(pdf). - Senter for idrettsskadeforskning

Prosjektet er gjennomført med støtte fra Helsedirektoratet.
FUNKSJON AV BEKKENBUNNSMUSKULATUR OG URININKONTINENS HOS GRAVIDE
FØRSTEGANGSFØDENDE KVINNER
Hilde G 1,2 , Brækken IH 2 , Stær-Jensen J 2 , Ellström Engh M. 2,3 , Bø K. 1,2
1
Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, Norge, 2 Akershus Universitetssykehus,
Kvinneklinikken, Lørenskog, Norge, 3 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Norge
Bakgrunn: En systematisk oversikt fra Cochrane Collaboration anbefaler bekkenbunnstrening (BBT) under
graviditeten for å forebygge urininkontinens. Det forligger begrenset kunnskap om BBT blant gravide
førstegangsfødende, deres evne til korrekt kontraksjon og øvrig bekkenbunnsfunksjon. Metode: 300
førstegangsfødende kvinner ved Akershus Universitetssykehus inngikk i denne tverrsnittsstudien ved
graviditetsuke 22. Kvinner som snakket og forsto norsk ble inkludert. Kvinner som var gravid med mer en ett
barn, med tidligere abort etter 16. graviditetsuke ble ekskludert. Korrekt bekkenbunnskontraksjon ble vurdert
ved bruk av observasjon og palpasjon. Vaginalt hviletrykk, maksimal styrke og utholdenhet i
bekkenbunnsmusklene ble målt ved hjelp vaginal trykkmåling (Camtech AS). Informasjon om urinlekkasje ble
innhentet ved bruk av spørreskjema (ICIQ-UI SF). Uavhengig t-test ble brukt for å analysere forskjeller mellom
kvinner med og uten urininkontinens. Resultater er presentert med gjennomsnitt og 95% konfidensintervall (CI).
P-verdier < 0,05 ble betraktet som signifikante. Resultat: Gjennomsnittsalder var 29 år (range 19-40). Åttini
prosent hadde hørt om BBT, og brosjyre/ukeblad/avis var vanligste informasjonskilde. Femti prosent trente ikke
bekkenbunnen, 15 % trente når de følte behov for det, 19,7 % trente 1-2 ganger i uka, 15,4% trente 3 ganger eller
mer. Sammentrekning av bekkenbunnsmusklene i forkant av hosting/nysing ble rapportert av 34 %. Fire prosent
kontraherte ikke bekkenbunnen korrekt, hvorav 10 presset ned. Prevalens av urininkontinens var 35 %.
Kontinente kvinner var signifikant sterkere og mer utholdende i bekkenbunnsmuskulaturen enn kvinner med
urininkontinens. Gjennomsnittlig forskjell i maksimal styrke var 6,5 cmH 2 O (CI: 2,3-10,8, p=0,003), og 41,5
cmH 2 O (CI: 9,8-73,1, p=0,010) for utholdenhet. Det forelå ingen signifikant forskjell i vaginalt hviletrykk.
Diskusjon/konklusjon: De fleste gravide førstegangsfødende kvinnene hadde hørt om BBT, men en relativt
liten andel trente bekkenbunnen tre ganger i uka eller mer. Trettifem prosent hadde urininkontinens ved
graviditetsuke 22. Kontinente kvinner var signifikant sterkere og mer utholdende i bekkenbunnsmuskulaturen
enn kvinner med urininkontinens. En svangerskapsomsorg som implementerer bekkenbunnstrening er
nødvendig.
