Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

NR. 1 2013 

HEIMEVERNET 

NOREX 

Side 6 

Spellemann 

Side 14 

Ingen lek 

Side 26

HV 

bladet 

Heimevernsbladet 

postboks 800 

postmottak 2617 lillehammer 

e-post: siv.brand@hvbladet.no 

tlf: 400 28 135 

REDAKSJONEN 

GIHV - GeNeRalmajoR KRIstIN luNd 

Den 40. utveksling er gjennomført 

aNsVaRlIG RedaKtØR 

Oberst Karl-Henrik Fossmann 

Den 40. utveksling med Minnesota 

National Guard ble gjennomført med bravur 

i februar. Allerede i 1974 ble den første 

utvekslingen gjennomført på Torpomoen i 

Norge og i Camp Ripley i Minnesota. Dette har 

blitt stående som den lengste utvekslingen 

det amerikanske forsvaret har med noe land. 

Vår felles kultur ligger til grunn for utvekslingen 

og hensikten har hele tiden vært å 

få kjennskap til hverandres våpen, utstyr og 

organisasjon. Ungdommene lærer grunnleggende 

militære ferdigheter og overlevelse 

under vinterforhold. Innsatsstyrker 

gjennomfører trening og erfaringsutveksling, 

som er verdifullt for vår operative tjeneste. 

Jubileumsutvekslingen ble gjennomført henholdsvis 

på Værnes i Trøndelag og i Camp Ripley, 

Minnesota i tiden 13-24. februar. Det var 

svært hyggelig å kunne overrekke en stein fra 

Torpomoen til amerikanerne i anledning jubileet. 

Steinen er hard og tåler motstand - slik en soldat 

også må. Den er solid - som vårt vennskap. Den er 

varig – som samarbeidet mellom våre nasjoner. 

Steinen symboliserer dermed vårt gode vennskap 

og samarbeid med vår viktigste allierte! 

Jeg vil takke alle som har representert HV 

på en utmerket måte i disse 40 årene og 

samtidig vil jeg uttrykke min takknemlighet 

til de som har organisert utvekslingene. 

I 2014 legges utvekslingen til forsommeren 

som en prøveordning. Amerikanerne vil teste 

fasilitetene på Porsangermoen, samtidig som 

de får se flere sider av Norge. Dette gir oss nye 

treningsmuligheter på sommerstid i Minnesota. 

Årets IO-runde til distriktene har gitt meg mange 

viktige innspill. Distriktsstabene og områdesjefer 

har delt sine vurderinger og anbefalinger 

på en meget god måte. Det er godt å se engasjerte 

staber og ledere som vil noe. Landsrådet 

for Heimevernet har også bidratt med god 

støtte. Dette gir meg en god følelse og en visshet 

om at vi skal få det beste ut av de ressursene 

som vi er satt til å forvalte de nærmeste årene. 

Heimevernets utdannings- og treningsplan er 

ett av de nye elementene som påvirker hele 

organisasjonen. Her tar jeg utgangspunkt i 

ressursrammen fra langtidsplanen og beskriver 

prinsipper for trening ned til områdenivå. 

Det er svært gledelig å se at over 12.000 områdesoldater 

allerede har vært inne til trening ved inngangen 

til påsken. Dette vitner om en meget stor 

treningsaktivitet i starten av året og sikrer at alle 

treningsmidler benyttes effektivt resten av året. 

Etter påske kommer rapporten fra forsterkningsutvalget. 

Dette utvalget har vurdert organisering 

av HV, Sivilforsvaret og Politireserven, 

samt bruken av disse forsterkningsressursene. 

En av våre distriktssjefer har bidratt i arbeidet. Nå 

forbereder vi oss på en fornyingsprosess som 

ivaretar utvalgets viktige konklusjoner. 

RedaKtØR 

Siv Iren Brænd 

RedaKsjoNsKomIté 

Kommandør Lyder Karlsen 

Kommandør Lars Arne Aulie 

Oberstløytnant Nils Arne Skaret 

Generalsekretær Jørgen Roaldset 

Faste bIdRaGsyteRe 

KommuNIKasjoNssjeF 

HV-stabeN 

Nils Arne Skaret 

pIo HV-stabeN 

Ola K. Christensen 

webmasteR HV-stabeN 

Geir Bøe 

INFoKoNsuleNt 

HV-stabeN Vest 

Tore Ellingsen 

pIo HV-stabeN sØR 

Rune Haarstad 

pIo HV-stabeN NoRd 

Rolf Ytterstad 

VeRNeplIKtIG jouRNalIst 

Kristoffer Arnesen 


Magnus B. Danielsen 


Steffen S. Hanssen 

Generalinspektør for Heimevernet 


Usman Hussain 

2 


Åsmund K. Dæhlen

Soldater og HV-ungdom på NOREX 

Foto: Magnus B. Danielsen 

Rune Haglund 

Foto: Kristoffer Arnesen 

s 6 

Den 40. utvekslingen mellom Heimevernet 

og Minnesota National Guard ble gjennomført 

14. -28. februar. 117 deltagere fra 

hele Norge tilbrakte 14 innholdsrike dager 

i Camp Ripley. 

s 14 

Rune Haglund er en engasjert HV-soldat. 

Hans tjeneste skiller seg ut fra mengden, siden 

han er dirigent for HV-02s musikkorps. 

Haglund har vunnet spellemannsprisen og 

han har turnert med en rekke kjente artister. 

Innhold 

2. Leder 

4. Livreddende innsats 

6. NOREX – USA 

10. NOREX – Norge 

12. Sjefens handlefrihet 

14. En ekte spellemann 

16. Forvent det uventede 

18. HVs utdanning og trening 

20. Når pappa er i felt 

22. På vei hjemover 

24. Hurtiggående småbåter 

26. Ingen lek 

28. Vårt vinterland 

30. Starten på HV-karrieren 

31. Slik tester du formen 

32. Tre rettar i felt 

33. Kjønnsnøytral verneplikt 

34. Innsats for kjendisene 

36. Stahet og mestringsfølelse 

40. På kryss og tvers 

42. Områdesjefen har ordet 

43. Troppssjefen og lagføreren 

44. Generalsekretæren for landsrådet 

45. Soldatrepresentanten i landsrådet 

47. Heimevernsstabens planavdeling 

48. Ekstratrening 

49. Det er deilig å være norsk i Danmark 

50. «Pensjonert datamaskin» 

51. Fjell, kvikklunsj og fullmåne 

Øystein Hallen 

Foto: Privat 

TIM-trening på lagførerkurs 

Foto: Magnus Buseth Danielsen 

s 22 

Heimevernsungdommen Øystein Hallen 

var 17 år da han startet sin ferd fra Lindesnes 

til Honningsvåg, 2500 kilometer unna. Han 

går mellom 13 til 60 kilometer per dag, og 

håper å være fremme i mai. 

s 30 

Har du lederegenskaper? Da er Heimevernets 

lagførerkurs noe for deg. Det er det første 

kurset i rekka for å oppnå høyere grad og 

erfaringene fra kurset kan like godt brukes i 

det sivile som i Heimevernet og Forsvaret. 

Forside 

Gjennom 40 år har NOREX-utvekslingen 

mellom Heimevernet og Minnesota National 

Guard dannet vennskap over landegrensene. 

Men like viktig er samholdet, gleden og 

vennskapet som dannes mellom deltagerne. 

Foto: Magnus B. Danielsen 

Bakside 

Kristine Fossbakk (t.v) og Hilde Vikingsen fra 

Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 sto blant 

annet på adgangskontrollpost da området de 

tilhører var inne til trening i februar. 

Foto: Åsmund K. Dæhlen 

Opplag 

52 000 

Annonsering 

For priser og betingelser ta kontakt på tlf: 

22 41 60 41 

Trykk 

07 gruppen 

Bladet ble sendt til trykk 22. mars 

aNsVaRlIG 

ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og 

redaksjon: stabssjef for Heimevernsstaben. 

Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og 

foto som sendes inn uoppfordret. 

tips til HV-bladet sendes til: 

siv.brand@hvbladet.no 

3

Livreddende innsats TILBAKE: 

Rolf Werner Lauritzen fra Moss hadde englevakt – og en 

godt trenet HV-soldat som nabo. Det reddet trolig livet hans. 

Tekst og foto: Børge Sandnes 

Rolf Werner Lauritzen fikk møte sine hjelpere foran Sea King-helikopteret 

som fraktet ham trygt til Ullevål sykehus. F.v.: Hans Jørgen Skukkestad (HV-01), kaptein 

Dag Jakobsen (helikopterpilot), Rolf Werner Lauritzen og Terje Strand (anestesilege 

ved Ullevål sykehus). 

Cathrine Bremsrud Lauritzen er ute et ærend 

en aprilsøndag i fjor, da hun får en telefon fra 

sin sønn Niclas (14) som var alene hjemme 

med faren, Rolf. Beskjeden hun får er at pappa 

har falt og ligger livløs på gulvet. Sønnen tror 

faren har besvimt. Cathrine ringer sin nabo, 

Hans Jørgen Skukkestad, som umiddelbart 

oppsøker naboen sammen med sin kone Nina 

for å se hva som har skjedd. Samtidig gjør sønnen 

alt riktig ved å varsle AMK samtidig som 

han begynner med hjertekompresjon. 

– Vi hadde lært dette på skolen bare to uker før 

det skjedde, så jeg visste hva jeg skulle gjøre, 

forteller Niclas. 

Preget 

Da Skukkestad kom frem til naboens bolig, forstod 

han alvoret i situasjonen. 

– Rolf lå på stuegulvet blågrå i ansiktet med 

åndedretts- og sirkulasjonssvikt. Det første 

som slo meg var at vi hadde kommet for sent, 

og at vår gode nabo var død, forklarer Skukkestad. 

Han er fortsatt tydelig preget av hendelsen 

når han tenker tilbake på opplevelsen 

aprildagen i fjor. 

Skukkestad er en hverdagshelt og menig soldat 

i Oslofjord HVs innsatsstyrke Polar Bear VI, 

som opplevde at regelmessig terping på livreddende 

øvelser virkelig kan redde liv. Skukkestads 

snarrådighet og kunnskaper var avgjørende 

for at Rolf lever i dag. 

Familiene Lauritzen og Skukkestad er invitert 

av distriktssjef for Oslofjord HV-distrikt 01 , 

oberstløytnant Jon Terje Myhren for å møte 

besetningen ved 330-skvadronen som fraktet 

ham til Ullevål sykehus samt legen som behandlet 

ham. I tillegg ønsket Myhren å hedre 

soldaten sin, som viste hvor viktig kunnskap 

om livredning er. Samtlige av HV-01s befal var 

samme dag samlet til sin årlige befalssamling, 

og Myhren så det som en naturlig anledning å 

gi Skukkestad sin fortjente honnør. 

– Det var uventet, men svært hyggelig, forteller 

den beskjedne hverdagshelten. Foran en 

fullsatt kantine ble Hans Jørgen Skukkestad 

trukket opp og hedret med lovord og gaver. 

Skremmende 

Skukkestad forteller at øyeblikket hvor hans 

kone begynte å føle puls og høre surklelyder, 

var fantastisk, men Skukkestad fryktet det verste. 

– Det var kanskje en egoistisk tanke, men det 

føltes godt å vite at man kanskje hadde reddet 

livet til et medmenneske – likevel var det 

skremmende å tenke: til hva, forklarer han, og 

vet at selv om livet blir reddet, kan følgene 

være fatale. 

Når legen ankommer stedet konstateres det et 

massivt hjerteinfarkt, og Sea King fra Rygge rekvireres 

for transport til Ullevål sykehus i Oslo. 

En uke senere våkner Lauritzen fra kunstig 

koma, og Skukkestads innsats regnes som avgjørende 

for utfallet av både AMK og behandlende 

lege. 

Merverdi 

– Hans Jørgen er et godt eksempel på merverdien 

treningen i HV gir. Førstehjelp, beslutningstrening 

og ikke minst evne til lagarbeid 

er noen av de fordeler en innsatsstyrkesoldat 

kan dra veksler på i den sivile delen av sitt liv, 

på jobb som privat, forklarer Myhren. 

De ti minuttene det tok før ambulansen kom 

var dramatiske, og Skukkestad måtte ty til alle 

krefter for å redde livet til sin nabo. 

– Jeg orket ikke å spise potetgull i lang tid etter 

dette. Lyden av knasende potetgull minnet 

meg for mye om lyden av knekte ribbein, 

forklarer han. Samtlige av Lauritzens ribbein 

knakk under hjertekompresjonen, men det 

er mindre viktig, mener legen som behandlet 

Lauritzen. 

– Dette er en solskinnshistorie hvor alt skjedde 

etter boken, forklarer anestesilege Terje Strand 

ved Ullevål sykehus og lege ved 330-skvadronen 

på Rygge. Han berømmer sønnen som 

holdt hodet kaldt, ringte 113 og fulgte deres 

instruksjoner. De avgjørende minuttene med 

hjerte- og lungeredning som Skukkestad 

iverksatte, samtidig som hans kone Nina Skukkestad 

overvåket puls frem til lege og helikopter 

ankom stedet, var viktige handlinger, 

forklarer Strand. 

Terping 

Skukkestad er svært glad for opplæringen han 

regelmessig har fått i HV. 

– Vi har terpet svært mye på alt fra skuddskader 

til hjerte- og lungeredning på øvelsene 

våre. Uten denne treningen, som jeg ikke har 

hatt siden barneskolen, tror jeg ikke det hadde 

gått så bra. 

Selv husker ikke Lauritzen mye av dramaet han 

sto i sentrum av. Hukommelsen hans er slettet 

hele tre dager før hendelsen og frem til han 

våknet fra koma 5. mai. Ennå sliter han med å 

huske elementære ting. 

– Selv om jeg har arbeidet i Nordsjøen og fløyet 

helikopter flere ganger, har jeg aldri fløyet i 

et Sea King-helikopter, forteller han og ser bort 

fra turen hvor han var medisinert og svevde 

mellom liv og død. Pilot kaptein Dag Jakobsen 

som fraktet ham fra Moss til Ullevål er raskt ute: 

– Gi meg mobilnummeret ditt, så avtaler vi en 

tur med meg. Våken denne gang, smiler han. 

HEDRET: Oberstløytnant Jon Terje Myhren (t.v.) overrakte både tursekk og jaktkniv, 

sammen med rosende ord, til den friluftsglade livredderen fra HV-01, Hans Jørgen 

Skukkestad. 

4 

5

NOREX 1974-2013 

Nora Karlstrøm fra HV-17 varmer opp til skiskyting. Skismøring på amerikansk måte. 

Forsvarssjef Harald Sunde og generalinspektør 

for Heimevernet, Kristin Lund. 

Langt vennskap 

Gjennom snart 40 år har 

Minnesota National Guard 

og Heimevernet hatt et 

nært samarbeid. 

Allerede de første dagene av NOREX-utvekslingen var samholdet i troppene på plass. 

Tekst: Kristoffer Arnesen 

En uforglemmelig opplevelse 

– For min del har NOREX-utvekslingen kurert flyskrekk, 

gitt meg en opplevelse for livet og min tropp tok seieren 

i den 40. utvekslingen, forteller HV-ungdom Maria 

Müller fra HV-01. 

Tekst og foto: Magnus B. Danielsen og Siv Iren Brænd 

117 spente kvinner og menn møtte på Værnes 

12. februar, klare for å representere Norge og 

Heimevernet i USA. Hver og en var de plukket 

fra sin HV-avdeling for å lære om og styrke det 

militære samarbeidet mellom Norge og USA. 

Trivselsregler 

De første dagene på Værnes ble brukt til 

mønstring av utstyr, helsesjekk, leksjoner 

om bekledning og informasjon fra 

lege og feltprest. Heimevernsungdommene 

ble delt inn i tre tropper, 

Red, White og Blue Platoon. I 

USA var det hard konkurranse 

mellom troppene. – Alle i 

troppen ble fort kjent, og 

samholdet ble bare sterkere 

og sterkere. Vi lagde 

flere trivselsregler 

som var med på 

å gjøre denne 

opplevelsen 

til noe magisk, sier Müller, og ramser opp: 

• Sammen gjør vi hverandre gode 

• Ha respekt for hvile 

• Vis at du bryr deg 

• Ha det moro 

• Motiver andre 

• Ha respekt for tid 

Innholdsrikt 

De amerikanske instruktørene gjorde alt de 

kunne for at ungdommene skulle knyttes 

sammen, ha det gøy og få en best mulig opplevelse 

i USA. Konkurranser som skiskyting, kåring 

av beste kamprop, pulkløp, «kreativ sengestrekk», 

skyting og to overnattinger i felt var 

noe av programmet i løpet av de to innholdsrike 

ukene. De norske ungdommene gjorde 

også sterkt inntrykk på amerikanerne. 

– It was the 

Maria Müller fra HV-01 var på "Red Platoon" under utvekslingen, de gikk av med seieren i konkurransen mellom troppene . 

HV-ungdommene fikk sett Camp Ripley fra lufta. 

best experience I have ever had in my life, 

every single one of you guys, even from the 

other platoons, were some of the most down 

to earth well rounded people I have ever met. 

You all were smart, proficient, kind, enthusiastic, 

attentive, and the two biggest ones were 

how motivated you all were and how efficiently 

you developed as a team. I learned so much 

from you guys it was incredible. You guys 

made it easy for us as trainers, uttalte Matthew 

Homan, instruktør for «Red-platoon». 

Chinook 

Å fly Chinook fikk frem smilet hos 

de fleste, også hos Maria Müller, 

på tross av at hun hadde flyskrekk. 

– Det var nervepirrende! Jeg satt meg godt 

til rette og strammet beltet alt jeg kunne. 

Jeg hadde forventet meg en helt vanlig helikoptertur, 

men enkelte ganger hadde vi nok 

45 graders vinkel ned mot bakken, helt sykt. 

Enten så du trær eller blå himmel. Det var 20 

minutter jeg sent vil glemme, forteller Müller 

med et stort smil. 

