ST-nytt nr. 10, 2011 - Sykehuset Telemark

ST-nytt
Bedriftsblad for Sykehuset Telemark
Nr. 10 – juni 2011
Raskest på kreft
STs strategi 2011– 2014:
1. Pasientbehandling og kvalitet.
2. Reduserte køer og ventetider.
3. Medisinske satsingsområder
Også ST har områder der sykehuset må forbedre seg. Det var likeveloppløftende
tall som kom for dagen da Helsedepartementet la ut
kvalitetsindikatorer for alle norske sykehus på internett nylig. ST var
det sykehuset i Norge som hadde kortest ventetid fra diagosen er klar
- og til behandling settes inn- for både lungekreft og tykktarmskreft.
For brystkreft lå ST litt foran nasjonale og regionale ventetidstall.
4. Samhandling innen sykehusområdet
og mellom Sykehuset Telemark
og kommunene i Telemark
5. Utvikle organisasjon- ledelse og
arbeidsmiljø.
Fikk sykepleierpris
Gro Irene Lien (t.v) ble feiret med kake
i 4.etasje etter at det ble klart at STsykepleieren
fikk sykepleierprisen
-ST kommer veldig godt ut på nye nasjonale tall for kvalitet
på utvalgte sykehustjenester. Det er veldig bra for pasientene
våre. Og jeg vet at dette er noe fagmiljøene våre er er svært
opptatt av, sier fagdirektør Halfrid Waage. Hun varsler at kreft
er et medisinsk satsingsområde på ST der en av ambisjonene
er å oppnå enda kortere ventetid- fra diagnosen er klarlagt til
behandling igangsettes. Les mer på side 4:
14-åring til sykehus...
STs flaggskip er ti år
Ingen slag-avvik....
Traumeteamet øver hver eneste
måned: For å bli bedre på å redde liv...
Arne Rui kaller palliativ enhets modell
et flaggskip for samhandling i Norge.
Slagenheten slapp unna varslet tilsyn-uten
avvik eller anmerkninger.

ST-kapell endelig pusset opp
10. mai var en merkedag for
Frid Berglund og Terje Talseth
Gundersen.Endelig framstår kapellet
på ST i nyoppusset drakt…
1.preparant Frid Berglund har jobbet i
flere år med å ta hånd om de ca 500 menneskene
som dør på ST eller ankommer
død i løpet av et år. Nå er kapellet pusset
opp med bl.a kunst, nytt orgel og nye
møbler for noen hundre tusen kroner til
sammen. Et håndsmidd kors som kan
flyttes hvis den avdøde tilhører en annen
religion er kjøpt inn fra en håndverker i
Stavern.
Klart for flere religioner
Og bak korset henger et praktfullt religionsnøytralt
alter-kunstverk av Kjell
Pahr Iversen som symboliserer lys og
håp.Selve kapellet er pusset opp og det
samme er forværelset der mange av de
pårørende sitter før de skal inn for å ta
farvel med den avdøde. Her er det også
kjøpt inn nye møbler og to akvareller
slik at omgivelsene rundt de pårørende
kan være preget av en viss verdighet.
Glasskunst av kunstneren Borgny Farstad
Svalastog er også en del av utsmykningen
som Lisbeth Nilsen står bak.
Under den uhøytidlige åpningen var
mange fra patologisk seksjon på plass for
å se ved selvsyn at forholdene nå er mer
presentable enn de var før.
Som natt og dag...
-Det er hyggelig å få lov til å markere
denne begivenheten. Sammenlignet med
forholdene i kapellet før oppussingen, er
dette som natt og dag. Her var det nedslitt
og trasig tidligere. Nå kan vi ta imot
pårørende til syning eller begravelse i
mer verdige omgivelser. Nå som vi kan
flytte ut korset, kan kapellet også brukes
til seremonier for andre religioner. Nå har
vi fått lyse og hyggelige rammer rundt
oss, sa sykehuspresten som ikke la skjul
Sykehuspresten innviet kapellet i nyoppusset
stand....
på at de hadde snakket om behovet for
oppussing i årevis uten å få napp. Men
etter at de hadde fått ST-direktøren ned
for å se på de begredelige forholdene for
en tid tilbake, ble det fart i sakene: – Kapellet
og syningsrommet er også en del
av STs ansikt utad. Da er det viktig at
omgivelsene er presentable, mener Terje
Talseth Gundersen. -Det er fantastisk at
vi endelig har fått til dette. Frid Berglund
står på og vil gjerne ha det ordentlig rundt
seg. Nå har vi fått det til, sa leder for patologisk
seksjon Kristin Kleppen.- Jeg er
glad for at alle dere kunne komme. Det er
stor stas å vise fram kapellet slik det nå
er, sa en takknemlig Frid Berglund. Hun
la vekt på at det betyr mye for pårørende
som kommer for å se sin kjære en siste
gang å gjøre det i verdige omgivelser.
