br />
miljøstandarder – og denne løsningen<br />
er nå realisert gjen<strong>no</strong>m<br />
SILA-anlegget, mener Paul M.<br />
Larsen.<br />
Ryddet vei<br />
Han sier at det nå føles som en<br />
seier å se at SILA-anlegget snart<br />
står ferdig.<br />
– Jeg vil imidlertid understreke<br />
at jeg har vært en av svært mange<br />
bidragsytere, og den viktigste<br />
innsatsen gjorde jeg på idè- og<br />
planleggingsstadiet. Det er samling<br />
av mange gode krefter, både<br />
på svensk og <strong>no</strong>rsk side, som<br />
har sørget for at SILA-anlegget<br />
nå snart står ferdig. Jeg var en<br />
av de som var med på å rydde<br />
veien for prosjektet, og det er jeg<br />
i dag ganske stolt av, sier Paul<br />
M. Larsen.<br />
SILA-ARKITEKTEN: Paul M.<br />
Larsen er selve arkitekten bak<br />
SILA-anlegget i Narvik. For ti år<br />
siden gjorde han og to medstudenter<br />
ferdig en mastergradsoppgave<br />
om logistikk som skulle<br />
bli startmotoren for det store<br />
industriprosjektet – som Larsen<br />
selv var prosjektleder for de første<br />
årene. (Foto: Per-Helge Berg)<br />
Borgeskogen S<br />
3160 Stokke<br />
Tlf 33 36 10 00<br />
www.metso.com<br />
TEGNING SOM FORKLARING: Denne tegningen var en av flere som<br />
Paul M. Larsen benyttet; for å gi enkle illustrasjoner på hvordan<br />
han kunne tenke seg å løse SILA-prosjektet.<br />
– I en planfase er det viktig å kunne gi slike enkle framstillinger;<br />
selvsagt kombinert med tunge tekniske data av forskjellig slag,<br />
sier Larsen. Den fine tegningen er laget av Kjell Magnusson fra<br />
Skellefteå. – Jeg står med <strong>no</strong>e som likner et isbor, og graver<br />
meg ned i fjellet. Svenskene har god erfaring med isboring,<br />
og jeg synes at akkurat denne tegningen passet godt som<br />
en illustrasjon, sier Paul M. Larsen.<br />
Metso Minerals Norway AS er et selskap i den internasjonale Metso<br />
gruppen, en av verdens ledende produsenter og leverandører<br />
av maskiner, utstyr og tek<strong>no</strong>logi til prosess, stein og gruveindustrien.<br />
Metso Minerals Norway AS ved avdelingen i<br />
Nord-Norge har levert transportbåndene til SILA,<br />
disse er levert i flere kvaliteter og bredder,<br />
tilsammen ca. 3600 meter eller ca. 300 tonn med<br />
gummitransportbånd. Blant annet et Stålcordbånd<br />
med styrkeklasse ST-3150 (bredde 2000 mm. på<br />
1400 meter), på 5 ruller bånd á 280 meter som<br />
tilsammen veier 150 tonn. Disse ble brukt til en<br />
transportør.<br />
Foto: Metso Minerals<br />
Til sammen har 10 mann i to arbeidslag vært på<br />
plass for å montere båndene.
SILA-PROSJEKTET<br />
16 • NR. 4 - 2009<br />
1,2 millioner kubikkmeter skal fylles ut:<br />
SILA-masse til containerhavn<br />
Interform er Nordens ledende<br />
firma innen glideforskaling, klatrefesialforskaling.<br />
Vi har 40 års erfaring med alle typer<br />
prosjekter fra store betongplattformer, LNGtanker<br />
til siloer og trappe/heisesjakter.<br />
Kulturhus Lørenskog<br />
Råvaresiloer Ewos Florø<br />
Ta gjerne kontakt for mer informasjon.<br />
Glidefeavylifesialforskaling<br />
Industriveien 7 - Postboks 24, 1483 Skytta<br />
Tlf: 47 88 26 60 Fax: 67 05 03 07<br />
www.interform.as<br />
Som underentreprenør<br />
av NCC har B2 Byggentreprenør<br />
AS støpt den største<br />
av drivstasjonene i silaprosjektet.<br />
Stasjonen inneholder<br />
tekniske instalasjoner.<br />
Disse har i oppgave å drifte<br />
det største transportbåndet<br />
som frakter malmen fra<br />
siloene i annlegget.<br />
Vi ser tilbake på ett utfordrene,<br />
krevende og ikke minst, ett<br />
veldig spennende prosjekt.<br />
B2 Byggentreprenør AS har vært med på mange av de største prosjektene<br />
i Narvik-regionen de siste årene, som f.eks. påbygging av Narvik Energi<br />
adm.bygg, Kiwi, Esso, Europris, Sommerseth Bilforretning på<br />
Millerjordbukta, REC ScanCell, utvidelsen<br />
av NB Engros, SILA, nytt Næringsbygg i Rombaksveien,<br />
og er nå i full gang med fundamenteringen<br />
av Narvik's nye storstue,<br />
Nordkraft arena (Ishallen).<br />
B2-BYGGENTREPRENØR AS<br />
Betongarbeider - Fundamentering - Mur & Puss - Tømring - Kjærneboring<br />
DRONNINGENS GATE 67 – PB 634 - 8508 NARVIK<br />
LASSE: 415 65 570 – STIAN: 907 73 881<br />
narvik@b2-bygg.<strong>no</strong> – Org: 990 478 236 MVA<br />
B2-BYGGENTREPRENØR AS<br />
NY CONTAINERHAVN: På det store<br />
bildet ser vi skravert området på<br />
Fagernes, hvor det arbeides med å<br />
få etablert containerhavn i Narvik. På<br />
det innfelte bildet ser vi masser fra<br />
LKAB-utbyggingen som er brukt til<br />
utfylling av den tiltenkte terminalen.<br />
De antatte 1,2 millioner kubikkmeter<br />
med masse fra SILAanlegget<br />
har bidratt til at området,<br />
som skal bli til ny stor<br />
containerhavn i Narvik, er blitt<br />
mye raskere opparbeidet.<br />
– Fra 2011 kan vi konkret begynne<br />
å ta inn aktuelle etablerere<br />
i området, sier havnedirektør<br />
Rune J. Arnøy i Narvik Havn KF.<br />
Havneutfyllingen i Narvik er<br />
den største som er blitt utført i<br />
Nord-Norge.<br />
Havnedirektøren sier seg svært<br />
godt fornøyd med den løsningen<br />
man har fått til, når det gjelder<br />
massedeponering i havna. Fra<br />
utsprengningene til SILA-anlegget<br />
er det blitt fraktet rundt<br />
300.000 kubikkmeter med masse<br />
til indre havn (i selskapet Narvikgården<br />
AS regi) – og rundt<br />
900.000 kubikkmeter er blitt/<br />
blir fraktet til Narvikterminalen,<br />
Fagernes; til området hvor den<br />
Vi gratulerer LKAB<br />
med nytt anlegg!<br />
Vi har hatt gleden av å levere<br />
alt av ferdigbetong!
• NR. 4 - 2009<br />
17<br />
nye containerhavna etter planene<br />
skal etableres.<br />
30 meter høy fylling<br />
Det innebærer at man vil ha et<br />
nytt disponibelt areal på Fagernes<br />
på 40-45 dekar som kan<br />
benyttes til nye havnerelaterte<br />
etableringer.<br />
– Vi har utført grundig arbeid<br />
gjen<strong>no</strong>m hele prosessen for å<br />
sørge for at vi får den best mulige<br />
løsning. Ikke minst har det vært<br />
nødvendig å benytte geoteknikere<br />
for å sikre at bunnforholdene er<br />
som de bør være. Nøye analyser<br />
av havbunnen er foretatt.<br />
Når den nye fyllinga er helt på<br />
plass i slutten av 2010, så vil den<br />
være hele 30 meter høy, påpeker<br />
Arnøy.<br />
handel og transport mellom vest<br />
og øst.<br />
– Uten masseuttaket fra SILA<br />
ville dette ha tatt mye lengre tid.<br />
Jeg mener at det er viktig å ha<br />
litt is i magen. Vi får stadig henvendelser<br />
fra interessenter som<br />
vil etablere seg i havneområdet,<br />
men jeg mener at akkurat det nye<br />
utfylte området på Narvikterminalen,<br />
Fagernes bør avsettes til<br />
de som vil inn som terminalaktører.<br />
Etter at vi har fått disse<br />
store utfyllingene vil vi også ha<br />
andre arealer ledige til folk som<br />
vil etablere annen virksomhet i<br />
havneområdet, sier Arnøy.<br />
RASKERE CONTAINERHAVN:<br />
Havnedirektør i Narvik Havn KF,<br />
Rune J. Arnøy, viser til at masse<br />
fra SILA-anlegget medfører<br />
raskere utbygging av ny<br />
containerhavn i Narvik.<br />
Bedre tilknytning til sjøen<br />
Mannen som nå er havnedirektør<br />
i Narvik Havn KF studerte<br />
logistikk ved BI for ti år siden<br />
– sammen med Paul M. Larsen<br />
som først utformet planene som<br />
senere ble lagt til grunn for SILAutbyggingen.<br />
– Jeg fikk dermed tidlig innblikk<br />
i de nye planene. SILA-løsningen<br />
vil ha svært positiv betydning for<br />
Narvik – også fordi det nå blir<br />
enklere å la sentrumsarealene<br />
få direkte tilknytning imot sjøen.<br />
De tidligere anleggene til LKAB<br />
og Jernbaneverket har for en stor<br />
del virket som en hindring for slik<br />
tilknytning, sier Arnøy.<br />
Planlagt masseutnyttelse<br />
Han mener at man også har fått<br />
til en god løsning for massedeponiet.<br />
– Ved store utbygginger er det jo<br />
ellers altfor vanlig at masser bare<br />
deponeres ganske tilfeldig. Her<br />
har vi hatt en nøye plan med hele<br />
masseutnyttelsen. Narvik kommune<br />
har, på vegne av Narvik<br />
Havn KF og Narvikgården AS,<br />
fått forhandlet fram en gunstig<br />
avtale med LKAB om bruk av<br />
massene. Det ble i 2006 avtalt<br />
at kommunen skulle betale LKAB<br />
50 millioner kroner for massene,<br />
herav 37 millioner kroner fra Narvik<br />
Havn KF, opplyser Arnøy.<br />
Nærmere containerhavn<br />
Havnedirektøren mener at man<br />
med dette er kommet et viktig<br />
skritt videre på veien mot å få<br />
etablert ei sentral containerhavn<br />
i Narvik – med henblikk på økt<br />
Tøff eller smart?<br />
Noe viktig å si?<br />
Da kan du leie et lokale<br />
på 4000 kvm og innkalle<br />
7.000 <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske ledere<br />
til et møte. Du betaler<br />
møtelokalet, reisen og<br />
serveringen.<br />
Det er tøft!<br />
Du kan også nå de samme<br />
7000* <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske lederne<br />
med en an<strong>no</strong>nse i NæringsRapport.<br />
Det er smart!<br />
Største enkeltoppdrag<br />
I likhet med mange<br />
andre, har leveransen<br />
fra Finnsnes Mekaniske<br />
til SILA-prosjektet, vært<br />
bedriftens største enkeltoppdrag<br />
<strong>no</strong>en sinne.<br />
Produksjon og montering av takkonstruksjoner og<br />
stålbygg til en enkelt silo, har gitt bedriften fra troms<br />
kjærkommen inntekt i en vanskelig tid.<br />
Daglig leder Yngve Lie Hanssen beskriver oppdraget<br />
som krevende og interessant.<br />
- Jobben har krevd mye av arbeiderne hele veien,<br />
forklarer han.<br />
Selv om bedriften har måttet leie inn dyre kraner i<br />
store deler av monteringsfasen, har oppdraget likevel<br />
gitt god lønnsomhet for den mekaniske bedriften fra<br />
Midt-Troms.<br />
Hansen regner med at deres jobb på Sila ferdigstilles<br />
før ferien.<br />
- Vi kan se tilbake på en spennende prosess som<br />
for ettertiden vil ligge langt fremme i referanselista,<br />
forklarer han.<br />
Finnsnes Mekaniske AS er en mekanisk bedrift<br />
lokalisert på Finnsnes i Midt- Troms. Hovedforretningsområde<br />
er å bistå tung industri. Bedriften er den<br />
største mekaniske aktøren i området.<br />
- For to år siden flyttet vi inn i nytt industribygg<br />
med alle fasiliteter. En stor traverskran gjør at vi kan<br />
ta større oppdrag. I tillegg har vi investert i nyeste tek<strong>no</strong>logi<br />
for rensing av sveiserøyk. Systemet både renser<br />
og bruker varmen til oppvarming av bygget, forteller<br />
Hanssen.<br />
Oppdragene er varierte.<br />
- Det kan være reparasjoner for tungindustrien i<br />
området, oppsetting av stålbygg, lastebilpåbygg eller<br />
ulike sveiseoppdrag. Egen lastebil med kran som kan<br />
løfte 150 tonn, gjør at vi kan ta både løfting, transport<br />
og montering, legger Hanssen til.<br />
Fokus på kompetent personell har helt siden oppstarten<br />
i 2002 hatt stort fokus.<br />
- Vi har personell med god utdannelse, som har de<br />
nødvendige sertifikater for å utføre det arbeidet vi til<br />
en hver tid gjør for våre kunder.<br />
Finnsnes er ikke så stort. Derfor har vi vært tvunget<br />
til å utvikle fagarbeidere som behersker flere fag. Det<br />
har gitt oss en styrke i markedet ved at vi kan sende<br />
ut en som kan alt fra sveising til skruing. Dette betyr<br />
lavere kostnader for kundene våre, avslutter Hanssen.<br />
(*Tall i flg. Sy<strong>no</strong>vate Fagpresseundersøkelsen<br />
2009, filter Nordland, Troms<br />
og Finnmark.)
SILA-PROSJEKTET<br />
18 • NR. 4 - 2009<br />
Historiske fakta:<br />
LKAB<br />
LKAB (Luossavaara Kiirunavaara<br />
Aktiebolag) ble stiftet i 1890.<br />
Formålet med selskapet var utvinning<br />
av jernmalm fra fjellene<br />
Luossavaara og Kiirunavaara i<br />
Kiruna, og denne utvinningen<br />
tok til på slutten av 1890-tallet.<br />
Jernmalm fra Kiruna ble etter<br />
hvert en ettertraktet vare rundt<br />
om i hele verden, og det ble behov<br />
for økt transport.<br />
15. <strong>no</strong>vember 1902 markerte<br />
man at åpningen av jernbanen<br />
mellom Kiruna og Narvik; som<br />
hadde helårlig isfri havn, i motsetning<br />
til de svenske byene i<br />
Bottenviken, var et faktum.<br />
Rallarne<br />
De sag<strong>no</strong>msuste rallarne hadde<br />
over mange år sørget for å bygge<br />
jernbane i det svært ulendte terrenget.<br />
Utskipningen av malm<br />
fra Narvik rundt om til alle verdens<br />
hjørner kunne ta til, og<br />
LKAB Norge fikk sin egen avdeling<br />
i Narvik.<br />
Etter krigen arbeidet det 12-1300<br />
personer med transport, lagring<br />
og håndtering av malm i Narvik.<br />
Strategisk – på godt og vondt<br />
Narviks sentrale plassering i<br />
malmeksporten fikk sine konsekvenser.<br />
Den lille <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
byen ble spesielt hardt rammet<br />
av det store krakket i 1929 fordi<br />
malmeksporten var avhengig av<br />
den internasjonale øko<strong>no</strong>mien.<br />
Narvik ble også et sentralt strategisk<br />
mål for tyskerne under<br />
andre verdenskrig, som følge<br />
av malmforekomstene.<br />
Effektivisering<br />
Fra begynnelsen av 70-tallet ble<br />
det iverksatt flere tiltak for å<br />
gjøre malmtransporten, lagringen<br />
og håndteringen mer effektiv.<br />
Arbeidet med å forbedre logistikk<br />
har fortsatt, og har nå resultert i<br />
det moderne SILA-anlegget.<br />
LKAB Norge AS hadde i fjor<br />
ei omsetning på 410,7 millioner<br />
kroner. De kom ut med et<br />
driftsoverskudd på 31,7 millioner<br />
kroner.<br />
Alle aksjer i selskapet eies av<br />
det svenske statseide selskapet<br />
LKAB. Svein Ivar Sivertsen er<br />
daglig leder for LKAB Norge AS,<br />
mens svensken Lars Ola Reinhold<br />
Johnsson er styreleder.<br />
Vi har levert støvavtrekk og ventilasjonsanlegg til SILA.<br />
Vi takker for oppdraget, og gratulerer LKAB og Narvik med nytt anlegg!<br />
NCC har hatt hovedansvaret<br />
for alt av betongarbeid på<br />
SILA. Vi har støpt de gigantiske<br />
betongsiloene og bygget<br />
de e<strong>no</strong>rme jernbanebruene<br />
ved anlegget.<br />
Oppdraget har omfattet alt fra<br />
design og konstruksjonsberegninger<br />
til prosjektering<br />
og ferdige konstruksjoner.<br />
Med betongansvaret på skuldrene<br />
NCCs oppgave har vært mange<br />
og varierte, men med hovedvekt<br />
på alt som har med betong å<br />
gjøre. Den største utfordringen<br />
har vært å støpe de gigantiske<br />
siloringene, samt bygge de<br />
e<strong>no</strong>rme jernbanebroene – 12 i<br />
tallet, som har et spenn på hele<br />
40 meter. Disse broene er dimensjonert<br />
for ekstrem belastning.<br />
Betongkonstruksjonene har<br />
vært et totalprosjekt for NCC,<br />
hvor vi har stått 100 prosent<br />
ansvarlig for alt, fra start til<br />
ferdig konstruksjon.<br />
Blant utfordringene ved SILAprosjektet<br />
troner monteringen<br />
av de e<strong>no</strong>rme parvise brobjelkene<br />
over hver silo. Till tross for<br />
brobjelkenes massive dimensjoner<br />
på 40 m i lengden, 80 cm<br />
bredde, og en vekt på 36 tonn,<br />
ble operasjonen gjen<strong>no</strong>mført<br />
uten problemer og i henhold til<br />
plan.<br />
En av de mest kritiske oppgavene<br />
var glidestøpen av innersiloene,<br />
som var en døgnkonternuerlig<br />
operasjon uten stopp.<br />
Med særdeles kompetente<br />
fagfolk ble også denne prosessen<br />
gjen<strong>no</strong>mført uten større<br />
problemer.<br />
Det er våre fagfolk som tillater<br />
oss å si: – Forvent litt mer!<br />
Tlf.: 76 95 07 00 – www.ncc.<strong>no</strong>
Ny havnestruktur<br />
ved LKAB i Narvik<br />
tas nå i bruk!<br />
Vi har hatt alt av mykfuging,<br />
samt isolasjon av de<br />
samme fugene.<br />
Vi takker for oppdraget og ønsker Narvik by og<br />
LKAB lykke til med nytt SILA-anlegg!<br />
Avd: Verdal Fugeservice AS<br />
Risbakkvegen 67, 2770 Jaren • Telefon: (+47) 91 16 45 75 - Fax: (+47) 94 76 21 11<br />
9734_siemens_an<strong>no</strong>nse_næringsrapport:9734_siemens_an<strong>no</strong>nse_næringsrapport 25.09.09 12.36 Side<br />
SILA, de nye nedsprengte lagersiloene<br />
med overbygd lossehall, tas nå i bruk.<br />
Med dette får LKAB en mer effektiv<br />
drift og store miljøgevinster, deriblant<br />
betydelig redusert støv og støy.<br />
Vi takker alle som har bidratt i ombyggingsprossen.<br />
Gratulerer LKAB og Narvik by med nytt SILA-anlegg!<br />
Siemens er en totalleverandør av løsninger innen energi, automatisering<br />
og industriell IT. Til SILA-anlegget har vi levert elektrisk kraftforsyning,<br />
elektrotekniske arbeider, automatisering av prosess, brannalarmanlegg<br />
og automatiseringsanlegg VVS.<br />
www.siemens.<strong>no</strong><br />
Vi gratulerer LKAB<br />
med et topp moderne og fremtidsrettet utskipningsanlegg<br />
for malm. Det er med stor glede vi har bidratt til realisering<br />
av prosjektet med betydelige mengder bearbeidet kamstål,<br />
forskalingsmateriell og tilbehør. Dette er den største<br />
"enkelt-leveransen" av kamstål i E. A. Smith Harstad sin<br />
63 årige historie!<br />
Tusen takk til NCC som har vist oss tillitten verdig til dette krevende prosjektet.<br />
STOR TAKK FOR ET MEGET GODT SAMARBEIDE!<br />
LKAB Norge AS<br />
www.lkab. com<br />
E. A. SMITH Harstad AS<br />
Russevikvn. 9, Harstad, Tlf.: 77 05 74 00 / Faks: 77 05 74 30
BOULLANJÅKKA-UTBYGGINGEN<br />
20 • NR. 4 - 2009<br />
Ny tunnel øker produksjonen til Kvænangen Kraftverk med ti prosent:<br />
Gjen<strong>no</strong>m fjell til Buollanjåkka<br />
DAM FERDIG: Typisk inntaksdam. Her i fra<br />
Ålmanjåkka. Tilsvarende inntaksdam bygges<br />
også i Boullanjåkka.<br />
SPRØYTEROBOT ER LEVERT AV AMV<br />
AMV er totalleverandør av tunnel og gruveutstyr<br />
Vi har vært hovedleverandør av<br />
betong til Boullanjåkka-utbyggingen<br />
LNS er hovedentreprenør<br />
for Boullanjåkkautbyggingen<br />
Tlf.: 38 32 04 20<br />
www.amv-as.<strong>no</strong><br />
Mail: company@amv-as.<strong>no</strong><br />
<br />
69%* av våre lesere er toppledere<br />
(*Tall i flg. Sy<strong>no</strong>vate Fagpresseundersøkelsen 2009,<br />
filter Nordland, Troms og Finnmark.)<br />
vizuelli.<strong>no</strong><br />
14. september; litt i overkant av to år siden første<br />
salve smalt for anleggs-arbeidet – fikk man gjen<strong>no</strong>mslag<br />
for den nye tunnelen som markerer at utvidelsen<br />
av Kvænangen Kraftverk er blitt en realitet.<br />
– Prosjektet medfører en økning<br />
av strømproduksjonen i selskapet<br />
på rundt ti prosent, mer ren,<br />
fornybar energi, og lavere strømpris<br />
til forbruker sier Øyvind<br />
Steffenach, som har vært byggeleder<br />
for prosjektet på vegne<br />
av Kvænangen Kraftverk AS.<br />
Samler elvevann<br />
Allerede for 22 år siden begynte<br />
man å arbeide med planer om å<br />
bygge en tunnel fra vannmagasinet<br />
Lassojavri til Buollanjokka.<br />
Formålet er å ta opp vann fra<br />
fire nye elver i Kvænangsbot<strong>no</strong>mrådet<br />
og samle dette vannet,<br />
som har et samlet nedslagsfelt<br />
på 27 kvadratkilometer – å la<br />
det inngå i kraftproduksjonen i<br />
I AKSJON: Driving av tunnel.<br />
to av de fire kraftverkene som<br />
Kvænangen Kraftverk AS driver<br />
i området. Både Kvænangsbotn<br />
Kraftstasjon og Småvatna<br />
Kraftverk får nå vann også fra<br />
de nye elvene.<br />
100 millioner<br />
I 1999 fikk man konsesjon for<br />
utvidelsen, og i 2007 ble byggearbeidet<br />
igangsatt. Prosjektet<br />
har en total kostnadsramme på<br />
100 millioner kroner, og byggeleder<br />
Steffenach regner med at<br />
anlegget vil bli enda litt dyrere<br />
når det står endelig ferdig; etter<br />
planene før sneen kommer. Målet<br />
er å nyttiggjøre seg kraften<br />
fra vårflommen neste år.<br />
Boullanjåkkautbyggingen skal sikre Kvænangen Kraftverk en økt<br />
energiproduksjonen på nærmere ti prosent. Tunnelen som bygges<br />
er på til sammen 7.000 meter og planlegges ferdig høsten 2009.<br />
Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 100 millioner kroner.<br />
www.lns.<strong>no</strong>
• NR. 4 - 2009<br />
21<br />
”TRANSFORMER?”: Her ankommer<br />
boreriggen som brukes for å ta seg inn<br />
gjen<strong>no</strong>m fjellet. Selv tøffe karer kan få<br />
våte øyne av slike verktøy.<br />
LASER: Laser tas i<br />
bruk for å navigere<br />
inne i fjellet.<br />
PROSJEKTLEDER: Øyvind Steffenach (til venstre)<br />
har vært prosjektleder for kraftverkutvidelsen<br />
i Kvænangsbotn på vegne av Kvænangen<br />
Kraftlag AS. Her foran tunnelpåhugget i<br />
bakgrunnen, sammen med prosjektleder fra<br />
LNS, Kurt E. D. Johnsen.<br />
Vi har utført betongarbeidet<br />
på Boullanjåkka-utbyggingen<br />
<br />
Store masser<br />
Det er et høyst betydelig byggeprosjekt<br />
som nå er gjen<strong>no</strong>mført.<br />
Tunnelen er 6880 meter<br />
lang, og har et tverrsnitt på<br />
23 kvadratmeter. I løpet av<br />
anleggsperioden er det tatt<br />
ut 250.000 kubikkmeter med<br />
masse; fraktet bort gjen<strong>no</strong>m<br />
21.000 dumperlaster.<br />
Det er masse <strong>no</strong>k til å fylle opp<br />
en fotballbane med stein i 73<br />
meters høyde! Det er brukt<br />
800.000 kilo med sprengstoff,<br />
gjen<strong>no</strong>m sprengning av 1500<br />
salver. Og det er festet 13.000<br />
bolter; hver med en størrelse på<br />
2,5 meter. Utvidelsen innebærer<br />
at det vil kunne produseres<br />
27 GWh mer strøm årlig, <strong>no</strong>e<br />
som tilsvarer forbruk for rundt<br />
1800 husstander.<br />
Høy miljøprofil<br />
– Kvænangen Kraftverk AS<br />
satser på å holde en høy miljøprofil.<br />
Vi er godt fornøyd med<br />
at vi nå kan tilføre nettet mer<br />
av ren, fornybar energi – som<br />
et alternativ til kullkraft, gass<br />
og olje. I forbindelse med anleggsarbeidet<br />
har vi lagt stor<br />
Løsninger som<br />
forener teknikk<br />
og miljø<br />
Sweco er i dag et stort internasjonalt konsern<br />
med 6.000 ansatte i 10 land. I Norge er vi et<br />
av landets ledende tekniske rådgiverfirmaer<br />
med 800 høyt kvalifiserte medarbeidere og 22<br />
kontorsteder spredt over hele landet.<br />
I Sweco samarbeider rådgivende ingeniører<br />
og miljøeksperter, for å bidra til et samfunn<br />
som utvikles i en riktig og mer miljøvennlig retning.<br />
Med kunnskap, erfaring og evne til å løse<br />
sammensatte og kompliserte oppgaver, skal vi<br />
skape bærekraftige løsninger for våre kunder.<br />
Våre markedsområder er:<br />
ó Areal og transport<br />
ó Bygg og konstruksjoner<br />
ó Energi<br />
ó Tekniske installasjonerw<br />
ó Vann og miljø<br />
ó Prosjektadministrasjon<br />
ó Flerfaglig prosjektering<br />
I Narvik er vår kontoradresse:<br />
Dronningensgate 52/54, 8514 Narvik<br />
tlf 76 96 56 80, e-post narvik@sweco.<strong>no</strong><br />
www.sweco.<strong>no</strong><br />
forts. neste side...
