(pdf). - Senter for idrettsskadeforskning

skjelettmuskelfunksjonen (inkomplette skader) reduserte omfanget av endringene. Muskelbiopsier fra
utholdenhetstrente funksjonsfriske har vist økt AMPKγ1- og redusert γ3-isoformer med økt mengde langsomme
og utholdne fiber (MHCI). Våre resultater viser at desentraliserte muskelceller hos tetraplegiske individer
utvikler en redusert oksidativ kapasitet grunnet en koordinert endring i protein- og genuttrykknivået. Endringen
av glukose- og lipidstoffskifte og MHC- og AMPK-uttrykket har sannsynligvis en sammenheng, men hvordan
gjenstår å få kartlagt.
EFFEKTEN AV SUPPLEMENTERING MED BIKARBONAT OG β-ALANIN PÅ
PRESTASJONSEVNE VED KORTVARIG MAKSIMALT ARBEID
Koivisto A 1 , Svendsen I 2 , Hem JE 2,3 , Raastad T 3
1
Ernæringsavdeling, Olympiatoppen, Oslo, 2 Treningsavdeling, Olympiatoppen, Oslo, 3 Seksjon for fysisk
prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole, Oslo
Bakgrunn: Supplementering med β-alanin kan øke nivået av den intracellulære bufferen karnosin i
skjelettmuskulatur. Studier har vist at økt karnosinkonsentrasjon i muskulatur kan begrense acidose og fremme
prestasjon i øvelser med kort varighet og høy intensitet. Bikarbonat (NaHCO 3 ) er en ekstracellulær buffer som
kan øke bufferkapasitet i blod og fremme maksimal prestasjonsevne i øvelser på 1-5 minutter. Formålet med
denne studien var å se på effekten av bikarbonat og β-alanin supplementering, alene og kombinert, på prestasjon
ved høyintensitets sykling. Metoder: Fjorten fysisk aktive studenter ble blokkrandomisert til en placebo- og en
β-alaningruppe (4g/dag for 5 uker) basert på VO 2 max resultat. Før og etter en 5-ukers lang loading-fase med β-
alanin eller placebo gjennomførte forsøkspersonene to 5-minutters prestasjonstester (test 1, test 2, 20 min pause
mellom testene) på ergometersykkel. Prestasjon ble målt som gjennomsnittlig effekt over 5 minutter (W 5min ). Før
og etter loading-fasen gjennomførte forsøkspersonene prestasjonstestene to ganger; med akutt bikarbonat
(0,3g/kg kroppsvekt) eller placebo (maltodekstrin) i randomisert rekkefølge i et cross-over design. Resultater:
Det var ingen effekt av akutt bikarbonat supplementering ved prestasjonstestene før loading-fasen med β-alanin.
Etter den 5-uker lange loading-fasen økte β-alaningruppen W 5min ( 9 ± 7 W (3-4%), p=0,03) mens det ikke var
noen endring i placebogruppen. β-alaningruppen hadde mindre fall i W 5min mellom test 1 og test 2 når de fikk
akutt bikarbonat supplementering etter loading-fasen ( - 5 ± 10 W, vs. -16 ± 19 W p = 0,04). Konklusjon: β-
alanin supplementering bedret prestasjon på 5 min sykkeltest. Vi fant ingen direkte prestasjonsfremmende effekt
av bikarbonat supplementering alene, men kombinert med β-alanin ble prestasjonsfall på den repeterte
sykkeltesten (20 min etter første test) redusert.
FYSISK TRENING SOM STRESS-MESTRINGS RESSURS FOR PERSONER MED INKOMPLETT
RYGGMARGSKADE.
Lannem AM 1,2
1 Seksjon for coaching og psykologi, Norges Idrettshøgskole, Oslo.
2
Forskningsavdelingen, Sunnaas sykehus HF, Nesodden.
