Utgave 3 - Heimevernet - Forsvaret

HV 

bladet 

nr. 3 2008 

P4 Michael: 

Live fra Heistadmoen 

14: Øvelse Mjøsa 

20: §13 opperasjoner 

24: Tester Sea Protector 

LTP vedtatt i Stortinget: 

GIHV fornøyd 

juli 08 // HVbladet 1

Leder 

Stortinget har konkludert 

GIHV Brovold 

Nå har Stortinget konkludert, og linjene er lagt for Forsvarets virksomhet og struktur de 

nærmeste 4 år. Som jeg har sagt tidligere har vi all grunn til å være fornøyd med den 

vektleggingen Heimevernet og vårt oppdrag i Forsvaret og samfunnet har fått. Det er også 

særs viktig at det er lagt inn mekanismer som har til hensikt å sikre en langsiktig balanse 

mellom oppdrag og ressurser for Forsvaret. 

La meg være tydelig på dette: planen som er lagt for Heimevernet er tilstrekkelig, og den 

er bærekraftig. De vesentlige elementer som bygger opp under det er en struktur på 

45000 personell - som betyr at vi forblir lokalt forankret; pålegg til forsvarsgrenene om å 

utdanne personell til oss med rett kvalitet og riktig mengde; en fullfinansiering av driften 

gjennom et Forsvar i balanse og en føring om å videreutvikle kvalitetsreformen. Jeg forutsetter 

at Stortinget bevilger de 1300 millionene som årlig må til for at Heimevernets hjerte 

skal fortsette å banke kraftfult! 

En annet positivt moment er at regjeringen i langtidsplanen trekker fram avlønning av 

heimevernsmannskaper. En ordning med 80% av industriarbeiderlønn vil bidra til å rette 

opp den skjevheten som eksisterer blant de vernepliktige og gi en mer rettferdig kompensasjon 

for den tjenesten som gjøres for samfunnet. Også her forutsetter jeg at Stortinget 

bevilger de 100 millionene dette koster. 

Viktigheten av Heimevernets lokale forankring og militære tilstedeværelse har blitt tydelig 

demonstrert på flere steder de siste månedene. Størst var bidraget vårt i skogbrannen i 

Agder. Her deltok over 700 mann totalt, og gjennom Agder Heimevernsdistrikt 07 sørget 

Heimevernet for at de andre militære ressursene kom i koordinert spill med sivile aktører. 

Det er slik det skal være – takk for god innsats! Det er i så måte et paradoks at nettopp 

HV-07 er besluttet nedlagt. 

I en tid hvor vi opplever fred i vårt land kan det være tungt å argumentere for beredskap 

og militære strukturer til nasjonal innsats. Det er derfor ualminnelig viktig at vi synliggjør 

det Forsvaret bidrar med til samfunnet. Vi i Heimevernet er de beste ambassadører, og 

det har dere vist i prosessen som vi har vært gjennom i langtidsplanen. I et samfunn som 

vårt er dette en pågående prosess og en stadig ”kamp” om å være ”relevant”. Jeg er trygg 

på at dere alle vil bidra til at Heimevernet vil fortsette å framstå som et nyttig redskap for 

samfunnet. 

Med ønske om en god sommer. 

HV 

bladet 

Redaksjonen 

Heimevernsbladet 

Oslo mil/Grev Wedelsplass 9, 0015 OSLO 

e-post: redaksjonen@hvbladet.no 

Tlf: 23 09 50 32 Fax: 23 09 37 50 

ansvarlig redaktør 

Brigader Geir Olav Kjøsnes 

REDAKTØR 

Stian B. Støvland 

VPL JOURNALIST 

Marius S. Vannum 

VPL GRAFIKER 

Roy Kenneth S. Jacobsen 

Redaksjonskomité 

Brigader Geir Ove Kjøsnes 

Kommandør Vidar Tollefsen 

Oberst Karl Egil Hanevik 

Gen. sekr. Kolbjørn Schei 

Major Harald Rist Aamoth 

Faste bidragsytere 

PIO REGION 1 

Pål Engh 

PIO Region 2 

Tore Ellingsen 

Pio region 3 

Rune Haarstad 

Pio region 4 

Rolf Kulseng Ytterstad 

Ansvarlig 

Pio hvsks 

Trond Setså 

Verner – Vokter – Virker 

Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse 

og redaksjon: Generalinspektøren for 

Heimevernet. 

Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler 

og foto som sendes inn uoppfordret. 

Manus til HV-bladet sendes til: 

redaksjonen@hvbladet.no 

2 

2 

HVbladet 

HVbladet 

// 

// juli 

juli 

08 

08

Innhold 

Innhold 

s24 

s14 

P4 Michael hadde populært 

kjendisbesøk på Terningmoen. 

Heimevernet og politiet samarbeidet 

tett under Øvelse Mjøsa, 

og fikk god dekning fra media. 

2. 

4. 

6. 

7. 

8. 

9. 

10. 

11. 

14. 

18. 

19. 

20. 

22. 

24. 

26. 

28. 

30. 

34. 

37. 

38. 

41. 

43. 

44. 

45. 

46. 

47. 

Leder 

På kryss og tvers 

GIHV om LTP 

Sviktet av ledelsen 

LRHV om LTP 

Fossmann ny plansjef i HV 

Ny sjef i HVST 

Steve Cooling seiler til USA 

Øvelse Mjøsa 

HV-ungdommens landskonkurranse 

17. mai 

Sea Protector 

HK-416 kurs 

P4 på HV-øvelse 

SHV-kurs i Tromsø 

Gode skyttermuligheter i HV 

Paragraf 13 opperasjoner 

Øvelse Volcanex 

LS 2008 og Bold Monarch 

100 år siden byggingen av Hegra 

festning startet 

JenteCamp 

Hva skjer i Skandia 

Appell 17. mai 

Kurs og evalueringer 

Tilbakeblikk 

Kryssord 

s33 

Heimevernet bistod 

slukkeaksjon i Agder. 

Forsiden 

Førstehjelp under Øvelse Mjøsa. 

Foto: Roy Kenneth S. Jacobsen 

Opplag 

65 000 

Annonsering 

For priser og betingelser ta kontakt 

på tlf: 22 41 60 41 

Trykk 

John Grieg AS - Bergen 

www.mil.no/hv 

www.hvrekruttering.no 

juli 08 // HVbladet 3 

mai 08 // HVbladet 3


Kurs for HV-nemnder 

HV14 har i disse tider gjennomført kurs for kommunale HV-nemnder. 

Major og G-1 Jonny Løe har gjennomført 

kurs for HV14s kommuner fordelt på fire 

gjennomføringer. Dette var i Brønnøysund, 

Drevjamoen, Fauske og Bodø. Kurset var 

beregnet på både nyvalgte og erfarne medlemmer 

i HV-nemndene. 

I Heimevernsloven er det bestemt at det 

skal være egne nemnder i den enkelte 

kommune som godkjenner personell som 

skal tjenestegjøre i HV. HV-nemnden er 

satt sammen av representant fra politiet og 

to personer oppnevnt av kommunestyret i 

den enkelte kommune. Områdesjef i Heimevernet 

deltar når personell behandles i 

Nemnda. 

På kurset får deltakerne kunnskap om Heimevernet, 

om råd og utvalg, oppbygging 

og gjøremål. Videre om lover og forskrifter, 

samt vurderingskriterier. Dette er viktig 

Kurs: HV-14 har gjennomført kurs for HV-nemder 

kunnskap å ha med seg når nemndene 

skal ta fatt på arbeidet med å godkjenne 

mannskaper som skal tjenestegjøre i Heimevernet. 

Det viktigste spørsmålet er om en person 

kan få oppbevare våpen i sitt hjem. 

HV-nemdene skal i tillegg til å godkjenne 

nytt HVpersonell også gjøre såkalt re-godkjenning. 

Det vil si 

å gå gjennom alt 

Stig Arve Høyvik 

personell hvert 5. 

år og gi disse en ny 

Stig Arve Høyvik 

godkjenning. 

Avdelingssjefsmøte på Drevjamoen 

Distriktssjef HV-14 samlet 28 april sine 

avdelingssjefer for å orientere om forslaget 

til ny langtidsplan for Forsvaret, og hvilke 

konsekvenser denne ville få for Forsvaret / 

Heimevernet generelt og HV-14 spesielt. 

I sin orientering til sjefene la Oblt Fransson 

vekt på at forslaget fortsatt innbærer et desentralisert 

Heimevern, selv om strukturen 

reduseres fra 50.000 til 45.000. 

Heimevernet skal ha det territorielle ansvar, 

slik som i dag. 

Han presiserte videre at HV-14 må være 

forberedt på å endre sin struktur i takt med 

resten av Heimevernet og Forsvaret. 

I tillegg til orienteringen om fremtidens 

Forsvar ble sjefene satt inn i Generalinspektøren 

for Heimevernet´s beslutning om 

oppfølging av råd og utvalg: 

Ny langtidsplan: I slutten av april var avdelingssjefene i HV-14 samlet for en orientring om ny 

langtidsplan 

Her ble sjefene pålagt å følge opp beslutningen 

og det ble presisert viktigheten av 

å benytte områdeutvalget som den viktige 

resursen det er for områdesjefene. 

4 HVbladet // juli 08


Minnemarkering for falne 

Tradisjonen tro gjennomførte HV-14 i samarbeid 

med 17. mai komiteen i Mosjøen 

minnemarkering over de falne fra andre 

verdenskrig om morgenen 17. mai. 

Under markeringen som ble gjennomført 

ved bautaen over de falne ved Dolstad 

kirke deltok foruten personell fra HV-14 

med HV musikken, FLO, speiderne i Vefsn 

og Mosjøen mannskor. 

Markeringen som ble gjennomført i 

strålende vårvær, ble en vakker og stemningsfull 

start på nasjonaldagen for de 

fremmøtte.Sjef HV-14 oblt Jan E Fransson 

holdt tale og la ned krans på bautaen. I 

talen sin minnet han om de tre viktigste 

historiske merkedager nasjonen har, nemlig 

7. juni, 8. mai og ikke minst 17. mai. 

Videre minnet han de fremmøtte på at fred 

og frihet ikke er en selvfølge, og at vi ikke 

må glemme å vise takknemmelighet for de 

som ofret livet for at vi skulle kunne leve i 

en fri selvstendig nasjon. 

Ungdom på vakt for Lions 

I årevis har Sivilforsvaret og Heimevernet deltatt som vakter under Lionsmessen 

i Andøy. Torsdag 29. mai fikk virkelig HV-ungdommen (HVU) på 

Sortland vist seg frem da det var klart at Sivilforsvaret ikke kunne stille med 

personell. 

Torsdag 29. mai stilte åtte HVU fra Sortland 

opp ved Sivilforsvarets kommandobunker i 

Andøy for å delta som vakter. 

- Vi er godt fornøyd med oppmøtet. Dette 

med tanke på at det er midt oppe i eksamenstider, 

sier en fornøyd ungdomsleder, 

sersjant Arild Mortensen. 

Jobben bestod i å ta seg av trafikkpost- og 

nattevakttjeneste, noe ungdomstroppen 

fikk vist at de hadde full kontroll på. 

- Heimevernet har fått mange positive tilbakemeldinger 

fra Lions og sivilbefolkningen, 

og vi er veldig godt fornøyd med resultatet. 

Slik som det ser ut nå ønsker arrangøren 

oss til neste år også, sier Martinsen. 

Om det ikke var nok at HVU hadde vakter, 

så var det også program for utdanning hele 

helgen. Herunder styrking av kompetansen 

innenfor trafikkposttjeneste, samband og 

sanitet. 

- Det er viktig at ungdommene får en variert 

samling med kvalitet. Derfor la vi inn en 

del utdanning i tillegg til den rene vakttjenesten, 

forklarer instruktør og sersjant 

Magnus Sogge. 

Vakthold: HV-ungdom fra Sortland holdt vakt under Lionsmessen på Andøy. 

// dette er Lions 

- Lions Clubs International er i dag verdens 

største humanitære service organisasjon. 

- Målet til Lions er å gjøre aktiv innsats for 

bedre forhold i samfunnet, og hjelpe dem 

som er i nød. 

- Pengene til messen går til lokalsamfunnet, 

og for å hjelpe de som trenger det mest. 

Aleksander 

Steinhaug 

Aleksander 

Steinhaug 


LTP 

Fornøyd: LTP’ en markerer tydelig at det er Heimevernet som har hovedansvaret for landforsvaret. . 

- LTP bekrefter HVs identitet 

- Langtidsproposisjonen (LTP) for Forsvaret bekrefter vår nye rolle og identitet, 

sier en fornøyd generalinspektør for Heimevernet. 19. Juni ble proposisjonen 

vedtatt i Stortinget. 

Sjefen er fornøyd. Til tross for at styrken 

hans er kuttet med 5000 mann og to distrikter 

blir lagt ned. 

- Jeg er fornøyd med at den politiske ledelsen 

slår fast at de ønsker et desentralisert 

Heimevern. En operativ struktur på 45000 

soldater betyr også at vi viderefører Heimevernes 

særtrekk med lokal forankring, nært 

samarbeid med lokale sivile myndigheter 

og institusjoner samt kort reaksjonstid i 

forbindelse med naturkatastrofer og annen 

sivil bistand, sier generalmajor Bernt Iver 

Ferdinand Brovold. 

Heimevernet har de siste årene gått 

fra å skulle beskytte mobiliseringen av 

totalforsvaret til selv å være det bærende 

elementet i territorialforsvaret. Samtidig er 

det utviklet kapasiteter som kan beskytte 

mennesker og viktige samfunnsfunksjoner 

langs kysten hvor Norge har den største 

verdiskapningen. Kvalitetsreformen som 

har pågått de siste fire årene kom aldri helt 

i mål, men GIHV mener LTP’en bekrefter at 

6 HVbladet // juli 08 

Heimevernet har fått en ny identitet og et 

nytt livsgrunnlag. 

Hovedansvar for landforsvar 

- LTP’en markerer tydelig at det er Heimevernet 

som har hovedansvaret for landforsvaret 

i Norge. Den slår også fast vår rolle 

som brobygger mellom det sivile og det 

militære, spesielt med tanke på et helhetlig 

arbeid for samfunnssikkerhet, sier Brovold. 

Heimevernets utdanningssenter på Værnes 

legges ned, men befalsskolen videreføres 

på Porsangmoen. 

- Det er viktig for vår organisasjon at vi 

beholder befalsutdanningen. At førstegangstjenesten 

legges ned ser jeg ikke som 

på som avgjørende for et fortsatt livskraftig 

Heimevern. Det er imidlertid avgjørende at 

Luftforsvaret, Hæren og Sjøforsvaret tilfører 

Heimevernet tilstrekkelig antall soldater og 

befal med rett kompetanse, påpeker GIHV. 

- Kan ikke lage gull 

av gråstein 

Den politiske behandlingen av LTP’en gir 

signaler om at det er slutt på en 18 år lang 

periode med flate budsjetter og minkende 

struktur i Forsvaret. For GIHV er det avgjørende 

at han nå får midler til å drifte den 

nye organisasjonen. 

- Vi må få en struktur i balanse. For 

selv om dagens heievern er nøysomt og 

rasjonelt å drifte – kan vi ikke lage gull av 

gråstein. Heimevernet slik det er foreslått 

vil koste 1,3 milliarder kroner årlig å drifte. 

Selv små avvik vil få store konsekvenser 

på det som er Heimevernets hjerte og 

livsnerve – nemlig årlig kvalitetstrening for 

mannskapene. Jeg ser det som min fremste 

oppgave å jobbe for at det gode initiativ 

og den entusiasme som preger Heimevernet 

inn i fremtiden, 

avslutter Brovold. 


Arkivfoto

LTP 

- Føler seg sviktet 

Stortinget har vedatt ny langtidsproposisjon (LTP) for Forsvaret. Det innebærer 

nedleggelse av SHV-kommandoen i Stavern og på Værnes. Flere 

ansatte føler de har blitt sviktet av ledelsen som de mener hadde lovet dem 

jobb i minimum tre år. 

I LTP’en er det foreslått å legge ned alle 

SHV-kommandoene (Sjøheimevernet) i 

landet, samt Sjøheimevernets skole- og 

kompetansesenter. Deretter skal det 

opprettes en ny SHV-hovedkommando i 

Bergen, samt en SHV-gruppe nord og en i 

sør, i henholdsvis Harstad og Bergen. 

Orlogskaptein Tore Lasse Moen, kommandosjef 

for SHV ved Stavern, er en av 

flere som må rette seg etter de Stortingets 

vedtak. Moen kan fortelle at flere av de 

faste ansatte i SHV nå føler seg sveket av 

Heimevernet. 

- Jeg vet at det er ansatte som føler seg 

sviktet. Dette var en jobb de minst skulle 

ha tre år frem i tid. De hadde flyttet hit og 

kjøpt seg nytt hus, og regnet med at de 

skulle bli boende en stund med familie. 

Nå etter bare to år er de tvunget til å skifte 

jobb igjen, forteller Moen. To av kollegene 

har nå funnet seg nye stillinger i Forsvaret, 

men Moen forteller at tilliten til Heimevernet 

er svekket. 

- Jeg opplever personalpolitikken som 

uforutsigbar, påpeker orlogskapteinen. 

Han understreker at de er lojale og følger 

ordrene som er gitt, men han synes det er 

trist at det lokale fotavtrykket i området blir 

visket vekk. 

- Jeg kan ikke helt se fornuften i at SHVkommandoen 

her blir lagt ned. Jeg mener 

Heimevernet har råd til disse tre faste 

stillingene, sier Moen. Han mener at en hovedkommando 

i Bergen ikke er en optimal 

løsning. Med en lokal ledelse tror Moen 

at det ville være lettere å operere under 

oppdrag. Han sier at det vil være vanskelig 

og tyngre å forholde seg til en ledelse i 

Bergen. 