Sjarmoffensiv fra sykepleierne
NSF-tillitsvalgte på ST gjennomførte en
skikkelig sjarmoffensiv utenfor kantina
på ST i Skien på den internasjonale
sykepleierdagen den 12. mai…
-Akkurat i dag har vi ikke så mange
tunge kampsaker på dagsorden. I dag
er mer den store klemmedagen, sier
tillitsvalgt Siw-Helene Jacobsen som
til daglig jobber på intensivenheten
på ST.Hun røper at den internasjonale
dagen for alle verdens sykepleiere er
lagt til den moderne sykepleiens pioner-
Florence Nightingale.
Sjarmoffensiv fra NSF-sykepleierne
De fem tillitsvalgte stiller med T-skjorter
som friskt lover en klem til alle som har
lyst på – akkurat denne dagen..
2
Siw-Helene Jacobsen håper å rekruttere
flere sykepleiere til å gå inn i Norsk
Sykepleierforbund. Det er faktisk en del
sykepleiere på ST som ikke er medlemmer
i det store fagforbundet for sykepleierne.
– Vi vil gjerne ha enda flere
medlemmer, understreker Jacobsen.
-Hva er den viktigste kampsaken for
NSF på ST akkurat nå
Kjemper for mer heltidsjobber
-Den aller viktigste kampsaken nå er flere
heltidsstillinger for sykepleiere, svarer
NSF-foretakstillitsvalgt Ann Iserid Vik
Johansen kjapt. Hun er spent på utfallet
av den siste undersøkelsen der ST er
pålagt å kartlegge hvor stor andel ansatte
som jobber deltid- men som ønsker seg
NSF-tillitsvalgte markerte verdens
sykepleiedag utenfor kantina i Skien
en heltidsstilling. Helseminister Anne-
Grethe Strøm Erichsen har en ambisjon
om å få ned andelen som jobber uønska
deltid med 20 prosent innen utgangen av
2011.

Palliativ er STs flaggskip
Det var stappfull sal da Palliativ
enhet markerte sin 10-årsbursdag
med samarbeidspartere
og støttespillere 12. juni. – Jeg
markedsfører Palliativ enhet rått
overalt. Dere er flaggskipet for
samhandling i Telemark, konstaterte
Arne Rui i sin generøse
jubileumshyllest.
Torunn Haugstøl lykkeønsket salen med
en feiring hun tilegnet støttespillerne .
Lederen for Palliativ enhet mente de alle
hadde sin del av æren for at enheten er der
den er- 10 år etter at den ble oppretta.
Roste kontaktsykepleierne
– Dere som sitter her er alle på forskjellige
måter støttespillere for oss, sa Haugstøl
som sende en spesiell hilsen til de 60
i kontaktsykepleienettverket. ST-direktøren
ble trukket fram som svært viktig
for at enheten er kommet dit den er i dag.
ST-direktøren sparte heller ikke på konfekten
i sin tale til enheten som har ansvar
for smertelindring for de uhelbredelig
syke kreftpasientene i Telemark. ST har i
tett samarbeid med kommunene opprettet
et nettverk av kontaktsykepleiere som
er avgjørende i samarbeid med fastleger
for at pasienter som ønsker å være mest
mulig hjemme i livets sluttfase, kan gjøre
nettopp det: Fordi lokale sykepleiere og
leger i samarbeid med ST gir pasientene
den smertelindringen de trenger. Det åpner
for at flere kan dø hjemme-og ikke
på et sykehus. Dette er Telemarksmodellen
som daværende helseminister Bjarne
Håkon Hansen trakk fram som et mønster
for andre fylker da han var på besøk
i Telemark i desember 2008.
Raus ros fra ST-direktøren
Rui etterlot ingen tvil om at han er stolt
av det ildsjelene både på ST og i kommunene
har fått til sammen for å lette de
alvorlig kreftsykes tilværelse i livets sluttfase:
- Dere har skapt noe som like gjerne
kan brukes på andre områder. Hvorfor
ikke velge en slik modell f. eks for oppfølging
av KOLS-pasienter, spurte direktøren
som mener nettverksmodellen der
kommuner og sykehus samarbeider rundt
pasientene, er framtida:-Dere representerer
framtidas helsetjeneste- primærhelsetjeneste
og sjukehus hand- i hand- kan
det tenkes noe vakrere, innledetST-direktøren.
Han mente samarbeidet rundt
kreftsyke i Telemark var et eksempel på
god praktisk samhandling lenge før noen
hadde tenkt på å lage en nasjonal sahandlingsreform.
