(pdf). - Senter for idrettsskadeforskning

IDRETTSMEDISINSK 

HØSTKONGRESS 

2011 

Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo 

3.– 6. November 2011 

NORSK NORSK IDRETTS- IDRETTS- 

MEDISINSK MEDISINSK FORENING FORENING 

NFFs NFFs 

FAGGRUPPE FAGGRUPPE FOR FOR 

IDRETTSFYSIOTERAPI 

Skulptur av Gustav Vigeland © Vigeland-museet / BONO 2010 

1

Ultralyd 

Når du trenger å vite mer... 

Live 

ultralyd i 

pausene 

– se program 

Kjære venner og kollegaer! 

Velkommen til Idrettsmedisinsk høstkongress 2011 i Oslo. 

På vegne av kongresskomitèen er jeg stolt av å ønske deg velkommen til årets faglige og sosiale 

høydepunkt. Høstkongressen er en viktig møteplass for oss som er opptatt av idrettsmedisin og fysisk 

aktivitet og helse. Vårt fagmiljø er engasjert i alle nivåer innen idretten, fra barneidrett til ”old boys”, 

fra individuelle idretter til lagidretter, fra det å være foreldre som blir forespurt ved en skade til å ha 

ansvaret for toppidrettsutøvere. Samtidig blir vi stadig mer engasjert innen fysisk aktivitet og helse 

området, noe som også de siste årene har gjenspeilet seg i det faglige programmet. Oppgavene 

innen disse fagområdene er avhengig av at vi arbeider tverrfaglig, dette gjenspeiles også i 

kongressdeltakernes faglige bakgrunn. 

Oslo har lang tradisjon med å arrangere høstkongressen. 

I år har vi valgt et kongresshotell som ligger sentralt i byen, med god kommunikasjon for alle enten 

de kommer med bil-‐buss-‐tog-‐fly. For de som ønsker å kombinere oppholdet med å besøke familie og 

venner, så er det en stor fordel med denne sentrale beliggenheten. For de av dere som ønsker 

”shopping” eller å ha en kveld på ”by`n”, så er det rikelig med muligheter rundt hotellet. For de 

treningsglade, så ligger SATS rett ovenfor hotellet, eller ta en løpetur oppover langs Akerselva. 

Ønsker du å lære mer om ultralyd 

Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering, 

og idrettslege NIMF Tore Prestgaard utfører livescanninger 

på Siemens sin stand i pauser fredag 

og lørdag. 

Fredag 4. november: 

Tid 

Område 

Første pause 

Ankel / Akilles 

09.30 – 10.00 

Andre pause: 

Kne / Hofte 

15.00 – 15.30 Trochanter 

Lørdag 5. november: 

Tid 

Første pause: 

10.30 – 11.15 

Siste del av lunsj: 

14.45 – 15.15 

Område 

Skulder 

Albue / Håndledd 

Dine pasienter er avhengig av deg for å få en 

rask og presis diagnose som igjen gir grunnlag 

for korrekt og spesifikk behandling. Dette er 

bakgrunnen for at Siemens aldri vil stoppe å 

utfordre grensene innenfor ultralydteknologi. 

Siemens gir deg fleksible og innovative 

løsninger som gjør deg sikrere og pasienten 

tryggere. 

Besøk Siemens sin stand for en uforpliktende 

samtale om ultralyd. 

Fagprogrammet er meget bra. Det er meget aktuelle temaer både innen idrettsmedisin, fysisk 

aktivitet og helse, og ernæring, med best mulig internasjonale forelesere. Men det vil være vanskelig 

å velge hvilket foredrag jeg skal høre på når det er parallelle sesjoner. Vi har mottatt 68 sammendrag 

til frie foredrag med et høyt faglig nivå, work shops har klinisk meget relevante temaer, i tillegg er 

kongressen godkjent med tellende timer for legene. Dette er grunnlaget for en vellykket kongress. 

Jeg har gjennom mange års deltakelse knyttet mange kontakter med kollegaer innen alle 

fagområder, noe som har vært og er nyttig i bl.a. min kliniske hverdag. Dere som har vært med noen 

år vet jo dette, men til nye kongressdeltakere så vil jeg anbefale dere å knytte tverrfaglige kontakter i 

løpet av kongressen. De sosiale arrangementene er en ypperlig arena for dette. Torsdagens ”Get 

together” på VU er en god mulighet til å treffe ”gamle” bekjente, og bli kjent med ennå flere. På 

fredagen så har Jæger`n og damene klart å få med seg Jens Pikenes og Penthouse Playboys. Her blir 

det stemning og mye moro! Ta gjerne med en venn eller to til dette arrangementet. Men også 

lørdagens festmiddag bør du få med deg, med god stemning fra vorspiel til ut de i sene nattetimer….. 

Terje M Halvorsen 

Leder av kongresskomitèen 

2 

Vi er ultralydpionerer 

3

Henrik Hofgaard, kirurg og ansvarlig 

lege ved Hjelp24 NIMI Sykehus. 

VÅr forsKnings- og UtViKlingsaVdeling produserer 

til enhver tid forskningsprosjekter og doktorgradsarbeider 

av høy internasjonal kvalitet i samarbeid med Norges 

Idrettshøyskole og Oslo universitetssykehus. Dette 

kommer våre pasienter til gode via stadig kvalitetssikring 

og videreutvikling av behandlings- og opptreningsmetoder. 

Årsrapport for 2010 kan lastes ned fra våre nettsider: 

www.aktiv-rehab.no og www.hjelp24.no 

fysio- og manUellterapeUter med bred erfaring 

i utredning og behandling av alle typer plager i muskler 

og skjelett. Særlig spisskompetanse på akutte idrettsskader, 

skreddersydd opptrening for korsbåndskader, 

artrose, skulder, rygg- og nakkeplager. Vi har også 

spesialist på bekkenbunns- og inkontinensproblematikk 

og psykomotorisk fysioterapeut. 

Idrett - helse - livsstil 

spesialistsenter, syKehUs og rehabilitering 

forsKning, test og trening 

hjelp24 nimi Ullevaal er et spesialistsenter 

og sykehus for pasienter med skader og lidelser 

i muskler og skjelett, og regnes blant landets 

ledende og største private helseaktører. Vi utreder 

og behandler alle typer belastningslidelser 

hos barn, ungdom, voksne og eldre, og tilbyr 

enkeltpersoner, bedrifter og idrettslag alt som 

trengs for bedre helse og bedre prestasjoner. 

Vi tilbyr også rehabilitering av hJertepasienter. 

Fysisk trening med vekt på intervaller, og gruppebasert 

informasjon. I 2011 – 2014 har vi avtale med RHF om 45 

rehabiliteringsplasser årlig. I tillegg har vi fulltidstilbud til 

private og forsikringskunder. 

fysiologisK testlab for kondisjons- og styrketesting. 

Helsetesting med utredning av hjerte, lunge mm. 

lightning proCess: Nå for første gang ved et norsk 

sykehus. Metoden har vist svært gode resultater bla ved 

kronisk tretthetsproblematikk/CFS/ME. LP er også velegnet 

ved en rekke andre tilstander, som kronisk smerte. 

arbeidsrettet rehabiliter ing, 

i samarbeid med NAV for personer som er helt eller delvis 

sykemeldte. Tiltaket er tverrfaglig med fysioterapeuter, 

psykologer, coacher, bedriftshelsepersonell og treningsveiledere. 

Formålet er å bevare eller øke deltagernes yrkesaktivitet, 

slik at de kommer raskere og sterkere tilbake. 

treningssenter for mosjonister, idrettsutøvere 

og pasienter. Individuelt, grupper, personlig trener. 

Høy faglig kompetanse og godt, voksent miljø. 

rehabiliteringssenter, nimi ringeriKe, 

med 88 senger for pasienter med sykelig overvekt og 

for rehabilitering etter ortopediske operasjoner m.m. 

Dagrehabilitering av overvektspasienter ved NIMI Ullevaal. 

Vi har ogsÅ 

- Kiropraktor, akupunktør, massør, ernæringsfysiolog 

og coacher i vårt tverrfaglige og helhetlige 

behandlingsteam. 

- Psykologklinikk, behandling individuelt og i gruppe. 

www.facebook.com/hjelp24nimi 

Vi har erfarne idrettsleger og spesialister 

i fysikalsk medisin og rehabilitering og spesialister 

på senelidelser og sklerosering. Anestesileger for 

smertebehandling. Injeksjoner med røntgenveiledning. 

Ultralyddiagnostikk og trykkbølgebehandling. 

allmennlege og barnelege tilbyr utredning 

og behandling av alle allmennmedisinske problemstillinger, 

reisevaksinering og helseundersøkelser. 

Kardiolog tilbyr utredning av alle typer hjertelidelser. 

Topp moderne ultralyd, langtids-EKG og testlab for 

utredning og behandling av hjertesvikt, rytmeforstyrrelser, 

brystsmerter/angina/hjerteinfarkt, kar- og blodtrykksykdom. 

Rådgivning om risiko og forebyggende medisin. 

Ønsker du informasjon om våre tjenester se www.hjelp24.no, eller kontakt oss på tlf. 815 17 090. 

nimi syKehUs, UlleVaal stadion 

Vi utfører ca 1000 ortopediske operasjoner 

årlig innen generell ortopedi, 

artroskopisk ledd-kirurgi, håndkirurgi, 

ryggkirurgi, og åpen kirurgi med 

implantering av leddproteser i 

skulder – kne og hofte. 

Offentlige data fra ryggregisteret viser 

at NIMI er blant de tre beste avdelingene 

i Norge på ryggkirurgi, og at våre 

korsbåndopererte er signifikant bedre 

enn gjennomsnittet av det som rapporteres 

i korsbåndregisteret. 

Utredning, operasjon og opptrening. 

en lege hele veien. tett oppfølging. 

Arne Christian Tysland, 

kirurg ved Hjelp24 NIMI Sykehus. 

4 

5

Idrettsmedisinsk Høstkongress Oslo 3. – 6. november. 

Sosialt program 

I år har sosialkomiteén virkelig tatt sats. 

Det blir 3 ekstatiske kvelder på rad. 

Vi garanterer all time high ! 

Torsdag 

Denne kvelden møter vi gamle og nye venner på partystedet VU i Hegdehaugsveien. 

Her blir det aperitif, bespisning, musikk og party. 

Busser kjører fra Radisson BLU Plaza Hotel kl 19:30. 

Fredag 

Er vi stolte av å kunne presentere 

Jens Pikenes og Penthouse Playboys. 

Konsertarena er Sonja Henie Ballroom, Radisson BLU Plaza Hotel. 

Kvelden starter med mat og drikke i en uformell setting. 

Konserten med Jens Pikenes og Penthouse Playboys starter kl 22:30. 

Kvelden avsluttes med DJ og heftige rytmer på dansegulvet. 

Det vil sette både hofter i sving og kvinnehjerter i 

brann når Jens Pikenes og Penthouse Playboys 

entrer scenen på Oslo Plaza. De vil skape tett, 

intim, svett og sexy atmosfære på 

høstkongressens fredagsarrangement. 

Dørene åpner kl 20:30. 

Kongresskomitè – Idrettsmedisinsk høstkongress 2011 i Oslo. 

Hovedkomitè 

Terje M Halvorsen (leder) 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF, Bedriftsøkonom BI 

Overlege ved Hjelp24 NIMI 

Leder Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF), leder Exercise Is Medicine Norge 

Inger Holm (leder av fagkomitèen) 

Professor, fysioterapeut 

Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo 

Leder Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI) 

Knut Jæger Hansen (leder av sosialkmitèen) 

Manuellterapeut, Idrettsfysioterapeut FFI. Trener i friidrett 

BEST Helse Nordstrand 

Tone Grønmo (leder av teknisk komitè) 

Lege, spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering. 

Nevroklinikken, Akershus Universitetssykehus. Medisinsk ansvarlig Linderud Grei toppfotball 

damer. 

Styremedlem NIMF. 

Henrik Døvre (sekretariat, teknisk arrangør) 

Fagkomitè: 

Anne Brodwall 

Spesialist i allmennmedisin, Idrettslege NIMF 

Nesbru legesenter/ Asker legesenter , p.t. Sykehuset Buskerud 

Styremedlem NIMF 

Lørdag 

Stilfull kongressmiddag i Sonja Henie Ballroom, Radisson BLU Plaza Hotel. 

3-‐retters middag med vinpakke. 

Dans til storartet band til sene natten. 

Dørene åpner kl 19.45 

Velkommen ! Vi gleder oss! 

Sosialkomiteen 

Niels Gunnar Juel 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF 

Overlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo universitetssykehus. 

Jan Løken 

Manuellterapeut, Idrettsfysioterapeut FFI 

Hjelp24NIMI 

Styremedlem FFI 

6 

7

Sverre Mæhlum 

Dr.med. , Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Idrettslege NIMF 

Sjeflege ved Hjelp24 

Karin Rydevik 

MSc, Spesialist i Idrettsfysioterapi, Fysioterapeut 

Hjelp24 NIMI, Forskningsmedarbeider NAR 

Styremedlem FFI 

Anders Walløe 

Dr.med., Spesialist i ortopedisk kirurgi og kirurgi, Idrettslege NIMF 

Paralympicsansvarlig lege Olympiatoppen 

Leder i spesialistkomiteen i ortopedisk kirurgi 

Sosialkomitè: 

Siri Bjorland 

Lege. Fysioterapeut. Lege, spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering. 

Oslo Universitetssykehus 

Redaktør NIMF hjemmeside. Ansvarlig for nasjonal fjernundervisning fysikalsk medisin og 

rehabilitering 

Synnøve Kvalheim 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering 

Overlege ved avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus 

Teknisk komitè: 

Celine Tryggestad 

Fysioterapeut 

Gnist Trening og Helse 

__________________________________________________________________________ 

Teknisk arrangør: 

Gjesteforedragsholdere 

James Ashton-‐Miller 

Professor in Biomechanics. Bone and Joint Injury Prevention and Research Center, University of 

Michigan, Ann Arbor, USA 

Fredrik Bendiksen 

Lege, Vice President, Æresmedlem NIMF 

Karina Hollekim 

Karina deler sin historie om å gå sine egne veier og utforske dem, uavhengig av om hun skal bestige 

toppen av et fjell eller flytte egne grenser. Hennes utrolige reise vil utfordre deltakerne til å våge å 

drømme og gi inspirasjon til å følge dem. Karina er internasjonalt kjent som basehopper og var en av 

verdens beste frikjørere på ski da livet ble snudd på hodet høsten 2006. I det ene øyeblikket så hun 

frem til en ny eventyrdag på jobb i 8 000 fots høyde -‐ sekunder senere tvinnet fallskjermens liner seg. 

I fritt fall smalt hun i bakken og knuste benene i underkroppen. Fortsettelsen får du søndag morgen! 

Jon Karlsson 

Spesialist i ortopedi og i idrettstraumatologi. Professor. Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet 

Enette Larson-‐Meyer 

PhD, RD, CSSD, FACSM, er “a registered dietitian and exercise physiologist who currently teaches and 

conducts research” ved University of Wyoming. Hennes vitenskapelige arbeid er rettet mot hvordan 

ernæring påvirker helse og idrettsprestasjoner, på alle idrettslige nivåer. 

Ron Maughan 

Professor of Sport and Exercise Nutrition ved Loughborough University. Han er “Fellow of the 

American College of Sports Medicine”. Han ledet Human and Exercise Physiology group of the 

Physiological Society i 10 år, og er nå leder av Sports Nutrition Working Group of the Medical 

Commission of the International Olympic Committee 

Robert Sallis 

Tidligere president i American College of Sports Medicine (ACSM) og nå president i Exercise Is 

Medicine, sistnevnte initiert av ACSM og American Medical Association. Sallis har arbeidet som 

“family physician” ved Kaiser Permanente i California i 20 år, og han er co-‐director for deres 

idrettsmedisinske seksjon. Han har bl.a. mottatt 2008 Community Leadership Award fra the 

President’s Council on Physical Fitness and Sports og Leonardo da Vinci award for internasjonalt 

lederskap innen idrettsmedisin fra Italian Federation of Sports Medicine (FMSI). Han er nylig valgt til 

å motta Citation Award fra ACSM. Han har en Bachelor of Science degree fra U.S. Air Force Academy, 

og han har sin “Medical Degree” fra Texas A&M University 

Jørgen Skavlan 

Lege/fastlege. Din Lege. Vinner av Allmennlegeprisen 2010 

Døvre Event & Marketing AS 

PB 474 Sentrum 

4002 Stavanger 

kongress@doevre.no 

www.doevre.no 

Tlf.: 905 93 275 

Døvre Event & 

Marketing AS 

Roland Thomeè 

Docent i Fysioterapi ved Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet og Fysioterapeut og sjef for 

Sportrehab – Sjukgymnastik & Idrottsskademottagning i Göteborg 

8 

9

Foredragsholdere 

Frank Eirik Abrahamsen 

Grunnfag og mellomfag i idrett fra Høgskolen i Alta, hovedfag i idrettspsykologi ved Norges 

idrettshøgskole. Olympiatoppen. 

Ove Austgulen 

Spesialist i ortopedisk kirurgi. Idrettslege NIMF. Overlege Bergen Kirurgiske sykehus 

Jens Ivar Brox. 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF, dr.med. Overlege. Oslo 

Universitetssykehus 

Ben Clarsen 

Fysioterapeut, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole. Olympiatoppen 

Sigbjørn Dimmen 

Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr. med.. Overlege ortopedisk avdeling. Lovisenberg Diakonale Sykehus 

Ole Marius Ekeberg 

Lege, doktorgradsstipendiat. Fysikalsk medisinsk avdeling. Stord sykehus 

Kaia Beck Engebretsen 

Fysioterapeut. Dr.scient. Fysikalsk medisinsk avdeling. Oslo Universitetssykehus 

Ola Eriksrud 

Fysioterapeut, universitetslektor. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen 

Hans Petter Faugli 

Fysioterapeut, manuell terapeut. Abildsø fysioterapi og trening 

Kjartan Vibe Fersum 

Fysioterapeut, manuellterapeut, post doc stipendiat. Universitetet i Bergen, Centrum Fysioterapi 

Signe Flottorp 

Professor, forsker. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Bergen 

Sigmund Gismervik. 

Lege. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. St. Olavs Hospital. 

Guri Gjerdalen 

Spesialist i gynekologi og obstretrikk. Kvinneklinikken. Oslo Universitetssykehus 

Jostein Grimsmo 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, dr.med. Feiringklinikken 

Margret Grotle. 

Dr. med. Seniorforsker, FORMI, NRRK 

Oliver Grundnes 

Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr.med. Aleris Sykehus 

Christine Helle 

Ernæringsfysiolog, cand.scient. Fagansvarlig Ernæring, Olympiatoppen 

Kristina Hermann Haugaa 

Spesialist i kardiologi, dr.med. Overlege, Oslo Universitetssykehus 

Heidi Holmlund 

Klinisk ernæringsfysiolog. Olympiatoppen 

Kjetil Hvaal 

Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr. med. Seksjonsoverlege ortopedisk avdeling, Oslo 

Universitetssykehus 

Lene Anette Hagen Haakstad 

Førsteamanuensis/assicote professor, PhD, Norges Idrettshøgskole 

Jan Børre Johansen 

Lege, doktorgradsstipendiat. Fysikalsk medisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus 

Niels Gunnar Juel 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Seksjonsoverlege, Fysikalsk 

medisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus 

Kristin Reimers Kardel 

Generell fysiolog, klinisk ernæringsfysiolog. Førsteamanuensis Institutt for medisinske basalfag, avd. 

for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, Kvinneklinikken Oslo Universitetssykehus 

Anne Keller 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med. Overlege Reumatologisk avdeling, Glostrup 

Hospital, København 

Lars Kolsrud 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Olympiatoppen. 

Tomm Kristoffersen 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Overlege, Fysikalsk medisinsk 

avdeling. Oslo Universitetssykehus 

Odd Arve Lien 

Spesialist i ortopedisk kirurgi. Overlege Vestre Viken avd. Bærum 

Tom C Ludvigsen. 

Spesialist i ortopedisk kirurgi. Seksjonsoverlege ortopedisk senter, Oslo Universitetssykehus 

Jan Løken 

Fysioterapeut og manuellterapeut. Hjelp24 NIMI 

Christine Moseid 

Lege. Fysikalsk medisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus 

10 

11

Fagprogram 

Bård Natvig 

Dr. med. Seniorforsker Universitetet i Oslo, IASAM. 

Birgitta Blakstad Nilsson 

Fysioterapeut, PhD. NAR, Hjelp24 NIMI og Oslo Universitetssykehus 

Håvard Moksnes 

Spesialist i idrettsfysioterapi, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole og NAR. Hjelp24 

NIMI 

Janne Oppheim 

Fysioterapeut/Osteopat. Medisinsk leder for Harestua Medisinske Senter 

Anne Marte Pensgaard 

Førsteamanuensis, hovedfag i idrettspsykologi, dr.scient. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen 

Anne Mette Rustaden 

Fysioterapeut, personlig trener, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole 

Øivind Rognmo 

Dr.phil., post doc. Norges teknisk-‐vitenskapelige universitet 

Vibeke Røstad 

Fysioterapeut, manuellterapeut. Olympiatoppen 

Ola Sand 

Spesialist i allmennmedisin, Idrettslege NIMF. Medisinsk leder BestHelse Nordstrand 

Øystein Skare 

Fysioterapeut og manuellterapeut, Doktorgradsstipendiat. Lovisenberg Diakonale Sykehus 

Peer H. Staff 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. 

