Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

Nr 1-2004 

4 PROBLEMER MED 

LØNNSSYSTEMET 

8 NYTT MATERIELL 

I 2004 

10 HVS SPESIAL- 

KAPASITETER: 

SJØHEIMEVERNETS 

SPYDSPISS 

18 OPERASJON 

KOSTHOLD

gihvs leder 

Bernt Iver ferdinand brovold, generalmajor/gIHv 

siden sist 

50 friske millioner til materiell 

Forsterkninger Fra v. oblt Ødegård, 

senior kons. Heum og kapt Karlsen 

2004 blir et spennende år for Forsvaret, 

og ikke minst for Heimevernet. Den militærfaglige 

utredningen ligger nå som 

et grunnlag for kvalitetsreformen jeg 

har satt i gang, og det er viktig at vi alle 

retter fokus mot reformen. For å bedre 

treningsvilkårene for våre mannskaper 

og befal er det, som en del av kvalitetsreformen, 

iverksatt en omdisponering av 

ressursene. 50 millioner kroner er hentet 

fra driftsmidlene og overført til kjøp 

av relevant og moderne materiell. Ved 

å overføre disse 50 millionene til anskaffelse 

av stridsviktig materiell vil jeg 

forsere kvalitetsreformen. Arbeidet med 

å kartlegge behovet og identifisere materiellet 

er allerede kommet meget godt i 

gang. Noen av materiellkomponentene 

skal leveres allerede i 2004. 

Jeg har registrert at flere av våre mannskaper 

ikke har fått tjenestetillegg for 

utført tjeneste. Dette er en uholdbar situasjon 

og skader vår troverdighet. Ordninger 

for riktig avlønning og godtgjørelser må 

derfor bringes på plass snarest. Jeg håper 

at det nye lønnssystemet nå er kurert for 

barnesykdommer, og at alle vil motta lønn 

og godtgjørelser som rettmessig tilkommer 

dem. 

Heimevernet står midt i sannsynligvis den 

største omstillingen noen sinne, og det er 

derfor naturlig at det kan oppstå en del 

motforestillinger. Jeg er imponert over de 

konstruktive bidrag og den udelt positive 

mottakelse reformen får når jeg er ute ved 

avdelingene. Det er imidlertid viktig at vi 

alle nå opptrer profesjonelt og utnytter alle 

de positive mulighetene fremfor å fokusere 

på begrensningene. 

Tre nyansatte i 

HV-staben 

Heimevernsstaben har 

fått tre nye medarbeidere. 

Gerd Heum, kaptein Pål Erik 

Karlsen og oberstløytnant 

Bjørn Eskild Ødegård har nettopp 

tredt inn i sine nye stillinger. 

Førstnevnte er ansatt som seniorkonsulent og 

vil ha i oppgave å behandle personellsaker. 

Hun har tidligere jobbet på personalavdelingen 

ved Forsvarets logistikkorganisasjon. Heum har 

for øvrig sin utdanning fra Universitetet i Oslo 

hvor hun har en Cand. Mag. grad. Kaptein Pål- 

Steinar Karlsens hovedoppgaver vil være innen 

EBA og Miljøvern. Han har tidligere jobbet som 

hovedinstruktør ved Ingeniørvåpenskolen. 28 

åringen har sin utdanning fra krigsskolen og 

Hærens Ingeniørhøyskole. Oberstløytnant Bjørn 

Eskild Ødegård, har muligens Heimevernsstabens 

lengste arbeidsvei da han bor med sin familie 

på Hamar. Ødegård har generell bakgrunn fra 

Hæren og Infanteriet. De ti siste årene har han 

vært innom Distriktskommando Østlandet, 

Fellesoperativt Hovedkvarter, Forsvarets stabsskole 

(elev) samt en kort periode i GOLF. 

42 åringens oppgaver i HV-Staben er å finne i 

seksjon Utvikling, . Oberstløytnanten har foruten 

befalsskole gått på krigsskolen ved linderud og 

stabsskole 1 og 2. 

HV BLADET 56 årg. nr 10/11 november 2003 

Forsiden: HV-016 nedkjemper terrorister etter ett angrep på VIP-eskorten under en øvelse, dette ble også demonstrert 

under Forsvarsutstillingen på Hellerudsletta 19-21 september. (Foto: Kjetil Buvarp) 

Redaksjonen 

Tlf: 23 09 86 90 

Fax: 23 09 86 87 

adresse 

Oslo Mil/Huseby, 0016 Oslo 

e-post: 

postmottak.hvbladet@mil.no 

Redaktør 

Stian S. Støvland 

journalist 

Rune Haarstad 

Førtrykk 

Kjetil Buvarp 

i redaksjonen 

Vidar Aune 

Ingar Steinsvik 

Amund Trellevik 

Thomas Furuheim 

redaksjonskomite 

Brigader Sigurd Hellstrøm 

Oberst Per Sverre Opedal 

Oberst Svein Antonsen 

Gen. sekr. Kolbjørn Schei 

opplag 

80 000 

HV BLADET utkommer åtte 

ganger i året. HV-personell får 

bladet fritt tilsendt. Andre kan 

tegne abonnement (kr. 50,- 

per år) ved å sende beløpet til: 

Forsvarets Overkommando/ 

Adm/Ø-seksjon OlsloMil/ 

Huseby 0016 Oslo. 

Bankgironr. 82000 01 31578 

Postgironr. 0805 511 6009 

Giroblanketten skal være merket 

med “Abonnement HVbladet”, 

samt navn og adresse. 

Ansvarlig for Heimvernsbladet 

utgivelse og redaksjon: 

Generalinspektøren for 

Heimevernet 

Redaksjonen påtar seg ikke 

ansvar for artikler og foto som 

sendes inn uoppfordret. Manus 

til HV Bladet sendes til : 

postmottak.hv.bladet@mil.no 

Heimevernsbladets abonnementsregister 

for 

adresseforandringer, 

tlf: 23 09 56 90. 

2 HV-BLADET/januar 2004

kommentar 

Oberstløytnant dag røberg, distriktssjef HV-17 

Omstilling og atter omstilling preger hverdagen for meg og mine 

medarbeidere i staben her i Alta Heimevernsdistrikt 17 (HV-17). Nå, 

i første omgang, påvirker omstillingen spesielt vår fredsorganisasjon, 

men etter hvert vil omstillingen favne hele HV-Norge. 

Fremtiden er usikker på så mange måter og vi har flere spørsmål enn vi 

har svar, MEN.. 

Det er tøffe tider i Heimevernet! 

OMSTILLING = NYE MULIGHETER! 

Det beste mottoet jeg har sett på trykk 

på lenge kom fra et avsnitt i Drammen. 

Deres motto ”det eneste som ikke er lov i 

dette avsnittet er å ikke gjøre noe”, sier 

liksom det meste, også i en omstillingstid. 

Den forteller om en holdning til hvordan 

hver enkelt av oss bør være innstilt i disse 

”ulvetider”! 

Sist vi omorganiserte var jeg litt betenkt 

på hvordan vårt budskap om store 

omstillingstiltak ville bli mottatt ute i 

avsnitt og områder. Men, du verden for 

en endringsvilje vi ble møtt med.. - ”dette 

har vi ventet på lenge” var svaret vi fikk 

tilbake. Da var det jo bare å gi gass! Jeg 

velger å tro at den samme holdningen 

fortsatt er gjeldende i HV og, at vi er 

positive til de kommende endringene og 

ser nye muligheter. 

Med Forsvarssjefen i spissen vil vi ha 

forutsigbarhet, vi vil trene og øve ALT 

PERSONELL HVER ÅR, vi vil ha skikkelig 

utstyr og vi vil ha kvalitet hele veien! 

Kvalitetskravet har vært merkbart fra 

befal og soldater i lang tid allerede. Når 

vi trekker godt motiverte ressurspersoner 

ut fra sivile viktige jobber osv og de ikke 

får igjen det de forventer, da er vi nær 

ved å tape og motivasjonen synker! Vi 

skylder dette befalet og disse soldatene 

at vi tar de på alvor og ”gjør noe”, som 

drammenserne sier! 

GIHV har lansert en kvalitetsreform! 

Dette er godt nytt for alle. Sannsynligvis 

blir det noen færre mennesker i vår 

krigsoppsetning men de som blir igjen, 

og de som kommer til etter hvert, skal 

forme et nytt Heimevern, et redskap som 

kan levere til rett tid, på rett sted, i riktig 

mengde og med rett kvalitet! Så, da er det 

bare å gi mer gass… 

Når GIHV snakker om kvalitetsreform 

skaper det forventninger om at noe 

positivt skal skje – helst innen rimelig tid! 

Allerede i år er jeg sikker på at noen av oss 

vil merke resultater av ”reformen” – for 

det har GIHV sagt det så! 

Det Heimevernet jeg har lært å kjenne de 

siste årene er en utrolig fin gjeng voksne 

oppegående mennesker, som er genuint 

interesserte og tar sitt ansvar på alvor. 

De har ”hodet på rette plassen” og er i 

stand til å lese situasjonen – mange ser at 

det må gjøres noe også i HV, det er skapt 

forventninger som må oppfylles.. 

Jeg føler, at det mer enn noen gang er 

nå det gjelder! Ansvaret ligger i HELE 

organisasjonen, for at resultatet skal bli 

bra. 

Staben i Alta Heimevernsdistrikt 17 er 

merket rødt på kartet i Forsvarssjefens 

militærfaglige utredning. Dette betyr i 

verste fall nedleggelse her hos oss..! 

Hva er det vi har gjort eller ikke gjort 

som fortjener dette Nei, det er ikke slik, 

at det ikke har foregått et godt arbeid. 

Tvert imot er jeg dyktig imponert over 

mine medarbeidere, hva som legges ned 

av initiativ og pågangsmot og hva vi 

har fått produsert. Kvalitetreformen er i 

full gang ved distriktet og har vært det 

over tid! Vi er kommet lengre enn mange 

andre! Men, vi må altså prøve å se oss selv 

i et helhetsbilde, som en del av Det Nye 

Forsvaret, legge egne ønsker og behov 

tilside til fordel for omstillingen som 

pågår. Det er ikke lett, men vi må og skal 

produsere stridsevne også i tiden som 

kommer! 

Jeg bruker å si, at det ikke dreier seg 

om kvadratmeter og penger men 

om mennesker. Min (vår!) utfordring 

blir da på best mulig måte å ivareta 

enkeltmennesket oppe i det hele. INGEN 

skal forlate skuta med en følelse av ikke 

å bli ivaretatt på en skikkelig måte. Så, 

skulle det verste skje i juni, at det blir 

”kroken på døra”, skal vi stå oppreist å 

kunne si, at vi gjorde noe nyttig for oss 

selv og de rundt oss! 

Det er politikerne som bestemmer hvilket 

Forsvar vi skal ha. Jeg har tillit til at de 

setter seg inn i alle forhold rundt en så 

omfattende omorganisering som den 

Forsvaret skal igjennom. Jeg vet, at det nå 

pågår mye debatt om de enkelte delene av 

anbefalingen, slik det skal i et demokrati! 

Det vi må sikre oss for fremtiden er ”en 

solid og troverdig fot i bakken” også på 

hjemmefronten i form av et moderne og 

gripbart Heimevern med god støtte og 

tillit i folket! 

Denne gevinsten må vi sikre oss i 

omstillingen! 

Nå må politikerne gi oss forutsigbare 

rammebetingelser slik at vi kan bli det 

sikkerhetspolitiske instrumentet vi er 

ment å være! 

Vi i HV-17 er klar til å ta utfordringen! 

Ps! 

En riktig stor hilsen fra Nordlysbyen Alta 

(som vokser, trives og er et fantastisk flott 

sted med masse muligheter!) Vel verd et 

besøk! 

Koz dokker! 

. 

Oblt Dag Røberg/Sjef HV-17 

januar 2004/HV-BLADET 3

Kraftsamlet Brigader Jon Rikter-Svendsen og program GOLF har jobbet iherdig med å sluttføre utbetalingene. 

Forvaltningssystem med barnesykdommer 

Forsvarets nye lønnssystem 

(GOLF) er innført i 

Heimevernet. Teknisk svikt 

førte til problemer med 

lønnsutbetalingene til HVmannskaper. 

– Vi er svært 

lei oss for de problemer 

dette har medført for den 

enkelte, sier brigader og 

programleder i Golf, Jon 

Rikter-Svendsen. 

tekst 

Rune haarstad 

rhaarstad@mil.no 

foto 

Major Erlin kristiansen 

20 oktober i 

2003 startet 

Forsvaret med 

innføringen 

av et nytt 

lønnsystem. 

Det var HVmannskaper 

på kurs og årets treninger 

fra oktober som dessverre ble rammet av 

disse startproblemene. Heimevernsstaben 

har hele tiden fått tilbakemeldinger, 

og har vært oppdatert på utviklingen. 

Staben har hatt fortløpende kontakt 

med innføringsansvarlig i GOLF, for i 

samarbeid å få til raskest mulig fullføring 

av utbetalingene. – Vi beklager på det 

sterkeste overfor de som har ventet på 

sin lønn, sier brigader Sigurd Hellstrøm i 

Heimevernstaben. Normalprosedyre for HV 

skal være at aktivitet som er gjennomført 

en uke, skal utbetales påfølgende uke. 

Selv om GOLF kraftsamlet om å fullføre 

alle utbetalinger innen 15 januar, er det 

fortsatt noen utbetalinger som ikke er 

kommet HV-mannskaper til gode. Status 

i skrivende stund er usikker, men det 

arbeides knallhard med å sette sluttstrek. 

En ny versjon vil bli levert i begynnelsen 

av februar. – Vi er nå i ferd med å bli a 

jour og kan derfor rette blikket fremover 

for å få den nye løsningen til å ”sitte” i 

organisasjonen, avslutter brigader Rikter- 

Svendsen i GOLF. 

Ny versjon 

Den sterke forsinkelsen og de tekniske 

løsningene som nå utprøves har ført til sterk 

frustrasjon i Heimevernets organisasjon 

– ikke minst blant de HV-mannskaper 

som har ventet lenge på fjorårets lønn og 

godtgjørelse. 

Tilbakemeldingen fra distriktene er at selve 

løsningen er meget bra, men at det manglet 

en del på driftssikkerhet og opplæring. Dette 

er nå rettet opp i den nye versjonen som 

skal være testet og klar innen 1. mars. 

Forsvarssjefens omstillingsverktøy 

Program Golf er ansvarlig for innføringen 

av et felles integrert forvaltningssystem 

(FIF) i Forsvaret. Innføringen av slike 

fellesløsninger er av stor betydning for den 

omstillingsprosessen vi nå er inne i. FIF skal 

bidra til et mer effektivt Forsvar, hvor en 

stor del av ressursbruken skal flyttes fra 

administrasjon og over til styrkeproduksjon. 

Golf er ikke bare et dataverktøy. Golf er 

Forsvarssjefens omstillingsverktøy, langt 

mer enn et dataprogram. Det handler 

om nye måter å jobbe på, nye måter å 

organisere seg på. 

Lønn som fortjent Etter en innføringsperiode 

med store forsinkelser har nå alle 

fått det de har krav på. 


- Norge på kryss og tvers 

Ny Seniorprest 

Elling Erichsen har vært aktiv 

som seniorprest siden april 

2003, men det var først i 

denne måneden han offisielt 

ble innsatt i stillingen. 

Det hele skjedde under en 

innsettelsesgudstjeneste på 

Heistadmoen. 

tekst 

Vpl Vidar Aune 

vaune@mil.no 

- Jeg synes 

det er en 

spennende og 

utfordrende 

jobb. Mine 

hovedoppgaver blir å inspirere og 

tilrettelegge for kurs, dessuten vil jeg få 

folk til å tenke noe nytt, forklarer Erichsen 

og fortsetter 

– Dette med forsvaret er ikke noe nytt for 

meg. Jeg har vært felt og regimentprest 

ved H eistadmoen siden 1990, så jeg føler 

meg moden for denne utfordringen, sier 

presten. Innsettelsen foregikk ved at det 

ble avholdt en helt vanlig gudstjeneste. 

Innsettelse Oberst Svein Antonsen, Feltprost Arne Svilosen og Oberstløytnant Kjell 

Enberget fra HV-03 gratulerer den nye Seniorpresten. 

Under denne ble det lest opp et kallsbrev 

fra Oslos Biskop Stålsett. Dette brevet er 

en formalitet som den norske kirke bruker 

når en prest blir innsatt I en ny stilling. 

- HV er en ny kultur som jeg ser fram til 

å bli kjent med. Jeg kommer til å lytte og 

lære, avslutter Erichsen. 

35 år i HV ham Heimevernets plakett i sølv for 

hans gode innsats for HV gjennom en 

Kaptein Tor Aasengen har vært en 

viktig ressurs for Ski HV (01503) 

i svært mange år. Siden Aasengen 

kom til Ski HV område i ’92, har han 

hatt stillinger som operasjonsoffiser 

og NK område. De siste årene har 

han stått som frivillig og ressurs/ 

kompetanseperson, spesielt innenfor 

våpensiden. 

For dette har han mottatt merke 

med diplom for 35 års HV-tjeneste. 

I tillegg har distriktssjef for HV-01, 

oberstløytnant Carl Einar Kure, tildelt 

mannsalder. 

Aasengen sier han vil stille seg til 

disposisjon for HV så lenge helsa 

holder, noe Ski HV-område er glad 

for og setter stor pris på. Aasengen 

er imidlertid svært skuffet over at 

de som går på frivillighetskontrakter 

ikke lenger mottar HV-bladet, og ba 

distriktssjefen bringe dette videre. 

Vi håper at redaksjonen også tar tak i 

dette, slik at han og alle andre frivillige 

snart vil motta bladet vårt igjen. 

