(pdf). - Senter for idrettsskadeforskning

forbedret funksjonskåren med 2 poeng (”Mye bedre”), fire pasienter (20%) forbedret med 1 poeng (”Litt bedre”)
og en pasient (5%) ble stående på 0 poeng (”Uforandret”). Diskusjon
Et 12 ukers progressivt treningsprogram er velegnet for pasienter med degenerativ meniskskade. Pasientene økte
muskelstyrke uten samtidig økning i smerte og negative bivirkninger, og rapporterte en selvopplevd forbedret
knefunksjon. Sytten pasienter (85%) oppnådde muskelstyrke over nivå som er rapportert i normalbefolkningen.
Det har blitt rapportert fra studier på andre kneskader at quadriscepsstyrke preoperativt gir bedre postoperative
resultater. Treningsprogrammet kan derfor være velegnet både som et behandlingsalternativ alene eller som
forberedelse til kirurgi.
mindre levator hiatus, mean cm 2 (SD) 12.42(2.72) vs 13.67(2.78) p=0.015 og en tendens til høyere vaginalt
hviletrykk sammenlignet med kontrollene, mean cmH 2 O(SD) 38.0(12.1) vs 33.9(10.4) p=0.074.
Hypotesen om redusert evne til voluntær kontraksjon av bekkenbunnsmusklene hos kvinner med
bekkenleddssmerter ble ikke opprettholdt. En signifikant mindre levator hiatus og en tendens til høyere
hviletrykk kan imidlertid indikere en økt aktivitet i bekkenbunns- muskulaturen. Studien fant ingen
dokumentasjon for spesifikt å anbefale trening av bekkenbunns -muskulatur hos kvinner med
bekkenleddssmerter.
FØRTI, FEIT OG FERDIG LEVEVANER OG KMI I SOGN OG FJORDANE 1996-2010
SKADEINSIDENS I KVALIFISERINGSOMGANGER SAMMENLIGNET MED FINALEOMGANGER
I FIS WORLD CUP SNOWBOARDCROSS OG SKICROSS
Steenstrup SE 1 ,Bere T 1 , Flørenes TW 1 , Bahr R 1 ogNordsletten L 1,2,3
Fra 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 Ortopedisk avdeling, Oslo
Universitetssykehus, Oslo, 3 Universitetet i Oslo.
Bakgrunn:Skadeinsidensen i individuelle kvalifiseringsomganger sammenlignet med finaleomganger iheat med
fire eller flere løpere i det internasjonale ski forbundets (FIS) World Cup (WC) Snowboardcross (SBX) og
Skicross (SX) er ukjent. Det er ikke kjent om heatformatet påvirker skadeinsidensen. Formål: Å undersøke
skadeinsidensen iindividuelle kvalifiseringsomganger sammenlignet med finaleomganger i heat i FIS WC SBX
og SX. Metode: Skader ble registrert gjennom FIS InjurySurveillance System (FIS ISS) ved retrospektive
utøverintervjuer i slutten av fire WC sesonger (2006-2010). Fraværsskader (fravær >1 dag) som forekom under
SBX og SX konkurranser ble inkludert. Skadeinsidensen ble presentert som den relativeskadeinsidensen (skader
per 1000 omganger). Resultater: I SBX var skadeinsidensen per 1000 omganger i finaler 12.1 sammenlignet
med 6.1 i kvalifisering (RR 1.9, 95 % CI 1.1-3.5), for menn12.9 i finaler og 4.4 ikvalifisering (RR 2.9, 95 % CI
1.4- 6.2) ogfor kvinner 10.5 i finaler og9.3 i kvalifisering (RR 1.1, 95 % CI 0.5-2.8). I SX var skadeinsidensen i
finaler 12.4 sammenlignet med 9.2 i kvalifisering (RR 1.4, 95 % CI 0.8-2.3). Skadeinsidensen for SX mennvar
13.6 i finaler sammenlignet med 8.8 ikvalifisering (RR 1.5, 95% CI 0.8-3.1) og 10.8 sammenlignet med 9.8 (RR
1.1, 95% CI 0.5-2.6) for kvinner. Konklusjon: Skadeinsidensen var signifikant høyere i finaleomganger
sammenlignet med i kvalifiseringsomganger for SBX menn. Det var ingen signifikante forskjeller i