- Fjernstyring fra Bergen og hit tror jeg rett 

og slett ikke noe på, sier kommandosjefen. 

SHV i Tromsø flyttes 

Også marinebasen Olavsvern i Tromsø 

legges ned, og SHV i Tromsø vil bli flyttet 

til Harstad. Orlogskaptein Lars Ellingsen, 

kommandosjef for SHV i Nord-Norge, 

kan heller ikke se behovet for å legge ned 

Olavsvern. Han synes det er leit at de blir 

nødt til å flytte avdelingen til Harstad, men 

mener det ikke vil bety så mye for SHV i 

det lange løp. 

- På lang sikt vil vi nok ikke merke så 

mye, men i de korte løp vil det bli hektisk 

med flytting. Ansatte må ta stilling til om 

de vil flytte til Harstad, eller om de vil bli 

i Tromsø, forteller Ellingsen. Han mener 

også at den nye lokaliseringen av SHV er 

lite heldig. 

- Det vil nå bli veldig ”krøklete” å komme 

seg til og fra basen i Harstad. Dessuten vil 

vi få dårligere arbeidsforhold. Jeg synes 

det er synd at vi ikke får bli på basen på 

Olavsvern. Den er unik. Nå blir det også 

Et Løft for SHV 

Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor 

Bernt Iver Ferdinand Brovold, 

har følgende kommentar. 

- Jeg synes det er synd hvis noen i vår 

organisasjon føler seg sviktet. Vi gjennomfører 

nå en storsatsing på Sjøheimevernet, 

og blant annet vil antall årsverk 

økes fra 30 til 40. Dette er et løft for hele 

Heimevernet, forteller Brovold. 

Omorganisering av organisasjonen er i 

følge generalen viktig for å fortsatt være 

relevant. 

- Gjennom denne omorganiseringen vil 

SHV fortsette å være en relevant organisasjon 

med høyere stridseffektivitet, sier 

han. 

I tillegg til en øking i antall hoder skal 

også antall flerbruksfartøyer dobles til 12. 

SVIKTET. Orlogskaptein Tore Lasse Moen 

sier det er ansatte som føler seg sviktet etter 

nedleggelse av SHV-kommandoen i Stavern. 

vanskeligere å støtte NATO med øvelser, 

mener Ellingsen. 

Marius Vannum 

Arkivfoto 

Det skal også anskaffes to moderfartøy. 

- Den nye fartøystrukturen med mer 

enhetlige og moderne fartøy vil gjøre 

SHV mer fleksibel. I tillegg kommer det 

også annet nytt materiell, og vi får en 

økning på ressursene innen drift, forteller 

Brovold. 

SHV kommandoene har siden aug 

2005 gjort jobben med å bygge opp to 

gode innsatsstyrker. Omorganiseringen 

i SHV vil gi en styrket SHV-kommando i 

Bergen og Brovold er overbevist om at 

dette vil være et løft. 

- Den nye SHV-kommandoen opprettes 

1. august. Vi vil da finne smidige løsninger 

for innsatsstyrken både i Stavern og 

Værnes, avslutter GIHV. 


LRHV om LTP 

Fornøyd med stortingsvedtak 

Landsrådet for Heimevernet er fornøyd med langtidsproposisjonen Stortinget 

har vedtatt. Nå forventer de en fullfinansiering av strukturen. 

Vi fikk jo medhold til å beholde et Heimevern 

stort nok til å bevare egenarten og 

å dekke det behov vi ser for en størrelse 

som dekker de utfordringer HV står 

overfor. 

FS 07 anbefalte et HV på 30.000 soldater, 

Stortinget gikk for 45.000 HV-soldater, det 

må vi se oss fornøyd med. Et nedtrekk 

på 10 % er til å leve med. Det krever kun 

mindre justeringer av HV, s organisasjon. 

Det ble vedtatt 11 HV-distrikter, FS 07 

forslaget var kun 10 distrikter. Det er svært 

synd at vi ikke fikk beholde Agder HV-distrikt 

07 i Kristiansand. At HV-distrikt 17og 

18 slåes sammen til Finmark HV-distrikt 

17 med plassering på Porsangermoen 

(GP) var Landsrådet enige i på siste møte i 

Kristiansand. 

Den største utfordringen er nedleggelsen 

av HVUV (Værnes Garnison) hvor både 

befalsutdanningen og førstegangstjenesten 

finner sted. Det er for HV et stort tap. 

Utfordringen blir å skape et godt miljø for 

befalsutdanning på GP. Forsvarsgrenene 

for øvrig må skaffe HV om lag 4.500 nye 

soldater hvert år for at styrken på 45.000 

skal kunne opprettholdes. At så skjer vil vi 

følge nøye med. 

Det aller viktigste nå er at HV får tilført nok 

midler til å øve hele styrken. For å oppnå 

det og videreføre kvalitetsoppbyggingen må 

vi få tilført 1.250 mill.kr. fra og med 2009 

og fremover i planperioden. 

I innstillingen nevnes også lønn til HV 

soldatene. Det må være 80 % av industriarbeiders 

gjennomsnittslønn slik vårt utvalg 

har anbefalt. Det vil koste omlag 100 mill. 

kr i tillegg til de 1.250 mill.kr som er nødvendig 

for å opprettholde et troverdig HV. 

Vi formoder at Stortinget nå har vedtatt en 

struktur for HV som man også vil fullfinansiere. 

Vi er optimistiske for utviklingen av HV i 

årene som 

kommer ! 

Jan Tore Berg-Knutsen 

HV stiller opp 

Militært norgesmesterskap 

i geværskyting og 

landsskytterstevnet 

gjennomføres i år på 

Førde. Mannskapene 

fra HV-11 er klare for 

tjeneste. 

For landets aktive skyttere er dette årets 

høydepunkt, og det hele starter 25. juli 

med å kåre den beste skytteren i militært 

NM. Deretter braker landsskytterstevnet løs 

med over 5100 sivile skyttere. 

Umulig uten HV 

– Det er lang tradisjon for at Forsvaret støtter 

opp om skyttersaken, og mange tusen 

HV-soldater har opp gjennom årene vært 

med på å gjøre dette kjempearrangementet 

mulig, sier Sjef HV-11, Oberstløytnant Ove 

Staurset, som er leder for forsvarets støtteelement 

dette året. President for Landskytterstevnet 

er Flaggkommandør Bernt 

Grimstvedt og Førde Skyttarlag er årets 

LS 2008: HV er aldri langt unna når Landsskytterstevnet går av stabelen. I år skjer det i Førde. 

arrangør. HV stiller med totalt 250 menn og 

kvinner, inklusiv stabs- og støttepersonell, 

på det meste under dagene. 

Utbytte 

- HV-11 har gjort mye forarbeid med LS 

08. – Områdesjefene samt nøkkelbefal i 

Firda Kinn, Sunnfjord og Sogn HV-områder 

har gjort en stor innsats i forberedelsesfasen 

og er nå klare til å gjøre sitt ytterste for 

at LS 08 blir gjennomført på en god måte, 

sier oberstløytnant Staurset. – I tillegg har 

vi i HV-11 stor tro på at befal og mannskap 

får utbytte av LS-dagene i Kråknesmarka 

skytterarena. 

Fjorårs suksess 

Heimevernet satser på skytterfaget og 

fikk da også fjorårets skytterkonge under 

landsskytterstevnet på Steinkjer - Gunnar 

Halbjørnhus som tjenestegjør som skarpskytter 

i HV-05, og er på militærlandslaget 

i skyting. Fjorårets Militær NM i skyting ble 

også sterkt preget av heimevernssoldater. 

Hele ni av ti skyttere i finalen var fra HV. 

Rune Haarstad 

Arkivfoto 


Ny plansjef i HVST 

Fossmann ny plansjef i HV 

1. august vil oberst Karl-Henrik Fossmann overta stillingen til oberst Karl Egil 

Hanevik som sjef for planavdelingen i Heimevernsstaben. Fossmann ser frem 

til å jobbe i Heimevernet. 

SJEFSSKIFTE: Oberst Karl-Henrik Fossmann tar over for Karl Egil Hanevik som sjef for planavdelingen i Heimevernsstaben. 

- Jeg gleder meg til å bli kjent med organisasjonen. 

Jeg er inne i en læreperiode nå, 

og gleder meg til å oppleve nye ting her, 

forteller Fossmann. Obersten er for tiden 

fungerende sjef for Forsvarets stabskole 

og mener han har flere av kvalitetene som 

skal til for å gjøre en god jobb i den nye 

stillingen. 

- Den tidligere stillingen min har bestått av 

mye planlegging. Jeg har en god formening 

om hva den nye stillingen går ut på, men 

man må jo omstille hodet litt, sier Fossmann. 

Obersten ser ingen problemer men 

derimot en del utfordringer, blant annet å 

tilpasse seg en ny organisasjon. 

- Heimevernet har klare retningslinjer for 

sin organisasjonsmodell. Jeg må klare å 

legge meg på samme linje, poengterer 

Fossmann. Videre forteller han at han ser 

fram til å treffe nye mennesker i HV. 

- Jeg ser frem til å treffe nye mennesker. 

Det blir spennende å se Forsvaret fra en 

ny side. Nå får jeg også møtt personell som 

virkelig bryr seg om organisasjonen. Jeg 

tenker på frivillige som er med i Heimevernet 

uten fast ansettelse. Det blir en ny 

erfaring, slår Fossmann fast. 

Til Brussel 

Etter flere år i avdelingen for rådgiving 

og strukturplanlegging i HV-staben, skal 

Hanevik pakke kofferten og flytte til Brussel 

og hovedkvarteret til Nato. Her har han fått 

en stabsstilling i den belgiske hovedstaden. 

Han ser derfor ingen vemodighet ved å 

overlate stillingen til Fossmann. 

- Det er ofte nye utfordringer i Forsvaret. 

Nå har jeg vært i Heimevernet i snart 4 år, 

og da er det på tide å la nye krefter slippe 

til. Jeg er sikker på at Fossmann vil gjøre 

en bra jobb, sier Hanevik som kjenner 

Fossmann godt. 

- Vi har kjent hverandre i 35 år. Vi ble vel 

kjent på feltskyting da du ennå var HVsersjant, 

humrer Fossmann. 

- Han (Fossmann) har alle forutsetninger 

for å gjøre en god jobb her, understreker 

Hanevik. Et siste tips har også han til Fossmann. 

- Det gjelder å spille på lag sammen og 

arbeide godt med alle i staben. Vi arbeider 

godt sammen her og har en god sjef 

(GIHV) som vet hvor han vil, avslutter 

Hanevik. 

Marius Vannum 

Marius Vannum 


I nye stillinger 

Ny sjef: Kommandør Lars Arne Aulie er ny sjef for HV-stabens driftsavdeling. 

Ny sjef i HVST 

Heimevernet har fått ny sjef for driftsavdelingen i HV-staben. Kommandør 

Lars Arne Aulie tar over jobben for kommandør Vidar Tollefsen, som nå er 

underveis til USA og ny jobb. 

Aulie har tidligere vært stabssjef for personell, 

økonomi og styringsstaben (PØS). Nå 

venter utfordrende oppgaver i Heimevernet. 

En ny organisasjon for kommandøren, men 

han gleder seg til å ta fatt på nye arbeidsoppgaver. 

- Jeg har god kjennskap til Heimevernet, 

selv om jeg ikke har vært her før. Men jeg 

ser frem til å lære mer og forstå hvordan 

organisasjonen fungerer, forteller Aulie. 

Kommandøren føler seg trygg på jobben 

han nå har overtatt. Noen arbeidsoppgaver 

tilsvarer det han har jobbet med tidligere. 

- Jeg føler meg veldig trygg på prosessen. 

Utfordringen min ligger i å få forståelse 

for virksomheten i HV. Jeg vil bruke tid på 


å sette meg inn i regnskapet og hva HV 

ønsker å prioritere, sier kommandøren. 

Lyst på en utfordring 

Tollefsen har allerede satt kursen, bokstavlig 

talt, mot USA og overlatt kommandørstolen 

i HVST til Aulie. Stabens nye 

kommandør håper på mange utfordringer 

i den nye stillingen. Han mener han har 

kompetansen, så han kan bidra med å 

stake ut kursen for Heimevernet. Han liker 

utfordringer og ser frem til å bli bedre kjent 

med organisasjonen. 

- Utfordringen min blir å få en full forståelse 

av Heimevernet, samt se hva som 

skjer rundt i distriktene og få oversikt. Jeg 

ser frem til å treffe alle menneskene som 

er i HV. Det blir spennende å se balansen, 

engasjementet og frivilligheten blant soldatene. 

Det skiller seg fra de andre grenene i 

Forsvaret, påpeker Aulie. 

Tidligere har Aulie jobbet under Tollefsen i 

tre år i sjøforsvarsstaben. Aulie synes det 

var spenstig av sin tidligere sjef å seile over 

til USA. 

- Spennende at han seiler over, men det er 

vel naturlig for en sjømann å gjøre. Jeg tror 

jeg hadde tatt flyet over, avslutter Aulie. 

Marius Vannum 

Roy Kenneth S. 

Jacobsen

Seiler til USA 

Steve Cooling i rom sjø 

Etter tre år i Heimevernsstaben har kommandør Vidar Tollefsen 

bokstavlig talt satt kursen for USA i sin 46-fot seilbåt. 

Mandag 16. Juni presis klokken 12.00 la 

Vidars ”Steve Cooling jr” fra kai i Leangbukten 

i Asker. Etter tre år i HV-staben som 

sjef for driftsavdelingen i Heimevernsstaben 

(HVST) var kommandøren klar for nye 

utfordringer. De har han funnet i Norfolk, 

Virginia. Men før han kommer så langt skal 

reisen unnagjøres, og på ekte sjømannsvis 

har Vidar i beste Leiv Eiriksson-stil besluttet 

å ta sjøveien, dog ikke via Grønland. 

- Vi regner med å bruke 3-4 dager til 

Shetland. Deretter går turen til Færøyene 

og Island før vi starter på det lange strekket 

over Atlanteren. Derfra bruker vi rundt tre 

uker før vi gjør landgang på det nord-amerikanske 

kontinentet, forteller kapteinen på 

”Steve Cooling jr.” 

Da familien Tollefsen handlet båt i fjor høst 

var det med håp om noen lange dager på 

sjøen. Men tre ukers strekk over atlanteren 

var ikke med i planene. 

GIHV sammen med Mannskapet: Fra venstre Tian, Fredrik, Jørn, GIHV, Arve og Vidar. 

- Nei, hadde jeg visst at jeg skulle flytte til 

USA ville det nok ikke blitt noen båt, forteller 

Vidar. Nå kan han og hans mannskap 

prise seg lykkelig over at handelen gikk i 

orden og at det blir en utfordrende seiltur. 

Mannskapet kommandøren har under 

sin kommando er kamerat Arve Solheim, 

samt sønnen Tian og to av hans kamerater 

Jørn Ringheim og Fredrik Å. Melgaard. Fra 

Island har også Vidars sjøforsvarskollega og 

sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling, kommandør 

Geir Gade fått hyre. 

Tre fantastiske år 

Som nevnt har Vidar tilbrakt tre år han 

beskriver som fantastiske i HVST. Utfordringene 

har stått i kø og som sjef for drift har 

kampen om midler vært sentral. 

- Ja, den årlige budsjettrunden har nok stått 

sentralt i det jeg har arbeidet med i mine år 

i Heimevernet. Det å fremskaffe et budsjett 

som gjør at HV-mannskap kan trene i 

henhold til kvalitetsreformen har vært veldig 

viktig, forteller Vidar. 

Det har vært mange strevsomme dager, 

lange forhandlinger og til tider stor frustrasjon. 

Likevel sitter han igjen med en god 

følelse av å ha gjort et viktig arbeid når han 

ser tilbake på de tre årene som har gått 

siden han startet. 

- Det mangfoldet og engasjementet vi ser 

kysten rundt er viktig for Forsvaret å ta godt 

vare på og ikke avspise med smuler. Det 

utgjør en viktig del av det lille fotavtrykk Forsvaret 

sitter igjen med i befolkningen og må 

verstettes på en riktig måte, mener han. 

// FAKTA 

Kommandør Vidar Tollefsen har fått ny stilling 

i USA. 16. Juni kastet han loss og skal 

seile over Atlanteren. 

Følg Vidar og hans besetning på 

http://stevecoolingjr.wordpress.com/ 

Utfordringene de siste tre årene har for 

Vidar vært budsjettrammer og han tror utfordringene 

for Heimevernet de neste årene 

vil være av samme art. 

- Det vil også i årene fremover være viktig å 

ha fokus på få riktige ressurser så Heimevernet 

kan trene med kvalitet, sier kommandøren. 

Så hvilke råd har da en av GIHVs mest 

betrodde menn til sin etterfølger 

- La folk slippe til og la deg inspirere av 

mange flotte mennesker, kreativitet og 

engasjement, avslutter kaptein kommandør 

Tollefsen før han legger fra kai. Foran ham 

og hans mannskap ligger det mye vann og 

mange utfordringer i lederskap før han kan 

tiltre sin nye stilling. 




Landsrådsmøte 


Nytt fra HVST 

Forsvarets langtidsplan for perioden 2009-2012 

Grunnlag 

Forsvarssjefen (FSJ) gjennomførte i perioden 2006-2007 en forsvarsstudie 

(FS-07). Anbefalingen som ble gitt høsten 07, la opp til 

et Heimevern bestående av 30 000 soldater organisert innenfor 10 

HV-distrikter og en SHV-kommando, samt nedleggelse av mannskaps- 

og befalsutdannelsen (HVUV). I praksis ville en struktur på 

30 000 innebære en avvikling av det Heimevernet vi kjenner med 

lokalkunnskap og forankring i lokalsamfunnene. 