22<br />
BOULLANJÅKKA-UTBYGGINGEN<br />
Hei<br />
Vi skal hjelpe industrien<br />
til å bli mer effektiv<br />
PÅ VEI INN I FJELLET: Start strossing av tunnel.<br />
Vi snakkes!<br />
...forts. fra side 21<br />
vekt på å gå fram så skånsomt<br />
som mulig i den vakre Kvænangsnaturen.<br />
Alt folk ser av<br />
nyanlegget er at det er blitt et<br />
23 kvadratmeter stort hull i<br />
fjellet. Gjen<strong>no</strong>m utvidelsen tilfører<br />
vi også mer strøm til nettet<br />
– og mer tilgjengelig strøm<br />
fører til at pris til forbruker<br />
går ned. Alt i ett mener vi at<br />
vi har fått fram et vinn-vinnprosjekt<br />
med denne utvidelsen,<br />
sier Øyvind Steffenach.<br />
Troms Kraft Produksjon AS<br />
eier 48,2 prosent av aksjene i<br />
Kvænangen Kraftlag AS. Nord<br />
Troms Kraftlag AS har 18 prosent<br />
av aksjene, Alta Kraftlag<br />
AL har 15 prosent, Repvåg<br />
Kraftlag AL har 14,6 prosent,<br />
mens Luostejok Kraftlag AL<br />
har 3,6 prosent av aksjene.<br />
Trangt<br />
– Det er stor forskjell på å<br />
bygge en vanntunnel og en veitunnel,<br />
fastslår prosjektleder<br />
Kurt Eirik Johnsen i firmaet<br />
Leonhard Nilsen & Sønner AS,<br />
som har hatt hovedentreprisen<br />
for anlegget.<br />
– En veitunnel er tre-fire ganger<br />
større i tverrsnitt, og det<br />
gjør det mulig å holde flere arbeidsoperasjoner<br />
igang samtidig.<br />
Vanntunnelen vi her har<br />
bygd er så trang at vi kun har<br />
kunnet bruke vår aller minste<br />
dumper for å frakte ut masse<br />
– og til og med måttet sprenge<br />
ut ekstra fjell for å få plass til<br />
bilspeilene!<br />
Anlegget ligger ellers i et<br />
ulendt område – langt til fjells,<br />
nærmere to mil fra nærmeste<br />
vei. Logistikkmessig har<br />
dette bydd på betydelige utfordringer,<br />
spesielt vinterstid.<br />
Vi har også møtt på en god del<br />
løsmasser og leire i fjellet. Slike<br />
områder har vi måttet sikre<br />
med betong før vi har kunnet<br />
drive tunnelen videre. Totalt<br />
har arbeidet tatt rundt to måneder<br />
lengre tid enn beregnet,<br />
sier Johnsen.<br />
Lang erfaring<br />
Han sier seg imidlertid godt<br />
fornøyd med at alt av arbeid nå<br />
er utført tilfredstillende.<br />
– Det bygges sjelden vanntunneler<br />
nå, i motsetning til<br />
da de store vannkraftutbyggingene<br />
foregikk for 30-40 år<br />
siden. Den gang hadde man<br />
mye spesialutstyr å hjelpe seg<br />
med i arbeidet. Dette utstyret<br />
er for en stor del gått ut av<br />
produksjon.<br />
Men fordi vårt firma har lang<br />
erfaring i alt av tunnelarbeid,<br />
så har vi funnet fram til godt<br />
egnede løsninger. Ethvert prosjekt<br />
som dette lærer vi <strong>no</strong>e<br />
viktig av – og det er lærdom<br />
som er god å ha med når andre<br />
prosjekter skal løses, sier Kurt<br />
Eirik Johnsen.<br />
Det at du er best til <strong>no</strong>e<br />
betyr ikke at du er god til<br />
alt. TOOLS gjør arbeidsdagen<br />
din mer effektiv.<br />
Vi sørger for at du aldri<br />
går tom for materiell og<br />
verktøy, og at du unngår<br />
unødvendige kostnader.<br />
Så kan du gjøre det du<br />
er best til!<br />
VI KASTER IKKE BORT TIDEN DIN<br />
www.tools.<strong>no</strong><br />
KALDT: Å arbeide i uveisomt terreng oppe til fjells vinterstid byr på<br />
mange utfordringer. Det kan prosjektleder for hovedentreprenøren for<br />
anlegget, Kurt Eirik Johnsen i Leonhard Nilsen & Sønner AS bekrefte.<br />
Her ser vi brakkeriggen i Boullanjåkka.<br />
TOOLS Kirkenes 78 99 37 69 9900 Kirkenes<br />
TOOLS Hammerfest 78 42 78 60 9610 Rypefjord<br />
TOOLS Tromsø 77 61 23 50 9019 Tromsø<br />
TOOLS Finnsnes 77 85 18 70 9300 Finnsnes<br />
TOOLS Industributikken 77 00 20 70 9408 Harstad<br />
TOOLS Narvik<br />
47 86 59 60 8514 Narvik
FORNYBAR ENERGI<br />
23 • NR. 4 - 2009<br />
FeFo vil gjøre slutt på ”ressursutplyndring” sørfra:<br />
Finnmark tar styringa<br />
IKKE LENGER ”VILL VEST”:<br />
– Finnmark framsto tidligere<br />
nærmest som et slags ”vill<br />
vest” hvor folk utenfra bare<br />
kunne komme og ta seg til<br />
rette og hente ut ressursene.<br />
Nå er det andre tider, sier administrerende<br />
direktør i FeFo,<br />
Søren Karlstrøm. Han mener<br />
at etableringen av Finnmark<br />
Kraft AS er et godt eksempel<br />
på at finnmarkingene nå i<br />
atskillig større grad selv vil<br />
høste godene av de rike naturressursene<br />
i fylket.<br />
– Gjen<strong>no</strong>m Finnmarkseiendommen<br />
(FeFo) har vi en helt annet<br />
mulighet enn tidligere til å la<br />
lokalsamfunn og folk i Finnmark<br />
høste godene av fylkets rike<br />
naturressurser. Etableringen<br />
av Finnmark Kraft; hvor FeFo<br />
og kraftselskapene i fylket har<br />
inngått et unikt, nytt samarbeid,<br />
er helt i pakt med FeFo<br />
sine strategier for framtidig<br />
næringsutvikling i fylket.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Dette sier assisterende direktør<br />
og nærings- og utviklingssjef i<br />
FeFo, Søren Karlstrøm. Han<br />
har lang fartstid innen offentlig<br />
forvaltning i fylket. Før han<br />
ble assisterende direktør i FeFo<br />
var Karlstrøm leder av Statskog<br />
Finnmark – en stilling han tiltrådte<br />
i 1991.<br />
Stor interesse for Finnmark<br />
Karlstrøm sier at man etter dannelsen<br />
av FeFo raskt begynte å<br />
merke økende interesse fra energiselskaper<br />
utenfra som fattet<br />
interesse for Finnmark. - Siden<br />
2007 fikk vi hyppige henvendelser<br />
om møter og samtaler, fra et<br />
tosifret antall energiselskaper<br />
utenfra fylket som viste interesse<br />
for Finnmark.<br />
Henvendelsene gjaldt vannkraftprosjekter,<br />
men utvikling av<br />
vindkraft lå <strong>no</strong>k bak. Fra FeFos<br />
side fant vi at det var viktig at vi<br />
foretok et veivalg – med henblikk<br />
på de store utbyggingene innen<br />
fornybar energi som er mulig, og<br />
som vil komme, i framtiden, sier<br />
Karlstrøm.<br />
Samlet kraftselskapene<br />
Ut fra dette ble FeFo en viktig pådriver<br />
for å få realisert selskapet<br />
Finnmark Kraft AS. – Gjen<strong>no</strong>m<br />
dette selskapet greide FeFo og<br />
kraftselskapene i fylket å samle<br />
oss om en felles satsing på fornybar<br />
energi. Det er på det rene<br />
at de enkelte selskapene ikke er<br />
sterke <strong>no</strong>k til å utgjøre en massiv<br />
kraft innen de utbyggingene som<br />
sannsynligvis vil komme. For<br />
første gang opptrer kraftselskapene<br />
i fylket samlet – og sammen<br />
med grunneieren i fylket blir de<br />
til en høyst betydelig aktør, også<br />
ut fra en nasjonal sammenheng,<br />
sier Karlstrøm.<br />
Makta<br />
Han viser til at det ikke er hvem<br />
som helst som styrer kraftselskapene<br />
i fylket: - Når kommunevalg<br />
er unnagjort, så haster det<br />
alltid med å finne ut av hvilke<br />
sentrale maktpersoner som skal<br />
inn i nettopp kraftselskapenes<br />
styrer. Dette fordi kraftselskapene<br />
innehar betydelig med kapital<br />
i landets <strong>no</strong>rdligste fylke.<br />
Det er dermed ofte ordførere, eller<br />
andre med stor lokal makt, som<br />
sitter i styrene for kraftselskapene.<br />
Gjen<strong>no</strong>m Finnmark Kraft<br />
har vi dermed greid å samle de<br />
som sitter med styringsmulighetene<br />
lokalt i Finnmark, påpeker<br />
Karlstrøm.<br />
Vil samarbeide<br />
Han mener å ha registrert en annen<br />
holdning etter at Finnmark<br />
Kraft ble dannet. – Aktører utenfra<br />
innser at man her står overfor<br />
et selskap som det vil være<br />
mest hensiktsmessig å inngå i<br />
samarbeid med. Det er nå en<br />
tydelig vilje til en slik tilnærming<br />
fra energiselskaper utenfra. Og<br />
– dersom vi skal få realisert de<br />
store utbyggingene av fornybar<br />
energi som det legges planer om<br />
i Finnmark, er det helt nødvendig<br />
at vi får tilført både kompetanse<br />
og kapital også fra andre steder<br />
enn Finnmark. Men, i motsetning<br />
til tidligere, så vil fylket ikke<br />
være helt overlatt til store aktører<br />
utenfra. Med Finnmark Kraft<br />
har vi en jevnbyrdig aktør, som vil<br />
sørge for nødvendig balanse innen<br />
utviklingen, sier Karlstrøm.<br />
Nye tider<br />
– Som grunneier i Finnmark er<br />
det viktig for FeFo å understreke<br />
at vi selv skal ha stor påvirkningskraft<br />
for utnyttelsen av<br />
fylkets naturressurser.<br />
Mens fylket tidligere nærmest<br />
framsto som et slags ”vill vest”<br />
hvor folk utenfra bare kunne<br />
komme og ta seg til rette og hente<br />
ut ressursene, så er situasjonen<br />
en helt annen i dag. For oss er<br />
det av avgjørende viktighet at<br />
de rike naturressursene i fylket<br />
kommer lokalsamfunn og folk i<br />
Finnmark til gode, og dannelsen<br />
av Finnmark Kraft AS er i dette<br />
henseende et skritt i riktig retning,<br />
mener Søren Karlstrøm.<br />
VINDKRAFT<br />
Dialog og samarbeid viktig mener reindistriktsleder:<br />
Vi samarbeider<br />
– Ut fra helt konkrete erfaringer<br />
mener jeg at det er viktig<br />
at vi innen reindriftsnæringa<br />
satser på å få til en best mulig<br />
dialog med de selskapene<br />
som vil utvinne vindkraft. På<br />
sikt tror jeg at begge parter, og<br />
lokalsamfunnene, vil tjene på<br />
dette. Det sier lederen for reinbeitedistrikt<br />
7 i Øst-Finnmark,<br />
Magne Andersen.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Han leder et reinbeitedistrikt som<br />
ligger i et område hvor to selskaper<br />
nå har søkt om konsesjon for<br />
vindkraftparker. Varanger Kraft<br />
AS har søkt om konsesjon for<br />
vindpark på fjellet Ráccocearro<br />
sør for Berlevåg, og StatoilHydro<br />
har søkt om konsesjon på Hamnefjell<br />
i Båtsfjord kommune.<br />
Protester<br />
Så langt har det vist seg at nettopp<br />
konflikt med reindriftsnæringen<br />
har vært en stor utfordring<br />
for de som vil bygge ut vindkraft<br />
i Nord-Norge. Det har resultert i<br />
flere protester, ankebehandlinger<br />
– og en ytterligere forlengelse av<br />
en fra før av lang saksbehandling.<br />
Også lederen for reinbeitedistrikt<br />
7 i Øst-Finnmark var skeptisk<br />
da han fikk presentert de første<br />
planene – fra Varanger Kraft AS<br />
når det gjaldt Ráccocearro:<br />
God dialog<br />
– Ja, da jeg så de første utkastene<br />
til planer ble jeg ytterst skeptisk.<br />
Jeg så at disse planene ville få<br />
alt for stor negativ innvirkning<br />
på vår næring, og jeg fant ikke å<br />
kunne godta dem. Men fra Sør<br />
Varanger Krafts side ble det fra<br />
starten av vist stor vilje til å inngå<br />
i dialog med oss reindriftsutøvere,<br />
og vi inntok den samme holdningen.<br />
Vi avholdt flere møter, og det<br />
viste seg at begge selskapene var<br />
villige til å endre de opprinnelige<br />
planene. Resultatet har blitt at<br />
det nå foreligger planer som vi<br />
fullt og helt kan godta. Vi har<br />
inngått avtaler med selskapene<br />
om øko<strong>no</strong>misk godtgjørelse – som<br />
jeg helt klart mener vil komme<br />
reindriftsnæringa i distriktet til<br />
gode, sier Magne Andersen.<br />
Lokale forhold<br />
For Varanger Krafts del mener<br />
han at det er en fordel at selskapet<br />
fra før av har godt kjennskap<br />
til lokale forhold, og en vilje til å<br />
tilrettelegge sine planer i pakt<br />
med dette.<br />
– Selskaper som kommer utenifra<br />
har ikke denne kjennskapen,<br />
og det kan lett føre til konflikter<br />
om man innen reindrifta føler<br />
at <strong>no</strong>en kommer og ”vil ta seg til<br />
rette”. Men – vi fikk også i stand<br />
en svært god dialog og et fruktbart<br />
samarbeid med StatoilHydro<br />
om den planlagte vindparken på<br />
Hamnefjell, og det er jeg godt fornøyd<br />
med, sier Andersen.<br />
Kan bli taper<br />
Magne Andersen oppfordrer<br />
også andre reindriftsutøvere om<br />
å inngå i konstruktiv dialog med<br />
vindkraftutbyggere:<br />
– Vi må <strong>no</strong>k bare innse at vindkraftutbygging<br />
<strong>no</strong>rdpå nå er <strong>no</strong>e<br />
som blir en realitet, og da hjelper<br />
det lite å innta alt for steile<br />
holdninger.<br />
I forbindelse med utbyggingen<br />
av Kjøllefjord Vindpark oppsto<br />
det en markant konflikt mellom<br />
utbygger Statkraft og reindriftsnæringa<br />
– men det resulterte til<br />
slutt i at NVE likevel ga tillatelse,<br />
og samlet sett kom reindriftsnæringa<br />
da ut som taper<br />
i alle henseender. Det er langt<br />
bedre å forsøke å finne fram til<br />
løsninger som vil gavne både utbyggere,<br />
reindriftsnæringa – og<br />
lokalsamfunnene dette gjelder,<br />
mener Magne Andersen.<br />
TJENER PÅ SAMARBEID: - Fra reindriftsnæringas side bør det legges<br />
stor vekt på dialog og samarbeid med vindkraftutbyggere i <strong>no</strong>rd. Dette<br />
vil både reindriftsnæringa selv og lokalsamfunnene tjene på, mener<br />
lederen av reinbeitedistrikt 7 i Øst-Finnmark, Magne Andersen.<br />
40 % av Norge er avsatt til reindrift<br />
Rundt 40 prosent av Norges<br />
samlede arealer er avsatt som<br />
områder hvor det kan drives<br />
reindrift.<br />
Landet er delt opp i seks reindriftsområder,<br />
og hvert område<br />
er så delt opp i forskjellige reinbeitedistrikter.<br />
Reinbeitedistrikt<br />
7 i Øst-Finnmark omfatter kommunene<br />
Båtsfjord, Nesseby,<br />
Berlevåg og Tana.
VINDKRAFT<br />
24 • NR. 4 - 2009<br />
E<strong>no</strong>rme muligheter for næring<br />
I Nord-Norge finnes de aller<br />
beste forutsetningene for vindkraft<br />
i hele Europa, for ikke å si<br />
hele verden. Ikke bare blåser det<br />
mer og bedre i <strong>no</strong>rd, men gjen<strong>no</strong>m<br />
vindkraft kan vår <strong>no</strong>rdligste<br />
landsdel bli et eventyr som vil<br />
skaffe folk arbeid og kommunene<br />
store inntekter.<br />
Tekst: Øyvind Isachsen<br />
Generalsekretær NORWEA<br />
Finnmarkinger, tromsværinger<br />
og <strong>no</strong>rdlendinger har gjen<strong>no</strong>m<br />
generasjoner sloss med været. Ingen<br />
kan si at de ikke har taklet<br />
det, men med vindkraft kan de<br />
til og med begynne å tjene penger<br />
på været.<br />
God distriktspolitikk<br />
Det er i Nord-Norge fremtidens<br />
store industriutvikling vil skje.<br />
Det er her oppe det er olje og gass<br />
og det er her oppe det er duket for<br />
storsatsing på gruvedrift. Med<br />
industribygging kommer behovet<br />
for mer strøm.<br />
Nå er det jo sånn at vi selvsagt<br />
kan la oljeplattformene gå på<br />
gasskraft som spyr ut CO2, eller<br />
at gruvene kan drives med dieselaggregat<br />
som putrer på tomgang.<br />
Men ved å benytte vindkraft som<br />
strømkilde til å drive industrien<br />
slår man to fluer i en smekk. For<br />
det første vil det redusere CO2-<br />
utslippene.<br />
Tenk deg miljømerket bensin fra<br />
Goliat og svanemerket malm fra<br />
Tschudi & Cos gruver i Sør-Varanger.<br />
I dagens verdensmarked,<br />
der klima rager øverst på dagsordenen,<br />
skal man ikke lenger<br />
undervurdere effekten av å selge<br />
råvarer produsert ved hjelp av<br />
vindkraft. For det andre vil det<br />
å knytte vindkraft til industrien<br />
bidra til enda mer verdiskapning.<br />
Et godt eksempel er Lebesby kommune.<br />
I Lebesby kommune har vindkraftverket<br />
i Kjøllefjord vært en<br />
knallsuksess. Ikke bare troner<br />
vindmøllene som selve symbolet<br />
på <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk råskap og nyskapning,<br />
men kraftverket betyr mynt<br />
i kassen for en hardt prøvet kommune.<br />
Under byggeperioden var<br />
det mer enn 50 personer i sving<br />
på anlegget og det ble kjøpt lokale<br />
varer og tjenester for 40 millioner<br />
kroner.<br />
Ordfører Harald Larssen er klar<br />
i sin tale: «Vindkraften gav et<br />
stort løft for bygda». I dag er det<br />
tre mann i fast arbeid på kraftverket.<br />
Med fire i hver familie<br />
betyr det at det selges mer enn<br />
12 par ekstra joggesko på sportsbutikken<br />
på hjørnet, bakeren må<br />
bake tre ekstra brød hver dag og<br />
matbutikken litt lenger borte i<br />
gaten kan endelig bli kvitt litt<br />
av hermetikken som har stått på<br />
lager fra i fjor.<br />
I tillegg kommer to millioner ekstra<br />
i eiendomsskatt. Det betyr<br />
nye fotballbinger, bedre veier og<br />
moderne gamlehjem. Det lukter<br />
god distriktspolitikk av dette.<br />
Redd Europa<br />
Europa roper etter mer fornybar<br />
energi og Europa har skjønt at det<br />
er på tide å satse aggressivt på<br />
klimatiltak. Innen 2020 skal 20<br />
prosent av all energiproduksjon<br />
i Europa komme fra fornybare<br />
energikilder som vindkraft. Men<br />
det samme Europa har snart ikke<br />
områder igjen å bygge på.<br />
Gjen<strong>no</strong>m EU-direktivets såkalte<br />
«joint projects scheme» vil land<br />
som ikke har vindressurser på<br />
egen jord, få oppfylle direktivets<br />
krav ved å finansiere prosjekter<br />
i andre land. Ingen steder i Europa<br />
vil det være billigere for disse<br />
landene å gjen<strong>no</strong>mføre sine krav<br />
enn i de tre <strong>no</strong>rdligste fylkene i<br />
vårt langstrakte land.<br />
Når et vindkraftverk i Lebesby<br />
genererer 40 millioner på utbyggingen<br />
av 140 GWh, ja da er det<br />
ikke vanskelig å forstå at 20.000<br />
GWh vil være en gullgruve. Selvsagt<br />
handler dette om å redde<br />
verden fra global oppvarming,<br />
men det handler minst like mye<br />
om å gripe muligheten og forstå at<br />
det er i disse dager det skjer. Det<br />
er i disse dager Nord-Norge kan<br />
redde Europa og tjene millioner<br />
av kroner på det.<br />
Blåser mest<br />
I <strong>no</strong>rdlige Finnmark blåser det<br />
mer enn 7m/s i 43,5 prosent av<br />
tiden det blåser. I 46 prosent av<br />
tiden er vinden sterkere enn 8<br />
m/s. Tar vi med den sørlige delen<br />
av Finnmark, hele Troms og den<br />
<strong>no</strong>rdligste delen av Nordland, vil<br />
det i 32,1 prosent av tiden blåse<br />
mer enn 7 m/s. Til sammenligning<br />
er middelvinden i Tyskland, Danmark<br />
og Spania 6 m/s, men det er<br />
på de beste områdene for vindkraft,<br />
som vel å merke ble bygget<br />
ut for mange tiår tilbake.<br />
Finnmark<br />
I Finnmark har per i dag to<br />
vindkraftverk fått konsesjon,<br />
inkludert suksessen i Lebesby.<br />
Nærmere 220 GWh er det ventet<br />
at disse vil produsere i året.<br />
Det tilsvarer forbruket til 12.000<br />
husstander. I tillegg er 14 prosjekter<br />
under behandling i NVE. Når<br />
disse blir godkjent vil det kunne<br />
produseres 6.900 GWh elektrisitet<br />
i Finnmark fylke. Finnmark<br />
sitter på ei gullgruve.<br />
Troms<br />
Ser vi på Troms, har Fakken i<br />
Karlsøy kommune endelig fått<br />
tilsagn om tilskudd. Om ikke<br />
lenge vil byggingen være i gang.<br />
Men også her er køen lang. Fem<br />
prosjekter er under behandling<br />
hos NVE. Til sammen vil disse<br />
produsere strøm til 210.000 husstander.<br />
Troms sitter også på ei<br />
gullgruve.<br />
Et samfunn<br />
i utvikling og vekst<br />
Unik infrastruktur<br />
og beliggenhet<br />
Konkurransedyktig<br />
næringsliv<br />
Foto: www.okto.<strong>no</strong><br />
Fantastiske<br />
boforhold<br />
Nordland<br />
Nordland er indrefileten i <strong>no</strong>rsk<br />
vindkraftindustri. 18 prosjekter<br />
er under behandling i NVE, med<br />
en samlet kapasitet på i overkant<br />
av 9.000 GWh. Fem prosjekter<br />
har fått konsesjon, tre av dem<br />
venter på fortsatt på støtte fra<br />
E<strong>no</strong>va. På Nygårdsfjellet står<br />
allerede et vindkraftverk og produserer<br />
ren fornybar energi til<br />
1.250 husstander, om ikke lenge<br />
utvides kapasiteten.<br />
Spennende<br />
arbeidsmarked<br />
Omfattende byggeog<br />
annleggsvirksomhet<br />
Arena for internasjonalt<br />
samarbeid.<br />
Grenser mot Finland<br />
og Russland<br />
Internasjonal<br />
flyplass<br />
Isfri dypvannshavn<br />
hele året.<br />
Utviklingsorienterte<br />
bedrifter<br />
Høyt servicenivå<br />
Variert<br />
fagkompetanse<br />
Grensesprengende!<br />
Både urbant og<br />
familievennlig<br />
Regionens<br />
kulturhovedstad<br />
Engasjert<br />
befolkning.<br />
Et vindkraftverk kan være det<br />
som skal til for at sportsbutikken<br />
på hjørnet skal overleve. Et<br />
Sør-Varanger Kommune<br />
www.svk.<strong>no</strong>
VINDKRAFT OG SMÅKRAFT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
25<br />
sutvikling<br />
vindkraftverk kan være det som<br />
skal til for at lokalbefolkningen<br />
ikke flytter, rett og slett fordi det<br />
er jobber å få i nærområdet. Et<br />
vindkraftverk kan til og med snu<br />
trenden og øke innbyggertallet.<br />
Ringvirkningene av vindkraft<br />
er gull verdt.<br />
Rik på vindkraft<br />
Hva skal vi med all denne strømmen,<br />
er det mange som spør.<br />
Goliat og gruvedriften trenger<br />
den. Midt-Norge trenger den<br />
for å sikre forsyningen. Vannkraften<br />
trenger den når den skal<br />
balansere et vinddrevet Europa.<br />
Når det er vindstille i Europa,<br />
må Europa få effekt fra <strong>no</strong>rsk<br />
vannkraft.<br />
Vannet som produserer denne effekten<br />
vil ved hjelp av vindkraften<br />
pumpes tilbake i magasinene<br />
slik at vannet er klart for neste<br />
dag. Energiintensiv industri<br />
trenger strømmen fra vindkraft.<br />
Med ren energi kan vi selge ren<br />
aluminium til verden.<br />
Det sies at det er i <strong>no</strong>rd Norge<br />
ender. Det er feil. Det er i <strong>no</strong>rd<br />
at Norge møter verden. Det er i<br />
<strong>no</strong>rd det <strong>no</strong>rske vindeventyret<br />
begynner. Det er i <strong>no</strong>rd Norge<br />
redder verden. Det er i <strong>no</strong>rd<br />
Norge blir rik på vindkraft.<br />
Sterkt på vindkraft og småkraftverk:<br />
Suksess på<br />
Nygårdsfjellet<br />
LEDENDE PÅ FORNYBAR ENERGI:<br />
Nordkraft AS, tidligere Narvik<br />
Energi AS, satser nå sterkt både<br />
på utbygging av vindkraft og<br />
småkraftverk, sier Prosjektutvikler<br />
for vindkraft i Nordkraft AS,<br />
Tore Wiik.<br />
Når et vindkraftverk<br />
i Lebesby<br />
genererer 40 millioner<br />
på utbyggingen av<br />
140 GWh, ja da er det<br />
ikke vanskelig å forstå<br />
at 20.000 GWh vil<br />
være en gullgruve.<br />
Effekt (MW) Energi (GWh)<br />
Vindparker i drift 88 263<br />
Vindparker under bygging 0 0<br />
Vindparker med konsesjon som ikke<br />
er i drift eller under bygging 468 1.403<br />
Vindparker som har søkt om konsesjon 1.615 4.845<br />
Meldte vindparker 4.840 14.520<br />
Totale planer og igangsatte prosjekter 9.011 21.031<br />
I drift<br />
Lokalisering Selskap Kommune Effekt (MW) Energi (GWh)<br />
Havøygavlen Artic Wind AS Måsøy, F 40<br />
Gartefjellet Kjøllefjord Vind AS Lebesby, F 39<br />
