Sterna, bind 16 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

med brunaktig spiss (Haftorn, 1971). Kongeterne har et tynnere nebb (dog
langt fra spinkelt) som er lysende oransjefarvet i alle drakter.
Allerede tidlig i hekkesesongen anlegger kongeterne et kraftig hvitt bliss
som strekker seg fra nebb til framkant av bakhodet, m.h.t. rovterne er dette
et godt feltkjennetegn, i alle fall fra juni/juli mined til fuglen igjen anlegger
drdrakt. HØst og vinter har rovterne et bliss som er kraftig streket med svart,
og en tilsvarende fordeling av svart og hvitt i hodet har egd ungfuglen.
Det er imidlertid viktig ii bemerke at denne regelen ikke helt gjelder for
ikke-hekkende kongeterner. IfØlge nyere amenianske undersgkelser kan disse
individene beholde den svarte hetta til lenger ut pii sommeren, og dette poenget
kan vrere verdt ii merke seg da det jo ofte er nettopp slike fugler som
foretar lange streiftog utenfor sine egentlige hekkeomriider. Det er artig b
merke seg at ogsi fuglen fra Rauer tydelig hadde vært utsatt for en slik forsinkelse
i draktutviklingen, du det hvite blisset egentlig burde ha vært fullt
utviklet pii denne tiden (26. juni). Dette «fenomenet» giir av enkelte under
betegnelsen awandering rnisfit*, og er bla. ogsa kjent fra et funn i England
(British Birds, 1968).
Den struttende nakketoppcn er ogsb mer utviklet hos kongeterne enn hos
rovterne (spesielt tydelig i sittende stilling).
Et annet viktig kjennetegn er mengden av svart i vingetuppene hos de to
arter. Hos rovterne er normalt samtlige hiindsvingfjsr farvet svarte i hele sin
lengde, mens det svane hos kongeterne innskrenker seg til B omfatte hindsvingfjærspissene,
og av og til er en eller flere av de lengste hiindsvingfjoerene
hvite helt ut (individuell variasjon). Tilsvarende tegninger finnes pii oversiden
av vingetuppene, mens rovterna her normalt er lysere (mer ngytral - liten
kontrast til resten av vingeoversiden).
Halen hos kongeterne virker i felt Icnger enn hos rovterne, og den er splittet
halweis inn (mot ca. 114 hos rovterne).
Et antall ikke-europeiske ternearter ble ogsb ngye gransket og vurdert etter
viir observasjon av kongeterne pii Rauer. Hinduternc, S. bergii, sii vel som
bengalterne, S. bengalensis, og den amerikanske Elegant Tern, S. elegans, var
aktuelle i sii miite. Hinduterne er av omtrent samme stØrrelse som kongeterne
(ca. 48 cm), men har ensfarvet gult nebb (waxy yellow). Arten mangler forøvrig
et distinkt hvitt bliss om sommeren (anlegges fØnt i vinterdrakt) -
Bengalterne har en mer ensartet nebbfarve, ifØlge litteraturen r~d-oransje,
men kan b1.a. utelukkes pi stØrrelsen alene (ca. 35 cm) - S. elegans er noe
mindre enn kongeterne (maks. 43 cm), og nebbet har en noe annen farvesjattering
(deep yellow). Nebbet er dessuten ekstremt langt og tynt, og burde
selv i felt lett kunne skilles fm tilsvarende relativt korte og robuste nebb hos
kongeterne.
Utbredelse.
Arten er utbredt SA vel i Nord- og Mellom-Amerika som langs vestkysten av
Afrika.
95