Tekst og Foto: Sølve Stubberud 

HV-ungdom tenner 

lys på krigsgraver 

Juleaften – En tid for å minnes de falne, 

I Tradisjonens tro ble det på juleaften 

tent lys for å hedre de falne på 

krigskirkegravene og minnesmerkene i 

Trondheim. 

Dette året deltok foruten HVungdommen, 

også trøndelag 

forsvarsforening, sivilforsvarsforening og 

det norske reserveoffiserers forbund. 

Lys ble tenkt i Kvinnenes minnekapell i 

Nidarosdomen, og ble deretter medbrakt 

til de forskjellige krigsminnesmerkene. 

Foruten de norske minnesmerkene, ble det 

også besøkt utenlandske monumenter. 

Britiske (Stavne), Tyske (Havstein), 

Jugoslaviske og Polske (Moholt) samt 

Russiske og Jødiske (Lademoen). 

Tekst og Foto Magnar Skaret 

Markering ved dn Russiske krigskirkegården. 

Berit Falkberget Engøy (i midten) 

fra Trøndelag Forsvarsforening brakte 

lyset fra Kvinnenes minnekapell fra sted 


Redningsdåden Bakli (t.v.) og Opsahl ga fotografen en liten rekonstruksjon av redningsoperasjonen. 

Utskrevet Befalskurs for Sjøheimevernet: 

Befalselever reddet liv 

UBSHV utdanner fremtidens 

befalingsmenn for 

Sjøheimevernet, stillinger 

som krever mye besluttsomhet 

og handlekraft. Nettopp 

disse kvalitetene demonstrerte 

elevene Jørgen Opsahl 

og Gaute Bakli da de raskt og 

effektivt reddet en mann fra 

drukning. 

tekst 

vpl ingar steinsvik 

isteinsvik@mil.no 

foto 

vpl thomas furuheim 

thfuruheim@mil.no 

6 HV-BLADET/januar 2004 

19-åringene 

Jørgen Opsahl 

fra Bergen og 

Gaute Bakli 

fra Skien er 

elever ved 

Befalskurs for 

Sjøheimevernet (UBSHV). Etter utdannelsen 

blir de sjefer og nestkommanderende 

på Sjøheimevernets fartøyer, og vil 

få ansvar for mange menneskeliv. Da må 

man selvfølgelig vite hvordan man redder 

folk som har falt på sjøen, og det handler 

om mer enn å bare dra dem opp på land. 

Fylla har skylda 

Elevene hadde den 28 november vært 

ute på navigasjonsopplæring med SHVbåtene 

Welding og Atlantic Sun, og hadde 

lagt til kai i Fredrikstad for kvelden. 

Befalselevene Opsahl og Bakli gikk vakt 

på de to båtene, da de rundt 02.30 på 

natta hørte rop om hjelp, og oppdaget en 

mann som hadde falt i vannet. I løpet av 

sekunder hentet elevene en trosse som de 

fikk slengt ut til mannen. Mannen klarte 

selv å ta tak og holde seg fast i tauet, 

mens de dro han opp på land. Beruset 

og svært nedkjølt ble mannen avkledd og 

pakket inn i ullpledd av elevene. Etter vel 

25 min ankom en politibil som kjørte mannen 

til sykehus for videre oppvarming og 

legesjekk. Den uheldige baderen kom fra 

hendelsen uten skader. 

Handlekraft og kunnskap 

− Elevene er i stand til tenke fort og ta 

raske avgjørelser allerede før de kommer 

inn på UBSHV, det er et av opptakskravene 

vi stiller, forteller løytnant 

Jørn Hammarbeck, instruktør ved BSS. 

Handlekraften ligger i dem fra før, på 

UBSHV utvikles denne evnen ytterligere. 

Men avgjørelsene må også være riktige, 

og da kreves mye kunnskap. I dette tilfellet 

var det kunnskaper elevene hadde 

tilegnet seg på sikkerhetskurs og førstehjelpskurs 

som kom til nytte. Disse er 

obligatoriske kurs i UB-utdanningen, 

elevene hadde nettopp vært igjennom 

dem og hadde dem ferskt i minne. Mannover-bord-rutiner 

er noe elevene drilles på 

helt fra første dag. Elevene vet hvordan 

kroppen reagerer på å ligge i kalt vann, og 

hva som må gjøres ved hypotermi (nedkjøling). 

Blant annet lot de være å ta med 

mannen rett inn i den varme båten. Brå 

og voldsom oppvarming kan føre til sjokk 

og hjertekrampe, såkalt ”afterdrop”. 

Moderat innsats fra sivile. 

− Det var aldri noe tvil om hva vi måtte 

gjøre. Vi fikk han fort opp på land, fikk 

ringt 113 og startet oppvarmingen, 

forteller UB-elev Bakli. Flere sivile personer 

sto og observerte hendelsen, uten 

at noen av dem grep inn for hjelpe. − 

Redningssentralen på 113 var heller ikke 

helt enkle å ha med. Vi måtte omtrent 

beordre dem til å sende noen for å hente 

mannen, som på det tidspunktet helt klart 

ikke var i stand til å ta vare på seg selv, 

påstår befalselev Opsahl. Også tidligere 

har en elev fra UBSHV utmerket seg i 

livstruende situasjoner. Det skjedde da 

båten Sleipner i 1999 gikk på et skjær, og 

UB-eleven var en av dem som tok ledelse 

og organiserte folk ute i livbåter. 

− Dette tyder på at gutta har de kvaliteter 

som kreves, mener Hammarbeck, og 

fortsetter: − Slike situasjoner er situasjoner 

som kan oppstå om bord på SHVs 

båter, da må elevene være i stand til å 

handle rett.

Vil innføre Beordringsplikt 

Sigurd Frisvold vurderer å 

innføre beordringsplikt til 

utenlandsoppdrag. Det er 

ikke bare befal Forsvarssjefen 

ønsker å sende til utlandet, 

– beordringsadgangen skal 

gjelde alt relevant personell, 

befal, sivile og vervede. 

tekst 

Rune haarstad 

rhaarstad@mil.no 

foto 

FMS 

Internasjonale 

operasjoner har 

etter hvert blitt 

en naturlig og 

integrert del 

av Forsvarets 

virksomhet. 

Tenkningen 

om frivillighet henger igjen fra den tiden 

dette var en tilleggsoppgave. 

Ordningen med beordringsplikt er 

allerede innført for de som begynte på 

Krigsskolene etter 1. januar 1999. Det nye 

er at det vurderes om det skal gjelde alle i 

Forsvaret. 

HV – en styrkebrønn 

Heimevernet har tradisjonelt bidratt 

med svært mange soldater og befal til 

internasjonale operasjoner som UNIFIL, 

SFOR og KFOR. Også i fremtiden vil det 

være behov for frivillige spesialister på 

alle nivå, mange av disse vil kunne ha 

sin militære bakgrunn fra HV og sivil 

utdanning som gjør at de er kvalifisert 

for stillinger som for eksempel rørleggere, 

elektrikere og andre spesialiststillinger. 

Men dagens ordning med frivillighet gir 

ikke Forsvaret tilstrekkelig forutsigbarhet. 

Men det grunn til å tro at Forsvaret vil 

vise skjønn ved eventuelle beordringer, 

slik at folk som har spesielle grunner vil få 

anledning til å søke om fritak 

Færre folk å ta av 

En forutsetning for fremtidens avdelinger 

med høy kvalitet og reaksjonsevne 

er blant annet at befal og spesialister 

er tilgjengelige for både nasjonale og 

internasjonale oppgaver. Dette er en 

av hovedgrunnene til at Forsvarssjefen 

ønsker beordringsplikt. 

Tidligere rykket Forsvaret inn en 

annonse i avisen og ba folk melde seg til 

utenlandstjeneste – tradisjonelt fungerte 

dette sånn noenlunde. Fremtidens Forsvar 

vil være mindre og det vil bli færre folk 

å ta av, dette er en av grunnene til at 

Forsvarssjefen mener at alle i Forsvaret 

må være forberedt på å bli sendt ut. 

Afghanistan Forsvarsjefen ønsker 

muligheten til å berordre personell til 

utlandet. 

På vei til Irak Internasjonale operasjoner er et satsningsområde i Forsvaret, og en nødvendighet for at Norge skal bli sett på som en 

troverdig alliert. 


FORSERER 

KVALITETSREFORMEN 

Generalinspektrøen for Heimevernet, 

generalmajor Bernt 

Iver Ferdinand Brovold, har 

bestemt at 50 millioner kroner 

omfordeles for å anskaffe 

stridsviktig matereiell. Blant 

annet kevlarhjelmen. 

Nytt materiell i 2004 

For å gjøre kvalitetsreformen 

synelig har GIHV prioritert 

utdeling av materiell til deler 

av innsatsstyrken. 

tekst 

Stian B. Støvland 

sstovland@mil.no 

foto 

heimevernsbladet 

Materiell er nå 

anskaffet og 

under fordeling 

inneværende 

år. 

Innleggssett til 

simunition for 

P80 er allerede 

fordelt. Det er videre tatt beslutning på at 

alle som trener i år, vil får ny Kevlar hjelm. 

Det vil imidlertid ta noe tid før hjelmene 

er ute ved distriktene. Ny utrustning 

til bordingslagene ligger klar på lager i 

Bergen og vil bli fordelt med det første. 

- Inneværende år vil det bli omfordelt en 

god del utstyr fra Hærens beholdninger. 

Dette utstyret vil i første rekke bli fordelt 

til innsatsstyrkene, men vil også blitt 

gjort tilgjengelig for resten av strukturen 

etter hvert som den blir fastlagt og 

beholdninger frigis, sier sjef for rådgivning 

og struktur i HV-staben, oberst Per Sverre 

Opedal. 

50 millioner til materiell 

GIHV har bestemt at for å gjøre 

kvalitetsreformen synelig inneværende 

år skal materiell prioriteres til deler 

av innsatsstyrken. Det vil bli foretatt 

anskaffelser for til sammen 50 

millioner kroner. Pengene er hentet 

fra driftsmidlene og overført til kjøp av 

relevant og moderne materiell. - Ved å 

overføre disse 50 millionene til anskaffelse 

av stridsviktig materiell vil jeg forsere 

kvalitetsreformen, sier Generalinspektøren 

for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver 

Ferdinand Brovold. 

Detaljer rundt materiellanskaffelser i 

2004 vil bli lagt ut på Heimevernets 

internettsider. Link til Heimevernets 

internettsider finnes på http:// 

www.mil.no. 

For landheimevernet gjelder 

følgende materielloppgraderinger: 

- HV-016 iht. dagens struktur 

- en Eskorteområde 

- en jegertropp pr distrikt 

- en URS tropp pr distrikt 

- fire MP tropper 

- 40 Hundeekvipasjer iht. antall 

ekvipasjer i dag 

Luftheimevernet: 

- seks URS tropper 

Sjøheimevernet: 

- 2 kontrollsvømmelag 

- Utrustning til 10 mobile KYPèr 

I tillegg er det lagt inn materiell til 

ulike sambandsløsninger, troppeprøver 

og undervisning. Bl a kjøpes det inn 

utstyr til to filmskytebaner som i 

utgangspunktet fordeles til Dombås og 

Værnes. 

Detaljer vil bli lagt ut på internett etter 

hvert. 


Stilig i gardelue Fra venstre UB Rotli, Skjelvik, Skavdal, Hetling, Breen og Helgesen 

Garden svært fornøyd 

med HVUB-korporaler 

Nå har gutta fra HVUB selv 

blitt befal. Det er deres tur 

til å veilede og instruere, 

og kanskje kjefte litt. I HM 

Kongens Garde ligger alt til 

rette for en praksisperiode 

med nye utfordringer, og en 

sjanse til å demonstrere hva 

HVs nyutdannede befal er 

gode for. 

Utveksling 

HMKG og HVUB har til nå hatt en fin 

utveksling, nyttig for begge parter, og vil 

prøve å fortsette med det også i fremtiden. 

HVUB mottar hvert år et varierende 

antall gardister, som utdannes til UB-korporaler 

og sendes tilbake til garden. 

Gardistene har før UB-utdannelsen tjenestegjort 

i garden, og har derfor en god 

del rutine før de kommer til HVUB. Det er 

selvfølgelig HVUB tjent med. Når gardistene 

så sendes tilbake til HMKG som befal, 

har de i tillegg til befalsutdanningen også 

tidligere erfaring fra garden. 

program for å få på plass rutinene, 

sier presse- og informasjonsoffiser ved 

HMKG, kaptein Robin Brynildsen. Han 

forteller også at garden er svært fornøyd 

med utvekslingen av UB-korporaler, og 

kvaliteten på dem. 

− Dette kan ikke sammenlignes med tida 

på HVUB, påstår UB Rotli. Vi driver med 

veldig forskjellige ting. For eksempel, når 

vi står på i timevis og driller marsjering, 

da kan en bli veldig lei. Men så ser det jo 

jævlig bra ut når en først får det til da! 

tekst og foto 

VPL ingar steinsvik 


Rett etter nyttår 

ankom 25 

nyutdannede 

UB-korporaler 

fra Heimevernets Utskrevne Befalskurs 

til HMKG. 18 er fra HVUB Værnes, sju fra 

HVUB på Garnison Porsanger i Finmark. 

De skal nå avtjene praksisperiode på et 

halvt år, før de dimmiterer som sersjanter. 

– Her er det full fart hele tiden, dette blir 

et spennende halvår, sier UB Svein Ole 

Rotli, oppvokst i Troms og utdannet på 

Værnes. 

Orden i rekkene 

I det siste har imidlertid kun et fåtall av 

UB-korporalene gardeerfaring fra før. 

Dermed blir det veldig mye å sette seg inn 

i for UB`ene. På ganske få uker skal de 

lære nok ”gardekunnskap” til at de kan 

holde orden i rekkene av gardister som 

har vært inne minst like lenge som dem. 

– De drilles for eksempel i SLO (sluttet 

orden), vaktrutiner og stryk og press av 

uniformer. 

De skal gå foran som gode eksempler, 

og må derfor gjennom et ganske stramt 

Korrekt antrukket UB Skjelvik inspiserer 

gardistene før vakt. 


Heimevernets spesialkapasiteter: 

Bording 

Sjøheimevernets spydspiss 

Sjøheimevernets 

bordingsavdeling brukes 

primært til å borde fartøy 

som er ikke er i samsvar 

med de sikkerhetsregler gitt 

av myndighetene. De er en 

viktig del av kontrollen av 

skip langs kyststripen vår. 

tekst 

vpl amund trellevik 

amtrellevik@mil.no 

foto 


Heimevernets 

spesialkapasiteter: 

Bording 

Sjøheimevernets bordingsavdeling 

brukes 

primært til å kontrollere 

fartøy som en mistenker 

ikke har legalt ærend eller 

der en finner uoverensstemmelser 

i forhold til norske 

myndigheters krav til ferdsel i 

norsk farvann. De er således en 

viktig del av kontrollen av skip 

langs kysten vår. 

AMUND TRELLEVIK 

Bordingsavdelingene til sjøheimevernet 

ble opprettet etter terrorangrepet 

på USA 11. september 

2001. Hovedfunksjonen til 

en bordingsavdeling er 

å kontrollere fartøy 

som ikke opptrer 

i overensstemmelse 

med 

regler for ferdsel 

i norsk farvann. 

Avdelingen skal 

kunne settes inn 

for å borde et 

skip på kort varsel. 

Hensikten 

vil da være å 

kontrollere for 

eksempel mannskapslister, 

last 

og lignende. De 

kan også brukes 

til beskyttelse 

av styrker 

fra andre 

nasjoner 

(Force protection) 

Stikkordene er 

godt trente soldater 

og moderne 

utstyr. 


Heimevernets egenart 

- Konseptet HV og bording 

er unikt. Dette er vanlige folk 

med vanlige yrker, men bruker 

allikevel mye av fritiden 

sin til bordingsavdelingen i 

Sjøheimevernet, sier kapteinløytnant 

Olav Kvinge, områdesjef 

SHV 09. 

- Opptakskravene for å kunne bli 

med i bordingsavdelingen er tøffere 

enn for de som vil komme 

inn på befalsskolen. Her er ikke 

Rambo ønsket, men derimot kanskje 

hans smarte fetter. Vi skal 

også merke oss at dette er godt 

voksne menn i alderen 25 år til 

slutten av 30-årene, med familie, 

hus og gjeld. Soldatene må også 

påregne flere kurshelger og øvelser 

enn de rundt 15-20 døgnene 

som er vanlig for spesialavdelingene 

i Heimevernet, sier han. 

Bordingsavdelingene er en prioritert 

avdeling. I GIHVs visjon 

om et spisset Heimevern finner 

vi bordingsavdelingene helt i toppen. 

Få soldater, men mye trening 

og ressurser. 

- Noe av visjonen til GIHV var 

nettopp å bevare Heimevernets 

egenart, samtidig som å spisse 

enden såpass at den er konkurransedyktig, 

sier Olav Kvinge. 

Tidsmessig utstyr 

På utstyrsiden har bordingsavdelingene 

tilgang til noe av de 

mest moderne og beste materiell 

i Forsvaret. Alle soldatene er 

utstyrt med MP5 eller P80. Ellers 

bruker de spesialkjeledress, tørrdrakt, 

hjelm og mye personlig 

utrustning, som setter bordingsoperatørene 

i stand til å løse oppdraget. 

Splintsikker vest er også 

en del av den totale utstyrpakken. 

- De får tilgang på nytt tidsmessig 

utstyr. Men siden dette er 

en ganske ny avdeling, jobbes 

det hele tiden med å evaluere 

og eventuelt skaffe nytt utstyr, 

sier kommandørkaptein Gunnar 

Fakta om bordingslag: 

- Brukes primært til å borde/ 

kontrollere mistenkelige fartøyer 

- Kan også benyttes til skarpe 

oppdrag innen styrkebeskyttelse. 