Rui viste til at Palliativ
enhet og samarbeidet med kommunene
var blitt så vellykket fordi det var drevet
Arne Rui mener Palliativ enhet og kommunene
er fl aggskipet for samhandling.
fram av ildsjeler - mennesker med engasjement.
Direktøren spådde at framtidas
sjukehus i større grad må ut av sykehuset
og drive sykehus på-hjul for å fungere
slik det skal. Rui antydet også at den
kommunale helsetjenesten etter hvert
ville overta ledertrøya og at sykehusene
ville få en ny rolle som 2.fiolinist i helsevesenet.
Rui overrakte blomster både
til overlege Ørnulf Paulsen og Torunn
Haugstøl samtidig med at han gratulerte
med 10-årsdagen. Som en av mange
talere fortalte sykehusprest Terje Talseth
Gundersen historien bak utviklingen av
faget palliasjon, mens tidligere ST-prest
Kari Ripegutu snakket om hvor viktig
håpet er for mennesker i sluttfasen av
livet.
Full sal på gjenopplivingsdag
Storsalen på ST i Skien var stappfull
under den årlige temadagen som fokuserte
påå heve kompetansen på hjerte
lungeredning på ST. Denne gangen var
kolleger fraRjukan Kragerø og Notodden
også på plass.
Kardiolog Jacob Thalamus fikk mange
til trekke på smilebåndet da han trakk
de historiske linjene 1000 år tilbake da
en arabisk lege forsøkte gjenopplivingmed
blåsebelg helt fram til 50-tallets
til dagens munn-til-munn-metode og
mer moderne høyteknologisk livredding.
En svensk kapasitet på området- Carina
Bejlum- gikk gjennom hva som kreves
når en gravid kvinne får hjertestans. –
Det skjer relativt sjelden- men det er
viktig å vite hva man skal gjøre når det
først skjer. Det handler jo ofte om å rede
livet til både mor og barn, understreker
anestesioverlege Maryam Shafiei.
Nye HLR-retningslinjer gjelder nå
Hun var glad for at de fylte hele storsalen-
ikke minst med tanke på at de nå
fikk anledning til å undervise i de nye
HLR-retningslinjene som nå gjelder for
neste fem-årsperioden både for basal og
avansert hjerte-lungeredning. Den undervisningen
var det Jo Kramer-Johansen
som stod for. Shafiei som delte ut de ferske
retningslinjene ved innsjekkingsbordet
er opptatt av at alle tar i bruk de nye
retningslinjene som er vedtatt nasjonalt .
De bygger på erfaringer som fagmiljø i
hele Europa ble enige om var i tråd med
beste medisinsk praksis i Portugal i fjor.
Som tidligere var det også lagt til rette
for praktisk HLR-trening bl.a ved at det
ble arrangert en liten konkurranse i basal
hjerte-lungeredning – en av tre vinnere
var Hennika Stranna fra Kragerø sykehus.
3

Raskest på kreftinngrep
Får du lunge- eller tykktarmskreft
har ST landets korteste
ventetid. Det viser tall som
er lagt ut på en nettportal av
Helsedepartementet:20. mai
ble nye nasjonale tall som viser
kvalitet på utvalgte sykehustjenester
åpnet for alle å lese på
Fritt sykehusvalgs nettsider.
– Her kom ST veldig godt ut og det er
veldig bra for pasientene våre. Jeg vet
at dette også er noe fagmiljøene våre
er opptatt av, sier fagdirektør Halfrid
Waage.
Skal bli enda bedre på kreft
Hun varsler at kreft er et medisinsk
satsingsområde på ST der en av ambisjonene
er å oppnå enda kortere ventetidfra
diagnosen er klarlagt til behandling
igangsettes. I Danmark skal det skje innen
48 timer. Norge gjør nå det samme
som Danmark: Gir innsyn på internett for
nasjonale kvalitetsindikatorer som f. eks
hvor lang tid det tar fra en pasient f. eks
får kreftdiagnose til hun får behandlingeller
hvor mange alvorlige fødselsrifter
fødende får på de ulike sykehusene. Det
åpner for at innbyggerne kan velge sykehus
ut fra kunnskap om kvaliteten. -Vi
har også utfordringer vi må tak i. Men
på flere sykdommer kom vi veldig bra
ut. Når det gjelder tykktarmskreft og
lungekreft hadde vi kortest ventetid i
landet. For tykktarmskreft var ventetida
for å slippe til i Skien 14 dager mot 24
dager både regionalt og nasjonalt. I Skien
ventet en lungekreftpasient 17 dager fra
diagnosen ble konstatert til behandling
ble satt i verk, mens tallene for Helse Sør
og nasjonalt lå på 42 og 41 dager i snitt,
fastslår fagdirektøren. Også på brystkreft
var det kort ventetid- 21 dager i Skien
mot 22 og 23 regionalt og nasjonalt.
