Nr 4 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

VINDKRAFT 8 • NR. 4 - 2009 Samarbeid mellom lokalt næringsliv i Lebesby og Gamvik: Tjener på vindutbygging LOKALT NÆRINGSLIVSSAMARBEID: Da Kjøllefjord Vindspark ble bygget gikk næringslivet i kommunene Lebesby og Gamvik sammen om å etablere en egen stiftelse, Nordkyn Vindkraft. Stiftelsen arbeider for at lokalt næringsliv i størst mulig grad får levert varer og tjenester til store vindkraftutbygginger. På bildet prosjektleder næring i Lebesby kommune, Toril Svendsen, samt Svein Rune Wian, som er sekretær for Nordkyn Vindkraft. – I forbindelse med utbyggingen av Kjøllefjord Vindpark viste det lokale næringslivet i Lebesby og Gamvik at det lar seg gjøre å tjene betydelig med penger på vindkraftutbygging. Nå satser næringslivet på å stå enda bedre rustet for å ta oppdrag, når flere og større vindkraftutbygginger kommer. Tekst: Geir Johansen Dette sier prosjektleder næring Toril Svendsen i Lebesby kommune. Da Statkraft bygde Kjøllefjord Vindpark i 2006 engasjerte det lokale næringslivet seg, gjennom å danne stiftelsen Nordkyn Vindkraft. 28 bedrifter i Lebesby og Gamvik gikk sammen – om å få oppdrag i forbindelse med selve utbyggingen og under driften av vindparken. Tjente 25 millioner Svein Rune Wian er sekretær for stiftelsen. – Statkraft benyttet de to store selskapene Siemens Windpower og AF-Gruppen for å realisere vindparken, og byggingen kostet rundt 400 millioner kroner. Det viste seg fort at det lokale næringslivet hadde sitt å bidra med, og vi har regnet ut at lokale bedrifter til sammen tjente rundt 25 millioner kroner under utbyggingen. I tillegg fikk Lebesby kommune inntekter på rundt sju millioner kroner, i forbindelse med kaiutbygging og annet, sier Wian. Han sier at flere bedrifter også har hatt oppdrag under driftsfasen, med vedlikehold og oppjusteringer av parken. Lokalt fortrinn – Selv om vi ikke er store nok til å oppnå de store kontraktene, så kan det lokale næringslivet levere varer og tjenester over et bredt spekter. Det viste seg også fort at utbyggerne anså det for hensiktsmessig å ta i bruk lokale bedrifter, fordi de hadde kjennskap til lokale forhold, innarbeidede leveringsavtaler og andre fordeler. Derfor kom stadig flere lokale bedrifter inn etter hvert som utbyggingsperioden foregikk, sier Wian. Kompetanseheving Prosjektleder næring, Toril Svendsen, sier at man innen det lokale næringslivet nå satser på å få enda flere oppdrag som følge av vindkraftutbygging. – Vi foretar en kartlegging av hva de enkelte bedriftene kan tilby, og vi er i kontakt med kommende utbyggere, for å finne ut av hvilke behov de har. Det er et mål for oss at det lokale næringslivet gjennom utvikling, kompetanseheving og samarbeid skal kunne yte mer overfor vindkraftutbyggerne, sier Toril Svendsen. Nye utbygginger Nordkyn Vindkraft er nå blant annet i god dialog med selskapet Fred. Olsen Renewables, som har søkt om konsesjon for en vindpark som er to og en halv ganger så stor som Kjøllefjord Vindpark. – Dette selskapet har klart gitt uttykk for at de er interessert i å benytte lokalt næringsliv i størst mulig grad. Nordkyn-halvøya er utpekt som et av de aller mest attraktive områdene for utvikling av vindkraft her i landet – og innen det lokale næringslivet er man fullt ut innstilt på å få sin del av kaka av kommende utbygginger. Ut fra dette, så kan ny vindkraft bety et betydelig oppsving for næringslivet i Lebesby og Gamvik, mener prosjektleder næring Toril Svendsen. Elektrikerarbeid Kjøllefjord-bedriften Abus Entreprenør AS er en av bedriftene som har hatt oppdrag i forbindelse med utbyggingen av Kjøllefjord Vindpark. – Ja, vi hadde elektrisk installasjon i trafobygget, og vi sto for jording av en del fundamenter. I forbindelse med utbyggingen hadde vi oppdrag for rundt en million kroner. Vi har også utført serviceoppdrag under driftsfasen. For oss er det arbeidet som stiftelsen