Kjetil Steine 

Spesialist i kardiologi, førsteamanuensis. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 

Tom Tanbo 

Lege, professor dr.med. Reproduksjonsmedisinsk seksjon, Oslo Universitetssykehus 

RanaTariq 

Spesialist i radiolog. Oslo Universitetssykehus, Aleris Røntgen 

Anders Walløe 

Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr. med., Idrettslege NIMF. Olympiatoppen 

11.00 – 14.00 Registrering 

14.00 – 14.30 Åpning 

PLENUM – SONJA HENIE BALLROOM 

Møteleder: Terje Halvorsen og Inger Holm 

TORSDAG 03.11 

14.30 – 15.30 -‐frisk nok… vaksine mot helsens mistrøsteligheter -‐ Jørgen Skavlan 

15.30 – 16.15 Exercise Is Medicine. Merging Fitness with Healthcare – Robert Sallis 

16.15 – 17.00 Utstillere / Kaffe 

17.00 – 17.45 2011 IOC konsensus på idrettsnæring – Ron Maughan 

17.45 – 18.30 Skall idrottsskador opereras eller inte – Roland Thomeé 

SESJON A -‐ OLYMPIA 

Ryggproblemer hos idrettsutøvere 

Møteleder: Jan Løken 

FREDAG 04.11 

08.30 – 08.50 Forekomst og subklassifisering hos idrettsutøvere -‐ Kjartan Vibe Fersum 

08.50 – 09.10 Ryggproblemer blant toppsyklister – Ben Clarsen 

09.10 – 09.30 Invasive behandlingsmetoder – Oliver Grundnes 

09.30 – 10.00 Utstillere/kaffe 

SESJON B -‐ FILM 

Cognitive Activation Theory of Stress (CATS) 

Møteleder: Anne Marte Pensgård 

08.30 – 09.00 Betydningen av å tenke positivt – Anne Marte Pensgaard 

09.00 – 09.30 Stress: Betydningen av å finne positiv dose! – Frank Eirik Abrahamsen 

09.30 – 10.00 Utstillere/Kaffe 


Hva kan vi gjøre med ankelskader som ikke blir bra 

Møteledere: Roald Bahr/Karin Rydevik/Anders Walløe 

10.00 – 10.10 Undersøkelse ved akutt ankelskade-‐ ”Hvem skal vi ta på alvor” – Jan Løken 

12 

13

10.10– 10:30 Radiologi. Hva hører med akutt i dag – Rana Tariq 

10.30 – 11.00 Artroskopi og stabiliserende operasjoner – Jon Karlsson 

11.00 – 11.30 Rehabilitering. Funksjon avgjør progresjon – Roland Thomee 

11.30 – 11.40 Pasient kasus – Vibeke Røstad 

11.40 – 12.00 Diskusjon 

12.00 – 13.00 Lunsj 

13.00 – 13.15 Diagnostikk og behandling av syndesmoseskade – Jon Karlsson 

13.15 – 13.30 Kan radiologi hjelpe – Rana Tariq 

13.30 – 13.45 

13.45 – 14.00 Diskusjon 

Hvilke utfordringer møter man ved rehabilitering av syndesmoseskader – Håvard 

Moksnes 

14.00 – 14.15 Behandling av bruskskader – Jon Karlsson 

14.15 – 14.30 Lidelser som kan forveksles med ankelskader – Kjetil Hvaal 

14.30 – 14.45 Tilbake til idrett. Når er utøveren klar – Roland Thomee 

14.45 – 15.00 Diskusjon 



Graviditet og idrett/fysisk aktivitet 

Møteleder: Anne Brodwall 

10.00 – 10.30 Påvirker fysisk aktivitet/inaktivitet kvinners og menns fruktbarhet – Tom Tanbo 

10.30 – 11.00 

Kardiovaskulære forandringer i svangerskapet med spes fokus på føtomaternell 

sirkulasjon under aerob belastning – Kristin Reimers Kardel 

11.00 – 11.30 Kan fysisk aktivitet forebygge sykdom i svangerskapet – Guri Gjerdalen 

11.30 – 12.00 

12.00 – 13.00 Lunsj 

Gravid og fysisk aktivitet Råd og anbefalinger for fysisk aktivitet under svangerskap – 

Lene Annette Haakstad 


Hjerte og Idrett/fysisk aktivitet 

Møteleder: Jostein Grimsmo / Sverre Mæhlum 

13.00 – 13.30 Plutselig arytmidød hos unge idrettsutøvere – Kristina Hermann Haugaa 

13.30 – 14.00 Det norske idrettshjerte; hjerteundersøkelse av 594 norske fotballspillere – Kjetil Steine 

14.00 – 14.30 Konsekvenser av langvarig kondisjonstrening for hjertet – Jostein Grimsmo 

14.30 – 15.00 Høyintensitetstrening: Fra befolkning til celle, i helse og sykdom – Øivind Rognmo 

SESJON C -‐ KUNST 

Fysikalsk medisin og rehabilitering 

08.30 – 09.30 Idrettsmedisin og fysikalsk medisin – Møteleder: Niels Gunnar Juel 

08.30 – 09.00 Idrettsmedisin i fysikalsk medisin og rehabilitering – en reise -‐ Peer H. Staff 

09.00 – 09.30 Glød, gull og ære. Alle har vi noe å lære – Lars Kolsrud 


10.00 – 12.00 Prediktorer – Møteleder: Niels Gunnar Juel 

10.00 – 10.20 Hva bestemmer resultatet av behandling – Jens Ivar Brox 

10.20 – 10.50 Hvordan gjør du en prediktorstudie – Margret Grotle 

10.50 – 11.10 Hva har antall smerteområder med sykmelding å gjøre – Bård Natvig 

11.10 – 11.20 Hva bestemmer endring på Neck Disability Index – Jan Børre Johansen 

11.20 – 11.30 

Hva bestemmer arbeidsstatus etter 1 år hos pasienter med subacromiale smerter – 

Kaia Beck Engebretsen 

11.30 – 11.40 Prediktorer ved steroidinjeksjon for subacromiale smerter – Ole Marius Ekeberg 

11.40 – 11.50 Hva betyr Modicforandringer på MR – Anne Keller 

11.50 – 12.00 Paneldiskusjon – Brox/Grotle/Natvig 

12.00 – 13.00 Lunsj 

13.00 – 15.00 Klinisk undersøkelse – Møteleder: Torgeir Hellstrøm 

13.00 – 13.30 Kvalitetsvurdering av diagnostiske studier – Signe Flottorp 

13.30 – 13.50 

Hva er de beste skulderundersøkelsene En brennfersk systematisk oversikt – Sigmund 

Gismervik 

13.50 – 14.00 Vondt kne-‐ kan det være noe revmatisk – Christine Moseid 

14.00 – 14.15 

14.15 – 14.30 

Klinisk undersøkelse ved båndskader i kneet. Hvordan gjør ortopeden det – Tom 

Clement Ludvigsen 

Klinisk undersøkelse ved ryggsmerter, hva gjør manuell terapeuten – Hans Petter 

Faugli 

14.30 – 14.45 Hofte-‐/bekkenundersøkelse på fysikalsk medisinsk vis – Niels Gunnar Juel 

14.45 – 14.55 Paneldiskusjon – Flottorp/Gismervik/Moseid/Ludvigsen/Faugli/Juel 

Frie foredrag -‐ SESJON A -‐ OLYMPIA 

15.30 – 18.30 Se eget program 

Frie foredrag – SESJON B – FILM 


14 

15

Frie foredrag -‐ SESJON C -‐ KUNST 


Frie foredrag -‐ SESJON D – MUNCH 



Møteleder: Inger Holm/Terje Halvorsen 

09.00 – 09.45 Break a leg – Karina Hollekim 

SØNDAG 06.11 

09.45 – 10.15 The high performing team – Fredrik Bendiksen 


AC-‐luksasjoner og kravebensbrudd 

Møteleder: Sigbjørn Dimmen / Anders Walløe 

LØRDAG 05.11 

09.00 – 09.15 Undersøkelse og inndeling – Sigbjørn Dimmen 

09.15 – 09.30 Konservativ/operativ behandling, hva sier litteraturen – Anders Walløe 

09.30 – 09.45 Operative metoder AC-‐ledd, grad 3-‐6 – Odd Arve Lien 

09.45 – 10.00 Rehabilitering av AC-‐skader – Øystein Skare 

10.00 – 10.15 Retningslinjer for operativ behandling av kravebensbrudd – Ove Austgulen 

10.15 – 10.35 Kaffe 

10.35 – 11.15 Trening er medisin – Helsedirektoratet, FFI, NIMF 

11.15 – 12.00 

Mechanism of ACL injuries and why a gender difference in the injury rate – James 

Ashton-‐Miller 

12.00 – 12.15 Avslutning og presentasjon av Idrettsmedisinsk Høstkongress 2012 i Trysil 

Informasjon til foredragsholdere: 

Alle foredragsholdere henvises til å laste opp sine presentasjoner via Preseria (link sendt ut til e-‐post). For 

opplasting/kontroll/spørsmål, ta kontakt i ”Speakers Ready”, rom 303. 

10.15 – 10.30 Diskusjon 



Kosthold og ernæring 

Møteleder: Christine Helle 

Vitamin D – betydning for helse og prestasjon hos idrettsutøvere – Enette Larson-‐ 

09.00 – 10.00 

Meyer 

10.00 – 10.15 Olympiatoppens reviderte program for kvalitetssikring av kosttilskudd – Christine Helle 

10.15 – 10.30 


Nye retningslinjer for trenings-‐ og konkurransenekt hos dårlig ernærte utøvere – Heidi 

Holmlund 


Møteleder: Inger Holm/Terje Halvorsen 

11.15 – 11.45 Antidoping Norge 

11.45 – 13.15 Presentasjon av kandidatene til Nycomedprisene 

13.15 – 15.15 Lunsj 

15.15 – 16.15 Prisforedrag, utdeling av Nycomedprisene, Hjelp24 NIMI-‐prisen og NIMs kasuistikkpris 

16 

17

Workshops 

Frie foredrag, fredag 

FREDAG 4. NOVEMBER 

ROM 301 

08.30-‐09.30 

Klinisk undersøkelse og differensialdiagnostikk ved 

fot-‐ og ankelplager 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Tomm 

Kristoffersen 

10.00-‐11.00 

Hjerterehabilitering – bedre helse med tilpasset 

trening 

Fysioterapeut, PhD Birgitta Blakstad Nilsson 

13.00-‐14.00 

Skadeforebygging og økt prestasjon innen 

sykling/spinning: kan innstilling av sete ha en 

betydning 

Fysioterapeut og stipendiat Ben Clarsen 

14.30-‐15.30 

Klinisk undersøkelse og differensialdiagnostikk ved 

fot-‐ og ankelplager 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Tomm 

Kristoffersen 

LØRDAG 5. NOVEMBER 

ROM 301 

09.00-‐10.00 

Skadeforebygging og økt prestasjon innen sykling/spinning: kan innstilling av sete ha en betydning 

Fysioterapeut og stipendiat Ben Clarsen 

10.00-‐11.00 

Funksjonstester for ankel 

Fysioterapeut, Docent, Roland Thomeé 

11.00-‐12.00 

Klinisk undersøkelse og differensialdiagnostikk ved bekken-‐ og hoftelidelser 

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Niels Gunnar Juel 

12.00-‐13.00 

Ufordringer hos medisinsk støtteapparat for lag 

Fysioterapeut Janne Oppheim, spesialist i allmennmedisin Ola Sand 

BASE 1 

08.30-‐09.30 

Gange og løpsanalyse 

Lektor NIH/fysioterapeut Ola Eriksrud 

10.00-‐11.00 

Utfordringer hos medisinsk støtteapparat for lag 

Fysioterapeut Janne Oppheim, spesialist i 

allmennmedisin Ola Sand 

13.00-‐14.00 

Gange og løpsanalyse 

Lektor NIH/fysioterapeut Ola Eriksrud 

14.30-‐15.30 

Trening for gravide 

Fysioterapeut og stipendiat Anne Mette Rustaden 

Sesjon A -‐ OLYMPIA 

Moderatorer: May Arna Risberg og Inger Holm 

15.30 – 15.45 Aktivitets-‐, idrettsdeltakelse og knefunksjon hos opererte og ikke-opererte 

pasienter med ruptur av fremre korsbånd 

Guddal, MH, Eitzen I, Grindem H, Risberg MA 

15.45 – 16.00 Åpen versus endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd. En 

randomisert studie med 12 års oppfølging 

Holm I, Risberg MA, Øiestad BE, Engebretsen L, Gunderson R, 

Aune AK 

16.00 – 16.15 Kurveprofiler for isokinetisk quadricepsstyrke er markant forskjellig hos 

pasienter med ulike typer kneskader 

Eitzen I, Stensrud S, Bølstad K, Risberg MA 

16.15 – 16.30 Et 12 ukers treningsprogram for pasienter med degenerativ 

meniskskade er gjennomførbart og velegnet 

Stensrud S, Roos EM, Risberg MA 

16.30 – 16.45 Ultralydendring og prognose hos unge volleyballspillere med hopperkne 

Visnes H, Tegnander A, Bahr R 

16.45 – 17.00 Sklerosering av neovaskularisering hos pasienter med patellar 

tendinopati (hopperkne) – En prospektiv studie av 101 pasienter 

Hoksrud AF, Torgalsen T, Harstad H, Haugen S, Risberg MA, 

Andersen TE, Bahr R 


17.30 – 17.45 Forekomsten av korsryggsmerter blant tidligere langrennsløpere, roere, 

orienteringsløpere og ikke-‐idrettsaktive kontrollpersoner – en 10-‐års 

prospektiv kohortestudie 

Foss IS, Holme I, Bahr R 

17.45 – 18.00 Er aktivering av dyp magemuskulatur assosiert med langsiktig endring i 

kronisk korsryggsmerte 

Unsgaard-‐Tøndel M, Lund Nilsen TI, Magnussen J, Vasseljen O 

18.00 – 18.15 Effekten av spesifikk trening med medisinsk treningsterapi for pasienter 

med artrose i hoften 

Magnell B, Faugli HP, Holm I 

18.15-‐ 18.30 Adhesiv capsulitt. Effekt på funksjon og leddbevegelighet av 1 

ultralydveiledet injeksjon av 20 mg triamcinolone inn i rotatorintervallet 

Juel NG, Kvalheim SK, Ekeberg OM, Kristiansen SA 

18 

19

Sesjon B -‐ FILM 

Moderatorer: Grethe Myklebust og Knut Jæger Hansen 

15.30 – 15.45 Ny metodikk for registrering av belastningsskader i langrenn 

Thorsen G, Clarsen B, Bahr R, Myklebust G 

15.45 – 16.00 Belastningsskader i innebandy – en ny metode for registrering av skader 

Engedahl M, Clarsen B, Bahr R, Myklebust G 

16.00 – 16.15 Skademekanismer i World Cup alpint – en videoanalyse av 69 

skadesituasjoner 

Bere T, Flørenes TW, Krosshaug T, Nordsletten L, Bahr R 

16.15 – 16.30 Skademekanismer i World Cup snowboardcross – en videoanalyse av 19 

skadesituasjoner 

Bakken A, Bere T, Bahr R, Kristianslund E, Nordsletten L 

16.30 – 16.45 Risiko for skader i tippeligaen 

Bjørneboe J, Bahr R, Andersen TE 

16.45 – 17.00 Skadeinsidens i kvalifiseringsomganger sammenlignet med 

finaleomganger i FIS World Cup snowboardcross og skicross 

Steenstrup SE, Bere T, Flørenes TW, Bahr R, Nordsletten L 


17.30 – 17.45 Kan funksjonelle tester predikere ankel-‐ og/eller kneskader hos 

kvinnelige elite forballspillere 

Markussen NA, Nilstad A, Steffen K 

17.45 – 18.00 Sammenhenger mellom anatomiske faktorer og valguskarakteristika i 

kneleddet ved fallhopp hos kvinnelige elite håndball-‐ og fotballspillere 

Wangensteen A, Kristianslund E, Nilstad A, Steffen K, Krosshaug T 

18.00 – 18.15 Er det sammenheng mellom styrke i underekstremitetene og 

valgusvinkler og -‐momenter i kneet ved tobens fallhopp 

Nilstad A, Ruud KB, Kriatianslund E, Krosshaug T 

18.15-‐ 18.30 Store forskjeller i belastning av kneet i hopp og finter 

Kristianslund E, Krosshaug T 

Sesjon C -‐ KUNST 

Moderatorer: Jorunn Sundgot-‐Borgen og og Siri Bjorland 

15.30 – 15.45 Fysisk aktivitetsnivå seks måneder etter en randomisert kontrollert 

fysisk aktivitets-‐intervensjon for pakistanske menn i Norge 

Andersen E, Buton NW, Anderssen SA 

15.45 – 16.00 Effekter av objektivt målt fysisk aktivitet: resultater fra HEIA-‐studien – 

en skolebasert, randomisert kontrollert studie 

Grydeland M, Bergh IH, Bjelland M, Lien N, Andersen LF, Ommundsen Y, 

Klepp K-‐I, Anderssen SA 

16.00 – 16.15 Lavt fysisk aktivitetsnivå er en uavhengig risikofaktor for overvekt og 

fedme 

Hansen BH, Anderssen SA, Kolle E 

16.15 – 16.30 Hvor fysisk aktive er eldre i Norge 

Lohne-‐Seiler H, Hansen BH, Anderssen SA 

16.30 – 16.45 Er gange nok for eldre Effekt av trening på fysisk funksjon og fallrisiko: 

en RCT-‐studie 

Torstveit MK, Rustaden AM, Lohne-‐Seiler H 

16.45 – 17.00 Forekomst av den kvinnelige og mannlige utøvertriaden blant 

profesjonelle ballettdansere 

Sødal Raastad R, Torstveit MK, Raastad T, Sundgot-‐Borgen J 


17.30 – 17.45 Sammenhengen mellom bekkenleddssmerter og funksjon av 

bekkenbunnen – en kasus kontroll 3D ultralyd studie 

Stuge B, Sætre K, Brækken IH 

17.45 – 18.00 Fødsel og forløsningsmetode, hvordan påvirkes 

bekkenbunnsmuskulaturens styrke En komparativ prospektiv studie 

Hilde G, Stær-‐Jensen J, Brækken IH, Ellström Engh M, Bø K 

18.00 – 18.15 Trening i første del av svangerskapet, fødselsvarighet og type fødsel – en 

tverrsnitts-‐ og kohortestudie 

Gjestland K, Bø K, Owe KM, Eberhard-‐Gran M 

18.15-‐ 18.30 Er tidlig menarke assosiert med bekkenleddsmerter i svangerskapet 

Bjelland EK, Eberhard-‐Gran M, Nielsen CS, Eskild A 

20 

21

Nycomedpris foredrag, lørdag 

Sesjon D -‐ MUNCH 

Moderatorer: Niels Gunnar Juel og Anne Brodwall 

15.30 – 15.45 Spect/CT; nye muligheter innen ortopedisk diagnostikk 

Bach-‐Gansmo T, Tariq R, Babovic A, Holmboe L, Jebsen IN, Holtedahl JE, 

Müller C 

15.45 – 16.00 Validering av akselerometeret Actigraph ved sykling 

Hildebrand M, Børtnes I, Anderssen SA, Hansen BH 

16.00 – 16.15 Forebyggende tiltak og sykdomsforekomst blant norske utøvere i 

Vancouver OL 2010 

Rønsen O, Hanstad DV, Anderssen SS, Steffen K, Engebretsen L 

16.15 – 16.30 Kjemisk eksponering hos profesjonelle skismørere og karakterisering av 

individuelle arbeidsoperasjoner 

Freberg BI, Thorud S, Olsen R, Daae HL, Hersson M, Ellingsen DG, 

Molander P 

16.30 – 16.45 Intermuskulær relasjon i fibertypesammensetning; langsomme 

beinmuskler predikerer langsomme halsmuskler 

Vikne H, Gundersen K, Liestøl K, Mæhlen J, Vøllested N 

16.45 – 17.00 Har supplementering med C-‐ og E-‐vitamin effekt på fysiologiske 

tilpasninger til styrketrening 

Paulsen G, Johansen R, Hamarsland H, Garthe I, Raastad T 


17.30 – 17.45 Vitamin D-‐status blant norske toppidrettsutøvere – og faktorer av 

betydning for vitamin D-‐status 

Helle C, Bjerkan K 

17.45 – 18.00 Vitamin D-‐status hos kvinnelige toppidrettsutøvere i håndball og fotball i 

Norge ved breddegrad 60°N 

Jonvik KL, Andersen LF, Helle C 

18.00 – 18.15 Effekten av supplementering mad bikarbonat og β-‐alanin på 

prestasjonsevne ved kortvarig maksimalt arbeid 

Koivisto A, Svendsen I, Hem JE, Raastad T 

18.15-‐ 18.30 Cervikale ryggmargsskader medfører koordinerte forandringer i 

muskelmetabolismer på så vel protein-‐ som genutrykksnivå 

Kostovski E, Boon H, Long YC, Iversen POI, Hjeltnes N, Krook A, Widegren 

U 

Presentasjon av kandidatene til Nycomedprisen 

Moderatorer: Inger Holm og Sverre Mæhlum 

11.45 – 12.00 Høy forekomst av maskert hypertensjon hos mannlige norske 

toppfotballspillere 

Berge HM, Steine K, Andersen TE, Solberg EE 

12.00 – 12.15 En ny metode for å registrere belastningsskader i idrett 

Clarsen B, Engedahl M, Midtsundstad G, Thorsen G, Bahr R, Myklebust G 

12.15 – 12.30 Effekten av immobilisering i innadrotasjon versus utadrotasjon ved fremre 

skulderluksasjoner. En randomisert studie 

Liavaag S, Brox JI, Pripp AH, Enger M, Soldal LA, Svenningsen S 

12.30 – 12.45 Forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere blant førsteklasseelever ved 

toppidretts-‐ og skigymnas enn vanlige videregående skoler 

Martinsen M, Sundgot-‐Borgen J 

12.45 – 13.00 Vi trener mer, men blir feitere! Mosjonsvaner i Helseundersøkelsen i Nord-‐ 

Trøndelag 1984-‐2008 (HUNT 1-‐3) 

Moholdt T, Aspenes S 

13.00 – 13.15 Patellofemoral artrose etter fremre korsbåndrekonstruksjoner 

Øiestad BE, Holm I, Aune AK, Engebretsen L, Gundersson RB, Risberg MA 

22 

23

Poster sesjon 

Postersesjonen vil bli plassert sentralt i utstiller-‐ og konferanseområdet. 

