Sterna, bind 16 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

ligger en del boliger, i sydvest ligger en gArd. I syd ghr riksvei 19 like forbi
vannet, ogsA her med bebyggelse. Omridet syd for veien er dominert av myr
og knauser noen hundre meter til Buksnesfjorden.
Vannet er tidligere mer eller mindre undersgkt, b1.a. av Olav SAtvedt (SAtvedt
1972). Den 21. mai 1974 foretok lektor Johan Sirnes en taksering rundt
hele vannet (Sirnes pers. medd.).
Flerc forhold tyder ph at det rike fuglelivet her er av relativt ny dato, og
at det er under utvikling. Grunneieren, Ole Hammer, som driver garden i
sydvest, opplyser b1.a. følgende om vannet: OgsB før 1960-tallet var det en
relativt rik vegetasjon av «siv» langs bredden, men dette ble til en viss grad
avbcitct av kyr, endel ble ogsA slAtt og samlet inn som far. Dette er det ni
slutt med. I 1962 ble vannet senket ca. 50-60 cm, da vannet i perioder sto s&
høyt at det hindret grøfting av engene omkring. Omkring 1965 ble det bygd
cn ny, større silo pA garden, med derav større tilførsel av silosrift til vannet.
Ovennevnte forhold fØrte til at «sivet» bredte seg raskt fra breddene, saerlig
i vest, hvor ogsA gjØdsel fra fjøset ble tgmt direkte i vannet. Denne usiv»-
veksten ble lagt merke til av grunneieren, som og& hadde inntrykk av at
((sivbelteti) ikke hadde vokst vesentlig de siste par grene, noe som kanskje
har sammenheng med vanntilførselen. Om vAren med snasmelting, og ph hasten
med mye nedbgr, stiger vannet igjen mot nesten gammel vannstand, noc
som muligens kan komme av at avløpsrøret er i ferd med h tettes igjen.
Et annet forhold er at vegetasjonsrike, mindre vann i nærheten har vzrt
under sterk gjengroing de siste grene, noe som har fort til at endel fugler
(f.eks. hettemake, toppand og horndykker) nA synes i opptre i mindre antall
i disse vannene. Det kan se ut som om det har skjedd en forskyvning av fugler
fra disse vannene til andre, gunstigere lokaliteter, f.eks. Storeidvatnet.
Ved en del takseringer ved vannet vAr og forsommer 1976 kunne jeg registrere
en relativt variert artssammensetning av fugl i og ved vannet. I en tid
da en rekke fuglearter, ikke minst i Nord-Norge, er i ferd med U. utbre sitt
omrtide, fortjener lokaliteten en nærmere omtale.
Metode og feilkilder.
Observasjonene av fugl i området er foretatt med kikkert 7x50. Isen gikk
meget sent av Storeidvatnet i 1976, fØrst noen dager etter 17. mai. Fugl ved
og p& vannet ble taksert htte dager i tidsrommet 28. mai til 16. juni, med besøk
til forskjellige tidspunkter p% dagen. Tellinger av fugl ble foretatt s&
nøyaktig som mulig, men eksakte tall var ofte vanskelige B fli, da endel av
fuglene (horndykker og toppand) som oftest dykket i den tiden jeg besøkte
omrhdct. Mange av fuglene hadde ogsh gjerne tilhold i «sivkanten» eller inne
i «sivbeltet» langs brcdden. Da jeg for ikke A forstyrre fuglene bare unntaksvis
gikk inn i dette omriidet, srerlig i vest, som forgvrig var vanskelig tilgjengelig,
er det derfor all grunn til i betrakte de gitte tall for de fleste arter som hadde
tilhold i omradet, som for lave. En viss pekepinn skulle de forhapentlig allikevel
gi.