Nygårdsfjellet Nordkraft Vind AS Narvik, N 7<br />
Sandhaugen Norsk Miljøkraft FoU AS Tromsø, T 2<br />
SUM: 4 stk 88 263<br />
Gitt konsesjon, ikke i drift/under bygging<br />
Lokalisering Selskap Kommune Effekt (MW) Energi (GWh)<br />
Andmyran Andmyran Vindpark AS Andøy, N 160<br />
Sandhaugen Norsk Miljøkraft AS Tromsø, T 8<br />
Kvitfjell Norsk Miljøkraft Tromsø Tromsø, T 200<br />
Nygårdsfjellet II* Nordkraft Vind AS Narvik, N 40<br />
Fakken Vannøya* Troms Kraft Produksjon Karlsøy, T 60<br />
Sum: 5 stk 468 1.403<br />
*Fikk utbyggingsstøtte fra E<strong>no</strong>va våren 2009. Kilde: Zero<br />
– Alle våre målinger, samt de<br />
praktiske resultater, viser at<br />
Nygårdsfjellet har optimale forhold<br />
for produksjon av vindkraft.<br />
Siden vi monterte tre turbiner<br />
her i 2005 har vi dessuten opparbeidet<br />
oss betydelig kompetanse<br />
på vindkraft – <strong>no</strong>e som<br />
har stor betydning for vår videre<br />
satsing. Dette sier prosjektutvikler<br />
for vindkraft i Nordkraft<br />
AS, Tore Wiik.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Selskapet Nordkraft Vind AS ble<br />
stiftet 8. januar 2003. Nordkraft<br />
Produksjon AS eier 50 prosent<br />
av aksjene, mens danske Dong<br />
Energy Power AS eier de resterende<br />
50 prosent. Sistnevnte er<br />
datterselskap av Dong Energy<br />
AS; et statseid dansk storselskap<br />
som tilsvarer StatoilHydro her i<br />
landet. – Da vi fikk Dong Energy<br />
– tidligere Energi E2 AS – inn<br />
på eiersiden i Narvik Energi,<br />
så fikk vi også tilført erfaringer<br />
og kunnskap innen drift av<br />
vindparker. Det var en viktig<br />
drivkraft for realiseringen av vår<br />
vindpark på Nygårdsfjellet, sier<br />
avtroppende direktør i Nordkraft<br />
AS, Olaf Larsen.<br />
Mest vind om vinteren<br />
– Rundt 70 prosent av vindkraften<br />
som er produsert av de tre<br />
turbinene har vært produsert i<br />
løpet av vinterhalvåret – i tiden<br />
med best pris. Kald vinter i Sverige<br />
og varmt vann fra Ofotfjorden<br />
sørger for jevne vinder fra øst<br />
– som skaper optimale forhold for<br />
vindkraftproduksjon på dette fjellet.<br />
Produksjonsresultatene viser<br />
at vi er helt i teten her i landet<br />
når det gjelder antall fullasttimer<br />
i året for vindkraftproduksjon,<br />
sier Tore Wiik.<br />
Kompetanse<br />
Han sier at man fra starten av<br />
har lagt stor vekt på forskning og<br />
utvikling tilknyttet vindparken.<br />
– Dette viktige arbeidet har<br />
skjedd i nært samarbeid med<br />
Høgskolen i Narvik; blant annet<br />
når det gjelder forskning på<br />
vindkraft i arktisk klima, med<br />
isproblemer og annet – samt<br />
med en rekke andre forskningsmiljøer.<br />
Ut fra dette har vi opparbeidet<br />
oss betydelig kompetanse<br />
innen vindkraft mens turbinene<br />
på Nygårdsfjellet har vært i drift,<br />
sier Wiik.<br />
Tidligere i år fikk Nordkraft Vind<br />
AS et tilskudd på vel 200 millioner<br />
kroner fra E<strong>no</strong>va til å utvide<br />
vindparken på Nygårdsfjellet. Nå<br />
skal det monteres ytterligere 11<br />
turbiner, og etter planene skal<br />
byggetrinn to av parken står<br />
ferdig i slutten av 2011. Parken<br />
vil da ha en installert effekt på<br />
32-34 MW, mot 6,9 MW i dag.<br />
Småkraft<br />
Nordkraft AS satser også sterkt<br />
på utbygging av småkraftverk i<br />
tiden som kommer.<br />
I mars i år kjøpte Nordkraft opp<br />
76,7 prosent av aksjene i småkraftselskapet<br />
Fjellkraft AS i<br />
Oslo. Konsernet har gjen<strong>no</strong>m<br />
flere år satset på småkraftutbygging.<br />
– Etter oppkjøpet er vi landets<br />
nest største – og Nord-Norges<br />
desidert største – drifter og utbygger<br />
av småkraft. Vi har nå<br />
mer enn 90 småkraftprosjekter til<br />
utredning både i Nord-Norge og<br />
Sør-Norge, og flere av disse vil det<br />
bli snarlig søkt om konsesjon for.<br />
Vi legger opp til at flesteparten<br />
av disse småkraftverkene skal<br />
være i drift i løpet av ti år, og<br />
til sammen vil de kunne levere<br />
rundt 1,3 TWh med strøm; <strong>no</strong>e<br />
som tilsvarer strøm til rundt<br />
65.000 husstander, sier Olaf<br />
Larsen.<br />
Nye vindparker<br />
Kraftveteranen Larsen – som<br />
har ledet Nordkraft AS i 15 år<br />
- sier at fornybar energi nå er et<br />
klart hovedsatsingsområde for<br />
Nordkraft-konsernet.<br />
– Vi er allerede en viktig nasjonal<br />
aktør innen småkraftverk,<br />
og vi arbeider hele tiden med å<br />
utvide vår vindkraftsatsing. Vi<br />
har meldt inn planer om to nye<br />
vindparker for NVE; for en park<br />
i Sørfjord i Tysfjord med en effekt<br />
på 75 MW, og for en park på<br />
Åndstadblåheia i Sortland med<br />
en effekt på 50 MW. Sistnevnte<br />
park skal vi drive i samarbeid<br />
med Vesterålskraft. Vår visjon er<br />
å bli et av de ledende selskapene<br />
i Nord-Norge på fornybar energi,<br />
sier Olaf Larsen.<br />
NØKKELTALL<br />
Nordkraft Vind AS<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. ................ 10,06 mill. (5,98)<br />
Driftskostn. ............... 10,9 mill. (10,6)<br />
Driftsresultat .....– 855.387 (-4,6 mill)<br />
Årsresultat ...........201.565 (-2,7 mill)<br />
Sum eiendeler .......... 91,5 mill. (88,3)<br />
Sum EK ................. 86,78 mill. (86,58)<br />
Sum gjeld ................... 4,77 mill. (1,7)
VIRAKELVA OG LAPPVIKELVA SMÅKRAFTVERK<br />
26 • NR. 4 - 2009<br />
De to første småkraftprosjektene til Nordkraft Produksjon AS er realisert:<br />
Naturen åpner ” filial ” i Virakelva<br />
NATURENS ”BANKFILIAL”: Fra<br />
det som i anleggsperioden så ut<br />
som et gjørmehull i skogen, er<br />
sluttresultatet blitt et diskret,<br />
nesten usynlig lite bygg. Her<br />
låner naturen ut <strong>no</strong>k energi til<br />
å forsyne 700 hustander med<br />
strøm. Det geniale i fornybar<br />
energi er at ”lånet” tilbakebetales<br />
umiddelbart.<br />
igjen kan nyttes til å produsere<br />
mer energi.<br />
– Vi legger stor vekt på å utføre<br />
en mest mulig miljømessig skånsom<br />
løsning. Folk ser bare ei lita<br />
bygning. Lokalsamfunnet har<br />
da også fra første stund støttet<br />
positivt opp om planene, sier<br />
Klingan.<br />
I juni var det klart for åpning<br />
av Virakelva Kraftverk i bygda<br />
Vidrek i Narvik kommune – og<br />
første steg i en rekke av småkraftutbygginger<br />
som Nordkraft<br />
Produksjon AS skal gjen<strong>no</strong>mføre<br />
er tatt.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
– Utbyggingen har gitt oss viktige<br />
erfaringer som gjør at vi står<br />
godt rustet til videre småkraftutbygging,<br />
sier utviklingssjef Børge<br />
Klingan i Nordkraft Produksjon<br />
AS.<br />
Nordkraft har store planer om<br />
småkraftutbygging i årene som<br />
kommer – og Nordland fylke er<br />
fylket med nest-størst potensiale<br />
for småkraftutbygging her i landet.<br />
Etter kjøpet av Fjellkraft AS<br />
er Narvik-selskapet nest-størst<br />
her i landet innen småkraftutbygging.<br />
Totalt skal det etter<br />
planene bygges over 100 nye småkraftverk<br />
med en samlet produksjon<br />
på ca 1,4 TWh.<br />
Over 100 avtaker-avtaler<br />
– Nordkraft og Fjellkraft har til<br />
nå inngått over 100 avtaler med<br />
grunneiere for utvilkling av vannfall<br />
til småkraftverk. Etter kjøpet<br />
av Fjellkraft har Nordkraftkonsernet<br />
blitt landsdekkende,<br />
og prosjektene strekker seg fra<br />
Rogaland i sør til Troms fylke i<br />
<strong>no</strong>rd. – Stort sett går det greit<br />
å få til avtale med grunneiere,<br />
men i enkelte tilfeller kan det by<br />
på utfordringer, spesielt i saker<br />
hvor mange grunneiere er involvert.<br />
Både Nordkraft og Fjellkraft<br />
legger stor vekt på å ha ordentlige<br />
og ryddige prosesser, sier Børge<br />
Klingan.<br />
Virakelva<br />
Konsesjon for utbygging av Virakelva<br />
Kraftverk fikk man i<br />
2006. Byggearbeidet ble igangsatt<br />
i 2007 – og i juni i år var det<br />
formell åpning; blant annet med<br />
en tilstelning på bygdehuset i Vidrek.<br />
Kraftverket har en installert<br />
effekt på 5 MW, og vil levere<br />
14 GWh med strøm årlig, eller<br />
strøm til rundt 700 husstander.<br />
Det har kostet 42 millioner kroner<br />
å bygge kraftverket.<br />
Miljømessig skånsomt<br />
Inntaket ligger på 371 meter<br />
over havet. Herfra går det en<br />
rørledning på 1740 meter med<br />
320 meters fallhøyde. Vannet<br />
ledes til kraftstasjonen hvor en<br />
turbin produserer strøm. Deretter<br />
slippes vannet ut i elva<br />
igjen, går ned i en foss, og inn i<br />
det samme kretsløpet – før det<br />
Lappvikelva<br />
Nå er man i gang med å bygge<br />
nytt småkraftverk – til Lappvikelva.<br />
Dette vil ha en installert<br />
effekt på 2,3 MW og levere<br />
7 GWh med strøm årlig. Dette<br />
prosjektet har en kostnadsramme<br />
på 23 millioner kroner, og Lappvikelva<br />
Kraftverk vil stå ferdig<br />
rundt juletider. – I forbindelse<br />
med vår utbygging av småkraft<br />
anser vi det for å være en prioritert<br />
oppgave å benytte lokalt<br />
næringsliv i størst mulig grad.<br />
Derfor har flere lokale firmaer<br />
hatt arbeid under byggingen av<br />
de to kraftverkene, sier Børge<br />
Klingan.<br />
Løsninger som forener<br />
teknikk og miljø<br />
LOKALE<br />
BEDRIFTER:<br />
Fra Nordkrafts<br />
side er det<br />
en prioritert<br />
oppgave å la<br />
lokale bedrifter få<br />
arbeid under bygging<br />
av småkraftverkene.<br />
Bilde<br />
fra anleggsfasen<br />
til Lappvikelva<br />
Kraftverk.<br />
Sweco takker for oppdraget med Virakelva og Lappvikelva<br />
kraftverk, der vi har bistått med:<br />
ü Konsesjonssøknad<br />
ü Prosjekteringsledelse<br />
ü Maskin og elektro<br />
www.sweco.<strong>no</strong><br />
ü Ingeniørgeologi<br />
ü Prosjektering<br />
TURBINEN:<br />
Her løftes småkraft-turbinen<br />
på<br />
plass. Årlig kan<br />
den hente ut 14<br />
GWh fra vannet<br />
som passerer<br />
gjen<strong>no</strong>m den.<br />
Vi har bygd inntaksdammen og kraftstasjonen<br />
på Lappvikelva Kraftverk.<br />
Byggetekniske arbeider<br />
er utført av oss<br />
FORVENT LITT MER<br />
Tlf.: 76 95 07 00 – www.ncc.<strong>no</strong>
1<br />
• NR. 4 - 2009<br />
27<br />
VIKTIGE ERFARINGER:<br />
–Utbyggingen av Virakelva Kraftverk<br />
har gitt oss viktige erfaringer som<br />
gjør at vi står godt rustet til å ta fatt<br />
på flere småkraftutbygginger, sier<br />
utviklingssjef Børge Klingan i Nordkraft<br />
Produksjon AS<br />
Grunnarbeid<br />
Ballangen-selskapet Elvenes<br />
Transport & Maskin er et av firmaene<br />
som har deltatt i byggingen<br />
av de to kraftverkene.<br />
– Vi har bygd vei fram til kraftstasjonene,<br />
vi har hatt ansvaret for å<br />
opparbeide trasse til rørledningene,<br />
og vi har utført en del gravearbeid<br />
og annet grunnarbeid.<br />
I forbindelse med utbyggingen<br />
av Virakelva Kraftverk hadde vi<br />
arbeid for 8-10 millioner kroner,<br />
så her handler det om høyst betydelige<br />
oppdrag for oss. Det byr på<br />
en del interessante utfordringer<br />
å være med på å berede grunnen<br />
for småkraftverk – og gjen<strong>no</strong>m<br />
de to prosjektene vi her deltar i<br />
får vi verdifulle erfaringer innen<br />
akkurat dette feltet. Vi har godt<br />
håp om å få flere oppdrag innen<br />
småkraftutbygging i tiden som<br />
kommer, sier anleggsleder for Elvenes<br />
Transport & Maskin AS, Per<br />
Arne Elvenes.<br />
Alt innan røyr, ventilar og delar<br />
for vasskraft<br />
www.dahl.<strong>no</strong><br />
Duktile røyr<br />
Glassfiberrøyr<br />
Stålrøyr<br />
PE-røyr<br />
Vi fører røyr i alle<br />
trykk-klasser og i<br />
alle dimensjonar.<br />
Kontakt oss på telefon 22 72 55 00<br />
eller mail: bjarte.skar@dahl.<strong>no</strong><br />
NRF nr.: 9999864<br />
VA-Konsept<br />
Vannkraft<br />
“Fra rist til turbin”<br />
Les meir på våre<br />
heimesider:<br />
www.dahl.<strong>no</strong>/va-konsept<br />
Utgave 4<br />
Voith Hydro<br />
Voith Hydro er en av verdens største leverandører<br />
av utstyr og tjenester til vannkraftverk, både for<br />
nyanlegg og moderniseringer.<br />
Vi er stolte over at våre<br />
konsepter ble valgt til<br />
Virak Kraftverk<br />
Vi leverer komplett<br />
mekanisk- og elektrisk<br />
utrustning til kraftverket,<br />
bestående av:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Voith Hydro<br />
Postboks 1, 0613 OSLO<br />
Tel.: 920 76 000,<br />
Fax: 2263 3187<br />
Email: firmapost@voith.com<br />
www.voith.com<br />
Selskapet kom i fjor ut med ei omsetning<br />
på 94 millioner kroner, og<br />
et driftsoverskudd på 2,09 millioner<br />
kroner.<br />
Flere på gang<br />
Gjen<strong>no</strong>m Fjellkraft har konsernet<br />
ytterligere to kraftverk under<br />
bygging. Dette er Imsland kraftverk<br />
i Rogaland med en produksjon<br />
på 18 GWh og Leksvik<br />
kraftverk i Nord-Trøndelag med<br />
en produksjon på 9 GWh.<br />
De neste prosjektene som skal<br />
realiseres er Krogstadelva Kraftverk<br />
med en produksjon på 10<br />
GWh og om Dittielva Kraftverk<br />
med en årlig produksjon på<br />
14 MWh, begge i Bardu kommune.<br />
Deretter følger Saltdalelva<br />
kraftverk i Tromsø på 10 GWh<br />
og Torsnes kraftverk i Jondal i<br />
Hordaland på 27 GWh.<br />
En solid <strong>no</strong>rsk partner med<br />
spisskompetanse på småkraftverk!<br />
STP leverer turbiner i effektområdet 500 kW-10MW.<br />
STP har to typer <strong>no</strong>rskproduserte turbiner (patenterte løsninger):<br />
– Plateturbinen (Francis)<br />
– Eksenterturbin (Pelton)<br />
I tillegg til turbiner leverer STP komplett elektromekanisk utstyr,<br />
herunder kontrollanlegg, generator, ventil, trykkoljeanlegg<br />
og transformator.<br />
Vi fokuserer på høy virkningsgrad og kvalitet i alle ledd.<br />
STP gir virkningsgaranti på sine turbiner.<br />
STP leverer turbin/el.mek. pakken til Lappvikelva Kraftverk.<br />
Small Turbine Partner<br />
Vi har utført alt av grunnarbeider<br />
på Virakelva og Lappvikelva Kraftverk<br />
Vi takker for leveransen av rør til Virakelva!<br />
www.ahlsell.<strong>no</strong>
SMÅKRAFT<br />
28 • NR. 4 - 2009<br />
Som følge av grønne sertifikater:<br />
30 prosent mer småkraft<br />
MER SMÅKRAFT: – Innføring av grønne sertifikater kan øke småkraftutbygging<br />
her i landet med rundt 30 prosent, i forhold til<br />
dagens estimater, mener lederen av Småkraftforeninga, Bjørn<br />
Lauritzen. Nordland er det fylket i landet som har nest-størst potensiale<br />
for småkraftutbygging, og småkraft-foreninga regner med<br />
at rundt 2000 mindre kraftverk vil kunne bygges ut i dette fylket.<br />
Nordland er det fylket i landet<br />
som har nest-størst potensiale<br />
for utbygging av småkraftverk;<br />
med et beregnet utbyggingspotensiale<br />
for en produksjon av<br />
5TWh elektrisk kraft årlig.<br />
– Med innføring av grønne sertifikater<br />
er det all grunn til å tro at<br />
småkraftutbygging kan øke med<br />
rundt 30 prosent utover dette,<br />
sier daglig leder i Småkraftforeninga,<br />
Bjørn Lauritzen.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Småkraftforeninga har som formål<br />
å samle alle som eier eller leier<br />
mikrokraftverk, minikraftverk<br />
eller småkraftverk her i landet,<br />
samt de som har slike kraftverk<br />
under planlegging og bygging.<br />
For å defineres som mikro-, minieller<br />
småkraftverk, er effekten på<br />
under 10 MW. Småkraftforeninga<br />
arbeider for å øke produksjonen<br />
av småkraft, samt for økt etablering<br />
av mindre vindkraftanlegg i<br />
Norge.<br />
Bedre rammevilkår<br />
– Det vil ha svært positiv betydning<br />
for utbygging av småkraft i<br />
Norge at man nå får i stand en<br />
ordning med grønne sertifikater,<br />
i samarbeid med Sverige. Fra vår<br />
forenings side ser vi det også som<br />
svært viktig at man får i stand<br />
overgangsordninger, slik at også de<br />
som vil bygge ut småkraft før 2012;<br />
da ordningen skal iverksettes, får<br />
langt bedre øko<strong>no</strong>miske rammevilkår<br />
enn i dag. Vi ønsker at de som<br />
har bygget etter 2004 også får sertifikater,<br />
som tidligere lovet. Vi<br />
vil arbeide overfor myndighetene<br />
for å få slike overgangsordninger,<br />
sier Bjørn Lauritzen.<br />
Økning på 30 prosent<br />
Ut fra dagens beregninger fins det<br />
et samlet potensiale for utbygging<br />
av småkraftverk som vil kunne<br />
produsere rundt 18 TWh med elektrisk<br />
kraft årlig.<br />
– Med innføring av grønne sertifikater<br />
beregner vi at utbyggingene<br />
vil kunne økes med rundt 30 prosent.<br />
Sogn og fjordane er det fylket<br />
som har aller størst potensiale for<br />
småkraftutbygging; for en produksjon<br />
på rundt 6 TWh årlig. Et<br />
problem her er at nettkapasiteten<br />
i enkelte områder er helt sprengt.<br />
En omfattende nettutbygging i<br />
hele landet er en forutsetning for<br />
at småkraft kan bygges ut i en<br />
skala som det her er snakk om,<br />
påpeker Lauritzen.<br />
Nord-Norge<br />
Etter Sogn og fjordane er det<br />
Nordland som har flest mindre<br />
vassdrag – og dermed størst<br />
mulighet for utbygging av småkraft.<br />
– Vi regner med at det vil kunne<br />
utbygges for en produksjon på<br />
rundt 5TWh her, og at dette vil<br />
kunne økes med 30 prosent med<br />
grønne sertifikater. Det innebærer<br />
at rundt 2000 mindre vassdrag vil<br />
kunne bygges ut i dette fylket. I<br />
Troms regner vi med at potensialet<br />
ligger på rundt 1,5 TWh timer<br />
årlig, mens Finnmark har langt<br />
færre egnede elver – med et utbyggingspotensiale<br />
på rundt 0,3 TWh,<br />
sier Bjørn Lauritzen.<br />
Salg til Europa<br />
Han mener at Norges Naturvernforbunds<br />
innvendinger mot<br />
småkraftutbygging ikke holder<br />
vann, sett ut fra et større miljøperspektiv:<br />
– Selv om vi de siste årene har hatt<br />
overskudd av vannkraft i Norge, så<br />
har vi perioder om vinteren hvor<br />
vi må importere kullkraft eller<br />
atomkraft. Dessuten bør Norge<br />
legge opp til å bli en viktig eksportør<br />
av fornybar energi til Europa i<br />
tiden som kommer – nettopp for å<br />
forhindre kullkraft- og atomkraftutbygging<br />
på kontinentet, samt for<br />
å kunne bidra til at avhengigheten<br />
av olje og gass blir mindre, sier<br />
Bjørn Lauritzen.<br />
Grønne sertifikater<br />
Ett er at regjeringens foreslåtte<br />
støtteordning for fornybar<br />
energi ble stoppet av ESA, har<br />
grønne sertifikater igjen havnet<br />
på dagsorden.<br />
Hva er egentlig et grønt sertifikat,<br />
og hvordan virker det i<br />
praksis?<br />
Tekst: Thorstein Jenssen<br />
Et grønt sertifikat er et bevis på<br />
at en megawattime er produsert<br />
basert på en fornybar energikilde.<br />
Eieren av kraftverket mottar et<br />
sertifikat for hver megawattime<br />
han produserer.<br />
Sertifikatene deponeres på en<br />
konto som kan disponeres på<br />
nesten samme måte som en bankkonto,<br />
ved at man kan sette inn<br />
og ta ut sertifikater.<br />
Fornybar plikt<br />
At <strong>no</strong>en kjøper sertifikatene sikres<br />
ved at de som selger kraft til<br />
sluttbrukere er pålagt å bevise at<br />
en gitt andel av den kraften de<br />
selger er produsert basert på fornybar<br />
energi. For å bevise dette<br />
må kraftselgerne vise at de eier<br />
et antall grønne sertifikater som<br />
tilsvarer den mengden fornybar<br />
energi de er pliktige til å skaffe.<br />
Straff e-avgift<br />
Dersom de ikke selv produserer<br />
fornybar energi kan de kjøpe sertifikater<br />
av de som har sertifikater<br />
tilgjengelige på sin konto.<br />
Dersom kraftselgerne ikke har<br />
et tilstrekkelig antall sertifikater<br />
ved utgangen av året må de<br />
betale en straff e-avgift .<br />
Så lenge etterspørselen etter sertifikater<br />
er høyere enn det antall<br />
som tilbys i markedet, vil kraftselgerne<br />
derfor være villige til å<br />
betale en pris for sertifikatene<br />
som er høyere enn null og lavere<br />
enn den straff e-avgiften de ellers<br />
må betale.<br />
Selgerne av fornybar energi vil<br />
derfor oppnå en tilleggsinntekt<br />
utover salg av kraft. Dette gjør<br />
det lønnsomt å investere i for eksempel<br />
vindkraft eller småkraftverk<br />
som man ellers ikke ville<br />
hatt øko<strong>no</strong>mi til å finansiere.<br />
Kundene betaler<br />
Regningen for sertifikatene ender<br />
til syvende og sist opp hos kraft<br />
kundene, ved at kraftselgeren<br />
legger sine sertifikatkostnader på<br />
toppen av ordinær kraft pris.<br />
Dersom prisen for sertifikatene er<br />
for eksempel 20 øre per kilowattime<br />
og kraftselgerne må kjøpe<br />
sertifikater for 10 prosent av sitt<br />
totale kraftsalg, vil kraft prisen<br />
til forbrukeren øke med 2 øre/<br />
kWh. Tilsvarende øker inntekten<br />
for produsenten av fornybar<br />
energi med 20 øre.<br />
Lavere kraftpris<br />
til forbruker<br />
Siden dette vil føre til økte investeringer<br />
i kraftproduksjon<br />
kan man regne med at kraft<br />
prisen til forbruker isolert sett<br />
vil bli lavere, ved at tilgangen<br />
på kraft øker.<br />
Dette betyr at de som produserer<br />
kraft som ikke er<br />
fornybar vil oppnå en lavere<br />
kraftpris.<br />
Nettverk<br />
Praktisk tilrettelegging<br />
Konkurransedyktig miljø<br />
Nærhet til samarbeidspartnere<br />
Attraktivt faglig og sosialt miljø<br />
Velkommen som bedrift til energibyens knutepunkt<br />
www.energibyen.<strong>no</strong><br />
Kommunikasjon og profilering<br />
D E S I G N
VINDKRAFT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
29<br />
Vindkraft Nord med solide svenske samarbeidspartnere:<br />
Satser på Sørøya<br />
I samarbeid med svenske<br />
partnere; som både kan tilføre<br />
høy kompetanse når det gjelder<br />
vindkraft, samt betydelig<br />
med kapital – satser Harstadselskapet<br />
Vindkraft Nord AS<br />
på å bli en viktig aktør innen<br />
kommende vindkraftsatsing i<br />
Nord-Norge.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
– I tiden som kommer vil vi konsentrere<br />
oss spesielt sterkt om<br />
utbyggingsprosjekter i Finnmark,<br />
med særlig fokus på<br />
Hasvik og Sørøya, sier daglig<br />
leder for Vindkraft Nord AS, Geir<br />
Skoglund.<br />
Geir Skoglund fra Harstad har<br />
utdannelse innen øko<strong>no</strong>mi og<br />
samfunnsfag, og arbeidet i en<br />
årrekke med planlegging og prosjektering<br />
både innen offentlig<br />
og privat sektor. I 2002 begynte<br />
han, og tre andre med gründere<br />
å interessere seg stadig mer for<br />
vindkraft – i ei tid da heller få<br />
her i landet fattet interesse for<br />
denne energikilden.<br />
– Ja, vi følte at vi kunne utføre<br />
nybrottsarbeid. Statkraft hadde<br />
