Sterna, bind 16 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Øvrige lunn i Europa. Flere av de nordamerikanske vaderartene har de
siste irene blitt pitmffet arlig pi De britiske Øyer, spesielt om hgsten. Dette
skyldes trolig ikke bare den gunstige geografiske beliggenheten, men ogd
antall aktive feltornitologer. Bonapartesnipe cr pltiruffet irlig fra 1955, og
inntil 1971 var antall funn pi De britiske Øyer kommet opp i ca. 85 (BOU
1971). De flestc funnene stammer fra september-oktober-
Av de 5 nearktiske «p:eps» er bonapartesnipe og gulbrystsnipe de minst
vanlige som hekkefugler i N-Amerika. Til tross for dette forhold er allikevel
disse to artene de hyppigst registrerte på De britiske Øyer og i Europa for-
Øvrig. Dette skyldes trolig at disse artene er lettest & bestemme i felt, og deres
status representerer trolig ikke et reelt bilde av disse 5 Calidris-artenes opptreden
i Europa (Johns 1969).
I Europa forØvrig mi bonapartesnipe regnes som en meget sjelden gjest,
og det foreligger i dag kun ca. 16 funn utenfor De britiske Øyer. Dette tall
inkluderer ikkc grØnlandske funn, hvor arten pr. 1960 var piitmffet 21 ganger
pi Vestkysten i perioden juni-oktober (Salomonsen 1967). Fra 1970-irene
foreligger ytterligere 2 funn pi GrØnland; 15. juni 1970, Fyllas Banke, GodthAb
(Bruun et al. 1972) og 2 indv. 37. okt. 1974, FredrikshAb (Schiermacher
Hansen 1976). I Norden er arten tidligere pitmffet kun 3 ganger; 2 upubliserte
funn p& Island (F. Gudmundsson in lirt. 1977) og et indv. observert 19.-
22. juli 1970 i Ny-Ålesund pi Svalbard (Norderhaug 1972). De Øvrige europeiske
funn er som fØlger: V-Tyskland: 31. aug.4. sept. 1959, Steinhuder
Meer, Niedersachsen (Ringleben 1959); Nederland: 21. + 25. aug. 1952, Texel
(usikker) (Waldeck 1953), 26. okt. 1952, De Beer (Kist, Klatte & Swaab
1952). 1.-19. sept. 1963. Vlaardingen, og 18. sept. 1966, Texel (usikker)
(DCNA 1970); Sveits: 12. okt. 1860, nær Zurich, 24. okt. 1964, Yverdon,
Neuchitel, og 24.28. mai 1971, Fand, Neuchiitel (Glutz, Bauer & Bezzel
1975); Østerrike: 17. mai 1959, Illmitzer Zicksee, Burgenland (P. J. Stead in
litt. til ~sterreichische Gescllschaft fur Vogelkunde 1959), og 11. nov. 1959,
Rhindeltaet nær Hard, Vorarlberg (Willi 1960); og Spania: mai 1969, Bonanza
ved Sanlucar de Barrameda, Cadiz (MAS 1972 a, b). I tillegg kommer en registrering
fra 4. mai 1954, Camargue i Frankrike (Simms 1957), men dette
funnet regnes i dag som «a probable record* (R. Cmon in litt. 1976).
Diskusjon. Fjærdraktens utseende tyder pi at bonapartesnipen i Orrevannet
var et ikke-hekkende individ i sitt andre kalendedr eller eldre (2K+). Fugler
som er ferdige med hekkesesongen, viser pi denne tiden rester av rØdlig virdrakt
pQ overside og hode, mens juvenile fugler har brunlige kantcr p& de
indre armsvingfjærene (Witherby et al. 1948). Det ville forØvrig være lite
sannsynlig at en irsunge ville ha trukket fra N-Amerika over til S-Norge
allerede for trekksesongen. Ikke-hekkende individer myter vanligvis pi et tidligere
tidspunkt enn fugler som har hekket. Det er ikke uvanlig A se vadefugler
i ferdig h~st/vinterdrakt allerede i slutten av juli, men dette gjelder
vesentlig ett-irige (2K) fugler. Det kan derfor tenkes at bonapartesnipcn i
Orrevannet var en ungfugl som hadde kommet over til Europa hØsten 1975,