Vertsfamilie 

Besøket i et amerikansk hjem var et annet 

høydepunkt for HV-ungdommene. – Min 

vertsfamilie var et eldre par som jobbet i kirken, 

i tillegg var far i huset historiker. Gjennom 

oppholdet fikk vi sett hvordan en amerikansk 

familie lever i hverdagen, men jeg vil ikke si det 

var så stor forskjell fra vår kultur. De fleste familiene 

satte spor i våre norske hjerter, og det ble 

en tårevåt avskjed, sier Müller. 

Det ble det også da HV-ungdommene tok farvel 

med hverandre etter oppholdet. 

40 utvekslinger 

Den 40. utvekslingen har, som de 39 tidligere 

gitt deltagerne minner for livet. Den har forsterket 

vennskapet mellom USA og Norge. 

Ikke minst har den dannet vennskap og samhold 

mellom deltagerne. Den har gitt dem en 

motivasjon, og forhåpentligvis en lyst til å se 

hva mer Forsvaret har å by på. Hvem vet, kanskje 

ser vi igjen Marie Müller eller en av de andre 

HV-ungdommene i ledelsen av Forsvaret 

om noen år. 

NOREX-utvekslingen startet opp fordi amerikanerne 

ønsket å få kontakt med det norske 

Heimevernet. 

I 1973 ble sjefen for USNG Bureau, generalløytnant 

Francis S. Greenlief, invitert til Norge, 

og under dette besøket dukket ideen om en 

utveksling opp. Sammen med generalmajor i 

HV, Herluf Nygaard, ble de enige om at utvekslingen 

skulle starte allerede vinteren 1974. 

Dette har nå blitt stående som den lengste utvekslingen 

det amerikanske Forsvaret har hatt 

med noe land. For det norske Heimevernet er 

utvekslingen svært viktig for å opprettholde et 

godt samarbeid med vår viktigste allierte. 

For å markere jubileet holdt Heimevernsstaben 

en markering for den førtiende utvekslingen. 

På programmet sto blant annet omvisning på 

museet på Akershus Festning og HV-02s innsatsstyrke 

Derby holdt en demonstrasjon for 

å vise sine kapasiteter. Lørdag 23. februar var 

det bankett på festningen. Tidligere deltagere 

og en rekke andre gjester var invitert. Det ble 

holdt taler og gaver ble utdelt som et tegn på 

et godt samarbeid over mange år. 

I Camp Ripley overrakk generalinspektøren for 

Heimevernet, Kristin Lund og forsvarssjef Harald 

Sunde en «håndplukket» stein fra Torpomoen, 

stedet hvor den første utvekslingen fant 

sted, til MNG. Steinen står nå utstilt på museet 

i Camp Ripley. 

40 YEARS OF FRIENDSHIP 

UNITED STATES / NORWEGIAN 

T R O O P R E CIP R O C A L E X C H A N G E 

1963 - 2013 

40 YEARS OF 

UNITED STATES 

T R O O P R E CIP R O 

1963 - 

6 7

NOREX 1974-2013 

Innsatsstyrkesoldatene trente mye i SIBO-landsbyen i Camp Ripley. Foto: Lars Ingvar Øverlien 

Faglig påfyll i USA 

I to uker har 30 norske innsatsstyrkesoldater deltatt 

på NOREX-utvekslingen (Norwegian exchange) i 

Camp Ripley, Minnesota. 

Tekst: Siv Iren Brænd 

– Innsatsstyrkesoldatene er med for å få faglig 

påfyll og de lærer utrolig mye av de amerikanske 

instruktørene som har gode erfaringer fra 

utenlandstjeneste. Mange av dem har inntil 24 

måneder både i Irak, Afghanistan og Kosovo. 

De har god kunnskap om blant annet IED, 

patruljering og operasjoner i tettbygde strøk. 

Utvekslingen er også en bonustur for de soldatene 

som står på litt ekstra for innsatsstyrken, 

forteller Geir Ola Blystad. Han er troppssjef for 

innsatstroppen under utvekslingen. Til daglig 

jobber han som troppssjef i innsatsstyrke 

Grebe, HV-05. 

Godt kameratskap 

De norske innsatsstyrkesoldatene bodde på 

rom med sine amerikanske instruktører under 

oppholdet. 

– Stemningen blant soldatene har vært 

upåklagelig, og når man bor 15 soldater på 

samme rom blir kameratgjengen raskt skrudd 

sammen. I år har lagene hatt egne instruktører 

som har fulgt dem og de har derfor fått god og 

tett oppfølging, sier Blystad. 

Instruktørene er soldater i Minnesota National 

Guard, så akkurat som sine medsoldater fra 

Norge har de en sivil jobb i tillegg. 

– Det har vært en god erfaringsutveksling der 

også amerikanerne har fått faglig utbytte, fastslår 

Blystad. 

Stridsteknikk 

Den første dagen på Camp Ripley gikk til presentasjonsrunder, 

sikkerhetsorienteringer og 

orientering om feltet. 

– All trening var rettet mot en øvelse på slutten 

av oppholdet. Det var fokus på grunnleggende 

stridsteknikk så vi kunne løse oppdraget 

best mulig. Vi har hatt alt fra våpenleksjoner, 

sertifiseringsskyting og nærstridsskyting, til 

IED, opplæring i konvoikjøring og utvikling til 

strid, oppsummerer Blystad. 

Realistisk 

Øvelsen ble gjennomført i SIBO-byen i Camp 

Ripley. Der er det lagerbygninger, hotell, 

kjøpesenter, bensinstasjon, politistasjon, 

kirke og et leilighetsbygg med forskjellige 

leiligheter. 

– Den er bygd opp som et lite lokalsamfunn. 

Det er kamera i hvert rom, så det nyttet ikke å 

slurve på stridsteknikken. I husene har de også 

lyd og lukt. Det er en helt annen opplevelse 

når du åpner døra og det lukter vondt og du 

hører lyder, kontra det å gå inn i et tomt bygg 

med bare betong, sier han. 

Tilbake til førstegangstjenesten 

– Utvekslingen har vært en motivasjonsboost 

for deltakerne. Vi har hatt med oss mange 

troppssjefer, under utvekslingen har de drevet 

med stridsteknikk på lagsnivå som de ikke gjør 

ellers. Det er mange som har sagt at det er 

deilig å være her, og at det er litt som å komme 

tilbake til førstegangstjenesten siden de kan 

fokusere på å ta til seg læring i stedet for å lære 

bort selv, sier han. 

Ulik bakgrunn 

Det er få av innsatsstyrkene i Norge som 

virkelig kjenner hverandre på tvers av 

distriktsgrensene. – Internt for innsatsstyrkene 

er det positivt at man får bekjente i de andre 

innsatsstyrkene. Under utvekslingen har soldatene 

blitt godt kjent, noe de kan dra nytte 

av senere, mener Blystad. To soldater fra hver 

innsatsstyrke deltok. Alle med ulik militær og 

sivil erfaring. 

Etter hver gjennomføring i SIBO-landsbyen ble det gitt tilbakemelding. 

F.v. Hans Jørgen Ruud fra HV-05, Geir Ola Blystad fra 

HV-05 var troppssjef for innsatstroppen og Charles Hansen fra 

HV-16. Foto: Magnus B. Danielsen 

√ FAKTA 

I 2013 er det åttende gangen innsatsstyrkesoldater 

deltar på NOREX-utvekslingen. 

Det er også med en dansk og en 

svensk innsatsstyrkesoldat. Innsatsstyrken 

får mulighet til faglig og erfaringsbasert 

kunnskapsutbytte, samt utdanningsorientert 

trening. 

Ansvaret for utvekslingene rullerer mellom 

distriktene, i år hadde Opplandske 

heimevernsdistrikt 05 ansvaret. 

Innsatsstyrken på M-4 leksjon. F.v. Dag Davidsen fra 

SHV, Marianne Tørressen fra HV-09 og Alv Christan Mikkelsen 

fra HV-03. Foto: Siv Iren Brænd 

40 år med motivasjon 

– Utvekslingen er en motivasjonsfaktor for både innsatsstyrkepersonellet 

og heimevernsungdommen. Jeg håper de blir 

motivert til å fortsette i Forsvaret, sier kontingentsjef for 

NOREX 2013. 

Tekst og foto: Magnus Danielsen 

– Jeg ønsker at alle deltagerne tar med seg det 

de har lært hjem og deler erfaringene med sin 

avdeling, sier Per-Ivar Norman som er sjef for 

Opplandske heimevernsdistrikt 05. 

– 40-årsmarkeringen til NOREX ble markert 

på en fin måte. Både gjennom arrangement 

i Camp Ripley og overrekkelsen av en stein 

fra Torpomoen leir, der den første utvekslingen 

fant sted. Vi hadde en flott markering på 

Hilton hotell i Minneapolis med 500 gjester. 

Deltagelsen på markeringen med forsvarssjefen, 

GIHV, Norges ambassadør i Washington 

og senatoren og guvernøren i Minnesota, understreker 

at det er viktig for både amerikanerne 

og nordmenn at utvekslingen fortsetter, 

forteller Norman. 

F.v. Kontingentsjef Per-Ivar Norman, HVU 

Kristine Flunes, HVU Jostein Sande og 

Brigadier General Worthe S. Holt. 

8 9

NOREX 1974-2013 

Sersjant Jeremy Most tok på seg rollen 

som grillkonge. 

De amerikanske offiserene prøvde hundekjøring på Kopperå. 

F.v: Airman First Class Kari Giles, kaptein Georgette Rømo Danczyk, Technical Sergeant Ashley Wilkins, Specialist Linsey Williams. 

Vi har mye å lære av dere 

De amerikanske soldatene i Norge var imponert over 

Heimevernets vinterkurs. Og de elsket den norske 

maten. 

Tekst og foto: Kristoffer Arnesen 

– Vi liker ikke Norge, vi elsker det! Norge er fantastisk, 

sier kaptein Georgette Rømo Danczyk 

entusiastisk. 

Sammen med Kari Giles, Ashley Wilkins og Linsey 

Williams har hun tatt seg tid til å besvare 

noen spørsmål. De deltar alle sammen i den 

førtiende utvekslingen mellom Minnesota National 

Guard og Heimevernet. 

Hvorfor elsker dere Norge? 

– Omgivelsene her er helt nydelige. Jeg elsker 

hvordan solen treffer toppen av fjellene og 

gjør dem rosa. Det er noe man ikke ser hjemme 

i Minnesota, forklarer Ashley Wilkins. 

– Vi elsker maten! All maten er fantastisk. Det 

er sunn og god mat, og man kan kjenne at 

den er naturlig. Folk her ser sunne ut også. 

Den norske livsstilen virker veldig sunn, følger 

Linsey Williams opp. 

Men dere er vant til snø og kulde? 

– Vi er vant til snø og kulde fra Minnesota, men 

vi er ikke vant til å ha øvelser i snø og kulde, 

sier Kari Giles. 

– Jeg har vært på en vinterøvelse før, forteller 

Georgette Danczyk. – Det er tolv år siden. Vi 

har rett og slett ikke utstyr til det. Vi kan lære 

masse av dere nordmenn når det kommer 

til klær og utstyr om vinteren. Og vi har lært 

kjempemasse allerede, kun på noen få dager, 

det er helt fantastisk. 

Så dere føler dere får noe ut av utvekslingen? 

– Absolutt. Det er mye vi kan ta med oss tilbake 

til Minnesota og lære bort til de hjemme. 

Dere har mange morsomme knep dere bruker 

om vinteren, sier Linsey. 

Har noen av dere familie fra Norge? 

– Jeg har familie fra Stavanger som jeg skal 

møte under «family weekend». Jeg gleder 

meg veldig til å møte dem, forteller Wilkins. 

– Jeg er faktisk både trønder og telemarking. 

Jeg har familie i Hegra og i Singsås. Det er fra 

Rømo-gården på Hegra mellomnavnet mitt 

kommer fra. Jeg har tre besteforeldre som 

kommer fra Norge. Den fjerde er fra Sverige, 

men det sier jeg ikke til noen, ler Rømo Danczyk. 

Hva vil dere si er den største forskjellen på Norge 

og Amerika? 

– Jeg vil si den norske kulturen og holdningen 

er mye mer avslappet, fortsetter Danczyk. 

– Jeg synes vi er mye mer anspent og vi gjør 

ting vanskeligere enn de trenger å være. Vi er 

veldig «go go go» og tillater oss aldri å slappe 

av. Når vi er på ferie legger vi opp en plan for 

hva vi skal se og gjøre. Den norske måten er 

mer å slappe av og gjøre det man føler for. Jeg 

vil heller gjøre det! Men det tror jeg er en stor 

forskjell, kulturelt sier Danczyk. 

– Også er alt mye større i Amerika. Bare eplene, 

for eksempel. Vi fikk eple første dagen, og de 

var veldig små, men veldig gode. I USA er de 

store og stappet full av kjemikalier, legger Kari 

Giles til. 

Er det noe dere vil ta med dere tilbake til statene? 

– Jeg tror jeg kommer til å gå mer på ski når 

jeg kommer tilbake, sier Ashley som forteller 

at hun har en hund som er svært glad i snø. 

– Han skal få være med, så jeg tror det blir bra 

for oss begge! Hele dette oppholdet vil endre 

vintervanene mine. 

– Jeg kommer også til å tilbringe mye mer tid 

ute om vinteren, for nå vet vi hvordan vi skal 

kle oss, forklarer Danczyk før hun avslutter 

med et sitat de fleste av oss har hørt før: 

«There’s no such thing as bad weather, only 

bad clothes!» 

Soldatene var vitne til at et reinsdyr ble slaktet. 

Snørekjøring bak beltevogn falt i smak. 

Soldatene smakte på blodet fra reinsdyret. 

10 

11

Sjefens handlefrihet 

Utrykningstroppene i Heimevernet gir områdestrukturen 

handlefrihet til aktive og reaktive mottiltak. Med 

84 mm rekylfri kanon og 12,7mm materiellødeleggelsesrifler 

er de sjefens ubundne reserve. 

Tekst: Rune Haarstad Grafikk: Tore Ellingsen 

Områdestrukturen i HV er organisert i nøkkelpunktområder, 

utrykningsområder, objektsikringsområder 

samt overvåkning- og 

kontrollområder. Heimevernets troppetyper 

kan allikevel ikke sees på som enkeltstående 

kapasiteter. 

– De ulike troppene slås sammen til en oppdragsorganisert 

avdeling i forhold til de oppdrag 

som skal løses, forklarer major Stein Ove 

Kvatningen fra Heimevernets skole- og kompetansesenter 

(HVSKS). 

Muligheten for aktive mottiltak 

For å gi sjefen mulighet til å utnytte den tidlige 

varslingen fra HVs overvåknings- og kontrolltropper 

til sin fordel, vil det være behov for 

styrker til aktive mottiltak. Dette kan innebære 

å forsterke objektsikringen på viktige objekter, 

kontrollere noe som er observert, samt 

reagere med maktmidler mot mistenkelig eller 

direkte fiendtlig virksomhet. – Tropper til slike 

mottiltak betegnes utrykningstropper, sier 

major Kvatningen. 

– Disse troppene vil være en viktig ressurs for 

militær sjef i en skarp situasjon. 

Landsdekkende kapasiteter 

Historisk sett har Forsvaret og Heimevernet 

vært innrettet mot et fiendebilde representert 

ved en annen stat eller nasjon. Dagens risikobilde, 

og risikobildet i overskuelig fremtid, kan 

gi oss motstandere fra miljøer basert på ideologi 

eller gruppetilhørighet. Disse kan slå til 

over hele landet, og da er det viktig at HV har 

utrykningstropper tilstede i alle landets fylker. 

Alle avdelinger i HV må kunne forholde seg 

til forskjellige situasjoner. Dette kan spenne 

fra en krisepreget situasjon hvor ingen motstander 

er identifisert til situasjoner hvor krigshandlinger 

pågår. 

Mobil avdeling 

Utrykningsområdene er mobile avdelinger. 

Området består av områdestab, en stabstropp 

og tre til fire utrykningstropper. I forhold til andre 

HV-områder er de forsterket med: MØR – 

lag og 84mm – lag. I tillegg har alle Heimevernets 

innsatsstyrker egne innsatstropper med 

enda større kapasitet og bedre treningsnivå. 

√ Troppens KApAsiTeTer 

Troppen skal være et aktivt mottiltak ved 

gjennomføring av objektsikring eller ved 

sikring av nøkkelområde. 

Dette innebærer: 

• Sammen med en objektsikringsstyrke, 

forsterke et allerede sikret objekt med 

statiske vaktposter, observasjonsposter 

(OP) og beredskapsstyrke. 

• Selvstendig, eller sammen med andre, 

gjennomføre isolering. 

• Selvstendig kunne innbringe personell 

som overgir seg eller som utgjør en lav 

trussel. 

• Selvstendig under alle forhold, gjennomføre 

bakhold og ildoverfall. 

Isoler målet 

Sperr alle fluktveier så hurtig som 

mulig etter at målet er lokalisert. 

Isoleringen må komme overraskende 

på de som isoleres for å unngå flukt. 

Isoleringen skal også hindre «andre» 

å komme inn på det isolerte området. 

Evakuer 

Evakuer om nødvendig sivile i 

området. 

Kontakt 

Kontakt personellet som er isolert. 

Personellets reaksjon avgjør videre 

handlemåte. 

Lokaliser målet 

Oppklaringslaget lokaliserer målet 

så tidlig som mulig. Oppklaringen 

må være skjult, slik at operasjonen 

ikke røpes. 

Oppdrag: Isolering med innbringelse 

En utrykningstropp fra Heimevernet 

har fått oppdrag å isolere og innbringe 

mistenkelige personer for deretter 

å bekrefte eller avkrefte mistenkelig 

virksomhet. 

MISTENKELIG VIRKSOMHET 

12 13

En ekte spellemann 

Han har vunnet spellemannsprisen og turnert med 

artister som Wenche Myhre og Jan Werner, men Rune 

Haglund er også en engasjert dirigent i HV-musikken. 