så vidt kommet i gang, i tillegg til<br />
ildsjelene som satte i gang med<br />
Kvitfjell på Kvaløya som utgangspunkt,<br />
sier Skoglund.<br />
Pionèrer og svenske partnere<br />
Det gikk ikke lang tid før man<br />
kom i kontakt med pionèrer innen<br />
<strong>no</strong>rsk vindkraft, som Harald<br />
Dirdal og Emil Thorkildsen –<br />
folk som i dag leder det store<br />
Havgulprosjektet, med mål om<br />
å få til større vindkraftutbygging<br />
på kysten av Møre og Romsdal.<br />
Man kom også tidlig i kontakt<br />
med det svenske selskapet Slite<br />
Vind AB, som hadde erfaring<br />
med vindkraft på Gotland. Det<br />
svenske entreprenør- og investeringsselskapet<br />
Wallenstam<br />
AB, samt det svenske rådgivningsselskapet<br />
Tiventus AB er<br />
involvert i nettverket. Triventus<br />
AB har rundt 40 fagfolk<br />
som kontinuerlig arbeider med<br />
å utrede alle sider av vindkraft<br />
som har betydning i konsesjonssammenheng.<br />
Andmyran Vindpark<br />
Selskapet ble ut fra dette en av<br />
initiativtakerne til å få utredet<br />
vindkraftutbygging på Andøya<br />
– og man var med på å stifte selskapet<br />
Andmyran Vindpark AS.<br />
I dag eier Vindkraft Nord AS 49,5<br />
prosent av aksjene i Andmyran<br />
Vindpark AS, mens Wallenstam<br />
AB eier 51,5 prosent. Anlegget,<br />
som skal ha mellom 32 og 64 vindmøller,<br />
vil etter planene kunne<br />
produsere ca. 450 GWh strøm<br />
årlig.<br />
Søknad om konsesjon for vindparken<br />
ble levert inn i desember<br />
2006, men protester imot utbyggingsplanene<br />
ble fremmet, blant<br />
annet av Norsk Miljøvernforbund.<br />
Saken ligger i dag fortsatt til behandling<br />
hos Olje- og Energidepartementet<br />
og Miljøverndepartementet.<br />
Røst<br />
Vindkraft Nord sendte også en<br />
søknad om konsesjon for et vindkraftanlegg<br />
på Røst – i april 2005.<br />
Heller ikke denne søknaden har<br />
myndighetene endelig tatt stilling<br />
til.<br />
– Det er selvsagt svært frustrerende<br />
for oss som arbeider for<br />
vindkraftutbygging at det tar<br />
så lang tid å få behandlet søknader.<br />
Nå er det med ett blitt en<br />
erklært målsetting innen omtrent<br />
samtlige politiske partier at det<br />
skal satses sterkt på fornybar<br />
energi også her i landet – så vi<br />
fester lit til at man får til en langt<br />
mer effektiv søknadsbehandling<br />
heretter, sier Geir Skoglund.<br />
Sørøya<br />
I februar 2005 tok Vindkraft Nord<br />
kontakt med kommuneledelsen i<br />
Hasvik kommune i Finnmark.<br />
– Her ble vi møtt med svært<br />
positive holdninger, både fra<br />
kommuneledelsen og blant lokalbefolkningen.<br />
Ordfører Eva<br />
D. Husby og hennes medarbeidere<br />
gjør i dag en utrolig innsats<br />
med tilrettelegging for vindkraftsatsing<br />
i lokalsamfunnet, som<br />
kan aksepteres av befolkning og<br />
næringsutøvere. Vi har foretatt<br />
vindmålinger og andre analyser<br />
på Sørøya i tre år, og i ett år har<br />
vi konsentrert målingene om det<br />
området som er mest aktuelt for<br />
en ny vindpark; nemlig Dønnesfjord.<br />
Vi har inngått avtale med<br />
Finnmarkseiendommen (FeFo)<br />
om at vi kan disponere et område<br />
på rundt 20 kvadratkilometer til<br />
ny vindpark – og regner med å<br />
SATSER PÅ SØRØYA:<br />
Harstad-selskapet<br />
Vindkraft Nord AS; ledet<br />
av Geir Skoglund,<br />
har skaffet seg solide<br />
svenske samarbeidspartnere.<br />
Innen utgangen<br />
av året satser<br />
selskapet på å ha levert<br />
konsesjonssøknad for<br />
en større vindpark på<br />
Sørøya i Hasvik kommune.<br />
kunne sende konsesjonssøknad<br />
for dette prosjektet innen 2009<br />
utløper, sier Skoglund.<br />
Samarbeid i Finnmark<br />
Han sier at nettopp Finnmark<br />
Runde habitat and fishplace<br />
framstår som et viktig satsingsområde<br />
for Vindkraft Nord i tiden<br />
som kommer.<br />
– Det er foretatt analyser som<br />
alle tilsier at vindkraftpotensialet<br />
er e<strong>no</strong>rmt i dette fylket; og<br />
Grip offshore protection<br />
da spesielt på Nordkynhalvøya<br />
og på Varangerhalvøya. Gjen<strong>no</strong>m<br />
vårt samarbeid med FeFo<br />
har vi knyttet viktige kontakter<br />
innen vindkraftutbygging i fylket<br />
– blant annet med aktører<br />
Grip beach protection<br />
bak storsatsingen Finnmark<br />
Kraft AS. Samlet arbeider flere<br />
grupperinger sterkt for å bedre<br />
Fiskeplasser for turistfiske<br />
strømnettet til fylket – med sikte<br />
på å kunne overføre strøm fra Fiskeplasser for yrkesfiskere<br />
Finnmark og ned til Europa om<br />
<strong>no</strong>en år. Vi vil gjerne inngå som Utvikling av havbeite Svenner cable protetion<br />
en aktør innen den storstilte vindkraftutbyggingen<br />
som utvilsomt<br />
Rehabilitering av fjorder<br />
vil komme i landets <strong>no</strong>rdligste Rehabilitering av elver og vassdrag<br />
fylke, sier Geir Skoglund.<br />
Utvikle habitat og yngelplasser Svenner cable og fisk system og sjødyr<br />
Fordel med svensker Rør- og kabelbeskyttelse<br />
Han mener det innebærer en<br />
Erosjonssikring av strender<br />
styrke for Vindkraft Nord AS<br />
at man har fått så gode svenske Erosjonssikring av offshore installasjoner<br />
samarbeidspartnere.<br />
Practical products<br />
Skape nye næringer innen maritim produksjon<br />
– Svenskene er kommet lengre<br />
enn oss i utviklingen av vind-Bygkraft, og – ikke minst – har de<br />
din<br />
to<br />
egen<br />
secure your values and the<br />
-<br />
marine environment!<br />
fått ordningen med grønne sertifikater<br />
til å fungere. Norge vil<br />
være avhengig av nært samarbeid<br />
med svenskene for å få et<br />
slikt sertifikatsystem til å fungere<br />
også her i landet, sier Geir<br />
Skoglund.<br />
<br />
SeaCult<br />
Protection and life support for the sea!<br />
Vi tar ansvar for vårt Maritime Miljø<br />
Med våre produkter kan ødelagt sjøbunn rehabiliteres.<br />
Dette gir muligheter for et økt fokus mot<br />
kompenserende tiltak<br />
NYTTIGE OG PRAKTISKE HABITAT<br />
SeaCult Garden!<br />
This is what you gain !<br />
Seacult partner Scandinavia<br />
www.seaworks.<strong>no</strong><br />
Phone: +47 77000550<br />
Skoglund og de andre initiativtakerne<br />
til Vindkraft Nord Reef eier Systems nå as Tel (+47) 33 36 29 90<br />
34 prosent av aksjene Postbox i selskapet,<br />
mens det svenske N-3101 selskapet Tønsberg E-Mail post @reef-systems.com<br />
428 E-mail: Fax (+47) post@seaworks.<strong>no</strong><br />
33 36 29 91 Orgnr. 984 507 9<br />
Slite Vind AB eier 66 prosent Norway av<br />
www.reef-systems.com<br />
aksjene.<br />
21
VINDKRAFT<br />
30 • NR. 4 - 2009<br />
Salten Kraftsamband og Troms Kraft med felles satsing:<br />
Kraft fra Nordlandsvinden<br />
Etter å ha arbeidet med planer om<br />
vindkraftutbygging på Sleneset i<br />
Lurøy kommune i Nordland siden<br />
1998 – så håper selskapet Nord-<br />
Norsk Vindkraft nå på endelig å få<br />
realisert dette prosjektet. Men først<br />
håper man å kunne gå i gang til våren<br />
med å bygge en mindre vindpark<br />
på Vardøya i Træna kommune.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Prosjektleder Steinar S. Helland har<br />
arbeidet med å planlegge vindkraftutbygging<br />
i regi av Nord-Norsk Vindkraft<br />
i nær sju år.<br />
– Det viktigste jeg har lært er at dette<br />
arbeidet krever stor tålmodighet<br />
og langsiktige strategier. Fortsatt<br />
er det slik at saksbehandling i NVE<br />
går alt for tregt, og det er bare å håpe<br />
på at dette forholdet vil bedre seg ettersom<br />
utvikling av fornybar energi<br />
nå settes stadig høyere opp på den<br />
politiske dagsordenen, sier Steinar<br />
S. Helland.<br />
Satsing i Nordland<br />
Selskapet Nord-Norsk Vindkraft AS<br />
står for den sterkeste satsingen på<br />
vindkraft i Nordland fylke. Salten<br />
Kraftsamband Eiendom AS eier 50,1<br />
prosent av aksjene i selskapet, Troms<br />
Kraft Produksjon AS eier 39,7 prosent,<br />
Rødøy Lurøy Kraftverk eier 10,1<br />
prosent, mens Meløy Energi har 0,1<br />
prosent av aksjene.<br />
Selskapet ble stiftet i 1998, og Ronald<br />
Hardersen er daglig leder for Nord-<br />
Norsk Vindkraft AS.<br />
Sleneset<br />
Fra starten av var det nettopp planer<br />
om en vindpark på Sleneset i Lurøy<br />
kommune som sto i fokus. Planene<br />
ble lagt på is i 1999, fordi man fant at<br />
Fortsatt er<br />
det slik at<br />
saksbehandling i<br />
NVE går alt for tregt..<br />
de øko<strong>no</strong>miske rammebetingelsene<br />
var for dårlige. I 2003 ble planene<br />
gje<strong>no</strong>pptatt, og selskapet begynte også<br />
å utrede flere andre vindkraftprosjekter<br />
i Nordland. 14. <strong>no</strong>vember 2005 ble<br />
det søkt om konsesjon for en vindpark<br />
med en installert effekt på 225 MW<br />
på Sleneset.<br />
– Vi håper på snarlig positiv behandling<br />
av denne søknaden, slik at denne<br />
vindparken endelig kan bli en realitet.<br />
Det er på det rene at det fins <strong>no</strong>k ledig<br />
nettkapasitet for vindparken på<br />
Sleneset, sier Helland.<br />
Vardøya<br />
29. april i år fikk Nord-Norsk Vindkraft<br />
AS sin første konsesjon for en<br />
vindpark. Det dreier seg om Vardøya<br />
vindkraftverk i Træna kommune. Her<br />
skal det settes opp to turbiner, og parken<br />
vil kunne produsere 16 GWh med<br />
strøm årlig. Planlagt byggestart er<br />
våren 2010 hvis alt går på skinner,<br />
ellers våren 2011.<br />
Ute<strong>no</strong>m Sleneset og Vardøya har<br />
selskapet planer om seks andre vindparker.<br />
Det er også søkt om konsesjon<br />
for Sjonfjellet vindkraftverk, som vil<br />
ha en installert effekt på inntil 436<br />
MW.<br />
Offshore vindpark<br />
En av vindparkene som planlegges<br />
er et offshore vindkraftverk i Selvær<br />
– like utenfor Vardøya. Melding om<br />
denne vindparken ble oversendt NVE i<br />
2007. Det er en meget stor vindpark<br />
det er snakk om – med over 100 turbiner,<br />
og en årlig strømproduksjon<br />
på rundt 1,6 TWh i året.<br />
– Dette ligger selvsagt <strong>no</strong>e fram i tid,<br />
men vi har funnet at forholdene for<br />
en offshore vindpark nær land her er<br />
meget gode, sier Steinar S. Helland.<br />
VINDSATSING I NORDLAND: Steinar S. Helland er prosjektleder<br />
for selskapet Nord-Norsk Vindkraft AS – som<br />
satser på åtte prosjekter for vindkraftutbygging i Nordland.<br />
Hvis alt går etter planene begynner byggingen av<br />
den første vindparken; Vardøya vindkraftverk i Træna<br />
kommune, til våren.<br />
Vit hvem du handler med!<br />
I kjølvannet av finanskrisen herjer konkursspøkelset.<br />
Vi ser en dobling i antall konkurser.<br />
- Risikoen for å bli berørt av tidenes konkursras<br />
er for stor til å neglisjeres, sier Lars<br />
Johanson.<br />
Over 6000 selskap har gått konkurs<br />
i 2009, sammenlignet med ca 3000<br />
samme periode i fjor. Generelle innstramminger,<br />
utsatte eksportfirmaer<br />
og bedrifter som ikke får lån er <strong>no</strong>k<br />
hovedårsaken til at det går galt.<br />
- Jeg tror de aller fleste skjønner<br />
at det er en finansuro, men det er<br />
samtidig skremmende hvor mange<br />
som til tross for dette slurver med<br />
kvalitetssikring av sine kunder og<br />
leverandører. Virker som mange der<br />
ute lar det skure og gå – antagelig<br />
frem til de går på en smell, sier Johanson.<br />
De solide selskapene overlever,<br />
men det gjelder å vite hvem<br />
man inngår avtaler med.<br />
Rask tilstandsjekk kombinert<br />
med dybdeinformasjon<br />
Mange personer baserer beslutningene<br />
sine på gratisinformasjon de<br />
finner på nett. Vel og bra i mange<br />
tilfeller, men dersom du skal ta oppdrag<br />
for en entreprenør eller inngå<br />
et langt samarbeid med et selskap<br />
bør du sjekke levedyktigheten på<br />
sikt. Det er derfor den brukerbetalte<br />
tjenesten til Proff Forvalt har over<br />
6000 brukere.<br />
Vi bruker mange millioner kroner<br />
årlig på å innhente fersk og bred<br />
informasjon slik at brukeren kan<br />
gjøre en rask tilstandsjekk basert på<br />
et bredt spekter av informasjon.<br />
Finner faresignalene<br />
- Regnskapstall, konkursrating,<br />
nyhetssaker, kunngjøringer, eiere<br />
og roller er blant opplysningene<br />
du får ved et par tastetrykk, forklarer<br />
Lars Johanson, produktsjef<br />
i Proff Forvalt.<br />
Det unike med oss er at vi fremhever<br />
faresignalene. For eksempel<br />
dersom det er sendt ut varsel om<br />
tvangsoppløsning, så dukker denne<br />
informasjonen opp på toppen av<br />
firmasiden, på gratistjenester finner<br />
du ikke informasjonen i det hele<br />
tatt.<br />
Tjenesten har lang fartstid som<br />
leverandør av utvidet firma- og<br />
regnskapsinformasjon, og har vært<br />
distributør for Brønnøysundregistrene<br />
siden 1991. – For å avdekke<br />
FAKTA<br />
• Leverandør av utvidet firma- og regnskapsinformasjon<br />
• En del av Eniro Norge AS<br />
• Over 6000 brukere, bl.a. Ernst&Young og PWC<br />
• Tilbyr bl. a.: konkursrating, kredittsjekk, e-postvarsling<br />
av endringer, segmenteringsverktøy.<br />
Prøv tjenesten gratis i syv dager: www.forvalt.<strong>no</strong><br />
faresignaler må brukeren<br />
se helheten. Vi henter derfor<br />
eventuell samarbeidspartner.<br />
3. Kritiske endringer<br />
informasjon fra mange kilder, som<br />
Statistisk sentralbyrå, CyberWatcher<br />
for nyhetssøk, Eniros databaser, inkassobyråer<br />
og eiendomsregisteret.<br />
Vi avdekker hvilke endringer selskapet<br />
har gått gjen<strong>no</strong>m. For eksempel<br />
flere styrmedlemmer som fratrer sin<br />
rolle er nyttig informasjon om selskapet.<br />
Tjenesten gir også mulighet<br />
til å legge et selskap til overvåkning,<br />
hvor man får varsel på e-post<br />
når <strong>no</strong>e nytt skjer.<br />
4. Hvem driver selskapet?<br />
Informasjon om daglig leder gi en<br />
god pekepinn på hvordan selskapet<br />
kan klare seg – har vedkommende<br />
solide eller mindre solide kontakter<br />
i næringslivet? Kanskje det er en<br />
konkursrytter?<br />
Våre tips<br />
Vi gir fire tips for hvordan man<br />
vurderer et firma ved hjelp av Proff<br />
Forvalt:<br />
1. Sjekk konkursrating<br />
Sjekk hvor stor sannsynlighet det er<br />
for konkurs. Basert på godt utprøvd<br />
ratingmodell.<br />
2. Finnes det kommentarer fra<br />
styret eller revisor?<br />
”Vesentlig usikkerhet om fortsatt<br />
drift” er eksempel på kommentar<br />
som kan stå bakerst i årsregnskapet,<br />
og som kan være av avgjørende<br />
betydning for vurderingen av en<br />
Utvidet firma- og regnskapsinformasjon
VINDKRAFT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
31<br />
Storsatsingen Finnmark Kraft AS:<br />
Banebryter for Finnmark<br />
–Vi mener at Finnmark Kraft<br />
AS vil kunne bli en banebryter<br />
for ny industri- og øvrig<br />
næringsutvikling i Finnmark<br />
i årene som kommer. Vi anser<br />
det for å være av stor betydning<br />
at befolkningen i fylket selv får<br />
nyttiggjøre seg verdien av de<br />
e<strong>no</strong>rme vindkraftressursene<br />
som fins her.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Dette sier styreleder Kjell Eliassen<br />
i selskapet Finnmark Kraft<br />
AS, som ble stiftet 17. juni i<br />
år. Samtlige kraftselskaper<br />
i fylket, Finnmarkseiendommen<br />
(FeFO), samt Nord-Troms<br />
Kraftlag, gikk da sammen om<br />
den nye storsatsingen, som har<br />
som formål å bygge ut vind- og<br />
vannkraftressurser i landets<br />
<strong>no</strong>rdligste fylke. Eliassen er til<br />
daglig administrerende direktør<br />
i Varanger Kraft AS.<br />
Finnmark til gode<br />
– NVE har foretatt en kartlegging<br />
som viser at Finnmark<br />
har rundt 70 prosent av potensialet<br />
for utvinnbar vindkraft<br />
her i landet. Dette var<br />
bakgrunnen for at samtlige<br />
kraftselskaper i fylket inngikk<br />
i samarbeid med FeFo om det<br />
nye selskapet. I alt for lang<br />
tid har det vært slik at naturressursene<br />
i Finnmark er blitt<br />
hentet ut av aktører som kommer<br />
utenfra fylket. Med det<br />
nye selskapet vil vi markere at<br />
vind- og vannressursene i Finnmark<br />
bør komme befolkningen<br />
i Finnmark til gode, sier Kjell<br />
Eliassen.<br />
Rask handling<br />
Han opplyser at man siden<br />
stiftelsen har arbeidet med en<br />
grundig kartlegging av vind- og<br />
vannressursene i fylket.<br />
– Vi legger opp til rask handling.<br />
Vi regner med å få meldt<br />
inn de første prosjektene allerede<br />
innen utgangen av året, og<br />
vi vil deretter prioritere arbeidet<br />
med konsesjonssøknader,<br />
sier Eliassen.<br />
2700 MW<br />
Han viser til at det etter beregningene<br />
fins uutnyttet vannkraft<br />
for produksjon av rundt<br />
350 GWh kraft årlig i fylket.<br />
– Så det er snakk om begrensede<br />
ressurser, som vil bli bygd<br />
ut i form av småskala vannkraftverk.<br />
De virkelig store utbyggingene<br />
vil komme innen<br />
vindkraft. Interessen blant<br />
vindkraftutbyggere vitner da<br />
også om dette. Nå foreligger<br />
det meldinger og konsesjonssøknader<br />
for en samlet effekt<br />
på rundt 2700 MW for områder<br />
i landets <strong>no</strong>rdligste fylke,<br />
påpeker Eliassen.<br />
Nettutbygging<br />
Til nå er det kun gitt to vindkraftkonsesjoner<br />
i Finnmark;<br />
til vindparker i Lebesby og<br />
Måsøy, som hver har en effekt<br />
på 39 MW.<br />
– Utbygging av overføringsnettet<br />
er selvsagt en forutsetning<br />
for den vindkraftutbyggingen<br />
som skal komme. Vi er godt<br />
Finnmark har<br />
rundt 70 prosent<br />
av potensialet<br />
for utvinnbar vindkraft<br />
her i landet.<br />
fornøyd med de planene som<br />
Statnett har lagt fram – om<br />
bygging av ny 420 Kv ledning;<br />
først fra Balsfjord til Skaidi og<br />
Hammerfest, og deretter med<br />
forlengelse til Varangerbotn,<br />
samt videre sydover i Finland.<br />
Det er lagt fram en tidsplan for<br />
utbyggingen fram til Varangerbotn<br />
i perioden 2016-2025<br />
– men da konsernsjef Auke<br />
Lont i Statnett besøkte Kirkenes<br />
i august, sa han at Statnett<br />
gjerne samarbeider med kraftbransjen<br />
i Finnmark med sikte<br />
på å fremskynde denne utbyggingen.<br />
Det er svært gledelig,<br />
sier Kjell Eliassen.<br />
Han viser til at det også pågår<br />
utredningsprosjekter for likestrømslinjer<br />
direkte fra Finnmark<br />
og ned til kontinentet.<br />
FeFo<br />
Eliassen presiserer at samarbeidet<br />
med FeFo ikke gir Finnmark<br />
Kraft <strong>no</strong>en suveren rett<br />
til å utnytte alle vindkraftressurser<br />
i fylket:<br />
–FeFo eier grunnen, og grunneiers<br />
oppfatning om hvem<br />
som bør få rett til å bygge ut,<br />
veier erfaringsmessig tungt i<br />
konsesjonssaker. Men det er<br />
selvsagt NVE som tar endelig<br />
stilling til hvem som skal få<br />
vindkraftkonsesjonene. Når<br />
det gjelder vannkraft, så er det<br />
FeFo som har fallrettighetene<br />
for vannet, så her har FeFo<br />
rett til å bestemme hvem som<br />
skal utvinne vannressursene,<br />
påpeker Eliassen.<br />
Også plass for andre<br />
Selv om han framholder at<br />
kraftselskapene som står bak<br />
Finnmark Kraft har nødvendig<br />
finansiell styrke til også å foreta<br />
vindkraftutbygginger, så mener<br />
han helt klart at også selskaper<br />
utenifra vil komme inn.<br />
– Vi har ikke <strong>no</strong>k kapital i<br />
Finnmark til en så storstilt<br />
utbygging som potensialet<br />
tilsier, så her må selvsagt også<br />
andre komme inn. Vi legger<br />
imidlertid opp til at Finnmark<br />
Kraft i tiden som kommer skal<br />
inngå som en viktig aktør innen<br />
vindkraftutbyggingen i Finnmark,<br />
sier han.<br />
Nordområdesatsing<br />
Han mener at også sentrale<br />
myndigheter bør se på Finnmark<br />
Kraft AS med velvilje.<br />
– Vi mener at vårt selskap er<br />
i tråd med intensjonene i den<br />
erklærte <strong>no</strong>rdområdesatsingen.<br />
Utbygging av vindkraft i den<br />
skala som det her er snakk<br />
om vil åpne for utvikling av ny<br />
infrastruktur, ny industri og<br />
generell økt næringsutvikling<br />
i Finnmark.<br />
Ut fra et slikt perspektiv håper<br />
vi at vårt selskap kan være en<br />
viktig, lokal bidragsyter, sier<br />
Kjell Eliassen.<br />
Visste du at<br />
60%<br />
av våre lesere<br />
har husholdningsinntekter<br />
over<br />
kr. 700.000,-?<br />
(*Tall i flg. Sy<strong>no</strong>vate<br />
Fagpresseundersøkelsen<br />
2009,<br />
filter Nordland, Troms<br />
og Finnmark.)<br />
BANEBRYTER: Styreleder i Finnmark Kraft AS, Kjell Eliassen, mener at<br />
selskapet vil kunne bli en banebryter for ny industri- og næringsutvikling<br />
i landets <strong>no</strong>rdligste fylke; i tråd med intensjonene i <strong>no</strong>rdområdesatsingen,<br />
og til beste for innbyggerne i Finnmark.<br />
Arctic SeaWorks AS<br />
rag langs kysten av Norge. Vi leverer alle<br />
tenkelige tjenester til havbruk, entrrenører,<br />
kystverket, rgiselskar, havneyndigheter<br />
Selskte. Dette er<br />
Vi leverer VA ingeniørtjeneste, ROV kartlegging,<br />
av havbruksfortøyninger,<br />
gravearbeid utenfor allfarvei, utleie av lekter<br />
og rørlegging.<br />
Vi innehar sertifikat fra både Sellicha og Achilles.<br />
Prekvalifisert for anleggsdykking StatoilHydro<br />
samt DNV sertifikat for UV-klassing av fartøy.<br />
Sentralgodkjenning kl 3. Vi er 32 ansatte.<br />
Arctic SeaworksMrfest<br />
Telefrcticseaworks.<strong>no</strong><br />
Løsninger som forener teknikk og miljø<br />
Som rådgivende ingeniører har Sweco flerfaglig spisskompetanse innen:<br />
• Prosjektering<br />
• Prosjektadministrasjon<br />
• Prosjektutvikling<br />
• Taksering<br />
Kontakt oss i Alta tlf 78 45 09 80<br />
eller Hammerfest tlf 78 40 63 20<br />
www.sweco.<strong>no</strong><br />
• Byggeadministrasjon<br />
• Byggeledelse<br />
• Byggforvaltning<br />
• Prosjektledelse<br />
• Bistand i byggesaker<br />
• Arealplanlegging
FERGESAMBANDET<br />
32<br />
• NR. 4 - 2009<br />
Fergeanbud har skviset ut mindre, lokalt eide fergeselskaper:<br />
Skjebnetid for Bjørklids<br />
Bjørklids Ferjerederi AS; som<br />
i år kan feire 60-årsjubileum,<br />
har levert inn anbud på fergestrekningene<br />
over Lyngen og<br />
Ullsfjord – og i løpet av året vil<br />
det bli bestemt om man får antatt<br />
anbudene.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
– Om vi ikke får det, så vil det<br />
<strong>no</strong>k være kroken på døra for vårt<br />
rederi, sier daglig leder for rederiet,<br />
Kjell Mikal Bjørklid.<br />
Onsdag 26. august ser han fra<br />
kontorvinduet på Lyngseidet<br />
at tåka henger tjukk nedover<br />
Lyngsalpene. 7. september gikk<br />
fristen ut for å levere inn anbud<br />