Den etterfølgende politiske behandlingen av FSJs anbefaling 

innebærer at reduksjonene ikke vil bli gjennomført i det omfang 

det opprinnelig lå an til. Stortinget har nylig besluttet følgende 

endringer i Heimevernets organisasjon; 

Den operative strukturen reduseres fra 50 000 til 45 000 soldater 

HV-07 og HV-08 slås sammen til ETT HV-distrikt med standkvarter 

i Vatneleiren innen 1. august 2009 

HV-17 og HV-18 slås sammen til ETT HV-distrikt med standkvarter 

på Porsangmoen innen 1. august 2009 

Utviklingen av Sjøheimevernet videreføres. Det opprettes en SHVkommando 

i Bergen med to underliggende SHV-grupper, en i 

Nord- og en i Sør-Norge. 

HVUV nedlegges innen 1. august 2009 

Befal og mannskaper til HVs struktur skal utdannes i forsvarsgrenene 

og gjennom en egen HV-utdanningsenhet for befal på 

Porsangmoen 

Kommandantskapet på Kongsvinger festning overføres kommandomessig 

fra HV-05 til NFMK (Nasjonale festningsverk og militær 

kultur) innen 1. januar 2009 

Heimevernets foreløpige plan for gjennomføringen 

De endringene Heimevernet nå står overfor er langt mindre enn 

de som er gjennomført siden 2004. 

Innledningsvis skal det kraftsamles om å slå sammen de besluttede 

fire HV-distriktene til to nye distrikter, samt nedleggelse av 

HVUV og opprettelse av befalsutdanning på Porsangmoen innenfor 

angitt tidsfrist. I forlengelsen av dette vil innføringen av to store 

fartøyer i SHV i 2009, med operativitet fra 2010, fremstå som en 

viktig milepæl. 

Dernest skal kvalitetsreformen videreføres gjennom å reorganisere 

og videreutvikle den operative strukturen. Dette er et langsiktig 

arbeid som vil foregå gjennom hele perioden 09-12. Arbeidet 

omfatter blant annet å utarbeide en avdelingsoversikt basert på 45 

000 soldater, revisjon av KOP’er, trening og øving, oppdatering av 

planverk og justering av råds- og utvalgsstrukturen. 

Materiellprosjekter, blant annet for nettverksorganisering (NBF), 

sensorinnføring og innledende planlegging for reanskaffelse av 

militære kjøretøyer og første generasjon flerbruksfartøyer, vil prege 

hele perioden. 

Sammenslåing av HV-distrikter 

HV-07 og HV-08 planlegges formelt nedlagt 31. juli 2009. Et nytt 

HV-distrikt med ansvar for begge Agder-fylkene og Rogaland 

planlegges opprettet 1. august 2009 med standkvarter i Vatneleiren. 

Tilsvarende planlegges gjennomført for HV-17 og HV-18 med 

et nytt HV-distrikt som dekker hele Finnmark med standkvarter 

på Porsangmoen. Teknikken med ”frem- og etterpartier” vil bli 

benyttet for å sikre prosessuelt riktige og forsvarlige opprettelser og 

nedleggelser. Ivaretakelse av personell skal gis prioritet og da med 

et spesielt fokus på rettigheter knyttet til avvikling av eksisterende 

og opprettelse av ny tilsvarende virksomhet. 

Den operative strukturen 

I løpet av 2008 vil det i samarbeid med HV-distriktene bli utarbeidet 

et ”målbilde” for hvordan strukturen skal være innen 2012. 

Deretter vil den operative strukturen utvikles gjennom årlige troppelister 

(TL) fram mot dette målbildet. TL er i hovedsak en oversikt 

over hvilke avdelinger som inngår i organisasjonen. 

Med bakgrunn i den politiske satsingen på nordområdene, vil det 

ikke foretas reduksjoner i de tre nordligste fylkene, forutsatt at 

distriktene makter å bemanne avdelingene fullt ut. Til tross for at 

organisasjonen skal reduseres med 5 000 soldater, vil nåværende 

områdestruktur i størst mulig grad bli videreført. Sammenslåing 

av områder kan være aktuelt der hvor avdelingene er små eller 

HV-distriktene av andre grunner finner det hensiktsmessig. For 

øvrig vil reduksjonen realiseres gjennom nedleggelser av tropper i 

de største HV-områdene. Det vil også bli gjennomført endringer i 

KOP’er for i større grad å standardisere organisasjonen. Hensikten 

er å gjøre det enklere innenfor spesielt logistikk og styrkeproduksjon. 

En rekke andre forhold rundt den operative strukturen er 

fortsatt under vurdering 

Utdanning av befal og mannskaper 

Nedleggelsen av HVUV innebærer at Heimevernet er totalt avhengig 

av tilførsel av mannskaper utdannet gjennom Hæren, Sjøforsvaret 

og Luftforsvaret. Det er viktig at det blir utdannet et tilstrekkelig 

antall mannskaper med riktig kompetanse, og ikke minst at 

disse er rekruttert slik at HV-områdene får tilført mannskaper med 

lokal tilknytning. 

Opprettelsen av en utdanningsenhet for befal på Porsangmoen 

gjør at Heimevernet kan utdanne eget befal primært til I-styrkene. 

Enheten søkes etablert med en kapasitet på ca 120 elever fordelt 

på to kull i året. 

Konklusjon 

Heimevernet vil fortsatt være lokalt forankret med et tett samarbeid 

med sivilsamfunnet i bygd og by. Vår evne til å beskytte mennesker 

og viktige samfunnsfunksjoner er intakt og høyst relevant. 

Det som nå gjenstår å se, er om forsvarsgrenene klarer å utdanne 

mannskaper og befal på en tilfredsstillende måte for Heimevernet, 

og om det blir bevilget tilstrekkelige midler til å øve den vedtatte 

strukturen! 



Sikret fylkesmannen 

i Oppland 

Heimevernet ble igjen innkalt under Øvelse Mjøsa. 

Denne gangen skulle HV objektsikre Statens hus og 

politihuset på Lillehammer for å beskytte fylkesmannen 

og politimesteren. 

Staffetpinnen byttes: Førstebetjent Christian Svarstad ga sikringsanvaret videre til til Eirik Skaug. 

Statens hus hadde mottatt en trussel, og 

dermed måtte politiet stille opp med vakter 

rundt bygget. Ettersom politiet også fikk i 

oppdrag med å eskortere fylkesmannen 

og politimesteren, trengte de hjelp fra 

Heimevernet med å holde vakt rundt og 

i byggene. Sjef for HV-05, oberstløytnant 

Nils Arne Skaret, tok turen innom Statens 

hus for å inspisere vaktbyttet. 

- I dag øver vi på de utfordringene som kan 

oppstå ved et vaktskifte med politiet. Her 

får vi jobbet i tettbebyggelse, som blir et 

veldig realistisk scenario, forteller Skaret. 

For flere av deltakerne i øvelsen, er denne 

spesifikke oppgaven ny. Det er en lærerik 

oppgave for distriktet også understreker 

sjef HV-05. 

- Distriktsstaben har ikke testet ut dette før. 

Nå vil vi motta svar på hva som har gått 

bra, og hva som kan gjøres bedre, påpeker 

oberstløytnanten. 

Ga stafettpinnen videre 

Førstebetjent Christian Svarstad var politimannen 

som ga over sikringsansvaret 

av Statens hus til Eirik Skaug, som var 

objektsjef i denne sammenheng. Skaug var 

glad for å kunne bistå politiet. 

- Nå bistår vi politiet med de ressursene 

HV kan stille med. Det er fint at de kan dra 

nytte av tjenestene vi kan tilby, sier han. 

Objektsjefen var overrasket over at de fikk 

lov til å objektsikre Statens hus. 

- Dette er en bra anledning til å kunne øve 

på et reelt objekt. Det er sjelden at vi får lov 

til å vokte noe som ligger så sentralt. Dette 



Kastet kuruke: 

“Når man gjør det kommer 

fluene og kjenner lukten”. 

Nils Arne Skaret la fram 

hvordan de ville ha øvelsen, 

og mange stilte seg meget 

positive. 



synes jeg har vært meget proft, avslutter 

Skaug. 

Stabssjefen i Gudbrandsdal politidistrikt, 

Ingvar Stenumgård, syntes øvelsen med 

Heimevernet fungerte godt tross lite samarbeid 

fra før. 

- Vi har ikke hatt øvelse sammen før. Vi har 

jobbet sammen en gang tidligere under en 

flom. Da fungerte samarbeidet upåklagelig, 

sier Stenumgård. Under øvelsens andre 

dag ba politiet HV om bistand, og stabssjefen 

kunne ikke se noen svakheter med det. 

- Vi ba om bistand med vakt og sikring, og 

HV fulgte de instruksene vi hadde gitt dem, 

sier han. 

- Som å kaste en kuruke 

Under Øvelse Mjøsa har mange instanser 

vært med å prege øvelsen. Dette er sjefen 

for HV-05 meget glad for. 

- Jeg er fornøyd og litt overrasket over at 

så mange stiller seg positive til å stille opp 

for oss. Det hjelper oss med å kunne jobbe 

innenfor flere områder, smiler en tilfreds 

distriktsjef. 

- Det blir som om jeg skulle ha kastet en 

kuruke. Når man gjør det kommer fluene 

og kjenner lukten. I dette tilfellet la jeg 

fram hvordan vi ville ha øvelsen, og mange 

stilte seg meget positive til dette, illustrerer 

Skaret. Etater og organisasjoner som 

deltok i øvelsen var Heimevernet, Oppland 

og Hedmark politidistrikt, Oppland og 

Hedmark sivilforsvarsdistrikt, fylkesmannen 

i Oppland og Hedmark, 

og Sykehuset 

Marius Vannum 

Innlandet. 


Jacobsen 

Bilde oppe til venstre. 

God humør: Oberstløytnant Nils Arne Skaret 

(t.h) vekslet gode ord om samarbeidet med politiet 

og stabssjefen i Gudbrandsdal politidistrikt, 

Ingvar Stenumgård. 

Bilde nede til venstre. 

På plassi: Heimevernet ankommer Statens 

Hus for å overta vaktholdet for politiet. 

Bilde til høyre. 

Samarbeid: Heimevernet samarbeidet godt 

med politiet under Øvelse Mjøsa i Lillehammer. 

FIELD MEAL 

TJENESTE eller FRITID 


LEVERER MATEN DU TRENGER! 

Telefon: 77 60 03 00 - www.drytech.no 

www.norbye.no


ANHOLDT: Militærpoliti fra Polar Bear VI har kontroll på noen mistenkte. 


samlet totalforsvaret 

I uke 24 var det klart for Øvelse Mjøsa. Politiet, sivilforsvaret, brannvesen og 

Heimevernet jobbet tett sammen det første døgnet for å kartlegge det fiktive 

trusselbildet. 

Mjøsdistriktene gjennomførte uke 24 

Øvelse Mjøsa. Bevæpnede HV-soldater 

var synlig i Lillehammer, Hamar, Gjøvik, 

og Elverum. Mandag formiddag fikk 

politiet inn den første meldingen om at en 

fabrikkulykke fant sted på Raufoss. Senere 

viste det seg at ulykken var et terroranslag, 

dermed ble Polar Bear VI-soldater og ambulansepersonell 

satt inn med Sivilforsvaret 

og brannvesenet for å redde de skadde og 

sikre objektet. Deretter kunne jakten på de 

terrorsiktede begynne for HV-soldatene. 

Det viste seg at politiet, brannvesen, sivilforsvaret 

og Heimevernet kommuniserte 

godt. Major Helge Nohre, som er stabsjef 

og NK (nestkommanderende) i Polar Bear 

VI, fortalte at samarbeidet var vellykket, 

men påpekte at mye kan bli gjort bedre i 

fremtiden. 

- Samarbeidet var ikke helt perfekt. Etatene 

kjenner hverandre ikke godt nok ennå, og 

det er derfor vi har denne øvelsen. Vi må 

bli bedre kjent, forteller Nohre. 

- Vi har vår egen måte å gjør ting på. Derfor 

er det viktig at vi tråkker opp noen stier for 

å kunne møtes og gjøre tingene likt. Etter 

denne øvelsen håper vi på å kunne få til et 

enda bedre samarbeid så vi er klare ved en 

senere anledning, sier Nohre. 

Rundt 40 mann fra H.M. K Garde stilte opp 

som arbeidere på den fiktive fabrikken på 

Raufoss. Arbeiderne ble geleidet av brannvesenet 

fra skadestedet og Sivilforsvaret 

tok hånd om de skadde. Alle arbeiderne 

gjennomgikk en grundig vask og ble sjekket 

av personellet da flere av de som jobbet 

på fabrikken skulle ha kommet i kontakt 

med skadelige kjemikalier. Det viste seg 

at flere av arbeiderne ikke hadde vert i 

kontakt med kjemikaler. Disse ble mistenkt 

av politiet for å ha stått bak terroranslaget. 

Da politiet fant bevis på at ”ulykken” var 

en planlagt aksjon, ble Polar Bear VI, en 

av Heimevernets innsatsstyrker, satt inn for 

å sikre området. Polar Bear VI stilte også 

med en sykebil med sanitetspersonell for å 

frakte de skadde til sykehus. 

Marius Vannum 


Jacobsen 


Estlandsk triumf 

i HV-ungdommens landskonkurranse 

Kjempar mot klokka: Det estlandske laget vant sammanlagt (125 poeng) framføre HV-12 (119), HV-16 (110) og Latvia (87). 

For sjette gong vart HV-ungdommens landkonkurranse (HVULK) gjennomført 

på Værnes. Stemnet er ein lagkonkurranse der kvart distrikt stiller eit 10 

mannslag. Nytt i år var deltakarar frå Latvia og Estland. 

Første konkurransedag opna med ein 

symjestafett. Ungdommane skulle symje 

50 meter med innlagt hinder delt på 8 

etappar, der første og siste etappe vart 

sumt bryst. HV-16, Estland og HV-12 vart 

dei tre beste laga. Seinare på dagen var det 

skyting med AG-3 på 200 meter elektronisk 

bane. Laga vart rangert etter samla 

poengsum, samstundes som beste skyttar 

vart premiert. Edvin Sæbø (18) frå HV-12 

fekk beste poengsum med 85 poeng på 10 

skudd, og vart gratulert av GIHV Brovold. 

- Generalen sa eg skaut bra og nemnde 

landskonkurransen i Førde til meg, men 

eg veit ikkje om eg skal dit enda, sa den 

audmjuke og stolte skyttaren frå Ness i 

Værdalen. HV-12 vart også lagvinnarar i 

skytekonkurransen. 

- Eg meine laget vårt stiller sterkt i denne 

konkurransen og har ein bra sjanse til å 

vinne. Me vant skytekonkurransen og det 

var stas å få helse på generalinspektøren 

for Heimevernet, sa ein nøgd Sæbø. Edvin 

Sæbø har vert eit år i HVU, og satsar på å 

fortsetje ved å gå befalskule eller krigsskulen. 

- Eg trives svært godt og vil gjerne fortsetje i 

Forsvaret, avslutta Sæbø. 

Etter middag stod passering av vassdrag på 

menyen. Her skulle heile laget ta seg over 

eit vatn og tilbake igjen ved hjelp av kano. 

Kanoane var berekna for fire personar, 

men ungdommane hadde lov til å overstige 

dette. HV-08 var blant dei som tok dette i 

bokstavlig betraktning og gjekk under vann 

lik ein ubåt utan å vinne så altfor mykje 

tid. HV-bladet følgde deltakarane frå dei 

baltiske landa, og fekk sjå eit Estland som 

vant konkurransen. 

Vegen til Værnes 

Kairi Marlen Antoniak, Anette Ross, Heili 

Johanson og Meeri Lembinen var fire av 

ungdommane på det estlandske laget som 

Beste skytter: Edvin Sæbø vart gratulert av GIHV. 

Esterane: Kairi Marlen Antoniak, Anette Ross, Heili Johanson og Meeri Lembinen. 


17. mai 

Sluttet orden på barneskolen 

Rektor og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) på 

Skistua skole i Narvik var lei av at Barnetoget på 

17.mai etter hvert hadde blitt et voksentog. Med 

kun innslag av barn. Det gjorde de noe med. 

Varmt i vannet: Latvisk glede etter siger i si pulje under 

passeringa av vassdraget. 

vant passering av vassdrag konkurransen. 

- Denne konkurransen var artig og veldig 

overraskande, og me likte den veldig 

godt. Vatnet var ganske varmt også, smilte 

jentene. 

- Me vant ein liknande konkurranse i 

Estland, difor fekk me konkurrere vidare i 

Noreg. Og så langt ser det veldig bra ut, og 

me augnar ein sjanse til å vinne stemnet, 

svarte esterane om konkurransen og vegen 

til Værnes. Jentene syntes til å trives god 

på Værnes. 

- Det er alltid noko å gjere, og mykje å 

finne på. Men militæret er meir stivt og 

strengt her enn det er heime, syntes 

esterane. 

Av jentene var det berre Kairi Marlen Antoniak 

som hadde vert i Noreg før. 

- Eg har vert i Oslo ein gong, og ein stad 

kor det var snø midt i juli, smiler Kairi. 

- Kulare uniform 

Dei latviske gutane vant i si pulje, men vart 

til slutt nummer 7 då tidene vart sette opp 

mot kvarandre. 

- Konkurransen har gått ganske dårlig for 

vår del, men vassdrag konkurransen var 

ein opptur. Den var ganske sprø og veldig 

interessant. 

Til dagleg driv dei langrenn, og hadde god 

kjennskap til Noreg sine prestasjonar i 

vinteridretten, utan å kunne nemne noko 

namn. Om det norske militæret hadde dei 

dette å seie. 

- Maten er betre, 

men me har kulare 

uniform. 


Jacobsen 


Jacobsen 

Ellen Moy-Sund, kaptein i HV-16 og leder 

av skolens FAU, forteller at de og rektor 

ved skolen, Jon Framnes, ville gi barnetoget 

tilbake til barna på nasjonaldagen. 