- Er en prioritert avdeling innenfor 

Sjøheimevernet 

- Opptakskravene er tøffere enn for 

å komme inn på befalsskolen 

- Soldatene bruker mye mer enn 

de 20-25 treningsdagene per år, 

kursing og samlinger kommer i 

tillegg. 

- Får tilgang på det mest tidsriktige 

og moderne utstyr. MP-5 og P80 er 

standard våpen. Splintsikker vest, 

tørrdrakt, batong og pepperspray er 

en del av utstyrspakken 

“Sjøheimevernets 

skarpeste 

ende” 

Praksis Etter nærkampkurset er tiden inne for å øve inn nyervervet kunnskap i rette omgivelser 


- Bereten 

En storslått beretning 

Populær General Montgomery gjorde bereten populær blant sivile. 

Du har antagelig krøpet 

gjennom kilometer med 

gjørme for å få den. Befalet 

har fortalt deg at den skal 

kokes, barberes og tilpasses. 

Når du tar den av, etterlater 

den seg et spor i sveisen. 

Den finnes i forskjellige 

farger, og kan bæres på 

forskjellig vis. Det er rart 

at ikke flere spør seg hvor 

i all verden denne sære lua 

kommer fra. 


Tekst 

kristian krogh-sørensen 

6.div 

De franske 

alper, sent på 

1800-tallet. 

Ut av den 

iskalde tåka anes konturene av en gruppe 

soldater som kjemper seg oppover de 

steile, snødekte fjellsidene. Snødrivet 

pisker de grimede ansiktene, vinden uler 

rundt dem. Værforholdene er harde, men 

de franske alpejegerne har vært ute en 

vinterdag før. De store, flate alpeluene 

trekkes godt ned i ansiktet og danner god 

beskyttelse mot uværet. 

Soldatene slår leir for natten under en lun 

berghammer. De tuller seg inn i tepper 

og legger seg tett sammen. Støvler og 

fotkluter tas av, og på føttene trer de den 

samme lua. Den er laget av tettvevd ull, 

og varmer godt i den bitende nattekulda. 

Så får det heller være med tåfis i håret. 

Praktiske hensyn 

England, 1924. Seks år er gått siden Den 

store krigen, og menneskeheten har lært 

mangt. Ikke om å satse på fred, men om 

å utvikle mer effektive krigsmaskiner. 

En av nyvinningene ved fronten var 

stridsvognen, som skal vise seg å 

revolusjonere all senere landstrid. Britene 

er først ute, og oppretter the Royal British 

Tank Regiment dette året. 

Kloke hoder finner raskt ut at 

stridsvognene fordrer en annen 

type hodeplagg en den tradisjonelle,

Stor De franske alpejegerne bruker 

fortsatt den store alpelua, beretens 

opphav. 

bredbremmede lua. Inne i de trange 

vognene trengs en hatt som sitter godt 

på knollen og som er uten brem for å 

kunne betjene siktemidlene enklest 

mulig. I tillegg er det et problem at 

stridsvognspersonellet alltid har olje og 

fett på fingrene, og griser til lua. Den 

svarte bereten, inspirert av de franske 

alpejegerne som britene kjempet side om 

side med i skyttergravene, viser seg å 

være en god løsning. 

Populært 

Nord-Afrika, 1942. Tre år inne i annen 

verdenskrig ser lykken endelig ut til å 

snu seg for de allierte. Amerikanerne får 

kontroll i Stillehavet, russerne omringer 

tyskerne ved Stalingrad, og ved El Alamein 

i Nord-Afrika blir det tyske Afrikakorpset 

påført avgjørende nederlag. I spissen 

for de allierte i Afrika er general Bernard 

Montgomery, en stram britisk offiser 

med bakgrunn i the Royal British Tank 

Regiment og bærer av den karakteristiske 

svarte bereten. Etter seieren blir 

Montgomery skruppelløst utnyttet av 

alliert propaganda. Han blir folkehelten 

Monty, som med sin nesten parodiske 

britiske stil faller i smak hos mange. 

Salget av bereter og alpeluer når uante 

høyder i blant sivile. 

Norsk historie 

Oslo, 1945. Blant jublende folkemasser 

i dagene etter nazistenes kapitulasjon, 

er det en gruppe unge menn som har 

spesielt godt drag på damene. Det er de 

norske soldatene som i krigsårene flyktet 

til England, og som nå har kommet hjem 

iført den nye norske hær-uniformen. Den 

er britisk, og ser moderne og lekker ut 

med kort jakke, slips og en stor, grønn 

beret. 

Et år senere får den norske Hæren 

sitt første utenlandsoppdrag siden 

vikingtiden: Britene vil at vi skal opprette 

en brigade som kan dra til Tyskland for 

å hjelpe til med oppbygningen av det 

utbombede landet. Den britiske uniformen 

er fortsatt i bruk. Mot slutten av den seks 

år lange okkupasjonen, besluttes det at 

den såkalte Tysklandsbrigaden skal ha 

kornblå beret. 

lokaler på Setermoen, Heggelia og 

Bardufoss. 

Leirene er blitt brukt før krigen, men store 

deler av bygningene har tyskerne ført opp 

under okkupasjonen. Tysklandsbrigaden 

legges ned, og den såkalte Brigaden i 

Nord-Norge opprettes. Den blå bereten blir 

et varemerke for avdelingen. 

Visste du at… 

Mange av beret-fargene er internasjonale. 

I de aller fleste hærer vil du finne igjen 

den svarte bereten, som bæres av 

panseravdelinger. Du vil også merke at de 

fleste fallskjermjegere, inkludert Hærens 

Jegerkommando her til lands, bærer 

vinrød beret. 

Militærpolitiet er en troppeart med 

internasjonale fargekoder. I gode gamle 

dager, da alle MP-folk gikk med høy 

offiserslue, bar de et rødt trekk på lua. 

Trekket kunne taes av når soldatene skulle 

på perm og ikke var i MP-tjeneste. Treffer 

du militærpoliti i andre land, har de også 

sannsynligvis rødt hodeplagg. 

Og, som man sier: The rest is history. 

Hadde det ikke vært for praktisk anlagte 

franskmenn og briter, hadde vi kanskje 

enda gått i de fordums stive skyggeluene 

fra 30-tallet. Så tenk nøye gjennom det 

neste gang du trer bereten ned over 

ørene, eller minnene fra rekrutt-tidens 

heseblesende gjørmeløp trenger seg på i 

drømmene: Du bærer et stykke historie på 

hodet. 

Omtrent samtidig med at Brigaden i Nord- 

Norge (som nå heter Brigade Nord i 6. 

divisjon) valgte den kornblå fargen, ble 

det besluttet at avdelingene i Finnmark 

skulle ha en egen farge. Garnisonene i 

Porsanger og Sør-Varanger bruker fortsatt 

den såkalt umbra-grønne bereten. 

Frem til 1995 fantes det en brigade 

i Sør-Norge også. Brigaden brukte 

den olivengrønne bereten, som var 

den originale fargen fra den britiske 

uniformen. Den olivengrønne bereten 

brukes enda av alle hæravdelinger i Sør- 

Norge. 

Midt-Troms, 1953. Etter seks års tjeneste 

i Tyskland flyttes brigaden opp til kjente 


Vintertrening med Hundetroppen 

HOVDEN: Gode vinterforhold, 

snødrev og forblåst høyfjell 

var rammene da hundetroppen 

fra HV-09 gjennomførte 

vintertrening med 

søk i skred og lavinetjeneste 

på Geiskelid, helgen 9. 

- 11. januar. Troppsjef Jørn 

Arnesen ledet sine 12 ekvipasjer 

gjennom en vellykket 

øvelse, godt støttet av Agder 

HV-distrikt 07, som stilte 

til rådighet øvingssenter og 

snøscootere. 

Lagsvis skimarsj Lag 1 underveis til post 3 - skimarsj med kart og kompass 

tekst og foto 

kapt sjur thorsen 

pio hv-09 


Klokken 0300 

natt til fredag 

ble ski og pakninger, 

spente 

hundefører og ett dusin hunder, lastet på 

bussen i Bergen sentrum. Målet for turen 

var Geiskelid ved Hovden i Setesdal og 

årets første trening for hundetroppen. 

Hensikten denne gangen var overlevelse 

i vinterfjellet med hund, trene lavinetjeneste 

med og uten hund og trene skimarsj 

med kart og kompass. Øvelsen skulle 

gjennomføres fra HV-07s treningssenter 

”Agdertun”. Alt på Haukeli ga kolonnekjøring 

folk og dyr i troppen en forsmak 

på vinterforholdene, og det var meldt fortsatt 

snø, vind og kulde. 

Godt planlagt 

Troppsjef Arnesen tok imot hovedstyrken 

i tunet. Han har utdanningsansvaret for 

troppen, og sørget for at alt var klappet 

og klart for en effektiv trening. Ordrer ble 

gitt til lagførere og troppsstab, deretter 

gikk det slag i slag. Bussen ble tømt, lagsutstyr 

og stridsporsjoner fordelt og teltområder 

rekognosert. De firbeinte virket 

glade for slippe ut fra transportkassene. 

Med to tisper i løpetid blant flokken ble 

enkelte av ”gutta” ekstra høylytt og ivrig. 

Hundeførerne gikk straks i gang med å 

klargjøre NATO-plankene og tok sine beste 

venner med i skogen. – Vi har kjørt opp 

egne lufteløyper. Ingen etterlatenskaper 

skal legges igjen i turløypene, opplyste 

troppsjefen. 

Gode feltrutiner avgjørende. 

Etter lufting og foring gikk firemannslagene 

i gang med etablering av teltleir med 

patruljetelt, latrine og tilhørende fasiliteter. 

Troppen ble samlet til leksjon i kart 

og kompass og valg av marsjvei om vinteren 

før lagene gikk i gang med ruteplanlegging 

av lørdagens skimarsj. Tilbake i 

teltet var det tid for tilberedning av middag, 

koking av drikke og stell av bein og 

våpen før kveldens inspeksjon. Hundene 

ble stallet opp i sine bur for kvelden og 

plassert samlet i tunets garasje. 

Etter kveldens siste lufting ble natten 

overlatt til streifvakten, mens roen senket 

seg over de 17 soldatene og 12 deltakende 

hunder. Lørdagen kom med lett snødrev, 

6 kalde og bris fra sør. Lagene skulle 

ta seg frem på ski via oppgitte punkter. 

Soldatene stilte i moderne utrustning 

med Goretex-uniformer, stridsvest, MP-5, 

jegerlue og fotposer. 

Med i pakkrammesekken hadde de lagsutstyr, 

egne forsyninger, samt dekken og 

utstyr for å ta vare på hunden. Underveis 

i marsjen ble det tatt stopp for å lese kart 

og orientere. Vinterforhold stiller større 

krav til ferdigheter og evne til å følge med 

på kartet enn sommerstid. – Vi er framme. 

Elven krysser her..en plass.., kommer det 

fra Arnfinn Norheim. Etter krysspeiling av 

finstudering kommer laget til enighet. Det 

er ikke like enkelt å finne oppfangingslinjer 

i terrenget når en ikke ser elva for bare 

snø. 

Rutinene justeres 

Øst for Hagakollen, 1050 m.o.h er endepunkt 

for skimarsjen og sted for oppsett 

av lunsjbivuakk. Men før alt annet skal 

hundene taes hånd om. Groper graves, 

leskjerm og teltduk settes opp, underlag 

legges ut og hundene får på dekken til ly 

mot været. Oppstallingen foregår slik at 

hundene har det godt, og er festet med 

godkjent kjetting. 

Hundeførerne tar lunsj i telt, og forbereder 

neste oppdrag: Trening av hund. Når 

lunsjporsjonen er fortært gjennomfører 

hvert lag forskjellige treningsøvelser som 

lydmarkering under marsj, rundering og 

patrulje. Det snør fortsatt når skumringen 

setter inn og økten ovenfor tregrensen 

avsluttes. Innen alle er trygt tilbake på 

Agdertun har mørket senket seg. Hunder 

og førere er slitne og fornøyd etter en dag 

med mye frisk luft og fysisk utfoldelse. 

Kveldsstell gjentar seg, og rutinene justeres 

etter tilbakemeldinger som er gitt. 

Troppsjef Arnesen kan fornøyd registrere 

at øvelse gjør mester. 

Funn Lasse Olaissen melder til skadestedsleder. 

Norheim supplerer med kartreferanse 

fra sin GPS

Søk i skred – en kamp mot tiden 

En patrulje på HV-øvelse er tatt av skred. 

En av de skredtatte rekker å formidle kartreferansen 

på skadestedet. HV-avdelingen 

på vintertrening i Agdertun mottar 

meldingen via lensmannen i bygda. 

Nestkommanderende i hundetroppen, Sjt 

Hansson tar kommandoen og starter redningsarbeidet. 

Fremme på ulykkesstedet blir avdelingen 

møtt av en ganske fortvilet og redusert 

kollega av de skredtatte. Sersjant Hansson 

får nødvendige detaljer ut av ham og 

iverksetter sine oppgaver som skadestedsleder. 

Skredet har gått i en bekkedal. 

Materiellplass og sanitetsplass etableres 

mens en gruppe sendes oppover for å 

gjennomføre overflatesøk. Bjørn Kleboe 

Einarsen leder søkegruppen. I tillegg til å 

være hundefører er han også med i Røde 

Kors. – Søk rundt tingene som ligger i 

skredet. Kjenn etter med hendene, ikke 

bruk sondestang nå ! Det er tungt å klatre 

på snøblokker i den bratte skråningen. 

Øverst i skredet går det et skispor inn og 

en ryggsekk ligger igjen like ved. – Hei 

! Funn ! Her ligger det en! Lasse Olaissen 

rapporterer straks ned til sjefen på stedet. 

– Sørg for ulltepper, pasientvarmer og 

båre er på stedet før pasienten taes ut, 

kvitterer Hansson. Spadegjengen overtar, 

mens søket fortsetter med grovsøk i en 

primær søketeig. 

Halen logrer ivrig – Funn! 

Vinden øker på, sikten reduseres raskt og 

vanskeliggjør arbeidet. Over radio kommer 

bekreftelsen på at det er to personer som 

er tatt av skredet. Med begrensete personellressurser 

er det allikevel vanskelig 

å rekke over det lange skredområdet. Alle 

vet at sjansen for å finne overlevende 

minker raskt – det er en kamp mot tiden. 

Redningsaksjonen har pågått en halvtime 

da lavineekvipasje fra hundetroppen i HV- 

09 ankommer. Hundefører Kent Ribesen 

har med lånt hund fra en kollega i troppen. 

Matmor til Cosmo er også hundefører, 

men er ikke med siden hun snart skal bli 

mor på ordentlig. Skadestedsleder tar 

imot og gir hundefører en orientering om 

skredet, utstrekning, primær søketeig og 

skredtunge. 

Personellet trekkes unna for å gi hunden 

pålass til å jobbe. Ribesen vurderer vinden 

et øyeblikk før han går inn med sitt avanserte 

søkeverktøy. – Rundèr, lyder kommandoen. 

Schæferen løper ut 50 meter, 

slynger seg oppover, snuten ned mot 

snøen, forsvinner bak noen store blokker, 

klatrer videre. I overkant av skredet stopper 

den opp, trykker nesen ned i snøen, 

klorer litt på den hvite massen. Plutselig 

tar Cosmo til å grave mens halen logrer 

ivrig. – Funn ! kommer det fra hundefører 

Kent, som har løpt frem for å følge opp sin 

Funn hundefører Kent Ribesen roser Cosmo 

firbentevenn. Straks hullet er gravet stort 

nok smetter Cosmo inn til pasienten til 

stor glede for både ham og den tålmodige 

markøren, hundefører Lisbeth Homme 

Olaissen. Men oppdraget er ikke over. Kent 

Ribesen setter igjen sondestangen ved 

funnet og lar spadegjengen overta. 

Etter en kort pause fortsetter runderingen 

med Cosmo. Systematisk jobber paret 

seg gjennom søket. Øverst i bekkedalen 

markerer den firbeinte detektoren på 

nytt. 3 meter under snøfokket ligger den 

Skred Funn i overflatesøk - pasienten graves ut. 

siste skredtatte. Gleden av å treffes er 

stor både hos hund og markøren, som har 

ligget der i snart 3 timer. – Helt topp ! 

melder Lt Ure når han omsider kommer ut, 

og blir spurt hvordan han har hatt det. 

Helt topp, er også en god beskrivelse av 

Hundetroppens gjennomføring og utbytte 

av vintertreningen på Hovden. 


Veteranforeningen Sjøløven 

vedlikeholder KNM ”BLINK” 

KNM ”BLINK” Fartøyet er klar for besøk av publikum. 

Marinemuseet har 

inngått et samarbeid med 

veteranforeningen Sjøløven 

om vedlikehold og oppussing 

av Storm kl kanonbåt, MMU 

KNM ”BLINK”. − Vi er godt i 

gang, forteller leder Fredrik 

Amundsen. 

tekst 

Vpl Thomas Furuheim 


foto 

Tor Høili 


Veteranforeningen 

er en 

støtteforening 

for SHVområdet 

06812. 

Medlemmer 

av foreningen er personell som har 

tjenestegjort minimum fem år i SHV 122 

og har fylt 30 år. Spesielt interesserte 

kan søke styret for opptak. Leder av 

foreningen, Fredrik Amundsen, kan 

fortelle at ”Sjøløven” ble stiftet søndag 

29.mai 1994. - Vi var 46 medlemmer 

fra starten av. Med årene har vi sakte 

men sikkert økt i antall, noe som er veldig 

positivt for foreningen. 

Godt i gang 

I tre år har veteranforeningen holdt 

dugnader med vedlikeholdsarbeid. 

− Vi er godt i gang med arbeidet på KNM 

”BLINK”. Båten var ganske godt pusset 

opp fra før, så det meste av jobben vår 

består av nedvasking, puss og maling, 

forklarer Amundsen. 