skadeinsidens mellom kvalifisering og finaler for SBX kvinner eller i SX.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
SAMMENHENGEN MELLOM BEKKENLEDDSSMERTER OG FUNKSJON AV BEKKENBUNNEN –
EN KASUS KONTROLL 3D ULTRALYD STUDIE
Britt Stuge 1 , Kaja Sætre 2 , Ingeborg H Brækken 3
1 FOU, Ortopedisk avdeling, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssykehus, Oslo
2 Hjelp24 NIMI, Oslo, 3 Hans & Olaf fysioterapi, Oslo
Årsak til bekkenleddssmerter er usikker. En mulig sammenheng mellom dårlig funksjon av
bekkenbunnsmusklene og bekkenleddssmerter diskuteres. Det er uklart hvorvidt trening av
bekkenbunnsmusklene bør anbefales for bekkenleddssmerter. Denne en-til-en matchede kasus-kontroll studien
undersøkte hvorvidt det er noen forskjell i funksjon i bekkenbunnsmuskulaturen hos kvinner med (kasus) og
kvinner uten (kontroll) klinisk verifiserte bekkenleddsplager. Funksjon av bekkenbunnsmusklene ble undersøkt
med palpasjon, vaginalt trykkmål og 3-dimensjonal ultralyd. Bildene ble lagret avidentifisert og analysene ble
utført blindet for gruppetilhørighet. En Cox regression modell tilpasset logistisk regresjon prosedyre for en-til-en
matchede kasus-kontroll studier ble benyttet. Førti-ni par med kvinner ble fortløpende matchet for alder og antall
vaginale fødsler. Intraclass correlation coefficient verdier for levator hiatus viste god til veldig god repeterbarhet
(hvile 0.91, 95%CI 0.77-0.96, kontraksjon 0.82, 95%CI 0.58-0.93). Målemetodene er reliable og 3-dimensjonal
ultralyd kan måle både løft og sammentrekning under bekkenbunnskontraksjon.
Studien viste ingen forskjell i voluntær kontraksjon av bekkenbunnsmusklene basert på palpasjon, vaginalt
trykkmål og 3-dimensjonal ultralyd. Body Mass Index >25 var assosiert med bekkenleddssmerter; adjusted OR
3.25 (95%CI 1.15-9.19). Vedrørende morfologi, hadde kvinnene med bekkenleddssmerter statistisk signifikant
Solbraa AK 1,2 , Resaland GK 1 , Graff-Iversen S 3 , Holme I 2 , Anderssen SA 1,2
1
Institutt for idrett, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 2 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges
idrettshøgskole, Oslo, 3 Avdeling for folkesykdommer, Folkehelseinstituttet, Oslo
Innledning: Regelmessig fysisk aktivitet, normal vekt og fravær av røyking er assosiert med lave forekomster
av ikke-smittsomme sykdommer. Nasjonale og internasjonale populasjonsstudier viser lave fysisk aktivitetsnivå
og at få tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Samtidig ser vi en markant økning i overvekt og fedme
både nasjonalt og internasjonalt. I Norge finner vi imidlertid geografiske forskjeller. Befolkningen i Sogn og
Fjordane har et signifikant høyere fysisk aktivitetsnivå, kardiorespiratorisk form og levealder sammenlignet med
resten av landet. En kan dermed anta at denne regionen i mindre grad er påvirket av den uheldige utviklingen
som en ser i resten av landet og internasjonalt. Hensikten med denne studien er derfor å undersøke forskjeller i
fysisk aktivitetsnivå, kroppsmasseindeks (KMI) og røyking over en 14 årsperiode hos 40-42-åringer i Sogn og
Fjordane. Metode: Data er fra to tverrsnittsstudier; Statens helseundersøkelser i 1996 og Kan1-studien i 2010.