– Da var det bare en ting å gjøre: Sørge for 

at det gikk i orden, forteller Sund. 

For å få ordentlig ”stil” over skolens del 

av toget, ble FAU-leder og militærmamma 

Ellen satt på saken, og sammen med 

sersjant Robert Martinussen fra HV-16, 

tidligere gardist, begynte treningen 8. mai. 

Men hvorfor militære som instruktører 

Kunne ikke skolen fikset dette selv 

– Jo da, det kunne de, men det er noe 

med å få inn eksterne til å gjøre ting også. 

Kanskje ikke minst folk i uniform, for å 

forandre skolehverdagen litt. Lærerne 

omgås jo elevene til daglig, så vi tenkte at 

det kunne være en ok måte å inspirere til 

litt ekstra innsats og fokus med at Robert 

og jeg tok del i treningen. 

”Er det der jeg skal stå” Rektor Jon Framnes 

og kaptein Ellen Moy-Sund koordinerer 

seg i mellom før ”avdelingen” setter i 

marsj. 

Først trente HV-befalet med lærerne. Oppstilling, 

avstand til sidemann og personen 

foran, og hvor man skal stille seg med 

tanke på de respektives fysiske høyde. 

HVU som flaggvakt 

I forbindelse med kransnedleggelser på 

17. mai i Narvik kommune, ble ungdom fra 

Heimevernet bedt om å stille som flaggvakter. 

– Det er en selvfølge at vi stiller opp på 

sånt, sier ungdomsleder Robert Martinussen. 

Martinussen, som har sitt daglige virke 

ved G-4-seksjonen til HV-16 og er ungdomsleder 

for HVU i Ofoten, stilte opp 

Deretter på plass med elevene, og øving i 

å komme seg oppstilling og å holde plass 

hvis rekkene blir brutt. 

Deretter bar det ut i nabolaget med hele 

skolen, cirka 300 i tallet, hurraropende 

og ”marsjerende” på fire rekker. Under 

ledelse av eks-gardisten. Leksjonsmålet var 

at elevene skulle gå så fint som mulig, om 

enn ikke i takt, noe de aller fleste klarte. 

Bølgen må øves på. 

Før neste trening, som gikk av stabelen 14. 

mai, fikk elevene i hjemmelekse å pønske 

ut en bevegelse hele skolen kunne gjøre 

samlet. Resultatet ble bølgen. Slikt må øves 

på, for ikke å si drilles. Dermed bar det ut i 

gatene igjen, etter en obligatorisk repetisjon 

av leksjonen fra uken før. Fra førsteklassingene 

i front og til sjuende bakerst, 

ble armer kastet i været og tatt ned igjen i 

bølgebevegelse under marsj, supplert med 

heiarop og skolesang. Så populært var det 

hele at hovedinstruktør Robert måtte skrive 

autografer etter endt dyst. 

-Hvordan ble så resultatet på premieren 

17. mai, etter to ganger 105 minutters 

trening 

– Vi er ”kokfornøyd”. Elever og lærere var 

utrolig flinke. Gjett om skolen vår ble lagt 

merke til i toget, smiler 

militærmamma Ellen. 

Rolf Kulseng 

Ytterstad 

Torbjørn 

Løvland, “F” 

selv sammen med fire ungdommer og en 

reserve. IKT-lærling ved distriktet og reserveflaggvakt, 

Alexander Wold, forteller at de 

var med på kransnedleggelser på Veteranplassen, 

Narvik kirkegård, den franske 

bautaen i Bjerkvik og ved Narvik kirke. 

– Fire ungdommer, ett befal og en fotograf. 

Forespørselen kom noe sent, så vi klarte 

ikke å få tak i flere, men det viste seg å 

være et perfekt antall, smiler Wold. 


Sea Protector 

Tester ut Sea Protector 

Flerbruksbåten Hvasser gasser opp, og tar noen krappe svinger på sjøen. 

Med båten i full fart fyres det løs skudd mot et mål i bergveggen. Det er siste 

dag med testing av det nye våpensystemet Sea Protector. 

Det er en grå og kald maidag i Grøtsundet 

i Troms. Sjøheimevernet ved Olavsvern har 

fått besøk fra KDA (Kongsberg Defence & 

Aerospace) som er med på test-turen. I 

dag skal det prøves ut nytt software, og det 

skal gjennomføres skarpskyting for å se 

hvordan det fungerer. Og det fungerer, er 

konklusjonen. Med det nye systemet kan 

man skyte uansett vær og vind. 

- I stor sjø er det umulig å stå på dekk og 

skyte. Med Sea Protector blir det mye mer 

presist. Våpenstasjonen er utstyrt med 

sensorer, infrarødt- og dagkamera, samt 

Laser-avstandsmåler som gir nye taktiskoperative 

muligheter. Flerbruksbåter av 

typen Hvasser kan nå utføre en helt annen 

form for ”Search and Rescue” operasjoner 

med lyskastere som blir påmontert den stabiliserte 

våpenstasjonen, som kompenserer 

båtens bevegelser. Systemet kan dermed 

brukes til å identifisere objekter på lang 

avstand visuelt i stor fart og tung sjø. Og 

det er mulig å sette på missiler, forklarer 

prosjektleder i KDA, John Håvard Askeland, 

om Sea Protectoren de har utviklet. 

Ved Olavsvern har SHV fått være med på å 

ferdigstille systemet. 

- Det har vært en genuin sjanse å være 

med på produktutviklingen og ferdigstillelsen. 

Vi har fått være med å skreddersy 

softwaren og systemet til vårt behov, sier 

kapteinløytnant Steinar Grønås, som er 

våpenoffiser ved Olavsvern. 

Systemet ble allerede installert på båten i 

2006. 

- Det har stått på hele tiden uten vedlikehold, 

for at vi skulle se om det egner seg i 

det maritime miljøet, forklarer Askeland. 


Forberedt for våpenstasjonen 

Askeland, prosjektingeniør John Ingvar 

Isaksen fra KDA og orlogskaptein Sigvard 

Sandvik, Kysteskadren (KE) har tatt turen 

nordover for å være med på testingen i 

Grøtsundet. Foreløpig er det ingen andre 

båter enn Hvasser i Norge som er forberedt 

for denne våpenstasjonen, og Hvasser 

er stasjonert ved Olavsvern. Derfor må de 

nordover. 

Orlogskaptein Sigvard Sandvik og kapteinløytnant 

Ørjan Neverdal, er potensielle 

brukere av det nye systemet. De er meget 

fornøyd med dagens prøveskyting. 

- Dette gir en helt annen stabilisering av våpenet. 

Vi bruker det samme i dag, men det 

er ustabilisert og krever derfor at en person 

opererer det manuelt. Dette er mye mer 

automatisert, og derfor mer presist. Det nye 

systemet ser ut til å fungere bra, men det 

er jo et spørsmål om penger, sier Neverdal. 

For det er pengene som bestemmer om 

Sea Protector’en kommer på flere båter. 

- Sjøheimevernet skal bestille nye fartøy. 12 

slike båter som Hvasser, og to store båter 

i Nornen-klasse. Det er ikke bestilt Sea 

Protector’er til disse enda, men generalinspektøren 

ønsker det. Meningen er at de 

skal være over hele landet. Seks i nord og 

seks i sør, sier Grønås. 

Nå er riktignok den nordligste marine 

basen, Olavsvern, foreslått nedlagt. 

- Da er det ingen militær base å legge inn 

til her oppe. Da må vi til sivil kai i Harstad, 

og gutta må jobbe på Trondenes, sier 

Grønås. 

2600 meter 

Pallene i bergveggen har fått skarpskudd 

mot seg på 2600 meters avstand i løpet av 

dagen. Vanligvis er 1800 meter en praktisk 

rekkevidde. 

Grønås har sittet inne bak spakene i båten 

og fyrt løs. Alt gjøres herfra. 

- Det fungerer i prinsippet som playstation, 

bare at dette er ”the real thing”. Man ser 

på en skjerm, mens man styrer med en 

joystick, sier han og fyrer av. 

Neverdal og Sandvik tror at det ikke skal 

så altfor mye opplæring til før de kan ta 

systemet i bruk. 

- Skulle tro at med en måned eller to så 

vil en være en fullt kapabel operatør. Det 

virker enkelt nok, men for å utnytte teknikkene 

optimalt må man nok ha litt øvelse, 

tror de. 

Håpet er at Sea Protector skal installeres 

på alle marinens fartøy. Finland har allerede 

fått Sea Protector. Hærutgaven av 

Protector er nå solgt til 14 land. 

- Vår ambisjon er at Sjøheimevernet og 

den norske marinen generelt skal ta disse 

i bruk, både som primær våpen og i en 

”ship-self-protection” rolle, sier Askeland. 

Renate Alsén 

Øvergård 

Renate Alsén 

Øvergård

Sea Protector 


HK-416 

HVs første kurs på HK-416 angrepsrifle 

Det var forventningsfulle kurselever som fikk utlevert helt nye HK-416 angrepsrifler, 

da det første kurset gikk av stabelen på HVSKS i begynnelsen av 

juni. Målgruppen var befal som skal være instruktører på våpenet i HV. 

HVSKS har gjennomført det første instruktørkurset 

på ny angrepsrifle HK-416 med 

totalt 18 elever; 17 fra Heimevernet og en 

fra Hæren. Hensikten med kurset var å gi 

elevene tilstrekkelig kjennskap til rifla med 

tilbehør og betjening av våpenet, slik at de 

kan starte utdanning på våpenet i egen 

avdeling 

HK-416; et godt valg 

- Kursets innehold hadde fokus på 

våpenkjennskap, både på våpenet og på 

tilbehøret, bruk og betjening, samt skyting, 

åpner kursoffiser, kaptein Guttorm Bentdal 

fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter. 

- Erfaringen vi gjorde oss under 

kurset var at rifla åpenbart er et godt valg, 

konstaterer han. 

416-kurs: Også HK-416 trenger grundig våpenpuss. 

- Det var gledelig å registrere at det gikk 

raskt å lære opp elevene, både når det 

gjaldt den tekniske biten og ikke minst det 

å kunne bruke rifla på en sikker og presis 

måte, konstaterer Bentdal. - Noen av 

elevene på kurset hadde relativt begrenset 

erfaring fra skyting, og jeg tenker da på 

folk fra forvaltningssiden i distriktene. Men 

i løpet av kort tid så hadde disse utrolig 

stor framgang på rifla og skjøt godt både 

på presisjonsskyting og nærstridsskyting, 

avslører han. 

Erfaringen vi gjorde oss under 

kurset var at rifla åpenbart 

er et godt valg! 

Gode samlinger 

- Elevene hadde forventet at HK-416 skulle 

være ei god rifle i forbindelse med nærstridsskyting, 

sier Bentdal videre. - Dette 

fordi den er lett, det er liten rekyl og man 

har et rødpunktsikte som er konstruert 

for slik type skyting, forklarer han. - Alle 

elevene skjøt flotte samlinger og da vi gikk 

over til skyting på lengre hold, satt fortsatt 

samlingene som de skulle hos stort sett alle 

elevene. Kurselevene sa i ettertid at de var 

veldig positivt overrasket over presisjonen 

på lengre hold. De trodde at dette ville bli 

vanskelig sett i forhold til at det er et våpen 

med rødpunktsikte, samt at ammunisjonen 

har forholdsvis lett prosjektil, men de skjøt 

veldig bra og det overrasket dem. Vi skjøt 

skarpskyttermerket og alle elevene hadde 

god margin til sølvkravet, legger han til. 

- Ellers er dette som sagt ei ny rifle – vi 

arrangerte det første kurset og begge deler 

er selvsagt spennende og litt spesielt. I 

samarbeid med elevene så har vi sett på 

hvordan vi kan gjøre kurset bedre framover. 

I tillegg til å få utdannet 18 våpeninstruktører, 

så har vi også fått en del gode 

tilbakemeldinger blant annet på reglement 

og i forhold til hvordan man betjener våpenet, 

forteller Bentdal. 

Reglement HK-416 

- Utkast til reglementer er på plass, noe 

som var forutseningen for å få våpenet 

utlevert, påpeker han. - Det er laget full 

reglementsserie for rifla og denne er nå ute 

til prøve. Det vil komme tilbakemeldinger 

fra oss som driver kurs og ikke minst fra 

dem som har våpenet ute. Reglementene 

blir justert og sendt ut på høring før de blir 

endelig godkjent. Det at våpnene kommer 

ut samtidig med at utkastet til reglementet 

er klart, er en av de tingene som er meget 

bra ved dette prosjektet. Man får derved 

startet utdanningen før våpenet blir sendt 

ut til organisasjonen, understreker Bentdal. 

- Både vi som instruktører og elevene var 

godt fornøyde med kurset, med rifla og 

ikke minst 

tilbehøret, presiserer han. - Alle kurselevene 

svarte ja på spørsmålene hvor vidt de 

faglige forventningene ble innfridd og om 

vi hadde nådd målsettingen med kurset, 

og da er selvsagt vi også fornøyd, avslutter 

kaptein Guttorm Bentdal. 

Og hva sa kurselevene selv 

Det pågår våpenpuss i sal 9 på HVSKS og 

på bordene ligger angrepsriflene demontert 

i sine enkelte faktorer. Det lukter metall og 

våpenolje i rommet og karene småprater 

som alltid når det pusses våpen etter en 

trivelig dag på skytebanen. 


HK-416 

Innfridd: Forventningene til Heimevernets nye angrepsrifle HK-416 ble innfridd på skytebanen. 

- Ja, helt klart, svarer løytnantene Martin 

Fjellstad og Svein Helge Hennum fra 

HV-03 i kor på spørsmålet om forventningene 

til rifla ble innfridd. - Det gikk utrolig 

fort å venne seg til våpenet, smiler Fjellstad 

og drar en svart pussefille ut av kammeret. 

Tyngden kompenseres for 

betjeningsvennlighet og det at 

den er svært behagelig i bruk! 

- Våpenet er veldig betjeningsvennlig i forhold 

til AG-3en, blant annet med tanke på 

sikringsfløy, påpeker Hennum. - Vi snakker 

her om en dobbeltsidig omstiller på angrepsrifla, 

som du kan bruke både tommel 

og pekefinger for å betjene, noe som er en 

klar fordel også for linksskyttere. Samtidig 

blir det enklere og raskere å avsikre og 

sikre våpenet enn det gjør på AGen, hvor 

de som har korte fingre må bikke våpenet 

sideveis får å nå frem. PÅ HK-416 kan du 

holde våpenet rett og sikringsfunksjonen 

blir klart mer betjeningsvennlig, beskriver 

han. 

- En umiddelbar fordel med rifla er at når 

det blir mye kruttslam rundt sluttstykkehode 

og i kammer, så er det lett å gjøre 

rent, forklarer Fjellstad. - Det er også litt 

mindre deler å hanskes med enn på AGen, 

så totalt sett har vi så absolutt en pussegevinst, 

slår han fast. 

- Hva gjelder vekta på angrepsrifla, så 

synes jeg den var overraskende tung i forhold 

til det man har sett på eldre våpen av 

samme kaliber, fortsetter Hennum. - Men 

når man saumfarer våpenet, så er det slett 

ingen tvil om at dette er solide saker med 

høy og gjennomført kvalitet. Vi snakker ikke 

her om ei ”plastrifle”, men om skikkelig 

massive greier med pen maskinering og 

overflatebehandling. Tyngden kompenseres 

for betjeningsvennlighet og det at den er 

svært behagelig i bruk. Skuddsmellen var 

litt skarpere enn på AG-3en, men slett ikke 

ubehagelig, og rekylen var faktisk mindre 

enn på MP5. Ekstrautstyret fungerte også 

veldig bra, legger han til. 

// Vektforskjell 

AG-3 m/fullt magasin: 

4,70 kg 

HK-416 komplett m/fullt magasin: 4,01 kg 

Linksskytterens dom 

En av kurselevene var linksskytter og ga sin 

umiddelbare beskrivelse av angrepsrifla: 

- I forhold til AG-3, så er den betydelig 

lettere, sier løytnant John Sigridnes fra 

HV-07. - Blant annet faller lading veldig 

naturlig enten du er høyre eller venstrehendt 

– det blir omtrent hipp som happ, 

poengterer han. 

- Hvis jeg skal føye til noe som kunne vært 

bedre, så må det være forlengeren på selve 

ladearmen, forklarer han og viser fram den 

aktuelle våpendelen. - Denne forlenger 

sitter kun på den ene siden og er dessverre 

ikke mulig å flytte på grunn av våpenets 

konstruksjon, sier han og peker. - Men i 

det store og hele så blir det bare en bagatell 

i forhold til helhetsinntrykket, som var 

solid og bra, slår Sigridnes fast. 

Trond Setså 

Trond Setså 


P4 på øvelse 

Fem timer med 

Organiserte Michael 

Gjennom en hel uke har sersjant Michael Andreassen 

fra P4 gitt lytterne innslag fra HV-øvelsen i 

Kongsberg. Under øvelsen ble han selv et vitalt 

objekt for fienden. 

Det er den nest siste dagen av øvelsen. I 

dag vet Michael at det kommer til å smelle 

mellom opprørerne og Heimevernet som 

passer på ham. HV har mottatt trusler fra 

det fiktive landet ”Havland” om at de vil ta 

P4`s radiovert. 

09:00. Regnet sildrer ned over Heistadmoen. 

Michael har fått inn glamourmodell Helene 

Rask som skal synge for HV-soldatene 

som er ute på øvelsen, En humør-boost i 

det dystre været. 

- I USA tok de med Marlin Monroe for å 

opptre og få opp humøret til soldatene. 

Her får vi gi dem Helene Rask isteden, 

smiler Michael lurt. Som nybakt sersjant tar 

Michael ledelsen og forteller hvor han vil ha 

scenen og høytalerne. 

09:15. Michael får ordre om å skifte utstyr. 