To ganger i året møtes Sjøheimevernsveteranene 

til dugnad. Og arbeidsånden er 

det ingenting å si på. 

− Det er en utrolig ivrig gjeng. Mange har 

gode minner fra ”BLINK” som de gjerne vil 

dele med resten av gutta. 

Godt samarbeid 

Marinemuseet oppbevarer KNM ”BLINK”. 

Her står fartøyet klart til besøk av 

publikum, men det vil også bli brukt som 

møtelokale for veteranforeningen og som 

undervisningsmateriale for befalsskolen. 

− Vi har et veldig godt samarbeid 

Iherdige Veteranforeningen jobbet 

iherdig med oppussingen 

“mange har gode 

minner fra sin 

tjeneste på KNM 

Blink”


Menig Håvard Nordfjærn tar gjerne imot frukt og grønt fra kjøkkensjef Gunni Svee. 

HVUV Værnes: 

Operasjon ”Kosthold” 

Unge norske menn må lære 

bedre kostvaner. Det for 

mye fett og loff, for lite 

grønnsaker og grovbrød. 

Men nå blir det andre 

boller, eller snarere grove 

rundstykker. Soldatene på 

Værnes skal nå være med på 

et nytt kostholdsprosjektet, 

og de som elsker feite retter 

går en tøff tid i møte. 

tekst og foto 

ingar steinsvik 


Heimevernets 

Utdanningssenter 

Værnes 

er plukket 

ut til å 

delta i et forsknings-prosjekt som skal 

kartlegge unge menns kostvaner og 

ernæringsstatus. I løpet av halvåret 

soldatene er inne skal de gradvis bli 

foret med mer grønnsaker og grovbrød, 

og blodprøver skal vise hvordan 

kostholdsendringen påvirker sunnheten. 

Matnyttig forskning 

− Det er mange dårlige kostvaner blant 

unge menn, disse bør endres tidlig i livet 

for å gi effekt på helsa senere i livet, 

forteller professor i ernæringsvitenskap, 

Wenche Frølich. Hun jobber til daglig 

på Høgskolen i Stavanger, og leder 

nå prosjektgruppen som skal studere 

sammenhengen mellom kosthold og 

helse. I tillegg til professor Frølich består 

gruppa av professor Margareta Wandel 

fra UiO, og doktorgradsstudentene 

Solveig Uglem og Tonje Holte Stea. Det 

er med andre ord god kompetanse i 

prosjektgruppa, som er støttet av Norges 

Forskningsråd. Prosjektet startet med 

blodprøver av soldatene tirsdag 13.januar. 

De ernæringsmessige blodverdiene 

kan fortelle en hel del om sunnhet og 

kosthold. Utover våren skal soldatene 

få servert stadig mindre fete retter, 

mer frukt, grønnsaker og grovbrød. De 

vil også få informasjon om hva sunne 

kostvaner er. Det vil etter hvert bli tatt 

nye blodprøver, som sammenlignes med 

de gamle. Forskningsresultatene blir 

publisert offentlig, og vil forhåpentligvis 

bidra til at folk blir mer bevisste på hva de 

spiser. 

Fettfjerning 

– I en militærleir har du en unik mulighet 

til å kontrollere og styre kostholdet 

til en større gruppe mennesker, sier 

professor Frølich. Værnes er valgt ut til 

dette prosjektet, og både soldater og 

kjøkkenpersonale er positivt innstilt. 

– Dette blir artig, vi skal nok få til mye 

god mat, mener kjøkkensjef på HVUV, 

Gunni Svee. Hun er kostholdsøkonom 

og utdannet kokk, og ansvarlig for at 

soldatene får i seg den riktige maten. 

Det blir ingen overgang for kokkene på 

Værnes å servere sunn mat, det har de 

alltid gjort. Forskjellen er at de nå blir 

enda mer bevisst på maten. Etter ”Grønn 

Bølge” er det blitt mer frukt og grønt i 

kosten, men nå skal også fettet til pers. 

– Den norske soldaten er for tung, men nå 

blir det bare sprekinger på Værnes, hevder 

Gunni Svee. 


Professor Wenche Frølich Leder 

forskergruppa som skal berge helsa til 

soldatene. 

Ete sponplater 

Menig Håvard Nordfjærn, fra Nord-Troms, 

er en av soldatene som nå skal spise sunt. 

Det er en viss negativ klang i det å ”spise 

sunt”. Man ser for seg kålstappe smurt ut 

over sponplater, og andre udelikate retter. 

Men menig Nordfjærn har tro på Gunnis 

lovnader om god mat, og kommenterer 

– Det blir bra med litt mer grønt i kosten, 

det har aldri tatt livet av noen. 

“Mindre fett - 

mer grønt” 

Fargerik mat Mere grønt er en viktig del 

av prosjektet. 

Premierte elever Fra venstre Ole Even Ståland, Eldar Hagen, Erik Evavold, Tone Kristin 

Hembre og Anders Grangård. Bak står sjef skolekompani kaptein Ole Hermod Sandvik 

Ny forsyning UBkorporaler 

klar 

HVUB Værnes uteksaminerte 

i desember 75 elever. 

Den tradisjonelle 

avslutningsseremonien 

markerte slutten på et halvår 

med mye læring og høyt 

tempo for de ferske UBkorporalene. 

tekst og foto 

Over 100 

pårørende var 

major Tore Kulsli 

møtt frem til 

avslutnings 

seremonien, 

som ble innledet med kirkeparade og 

gudstjeneste i Værnes kirke. Forsvarets 

musikkorps Trøndelag deltok i kirken og 

ved høytideligheten i Soldatheimen. Både 

sjef HVUV, ob.lt Torbjørn Mæhlumssveen 

og GIHVs representant oberst Svein 

Antonsen, holdt taler, der de ga råd og 

lykkeønskninger for fremtiden. 

Beste menn, og en kvinne 

Eldar Hagen fra Steinkjer fikk utdelt 

sabelen for beste elev, fra GIHV, og ur 

samt diplom fra Tysklandsbrigadens 

Veteranforening. Han benyttet 

anledningen til å takke for en fin 

utdannelse, og skrøt av det gode 

samholdet som har vært blant elevene. 

Også flere elever mottok utmerkelser: 

Ole Even Ståland fra Dalholen fikk 

bestemannpremie i både pedagogikk og 

lederskap, og felttjeneste. Erik Evavold 

fra Røros fikk premie for beste skytter, fra 

Det Frivillige Skyttervesen. Tone Kristin 

Hembre og Anders Grangård Vedul, begge 

fra Stjørdal, mottok premier for beste 

mann og kvinne i idrett. 

Endelig befal 

UB-korporalene er nå utplassert i 

forskjellige avdelinger rundt om i landet. 

Blant annet skal 24 fortsette som befal 

på Værnes, og 27 er sendt til HM Kongens 

Garde. Elevene ved HVUB har vist gode 

resultater gjennom hele høsten, og er 

ettertraktet vare ute i avdelingene. 


Aktiv HV-ungdom 

Heimevernsungdomane i Sunnfjord er ein aktiv gjeng. I dag 

har gruppa 14 aktive medlemmar som samlast i snitt ei 

helg i månaden. Programmet er variert og spennande. Siste 

samlinga før jul på Nesje fort i Ytre Sogn, vart ikkje noko 

unntak. 

tekst 

stig løland 

hv-10 

Lenge før 

lyset braut 

fram laurdag 

morgon var 

det ein hektisk aktivitet for å klargjere 

for dagens skyteøkter. Våpenhandgrepa 

på AG-3 var gjennomgått kvelden før, 

og etter ytterlegare ei økt var alt drilla 

til fingerspissane. Alt må vere klart slik 

at ein rekk å utnytte dagslyset. Idet dei 

fyrste solstrålene kraup over fjella i aust 

braka dei fyrste salvene frå standplass. 

Innskytinga var i gang. Kruttrøyken hang 

snart i fjellsidene. 

Våpenteneste 

Dei seks HV-ungdomane skaut bra, og 

etter at alle hadde fått justert inn sikta 

sine tok dei til på skarpskytarmerket. Etter 

endt økt var det fleire som gliste breidt, 

dei hadde gjort seg fortente til å få utdelt 

det militære skarpskytarmerket. Dette er 

ei utmerking i bronse eller sølv som dei 

kan henge på brystet, når dei etterkvart 

skal inn til førstegongsteneste eller gå 

befalskule. Humøret blant ungdomane 

vart ikkje akkurat dårlegare etter lunsj, 

då dei fekk demonstrert maskinpistol 

(MP-5), pistol (P-80) og skarpskytarrifle 

(NM-149). Skyteøkta vart avslutta med 

felthurtig- og stangskyting. - Dette var 

moro! konstaterte HVU Monsen, og dei 

andre nikka ivrig. 

Forrett 

Men for ein Heimevernsungdom dreier 

tenesta seg òg om andre ting enn skyting. 

I tillegg til medlemmane i ungdomsgruppa 

hadde ungdomsleiaren denne gongen 

invitert fleire tidlegare HV-ungdomar som 

med både militære og sivile utdanningar 

laga både utfordrande og lærerike 

økter. Dagens siste økt vart begge deler. 

Gruppa har tidlegare gjennomført fleire 

overlevnadskurs, og lært seg å leve i 

skogen med lite mat og få hjelpemiddel. 

Instruktøren denne gongen var spesialist 

på alt som kan etast i naturen og denne 

gongen var det strandsona som stod 

på menyen. Etter ein tur i fjæra vart 

kokekaret sett over primusen. Det var 

ikkje alle som såg like begeistra ut over 

det som låg i gryta. Men instruktøren 

kunne fortelje at både strandsniglar og 

albogeskjel var ikkje berre næringsrikt, 

det smakte faktisk godt. Og etter at både 

HVU Tveito og HVU Eikelid kasta innpå 

munnfull etter munnfull let resten seg 

friste, trass i at det var frivilleg. - Det 

smakar som krabbe gliste HVU Rysjedal 

og strekte seg etter meir. Men alt godt 

har ein slutt, og etterkvart måtte alle 

innomhus for å ete karbonadar og poteter. 

Utpå kvelden samlast alle til sosialt 

samvær med lysbileteframsyningar og 

tilhøyrande røvarhistoriar frå Svalbard, 

Alpane, Sør-Amerika med meir. Men 

ettersom friluftsliv er grunnpillaren for 

ein kvar heimevernsungdom, søv vi ikkje 

med tak over hovudet. Inne i eit skogholt 

stod lagstelta og venta frå kvelden før. 

Med full fyr i vedovnen vart det ikkje stille 

Friluftsliv instruksjon i bruk av klatreutstyr og rapellering 


Samling Den viktigaste eigenskapen for å nå målet er stå-på-vilje og godt humør. Heimevernsungdomane i Sunnfjord er på god veg. 

før langt på natt. Kameratskapet er sterkt 

når ein opplever spanande ting i lag, og 

diskusjonane gjekk livleg.. 

Rapell 

Søndagen starta med instruksjon i bruk 

av klatreutstyr og etter at dagslyset kom 

var gruppa samla over ein fjellskrent. 

Instruktørane demonstrerte teknikken før 

første HVU vart knytt inn i sikringstauet 

og gjekk over kanten. Samtlege smilte 

breidt etter å ha vore gjennom første 

runda. Meistringskjensla var stor då alle 

vann over usikkerheita og kameratskapet 

vart endå sterkare etter å ha oppmuntra 

kvarandre. 

Etter nokre gjennomføringar var samtlege 

einige om at skrenten såg mindre og 

mindre ut for kvar gong. Samlinga var 

no ferdig for i år, men heldigvis er det 

ikkje så lenge til neste gong. Då er det 

vinterteneste som er tema. Ski, pulk, kart 

og kompass og mange andre ferdigheiter 

skal trenast, som Heimevernsungdom og 

friluftslivsfolk blir ein aldri utlærd. 

Men den viktigaste eigenskapen for å 

nå målet er stå-på-vilje og godt humør. 

Heimevernsungdomane i Sunnfjord er på 

god veg. 

Skarpskyttere Etter endt økt var det fleire som gliste breidt, dei hadde gjort 

seg fortente til å få utdelt det militære skarpskytarmerket. Dette er ei utmerking 

i bronse eller sølv som dei kan henge på brystet, når dei etterkvart skal inn til 

førstegongsteneste eller gå befalskule. 


Norges Bedste værn og Fæste - 

Nasjonale Festningsverk 

Gjennom et 304 sider 

langt praktverk kan du ta 

en reise gjennom norsk 

militærhistorie. 

Boka ”Norges bedste værn og fæste” 

skildrer 15 av Norges festningers 

betydning gjennom historien, på godt og 

vondt. Boka er rikt illustrert med både 

foto og perspektigtegninger som er tatt 

spesielt for dette bokverket. 

Forfatterne har funnet balansegangen 

mellom det faglige og det litt mer 

anekdotepregede stoffet, og vi får 

presentert livet på og omkting festningen 

med engasjement, etterrettelighet og lun 

humor. 

Bokverket er for alle med en generell 

interesse for norsk historie, arkitektur og 

kultur. I tillegg til den rikshistoriske, har 

våre gamle festninger hatt – og har hatt 

– stor lokalhistorisk betydning. 

”Denne boken markerer noe helt 

nytt, for første gang har vi fått en 

populærvitenskapelig femstilling av 

denne arkitektonisk interessante 

bygningskunsten. Disse festningene som 

i blant har sviktet oss, men som også har 

reddet vårt land, har fått den plass i vår 

kulturhistorie som de fortjener, gjennom 

en verdig og vakker presentasjon”. 

Stephan Tschudi-Madsen 

Boken er et resultat av et flott samarbeid 

mellom Forsvarsbygg og Wigestrand 

Forlag. I den anledning tilbyr Forlaget et 

kjempetilbud for eventuelt interesserte. 

Butikkprisen for verket er 495 kroner, 

men hvis du benytter muligheten og 

bestiller nå så får du fri frakt og et avslag 

på hele 145 kroner. Boka vil dermed bli 

kostende 350,-. 

Bestillinger henvendes til: 

Wigestrand Forlag AS 

Postboks 621 

Vår historie 15 av landets festninger er 

omtalt i boka 


HV-ungdommer til USA 

Camp Ripley er klar for å ta 

imot 81 forventningsfulle 

HV-ungdommer. I to uker 

skal de heldige utvalgte 

oppleve Minnesota, og få en 

smakebit av militære kapasiteter 

i landet med størst 

forsvarsbudsjett i verden. 

Det ligger an til action og 

spenning i den 31. årlige 

utvekslingen mellom HVU og 

US National Guard. 

På fremmed jord Den norske kontingenten utenfor Camp Ripley i 2003. 

tekst 

ingar steinsvik 


foto 

Arkivfoto 

Samtidig som 

de norske 

HV-ungdommene 

besøker 

Minnesota, 

kommer et tilsvarende 

antall 

amerikanske soldater fra US National 

Guard til Heimevernets Utdanningssenter 

Værnes. På HVUV er forberedelsene godt 

i gang, amerikanerne som kommer skal få 

et minneverdig opphold. 

Militært og kulturelt 

US National Guard, HVs søsterorganisasjon 

i USA, står for arrangementet i 

Minnesota. Tidligere erfaringer har vist at 

amerikanerne legger mye tid og resurser 

i å få til et bra opplegg for HV-ungdommen. 

Feltøvelser med blant annet skyting 

og skirenn er tradisjon. Amerikanerne 

bruker å benytte anledningen til å demonstrere 

ekstrem ildkraft, i oppvisninger 

med stridsvogner og annet moderne 

utstyr. HV-ungdommene får også oppleve 

USA på et mer sivilt og kulturelt plan. 

Høydepunktet er ”buddy weekend”, en 

hel helg der ungdommene tilbringer tiden 

sammen med hver sin amerikanske vertsfamilie. 

Amerikanere til Trøndelag 

18.februar ankommer de amerikanske 

soldatene med militært fly til Værnes. 19. 

februar reiser flyet tilbake til Minnesota, 

med 81 HV-ungdommer og rundt 22 

HV-befal. For første gang er det HVUV 

som har hovedansvaret for den norske 

delen av utvekslingen. Med Værnes som 

utgangspunkt kan amerikanerne se frem 

til to spennende uker, der de får oppleve 

både det norske Forsvaret og norsk kultur. 

Blant annet skal de besøke Rørosmartnan, 

bo i snøhuler i Haltdalen og spise tradisjonelle 

norske retter. HVUV har også fått 

en rekke forespørsler fra amerikanerne om 

å spore opp slektninger i Norge. Ansvarlig 

for utvekslingen ved HVUV, kaptein Knut 

Hammerhaug, ser frem til årets utveksling. 

– Vi har jobbet intensivt med utvekslingen 

nå i lengre tid, og tror amerikanerne 

vil ha et bra opphold her i Trøndelag, sier 

Hammerhaug. 

Tradisjon 

Første utveksling, med ca 40 HV-ungdommer, 

fant sted i 1974. Det ble raskt 

utviklet sterke tradisjoner for utvekslingen, 

og svært positive holdninger fra begge 

sider. Turen til USA er noe av det gjeveste 

en HV-ungdom kan få være med på, så 

konkurransen om plassene er hard. 

ØSTLANDET SHV AVSNITT 0681 

TAKTISK STØTTEAVDELING 

Ønsker du en meningsfull 

og utfordrende tjeneste 

Vi er en nyopprettet mobil sjømilitær HV-avdeling 

bestående av høyt motiverte spesialister. 

Hovedbase er på Vealøs i Horten. 

Våre spesialfelt er: 

BORDING KYP HURTIGBÅT 

Vi trenger HV-soldater og personell fra hær, 

sjø eller luft. Ønsker du mer informasjon 

Kontakt: Klt. Dag W Wroldsen, Huldreveien 4, 1445 Heer. 