på fergestrekningene mellom<br />
Olderdalen og Lyngseidet og mellom<br />
Svendsby og Breivikeidet.<br />
– Vi mener selv at vi bør ha gode<br />
muligheter til å vinne fram i konkurransen;<br />
ikke minst ut fra den<br />
erfaring vi har opparbeidet oss<br />
gjen<strong>no</strong>m mange tiår. Men om vi<br />
får antatt anbudene er jo umulig<br />
å vite. Jeg registrerer jo at<br />
flere andre samband rundt om<br />
i distriktet nå er overtatt av de<br />
større selskapene, sier Bjørklid.<br />
Anbudet, som avgjøres senest i<br />
desember i år, dreier seg om en<br />
driftsperiode på åtte år, fra 1. januar<br />
2012 på begge samband.<br />
60 år<br />
– Jeg har arbeidet i rederiet siden<br />
1982, og det har vært mange lærerike<br />
og givende år, sier han.<br />
JUBILEUM ELLER GRAVØL: - Om vi får antatt anbud på de to fergestrekningene vi har driftet gjen<strong>no</strong>m flere<br />
tiår vil avgjøre om vi på tampen av året vil feire 60-årsjubileum eller markere gravøl for selskapet, sier<br />
daglig leder for Bjørklids Ferjerederi AS på Lyngseidet, Kjell Mikal Bjørklid.<br />
I år er det 60 år siden hans bestefar,<br />
Kjell Bjørklid, kjøpte inn<br />
den aller første ferga som skulle<br />
frakte folk og gods mellom Olderdalen<br />
og Lyngseidet.<br />
I dag har rederiet tre ferger, og<br />
sysselsetter rundt 40 personer.<br />
Rederiet er fortsatt i Bjørklidfamiliens<br />
eie – og framstår dermed<br />
som en sjeldenhet innen<br />
<strong>no</strong>rsk fergedrift.<br />
Fire store selskaper<br />
– Ja, ved siden av Bjørklids Ferjerederi<br />
på Lyngseidet, så er det<br />
kun det lille rederiet AS Ferjeselskapet<br />
Drøbak-Hurum-Svelvik<br />
som fortsatt er lokalt eid og ledet,<br />
sier leder av Rederienes Landsforening,<br />
Harald Thomassen.<br />
Etter at Stortinget besluttet at<br />
samtlige riksveisamband her i<br />
landet skulle lyses ut på anbud,<br />
så har det blitt drastisk færre<br />
av mindre, lokalt eide fergeselskaper.<br />
I dag er det i realiteten fire selskaper<br />
som eier og driver fergesambandene<br />
her i landet, ofte<br />
via mindre datterselskaper. Det<br />
er Tide Sjø, Fjord 1, Torghatten<br />
Nord og Veolia Transport Nord;<br />
foruten de to gjenstående mindre<br />
selskapene på Lyngseidet og i<br />
Drøbak, sier Thomassen.<br />
Dyrt med anbud<br />
Han mener at det har sin naturlige<br />
årsak.<br />
– Det er ressurs- og kostnadskrevende<br />
i seg selv å gå inn i et anbudssystem.<br />
Det har i praksis<br />
resultert i flere strategiske oppkjøp<br />
og fusjoner. De fleste av de<br />
mindre, lokalt eide selskapene,<br />
har rett og slett ikke hatt finansielle<br />
muskler til å kunne overleve<br />
den nye anbudsepoken, påpeker<br />
Harald Thomassen.<br />
God øko<strong>no</strong>mi<br />
– Om vi ikke får antatt anbudene,<br />
så er det <strong>no</strong>k kroken på<br />
døra for vårt rederi. Da blir det<br />
gravøl i stedet for jubileumsfeiring<br />
på tampen av året, sier Kjell<br />
Mikal Bjørklid.<br />
Av rederiets årsberetning framgår<br />
det at man opplevde en svikt i<br />
passasjertrafikken på 1,7 prosent<br />
i 2008, og en svikt i personbilenheter<br />
på 0,4 prosent. 2008 ble<br />
til tross for det, et godt øko<strong>no</strong>misk<br />
år for det tradisjonsrike rederiet,<br />
med et resultat før skatt på vel 7<br />
millioner kroner. Omsetningen<br />
i fjor økte med ca. 13 millioner i<br />
forhold til 2007.<br />
At man i fjor fikk utbetalt et oppgjør<br />
fra Statens Vegvesen på vel<br />
fire millioner kroner for perioden<br />
2004 til 2007, bidro også til det<br />
gode resultatet.<br />
Bjørklids Ferjerederi AS er et<br />
solid selskap. Ved utgangen av<br />
2008 sto selskapet oppført med<br />
en egenkapital på 17,2 millioner<br />
kroner.<br />
NØKKELTALL<br />
Bjørklids Ferjerederi as<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. .................. 62,6 mill. (49,2)<br />
Driftskostn. ................ 51,2 mill. (48,0)<br />
Driftsresultat ............. 11,4 mill. (1,19)<br />
Årsresultat ..........5,0 mill. (-831.394)<br />
Sum eiendeler......... 92,1 mill. (88,07)<br />
Sum EK ...................... 17,2 mill. (12,2)<br />
Sum gjeld ................. 71,7 mill. (73,1)<br />
TOTALE LOGISTIKK LØSNINGER – ALL THE WAY<br />
ALTA<br />
9<br />
Arne Berg i MEF har fulgt maskinentreprenørene i Alta i 21 år:<br />
Faglig sterke maskineiere<br />
Maskinentreprenør -<br />
miljøet i Alta er så stort<br />
at man også må finne<br />
oppdrag langt utenfor<br />
hjemkommunen. Det<br />
har resultert i en stadig<br />
sterkere kompetanseheving<br />
innen Alta-miljøet<br />
– og flere store<br />
maskinentreprenører<br />
som nå er fullt i stand<br />
til å konkurrere med<br />
store selskaper sørfra<br />
om oppdrag.<br />
Dette sier distriktssjef for<br />
Maskinentreprenørenes Forbund<br />
(MEF) i Region Nord, Finnmark,<br />
For rask og sikker levering av<br />
dine viktige forsendelser.<br />
Ring oss!<br />
.jetpak.<strong>no</strong><br />
Systembygger av<br />
aluminiums profi-<br />
Dører, vinduer, fasader,<br />
tak i aluminium og glass<br />
FASADEENTREPRENØR – GLASSFAG<br />
BLIKKENSLAGERMESTER - SOLSKJERMING<br />
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik<br />
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60<br />
Besøk oss på:<br />
www.narvikglass.<strong>no</strong>
TRANSPORT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
33<br />
Finanskrisen skaper usikkerhet i markedet:<br />
Motbakke for diesel-gutta<br />
To av de største <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
familie-eide selskapene som<br />
selger lastebiler og busser<br />
i landsdelen; Nordic Last og<br />
Buss AS i Svolvær og Nordvik<br />
Last og Buss AS i Bodø, merker<br />
også finanskrisen. Men daglig<br />
leder Alexander Nordvik i Nordvik<br />
Last og Buss tror på bedre<br />
tider i siste halvdel av 2010.<br />
Geir Johansen<br />
I fjor kom Nordvik Last og Buss<br />
AS ut med ny rekordomsetning –<br />
på 118,9 millioner kroner. Dette<br />
var en omsetningsøkning på vel<br />
16 millioner kroner i forhold til<br />
i 2007. I fjor ble det også overskudd<br />
på drift med 1,2 millioner<br />
kroner.<br />
Tredoblet omsetning<br />
– Finanskrisa slo inn i fjor høst,<br />
men ga ikke betydelige utslag i<br />
fjorårsregnskapet, fordi vi hadde<br />
store ordrereserver. I selskapet<br />
har vi hatt en meget fin utvikling<br />
de senere årene. Vi har økt omsetningen<br />
fra 42 millioner kroner<br />
i 2003 til fjorårets rekordomsetning<br />
på 118, 9 millioner kroner.<br />
Vi har nå en markedsandel av<br />
MAN lastebiler i Nord-Norge<br />
som er like høy som i resten av<br />
landet, og det er vi godt fornøyd<br />
med, sier Nordvik.<br />
Krevende<br />
– Vi ser at 2009 og første halvdel<br />
av 2010 kommer til å bli en<br />
krevende periode for oss, da heller<br />
ikke lastebilnæringa i <strong>no</strong>rd<br />
slipper unna virkningene av finanskrisen.<br />
Vi håper og tror på<br />
en bedring i markedet innen siste<br />
halvdel av 2010, sier Alexander<br />
Nordvik<br />
Tregere salg<br />
Han sier at omsetningen i år<br />
kommer til å bli <strong>no</strong>e lavere enn<br />
i 2008.<br />
– I første halvår i år har vi merket<br />
at nybilsalget har vært <strong>no</strong>e sviktende.<br />
Mange av våre kunder<br />
venter med å gjøre ny-innkjøp<br />
på grunn av de usikre øko<strong>no</strong>miske<br />
tidene. Også bruktbilsalget<br />
innebærer ei utfordring<br />
for oss. I løpet av siste vår så<br />
vi imidlertid at det var tegn til<br />
lysning innen enkelte segmenter.<br />
Salg av tippbiler og skap/<br />
distribusjonsbiler tok seg <strong>no</strong>e opp,<br />
mens det fortsatt går <strong>no</strong>e tregt<br />
når det gjelder salg av trekkbiler,<br />
sier Nordvik.<br />
100 lastebiler<br />
I løpet av fjoråret solgte Bodøselskapet,<br />
som også har avdelinger<br />
i Glomfjord og Tromsø, i<br />
overkant av 100 forskjellige typer<br />
lastebiler. Rundt 60 av disse var<br />
nye lastebiler.<br />
– Når det gjelder salg av busser,<br />
er dette markedet mer krevende.<br />
De fleste kontraktene er<br />
anbudsstyrt. Dette er store og<br />
omfattende avtaler med forhandlinger<br />
i lag med importør,<br />
påpeker Nordvik.<br />
Selskapet Toyota Nordvik AS eier<br />
95 prosent av aksjene i Nordvik<br />
Last og Buss AS, og samtlige aksjer<br />
i Toyota-avdelingen i Bodø er<br />
fordelt på medlemmer av Nordvik-familien.<br />
Nordic Last og Buss<br />
Selskapet Nordic Last og Buss<br />
AS i Svolvær, som selger Volvo<br />
lastebiler og busser over hele<br />
landsdelen, hadde en nedgang<br />
i omsetningen i fjor på rundt 11<br />
millioner kroner i forhold til i<br />
2007. Samlet omsetning i fjor<br />
ble på 301,7 millioner kroner. Det<br />
øko<strong>no</strong>misk solide familieselskapet<br />
kom ut med et driftsresultat på<br />
13, 88 millioner i pluss i 2008.<br />
Samtlige aksjer i selskapet er i<br />
Drechsler-familiens eie.<br />
NØKKELTALL<br />
Nordic Last og Buss AS<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. .............. 301,7 mill. (312,6)<br />
Driftskostn. ....... 287,87 mill. (296,12)<br />
Driftsresultat .......... 13,88 mill. (16,5)<br />
Årsresultat ................. 7,87 mill. (9,9)<br />
Sum eiendeler ........ 96,6 mill. (109,7)<br />
Sum EK ..................... 20,9 mill. (16,1)<br />
Sum gjeld ................. 75,7 mill. (93,6)<br />
Nordvik Last og Buss AS<br />
Driftsinnt. .............. 118,9 mill. (102,5)<br />
Driftskostn. ........... 117,68 mill. (99,9)<br />
Driftsresultat ................ 1,2 mill. (2,5)<br />
Årsresultat ......... 350.000 (1,78 mill.)<br />
Sum eiendeler ........ 45,7 mill. (31,48)<br />
Sum EK ....................... 9,89 mill. (9,5)<br />
Sum gjeld ............... 35,87 mill. (21,9)<br />
KREVENDE TIDER: – Vi er akkurat nå inne i krevende<br />
tider når det gjelder lastebilsalg i landsdelen, medgir<br />
daglig leder for Nordvik Last og Buss AS i Bodø, Alexander<br />
Nordvik. Han håper og tror at lastebilsalget<br />
vil ta seg opp igjen i andre halvdel neste år.<br />
HOLDER LAV PROFIL: – Vi velger å holde en lav profil<br />
i media og heller konsentrere oss om å tilfredstille<br />
våre mange gode kunder. Vi står på og fortsetter med<br />
å tjene penger, sier daglig leder for Nordic Last og<br />
Buss AS, Erik Drechsler.<br />
(Foto: Lofotposten)<br />
3D VISUALISERING & DESIGN<br />
DIGITAL MODELLERING AV KONSTRUKSJONER, BYGG OG PROTOTYPER.<br />
VISUALISERING AV LAKKSKJEMA FOR BÅT, BIL OG FLY - I FULL 3D.<br />
SE DET – FØR DU GJØR DET<br />
www.vargen.<strong>no</strong><br />
33
Nord<strong>no</strong>rsk<br />
2009<br />
Transportnæring<br />
Transportører med lokal tilknytning<br />
– i luft, på vei og sjø!<br />
Postboks 31, N-9069 Lyngseidet<br />
Tlf: 77 71 14 00 - Fax: 77 71 14 10<br />
TELEFON:<br />
<br />
<br />
www.flytaxi<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong><br />
9304 Vangsvik<br />
Tel. 77 85 38 00, Fax. 77 85 38 10<br />
Mail. post@senja-rutebil.<strong>no</strong><br />
Havnegt. 40 • Postboks 103 • 8905 Brønnøysund<br />
Tlf. 75 01 81 00 • Fax 75 01 81 01 • www.tts.<strong>no</strong><br />
Telefon: 76 94 20 32<br />
Epost: ivar@os-expressene.<strong>no</strong><br />
www.os-expressene.<strong>no</strong><br />
A I R P O R T E X P R E S S C O A C H<br />
Din partner i import, eksport og innlands transport<br />
tlf 47 88 39 99 fax 75 55 22 01 www.nbuss.<strong>no</strong><br />
Tlf: +47 755 78980 - E-post:info@svenn.<strong>no</strong> - www.svenn.<strong>no</strong><br />
www.comi<strong>no</strong>r.<strong>no</strong><br />
Tlf: +47 784 44 800 - Fax: +47 784 44 809<br />
Vakttelefon: 911 44 800<br />
Humleveien 9, 9514 Alta<br />
Kristen Halsan<br />
8160 GLOMFJORD<br />
75 75 25 91 • 48 27 48 27<br />
...lokaltransport til næringslivet
HELIKOPTERTRANSPORT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
35<br />
Damene sikrer overskudd i helikopterselskapene:<br />
”Luftens dronninger”<br />
HØYT OPPE: Bente Slåtto Steien (til venstre) og Anne Severinsen leder<br />
de to største helikopterselskapene her i landsdelen. Til tross for finanskrise,<br />
så ble det pluss i regnskapene også i fjor.<br />
De <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske helikopterselskapene<br />
fikk et bra øko<strong>no</strong>misk<br />
år i fjor, til tross for finanskrisen.<br />
Også for i år ser det lyst<br />
ut.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
– Vi har for det meste oppdrag<br />
fra statlige og andre offentlige<br />
aktører; som ikke er så berørt av<br />
krisa, sier daglig leder for Heli-<br />
Team AS, Bente Slåtto Steien.<br />
Også nykommeren Arctic Helikopterservice<br />
AS fra Tana kom<br />
ut med driftsoverskudd i fjor.<br />
Det klart største <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske helikopterselskapet,<br />
Heli-Team AS<br />
i Harstad, kom ut med en omsetning<br />
på 23,6 millioner kroner<br />
i fjor, og det var en økning på<br />
rundt en million kroner fra året<br />
før. Driftsoverskuddet i fjor ble<br />
på 2,8 millioner kroner.<br />
Fin utvikling<br />
Selskapet, som i fjor kunne feire<br />
20-årsjubileum, ledes av Bente<br />
Slåtto Steien.<br />
– Vi sier oss godt fornøyd med<br />
fjoråret. Vi hadde en rekke større<br />
oppdrag for kraftselskapene, og<br />
også for telecomselskapene. Den<br />
gode utviklingen har fortsatt i<br />
første halvår i år, så driftsmessig<br />
har vi all grunn til å se lyst<br />
på framtiden, sier Bente Slåtto<br />
Steien.<br />
Tragedien<br />
I februar i år mistet Heli-Team<br />
en av sine mest erfarne piloter,<br />
Bjørn Erik Lillehov, i en tragisk<br />
ulykke.<br />
– Det var en hendelse som gjorde<br />
veldig sterkt inntrykk på alle oss<br />
som arbeider i selskapet, og dette<br />
har naturlig <strong>no</strong>k også preget vår<br />
arbeidshverdag i tiden etter ulykken.<br />
Ut fra dette har vi også lagt<br />
opp til at 2009 skal bli et ”rolig”<br />
år, hvor vi ikke tar fatt på nye<br />
større utfordringer.<br />
På sikt ser jeg imidlertid betydelige<br />
utviklingsmuligheter for<br />
vårt selskap. Dette innbefatter<br />
også oppdrag innenfor <strong>no</strong>rdområdesatsingen,<br />
for eksempel innen<br />
den økende oljevernberedskapen i<br />
<strong>no</strong>rd, sier Bente Slåtto Steien.<br />
Nordlandsfly<br />
Også daglig leder i Nordlandsfly<br />
AS i Mosjøen, Anne Severinsen,<br />
sier seg godt fornøyd med fjoråret.<br />
Også dette selskapet økte omsetningen,<br />
fra 5,99 millioner kroner<br />
i 2007 til 6,6 millioner kroner i<br />
fjor. Driftsoverskuddet i fjor ble<br />
på 577.000 kroner.<br />
– Vi har utført våre oppdrag<br />
for mange gode kunder, og det<br />
fortsetter vi med i inneværende<br />
år. Alt tyder på at vi skal kunne<br />
oppnå pluss i regnskapene i år<br />
også, sier Anne Severinsen.<br />
Finnmark<br />
Nykommeren blant de <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
helikopterselskapene, Arctic<br />
Helikopterservice AS i Tana, kom<br />
også ut med et lite driftsoverskudd<br />
i fjor. Selskapet ble etablert<br />
i desember 2007, og daglig<br />
leder er Jens Ivar Hauge.<br />
– Vi har registrert at det er et<br />
betydelig behov for et helikopterselskap<br />
også i Finnmark. Vi<br />
har hatt oppdrag rundt om i hele<br />
fylket, samt i Nord-Troms. I løpet<br />
av dette året satser vi på å få et<br />
nytt, større helikopter, og vi akter<br />
å bygge en hangar i Tana.<br />
I Finnmark er det for tiden stor<br />
aktivitet; ikke minst som følge<br />
Heli-Team AS, Nordlandsfly AS og Arctic<br />
Helikopterservice AS er de tre <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk<br />
eide, og ledende helikopterselskapene.<br />
NØKKELTALL<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Heli-Team AS<br />
Driftsinnt. .................. 23,6 mill. (22,5)<br />
Driftskostn. ............. 19,06 mill. (18,2)<br />
Driftsresultat .............. 4,5 mill. (4,27)<br />
Årsresultat ................... 2,8 mill. (2,9)<br />
Sum eiendeler ........ 29,6 mill. (21,49)<br />
Sum EK ....................... 6,3 mill. (5,48)<br />
Sum gjeld ............... 23,3 mill. (21,49)<br />
Nordlandsfly AS<br />
Driftsinnt. .................... 6,6 mill. (5,99)<br />
Driftskostn. ................. 6,0 mill. (5,48)<br />
Driftsresultat .........577.000 (505.000)<br />
Åresresultat ...........696.000 (611.000)<br />
Sum eiendeler .............. 4,1 mill. (4,0)<br />
Sum EK ......................... 3,2 mill. (2,5)<br />
Sum gjeld ............. 959.000 (1,5 mill.)<br />
Arctic Helikopterservice AS<br />
Driftsinnt. ...............................1,6 mill.<br />
Driftskostn. ..........................1,37 mill.<br />
Driftsresultat .........................254.000<br />
Årsresultat ............................107.000<br />
Sum eiendeler .......................3,7 mill.<br />
Sum EK ..................................1,1 mill.<br />
Sum gjeld ..............................2,6 mill.<br />
av <strong>no</strong>rdområdesatsingen, og det<br />
merker vi når det gjelder etterspørselen<br />
på våre tjenester. Derfor<br />
akter vi å utvide aktiviteten<br />
i tiden som kommer, sier Jens<br />
Ivar Hauge.<br />
Tre <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske – og <strong>no</strong>en til…<br />
Utover dette driver Børre Andersen i Alta<br />
selskapet Heliservice AS – som en underavdeling<br />
av det svenske selskapet Kallax<br />
Flyg AB.<br />
Det sør<strong>no</strong>rske selskapet Helitrans AS driver<br />
også med helikoptertransport i <strong>no</strong>rd,<br />
og med utgangspunkt i Narvik gjen<strong>no</strong>m<br />
selskapet Helikopterdrift AS Narvik, som<br />
Helitrans eier samtlige aksjer i.<br />
Selskapet Airtrans AS har også en avdeling<br />
i <strong>no</strong>rd, lokalisert til Mo i Rana.<br />
I tillegg tilbyr også Norlines helikoptertjenester<br />
i landsdelen.<br />
Kjell Hansen<br />
Shipping Eftf. ble<br />
etablert i 1979, og<br />
fremstår idag som<br />
et selskap i vekst<br />
med en omsetning<br />
på 116 mill. kroner.<br />
Selskapet har 45 ansatte<br />
med hoved -<br />
kontor i Oslo og avdelingskontorer<br />
i Bjerkvik og<br />
Mo i Rana.<br />
Oslo:<br />
Bjerkvik:<br />
Verkseier Furulundsvei 1, 0614 Oslo,<br />
Tlf.: 22 17 15 15, Fax: 22 17 17 44<br />
Sletta, 8530 Bjerkvik,<br />
Tlf.: 76 96 30 50, Fax: 76 96 30 55<br />
Mo i Rana: Midtregate 10, 8624 Mo i Rana<br />
Tlf.: 75 14 32 20, Fax: 75 14 32 21<br />
Selskapets arbeidsområder ligger innen<br />
containertrafikk, linjetrafikk, lagring,<br />
spedisjon og stevedoring, og omfatter også<br />
ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling.<br />
Markedstilpassing av produktet betyr idag at<br />
det benyttes biltransport til en stadig større del<br />
av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider<br />
betinger bruk av kombiløsninger<br />
som f.eks. ro-ro/linjetransport.<br />
Selskapet har utviklet spesialkompetanse<br />
innen Nordkalott-området og kyst-Norge.<br />
Vi kan tilby en meget bred dekning av Nord-<br />
Norge med hyppige avganger som sikrer<br />
raske leveranser til sluttmottager.<br />
Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses<br />
etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/roløsninger<br />
via Kiel/Hamburg og Rotterdam.<br />
Tog<br />
Miljøvennlige transporter<br />
Nordkalotten/Barents<br />
Spedisjon og fortolling<br />
Effektive grensepasseringer er<br />
en forutsetning for effektive<br />
internasjonale transporter!<br />
Flyfrakt<br />
Markedet for fersk fi sk og<br />
sjømat er økende. Til fjerntliggende<br />
markeder som USA og<br />
Østen er fl y eneste mulighet.<br />
Spesialtransporter<br />
Nord-Norsk Spedisjon AS har<br />
siden oppstarten i 1988, utført<br />
spesialtransporter av ulike slag.<br />
Landtransport<br />
Godt utbygd nettverk vedr.<br />
transport med bil og bane<br />
Sjøtransport<br />
Nord-Norsk Spedisjon AS har<br />
tilbud på alle typer sjøtransporter.<br />
Terje Dypvik<br />
Administrerende direktør<br />
Tlf: +47 76 92 21 90<br />
Mob: + 47 91 69 90 05<br />
E-post: terje.dypvik@nnsped.<strong>no</strong><br />
Odd Willy Karlsen<br />
Eksport/salgsansvarlig<br />
Tlf: + 47 76 92 21 90<br />
Mob: +47 90 62 35 73<br />
E-post: odd.willy@nnsped.<strong>no</strong><br />
Kristel Øien<br />
Importansvarlig<br />
Tlf: + 47 76 92 21 90<br />
Mob: + 47 91 19 28 64<br />
E-post: kristel@nnsped.<strong>no</strong><br />
S k i p s m e g l i n g B i l m e g l i n g L i n j e s p e d i s j o n<br />
S p e d i t ø r e r Fo r t o l l i n g<br />
www.nnsped.<strong>no</strong>
TRANSPORT<br />
36<br />
• NR. 4 - 2009<br />
Saltens Bilruter måtte stramme inn i fjor:<br />
Tok lærdom av finanskrisa<br />
VERDIFULL LÆRDOM: Wilhelm Hunstad sier at finanskrisa kom skyllende som den reneste tsunami i fjor<br />
høst – og flere tiltak måtte iverksettes for å få ned kostnadene. – Krisa ga oss imidlertid viktig lærdom, som<br />
gjør at vi nå står enda bedre rustet overfor svingninger i markedet, sier Hunstad.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
– Finanskrisa kom skyllende<br />
som den reneste tsunami i fjor<br />
høst. I ettertid tar vi selvkritikk<br />
fordi vi ikke iverksatte nødvendige<br />
mottiltak raskt <strong>no</strong>k. Men<br />
krisen ga oss også verdifull<br />
lærdom – som er god å ha med<br />
videre på veien, fastslår administrerende<br />
direktør Wilhelm<br />
Hunstad i Saltens Bilruter AS.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
I selskapets årsberetning fastslås<br />
det at 2008 ble et krevende<br />
år, både med hensyn til øko<strong>no</strong>mi<br />
og drift. Man konstaterer at det<br />
ble en betydelig volumnedgang<br />
i siste halvår i fjor, både innenfor<br />
gods- og miljøvirksomheten i<br />
konsernet. Bussaktiviteten holdt<br />
seg imidlertid på omtrent samme<br />
nivå som året før.<br />
Over 500 millioner<br />
For første gang oversteg konsernet<br />
ei omsetning på 500 millioner<br />
kroner i fjor. Samlet omsetning<br />
i 2008 ble på 524 millioner kroner,<br />
mot 487 millioner i 2007.<br />
Driftsresultat i fjor ble på 10,9<br />
millioner kroner, mot 18,2 millioner<br />
i 2007.<br />
Høye rentekostnader resulterte<br />
imidlertid i et negativt resultat<br />
før skatt – på minus 4,7 millioner<br />
kroner i fjor. Resultat før skatt<br />
var i 2007 på pluss 10,5 millioner<br />
kroner.<br />
Saltens Bilruter AS er et solid<br />
selskap. Ved utgangen av fjoråret<br />
var egenkapitalen på hele 91,2<br />
millioner kroner.<br />
Mindre gods og miljøavfall<br />
Ledet av Wilhelm Hunstad har<br />
Saltens Bilruter gått med betydelige<br />
overskudd gjen<strong>no</strong>m hele<br />
2000-tallet, så fjoråret innebar<br />