Vi oppfordrer alle deltakere til å besøke postersesjonen i pausene fredag og 

lørdag. 

Har forekomst av ryggplager hos langrennsløpere på elitenivå endret seg fra 2000-‐2007. 

Hjelper forebyggende tiltak 

Andersen TI, Skjesol M 

Faktorer som leder opp til fremre korsbåndskade i World Cup alpint – en videoanalyse av 

20 skadesituasjoner 

Bere T, Flørenes TW, Krosshaug T, Nordsletten L, Bahr R 

Effekter på potensielle determinanter for fysisk aktivitet og skjermbruk: resultater fra 

HEIA-‐studien – en skolebasert, randomisert kontrollert studie 

Bergh IH, Bjelland M, Grydeland M, Lien N, Andersen LF, Klepp K-‐I, Anderssen SA 

Skader hos norske elite landeveisyklister – en prospektiv undersøkelse 

Clarsen B, Bahr R, Myklebust G 

Biomekaniske karakteristika hos pasienter med hofteartrose med mild til moderat smerte: 

endrer fysioterapiveiledet trening gangmønster 

Eitzen I, Fernandes L, Rydevik K, Nordsletten L, Risberg MA 

Utvikling av et aktivt rehabiliteringsprogram. Osteoaktiv for pasienter med osteopeni og 

tidligere håndleddsbrudd 

Hakestad KA, Torstveit MK, Nordsletten L, Risberg MA 

Er selvrapportert fysisk aktivitet egnet til å belyse helsevirkninger av lett fysisk aktivitet 

Hjellset VT, Høstmark AT 

Fysisk trening som stress-‐mestrings ressurs for personer med inkomplett ryggmargskade 

Lannem AM 

Ny metode for kartlegging av belastningsskader i volleyball 

Midtsundstad G, Clarsen B, Bahr R, Myklebust M 

Knefunksjon hos pasienter med mer enn en episode med kneskjellet ute av ledd 

Mikaelsen JR, Skråmm I, Evensen BV, Pedersen S, Eikås C, Årøen A 

Kasuistikk: Effektiv behandling av beinhinneplager hos ung kvinnelig fotballspiller 

Nyheim KT 

Vitamin C-‐ og E-‐supplementering hindrer ikke forbedringer av kardiopulmonære 

egenskaper ved aerob utholdenhetstrening 

Paulsen G, Hansen J, Sveen O, Rønnestad BR, Skaug A, Hallén J, Garthe I, Raastad T 

Skademekanismer og forebygging i freestyle ski cross (SX) 

Randjelovic SR, Nordsletten L, Bere T, Grønvold A, Bahr R 

Sykdomsregistrering i tippeligaen og adeccoligaen 2010 

Schwabe H, Thorbjørnsen C 

Forekomst av fotballrelaterte skader hos gutter i alderen 15-‐19 år 

Selven T, Østerås H, Andersen TE, Tjønna AE, Torstensen TA 

Førti, feit og ferdig Levevaner og kmi i Sogn og Fjordane 1996-‐2010 

Solbraa AK, Resaland GK, Graff-‐Iversen S, Holme I, Andersen SA 

Acromioclavicularledds fiksasjoner med musculus gracilis graft, en alternativ ny 

operasjonsmetode 

Ødegaard TT, Tysland AC, Hofgaard H 

Funksjon av bekkenbunnsmuskulatur og urininkontinens hos gravide førstegangsfødende 

kvinner 

Hilde G, Brækken IH, Stær-‐Jensen J, Ellström Engh M, Bø K 

Skadeforekomst i norsk futsal 

Hovde M 

Reliabilitet av isokinetiske styrkemålinger og hinketester hos barn 

Johnsen MB, Moksnes H, Eitzen I, Risberg MA 

Er dårlig ettbens balanse assosiert med dårlig knekontroll i et fallhopp 

Killingmo A, Kristianslund E, Nilstad A, Krosshaug T 

24 

25

FRIE FOREDRAG 

HAR FOREKOMST AV RYGGPLAGER HOS LANGRENNSLØPERE PÅ ELITENIVÅ ENDRET SEG 

FRA 2000-2007 HJELPER FOREBYGGENDE TILTAK 

Andersen TI 1, Skjesol M 2 

1. Trondheim fysikalske Institutt, St. Olavs Hospital, Trondheim 

2. Skogns Fysikalske Institutt, Skogn 

FORMÅL: Livstidsprevalensen for ryggsmerter i befolkningen er ca 80 %. I en norsk studie (Bahr m.fl) fant 

man at det blant langrennsløperne som deltok i NM i år 2000 hadde økt forekomst av rygglager (65 %) 

sammenlignet med orienteringsløpere og i sammenlignbar populasjon i normalbefolkningen (51 %). I samme 

undersøkelse ble det også påvist klassisk skiteknikk gav mer plager enn i fristil. Dette gjaldt både på rulleski og 

på snø. Under VM i Val Di Fiemme i 2003 var flere våre beste utøvere plaget av ryggplager, og en hadde 

generelt et inntrykk av at ryggplagene hos langrennløpere på elitenivå økte i omfang. Forfatterne av dette 

abstraktet gjennomførte en undersøkelse av landslagsløperne på herre og damesiden der man observerte at 

utøverne hadde overraskende dårlig stabilitet og styrke i nedre del av mage/rygg. På basis av dette ble det i regi 

av Norges Skiforbund satt i gang et prosjekt med for å forebygge ryggplager hos langrennsløpere, kalt 

”ryggprosjektet”. I dette prosjektet ble det laget en CD med videoinstruksjon av ryggøvelser der forsøkte man å 

anvende kunnskapsbasert ryggbehandling med vekt på styrke og stabilitet. METODE: Det ble i NM 2007 

gjennomført samme spørreundersøkelse som i 2000, I tillegg ble det spurt om løperne gjennomførte 

stabilitetstrening systematisk etter prinsippene fra ”Ryggprosjektet”. Resultatene ble sammenlignet. 

RESULTATER: Resultatene indikerer at det er mindre ryggplager hos deltakerne i 2007 sammenlignet med 

2000. Klassisk teknikk synes å gi mer ryggplager en fristil, både på rulleski og snø. De fleste utøverne kjente til 

”ryggprosjektet” og trente systematisk for å bedre styrke og stabilitet i nedre del av mage/rygg. Diskusjon: Det er 

flere mulige årsaker til at ryggplager hos langrensløpere synes å være redusert fra 2000-2007. Om styrke og 

stabilitetstrening etter prinsippene fra ”ryggprosjektet” er av betydning vil bli diskutert 

Innledning: Lavt fysisk aktivitetsnivå blant innvandrere fra Sør-Asia i vestlige land kan være med på å forklare 

den høye forekomsten av hjerteog karsykdom og type 2 diabetes i denne gruppen. Vi har tidligere vist i en 

randomisert kontrollert studie at en fysisk aktivitets-intervensjon som var basert på Banduras sosiale kognitive 

teori økte det fysiske aktivitetsnivået og reduserte forekomsten av overvekt og insulinresistens blant Pakistanske 

innvandrermenn rett etter intervensjonen. Positive effekter av intervensjoner er imidlertid ofte kortvarige. I 

denne oppfølgingsstudien var formålet å undersøke om intervensjonen ga langvarige positive effekter på det 

fysiske aktivtetsnivået og å identifisere eventuelle viktige mediatorer til det endrede fysiske aktivitetsnivået. 

Metode: Fysisk inaktive Pakistanske innvandrermenn (n = 150) som ikke hadde hjerteog karsykdom eller 

diabetes ble randomisert til en fem måneder lang fysisk aktivitets-intervensjon eller en kontrollgruppe. Seks 

måneder etter intervensjonen ringte vi alle dem som møtte på posttesten (n = 133) og inviterte dem til en 

oppfølgingstest. Fysisk aktivitetsnivå ble målt ved bruk av ActiGraph akselerometer. ANCOVA ble benyttet for 

å teste forskjeller mellom gruppene. Resultater: Det var signifikante forskjeller mellom gruppene på alle 

aktivitetsvariablene (mengde, intensitet, inaktivitet) seks måneder etter intervensjonen. Sosial støtte fra familie 

for å være i fysisk aktivitet og positive holdninger til fysisk aktivitet økte mer i intervensjonsgruppen 

sammenlignet med kontrollgruppen. Mestringsforventninger til å være fysisk aktiv var ikke signifikant 

forskjellig mellom gruppene. Konklusjon: Våre resultater har vist at en kulturelt tilpasset fysisk aktivitetsintervensjon 

kan gi langvarige økninger i det fysiske aktivitetsnivået hos Pakistanske innvandrermenn. Vi lyktes 

imidlertid ikke med å finne faktorene som medierte denne økningen i fysisk aktivitetsnivå. 

SKADEMEKANISMER I WORLD CUP SNOWBOARDCROSS – EN VIDOANALYSE AV 19 

SKADESITUASJONER 

Bakken A 1 Bere T 1 Bahr R 1 Kristianslund E 1 Nordsletten L 1,2,3 

1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2 Oslo universitetssykehus, Oslo 3 Universitet i 

Oslo, Oslo 

Bakgrunn: Snowboardcross (SBX) er en spektakulær disiplin hvor utøverne må beherske forskjellige elementer 

som hopp og doserte svinger samtidig som de kjører i puljer med 4 eller 6 utøvere. Denne motorcross-inspirerte 

disiplinen hadde den høyeste skaderisikoen blant alle olympiske grener i Vancouver 2010, men det er ukjent 

hvordan og hvorfor skader i SBX skjer. Formål: Beskrive mekanismer for skader i World Cup (WC) SBX. 

Metode: Vi innhentet videopptak av 19 skader i SBX registrert gjennom det internasjonale skiforbundets 

skadeovervåkningssystem (FIS ISS) for fire WC-sesonger (2006-2010). Fem eksperter innen idrettsmedisin, 

snowboard og biomekanikk analyserte videoene ved hjelp av en systematisk metodikk hvor hver enkelt 

skadesituasjon ble analysert både individuelt og i konsensusmøte. Resultat: Skadene skjedde ved elementene 

hopp (n=13), “bank turn” (dosert sving) (n=5) og “rollers” (bølgeformet element) (n=1). Alle skadene skjedde 

som et resultat av fall. Hovedårsaken til skadene ved hopping var karakterisert med en teknisk feil av utøveren 

på hoppkanten som førte til et høyere og lengre svev med påfølgende flat landing. Utøveren mistet kontrollen i 

landingen og falt. Det samme mønsteret ble også observert ved “rollers”. Ved “bank turn” skjedde skaden i 

forbindelse med kontakt med annen utøver som førte til at utøveren mistet balansen og falt. Konklusjon: Dette 

er den første studien som beskriver skademekanismer i WC SBX. De fleste skadene skjedde i forbindelse med 

hopping hvor en teknisk feil av utøveren på hoppkanten ble antatt å være hovedårsaken til skaden. Den andre 

mest hyppige skademekanismen var ved “bank turn” hvor hovedårsaken ble antatt å være kontakt med annen 

utøver. 

Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra 

Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og 

olympiske komité og Norsk Tipping 

FYSISK AKTIVITETSNIVÅ SEKS MÅNEDER ETTER EN RANDOMISERT KONTROLLERT 

FYSISK AKTIVITETS-INTERVENSJON FOR PAKISTANSKE MENN I NORGE 

Andersen E 1 , Burton NW 2 og Anderssen SA 1 

1 Idrettsmedisinsk seksjon, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 School of Human Movement Studies, University of 

Queensland, Australia 

SPECT/CT; NYE MULIGHETER INNEN ORTOPEDISK DIAGNOSTIKK 

Bach-Gansmo T, Tariq R, Babovic A, Holmboe L, Jebsen IN, Holtedahl JE, Müller C. 

Nukleærmedisinsk seksjon, Avdeling for Radiologi og Nukleærmedisin, Oslo Universitetssykehus. 

Mål: Skjelettscintigrafi og SPECT har lenge vært benyttet ved diagnostikk av skader som stressfractur, shinsplint 

og ved kompliserte diabetes fotproblemer, men bruken har avtatt drastisk de senere år. Med introduksjon 

av hybridmodaliteten SPECT/CT har undersøkelsen fått en ny dimensjon. I en klinisk studie sammenligner vi 

bruk av lavdose CT og diagnostisk (fullverdig) CT ved skjelettscintigrafi av ekstremitetene. Materiale og 

metode: I samarbeid med ortopedisk radiologi har vi utarbeidet CT protokoller tilpasset SPECT/CT av 

ekstremitetene. Vurdering av effektiv stråledose har medført utvidet bruk av diagnostisk CT samtidig med 

SPECT. Resultater: Med ubetydelig tilleggsbestråling av pasientene får SPECT bildene et anatomisk substrat. 

Ved samtidig bruk av diagnostisk CT oppnås en optimalisering av både skjelettscintigrafi og CT. Det påvises 

nøyaktig lokalisering av skjelettets remodellering, sammen med trabekelstruktur, lokalisering av artikulært 

opptak, evt. ledsaget av artrose og nærliggende benforandringer, eller bare intraartikulært opptak. Aktive 

prosesser som fasceitter og hælsporer påvises med relativt intenst opptak av vanlig radiofarmakon for 

skjelettscintigrafi, og undersøkelsen kan differensiere mellom aktive og fredelige forandringer. Det påvises også 

artikulære opptak ipsi og kontrolateralt som tyder på at endret belastning medfører lokale påkjenninger. 

Konklusjon: Ved bruk i ekstremitetene gir SPECT/CT minimalt økt strålebelastning for pasientene, og samtidig 

gir kombinasjonsundersøkelsen av funksjonell og anatomisk avbilding et sikkert anatomisk korrelat for 

skjelettopptak. SPECT/CT med diagnostisk CT av skjelettskader gir detaljert anatomisk lokalisering av opptak 

26 

27

av radiofarmaka i skjelettet, og slike opptak viser områder hvor CT må granskes spesielt nøye. Bifunn som 

leddopptak på samme og kontrolaterale side, som ikke tidligere er beskrevet, og hvis patologiske betydning ikke 

er klarlagt, kan tydelig kartlegges. 

SKADEMEKANISMER I WORLD CUP ALPINT – EN VIDOANALYSE AV 69 SKADESITUASJONER 

Bere T 1 , Flørenes TW 1 , Krosshaug T 1 , Nordsletten L 1,2,3 , Bahr R 1 


Oslo, Oslo 

Bakgrunn: En av tre World Cup-utøvere i alpint pådrar seg en akutt skade som fører til fravær fra trening og 

konkurranse minst 1 dag i løpet av vintersesongen. Alvorlige skader (fravær ˃ 28 dager) utgjør 36 % av disse. 

For å forebygge skadene må vi vite hvordan og hvorfor de skjer. Formål: Beskrive mekanismer for skader i 

World Cup alpint. Metode: Vi innhentet videoopptak av skader rapportert gjennom det internasjonale 

skiforbundet sitt skadeovervåkningssystem (FIS ISS) for tre WC-sesonger (2006-09). Totalt 69 av 94 rapporterte 

skader fra WC-konkurranser ble systematisk analysert av fem eksperter innen idrettsmedisin, alpint og 

biomekanikk for å beskrive skademekanismer og sikkerhetsmessige aspekt rundt skadesituasjonene. Resultat: 

De 69 skadene, 45 blant menn og 24 blant kvinner, skjedde i disiplinene utfor (n=34), storslalåm (n=14), super- 

G (n=12) og slalåm (n=9). Utøveren var oftest i en svingfase (n=56), dernest i landingsfasen etter et hopp (n=12) 

da skadesituasjonen oppsto. Totalt 40 skader var fallskader, og treff mot underlaget (snøen) var den direkte 

årsaken i 75% av disse. I totalt 31 skadesituasjoner hadde utøveren ugunstig portkontakt som ble antatt å ha 

betydning for skaden i 21 av tilfellene, enten direkte (n=8) eller indirekte (n=13) ved å forårsake et fall. Utøveren 

hadde også kontakt med sikkerhetsnett i 31 skadesituasjoner som bidro direkte til skaden i 6 tilfeller. Andre 

faktorer som bidro til skadene var uventet slag i løypa (n=9), inadekvat bindingsfunksjon (n=6) og fall på utløst 

ski (n=1). Alle skadene lokalisert til hodet (n=10) og overekstremiteter (n=10), samt 7 av 8 skader lokalisert til 

rygg/bryst var fallskader. Majoriteten av kneskader (19 av 23) skjedde derimot uavhengig av fall, mens over 

halvparten av de resterende underekstremitetsskadene skjedde under selve fallet (11 av 18). Konklusjon: 

Fallskader utgjorde totalt 40 av de 69 skadene, og treff mot underlaget (snøen) var den direkte årsaken i 75% av 

disse. Kontakt med objekter i løypa (port, sikkerhetsnett og/eller ski) forårsaket totalt 28 skader, direkte eller 

indirekte. 



olympiske komité og Norsk Tipping. 

FAKTORER SOM LEDER OPP TIL FREMRE KORSBÅNDSKADE I WORLD CUP ALPINT – EN 

VIDOANALYSE AV 20 SKADESITUASJONER 

Bere T 1 , Flørenes TW 1 , Krosshaug T 1 , Nordsletten L 1,2,3 , Bahr R 1 


Oslo, Oslo 

Bakgrunn: Vi har nylig identifisert tre hovedmekanismer for fremre korsbåndskader (ACL) i World Cup (WC) 

alpint; ”the slip-catch”, ”landing back-weighted” og ”the snowplow”. For å kunne forebygge disse skadene er det 

i tillegg nødvendig å beskrive faktorer som bidrar til selve skadesituasjonene. Formål: Beskrive utøverens 

kjøresituasjon i forkant av ACL-skader i WC alpint. Metode: Tjue ACL-skader, rapportert gjennom det 

internasjonale skiforbundet sitt skadeovervåkningssystem (FIS ISS) i perioden 2006-09, ble innhentet på video. 

For hver enkelt skadesituasjon, utførte ti WC-trenere systematiske videoanalyser av utøverens kjøresituasjon i 

forkant av selve skadetidspunktet for å beskrive i egne ord faktorer som hadde betydning for skaden relatert til 1) 

utøverteknikk, 2) utøverstrategi, 3) utstyr, 4) fart & løypesetting, 5) sikt, snø- & løypeforhold, samt 6) andre 

faktorer. Resultat: Faktorer relatert til kategoriene utøverteknikk, utøverstrategi og sikt, snø- & løypeforhold ble 

identifisert som de mest avgjørende for skaden, og disse kategoriene utgjorde henholdsvis 37%, 23% og 21% av 

den totale bedømmingen blant trenerne. Konkrete utøverfeil, tekniske og strategiske, var dominerende faktorer 

for hver av de tre hovedmekanismene for ACL-skade. I tillegg ble slagete underlag, redusert sikt, aggressiv snø 

og løypeutfordringer antatt å ha betydning. Konklusjon: Basert på systematiske videoanalyser av 20 

skadesituasjoner, ble tekniske og strategiske utøverfeil, samt spesifikke faktorer relatert til sikt, snø- & 

løypeforhold identifisert som avgjørende faktorer for ACL-skader i WC alpint. 