-Hvor må vi bli bedre
Har også forbedringområder
-Når det gjelder det å registrere lovgrunnlag
for innleggelse i psykiatrien lå
Halfrid Waage: ST har kort ventetid for
kreftoperasjoner. Arkivbilde fra kikkhullsoperasjon.
vi for lavt. Men det går vi nå inn i for å se
om tallene er slik de ser ut. Det som ikke
er godt nok kommer
vi selvsagt til å ta fatt i,
forsikrer fagdirektøren.
I juli vil myndighetene
legge ut nye tall: Da er
det tall for 5-års overlevelse
etter kreft, som vil
avdekke hvilke sykehus
som kommer best ut.
Dette satser ST på medisinsk
ST-ledelsen har bestemt hvilke medisinske
områder sykehuset skal satse
på i Strategiplanperioden: Vinnerne
er kreft, rus, genetikk og plastikkirurgi
med vekt på sykelig overvekt- og brystrekonstruktiv
kirurgi.
Fagmiljøene kom med 12 innspill til
satsingsområder innen fristen 1. april
i år . Nå er de fire valgt og godkjent
av direktøren og ledergruppa, AMU,
Brukerutvalget og ST-styret. – Vi fikk
inn 12 innspill fra fagmiljøene. Disse ble
redusert til ni, som vi ba fagmiljøene
jobbe videre med. Og nå har vi endt
opp med de fire områdene som ST
satser på fram til 2014. Kreft ble vagt
fordi det representerer litt av grunnfjellet
på et sykehus medisinsk, mens rus
og gentikk ble valgt fordi de er fyrtårn
for sykehuset som angår store pasientgrupper
og involverer store deler av ST.
Sykelig overvekt og brystrekonstuksjon
er nasjonale problemområder der ST
ønsker å bidra til å løse utfordringene,
4
Sykelig overvekt og genetikk (arkivbilder) er noen av STs satsingsområder til 2014.
forklarer Halfrid Waage. Fagdirektøren
understreker at de utvalgte fagområdene
vil få et ekstra fokus gjennom tett
oppfølging i lederguppa og styret. Det
vil bety økte krav, men også åpne for
at disse områdene vil bli prioritert når
det blir spørsmål om å fordele knappe
budsjettmidler.
Mange gode faginnspill
Fagdirektøren er nøye med å understreke
ett poeng: - Vi fikk inn mange veldig
gode innspill fra fagmiljøene som vi oppfordrer
dem til å jobbe videre med. Det
er fullt mulig selv om de ikke ble valgt
som satsingsområder i denne runden. Vi
har f. eks ett innspill som går på å få en
helhetlig akuttkjede som sykehuset må
gå videre med bl.a fordi ST fortsatt har
altfor lang ventetid i akuttmottaket. Det
innspillet ble ikke valgt blant annet fordi
det akkurat nå foregår en krevende omorganisering
i Kirurgisk klinikk. Men
akuttkjeden er en utfordring som vi er
nødt til å komme tilbake til og utvikle
gode løsninger for, understreker Halfrid
Waage.

Null tilsynsavvik på slag
Fredag 5. mai var det kaffe og
kake på pauserommet på STs
sengepost for nevrologi, slag og
rehabilitering i Skien: De feiret at
de hadde hatt tilsyn fra Fylkeslegen-
uten å få ett eneste avvik
eller anmerkning.
-Dette var ikke dårlig, fastslår en lettet
enhetsleder Janicke Stordalen. Hun
tilskriver engasjerte og dyktige syke-og
hjelpleiere, leger fysio-og ergoterapeuter
pluss logopeden i enheten æren for at de
slapp unna uten avvik og anmerkninger.
Også fagutviklingssykepleier Kristin
Abrahamsen som har et stor hjerte for
slagenheten fortjener mye av æren for
resultatet, mener Janicke Stordalen.
Slaggjengen slapp unna varsla tilsyn uten et enste avvik: F.v:Janicke Stordalen,
Cecilia Simonsen, Gerd Årseth, Anne Gyri Gallefos, Brit-Norunn Danielsen, Heidi
Moro å slippe avvik...
-Jeg var litt nervøs i forkant. Men det
var bare behagelig å bli intervjuet. Og
det var veldig moro at vi slapp avvik,
synes sykepleier Tone Antonsen. Det var
naturlig nok både glede og lettelse blant
de ansatte etter at tilsynsteamet under
ledelse av seniorrådgiver Anne Marie
Moen Vollan hadde gitt sin sluttevaluering
den 5. mai. Med null avvik og null
anmerkninger, var det selvsagt allverdens
grunn til å spandere kake og sjokolade til
denne spesielle fredagslunsjen på pauserommet
i 1.etasjen på Moflata.