Epost: dagww@online.no 


Heimevernet kjøper i 

fremtiden eget materiell 

Heimevernet har tradisjonelt 

basert mye materiell på 

arv. − Tidligere har vi tatt 

over utstyr fra Hæren, men 

heretter skal vi basere 

oss på eget innkjøp, sier 

Generalinspektøren i 

Heimevernet. Trolig vil 

innkjøpet av nytt utstyr 

tredobles, noe som resulterer 

i om lag 250 millioner kroner. 

tekst 

thomas furuheim 


foto 

Rune Haarstad 

Forsvarsgrenene 

har 

den siste 

tiden minsket 

betraktelig 

og de enkelte 

avdelingene 

forbruker 

eget materiell til det er helt oppbrukt i 

langt større grad. For å kunne ivareta 

Heimevernets interesser blir det i 

fremtiden nødvendig med innkjøp av eget 

materiell. Pengene skal brukes til de mest 

prioriterte avdelingene. 

− Vi ønsker oss blant annet personlig 

bekledning og utrustning, ”nattkapasitet”, 

sambandsmidler samt tekniske 

øvingssystemer. Dette vil virke 

motiverende på befal og mannskaper. For 

å kunne skape et Heimevern som utfyller 

de andre forsvarsgrenene til et helhetlig 

forsvar tror jeg det er nødvendig med et 

løft på den materielle siden, understreker 

GIHV Bernt Iver Ferdinand Brovold. 

Spesialisering 

Endret trusselbilde og nye operative 

behov. Færre, men bedre enheter. En ny 

kvalitetsreform er på vei. Kompetansen 

skal bli langt mer spesialisert med en 

sterkere prioritering av materiell og 

trening. 

− De viktigste stikkordene fremover for 

den nye Heimevernet blir differensiering, 

kompetanse, kvalitetstrening, materiell og 

relevante øvelser. 

Et av suksesskriteriene for å omsette 

kvalitetsreformen er å redusere antall 

distrikt og kraftsamle på færre steder. Det 

vil gjøre det faglige miljøet sterkere og 

evnen til å lykkes med reformen bedre. 

Ønsker å heve kompetansen 

Men GIHV fastslår at kvalitetsreformen 

dreier seg om noe langt mer enn bare 

moderne materiell. 

− Vi ønsker også å heve kompetansen 

på årlige treninger og befalets kunnskap 

og lederegenskaper. Det at vi blir mindre 

statiske innebærer også at personellet 

må bli mer flyttbart, avslutter Bernt Iver 

Ferdinand Brovold. 

”Vi ønsker 

også å heve 

kompetansen på 

årlige treninger” 

Oppgraderer Sjøheimevernet har fått sine nye flerbruksfartøyer - flere investeringer står for tur. 


Opplæring UB- elevene får opplæring i klar til strid (KTS). 

Gruer seg til kulda 

Opp imot 300 rekrutter og 

50 UB- elever er ferdige med 

innrykket og klare for sin 

første vinterøvelse på HVUV 

Værnes. − Jeg gruer meg 

mest til kulda, sier UB- elev 

Jane Horpestad. 

tekst og foto 

thomas furuheim 


Major Tor 

Borgan er godt 

fornøyd med 

oppslutningen, 

tross færre oppmøtte enn forventet. 

− Januar er en vanskelig måned å 

rekruttere nye elever. Vi satt mål av oss 

til å få inn 350 mann. 370 møtte opp 

første dagen, men en god del har fått 

utsatt førstegangstjenesten og noen har 

dimmitert. Nå står vi igjen med rundt 300 

elever på utdanningskompaniet. I tillegg 

prøver 50 stykker seg på UB- utdanningen 

vår, sier Borgan 

Klart for vinterøvelse 

Første utdanningsdag var 12. januar. 

Så går det slag i slag frem til den første 

øvelsen, ”Vinterdrill” i uke 9. 

− Allerede etter en uke skal vi på 

skytebanen, så her gjelder det å følge 

med. Vi har et ganske intensivt program vi 

følger, forteller Majoren. 

Den første vinterøvelsen vil være en 

tilvenningsøvelse. Her lærer man å sette 

opp bivuakk og klare seg ute i marka på 

egen hånd. 

− Øvelsen baserer seg på grunnleggende 

ferdigheter. Soldatene skal tilegne seg 

basisferdigheter for å klare seg i skogen 

på egenhånd om vinteren. 

Ingen ulempe å være jente 

UB- elev Jane Horpestad fra Bryne er en av 

fire jenter på befalskurset. Hun ser ikke på 

det som en ulempe. 

− Jeg tror vi skal klare oss minst like 

godt som gutta. Jeg har tidligere vært 

på rekruttskolen på Jørstadmoen og har 

mange erfaringer derfra, sier Horpestad. 

− Blir dere behandlet likt av befalet 

− Jeg har ikke merket noe annet. Det 

stilles like krav til oss jenter, så vi må 

være full konsentrert hele tiden. 

Det hun gruer seg mest til er å ligge på 

vaktpost. Om få uker er det klart for første 

vinterøvelse. 

− Det verste blir kulda. Det fysiske og 

det teoretiske gleder jeg meg bare til, 

avslutter hun. 

Jegertropp og SIBO- tropp 

I skolekompaniet er elevene delt inn i to 

kompanier. KpA består av tre tropper 

og KpB består av fire tropper. Etter en 

felles grunnutdanning skal en tropp bli 

jegertropp og en tropp bli SIBO- tropp. 

− Noen tropper blir spesialisert litt mer 

enn andre. Vi trenger ulike ferdigheter 

blant elevene våre, forklarer Tor Borgan. 

Borgan kan også fortelle at det nå er 

mulig å ta utenlandstjeneste etter 6 

måneders HV- utdannelse. 

− Dette har ikke vært mulig tidligere. Men 

det er helt klart en stor fordel. Vi håper 

det skal gi oss flere søkere, konkluderer 

Borgan. 

Moro i militæret UB- elev Jane Horpestad 

liker seg i militæret. 


Våpenplatform Norske F16 jagerfly på vingene over Afghanistan - en del av et nettverk 

Nettverksbasert forsvar 

En revolusjon innen krigføring 

Et nettverksbasert 

forsvar skal få personell, 

kommunikasjonssystemer, 

kommandoledd, sensorer, 

våpenplattformer og 

avdelinger til å virke 

sammen. Nettverksbasert 

forsvar er et satsingsområde 

innenfor Forsvarets 

langtidsplaner 

tekst 

vpl thomas furuheim 


foto 

forsvarets 

mediesenter 

Nettverksbasert forsvar 

(Faktaboks!!): 

Det nettverksbaserte forsvaret 

skal få personell, kommunika- 


sjonssystemer, kommandoledd, 

sensorer, våpenplattformer og 

avdelinger til å samarbeide og 

fungere sammen. Dette skal være 

uavhengig av forsvarsgren, geografisk 

plassering og nivå i kommandokjeden. 

Hensikten er å kunne ta raske 

beslutninger, reagere hurtig og 

være på rett sted til rett tid. Det er 

viktig med riktige innsatsmidler i 

forhold til ulike trusler og krisesituasjoner. 

I et nettverksbasert forsvar handler 

alle deltakerne ut fra samme 

forståelse av situasjonen. Noe 

som skal gi raskere handling enn 

det en motpart klarer. 

Omstilling til nettverksbasert forsvar 

vil kreve både nytt utstyr og 

nye ferdigheter. 

Større omveltning 

enn kruttet 

Ildleding På bakken er det jegere som 

finner fienden og sender måldata.

Nettverk Det nettsverksbaserte forsvar skal få personell, våpensystemer og avdelinger til å virke sammen 

Et nettverksbasert forsvar skal få 

personell, kommunikasjonssystemer, 


våpenplattformer og avdelinger til 

å virke sammen. Nettverksbasert 

forsvar er et satsingsområde 

innenfor de langtidsplanene som 

Forsvaret arbeider med. 

Tekst Thomas Furuheim 

En dag under de innledende faser 

av operasjon Enduring Freedom i 

Afghanistan oppdaget en sersjant 

til hest sammen med lokale styrker 

fra Nordalliansen et fiendtlig 

mål på bakken. Han stanset opp, 

lastet ned noen bilder av målområdet 

til sin bærbare PC fra en 

UAV som sirklet over, markerte 

målene på bildet og sendte det 

med anmodning om engasjement 

via satelitt direkte til hovedkvarteret 

I USA. Hovedkvarteret gav 

bekjempelse av målet prioritet 

og beordret våpenbærende fly 

til området. Sersjanten sendte 

oppdaterte måldata til flygeren, 

som brukte egne sensorer til å 

dobbeltsjekke at koordinatene var 

riktige og at det ikke var andre 

egne styrker i området. Bombene 

ble så levert og styrt inn på målet 

av signaler fra GPS satelitter. 

Total engasjementstid fra målet 

ble oppdaget til det var bekjempet 

var et titalls minutter. 

Slik innledet Generalmajor 

Sverre Diesen sitt foredrag i Oslo 

Militære Samfund, som et eksempel 

på hvordan et nettverksbasert 

forsvar kan fungere. 

Fredsoperativ sammenheng 

Heimevernet ønsker å være banebrytende 

innenfor nettverksbasert 

forsvar. 

- Hovedoppgaven vår blir å 

benytte oss av det nye kommunikasjonsmiddelet 

i fredsoperativ 

sammenheng, sier Svein 

“Lik forståelse 

Torgersen ved Heimevernsskolen 

av Dombås. krigsbildet gir 

Enkelt sagt så blir det i langt 

raskere handling” 

datamaskiner som viser bilder og 

større grad enn tidligere bruk av 

kart. Hjelpemidler som satellitter 

fakta om nettverksbasert forsvar 

Det nettverksbaserte forsvaret skal få 

personell, kommunikasjonssystemer, 


våpenplattformer og avdelinger til å 

samarbeide og fungere sammen. Dette 

skal være uavhengig av forsvarsgren, 

geografisk plassering og nivå i 

kommandokjeden. 

Hensikten er å kunne ta raske 

beslutninger, reagere hurtig og være på 

rett sted til rett tid. Det er viktig med 

riktige innsatsmidler i forhold til ulike 

trusler og krisesituasjoner. 

I et nettverksbasert forsvar handler 

alle deltakerne ut fra samme 

forståelse av situasjonen. Noe som 

skal gi raskere handling enn det 

en motpart klarer. Flere av Norges 

viktigste alliansepartnere utvikler også 

nettverksbasert forsvar. 

Omstilling til nettverksbasert forsvar 

vil kreve både nytt utstyr og nye 

ferdigheter. 

Nettverksbasert forsvar er et 

satsningsområde innenfor de 

langtidsplanene som Forsvret arbeider 

med. 

Nettverkstankegangen er ikke av 

militær opprinnelse, men oppstod i 

økonomi- og finanssektoren. 


Det Danske 

Hjemmeværnet i omstilling 

20 000 medlemmer i det danske Hjemmeværnet. Det er hva 

Socialdemokraterne og Det Radiakale Venstre forestiller seg i 

et kommende forsvarsforlik i Danmark. 

tekst 

VPL amund trellevik 

amtrellevik@mil.no 

foto 

det danske 

hjemmeværnet 

Det danske 


er i betydelig 

omstilling. 

Mer enn 

halvering av 

soldatstyrken 

og integrering 

av Heimevernet inn i de øvrige 

forsvarsgrenene er de mest radikale 

forslagene som nå er fremmet av 

politikerne og forsvarssjefen. Det vil kort 

og godt si at Sjøheimevernet blir en del av 

Marinen, landheimevernet blir en del av 

Hæren og Luftheimevernet blir en del av 

Luftforsvaret. Debatten raser allerede. 

Svært skeptisk 

− Dersom politikerne vedtar disse 

forslagene, risikerer de å bryte ned 

det danske Heimevernet, sier stabssjef 

i Heimevernsstaben, brigader Sigurd 

Hellstrøm. Han har god kontakt med 

sjefen for det danske Heimevernet og er 

bekymret for utviklingen i Danmark. 

− Det de frykter mest i Danmark, er at 

Heimevernet blir en salderingspost i 

forhold til de andre forsvarsgrenene. De er 

utrolig skeptisk til planene om å innlemme 

Heimevernet i resten av Forsvaret, sier 

Hellstrøm. 

Forslaget fra politikerne får også slakt 

av det danske Landsrådet. De er ikke 

begeistret for den integrasjonsmodellen 

som Forsvarssjefen har fremlagt som 


et nytt forsvarsforlik. De savner en 

tydelig egen identitet og sikkerhet for 

at de økonomiske midlene som trengs 

for øving og kursaktivitet fremdeles 

vil stå til rådighet. Heimevernet sitt 

budsjett skal nemlig inngå i det totale 

forsvarsbudsjettet. - Jeg tror det 

viktigste blir å beholde identiteten 

og selvstendigheten til det danske 

hjemmeværnet, sier informasjonssjef i 

Hjemmeværnet, Erik Petersen. 

Han frykter at mange kommer til å 

distansere seg fra Hjemmeværnet dersom 

forslagene som nå ligger på bordet, blir 

banket igjennom. - Vi må ikke glemme 

at det danske Hjemmeværnet er 100 % 

frivillig. I Norge blir soldatene innkallet 

etter endt førstegangstjeneste, men i 

Danmark melder man seg frivillig inn, sier 

Erik Petersen. 

Vil ikke ha tak 

I dag rommer det danske Hjemmeværnet 

nesten 60 000 medlemmer. Dersom dette 

tallet blir 20 000 i fremtiden, vil det få 

betydelige konsekvenser. - Vi ønsker ikke 

at det skal være noe tak på hvor mange 

som kan være medlem. Vi ønsker heller 

at så mange som mulig skal være med. 

For ikke alle har tilgang på våpen og 

utstyr, mange er bare medlem for å være 

i beredskap i tilfelle naturkatastrofer og 

lignende, forklarer informasjonssjefen. 

Siste ord er ikke sagt i denne saken. 

I slutten av februar kommer det et 

nytt utspill fra politikerne, med et nytt 

forsvarsforliksforslag. Det som er sikkert 

er at det danske Hjemmeværnet blir 

dramatisk og radikalt forandret. 

Så kan man spørre seg, vil vi oppleve 

lignende forandring i det norske 


− Man skal aldri utelukke noe som kan 

komme i fremtiden. Men jeg føler vi har 

fått til en positiv utvikling med MFU 03, 

avslutter stabssjef Sigurd Hellstrøm. 

Polarheltene 

Norske pionerer i Arktis og Antarktis 

Av kåre Berg 

Andresen&Butenschøn Forlag, 2003 

illustrert/skissert sort/hvit, kart - 174 

sider. ISBN 82-7694-124-9 

Denne rikt illustrerte boken lar oss 

følge våre polarhelter på kjente og mer 

ukjente ekspedisjoner fra en tid da 

nasjonsbyggingen krevde norske helter 

- Vi fikk polarheltene. Fridtjof Nansen, 

Roald Amundsen og Otto Sverdrup er de 

store norske pionerene i utforskningen 

av Arktisk og Antarktisk- men de var 

ikke alene. Det var mange modige menn 

som brant av eventyrlyst, og som gjerne 

utholdt kulde, sult og ufattelige fysiske 

kraftanstrengelser for å erobre jordens 

mest utilgjengelige områder. Deres bragder 

vakte internasjonal oppsikt og bidro 

til framveksten av en sterk nasjonalfølelse 

i hjemlandet, noe som fikk stor 

betydning i tiden rundt Norges løsrivelse 

fra Sverige. 

Historiene om disse ekspedisjonene 

er dramatiske. innsatsene var store, 

risikoen enorm - og gevinsten et navn i 

historiebøkene. Hvordan planla og finansierte 

de turene, hva spiste de, og hva 

skjedde når de måtte tilbringe nok en 

vinter i isødet fordi skuta satt fast i isen 

For første gang kommer nå en samlet 

fremstilling av de norske ekspedisjonene 

i polare strøk frem til 1930. 

Gjennom denne boken kan vi følge slitet 

og dagliglivet til de kjente ekspedisjonene 

med Fram og Gjøa. Vi følger også 

polarheltenes kamp for å overleve under 

de mange mindre kjente ekspedisjonene 

og ufrivillige overvintringer der både 

kost og brensel bestod av pingviner! 


Ordet fritt 

Det nye 


Årlige øvinger for oppfølingsstyrkene vil 

styrke den totale beredskapen og 

muliggjøre en mer fleksibel bruk av disse 

styrkene. 

Konturene av det nye Heimevernet trer 

etter hver mer tydelig fram. I et 

sammendrag av Forsvarssjefens 

militærfaglige utredning 2003 - vedlagt 

både 

HV-bladet og Forsvarets Forum i desember 

- lettes det litt på sløret. 

Her foreslåes det å gjennomføre en 

kvalitetsreform fokusert på å bekjempe 

terrorisme og andre såkalte asymmetriske 

trusler, samt å bidra til å beskytte 

viktige samfunnsfunksjoner. Heimevernet 

skal utvikles til å bli en moderne, 

fleksibel og oppgavebasert organisasjon 

med høy kvalitet. Dette innebærer 

imidlertid en større differensiering og 

spesialisering både organisatorisk, 

utstyrsmessig og treningsmessig. 

Forsvarssjefen anbefaler derfor at 

Heimevernets struktur inndeles i tre 

kategorier; innsatsstyrker, 

forsterkningsstyrker og 

oppfølgingsstyrker på til sammen opptil 

50 000 mann. 

Min personlig mening er at kuttene i 

Heimevernets mannskapsstyrke er for 

store. 83 000 mann har aldri vært et 

hellig tall for undertegnede, men jeg 

kunne tenke meg en totalstyrke på 

mellom 60 og 70 000 mann, under 

forutsetning 

av at Stortinget bevilget tilstrekkelige 

midler til at alle avdelinger får øve 

hvert år. Går Stortinget til slutt inn for en 

totalstyrke på 50 000 mann, bør 

innsatsstyrkene økes til å omfatte ca 15 % 

av den totale mannskapsstyrken og 

oppfølgingsstyrkene bør også få 

anledning til å øve hvert år. Øving hver 

annet 

år for disse kan lett føre til at en innen 

Heimevernet får et A- og B-lag. 