EFFEKTER PÅ POTENSIELLE DETERMINANTER FOR FYSISK AKTIVITET OG 

SKJERMBRUK:RESULTATER FRA HEIA-STUDIEN – EN SKOLEBASERT, RANDOMISERT 

KONTROLLERT STUDIE 

Bergh IH 1 ,Bjelland M 2 , Grydeland M 2/3 , Lien N, AndersenLF 2 , Klepp K-I 2 , Andressen SA 2 , Ommundsen Y 1 

1 

Norges idrettshøgskole, Seksjon for coaching og psykologi, Oslo, 2 Universitet i Oslo, Avdeling for 

ernæringsvitenskap, Oslo, 3 Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisin, Oslo 

I følge helsepsykologiske teorier forutsetter atferdsendring at man klarer å påvirke faktorer som bidrar til slik 

endring, såkalte determinanter. Formålet med denne studien var å undersøke 1)intervensjonseffekter på mulige 

determinanter for fysisk aktivitet og skjermbruk (TV- og data/elektroniskespill), 2) om kjønn, vektstatus og 

sosioøkonomisk status modererte effekten, og 3) om det var en dose-respons sammenheng mellom hvor mye av 

intervensjonen deltakerne mottok og effekten på determinantene; midtveis og ved prosjektets avslutning. Studien 

var en del av en gruppe-randomisert, kontrollert studie for å fremme en sunn vektutvikling blant 11-13 åringer 

(HEIA-prosjektet). Deltakerne (n=1418) besvarteet internettbasert spørreskjema før, midtveis (etter 8 

måneder)og ved intervensjonens slutt (etter 20 måneder). Effekten på ni personlige, sosiale-og miljømessige 

determinanter ble undersøkt med ANCOVA-analyser. Midtveis viste intervensjonen positiv effekt på glede ved 

fysisk aktivitet (p=,03) og opplevd sosial støtte fra lærere (p=,003). Vektstatus modererte effekten på 

mestringsforventning, og intervensjonen hadde en positiv effekt blant de normalvektige (p=,01).Ved 

intervensjonsslutt viste analysene positiv effekt på sosial støtte fra lærere og negativ effekt på 

mestringsforventning(p=,02). Vektstatus modererte effekten på glede, med en negativ effekt blant de 

overvektige. Det ble også påvist moderasjonseffekter av sosioøkonomisk status på sosial støtte fra foreldre og 

lærere. Blant de som mottok en høy dose av intervensjonen, var det flere gunstige endringer på determinantene 

sammenliknet med dem med lav dose. Midtveis førte intervensjonen til gunstige effekter på glede, opplevd 

lærerstøtte og mestringsforventning. Ved intervensjonsslutt ble effekten kun opprettholdt for sosial støtte fra 

lærere, mens en negativ effekt ble påvist for mestringsforventning. Både positive og negative effekter på 

determinanter er påvist tidligere. Moderasjonseffekter og i hvilken grad «dose mottatt» påvirker effekten av 

intervensjoner er viktig å studere for å kunne identifisere for hvem og under hvilke forutsetninger tiltakene 

virker. 

HØY FOREKOMST AV MASKERT HYPERTENSJON HOS MANNLIGE NORSKE 

TOPPFOTBALLSPILLERE 

Berge HM 1 , Steine K 2 , Andersen TE 1 , Solberg EE 3 

1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo, 2 Hjertemedisinsk avdeling, Akershus 

Universitetsykehus, Lørenskog, 3 Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo 

Innledning: Unge, fysisk aktive, stressede menn tenderer til å ha høyere blodtrykk (BT) målt med 24 timer 

blodtrykksregistrering (24hBT) enn i hvile. Risikoen for hjerte-karsykdom og dødelighet ved maskert 

hypertensjon (MHT) er imidlertid sammenlignbar med hypertensjon. Vi påviste lav forekomst av hypertensjon 

grad I (≥140/90 og

med hypertensjon, 138.2/82.4 ± 7.4/5.5 mm Hg var signifikant høyere enn hos de med optimalt BT, 131.5/78.1 ± 

7.4/7.3 mm Hg (p=0.001). Blant spillere med hypertensjon hadde 15 (58 %) vedvarende hypertensjon og 11 (42 

%) «hvit frakk» hypertensjon. Blant de med optimalt BT hadde 17 (65 %) normotensjon og 9 (35 %) MHT. 

Seksten (62 %) hypertensive spillere var blitt fulgt opp med nytt hvile-BT og en 24hBT. Diskusjon/konklusjon: 

Vi har påvist høy forekomst av MHT hos toppfotballspillere i Norge. Hvorvidt mye stress forbundet med 

toppidrett bidrar til høyt 24hBT er ukjent, men bør undersøkes. Toppfotballspillere med flere risikofaktorer for å 

utvikle hjerte-karsykdom bør følges opp med 24hBT og behandles i tråd med anbefalte retningslinjer. 



olympiske komité og Norsk Tipping 

ER TIDLIG MENARKE ASSOSIERT MED BEKKENLEDDSMERTER I SVANGERSKAPET 

Bjelland EK 1 , Eberhard-Gran M 1,2 , Nielsen CS 1 , Eskild A 1,3 

1 Divisjon for Psykisk Helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2 Helse Sør-Øst Kompetansesenter for 

Helsetjenesteforskning, Akershus Universitetssykehus, 3 Avdeling for gynekologi og obstetrikk og Institutt for 

klinisk medisin, Akershus Universitetssykehus 

Formål. Bekkenleddsmerter i svangerskapet er vanlig og kan medføre redusert funksjon. Det foreligger lite 

kunnskap om årsaksforholdene, men hormonelle faktorer tenkes å spille en rolle. Alder ved menarke (første 

menstruasjon) kan være en indikator for kvinners hormonnivåer siden det er rapportert høyere østrogennivåer 

hos kvinner med tidlig menarke enn kvinner med sen menarke. Hensikten med denne studien var å studere 

sammenhengen mellom alder ved menarke og forekomst av pelvic girdle syndrome, definert som smerter over 

symfysen og begge iliosakralledd. Metode. Vi inkluderte 74 973 gravide kvinner fra Den norske mor og barnstudien 

(1999-2007). Dataene ble innhentet fra selvrapporterte spørreskjema i svangerskapsuke 17 og 30. 

Resultater. Vi fant at risikoen for å utvikle pelvic girdle syndrome økte lineært med synkende menarkealder: 

Totalt 20.6% (328/1593) av kvinner med menarke før 11-årsalder rapporterte pelvic girdle syndrome mot 12.7% 

(1,252/9,859) av kvinner med menarke etter 14-årsalder (χ 2 test for trend, P < 0.001). Den inverse 

sammenhengen mellom alder ved menarke og forekomst av pelvic girdle syndrome var til stede også etter 

justering for kroppsmasseindeks, alder, antall tidligere fødsler, utdanningsnivå, tidligere ryggsmerter, fysisk 

tungt arbeid og symptomer på angst og depresjon. Kvinner med samtidig tidlig menarke og høy 

kroppsmasseindeks hadde den høyeste forekomsten av pelvic girdle syndrome, men sammenhengen var lik hos 

kvinner med og uten høy kroppsmasseindeks. Konklusjon. Tidlig menarke var assosiert med økt forekomst av 

pelvic girdle syndrome. Funnene tyder på at faktorer som er assosiert med tidlig menarke har betydning for 

utvikling av bekkenleddsmerter i svangerskapet. 

RISIKO FOR SKADER I TIPPELIGAEN 

Bjørneboe J, Bahr R, Andersen TE 

Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo 

Introduksjon: Få studier har fulgt risiko for skade i profesjonell fotball over flere sesonger. Ekstrand og 

medarbeidere (2010) fant ingen endring i skaderisiko eller skademønster i deres studie av Champions League. 

Tidligere studier har vist at risikoen for skader varierer gjennom sesongen, med økt risiko for belastningsskader 

og lavere risiko for akutte treningsskader i sesongoppkjøringen. Formålet med studien var å følge skaderisikoen i 

Tippeligaen og avdekke om det er forskjell i skaderisiko mellom konkurransesesong og sesongoppkjøring. 

Metode: Undersøkelsen er en prospektiv kohortstudie fra perioden 2002-07. Skaderegistreringen inkluderte alle 

lagene i Tippeligaen (14) og spillere med A-lagskontrakt (ca. 280). Alle skader som oppstod fra januar til 

sesongavslutning i oktober/november ble registrert av lagenes medisinske støtteapparat (lege eller fysioterapeut). 

En skade ble definert som en hendelse som førte til fravær fra trening eller kamp i minst en dag. Resultater 

presenteres som skadeinsidens (skader/1000 eksponeringstimer). Lineær regresjonsanalyse ble brukt til å 

estimere endring i skadeinsidens gjennom studieperioden. Resultater: Totalt ble 2365 skader registrert, av disse 

var 70 % akutte og 30 % belastningsskader. Forekomsten av kampskader var 16.1 per 1000 kamptimer, og 

treningsskader var 1.9 per 1000 treningstimer. Risikoen for belastningsskader var 1.4 per 1000 aktivitetstimer. 

Risikoen for akutte kampskader økte gjennom studieperioden (p=0,004), mens insidensen av belastningsskader 

og akutte treningsskader var stabil. Det var ingen endringer i skadepanorama. Det var ingen signifikante 

forskjeller i skaderisiko mellom sesongoppkjøring og konkurransesesong. Konklusjon: Risikoen for akutte 

kampskader økte i perioden fra 2002 til 2007. Vi fant ingen endring i akutte trenings- eller belastningsskader. 

Studien viste ingen forskjell i risiko for skader mellom sesongoppkjøring og konkurransesesong. 



olympiske komité og Norsk Tipping. Takk til alle Tippeligaleger og -fysioterapeuter som har gjennomført 

datainnsamlingen. 

SKADER HOS NORSKE ELITE LANDEVEISYKLISTER – EN PROSPEKTIV UNDERSØKELSE 

Clarsen B, Bahr R, Myklebust G 

Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo. 

Bakgrunn: Det finnes ingen prospektive studier av skader blant elite landeveisyklister. Resultater fra 

tversnittsundersøkelser indikerer at kne- og korsryggsmerter kan være et problem i idretten. Formål: Formålet 

med studien var å måle omfanget og alvorlighetsgraden av belatningsskader i kne, korsrygg, lår og skulder blant 

norske elite landeveisyklister. Studien var en del av et større prosjekt for å utvikle og validere en ny metode for 

registrering av belastningsskader i idrett. Metode: Medlemmene av ti elite sykkellag (fire «UCI-continental» lag, 

et UCI profesjonelt dame lag, og fem junior-elite lag) ble invitert til å delta i studien (n=98). Alle deltagerne 

mottok ukentlig et spørreskjema i 13 uker som registrerte belastningsskadesymptomer i regionene skulder, kne, 

lår og korsrygg. Samtidig ble alle skadene som førte til fravær fra trening eller konkurranse registrert ved bruk av 

standard idrettsepidemiologiske metoder. På slutten av studien ble alle deltagerne oppringt på telefon for å 

kvalitetssikre informasjonen fra spørreskjemene. Resultater: Gjennom de tre månedene studien pågikk, oppga 

61 % av deltagerne belastningsskadeproblemer i kneet, 50 % i korsryggen, 32 % i skulderen og 32 % i låret. 

Bare 20 % av syklistene var skadefri gjennom studieperioden. Det var få belastningsskader som førte til fravær, 

men over 50 % av deltagerne måtte redusere deltagelsen eller treningsmengden på grunn av skade og 44 % av 

syklistene registrerte moderat eller alvorlig reduksjon i prestasjonsevne. Den gjennomsnittlige ukeprevalensen 

var 23 % (SD 9) for kne problemer, 16 % (SD 7) for korsryggproblemer, 8 % (SD 4) for lårproblemer og 7 % 

(SD 2) for skulderproblemer. Konklusjon: Resultatene støtter tidligere undersøkelser som viser at 

belastningsskader i kne- og korsrygg er hyppige hos elite landeveisyklister, mens problemer i skulder og lår er 

mindre vanlig. Kne problemene var hyppigst og mest alvorlig og bør være fokus ved fremtidige forebyggende 

tiltak. 

30 

31




EN NY METODE FOR Å REGISTRERE BELASTNINGSSKADER I IDRETT 

Clarsen B, Engedahl M, Midtsundstad G, Thorsen G, Bahr R, Myklebust G 

Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo. 

Bakgrunn: Standard metoder for å registrere idrettsskader i epidemiologiske undersøkelser har primært 

registrert akutte hendelser, hvor grad av fravær fra idretten har definert skadens alvorlighetsgrad. Ved bruk av 

fravær i skadedefinisjonen vil trolig omfanget av belastningsskader bli undervurdert da mange deltar med 

redusert funksjon og smerter. Formål: Formålet med studien var å utvikle og validere en ny metode for 

prospektiv registrering av belastningsskader i idrett. Metode: Metoden er utviklet av en fokusgruppe ved Norges 

idrettshøgskole. Utviklingsprossen besto av review av relevant litteratur, råd fra eksperter i utvikling av 

spørreskjema, flere runder med spørsmålsgenerasjon og reduksjon, samt pilottesting med idrettsutøvere. For å 

validere det endelige spørreskjemaet ble det testet i en 13-ukers prospektiv undersøkelse av 253 utøverer fra fire 

forskjellige idretter; innebandy, volleyball, langrenn og sykling. Alle deltagerne mottok ukentlig et spørreskjema 

pr e-post som registrerte belastningsskader i kne, korsrygg og skulder. Parallelt ble standard 

skaderegistreringsmetode brukt for å registrere alle fraværskader som oppsto gjennom undersøkelsesperioden. 

Resultater: Førtiseks belastningsskader ble registrert ved bruk av standard metode. Av disse skadene, var 36 

lokalisert i kne, korsrygg eller skulder. Den nye metoden registrerte 350 tilfeller av smerte, nedsatt 

prestasjonsevne eller redusert idrettsdeltagelse på grunn av belastningsskader i de samme tre kroppsområdene. 

Den gjennomsnittlige ukeprevalensen var 23 % for kneproblemer, 16 % for korsryggproblemer og 12 % for 

skulderproblemer, og den gjennomsnittlige varighet av alle de rapporterte problemene var 4,4 uker. Konklusjon: 

Tradisjonell metode fanget ikke opp det totale omfanget av belastningsskader fordi majoriteten av skadene ikke 

førte til fravær fra trening eller konkurranse. Den nye metoden avdekket et større og mer nyansert bilde av 

konsekvensene av belastningsskadene til utøverne. Metoden komplimenterer standard metode slik at en også kan 

avdekke i hvilken grad belastningsskader er et problem i idretten. 




KURVEPROFILER FOR ISOKINETISK QUADRICEPSSTYRKE ER MARKANT FORSKJELLIGE 

HOS PASIENTER MED ULIKE TYPER KNESKADER 

Eitzen I 1 , Stensrud S 1,2 , Bølstad K 1 , Risberg MA 1 

1 

Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR), Oslo, 2 Institut for idræt og biomekanik, Syddanske 

Universitet, Odense, Danmark 

Formål Kurveanalyser av isokinetisk quadricepsstyrke har vist at pasienter med ACL-ruptur har størst 

styrkedeficit ved knefleksjonsvinkler ≤40°. Ingen studier har imidlertid beskrevet kurveprofiler etter andre 

kneskader. Hensikten med denne studien var å utarbeide og sammenligne kurveprofiler for quadricepsstyrke hos 

pasienter med ACL-ruptur, meniskdegenerasjon og brusklesjon. Metode Totalt 174 forsøkspersoner fra tre 

prospektive kohortestudier ble inkludert i materialet: 76 med ACL-ruptur, 49 med degenerativ meniskskade, og 

49 med brusklesjon i (gjennomsnittsalder hhv. 26.4, 48.7 og 34.1 år). Samtlige hadde unilateral affeksjon, og 

ingen hadde gjennomgått kirurgi for den aktuelle skaden. Isokinetisk quadricepsstyrke ved baseline i de tre 

studiene ble målt ved 5 repetisjoner med hastighet 60°/sekund. Kurveprofilen for de respektive pasientgruppene 

ble utarbeidet fra prosentvis styrkeforskjell mellom affisert og ikke-affisert side for knefleksjonvinkler 80 

Resultater Pasientene i alle kohortene hadde signifikant svekket quadricepsstyrke i affisert side sammenlignet 

med ikke-affisert ved samtlige knefleksjonsvinkler (p

BELASTNINGSSKADER I INNEBANDY – EN NY METODE FOR REGISTRERING AV SKADER 

Engedahl M 1,2 , Clarsen B 2 , Bahr R 2 , Myklebust G 2 

1 Masterstudiet i idrettsfysioterapi, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 Senter for idrettsskadeforskning, Norges 

idrettshøgskole, Oslo 

Bakgrunn:Belastningsskader i idrett har de siste årene vært et aktuelt tema, men det finnes svært få studier som 

har sett på omfang, type skade og alvorlighetsgrad. Ettersom skaderegistreringsstudier baseres på fraværsskader, 

fanger trolig ikke standard metoder for skaderegistrering opp det totale omfanget av belastningsskader. 

Formål:Formålet med studien var å utvikle en ny metode for registrering og fremstilling av belastningsskader i 

idrett.Denne metoden ble sammenlignet med en standard metodefor skaderegistrering, og det ble undersøkt i 

hvilken grad de to metodene fanget opp akutt- og belastningsskader, og i hvilken grad informasjonen fra 

metodene overlappet hverandre.Metode og utvalg: Prospektiv kohortundersøkelse med registrering av skader 

med den nye og den standardiserte metoden.Norske eliteinnebandyspillere (N=50) mottok ukentlig et 

spørreskjema i 13 uker angående belastningsskader i regionene skulder, kne og korsrygg. Parallelt ble skader 

registrert med standard metode. Resultater:Den nye metoden avdekket 84 belastningsskader fordelt på 41 

spillere (82 %). Ukeprevalensen for belastningsskader var gjennomsnittlig 48 %. Korsryggryggplager hadde 

størst omfang med 64% av spillerne;52% rapporterte enten skulder- eller kneproblemer.Over ¾ av spillerne med 

belastningsskader deltok for fullt til tross for skadene. De resterende reduserte i større eller mindre grad 

treningen uten at det ga fravær fra trening. Av deltakergruppen opplevde40 % redusert prestasjon pga. 

belastningsskader, mens 50 % opplevde smerte i enten skulder, kne eller korsrygg.Med standardmetoden ble det 

registrert 11 belastningsskader med maksimalt syv dager fravær. Konklusjon: Den nye metoden fanger opp et 

større omfang av belastningsskader enn standard metode for skaderegistrering. Studien presenterer en ny måte å 

fremstille alvorlighetsgraden av belastningsskader med funksjonelle konsekvenser som gjenspeiler utøvernes 

subjektive vurdering av egen skade. Den nye metoden utfyller standardmetoden i det totale skadeomfang ved i 

større grad å fange opp belastningsskader. 




KJEMISK EKSPONERING HOS PROFESJONELLE SKISMØRERE OG KARAKTERISERING AV 

INDIVIDUELLE ARBEIDSOPERASJONER. 

Baard I. Freberg 1,2 , Syvert Thorud 1 , Raymond Olsen 1 , Hanne Line Daae 1 , Merete Hersson 1 , Dag G Ellingsen 1 , 

Pål Molander 1. 

1 

Statens Arbeidsmiljøinstitutt P.O. Box 8149 Dep, N-0033 Oslo. 2 Norges Skiskytterforbund, Servicebox 1, US, 

N- 0840 Oslo. 

Bakgrunn: Skismøring og skipreparerings-produkter har de siste årene fått økt oppmerksomhet som potensielt 

helseskadelige stoffer. De fleste produktene inneholder i hovedsak alkaner (”parafinforbindelser”) med evt. 

fluoriserte tilleggskomponenter. De forskjellige arbeidsoperasjonene (f.eks. skismøring, rensing og børsting) i en 

smørebod foregår ofte samtidig. For å få mer kunnskap om hva de individuelle arbeidsoperasjonene 

representerer av eventuell skadelig eksponering, ble en modellstudie gjennomført. Metode: Et representativt 

utvalg skismøring, skiprepareringsprodukter og arbeidsoperasjoner ble testet ut på et representativt antall ski. 

Partikkel og aerosolkonsentrasjons-målinger samt avgasser fra de forskjellige operasjonene ble målt. Forsøkene 

ble utført i en smørebod på 70 m 3 . Resultater: Høye nivåer av aerosoler og partikler ble spesielt målt ved 

pålegging av pulverprodukter og avbørsting av disse. Respirable og inhalable aerosolnivåer mellom 10.85 mg/m 3 

og 42.00 mg/m 3 og høye nivåer av ultrafine partikler ble målt. Toppverdier rundt 900.000 partikler/cm 3 ble målt 

for ett av pulverproduktene under pålegging med oppvarmet smørejern. Pålegging av pulver genererer små 

partikler i størrelsesorden 20-65 nanometer (nm) med en økning til omtrent 75-150 nm som en funksjon av tid. 