Et team på fire fra Helsetilsynet i Telemark
og Agder-fylkene var på et to-dagers
tilsyn 4. og 5. mai: Her var fokuset å
se på hvordan behandling og rehabilitering
av eldre slagpasienter foregikk på ST:
De gjennomgikk blant annet pasientjournaler,
dokumentasjon de hadde bedt om
og intervjuet ansatte og ledere på ulike
nivåer og de var selvsagt også på befaring
i avdelingen.
Driver faglig forsvarlig
– I og med at de ikke fant noen avvik eller
anmerkninger, var konklusjonen at vi
driver faglig forsvarlig, forteller Stordalen.
Slagenheten fikk også pluss for at
enheten var nevnt i Medisinsk klinikks
strategiske plan og for at enheten selv
har en strategiplan. Enheten fikk ros for
at de etter flere TQM-avvik på fall hos
pasienter har startet riskovurdering av
alle pasienter og satt inn konkrete tiltak
for å forebygge fall. De fikk også positiv
omtale i forhold til at enheten har et
tydelig tverrfaglig team og at de driver
tidlig-rehabilitering samt forebyggende
tiltak i forhold til utvikling av nye slag
.ST fikk også pluss for at sykehuset har
en egen slagenhet som driver etter de nasjonale
retningslinjene.-Jeg var egentlig
ikke så nervøs for tilsynet, men det var
jo hyggelig å slippe avvik. Poenget med
tilsynet er jo å se oss i korta. Og dersom
de finner noe, så er det jo bare å ta fatt
på forbedringsområdene, mener Janicke
Stordalen.
Tilsyn gir innspill til bedre drift
Seksjonsleder Benedicte Børge-Ask
Madsen er glad for at sengepost for
nevrologi, slag og rehabilitering
Slapp unna et forhåndsvarslet helsetilsynsbesøk
uten avvik.
-Dette var et tilsyn som var varslet
allerede i januar. Det som er bra her
er at vi fikk god tid til å ta en intern
gjennomgang av driften og ta fatt i det
som trengs å tas fatt i. I tillegg får vi
revisorteamet fra Helsetilsynet som
kan ettergå oss og se om vi driver slik
retningslinjene krever. Det er veldig
nyttig, mener lederen for seksjon lunge,
geriatri, FMR og nevrologi på ST.Det
utføres tilsvarende tilsynsrunder på slagbehandling
i resten av sykehus-Norge.
Og selv om ST var først ut skal også
SiV og Sørlandet sykehus gjennom den
samme tilsynsrunden.
Viktige innspill fra tilsynet
Selv om Børge-Ask Madsen gir honnør
for den gode jobben som er gjort, er hun
opptatt av at Helsetilsynet også oppdaget
flere forbedringsområder- selv om de ikke
kvalifiserte for avvik eller anmerkninger
som er tilsynets mer alvorlige kritikk av
driften:-Helsetilsynet var også opptatt av
å peke på områder der vi kan forbedre
oss. De trakk fram f. eks at lederne på ST
i større grad bør etterspørre resultater av
pasientbehandlingen. De etterlyste
også at resultatene av pasientbehandlingen
blir registrert og evaluert mer
systematisk. I tillegg ønsket de at det
ble forenklinger i sykepleiedokumentasjonen
som gjorde det mulig å
følge opp den dokumentasjonen som
kreves i praksis, oppsummerer Benedicte
Børge-Ask Madsen.
5

Røykslutt for ansatte
ST skal innen 1. januar 2012 skal
STHF bli en røykfri arbeidsplass.
Det er bare pasienter og
pårørende som får lov til å røyke
på sykehusets uteområde.
-Arbeidsmiljøutvalget har behandlet
spørsmål om røyking på uteområdene
mange ganger tidligere. Likevel har det
kommet mange klager på at røyk siver
inn gjennom vinduer og ventilasjonsanlegg.
Det har også vært branntilløp på
sykehuset som skydltes sigarettsneiper
i søppelkasser. Nå har AMU tvilt seg
fram til et vedtak som går et skritt videre.
AMU sier nei til at ansatte får røyke på
jobb, og ledergruppen ved ST støtter
AMUs synspunkt. Ihvertfall åtte sykehus
i Norge har gjort dette før oss. Men
vi tror at ST med dette går foran i en utvikling
der flere sykehus etter hvert vil
følge etter, sier Mai Torill Hoel.
Røykfri trend i Vesten
HR-direktøren som leder AMU-arbeidsmiljøutvalet
på ST viser til at Norge
med sin røykelov har vært en pioner i verden.