Nils Tore Gjerde 

Tidligere befal ved HV-11404 

USMC tilbake 

til Irak 

I både svensk og dansk TV har man 

kommentert det faktum at United States 

Marine Corps (USMC) skal tilbake til 

Irak, og diskutert hvilke følger det kan 

få. Hvorfor er USMC’s retur til Irak av 

betydning Ikke bare har de innarbeidet 

manøverkrigføring som en kultur, men 

USMC har lang erfaring i å gjennomføre 

lavintensitetsoperasjoner og opererer på 

en annen måte enn US Army. 

USMC deltok i invasjonen i Irak i fjor. Etter 

at den irakiske Hæren var slått, opererte 

USMC i den sørlige del av landet frem 

til de ble trukket ut av landet i oktober 

2003. Verdt å merke seg er at de hadde 

ingen drepte i perioden april til oktober. 

I lavintensitetsoperasjoner legger de stor 

vekt på å vinne sivilbefolkningens tillit, 

bruk av minst mulig makt, og patruljerer 

offensivt med mye bruk av fotpatruljer. 

I januar 2004 nummeret av ”USMC 

Gazette” informerer redaktøren om at i 

løpet av de to neste månedene vil USMC 

overta etter 82nd Airborne Division. Det 

skal bli interessant å se hvilke effekt det 

vil gi. For de som er interessert, kan man 

klikke på www.mca-marines.org/Gazette/ 

gaz.html og finne artikler om USMC. 

USMC lagde på 1930-tallet et reglement 

til bruk i lavintensitetskonflikter. Mange 

hevder at det er gyldig den dag i dag. 

Reglementet kan lastes ned fra internett. 

Patrik Shaathun 

RSF Værnes etablert fra 1. januar 

RSF er forkortelsen for Regional 

Støttefunksjon og 

samtlige ansatte i Forsvaret 

vil på en eller annen måte bli 

berørt når disse RSFene blir 

opprettet. 

RSF består av administrative og forvaltningsmessige 

tjenester. De skal støtte alle 

avdelinger uavhengig av om primærvirksomheten 

er operativ virksomhet eller 

styrkeproduksjon. Opprettelsen av RSF 

vil bidra til at Værnes kan fokusere på sin 

primærvirksomhet - styrkeproduksjon. 

RSF= Fokus på primæroppgaver. 

Fråver 

vert refsa! 

Den desidert største 

refsingsgrunnen i 

Heimevernet er ulovleg 

fråver, kjem det fram av 

årsrapporten for 2002. 

tekst 

Sett opp i 

vpl amund trellevik mot dei andre 

amtrellevik@mil.no Forsvarseiningane 

foto 

toppar 

kjetil buvarp 


kbuvarp@mil.no 

lista over 

ulovleg fråver. 

Rusing i teneste og leir er derimot nesten 

eit avslutta kapittel. Berre 6 prosent av 

alle refsingane vart gitt til personar som 

hadde rusa seg på militært område eller 

i teneste. Dette er lågare enn dei andre 

forsvarseiningane. 

− Alkoholbruken er låg og sånn skal 

det vera. Men den burde vore endå 

lågare, me har nulltoleranse for 

bruk av alkohol og andre rusmiddel i 

tenesta, seier oberst Svein Antonsen i 

Heimevernsstaben. 

− Men, det har betra seg mykje dei siste 

åra, understrekar han. 

Fråværet er Antonsen også bekymra 

over. 

− Desse tala stadfestar berre det som 

distriktssjefen i HV-02 sa. Fråværet er 

for høgt, seier Antonsen. 

− Korleis har de tenkt å snu dei negative 

tala 

− Det må bli betre informasjon og betre 

oppfølging. HV-mannskapene må ikkje få 

lov til å gjøre som de vil, seier Antonsen. 

Her kjem heile lista: 

Ulovleg fråver inntil to dagar: 59,5 % 

Ulovleg fråver over to dagar: 26,6 % 

Ulovleg fråver over sju dagar: 1,3 % 

Rusing på alkohol på offentleg stad: 0 % 

Rusing på alkohol i leir: 2,5 % 

Rusing på alkohol i teneste: 6,3 % 

Vald og truslar: 1,3 % 

Andre tenesteplikter: 1,3 % 


Reserveoffiserene inntar Oscarsborg 

Fremtiden til den historisk og 

kulturelt viktige Oscarsborg 

Festning ligger nå i hendene 

til Stiftelsen Oscarsborg 

Festning. De har store planer 

for festningen, det ligger 

an til mye aktivitet på det 

populære minnesmerket. 

tekst 

vpl ingar steinsvik 


foto 

www.skifte.no 

Stiftelsen 

Oscarsborg 

Festning er 

opprettet av 

Norges Reserveoffisersforbund 

(NROF). Skifte 

Eiendom, en del 

av Forsvarsbygg, inviterte i fjor sommer 

til en tilbudskonkurranse, der vinneren 

skulle drifte og utvikle festningen. Siden 

da har stiftelsen konkurrert mot blant 

andre Frydenbygg og Auctus AS, og fikk 

i januar endelig tilslag. – Det er en stor 

glede å være tilkjent et medansvar for 

utvikling og drift av et slikt enestående 

kulturhistorisk festningsverk, sier 

president i NROF, Hans J. Røsjorde. 

Store planer 

Skifte Eiendom forvalter de nasjonale 

festningsverkene på vegne av 

Staten. Det viktigste kriteriet de 

satte under tilbudskonkurransen var 

at festningsområdet skal bli fullt ut 

tilgjengelig for et allment publikum, og at 

ny virksomhet ivaretar verneinteressene 

i området. I samarbeid med flere 

partnere, først og fremst Svundne Tider 

AS og Preco AS, har stiftelsen planer 

om å få i gang en rekke arrangementer 

og aktiviteter. Konserter, leirskole, 

restauranter og hotelldrift er noe av det 

som forhåpentligvis vil dukke opp på 

festningen i løpet av 4-6 år. 

De skal også få i gang et skikkelig 

havneanlegg og koordinering av 

båttrafikk mot kaiene. 

Militær tilstedeværelse i form av 

en kommandant er høyst aktuelt. 

Heimevernet har også uttrykt interesse 

for å benytte anlegget. 

Kulturhistorisk skatt 

Mye nytt er altså på vei, samtidig 

som festningen vil bli bevart som 

den kulturhistoriske skatten den er. 

Oscarsborg Festning ligger på to små øyer 

i Drøbaksundet, ved innseilingen til Oslo. 

Området ble befestet allerede på 1600- 

tallet, med hovedformål å hindre fiender i 

å nå hovedstaden via sjøveien. I løpet av 

1800-tallet ble festningen forsterket med 

flere batteri og bygninger. 

Senket Blücher 

De fleste kjenner Oscarsborg som 

festningen som senket det tyske 

krigsskipet Blücher 9.april 1940. Etter 

krigen har festningen blitt mer og mer 

publikumsvennlig, og hadde i 2003 om lag 

15.000 besøkende. 

– Vi håper på så mye som 170.000 

besøkende i 2007, forteller Jon-Ivar 

Paulsen, styreleder for stiftelsen. 

Ambisjonene er altså store, Oscarsborg 

Festning kan absolutt være verdt å besøke 

i fremtiden. 

Idyllisk Oscarsborg Festning er en perle i Drøbaksundet. 


Ulovlig fravær 

–områdesjefens utfordring 

Kompetanse Løytnantene Svein Aamot og Terje Marriot mener HV-områdene må håndtere fravær på en mer profesjonell måte 

Ulovlig tjenestefravær er blitt 

aktualisert gjennom oppslag 

i media og sjefen for HV- 

02, Oberst Stein Gundersen, 

beskriver problemet som 

omfattende ved at hele 20 % 

av mannskapsstyrken unnlot 

å møte til pliktig tjeneste i 

2003. 

tekst 

Lt Terje marriot MP 

HV 12 

foto 

Lt Terje marriot MP 

HV 12 


Omfanget av 

problemet 

varierer 

imidlertid 

fra distrikt 

til distrikt. Vi 

finner dessverre 

enkelte 

eksempler på at soldater har unnlatt å møte 

til trening flere år på rad uten at det har blitt 

iverksatt tiltak. Det er imidlertid den enkelte 

områdesjefs ansvar å sørge for at ulovlig 

tjenestefravær håndteres. 

Militærpolitiet får ofte henvendelser fra 

avdelinger som under de årlige treningene 

ønsker bistand for å finne og hente personell 

som ikke har møtt til tjeneste. Dessverre må vi 

ofte konstantere at grunnlaget for en adekvat 

håndtering er små på grunn av at avdelingene 

selv ikke har gjort nødvendige tiltak. Det er 

imidlertid på det rene at militærpolitiet kan 

være en ressurs i slike saker da vi har mulighet 

til å benytte en rekke metoder og kanaler 

som ordinere HV-avdelinger normalt ikke har 

adgang til. 

Handlingsplan 

Utgangspunktet for all håndtering 

må imidlertid ha fundament i lokal 

mannskapsforvaltning. Dette betyr at sakene 

formelt kan overtas av MP når de nødvendige 

grunnlag foreligger – og ikke på gul ”postit” 

lapp som vi dessverre opplever fra tid til 

annen. Militærpolitiet anbefaler derfor at 

det enkelte HV-område etablerer en egen 

handlingsplan for oppfølging av ulovlig fravær. 

Dokumentasjonsgraden på straffbare og 

disiplinære forhold som avdekkes må være av 

en kvalitet som kan benyttes videre av MP og 

den enkelte disiplinærmyndighet. Den enkelte 

avdeling vil forhåpentligvis selv ha oversikt 

over personell som sannsynligvis ikke akter 

å møte til tjeneste og ut i fra dette iverksette 

rettede tiltak. Militærpolitiet kan selvsagt bistå 

med utarbeidelse av lokale handlingsplaner og 

anbefale tiltak. 

Sivil straffesak 

Som kjent er ulovlig fravær å regne som 

alvorlige brudd på disiplinærreglementet og 

kan medføre militær disiplinærforføyning 

- også kalt refselse. Dette kan være i form 

av ”irettesettelse”, ”bot”, eller ”vaktarrest”. 

Er det ulovlige fraværet over 7 dager 

kan sågar sivil straffesak reises. En HVmann 

som har ulovlig fravær over flere 

år vil akkumulere antall dager, - og dette 

vil være med som en vesentlig faktor i 

utmåling av refs. Det er ingen tvil om at det 

påligger den enkelte en plikt å holde seg 

à jour med sitt tjenesteforhold mht årlig 

trening, oppgi adresseendring ved flytting, 

utenlandsopphold, osv. Strafferettslig påligger 

det imidlertid den enkelte avdeling plikt til 

å sannsynliggjøre at den enkelte har fått 

innkalling og at den aktuelle soldat bevisst 

unnlater å møte til pliktig tjeneste. Med 

andre ord må det fremlegges dokumentasjon 

på at vedkommende er lovlig varslet om 

at han skal møte til tjeneste. I militære 

disiplinær- og straffesaker påligger det den 

disiplinærmyndighet å føre bevis på forholdet. 

Det er derfor vesentlig at alle forhold tilknyttet 

saken må kunne dokumenteres 

Avhør Før MP tar saken må områdene 

utarbeide nødvendig dokumentasjon

Bruk av tvangsmidler 

Personell som ikke møter kan også avhentes 

på bopel og arbeidsplass – sågar med bruk 

at tvangsmidler i kraft av den militære 

politimyndighet. Politireglementet forutsetter 

imidlertid at avhenting strengt tatt bør foretas 

av MP eller annen politimyndighet da disse 

vil ha kompetanse i å vurdere eventuelle 

straffefrihetsgrunner, nødrettsbetraktninger 

og andre aktuelle forhold. Avhenting og besøk 

på bopel for å iverksette forkynning eller 

opptak av avhør krever både kompetanse 

og den nødvendige grad av ”konduite”. 

Målsetningen må imidlertid være å få ned 

antall saker med ulovlig fravær med aktiv 

bruk av forebyggende og holdningskapende 

tiltak. Etablering av lokale handlingsplaner 

for det enkelte område bør derfor initieres. 

Likeledes bør man se på hvilke muligheter 

disiplinærreglementet gir – bruk av f.eks 

vaktarrest vil sannsynligvis virke mer 

forebyggende enn refselser i form av bøter. 

Militærpolitiet vil kunne bistå både på 

konsultativ og operativ basis slik at disiplinære 

forhold blir håndtert på en kvalitativ og 

tilfredsstillende måte. 

Hjemmebesøk Personell som ikke møter på øvelse kan hentes av MP både hjemme og 

på arbeidsplassen. 

Holdningsendring Målet for MP er at HV benytter holdningsskapende og forebyggende tiltak i størst mulig grad, slik at hjemmebesøk 

kan unngås. 


GPS Forsvaret har brukt dette hjelpemiddelet over lengre tid og har gode erfaringer med systemet 

Heimevernet satser på GPS 

Heimevernsskolen ved 

Dombås foreslår innkjøp 

av 400 sivile GPS. - Dette 

for å dekke behovet 

til en jegertropp, en 

utrykningsstyrke pr distrikt, 

det antall hundekvipasjer 

Heimevernet har per i dag 

samt HV-016 avdelingene, 

forklarer major Stein Erik 

Voldengen. 

tekst 

Vpl Vidar Aune 

vaune@mil.no 

foto 

Torgeir Hauggaard, FMS 

Global 

Positioning 

System 

(GPS) er et 

satellittbasert 

navigasjons 

system 

bestående av et nettverk av 25 satellitter 

som er plassert i bane rundt jorden av det 

Amerikanske forsvarsdepartementet. GPS 

var opprinnelig laget for militært bruk, 

men i 1980 årene ble systemet stilt til 

disposisjon for sivile. GPS virker under alle 

værforhold, hvor som helst i verden, 24 

timer i døgnet. 

Hva er GPS 

Kort fortalt er en GPS en liten boks med 

en skjerm og noen knapper på. Boksen 

forteller deg med få titalls meters 

nøyaktighet hvor du er, hvor mange 

kilometer det er dit du skal, farten du 

holder og hvor mange timer/minutter som 

gjenstår før du når bestemmelsesstedet 

med den farten du holder. Man kan også 

legge inn sjekkpunkter med kursendring 

på den planlagte ferden. 

Hva kan hjelpemiddelet brukes til 

GPS er først og fremst et hjelpemiddel for 

å finne ut hvor du er i dårlig vær, mørke 

eller uoversiktlig terreng. Det norske 

forsvaret har brukt hjelpemiddelet over 

lengre tid og har gode erfaringer med 

systemet. 

Hvem bruker GPS 

Den største sivile brukergruppen har til nå 

vært folk som ferdes til sjøs. Både hobbyfiskere 

og skipsredere har bruk for et 

sånt system. Innen transport og spedisjon 

brukes GPS mer og mer. Brukerne 

er i hovedsak transportsselskaper 

som administrerer en stor bilpark, 

budbilsentraler, bergingsselskaper, 

vaktselskaper, taxiselskaper, ambulanser 

samt politiet. GPS mottakerne kan kobles 

mot kommunikasjonsutstyr. En kan da 

jevnlig overføre den mobile enhetens 

posisjon til andre, for eksempel en 

transportdirigerer på en kjøresentral. 

Ledelse i en ny tid 

– I fjor søkte jeg om penger fra FOI og 

fikk 200 000 til å prøve ut et KKIESprosjekt 

(kommando- kontroll og 

informasjonssystem), forklarer Avsnittsjef 

ved Romeriket HV-avsnitt, major Erland 

Røed. 

– Dette prosjektet er godt i gang, og det 

kommer nå til å bli satt opp et system 

som gjør at man kan monitorere hvor 

alle mobile enheter er i terrenget. I dette 

prosjektet vil det bli benyttet elektroniske 

kart som viser status på egne avdelinger 

og teiger av spesiell betydning. Det 

etableres radiosamband til enkelte mobile 

avdelinger som ved hjelp av 

GPS automatisk viser sin posisjon i det 

elektroniske operasjonskartet, avslutter 

majoren. 

GPS er et hjelpemiddel HV kan dra stor 

nytte av i mange situasjoner, spesielt i 

utviklingen av et nettverksbasert forsvar. 



50 

nr. 1 janur 1954 

25 

En følelse av samhørighet 

Følgende hendte i et av HVområdene 

på Vestlandet. 

En av HV- folkene i nevnte 

område, en middelaldrende 

mann, frivillig og HV- løytnant, 

skulle nylig bygge seg eget 

hus. For at det skulle bli 

rimeligst mulig, måtte han, 

som så mange andre i den 

tid, søke å gjøre mest mulig 

ved eget arbeide. Under dette 

arbeide på bygget falt han 

ned og brakk foten meget 

stygt,. Da områdesjefen 

fortalte distriktssjefen dette 

forleden dag, la han til : Vi, 

hans kamerater i HV, fortsatte 

byggingen av hans hus, slik 

at når han blir frisk kan han 

flytte hjem til et praktisk talt 

ferdig hus. 

HV- avdelinger forsvarer 

arbeidsplassen 

En av Heimevernets primære 

oppgaver har fra starten av 

vært å holde vakt over og 

forsvare viktige militære og 

sivile anlegg som depoter, 

kraftverk, fabrikker, vei- og 

jernbanebruer m.v. 