Fysisk trening har tradisjonelt hatt en sentral rolle i rehabilitering etter en ryggmargsskade. Forskning støtter at
fysisk trening har sammenheng med forbedret fysisk og psykisk helse hos denne gruppen. Likevel er
aktivitetsnivået hos gruppen svært lavt, og det er lite kunnskap om gevinsten av fysisk trening eksplisitt for
personer med inkomplett ryggmargsskade. Hovedmålet med dette forskningsprosjektet var å studere hvilken
rolle fysisk trening har på positive og negative helsevariabler hos personer med inkomplett ryggmargsskade. Ved
å bruke en helse-stress teori, ”the Cognitive Activattion Theory of Stress” (CATS) som rammeverk, var det
mulig å studere hvilken rolle fysisk trening hadde i sammenhengen mellom opplevd stress forårsaket av
ryggmargsskaden og positive og negative helsevariabler. Det totale forskningsdesignet innebar en
metodetriangulering med innsamling av både kvantitative og kvalitative data. Denne tilnærmingen inkluderte fire
koordinerte studier. De to første studiene var tverrsnittsstudier med spørreskjema. For å utdype funnene i de
første studiene ble en kvalitativ studie med dybdeintervju utført. Deretter ble en ny tverrsnittsstudie gjennomført
for å lære mer om sammenhengen mellom variabler i helse-stress teorien. Hovedfunnene demonstrerte at fysisk
trening både kan ha en positiv og negativ rolle i en helse-stress sammenheng for personer med inkomplett
ryggmargsskade. Fysisk trening hadde en positiv rolle ved at de som trente opplevde høyere tilfredshet med livet
enn de som ikke trente. Videre så det ut til at fysisk trening kunne virke som en buffer i forholdet mellom
opplevd stress forårsaket av ryggmargskaden og det å føle seg utslitt eller utbrent. Fysisk trening kunne også
oppleves som en ekstra stressor i livet hvis den totale fysiske belastningen i hverdagen oversteg den fysiske
kapasiteten. Resultatene støttes av CATS og annen forskning. Dette er svært viktig i en klinisk kontekst. Det
anbefales å fortsette med fysisk trening, men treningsprogrammet må tilpasses ut fra den enkeltes forutsetninger
og motivasjon.
EFFEKTEN AV IMMOBILISERING I INNADROTASJON VERSUS UTADROTASJON VED
FREMRE SKULDERLUKSASJON. EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE.
Liavaag S 1 ,Brox JI 2 , Pripp AH 3 , Enger M 4 , Soldal LA 5 , Svenningsen S 1
1
Ortopedisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF Arendal, 2 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus,
Rikshospitalet, 3 Forskningsstøtteavdelingen, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, 4 Legevakten, Ortopedisk
avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevaal,
5 Bergen kommunale legevakt
Bakgrunn og Formål: Det er ikke enighet om hva som er den beste behandlingen for pasienter med en primær
fremre traumatisk skulderluksasjon. Anvendt behandling i dag varierer fra fri mobilisering fra første dag til
immobilisering i tre uker med armen innadrotert i fatle eller slynge. I 2007 viste en randomisert klinisk studie fra
Japan gode resultater med en ny behandling, hvor armen ble immobilisert tre uker i utadrotert stilling.
Formålet med studien var å sammenligne effekten av immobilisering i innadrotasjon og utadrotasjon ved fremre
skulderluksasjon.Materiale og metode: 188 pasienter med primær fremre traumatisk betinget skulderluksasjon
ble randomisert til behandling med enten immobilisering i innadrotasjon (95 pasienter) eller immobilisering i
utadrotasjon(93 pasienter). Primært utfallsmål var en ny luksasjon i løpet av 2 år. Resultater: Totalt fullførte 98
% av pasientene minst to års oppfølging. Compliance definert som pasientrapportert etterlevelse for
immobilisering 16 timer daglig i tre uker var lavere ved innadrotasjon enn ved utadrotasjon, 47,4 % mot 67,7 %.
Intention-to-treat analyse viste at residivraten var 24.7 % ved immobilisering i innadrotasjonsgruppen og 30.8 %
ved utadrotasjon (p = 0,36). Per-protokoll analyse hos pasienter som hadde full immobilisering i 3 uker viste
heller ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Diskusjon: Våre resultater er i konflikt med resultatene i den
tidligere publiserte japanske studien. Begge studiene inkluderte like i underkant av 200 pasienter. Vi hadde en
høyere andel av pasienter som fullførte 2 års oppfølging og Compliance i vår studie var omtrent lik Compliance i
den japanske studien. Konklusjon: Immobilisering med armen i utadrotert stilling reduserer ikke residivraten
hos pasienter med første gangs traumatisk fremre skulderluksasjon.
HVOR FYSISK AKTIVE ER ELDRE I NORGE
Lohne-Seiler H 1,2 , Hansen BH 2 , Anderssen SA 2
1 Universitetet i Agder, Kristiansand, Norge
2 Norges Idrettshøgskole, Oslo, Norge
Innledning. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for eldres helse. På tross av kunnskapen om helsegevinster
som forebygging av sykdom, opprettholdelse av uavhengighet og økt livskvalitet, vet man lite om
aktivitetsnivået blant eldre i Norge. Dette er til dels fordi fysisk aktivitet er en adferd som er vanskelig å
registrere ved hjelp av spørreskjema, som til nå har vært mest benyttet for å kartlegge helsevaner. Hensikten med
undersøkelsen var derfor å undersøke fysisk aktivitetsnivå blant eldre i Norge ved hjelp avobjektiv målemetode.
Metode. Undersøkelsen var en del av kartleggingsundersøkelsen ”Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre
(Kan1)” hvor 591 tilfeldig valgte personer i alderen 65-85 år (295 kvinner og 296 menn) deltok. Fysisk aktivitet
ble registrert ved akselerometer (ActiGraph GT1M). Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå er oppgitt som
tellinger per minutt (tpm), og andelen som oppfyller gjeldende anbefalinger om minimum 30 minutter med
46
47