Rune Haglund begynte å spille trompet da 

han var fem år. Etter det gikk det slag i slag. 

– Jeg begynte i Kampen janitsjarorkester da 

jeg var 14 år, noe som er veldig tidlig, og jeg 

hadde vel min første profesjonelle jobb som 

sekstenåring. I 1985 begynte jeg i Gardemusikken, 

og året etter ble jeg profesjonell musiker. 

Bill Champlin 

Det var aldri noen tvil om hvilken vei Haglund 

skulle gå. 

– Fra jeg spilte min første tone visste jeg at 

jeg skulle ha en karriere innenfor musikken. 

Det kunne ikke bli noe annet. Men det å 

være musiker er noe du lever mer for enn av. 

Inntektsmessig er det veldig opp og ned. Man 

er avhengig av å ha spillejobber hele tiden. 

Haglund har et rykte på seg som en av Norges 

fremste trompetister, og har jobbet med en 

rekke kjente navn. 

– Jeg har vært på turné med Bill Champlin, og 

det er det desidert største jeg har vært med på. 

Han har jo blant annet spilt i bandet Chicago. 

På den turneen spilte vi i Moskva på 45-årsdagen 

min for 9000 mennesker. Det er antakelig 

det barskeste jeg har gjort, forteller han. 

– Nasjonalt kan jo Jan Werner trekkes frem. 

Han turnerte jeg sammen med. Noen artister 

holder ofte litt avstand til resten, men Jan Werner 

var som en åpen bok. Han var et fantastisk 

menneske. En utrolig ålreit fyr, og maken til 

stemme tror jeg ikke vi kommer til å høre igjen 

her hjemme. 

– Wenche Myhre er også en fantastisk person. 

Hun har jeg turnert mye med. Hun kjører 

turnébussen selv, bokstavelig talt, sier han lattermildt 

før han fortsetter. 

– I 1997 husker jeg vi var på en lang turné med 

henne. Vi hadde to digre lastebiler og to andre 

biler. I den ene satt bandet, og i den andre satt 

hun og manageren hennes. Det var Wenche 

som kjørte! Bilen var full av ting hun hadde 

kjøpt på veien. Lamper og klær og masse rart 

som hun hadde hivd baki. Hun kjørte selv og 

snakket i telefonen med lokalradioer samtidig, 

ler han. 

– En utrolig flott dame, altså. Noen artister kan 

også være skikkelige divaer, og være fæle å ha 

med å gjøre. Men sånn er det, litt opp og ned. 

HV-musikken 

Haglund ble overført til Heimevernet etter 

endt førstegangstjeneste i Hans Majestet 

Kongens Gardes musikkorps. I 1990 ble han 

dirigent, og nå tilsvarer jobben han legger ned 

i HV-musikken en 25 prosent stilling. Så hva 

gjør en etablert musiker så engasjert i HV-02s 

musikkorps? 

– Hovedgrunnen til at jeg er med er at jeg 

liker korpsmusikk, og her får jeg lov til å drive 

med det. I tillegg er det en veldig fin gjeng å 

jobbe med. Det er veldig dyktige musikere, så 

sluttresultatet vårt blir veldig bra. Korpset 

holder et veldig høyt musikalsk nivå. Og så er 

det givende. Vi spiller ofte for gamle krigshelter, 

soldater som kommer hjem fra Afghanistan 

og lignende. Folk du vet fortjener anerkjennelse, 

forklarer han. 

Haglund synes også det å få et avbrekk fra den 

vanlige musikkhverdagen er deilig. 

– Det er en annen måte å jobbe med musikk 

på enn jeg vanligvis gjør. Jeg spilte for eksempel 

på The Voice-finalen. Da går vi bare rett 

inn, spiller og går ut igjen. Her har jeg et helt 

orkester foran meg som jeg skal få til å klinge, 

spille riktig og skape stemning. Det er jo det 

musikk handler om. 

Spellemannspris 

Haglund spilte i storbandet Oslo Groove Company 

tidlig på 90-tallet, noe som resulterte i tre 

plater. Den første plata ble belønnet med intet 

mindre enn en spellemannspris. 

– Den prisen setter jeg veldig høyt, sier han, 

og mimrer: 

– På den tiden var vi unge og fremadstormende, 

og å få den anerkjennelsen da 

var utrolig morsomt. Det er en vanvittig 

vitamininnsprøytning til å fortsette videre, 

fordi da vet du at du gjør noe bra. 

Spellemannsprisen er en pris som blir delt ut 

av musikere, til musikere, og er den høyeste 

anerkjennelsen man kan få som musiker i 

Norge. 

– Jeg har vært jurymedlem i spellemannsprisen 

flere ganger selv, og da vet jeg at det er 

musikere som sitter der. Det gjør det ekstra 

morsomt. 

Hvor prisen befinner seg, har ikke Rune helt 

kontroll på. 

– Vi fikk bare en av den prisen, så den går på 

rundgang mellom fire stykker. Jeg har hatt den 

på peishylla innimellom, men nå har det gått 

så lang tid at vi ikke har kontroll på hvem som 

har den og hvem sin tur det er lenger, gliser 

han. 

Familieliv 

Trompetisten har nå rukket å bli 47 år og har 

samboer og tre barn, men når man lever som 

frilansmusiker blir det ikke alltid like lett å få tid 

til familien. 

– Det er klart at ting er annerledes. Vi får kanskje 

ikke feira lørdagen på lørdagen, men må 

ta den på mandag i stedet. Sånn er det jo. Skal 

man tjene til mat på bordet må man jobbe når 

det er jobb, og der det er jobb. Det er kanskje 

loddet med å være frilansmusiker, men jeg har 

vært veldig heldig som stort sett har hatt jobb 

hele tiden. 

Hans eldste sønn er 21 år, og nå ser også han 

mot en musikalsk fremtid. 

– Han har blitt gitarist, og det var ingenting jeg 

kunne gjøre med det. Han har flydd i «skjørtekantene» 

på meg i alle år og ble bitt av basillen. 

Han vil bli musiker, og det synes jeg er helt 

ålreit. Det er ganske artig faktisk. Han er på 

vei opp og fram, og for å skryte litt av ham så 

spilte han gitar for Alexandra Joner på innsamlingsaksjonen, 

forteller en stolt far. 

Til slutt vil han komme med noen ord til alle 

som ønsker seg en musikalsk karriere. 

– Som sagt er det å være musiker noe du lever 

mer for enn av. Du kommer antakelig ikke 

til å bli Kjell Inge Røkke, men du kommer til å 

ha det utrolig artig på veien. Vi lever bare én 

gang, så hvorfor skal livet være trist? 

14 15

UNDERVISNING: Lagfører Arne Hernes holdt både sambands- og førstehjelpsleksjon under treningen i februar. 

Forvent det uventede 

I sin sivile jobb er Arne Hernes aldri helt forberedt på 

hva han møter. Denne erfaringen drar han nytte av 

som soldat i Heimevernet. 

Tekst og foto: Åsmund Dæhlen 

Arne Hernes er innrullert i Bergenhus Heimevernsdistrikt 

09208 og var på øvelse i uke 

åtte. Han er sersjant og lagfører, samt en godt 

etablert trebarnsfar. I det sivile jobber han i Arbeids- 

og velferdsetaten, bedre kjent som NAV. 

Han jobber med psykisk syke og tungt belastede 

rusmisbrukere. 

I forkant 

– I min jobb møter jeg stor ustabilitet, og jeg 

må alltid forvente det uventede. Det oppstår 

ofte overraskende situasjoner. Der kan du 

trekke paralleller til øvelser i Heimevernet. Vi 

må hele tiden være i forkant for å håndtere det 

vi møter, alltid være på plass og forvente det 

uventede. Det er likevel viktig å ha rutine i det 

du gjør, konstaterer han. 

Øvelsen i februar hadde fokus på vedlikehold 

av grunnleggende soldatferdigheter. Det var 

også gjennomgang av koordinert trening på 

tropps- og områdenivå ved Ulven leir sør for 

Bergen. 

– Det er ok på øvelse fordi jeg får et skifte i 

hverdagen, forteller Hernes. – Siden jeg jobber 

i offentlig sektor er det veldig godt tilrettelagt 

og samkjørt med heimevernstjenesten. 

En annen arena 

Som heimevernssoldat møter man et stort 

mangfold av personligheter på øvelse. 

– Her kommer alle fra ulike typer arbeidsplasser: 

skoleverket, advokater, rørleggere, kranførere 

og barnehagearbeidere. Vi kunne vært 

bedre på å bruke den sivile kompetansen i 

tjenesten. Plutselig står jeg som lekmann og 

instruerer i kart og kompass når vi har en fra 

Statens kartverk i troppen. Men når vi først er i 

Heimevernet så er det ikke så himla viktig hva 

vi driver med i det sivile liv, og vi får mange 

impulser som vi ikke får på arbeidsplassen, legger 

han til. 

– Vi har et helt annet forhold til hverandre 

kontra på arbeidsplassen, hvor alle har en stor 

felles interesse. På øvelse kan det være interessant 

å diskutere ulike temaer med for eksempel 

en rørlegger, som du vanligvis bare har et 

forhold til hvis noe i huset skal fikses. Du treffer 

folk på en annen arena og det er en veldig god 

ting synes jeg. 

Godt miljø 

– I 1996, da jeg kom inn i HV, var fortsatt mange 

av den eldre garde igjen. Det var mye mer 

lokal forankring i hvordan vi opprettet troppen 

og områdene. Jeg kjente cirka 80 prosent av 

de som var i området. De hadde gått i klasse 

med min bror, vi hadde spilt fotball sammen 

eller vi hadde gått i samme speidergruppe. Vi 

bodde på samme sted så vi traff hverandre på 

butikken og lignende. I Bergenhus 208 har vi 

tatt med oss det gode samholdet videre selv 

om vi har en stor tilførsel av nye soldater. Noen 

synes det er et ork å måtte bryte opp i hverdagen 

og dra hjemmefra. Men så fort de kommer 

innenfor portene er det helt ok, og faktisk ganske 

hyggelig, avslutter sersjanten. 

Klar til oppdrag: Det er god stemning i Bergenhus område 208. 

Skadevurdering: Skadeomfang og sikkerhet vurderes og blir deretter rangert. 

16 17

HVs utdanning og trening 

– Jeg tror den nye treningsmodellen vil gi en veldig god 

operativ evne, sier Stian Gråsvik, lagfører i HV-02. 

Tekst og foto: Magnus B. Danielsen 

En ny treningsmodell har blitt innført i Heimevernet. 

Treningen fokuserer på egenskaper og 

oppgaver til troppene, og ikke enkeltindividet. 

– Når vi fokuserer på troppens oppgaver tilegner 

soldatene seg de egenskapene de skal, sier 

øvingsleder i HV-02, Nils Harald Andberg. 

– Nye utfordringer synes jeg er spennende, 

sier Stian Gråsvik ivrig. Soldatene ser lyst på de 

nye utfordringene det nye treningssystemet 

gir. De har ikke sett så mye til endringene ennå, 

men gleder seg til de trer i kraft. 

Les mer om HVs utdanning, trening og 

øving på side 47. 

Under HV-02s trening for Grønland, Østmarka og Nittedal og Skedsmo HV-område ble det brukt lyssignal for å signalisere start og 

stopp av skuddveksling 

18 19

Soldatene er framme og ser på resultatet av skytingen med MP5. 

Kanonlaget fyrer av mot fienden. Våpenet 

er en 84 mm rekylfri kanon. 

Skarpskytter og spotter holder utkikk. Våpenet 

er av typen 12,7 mm materiellødeleggelsesrifle. 

Befalet gir tilbakemelding etter hvert makkerpars 

gjennomgang. 

Når pappa er i felt 

I februar trente HV-02 Grønland, Østmarka og Nittedal og Skedsmo HV-område på Heistadmoen. 

En markør opptrer truende overfor vaktsoldatene. 

Markøren måtte bøte med livet da han 

angrep soldatene. 

HV-soldat Steffen Kjølstad synes mottakelsen han får 

når han kommer hjem etter øvelse veier opp for å måtte 

dra fra familien. 

Tekst: Steffen S. Hanssen Foto: Steffen S. Hanssen, Magnus B. Danielsen og Åsmund K. Dæhlen 

Steffen Kjølstad var sist inne til tjeneste i 2011, 

nå er han tilbake i grønt og trener i Grønland 

HV-område, HV-02. 

Kjipt at pappa må dra 

Kjølstad trives godt på HV-treninger, men synes 

det er litt utfordrende med tanke på familien. 

– Jeg har en sønn på fire år som synes det er 

kjedelig at pappa må dra. Men det er veldig 

gøy når gjensynsgleden blir såpass stor når jeg 

kommer hjem, forteller han. 

Kona er heller ikke alltid like begeistret over at 

mannen i huset forsvinner, likevel forstår hun 

at dette er nødvendig. 

– Selv om hun ikke synes det er gøy at jeg må 

dra, vet hun at jeg koser meg når jeg først er 

inne, smiler han. 

Kjentfolk 

På en HV-trening er sjansen stor for at du møter 

noen du kjenner. 

– Jeg møtte faktisk en jeg var sammen med 

i førstegangstjenesten. Vi var begge grensejegere 

på grensa til Russland i 97/98. Plutselig 

var vi på samme lag under forrige øvelse, så 

det var gøy å se ham igjen, forteller Kjølstad. 

Som grensejeger ble Kjølstad en god feltsoldat. 

– Jeg hadde vel rundt 90 feltdøgn. Jeg «hatet» 

livet litt da, men nå ser jeg kun positivt 

tilbake på det. Jeg har blitt glad i å være i skogen. 

Dessverre deler ikke kona samme gleden, 

men når junior blir litt eldre skal jeg ta med 

begge ut i skog og mark slik at de får oppleve 

hvor flott det egentlig er, smiler han. 

Perfekt vinterdag 

Det er forskjellige meninger 

rundt hva som er best 

av sommer- og vinterøvelser. 

Enkelte liker sol 

og varme, mens andre 

foretrekker at 

det er kjøligere og 

færre insekter. Kjølstad 

trives best en 

vakker vinterdag. 

– Jeg synes både 

sommer- og vinterøvelser 

er gøy. Høst og 

regn er nok det jeg setter 

minst pris på. Vinterdager 

som dette gjør at det er 

helt perfekt å være her, sier 

han og ser opp mot den 

skyfrie himmelen. 

Kjølstad er en av ca. 5000 

som liker Heimevernet 

på Facebook. Bli 

en av dem du også! 

Steffen Kjølstad. 

20 21

MEKTIG: Minus 25 grader og soloppgang over Hardangervidda. Det var en utrolig opplevelse i følge Øystein Hallen. 

LANGT: Optimist på Lindesnes 15. desember. 

HV-ungdom Øystein Hallen går «hjemover» fra Lindesnes 

til Nordkapp. Han er en av de yngste som har gått 

Norge på langs alene. 

Tekst: Magnus B. Danielsen Foto: Privat 

– Det er en drøm jeg fikk noen år tilbake om 

å leve alene i skog og mark, kjenne hvor ubetydelig 

hverdagsproblemer hjemme egentlig 

er og se hvordan kroppen tilpasser seg dette 

livet. Jeg lærer mye og blir veldig godt kjent 

med meg selv, sier Øystein Hallen. 

Alene 

Hallen går helt for seg selv. Han liker måten 

han kan gå i dagevis uten å møte mennesker. 

Tankene kan vandre uten å få input av andre. 

Men han legger ikke skjul på at det hadde vært 

fint å ha noen å gå med, men det var ingen 

som hadde muligheten til å ta et friår for å bli 

med på turen. 

– Det er utrolig mye rart man går og tenker 

på. Det går mye på meningen med livet, men 

jeg kan ikke si at jeg har funnet ut av den helt 

ennå, smiler Hallen. 

Friår 

– Egentlig skulle jeg gått tredjeåret på videregående 

i Bardufoss nå, men det fikk jeg utsatt 

ett år. Det første halvåret jobbet jeg for å 

tjene penger til turutstyr, og så går jeg på tur i 

et halvt år nå. Jeg går hele tiden og tar ingen 

pauser, bortsett fra de to ukene jeg har deltatt 

på NOREX i USA. Jeg kunne ikke si nei til noe 

sånt. Og det var verdt det og utrolig bra, sier 

Hallen. 

For å komme i form og få vendt seg til utstyret 

ble det mange treningstimer i høst. Han bruker 

kun pulk, og har gått på mange treningsturer 

med dekk i draget. – Jeg prøvde å bruke 

en liten sekk i starten, men fant fort ut at det 

ikke fungerte og gikk over til å kun bruke pulk, 

forteller Hallen. 

– Jeg er veldig takknemlig for det jeg har lært 

som medlem i Heimevernsungdommen. De 

har lært meg mye som jeg har fått bruk for på 

turen. Spesielt med tanke på bekledning og 

hvordan man skal oppføre seg på vinteren. I tillegg 

har jeg også fått lånt en del utstyr fra Heimevernet. 

HV-16 har hjulpet meg utrolig mye 

og gitt meg en del drytech, forteller Hallen. 

Harde dager 

– Det varierer veldig hvor langt jeg går hver 

dag. Det kommer an på vær, føre, terreng og 

hvilken form jeg er i. Det korteste jeg går per 

dag er omtrent 13 kilometer, og det lengste er 

rundt 6 mil. Det har blitt noen av dem, det tar 

utrolig på kreftene å gå så langt. Gjennomsnittet 

ligger nok på mellom 20 og 25 kilometer 

per dag, sier Hallen. 

– På de hardeste dagene lurer jeg på hva jeg 

egentlig driver med, men når jeg først kommer 

meg ned i soveposen, står opp igjen dagen 

etter og spiser frokost, er jeg verdens lykkeligste, 

forteller Hallen. 

Trivelige nordmenn 

– På 18-årsdagen min kom jeg til Haukeliseter. 