FØDSEL OG FORLØSNINGSMETODE, HVORDAN PÅVIRKES
BEKKENBUNNSMUSKULATURENS STYRKE EN KOMPARATIV PROSPEKTIV STUDIE
Hilde G 1,2 , Stær-Jensen J 2 , Brækken IH 2 , Ellström Engh M. 2,3 , Bø K. 1,2
1
Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, Norge, 2 Akershus Universitetssykehus,
Kvinneklinikken, Lørenskog, Norge, 3 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Norge
Bakgrunn: Vaginal fødsel utgjør risiko for nedsatt funksjon i bekkenbunnen. Ved vaginal fødsel estimeres det at
deler av bekkenbunnsmuskulaturen strekkes opp til tre ganger sin egen lengde. Kraftig strekk av muskulatur kan
medføre skade og nedsatt evne til kontraksjon. Hensikten med studien var å sammenligne vaginalt hviletrykk,
maksimal styrke og utholdende styrke i bekkenbunnsmuskulaturen ved graviditetsuke 22 og 6 uker etter fødsel
hos førstegangsfødende kvinner, og sammenligne disse funksjonsmålene i relasjon til vaginal fødsel, keisersnitt,
og instrumentell fødsel. Metode: Førstegangsfødende kvinner ved Akershus universitetssykehus ble inkludert i
graviditetsuke 22 og kom tilbake 6 uker etter fødsel. Kvinner som ikke behersket norsk, hadde
flerlingesvangerskap, tidligere abort etter 16. graviditetsuke, eller prematur fødsel før svangerskapsuke 32 ble
ekskludert. Vaginalt hviletrykk, maksimal styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmusklene ble målt ved vaginal
trykkmåling. Forskjell i bekkenbunnsfunksjon ved graviditetsuke 22 og 6 uker etter fødsel ble analysert med
Wilcoxon Signed Rank Test, og Mann-Withney U Test for forskjeller mht forløsningsmetode. P-verdier < 0,05
ble betraktet som signifikante. Resultat: 135 kvinner med gjennomsnittsalder 28,6 år ble fulgt frem til 6 uker
etter fødsel. Åttifire prosent fødte vaginalt, 16% ble forløst med keisersnitt, 13% hadde instrumentell vaginal
forløsning. Fra graviditetsuke 22 til 6 uker etter fødsel falt vaginalt hviletrykk med 25%, maksimal styrke i
bekkenbunnen 46%, og utholdenhet 45% (p 30 minutter med en
hjertefrekvens tilsvarende moderat intensitet. Lineær regresjonsanalyse ble benyttet for å etablere en
sammenheng mellom variablene. Statistisk signifikansnivå var p< 0,05. Resultat: Det er ikke en lineær
sammenheng mellom registreringer fra akselerometeret og henholdsvis belastning og intensitet ved sykling
(R 2 ≤0,05). Dette medfører at sykling på henholdsvis 3 og 6 MET underestimeres med ca 870 og 3700
tellinger/minutt sammenlignet med gange. Deltakerne i Kan1 syklet i gjennomsnitt 23 minutter i måleperioden
og underestimeringen av sykling representerer da en feilkilde på 1 %. For en gruppe som sykler ≥ 4 timer/uke er
feilkilden 12 %. Konklusjon: Studien viser at akselerometeret i liten grad klarer å registrere sykling
sammenlignet med gange på tredemølle, men dette medfører ikke noen betydelig feilkilde i Kan1. Dermed
fremstår akselerometeret fortsatt som en velegnet metode for å måle fysisk aktivitet.
SKADEFOREKOMST I NORSK FUTSAL
Mathea Hovde
Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim
Bakgrunn:
Futsal er en internasjonal idrettsgren i stor vekst, og mange fotballspillere kombinerer futsal med fotball på høyt
nivå. Lite forskning er gjort, og det finnes ingen publiserte studier på skadeforekomst i norsk futsal. Formålet
med studiet var å kartlegge hvor høy skadeforekomsten er i futsal i norsk eliteserie og 1.divisjon. Hvilke
lokalisasjoner og skadetyper som rapporteres oftest, hvor alvorlige skadene er og hvordan de oppstår. Metode:
Retrospektivt studiedesign hvor 141 spillere fra 8 eliteserielag og 8 lag fra 1.divisjon avd. Midt-Norge besvarte
et spørreskjema om skader og detaljer rundt skadesituasjonen i sesongen 2009-2010. Resultatene ble analysert
ved bruk av statistikkprogrammet SPSS. Resultatene: 41 % av spillerne ble skadet i løpet av sesongen. Totalt
ble det registrert 103 skader, som gir en skadefrekvens på 0,7 skader per spiller. Totalt sett var ankel den
40
41