Ledelsen vil nemmelig at han ikke skal 

skille seg ut, ettersom ”Havland” er ute 

etter han. Iført berett, en lys og tørr grønn 

feltjakke skjønner også Michael at han er 

nødt til å gå på rommet sitt for å hente 

hjelmen og gruen. 

09:18. Plutselig begynner regnværet å 

forverre seg kraftig. 

- Vi trenger et tak over der vi har sending, 

sier radioverten nærmest til seg selv. Han 

løper over til reservetroppens pauseområde. 

Minutter senere har han fikset tre 

snekkere til å spikre opp noen planker som 

man kan legge en presenning over. 

- Det er så utrolig bra med disse HVkarene. 

Når jeg trenger et tak, finner jeg 

noen snekkere. Når jeg har hatt problemer 

med PC, finner jeg noen IT-eksperter blant 


soldatene, sier en triumferende sersjant. 

09:34. – NEI, utbryter en oppgitt Michael. 

3G-nettet gir ikke signaler. Vokabularet 

tilsier at han er meget oppgitt. 

- Jeg skal sende over intervjuet mitt til Lillehammer. 

Det kan jeg jo ikke nå, påpeker 

han. 

09:42. – YES, nå fikk jeg 3G-nettet tilbake. 

Nå er alt under kontroll, sier en fornøyd 

Michael. 

11:01. Sendingen fra Heistadmoen starter. 

Intervjuet med HV-veteranene Oluf Heiste 

(86) og Ottomar Elligers (88) høres over 

høytalerne. I det fjerne kunne man høre 

lyden av et helikopter som nærmet seg. 

Michael tar mikrofonen og dirigerer publikum. 

11:14. Helikopteret landet, og Rask med 

to modeller springer ut og tar over scenen. 

Det ble stor jubel blant HV-soldatene. 

Michael gjør flere intervjuer med Rask i det 

pøsende regnværet. 

12:05. ”Havland” angriper Michael midt 

under sending. Han blir ført i sikkerhet av 

kjappe HV-slodater som besvarer angrepet 

på en effektiv måte. Fienden blir tvunget 

tilbake, og radioverten slipper med skrekken. 

12:40. Etter å ha lært Rask å skyte med 

MP5, har roen sakte men sikkert lagt seg 

over sletta på Heistadmoen. Det er når du 

minst venter det at det igjen blir opptøyer. 

Nok en fiende blir lagt i bakken. Denne 

gangen blir Michael også bokstavelig talt 

lagt i bakken. Tre til fire HV-soldater hiver 

seg over en antatt fiende, en annen soldat 

Kjendis på øvelse: Michael fikk besøk av glamourmodell H 

kaster seg over Michael, som blir liggende 

under i en gjørmepytt. Det hele skjer på få 

sekunder mens P4 sersjanten er på lufta. 

13:00. Sendingen fra Heistadmoen er slutt 

for dagen. Michael kan endelig slappe av 

litt etter en hektisk dag, som har tappet 

mye krefter etter nok en dag med mye 

organisering. 

- Hvis det er en god egenskap jeg har som 

HV-soldat må det være at jeg er god til å 

organisere. Jeg er faktisk bedre en det jeg 

selv trodde, gliser Michael. 

- Jeg kan gi klare beskjeder, og oppfatte 

situasjoner tidlig. Det er viktig for meg og 

kunne ha kontroll, påpeker han. På tross 

av at han vil fremheve organisering som 

beste HV-egenskap, har sersjanten flere 

merker og medaljer han kan feste på 

uniformen. 

- Jeg har vernepliktsmedaljen, gått tremila,

P4 på øvelse 

Ikke bare 

jubel for 

Rask 

Ikke alle var like fornøyd 

med glamour-modellenes 

inntog i HV-leiren. 

Etter at jubelen hadde lagt seg og Rask og 

jentene hadde reist var det enkelte som sto 

igjen med en vond smak i munnen. En av 

dem var fungerende personelloffiser under 

øvelsen, løytnant Ulf Hougen. 

- Jeg tror mange kunne oppfatte dette som 

støtende. Det var på grensen til motbydelig, 

uttaler Hougen. 

elene Rask på heimevernsøvelse. 

og så har jeg gullmedalje i feltløp for lag, 

men det var i 1993 da, understreker han. 

- Hvem av gjestene dine tror du ville klart 

seg best som HV-soldat under øvelsen her 

- Det er nok mange som ville klart seg meget 

bra her, bare man har den rette innstillingen. 

Likevel tror jeg Alex Rosèn ville vært 

den beste. Han er jo en tidligere gardist. 

Under intervjuet med han tidligere i uken, 

begynte fienden å skyte på oss. Han løp 

resolutt inn i brakka og hentet MP5`en for 

å skyte tilbake, forklarer Michael. 

- Hvorfor ville du lage radio under en HVøvelse 

- Det er jo noe som ikke er gjort før. Noen 

har vel laget en reportasje, men ingen har 

sent dagelig i en uke som jeg har gjort nå. 

Jeg vil si at nesten alle mannfolk og noen 

kvinner har erfaring med militær- og HVøvelser. 

Jeg er interessert i å lage underholdene 

radio hvor jeg og kombinerer å 

fortelle om Heimevernet. Dessuten liker jeg 

meg veldig godt i HV. Det er viktig at folk 

ikke tror alle i HV er en gjeng som ligner på 

Ludvik fra Flåklypa, sier en seriøs radiovert 

på slutten av dagen. 

14:00. Michael pakker sammen radioutstyret. 

Regner drypper fremdeles ned fra 

mørke skyer. Han forteller at han gjerne 

kunne laget et program fra HV-øvelse igjen, 

men han merker han er sliten. 

- Neste øvelse håper jeg kun inneholder 

militære utfordringer, avslutter HV-sersjanten. 

Marius Vannum 

Marius Vannum 

- Dette er på ingen måte aktivitet vi ønsker 

å identifisere oss med og ikke i tråd med 

verken personellets eller HV`s verdier. Nå 

har Forsvaret og Heimevernet fullt fokus 

på å rekruttere kvinner til Heimevernet, og 

jeg tror ikke innslag som dette er med på å 

promotere Heimevernet som en organisasjon 

for kvinner, men enda værre er det for 

de som allerede er i HV, mener Hougen. 

Melder fra tjenestevei 

Hougen pressiserer at han hele uken 

hadde et positivt inntrykk av den jobben 

P4 hadde gjort på Heistadmoen, og han 

hadde bare hørt godord om den profilileringen 

Heimevernet fikk i forbindelse med 

Michael Andreassens direktesendinger fra 

Heistadmoen. 

- Dette var i ugangspunktet bra, men mye 

ble ødelagt med det siste stuntet med 

bikini-modellene. 

- I tillegg var Se og Hør til stede, og jeg er 

veldig spent på hvordan vi blir fremstilt der, 

sier Hougen. 

Han kommer til å ta saken videre. 

- Ja, jeg kommer til å gå tjenestevei med 

denne saken, 

avslutter han. 


juli 08 //HVbladet 25


Hoppet fra 

KV Harstad 

Under bordingsoperatørkurset til Sjøheimevernet (SHV) 

ble soldatene under tilbaketrekning tvunget til å hoppe 

over bord fra kystvaktfartøyet Harstad i fart. Etter godkjent 

kurs vil SHV-soldatene være godkjent for deltakelse i 

skarpe operasjoner. 

Bordingkurset for viderekommende i SHV startet i uke 25 på 

Olavsvern og ble avsluttet i uke 26 i Ramsund. Over disse to 

ukene skulle soldatene vise sine ferdigheter samt terpe på tidligere 

innføringer i nærkamp, taubruk og entring av fartøy. Kurset hadde 

hovedfokus på krise og krigsscenarioer og var til tider meget fysisk 

krevende. I tillegg fikk soldatene innføringer i juss så de kunne forholde 

seg til de hjemler de har for brukt av makt og tvangsmidler. 

Bording av kystvakten 

Et av scenarioene elevene ble utfordret på var å kontrollere et 

fartøy uten bruk av våpen. I dette tilfellet var det kystvaktfartøyet 

Harstad som stilte opp. Ettersom SHV bare skulle kontrollere 

fartøyet fredelig, forventet de ikke en fiendtlig besetning. Men da 

SHV-soldatene møtte fiende (markør) med våpen, kunne ikke de 

gjøre noe annet enn å trekke seg tilbake ved å hoppe på sjøen. 

Dette var første gangen soldatene fikk trent på å hoppe fra et 

fartøy i fart fra en syv-åtte meters høyde. Etter den ufrivillige dukkerten 

ble en etter en plukket opp av SHV``s eget flerbruksfartøy 

(FBF) som fulgte like bak. 

Spydspissen i Sjøheimevernet 

SHV`s Bordingsoperatørkurs 2, som ble gjennomført disse ukene 

er en påbygning på et innledende bordingkurs i SHV, og er en 

videreutdanning av bordingsmannskap. Litt høyere tempo og mer 

avanserte oppgaver kjennetegner påbygninskurset sammenlikntet 

med det første kurset disse soldatenene har gjennomgått. 



- Vi har vært igjennom 15 dager med tre økter om dagen. 

Det vil si at vi står på fra klokken 07:30 til klokken 

22:00, forklarer en av soldatene. 

De lange øktene bestod av mye terping. Dersom 

soldatene består kurset, vil gruppen som består av 20 

mann, få et kvalitetsstempel som betyr at soldatene 

har den erfaringen og de ferdighetene som skal til for å 

delta i skarpe oppdrag. I tillegg til treningen på bording 

gjennomomgikk soldatene også 50 timer med nærkamp, 

og blant annet terping på entring av rom. 

- Vi må ha kunnskap og og være trent helt ut til fingerspissene 

hvis vi skal bestå, forteller SHV-soldaten. 

- Instruktørene har tidligere vært i spesialavdelinger så 

vi lærer av de beste, forteller en annen soldat fra SHV. 

En uke har passert for elevene på Sjøheimevernets 

bordingskurs for viderekommende. Neste uke skal de 

sette sammen det de har lært for å takle ”eksamen” i 

Ramsund. Da skal alt de har vært igjennom hjelpe dem 

i å løse et siste bordingsoppdrag før de får bestått kurs. 

Bordingstroppens målsettning 

Bordingtroppen i SHV``s Innsatsstyrker er SHV`s beste 

ressurs for utøvelse av kontroll og suverenitetshevdelse 

av fremmede ikke-militær fartøy i norsk sjøteritorie. 

Bordingsoperatørene er selektert på bakgrunn av 

mental innstilling, modenhet og fysisk kapasitet. Operatørene 

er SHV`s spydspiss. 

Marius Vannum 

Marius Vannum 


Skarpskytter 

Gode skyttermuligheter i HV: 

HV satser på skyting 

MILITÆRMESTER: En jublende Bernt Rinde fra HV ble fjorårets mester i Militær NM i skyting. 

Heimevernet er et naturlig valg for deg som er aktiv skytter. Mange heimevernssoldater 

er med på konkurranseskyting. Konkurranseskyttermiljøet 

og HV deler et fokus på presisjonsskyting. 

Forsvaret har fokusert mye på nærstrids og 

hurtigskyting på bekostning av de grunnleggende 

skyteteknikkene. Nå ønsker HV 

å snu denne trenden. Nye skyterekker 

vil bli introdusert for alle troppetyper. Økt 

fokus på grunnleggende skyting vil bli et 

satsningsområde. 

Tjenestegjør 

som skarpskytter 

En rekke av landets innsatsstyrker har 

egne skarpskyttertropper som fungerer 

som regionale kraftsentre innen fagområdet 

og i full gang med å rekruttere folk fra 

skyttermiljøet. Disse troppene er satt opp 

med skarpskytterrifler og 12.7 mm materiellødeleggelsesrifle. 

De fleste av landets 

mange utrykningsområder har også egne 

skarpskytterlag. 


Utdann deg til skarpskytter 

Heimevernet har i dag de eneste skarpskytterkursene 

(på våpenskolenivå) i 

landet. Heimevernets utdanningssenter på 

Værnes har i tillegg spesialtilbud til aktive 

DFS-skyttere om å avtjene seks måneders 

verneplikt, samtidig som det legges til rette 

for å trene med eget våpen med oppfølging 

fra lokalt skytterlag. Både tid, skytebaner 

og ammunisjon stilles til disposisjon. Militærlandslaget 

i skyting og Forsvarets skyteutvalg 

bidrar med flere kurs og samlinger. 

Norges idrettshøyskole har et studieprogram 

med et deltidsstudium over to år og 

et heltidsstudium. Mange av studentene 

her er blant Norges beste unge skyttere. 

Flere av disse har i tillegg gjennomført verneplikten 

i skarpskyttertroppen ved HVUV. 

Skytterkonge fra HV 

Heimevernets Skole og kompetansesenter 

og DFS arrangerer i tillegg felles kurs for 

instruktører, og har et samarbeid på utdanningsmetoder, 

utvikling av presisjonsammunisjon 

og våpenhåndtering. Heimevernets 

nye skarpskytterrifle er allerede levert 

ut til de første avdelingene. Med kaliber 

tilsvarende AG-3 (7.62), nattsikte. laser 

avstandsmåler og ”spotting scop” vil denne 

riflen løfte skarpskyttertjenesten i HV. 

Heimevernet satser på skytterfaget og fikk 

da også fjorårets skytterkonge. Gunnar 

Halbjørnhus tjenestegjør som skarpskytter 

i HV-05, og er på militærlandslaget i 

skyting. Fjorårets Militær NM i skyting ble 

også sterkt preget av 

Rune Haarstad 

heimevernssoldater. 

Hele ni av ti skyttere 

Rune Haarstad 

i finalen var fra HV.

HK417 


§ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På Otta i Nord-Gudbrandsdalen 

gikk det i løpet 

av fjorten dager 40 

mindre ras på grunn av 

store nedbørsmengder 

og mye snø i fjellet. 

Faren for ras er fortsatt 

til stede og flere 

husstander har måttet 

evakuere. Karene 

fra HV-05 holdt vakt og 

sikret området Dahle i 

oppdragsperioden. 

HV-05 sikret 

rasfarlig område 

Voktet: Hv-05 sikret rasfarlig området på Otta i Nord-Gudbransdalen. 

Major Børge Wilhelmsen fra HVSKS er 

sjef for Nord-Gudbrandsdal HV-område. 

Med seg har han NK/kaptein Edin Solli fra 

Vinstra og vakthavende offiser løytnant Atle 

Bakken fra Vågå. De tre karene har etablert 

KO på Otta Camping og har godt utsyn til 

den rasfarlige lia på andre siden av elva. 

Anmodning om bistand fra HV 

- Formelt er det lensmannen på Sel som 

gjennom politimesteren sender anmodning 

til FOHK jamfør Bistandsinstruksen, forteller 

Wilhelmsen. - Vi disponerer personell 

ikke bare fra vårt eget område, men også 

fra Dovre HV-område. Vi fikk først en henvendelse 

fra Sel Kommune torsdag for en 

uke siden. Her fikk vi fikk først vite litt om 

bakgrunn, at situasjonen i rasområdet var 

litt kritisk og at vaktmannskapene fra Røde 

Kors, Sivilforsvaret og lokalt brannvesen 

begynte å bli utslitt. 

- Det gikk faktisk cirka bare litt over en 

time fra lensmannen skrev anmodningen 

til svaret kom fra FOHK, sier Wilhelmsen. 

- I går formiddag ba lensmannen om å få 

utvidet hjelpen med to døgn, noe han fikk. 

Vi er altså ferdig med oppdraget i morgen 

torsdag den 15. mai kl. 17.00. Det betyr 

at hvis beboerne ikke får flytte inn, så må 


Sivilforsvaret overta vaktholdet igjen når vi 

er ferdige. Jeg må samtidig få presisere at 

samarbeidet mellom HV, kommunen og 

Politiet har vært kjempebra, understreker 

Wilhelmsen fornøyd. 

Kjernen i oppdraget 

- Oppdraget er i utgangspunktet veldig 

enkelt, sier Wilhelmsen. - Postene skal 

sjekke at de 10 husene som er evakuert 

forblir tomme for folk. Karene har sperret 

av utsatte veier og skal hvis raset går, stoppes 

trafikken og Politiet varsles. Beboerne 

kan få lov til å gå inn i sine hus å hente ut 

nødvendige ting, men kun en og en og i 

følge med våre folk med radiosamband i 

tilfelle at noe dramatisk skulle skje. 

- Mange av beboerne reagerte når Forsvaret 

kom på banen, påpeker han. 

- De fikk den oppfatningen at situasjonen 

kanskje var alvorligere enn de hadde trodd. 

Denne bekymringen ble dempet på fredag 

da man etter hvert forsto at HV kun overtok 

vaktholdet etter de sivile vaktmannskapene. 

Folk ønsket selvsagt å hente ut møbler 

og større gjenstander, men da sa Lensmannen 

nei. De fikk kun lov å hente fotoalbum, 

smykker, sølvtøy også videre, noe som var 

fort gjort. De som er evakuert bor på hotell 

på Otta og noen bor privat hos slektninger, 

opplyser han. 

Positive mannskaper 

- Vi har 113 mann til disposisjon for dette 

oppdraget, slår Wilhelmsen fast. - Mannskapene 

er inne på jobb i 13 timer. De 

kommer hit, får en orientering om oppdraget, 

instrukser, skriver reiseregning, Flott 

og drar så ut på vakt. På posten har de 

overleveringen og det er viktig at de som 

har stått på vakt forteller i klartekst hva 

oppdraget går ut på. 

- Det er et kompleks opplegg som ikke er 

så lett å forklare her – de ser det veldig 

godt når de kommer ut i terrenget, skyter 

Solli inn. 

– Og dette gjelder for alle postene. Karene 

er ute i 12 timer, går av vakt og reiser hjem 

igjen og så kommer det nye på. Slik har 

vi drevet på i snart en uke nå, opplyser 

Wilhelmsen. 