Jeg hadde ligget værfast i tre dager, men finværet 

kom i siste liten så jeg kunne gå de siste 

35 kilometerne. Jeg hadde en kjempefin bursdag 

ute. Jeg kom meg inn på setra og kjøpte 

en middag og selvfølgelig en øl. Det var en 

familie fra Haugesund som syntes det var litt 

trist at jeg skulle sitte alene. De spurte om jeg 

hadde lyst til å sitte og spise med dem, forteller 

Hallen. 

Gir mersmak 

– Dette er ikke min siste tur. Jeg har mange 

drømmer, men jeg vet ennå ikke hvor og når 

neste tur skal være. Jeg drømmer jo om polene, 

men det er utrolig mye planlegging og 

forberedelser til en slik tur. Men man trenger 

jo ikke å dra så langt av sted for å få de gode 

opplevelsene. Norge er kanskje et av verdens 

fineste land, og det er fint å bare gå ut i hagen, 

sier Hallen. 

Les mer om Øystein Hallens tur på 

bloggen: hjemover.com 

BURSDAG: Øystein Hallen rakk Haukeliseter i tide til å få en bedre middag på 18 årsdagen 

sin. Etterpå var det dagbokskriving i teltet. 

RIM: Temperaturen har steget til minus 24, 

men vind i tillegg gjorde at det var kaldt. 

NØDREPARASJON: Når pulkdraget ryker 

midt inne på vidda, er det bare å ta i bruk 

kreativiteten. 

22 23

VSKS HHeimevernets skole- og kompetansesenter 

TUSEN SJØERS LAND : Besøk og testing av småbåter hos Uusimaa Brigade i Finland. Finske kystjegere har god erfaring med bruk 

av en rekke forskjellige småbåter og har lang erfaring med operasjoner i kystsonen. 

Hurtiggående småbåter 

I 2012 ble eksperimentprosjektet «Konseptuell utprøving 

av småbåt i SHV» gjennomført. Prosjektet ble 

avsluttet i desember 2012 og eksperimentrapport er 

fremsendt HVST. 

Tekst: Johannes Hobæk, HVSKS 

Her følger et kort sammendrag av det som har 

blitt gjort, prosjektgruppens konklusjon, anbefaling 

og litt om veien videre. 

Bakgrunn 

Anskaffelse av mindre båter (< 50 fot) til Heimevernet 

vurderes for å sikre Heimevernets 

styrkestruktur relevant evne til å løse oppdrag 

knyttet til sikring av objekter med sjøside, 

styrkebeskyttelse og operasjoner i kystsonen. 

Gjennom Forsvarets Concept, Development 

& Experimentation (CD&E)-virksomhet 

har HV blitt tildelt midler for å gjennomføre 

troppeprøver og eksperimentering. Erfaringene 

vil danne grunnlag for fremsendelse av 

prosjektidé til Forsvarsdepartementet (FD). 

Prosjektgruppens oppdrag 

1. Troppeprøvene skal brukes til å underbygge 

utarbeidelsen av et taktisk konsept for heimevernsoperasjoner 

i kystsonen. 

2. Troppeprøvene skal identifisere utfordringer 

knyttet til taktiske samvirkeoperasjoner 

med bruk av både land- og sjøkapasiteter. 

3. Prosjektgruppen skal utnytte erfaringene 

fra de forskjellige miljøene i alle forsvarsgrener 

som gjennomfører småbåtoperasjoner, som 

bidrag til å optimalisere egen taktisk oppdragsløsning. 

4. FLO skal konsulteres/benyttes for å sikre at 

utprøvingen kan foregå på en fagmyndighetsmessig 

forsvarlig og sikker måte. 

5. I tillegg ønskes en rekke forhold omkring 

småbåter vurdert, blant annet fordeler og 

ulemper med ulike tekniske løsninger som 

skrogform, skrogtype, fremdriftslinje, med eller 

uten styrehus osv. 

Gjennomføring 

Prosjektet har i stor grad vektlagt å innhente 

informasjon og erfaringer fra alle brukerne i 

organisasjonen, helt ned til den enkelte skipssjef 

med besetning. Dette for at rapporten skal 

få nødvendig dybde, bredde og troverdighet. 

Det er hos brukerne erfaringene ligger og det 

er de som skal benytte eventuelle fremtidige 

småbåter, derfor er det viktig at de blir hørt. 

Prosjektet har vært i kontakt med alle de forskjellige 

troppetypene og avdelingene som 

finnes i Sjøheimevernets organisasjon, både 

SHVKDO, besetningene på Reine-klasse-fartøyene, 

SHVs innsatsstyrker og SHV-områder. 

Prosjektgruppen har også rådført seg med andre 

miljøer i Forsvaret som har erfaring med 

småbåter, herunder FLO Markap, SKSK, TAS, 

TBS, SHVKDO og MJV. 

Prosjektet har nyttet store øvelser og treninger 

i kystsonen som valg av arena for mange av 

testene og undersøkelsene, og det ligger en 

betydelig ressursinnsats bak arbeidet som er 

gjennomført. Prosjektgruppen har i perioden 

fra mars til oktober 2012 deltatt på fire øvelser, 

gjennomført rundt 50 intervjuer og nærmere 

150 spørreundersøkelser. Det er utarbeidet 

seks delrapporter og gjennomført en rekke 

tester på 27 forskjellige typer småbåter. I tillegg 

er det gjennomført faggruppemøte og 

utviklet et konseptdokument som beskriver 

operativ bruk av småbåter. Det er også samlet 

inn erfaringsrapporter og utarbeidet analyser, 

samt gjennomført til sammen åtte besøk 

i Norge, Sverige og Finland hos leverandører, 

fabrikker og militære avdelinger/sivile etater 

som nytter småbåter. 

Resultatene er samlet og presentert i en ugradert 

eksperimentrapport som nå er fremsendt 

til HVST og CD&E. 

Konklusjon 

Et av hovedpunktene i konklusjonen er at det 

trengs to forskjellige småbåttyper i tillegg til 

flerbruksfartøy (FBF). Småbåter alene kan ikke 

erstatte dagens FBF-er, men skal være et supplement. 

De to typer småbåter som anbefales har forskjellige 

egenskaper, og sammen med FBF-er 

vil de utgjøre en flåte som kan løse de oppdrag 

og oppgaver HV har i kystsonen. I tillegg 

vil en eventuell anskaffelse av småbåter generere 

et behov for PBU tilleggssats for båtmannskapene. 

Anbefaling 

På bakgrunn av erfaringene fra den taktiske utprøvingen 

anbefaler prosjektgruppen at fremtidig 

fartøystruktur for Sjøheimevernet utvides 

til også å omfatte et ytterligere antall hurtiggående 

småbåter. Det anbefales å gå videre 

med prosjektidéen og at resultatet blir at man 

oppretter et anskaffelsesprosjekt på småbåter 

til Heimevernet. 

HVST har støttet prosjektgruppens anbefaling 

og signaler fra FD tyder på at HV snart vil 

motta ordre om fremskaffelsesløsning (OFL) 

fra FD. Dette vil i tilfelle være startskuddet for 

et anskaffelsesprosjekt. 

HV.forsvaret.no 

Kikk innom for holde deg oppdatert 

Sjekk ut QR-koden for å lese om Heimevernet og hold deg oppdatert. 

24 25

Ingen lek 

Fienden lander på bakken og 

blodet i flasken klemmes ut. Han 

satser på at skuddet traff låret, 

og det falske blodet helles ut 

over det. Den døde terroristen 

som ligger ved siden av hjelper 

kameraten med å få skuddsåret 

til å se ekte ut. Pillen som er lagret 

i munnen tygges og blandes 

med spytt. Blod renner ut av 

munnen. 

Forberedelser: Sårene til terroristene blir 

planlagt på forhånd. 

Sikrer: Det sikres nøye når de beleirede 

husene skal gjennomsøkes for terrorister. 

Lårskade: Markørene bruker kunstig 

blod for å markere hvor de er skutt. 


Det ser realistisk ut når HV12s markørtjeneste deltar på øvelse. Her spiller Leif Johannsen en meget skadet fiende. 

Fienden blir liggende i den røde snøen. Han 

vrir seg i kulden og holder seg til låret. Tenker 

på hvordan han best mulig kan utfordre de 

øvende soldatene videre. Luften fylles med 

skyting. Kruttlukten stiger opp sammen med 

fuglene som flykter fra åstedet. Soldatene rykker 

fram, spør om blodet i munnen til fienden 

er ekte før de drar ham med seg tilbake til sikkerhet. 

Førstehjelp utføres. På mirakuløst vis 

blir livet til den hardt skadde fienden nok en 

gang reddet. 

Nøye planlegging 

Sjelden tenker man over det gode arbeidet 

markørene gjør under en øvelse. Det planlegges 

og vurderes på alle kanter.«Hvordan kan 

vi utfordre soldatene best?» – Det som gjør 

arbeidet vårt så bra, er at vi hele tiden får vite 

hva som er planen til den øvende avdelingen, 

forteller leder for markørtjenesten i HV-12, 

Knut Gartland. 

– Markørene har varierende bakgrunn, og blir 

håndplukket til hvert enkelt oppdrag. Målet er 

at markøren skal kunne være en ressurs som 

skal gi den øvende avdeling god trening og 

læring, sier Gartland. Alle markørene vet hvor 

mye de kan lære ved å være med, og få tenke 

som sin motstander. De ønsker å gi av seg selv 

og sine kunnskaper til den øvende avdeling, 

og vet hvor viktig det er med en god markørtjeneste. 

En god markør 

– For å bli en god markør må man kjenne 

stridsteknikken det skal trenes på. Gjennomføre 

det som er planlagt, og være i stand til å 

se styrker og utfordringer i den øvende parts 

plan og gjennomføring. Det er ikke rom for 

egne løsninger. Målet er at den øvende avdeling 

skal ha best mulig trening og læring. Vi er 

til for at soldatene skal få best mulig utbytte av 

sine treningsdager, forteller Gartland. 

Varierende caser 

Ut av det isolerte huset kommer kona skrikende. 

Hun bærer en baby pakket inn i et palestinaskjerf. 

Det er full forvirring blant soldatene, 

ingen kan se hva det er hun bærer på. Ryktene 

om at skjerfet kan inneholde eksplosiver sprer 

seg, og troppssjef tar avgjørelsen. Babyen i armene 

til «Anne» er en bombe. 

Før hver gjennomføring blir det nøye planlagt 

hva markørene skal gjøre. – Alle større caser 

har en leder som styrer markørene, og på denne 

måten kan man styre markørene slik at de 

gir best utbytte i de enkelte caser. Variasjonen 

styres av planen og gjennomføringen til den 

øvende avdelingen, forteller Gartland. 

– Vi ser hva som ikke er bra i planen til den 

øvende avdelingen, og utfordrer det, sier Gartland. 

Som regel er det ikke noe problem, men 

misforståelser kan oppstå. Da blir det tatt opp 

etter endt gjennomføring. Den øvende avdeling 

og markørene samles og gir tilbakemeldinger 

på hva som ble gjort riktig og hva som 

burde gjøres på en annen måte. 

Prosessen 

– Jeg, som sjef, er på sambandet til øvende 

avdeling. Vi har også et eget samband markørene 

imellom. Da kan jeg hele tiden fortelle 

om endringer i planene og gi nye ordre som 

kan utfordre endringene i avdelingens plan, 

forteller Gartland. 

For at alle markørene skal kunne levere ønsket 

spill, lages det en operasjonsplan for aktiviteten 

markøren skal utføre. Planen gir alle markørene 

informasjon om hva, hvor og når. Det 

er viktig at alle kjenner både mål og hensikt. 

Ofte er det innøvde aktiviteter som man vet gir 

den ønskede effekten. 

Om det er ønskelig å utfordre sanitet i casene, 

sminkes det på sår på forhånd av gjennomføringen. 

Blod og stygge hevelser blir plassert 

der man ønsker å utfordre sanitetspersonellet. 

Hvordan symptomene skal spilles, planlegges 

på forhånd. Sikkerheten til markørene er 

viktig. Om det er kaldt ute og markørene blir 

liggende lenge i snøen, finnes det fram pledd 

de kan ligge på. 

Alle motstanderne sitter med strips på hendene 

og med svarte sekker tredd over hodet. 

Det er helt stille. Soldatene sikter på tomme 

bygninger. Fuglene kommer syngende tilbake 

og roen senker seg. Troppssjef gir ordre, og 

motstanderne blir sluppet løs. Det er ingen 

tegn til sår i lår eller bryst. De setter seg i bilen 

og kjører av sted. Ingen stopper dem, selv om 

alle kjenner til planen om neste «terroraksjon» 

om få timer. 

√ en god mArKør må Være: 

• Motivert 

• Erfaren 

• En god lagspiller 

• Inneha kunnskap om det som skal 

trenes, om det er trening i maktanvendelse 

eller ildoverfall 

√ spilleT lyKKes når: 

• Den øvende avdeling har planlagt gode 

og spesifikke øvingsmål 

• Markørleder monitorerer utvikling til 

strid og O-møte, slik at man kan utfordre 

både plan og gjennomføring 

• Markørene er tro mot egen plan, men 

kan forandre denne underveis hvis det 

bedrer sluttresultatet 

• Det evalueres godt etter gjennomføring 

26 

27

Vårt vinterland 

Det sies ofte at «alt var bedre før». Vi hadde bedre tid, 

det var billigere og været var bedre. Men én ting er 

sikkert, HV-soldatens utstyr er bedre i dag. 

Tekst og foto: Stig Arve Høyvik, PIO HV14 

Fra venstre: UB korporal Martin Risør, sersjant og lagfører Jonas Schøning og vognfører 

Lars Kristian Albrigtsen. 

En god blanding av frostrøyk, trykkbølger og kruttrøyk setter sansene på prøve i tillegg 

til kulden. 

Skudd kommer! Skarpskyting med 12,7 

MØR i 30 minus. 

Hundefører Roger Tverrbakk og hunden Luna passer porten ved Drevjamoen. 

Det er minus 30 kuldegrader da undertegnede 

drar ut til Drevjadalen i midten av februar for å 

lage reportasje om vintertjeneste i HV. 

Man slipper å forhøre intervjuobjektene fra HV 

14s innsatsstyrke Heron om utstyret fungerer. 

Det blir liksom en bekreftelse bare det å treffe 

noen utendørs på skytebanen, på vakt eller på 

skipatrulje. 

Utfordrende utemiljø 

At Heimevernet har bedre utstyr er en av fordelene 

som de ti siste års omstillinger har resultert 

i. Godt og fungerende utstyr er motivasjon, 

nesten på høyde med god mat. 

I dag flommer butikkene over av sportsutstyr 

som puster, svetter, er vindtett, regntett og 

holder varmen. Det er på høy tid at slikt utstyr 

er tilgjengelig for HVs soldater, de skal tross alt 

fylle en viktig rolle i det samme utfordrende 

utemiljøet. At utstyret fungerer gjør sitt til at 

fokuset holder seg på oppgaven og ikke forstyrres 

av tanken på å fryse eller bli våt på 

beina. 

Syretesten 

Føret er skarpt, himmelen skyfri og det er 

«krisp» i luften. Det er ikke dagen for de lange 

magadrag. Det iser kilende innenfor leppene, 

og den fuktige utpusten lager fin frostrøyk før 

den rimer til kroppshår i ansiktet hos dem som 

ikke stiller nybarbert. 

Vintertjeneste er syretesten på om alt fungerer. 

Det sies også i reklamen hos sportsforretningene. 

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige 

klær.» Denne dagen finner undertegnede 

ingen som klager over været. Ingen klager på 

bekledningen heller. 

Hardware 

Det er ingen selvfølge at «hardware» fungerer 

optimalt i 30 minus. Kjøretøy skal startes, våpen 

og ammunisjon skal betjenes og blinker 

skal treffes. Dette henger igjen sammen med 

godt vedlikehold og at man er forberedt på at 

kulden har sin innvirkning på teknisk utstyr. 

På Drevjamoen trenes det på skarpskyting 

med 12,7 mm MØR. 

En ting er at skuddet går, men like viktig er det 

at spotteren faktisk ser noe gjennom optikken 

i kikkerten og kan korrigere skytteren. Og 

igjen, i tretti stive, treffe blink. 

Jegervær 

Lyset er fantastisk denne dagen. Det er så kaldt 

at skyene kryper sammen i en krok langt borte 

på himmelen. De spiller på lag med jegertroppen 

og vil ikke skygge for den skarpe sola. De 

tretti minus fra første økt blir bare 22 når sola 

varmer utpå formiddagen. Det blir nesten 

mildvær i forhold. Men det stiller strenge krav 

til de som er ute på patrulje. Det er en fin balansegang 

mellom det å skynde seg til målet i 

rett tid, til det å holde igjen og lette på antrekket. 

Bare det å gå seg svett kan få katastrofale 

følger. 

Soldatene på jegerlaget bærer hele sitt jordiske 

gods for å kunne overleve som lag i vinterlandet. 

Telt, lagsutstyr, parafin, mat og sitt 

eget personlige utstyr. Jevnt fordelt med tretti 

kilo på hver. I tillegg til ren forflytning skal oppdrag 

løses underveis og meldes tilbake til jegertroppen. 

Balanserende på godt preparerte 

natoplanker går de taktfast og i jevnt driv fra 

Drevja til Korgfjellet. Tidsskjemaet holdes. Ingen 

skal vente på laget fra jegertroppen, selv 

ikke i dette været. 

En hund etter snø 

Utenfor Drevjamoen leir passer hundetroppen 

på. Hundeførere og hunder patruljerer og 

holder vakt. Det er selvsagt mulig for en hund 

å få frostskader, og en hund med forfrysninger 

gjør liten nytte for seg. Men i dag er det 

bare fryd og gammen. Snø og kulde skjerper 

sansene og hundene passer også på når undertegnende 

«trenger» seg på i porten. De er 

på vakt til hundeføreren aksepterer oss. Da er 

vi bestevenner. Hundeekvipasjene er et viktig 

bidrag i Heimevernet, og hundene har spisskompetanse 

som er svært nyttig. Ikke bare for 

HV, men også i sivil-militær støtte. Lavinesøk 

i dette været kan stå om minutter mellom 

glede eller tragedie. Da er bruk av hundene av 

særlig betydning. 