Konklusjon: Dette eksperimentet har for første gang vist hva de forskjellige smøre- og skiprepareringsoperasjonene 

representerer av potensiell eksponering. De fleste partiklene som genereres er respirable, dvs. 

mindre enn 0.5µm, og kan derfor penetrere lungenes slimhinner. Aerosolnivåene er i perioder høye, og betydelig 

over Arbeidstilsynets norm for parafinvoks på 2 mg/m 3 . 

FOREKOMSTEN AV KORSRYGGSMERTER BLANT TIDLIGERE LANGRENNSLØPERE, ROERE, 

ORIENTERINGSLØPERE OG IKKE-IDRETTSAKTIVE KONTROLLPERSONER – EN 10-ÅRS 

PROSPEKTIV KOHORTESTUDIE 

Foss IS, Holme I, Bahr R 

Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole 

Innledning: Enkelte tverrsnittstudier har vist en høy forekomst av korsryggsmerterblant idrettsutøvere innen 

utholdenhetsidretter med repetitiv ryggbelastning, men det finnes ikke prospektive studier av høy metodisk 

kvalitet som har undersøkt hvorvidt repetitiv ryggbelastning i utholdenhetsidrett medfører økt forekomst 

avkorsryggsmerter senere i livet. Formålet med denne studien var derfor å sammenligne forekomsten av 

korsryggsmerter blant tidligere idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter med ulik belastning på lumbalcolumna: 

langrenn (fleksjonsbelastning), roing (ekstensjonsbelastning) og orientering (ingen spesifikk ryggbelastning). 

Ikke-idrettsaktive personer utgjorde kontrollgruppen. Metode:Denne studien er en prospektiv kohortestudiepå 

grunnlag aven tverrsnittsundersøkelse fra 2004 i , og inkluderte 173 av 199roere (svarprosent på 91,1 av de 

identifiserte adressene), 209 av 227orienteringsløpere (93,7 %), 242 av 257 langrennsløpere (95,7 %) og 116 av 

158 ikke-idrettsaktive kontrollpersoner (79,5 %). Alle deltagerne besvarte en idrettstilpasset versjon av et 

standardisert nordisk spørreskjema utarbeidet for å kartlegge yrkesrelaterte muskel- og skjelettplager. Logistisk 

regresjonsanalyse ble brukt for å avdekke gruppeforskjeller i hovedutfallsmålene. Resultater:Det var ingen 

gruppeforskjell i rapportertekorsryggsmerter de siste 12 månedene (P=0,66) eller uttaltekorsryggsmerter (>30 

dager med LBP det siste året) (P=0,14). Roerne rapporterte mer uttaltekorsryggsmerter det siste året 

sammenlignet med orienteringsløperne (OR=2.32; P=0.044). Roerne byttet arbeid og/eller arbeidsoppgaver 

signifikant hyppigere sammenlignet med langrennsløperne og orienteringsløperne. Tidligere episoder med 

korsryggsmerter var assosiert med korsryggsmerter senere i livet (P

2007-2009. Syv hundre deltakere gikk med akselerometre (Actigraphmodel 7164 og GT1M) i fire dager både før 

og etter intervensjon (20 måneder). Effekter av intervensjonen og endringer innad i gruppene ble undersøkt ved 

hjelp av mixedmodels analyser og parvise t-tester. Preliminære analyser justert for skole, kjønn, pubertet, 

vektstatus og foreldres utdanning viste ingen effekt av intervensjonen på fysisk aktivitet (p=0,9). Det var en 

signifikant økning i fysisk aktivitet målt som gjennomsnittlig antall tellinger per minutt fra baseline (M=469, 

SD=143)(M=499, SD=148) til intervensjonsslutt (M=564, SD=249)(M=565, SD=269) for henholdsvis 

intervensjonsgruppen (n=215) og kontrollgruppen (n=485). Effektstørrelsen (eta squared) var moderat for 

intervensjonsgruppen (0,11) og liten for kontrollgruppen (0,05). Resultatene viste ingen effekt av 

intervensjonen på deltakernes fysisk aktivitet ved at det ble påvist en økning i fysisk aktivitet både 

ikontrollgruppen og i intervensjonsgruppen. Økningen i kontrollgruppen var uventet, og kan skyldes 

flere faktorer. En mulig forklaring kan knyttes til smitteeffekt der deltakerne i kontrollgruppen øker 

fysisk aktivitetsnivå som følge av deltakelse i studien eller andre påvirkninger i perioden. 

Sesongforskjeller i måletidspunkt kan også ha betydning.Til tross for manglende påvist effekt av 

intervensjonen på endret fysisk aktivitet, indikerer funnene at skolebaserte tiltak vil kunne bremse en 

reduksjon i fysisk aktivitetsnivå med økende alder. 

TRENING I FØRSTE DEL AV SVANGERSKAPET, FØDSELSVARIGHET OG TYPE FØDSEL - EN 

TVERRSNITTS- OG KOHORTSTUDIE. 

Gjestland K 1,2 , Bø K 1,2 Owe KM 1 , Eberhard-Gran M 4 

1 

Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, 2 Akershus Universitetssykehus, Lørenskog, 3 

Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog 

Bakgrunn: Det er i dag få populasjonsbaserte studier innen svangerskap og trening. Hensikten med denne 

studien var å undersøke treningsnivå og hvilke sosiodemografiske karakteristika som kjennetegner kvinner som 

trener under første del av svangerskapet, samt om det er en sammenheng mellom trening under svangerskapet og 

fødselsvarighet og type fødsel. Metode: Kvinner som deltok i ”The Ahus Birth Cohort” (ABC) ved Akershus 

Universitetssykehus (Ahus) (svar% 76), og som fødte på Ahus ble inkludert (n=1869). Informasjon om 

treningsnivå ble samlet inn ved spørreskjema mellom svangerskapsuke 17-21. Kvinner som trente ≥3 

ganger/uke, >20 min med moderat til høy intensitet ble definert som ”trener”. Fødselsvarighet og type fødsel ble 

samlet inn ved fødejournal. Forskjell i sosiodemografiske karakteristika ble analysert ved kjikvadrat-test/T-test. 

Sammenhengen mellom trening og fødselsvarighet og type fødsel ble analysert ved logistisk regresjon. 

Resultatene er presentert som justert odds ratio (OR) med 95 % konfidensintervall (KI). Resultat: 30,9 % trente 

< 1 gang per uke, 41,1 % trente 1-2 ganger per uke, mens 15,7 % innfridde dagens anbefalinger for å 

vedlikeholde og bedre kardiorespiratorisk form. Førstegangsfødende trente oftere enn flergangsfødende 

(p=0,00), og høyere utdannede (>12 år) trente oftere enn lavt utdannede (≤12 år) (p=0,03). Det var ingen 

sammenheng mellom trening i første del svangerskapet og fødselsvarighet blant førstegangsfødende (OR=1,24; 

95 % KI=0,55-1,40) eller flergangsfødende (OR=0,85; 95 % KI= 0,53-1,36). Det var heller ingen sammenheng 

mellom trening og vaginal fødsel med vakuum/tang (OR=0,78; 95 % KI;0,52-1,17), akutt keisersnitt (OR=0,68; 

95 % KI;0,39-1,21) eller elektivt keisersnitt (OR=0,67;95 % KI;0,31-1,43). Diskusjon/konklusjon: Funnene 

viser at få følger dagens anbefalinger for trening i første del av svangerskapet og at førstegangsfødende og høyt 

utdannede er de som trener mest. Kvinner som trente hadde ikke vanskeligere fødsler enn andre. Styrker ved 

studien er høy svar% og at den er populasjonsbasert. Svakheter er manglende informasjon om generelt 

aktivitetsnivå og BMI. 

AKTIVITETS-, IDRETTSDELTAKELSE OG KNEFUNKSJON HOS OPERERTE OG IKKE- 

OPERERTE PASIENTER MED RUPTUR AV FREMRE KORSBÅND (ACL) 

Guddal MH 1 , Eitzen I 2 , Grindem H 2 , Risberg MA 2 

1 Masterstudiet i idrettsfysioterapi, Seksjon for Idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole 

2 NAR, Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole, Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus 

Ullevaal og Hjelp24 NIMI 

Bakgrunn: Ingen studier har hittil rapportert månedlig utvikling i idrettsdeltagelse hos opererte og ikke-opererte 

pasienter med ACL-skade, og det er manglende kunnskap om hvorvidt pasienter som returnerer til idrett har 

bedre knefunksjon enn de som ikke returnerer. Hensikten med studien var å kartlegge utvikling i aktivitets- og 

idrettsdeltagelse til og med 15 måneder etter ACL-skade hos ikke-opererte og opererte pasienter, samt å 

undersøke om det er sammenheng mellom knefunksjon og retur til idrett. Metode: 64 idrettsaktive pasienter (30 

ikke-opererte/34 opererte, 59 % kvinner, alder 26,8 ± 8 år) med ensidig ACL-ruptur deltok i denne prospektive 

kohortstudien. Månedlig aktivitets- og idrettsdeltakelse ble registrert fra 4-15 måneder etter skade med et 

internett-basert spørreskjema. Knefunksjon ble målt ved IKDC2000 9 og 15 måneder etter skade. Fisher’s exact 

test ble benyttet for å teste forskjell i retur til idrett og annen aktivitetsdeltagelse mellom opererte og ikkeopererte 

pasienter. Sammenheng mellom knefunksjon og retur til idrett ble testet med logistisk regresjon. 

Resultater: En signifikant større andel ikke-opererte pasienter hadde returnert til vridningsidrett syv mnd etter 

skade (ikke-opererte 31,3 % vs. opererte 3,7%, p=0,02). Ved 12 måneder var det en trend mot at en større andel 

opererte pasienter hadde returnert (opererte 48,2 % vs. ikke-opererte 18,8 %, p=0,1). Det var signifikant 

sammenheng mellom retur til idrett og selvrapportert knefunksjon innen normalverdi ni måneder etter skade 

(OR=4,64, p=0,02). Konklusjon: Ikke-opererte og opererte ACL- pasienter viste forskjellige trender i 

idrettsdeltagelse de første 15 mnd etter skadetidspunktet. God knefunksjon var signifikant assosiert med det å ha 

returnert til idrett i begge grupper. 

Studien er finansiert av the National Institutes of Health (NIH R01 HD37985). 

UTVIKLING AV ET AKTIVT REHABILITERINGSPROGRAMOSTEOAKTIV FOR PASIENTER 

MED OSTEOPENI OG TIDLIGERE HÅNDLEDDBSRUDD. 

Hakestad KA 1,2 , Torstveit MK 3 , Nordsletten L 1 , Risberg MA 1,2,4,5 . 

1 Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), 2 Oslo universitetssykehus, Ortopedisk avdeling, 

3 Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap, 4 Norges idrettshøgskole og 5 Hjelp24 NIMI. 

Bakgrunn: Aktiv rehabilitering kan se ut til å forebygge osteoporotiske brudd, men det er lite kunnskap om 

hvilken type trening samt frekvens og varighet av aktiviteten som er nødvendig. Formålet med studien var derfor 

å beskrive utviklingen av, gjennomførbarheten til, og resultaterav et aktivt rehabiliteringsprogram for 

postmenopausale kvinner med osteopeni og tidligere håndleddsbrudd. Metode: Rehabiliteringsprogrammet 

«OsteoAktiv» er basert på en kanadisk og dansk modell tilpasset norske forhold. Trettien postmenopausale 

kvinnergjennomsnittlig 65,4±7 år med håndleddsbrudd og lav beinmineraltetthet (BMD) (t-score

ER SELVRAPPORTERT FYSISK AKTIVITET EGNET TIL Å BELYSE HELSEVIRKNINGER AV 

LETT FYSISK AKTIVITET 

Victoria Telle Hjellset 1 og Arne T. Høstmark 1 . 

1 Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo 

Innledning: Fysisk aktivitet (FA) kan redusere risikoen for flere kroniske sykdommer. FA kan måles ved bruk 

av spørreskjema, eller måles objektivt. Metode: I en undersøkelse blant innvandrerkvinner fra Pakistan (n=86) 

har vi sammenlignet selvrapportert (spørreskjema) og objektivt målt FA (SenseWear Armband). Vi antar at 

kvinnene forstod hva det ble spurt om siden det var prosjektmedarbeidere fra Pakistan og India som hjalp 

deltakerne å svare på spørreskjema, som dessuten var oversatt til urdu, punjabi og engelsk. Resultater: Vi fant 

ingen signifikant korrelasjon (Spearman) mellom de to målemetodene. Selvrapportert FA var ikke signifikant 

korrelert med: alder, BMI, livvidde, HbA1c, fastende og ’2-timers glukose’, fastende insulin, C-peptid, sittende 

systolisk- og diastolisk blodtrykk, totalkolesterol, LDL- kolesterol og triglyserider. På den annen side fant vi en 

invers relasjon mellom objektivt målt FA og alder, BMI, livvidde, HbA1c, fastende og ’2-timers glukose’, 

fastende insulin og C-peptid, sittende systolisk- og diastolisk blodtrykk, totalkolesterol, LDL- kolesterol og 

triglyserider. Sammenhengene holdt seg ved aldersjustering (lineær regresjon). Deltakere med selvrapportert god 

fysisk form hadde lavere BMI, livvidde, serum insulin, triglyserider og diastolisk blodtrykk. Konklusjon: 

Resultatene tyder på at selvrapportering av FA ikke alltid gir god nok opplysning til å bedømme graden av fysisk 

aktivitet, slik det er vist ved å bruke spørreskjema IPAQ på dette utvalget av innvandrerkvinner. Objektiv måling 

av energiomsetning synes nødvendig for å få gode estimater på fysisk aktivitet og dens gunstige helseeffekter. 

VITAMIN D–STATUS BLANT NORSKE TOPPIDRETTSUTØVERE – OG FAKTORER AV 

BETYDNING FOR VITAMIN D-STATUS 

Helle C 1 , Bjerkan K 2 . 

1 Olympiatoppen, Oslo, 2 Oslo universitetssykehus, Aker. 

Innledning: Internasjonale studier har vist høy forekomst av suboptimal vitamin D-status blant idrettsutøvere, 

og indikerer at soleksponering er viktigste markør for status. Fordi Norge ligger på den nordlige halvkule kan 

dette være et problem også hos norske toppidrettsutøvere. Det er vel dokumentert at vitamin D-status påvirker 

beinhelsen. Det diskuteres om dårlig vitamin D-status i tillegg kan påvirke utøverens prestasjon og evne til å 

trene effektivt gjennom effekt på immunsystemet, inflammasjoner og muskelfunksjon. Formålet med studien var 

å undersøke vitamin D-status hos norske toppidrettsutøvere, og å vurdere treningsforhold (utendørs vs innendørs 

trening) og kostfaktorer av betydning for status. Metode: Utvalget var 133 landslagsutøvere, 55 kvinner (24±4 

år, mean±SD) og 78 menn (24±3 år). Utøverne ble klassifisert i forhold til innendørs (n=25) og utendørs (n=108) 

trening. Blodprøver ble analysert for serum 25-hydroksyvitamin D (25(OH)D). 25(OH)D-konsentrasjon ble 

definert i kategoriene: mangelfullt = 100 nmol/l. Utøvernes inntak av vitamin D i kosten ble beregnet fra syv dagers veid 

kostregistrering. Resultat: Gjennomsnittlig 25(OH)D-konsentrasjon i hele utvalget var 82±30 nmol/l. Tretten 

prosent hadde 25(OH)D-nivå tilsvarende vitamin D-mangel, 35% hadde utilstrekkelig nivå, 26% hadde 

tilstrekkelig nivå og 26% hadde optimalt nivå. Utøvere som trente utendørs, hadde høyere 25(OH)Dkonsentrasjon 

enn de som trente innendørs, hhv 85±28 og 69±34 nmol/l (p=0.02). Utøvernes inntak av D- 

vitamin i kosten var 5.3±3.4 µg, og 85% av utøverne imøtekom ikke anbefalt inntak (7.5 µg daglig). Diskusjon: 

Som forventet hadde mange utøvere utilstrekkelig 25(OH)D-nivå, men overraskende mange hadde vitamin D- 

mangel. Utøvere som trente ute hadde bedre vitamin D-status enn de som trente inne, noe som sannsynligvis 

skyldes større soleksponering. Konklusjon: Den høye forekomsten av suboptimal vitamin D-status funnet i 

denne studien, viser nødvendigheten av å igangsette tiltak for å optimalisere toppidrettsutøvernes vitamin D- 

status med fokus på soleksponering og vitamin D-inntak. 

ÅPEN VERSUS ENDOSKOPISK REKONSTRUKSJON AV FREMRE KORSBÅND. EN 

RANDOMISERT STUDIE MED 12 ÅRS OPPFØLGING 

Holm I 1,4 , Risberg MA 2,5 Øiestad BE 2 , Engebretsen L 4 , Gunderson R 1 , Aune AK 3 . 

1 Oslo Universitetssykehus, 2 Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), 3 Drammen private sykehus, 

4 Universitetet i Oslo, 5 Norges idrettshøgskole 

Innleding. Det foreligger kun 2 studier som har sammenlignet åpen og endoskopisk rekonstruksjon av fremre 

korsbånd. Ingen har tidligere evaluert langtidsresultatene og forekomsten av artrose ved de to ulike teknikkene. 

Å sammenligne de funksjonelle resultatene og forekomst av tibiofemoral og patellofemoral artrose12 år etter 

åpen versus endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd. Metode. I perioden 1994-95 ble 67 pasienter med 

subakutt eller kronisk korsbåndskade inkludert i en randomisert studie. 33 pasienter ble operert med åpen 

(ÅPEN), 34 pasienter med endoskopisk (ENDO) rekonstruksjon. Pasientene er fulgt opp med funksjonelle tester 

6 måneder, 1 år, 2 år og 12 år etter kirurgi (Cincinnati knescore, VAS for smerte ved aktivitet, isokinetisk 

muskelstyrke, tresteg, hinketest og trappehinketest). Ved oppfølgingstesten 12 år postoperativt ble det i tillegg 

tatt stående røntgenbilder av tibiofemoralleddet (i SynaFlexer) og av patellofemoralleddet (skyline- og 

lateralbilder). Røntgenbildene ble scoret for artrosegrad med Kellgren og Lawrence klassifisering (grad 0-4: grad 

≥2=artrose) og Atlas of Standandard radiographs of Arthritis. Resultater. Alder ved inklusjon og 12 år 

postoperativt var henholdsvis 27.9 ±8.6 og 39.8 ±8.6 år. 53 pasienter (79 %), 25 i ÅPEN- og 28 i ENDOgruppen 

møtte til 12 års kontroll. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene verken når det gjaldt 

funksjon eller prevalens av artrose. Åtti % (ÅPEN) og 79 % (ENDO) av pasientene hadde artrose grad 2 eller 

høyere i det operete kneet (P = 0.10). De tilsvarende prosentene for ikke-operet ben var henholdsvis 36 % og 21 

% (P = 0.58). Konklusjon. Det er ingen signifikante forskjeller verken når det gjelder funksjon eller prevalens 

av artrose 12 år etter operasjon med henholdsvis åpen eller endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd. 

Prevalensen av artrose er betydelig høyere på operert enn frisk side. 

LAVT FYSISK AKTIVITETSNIVÅ ER EN UAVHENGIG RISIKOFAKTOR FOR OVERVEKT OG 

FEDME 

Hansen BH 1 , Anderssen, SA 1 , Kolle E 1 

1 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo 

Innledning: Andelen overvektige i Norge øker. Populasjonsundersøkelser viser som oftest en invers 

sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og kroppssammensetning (KMI), men sammenhengen er vanligvis lav 

og funnene noen ganger motstridende. Det har blitt forklart med at fysisk aktivitet er vanskelig å måle. 

Akselerometer er en relativt ny metode som registrerer frekvens, intensitet og varighet av aktivitet, og gjør at 

sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kroppssammensetning kan etableres med høyere grad av validitet og 

reliabilitet enn tidligere. Hensikten med undersøkelsen var å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet 

målt med akselerometer og KMI. Metode: Undersøkelsen er en del av kartleggingsundersøkelsen ”Fysisk 

aktivitetsnivå blant voksne og eldre (Kan1)”. Totalt 3867 tilfeldig valgte voksne og eldre deltok i undersøkelsen 

hvor fysisk aktivitet ble registrert ved bruk av akselerometer. Deltakerne ble klassifisert som normalvektige, 

overvektige eller fete basert på KMI. Forskjeller i fysisk aktivitetsnivå mellom vektkategorier er undersøkt ved 

hjelp av univariate variansanalyser og sammenhengen mellom aktivitet og KMI er modellert ved hjelp av 

logistisk regresjonsanalyse hvor modellen ble kontrollert for alder, kjønn, utdanningsnivå og helsestatus. 