Nordkyn Vindkraft utfører svært viktig – da det bedrer mulighetene for at lokalt næringsliv får oppdrag. Jeg håper og tror at vi vil få mer arbeid når vindkraft blir videre utbygd her i området, sier daglig leder for Abus Entreprenør AS, Arne Berg. www.transmeca.no Transportbånd og remmer Vår visjon: Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Nord AS Kontoradresse: Forskningsparken i Tromsø Telefon 47 86 54 00 www.sintef.no SINTEF skal være en motor for utvikling av et sterkt og mangfoldig næringsliv i Nord-Norge Samfunnsoppgave og forretningsidé SINTEF ønsker å bidra til utviklingen av Norge gjennom en sunn og bærekraftig utvikling av samfunnet. Vi selger forskningsbasert kunnskap og tilknyttede tjenester innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsfag til norske og internasjonale kunder. Transmeca leverer Siegling høykvalitets transportbånd og remmer, og produserer det meste selv i Norge. Eneste leverandør med HAACP-bånd i blå og hvit kvalitet, som minimerer problemet med bakterier. For kunder med spesielle behov har vi i tillegg andre leverandører. Som kunde hos Transmeca får du gleden av god teknisk rådgivning og et godt utbygget service-apparat over hele landet. Vi yter 24 timers service – 365 dager i året www.transmeca.no Strømsveien 228, 0668 Oslo Tlf: 23 05 11 30 • Fax: 23 05 11 40 post@transmeca.no • www.transmeca.no 922 60 720 – 922 61 541
STØRST PÅ VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 9 Statkraft fortsetter satsingen i Finnmark: Gigantpark på Nordkyn – Vi har fortsatt sterk tro på utbygging av vindkraft i Finnmark, noe som vil gi både regional næringsvekst og kommunale skatteinntekter, sier informasjonsansvarlig for vindkraft i Statkraft, Aslak Øverås. Planene innbefatter blant annet bygging av en vindpark med en ytelse på hele 750 MW på Nordkynhalvøya. Tekst:: Geir Johansen I løpet av de neste ti årene satser Statkraft sitt datterselskap SAE Vind; som i dag er landets største selskap for utbygging av landbasert vindkraft, på å bygge tre nye vindparker i Finnmark – på Nordkynhalvøya, i Berlevåg og i Hammerfest. Smøla og Hitra Statkraft har til nå etablert tre vindparker her i landet: I Møre og Romsdal har man bygget Smøla Vindpark ut i to trinn, og siste trinn var ferdigstilt i 2005. Vindparken inneholder 68 turbiner som yter 150 MW. Hitra Vindpark sto ferdig i 2004. Den inneholder 24 turbiner, med en installert effekt på 55 MW. Kjøllefjord Vindpark Statkraft sin tredje vindpark her i landet ble etablert i 2006 – på Gartefjellet i Lebesby kommune i Finnmark. Kjøllefjord Vindpark har 17 turbiner, med en effekt på 39 MW. – Lønnsomheten av produksjonen i Kjøllefjord har til nå vært lavere enn estimert. Dette skyldes flere forhold. Harde værforhold har gjort at det har tatt lengre tid enn forventet å få turbinene til å produsere optimalt. Da vi etablerte vindparken i Kjøllefjord varslet myndighetene at grønne sertifikater skulle innføres. Dette skjedde ikke, og de økonomiske rammebetingelsene for produksjonen ble dermed svekket. I tillegg til dette har prisen på turbiner økt – som følge av sterk internasjonal vindkraftutbygging. De naturgitte forholdene for produksjon i Kjøllefjord er imidlertid meget gode, og vi tror på økt lønnsomhet av denne vindparken i tiden som kommer, sier Øverås. Storbritannia Statkrafts neste vindpark vil bli åpnet i Wales. Det norske statseide selskapet er også i gang med omfattende vindkraftprosjekter i England, Skottland og Sverige; både i form av landbaserte anlegg og vindkraftanlegg til havs. – Men vi satser selvsagt også på videre utbygging her i landet, både i Midt-Norge, på Vestlandet, Sørlandet – og i Finnmark, sier Øverås. Nye vindparker i Finnmark Nå foregår vindkraftsatsingen i regi av Statkraft sitt datterselskap SAE Vind (Statkraft Agder Energi DA). Selskapet ble etablert i samarbeid med Agder Energi i 2008, og er i dag landets største selskap