Under de spente politiske og 

militære forhold som hersket 

i 1948 fant statsmaktene det 

imidlertid nødvendig å ta opp 

spørsmålet om organisering 

av interne HV- avdelinger 

ved industrien, Statens 

kommunikasjoner og verk, 

offentlige kontorer m.v, altså 

å føre heimevernsideen inn 

i arbeidslivet og bedriftene 

på en slik måte at man på 

disse steder – om nødvendig 

– skulle ha avdelinger i stadig 

beredskap. Avdelingene skulle 

til enhver tid kunne beskytte 

arbeidsplassen mot eventuelle 

sabotører, 5. kolonister eller 

væpnede angrep og bestå av 

pliktige og frivillige HV- menn, 

rekruttert fra bedriftens 

forskjellige avdelinger. 

Fritt Norge Med NATOs legat 

Fritt Norge Med NATOs legat skal dele ut 

• To stipendier for år 2004 

Stipendiet kan søkes av menn og kvinner under tretti år, et 

stipend for menn og et stipend for kvinner, med interesse for 

forsvars- og sikkerhetspolitikk. 

Stipendiet skal brukes til studium av NATO og det norske 

Forsvarets betydning for fred og frihet, eller andre vitale 

sikkerhetspolitiske spørsmål av betydning for Europa og Norge. 

Hvert stipendium er på kr 10 000,-. Diplom følger stipendiet. 

Etter bruken av stipendiet forutsettes det at stipendiatene 

fremlegger en skriftlig analyse eller omfattende rapport. Hvis et 

eller flere av disse arbeidene er spesielt interessante , kan det bli 

aktuelt å gjennomføre et seminar over temaet. Det vil også være 

aktuelt å gjengi rapportene i relevante publikasjoner. 

Kr 8 000,- utbetales stipendiatene ved tildelingen. De resterende 

kr 2 000,- blir utbetalt etter at en skriftlig analyse/rapport er 

levert. 

Søknad om Stipendiet skal inneholde: 

Navn, alder, bosted, yrke, eventuelle organisasjonstilknytninger, 

en redegjørelse for hvorfor en søker stipendiet, bruken av det og 

tema for sluttrapporten. 

Søknad sendes: 

Fritt Norge Med NATOs legat 

c/o Norges Forsvarsforening 

Postboks 5235, Majorstuen 

0303 OSLO 

Søknadsfrist 15. mars 2004. 

For ytterligere opplysninger: Ring Norges Forsvarsforening, 

telefon 23 19 62 60. 

Utdelingen av stipendiet vil bli foretatt fredag 7. mai 2004. 

nr. 1 januar 1979 

HV- Våpenkurs for kvinnelig 

reservepersonell på Vealøs 

42 kvinner kom sammen til 

enukeskurs på Vealøs Fort i 

Horten, for å ta grunnkurset 

for kvinnelig reservepersonell. 

Uken etter kom det ytterligere 

24 stykker, og det var da det 

spennende skulle skje! Det 

skulle være våpenopplæring. 

HV- bladets undertegnede 

spurte om kvinner var mer 

klønete med våpen enn menn, 

men svaret var enstemmig nei, 

men problemet var igjen fysisk 

styrke og kanskje litt mindre 

teknisk innsikt. 

HV har fått dekket behovet 

for AG-3 

I motsetning til de tre 

forsvarsgrenene har 

Heimevernet nå fått dekket 

behovet for AG-3. Det meste 

av Heimevernspersonellet 

er nå oppsatt med vårt 

armegevær. AG`en har vært 

gjenstand for en del diskusjon, 

men helhetsinntrykket 

er allikevel solid. Vårt 

armegevær er forholdsvis 

konvensjonelt, men så 

absolutt konkurransedyktig 

med de øvrige stridsgeværene 

i verden. 

Rekruttopplæring ved 

Husnes fort 

Trivselen er høy på Hysnes. 

Dette henger sammen med 

at Forsvaret har investert 

betydelige millioner i 

bygninger de siste årene. 

Rekruttskole med ordning 

for både Kystartilleriet og 

Sjøheimevernet på samme 

sted fungerer også godt. Etter 

tre måneder på Hysnes fort går 

turen tilbake til det sivile liv. 

Innbydelse til 

Norgesmesterskap i 

pistollangrenn 27. mars 

2004 

Norske Reserveoffiserers Forbund ved Idrettsutvalget innbyr 

herved til åpent Norgesmesterskap i pistollangrenn fra 

Lygna Skisenter ved Riksvei 4 ca. 10 km nordøst for Gran / 

Brandbu, lørdag 27. mars 2004 – start kl. 11.30. 

Det skal skytes med pistol/revolver med uprofilerte skjefteplater 

uten tommelstøtte eller annen anatomisk utforming, og med 

følgende kaliber: 

• I Pistol: 7,65 mm til 11,25 mm. 

• II: Revolver: ,38 til ,455. 

Deltakere 

Alle som har våpenkort/tjenestevåpen på pistol/revolver kan 

delta. Det benyttes sivil påkledning og skiutstyr. 

Startkontingent 

Kr. 100,- pr. deltager. Etteranmeldelse - før kl. 10.00 løpsdagen 

– mot startkontingent kr. 125,- hvis det er ledige skiver. 

Påmelding 

Sendes skriftlig til kaptein Kjell Lie, Myrhaugen 31, 0752 Oslo, tlf. 

P: 22 50 01 54 innen mandag 25.februar 2004. Dersom du lurer 

på noe ta også direkte kontakt med Kjell Lie. 


GPSMAP 60C/60CS 

Nye fantastiske GPS’er med TFT dagslys fargeskjerm. 

Opplev fargerike omgivelser selv i tåke og mørke! 

Atter en gang hever Garmin standarden for håndholdte GPS’er! Enten du 

vil ut på jakt, seile på sjøen eller finne frem i byen, gir denne robuste 

lettvekteren deg en krystallklar visning av hvor du er, uansett lysforhold. 

GPSMAP 60C er kompatibel med både topografiske landkart, 

Bluechart sjøkart og City Select by-/veikart. Med imponerende 

batterikapasitet, stort internminne og autoruting funksjonalitet 

får du her det komplette navigasjonsinstrument til fritidsbruk. 

Den raske prosessoren sørger for at du får den informasjonen 

du trenger til enhver tid. Garmin’s enkle og velkjente 

brukergrensesnitt er ytterligere forbedret med informative 

ikoner i en oversiktlig norsk meny. 

Kan også leveres med innebygd kompass og høydemåler; 

GPSMAP 60CS! 

Norsk språk kan velges i hovedmenyen... 

• Utvidet minne på hele 56MB for detaljerte topo-, 

vei- og sjøkart. USB-kabel er inkludert i pakken! 

• Rask prosessor med turn-by-turn funksjon på veikart! 

• Opptil 30t batterikapasitet på 2 x AA batterier! 

• 3,8cm x 5,6cm skjerm med hele 160 x 240 punkter! 

• Vekt kun 153 g, Mål kabinett: 6,1cm x 18cm x 3,3cm 

Kontakt din nærmeste forhandler! 

Importør: Belanor AS, www.belanor.no 

RM GRAFIKA AS 


”I sitt bilde skapte 

han dem ” 

Noen tanker om kvalitetsreformen i 


Innledning 

Ny GIHV tiltrådte 25. september 2003. 

Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold 

hadde knapt inntatt sjefsstolen før han 

varslet en omfattende kvalitetsreform i 

Heimevernet. Den operative strukturen skal 

legges om. Enhetene skal bli mindre statiske 

og få en større forflytningsevne. Vi skal 

få færre, men bedre enheter. I stedet for 

visjonen: Heimevernet overalt – alltid, skal 

fremtidens HV være på rett sted, til rett tid 

og med riktig kapasitet og kvalitet. Antall HV 

– soldater blir også redusert. Vår nye GIHV ser 

imidlertid for seg en annen måte å organisere 

styrkene på, en måte vi finner igjen i de fleste 

andre NATO – land, jfr. den pågående debatt 

i Tyskland. Vi snakker her om innsatsstyrker, 

forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. 

Ingen venner av Heimevernet kan være uenig 

i generalens forslag slik som samfunnet nå har 

utviklet seg. Initiativet bør hilses velkommen 

som et ledd i en langsiktig modernisering av 

Forsvaret. Det er om å gjøre å få til et Heimevern 

som utfyller de andre forsvarsgrenene slik at 

vi får et best mulig helhetlig forsvar. Men 

planer er ord. Reformer er handling. Og det er 

mennesker som handler. Engasjementet hos 

GIHV, i distriktsstabene og i uteavdelingene 

blir avgjørende for oppfølgingen. Men det er 

ikke nok. Alle i organisasjonen må få detaljert 

kunnskap om kvalitetsreformen – og ha evne 

og vilje til å gjennomføre den, hver på sitt 

nivå.. Men det må også settes av tilstrekkelige 

ressurser til gjennomføringen. Her ligger kan 

hende den største utfordringen. Nemlig å 

overbevise våre bevilgende myndigheter at 

en slik kvalitetsreform er nødvendig og at den 

koster penger. Reformer gjør nemlig det. 

Hvilke utfordringer står vi overfor 

Det nye Heimevernet skal dimensjoneres 

for væpnet bistand i fredstid og vår 

nye generalinspektør er derfor opptatt 

av materiellfornying for å løse denne 

oppgaven. Samtidig setter han fokus på 

befalets kompetanse og kvaliteten på årets 

trening. Dermed blir denne reformen også 

en utdanningsreform. Min påstand er at 

Heimevernet står overfor store utfordringer 

når det gjelder utdanning og læring. De nye 

oppgavene krever betydelig faglig innsikt og 

forståelse, og hittil har det vært merkelig lite 

debatt om hva soldatene skal kunne for å løse 

sine nye oppdrag. Vi må også stille spørsmål 

om dagens treningsmodell fremmer læring. 

Militærtjenesten er en skole som på nokså 

kort tid skal trene unge menn og kvinner til å 

utføre alle de ulike oppgaver som påligger en 

militær avdeling i krig. En slik utdanning skulle 

vi tro fremsto som meget krevende. Likevel 

har vi flere vitenskapelige undersøkelser som 


Siste tjenestedag Major Sven-Erik Grieg Smith på siste oppdrag som avsnittssjef. Her med distriktssjefen, oberstløytnant Knut-Åge Greve. 

”Griggen” er takket av – men gir seg ikke 

Major Sven-Erik Grieg 

Smith avsluttet sin tjeneste 

som avsnittssjef i Bergen. 

Etter nesten 30 år som 

område- og avsnittssjef 

trer han av fra de pliktiges 

rekker. Men den engasjerte 

forsvarsvennen har ikke 

tenkt å gi seg. 

tekst og foto Anledningen 

var det årlige 

Sjur thorsen, Pio HV-09 

avdelingssjefs 

møtet i 

Hordaland heimevernsdistrikt 09. Det ble 

stille i salen da sjef HV-09 ba hovedpersonen 

komme frem. Tiden for å gi fra seg 

kommandoen var ugjenkallelig kommet for 

en av HV-distriktets mest erfarne og aktede 

sjefer. Oberstløytnant Knut-Åge Greve 

takket av Major Grieg Smith på vegne av 

Heimevernet, og viste til avsnittssjefens aktive 

og varierte militære bakgrunn. – Utskriften av 

det militære rullebladet ditt var på 10 sider! 

Det forteller godt hvor aktiv du har vært, sa 

Greve. Karrieren startet i HV-ungdommen i 

1961, etterfulgt av Befalsskolen for Infanteriet 

i 1963. Deretter tjeneste i Nord-Norge, Gaza 

og senere Libanon i Norbatt kont II og III. I 

september 1975 ble Grieg Smith områdesjef i 

Havnen HV-område. Han ble avsnittssjef i HV 

092, 1. januar 1986, og har vært det frem til 

nå, altså nesten 18 år. 

Engasjert offiser og aktiv Heimevernsvenn 

Oberstløytnant Greve trakk frem ”Griggen” 

sin aktive innsats for reserveoffiserene, bl.a. 

som formann i Norges Reserveoffisersforbund 

(NROF) i Bergen. Grieg Smith har alltid vært 

engasjert og tydelig på hva han mener. 

Det være seg i leserinnlegg for å fremme 

Forsvarssaken, eller i møter og diskusjoner. 

– Du har markedsført HV på en meget god 

måte, mente distriktssjefen. Sven-Erik Grieg 

Smith er utdannet historiker og arbeider som 

førstelektor ved Universitetet i Bergen. Han 

har skrevet flere bøker om Forsvaret og krigen 

i og rundt Bergen. Deriblant boken om HV-09; 

”Også vi når det blir krevet”, som ble utgitt 

til distriktets 50-årsjubileum. – Du har lagt 

håndfaste spor etter deg i Heimevernet og 

vil bli husket i mange år etter at du nå fratrer 

som avsnittssjef, fastslo oberstløytnant Greve, 

og takket Griggen for sin flotte innsats for 

Heimevernet. 

Hovedpersonen selv takket kolleger og 

Heimevernet for en givende tid. En tid 

der han har gjort tjeneste under samtlige 

distriktssjefer i HV-09. Pedagogen og offiseren 

har hatt ansvar for utdanning av tusener av 

HV-soldater i sine nesten 30 år som sjef i HV- 

09. Han er ikke begeistret for at avdelingene 

ikke får midler til å trene alle mannskaper 

hvert år. Det ligger vekt bak argumentene 

når han understreker betydningen av å 

trene, lytte til personellet og benytte deres 

kompetanse. – Den årlige treningen er limet 

i avdelingen. Avdelingssjefene må se folkene 

sine i øynene – hvert år. Det må vi ikke rokke 

ved, avslutter Grieg Smith. 

Tiden som avdelingssjef i HV er forbi, men 

Griggen fortsetter som frivillig og aktiv 

Heimevernsvenn i Havnen HV-område. 

Distriktsrådets hederstegn 

Major Sven-Erik Grieg Smith er tidligere tildelt 

Heimevernets fortjenestemedalje for sin 

innsats i og for HV. Distriktsrådet i HV-09 ved 

formann Jan Fr. Strøm, tildelte Distriktsrådets 

hederstegn for særlig fortjenestefullt arbeid 

for Heimevernet. I begrunnelsen ble det lagt 

vekt på avsnittsjefens innsats for å bevare 

og levendegjøre historie, som historiker og 

forfatter av boken om HV-09s historie. 


NM i skiskyting 

Heimevernssoldater 

Alexander Os fra HV16 reddet Heimevernets ære 

ved årets Norgesmesterskap i skiskyting. ”Tromsøgutten” 

havnet på en overbevisende andreplass, 

1 min og 47 sekunder bak den meritterte Ole Einar 

Bjørndalen. 

– Sinnsykt morsomt, konkluderer Alexander. 

tekst og foto 

vpl vidar aune 

vaune@mil.no 


Med unntak 

av Halvard 

Hanevold og 

Stian Eckhoff 

stilte hele landets skiskytingselite til start 

for å kjempe om de edle metaller, ved 

årets norgesmesterskap i Tromsø. Under 

mennenes 15 km fellesstart endte to 

Heimevernssoldater blant de 10 første på 

resultatlisten. Ved siden av Alexander Os, 

kom Hans Martin Gjedrem fra HV11 på en 

finfin femte plass. 

– God PR for HV 

Kaptein Odd Thomassen, ved HV16 er 

strålende fornøyd. 

– Dette var et kjempebra resultat, og 

svært god PR for Heimevernet. Det er slike 

folk vi vil ha med oss, sier Kapteinen som 

for øvrig kjenner Alexander godt gjennom 

idrettsmiljøet i Tromsø. 

”Sølvgutt” med ambisjoner 

Alexander Os trener for tiden med 

Rekrutteringslandslaget. Her er det ifølge 

hovedpersonen selv, svært mange gode 

skiløpere, men Alexander legger ikke skjul 

på at han har lyst til å ta steget helt opp 

i eliten. 

– Naturligvis er drømmen å få kjempe 

med de ”store gutta” på internasjonalt 

nivå, men det er ikke aktuelt per dags 

dato. Nå har jeg Europacup og fokusere 

på, forklarer 23 åringen.

traff blink 

Kjente navn bak seg på lista 

Alexander sier selv at han gikk veldig godt 

i sporet, men at Ole Einar Bjørndalen ble 

en litt for hard nøtt. 

– Nei, det er ingenting å gjøre med Ole 

Einar, innrømmer HV-soldaten. 

– Men jeg la jo løpere som Frode 

Andresen, Dag Bjørndalen og Lars Berger 

bak meg da, understreker Alexander. 

Takker Heimevernet 

Den talentfulle skiskyteren håper han kan 

fortsette framgangen, både i sporet og på 

standplass, og takker forsvaret for at han 

er der han er idag. 

– Forsvaret, spesielt Heimevernet, har hatt 

en stor betydning for meg som skiløper. 

Jeg får gjennom Forsvaret anledning til 

å være med på forsvarslaget, hvor jeg 

får delta på forskjellige konkurranser. 

Forsvaret gir en enorm støtte, og vi på 

rekrutteringslaget håper vi kan kvalifisere 

oss til Militær VM i skiskyting i 2006, 

avslutter sølvmedaljevinneren. 


HV-ungdom Alle medlemmer godkjennes av lokal heimevernsnemd 

Vigrid uønsket i Heimevernsungdommen 

Lederen av den nynazistiske 

bevegelsen Vigrid, Tore W. 

Tvedt, oppfordrer på sine 

hjemmesider de yngre 

medlemmene å bli med i 

Heimevernsungdommen. 

tekst 

Vpl Amund Trellevik 

atrellevik@mil.no 

foto 



- Vigrid sine 

medlemmer er 

ikke velkommen 

i Heimevern 

sungdommen, 

sier stabssjef i 

Heimevernet, 

brigader Sigurd 

Hellstrøm. 

Vil sosialisere medlemmene 

På hjemmesidene til Vigrid ligger det et langt 

brev fra Tvedt, under overskriften ”Vigrids vei 

videre”: 

”Du kan også organisere deg i andre grupper 

og organisasjoner (…) Det vil kunne gi 

deg et sosialt åpent nettverk uten å bli 

forfulgt av PST (politiets sikkerhetstjeneste, 

red. anm.) samtidig som du skolerer deg 

religiøst og politisk og kan påvirke innenfra 

blant folk du ellers aldri ville truffet. Gode 

eksempler er ungdommens heimevern og 

lokale sportsklubber. Helst innen kampsport. 