- Beboerne i området er bare hyggelige. De 

kommer til vaktpostene med vafler, boller 

og kakao hver morgen, humrer han. 

Trond Setså 

Trond Setså

§ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SLOKKING: HV-mannskap ble kalt ut til Agder og Østfold for å slokke skogbrann. Bildet er tatt i Froland. 

HV-kallær i branninferno 

Da Østfold og Aust-Agder ble rammet av skogbranner denne uken, var Heimevernet 

på plass og assisterte politi og brannvesen i henhold til paragraf 13 i 

heimevernsloven. 

Ved såkalte paragraf 13-operasjoner, skal 

Heimevernet kunne brukes til sivile. For 

eksempel ved store ulykker, flom eller andre 

naturkatastrofer. Skogbrannen i Østfold 

var intet unntak. 

Sjef for Moss HV-område, Thore Hovind, 

fikk mandag 9. juni beskjed om å tilkalle 

20-HV-kællar og møte på Tomb jordbruksskole 

i Råde kommune – stedet hvor 

slukningsarbeidet skulle koordineres fra. 

Der fikk de en orientering av innsatsleder 

og ble tildelt oppgaver i tilknytning til 

situasjonen. 

Vakttrøbbel 

- Det første døgnet utøvde vi vaktfunksjoner 

i ytterkant av brannområdet. Vår oppgave 

var å hindre uvedkommende i å komme 

seg inn på området. I den forbindelse ble vi 

gitt begrenset politimyndighet av politimesteren 

i Østfold, forteller Hovind. 

HV-mannskapene fikk en stri tørn med å 

holde media og skuelystne østfoldinger på 

avstand. 

- Det var en stor utfordring. Trykket fra 

media og lokalbefolkningen var stort. Vi 

mennesker er nysgjerrige av natur og tar 

sjelden nei for et nei. Men det gikk seg til 

etter hvert, sier Hovind. 

Brannvesenet fikk brannen under kontroll 

før den spredte seg til bebyggelse. Ingen 

personer kom fysisk til skade i brannen, 

men flere mål skog gikk derimot tapt. 

Da Heimevernsbladet besøkte Tomb jordbruksskole 

onsdag var etterslukkingsarbeidet 

godt i gang. 

- Det siste døgnet har vi hatt ansvar for 

utlegg av brannslanger og betjening av 

pumpestasjoner. Det brenner fortsatt og 

etterslukkingsarbeidet vil trolig vedvare ut 

uken, forteller Hovind. 

Motivert mannskap 

Hovind kan ikke få fullrost mannskapet sitt 

nok. 

- Motivasjonen har vært meget bra hele 

veien. Måten oppdraget er blitt løst på, hva 

gjelder opptreden og holdninger, har vært 

helt upåklagelig. Det har ikke vært noen 

tegn til surmuling, selv om enkelte har sittet 

lenger på post enn andre. All honnør til 

mannskapet, sier Hovind. 

Områdesjefen vil også berømme Tomb 

jordbruksskole for å ha lagt forholdene ypperlig 

til rette. 

- Jeg har aldri sett maken. Rektor på 

skolen stod opp klokken tre om natta for 

å komme hit og møte oss. Elevene er midt 

i eksamen, men har likevel vært til stor 

hjelp. Mottakelsen og behandlingen vi har 

fått, har vært en spore til å yte ekstra innsats, 

sier en takknemlig områdesjef. 

Oddbjørn Vistnes 

Kristian Johnsen 


§ 1 Forberedt på flom 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Distriktssjefene i HV-03 og HV-07 gjorde tiltak for å kunne stå klare hvis en 

eventuell flom skulle inntreffe grunnet det store snøfallet tidligere i år. 

For tiden er det vær og temperatur som avgjør 

om vi kan vente oss en flom. Hvis det 

verste skulle skje, er oberstløytnant Kjell 

Enberget (HV-03) og oberstløytnant Stein 

Borgersen så godt forberedt de kan bli. 

- Ettersom det er 40 % mer snø i fjellet enn 

normalt er det potensiale til at det kan bli 

en stor flom i vassdragene, forteller Borgersen. 

Han har gjort mye undersøkelser på 

hvordan man kan møte en eventuell flom 

på best måte. 

- Jeg har vært på befaring ved de aktuelle 

stedene. I samarbeid med Norges vassdrags- 

og energidirektorat (NVE) og Agder 

Energi har vi kartlagt veier for å bli bedre 

kjent. Det er viktig at vi kan se hvor de 

svake punktene ligger så vi kan gjøre noe 

med dette hvis en flom skulle oppstå, sier 

Borgersen. 

Alle avdelinger i Forsvaret har fått en 

formell instruks om en beredskap hvis 

det skulle oppstå en stor vannføring. Kjell 

Enberget forteller at det er først kommunen 

som avgjør om Heimevernet skal bli satt i 

arbeid. 

- Det er kommunen som anmoder bistand 

til politiet som så kontakter Forsvaret for å 

kunne bistå med hjelpearbeid, poengterer 

Enberget. 

Erfaringer med flom 

Oberstløytnant Enberget har selv hjulpet 

under flom i 2007. Han har derfor litt 

erfaring på dette feltet, tross at det nå er 

en annen type flom som vil komme. I 2007 

var det mye nedbør og ikke smeltevann 

som gjorde vannmassene så store. 

- Nå er det en stor forskjell. I fjor hadde vi 

en stor nedbørsmengde på kort tid. Det var 

en flom som kom uten forvarsel. Den gang 

hadde vi 1.100 fra Heimevernet til å hjelpe. 

I år blir en eventuell flom kontrollert. Nå 

FLOM: Flere HV-distrikter hadde forberedt seg på flom for eventuelt å kunne støtte det sivile samfunn. 

Her fra en flom for noen år siden. 

er vi forberedt på at flommen kan komme, 

understreker Enberget. 

Distriktssjefen i HV-07, Borgersen, har ikke 

så mye erfaringer med flom, men forteller 

at han er godt forberedt hvis ulykken skulle 

skje. 

- Vi har ikke hatt så store problemer med 

flom før. Derfor har vi lest mye, og hørt på 

erfaringer fra fagfolk så vi kan stille best 

i forkant av en eventuell flom, påpeker 

Borgersen. 

Utfordringer ved flom 

Det er mange instanser som må fungere 

sammen for at en flom skal kunne stoppes 

og forhindret. Viktig er samarbeidet mellom 

politiet og kommunens beredskap. 

- Den største utfordringen er at man ligger i 

forkant av en eventuell flom. Man må være 

sikkert på at de viktigste tiltakene er gjort. 

Det er vesentlig at man kan kommunisere 

med kommunens beredskap og politiet, 

sier Enberget. 

- Kommunen sitter på mange ressurser 

som tekniske maskiner som er vesentlig 

her. Her hjelper det ikke bare med håndarbeid 

som sandsekker. Nå er vi bedre forberedt 

enn noen gang, avslutter Enberget. 

Borgersen forteller at utfordringene vil 

være å forhindre skader på mennesker og 

eiendom. 

- Vi må forhindre at gjenstander vil bli dratt 

med vannet. Det kan tette avløpssystemet. 

Hvis det skjer, kan 

vannet dra med seg 

Marius Vannum 

veier og broer, presiserer 

Borgersen. 

Arkivfoto 


§ 1 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HV innsats i Agder 

I skogbrannen: Distriktssjef Stein Borgersen i HV-07. 

Totalt 400 HV-mannskaper bidro med vesentlig innsats for å få kontroll med 

skogbrannen som fortsetter herjet i Agder. Kraftig vind gjorde at brannen 

blusset opp igjen flere steder. 

Fra brannvesenets side er det pekt på at de 

ville vært hjelpeløse uten støtte blant annet 

fra Sivilforsvaret og Heimevernet. På kort 

varsel har mannskaper fra ulike områder på 

Agder stilt klar til innsats. Ved middagstid 

fredag 13. juni stilte 61 mannskaper fra 

Lister HV-område på fremmøteplassen i 

Lyngdal. 90 prosent av de innkalte var på 

plass, selv om det ikke passet like godt for 

alle. Hotelleier Gaute Ubostad i Lyngdal 

er fenrik og stabstroppsjef. Lørdag skulle 

han arrangere bryllup og søndag skulle en 

nybygget hotelldel stå ferdig. Da var det 

ikke ideelt å skulle reise til nabofylket for 

å slukke skogbrann - Vi får gjøre det beste 

ut av det, sa Ubostad som eksempel på 

godviljen som i alt 400 HV-mannskaper på 

Agder utviste. 

Taklet utfordringen 

HV-mannskapene jobbet på spreng med 

stor motivasjon. 

Distriktssjefen for HV på Agder, oberstløytnant 

Stein Borgersen uttrykte stor tilfredshet 

med måten mannskapene taklet utfordringene 

på og at de stiller så villig opp for 

å støtte det sivile samfunn i en katastrofesituasjon. 

Fredag var to statsråder i området 

og de brukte begge uttrykkene katastrofe 

om den enorme brannen som blant annet 

har ført til at flere av kommunens innbyggere 

har vært evakuert. 

GOD INNSATS Uten Heimevernet ville brannvesenet 

vært hjelpeløse. 

Når også brannledelsen gir uttrykk for hvor 

verdifullt Heimevernets bidrag er, er Borgersen 

ekstra fornøyd og han mener dette er 

eksempler på hvor nyttige samtrente HVmannskaper 

kan være. 

Totalt hadde brannvesenet hele 16 helikoptre 

til disposisjon, av disse var sju stilt til 

disposisjon fra Forsvaret. De siste dagene 

intensiverte de slipp av vann fra lufta, og 

det ga gode resultater. Vinden var også 

langt gunstigere enn tidligere i uken. Men 

selv med kraftig luftstøtte, var det ikke mulig 

å få full kontroll med skogbrannen uten 

atskillige mannskaper på bakken. Den siste 

uken var det i alt 186 personell ute i det 

enorme brannområdet som omfattet om lag 

30.000 mål skog. 

Lørdag 14. juni reiste HV-gutta fra Lister 

hjem og uthvilte mannskaper fra Grimstad 

tok over det strabasiøse arbeidet. Varslingsordre 

var også sendt til nye områder. Foruten 

å delta rent fysisk 

med slukking, 

Per Kr. Danielsen 

var HVs oppgaver 

også observasjon 

Nils Bernt Rinde 

og vakthold. 


Volcanex 

EVAKUERES: En snikskytter har slått til og de sårede må evakueres. 

Felles innsats 

125 soldater fra innsatsstyrke Rype leverte styrkebeskyttelse og etterretning 

under øvelse Volcanex på Ørlandet. 700 soldater fra 8 land trente på å beskytte 

hovedflystasjonen slik at flyene kunne operere under en tenkt krisesituasjon. 

I tillegg til å øve på kjente ting som objektsikring 

fikk Rype også viktig samtrening med de 

andre nasjonene med drift av kommandoplass. 

Snikskytter 

På et objekt i utkantet av flystasjonen finner 

vi innsatstropp Værnes. - Oppdraget løses 

her blant annet med vaktposter, adgangskontroll 

og patruljering, sier Tommy Kvål, 

som ser ut til å trives bedre i solen. 

– Etter to dager med kaldt regn er det godt 

med litt solvarme. I tillegg til våre styrker 

på land, hadde vi et godt samarbeid med 

Sjøheimevernet som voktet sjøfronten, sier 

kvål videre. 


Den fredlige stemningen avbrytes plutselig 

av at tre markører såres av det som antas å 

være en snikskytter. Kvål og kollegaene hans 

får det travelt med å iverksette egenbeskyttelse 

og forsøker i tillegg å lokalisere hvor 

ilden kom fra. Markørene behandles med 

livreddende førstehjelp på stedet. Sanitet 

varsles og Rypes egne ambulanser eskortert 

av utrykningsstyrken (QRF) til baseforsvarsenheten 

på Ørlandet ankommer. 

Men troppsjefen har nå en utfordring. Skal 

han iverksette egne tiltak for å ta ut snikskytteren 

eller skal han be om forsterkninger til å 

søke nærområdet 

Jegertroppen har gjennom hele øvelsen dekket 

området rundt flystasjonen med OP og 

patruljer, og sørget for viktige etterretninger 

Full kontroll 

Innsatstropp Fosen sørget for vaktholdet ved 

hovedinnfartsporten under øvelsen. I porten 

finner vi korporal Rian og menig Kjersti 

Sivertsen. Der fører de kontroll med all innog 

utpassering, mens kollegaene har full 

kontroll fra vakttårnet. Begge var meget 

fornøyde med væromslaget, fra øsende 

regn til strålende sol. Sivertsen er på 

kjente trakter. Hun avtjente verneplikten 

som vaktsoldat på Ørlandet i 2006. Nå 

tilhører hun Rype. 

– Jeg ville gjerne fortsette i Forsvaret, 

men ikke på heltid. 

– Tjenesten i Rype er nå blitt hobbyen 

min, smiler hun. 

- Å kunne operere kampfly fra en base 

er krevende og krever et helt register av 

kapasiteter og styrkebeskyttelse er helt 

essensielt for å kunne gjennomføre flyoperasjoner. 

Innsatsstyrke Rype leverte et 

solid bidrag under 

øvelse Volkanex. 

Rune Haarstad 

Rune Haarstad

Volcanex 

Rype vokter Ørland hovedflystasjon 

For første gang deltar HV-12 og Innsatsstyrke Rype på en øvelse med Luftforsvaret. 

Det skjedde i forbindelse med øvelsen Volcanex, der 125 innsatsstyrke-soldater 

og befal hadde ansvaret for styrkebeskyttelse og 

etterretning. Innsatstropp Fosen hadde vaktholdet ved hovedinnfartsporten 

under øvelsen. Der førte de kontroll med all innog 

utpassering og hadde full oversikt fra vakttårnet ved porten. På et 

annet viktig objekt sørget innsatstropp Værnes for vakthold. 

Sjef for I-styrke Rype, major Ole Sandvik, mener oppdragene på 

øvelse Volcanex er som skapt for Heimevernet. 

- Det er objektsikring, og det er det vi trener på og det vi kan. 

Derfor passer det bra for oss å støtte Luftforsvaret med å sikre 

viktige installasjoner her på Ørland, sier sjef for I-styrke Rype, Ole 

Sandvik. 

Viktig del 

Forflytingen av I-styrken med mannskap og forsyninger fra Værnes 

til Ørland var også en viktig del av treningen. Transportplanen er 

blitt fulgt til punkt og prikke, sier Sandvik. 

I tillegg til sikringsoppdraget, øvde Rype på samordning av kommandoplasstjenesten 

sammen med den flernasjonale øvingsledelsen 

på Volcanex. Under øvelsen var Rype-gjengen klar til å 

løse oppdrag døgnet rundt. Det var lagt inn øvelsesmomenter og 

markørspill for jegertroppen og sanitetstroppen. Jegertropp Orkla 

styrte sine operasjoner fra en nedlagt barnehage, og hadde slått 

leir i et skogholt like ved. 

// FAKTA 

Erling 

Kristiansen 

Erling 

Kristensen 

Hva er Volcanex 

Volcanex er en styrkebeskyttelsesøvelse (force protection) i regi av 

European Air Group. Under øvelsen vil over 700 deltagere fra 8 nasjoner 

samarbeide i komplekse bakkeoperasjoner som i størst mulig 

grad er myntet på dagens pågående internasjonale operasjoner. 

Hovedmålet for øvelsen er å trene samarbeid, interoperabilitet og 

utvikle en standard for fellesoperasjoner. 

HV-ungdom på Volcanex 

Omvisning på 338 skvadron, besøk på skytebanen og informasjon om Forsvarets 

rikholdige utdanningstilbud var bare noe av det som stod på programmet, 

da HV-ungdommer besøkte øvelse Volcanex. 

Gruppa med HV-ungdommer fra hele HV 12, bestod av 50 forventningsfulle 

og vitebegjærlige jenter og gutter, som både fikk se 

på F16 på nært hold og ikke minst en tur på skytebanen. Selv om 

HV-ungommmen ikke blir trent opp for strid, var det mange som 

syntes det var interessant å besøke skytterbanen og høre litt om 

historien til de våpnene de militære deltakerne i Volcanex 08 har 

med seg til øvelsen. 

Stor interesse for en militær utdanning 

Peder Husby (18) trives i naturen, og derfor var HV-ungdommen 

et naturlig valg for ham. -Vi lærer alt fra hvordan vi bruker kart og 

kompass til sanitet, samband, knepping av telt og hvordan overleve 

i naturen. Jeg har veldig lyst til å komme inn i Hæren under 

førstegangstjenesten, forteller Peder. 

Ikke noe problem å være jente 

17-åringen Kine Mikalsen synes HV-ungdommen er en topp plass 

å bli kjent med andre på samme alder og forberede seg til før- 

BESØK: HV-ungdommer fra HV-12 besøkjte Volcanex 

stegangstjenesten. Det at hun er jente ser hun ikke noe problem 

med, for det er flere jenter som er med. 

- Etter førstegangstjenesten skal jeg søke meg 

videre til befalsskole, forteller Kine, som til 

daglig studerer mat- og resturantfag. 

Trond V. 

Bjørkerud 

Trond V. 

Bjørkerud 


Volcanex 

VANSKELIGE Å FINNE: 

Andreas Pedersen og 

Erland Sortland (th) klarte 

å holde seg skjult. 

Hundetroppen fra Basesett II på Rygge gjennomførte et ”anti-hund” kurs 

under øvelse Volkanex på Ørlandet. Resultatet ble åtte hunder fra Luftforsvaret 

på jakt etter ni observasjonsposter (OP) fra innsatsstyrke RYPE. 

”Anti-hund” kurs for Rype 

Bruk av hund er ofte en alvorlig trussel mot 

en godt skjult OP eller et jeger lag på oppklaringspatrulje. 

Derfor fikk jegertroppen i 

HV-12 et kurs for å lære å takle snusende 

hunder etter seg. 