ei endring.<br />
– Ja, vi fikk en betydelig reduksjon<br />
av godsaktiviteten, og det resulterte<br />
både i permitteringer og<br />
oppsigelser, samt i innskrenkning<br />
av godsavgangene. Vi er også<br />
inne med 69 prosents eierandel<br />
i miljøavfallsselskapet Østbø AS<br />
– og høsten 2008 falt prisene på<br />
jern; som vi utvinner av miljøavfall,<br />
drastisk på det internasjonale<br />
markedet. Det resulterte i<br />
betydelige tap på denne delen av<br />
vår virksomhet, og ga seg også<br />
samlet utslag i konsernregnskapet,<br />
sier Wilhelm Hunstad.<br />
Buss gikk bra<br />
Bussvirksomheten gikk imidlertid<br />
bra, også i fjor. Det største<br />
datterselskapet i Saltens Bilruter-konsernet<br />
er Nordlandsbuss<br />
AS, hvor selskapet eier 66 prosent<br />
av aksjene. Nordlandsbuss hadde<br />
også i fjor positivt resultat, om<br />
enn svakere enn hva man hadde<br />
budsjettert med. Selskapet har<br />
vunnet to nye anbudskonkurranser<br />
i Nordland – nemlig områdene<br />
Salten og Steigen, med<br />
oppstart 1. januar 2010. Dette<br />
gjør at selskapet vil investere<br />
for rundt 105 millioner kroner<br />
i rundt 60 busser.<br />
”Selskapet har kommet styrket<br />
ut av de siste års anbudskonkurranser.<br />
Eksisterende områder er<br />
beholdt og nye er vunnet”, konstateres<br />
det med tilfredshet i<br />
årsberetningen.<br />
Mer fleksible<br />
– Fjoråret ga oss viktig lærdom.<br />
Dersom markedet svinger, så er<br />
det av største viktighet å iverksette<br />
nødvendige tiltak i god tid.<br />
Vi var <strong>no</strong>k ikke raske <strong>no</strong>k med<br />
dette i fjor, men vi har nå fått etablert<br />
en modell hvor vi står enda<br />
bedre rustet overfor svingninger<br />
i markedet.<br />
Vi har greid å skape en mer fleksibel<br />
organisasjon, og dette er en<br />
styrke for vårt selskap som helhet.<br />
Nå er vi i rett gjenge igjen.<br />
Første halvår i år vil vi komme<br />
ut med positive regnskapstall,<br />
og jeg ser lyst på framtiden, sier<br />
Wilhelm Hunstad.<br />
Konsernet<br />
Saltens Bilruter AS er det største<br />
kombinerte selskapet innen kollektivtrafikk,<br />
godstransport og<br />
miljøvirksomhet i Nord-Norge.<br />
Konsernet har over 700 medarbeidere<br />
og rundt 450 kjøretøyer<br />
til sammen. Saltens Bilruter AS<br />
eier 66 prosent av aksjene i Nordlandsbuss<br />
AS, samt alle aksjer i<br />
Bangs Bilruter, Stoklands Bilruter,<br />
Saltens Bilruter Transport<br />
AS og Transport Helgeland AS.<br />
Videre eier selskapet 97 prosent<br />
av aksjene i Andøy Trafikklag, og<br />
69 prosent av aksjene i miljøavfallsselskapet<br />
Østbø AS.<br />
NØKKELTALL<br />
Salten Bilruter AS<br />
2008 (tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. ......... 524, 2 mill. (486,98)<br />
Driftskostn. ......... 513,2 mill. (468,7)<br />
Driftsresultat ......... 10, 9 mill. (18,2)<br />
Årsresultat ................-4,2 mill. (6,9)<br />
Sum eiend. ...... 435,37 mill. (334,89)<br />
Sum EK .................. 91,2 mill. (95,2)<br />
Sum gjeld ......... 344,16 mill. (239,6)
TRANSPORT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
37<br />
Senja Rutebil ruster seg til anbudskamp:<br />
75 år på Senja-veiene<br />
Ifølge prosjektleder for anbudsutlysning<br />
i Troms fylkeskommune,<br />
Knut Bones, vil bussrutene<br />
på Senja bli lyst ut på anbud i<br />
begynnelsen av <strong>no</strong>vember i år.<br />
– Vi har, gjen<strong>no</strong>m vår lange erfaring<br />
og vårt inngående kjennskap<br />
til regionen, godt håp om å<br />
nå opp i anbudskonkurransen,<br />
sier disponent for Senja Rutebil<br />
AS, Morten Svegre.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Han leder et tradisjonsrikt bussselskap;<br />
og ett av de få gjenstående<br />
mindre buss-selskapene<br />
som har lokalt forankret aksjemajoritet:<br />
Alf Hanssen har 33,3<br />
prosent av aksjene i Senja Rutebil<br />
AS, mens Trond Svegre, som er<br />
Morten Svegres far, har 17,38<br />
prosent. De resterende aksjene,<br />
49,29 prosent, eies av TIRB, som<br />
nå er en del av konsernet Hurtigruten.<br />
”…saa lenge veiene er aapne”<br />
Senja Rutebil har faktisk bestått<br />
som selskap i snart 75 år. Det var<br />
i 1935 at Morten Svegres bestefar,<br />
Erling Hanssen, og hans bror, Johannes<br />
Hanssen (far til aksjonær<br />
Alf Hanssen) inngikk i samarbeid<br />
med daværende Troms Fylkes<br />
Dampskibselskap – og begynte<br />
å kjøre den aller første bussruten<br />
på Senja, på strekningen<br />
Vangsvik-Svanelvmo-Silsand,<br />
”med forlengelse til Grasmyr<br />
naar veien dit var utbedret”,<br />
som det står i instruksene fra<br />
den gang. ”Største høieste fart<br />
er 30 kilometer i timen. Rutekjøringen<br />
oprettholdes saa lenge<br />
veiene er aapne for biltrafikk,<br />
eller i et tidsrom som fastsettes<br />
av Overingeniøren”, het det<br />
videre.<br />
Etterhvert som veiene ble bygd<br />
rundt om på Senja, så ble også<br />
VITAL 75-ÅRING: I snart 75 år har Senja Rutebil AS kjørt bussrutene på Senja. I begynnelsen av <strong>no</strong>vember<br />
lyses også disse rutene ut på anbud – og disponent Morten Svegre har god tro på at hans selskap vil vinne<br />
fram i anbudskonkurransen.<br />
virksomheten i det lokale bussselskapet<br />
utvidet.<br />
Økt omsetning<br />
I fjor kom Senja Rutebil AS ut<br />
med ei omsetning på 26, 1 millioner<br />
kroner, og driftsoverskuddet<br />
ble på vel 2,9 millioner kroner.<br />
– Vi økte både omsetning og<br />
resultat i fjor, som følge av akt<br />
aktivitet i selskapet, sier Morten<br />
Svegre. I fjor ble det delt<br />
ut utbytte på 676.800 kroner til<br />
aksjonærene, mens 1,56 millioner<br />
kroner ble overført til egenkapital.<br />
Selskapet har tjent bra<br />
med penger gjen<strong>no</strong>m årene, og<br />
egenkapitalen var ved utgangen<br />
av 2008 på 8,6 millioner kroner.<br />
Nye tider<br />
Nå skal altså også Senja Rutebil<br />
delta i anbudskonkurranse – om<br />
de rundt 20 bussrutene man har<br />
kjørt gjen<strong>no</strong>m flere tiår.<br />
– Det er nye tider, og det må<br />
selvsagt også vi forholde oss til.<br />
Jeg tror at vi skal kunne ha gode<br />
muligheter til å nå fram i anbudskonkurransen<br />
på disse rutene,<br />
sier Morten Svegre.<br />
Knut Bones i Troms fylkeskommune<br />
sier at fristen for å levere<br />
inn anbud på rutene på Senja<br />
vil være til midten av januar<br />
2010.<br />
NØKKELTALL<br />
Senja Rutebil AS<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. ............... 26,1 mill. (24,37)<br />
Driftskostn. ........... 23,17 mill. (22,98)<br />
Driftsresultat ........... 2,96 mill. (1,39)<br />
Årsresultat ................... 2,2 mill. (1,0)<br />
Sum eiendeler ...... 15,05 mill. (13,59)<br />
Sum EK ....................... 8,6 mill. (7,09)<br />
Sum gjeld ................. 6,25 mill. (6,20)<br />
Med utspring i Norge er<br />
vi nå etablert i all verdens hjørner.<br />
Våre fornøyde kunder gjen<strong>no</strong>m<br />
30 år er vårt<br />
varemerke og vårt mål.<br />
AcryliCon System er konstruert<br />
for å tåle belastningene<br />
i all industri og gir lang og<br />
kostnadsbesparende levetid.<br />
HamcoGarasjen <br />
- et riktig valg!<br />
Visste du at<br />
96%*<br />
av våre lesere har<br />
avgjørende innflytelse<br />
på innkjøp?<br />
*Tall i flg. Sy<strong>no</strong>vate Fagpresseundersøkelsen<br />
2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.<br />
AcrylCon Norge<br />
AcryliCon Nord-Norge AS<br />
Tel 73 90 10 00<br />
Tel 75 58 80 80<br />
www.acrylicon.com<br />
37
www.veolia-transport.<strong>no</strong>
FORNYBAR ENERGI<br />
• NR. 4 - 2009<br />
39<br />
Troms Kraft planlegger for fremtidens energimarked:<br />
Utfordringen er nettet<br />
TILPASSET INDUSTRIVEKST:<br />
Konsernsjef i Tromskraft AS,<br />
Oddbjørn Schei, sier at selskapets<br />
planer om utbygging av<br />
fornybar energi er nøye tilpasset<br />
det økende behovet for elektrisk<br />
kraft som vil komme her i landet<br />
i tiden som kommer. Schei viser<br />
blant annet til økt oljeutvinning i<br />
<strong>no</strong>rd, og til vekst i aluminiumsindustrien.<br />
Troms Kraft planlegger en rekke<br />
utbyggingsprosjekter innen<br />
fornybar energi i de tre <strong>no</strong>rdligste<br />
fylkene. – Fornybar energi<br />
er for meg et begrep som ikke<br />
har <strong>no</strong>e med festtaler å gjøre,<br />
sier konsernsjef i Troms Kraft,<br />
Oddbjørn Schei.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Verden står overfor e<strong>no</strong>rme miljøutfordringer,<br />
og regjeringen har<br />
satt tydelige mål: Ifølge klimaforliket<br />
skal Norge redusere sine<br />
utslipp av CO2 med nærmere 20<br />
millioner tonn fram mot 2020. De<br />
to viktigste tiltakene er energieffektivisering<br />
samt overgang fra<br />
fossil energi til fornybar energi.<br />
Følgelig må det konkret handling<br />
til, og her ønsker Troms Kraft<br />
å innta en ledende posisjon i<br />
<strong>no</strong>rd.<br />
–Vårt mål er å bli ledende i<br />
Nord-Norge, og en stor aktør<br />
nasjonalt, innen utvikling av ny<br />
fornybar energi. I vår portefølje<br />
har vi utbyggingsprosjekter for<br />
rundt tre milliarder kroner under<br />
planlegging, sier konsernsjef<br />
Oddbjørn Schei.<br />
Mer nettutbygging<br />
Oddbjørn Schei mener det er<br />
mye positivt som skjer innenfor<br />
kraftbransjen i dag. I takt med<br />
miljøutfordringene har også fokuset<br />
på nye fornybare energikilder<br />
økt. Sammen med mulighetene,<br />
oppstår imidlertid også <strong>no</strong>en<br />
utfordringer. En av dem er kapasiteten<br />
i nettet.<br />
– Skal de store utbyggingene bli<br />
virkelighet, er det imidlertid behov<br />
for en omfattende nettutbygging.<br />
Statnetts planer for nettutbygging<br />
i <strong>no</strong>rd er et betydelig<br />
skritt i riktig retning. Skal Norge<br />
ta posisjon som en av verdens ledende<br />
innen fornybar energiproduksjon,<br />
er de langt fra tilstrekkelige.<br />
Derfor utreder Troms<br />
Kraft og andre aktører innen<br />
kraftbransjen muligheten for<br />
å få bygget en likestrømskabel<br />
fra Nord-Norge til Stockholm. I<br />
tillegg må myndighetene komme<br />
sterkere på banen, sier Schei.<br />
Ting tar tid<br />
Troms Kraft fikk i år tilsagn om<br />
E<strong>no</strong>va-støtte til konsernets første<br />
vindkraftutbygging. Prosessen<br />
fra Troms Kraft startet søkeprosessen<br />
til endelig konsesjon har<br />
tatt mange år.<br />
I forhold til mange andre søknader<br />
har denne blitt raskt behandlet,<br />
og det er vi glade for. Likevel<br />
håper jeg den økte satsingen på<br />
fornybar energi bidrar til raskere<br />
saksbehandling. I disse dager søker<br />
vi om konsesjon for Vannøya<br />
Havkraftverk. I dag er jeg 46 år.<br />
Med dagens saksbehandlingstid,<br />
vil jeg være bortimot pensjonist<br />
før dette havkraftverket kan realiseres.<br />
Se til Finland: Der får<br />
utbyggere langt raskere adgang<br />
til å realisere sine prosjekter,<br />
mener Oddbjørn Schei.<br />
Positivt<br />
Han understreker imidlertid at<br />
han er veldig fornøyd med at<br />
Troms Kraft fikk 346 millioner<br />
kroner i tilskudd fra E<strong>no</strong>va til<br />
utbyggingen av Fakken Vindpark.<br />
Ivesteringskostnadene er<br />
stipulert til rundt 700 millioner<br />
kroner.<br />
– Vi opplever at myndighetene<br />
nå i sterkere grad vil satse på utbygging<br />
av fornybar energi. Det<br />
er svært positivt at vi nå får til en<br />
ordning med grønne sertifikater<br />
i samarbeid med Sverige. Dette<br />
vil øke lønnsomheten i prosjektene<br />
betydelig, mener Oddbjørn<br />
Schei.<br />
Vannkraft<br />
Konsernsjefen i Troms Kraft tar<br />
til orde for en revurdering av<br />
vannkraftutbygging her i landet.<br />
– Statsminister Jens Stoltenberg<br />
har uttalt at det skal bli slutt på<br />
alle større vannkraftutbygginger.<br />
Skal Norge bli en ledende eksportør<br />
av fornybar energi til Europa,<br />
så bør vi imidlertid også satse<br />
på vannkraftutbygging. Energi<br />
fra <strong>no</strong>rsk vannkraft vil – ut fra<br />
et miljøperspektiv – være langt<br />
å foretrekke framfor energi fra<br />
kullkraftverk i Europa. Vannkraftutbygging<br />
foregår i dag på<br />
en helt annen måte enn tidligere.<br />
Det er slutt på den tiden da<br />
folk kunne argumentere med<br />
at vannkraftutbygging virket<br />
skjemmende for naturen.<br />
Ett eksempel er ved Kvænangen<br />
Kraftverk, som bygges ut. Dette<br />
gjøres ved hjelp av et nytt anlegg<br />
som ikke er synlig over bakken.<br />
Med dagens tek<strong>no</strong>logi gjen<strong>no</strong>mfører<br />
vi skånsomme løsninger –<br />
også dette ut fra det å holde en<br />
best mulig miljøprofil, sier Oddbjørn<br />
Schei.<br />
Prosjektene til Troms Kraft AS<br />
Produksjonsstart ved Fakken<br />
Vindpark på Vannøya i 2012,<br />
utbygging av en havkraftpark<br />
til 20 milliarder kroner – og<br />
sterkt økende satsing på småkraftutbygging<br />
er bare <strong>no</strong>en av<br />
prosjektene for fornybar energi<br />
som Troms Kraft nå vil realisere.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Troms Kraft AS, hvor Troms<br />
Fylkeskommune eier 60 prosent<br />
av aksjene og Tromsø kommune<br />
eier 40 prosent, er Nord-Norges<br />
største energikonsern. Omsetningen<br />
i konsernet var i fjor på<br />
2,16 milliarder kroner, og resultat<br />
før skatt var på 131,8 millioner<br />
kroner.<br />
Fakken Vindpark<br />
Konsernet har de siste årene<br />
presentert en rekke med planer<br />
for utbygging av fornybar energi.<br />
7. juli i år fikk man innvilget et<br />
tilskudd fra E<strong>no</strong>va på 346 millioner<br />
kroner til Fakken Vindpark<br />
på Vannøya i Karlsøy kommune.<br />
Parken, som er kostnadsberegnet<br />
til 700 millioner kroner, vil ha<br />
20 vindturbiner som skal produsere<br />
180 GWh med strøm årlig.<br />
Fakken Vindpark skal stå ferdig<br />
høsten 2012.<br />
Vannøya Havkraftpark<br />
I løpet av denne høsten søker<br />
Troms Kraft om konsesjon for<br />
Vannøya Havkraftpark. Denne<br />
vindmølleparken skal plasseres<br />
i havet utenfor Vannøya. Den<br />
planlagte parken vil bli ti ganger<br />
større enn Fakken Vindpark –<br />
med en produksjon på nær 2,5<br />
TWh strøm årlig, eller <strong>no</strong>k til å<br />
dekke forbruket til 150.000 husstander.<br />
Havkraftparken er kostnadsberegnet<br />
til 20 milliarder<br />
kroner.<br />
Sydvaranger Gruve<br />
Troms Kraft AS har også inngått<br />
samarbeid med Sydvaranger<br />
Gruve om å få etablert en vindpark<br />
på gruveselskapets tomt i<br />
Bjørnevatn.<br />
Vindmålinger her startet sist<br />
vår, og i henhold til de foreløpige<br />
planene skal parken ha 20<br />
vindturbiner som skal levere 150<br />
GWh timer med strøm. Mye av<br />
energien skal benyttes til gruveanlegget.<br />
ARTIG: – Kjempeartig med den store internasjonale responsen på vind- og bølgekraftprosjektet Vannøya<br />
Havkraftverk, sier avdelingssjef Ronald Hardersen og kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel i Troms<br />
Kraft. Her ved en historisk utgave av en vindmølle – som faktisk var i bruk i Troms fra 1920 til 1960-tallet,<br />
også på Vannøya.( Foto: Ole Åsheim )<br />
Småkraftverk<br />
Troms Kraft satser nå også sterkt<br />
på utbygging av småkraftverk. I<br />
januar i fjor kjøpte selskapet opp<br />
alle aksjer i småkraftselskapet<br />
HydroPool Gruppen AS i Lier i<br />
Buskerud.<br />
Selskapet har en rekke småkraftprosjekter<br />
i sin portefølje – for en<br />
produksjon på 300 GWh årlig.<br />
På sikt satser man på å bygge<br />
ut småkraft for dobbelt så stor<br />
strømproduksjon som dette.<br />
Fjernvarme<br />
Også innen energigjenvinning<br />
satses det. Troms Kraft eier<br />
91 prosent av aksjene i et nytt<br />
energigjenvinningsanlegg som<br />
skal produsere fjernvarme fra<br />
avfallsforbrenningsanlegget på<br />
Skattøra i Tromsø.<br />
Tromsø kommune eier de resterende<br />
ni prosent av aksjene i<br />
selskapet som skal utvikle dette<br />
anlegget. Etter planene skal anlegget<br />
være ferdig i 2013, og det<br />
skal da kunne levere 68 GWh fornybar<br />
varme. I sommer fikk man<br />
tilskudd på 39,5 millioner kroner<br />
fra E<strong>no</strong>va til dette prosjektet.<br />
Har mer<br />
Troms Kraft har også to vindmølleparker<br />
på Flatneset og<br />
Petersfjellet i Berg kommune<br />
på Senja til utredning. Utenfor<br />
Senja utreder man også<br />
muligheten av å få bygget en<br />
havmøllepark.
VEINETTET<br />
40 • NR. 4 - 2009<br />
Ny riksvei 17 mellom Tverlandet og Godøystraumen:<br />
Første trinn av Vegpakke<br />
FØRER TILBAKE DET OPPRINNELIGE: Det er i stor grad benyttet<br />
stedegen naturlig revegetering inntil asfalten<br />
Med ferdigstillelsen av veistrekningen<br />
mellom Tverlandet<br />
og Godøystraumen på riksvei<br />
17 er første trinn av fase en av<br />
Vegpakke Salten unnagjort. – Vi<br />
har fått mye god lærdom innen<br />
moderne veibygging i forbindelse<br />
med dette prosjektet; <strong>no</strong>e<br />
som kommer godt med i vårt<br />
videre arbeid med vei-utbygging<br />
i regionen, sier Leif Kilvik – som<br />
har vær prosjektleder for underentreprenør<br />
M3 Anlegg AS<br />
fra Bodø.<br />
Både i Salten og på Helgeland<br />
skal det i årene som kommer<br />
utføres omfattende veiutbygginger<br />
– og utbedringer. Lenge har<br />
det vært et ønske å få utbedret<br />
den mye trafikkerte veistrekningen<br />
mellom Fauske og Bodø, og<br />
denne utbedringen har nå kommet<br />
i gang, i form av Vegpakke<br />
Salten.<br />
170 millioner<br />
Arbeidet med å lage ny riksvei<br />
17 mellom Tverlandet og Godøystraumen<br />
ble igangsatt høsten<br />
2007, og i slutten av september<br />
i år pågikk den siste finpussen<br />
med asfaltering og arrondering<br />
av skråninger ned mot veien.<br />
Selskapet AF Gruppen har hatt<br />
hovedentreprisen for prosjektet –<br />
en entreprise på vel 170 millioner<br />
kroner. AF-Gruppen ASA er et<br />
Hovedentreprenør<br />
LANDSKAPSARKITEKTUR:<br />
Vegen er lagt høyt i terrenget, da blir veien minst<br />
mulig synlig fordi man unngår høye<br />
skjæringer i naturen.<br />
7,3 km ny Rv17 i Bodø Kommune,<br />
Løding – Godøystraumen.<br />
www.afgruppen.<strong>no</strong><br />
<br />
Masseforflytting<br />
og grunnarbeider er<br />
utført av:<br />
Nordkontakt AS har levert<br />
elektrotavler og automatikk<br />
til prosjektet<br />
RV 17 Tverlandet—Godøystraumen<br />
Telefon +47 75 55 05 00 – www.<strong>no</strong>rdkontakt.<strong>no</strong><br />
Vi takker for oppdraget!<br />
Nordstrandveien 69, 8012 Bodø, Tlf.: 75 55 13 30, Fax: 75 55 13 33<br />
www.m3anlegg.<strong>no</strong>
• NR. 4 - 2009<br />
41<br />
VAKRE NORDLAND: På vegen kan man nyte utsikt til Skjærstadfjorden<br />
Salten<br />
LOKALISERING:<br />
Rv 17 ved rundkjøringa i krysset<br />
mot RV 80. Da befinner vi<br />
oss i Bodø kommune, nærmere<br />
bestemt Naurstadhøgda.<br />
stort bygg-, anleggs- og eiendomskonsern<br />
med hovedkontor i Oslo.<br />
Konsernet omsatte i fjor for 5,8<br />
milliarder kroner.<br />
7,4 kilometer<br />
Den gamle riksvei 17 i området<br />
var for smal til å ha midtstripe,<br />
og veien hadde mange svinger<br />
og bakketopper. I <strong>no</strong>rdre del av<br />
veien var det tettbygd strøk, og<br />
mange beboere klaget over mye<br />
støy fra veien.<br />
Nå er 600 meter av riksvei 80<br />
lagt om – og i tillegg er det bygd<br />
7,4 kilometer med ny riksvei 17.<br />
Strekningen innbefatter to nye<br />
tunneler; en på 1250 meter og<br />
en på 250 meter.<br />
Nyveien<br />
– De som kommer kjørende langs<br />
nyveien vil få et helt annet perspektiv<br />
på landskapet i området.<br />
Veien er lagt på baksiden<br />
av bebyggelsen, og det blir veldig<br />
fin utsikt mot Skjerstadfjorden.<br />
Veien er bygd i et område hvor det<br />
tidligere var uberørt natur, og vi<br />
har lagt stor vekt på å legge veien<br />
mest mulig skånsomt inn i landskapet,<br />
sier John Ivar Fagermo,<br />
som har vært prosjektleder for<br />
AF Gruppen.<br />
Med nyveien vil det ta kortere tid<br />
å ta seg fra Tverlandet til Godøystraumen,<br />
da veien for det meste<br />
består av rette strekninger og vil<br />
få 80-sone.<br />
Lærerikt<br />
Bodø-firmaet M3 Anlegg AS har<br />
vært underentreprenør i prosjektet.<br />
– Vi har utført arbeid for rundt<br />
70 millioner kroner, og det har<br />
vært et lærerikt arbeid for oss.<br />
Det er slutt med de tider da vi<br />
fysisk stakk opp veitrassèen. Nå<br />
skjer alt via data og satellittnavigasjon,<br />
og vi har topp moderne<br />
utstyr. (Vi har lært oss enda mer<br />
om moderne veibygging via dette<br />
prosjektet, og det er god lærdom<br />
å ha med videre, sier Leif Kilvik,<br />
som har vært prosjektleder for<br />
Bodø-selskapet.)<br />
M3 Anlegg AS skal nå gå i gang<br />
med utbedring av E6 I Dunderlandsdalen<br />
<strong>no</strong>rd for Mo i Rana;<br />
et prosjekt som er en del av veiutbygging<br />
på Helgeland.<br />
– Vi har ordrer for rundt 200 millioner<br />
kroner i boka, så det vil<br />
være arbeid <strong>no</strong>k for oss i tiden<br />
som kommer, sier Kilvik.<br />
Vegpakke Salten<br />
Stortinget har bevilget 420 millioner<br />
kroner til fase en av Vegpakke<br />
Salten for perioden 2006-2014.<br />
Totalt vil det koste 795 millioner<br />
kroner å få realisert fase 1, og veiutbyggingen<br />
skal fullfinansieres<br />
ved hjelp av bompenger.<br />
Foruten riksveien 17 mellom<br />
Tverlandet og Godøystraumen<br />
skal riksvei 80 mellom Røvik og<br />
Strømsnes utbedres. Dette arbeidet<br />
skal være ferdig i 2011.<br />
Til neste år skal riksvei 80 Mjøneskleiva<br />
utbedres. Da skal det<br />
etter planen også bygges gang- og<br />
sykkelsti på strekningen mellom<br />
Stranda og Røvik.<br />
Etter at fase en er unnagjort skal<br />
fase to av strekningen Fauske –<br />
Bodø iverksettes. Det omfatter<br />
blant annet utbedring av veien<br />
mellom Løding og Vikan.<br />
8283 Leinesfjord, Steigen<br />
Telefon 97 56 00 62, Fax 75 77 85 70, Mail: nnv.as@online.<strong>no</strong><br />
Vi har levert<br />
membraner til deler av tunneltakene<br />
og tekket kulvertene på<br />
RV 17 Tverlandet - Godøystraumen!<br />
Vi gratulerer med ferdigstillelsen<br />
og takker for godt samarbeid.<br />
Vi har levert og montert veirekkverk til<br />
RV 17 Tverlandet – Godøystraumen<br />
Postboks 1382, 8001 Bodø - Telefon: 75 58 40 70<br />
www.protan.<strong>no</strong><br />
Vi gratulerer Statens vegvesen med ferdigstillelsen!<br />
Vi har hatt totalentreprise<br />
på el - og alarminstallasjoner samt<br />
ventilasjonsanlegg på RV 17 Tverlandet - Godøystraumen.
