(pdf). - Senter for idrettsskadeforskning

av radiofarmaka i skjelettet, og slike opptak viser områder hvor CT må granskes spesielt nøye. Bifunn som
leddopptak på samme og kontrolaterale side, som ikke tidligere er beskrevet, og hvis patologiske betydning ikke
er klarlagt, kan tydelig kartlegges.
SKADEMEKANISMER I WORLD CUP ALPINT – EN VIDOANALYSE AV 69 SKADESITUASJONER
Bere T 1 , Flørenes TW 1 , Krosshaug T 1 , Nordsletten L 1,2,3 , Bahr R 1
1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2 Oslo universitetssykehus, Oslo 3 Universitet i
Oslo, Oslo
Bakgrunn: En av tre World Cup-utøvere i alpint pådrar seg en akutt skade som fører til fravær fra trening og
konkurranse minst 1 dag i løpet av vintersesongen. Alvorlige skader (fravær ˃ 28 dager) utgjør 36 % av disse.
For å forebygge skadene må vi vite hvordan og hvorfor de skjer. Formål: Beskrive mekanismer for skader i
World Cup alpint. Metode: Vi innhentet videoopptak av skader rapportert gjennom det internasjonale
skiforbundet sitt skadeovervåkningssystem (FIS ISS) for tre WC-sesonger (2006-09). Totalt 69 av 94 rapporterte
skader fra WC-konkurranser ble systematisk analysert av fem eksperter innen idrettsmedisin, alpint og
biomekanikk for å beskrive skademekanismer og sikkerhetsmessige aspekt rundt skadesituasjonene. Resultat:
De 69 skadene, 45 blant menn og 24 blant kvinner, skjedde i disiplinene utfor (n=34), storslalåm (n=14), super-
G (n=12) og slalåm (n=9). Utøveren var oftest i en svingfase (n=56), dernest i landingsfasen etter et hopp (n=12)
da skadesituasjonen oppsto. Totalt 40 skader var fallskader, og treff mot underlaget (snøen) var den direkte
årsaken i 75% av disse. I totalt 31 skadesituasjoner hadde utøveren ugunstig portkontakt som ble antatt å ha
betydning for skaden i 21 av tilfellene, enten direkte (n=8) eller indirekte (n=13) ved å forårsake et fall. Utøveren
hadde også kontakt med sikkerhetsnett i 31 skadesituasjoner som bidro direkte til skaden i 6 tilfeller. Andre
faktorer som bidro til skadene var uventet slag i løypa (n=9), inadekvat bindingsfunksjon (n=6) og fall på utløst
ski (n=1). Alle skadene lokalisert til hodet (n=10) og overekstremiteter (n=10), samt 7 av 8 skader lokalisert til
rygg/bryst var fallskader. Majoriteten av kneskader (19 av 23) skjedde derimot uavhengig av fall, mens over
halvparten av de resterende underekstremitetsskadene skjedde under selve fallet (11 av 18). Konklusjon:
Fallskader utgjorde totalt 40 av de 69 skadene, og treff mot underlaget (snøen) var den direkte årsaken i 75% av
disse. Kontakt med objekter i løypa (port, sikkerhetsnett og/eller ski) forårsaket totalt 28 skader, direkte eller
indirekte.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
FAKTORER SOM LEDER OPP TIL FREMRE KORSBÅNDSKADE I WORLD CUP ALPINT – EN
VIDOANALYSE AV 20 SKADESITUASJONER
Bere T 1 , Flørenes TW 1 , Krosshaug T 1 , Nordsletten L 1,2,3 , Bahr R 1
1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2 Oslo universitetssykehus, Oslo 3 Universitet i
Oslo, Oslo
Bakgrunn: Vi har nylig identifisert tre hovedmekanismer for fremre korsbåndskader (ACL) i World Cup (WC)
alpint; ”the slip-catch”, ”landing back-weighted” og ”the snowplow”. For å kunne forebygge disse skadene er det
i tillegg nødvendig å beskrive faktorer som bidrar til selve skadesituasjonene. Formål: Beskrive utøverens
kjøresituasjon i forkant av ACL-skader i WC alpint. Metode: Tjue ACL-skader, rapportert gjennom det
internasjonale skiforbundet sitt skadeovervåkningssystem (FIS ISS) i perioden 2006-09, ble innhentet på video.