Resultatet er at vi kan puste i røykfri
luft på restauranter og offentlige og private
kontorer. Og i New York er parkene
Tilbyr røykeplaster og røykesluttkurs
AMU har nedsatt en kampanjegruppe
som gjennom ulike tiltak skal forberede
de ansatte på vedtaket som gjelder fra 1.
januar 2012. Både gjennom informasjon,
tilbud om gratis røykesluttkurs og røykeplaster
til ansatte som ønsker å stumpe
røyken, vil AMU- bidra til at ansatte
får kjennskap til vedtaket når det trer i
kraft, og at røykere som vil, får hjelp til å
slutte.AMU forstår at mange røykere vil
1. januar blir det ikke anledning for ansatte til å røyke på STs uteområder. Da er det
bare pårørende og pasienter som kan ta en blås i tildelte røykebuer..(Bildet)
nettopp blitt gjort røykfrie. – Ansatte kan reagere negativt på å et slikt vedtak: - Vi
selvsagt fremdeles røyke hjemme på fritida.
Men det blir røykfritt arbeidsmiljø det kanskje føles urettferdig å ikke få lov
skjønner at det er vanskelig å slutte og at
både ute og inne på sykehusene våre etter
1.januar 2012, sier Mai Torill Hoel. siale og hyggelige medarbeidere.
til å røyke utendørs lenger.Røykere er so-
AMUvedtaket
skal ikke oppfattes som en
klappjakt på dem. Vedtaket er fattet fordi
vi etter mange års forsøk på å regulere
røykingen på uteområdene- fortsatt fikk
mange klager fra pasienter og pårørende.
Det hensynet må veie tyngst på et sykehus,
mener Mai Torill Hoel. Hun vil ikke
ha noe røykepoliti som jakter på de som
fortsetter å røyke utendørs: - Vi satser på
at ansatte selv følger opp vedtaket, sier
AMU-lederen.
Kjørt til ST med hodeskader..
”En 14 år gammel gutt ble kjørt til STi
Skien med alvorlige hodeskader etter
kollisjon med en bil fredag 20. mai. Gutten
syklet i stor fart da han traff bilen
og ble slengt over panseret..”
Slik kunne en avisnyheten ha sett ut. Utsiktene
for å overleve var likevl gode for
14 år gamle ”Ole” som ble kjørt inn på
skadestua ved Akuttmottaket i Skien ved
7.30-tida.Ole var nemlig bare en dukke i
et case som traumeteamet på ST i Skien
fikk trene seg på under så realistiske
forhold som mulig.Overlege Haagen
Thorne står ringside på skadestua og leser
opp Oles symptomer, mens han samtidig
overvåker alt teamet foretar seg for å redde
14-åringens liv. Ole har kastet opp og vist
symptomer på det som kan være alvorlige
hodeskader. Han puster uregelmessig
og overfladisk og er veldig urolig der
6
han ligger. Med et skop overvåker teamet
Oles puls, blodtrykk og oksygenmetning.
14-åringen vurderes som så ustabil at
han må intuberes for å sikre luftvegene
og med gutten lagt på sida sjekker teamet
armer og bein og guttens nevrologiske
funksjoner.Ole har mye smerter og snart
er det mobile røntgenapparatet på plass
for å ta røntgen av thorax- og bekkenområdet
til 14-åringen. Etter at teamet har
tatt alle sjekkpunktene som inngår i en
overfladisk undersøkelse trilles 14-åringen
inn til CT-undersøkelse.
Evaluerte på video etterpå
– Øvelsen gikk bra, synes traumekoordinator
Grete Skjerping. Denne gangen tok
de øvelsen opp på video for å lære mer
under evalueringen som skjer i etterkant
og kjørte en ny øvelse etterpå. ST har
drevet etter Best-prinsippene
siden 2002. Nå er rutinene at
teamet har en times teori en
gang i måneden som følges
opp av en praktisk øvelse
dagen etter. –Dette vil vi fortsette
med.Tilbakemeldingen er god fra
deltakerne og øvelse gjør mester, understreker
Grete Skjerping.

NSF-pris til ST-sykepleier
ST-sykepleier Gro Irene Lien ble
årets sykepleier i Telemark. NSFs
fylkesleder Sigrunn Øygarden
Gundersen overrakte prisen som
består av gavesjekk på 5000
og et litografi. Fredag var det
marsipankake på pauserommet
i 4.etasje til ære for den prisbelønnede
kollegaen.
-Gro er en ressurs på sitt fagområde for
oss andre på avdelingen. Ikke minst er
hun en kjemperessurs for pasientene
som alltid har noen å spørre og få hjelp
hos for sine problemer, understreker
sykepleierkollega Monica Håland. Det
var høg stemning da hovedpersonen endelig
ankom pauserommet og skjønte at
kaka og feringen var til ære for henne:
- Det er jo moro å bli satt pris på. Det
gir motivasjon til å jobbe videre, sier
den glade, men åpenbart mediesky
prisvinneren.Lien som er stomisykepleier
ved seksjon for gastrokirurgi
i Skien fikk prisen utlevert under
fellesmarkeringen av den internasjonale
sykepleierdagen på SiV i Tønsberg.