Det er dette det må øves på, å trene i all slag 

vær. Heimevernet må kunne settes inn der det 

kreves. Å verne, vokte og virke, selv i 30 minus. 

Det er krevende for personell, bekledning og 

utrustning. Denne øvelsen ble en positiv bekreftelse. 

Eller for å si det som en av hundeførerne: 

– Du finner fort ut hva du har glemt å ta 

på deg i en kulde som dette! 

28 29

KURSREKKEN 

Kaptein: Områdesjef II 

Slik tester du formen! 

MEN KORP GREN SJT FEN LT KAPT 

Løytnant: Troppssjef III eller områdesjef 1 

SJT 

MEN KORP GREN FEN LT KAPT 

OBLT OB BRIG GLT GEN 

MAJ GMAJ 

Fenrik: Troppssjef II 

SJT 



MAJ GMAJ 

SJT 



MAJ GMAJ 

Sersjant: Grunnkurs lederskap – halvparten 

gjennomføres over Internett. 

Korporal: Lagfører – gevær, jeger, hund, 

RFK, MØR med flere. 

SJT 


OB BRIG GMAJ GEN 

MAJ OBLT GLT 

MAJ OBLT OB BRIG GMAJ GLT GEN 

Heimevernets Skole- og Kompetansesenter (HVSKS) på Dombås 

og Sjøheimevernskommandoen (SHVKDO) i Bergen står 

bak Heimevernets kurskatalog som skal informere samtlige i 

Heimevernets organisasjon om de sentrale kurs og seminarer 

som gjennomføres. 

Katalogen finner du på hv.forsvaret.no 

Patrulje. Eva Hauan under patruljesøk på lagførerkurs i regi av HV-12. 

Starten på HV-karrieren 

Er du den naturlige lederen, bør du ta et lagførerkurs. 

Du blir en bedre leder og får muligheten til å stige i 

gradene. – Det er veldig lærerikt og spennende, forteller 

deltager Eva Hauan. 


– Det viktigste vi lærer bort av militære disipliner, 

er hvordan lagføreren skal lede laget for 

å sikre objekt med vital del, sier kaptein Thore 

Grønning. 

Soldatene blir utfordret til å stå fram som ledere 

og gode lagspillere gjennom Heimevernets 

viktigste oppgaver, derfor er det mye trening 

på sikring av objekter. – Alle soldater i HV-12 

skal kunne det, men lagføreren må i tillegg 

lede sitt lag på en fornuftig måte, forteller kaptein 

Grønning. 

Viktig stilling 

Lagføreren er veileder for mannskapene. Hun 

er ansvarlig for å koordinere og disponere ressursene 

innenfor sitt lag. Derfor er det viktig å 

gi kurselever nødvendig spesialisert fagutdanning 

innen geværlagets oppdrag, organisasjon, 

materiell og stridsteknikk. 

– Kurset er i utgangspunktet delt i to. Noen ønsker 

kurset selv, som starten på en HV-karriere. 

Andre har blitt beordret av områdesjef, troppssjef 

eller andre befal til å ta kurset, forteller 

Grønning. 

Vis engasjement 

Viser du ansvar og lojalitet på øvelsene, er engasjert 

og vil ha en viktigere stilling, kan du 

satse på lagførerkurs. Det er første kurs i rekka 

for å oppnå høyere grad. Du vil utvikle dine 

lederegenskaper, ikke bare militært, men også 

sivilt. – Jeg er med fordi jeg liker øvelsene og 

er engasjert, sier deltager på lagførerkurs, Tor 

Bjørnar Rosvoll. 

Vil du ha større utfordring og mer ansvar, kan 

du selv ta initiativ til å stige i gradene. Du fortsetter 

med grunnkurs lederskap. Videre kan 

man ta kurs for å bli troppssjef og områdesjef. 

Kursene varer stort sett i to uker. Derfor kan du 

fort komme deg oppover i gradene, men det 

er ingen som får en stilling uten at man er kvalifisert 

og pekt ut. Heimevernet ser på miksen 

av personlige egenskaper, militær bakgrunn 

og sivil erfaring. 

Evalueres 

– Sluttsituasjonen er nådd når eleven er i stand 

til å lede og utdanne laget, sier Grønning. Det 

evalueres og vurderes hele tiden under og 

etter kurset. Gjennomgående tilbakemeldinger 

etter kursevaluering er at kurset svarer til 

forventningene og vel så det. Kurset legger et 

meget godt grunnlag for videre utdannelse i 

HV. 

– Jeg vil absolutt anbefale dette kurset for andre, 

forteller Rosvoll. 

√ KursinnHold 

a. Kjøretøyopplæring på MB-240. 

b. Teknikker og ferdigheter innen 

militære enkeltmanns- og lagdisipliner. 

c. Aktiv veiledning. 

d. Felttjenesteøvelse i uke 2. 

I de to siste utgavene av HV-bladet har vi prøvd å gi 

noen tips rundt trening av kondisjon og styrke. For å 

vurdere effekten av denne typen trening kan det være 

hensiktsmessig å gjennomføre fysiske tester. 

Tekst: Forsker ved Norges idrettshøgskole/ Forsvarets Institutt Anders Aandstad Foto: FMS 

Hvis testene avslører at du har hatt lite utbytte 

av treningen, bør du vurdere å endre treningsopplegget. 

Fysiske tester kan også i seg selv 

virke motiverende for fortsatt trening og aktivitet. 

De aller fleste HV-soldater har en eller flere 

ganger gjennomført 3000-meterløp, gjerne 

under rekruttskole og førstegangstjeneste. 

Årsaken til at Forsvaret benytter 3000-metertesten 

er at den gir et godt bilde på din 

generelle aerobe kapasitet (maksimalt oksygenopptak). 

En god test av generell aerob 

kapasitet bør være teknisk enkel å gjennomføre, 

engasjere mye muskelmasse og være lite 

påvirket av ytre forhold (vær, underlag etc.). 

3000-metertesten tilfredsstiller disse kravene, 

så sant den gjennomføres under mest mulig 

like ytre forhold fra gang til gang. 

Befal i Forsvaret kan også teste kondisjonen 

gjennom blant annet 10 km langrenn eller 

500 meter svømming. Problemet med denne 

typen tester er at teknikken spiller en vesentlig 

rolle. For langrenn påvirker dessuten både 

trasé, underlag og smøreferdighetene resultatet. 

Denne typen tester gir derfor vanligvis et 

mindre presist bilde av din generelle aerobe 

kapasitet. For den vanlige HV-soldat som ønsker 

å teste kondisjonen sin anbefaler vi en 

løpsøvelse. Løypa må ikke være nøyaktig 3000 

meter, men helst en distanse som tar 10–20 

minutter å løpe. Ønsker du å teste deg nøyaktig 

på 3000 meter så tilsvarer dette 7,5 runder 

på en friidrettsbane, eller mål opp distansen 

med GPS, sykkelcomputer eller bil langs en 

flat vei/sti. Ønsket nivå for mannlige rekrutter 

i Forsvaret er < 15 minutter på 3000 meter løp. 

Dette tidskravet bør også være en fin målsetting 

for de fleste HV-soldater! Har man problemer 

med å løpe vil vi anbefale sykkeltest. Finn 

en runde som tar 20–40 minutter å gjennomføre, 

og husk å teste deg når vinden ikke er for 

sterk. Testing inne på ergometersykkel eller 

tredemølle er også et alternativ. Da fjerner du 

alle feilkilder som underlag, vær og vind, men 

husk at ulike møller og sykler kan være litt forskjellig 

kalibrert (bruk samme utstyr hver gang 

du tester deg). Lag din egen test med en gitt 

utgangshastighet/watt og med faste økninger 

hvert minutt, og se hvor lenge du orker å løpe/ 

sykle. 

Testing av styrke er teoretisk sett litt mer komplisert 

enn testing av kondisjon. I Forsvaret er 

sit-ups, push-ups og pull-ups (armhevinger i 

bom) standard styrketester. Dette er imidlertid 

tester som måler muskulær utholdenhet, og 

ikke styrke i ren forstand. Studier har også vist 

at denne typen tester er mindre relevante med 

tanke på å måle evnen til å utføre tunge militære 

oppdrag, samt at testene til en viss grad 

gir lette personer et fortrinn ettersom man kun 

flytter egen kroppsvekt. Disse testene er likevel 

ikke irrelevante, men de bør suppleres med 

maksimale tester, dvs. øvelser der man kun 

klarer å gjennomføre én eller få repetisjoner, 

samt tester med en ytre motstand (ikke bare 

flytte egen kropp). Som for testing av aerob 

kapasitet bør en maksimal styrketest engasjere 

de store muskelgruppene. Benkpress og beinpress 

kan være gode tester, enten ved å måle 

hva man klarer i ett løft (1 RM), eller f.eks. antall 

repetisjoner ved en gitt belastning (X antall 

kg du maksimalt klarer ca. 5–15 repetisjoner 

av). Ved 1 RM-testing bør teknikken være god, 

samt at en er tilvendt øvelsen slik at skader 

unngås. For HV-mosjonisten kan f.eks. følgende 

styrketester være aktuelle: push-ups (antall 

rep), pull-ups (antall rep), sit-ups i maskin 

(antall rep ved en gitt belastning), beinpress 

(antall rep ved en gitt belastning), benkpress 

(1 RM), nedtrekk (antall rep ved en gitt belastning) 

og stille lengde (antall m og cm). 

Disse testene dekker både muskulær utholdenhet, 

maksimal styrke og eksplosivitet, samt 

at de bør være relativt enkle å gjennomføre 

og risikoen for skader er lav. Vil du være ekstra 

nøyaktig bør du standardisere grepbredde, 

vinkler i ledd etc. da dette gjerne har betydning 

for resultatene. 

Da gjenstår det bare å lage seg et Excel-ark 

der du legger inn tester, dato og resultater, 

og følge med på egen utvikling av fysisk form. 

Lykke til! 

30 31

Når du er ute og går tur er det 

ikke alltid så mye som skal til 

for å lage et godt måltid ute. 

Forrett: 

Bruschetta med spekeskinke 

og tomat. Til 2 personer 

Ein baguette 

Olivenolje 

2 tomatar 

1/2 raudlauk 

Kvitlauk 

Basilikum 

Salt og peppar 

Spekeskinka 

Middag: 

Grillspyd med grønnsaker 

Til to personer 

400 gram ytrefilet 

2 paprika 

1 stor lauk 

Salt og peppar 

Olje 

Tre Rettar i Felt 

Kristian Kjetland byrja tidleg med 

matlaging. Han gjekk på kokkelinja 

på Time vidaregåande skule. 

Grønnsakspakka. 

1 stor squash 

2 vårlauk 

1 gulrot 

Kvitlauk 

Olje 

Smør 

Salt og peppar. 

Han arbeider for tida i Nordsjøen 

for Sodexo som kokk. Når han kler 

seg i kamuflasje er han i Agder og 

Rogaland stabsområde som administrasjonsoffiser. 

Gni brødet med kvitlauk, pensle med olje og 

grill det. 

Kutt opp tomat og lauk i fine terningar, bland 

inn basillikum, olje, salt og peppar. Legg spekeskinka 

på den grilla baguetten saman med 

«salsa» blandinga du nett laga. Kos deg. 

Grillspyd 

Skjær alt i terningar og tre på grillspyd som har 

vore minst 10 minutt i vatn (så dei ikkje tek fyr). 

Ta på salt og peppar. Grill 3-4 minutt på kvar 

side og pensla med olje. 

Grønnsakspakka 

Skjær alt i strimlar. Pensle olje på folien. Pakk 

alt inn i to lag med folie og legg på bålet til 

grønnsakene er møre. 

Løytnant Kjetland 

Løytnant Kristian Kjetland 

gir deg dei beste tipsa for 

kulinarisk nytelse i felt 

Utstyr du treng til denne 

3-rettaren: 

• Stor kniv 

• Skjerefjøl 

• Kniv og gaffel 

• Grillrist 

HUGS: 

Tenk etter kor du fyrer opp bål og sett deg inn 

i reglene for opptenning av bål i utmark. Alle 

rettane kan lagast like godt på grillen, primusen 

eller multifuelen eventuelt i askeskuffa på 

vedomnen. 

Gjær ting enkelt når du er på tur! 

85 år gammel «dame» ønsker 

kjønnsnøytral verneplikt 

Norges Lotteforbund mener at Forsvaret trenger de 

beste ungdommene. Med en balansert andel av kvinner 

og menn, vil Forsvaret ikke bare bli en bedre arbeidsplass, 

men det vil også gi oss et bedre forsvar. 

Tekst: Line Raustein, Norges Lotteforbund 

Organisasjonen Norske Kvinners Frivillige Verneplikt 

(NKFV) ble stiftet 19. mars 1928 og skiftet 

senere navn til Norges Lotteforbund (NLF). 

Som vi ser av organisasjonens opprinnelige 

navn, var vernepliktspørsmålet sentralt for de 

første Lottene i Norge hele 85 år tilbake i tid. 

Spørsmålet om verneplikt for kvinner er med 

andre ord langt fra av ny dato. Med fare for å 

tråkke noen på tærne, kan det oppfattes som 

om det ikke var mange andre enn NLF som 

flagget dette standpunkt mer eller mindre aktivt, 

før nå. 

Var disse damene langt forut for sin tid, eller 

satt de på kunnskaper og erfaringer mange 

mangler i dagens samfunn? 

I 1928 var det 15 år siden kvinnene hadde fått 

stemmerett og spørsmålet om likestilling for 

kvinner og menn var i sin spede begynnelse. 

At Lottene ble organisert med frivillig verneplikt 

som et av sine formål, var derfor i tråd 

med tidens tanker om kvinners rettigheter 

knyttet sammen med en krig som lå ferskt i 

minnet. 18 år senere, etter at en ny krig hadde 

vist at kvinner faktisk måtte delta aktivt og 

hadde en naturlig plass i et lands beredskap 

og krigsinnsats, var det lettere å få aksept for at 

opplæring og trening til krigsinnsats i fredstid 

var nødvendig. 

Da Heimevernet ble opprettet i 1946, var lottene 

derfor raskt ute for å få en dialog omkring 

en samarbeidsavtale med disse. Det store 

spørsmålet også den gangen var hvorvidt 

det skulle være tvungen eller frivillig verneplikt 

for kvinner. I etterkrigstiden var Lottene 

i mot tvungen verneplikt, men for alminnelig 

arbeidsplikt for kvinner i krig. Mye har forandret 

seg siden da, og Norges Lotteforbund 

registrerer at spørsmålet verneplikt for kvinner 

igjen reises. 

Grethe Værnø og Elisabeth Sveri skriver i forordet 

til Kvinnenes forsvarshistorie (1990) s. XVII 

at «Kvinner har vært brukt i alle oppgaver i kriser 

og krig når det trengtes, uansett hva fredssamfunnet 

har måttet mene om kvinnenes 

plass. …» «Kvinner har vært uunnværlige i all 

forsvarskamp». De peker videre på at opplæringen 

av kvinner som Forsvaret har visst at det 

ville trenge i en krigssituasjon, har vært fraværende 

og i beste fall tilfeldig, mens det har blitt 

brukt store summer på opplæring/trening av 

den mannlige delen av befolkningen. De viser 

deretter til at politikerne ikke har ønsket å ta 

tak i det vanskeligste og mest sentrale likestillingsspørsmålet 

vi står overfor. Spørsmålet blir 

stadig mer påtrengende fordi det ikke lenger 

bare er spørsmål om landets forsvarsbehov eller 

hensiktsmessighet, men om likeverdige og 

likeansvarlige norske borgeres felles ansvar for 

samfunnets ytre beskyttelse. 

Forsvaret har de siste årene blitt en arbeidsplass 

hvor det kreves stadig mer spesialiserte 

kunnskaper. Utviklingen speiler utviklingen ellers 

i samfunnet. Fysisk styrke har i all tid vært 

viktig hos soldaten, i dag har også intellektuell 

kapasitet blitt stadig viktigere for Forsvarets 

personell. Mangfoldet av kunnskapsrike kvinner 

i dagens samfunn vil gi Forsvaret flere godt 

kvalifiserte medarbeidere, som også vil være 

med på å utvikle gode holdninger og verdier 

for etaten. 

Kjønnsnøytral verneplikt vil bety at det rekrutteres 

bredere fra begge kjønn. Fortsatt rekruttering 

etter Forsvarets behov, men kvinner 

velges ut på lik linje med menn. Med like rettigheter 

og plikter. Norges Lotteforbund ser 

med bekymring på at Forsvaret, slik det er i 

dag, går glipp av de smarteste jentene, som 

ikke velger Forsvaret på grunn av manglende 

kunnskap om hva de velger bort. 

Dessert: 

S´mores 

FIRE RETARDANT 

Spennende nyheter 

fra NFM®Garm®! 

www.equipnorshop.no 

Kjeks - me brukte mariekjeks. 

Sjokolade - me brukte freia sjokoladehjerter 

Marshmellows 

Grillpinne eller grillspyd. 

Legg klar to kjeks med sjokolade på. Grill marsmellowsen 

til den er sprø utpå og seig inni. 

Pass på så den ikkje tek fyr. Klem marshmellowsen 

mellom dei to kjeksane og et. 

Ved å bruka din smarttelefon eller nettbrett 

kan du få fram filmen som ligg i QR-koden. 

For å få til dette må du ha programvare som 

støttar dette. 

Ved å åpna programmet, følge instruksjonane 

på skjermen og halde kameraet slik at 

QR-koden dukkar opp på skjermbildet får du 

tilgang til informasjonen i koden. 