Resultater: Sammenliknet med normalvektige, har fete kvinner og menn et lavere totalt fysisk aktivitetsnivå, 

færre antall skritt per dag og mindre aktivitet av moderat intensitet. Personer med et lavt fysisk aktivitetsnivå har 

50 % større sannsynlighet for å være overvektige/fet i forhold til personer med et høyt aktivitetsnivå (95 % KI: 

39 %, 64 %). Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og KMI er lik for kvinner og menn og uavhengig av alder 

og forskjellene i aktivitetsnivået mellom de ulike vektkategoriene var mest uttalt i helgen. Konklusjon: Et lavt 

fysisk aktivitetsnivå er en uavhengig risikofaktor for overvekt og fedme. Bruk av akselerometer i 

populasjonsundersøkelser gir ny informasjon som er viktig i folkehelsearbeidet, da tiltak for å forebygge 

vektøkning i befolkningen må baseres på en best mulig forståelse av sammenhengen mellom fysisk aktivitet og 

kroppssammensetning 

38 

39

Prosjektet er gjennomført med støtte fra Helsedirektoratet. 

FUNKSJON AV BEKKENBUNNSMUSKULATUR OG URININKONTINENS HOS GRAVIDE 

FØRSTEGANGSFØDENDE KVINNER 

Hilde G 1,2 , Brækken IH 2 , Stær-Jensen J 2 , Ellström Engh M. 2,3 , Bø K. 1,2 

1 

Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, Norge, 2 Akershus Universitetssykehus, 

Kvinneklinikken, Lørenskog, Norge, 3 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Norge 

Bakgrunn: En systematisk oversikt fra Cochrane Collaboration anbefaler bekkenbunnstrening (BBT) under 

graviditeten for å forebygge urininkontinens. Det forligger begrenset kunnskap om BBT blant gravide 

førstegangsfødende, deres evne til korrekt kontraksjon og øvrig bekkenbunnsfunksjon. Metode: 300 

førstegangsfødende kvinner ved Akershus Universitetssykehus inngikk i denne tverrsnittsstudien ved 

graviditetsuke 22. Kvinner som snakket og forsto norsk ble inkludert. Kvinner som var gravid med mer en ett 

barn, med tidligere abort etter 16. graviditetsuke ble ekskludert. Korrekt bekkenbunnskontraksjon ble vurdert 

ved bruk av observasjon og palpasjon. Vaginalt hviletrykk, maksimal styrke og utholdenhet i 

bekkenbunnsmusklene ble målt ved hjelp vaginal trykkmåling (Camtech AS). Informasjon om urinlekkasje ble 

innhentet ved bruk av spørreskjema (ICIQ-UI SF). Uavhengig t-test ble brukt for å analysere forskjeller mellom 

kvinner med og uten urininkontinens. Resultater er presentert med gjennomsnitt og 95% konfidensintervall (CI). 

P-verdier < 0,05 ble betraktet som signifikante. Resultat: Gjennomsnittsalder var 29 år (range 19-40). Åttini 

prosent hadde hørt om BBT, og brosjyre/ukeblad/avis var vanligste informasjonskilde. Femti prosent trente ikke 

bekkenbunnen, 15 % trente når de følte behov for det, 19,7 % trente 1-2 ganger i uka, 15,4% trente 3 ganger eller 

mer. Sammentrekning av bekkenbunnsmusklene i forkant av hosting/nysing ble rapportert av 34 %. Fire prosent 

kontraherte ikke bekkenbunnen korrekt, hvorav 10 presset ned. Prevalens av urininkontinens var 35 %. 

Kontinente kvinner var signifikant sterkere og mer utholdende i bekkenbunnsmuskulaturen enn kvinner med 

urininkontinens. Gjennomsnittlig forskjell i maksimal styrke var 6,5 cmH 2 O (CI: 2,3-10,8, p=0,003), og 41,5 

cmH 2 O (CI: 9,8-73,1, p=0,010) for utholdenhet. Det forelå ingen signifikant forskjell i vaginalt hviletrykk. 

Diskusjon/konklusjon: De fleste gravide førstegangsfødende kvinnene hadde hørt om BBT, men en relativt 

liten andel trente bekkenbunnen tre ganger i uka eller mer. Trettifem prosent hadde urininkontinens ved 

graviditetsuke 22. Kontinente kvinner var signifikant sterkere og mer utholdende i bekkenbunnsmuskulaturen 

enn kvinner med urininkontinens. En svangerskapsomsorg som implementerer bekkenbunnstrening er 

nødvendig. 

FØDSEL OG FORLØSNINGSMETODE, HVORDAN PÅVIRKES 

BEKKENBUNNSMUSKULATURENS STYRKE EN KOMPARATIV PROSPEKTIV STUDIE 

Hilde G 1,2 , Stær-Jensen J 2 , Brækken IH 2 , Ellström Engh M. 2,3 , Bø K. 1,2 

1 

Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, Norge, 2 Akershus Universitetssykehus, 

Kvinneklinikken, Lørenskog, Norge, 3 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Norge 

Bakgrunn: Vaginal fødsel utgjør risiko for nedsatt funksjon i bekkenbunnen. Ved vaginal fødsel estimeres det at 

deler av bekkenbunnsmuskulaturen strekkes opp til tre ganger sin egen lengde. Kraftig strekk av muskulatur kan 

medføre skade og nedsatt evne til kontraksjon. Hensikten med studien var å sammenligne vaginalt hviletrykk, 

maksimal styrke og utholdende styrke i bekkenbunnsmuskulaturen ved graviditetsuke 22 og 6 uker etter fødsel 

hos førstegangsfødende kvinner, og sammenligne disse funksjonsmålene i relasjon til vaginal fødsel, keisersnitt, 

og instrumentell fødsel. Metode: Førstegangsfødende kvinner ved Akershus universitetssykehus ble inkludert i 

graviditetsuke 22 og kom tilbake 6 uker etter fødsel. Kvinner som ikke behersket norsk, hadde 

flerlingesvangerskap, tidligere abort etter 16. graviditetsuke, eller prematur fødsel før svangerskapsuke 32 ble 

ekskludert. Vaginalt hviletrykk, maksimal styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmusklene ble målt ved vaginal 

trykkmåling. Forskjell i bekkenbunnsfunksjon ved graviditetsuke 22 og 6 uker etter fødsel ble analysert med 

Wilcoxon Signed Rank Test, og Mann-Withney U Test for forskjeller mht forløsningsmetode. P-verdier < 0,05 

ble betraktet som signifikante. Resultat: 135 kvinner med gjennomsnittsalder 28,6 år ble fulgt frem til 6 uker 

etter fødsel. Åttifire prosent fødte vaginalt, 16% ble forløst med keisersnitt, 13% hadde instrumentell vaginal 

forløsning. Fra graviditetsuke 22 til 6 uker etter fødsel falt vaginalt hviletrykk med 25%, maksimal styrke i 

bekkenbunnen 46%, og utholdenhet 45% (p 30 minutter med en 

hjertefrekvens tilsvarende moderat intensitet. Lineær regresjonsanalyse ble benyttet for å etablere en 

sammenheng mellom variablene. Statistisk signifikansnivå var p< 0,05. Resultat: Det er ikke en lineær 

sammenheng mellom registreringer fra akselerometeret og henholdsvis belastning og intensitet ved sykling 

(R 2 ≤0,05). Dette medfører at sykling på henholdsvis 3 og 6 MET underestimeres med ca 870 og 3700 

tellinger/minutt sammenlignet med gange. Deltakerne i Kan1 syklet i gjennomsnitt 23 minutter i måleperioden 

og underestimeringen av sykling representerer da en feilkilde på 1 %. For en gruppe som sykler ≥ 4 timer/uke er 

feilkilden 12 %. Konklusjon: Studien viser at akselerometeret i liten grad klarer å registrere sykling 

sammenlignet med gange på tredemølle, men dette medfører ikke noen betydelig feilkilde i Kan1. Dermed 

fremstår akselerometeret fortsatt som en velegnet metode for å måle fysisk aktivitet. 

SKADEFOREKOMST I NORSK FUTSAL 

Mathea Hovde 

Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim 

Bakgrunn: 

Futsal er en internasjonal idrettsgren i stor vekst, og mange fotballspillere kombinerer futsal med fotball på høyt 

nivå. Lite forskning er gjort, og det finnes ingen publiserte studier på skadeforekomst i norsk futsal. Formålet 

med studiet var å kartlegge hvor høy skadeforekomsten er i futsal i norsk eliteserie og 1.divisjon. Hvilke 

lokalisasjoner og skadetyper som rapporteres oftest, hvor alvorlige skadene er og hvordan de oppstår. Metode: 

Retrospektivt studiedesign hvor 141 spillere fra 8 eliteserielag og 8 lag fra 1.divisjon avd. Midt-Norge besvarte 

et spørreskjema om skader og detaljer rundt skadesituasjonen i sesongen 2009-2010. Resultatene ble analysert 

ved bruk av statistikkprogrammet SPSS. Resultatene: 41 % av spillerne ble skadet i løpet av sesongen. Totalt 

ble det registrert 103 skader, som gir en skadefrekvens på 0,7 skader per spiller. Totalt sett var ankel den 

40 

41

hyppigst berørte kroppsdelen med 21 %, deretter fot-hæl-tå med 15,5 %, kne 12,5 % og både lår og hofte/lyske 

11,5 % av skadene. De 3 mest hyppige skadene var strekkskader, 28 %, overtråkk, 20 % og støtskade, 19 %. 

Over halvparten av skadene i eliteserien skjer uten kontakt med spiller eller ball, og over 50 % av skadene totalt 

gir et fravær på mer enn 8 dager. Overtråkk/ strekkskader står for en stor andel av skader oppstått uten kontakt, 

og andel skader av residiv art. Diskusjon og konklusjon: Skadeforekomsten av særlig overtråkk og strekkskader 

er høy, og et stort antall skader skjer uten kontakt med motspiller og gir langt skadeavbrekk. Norsk futsal har en 

høyere forekomst av strekkskader enn det som tidligere er rapportert i internasjonale studier. ¾ av skadene i 

norsk futsal er strekkskader og overtråkk. Det er grunn til å anta at forebyggende intervensjoner for å redusere 

skadeforekomsten og alvorlighetsgraden vil kunne vært nyttig. 

SKLEROSERING AV NEOVASKULARISERING HOS PASIENTER MED PATELLAR 

TENDINOPATI (HOPPERKNE) – EN PROSPEKTIV STUDIE AV 101 PASIENTER 

Hoksrud AF 1 , Torgalsen T 2 , Harstad H 3 , Haugen S 3 , Risberg MA 2,4 , Andersen TE 1 , Bahr R 1 

1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, 2 Hjelp24 NIMI, Ullevål stadion. 3 Spesialsykehuset for 

rehabilitering, avdeling Stavern, Sykehuset Vestfold, 4 Norsk Forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) 

Bakgrunn: Det er dokumentert god effekt av skleroseringsbehandling med polidokanol hos eliteidrettsutøvere. 

Formål: Å undersøke effekten av skleroseringsbehandling 24 måneder etter behandlingsstart i en stor uselektert 

pasientgruppe. Metode: Studien rekrutterte pasienter med symptomer og ultralydfunn forenlig med patellar 

tendinopati. Pasientene ble behandlet med ultralydveiledede injeksjoner av polidocanol i patellarsenen, og 

pasientene mottok opp til 5 injeksjoner med 4-6 ukers mellomrom. VISA-P score ble rapportert ved 

behandlingsstart, og etter 6, 12 og 24 mndr. Resultater: 101 pasienter (15 kvinner og 86 menn) med 120 sener 

ble inkludert, og mottok fra 1 til 5 (mean 2,5, SD 0,9) injeksjoner med polidocanol. Pasientene (n=101) hadde en 

VISA-P score på 39 (95 % KI: 36 til 42) ved baseline og 64 (95 % KI: 59 til 69, range 21 til 100, p 95, mens 37 

pasienter (36%) rapporterte VISA-P score

studien var å evaluere effekten på funksjon og leddbevegelighet av 1 ultralydveiledet injeksjon i 

rotatorintervallet. Materiale og metode 

Pasienter med skuldersmerter mellom 1 og 12 måneder og minst 30 grader tap av passiv bevegelighet (PROM) i 

to retninger ble inkludert ved 2 sentre. Informert samtykke. Uavhengige observatører registrerte dataene. 

Behandlingen var 1 ultralydveiledet injeksjon (1 ml (20 mg) triamcinolone i 3 ml 2 % xylocain) i fremre del av 

rotator intervallet foran bicepssenen med 2 lett vinklede injeksjonskanaler (8cm kanyle). SPADI (0-100), aktiv 

og passiv ROM (grader) var primære utfallsmål. Paired samples t-tester ble brukt. Resultater 

39 pasienter (12 menn, 30%), alder 55(7) ble inkludert, 36 ved oppfølging. Endringer fra baseline til 3 måneder 

(SD); SPADI: -42(26); PROM utadrotasjon 17(14) og abduksjon 33(24), AROM utadrotasjon 17(14) og 

abduksjon 45(28). Alle endringene var høysignifikante, p

skjelettmuskelfunksjonen (inkomplette skader) reduserte omfanget av endringene. Muskelbiopsier fra 

utholdenhetstrente funksjonsfriske har vist økt AMPKγ1- og redusert γ3-isoformer med økt mengde langsomme 

og utholdne fiber (MHCI). Våre resultater viser at desentraliserte muskelceller hos tetraplegiske individer 

utvikler en redusert oksidativ kapasitet grunnet en koordinert endring i protein- og genuttrykknivået. Endringen 

av glukose- og lipidstoffskifte og MHC- og AMPK-uttrykket har sannsynligvis en sammenheng, men hvordan 

gjenstår å få kartlagt. 

EFFEKTEN AV SUPPLEMENTERING MED BIKARBONAT OG β-ALANIN PÅ 

PRESTASJONSEVNE VED KORTVARIG MAKSIMALT ARBEID 

Koivisto A 1 , Svendsen I 2 , Hem JE 2,3 , Raastad T 3 

1 

Ernæringsavdeling, Olympiatoppen, Oslo, 2 Treningsavdeling, Olympiatoppen, Oslo, 3 Seksjon for fysisk 

prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole, Oslo 

Bakgrunn: Supplementering med β-alanin kan øke nivået av den intracellulære bufferen karnosin i 

skjelettmuskulatur. Studier har vist at økt karnosinkonsentrasjon i muskulatur kan begrense acidose og fremme 

prestasjon i øvelser med kort varighet og høy intensitet. Bikarbonat (NaHCO 3 ) er en ekstracellulær buffer som 

kan øke bufferkapasitet i blod og fremme maksimal prestasjonsevne i øvelser på 1-5 minutter. Formålet med 

denne studien var å se på effekten av bikarbonat og β-alanin supplementering, alene og kombinert, på prestasjon 

ved høyintensitets sykling. Metoder: Fjorten fysisk aktive studenter ble blokkrandomisert til en placebo- og en 

β-alaningruppe (4g/dag for 5 uker) basert på VO 2 max resultat. Før og etter en 5-ukers lang loading-fase med β- 

alanin eller placebo gjennomførte forsøkspersonene to 5-minutters prestasjonstester (test 1, test 2, 20 min pause 

mellom testene) på ergometersykkel. Prestasjon ble målt som gjennomsnittlig effekt over 5 minutter (W 5min ). Før 

og etter loading-fasen gjennomførte forsøkspersonene prestasjonstestene to ganger; med akutt bikarbonat 

(0,3g/kg kroppsvekt) eller placebo (maltodekstrin) i randomisert rekkefølge i et cross-over design. Resultater: 

Det var ingen effekt av akutt bikarbonat supplementering ved prestasjonstestene før loading-fasen med β-alanin. 

Etter den 5-uker lange loading-fasen økte β-alaningruppen W 5min ( 9 ± 7 W (3-4%), p=0,03) mens det ikke var 

noen endring i placebogruppen. β-alaningruppen hadde mindre fall i W 5min mellom test 1 og test 2 når de fikk 

akutt bikarbonat supplementering etter loading-fasen ( - 5 ± 10 W, vs. -16 ± 19 W p = 0,04). Konklusjon: β- 

alanin supplementering bedret prestasjon på 5 min sykkeltest. Vi fant ingen direkte prestasjonsfremmende effekt 

av bikarbonat supplementering alene, men kombinert med β-alanin ble prestasjonsfall på den repeterte 

sykkeltesten (20 min etter første test) redusert. 

FYSISK TRENING SOM STRESS-MESTRINGS RESSURS FOR PERSONER MED INKOMPLETT 

RYGGMARGSKADE. 

Lannem AM 1,2 

1 Seksjon for coaching og psykologi, Norges Idrettshøgskole, Oslo. 

2 

Forskningsavdelingen, Sunnaas sykehus HF, Nesodden. 

Fysisk trening har tradisjonelt hatt en sentral rolle i rehabilitering etter en ryggmargsskade. Forskning støtter at 

fysisk trening har sammenheng med forbedret fysisk og psykisk helse hos denne gruppen. Likevel er 

aktivitetsnivået hos gruppen svært lavt, og det er lite kunnskap om gevinsten av fysisk trening eksplisitt for 

personer med inkomplett ryggmargsskade. Hovedmålet med dette forskningsprosjektet var å studere hvilken 

rolle fysisk trening har på positive og negative helsevariabler hos personer med inkomplett ryggmargsskade. Ved 

å bruke en helse-stress teori, ”the Cognitive Activattion Theory of Stress” (CATS) som rammeverk, var det 

mulig å studere hvilken rolle fysisk trening hadde i sammenhengen mellom opplevd stress forårsaket av 

ryggmargsskaden og positive og negative helsevariabler. Det totale forskningsdesignet innebar en 

metodetriangulering med innsamling av både kvantitative og kvalitative data. Denne tilnærmingen inkluderte fire 

koordinerte studier. De to første studiene var tverrsnittsstudier med spørreskjema. For å utdype funnene i de 

første studiene ble en kvalitativ studie med dybdeintervju utført. Deretter ble en ny tverrsnittsstudie gjennomført 

for å lære mer om sammenhengen mellom variabler i helse-stress teorien. Hovedfunnene demonstrerte at fysisk 

trening både kan ha en positiv og negativ rolle i en helse-stress sammenheng for personer med inkomplett 

ryggmargsskade. Fysisk trening hadde en positiv rolle ved at de som trente opplevde høyere tilfredshet med livet 

enn de som ikke trente. Videre så det ut til at fysisk trening kunne virke som en buffer i forholdet mellom 

opplevd stress forårsaket av ryggmargskaden og det å føle seg utslitt eller utbrent. Fysisk trening kunne også 

oppleves som en ekstra stressor i livet hvis den totale fysiske belastningen i hverdagen oversteg den fysiske 

kapasiteten. Resultatene støttes av CATS og annen forskning. Dette er svært viktig i en klinisk kontekst. Det 

anbefales å fortsette med fysisk trening, men treningsprogrammet må tilpasses ut fra den enkeltes forutsetninger 

og motivasjon. 

EFFEKTEN AV IMMOBILISERING I INNADROTASJON VERSUS UTADROTASJON VED 

FREMRE SKULDERLUKSASJON. EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE. 

Liavaag S 1 ,Brox JI 2 , Pripp AH 3 , Enger M 4 , Soldal LA 5 , Svenningsen S 1 

1 

Ortopedisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF Arendal, 2 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, 

Rikshospitalet, 3 Forskningsstøtteavdelingen, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, 4 Legevakten, Ortopedisk 

avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevaal, 

5 Bergen kommunale legevakt 

Bakgrunn og Formål: Det er ikke enighet om hva som er den beste behandlingen for pasienter med en primær 

fremre traumatisk skulderluksasjon. Anvendt behandling i dag varierer fra fri mobilisering fra første dag til 

immobilisering i tre uker med armen innadrotert i fatle eller slynge. I 2007 viste en randomisert klinisk studie fra 

Japan gode resultater med en ny behandling, hvor armen ble immobilisert tre uker i utadrotert stilling. 

Formålet med studien var å sammenligne effekten av immobilisering i innadrotasjon og utadrotasjon ved fremre 

skulderluksasjon.Materiale og metode: 188 pasienter med primær fremre traumatisk betinget skulderluksasjon 

ble randomisert til behandling med enten immobilisering i innadrotasjon (95 pasienter) eller immobilisering i 

utadrotasjon(93 pasienter). Primært utfallsmål var en ny luksasjon i løpet av 2 år. Resultater: Totalt fullførte 98 

% av pasientene minst to års oppfølging. Compliance definert som pasientrapportert etterlevelse for 

immobilisering 16 timer daglig i tre uker var lavere ved innadrotasjon enn ved utadrotasjon, 47,4 % mot 67,7 %. 

Intention-to-treat analyse viste at residivraten var 24.7 % ved immobilisering i innadrotasjonsgruppen og 30.8 % 

ved utadrotasjon (p = 0,36). Per-protokoll analyse hos pasienter som hadde full immobilisering i 3 uker viste 

heller ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Diskusjon: Våre resultater er i konflikt med resultatene i den 

tidligere publiserte japanske studien. Begge studiene inkluderte like i underkant av 200 pasienter. Vi hadde en 

høyere andel av pasienter som fullførte 2 års oppfølging og Compliance i vår studie var omtrent lik Compliance i 

den japanske studien. Konklusjon: Immobilisering med armen i utadrotert stilling reduserer ikke residivraten 

hos pasienter med første gangs traumatisk fremre skulderluksasjon. 