Hva med skytterlag eller pistolklubber 

Fin idrett alt sammen (…) Husk at uten et 

fungerende sosialt nettverk rundt deg blir du 

et lett offer for de kreftene i samfunnet som 

vil hjernemanipulere deg til å delta aktivt i 

utryddelsen av deg selv og ditt folk” 

− Vi synes ikke dette er noe kjekt. Men alle 

som skal bli medlemmer må godkjennes i en 

lokal heimevernsnemnd. I den prosessen skal 

alle forhold, som for eksempel tilhørighet til 

Vigrid, bli avdekket, understreker Hellstrøm. 

Misjonerende bevegelse 

− Vi ønsker ikke noen fremmedfiendtlige 

eller nazistiske personer og grupperinger i 

Heimevernsungdommen eller Forsvaret for 

øvrig, sier brigader Sigurd Hellstrøm. 

− Vi må heller ikke glemme hvorfor 

Heimevernet ble dannet, som et utspring 

av hjemmefronten under den nazistiske 

okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig, 

avslutter Hellstrøm. 

− Klart det er skummelt 

− Vi har aldri opplevd at slike personer 

har prøvd å komme seg inn i gruppen 

vår, men det er klart vi synes det er 

skummelt, sier Eyvind Bilstad, leder for 

luftheimevernsungdommen på Sola. 

Personlig har han lang erfaring fra 

ungdomsarbeid og vet hvilke signal ha skal 

se etter for å fange opp og luke ut slike 

uønskede personer. 

− Det er klart vi hører hva ungdommene 

snakker om, sier han. 

Den han synes er mest skremmende er at 

Tore W. Tvedt oppfordrer sine nynazistiske 

medlemmer til å få ”gratis” våpentrening i 

regi av staten og Forsvaret. 

− Vi er på vakt når det gjelder disse 

tingene. Er det noe vi ikke ønsker, er det 

nettopp at Vigrid-medlemmer blir med i 

Heimevernsungdommen, sier Eyvind Bilstad. 

På vakt Ungdomdleder Eyvind Bilstad 

har lang erfaring fra ungdomsarbeid og 

vet hva han skal se etter for å fange opp 

uønskede elementer

Vil kjempa for HV-10 

Ordførar i Jølster kommune 

i Sogn Fjordane, Gerd 

Dvergsdal, vil kjempa med 

nebb og klør for å behalda 

HV-10. 

tekst 

Vpl Amund Trellevik 

atrellevik@mil.no 

foto 


No rustar ho 

seg til kamp. 

Ordføraren 

nektar å sitja 

å sjå på at 

den einaste 

forsvarsinstallasjonen i fylket forsvinn. 

− Det er stor semje i heile fylket for å behalda 

HV-10 sine hovudkontor i Jølster. Det er ikkje 

noko berre eg og kommunen min meiner, 

men samtlege 26 kommunar i fylket er 

samde om dette, seier Gerd Dvergsdal. 

Målet til SP-ordføraren er å påverka dei 

lokale stortingspolitikarane, slik at det også 

i framtida er lokalisert eit HV-kontor i Jølster 

kommune. 

− Kvifor nettopp oss 

Eit av dei største problema til kommunane 

i Sogn og Fjordane er fråflytting og dalande 

innbyggjartal. At Heimevernet sitt kontor 

forsvinn meiner ho berre gjer vondt verre. 

− Me er ikkje sterke på verken statlege eller 

private arbeidsplassar. Når då dei vert rivne 

opp med rota, gjer det berre vondt verre, 

seier Dvergsdal. 

− Sjølvsagt er eg klar over at HV sitt kontor 

i Sogn og Fjordane berre er ein liten del av 

ein større omorganisering som føregår i 

Forsvaret, men dermed er det større grunn til 

å spørja seg kvifor nettopp oss. Heimevernet 

utgjer berre ein liten del av det norske 

Forsvaret, så det må gå an å finna midlar til å 

oppretthalda distriktskontora, meiner ho. 

Eit anna moment Jølster-ordføraren vil leggja 

vekt på, er forholdet folk har til Heimevernet. 

− Eg trur at i eit fylke som Sogn- og Fjordane, 

der Heimevernet tradisjonelt har stått 

veldig sterkt, vil folk kanskje distansera seg 

meir til nettopp Heimevernet, på grunn av 

sentralisering og utflytting. Me får ikkje 

lenger det personlege forholdet til Forsvaret 

som mange har hatt, seier Gerd Dvergsdal. 

Distriktssjef i HV-10, oberstløytnant Nils 

Melby set pris på engasjementet frå Jølsterordføraren. 

− Me lever i eit demokrati så politikarane 

står fritt til å meina kva dei vil. Klart det er 

positivt med engasjement, seier Melby. 

Men distriktssjefen er forsiktig med å 

spekulera i framtida. 

− Det er opp til politikarane å bestemma kva 

som skjer med HV-10, seier han. 

− Er ikkje dette Davids kamp mot Goliat 

− Mange vil nok meina det. Men me gjer 

oss ikkje utan å kjempa, understrekar 

Jølsterordføraren. 

Stabssjef forstår frustrasjonen 

Stabssjef i Heimevernet, brigader Sigurd 

Hellstrøm forstår godt frustrasjonen til Gerd 

Dvergsdal. Men noko håp for vidare eksistens 

vil han ikkje gje. 

− Det er no ein gong slik at når det kjem 

nedskjeringar, må det gå ut over nokon. I 

denne omgang er det kanskje HV-10 som må 

blø mest, seier han. 

Han understrekar at det er snakk om pengar 

som har gjort at HV-10 sitt hovudkontor er 

planlagt flytta. 

− Me driv ikkje nedbemanning fordi det 

er morosamt. Me gjer det for å skapa 

eit Heimevern som er bærekraftig og 

framtidsretta. Men eg skjønner godt at dette 

forslaget ikkje er hyggeleg for innbyggjarane 

i Sogn og Fjordane, seier Hellstrøm. 

− Ein annan ting med Jølster er at me har 

problem med å få offiserar til å søka på ledige 

stillingar der. Det er uvisst kvifor, men slikt 

spelar sjølvsagt også inn, seier han. 

− Men det er jo ikkje slik at heile Heimevernet 

forsvinn frå Sogn og Fjordane. Det er berre 

hovudkontora som vert flytta. Og det er 

viktig å veta, avsluttar brigader Sigurd 

Hellstrøm. 

Fremtidsretta - Me gjer det for å skapa 

eit Heimevern som er bærekraftig, sier 

stabssjef Sigurd Hellstrøm. 


Kurs og Opevaler i 

HV 2004 

Kurs og Takevaler HVSKD 2004 Kurs i Sjøheimevernet 2004 

Operativt kurs distriktsstaber HV-07 12.01-16.01 

ABC-verne befalskurs (Hvalsmoen) 19.01-30.01 



ABC samlesenter Del II (Hvalsmoen) 09.02-13.02 


E/S kurs område 01.03-12.03 


Forkurs 12,7mm MØR 17.03-19.03 

Instruktørkurs 12,7mm MØR 19.03-26.03 

Stabskurs 016 01.04-04.04 

Lagførerkurs II 12,7 19.04-30.04 

Troppsjefskurs I Tren-/stabstropp 03.05-14.05 



Lagførerkurs II URS 18.05-28.05 

Troppsjefskurs II URS 18.05-28.05 

Takeval HV-12 (Øv Nidaros) 06.06-11.06 

DFS Skyteinstruktørkurs I 06.06-11.06 

Troppsjefskurs III Gevær 14.06-25.06 

Lagførerkurs II Jeger 14.06-25.06 

Fagkurs 016 Mil livvakttjeneste (FMPS) 14.06-25.06 

Lagførerkurs II RFK 09.08-20.08 

Grunnkurs 016 09.08-20.08 


Grunnkurs Hund (Hundeskolen) 16.08-27.08 

Troppsjefskurs III URS 23.08-03.09 

Kurs nytilført befal HV 06.09-17.09 

Takeval HV-02 (Øvelse Christiania) 18.09-22.09 

ABC Instruktørkurs (Hvalsmoen) 27.09-01.10 

Operativt kurs Distriktsstaber HV-05 04.10-08.10 

Troppsjefskurs I Trentropp/stabstropp 04.10-15.10 

ABC-verne befalskurs (Hvalsmoen) 11.10-22.10 

Treningskonferanse 19.10-21.10 

DFS Instruktørkurs II 27.10-31.10 

Operativt kurs Distriktsstaber HV-10 25.10-29.10 

Operativt kurs avsnittsjefer 01.11-12.11 

ABC-samlestasjon Del I (Hvalsmoen) 15.11-26.11 

Områdesjef-/stabsområdesjefskurs II 15.11-26.11 

E/S kurs avsnitt 29.11-10.12 

Troppsjefskurs II Tren-/stabstropp 29.11-10.12 

Sjef/Nk fartøykurs 16.01-25.01 

Bordingsinstruktørkurs 02.01-13.02 

Bordingsoperatørkurs 23.02-05.03 

Kontrollkurs 26.02-05.03 

Lederkurs A/O sjefer 14.04-18.04 

Hurtigbåtførerkurs 24.05-28.05 

KYP-operatørkurs 25.06-04.07 

Bordingsoperatørkurs 30.08-10.09 

Operasjonskurs 02.09-10.09 

Sjef/Nk fartøykurs 24.09-03.10 

KYP-lederkurs 15.10-23.10 

Stabskurs operativt 29.10-06.11 

Stabskurs administrativt 20.11-28.11 

Hurtigbåtførerkurs 06.12-10.12 

Telefonnummer KNM “Tordenskiold” / SHV: 

55 50 35 58 

Telefonnummer Heimevernsskolen Dombås: 

61 24 28 00 



Personellnytt 

HV-04 

Akershus Heimevernsdistrikt melder 

at følgende områdesjefer fratrer sine 

stillinger fra 1. januar 2004: Arne Vidar 

Syvderud – Grue Heimevernsområde 

04403. Roy Gjerde – Ullensaker 

Heimevernsområde 04304. Pål Breen 

– Gardermoen Stabsområde 04501. 

HV-11 

Sjefen for Møre og Romsdal 

Heimevernsdistrikt 11 tilsetter løytnant 

Arnstein Leidulf Ulla som områdesjef i 

Sjøheimevernet og sjef for hellandshamn 

SHV-område. Fra samme dato beskikkes 

han til kapteinløytnant i Sjøheimevernet. 

HV- 08 

Generalinspektøren for Heimevernet 

beskikker vpl kaptein Knut Bartnes til vpl 

major med virkning fra 1. januar 2004 

HV-13 

Sjefen for Nord-Trøndelag HV-distrikt 13 

tilsetter løytnant Leif Johannes Sklett 

som områdesjef i Heimevernet og sjef for 

Grong HV-område 13402, med virkning 

fra 1. oktober 2003. Fra samme dato 

beskikkes han til HV-kaptein 

HV-14 

Sjefen for Sør Hålogaland 

Heimevernsdistrikt 14 tilsetter Turid E 

Bredesen som områdesjef for Indre Salten 

Stabs/Støtteområde HV-14301, med 

virkning fra 1. oktober 2003. Fra samme 

dato blir hun beskikket til Kaptein/HV. 

ODDANE SHV-OMRÅDE 03813 

OMRÅDESJEF 

Tips oss! 

Telemark Heimevernsdistrikt 03 lyser ut ledig 

stilling som områdesjef i Oddane SHV-område 

03813 for snarlig tilsetting. Stillingen er en fast 

deltidsstilling tillagt kaptein/kapteinløytnants 

grad. Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, 

utskrevet befal fra alle forsvarsgrener. Personell 

som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra 

Forsvaret kan også søke. Søkerne må være bosatt innenfor 

områdets geografiske grense. Søkeren må være sikkerhetsklarert 

for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting. Det 

er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. 

Stillingen avlønnes med 7 - 9 % av lønnstrinn 43 i Statens 

lønnstabell A, avhengig av størrelsen på avdelingen. Fast 

ansatte i Forsvaret avlønnes med B-tillegg i ltr 43. I tillegg til 

lønn gis et skattefritt administrasjonstillegg som er 3 % av 

ltr 51, hvor også kontorhold er medtatt. Det gis også telefongodtgjøring 

iht statens personalhåndbok som er dekning av 

abonnementsavgift på inntil kr 477,00 pr kvartal og kr 150,00 

pr kvartal for bruk av telefon og kr 1200,00 pr år i kontorhold. 

Ltr 43 i statens A-tabell er kr 304.200,00 

Ltr 51 i statens A-tabell er kr 349.400,00 

I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ. 

HV - distriktet stiller kontor og nødvendig lager til disposisjon 

for områdestabers administrasjon, samt nødvendig kontorrekvisita. 

Søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og 

attester, stiles til: Generalinspektøren for Heimevernet 

Og sendes til: Telemark Heimevernsdistrikt 03 

3608 Heistadmoen innen 27 Februar 2004 

Spørsmål om stillingen og betingelser kan rettes til Telemark 

HV-distrikt 03 tlf 32775040 

Eller OK Tore Lasse Moen, tlf 3303181 

Skjer det noe nytt og spennende i ditt HV-område Noe du 

mener Heimevernsbladet bør skrive om 

NM skifelt 2004 

Molde og Fannestranden skytterlag innbyr 

til NM i skifeltskyting 2004. 

Lørdag 13. mars normalprogram. (Kongepokaløvelse) 

Søndag 14. mars skifeltsprint. 

Muligheter for innskyting til fastsatte tider 12. – 14. mars. 

Klasseinndeling og program iht. Skytterboka. 

Egne klasser for AG3, og HV ungdom. 

Påmelding innen 1. mars til: NM skifelt 2004 v/Kåre Strand, 

Tollevn. 4b, 6419 Molde. Kontakttelefon 71210303. 

Innskudd seniorklasser pr. øvelse kr 150,-. Innskudd juniorklasser pr. øvelse 

kr 125,-. Innbetales til konto 9650 25 35851 innen 1. mars. 

Innbydelse er sendt alle samlag og HV-distrikter. Ved behov for overnatting 

eller transport vises til innbydelse, evt. kontakte arrangøren på forhånd. 

Vel møtt i Molde. 

Ta kontakt! 

Stian Støvland, sstovland@mil.no, 23098688 

Rune Haarstad, rhaarstad@mil.no, 23098658 


X-ord 

Navn: ..................................................... 

Adresse: ................................................. 

................................................................ 

Poststed: ................................................ 

Løsningen sendes Heimevernsbladet, 

Oslo Mil/Huseby, 0016 Oslo. 

Heimevernsbladet gratulerer 

Blant mange riktige løsninger på x-ordet i nr 8-9, ble det plukket ut en vinner: Bjørn Haukedal, 7100 Rissa 

2316 Hamar. Vinner i nr 10-11 er Elias Høynes, 4053 Ræge. Innleveringsfrist på kryssordet i dette nummeret er 

15. mars 

VINN HV-KNIV FRA 

HELLE 

I dette kryssordet kan du vinne en flott 

HV-kniv fra Helle av typen Futura. Kniven 

har inngravert HV-merket på bladet 

og på sliren er HV-merket preget inn. 

I tillegg til kniven får vinneren også 

HV-refleks, HV-drops, HV-golfballer og 

HV-klistremerker. 

Løsning på kryssord må være oss i 

hende innen 15. mars 2004 


Flytte 

Skal du flytte ut av ditt distrikt 

HUSK: Innlevering av våpen og 

ammunisjon før avreise! 

B-BLAD 

5 om Heimevernet 

Returadresse: 

HEIMEVERNSBLADET 

Oslo MIL/Huseby 

0016 Oslo 

All utgivelse av stoff i HV-bladet skjer kun i henhold til HV- bladets 

generelle vilkår for rettigheter til stoff. Vilkårene gjelder både for 

stoff som honoreres og stoff som ikke honoreres. Det innebærer 

bl.a. at HV-bladet betinger seg rett til å arkivere og utgi stoffet i 

elektronisk form fra HV-bladets elektroniske redaksjonsarkiv eller 

andre databaser som HV-bladet har avtale med. Innsendere av 

stoff kan etter spesiell avtale med HV-bladet, i hvert enkelt til felle, 

reservere seg mot at deres stoff distribueres til HV-bladets kunder 

fra det elektroniske redaksjonsarkivet. 

”Hva bør 


fokusere på i 

framtiden” 

tekst 

VPL vidar aune 

vaune@mil.no 

Gunnar Gimnæs 

46 år 

Elektriker 

Forsvare landet vårt og våre 

installasjoner, for eksempel oljen. 

Lyder Bentzon 

58 år 

Banemester Nadderudhallen 

Jeg synes Heimevernet gjør en god 

jobb, og de bør fortsette å hjelpe til 

når det trengs. Det er kjempebra at 

de hjelper til både i militære og sivile 

oppgaver. 

Kristoffer Wetten 

16 år 

Skoleelev 

Heimevernet bør fortsette å forsvare 

landet vårt på samme måte som de har 

gjort. Når det gjelder naturkatastrofer 

synes jeg andre instanser bør hjelpe 

til. Heimevernets oppgave bør i første 

rekke være å forsvare landet vårt. 


Arvid Morch 

34 år 

Arbeidsledig 

Gjøre det de er ment for, og gjøre 

oppgavene på samme måte som de har 

gjort. 

Inger Elve og Marit Rein Solhaug 

19 år 

Studenter 

Vi synes egentlig Forsvaret er ganske 

meningsløst. Vi kjenner soldater som 

er tvunget inn i Heimevernet og finner 

det hele meningsløst. Det man bør 

fokusere på i fremtida er at soldatene 

får god beskjed om hvorfor de må være 

med i Heimevernet.

Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?