innen satsing på landbasert vindkraft. Statkraft har søkt om konsesjon fra NVE for utbygging av Hammerfest Vindpark; på fjellet et stykke sør for Hammerfest by. Denne parken skal kunne yte 110 MW. De har videre sendt NVE melding om ytterligere to vindparker i Finnmark – om en stor vindpark på Nordkyn-halvøya, med en installert effekt på hele 750 MW, samt om en vindpark på Laukvikdalsfjellet i Berlevåg, som skal kunne yte 70 MW. Prosjektene forutsetter imidlertid en betydelig nettutbygging. Nettutbygging – Med det store vindkraftpotensialet som Finnmark har, så er dette selvsagt et viktig satsingsområde også for oss. Det må en omfattende nettutbygging til i Finnmark, dersom vindkraftpotensialet her skal kunne utnyttes. Vi har foretatt analyser som helt klart viser at nettutbygging for landbasert vindkraft vil bli langt billigere enn nettutbygging for havbasert vindkraft. Dette mener vi er et argument for å satse på landbasert vindkraft også i Finnmark, påpeker Aslak Øverås. I tet Statkraft er til nå i klar tetposisjon når det gjelder vindkraftutbygging her i landet. Av seks ferdigstilte vindparker som Enova har gitt økonomisk støtte til hittil, så har de tre vindparkene til Statkraft fått klart mest av midlene. – Vi har fortsatt sterk tro på utbygging av vindkraft i Finnmark, noe som vil gi både regional næringsvekst og kommunale skatteinntekter, sier Aslak Øverås. SAE Vind har som mål å ha installert 1500 MW vindkraft til sammen her i landet innen 2020. Det vil gi en kraftproduksjon på 4TWh i året – noe som tilsvarer strøm for rundt 200.000 husholdninger. Kjøllefjord Vindpark produserte i 2008 108,6 GWh med strøm – noe som gir strøm til rundt 5400 husstander. NØKKELTALL Kjøllefjord Vind AS 2008 (Tall fra 2007 i parantes) Driftsinnt. .................. 32,8 mill. (29,0) Driftskostn. ............. 30,18 mill. (36,6) Driftsresultat ...............2,6 mill. (-7,5) Årsresultat ............ -6,49 mill. (-13,4) Sum eiendeler ...... 322,0 mill. (352,9) Sum EK ............... 133,28 mill. (120,8) Sum gjeld ............. 188,7 mill. (232,1) STORSATSING PÅ NORDKYNHALVØYA: Statkrafts videre planer for vindkraftutbygging, skjer gjennom datterselskapet SAE Vind, og omfatter blant annet en meget stor vindpark på Nordkyn-halvøya; med en installert effekt på hele 750 MW. – Utbygging av vindkraft i Finnmark vil gi både regional næringsvekst og kommunale skatteinntekter, sier Aslak Øverås, som er informasjonsanvarlig for vindkraft i Statkraft.
Page 1 and 2: Nr. 4 - 2009 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER • NR. 4 - 2009 3 Komme her
Page 5 and 6: KOMMENTAREN • NR. 4 - 2009 5 RDA-
Page 7: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 7 Leder
Page 11 and 12: • NR. 4 - 2009 11 INGENIØRKUNST:
Page 13 and 14: SILA-PROSJEKTET • NR. 4 - 2009 13
Page 15 and 16: SILA-PROSJEKTET • NR. 4 - 2009 15
Page 17 and 18: • NR. 4 - 2009 17 nye containerha
Page 19 and 20: Ny havnestruktur ved LKAB i Narvik
Page 21 and 22: • NR. 4 - 2009 21 ”TRANSFORMER?
Page 23 and 24: FORNYBAR ENERGI 23 • NR. 4 - 2009
Page 25 and 26: VINDKRAFT OG SMÅKRAFT • NR. 4 -
Page 27 and 28: 1 • NR. 4 - 2009 27 VIKTIGE ERFAR
Page 29 and 30: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 29 Vindk
Page 31 and 32: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 31 Stors
Page 33 and 34: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 33 Finan
Page 35 and 36: HELIKOPTERTRANSPORT • NR. 4 - 200
Page 37 and 38: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 37 Senja
Page 39 and 40: FORNYBAR ENERGI • NR. 4 - 2009 39
Page 41 and 42: • NR. 4 - 2009 41 VAKRE NORDLAND:
Page 43 and 44: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 43 Henry
Page 45 and 46: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 45 Anmel
Page 47 and 48: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 47 Veoli

Nr 4 - nrapp.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?