Garm Fleece Jakke FR 

• Laget av Polartec® Thermal Pro® 

High Loft fleece 

• Ekstremt lett og slitesterk 

• Kan brukes alene eller som lag på lag 

• Holder deg varm og komfortabel 

• Flammehemmende materiale 

N F M 

Garm Softshell Combat Shirt FR 

• Beskytter mot kulde, regn og vind 

• Kompatibel med annet 

beskyttelsesutstyr 

• Leder fukt og varme bort fra kroppen 

• Komfortabel, gir god bevegelighet 

• Flammehemmende materiale 

32 33

Gjennom treningene og øvelsene i innsatsstyrke Grebe har Øyvind M. Saugerud lært seg å takle utfordrende terreng. 

Innsats for kjendisene 

På jobb som filmfotograf for tv-programmet 71° nord 

får Øyvind M. Saugerud god bruk for det han lærer i 

innsatsstyrke Grebe. 


– Jeg jobber som frilans film- og tv-fotograf, 

forklarer Saugerud. – I april reiser jeg ut for å 

filme min sjette sesong av programmet 71° 

nord. 

Utfordrende natur 

71° nord er en reality-TV-serie som går på TV 

Norge. Konseptet er at deltagerne skal ta seg 

fra Lindesnes til Nordkapp. På veien må de 

kjempe seg gjennom vakker, men til tider farlig 

og utfordrende natur. For at alt dette skal 

komme på tv-skjermen må jo selvfølgelig også 

fotografene være med. 

– Vi gjør det deltagerne gjør. Når de går, så går 

vi. Når de klatrer, så klatrer vi. Når de sykler eller 

padler, så gjør vi det også, bare med kamera. Vi 

må også sove ute i telt når deltagerne gjør det. 

Forskjellen er at vi jobber turnus, så når deltagerne 

kommer i mål etter en etappe og skal 

konkurrere, så sover vi på hotell, forteller han. 

Sutrekopp 

De siste årene har det også blitt sendt kjendisutgaver 

av 71° nord. Der deltar norske kjendiser 

og ikke «vanlige» folk. Vinneren får smykke 

seg med tittelen «Norges tøffeste kjendis». 

– Man har ofte et bilde av kjendiser på forhånd. 

Et bilde man har dannet seg gjennom media. 

Jeg kommer ganske tett innpå dem og jeg kan 

si at nesten uten unntak så har jeg blitt positivt 

overrasket. De er folk de også. Jeg har ikke opplevd 

at noen har hatt stjernenykker eller noe 

slikt. 

Stemmer det at Tommy Steine var en sutrekopp? 

– Hahaha, det skal jeg ikke uttale meg om. 

Den sesongen var jeg ikke med på, men jeg 

har hørt snakk om det ja, gliser Øyvind. 

Innsatsstyrken 

Saugerud har vært en del av innsatsstyrke 

Grebe siden 2007. 

– Jeg hadde et ønske om å komme i form 

igjen, jeg skal innrømme at jeg var litt lat etter 

førstegangstjenesten, forteller Øyvind og 

fortsetter: – Jeg ville ikke være vanlig områdesoldat 

fordi jeg syntes det var for lite operativt, 

men da innsatsstyrken kom virket det som en 

veldig spennende og givende tjeneste. 

Humøret på topp 

Øyvind mener det er mange fordeler ved å 

være innsatsstyrkesoldat. 

– For det første så har vi mye mer trening, og 

mer relevant trening. Og så er det jo vanvittig 

mange dyktige folk her, mange flinke befal. I 

laget vårt er det også veldig bra samhold. Vi 

jobber godt sammen og har det veldig morsomt 

på øvelse. 

Det han lærer ved å være ute i skog og mark får 

han igjen for når han er ute på jobb og filmer. 

– Jeg tror ikke jeg hadde hatt jobben i 71° nord 

om det ikke var for at jeg er med i innsatsstyrken. 

Jeg har helt klart nytte av det jeg lærer 

i Grebe. Jeg har lært å være ute i all slags vær 

og holde humøret oppe uansett, selv om regnet 

pisker deg i ansiktet. Det er viktig å ha kjent 

på det å være sliten før, og vite at du har mer å 

gå på selv om du føler deg helt ferdig, avslutter 

Øyvind Saugerud. 

Bergans of Norway har vært med på å sette standarden for verdens 

mest avanserte tur- og forsvarsutrustning siden 1908. 

www.bergans.no 

34 

35

7 kjappe på FOS 

Hvorfor deltar du på opptak til HVBS? 

Håvard Aaberge Nes 

– Jeg ønsker en litt mer utfordrende 

førstegangstjeneste. Og så ønsker jeg å 

forbedre lederegenskapene mine. I tillegg har 

jeg jo muligheten til å fortsette i Forsvaret etter 

tjenesten, så det er mange muligheter som 

åpner seg ved å gå HVBS. 

Eirik Ancher Andressen 

– Jeg valgte å søke HVBS fordi jeg har hørt mye 

bra om det fra bekjente som har gått skolen 

før. Jeg føler at det er måten jeg kan få mest ut 

av førstegangstjenesten på. Jeg har også tenkt 

å fortsette i Forsvaret, så befalsskolen er jo en 

god start. 

Elisabeth Haukebøe: 

– Jeg har vært inne til førstegangstjenesten og 

stortrives i Forsvaret. Selv når jeg er ute og har 

vondt i beina og helst vil gråte, tenker jeg at 

jeg ikke ville vært noen andre plasser. Jeg ønsker 

å fortsette i Forsvaret, og ser på dette som 

en veldig fin inngangsport. 

Stahet og mestringsfølelse 

Håvard Aaberge Nes drar pulken mens 

resten av Lag 1 hjelper til. 

Birgitte Dullum Johansen 

– Jeg har vært inne til førstegangstjeneste, og 

det er fire år siden nå og jeg begynte å savne 

Forsvaret. Jeg kjenner flere som har gått HVBS 

og hørt mye bra om skolen, så jeg kom fram til 

at jeg ville prøve det ut. 

I januar var det igjen duket for opptak til Heimevernets 

befalsskole (HVBS), og mot slutten av opptaket 

var mange fortsatt ved godt mot. 

Tekst: Kristoffer Arnesen Foto: Steffen S. Hanssen 

Siden kandidatene møtte opp på Kjevik hadde 

de vært igjennom en rekke fysiske tester, diverse 

andre tester, isbading samt en over tre 

mil lang marsj i under 20 blå. Kun 39 kandidater 

var igjen, og de 39 hadde igjen blitt delt 

inn i lag. På lag 1 hadde de bare positive ting å 

si om opptaket. 

– Det har vært utfordrende, slitsomt og morsomt, 

forteller Elisabeth Blomstrand Haukebøe, 

en av fire jenter som hadde kommet seg 

gjennom alle utfordringene. 

– Det er hardt, men lærerikt, legger Håvard 

Aaberge Nes fra Sogndal til. 

Never back down 

På tross av mye blodslit var det aldri aktuelt for 

opptakselevene på lag 1 å gi seg. Stahet var en 

fellesnevner som drev dem videre. 

– Staheten min gjorde at jeg nektet å gi meg. 

Jeg ville kjenne på den mestringsfølelsen man 

får av å ha klart noe så krevende, forklarer Birgitte 

Dullum Johansen. – Men jeg har mange 

ganger tenkt at jeg gjerne heller skulle vært i 

kantina og spist burger! 

– Hei! Det er ikke lov å si burger på FOS, skyter 

Aaberge Nes fort inn. Gjengen humrer. 

På Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) hender 

det ofte at når én gir seg, følger flere etter. 

Dette gjaldt ikke for denne gjengen. 

– Personlig får jeg bare en ekstra boost når 

andre gir seg, sier Sverre Grøver Aukrust. – Da 

blir jeg bare fornøyd med at jeg har kommet 

lengre enn dem. 

– Jeg mistet makkeren min, han var på laget 

vårt før han ga seg. Det var tøft, men jeg fikk en 

enda større motivasjon for å få det til, forteller 

Haukebøe. 

Mat i dusjen 

Mat, seng, dusj, mamma, en varm do, sjokolade 

og snus. Alt blir nevnt når aspirantene får 

spørsmål om hva de har savnet mest mens de 

har vært på opptak. Men hva er det første de 

vil gjøre når de kommer hjem? 

– Spise! kommer det fra alle i kor. 

– Jeg tror jeg vil dusje først, så spise, sier Julie 

Andreassen etter å ha tenkt litt. 

– Spise i dusjen! kontrer Eirik Ancher Andressen. 

De andre nikker og smiler. 

Fire jenter 

Blant alle guttene er det fire jenter som har karet 

seg videre. Hvordan er det egentlig å være 

jente blant så mange gutter? 

– Alle vi fire har vært igjennom førstegangstjeneste, 

så vi er ganske vant til det, sier Julie 

Andreassen. 

– Det er kanskje mange som tenker at jentene 

er det svakeste leddet i gruppen, men i løpet 

av oppholdet har vi bevist at vi kan være like 

sterke som guttene. Vi holdt ut gjennom hele 

marsjen, der falt det av 16 gutter, forteller Birgitte 

Dullum Johansen. 

Til slutt har alle jentene en klar melding. 

– Søk FOS, jenter! 

Barbara Ruiken 

– For å få en ekstra utfordring. Enkelt og greit. 

Julie Andreassen 

– Jeg jobber som grenader og vil gjerne ha en 

befalsgrad så jeg kan jobbe videre i Forsvaret. 

Jeg jobber i MP så jeg har hatt lite grønn 

tjeneste før, så jeg vil gjerne ha den erfaringen. 

I tillegg til lederutdanningen. 

Sverre Grøver Aukrust 

– Jeg vil egentlig bare prøve noe som er litt 

tøft og hardt, prøve å utfordre meg selv litt. Og 

så har jeg hørt mye bra om Porsanger tidligere, 

at det er en fin tjeneste med gode muligheter 

for jakt og fiske i tillegg. 

36 37

Forsvarets mediesenter (FMS - 0875) 

orsvarets mediesenter (FMS - 0875) 

VELG EN LEDERUTDANNING SOM IKKE 

BARE 

VELG 

UTVIKLER 

EN LEDERUTDANNING 

DEG SOM LEDER, 

SOM 

MEN 

IKKE 

SOM 

BARE 

MENNESKE. 

UTVIKLER DEG SOM LEDER, MEN 

Ønsker SOM du MENNESKE. 

å gjøre en forskjell, er Forsvaret et sted der du 

kan utvikle dine lederegenskaper på mange forskjellige 

områder. Ønsker du Forsvarets å gjøre en lederutdanninger forskjell, er Forsvaret har mange et sted fordeler, der du 

som kan igjen utvikle gir dine deg mange lederegenskaper muligheter. på mange forskjellige 

områder. Forsvarets lederutdanninger har mange fordeler, 

som igjen gir deg mange muligheter. 

Sjekkliste over fordeler 

• Du får en praktisk og teoretisk 

lederutdanning 

• Du 

• Du 

lærer 

får en 

mennesker 

praktisk og 

å løse 

teoretisk 

oppgaver 

lederutdanning 

sammen 

Sjekkliste over fordeler 

• Utdanningen krever mye av deg, 

men du får også mye tilbake 

• Du 

• Utdanningen 

får en utdanning 

krever 

i et 

mye 

teknologisk 

av deg, 

men 

og 

du 

moderne 

får også mye 

miljø 

tilbake 

• Du 

• Du 

utvikler 

lærer 

deg 

mennesker 

som menneske 

å løse oppgaver 

sammen 

• Du 

• Du 

får 

får 

tett 

en 

oppfølging 

utdanning 

av 

i et 

en 

teknologisk 

fagperson 

under 

og moderne 

utdanningsperioden 

miljø 

• Du får oppgaver som utfordrer 

eksisteren 

• Du utvikler 

de løsninger, 

deg som menneske 

og 

• Du 

• Du 

lærer 

får tett 

å ta 

oppfølging 

selvstendige 

av en fagperson 

under 

inspirere r til nytenkning 

avgjørelse r 

utdanningsperioden 

• Du får oppgaver som utfordrer 

eksisteren de løsninger, og 

• Du lærer å ta selvstendige 

inspirere r til 

Les 

nytenkning 

mer om dine muligheter 

avgjørelse 

på forsvaret.no 

r 

Søknadsfrist 15. april. 

Les mer om dine muligheter på forsvaret.no 

Søknadsfrist 15. april. 

Hva mener DU er verdt å forsvare? 

Del dine bilder og ord på #VERDTÅFORSVARE 

Hva mener DU er verdt å forsvare? 

Del dine bilder og ord på #VERDTÅFORSVARE 

38 39

PÅ KRYSS & TVERS 

I HV-NORGE 

Landsrådsmøte 

Landsrådet for Heimevernet var samlet i 

Vatneleiren 20.-21. mars. 

Tekst: Nils Arne Skaret 

De behandlet følgende hovedsaker: 

• GIHVs årsberetning for 2012 

• Heimevernets utvikling i årene fremover 

• Heimevernets operative evne 

• Kjønnsnøytral verneplikt 

• Orientering fra distriktsrådsrepresentantene 

• Støttefondet for Heimevernet 

• Uttalelse til Utenriks, og forsvarskomiteen, 

Stortinget 

Uttalelse fra Landsrådet konkluderer med: 

Heimevernets klartider må defineres realistisk 

i henhold til trusselnivå og må samtidig reflektere 

samfunnets forventning til Heimevernet. 

Heimevernets produksjonsstruktur må tilføres 

minimum tolv stillinger for å ivareta økt aktivitet, 

beredskapsfunksjonen i distriktene og 

styrking av sjøheimevernets innsatsstyrker 

med yrkesbefal. 

Landsrådet for Heimevernet anbefaler at Heimevernet 

styrkes med tilstrekkelige midler slik 

at: 

• Andelen HV-områder som trenes hvert år 

økes 

• Etterslepet på befal med manglende 

kompetanse reduseres kraftig 

• Befalet i de områdene som ikke trener 

gjennomfører befalstrening 

Landsrådet var svært opptatt av at Heimevernet 

får trene tilstrekkelig, slik at HV-strukturen 

kan operere slik samfunnet forventer. 

For øvrig ser Landsrådet at Støttefondet ikke 

er godt nok kjent i distriktene. Dette fondet 

kan blant annet dekke uforutsette kostnader 

ved ulykker og skader på HV-øvelser. 

Beredskapspris 

Tekst: Magnus B. Danielsen. 

Kvinners frivillige beredskaps beredskapspris 

deles i år ut til sjef i HV-17, Even Sandland. 

– Jeg fikk den på grunn av mitt distrikts samarbeid 

med Fylkesmannen, politiet og øvrige 

beredskapsinstitusjoner i Finnmark, forteller 

en godt fornøyd Even Sandland. 

Prisen deles ut på Akershus festning 22. april i 

forbindelse med totalforsvarskonferansen. 

4 kjappe 

Hvor lenge har du vært med i HV-02s musikkorps, og 

hvordan trives du? 

Therese Ekeberg 

Alder: 23 

Yrke: elektriker 

Instrument: trompet 

– Jeg trives godt i korpset, og har vært med 

i nesten et halvt år. Det er koselig å møte og 

spille med folk man ikke kjenner fra før. Det 

er sosialt, og det er moro å se at vi får til ting 

sammen. 

Syver Kristoffersen 

Alder: 22 

Yrke: student 

Instrument: saksofon 

– Jeg har vært med i korpset et halvt år og 

trives meget bra. Jeg liker å komme på øvinger 

og møte utadvendte og positive mennesker. 

Det er alltid god stemning i korpset. 

Sverre Grude 

Alder: 55 

Yrke: skipsingeniør 

Instrument: klarinett 

– Jeg har vært med i korpset siden 1986, siste 

11 år som frivillig. Jeg synes korpset alltid 

holder veldig høy kvalitet. Og så er det greit 

at vi slipper å øve så mye foran hver konsert, 

fordi vi øver på forhånd og stiller forberedt. I 

tillegg liker jeg at det er nye låter hver gang. 

Andre Ringerike 

Alder: 42 

Yrke: e-verksmontør 

Instrument: fløyte 

– Jeg har vært med i korpset helt siden 1993. 

Jeg synes det er spennende, og ikke minst 

sosialt. Vi har gode solister og så får vi en del 

spennende oppdrag. Det trekker opp. 

Sammen om samfunnssikkerhet og beredskap 

Sivilforsvaret og Heimevernet 

møttes nylig for å dra veksler 

på hverandres erfaringer og 

kompetanse. 

Tekst og foto: Børge Sandnes 

Samtlige av Østlandets distriktssjefer for Sivilforsvaret 

og Heimevernet møttes nylig på Rygge 

flystasjon, hvor Oslofjord HV-distrikt 01 har 

sitt hovedkvarter. Hensikten med møtet var å 

dele erfaringer og bygge videre på det gode 

samarbeidet etatene imellom på distriktsnivå. 

Taktisk 

– Ideen kom frem for en tid siden under samtaler 

mellom distriktssjefer fra begge etater. 

Mandag 7. januar kunne for første gang alle 

distriktssjefene benke seg rundt samme bord, 

forteller oberstløytnant Jon Terje Myhren, som 

er distriktssjef for Oslofjord HV-distrikt 01. 

Fylkesmennene på Østlandet arrangerer årlig 

et sivilt-militært kontaktforum hvor sjefer og 

beredskapsansvarlige innen Fylkesmannen, 

politiet, Sivilforsvaret og Heimevernet deltar. 

Myhren forklarer at distriktssjefene i Sivilforsvaret 

og Heimevernet nå ønsker å videreutvikle 

dette til en erfaringsutveksling på taktisk nivå, 

samt bygge videre på det allerede gode samarbeidet 

på distriktsnivå. 

Planla vårøvelse 

Når Sør-Varanger HV-område i mai møter til øvelse, sikres oppsetningen 

deres av innsatstyrke Ida & Lyra. 

Tekst og foto: Rolf Ytterstad 

Innsatsstyrken, med hovedkvarter på GP, skal 

nemlig deployere østover til Sør-Varanger for 

å trene på blant annet deployering i eget fylke 

og objektsikring. 

Sjef for HV-området, kaptein Tor-Halvard Olsen, 

forteller at etter hvert som han og folkene 

hans møter opp og får kjørt gjennom sin styrkeoppbygging, 

vil Ida & Lyra trekke seg ut. 