HVOR FYSISK AKTIVE ER ELDRE I NORGE 

Lohne-Seiler H 1,2 , Hansen BH 2 , Anderssen SA 2 

1 Universitetet i Agder, Kristiansand, Norge 

2 Norges Idrettshøgskole, Oslo, Norge 

Innledning. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for eldres helse. På tross av kunnskapen om helsegevinster 

som forebygging av sykdom, opprettholdelse av uavhengighet og økt livskvalitet, vet man lite om 

aktivitetsnivået blant eldre i Norge. Dette er til dels fordi fysisk aktivitet er en adferd som er vanskelig å 

registrere ved hjelp av spørreskjema, som til nå har vært mest benyttet for å kartlegge helsevaner. Hensikten med 

undersøkelsen var derfor å undersøke fysisk aktivitetsnivå blant eldre i Norge ved hjelp avobjektiv målemetode. 

Metode. Undersøkelsen var en del av kartleggingsundersøkelsen ”Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre 

(Kan1)” hvor 591 tilfeldig valgte personer i alderen 65-85 år (295 kvinner og 296 menn) deltok. Fysisk aktivitet 

ble registrert ved akselerometer (ActiGraph GT1M). Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå er oppgitt som 

tellinger per minutt (tpm), og andelen som oppfyller gjeldende anbefalinger om minimum 30 minutter med 

46 

47

daglig moderat fysisk aktivitet er oppgitt i prosent. Univariate variansanalysermed Bonferroni post-hoc test ble 

benyttet for å sammenlikne aktivitetsnivå mellom aldersgrupper, og lineær regresjonsanalyse for å estimere 

aldersrelaterte forandringer i aktivitetsnivå. Resultat. Gjennomsnittsalder (SD) var 71.8 (5.6) år for kvinner og 

71.7 (5.2) år for menn. Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå ble redusert med 9 tpm per år (B=-9.4, p

Bakgrunn: Forekomsten av spiseforstyrrelser blant unge eliteidrettsutøvere er ukjent, men det er 

veldokumentert at spiseforstyrrelser er vanligere blant voksne eliteidrettsutøvere i vektavhengige enn ikkevektavhengige 

idretter. Hensikt: Kartlegge forekomst av symptomer assosiert med spiseforstyrrelser og kliniske 

spiseforstyrrelser blant unge toppidrettselever og kontroller. Metode: Førsteklasseelever ved 16 

toppidrettsgymnas (n=677) og to tilfeldig valgte videregående skoler (kontroller, n=421) ble invitert til å delta i 

studien. Totalt 611 utøvere (90%) og 355 kontrollelever (84%) besvarte spørreskjemaet med testen Eating 

Disorder Inventory-2 og spørsmål relatert til spiseforstyrrelser (Del I). Del II, alle utøvere med symptomer 

assosiert med spiseforstyrrelser (n=153, 144 møtte) og et tilfeldig utvalg av utøvere uten symptomer (n=153, 136 

møtte), samt 50% av alle kontroller med (n=91, 88 møtte) og uten (n=88, 82 møtte) symptomer ble invitert til å 

delta i et klinisk intervju. Resultater: Del I: En høyere andel kontrollelever enn utøvere rapporterte symptomer 

assosiert med spiseforstyrrelser (51% vs. 25%, p

muskelstyrke og valgusmomenter. En mulig forklaring er at muskulær kontroll er en sentral faktor som ikke 

fanges opp ved maksimale styrketester. Det kan også tenkes at fallhopptesten ikke er god nok for å beskrive 

sammenhengen mellom muskelstyrke og valgusbelastning, og at muskelstyrke ikke er avgjørende for 

bevegelsesmønsteret i et fallhopp. Konklusjon: Det var ingen sammenhenger mellom muskelstyrke i 

underekstremitetene og valgusbelastning i kneet ved tobens fallhopp blant kvinnelige elitehåndball- og 

fotballspillere. 




KASUISTIKK: EFFEKTIV BEHANDLING AV BEINHINNEPLAGER HOS UNG KVINNELIG 

FOTBALLSPILLER. 

Nyheim, KT. 

Dahletun Fysioterapi AS, Andøy. 

Innledning/bakgrunn. Smerter foran på leggen (”benhinnebetennelse”) er den vanligste belastningsskaden hos 

idrettsutøvere. Beinhinneplager forekommer i alle idretter hvor løping og hopping utgjør en stor del av 

aktiviteten. Utøvere med aksefeil i fot, legg og kne antas å være mer utsatt. Viktige disponerende faktorer er 

øket utadrotasjon av leggen og overpronasjon, noe som fører til øket belastning der muskelhinnen fester på 

benhinnen langs indre kant av skinneleggen. Pasientbekrivelse: Ung kvinnelig fotballspilleri toppserien med 

bilateralefunksjonsbegrensende og karrieretruende beinhinneplager. Plagene startet ved plutselig økende 

treningsbelastning og ved første konsultasjonhadde plagene vedvart i 1 ½ år. Hun hadde prøvd mange former 

for symptombehandling, alle med kortvarig effekt. Grundig diagnostisert klinisk med statiske fotstillingsmål og 

dynamiske fotvurdering, som avdekket klare aksefeil. Det ble konkludert med nedsunket lengdebue og tverrbue, 

samt uttalt overpronasjon under belastning/løp.På bakgrunn av funn ble en innleggssåle («Formthotics work 

dual»)individuelt tilpasset. I tillegg til en individuell tilpasning av sålen ble sålen oppbygd med ekstra 

pronasjonskileog tverrbuestøtte. Hun fikk også fire symtomdempende behandlinger og egentreningsprogram. 

Det ble satt opp en nøye plan med gradvis økning av treningsbelastning (aktivitetsstyring). Diskusjon: For å 

avdekke eventuell aksefeil er det viktig medgrundig klinisk diagnostisering, denne bør inneholde en dynamisk 

vurdering av pronasjon(videoanalyse av løp). Ut fra min kliniskeerfaring går man glipp av mye informasjon om 

en ikke ser en videoanalyse («slow motion») av løp på tredemølle. Valg av fotballsko er viktig med tanke på å få 

plass til innleggssålen og for å redusere «ground reaction force» (type knotter ift underlag). Det er også viktig å 

tenke på riktig løp - hoppe og landingsteknikker da mange også har «funksjonelle aksefeil» i bekken/hofter, knær 

og legg/fot. I dette aktuelle tilfellet bidro tiltakene til at pasienten fortsatte sin karriere på topp nasjonalt nivå. 

VITAMIN C- OG E-SUPPLEMENTERING HINDRER IKKE FORBEDRINGER AV 

KARDIOPLUMONÆRE EGENSKAPER VED AEROB UTHOLDENHETSTRENING 

Paulsen G 1 , Hansen J 2 , Sveen O 3 , Rønnestad BR 2 ,Skaug A 3 , Hallén J 1 ,Garthe I 1,4 og Raastad T 1 . 

1 Norges idrettshøgskole, 2 Høgskolen i Lillehammer, 3 Høgskolen i Østfold, 4 Olympiatoppen 

C- og E-vitamin benyttes som kosttilskudd av både mosjonister og idrettsutøvere. I denne studien ønsket vi 

derfor å undersøke om store doser med antioksidantene vitamin C og E demper det oksidative stresset som er 

nødvendig for å igangsette hensiktsmessig adaptasjon til aerob utholdenhetstrening. 

Tjuetre, på forhånd utholdenhetstrente personer (10 kvinner og 13 menn, 23±4 år, VO2max = 52±9 

ml/(kgxmin)), ble randomiser til å innta vitamin C og E (1000 mg + 235 mg per dag; n=12) eller placebopiller 

(n=11). Alleforsøkspersonene fulgte det samme treningsprogrammeti 11 uker, med 3-4 økter per uke. Treningen 

besto av langkjøringsøkter (30 og 60 min) og intervalløkter (4-6 min x 4-5; >90% av maks.puls). VO 2maks og 

Bip-testen ble utført før og etter treningsperioden, og det ble tatt muskelbiopsier. 

VO 2maks økte med 5,1±3,9% iantioksidantgruppen og5,5±4,1% inplacebogruppen(beggep

dominert av hopp (N=23 av 33). Kontakt mellom utøvere fant sted i 21 tilfeller (63,6%), hovedsakelig 

utilsiktet (N=17 av 21 (81%)), men viste seg å være av betydning i en rekke tilfeller, sammen med 

bakkekonstruksjonen. Det er viktig å ta i betraktning at alle skader på video inkludert i studien er fra 

finalerunder med heat på 4-6 utøvere. Det er per i dag veldig lite dokumentert kunnskap på 

skademekanismene i ski cross. Funnene er viktige i det videre arbeidet med å utvikle forebyggende tiltak, 

redusere skaderisikoen og øke sikkerheten ved skikjøring. 

FOREBYGGENDE TILTAK OG SYKDOMSFOREKOMST BLANT NORSKE UTØVERE TIL 

VANCOUVEROL 2010 

Rønsen O 1 , Hanstad DV 2 , Andersen SS 3 , Steffen K 2 , Engebretsen L. 1,2 

1 Olympiatoppen, 2 Norges Idrettshøyskole, 3 Norges Handelshøyskole BI 

Innledning: Sykdom rett før eller under de Olympiske Leker er kanskje toppidrettsutøverens verst tenkelige 

scenario. I forbindelse med Torinolekene ble mange norske utøvere syke og fikk konkurransene sine helt eller 

delvis spolert. I forberedelsene fram mot Vancouver 2010 ble det derfor satt et betydelig fokus på forebygging 

av sykdom i den norske troppen. Vi beskriver her innholdet i programmet for sykdomsforebyggelse til 

Vancouver og sammenligner sykdomsforekomsten under Olympiske Leker i 2010 med Torino i 2006. 

Metode: Norge deltok med 99 utøvere i Vancouver og 74 utøvere i Torino. Sykdomstilfellene ble registrert 

daglig i OLperioden av troppens leger. Definisjonen på sykdom var ” alle episoder med sykdomssymptomer 

hvor utøveren søkte kontakt med lege og hvor dette medførte redusert prestasjonsevne eller fravær fra 

konkurranse”. Intervensjonen i forkant av Vancouver 2010 besto av 1) Distribusjon av faktaark om 

sykdomsforebygging 2) Implementering avfelles rutiner i lagene, inkludert utstrakt bruk av hånddesinfiserende 

preparater, 3) Screening, spesifikk testing og oppfølging i forhold til luftveisproblematikk, 4) Vaksinering mot 

flere typer influensavirus, 5) Utvidet bruk av enerom og isolasjon av utøvere med begynnende infeksjonstegn. 

Resultater: 90% av alle OLutøverne gjennomførte vaksinering og screeningtestene for luftveissykdom og 

anslagsvis samme complience ble registrert i forhold til de øvrige intervensjonstiltakene. Under Torinolekene ble 

13 av 74 utøvere syke (17,3%) mens i Vancouver ble 5 av 99 utøvere syke (5.1%). Forskjellen var statistisk 

signifikant (X 2 =6,94, p=0,008). Konklusjon: Vi fant en signifikant lavere sykdomsforekomst under de 

Olympiske Leker i Vancouver sammenlignet med Torino. Tiltakene mot sykdom blant utøverne før og under den 

olympiske perioden ble bedre implementert i 2010 sammenlignet med 2006, men vi kan kun spekulere i om dette 

var årsaken til den reduserte sykdomsforekomsten som ble observert under Vancouverlekene. 

SYKDOMSREGISTRERING I TIPPELIGAEN OG ADECCOLIGAEN 2010 

Schwabe Haakon 1 , Thorbjørnsen Christian 2 

1 Rosenborg Ballklubb, Trondheim, 2 Hønefoss Ballklubb, Hønefoss 

Bakgrunn: Det er gjennomført skaderapportering fra Tippeligaen fra 2002-, men kun fravær på grunn av skade. 

I den kliniske hverdagen oppleves sykdom som en trussel mot stabil treningspåvirkning og prestasjon, og 

alternativ trening kan være vanskelig å gjennomføre i sykdomsperioder. Vi ønsket om å se på hvilke sykdommer 

som dominerer, når de inntreffer og hvor lenge de varer. Vi ønsket også å kartlegge om trening med symptomer 

på sykdom, uten sykdomsdiagnose, forverret situasjonen. Metode: Medisinsk koordinator i 6 klubber registrerte 

sykdomsfravær fra fellestreninger sesongen 2010. Det ble benyttet samme registreringsskjema i alle klubbene. 

Resultat: Det ble registrert 473 sykdomsdager på 29494 treningsdager, noe som gir et sykdomsfravær på 

1.6/1000 treningsdager. Det var 161 registreringer av fravær noe som gir gjennomsnittelig fravær pr tilfelle på 

2.93 dager, med en variasjon på 1-29 dager. Influensa var dominerende årsak til fravær med 159 dager(33.61 %) 

påfulgt av forkjølelse 64 dager(13.53 %) og mage/tarm 53 dager(11.20 %). Hyppigste diagnose var forkjølelse 

med 44 registrerte tilfeller, påfulgt av influensa og mage/tarm med henholdsvis 39 og 32 registreringer. 85 av 

140 hadde registrert sykdomsfravær en eller flere ganger i løpet av registreringsperioden (60.7 %). Av de som 

trente med symptomer på sykdom gikk 40 av 161 over i fravær fra trening (24.84 %). Diskusjon og konklusjon: 

Et sykdomsfravær på 1.6/1000 treningsdager, er noe lavere enn det som er presentert i tidligere studier. 

Luftveisinfeksjoner samt diagnoser relatert til fordøyelsessystemet dominerer, noe som samsvarer med lignende 

undersøkelse som er gjennomført på fotballspillere. Vi fant ingen sammenheng mellom det å trene med 

sykdomssymptomer og en forlenget sykdomsperiode. Tallmaterialet ble heller ikke kontrollert opp mot 

skaderegistreringsprosjektet, og det er således vanskelig, uten ytterligere studier, å si noe om sammenhengen 

mellom sykdom og skader. 

FOREKOMST AV FOTBALLRELATERTE SKADER HOS GUTTER I ALDEREN 15-19 ÅR 

Selven T 1 , Østerås H 2 , Andersen TE 3 , Tjønna AE 4 , Torstensen TA 5 

1 Orkanger Fysioterapi og Osteopati AS, Orkanger, 2 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim, 3 Idrettens 

Helsesenter, Oslo, 4 Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim, 5 NTNU, Trondheim 

Innledning: I 2010 var det registrert 70 383 gutter i alderen 13-19 år som spilte aktivt fotball i Norge. Det er 

ikke tidligere gjennomført større registreringer av skadeforekomst blant gutter i alderen 15-19 år i Norge. 

Formålet med studien var å kartlegge skadeforekomsten blant landslagsaktuelle spillere i denne aldersgruppen, 

samt hvilke skadetyper som er mest utbredt og alvorlighetsgraden av disse. Det kan gi informasjon om hvilke 

skader det kan være viktig å forebygge. Materiale og metode: Et spørreskjema for registrering av skader og 

alvorligheten av disse ble fylt ut av 15-,17- og 19-åringer på respektive landslag i perioden 2007-2010. 174 15- 

åringer, 102 17-åringer og 31 19-åringer har svart. Svarprosenten blant 15-åringene var 100 % og 90 % blant 17- 

og 19-åringene. Studien vil vare fram til 2012. Resultater: Det er akutte ankelskader som er mest utbredt hos 

15-og 17-åringene. Totalt rapporterte 50,6% av 15-åringene og 54,9% av 17-åringene at de har hatt en eller flere 

ankelskader de siste 2 årene. 50,0% av 15-åringene har hatt akutte lyskeplager.Det er mange belastningsskader, 

særlig blant de eldste spillerne. 67,7% av 19-åringene, 59,8% av 17-åringeneog 54,0% av 15 åringene har hatt en 

eller flere belastningsskader de siste 2 årene. Skadene har holdt de borte fra kamp og trening i mange uker. 

Lyske/hofte- og ryggskader er mest utbredt. Diskusjon/konklusjon: Skadeforekomsten synes å være høy for 

både 15-,17- og19-åringene. Alvorlighetsgraden av skadene synes å øke dess høyere nivå de spiller på. De akutte 

ankelskadene og de alvorlige belastningsskadene er alt for mange. Det må diskuteres hvor stor belastningene 

skal være hos disse unge spillerne og hvor fornuftig det er å la disse spille kamper på høyt nivå. 

ET 12 UKERS TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER MED DEGENERATIV MENISKSKADE ER 

GJENNOMFØRBART OG VELEGNET 

Stensrud S¹², Roos EM¹, Risberg MA² 

¹Forskningsenheden for Muskeloskeletal Funktion og Fysioterapi, Odense, Danmark 

²Norsk Forskningssenter for Aktiv Rehabilitering, Oslo 

Innledning Lite evidens eksisterer for ikke-kirurgiske rehabiliteringsalternativer for degenerativ meniskskade. 

Hensikten med denne studien var å presentere et progressivt treningsprogram for pasienter med degenerativ 

meniskskade, og vurdere egnetheten av programmet samt eventuelle negative bivirkninger. Metode Tjue 

pasienter (gjennomsnittsalder 49.8 år) randomisert til trening i en RCT ble inkludert i materialet. Et 12 ukers 

progressivt treningsprogram bestående av neuromuskulære- og styrkeøvelser for underekstremiteten ble 

gjennomført. Knefunksjon ble vurdert med isokinetisk muskelstyrke, tre funksjonstester (to hoppetester/en 

knebøytest) og selvrapportert global funksjonsskår (-3til3). Selvrapportert smerte ble registrert under og etter 

hver treningsøkt med en visuell analog skala fra 0-10. Negative bivirkninger ble rapportert. Egnethet ble vurdert 

som akseptabel selvrapportert smerte gjennom treningsperioden (≤5), økt muskelstyrke, forbedret 

funksjonstester, få negative bivirkninger, og forbedret selvrapportert funksjonsskår. Resultater Akseptabel 

smerte ble rapportert gjennom treningsperioden (median 1). Alle pasientene økte i quadriceps muskelstyrke (5- 

74%), og 16 pasienter (80%) forbedret resultatet av funksjonstestene (-30-133%). Ingen negative bivirkninger 

ble registrert og kun en pasient (5%) rapporterte smerte >5 i mer enn to treningsøkter. Femten pasienter (75%) 

54 

55

forbedret funksjonskåren med 2 poeng (”Mye bedre”), fire pasienter (20%) forbedret med 1 poeng (”Litt bedre”) 

og en pasient (5%) ble stående på 0 poeng (”Uforandret”). Diskusjon 

Et 12 ukers progressivt treningsprogram er velegnet for pasienter med degenerativ meniskskade. Pasientene økte 

muskelstyrke uten samtidig økning i smerte og negative bivirkninger, og rapporterte en selvopplevd forbedret 

knefunksjon. Sytten pasienter (85%) oppnådde muskelstyrke over nivå som er rapportert i normalbefolkningen. 

Det har blitt rapportert fra studier på andre kneskader at quadriscepsstyrke preoperativt gir bedre postoperative 

resultater. Treningsprogrammet kan derfor være velegnet både som et behandlingsalternativ alene eller som 

forberedelse til kirurgi. 

mindre levator hiatus, mean cm 2 (SD) 12.42(2.72) vs 13.67(2.78) p=0.015 og en tendens til høyere vaginalt 

hviletrykk sammenlignet med kontrollene, mean cmH 2 O(SD) 38.0(12.1) vs 33.9(10.4) p=0.074. 

Hypotesen om redusert evne til voluntær kontraksjon av bekkenbunnsmusklene hos kvinner med 

bekkenleddssmerter ble ikke opprettholdt. En signifikant mindre levator hiatus og en tendens til høyere 

hviletrykk kan imidlertid indikere en økt aktivitet i bekkenbunnsmuskulaturen. Studien fant ingen 

dokumentasjon for spesifikt å anbefale trening av bekkenbunns -muskulatur hos kvinner med 

bekkenleddssmerter. 

FØRTI, FEIT OG FERDIG LEVEVANER OG KMI I SOGN OG FJORDANE 1996-2010 

SKADEINSIDENS I KVALIFISERINGSOMGANGER SAMMENLIGNET MED FINALEOMGANGER 

I FIS WORLD CUP SNOWBOARDCROSS OG SKICROSS 

Steenstrup SE 1 ,Bere T 1 , Flørenes TW 1 , Bahr R 1 ogNordsletten L 1,2,3 

Fra 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 Ortopedisk avdeling, Oslo 

Universitetssykehus, Oslo, 3 Universitetet i Oslo. 