Fire av ni 

– Vi gjennomførte områdesøk med åtte 

hundeekvipasjer langs en ca 7 km lang 

akse. - Vi opplevde dette som et stort 

søksområde og vi hadde begrenset tid, 

sier kapteinløytnant Dag Johansen. - Det 

viktigste å gjøre for å unngå å bli oppdaget 

av hund er gode gamle disipliner som lyd 

og lysdidiplin. Bruk av kryssende spor og 

fokus på spredning av egen lukt kan også 

være lurt for å unngå å bli tatt av hund, sier 

kapteinløytnant Johansen. 

- Vi er egentlig fornøyde med at vi fant fire 

av ni OPer, men det skal sies at to av disse 

allerede var forlatt av HV-jegerne. 

Egentlig bare to av ni 

Troppsjef Nilsen fra jegerne er også fornøyd 

med både utbytte og resultat. - Dette 

har vært en fin erfaring for oss. Gutta har 

vært motiverte og det er trivelig å jobbe 

NESE FOR HV: kapteinløytnant Johansen og hundefører Larson her sammen med patruljehunden Arg. 

med soldater fra andre nasjoner. – Vi er 

veldig fornøyd med både læringsutbyttet 

og resultat sier Lt Nilsen. Vi mistet kun 

to OPer, de andre to ble forlatt etter å ha 

fått ”hund i fiskekroken”. - Som betyr at 

du går inn på målet i en stor bue og kan 

da i ettertid observere på eget spor, enten 

dette er snø eller kun lukt. To av dem som 

ikke ble oppdaget var jegerne Sortland og 

Pedersen. 

– Det enkleste er vel å forsøke å lure hundeføreren, 

smiler Erlend Sortland. Eller du 

kan prøve å være sprekere enn hundeføreren 

som oftest er det svakeste leddet. 

En godt trent patruljehund er ikke lett å 

unnslippe. 

Rune Haarstad 

Rune Haarstad 


FOS 

Verdens største ubåtredningsøvelse 

Norge var vertsnasjon når verdens største ubåt redningsøvelse ble avviklet 

utenfor sørlandskysten den 26. mai til 6. juni. 

Blant fartøyene var det store, nederlandske 

logistikk- og landingsfartøyet HNLMS Rotterdam, 

samt to andre nederlandske fartøyer 

– støttefartøyet HNLMS Mercuur og 

ubåten HNLMS Dolfijn. HNLMS Rotterdam 

var også kommandofartøy under øvelse 

Bold Monarch ’08. De norske fartøyene 

KV Harstad, dykkerfartøyet KNM Tyr og 

logistikkfartøyet KNM Valkyrien og ubåten 

KNM Uthaug. Frankrike er representert 

med støttefartøyet FS Argonaut, Russland 

med støttefartøyet RS Giorgiy Titov og 

Polen med ubåten ORP Sep samt støttefartøyet 

ORP Lech. ORP Sep er den tidligere 

norsk ubåten KNM Stord i Kobben-klassen. 

USA var representert med den havgående 

taubåten og støttefartøyet USNS Apache. 

Nato-øvelsen Bold Monarch 2008 samlet 

rundt 1500 deltakere fra blant annet USA, 

Russland og Israel. 

Øvelsen gikk ut på å redde mennesker opp 

fra en sunket undervannsbåt. Tre redningssystemer 

ble testet; et amerikansk, 

et russisk og systemet Nato Submarine 

Rescue System (NSRS) som eies av Norge, 

Frankrike og Storbritannia. 

SAMARBEID: Sjøheimevernet legger til et Russisk redningsfartøy. 

Under øvelsen ble det foretatt en historisk 

sammankobling. Undervannsbåten KNM 

Uthaug simulerte en havarisituasjon og la 

seg på havbunnen på 85 meters djup. Det 

russiske redningsfartøyet RFS Titov sendte 

ned redningsubåten AS34, som koblet 

seg til luken forut på ubåten. Flere av 

besetningsmedlemmene blei berget over i 

redningsfarkosten. 

Både Russland og Noreg var fornøyde med 

resultene av sammenkoblingen. 

Transport er en stor oppgåve under øvelsen. 

Hverr morgen og kveld ble personell 

fraktet mellom de ulike fartøya. Til en hverr 

tid var det rundt 120 personar som skal 

flyttes. Transporten ble gjennomført av 

fire hurtiggående fartøy. To fra Sjøheimevernet, 

et fra Marinens logistikkvåpen og 

et frå Dykker- og froskemannsenteret på 

Haakonsvern. 

Fartøyene frå Sjøheimevernet ble drifttet av 

mannskap fra Sjøhemevernet sin innsatsstyrke 

spesielt for Bold Monarch. Sjøhemevernet 

fikk mye skryt for en bra utført jobb. 


Flerbruksfartøy: Sjøheimevernet deltok med sine flerbruksfartøy under øvelse Bold Monarhc 2008. 

Øvelsen samlet rundt 1500 deltakere fra blant annet USA, Russland og Israel. 



Hegra festning 

100 år siden 

byggingen av Hegra festning startet 

Etter vel tre ukers kamp mot tyskerne våren 1940 var Hegra festning ikke 

bare landskjent, men også omtalt langt utenfor Norges grenser. 100 år er nå 

gått siden byggingen av festningen tok til. 

9. april 1940 reiste major Hans Reidar 

Holtermann, nestkommanderende ved 

Artilleriregiment nr. 3, fra Trondheim til 

Stjørdal for derfra å mobilisere til kamp mot 

det tyske angrepet. Da tyske soldater den 

10. april også ankom Stjørdal, kom Holtermann 

til å huske at det visstnok fantes et 

nedlagt fort i Hegra. Han bestemte seg da 

for å dra dit med de omlag 50 soldatene 

han da hadde. I dagene som fulgte meldte 

mer enn 200 mann seg for Holtermann, og 

etter hvert også en kvinne, Anne Margrethe 

Bang – etter krigen kjent som «lotten fra 

Hegra». Fra det nedlagte Ingstadkleiven 

fort, som fra nå av ble kjent som «Hegra 

festning», sloss Holtermann og hans lille 

styrke mot tyskerne i noe over tre uker 

og var, da det hvite flagget ble heist om 

morgenen den 5. mai, den siste norske 

styrken i Sør-Norge som kapitulerte. Her 

er det imidlertid ikke hendelsene under 

2. verdenskrig som skal fortelles, men 

historien om hvorfor fortet ble bygget for 

100 år siden. 

Litt om bakgrunnen 

Bakgrunnen for Stortingets vedtak 17. 

august 1907 om å bygge festningsanlegg 

i Stjørdal (og Verdal) var unionsoppløsningen 

i 1905. Forhandlingene mellom Norge 

og Sverige om oppløsning av unionen ble 

ført i Karlstad og ett av de svenske kravene 

var at de norske grensefestningene fra 

Halden i sør og omtrent til Elvrum i nord 

skulle fjernes. Da enighet ble oppnådd 23. 

september, var spørsmålet om grensefestningene 

i det vesentlige løst slik svenskene 

ønsket. Festningsanleggene skulle fjernes 

i løpet av åtte måneder og den 20. august 

1906 kunngjorde en internasjonal kommisjon 

at Norge hadde utført sine forpliktelser. 

Skytset fra de ødelagte festningene ble 

imidlertid tatt vare på og lagret for eventuell 

senere bruk andre steder. 

Den politiske situasjonen for Norge i tiden 


umiddelbart etter unionsoppløsningen var 

ikke vesentlig forskjellig fra tiden før. Forholdet 

til Sverige var anstrengt og norske 

myndigheter utelukket ikke at det kunne 

oppstå en situasjon som kunne forårsake 

et svensk angrep på Norge. Ifølge forsvarsledelsen 

var det derfor behov for så hurtig 

som mulig å opprette en ny forsvarslinje 

mot øst, noe som også ble støttet både fra 

Stortingets talerstol og i pressen. 

Behov for nye festningsanlegg 

Allerede høsten 1905 tok tidligere forsvarsminister, 

og på dette tidspunkt sjef for 

Festningsartilleriet, Georg Stang initiativ til 

å få dannet en befestningskomité som fikk 

i oppdrag å utarbeide forslag til hvordan 

forsvaret kunne reetableres i de sørøstlige 

delene av landet. Samtidig var etablering 

av nye festningsanlegg ønskelig også andre 

steder i landet. Dette gjaldt ikke minst 

Trøndelag, hvor det jo fra Sverige flere steder 

er lett adkomst til Norge gjennom daler 

som strekker seg fra Trondheimsfjorden 

og helt inn til svenskegrensen. Gjennom 

Stjørdalen hadde det også siden 1882 vært 

en mellomriks jernbane (Meråkerbanen) 

som kunne benyttes ved et angrep. Etter 

generalstabens mening var derfor aksen 

Stjørdal-Storlien den mest sannsynlige for 

en hovedstyrke ved et eventuelt svensk 

angrep, og tyngden av forsvaret mot et 

angrep burde derfor legges her. Et mindre 

fort var for øvrig allerede i 1899 bygget 

på Tønsåsen i Lånke. Batteriet her kunne 

legge store deler av nedre Stjørdalen under 

ild og behersket også vei- og jernbaneknutepunktet 

på Hell. Distriktskommandoen 

mente at et nytt festningsanlegg i Stjørdalen 

burde bygges ved Hegra, med et 

fremskutt batteri lenger oppe i dalen ved 

Gudå. Ifølge distriktskommandosjefen, generalmajor 

Einar Krohn, var Ingstadkleiven, 

en 215 meter høy skogkledd åsrygg på sørsiden 

av Stjørdalselva, omlag tre kilometer 

øst for Hegra sentrum, et egnet sted. 

Ingstadkleiven velges 

I februar 1906 fastslo generalstaben etter 

nærmere vurderinger i et brev til Kommanderende 

general (Forsvarssjefen) at 

Ingstadkleiven i Hegra var et velegnet sted 

for et sperrefort. Dette ble deretter i mars 

etterfulgt av en befaring av aktuelle steder 

for festningsanlegg i Trøndelag. I denne 

befaringen deltok både forsvarsministeren, 

Kommanderende general, generalinspektøren 

for festningsartilleriet og distriktskommandosjefen. 

I Stjørdalsområdet ble flere 

steder undersøkt og vurdert, deriblant 

Gjevingåsen, men deltakerne i befaringen 

festet seg særlig ved Ingstadkleiven, som 

distriktskommandosjefen tidligere hadde 

pekt på. 

Etter befaringen skrev generalinspektøren 

for festningsartilleriet i en betenkning datert 

17. april 1906 at Ingstadkleiven var vel 

egnet for et permanent fort «for sperring av 

Stjørdalsdeboucheen med Forras dalføre». 

Ifølge generalinspektøren kunne man herfra 

både hindre fiendtlig fremrykning gjennom 

hoveddalføret, stanse en styrke som 

forsøkte å ta seg ned gjennom sidedalen 

Forradalen og også stanse «en omgaaende 

bevægelse gjennem Sonadalen» ved 

hjelp av mobile avdelinger i ferdigbygde 

stillinger. 

Pengene bevilges 

26. april 1906 fremmet Forsvarsdepartementet 

i en stortingsproposisjon forslag om 

bygging av nye festninger ved Sarpsborg, 

i Stjørdal og i Ofoten. Vel et år senere, 12. 

juli 1907, kom forslaget opp til behandling. 

Forslaget hadde da først vært behandlet av 

militærkomiteen, som sterkt påpekte faren 

for at landet i Trøndelag kunne bli delt i to 

ved angrep østfra gjennom Stjørdalen og 

Verdalen. Komiteen anbefalte derfor Stortinget 

å bevilge kr. 189.000 til byggingen 

av Ingstadkleiven fort og kr. 149.000 til et 

festningsanlegg ved Vaterholmen i Verdal.

Den la dessuten til at Norge ut fra militære 

hensyn snarest burde utbedre kommunikasjonene 

– både veier og jernbaner – slik at 

soldater hurtig kunne overføres til Trøndelag 

fra andre deler av landet dersom det 

skulle bli behov for det. 

17. august 1907 vedtok Stortinget at de 

foreslåtte festningsanleggene i Trøndelag 

skulle bygges. Planleggingen startet umiddelbart 

og generalstaben utpekte en 36 år 

gammel kaptein i Ingeniørvåpenet, Thomas 

Neumann, til arkitekt og byggeleder. Og 

Neumann viste seg snart å være en effektiv 

herre. Etter nødvendige befaringer og 

oppmålinger kunne Ingeniørvåpnet bare et 

halvt år senere, i midten av februar 1908, 

oversende to alternative utbyggingsplaner 

til Forsvarsdepartementet. 

Byggingen starter 

Departementet fremmet etter kort tid sitt 

forslag til Stortinget og straks det endelige 

vedtaket var gjort kunne arbeidet med fortet 

ta til med oppkjøp av nødvendig grunn. 

Storparten av arealet, 

nærmere 150 mål, 

ble av Staten ved 

Forsvarsdepartementet 

kjøpt for kr. 11550 

fra gården Ingstad 

vestre, som ligger like 

øst for Ingstadkleiva. 

Med dette på plass 

kunne byggearbeidet 

ta til i mai 1908 med 

veien opp til fortet. 

Straks veien var 

ferdig tok arbeidet 

med selve fortet 

til. Arbeidet pågikk 

kontinuerlig gjennom 

hele 1909 inntil 

det hele var ferdig i 

januar 1910. I tillegg 

til selve fortet og et 

par fremskutt batterier 

var det da også bygget en festningsleir 

med en rekke bygninger. Festningsleiren 

ble skutt i filler under kampene i 1940, 

Hegra festning: Modolorer irilis dolesenibh estion vel eu facilit do. 

men murer vises fremdeles etter flere av 

dem. De bygningene som står ved Hegra 

festning i dag er oppført etter krigen. 

Ble «gjenoppdaget» i 1940 

Ingstadkleiven fort kom i drift i 1910 og ble 

fra 1. januar 1911 underlagt Feltartilleriet. 

Med unntak av to år (1918 og 1919) ble 

det fra 1911 til 1925 hvert år holdt rekruttskole 

og regimentsamlinger på fortet. I tillegg 

ble det fra 1912 til 1920 også avholdt 

årlige felttjenesteøvelser, kommandoøvelser 

og befalsøvelser. 

De som var fast ansatt som offiserer og 

befal arbeidet på fortet hele året, og det 

var alltid, også mellom rekruttperiodene og 

øvelsene, en del soldater der som fungerte 

som vaktposter og utførte andre oppgaver 

som renhold, kjøkkentjeneste, ordonnanstjeneste 

og andre ting. Det var med andre 

ord en løpende aktivitet som bidro til å 

skape liv og røre og ikke så rent få ringvirkninger 

for lokalsamfunnet i Hegra. 

Etter første verdenskrig, som Norge 

unngikk å bli innblandet i, måtte Forsvaret 

spare penger. Et av tiltakene var å legge 

ned virksomheten ved en del anlegg og 

festninger, deriblant Ingstadkleiven fort. I 

en stortingsproposisjon som ble fremlagt 

29. mars 1926 foreslo regjeringen at festningsanleggene 

i Stjørdal og Verdal skulle 

«stilles i reserve». Fortene med tilhørende 

leirer skulle bestå og vedlikeholdes slik at 

de lett kunne tas i bruk i tilfelle krig. Det 

ble derfor bestemt at det skulle være en 

offiser i funksjon som administrativ kommandant 

og en oppsynsmann som skulle 

ha ansvaret for det løpende vedlikeholdet. 

Da tyskerne gikk til angrep på Norge i april 

1940 var Ingstadkleiven fort derfor ikke 

operativt, men ble raskt «gjenoppdaget» 

av major Hans Reidar Holtermann og 

kom i omlag tre uker lange kamper med 

tyskerne. Etter kapitulasjonen ble fortet ribbet 

av tyskerne og lå deretter som en ruin 

resten av krigen. 

De første årene etter andre verdenskrig 

var det usikkert om Forsvaret ville bruke 

anlegget til noe, men det ble etter hvert 

klart at dette ikke var aktuelt. Lokale krefter 

med lærer Ola Vardehaug i spissen tok 

derfor initiativ til å ta vare på anlegget som 

krigsminnesmerke og fikk i gang omvisninger 

fra sommeren 1948. I årene 1979-86 

ble det som nå ble kalt Hegra festning restaurert 

og anlegget er i dag vernet som et 

krigsminne og nasjonalt 

festningsverk som skal 

Karl H. Brox 

forbli i statens eie. 

Arkivfoto 


Landsrådsmøte 

Vi viser deg veien. 

RM Grafika design graforama.no 

Håndholdt GPS 

fra markedslederen 

Tøffe, robuste, vanntette og klare for eventyr! 

Garmin tilbyr en fantasisk serie av ulike håndholdte 

GPS`er for jakt, fiske og friluftsliv. Noen trenger kanskje 

bare en enkel variant som en sikkerhet og til å markere 

og finne igjen steder de har vært på, mens andre trenger 

både kart og flere valgmuligheter. Les mer om 

modellene og finn den som er skreddersydd for deg! 


Importør: Belanor AS 

Finn din forhandler på www.garmin.no

Jentecamp 

JenteCamp 2008 

Felles Opptak og Seleksjon for Fosvaret 2008 nærmer seg fort og det er 

mange håpefulle som har søkt Forsvaret og HVBS Jegerlinja. 

Jentene som hadde søkt linjen ble oppringt 

av skolen og fikk tilbud om jentecamp. Av 

de 10 jentene som hadde søkt, var det 5 

stk som hadde muligheten til å møte. 

Jentecampen gikk fra fredag 30. mai til 

søndag 1. juni og målet var å forberede 

jentene bedre på opptak, samt å gi dem 

et innblikk i hva som møter dem ved en 

eventuell tjeneste ved HVBS Jegerlinja. 