For hver enkelt skadesituasjon, utførte ti WC-trenere systematiske videoanalyser av utøverens kjøresituasjon i
forkant av selve skadetidspunktet for å beskrive i egne ord faktorer som hadde betydning for skaden relatert til 1)
utøverteknikk, 2) utøverstrategi, 3) utstyr, 4) fart & løypesetting, 5) sikt, snø- & løypeforhold, samt 6) andre
faktorer. Resultat: Faktorer relatert til kategoriene utøverteknikk, utøverstrategi og sikt, snø- & løypeforhold ble
identifisert som de mest avgjørende for skaden, og disse kategoriene utgjorde henholdsvis 37%, 23% og 21% av
den totale bedømmingen blant trenerne. Konkrete utøverfeil, tekniske og strategiske, var dominerende faktorer
for hver av de tre hovedmekanismene for ACL-skade. I tillegg ble slagete underlag, redusert sikt, aggressiv snø
og løypeutfordringer antatt å ha betydning. Konklusjon: Basert på systematiske videoanalyser av 20
skadesituasjoner, ble tekniske og strategiske utøverfeil, samt spesifikke faktorer relatert til sikt, snø- &
løypeforhold identifisert som avgjørende faktorer for ACL-skader i WC alpint.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
EFFEKTER PÅ POTENSIELLE DETERMINANTER FOR FYSISK AKTIVITET OG
SKJERMBRUK:RESULTATER FRA HEIA-STUDIEN – EN SKOLEBASERT, RANDOMISERT
KONTROLLERT STUDIE
Bergh IH 1 ,Bjelland M 2 , Grydeland M 2/3 , Lien N, AndersenLF 2 , Klepp K-I 2 , Andressen SA 2 , Ommundsen Y 1
1
Norges idrettshøgskole, Seksjon for coaching og psykologi, Oslo, 2 Universitet i Oslo, Avdeling for
ernæringsvitenskap, Oslo, 3 Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisin, Oslo
I følge helsepsykologiske teorier forutsetter atferdsendring at man klarer å påvirke faktorer som bidrar til slik
endring, såkalte determinanter. Formålet med denne studien var å undersøke 1)intervensjonseffekter på mulige
determinanter for fysisk aktivitet og skjermbruk (TV- og data/elektroniskespill), 2) om kjønn, vektstatus og
sosioøkonomisk status modererte effekten, og 3) om det var en dose-respons sammenheng mellom hvor mye av
intervensjonen deltakerne mottok og effekten på determinantene; midtveis og ved prosjektets avslutning. Studien
var en del av en gruppe-randomisert, kontrollert studie for å fremme en sunn vektutvikling blant 11-13 åringer
(HEIA-prosjektet). Deltakerne (n=1418) besvarteet internettbasert spørreskjema før, midtveis (etter 8
måneder)og ved intervensjonens slutt (etter 20 måneder). Effekten på ni personlige, sosiale-og miljømessige
determinanter ble undersøkt med ANCOVA-analyser. Midtveis viste intervensjonen positiv effekt på glede ved
fysisk aktivitet (p=,03) og opplevd sosial støtte fra lærere (p=,003). Vektstatus modererte effekten på
mestringsforventning, og intervensjonen hadde en positiv effekt blant de normalvektige (p=,01).Ved
intervensjonsslutt viste analysene positiv effekt på sosial støtte fra lærere og negativ effekt på
mestringsforventning(p=,02). Vektstatus modererte effekten på glede, med en negativ effekt blant de
overvektige. Det ble også påvist moderasjonseffekter av sosioøkonomisk status på sosial støtte fra foreldre og
lærere. Blant de som mottok en høy dose av intervensjonen, var det flere gunstige endringer på determinantene
sammenliknet med dem med lav dose. Midtveis førte intervensjonen til gunstige effekter på glede, opplevd
lærerstøtte og mestringsforventning. Ved intervensjonsslutt ble effekten kun opprettholdt for sosial støtte fra
lærere, mens en negativ effekt ble påvist for mestringsforventning. Både positive og negative effekter på
determinanter er påvist tidligere. Moderasjonseffekter og i hvilken grad «dose mottatt» påvirker effekten av
intervensjoner er viktig å studere for å kunne identifisere for hvem og under hvilke forutsetninger tiltakene
virker.
HØY FOREKOMST AV MASKERT HYPERTENSJON HOS MANNLIGE NORSKE
TOPPFOTBALLSPILLERE
Berge HM 1 , Steine K 2 , Andersen TE 1 , Solberg EE 3
1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo, 2 Hjertemedisinsk avdeling, Akershus
Universitetsykehus, Lørenskog, 3 Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Innledning: Unge, fysisk aktive, stressede menn tenderer til å ha høyere blodtrykk (BT) målt med 24 timer
blodtrykksregistrering (24hBT) enn i hvile. Risikoen for hjerte-karsykdom og dødelighet ved maskert
hypertensjon (MHT) er imidlertid sammenlignbar med hypertensjon. Vi påviste lav forekomst av hypertensjon
grad I (≥140/90 og