– Deretter blir vi mer overlatt til oss selv. Vi er 

et ganske nytt område, men vi trente i fjor og 

SAMMEN: Østlandets distriktssjefer for Sivilforsvaret (SF) og Heimevernet (HV) samlet 

på Rygge 7. januar 2013. Første rekke fra venstre: Bjørn O. Steingrimsen (SF Oslo & 

Akershus), Johan Audestad (SF Buskerud), Jon T. Myhren (HV-01), Berit Reppesgård (SF 

Vestfold), Bjørn Skatdalen (SF Østfold). Andre rekke fra venstre: Per I. Norman (HV-05), 

Stein E. Lauglo (HV-02), Geir L. Fevang (SF Oppland), Kaare Kveset (SF Hedmark), Per 

Jørgen Roaldset. Tredje rekke fra venstre: Geir Mjøen (SF Telemark), Vidar Dahl (HV-03). 

– Dette vil bringe oss videre, men vi har et realistisk 

forhold til hva som er mulig innenfor dagens 

budsjettrammer, understreker Myhren, 

som også var arrangør av dette første møtet. 

trener igjen i år, forteller Olsen. 

Fokuset for områdeøvelsen blir i hovedsak på 

stridsdriller enkeltmann for at folkene hans 

skal bli enda tryggere i sine respektive tjenestestillinger. 

– Vi befinner oss på et grunnleggende nivå 

som område, men skal allikevel ha en meningsfull 

og god treningsuke, sier Olsen. 

Ulike disipliner 

Han forteller at distriktssjefene ser blant annet 

førstehjelp, ledertrening, CBRN (kjemisk, biologisk, 

radioaktivt, kjernefysisk), søk etter savnede 

og vintertjeneste som eksempler på disipliner 

hvor etatene kan dra ytterligere veksler 

på hverandre. 

Neste møte skjer på sensommeren, og agenda 

er allerede klar. 

– Vi ser fram til stadige forbedringer for bedre 

samfunnssikkerhet og beredskap, avslutter 

Myhren. 

Tor-Halvar Olsen hadde befalet i HVområdet 

sitt inne til treningsplanlegging 

i uke 6. 

40 

41

Områdesjefen 

Troppssjefen 

Lagføreren 

Gløden er på vei tilbake i HV-Lofoten 

«Heimevernet overalt, alltid» var et velkjent slagord, 

men etter mange år med flere omorganiseringer og forskjellig 

styrkeoppbygging med vekslende oppdrag, ble 

slagordet på folkemunne forandret til «Heimevernet, 

litt her og der». 

Det lokale fotavtrykket som var HVs varemerke 

har de siste 10–12 årene delvis blitt visket bort 

gjennom mye intern uro og vekslende strukturer, 

med en stadig endring i hva og hvordan 

vi skal løse våre oppgaver på områdenivå. I 

mitt ansvarsområde har dette periodevis ført 

til at man ofte har måttet gå langt ned i kjelleren 

for å finne nødvendig motivasjon til å 

løse pålagte oppgaver. 

Lofoten HV-område hvor jeg er sjef har de siste 

årene hatt relativt mye treningsaktivitet sammenlignet 

med de fleste områder i Norge. 

Vi er på mange måter privilegert hva angår 

regelmessig aktivitet for våre mannskaper, 

men innholdet i treningene har variert mye på 

bakgrunn av hvilke type aktiviteter vi har blitt 

involvert i. 

Det er viktig for meg å presisere at vi har meget 

Kaptein 

Sten Roger Sandnes 

Områdesjef for 

HV-1620l, Lofoten 

dyktige befal og mannskaper som behersker 

det meste av det som er nødvendig for å løse 

pålagte oppdrag. Allikevel, mangel på dokumentasjon, 

struktur og målretting har nok gitt 

en del åpne og uklare hull innenfor enkelte 

fagområder. For med den treningsmodellen 

som har vært de siste årene, vil den mest 

kritiske leveransen, «BEREDSKAPSKLAR», være 

bortimot umulig å nå. 

Nytt treningskonsept 

Dette endret seg i 2012 der distriktssjef HV-16 

etablerte et nytt treningskonsept for å skape 

gripbare avdelinger. I treningskonseptet fulgte 

det klare visjoner og mål for treningen. Dette 

har så HV-distrikt 16 videreutviklet til en langsiktig 

plan som muliggjør at flere av områdene 

våre faktisk kan komme fram til beredskapsklar 

innen en gitt tid. Kombinert med aktiv bruk 

av dokumentasjonsverktøy ned på enkeltmannsnivå, 

kan vi nå bedre dokumentere vårt 

faglige nivå. 

Et annet svært viktig moment er at vi nå går 

tilbake til lokale treninger – nærmest i vårt 

eget boområde. Dette har utvilsomt vært 

bedre for oppmøteprosent og motivasjonen 

til våre mannskaper, som får mye kortere vei 

hjemmefra og til treningsstedet, framfor å 

skulle transporteres til sentrale treningssentra. 

Lokale treninger har også en positiv innvirkning 

og troverdighet på samfunnet for øvrig, 

da HV igjen viser sin eksistens i vår region – 

fotavtrykket! 

Utfordringer 

I dag er det meste av viktig materiell sentralt 

lagret. Uttak av dette kan i sin tur virke forsinkende 

hvis en akutt oppsetning må gjennomføres. 

Dette er noe det MÅ gjøres noe 

med hvis lokale HV-områder skal være i stand 

til gi bistand til politiet og andre sivile myndigheter 

på kortest mulig tid, slik at tidsaspektet 

for denne type bistand kan bli mer hjelpende 

og forutsigbar. 

Men det jeg ser som den største utfordringen 

for HVs framtid, er rekruttering. Spesielt her ute 

i distriktene. Med stadig større urbanisering i 

Norge, kombinert med at stadig færre ungdommer 

gjennomfører militær førstegangstjeneste, 

har HV og den totale norske forsvarsevnen 

en stor utfordring. 

Stortinget må her ta seg i tak, legge nødvendige 

føringer og gi nødvendige midler for å 

sikre at det blir utdannet nok soldater i Norge. 

Ikke bare for å sikre at HV får tilført nødvendig 

personell i alle deler av Norge, men også 

for å sikre at folkeforsvaret i seg selv blir opprettholdt. 

Stortinget har bestemt at vi skal øve 55 

prosent av områdestrukturen i 2013, og øke 

til 62 prosent i 2016. Dette skaper forutsigbarhet, 

men jeg mener det går for sakte. Øvingsfrekvensen 

bør økes raskere for at alle distrikter 

og områder i HV-Norge skal komme opp på 

det militærfaglige nivået jeg mener er nødvendig 

for å opprettholde et forsvarlig beredskapsmessig 

nivå. Slik at vi kan bistå samfunnet 

med våre ressurser når det blir krevd av oss. 

Til slutt 

Fra å være en nokså frustrert og «sliten» områdesjef 

etter utallige omstruktureringer, har 

både jeg og mitt fantastiske befalskorps fått 

trua og gløden tilbake. HV-Lofoten har nå 

fått en fantastisk mulighet til å trene jevnlig 

i årene fremover og vise seg verdig til å 

bestå eksamen, nemlig «beredskapsklar» ved 

årets trening i 2016. Vi går til oppgaven med 

stolthet og ydmykhet, og skal gjøre vårt for at 

treningskonseptet som er blitt presentert fra 

sjef HV-16 kanskje vil bli førende for HELE HV- 

Norge, på sikt. 

Anders Eide er troppssjef i innsatsstyrke Archery. 

En del av innsatsstyrken 

Kameratskap, samhold og alle de gode og morsomme 

historiene er blant grunnene til at Anders Eide er soldat 

i innsatsstyrke Archery. 

Nå er tiden kommet for årets første øvelse 

med troppen og det er første befalsdag. Lagførerne 

har kommet og vi sitter og går igjennom 

GLAD-melding, IRFMI og EMU samtidig 

som vi mimrer om både morsomme og mindre 

morsomme historier fra tidligere øvelser. Vi 

ler, koser oss og motivasjonen er på topp. Kaffe 

har vi fått også. 

En historie vi ofte snakker om er fra øvelse 

Nidaros for noen år siden. Vi hadde akkurat fått 

en ny sanitetsmann med relevant bakgrunn. 

Han hadde jeger nivå tre sanitetsbakgrunn 

fra gamle stormeskadronen. Dette var noen 

år siden så jeg ga ham en liten repetisjon om 

hva hans oppgaver gikk ut på, blant annet viktigheten 

av en skikkelig oppfølging av ”texas 

sibir”. (Våpensjekk og hygiene- og frostsjekk, 

red.anm.). 

Ærekjær som han var tok han fatt på oppgaven. 

Det var sommer og varmt, så mange lå 

i skyggen og slappet av. Alt gikk fint helt til vår 

nye sanitetsmann kom til Peder som lå og sov. 

Sanitetsmannen syntes det var for ille å vekke 

ham og valgte derfor å undersøke føttene til 

Peder forsiktig mens han sov. 

Peder oppdaget etter hvert at det var noe rart 

som foregikk og da vår kjære sanitetsmann 

merket at Peder våknet, strøk han forsiktig 

over foten hans og hvisket: - bare slapp av, jeg 

skal bare ta litt på deg. Peder sliter fremdeles 

når han tenker tilbake på den litt spesielle oppvåkningen. 

Det er mange morsomme historier å tenke 

tilbake på, og det slår meg plutselig hvorfor 

jeg er med i innsatsstyrken etter alle disse 

årene: 

· Det er de utrolig gode kollegene jeg har her. 

· Det er kameratskapet oss imellom. 

· Det er alt vi har opplevd sammen, minner jeg 

ikke ville vært foruten. 

· Vi er mange i troppen som har vært med 

sammen siden starten og vi har mye moro å 

se tilbake på. 

· Det er samholdet oss imellom. 

· Det er gleden ved sammen å løse krevende 

oppdrag, hvordan vi sammen gjør hverandre 

gode og hvordan vi trekker i samme retning 

mot et felles mål. 

Det er dette som motiverer meg til å fortsette. 

Jeg er stolt av troppen min og det den kan 

utrette. Derfor er jeg en del av innsatsstyrken. 

Anders Eide 

Troppssjef Archery HV-11 

Treningsdøgn 

I midten av februar var 

innsatsstyrke Derby hos 

Hærens Taktiske Treningssenter 

på Rena og trente med 

Saabs lasersystem. 

Det var en meget lærerik opplevelse hvor 

både lagførere og nestlagførere fikk satt lederskapet 

på prøve. Samtidig fikk alle i styrken 

testet enkeltmannsferdigheter og lagsdriller. 

Saab-systemets umiddelbare tilbakemeldinger 

gjør brukeren oppmerksom på hvor vanskelig 

soldatens håndtverk faktisk er. Det er lite 

rom for feil, og konsekvensene kan være fatale. 

Dette gjelder i alle scenarioer fra enkel trening 

i maktanvendelsescaser til laget i strid. Alle lagene 

som var med på den nevnte treningen 

viste god progresjon. Vi er på ingen måte ferdigutdannede 

eksperter på å «ta grop» eller å 

håndtere «fulle jegere med våpen», men vi er 

i alle fall noe bedre rustet etter de fire dagene 

på Rena. Vil vi bli bedre må vi trene igjen og 

igjen og igjen. 

Skal de om lag 45 000 HV-soldatene Forsvaret 

har på papiret være en gripbar ressurs, må de 

ha et akseptabelt treningsnivå. Hvis ikke vil 

HV være, om ikke en papirtiger, så i alle fall 

en ansamling mennesker som ikke vil være i 

stand til å gjøre annet enn å villede folket og 

den politiske ledelse til å tro at Forsvaret har 

en slags form for landsdekkende, militær tilstedeværelse. 

Hærens erfaringer fra Afghanistan viser hvor 

viktig enkeltmannsferdighetene sammen med 

drillene på lags- og troppsnivå er for å vinne 

striden. De fleste avdelinger som blir sendt på 

utenlandsoppdrag har seks måneders oppsetningsperiode 

hvor dette trenes intensivt. HV 

på sin side blir heldigvis sjelden satt på prøve, 

men HV har en stor oppgaveportefølje og det 

forventes at HV-soldaten skal kunne løse hele 

oppgavespekteret fra leteaksjoner til infanteristrid. 

Likevel er innsatsstyrkene nå nede på et 

minimum av årlige treningsdøgn, og for HVområdene 

er situasjonen mye verre. 

Den årlige treningstiden står ikke i samsvar 

med forventningene til hva HV skal kunne 

brukes til. Treningen på Rena med Saab-systemet 

var en øyeåpner for hvor vanskelig en 

del av HV-soldatens oppgaver faktisk kan være. 

Skal HV fortsatt ha dette brede oppgavespekteret, 

må treningsmengden og standarden 

være såpass høy at vi også kan løse de mest 

krevende delene av oppgaveporteføljen. 

Olav Bogen 

Lagfører Derby HV-02 

42 43

Generalsekretæren 

for landsrådet 

Jørgen Roaldset 

Tlf: +47 40028130 

E-postadresse: 

felles@landsraadet.no 

Råd, utvalg og nemnd 

• Det frivillige Skyttervesen 

• Landsorganisasjonen i Norge 

• Norges Bondelag 

• Norges Fiskarlag 

• Norges Idrettsforbund 

• Norges Lotteforbund 

• Norges Røde Kors 

Regjeringens forslag til stortingsvedtak, langtidsplanen for Forsvaret 

Generalinspektøren 

Heimevernet, sies det: «Hæren og Heimevernet 

skal videreutvikles for Heimevernet som komplementære 

AU 

Regjeringen har lagt frem Prop. 73 S (proposisjon 

til Stortinget) «Et forsvar for vår tid». 

Dette er svært gledelig lesing for Heimevernet. 

Heimevernet videreføres med samme 

distriktsstruktur som i dag og om lag samme 

personellramme. Heimevernet skal ytterligere 

styrke sine landsdekkende funksjoner 

gjennom blant annet vakthold og sikring av 

objekter og infrastruktur, samt sivilt-militært 

samarbeid. Om forholdet mellom Hæren og 

Kommunal 

HV-nemd 

Landsrådet og distriktsrådene 

Heimevernet har gjennom det siste tiåret 

vært gjennom en stor utvikling og forbedring. 

Utvikling og forbedring skal fortsatt 

være et av Heimevernets kjennetegn. Rådsstrukturen 

Områdeutvalget i Heimevernet velges for har fire jobbet år og iherdig skal i 

med henhold å få frem til områdeutvalgsinstruksen relevant og riktig informasjon. (gitt i 

Distriktssjefer, Forskrift til Lov områdesjefer, Heimevernet) områdeutvalg 

«skje av og 

og blant sivile personellet samarbeidspartnere når området er er inne kontaktet, til tje- 

ulike alternativer og muligheter er diskutert. 

tilsvarende. Stort engasjement over hele landet 

Områdeutvalget Det har vært et imponerende et viktig organ. engasjement Utvalget i 

alle deler av landet. I media har det kanskje 

bare vært lokaliseringen av ny kampflybase 

som har overgått innspillene om Heimevernets 

organisering. Dette forteller med 

all tydelighet hvor sterkt Heimevernet står 

i landet vårt og hvor viktig samfunnet me- 

Områdeutvalgslederne i distriktet velger sine 

representanter til distriktsrådet. Distriktsrådet 

består av representanter fra inntil ti sivile or- 

Det viktigste 

Landsrådsmøte i april 

Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra: 

organisasjoner med god reaksjonsevne og 

tilgjengelighet for et bredt spekter av oppgaver.» 

Forsvarssjefen sa i sitt militærfaglige 

råd til forsvarsministeren at «Heimevernet 

skal være en sentral bidragsyter i det sivilmilitære 

samarbeidet» og at «Heimevernet 

har et viktig ansvar for å beskytte landets 

innbyggere, kritisk infrastruktur og vitale 

neste». Områdeutvalget skal bestå av minst 

tre Etter og flere høyst behandlingsrunder ti medlemmer, og og skal mange på en god dis- 

måte speile områdets størrelse og antallet avdelinger 

i området. Normalt består områdeutvalget 

av en representant fra hver tropp eller 

kusjoner har alle sluttet opp om fire hovedpunkter. 

I dialogen med sentrale, regionale 

og lokale politikere, kommuner og lokalsamfunn 

samt ulike organisasjoner er følgende 

budskap skal bistå presentert: med uttalelser, forslag og råd i alle 

1. viktige Et landsdekkende saker som angår og Heimevernet kvalitetsreformert i området. 

Utvalget er et velger viktig bidrag selv leder, til å sikre nestleder den 

heimevern 

tryggheten og sekretær samfunnet som danner forventer. arbeidsutvalget. Ar- 

2. Dagens struktur og organisering er alle- 

Det aller viktigste for Stortinget når de skal 

gjøre sitt vedtak i juni, er at de sikrer balansen 

mellom skal også strukturen oppnevnes og budsjettet. nytt landsråd. Hei- 

Det 

Landsrådet består av representanter fra 13 

sivile organisasjoner som formelt oppnevnes 

mevernets berettigelse gjelder så lenge de 

er godt trent og fremstår som en relevant 

av kapasitet Forsvarsdepartementet med riktig materiell. etter forslag fra organisasjonene. 

Hvert distriktsråd velger sin representant 

blant sine militære medlemmer til 

Hovedfokuset blir langtidsplanen for Forsvaret. 