Jentene møtte fredags ettermiddag og ble 

tatt godt imot av Løytnant Roy Ytrehauge 

(NK Kompani) og Sersjant Monica Strand 

(Instruktør/Veileder). Etter et måltid fikk 

jentene utlevert utstyr for helgen og ble for 

første gang kledd opp i militært antrekk. 

Etter litt generell informasjon fikk jentene 

tildelt rom. Kvelden fikk de til å bli bedre 

kjent med hverandre og forberede seg til 

lørdagen. 

Lørdags morgen fortsatte med informasjon 

om Forsvaret, HVBS Jegerlinja og Sersjant 

Strand hadde et lite foredrag om det å 

være jente i Forsvaret. Deretter var det rett 

til gassbua for en introduksjon med CS 

gass, en uvant opplevelse skal man tro ansiktsuttrykkene. 

Opplevelsen ble etterfulgt 

av våpenopplæring og tilvenningsskyting. 

I tillegg til skyting med AG3, fikk jentene 

også prøvd seg på granatkasting med 

sjokkgranater. 

prøve seg på fysiske utfordringer. Det ble 

gjennomført både styrke tester og 3000 

meter løpstest. Senere på dagen var det 

gjennomgang av hinderbanen før jentene 

som et lag skulle komme seg gjennom alle 

hindre. Her fikk jentene prøvd seg på fysiske 

utfordringer, samtidig som at de skal 

fungere som et lag og hjelpe hverandre. 

Det er ingen hemmelighet at som en Jeger 

er man kun oppsatt med sekk og sine egne 

2 bein. Jentene måtte derfor pakke sin 

egen sekk og gjennomføre en kort marsj for 

å tilpasse og kjenne på sekken. Målet var 

å motivere jentene til å trene mer på det å 

bære tung sekk. En annen utfordring under 

marsj er passering av vassdrag med sekk. 

En kald opplevelse da vinteren i Finnmark 

absolutt ikke vil gi slipp. 

Som et siste mestringsmoment skulle jentene 

rappellere ned ”Storberget” som er ca 

60m høyt. Her møtte Kaptein Lars Harald 

Blomkvist (Kompanisjef) som hadde ansvaret 

for gjennomføringen. Alle jentene kom 

seg trygt ned, med kanskje noe høyere 

puls enn det de er vant til. 

En lang dag med mange utfordringer ble 

avsluttet med en sosial sammenkomst med 

grilling, informasjon om FOS (Felles Opptak 

og Seleksjon) og overnatting i gammen. 

På søndag ble alt utstyret til jentene 

mønstret før de møtte i spisemessen for 

brunsj. Her fikk jentene en introduksjon 

i militær kutyme og regler for Forsvarets 

spisemesser. Til slutt ble det gjennomført 

en evaluering med jentene hvor tilbakemeldingen 

var bra og alle jentene var motivert 

til opptak til sommeren. 

Endre Johan 

Myrvang 

Roy Ytrehauge 

Fysiske tester er det mange gruer seg 

til og det var derfor viktig at jentene fikk 


NM 

Skogsløp 

med skyting 

Skjelstadmark skytterlag har gleden av 

å invitere til norgesmesterskap i skogsløp 

med skyting på Værnes lørdag 20. 

og søndag 21. september. 

Program: 

Lørdag: Normalprogram 

Søndag: Sprint og stafett 

Egne klasser for AG3 på alle distanser. 

Innkvartering på HVUV. 

Innbydelse og informasjon finner du 

på http://www.dfs.no/skjelstadmark. 


Hva skjer i Skandinavia 

Siden 1958 har det vært utveksling mellom Eidsvoll og Hurdal Heimevernsområde 

og danske Sorø Hjemmeværnskompagni. I helga markerte de sitt 

50 års jubileum på Eidsvoll. 

Forbrødring og solskinn 

Markeringen startet med flaggheising ved 

Eidsvoll Rådhus med den danske og norske 

nasjonalsangen fremført av HV-02 sitt 

musikk-korps. 

Viktig med samarbeid mellom de 

nordiske landene 

Ordfører Terje Teslo ønsket danskene velkommen 

og roset samarbeidet mellom de 

to kommunene. 

– Vi startet vårt vennskap like etter 2. Verdenskrig, 

og det er imponerende at våre to 

heimevernsdistrikt har opprettholdt kontakten 

i alle disse årene, fastslo ordføreren. 

Også borgmesteren fra Sorø Ivan Hansen 

hadde tatt turen til Eidsvoll for å følge markeringen, 

han hadde forhåpninger om at 

helgen ville knytte ytterligere bånd mellom 

de to vennskapskommunene. 

Terje Teslo var i Sorø allerede i vinter for å 

følge hvordan de taklet en kommunesammenslåing 

i Danmark. Han mener det er 

viktig at man holder liv i samarbeidet med 

de nordiske landene. 

– Utenom Sorø i Danmark er vi vennskapskommune 

med Skara i Sverige, Suolahti 

i Finland og Egilsstadir på Island. Det er 

nyttig å utveksle erfaringer på tvers av 

landegrenser, framholder ordføreren. 

JUBILEUM: Områdesjefene Knut A. Jenssen og danske Flemming G. Pedersen skinte om kapp med 

sola i Eidsvoll sentrum på fredag. 

– Hvis man har et lite opphold med utvekslingen 

så kan det fort bli mye utskifting av 

soldater, dermed forsvinner samholdet vi 

har bygget opp, påpeker Jenssen. 

Også i Danmark er den 50 år lange markeringen 

spesiell, og kaptein Pedersen så 

frem til skytingen lørdag. 

Områdesjefen i Eidsvoll og Hurdal, kaptein 

Jenssen, er glad for kontakten de to heimevernsområdene 

har skaffet seg i løpet av 

de 50 årene. 

– Denne utvekslingen har gjennom årrekker 

skapt gode kontakter mellom skyttere 

og vertsfamilier, som strekker seg lang 

utenfor den militærfaglige delen, nevner 

kapteinen. 

Viktig med synlighet lokalt 

Områdesjefene i heimevernsområde 

Eidsvoll og Hurdal og hjemmeværnsområde 

Sorø, Knut A. Jenssen og Flemming 

G. Pedersen, mente begge at det viktig at 

man fortsetter med den årlige utvekslingen 

mellom de to landene. 

– Vi er de eneste fra våre kommuner som 

møtes regelmessig èn gang i året, sier 

Pedersen som understrekte at høydepunktet 

var å treffe gamle kjente, men at 

skytekonkurransen hvert år er det mange 

ser frem til. 

– Nå som antall HV-distrikter er kuttet 

ned, er det desto viktigere at vi synliggjør 

oss. Det lokale heimevern er veldig viktig 

for mange, påpeker kaptein Jenssen. 

Tom Arne 

Stormo 

Lars 

Vingelsgård 


Appell 

Appell 17. mai 2008 - Karasjok 

Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! 

17. mai er en dag som rører ved følelsene til alle, 

både små og store. 

Nå er det først og fremst en gledens dag til minne om landets fred 

og frihet, samt demokratiets kjerneverdier. 

Vi feirer Norges suverenitet som selvstendig nasjon, og heldigvis 

har barna en sentral rolle denne dagen. 

Men det er også en dag til ettertanke og ydmykhet. 

Det er derfor vi er her ved minnebautaen og hedrer de 22 falne 

som gav sitt liv i en mineeksplosjon 01 mai 1945, en uke før 

krigens slutt. 

Mange ble også såret, all bebyggelse var nedbrent, unntatt den 

gamle kirka som måtte nyttes som sykestue. 

Situasjonen var prekær, lege fantes ikke, fly kunne ikke lande, 

kjøretøy var ikke tilgjengelig, og tåke hindret flydropp. 

Behovet for forbindingssaker var kritisk for de 12 som var alvorlig 

skadet, men fru Anna Næss kom støttende til med det som kunne 

finnes av rene laken og liknende til forbinding. 

Katastrofen var et faktum, men uten hennes umiddelbare støtte 

kunne de det ha gått langt verre for mange flere. 

Da krigen var slutt en uke senere, ble hun gitt kompaniflagget av 

kpsj kapt Tønnevold som påskjønnelse for sin omsorg. 

Dette flagget hadde fulgt avdelingen under øvelser i Sverige og 

krigsoperasjoner i Finnmark denne våren, og ble nå omtalt som 

”Fredsflagget”. 

Hennes sønn Georg Næss, senere lensmann i Karasjok, fikk i ettertid 

Fredsflagget til forvaring av sin mor. 

Han tilbakeførte det til veteranene i kompaniet, som i samråd med 

ham gav det til Garnisonen i Porsanger. 

Historien viser imidlertid at militære avdelinger, sjefer og Garnisoner 

kommer og går, mens kommunestrukturen består. 

I samråd med Forsvarsmuseet er det derfor besluttet å gi Fredsflagget 

til Karasjok kommune, hvor jeg håper det plasseres sentralt 

slik at publikum kan få del i et viktig stykke historie som jeg ønsker 

skal være synlig for både barn og voksne. 

Ledige stillinger 

som områdesjef 

ved Oslofjord 

Heimevernsdistrikt 01 

Det er ledig stilling som områdesjef i Holmestrand 

HV-område 01211 og Mågerø 

HV-område 01305 fra 1. september 2008. 

Stillingen som områdesjef er et åremål for 

inntil 5 år, med mulighet for forlengelse. 

Stillingen er en bistilling som søker må 

håndtere i tillegg til annet arbeid. Det er 

en forutsetning at søker har nødvendig tid 

til å bekle stillingen. Søker bør være bosatt 

innenfor, eller i nærheten av området. 

Områdesjef er tillagt grad som kaptein/ 

kapteinløytnant. Søknadsberettiget er 

yrkes-, utskrevet-, vernepliktig og HV-befal. 

Militær bakgrunn, lokalkunnskap og 

personlige egenskaper vil bli vektlagt. 

Søker må være sikkerhetsklarert for 

hemmelig og være godkjent i kommunal 

heimevernsnemnd før tilsetting. 

Henvendelser om stillingen kan gjøres til 

HV-01 på telefon 990 94 623. 

Skriftlig søknad med CV og kopier av attester 

og vitnemål stiles til Sjef Oslofjord 

Heimevernsdistrikt 01 og sendes til: 

Oslofjord heimevernsdistrikt 01 

Postmottak 

2617 LILLEHAMMER 

Jeg håper også at nåværende og fremtidige ordførere blir garantister 

for at Fredsflagget gis nødvendig ære og respekt, samt besørger 

at historien ikke blir glemt ved å synliggjøre det. 

Jeg ønsker at Ordføreren kan komme frem og motta flagget som er 

originalt og har historisk museal verdi. 

Deretter hedrer vi de falne umiddelbart med kransnedleggelse og 

ett minutt stillhet. 


Tusen takk for oppmerksomheten! 

Roger Jacobsen, distriktsjef HV-17 

Søknadsfrist 15. august.

Kurs og evalueringer 

Kurs og evalueringer i HV 2008 

// Kurs og taktiske evalueringer, LHV og LUHV 

Kurs og seminarer 2. kvartal 2008 

Sambandskurs I D 28.04-08.05 

Videregående officerskurs DK 04.05-09.05 Påmeldingsfrist 18. feb 

Instruktørkurs ny angrepsrifle HK 416 D 05.05-08.05 

Grunnkurs Etterretningstjeneste Lu 19.05-30.05 Utstrøkne kurs er nylig kansellert. 

Faggruppemøte I/F kommandosjefer D 26.05-28.05 

Troppsjefskurs III Utrykningstropp D/Væ 10.06-19.06 

Grunnkurs Etterretningstjeneste Lu 09.06-20.06 

Lagførerkurs Jeger D 17.06-26.06 

Grunnkurs 016 D 17.06-26.06 

Kurs og seminarer 3. kvartal 2008 

Chef Hemvärnspluton Sve 08.08- 17.08 Påmeldingsfrist 1. juni 

Troppsjefskurs III Gevær D 12.08-21.08 

Grunnkurs Hund Hau 18.08-29.08 

Videregående kurs hund Hau 18.08-29.08 (mfb om økon. tildeling) 

Troppsjefskurs II Innsatstropp D 19.08-28.08 

Grunnkurs Lotter D 22.08-07.09 

Fagkurs Trening i Maktanvendelse NN 01.09-05.09 (mfb om økon. tildeling) 

Lagførerkurs MØR D 02.09-11.09 

Instruktørkurs Nærkamp Re 08.09-18.09 (mfb om økon. tildeling) 

Lagførerkurs RFK Væ 09.09-18.09 

Chef Hemvärnspluton Sve 15.09-24.09 Påmeldingsfrist 23. juni 

Chef Hemvärnskompani Sve 15.09-24.09 Påmeldingsfrist 23. juni 

Forklaring til forkortelser: 

D – Dombås 

R – Rygge 

Lu – Lutvann 

Væ – Værnes 

Sve – Sverige 

DK – Danmark 

Se – Sessvollmoen 

He – Heistadmoen 

Haa – Haakonsvern 

Hau – Hauseter 

Re – Rena 

NN – Nord Norge 

X – Ikke fastsatt 

Husk søknadsfrist til Heimevernets 

befalskole 1. november og 15. april 

www.mil.no/hv/hvbs 


Før i tida 

tilbakeblikk 

25 

nr. 7 Juli 1983 

50 

nr. 6 Juni 1958 

Mysteriet løst 

UFO-mysteriet på Bragernesåsen 

er nå oppklart. Og forklaringen er 

nokså enkel – i hvert fall i følge 

Svein Andersen. Heimevernet 

hadde nemlig for en tid siden 

et to-dagers sprendningskurs 

og en del praktiske øvelser ble 

foretatt i ”UFO-området” på 

Bragernersåsen. Gropene er 

et resultat av tryggbølgen fra 

TNT som ble brukt, og dette 

sprengstoffet soter også en del – 

noe som forklarer soten i bunnen 

av gropene. 

Heimevernet får eget 

våpenmerke 

Fra 1. Juni 1983 er det innført 

ny distinksjoner i Hæren. I 

denne forbindelse fant GIHV 

det ønskelig at HV fikk sitt 

eget våpenmerke i tråd med 

Hærens våpenartmerker, men 

som på en enkel måte kunne 

symbolisere de tradisjoner som 

HV fører videre i vårt forsvar. 

Valget flat da på bondeøksa og 

budstikka. 

HV-instruktør tok kaka 

Hv-distrikt 12 arrangerte i mai 

sitt første distriktsmesterskap 

i feltskyting. Over 200 mann 

deltok i stevnet, som ble holdt 

på Klæt med 12 212 som 

arrangør. Erling Singstad, som 

er HV-distriktets reiseintruktør, 

tok mesterskapstittelen i klasse 

B med 20 treff. 

HV trenger lottene 

Formannen i Norges 

Lotteforbund, Elsa Endresen, 

har uttalt følgende i et intervju 

med Harstad Tidende: Det 

beste vern mot krig er å holde 

er godt beredskap, og jeg 

synes derfor at flere kvinner 

skulle melde seg frivilling til 

Forsvaret. Alle steder der det 

er en heimevernsavdeling, bør 

det også være en lotteforening. 

850 karer knivet på 

Terningmoen 

I mai gikk det hittil største 

distriktmesterskapet av 

stabelen på Terningmoen. Hele 

850 HV-karer deltok. Elverum 

kopierte fjorårets bedrift 

ved atter en gang å vinne 

stridsskytingen for lag med 

Fåberg og Dovre på de neste 

plassene. Kåre Stabekk, Vestre 

Toten, seiret i det individuelle 

mesterskapet. 

Skjer det noe i HV-Norge 

Kontakt oss! 

Region 4 

Rolf Kulseng Ytterstad: 

rytterstad@mil.no 

Stabsoffiser kommunikasjon 

Harald Rist Aamoth: 23 09 69 75 

haaamoth@mil.no 

Redaksjonen 

Stian Støvland: 23 09 86 23 

redaktor@hvbladet.no 

desken@hvbladet.no 

Region 3 

Rune Haarstad: 74 83 67 02 

rhaarstad@mil.no 

Region 2 

Tore Ellingsen: 51 34 39 05 

tellingsen@mil.no 

Region 1 

Pål Engh 

pengh@mil.no 

HVSKS 

Trond Setså: 

61 21 76 04 

tsetsa@mil.no 


X-ord 

Løsning x-ord 

forrige nummer 

Heimevernsbladet gratulerer 

Navn: 

Adresse: 

Blant mange riktige løsninger på 

x‐ordet ble det plukket ut en vinner: 

Ole Christian Fjeld, Drammen. 

Premie på vei i posten. 

HV-bladet gratulerer! 

Poststed: 

Løsningen sendes innen 15. august til: 

Heimevernsbladet, Oslo mil/Grev wedelsplass 9, 0015 Oslo (merk: «kryssord») 

PROFILERINGSARTIKLER 

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. 

Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også 

slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn. 

Bestilling 

Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv 

bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn 

og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke 

porto og gebyr. 

Priser 

Jakkenål 

Flate og buede merker 

Slipsklemme 

Mansjettknapper 

HV-belte 

50,-/stk. 

50,-/stk. 

80,-/stk. 

150,-/stk. 

215,-/stk. 

Bankgirokonto 9001.06.33612. 

Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks 

til Landsrådet på 23 09 69 98. 

Norges Regenter 

120,-/stk. 

I dette kryssordet kan du vinne flere 

HV-effekter, blant annet fleecegenser 

og mini maglite. 

Landsrådet for Heimevernet 

www.landsraadet.no / post.lrhv@mil.no 

Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo 

Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972 


B-blad 

Returadresse: 

HV bladet 

Oslo MIL / Grev Wedelsplass 9 

0015 Oslo 

Flytte 

Meld ny adresse til Folkeregisteret. 

Skal du flytte ut av ditt distrikt 

Husk: Innlevering av våpen og 

ammunisjon før avreise!

Utgave 3 - Heimevernet - Forsvaret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?