VINDKRAFT<br />
42 • NR. 4 - 2009<br />
Satser på å levere vindkraft til 50.000 husstander innen 2020:<br />
Klokketro på Rákkocearro<br />
Innen 2020 satser Varanger Kraft på å få bygd ut en vindpark som skal kunne levere<br />
strøm til rundt 50.000 husstander – på fjellet Rákkocearro rundt ei mil sør for Berlevåg.<br />
– Vi har klokketro på dette prosjektet, og håper å ha første byggetrinn realisert i løpet<br />
av 2013, sier forretningsutvikler i Varanger Kraft AS, Tore Martinsen.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Varanger Kraft søkte om konsesjon<br />
for å drive med vindkraft i<br />
det aktuelle området i 2005.<br />
– Vi mener at vi har et svært godt<br />
prosjekt. Fra dag en har vi lagt<br />
vekt på å inngå i dialog med<br />
reindriftsnæringen, som har<br />
næringsinteresser i området.<br />
Dette har vist seg svært vellykket,<br />
og i dag samarbeider vi med<br />
reindriftsnæringen om å få realisert<br />
vindparken. Både Berlevåg<br />
kommune og befolkningen der<br />
støtter opp om vindparken.<br />
Vi har foretatt vindmålinger i<br />
området siden 2004, og det viser<br />
seg at forholdene for vindkraftproduksjon<br />
her er meget gode. Vi<br />
har egen regional nettkapasitet<br />
til å kunne overføre kraftproduksjonen<br />
fra byggetrinn en. Vi har<br />
rett og slett god tro på at vi vil<br />
få konsesjon – i løpet av <strong>no</strong>en få<br />
måneder, sier Tore Martinsen.<br />
350 MW ferdig utbygd<br />
Han regner med finansieringsløsning<br />
og byggestart for byggetrinn<br />
en i løpet av 2011. Trinn en av<br />
parken vil da stå ferdig i 2013;<br />
med en installert effekt på 30<br />
MW, <strong>no</strong>e som vil gi en kraftproduksjon<br />
på rundt 100 GWh, som<br />
tilsvarer strøm til rundt 4000<br />
husstander.<br />
Parken skal bygges ut i tre trinn,<br />
og målet er å få trinn tre realisert<br />
innen 2020. Fullt utbygd vil parken<br />
ha en installert effekt på hele<br />
350 MW; som vil gi en strømproduksjon<br />
årlig på 1,2 TWh – eller<br />
strøm til rundt 50.000 husstander.<br />
Parken vil da ha over 100<br />
vindturbiner.<br />
Nettutbygging<br />
– Utviklingen utover trinn en fordrer<br />
selvsagt at overføringsnettet<br />
i Finnmark blir bygd ut. Vi har<br />
, som det eneste kraftselskapet i<br />
Finnmark som til nå har engasjert<br />
seg i vindkraftutbygging,<br />
gjen<strong>no</strong>m lang tid arbeidet for å<br />
få til nettutbygging. Vi har god<br />
dialog med Statnett, og vi mener<br />
de planene som foreligger om<br />
nettutbygging i fylket er svært<br />
positive, sier Tor Martinsen.<br />
For folk i Finnmark<br />
– Vi anser det for å være en prioritert<br />
oppgave for oss å kunne bidra<br />
for å oppfylle de krav om mer fornybar,<br />
miljøvennlig, energi innen<br />
2020 som fremmes av EU.<br />
Samtidig er det viktig for oss at vi<br />
får til en regional utbygging som<br />
kommer næringsliv og folk lokalt<br />
og regionalt i Finnmark til gode.<br />
En vindpark av slike dimensjoner<br />
som vi her planlegger vil selvsagt<br />
få svært positive ringvirkninger<br />
for regionen, påpeker Tore Martinsen.<br />
Samarbeid<br />
Han regner med at det vil koste<br />
rundt en halv milliard kroner å<br />
få realisert byggetrinn 1.<br />
– Vi er et selskap med god øko<strong>no</strong>mi,<br />
og om nødvendig vil vi<br />
selv kunne stå for finansieringen.<br />
Men – vi vil forsøke å inngå<br />
i samarbeid med gode partnere;<br />
med selskaper som har erfaring<br />
fra, og kompetanse innen, drift<br />
av vindparker. Vi tror også at<br />
vårt prosjekt vil framstå som attraktivt<br />
for samarbeidspartnere,<br />
sier Tore Martinsen.<br />
Det beste området<br />
For nettopp Nordkyn- og Varangerhalvøya<br />
regnes som det aller<br />
beste området for utvikling av<br />
vindkraft her i landet. NVE har<br />
foretatt beregninger som viser at<br />
rundt 70 prosent av all potensiell<br />
landbasert vindkraft her i landet<br />
vil kunne utvinnes fra Finnmark<br />
– og at rundt 50 prosent av de<br />
nasjonale vindkraftressursene<br />
befinner seg i området Nordkynhalvøya/Varanger-halvøya.<br />
Dette gjenspeiles også i konsesjonssøknadene<br />
som nå ligger til<br />
behandling hos NVE: Fire søknader<br />
dreier seg om vindparker<br />
i nettopp dette området.<br />
Foruten søknaden fra Varanger<br />
Kraft for Rákkocearro, så har selskapet<br />
Fred. Olsen Renewables<br />
søkt om konsesjoner for utbygging<br />
i Lebesby og Gamvik, og Statoil-<br />
Hydro har søkt om konsesjon for<br />
etablering av vindpark på Hamnefjell<br />
i Båtsfjord kommune.<br />
Arbeidsbrakker<br />
med solid kvalitet<br />
for <strong>no</strong>rske forhold<br />
Hvile- og spisebrakker<br />
Kontorbrakker<br />
Helårs toalettkabiner<br />
Asbestsaneringsbrakker<br />
Telehytter/sendestasjoner<br />
- Spesialløsninger.<br />
- Kort leveringstid.<br />
- Solide brakker med<br />
lang levetid.<br />
STRØM TIL 50.000 HUSSTANDER:<br />
Om alt går etter planene, så vil Varanger Kraft – gjen<strong>no</strong>m vindkraftparken<br />
på fjellet Rákkocearro innen 2020, kunne levere elektrisk kraft til<br />
50.000 husstander. – Vi har klokketro på dette prosjektet og håper å ha<br />
første byggetrinn klart innen 2013, sier forretningsutvikler i Varanger<br />
Kraft AS, Tore Martinsen. (Foto: Lene Stavå)<br />
NØKKELTALL<br />
Varanger Kraft konsern<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. ............ 347,9 mill. (303,19)<br />
Driftskostn. ........... 243,3 mill. (216,9)<br />
Driftsresultat .......... 104,5 mill. (86,2)<br />
Årsresultat ............ 40, 98 mill. (50,4)<br />
Sum eiendeler ...... 943,5 mill. (860,4)<br />
Sum EK ............ 513,27 mill. (512,38)<br />
Sum gjeld ............. 430,2 mill. (348,0)<br />
Mo i Rana<br />
Besøksadresse: Søderlundmyra 42, 8622 Mo i Rana<br />
Postadresse: Postboks 144, 8601 Mo i Rana<br />
<br />
Bodø<br />
Besøksadresse: Klinkerveien 9, 8012 Bodø<br />
Postadresse: 8037 Bodø<br />
<br />
Tromsø<br />
Besøsadresse Ringveien 102, 9018 Tromsø<br />
Postadresse Postboks 3284, 9275 Tromsø
TRANSPORT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
43<br />
Henry Nyvoll kaster seg inn i anbudskampen:<br />
Busser imot strømmen<br />
Aksjetap<br />
I fjor kom selskapet ut med<br />
overskudd på drift, men med et<br />
negativt årsresultat på vel fire<br />
millioner kroner.<br />
– Vi var inne i aksjemarkedet på<br />
et uheldig tidspunkt, og valgte<br />
å ta alt av tap over fjorårsregnskapet.<br />
I år vil vi igjen komme<br />
ut med positive tall, både når det<br />
gjelder drifts- og årsresultat, sier<br />
han.<br />
KJEMPER OM ANBUD: Henry<br />
Nyvolls selskap Bussring AS kaster<br />
seg nå inn i kampen om å få<br />
anbud på bussruter i Troms. De<br />
siste årene er turbuss-segmentet<br />
blitt stadig viktigere for selskapet.,<br />
og her vokser man fortsatt.<br />
Mesteparten av pengene som er<br />
tjent, er pløyd inn i selskapet.<br />
Ved utgangen av 2008 sto Bussring<br />
AS oppført med en egenkapital<br />
på 21,7 millioner kroner.<br />
Anbud<br />
I slutten av september ble de første<br />
bussrutene i Troms lyst ut på<br />
anbud. Det dreier seg om samtlige<br />
bussruter i Nord-Troms, som<br />
til nå har vært kjørt av Comi<strong>no</strong>r.<br />
Tidlig ut på nyåret vil det være<br />
klart hvem som får anbudene.<br />
– Vi leverer inn anbud på disse<br />
rutene. Vi har inngående kjennskap<br />
til Nord-Troms-regionen,<br />
og mener for øvrig at vi har gode<br />
kvalifikasjoner, sier Nyvoll.<br />
Bussring vil også konkurrere om<br />
anbud på ekspressrutene mellom<br />
Alta og Tromsø, Storslett og<br />
Tromsø og Narvik og Tromsø.<br />
Fornøyde kunder<br />
Turbuss-segmentet er viktig for<br />
Bussring. Viktig er også en kontrakt<br />
man har med Riksteateret,<br />
for turnekjøring rundt om i hele<br />
landet.<br />
– Vi vokser innen turbuss. Og<br />
fornøyde kunder langs hele veien<br />
er vårt viktigste vekstgrunnlag.<br />
For i år budsjetterer vi med omtrent<br />
samme omsetning som i fjor.<br />
Jeg har ikke ambisjoner om sterk<br />
vekst innen selskapet, men dersom<br />
vi får antatt en del anbud, så<br />
blir det vel nødvendig med <strong>no</strong>en<br />
nye busser og litt mer folk også,<br />
sier Henry Nyvoll.<br />
I ei tid da store selskaper overtar<br />
det meste av transportsektoren<br />
her i landet – så har<br />
Henry Nyvoll fra Oksfjordhamn i<br />
Nordreisa maktet å bygge opp et<br />
mindre lokalt eid buss-selskap<br />
som nå også akter å være med<br />
i anbudskampen for bussruter.<br />
– Fornøyde kunder langs hele<br />
veien er vårt viktigste vekstgrunnlag,<br />
sier Nyvoll.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
29. september er Henry Nyvoll<br />
reiseklar. Han skal en tur til<br />
München.<br />
– Jeg fikk god kontakt med folk<br />
i tyske selskaper som hadde<br />
store oppdrag i forbindelse med<br />
Melkøya-utbyggingen. Noen av<br />
disse selskapene peiler seg også<br />
inn mot Shtokman. Russland er<br />
viktig også for vårt buss-selskap,<br />
så det er greit å pleie gode kontakter,<br />
sier Nyvoll.<br />
Masse med arbeid<br />
Han holder på med å etablere<br />
egen avdeling av buss-selskapet<br />
sitt i Russland. Henry Nyvoll<br />
har sittet i buss siden han var<br />
guttunge. Både faren, Ole Nyvoll<br />
og moren Lilly Nyvoll, kjørte<br />
skolebussrute i hjembygda. Lilly<br />
Nyvoll holdt på med busskjøring<br />
til hun var 70 år.<br />
– Men jeg fikk fort lære at det<br />
ikke bare handlet om å sitte i<br />
buss. Mest av alt innebar busskjøring<br />
en masse med arbeid.<br />
Det krevde at man var villig til<br />
å stå på, seint og tidlig. Den<br />
lærdommen har vært god å ha<br />
med opp gjen<strong>no</strong>m de årene jeg<br />
har ledet arbeidet med å bygge<br />
opp Bussring, sier Nyvoll.<br />
Melkøya<br />
Han begynte selv å arbeide med<br />
bussdrift i 1992. Sterk vekst i<br />
selskapet fikk han i forbindelse<br />
med Melkøya-utbyggingen, der<br />
han oppnådde en lukrativ kontrakt<br />
med Statoil for frakt av<br />
folk til og fra øya.<br />
Omsetningen i 2006 og 2007 kom<br />
opp i nær 60 millioner kroner. Nå<br />
har selskapet ikke lenger kontrakt<br />
for kjøring i Hammerfest.<br />
I fjor var omsetningen på vel 33<br />
millioner kroner. Selskapet har<br />
nå 25 større og mindre busser, og<br />
rundt 20 ansatte.<br />
– Vi har det beste av utstyr og<br />
meget dyktige fagfolk. Vi tjener<br />
bra med penger. Og viktigst av<br />
alt – vi trives med det vi gjør,<br />
sier Nyvoll.<br />
NØKKELTALL<br />
Bussring AS<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. ................. 33,0 mill. (56,7)<br />
Driftskostn. ............. 31,7 mill. (42,58)<br />
Driftsresultat ............ 1,29 mill. (14,1)<br />
Årsresultat .............- 4,06 mill. (10,3)<br />
Sum eiendeler ........ 30,2 mill. (41,99)<br />
Sum EK ................... 21,7 mill. (26,67)<br />
Sum gjeld ................... 8,5 mill. (15,3)<br />
A/S Nordlandsfly har 24 års erfaring<br />
med helikoptertransport i <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
fjell- og kystområder<br />
Vi utfører blant annet:<br />
* godstransport * taxiflyging<br />
* fotoflyging * vilt-tellinger<br />
* linjeinspeksjon * befaringer<br />
A/S Nordlandsfly opererer helikoptre som løfter opp til 900 kilo.<br />
Våre piloter er rutinerte og har mange års flygererfaring.<br />
Kontakt oss for pristilbud !<br />
Hovedbase: Mosjøen Lufthavn, 8658 MOSJØEN<br />
Telefon: 75 18 95 00, Fax: 75 18 95 01
LUFTTRANSPORT<br />
44 • NR. 4 - 2009<br />
Driver landsdelens eneste privateide flytaxi-selskap:<br />
Vekst i flytjenester<br />
I år regner Ole Thorbjørnsen<br />
i selskapet Fly Taxi Nord AS i<br />
Tromsø med en betydelig omsetningsøkning.<br />
Thorbjørnsen<br />
mener at det er vekstgrunnlag<br />
– også for et privateid selskap<br />
som tilbyr flytjenester av forskjellig<br />
slag i landsdelen.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
I Nord-Norge finnes flere selskaper<br />
som tilbyr helikoptertjenester,<br />
men Ole Thorbjørnsen leder det<br />
eneste selskapet <strong>no</strong>rd for Trondheim<br />
som tilbyr flytjenester.<br />
Thorbjørnsen er en av landsdelens<br />
mest erfarne piloter. Han<br />
startet opp med flyvning for daværende<br />
Norving i 1974, og har<br />
siden hatt rundt 17000 flytimer.<br />
Sammen med sin sønn, Ronny<br />
Thorbjørnsen, satser han nå på å<br />
utvikle selskapet Fly Taxi Nord,<br />
som ble startet opp i 2001.<br />
Aeromagnetiske målinger<br />
I hangaren ved Tromsø Lufthavn<br />
har selskapet to tomotors fly av<br />
typen Navajo. Herfra påtar de seg<br />
oppdrag med taxi- og sightseeingturer<br />
med opptil sju passasjerer i<br />
hvert av flyene, samt forskjellige<br />
fraktoppdrag. I 2003 fikk selskapet<br />
i stand en avtale med Norges<br />
Geologiske Undersøkelser (NGU)<br />
om å drive med aeromagnetiske<br />
målinger av berggrunn på havbunnen<br />
– målinger som kan gi<br />
indikasjoner på om bergartene<br />
inneholder olje eller gass.<br />
Økte oppdrag<br />
– Avtalen med NGU betyr mye<br />
for oss, og vi har stadig fått utvidede<br />
avtaler for aeromagnetiske<br />
undersøkelser. Mens vårt første<br />
oppdrag besto i å fly i 170 timer<br />
for å gjøre undersøkelser, så har<br />
vi for i år en kontrakt på flyvning<br />
i 550 timer for NGU. Vi foretar<br />
målinger i havområder fra Havøysund<br />
i <strong>no</strong>rd til Rebbenesøya<br />
utenfor Tromsø i sør – <strong>no</strong>e som<br />
innebærer at vi flyr 74.300 kilometer,<br />
forteller Thorbjørnsen.<br />
Vekst<br />
Mens omsetningen i fjor var på<br />
5,4 millioner kroner, så regner<br />
Thorbjørsen med ei omsetning<br />
på rundt ni millioner kroner for<br />
inneværende år.<br />
– Økningen skyldes i all hovedsak<br />
våre større oppdrag for NGU. I<br />
disse finanskrisetider, så har det<br />
vært en del mindre taxi- og sightseeingturer,<br />
sier Thorbjørnsen.<br />
– Jeg mener at det så absolutt er<br />
liv laga også for et selskap som<br />
tilbyr flytjenester i landsdelen.<br />
Det økte fokuset på <strong>no</strong>rdområdene,<br />
og større aktivitet innen<br />
flere felter som følge av dette,<br />
resulterer også i større etterspørsel<br />
etter flytjenester. Jeg<br />
har godt håp om at vårt selskap<br />
skal kunne vokse i årene som<br />
kommer, sier Thorbjørnsen.<br />
Han selv og sønnen er foreløpig<br />
ansatt i selskapet, og i tillegg<br />
benytter man seg av tre frilans<br />
flygere.<br />
FLYTJENESTER I NORD:<br />
Ole Thorbjørnsen; som har erfaring<br />
som flyger siden 1974, driver<br />
landsdelens eneste privateide flytaxiselskap.<br />
I år blir det betydelig<br />
omsetningsvekst – hovedsaklig<br />
som følge av stadig flere oppdrag<br />
med aeromagnetiske målinger for<br />
NGU. (Foto: Guttorm Pedersen)<br />
NØKKELTALL<br />
Fly Taxi Nord AS<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. ...................... 5,4 mill. (5,4)<br />
Driftskostn. ................... 5,5 mill. (4,0)<br />
Driftsresultat ............. -136.000 (1,39)<br />
Årsresultat ..........-272.000 (899.000)<br />
Sum eiendeler ............ 3,97 mill. (4,9)<br />
Sum EK ......................... 1,1 mill. (1,4)<br />
Sum gjeld ..................... 2,8 mill. (3,5)<br />
– Det er i Nord-Norge etterspørselen<br />
etter helikoptertjenester<br />
kommer til å øke sterkest i<br />
årene som kommer; ikke minst<br />
som følge av store kraftnettutbygginger<br />
i regi av Statnett, sier<br />
administrerende direktør for<br />
helikopterselskapet Helitrans<br />
AS, Ketil Jansen.<br />
Tekst: Geir Johansen<br />
Helitrans AS i Stjørdal er et av<br />
landets største helikopterselskap.<br />
Selskapet, som ble startet i 1990,<br />
har til sammen 23 helikoptre.<br />
Helikopterdrift i Narvik<br />
I 2007 kjøpte selskapet opp alle<br />
aksjer i Lillestrøm-selskapet<br />
Helikopterdrift AS – og overtok<br />
dermed også styringen av Helikopterdrifts<br />
Narvik-avdeling.<br />
I Narvik har ekteparet Torstein<br />
Blant annet som følge av kraftnettutbygging:<br />
Helikoptervekst i <strong>no</strong>rd<br />
Larsen og Maiken Larsen gjen<strong>no</strong>m<br />
ti år drevet selskapet med<br />
helikoptertjenester. Inntil 1. juni<br />
i år eide Torstein Larsens selskap,<br />
Anleggsmaskin AS, basen og de<br />
to helikoptrene i Narvik – men<br />
nå har man kommet til enighet<br />
om at Helitrans også skal overta<br />
basen og maskinene.<br />
Maiken Larsen skal fortsatt lede<br />
salgs- og kundearbeidet ved Narvik-avdelingen<br />
av Helitrans.<br />
Mot <strong>no</strong>rd<br />
– Vi akter også i tiden som kommer<br />
å være en ledende aktør<br />
innen det innenlandske helikoptermarkedet,<br />
og da mener vi det<br />
er riktig å vende blikk og initiativ<br />
<strong>no</strong>rdover. Nordområdesatsingen<br />
får nå helt konkrete følger. Nord-<br />
Norge er blitt en langt viktigere<br />
landsdel, påpeker Ketil Jansen.<br />
Nettutbygging<br />
Han viser til at Statnett allerede<br />
har lagt fram planer om store<br />
nettutbygginger i <strong>no</strong>rd:<br />
– Det skal bygges en ny linje fra<br />
Narvik til Alta, samt fra Ofoten<br />
til Balsfjord. Ny linje mellom<br />
Balsfjord og Hammerfest vil bli<br />
et stort prosjekt. Til alt dette vil<br />
det vært sterkt behov for helikoptertjenester,<br />
sier Ketil Jansen.<br />
Til Finnmark<br />
Han mener at det vil bli behov<br />
for økte helikopteroppdrag av<br />
forskjellig slag; også utover det<br />
med nettutbygging.<br />
– Innen flere felter er det økende<br />
aktivitet i den <strong>no</strong>rdligste landsdelen.<br />
Vår overtakelse av base<br />
og maskiner ved Helikopterdrift<br />
i Narvik er en understrekning<br />
av vår stadig sterkere satsing<br />
i <strong>no</strong>rd. Vi har 23 helikoptre vi<br />
kan disponere. I tillegg til de to<br />
helikoptrene vi nå har på plass<br />
i Narvik, vil vi også plassere et<br />
helikopter i Finnmark; for å ivareta<br />
det økende behovet for våre<br />
tjenester der, sier Ketil Jansen.<br />
Helitrans har også en egen avdeling<br />
med fire fly – etter oppkjøp<br />
av Fjellanger Widerøe Aviation<br />
i 2004.<br />
Reitan og Bjørnevik<br />
Det er Nordenfjeldske Dampskipsselskap<br />
sitt datterselskap<br />
Nordenfjeldske Luftfart AS som<br />
eier alle aksjer i Helitrans AS.<br />
Reitan-gruppen; styrt av Rema<br />
1000-leder Ole Robert Reitan, eier<br />
50 prosent av aksjene i Nordenfjeldske<br />
Damskipsselskap AS.<br />
Den resterende halvdelen eies av<br />
Boa-gruppen; som er styrt og eid<br />
av Ole T. Bjørnevik.<br />
ØKT SATSING I NORD:<br />
Helitrans AS har nå også overtatt<br />
base og maskiner til Helikopterdrifts<br />
Narvik-avdeling. Maiken<br />
Larsen; som sammen med mannen<br />
Torstein Larsen, har drevet med helikoptertjenester<br />
i ti år i Narvik, skal<br />
nå lede salgs- og kunde-arbeidet<br />
ved Helitrans Narvik-avdeling.<br />
Til og Fra Sentrum<br />
For en bedre bedriftsøko<strong>no</strong>mi – bruk flybussen<br />
på dine ansattes tjenestereiser!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Comi<strong>no</strong>rs flybusstjenester<br />
Narvik/Evenes Lufthavn<br />
Bardufoss Lufthavn - Finnsnes<br />
- Setermoen<br />
- Øverbygd<br />
Tromsø Lufthavn/Tromsø sentrum<br />
Ruteinfo: www.flybussen.<strong>no</strong>
TRANSPORT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
45<br />
Anmeldt for svindel – og ut i anbudskamp:<br />
Comi<strong>no</strong>r ut i det uvisse<br />
I DET UVISSE: Øko<strong>no</strong>midirektør i Comi<strong>no</strong>r AS, Hege Pedersen,<br />
arbeider i et selskap som for tiden befinner seg langt ut i det uvisse.<br />
Hurtig-ruten har ytret ønske om å selge sin aksjeandel i bussselskapet,<br />
som nå må kjempe med andre selskaper om å oppnå<br />
anbud for bussruter i Troms – og selskapet er politianmeldt av<br />
Troms fylkeskommune for millionsvindel.<br />
Høsten 2009 hersker det stor<br />
uvisshet omkring framtiden<br />
for landsdelens største bussselskap,<br />
Comi<strong>no</strong>r AS. Samtlige<br />
bussruter i fylket lyses nå ut på<br />
anbud, og Comi<strong>no</strong>r skal delta i<br />
denne anbudskampen. Bussselskapet<br />
er politianmeldt av<br />
Troms fylkeskommune – fordi<br />
fylkeskommunen mener selskapet<br />
har jukset med rapporterte<br />
kilometertall og dermed<br />
urettmessig fått flere millioner<br />
kroner for mye i tilskudd.<br />
I slutten av september lyste Troms<br />
fylkeskommune ut de første bussrutene<br />
her i fylket på anbud. Det<br />
dreide seg om samtlige bussruter<br />
i Nord-Troms. Etter hvert skal<br />
alle bussruter i fylket ut på anbud.<br />
Dette er ruter som Comi<strong>no</strong>r AS til<br />
nå har hatt klart størstedelen av; i<br />
egenskap av å være en sammenslåing<br />