Kollega Nina Lindheim hadde foreslått
Lien til prisen og fylkesstyret i NSF
Telemark valgte ST-sykepleieren i skarp
Kake og kaffe på pauserommet på gastro i 4. etasje. Anledningen var at Gro Irene
Lien var tildelt NSFs sykepleierpris
konkurranse med seks velkvalifiserte
kandidater.Gro Irene Lien har vært
ildsjel for å opprette en sykepleierdrevet
stomipoliklinikk ved ST i Skien der alle
nyopererte kan henvises etter at de f.
eks har fått utlagt tarm. Juryen fastslår
at sykepleieren ”er til uvurderlig støtte
og hjelp for pasienter som er i en vanskelig
og sårbar situasjon”.
Står på for stomipasientene...
-Gro Irene Lien har gjort seg fortjent til
sykepleierprisen 2011 for sitt arbeid med
stomipasientene og for et engasjement
som kolleger og samarbeidspartnere
nyter godt av . Prisen får hun for stå-påviljen
for pasientgruppen hun brenner
for, sier fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund
Telemark - Sigrunn Øygarden
Gundersen. I juryens begrunnelse
vises det til at Lien har vært en støtte for
ansatte på gastro der hun veileder, underviser
og bidrar til kompetanseheving
blant kolleger. Hun leder stomigruppen
og har æren for at det ble satt i gang
stomiskole for ansatte da gastrokirurgisk
og gastromedisinsk sengepost ble slått
sammen. Juryen har også lagt vekt på at
sykepleieren gir faglig råd til kommunehelsetjenesten,
andre sengeposter og
privatpersoner som har spørsmål. Hun
følger opp pasienter som får problemer
med sine stomier, og er en faglig bevisst
og oppdatert sykepleier som stiller opp
med hjelp når noen trenger det.
Hlr-løft for ST-psykiatrien
Får en psykiatrisk pasient hjertestans
nå, er sjansen for å overleve større enn
for et halvt år siden. Ni halvautomatiske
hjertestartere og flere akuttvæsker
er på plass.I løpet av året vil det
meste av psykiatrisk klinikk ha vært på
kurs i basal hjerte-lungeredning…
24. mai fikk ambulant team og ACTteamet
sitt første møte med en av hjertestarterne
som er strategisk plassert
rundt omkring i psykiatrisk klinikk.
Sykepleier Tom Naas som er en av ni
instuktører ga dem grunnleggende
opplæring i å redde liv denne tirsdagen
i bygg 6 i Skien. Med ansvar for hver
sine avdelinger skal instuktørene i løpet
av året sørge for at de fleste av de 700 i
psykiatrisk klinikk vet hva de skal gjøre
når en pasient får hjertestans. Det var
klinikksjef Jostein Todal som besluttet
å ta en skikkelig ryddesjau: For å sikre
at de har beredskap for å redde liv-hvis
noe skulle skje: Drøyt 200.000 kroner er
investert i hjertestartere og akuttvæsker.
Roser Psykiatrisk klinikk
– Her har klinikken gjort en veldig bra
jobb, mener anestesioverlege Maryam
Shafiei som ikke kan få fullskrytt entusiasmen
til Hanne Wærstad og instruktørene
som nå sørger for at pasientene
kan føle seg tryggere. Shafiei sender
en stor takk til Ove Fevåg og andre
ledere som har gjort arbeidet mulig.Med
hjertestans og ingen ledig ambulanse ,
er pasienten avhengig av at ansatte kan
sette i gang livreddende førstehjelp de
første avgjørende minuttene…-Instruktørene
gjør en veldig god jobb. Innen
utgangen av året vil alle ansatte ha fått
tilbud om kurs. Og ambisjonen vår er å
repetere en gang i året slik at vi opprettholder
ferdighetene, forteller Hanne
Wærstad som leder HLR- prosjektet i
klinikken.- Mange tror det er vanskelig
å bruke en halvautomatisk hjertestarter,
men de fleste blir lettet når de skjønner
hvor enkel den er å bruke, sier Tom
Naas.
7

Servicefolk på ST-visitt..
Det haglet med lovord fra Servicekontorkolleger
fra sykehus
over det meste av Østlandet.
19. mai ble de vist mai-vakre
uteområder på ST i Skien preget
av kunst og fargesterke blomsterbed
som akkurat nå framstår
i sin vakreste skrud…
-De var mektig imponert over konferansesenteret
med all kunsten. Ingen- ikke en
gang universitetssykehusene hadde vært
borti maken. Det var moro å få så mye
positive tilbakemeldinger fra kolleger.