Bakgrunn:Skadeinsidensen i individuelle kvalifiseringsomganger sammenlignet med finaleomganger iheat med 

fire eller flere løpere i det internasjonale ski forbundets (FIS) World Cup (WC) Snowboardcross (SBX) og 

Skicross (SX) er ukjent. Det er ikke kjent om heatformatet påvirker skadeinsidensen. Formål: Å undersøke 

skadeinsidensen iindividuelle kvalifiseringsomganger sammenlignet med finaleomganger i heat i FIS WC SBX 

og SX. Metode: Skader ble registrert gjennom FIS InjurySurveillance System (FIS ISS) ved retrospektive 

utøverintervjuer i slutten av fire WC sesonger (2006-2010). Fraværsskader (fravær >1 dag) som forekom under 

SBX og SX konkurranser ble inkludert. Skadeinsidensen ble presentert som den relativeskadeinsidensen (skader 

per 1000 omganger). Resultater: I SBX var skadeinsidensen per 1000 omganger i finaler 12.1 sammenlignet 

med 6.1 i kvalifisering (RR 1.9, 95 % CI 1.1-3.5), for menn12.9 i finaler og 4.4 ikvalifisering (RR 2.9, 95 % CI 

1.4- 6.2) ogfor kvinner 10.5 i finaler og9.3 i kvalifisering (RR 1.1, 95 % CI 0.5-2.8). I SX var skadeinsidensen i 

finaler 12.4 sammenlignet med 9.2 i kvalifisering (RR 1.4, 95 % CI 0.8-2.3). Skadeinsidensen for SX mennvar 

13.6 i finaler sammenlignet med 8.8 ikvalifisering (RR 1.5, 95% CI 0.8-3.1) og 10.8 sammenlignet med 9.8 (RR 

1.1, 95% CI 0.5-2.6) for kvinner. Konklusjon: Skadeinsidensen var signifikant høyere i finaleomganger 

sammenlignet med i kvalifiseringsomganger for SBX menn. Det var ingen signifikante forskjeller i 

skadeinsidens mellom kvalifisering og finaler for SBX kvinner eller i SX. 




SAMMENHENGEN MELLOM BEKKENLEDDSSMERTER OG FUNKSJON AV BEKKENBUNNEN – 

EN KASUS KONTROLL 3D ULTRALYD STUDIE 

Britt Stuge 1 , Kaja Sætre 2 , Ingeborg H Brækken 3 

1 FOU, Ortopedisk avdeling, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssykehus, Oslo 

2 Hjelp24 NIMI, Oslo, 3 Hans & Olaf fysioterapi, Oslo 

Årsak til bekkenleddssmerter er usikker. En mulig sammenheng mellom dårlig funksjon av 

bekkenbunnsmusklene og bekkenleddssmerter diskuteres. Det er uklart hvorvidt trening av 

bekkenbunnsmusklene bør anbefales for bekkenleddssmerter. Denne en-til-en matchede kasus-kontroll studien 

undersøkte hvorvidt det er noen forskjell i funksjon i bekkenbunnsmuskulaturen hos kvinner med (kasus) og 

kvinner uten (kontroll) klinisk verifiserte bekkenleddsplager. Funksjon av bekkenbunnsmusklene ble undersøkt 

med palpasjon, vaginalt trykkmål og 3-dimensjonal ultralyd. Bildene ble lagret avidentifisert og analysene ble 

utført blindet for gruppetilhørighet. En Cox regression modell tilpasset logistisk regresjon prosedyre for en-til-en 

matchede kasus-kontroll studier ble benyttet. Førti-ni par med kvinner ble fortløpende matchet for alder og antall 

vaginale fødsler. Intraclass correlation coefficient verdier for levator hiatus viste god til veldig god repeterbarhet 

(hvile 0.91, 95%CI 0.77-0.96, kontraksjon 0.82, 95%CI 0.58-0.93). Målemetodene er reliable og 3-dimensjonal 

ultralyd kan måle både løft og sammentrekning under bekkenbunnskontraksjon. 

Studien viste ingen forskjell i voluntær kontraksjon av bekkenbunnsmusklene basert på palpasjon, vaginalt 

trykkmål og 3-dimensjonal ultralyd. Body Mass Index >25 var assosiert med bekkenleddssmerter; adjusted OR 

3.25 (95%CI 1.15-9.19). Vedrørende morfologi, hadde kvinnene med bekkenleddssmerter statistisk signifikant 

Solbraa AK 1,2 , Resaland GK 1 , Graff-Iversen S 3 , Holme I 2 , Anderssen SA 1,2 

1 

Institutt for idrett, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 2 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges 

idrettshøgskole, Oslo, 3 Avdeling for folkesykdommer, Folkehelseinstituttet, Oslo 

Innledning: Regelmessig fysisk aktivitet, normal vekt og fravær av røyking er assosiert med lave forekomster 

av ikke-smittsomme sykdommer. Nasjonale og internasjonale populasjonsstudier viser lave fysisk aktivitetsnivå 

og at få tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Samtidig ser vi en markant økning i overvekt og fedme 

både nasjonalt og internasjonalt. I Norge finner vi imidlertid geografiske forskjeller. Befolkningen i Sogn og 

Fjordane har et signifikant høyere fysisk aktivitetsnivå, kardiorespiratorisk form og levealder sammenlignet med 

resten av landet. En kan dermed anta at denne regionen i mindre grad er påvirket av den uheldige utviklingen 

som en ser i resten av landet og internasjonalt. Hensikten med denne studien er derfor å undersøke forskjeller i 

fysisk aktivitetsnivå, kroppsmasseindeks (KMI) og røyking over en 14 årsperiode hos 40-42-åringer i Sogn og 

Fjordane. Metode: Data er fra to tverrsnittsstudier; Statens helseundersøkelser i 1996 og Kan1-studien i 2010. 

Deltakelsen var 82% (n=464) i 1996 og 61% (n=314) i 2010. Fysisk aktivitet og røykevaner ble registrert ved 

spørreskjema. Høyde og vekt ble målt i 1996 og rapportert i 2010. Resultat: Preliminære analyser viser at 

andelen som driver regelmessig hard aktivitet under en time per uke øker, mens det er en nedgang i andelen som 

driver regelmessig hard aktivitet en time eller mer. Det er ingen endring i KMI eller andelen overvektige og fete 

fra 1996 til 2010. I samme periode er det en nedgang i røyking fra 26% til 16% for kvinner og 32% til 18% for 

menn. Konklusjon: Disse dataene viser at 40-42-åringene i Sogn og Fjordane delvis skiller seg fra utviklingen 

av levevaner og KMI nasjonalt og internasjonalt. 

FOREKOMST AV DEN KVINNELIGE OG MANNLIGE UTØVERTRIADEN BLANT 

PROFESJONELLE BALLETTDANSERE 

Ranveig Sødal Raastad 1,3 , Monica Klungland Torstveit 2 , Truls Raastad 3 , Jorunn Sundgot-Borgen 3 . 

1 Den Norske Opera & Ballett, Oslo, 2 Universitetet i Agder, Kristiansand, 3 Norges idrettshøgskole, Oslo 

Menstruasjonsforstyrrelser, forstyrret spiseatferd og lav beinmineraltetthet (BMD), i kombinasjon kalt ”den 

kvinnelige utøvertriaden” eller Triaden, er påvist blant kvinnelige idrettsutøvere, og spesielt i idretter hvor 

tynnhet er en sentral prestasjonsvariabel. Lav energitilgjengelighet synes å være en sentral årsaksfaktor. 

Forekomst av enkeltkomponenter av Triaden blant kvinnelige ballettdansere er rapportert tidligere, men 

kunnskap om kombinasjonen av alle komponentene er mangelfull. Dessuten har enkelte stilt spørsmål om det 

også finnes en mannlig Triade bestående av lav energitilgjengelighet, lave nivåer av mannlige kjønnshormoner 

og lav BMD. Formålet med denne studien var å undersøke forekomsten av Triadekomponentene blant kvinnelige 

og mannlige dansere i Den Norske Opera & Ballett. Metodene som ble benyttet var spørreskjema, blodprøver og 

DXA (dual-energy x-ray absorptiometry). Ved sammenligninger av subgrupper av dansere ble t-test eller Kjikvadrat 

test benyttet. P-verdier ≤ 0,05 ble brukt som kriterium for statistisk signifikans. Forekomsten av 

forstyrret spiseatferd og menstruasjonsforstyrrelser blant de kvinnelige danserne var henholdsvis 67 % og 64 %, 

mens 20 % hadde lav BMD (Z-score < -1,0). Totalt 11 % av de kvinnelige danserne ble klassifisert med Triaden. 

Dansere med sekundær amenorrhea hadde signifikant lavere BMD i L2-L4 sammenlignet med eumenoreiske 

dansere. Totalt 19 % av de mannlige danserne rapporterte forstyrret spiseatferd, ingen hadde lave 

testosteronverdier, mens 15 % hadde lav BMD. Ingen mannlige dansere ble klassifisert med Triaden. 

Forekomsten av Triaden blant de kvinnelige danserne var høyere enn det som er rapportert blant norske og 

utenlandske kvinnelige idrettsutøvere generelt, men tilsvarte funn i en annen studie blant profesjonelle 

kvinnelige ballettdansere. Ulike definisjoner og målemetoder gjør imidlertid sammenligning vanskelig. Den 

høye forekomsten av forstyrret spiseatferd, menstruasjonsforstyrrelser og lav BMD hos de kvinnelige danserne, 

56 

57

og forstyrret spiseatferd og lav BMD blant de mannlige danserne, tilsier at det er behov for tiltak som kan bidra 

til å redusere risiko for utvikling av Triadekomponenter blant ballettdansere. 




ER GANGE NOK FOR ELDRE EFFEKT AV TRENING PÅ FYSISK FUNKSJON OG FALLRISIKO: 

EN RCT-STUDIE. 

Monica K Torstveit 1 , Anne Mette Rustaden 2 , Hilde Lohne-Seiler 1 

1 Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Kristiansand, 2 Norges idrettshøyskole, Seksjon for 

idrettsmedisinske fag, Oslo 

Sammenhengen mellom fysisk trening og opprettholdelse/forbedring av fysisk funksjon og forebygging av fall 

blant eldre er godt dokumentert, men foretrukket treningsform og treningsprogram er fortsatt usikkert. Hensikten 

med denne studien var derfor å undersøke effekten av tre ulike treningsprogram på fysisk funksjon og fallrisiko 

blant eldre. 83 menn (n=23) og kvinner (n=60) (74.4±6.5 år) ble randomisert til en av tre treningsgrupper: 

Tradisjonell seniorgruppetrening (TRAD), “iHarmoni"gruppetrening (HARM; dynamiske bevegelser på ustabilt 

underlag)og utendørs gå-gruppetrening (GANGE). Alle gruppene fulgte instruktørledet trening 2 x 60 

minutter/uke i 16 uker. Fall risiko ble målt med PhysiologicalProfileAssessment (PPA; inkludert kontrast 

sensitivitet, reaksjonstid, propriosepsjon, kneekstensjonsstyrke og statisk balanse). Fysisk funksjon ble målt med 

6-minutters gangtest (6MWT), 30s Chair Stand Test (30sCST), Time Up and Go Test (TUGT) og Four Square 

Step Test (FSST).One-Way ANOVA og Student’s t-test ble benyttet for å analysere forskjeller mellom 

henholdsvis de tre gruppene og innad i gruppene. Det var ingen forskjeller mellom gruppene ved baseline. Fra 

pre- til posttest forbedret deltakerne iTRAD resultatenesine på 30sCST (21.8%), TUGT (6.5%)og FSST (18.8%) 

(alle, p

hadde 29 av 34 elever hypoekkoiske områder og 28 neovaskularisering i senen. I de påfølgende 

ultralydundersøkelsene hadde de fleste samme type endringer; #2: N=26 (hypoekkoiske områder: 24, 

neovaskularisering: 22), #3: N=15 (hypoekkoiske områder: 13, neovaskularisering: 13) #4: N=6 (hypoekkoiske 

områder: 5, neovaskularisering: 5). Senetykkelsen proximalt økte hos guttene fra første til siste undersøkelse 

(p=0.004); blant jentene var der ingen endring (p=0.93). Konklusjon: Prognosen for unge utøvere med 

hopperkne er dårlig mens de fremdeles er elever ved et toppidrettsgymnas. Der er ingen endring i funksjon og de 

fleste har vedvarende ultralydendringer i patellarsenen. 


Kulturdepartementet, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Norsk Tipping AS og Helse Øst. 

INTERMUSKULÆR RELASJON I FIBERTYPESAMMENSETNING; LANGSOMME BEINMUSKLER PREDIKERER 

LANGSOMME HALSMUSKLER. 

Harald Vikne 1 , Kristian Gundersen 2 , Knut Liestøl 3 , Jan Mæhlen 4 and Nina Vøllestad 1 

1 Avdeling for helsefag, Universitetet i Oslo, 2 Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo, 3 Institutt 

for informatikk, Universitetet i Oslo, 4 Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus – Ullevål. 

Innledning. Humane skjelettmuskler består hovedsaklig av en kombinasjon av 3 ulike muskelfibertyper, 1, 2A 

og 2X, definert av hvilke myosin heavy chain (MyHC) de uttrykker. I tidligere studier er det vist at andelen type 

1 muskelfibre i én enkelt muskel er assosiert med forekomst av risikofaktorer for- og tilstedeværelsen av hjerteog 

karsykdommer og diabetes type 2, men også fysiske prestasjonstester. Slike funn indikerer at det er en 

systematisk relasjon i fibertypesammensetningen på tvers av muskler på individnivå; en global muskelfenotype. 

Formålet med studien var derfor å undersøke hvorvidt noen mennesker har generelt relativt raske muskler og 

andre relativt langsomme muskler. Metode. Vi tok prøver fra 5 ulike muskler; vastus lateralis, trapezius, 

sternocleidomastoideus, splenius og scalenus medius i hver av 12 individer ved autopsi. 

Fibertypesammensetningen i hver muskel ble bestemt ved immunfluoresens på snitt med antistoffer spesifikke 

mot ulike MyHC og definert som type 1, 1/2A, 2A, 2A/X og 2X. Problemstillingen ble også ytterligere 

undersøkt ved at vi re-analyserte 3 uavhengige, tidligere publiserte studier som inneholdt andre muskler. 

Resultater: Det var en relativt stor variasjon i fibertypesammensetning både på muskel- og individnivå. 

Deltagerne viste en generell høy eller lav andel type 1 celler på tvers av musklene og forskjellen mellom 

individer var signifikant (p

symptomer og funksjon, og patellofemoral artrose 10-15 år etter fremre korsbåndsrekonstruksjon. Metode: 258 

pasienter som gjennomgikk fremre korsbåndsrekonstruksjon i perioden 1990-1997, ble inkludert i en prospektiv 

kohort. Pasienter som hadde unilateral korsbåndsruptur med eller uten meniskskade, bruskskade eller skade på 

mediale sideligament ble inkludert. Pasientene ble operert med patellarsenegraft (86%) eller hamstringssenegraft 

(14%). Pasientene er fulgt opp med funksjonelle tester 6 måneder, 1 år, 2 år og 10-15 år etter kirurgi (isokinetisk 

muskelstyrke, tresteg hinketest og trappehinketest). På 10-15 års- oppfølgingen ble de undersøkt med The knee 

injury and Osteoarthritis Outcome Score, Visual analouge scale (VAS) for smerte ved aktivitet og smerter i 

knestående stilling. Det ble tatt stående røntgenbilder av tibiofemoralleddet i standardisert posisjon (ved hjelp av 

SynaFlexer ®) og av patellofemoralleddet (skyline- og lateralbilder) ved 10-15 års- oppfølgingen. 

Røntgenbildene ble scoret for artrosegrad med Kellgren og Lawrence klassifisering (grad 0-4: grad ≥2=artrose). 

Resultater: 210 pasienter (81%) ble undersøkt ved 10-15 års-oppfølgingen (43% kvinner og 57% menn). 

Gjennomsnittsalder var 39,1±8,7 år. Tre pasienter (1,5%) hadde isolert patellofemoral artrose, 49 pasienter 

(23%) hadde både patellofemoral og tibiofemoral artrose. Pasienter med både patellofemoral og tibiofemoral 

artrose hadde signifikant dårligere selvrapportert knefunksjon sammenlignet med pasienter uten artrose (smerte, 

symptomer, og sport- og fritidsaktiviteter). Det var ingen signifikante forskjeller mellom pasienter med eller uten 

artrose for de fysiske funksjonstestene. Konklusjon: Pasienter med korsbåndsrekonstruksjon viste lav forekomst 

av isolert patellofemoral artrose 10-15 år etter kirurgi (1,5%). Kombinert patellofemoral og tibiofemoral artrose 

ble funnet hos 23%. Disse pasientene hadde signifikant mer smerter og symptomer, samt dårligere selvrapportert 

funksjon enn pasienter uten artrose. 

Notater 

62 

63

Utstillere 

Ortoser for alle behov 

Alfa Care 

Anatomix AS 

Aries Helseprodukter AS 

Bauerfeind Nordic AB 

Body analyse 

DJO Nordic AB 

Elektro-‐Stim 

Enimed.no 

Exercise Organizer AS 

Fysiopartner AS 

Global Impact (US) Limited 

Hjelp24 NIMI 

Medinor ASA 

Medisinsk Distribusjon AS 

Muskel-‐Skjelett Fysioterapi 

Norsk Fitness Handel AS 

Nycomed Pharma AS 

Otto Bock Scandinavia AB 

Programvareforlaget AS 

Redcord AS 

Siemens AS 

Scan Trade 

Skanlab AS 

Nordic Sportsmaster AS 

Masai Norge 

Online formidling av treningsprogrammer og øvelser 

Vinn ExorLive og møt oss på 

Idrettsmedisinsk Høstkongress. 

ExorLive: 

• Exor Live er en profesjonell internettløsning som gir deg over 

3000 treningsøvelser. 

• Med video, praktisk kalender og dagbokfunksjoner, illustrasjoner 

og anatomifigur. 

• Et nyttig verktøy til å lage trenings programmer og planer, eller kun la deg 

inspirere av hvor lett det er å finne alternative øvelser til en muskelgruppe. 

• Exor Live er i dag på norsk, svensk, dansk, engelsk og finsk. 

Brukes i dag av 6000 fagbrukere 

og er markedets beste løsning. 

Exor Live utvikles av Exercise Organizer AS. 

ExorLive fungerer godt med 

journalprogrammer. 

64 

E-post: info@exorlive.no 

www.exorlive.no 

Otto Bock Scandinavia AB 

www.ottobock.no • www.rehband.no 

65

Kneehab er et unikt, innovativt og klinisk 

testet bandasjebasert muskelstimulasjonsprodukt 

(EMS), som er designet spesielt til 

behandling av quadricepsatrofi (svinn av lårmuskel). 

Kneehab gir avansert terapi ved rehabilitering 

av kne ved å fremskynde muskelrekonvalens 

og funksjon. 

-Før og etter kneoperasjon 

-Ved sportsskader 

-Ved nevrologiske tilstander 

Styrk, tøy, rehabiliter og 

forebygg med ProStretch Plus ® 

Det beste verktøyet for å 

forebygge og lindre: 

• Hælsmerter og plantarfasitt 

• Beinhinnebetennelse 

• Achillestendinitt 

• Stramme/ømme legger 

• Ankel svakhet 

• Lav fotbue 

• Mobilitet i foten 

Kinesio Tex er den originale Kinesio tapen utviklet til 

bruk ved Kinesio taping basert på Kenzo Kases lære. 

Kinesio taping har etablert seg som et av mange gode 

verktøy til behandling av ulike plager og lidelser. Som 

ved enhver annen suksess dukker det opp en masse 

etterligninger. Det er stor forskjell på egenskapene til 

etterligningene, det være seg kvalitet på materialet, 

limet eller elastisiteten. Mange produsenter legger også 

stor strekk på tapen når den festes på papiret slik at 

virkelig lengde på tape er kortere enn man tror. 

For å kunne være garantert å oppnå effekt slik vi lærer 

bort på våre kurs og som beskrevet i lærebøkene til 

Kenzo Kase og andre tilknyttet Kinesio Taping 

Association må man bruke Kinesio Tex. 

Den ultimate fotkomfort. 

Formthotics kan hjelpe ved bl.a.plager 

med ankel, akilles, kne og rygg. 

Formthotics varmes opp i skoen og 

tilpasses den enkelte fot for optimal 

støtte og komfort. 

Mer enn 1.000 terapeuter har deltatt på våre kurs. 

For nye kurs og videregående kurs se: 

www.alfacare.no/kurs 

AlfaCare AS, Merdeveien 12 B, 3676 Notodden 

Tlf: 35 02 95 95, Faks: 35 02 95 99 

E-post: post@alfacare.no, Web: www.alfacare.no 

For at løperne skal ha best mulig grunnlag for å prestere 

på høyt nivå er vi avhengig av at alle detaljer er på plass. 

F0rmthotics er et av elementene som er viktig for oss. 

Formthotics bidrar til å justere feilstillinger som igjen bidrar 

til økt stabilitet og forebygging av skader. 

Helge Eriksen, fysiterapeut for Skiskytterlandslaget 

AlfaCare AS, Merdeveien 12 B, 3676 Notodden 

Tlf: 35 02 95 95, Faks: 35 02 95 99 

E-post: post@alfacare.no, Web: www.alfacare.no 

66 

67

Kongress- og eventtjenester, 

alle steder til alle tider 

Møter • Konferanser • Kick Off • Skireiser • Events • Belønningsturer • VM og OL turer 

68 

Internett www.doevre.no E-mail: kongress@doevre.no 

Adresse PB 474 Sentrum – 4002 Stavanger Telefon +47 905 93 275

(pdf). - Senter for idrettsskadeforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?