Deltakelsen var 82% (n=464) i 1996 og 61% (n=314) i 2010. Fysisk aktivitet og røykevaner ble registrert ved
spørreskjema. Høyde og vekt ble målt i 1996 og rapportert i 2010. Resultat: Preliminære analyser viser at
andelen som driver regelmessig hard aktivitet under en time per uke øker, mens det er en nedgang i andelen som
driver regelmessig hard aktivitet en time eller mer. Det er ingen endring i KMI eller andelen overvektige og fete
fra 1996 til 2010. I samme periode er det en nedgang i røyking fra 26% til 16% for kvinner og 32% til 18% for
menn. Konklusjon: Disse dataene viser at 40-42-åringene i Sogn og Fjordane delvis skiller seg fra utviklingen
av levevaner og KMI nasjonalt og internasjonalt.
FOREKOMST AV DEN KVINNELIGE OG MANNLIGE UTØVERTRIADEN BLANT
PROFESJONELLE BALLETTDANSERE
Ranveig Sødal Raastad 1,3 , Monica Klungland Torstveit 2 , Truls Raastad 3 , Jorunn Sundgot-Borgen 3 .
1 Den Norske Opera & Ballett, Oslo, 2 Universitetet i Agder, Kristiansand, 3 Norges idrettshøgskole, Oslo
Menstruasjonsforstyrrelser, forstyrret spiseatferd og lav beinmineraltetthet (BMD), i kombinasjon kalt ”den
kvinnelige utøvertriaden” eller Triaden, er påvist blant kvinnelige idrettsutøvere, og spesielt i idretter hvor
tynnhet er en sentral prestasjonsvariabel. Lav energitilgjengelighet synes å være en sentral årsaksfaktor.
Forekomst av enkeltkomponenter av Triaden blant kvinnelige ballettdansere er rapportert tidligere, men
kunnskap om kombinasjonen av alle komponentene er mangelfull. Dessuten har enkelte stilt spørsmål om det
også finnes en mannlig Triade bestående av lav energitilgjengelighet, lave nivåer av mannlige kjønnshormoner
og lav BMD. Formålet med denne studien var å undersøke forekomsten av Triadekomponentene blant kvinnelige
og mannlige dansere i Den Norske Opera & Ballett. Metodene som ble benyttet var spørreskjema, blodprøver og
DXA (dual-energy x-ray absorptiometry). Ved sammenligninger av subgrupper av dansere ble t-test eller Kjikvadrat
test benyttet. P-verdier ≤ 0,05 ble brukt som kriterium for statistisk signifikans. Forekomsten av
forstyrret spiseatferd og menstruasjonsforstyrrelser blant de kvinnelige danserne var henholdsvis 67 % og 64 %,
mens 20 % hadde lav BMD (Z-score < -1,0). Totalt 11 % av de kvinnelige danserne ble klassifisert med Triaden.
Dansere med sekundær amenorrhea hadde signifikant lavere BMD i L2-L4 sammenlignet med eumenoreiske
dansere. Totalt 19 % av de mannlige danserne rapporterte forstyrret spiseatferd, ingen hadde lave
testosteronverdier, mens 15 % hadde lav BMD. Ingen mannlige dansere ble klassifisert med Triaden.
Forekomsten av Triaden blant de kvinnelige danserne var høyere enn det som er rapportert blant norske og
utenlandske kvinnelige idrettsutøvere generelt, men tilsvarte funn i en annen studie blant profesjonelle
kvinnelige ballettdansere. Ulike definisjoner og målemetoder gjør imidlertid sammenligning vanskelig. Den
høye forekomsten av forstyrret spiseatferd, menstruasjonsforstyrrelser og lav BMD hos de kvinnelige danserne,
56
57