Vi ble litt stolte av å jobbe på Sykehuset
Telemark, innrømmer Hilde Johansson
som jobber ved Servicekontoret til Serviceklinikken
i Skien. De fikk skryt både
for maten i kantina, uteområdene,for
kunsten og for at mange av bygningene
virket så godt vedlikeholdt. Et 20-talls
Servicekontorkolleger ble bla vist de
nyrehabiliterte 10-er-bygningene på
psykiatriområdet som nylig var ferdig
Gud sitter i hjørnet
Endelig har det lykkes ST-nytt å få tak
i en vits som visstnok er hentet fra
det mangfoldige livet på nedsida av
Ulefossvegen- altså psykiatrien...
Vår kilde hevder ihvertfall at følgende
historie utspant seg på et oppholdsrom
på gamle Faret sinnsykehus: På denne
spesielle avdelingen var det en pasient
som hardnakket påstod at det “var han
som var Jesus”. Den påstanden gjentok
han stadig vekk. Og en dag fallt det en
av psykologene inn å spørre pasienten
oppusset i tråd med Riksantikvarens
krav. Bygningene er Norges eldste tresykehus
i daglig drift. Sammen med kollegene
Lene Olsson Hoff og Else Marie
Flatmo var STs Servicekontor vertskap
for et nettverksmøte der servicetorg- og
servicekontor-ansatte fra store deler
av sykehus-Norge møtes for å utveksle
felles utfordringer og lære av hverandre.
Denne gangen var det kolleger bl.a fra
St.Olav, Oslo Universitetssykehus, Vestre
Viken og Østfold som var på besøk i
Skien. Alle fikk presentere seg og fortelle
om hvordan de drev sin virksomhet. De
tre som jobber på Servicekontoret i Skien
i to-og-en halv stilling fikk forbausede
tilbakemeldinger fra kolleger ved andre
sykehus. De var imponert over hvor
mange oppgaver de tre kunne klare å ta
unna med så beskjeden stab:
-Lærte dere noe dere kan kopiere
Fikk flere gode ideer..
-Absolutt.Vi fikk tips om hvordan vi
kan løse noen garderobeutfordringer vi
har og ikke minst var det interessant å
høre om parkeringsordningen på Bærum
sykehus. Der hadde de ikke noe arbeid
med administrasjon av parkeringskort.
De ansatte kunne bare å stikke bankkortet
i en automat, så fikk de ut oblat for
tre måneders parkering. Det var et godt
tips, synes Hilde Johansson.
hvorfor han trodde at det var han som var
Jesus: - Jo fordi det er jeg som er Gud,
kom det kjapt fra en annen pasient borti
hjørnet av oppholdsrommet.
Flere ST-historier
ST-nytt-redaksjonen tør ikke si om dette
er en vandrehistorie som slett ikke er
sann fra gamle dagers Faret-miljø. Men
redaksjonen tar gjerne imot morsomme
historier som har sin rot i dypet av sykehusmiljøet
i Telemark.
Har du et tips til ST-nytt
Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no
Rose til Frid for
hennes engasjement
Sykehusprest Terje Talseth Gundersen
vil sende en ST-nytt-rose til Frid
Berglund som har jobbet som 1.preparant
på ST i en årrekke: - Frid har
i mange år hatt et veldig engasjement
for å sikre estetisk verdige rammer
rundt de døde og deres pårørende
på ST, sier sykehuspresten til ST-nytt.
Rose til de som gjør ST
vakkert hver vår..
Det som skjer hver eneste vår på ST
er et lite under:
Straks den siste snøen smelter, dukker
vinterens etterlatenskaper opp: Strøsand,
søppel, sneiper og vissent gress..
Men så gyver den arbeidssomme gjengen
til Jørn Hafredal løs på uteområdene:
Når tulipanene blomstrer på ST..
De står på og får bort sand fra gangvegene,
dødt løv fra plenene og på få
dager forsvinner alt av uhumskheter
ned i sorte søppelposer. Snart viser resultatet
av grønne fingre, iver og fagkunnskap
seg: Når tulipanene blomstrer
og nytrimma gressplener står
frodiggrønne og hilser morratrøtte
ST-ansatte, pasienter og pårørende et
livsglad VELKOMMEN! Ikke rart at
Servicekontoransatte fra halve sykehus-Norge
blir imponert over uteområdene
på ST....
Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui
Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef
Øivind Johannesen
tlf. 35 00 35 89
Redaktør:
Informasjonskonsulent
Jørn Ertsaas
tlf. 35 00 37 41
Trykk:
Erik Tanche Nilssen A/S
Tekst og foto: Jørn Ertsaas