av de tidligere selskapene AS<br />
TIRB Rutene og Tromsbuss AS.<br />
I tillegg inngår tidligere Ofotens<br />
Bilruter AS i det nye busskonsernet,<br />
som ble etablert 1. september<br />
2008.<br />
salg. Det vil det heller ikke bli – før<br />
en nærmere avklaring har funnet<br />
sted angående buss-selskapets<br />
framtid. Selskapets verdi avhenger<br />
ikke minst av hvilke bussruter<br />
i Troms man greier å få antatt anbud<br />
for. Dette vil ikke være klart<br />
før ut på nyåret.<br />
Lenvik kommune<br />
Lenvik kommune er nest-største<br />
aksjonær i TIRB, med 10,42 prosent<br />
av aksjene. Tidligere TIRBleder<br />
Per Leon Selseth har også<br />
en stor aksjepost. Gjen<strong>no</strong>m sitt<br />
selskap, AS Pe-Le Invest eier han<br />
9,54 prosent av aksjene i TIRB AS.<br />
– Fra Lenvik kommunes side vil<br />
det helt klart være ønskelig at<br />
Comi<strong>no</strong>rs eierskap forblir på<br />
<strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske hender – og at hovedkontoret<br />
fortsatt blir liggende<br />
på Finnsnes.<br />
Gjen<strong>no</strong>m årtier har TIRB betydd<br />
mye for både sysselsetting og aktivitet<br />
i kommunen, og også i dag gir<br />
Comi<strong>no</strong>r rundt 30 arbeidsplasser<br />
og mange positive ringvirkninger<br />
for lokalsamfunnet, sier Lenvikordfører<br />
Martin Ness. Tidligere<br />
mangeårig ordfører i Lenvik, Arne<br />
Bergland, er for øvrig nestleder i<br />
styret i Comi<strong>no</strong>r AS.<br />
”…ikke i tråd med<br />
forventningene”<br />
Omsetningen i TIRB-konsernet;<br />
hvor drift av buss-selskapet Comi<strong>no</strong>r<br />
utgjør klart største del av<br />
inntektene, ble på 442, 2 millioner<br />
kroner i fjor, mot vel 420 millioner<br />
kroner i 2007. Konsernet kom ut<br />
med et positivt driftsresultat på 34<br />
millioner kroner.<br />
”Driftsresultat er ikke i tråd med<br />
styrets forventinger. Det har<br />
Visste du at<br />
7000*<br />
<strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
ledere<br />
leser<br />
Nærings-<br />
Rapport?<br />
*Tall i flg. Sy<strong>no</strong>vate<br />
Fagpresseundersøkelsen<br />
2009,<br />
filter Nordland,<br />
Troms og Finnmark.<br />
sammenheng med at ordinære<br />
ruteinntekter er blitt betydelig<br />
redusert i Tromsø etter innføring<br />
av nytt elektronisk billetteringssystem<br />
i mai 2007”, heter det blant<br />
annet i årsmeldingen for 2008.<br />
Av årsmeldingen framgår det også<br />
at selskapet ikke har kommet til<br />
enighet om kompensasjoner man<br />
mener at Troms fylkeskommune<br />
skal betale, blant annet som følge<br />
av endringer i ruteproduksjon.<br />
Penger til Hurtigruten<br />
I 2008 ble det utbetalt ekstraordinært<br />
utbytte til aksjonærene til<br />
TIRB AS på 110 millioner kroner.<br />
78,5 millioner kroner ble utbetalt<br />
til største aksjonær, som er Hurtigruten,<br />
mens resten ble fordelt<br />
på øvrige aksjonærer. Dette bidro<br />
til å redusere den solide egenkapitalen<br />
i selskapet sterkt – fra 300,6<br />
millioner kroner ved inngangen til<br />
2008, til 224, 4 millioner ved siste<br />
årsskifte.<br />
Anmeldt for svindel<br />
Det vakte stor oppsikt sist sommer<br />
da Comi<strong>no</strong>r ble beskyldt for<br />
EDI Lagerhotell<br />
3 P L s ys te mlø s ning for s tyring og drift<br />
a v la ge r og la ge rutle ie<br />
Online skanne-modul<br />
Truckterminal modul /skanning<br />
Integrasjon mot div.<br />
merkantile system<br />
Tollager modul<br />
Dokument håndtering / skanning<br />
Elektronisk vektavlesing<br />
Pall etiketter<br />
Mottakskontroll<br />
Uttakskontroll<br />
Skanning lagerplassering<br />
Plukkrutiner<br />
Transportetiketter<br />
Fraktbrev modul<br />
Automatisk lagerleieberegning<br />
Landingseddel Norges Råfisklag<br />
å ha begått millionbedrageri overfor<br />
Troms fylkeskommune – fordi<br />
selskapet angivelig skulle ha oppgitt<br />
flere kilometer enn hva man<br />
faktisk hadde kjørt; for dermed å<br />
kunne hente inn økte tilskudd fra<br />
fylkeskommunen.<br />
– Denne saken ser vi fortsatt veldig<br />
alvorlig på, og saken er politianmeldt,<br />
sier fylkesråd for samferdsel<br />
i Troms fylkeskommune, Kari-<br />
Anne Opsal.<br />
Hun sier at hennes avdeling i fylkeskommunen<br />
nå også arbeider<br />
med å fremme et erstatningskrav<br />
overfor Comi<strong>no</strong>r, men hun kan ikke<br />
si når et slikt krav eventuelt vil<br />
foreligge.<br />
– Dette er en svært så komplisert<br />
sak, og vi er i løpende dialog med<br />
buss-selskapet for å få skaffet alle<br />
nødvendige opplysninger, sier Kari-<br />
Anne Opsal.<br />
Den samme fylkeskommunen som<br />
har anmeldt Comi<strong>no</strong>r er også indirekte<br />
eier i selskapet – da Troms<br />
fylkeskommune jo eier 3,8 prosent<br />
av aksjene i Hurtigruten.<br />
EDI-Systems AS - Box 25 - 8401 Sortland<br />
Tel. +47 76 11 16 40 - Mobil +47 91 31 38 63 - mail robert@edi-systems.<strong>no</strong><br />
Vil selge<br />
Hurtigruten ASA er største eier i<br />
morselskapet TIRB AS – som eier<br />
alle aksjer i Comi<strong>no</strong>r AS. Hurtigruten<br />
har 71,3 prosent av aksjene<br />
i TIRB. I fjor gjorde en hardt<br />
presset ledelse ved Hurtigruten<br />
det klart at man aktet å selge sin<br />
aksjeandel i Comi<strong>no</strong>r for å bedre<br />
øko<strong>no</strong>mien til Hurtigruten, men<br />
til nå er det ikke blitt <strong>no</strong>e av slikt<br />
NØKKELTALL<br />
AS TIRB konsern<br />
2008 (Tall fra 2007 i parantes)<br />
Driftsinnt. .............. 442,2 mill. (420,3)<br />
Driftskostn. ......... 408,07 mill. (401,2)<br />
Driftsresultat .......... 34,18 mill. (19,0)<br />
Årsresultat ............. 23,48 mill. (18,5)<br />
Sum eiendeler .... 429,8 mill. (542,27)<br />
Sum EK ................ 224,4 mill. (300,6)<br />
Sum gjeld ............ 205,4 mill. (241,6)
46 • NR. 4 - 2009<br />
I 2008 sleit transportselskapet<br />
Torghatten Trafikkselskap<br />
ASA med høy oljepris og med å<br />
svelge unna 45 ferger og hurtigbåter<br />
kjøpt fra Hurtigruten<br />
i oktober. Antall ansatte økte<br />
med 600. Så stupte oljeprisen,<br />
og morselskapet måtte ta et<br />
betydelig tap på aksjer og kommandittandeler<br />
innen internasjonal<br />
tankfart. Årsresultat<br />
etter skatt for konsernet ble<br />
et underskudd på 33 millioner<br />
kroner for 2008, mot gevinst<br />
på hele 211millioner kroner<br />
for 2007.<br />
Tekst: Arne Eriksen<br />
TRANSPORT<br />
Kjøpte opp ferger og hurtigbåter, og ansatte 600 nye medarbeidere:<br />
Torghatten i rute igjen<br />
Shipping-andelene ble ikke solgt<br />
og Torghatten Trafikkselskap forventer<br />
ifølge halvårsberetningen<br />
for 2009 en verdistigning på disse<br />
andelene. Halvårsresultatet<br />
viser en dramatisk forbedring,<br />
98,2 millioner kroner, mot bare<br />
5 millioner kroner første halvår<br />
2008.<br />
Mer sjøtrafikk<br />
Torghatten er i en prosess der<br />
sjøtrafikken under Fosen Trafikklag<br />
ASA og børs<strong>no</strong>terte Namsos<br />
Trafikkselskap ASA er slått<br />
sammen, og Torghatten Trafikkselskap<br />
overtar aksjemajoriteten<br />
i det nye selskapet FosenNamsos<br />
Sjø AS. Ved sine 71 prosent av<br />
aksjene i Fosen ASA, som har<br />
66,7 prosent i FosenNamsos Sjø<br />
AS, har Torghatten Trafikkselskap<br />
full kontroll.<br />
Etter oppkjøpet av ferger og<br />
hurtigbåter fra Hurtigruten,<br />
har Torghatten Trafikkselskap<br />
nær fordoblet antall fartøy, til<br />
81. Dette styrker selskapet foran<br />
nye anbudsprosesser i et marked<br />
der ledelsen ønsker selskapet skal<br />
være aktivt.<br />
SATSER OG VINNER: Administrerende<br />
direktør, Brynja Forbergskog,<br />
leder et selskap som tør satse tungt<br />
innen transport og befordring. Selv<br />
sitter han som største eier i selskapet<br />
med vel en million aksjer.<br />
Aktiv i Sør-Norge<br />
Via oppkjøpet av majoriteten i<br />
morselskapet Fosen ASA, har<br />
Torghatten Trafikkselskap fått<br />
flere føtter innen rutetrafikk rundt<br />
Oslofjorden.<br />
BastøFosen AS driver ferge mellom<br />
Horten og Moss, som kanskje<br />
fikk svekket sitt grunnlag etter<br />
tunnelen under Oslofjorden mellom<br />
Hurumlandet og Drøbak.<br />
Selskapet NBDS AS befordrer<br />
persontrafikk i indre Oslofjord.<br />
Trønderbilene AS driver perso<strong>no</strong>g<br />
godstransport, og dette selskapet<br />
eier 39 prosent i Gauldal<br />
Billag AS, som igjen eier samtlige<br />
aksjer i Østerdal Billag AS.<br />
Fosen ASA har i 2009 vunnet<br />
anbud for fire fergesamband i<br />
Hordaland, og vil overta driften<br />
på disse ved kommende årsskifte.<br />
Fosen ASA eier samtlige aksjer i<br />
selskapet Norgesbuss AS, som er<br />
et av landets største busselskaper.<br />
med kontraktskjøring i Oslo<br />
og Akershus, deriblant Flybussekspressen<br />
fra Oslo sentrum til<br />
Gardermoen. Dette selskapet har<br />
ei datter, Omniservice AS, med<br />
verksteder som betjener egne og<br />
andre selskaps busser i indre<br />
Oslofjord.<br />
Etter oppkjøp har Torghatten<br />
også fått hånd om reisebyrået<br />
Berg-Hansen Nor AS og Berg-<br />
Hansen Reisebureau Trondheim<br />
AS.<br />
Mest buss<br />
Ifølge halvårsregnskapet for 2009<br />
utgjør inntekter fra bussdrift 40<br />
prosent av driftsinntektene. Her<br />
er Norgesbuss AS den største og<br />
viktigste aktøren, midt i Norges<br />
mest tettbefolkede region. Selskapet<br />
er solid og tjener penger<br />
til eierne, men de uttrykker bekymring<br />
over at andre aktører i<br />
markedet priser sine anbud meget<br />
lavt, slik at de rett og slett<br />
taper penger. Men for Torghatten<br />
Trafikkselskap er det en trøst at<br />
en slik politikk ikke kan vare.<br />
Ønsker mer egenkapital<br />
I konsernet er summen av balanseverdier<br />
2,259 milliarder kroner,<br />
mens egenkapitalen utgjør 625<br />
millioner kroner, som utgjør en<br />
soliditet på 28 prosent. Egenkapitalen<br />
ble redusert i forhold til<br />
året før fra 708 millioner kroner,<br />
som da utgjorde 33 prosent av<br />
totalkapitalen. Det er en uttalt<br />
målsetting for styret å komme<br />
over 30 prosent i soliditet.<br />
Torghatten Trafikkselskap har<br />
andeler i tre kommandittselskap<br />
med betydelig risiko, blant<br />
annet innen tankskip, og like<br />
stor sjanse for gevinst. Selskapet<br />
har videre aksjer som anleggsverdi<br />
til en bokført verdi av 39,4<br />
millioner kroner i andre mindre<br />
selskap. Finansielt, som omløpsverdi,<br />
har selskapet investert i<br />
aksjer til en bokført verdi av 82,1<br />
millioner kroner.<br />
Av en aksjekapital på 42,75<br />
millioner kroner, hver aksje<br />
pålydende 10 kroner, er administrerende<br />
direktør Brynjar<br />
Forbergskog største eier, med<br />
vel en million aksjer, eller når<br />
25 prosent. Paul Birger Torgnes<br />
disponerer 768.100 aksjer, ifølge<br />
årsberetningen for 2008, mens<br />
Evall R. Moe, som også har sete i<br />
styret, har kontroll over 266.000<br />
aksjer.<br />
Til sammen har disse tre personene<br />
kontroll over nesten 50 prosent<br />
av samtlige aksjer, og dermed full<br />
kontroll over konsernet.<br />
RIK KVINNE: Hifo Invest AS<br />
eier 11,1 % i TT, og eiere i dette<br />
selskapet er bla.a. Brynjar Forbergskogs<br />
kone, Hilde Nilsen<br />
Forbergskog, med 55,19 %. Hun<br />
har en av Nord-Norges høyeste<br />
formuer.<br />
I følge årsberetningen for 2008<br />
er det få eiere bak det store og<br />
ekspanderende transportselskapet<br />
Torghatten Trafikkselskap<br />
ASA (TT), med hovedkontor<br />
i Brønnøysund.<br />
Tre familier har full kontroll<br />
Adminstrerende direktør Brynjar<br />
Forbergskog kontrollerer 23,5 prosent<br />
av aksjene via personlig eie og<br />
det familie-eide selskapet Saturn<br />
Invest AS, (12,47 prosent i TT).<br />
Brynjar Forbergskog eier 49,7 prosent<br />
i Saturn Invest (SI), resten av<br />
aksjene i dette selskapet er fordelt<br />
på JOF Invest AS (30,11 prosent i<br />
SI), som eies hundre prosent av Jo-<br />
Inge Forbergskog, og Krifo Invest<br />
AS (20,11 prosent i SI), som eies 99<br />
prosent av Kristin Forbergskog.<br />
Hifo Invest AS eier 11,1 prosent<br />
i TT, og eiere i dette selskapet<br />
er – kanskje ikke overraskende<br />
– Brynjar Forbergskogs kone,<br />
Hilde Nilsen Forbergskog (55,19<br />
prosent), Krifo Invest AS og JOF<br />
Invest AS, begge med 19,13 prosent,<br />
og til slutt Kristin og Jens<br />
Otto Forbergskog direkte med 3,28<br />
prosent hver i Hifo Invest AS.<br />
Torgnes AS eier 14,05 prosent i<br />
TT, og dette selskapet eiees igjen<br />
av Trøndelag Helgeland Invest<br />
AS (67,86 prosent), Stortoft AS<br />
(28,03 prosent) og Karl Johann<br />
Holding AS (3,28 prosent). Trøndelag<br />
Helgeland Invest AS eies<br />
av Paul Birger Torgnes (80 prosent)<br />
og Karl Johan Holding AS<br />
(20 prosent). Karl Johann Holding<br />
AS eies hundre prosent av Karl Johann<br />
Torgnes. Stortoft AS eies av<br />
Torgnes-familien, Arnfinn (50,10<br />
prosent), Heidi Cecilie, Knut Idar<br />
og Torbjørn Torgnes med 16,63<br />
prosent hver.<br />
Trøndelag Helgeland Invest AS<br />
eier direkte 1,36 prosent av aksjene<br />
i TT.<br />
Jac. Moe AS eier 3,21 prosent av<br />
aksjene i TT, og dette eiendomsselskapet<br />
eies hundre prosent av<br />
Torstein Moe, med Evall Richard<br />
Moe som styreleder, kontaktperson<br />
og forretningsfører.<br />
Etui Invest AS eier 1,31 prosent<br />
av aksjene i TT, og dette selskapet<br />
eies av Jac. Moe AS (44,86<br />
prosent), samt Inger, Unni og<br />
Evall Moe med 16,49 prosent, og<br />
Torstein Moe har 5,68 prosent av<br />
aksjene i Etui Invest AS.<br />
Norhav Holding AS eier 10,33<br />
prosent av TT, og Norhav Holding<br />
eies av Bjørn Johansen (52,24 prosent),<br />
Helgeland Vekst AS (30,31<br />
prosent) Eva og Robert Tønne (til<br />
sammen 15,17 prosent). Helgeland<br />
Sparebank er største aksjonær i<br />
Helgeland Vekst med 38,92 prosent<br />
av aksjene.<br />
Til sammen disponerer personene<br />
i Brønnøysund bak disse selskapene<br />
53,83 prosent av aksjene i<br />
Torghatten Trafikkselskap AS, og<br />
har full kontroll – hvis de samarbeider.<br />
Uten Norhav Holding og<br />
Bjørn Johansen har de tre familiene<br />
Forbergskog, Moe og Torgnes<br />
minst 43,5 prosent av aksjene, som<br />
<strong>no</strong>rmalt gir full kontroll over en<br />
generalforsamling.<br />
Alle typer helikopteroppdrag<br />
Alt innen asfalt<br />
Utføres effektivt og trygt!<br />
Kontakt oss for tilbud!<br />
Helikopter Drift AS avd. Narvik<br />
Telefon: 76 96 10 40<br />
www.helikopter.<strong>no</strong><br />
- en del av Helitranskonsernet<br />
Tlf. 75 12 76 70
TRANSPORT<br />
• NR. 4 - 2009<br />
47<br />
Veolia kjører inn for store beløp i <strong>no</strong>rd:<br />
360 millioner til de ansatte<br />
RASK OVER HAVFLATEN: Her<br />
ser vi den siste hurtigbåten som<br />
Veolia Transport Nord har satt<br />
i drift i Finnmark. Stjernøy ble<br />
bygget hos Oma Båtbyggeri på<br />
Stord.<br />
LØNN SOM FORTJENT:<br />
Administrerende direktør<br />
Stig Solheim fikk i 2008<br />
utbetalt ei lønn på kroner<br />
1.236.636, pluss bonus.<br />
I 2008 sendte Veolia Transport<br />
Nord AS nær 51,7 millioner kroner<br />
i konsernbidrag til Veolia<br />
Transport Norge, etter et årsresultat<br />
på 46,5 millioner kroner.<br />
Forrige år sendte den <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
filialen 53 millioner kroner<br />
sørover, men da etter et sterkt<br />
årsresultat på 60 millioner kroner.<br />
Eierne har valgt å ikke ta ut<br />
skattepliktig utbytte.<br />
Tekst: Arne Eriksen<br />
I juli 2006 skiftet selskapet navn<br />
og struktur fra Connex Norge AS<br />
til Veolia Transport Nord AS. På<br />
to år er det sendt nesten 105 millioner<br />
kroner i konsernbidrag til<br />
eierselskapet i Stavanger, pluss<br />
16 millioner i 2006, og dermed er<br />
hele den innskutte egenkapitalen<br />
på 116 millioner kroner mer enn<br />
tilbakebetalt på tre år.<br />
Men det er ingen fare for det sterkt<br />
ekspanderende Veolia Transport<br />
Nord AS, med hovedkontor i gamle<br />
FFRs lokaler i Hammerfest. Egenkapitalen<br />
har vokst til 242,4 millioner<br />
kroner, av en samlet bokført totalkapital<br />
på 755 millioner kroner.<br />
En soliditet på nær 30 prosent er<br />
ikke dårlig for et selskap innen<br />
transportsektoren med virksomhet<br />
i alle tre <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske fylker.<br />
I hele Nord-Norge<br />
Ved oppkjøp av mindre selskap<br />
og deltakelse i anbudskonkurranser,<br />
har Veolia Transport Nord<br />
på få år skaffet seg mange store<br />
og små oppdrag innen subsidiert<br />
buss- ferge- og båttransport i hele<br />
Nord-Norge.<br />
I Nordland har selskapet bussruter<br />
for fylkeskommunen i Vesterålen<br />
og Lofoten, og fergene mellom Nesna<br />
og Levang og Melbu – Fiskebøl,<br />
i kontrakt med Statens Vegvesen.<br />
I tillegg kommer fire ruter for hurtigbåter<br />
for fylkeskommunen.<br />
Båt- og busstrafikken ble overtatt<br />
etter oppkjøp av Helgelandske AS<br />
i Sandnessjøen i 2005, og Nordtrafikk<br />
på Sortland i 2006.<br />
I Troms har selskapet bussruter<br />
på årskontrakt med fylkeskommunen,<br />
og disse rutene legges ut på<br />
anbud i høst for 2011. I april 2009<br />
kapret selskapet en lukrativ ti-års<br />
kontrakt for hurtigbåtsambandet<br />
Tromsø – Finnsnes – Harstad, og<br />
har i den forbindelse kontrahert tre<br />
nye båter fra Mandal Båtservice<br />
AS. Disse bygges i karbonfiber, blir<br />
lettere og litt kortere enn TFDS/<br />
Hurtigruten ASA sine båter, og<br />
skal etter verftets og selskapets<br />
løfter bruke 50 prosent mindre<br />
drivstoff, som skal redusere utslipp<br />
av CO2 tilsvarende. Alle tre<br />
båtene skal være i trafikk fra august<br />
neste år.<br />
Godt tak om Finnmark<br />
Selskapets historie begynte i Finnmark<br />
da Connex Norge AS under<br />
sterke konflikter internt i Arbeiderpartiet<br />
fikk kjøpe Finnmark<br />
Fylkesrederi (FFR) AS i 2003, til<br />
en meget omstridt pris. Dermed<br />
overtok selskapet alt av buss- ferge<br />
og båtruter i det vidstrakte fylket,<br />
og har fra 2007, uten konkurranse,<br />
videreført kontrakten for nye åtte<br />
år med Finnmark fylkeskommune.<br />
Bare denne kontrakten var verdt<br />
1,3 milliarder kroner.<br />
I Finnmark har selskapet dessuten<br />
overtatt driften av Hertz bilutleie.<br />
I tillegg greide Veolia-filialen i juli<br />
i år å vinne anbudet for busstransport<br />
til og fra gassterminalen<br />
på Melkøya ved Hammerfest, i<br />
konkurranse med lille Bussring.<strong>no</strong>,<br />
som hadde oppdraget fra 2004.<br />
Dersom det blir en ny anleggsperiode<br />
ved Melkøya, kan det bli mye å<br />
gjøre for Veolia i den forbindelse.<br />
Veolia har i alt kontrahert fire nye<br />
lette hurtigbåter, til en samlet pris<br />
rundt 200 millioner kroner. Samtlige<br />
skal bruke mindre drivstoff og<br />
ha mindre utslipp enn eldre båter<br />
som har trafikkert rutene i Troms<br />
og Finnmark.<br />
Stor arbeidsgiver<br />
Med hel- og deltidsansatte hadde<br />
Veolia Transport Nord AS 815<br />
ansatte i 2008, fra Sandnessjøen<br />
til Kirkenes, mot 788 ansatte i<br />
2007.<br />
Lønnskostnadene har økt fra 351<br />
millioner kroner i 2007 til 360,4<br />
millioner i 2008, eller bare med<br />
om lag 2,7 prosent.<br />
Administrerende direktør Stig Solheim<br />
fikk i 2008 utbetalt ei lønn<br />
på 1.236.636 kroner, pluss bonus,<br />
mot 1.092.251, pluss bonus i 2007,<br />
hvilket innebærer en økning i fastlønna<br />
på ca. 13,2 prosent.<br />
THE LARGEST TRANSIT PORT IN NORTHERN NORWAY<br />
– THE HUB BETWEEN EAST AND WEST<br />
RAIL | ROAD | SEA<br />
Intermodal transit port<br />
Your Gateway to the North Callotte Area,<br />
Barents Region, Russia and China.<br />
BEAR (Barents Euro Arctic Rail) is in operation.<br />
Contact www.nnsped.<strong>no</strong> for information.<br />
New Container area<br />
(45.000 sq. m.)<br />
finished 2010.<br />
P.O. Box 627, N-8508 Narvik, Norway<br />
Tel : +47 7 x : +47 76 95 03 84<br />
office@portofnarvik.com<br />
www.portofnarvik.com
”En helt du kan regne med!”<br />
sisteskrik.<strong>no</strong> Foto: Joon Brandt<br />
INGEN SLÅR BENTE NÅR DET GJELDER BALANSE. NÅ JAKTER HUN PÅ NYE UTFORDRINGER.<br />
UNDER DITT TAK. HVERDAGSHELTEN BENTE ER EN AV FLERE HUNDRE RÅDGIVERE SOM VIRKELIG<br />
KAN REGNSKAP. TAR DU SJANSEN PÅ Å OVERLATE TIL NOEN ANDRE ENN OSS Å FÅ ØKONOMIEN I BALANSE?<br />
TA KONTAKT!<br />
VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE.<br />
DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG<br />
FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO<br />
for deg som vil <strong>no</strong>e