Politisk kommune rådgiver har i en Forsvarsdepartemen- 

heimevernsnemnd 

Hver 

med 

tet Kathrine 

to medlemmer 

og Raadim 

oppnevnt 

og forsvarsjef 

av kommunestyret 

Harald 

Sunde 

og 

kommer 

ett medlem 

for å 

fra 

informere 

den lokale 

og 

politimyn- 

diskutere 

Heimevernets fremtid, sett med øverste politiske 

og militære ledelses øyne. En annen 

dighet. sak som Heimevernsnemndenes kommer opp og som har periode skapt følger stort 

kommunestyreperioden 

engasjement, er hvor lenge 

og det 

en distriktssjef 

skal derfor 

ikke 

kan sitte 

oppnevnes 

i stillingen 

nye 

sin. 

nemnder nå. Hovedopp- 

Vi gleder oss til landsrådsmøtet, og vi gleder 

• Norsk Folkehjelp 

• Norske Kvinners Sanitetsforening 

• Norsk Studentunion 

• Næringslivets Hovedorganisasjon 

• Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon 

• Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner 

samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig.» 

Videre sa han at «trening og øving er viktig 

for at Heimevernet skal kunne videreutvikle 

den operative evnen.» 

Regjeringen satser på Heimevernet, og 

bedre attest er det vel vanskelig å få. Rådsstrukturen 

i Heimevernet har hele tiden 

kommunisert at Heimevernet er en viktig og 

AU 

ressurseffektiv del av Forsvaret og landets 

samfunnsberedskap. 

for å opprettholde et desentralisert og godt 

lokalt forankret heimevern. 

3. Den relativt lave budsjettøkningen på 

150–200 millioner er et lite beløp sett i forhold 

Områder til den som beredskap trener i 2013 i fred, velger krise områdeutvalg 

og varamedlemmer er i stand til under å levere. årets trening. 

og krig 

Heimevernet 

4. Områder Sjøheimevernets som trener først oppdrag i 2014 gjennomfører 

og organisering 

valg må under utredes årets trening nærmere. i 2014. Det blir arrangert 

distriktsvise kurs for områdeutvalgsmedlemmene 

i løpet av 2014. 

Valg av medlemmer til områdeutvalgene for 2014–2017 

Distriktsrådene for 2014–2017 

Landsrådet 2014–2017 

Kommunal heimevernsnemnd 

Distriktssjef 

Områdesjef 

beidsutvalget skal spesielt arbeide for at området 

ned har tilstrekkelig mot det minimum antall kvalifisert som er befal mulig og 

rede 

spesialister og de skal uttale seg blant annet 

ved beskikkelser til høyere grad. En annen viktig 

oppgave er å gi områdesjefen råd ved behandling 

av søknader om utsettelse eller fri fra 

heimevernstrening og øving. Arbeidsutvalget 

gir ner også Heimevernet råd i disiplinær- er. Heimevernet og refselsessaker. har bevist 

at de leverer 22.7. og uværet Dagmar er de 

siste hendelsene hvor Heimevernet har vist 

at de er på plass og klar for innsats når det 

gjelder. Rådsstrukturen har vært en viktig 

bidragsyter til debatten som har vært lokalt, 

regionalt og sentralt om Heimevernets plass 

AU 

Landsråd 

Distriktsråd 

Områdeutvalg 

Arbeidet i områdeutvalget er viktig, det er derfor 

av stor betydning at områdeutvalgenes arbeid 

kommer godt i gang i løpet av 2014. 

ganisasjoner og inntil ti heimevernsområder/ 

avdelinger innen distriktet. Organisasjonene 

oppnevner sine representanter, mens repre- 

i landets beredskaps- og sikkerhetsorganisering. 

Jeg vil benytte anledningen til å takke 

alle som har stått på for å få frem informasjon 

og meninger, det har vært en fantastisk 

opplevelse at så mange er så enige. Og enda 

mer gledelig er det selvfølgelig at Regjeringen 

er av samme mening. 

sentanter fra heimevernsavdelingene velges. 

Dette kan av praktiske årsaker skje i forbindelse 

med kurset for områdeutvalgsledere i 2014 

Det må derfor følge nok penger med når 

Heimevernets organisasjon fastsettes av 

landsrådet. Stortinget. Sjøheimevernet har også valgt sin 

representant til landsrådet. 

oss over Prop. 73 S, Regjeringens forslag til 

gaven langtidsplan til heimevernsnemdene for Forsvaret: En er markert å gi råd satsing 

på 

om 

pliktige og 

Heimevernet! 

frivilliges tjeneste i Heimevernet. 

Moteordet 

for kvinnelig 

verneplikt er 

at plikten skal 

bli «kjønnsnøytral». 

Landsrådet skal gjøre 

seg opp en mening om 

spørsmålet på møtet i 

mars. Det er vanskelig å 

være for eller imot kvinnelig 

verneplikt. Jeg er av den oppfatning 

at man skal lete lenge etter 

e n saklig begrunnelse for at kvinner 

ikke skal være vernepliktige på lik linje med 

menn. På den annen side er vel antallet vernepliktige 

som faktisk kalles inn til tjeneste historisk 

lavt. Hvorfor skal man da doble kretsen 

av pliktige, for dermed å la enda flere pliktige 

slippe unna tjenesten? 

Operativ evne 

Virker Heimevernet? At Heimevernet skal virke 

på en god måte er nok de fleste enige om. 

Landsrådet har over tid vært opptatt av at Heimevernets 

evne til innsats skal være tydelig og 

etterprøvbar. Flere soldater – både mannskaper 

og befal – uttrykker bekymring i forhold 

til at treningsnivået ikke er tilstrekkelig. Det 

mangler ikke på ord og uttrykk som skal beskrive 

hva Heimevernet duger til: operativ effekt, 

operativ kapasitet, operativ evne osv. Sistnevnte 

er forsøksvis prøvd nærmere definert i 

et stortingsdokument fra 2001.1 Det ville være 

fordelaktig for en såpass spredt organisasjon 

Bryter Heimevernet loven? 

Heimevernets bistand til politiet er et brudd 

på Grunnloven! Slike og lignende utsagn har 

florert i dagspressen i februar. Hvis det er riktig, 

har Heimevernet over tid hatt et stort problem. 

Ikke minst gjelder dette fordi Heimevernet har 

ytt bistand til politiet ved en rekke anledninger, 

samtidig som Heimevernets egne jurister 

har ment at slik bistand mangler nødvendig 

hjemmel i lov. 

En av grunnreglene for vårt forsvarskonsept er 

at alle ressurser, sivile som militære, må kunne 

settes inn i samlet innsats hvis samfunnet «stilles 

på alvorlig prøve»2. Dette er nok en sannhet 

med visse modifikasjoner – både i krig og 

i fred. Erfaringer fra de senere år viser at det er 

klare forventninger om innsats fra Heimevernet 

i kritiske og vanskelige situasjoner. 

Soldatrepresentant 

I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG 

Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. 

Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. 

christian@advokat.bergen.no 

Kjønnsnøytral verneplikt 

Verneplikten er en byrde som samfunnet pålegger 

borgerne – så langt kun den mannlige 

borgerbestanden. Nå er spørsmålet om denne 

plikten også skal pålegges den kvinnelige borgerbestanden. 

Jeg har den grunnleggende 

tanken at plikt – som virkemiddel – kun skal 

komme til anvendelse når 1) det foreligger et 

reelt behov, og 2) at det ikke er forholdsmessig 

å kreve at behovet dekkes med frivillighet eller 

på annen tilsvarende måte. 

Min oppfatning er at det ikke foreligger et reelt 

behov som tilsier at kvinner generelt skal bli 

tvunget – under trussel om straff – til å gjennomføre 

tjeneste i Forsvaret. Forsvaret forbruker 

allerede et lavt antall ungdomsårsverk. 

Forsvarets behov vil ikke øke, selv om vernepliktsmassen 

dobles. Etter mitt skjønn er det 

heller ikke samsvar mellom byrden i form av 

verneplikt som pålegges kvinner og Forsvarets 

behov for kvinner som vernepliktig ressurs. 

som Heimevernet om evnen til å løse oppdrag 

var noenlunde enhetlig målt og tilsvarende 

definert. Evnen til å løse oppdrag er selvsagt 

høyst varierende, ikke minst avhenger dette av 

oppdraget og operasjonsmiljøet. Styrkebidrag 

til Landskytterstevnet krever nok adskillig mindre 

trening og materiell enn intensive væpnete 

aksjoner i et krisescenario. Det politiske 

punktet for måling av evne til å løse oppdrag 

er lagt på «årlig trening». For inneværende år 

gjelder at minst 55 prosent av områdestrukturen 

skal trenes. Som en overordnet ramme 

er dette et greit utgangspunkt. Det er viktig at 

I debatten på flere diskusjonsfora trekkes Heimevernsloven 

§ 13 frem som løsningen på 

denne problemstillingen. Denne bestemmelsen 

gir regler om Heimevernssoldatens tjenesteplikt. 

Bestemmelsen har ingen betydning for 

i hvilke tilfeller militærmakt kan brukes mot 

«Statens medlemmer» – altså befolkningen. 

Heimevernets bistand til politiet reguleres i 

dag av bistandsinstruksen – som ikke er formell 

lov. Bistandsinstruksen er gitt av Regjeringen. 

Grunnloven krever at bruk av militær 

makt mot befolkningen kun kan skje med 

hjemmel i formell lov, som altså gis av Stortinget. 

Formalitetene kan løses ved at Forsvarets 

bistand til politiet reguleres i lov. Dette arbeidet 

er allerede igangsatt. 

I mellomtiden er nok den praktiske løsningen 

Forsvaret har allerede i mange år vært pålagt 

å rekruttere kvinner. Det at Forsvaret ikke tar 

inn over seg årsakene til at rekrutteringen ikke 

har skjedd slik som politisk bestemt, er ingen 

grunn til å avløse frivillighet med plikt. 

Kvinner har en naturlig plass i det militære 

forsvaret av landet. Jeg er klart tilhenger av 

at Forsvaret skal være tilgjengelig for kvinner 

– og at dette gjelder alle funksjoner og roller, 

stridende som ikke-stridende. Kjønnsnøytral 

verneplikt kan bli en farlig sovepute. Forsvaret 

har ikke klart å tiltrekke seg tilstrekkelig 

mange unge kvinner. Dette er nok ikke helt 

uten grunn. Kvinner vil i for liten grad fortsette 

en karriere i Forsvaret. Dette er nok heller ikke 

helt uten grunn. Dersom kvinner kan tas med 

tvang og pålegges å utføre sin plikt, er det ikke 

lenger behov for å forstå årsakene til at Forsvaret 

ikke i stor nok grad appellerer til kvinner. 

politikerne gir Forsvaret tillit og unngår detaljstyring. 

Kravet om trening av områdestrukturen 

sier ingenting om innholdet i treningen 

eller antall treningsdager. Det politiske minstekravet 

har heller ingen føringer knyttet til 

fremmøteprosent eller nivået på den enkelte 

soldat. Dette er faktorer som Forsvaret er gitt 

tillit til å vurdere og å regulere. Mye bekymring 

knyttet til Heimevernets evne når det gjelder, 

kan nok fjernes ved å stille tydelige og målbare 

krav så vel til soldat som til avdeling. 

1 Budsjettinnst. S. nr. 7 (2001–2002) 

at det i hele bistandsinstruksens levetid har 

vært politisk flertall i Stortinget for at militærmakt 

kan benyttes som bistandsressurs for 

politiet, under politiets ledelse og kontroll, og 

under forutsetning av at politiets egne ressurser 

ikke er tilstrekkelige. 

Om det foreligger et kontinuerlig lovbrudd fra 

Heimevernets side er nok mer et teoretisk enn 

praktisk spørsmål i det daglige virke. Det er nok 

ingen tvil om at Heimevernet også i fremtiden 

vil respondere på politiets bistandsanmodninger. 

Det er heller ingen tvil om at Heimevernets 

soldater plikter å stille til innkalt tjeneste 

som omfatter denne typen oppdrag. Når det 

gjelder tjenesteplikten til slike oppdrag, så er 

hjemmelen Heimevernsloven § 13. 

2 Prop. 73 S (2011–2012) pkt. 1.1 

44 45 

44

Følger du Heimevernet på Facebook? 

NROFs tøffeste utfordring 

Er DU klar til å delta i NROFs Recon 

Team Competition 2013? 

Det er på tide å legge seg i trening og se frem mot 

årets konkurranse. Arrangørgruppen setter seg i 

år mest sannsynlig på et fly nordover og lander i 

Troms. Datoen er tentativt satt til 6. til 8. september. 

PLAN 

Sjef planavdelingen 

Kommandør Lyder Karlsen 

Plan- og strukturutviklingsavdeligens hovedoppgaver er: 

• Utarbeide GIHVs policy, prioriteringer og føringer, utdanning, trening og øving 

• Bidra med innspill til Forsvarets overordnede dokumenter og planverk 

• Forestå Heimevernets langtidsplanlegging og strukturutvikling 

• Forestå strategisk planlegging og prosjektering av eiendom, bygg og anlegg og materiellanskaffelser 

• Kartlegge behov for evaluering og analyse av Heimevernets avdelinger og kapasiteter 

• Forstå samabeidet med forsvarsgrener og deres planleggings- og utviklingsmiljø 

Utdanning, trening og øving 

Snudd opp ned 

Heimevernet 

Liker 

Skann QR-koden for direkte link 

Det er 17. gang konkurransen går av stabelen, 

men første gang RTC vender blikket nordover. 

Som vanlig vil arrangørgruppen forberede en helg 

med spenning, utfordringer, slit og overraskende 

innslag. 

Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører 

må være befal. Under konkurransen får du testet 

ut kunnskaper i kommunikasjon, skyting, sanitet og 

lederskap. 

Påmelding skjer fortløpende, så det er bare å sette 

sammen et 4-mannslag og sende påmelding til 

post@nrof.no. 

Heimevernets policy for utdanning, trening og øving 

(HVUT) skal legges til grunn ved planlegging, gjennomføring 

og evaluering av all utdanning, trening og 

øving fremover. 

Tekst: Svein Jarle Sandvik 

Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) 

godkjente den 12. mars 2013 HVUT som det 

overordnede dokument innen utdanning, 

trening og øving i Heimevernet. 

Kort varsel 

HVUT gjelder for alle personellkategorier og 

avdelinger ned til og med innsatsstyrke- og 

områdenivå, og skal legges til grunn ved planlegging, 

gjennomføring og evaluering av all 

utdanning, trening og øving i HV. 

De overordnede operative føringene beskriver 

et oppdragsfokusert heimevern som gjennom 

desentralisert oppsetting og trening skal evne 

å reagere på kort varsel. 

Avdelingstrening 

Det operative planverket på distriktsnivå vil for 

de aller fleste avdelinger i HV inneholde helt 

konkrete oppdrag. HVUT beskriver hvordan 

utdanning, trening og øving skal innrettes for 

å bygge opp under avdelingenes evne til å 

operere i henhold til det operative planverket. 

Det bærende prinsippet i HVUT innebærer at 

utdanning, trening og øving skal målrettes 

mot avdelingenes evne til å gjennomføre 

selvoppsetting og løsning av tildelte operative 

oppdrag. Avdelingene vil med denne innrettingen 

også opparbeide seg ferdigheter de vil 

dra nytte av dersom de skulle bli satt inn på 

tilsvarende oppdrag andre steder enn der de 

har trent. 

De overordnede operative føringene inneholder 

også forventninger om at HV skal 

være forberedt på å løse enkle stridsoppdrag 

raskere enn den formelle klartiden for områdestrukturen 

tilsier. HVUT bygger derfor på 

at det er viktigere for HVs avdelinger å være 

i stand til å komme i gang med oppdragsløsning, 

enn at oppdragene utføres 100 prosent 

fra starten av. 

Befalstrening 

Treningshyppigheten, selvoppsettingsprinsippet 

og forventningene til hurtig reaksjon innebærer 

at mye avhenger av befalets evne til å 

planlegge, lede og motivere. HVUT slår fast at 

det er et mål at alt befal skal trenes årlig, og at 

befalstreningene også skal nyttes til å underbygge 

avdelingenes evne til oppdragsløsning. 

HVUT understreker at innsatsstyrke- og områdesjefene 

skal lede trening av egen avdeling, 

men slår samtidig fast at de ikke kan trene 

seg selv. Distriktene skal derfor sikre at avdelingssjefene 

og deres staber får god og realistisk 

trening, herunder skal de yte nødvendig 

støtte og veiledning til avdelingssjefene i både 

planlegging og gjennomføring. 

Soldatferdigheter 

Fokus på avdelingstrening innebærer at 

det relativt sett er viktigere at avdelingene 

som helhet er i stand til å iverksette sin oppdragsløsning, 

enn at hver enkelt soldat behersker 

alle soldatferdigheter. HVUT beskriver 

derfor at planlegging av utdanning, trening 

og øving skal ta utgangspunkt i de avdelingsferdigheter 

avdelingen er helt avhengig av for 

å løse sitt tildelte oppdrag. 

Med utgangspunkt i de identifiserte avdelingsferdighetene, 

vil det være lettere å identifisere 

hvilke ferdigheter på tropps- og lagsnivå, og 

ikke minst hvilke grunnleggende ferdigheter, 

den enkelte avdeling må vektlegge i sin trening. 

Et omvendt fokus hvor den enkelte soldat 

og lag settes i fokus, vil kunne medføre at alt 

på det grunnleggende nivået blir så viktig at 

avdelingene aldri får tid til å fokusere på den 

viktige oppdragsspesifikke treningen. 

Evne til raskt å kunne iverksette oppdragsløsning 

fordrer at avdelingene gjennom trening 

og øving opparbeider seg inngående 

kjennskap til sitt planverk og sine oppdrag, for 

eksempel gjennom å ha øvd på oppdraget, 

koordinert med objekteier, ha samvirket med 

aktuelle militære og sivile kapasiteter i området, 

ha øvd kommando og kontroll mot overordnet 

enhet, osv. 

I tillegg til de avgjørende ferdighetene på 

avdelingsnivå, vil det fortsatt være slik at 

avdelingene er avhengige av soldater som behersker 

de viktigste soldatferdighetene. HVUT 

legger til grunn at personell som tilføres HV 

innehar grunnleggende soldatferdigheter fra 

sin tidligere tjeneste i forsvarsgrenene, men 

erkjenner at det alltid vil være behov for å vedlikeholde 

og utvikle disse grunnleggende ferdighetene. 

Fokus på avdelingstrening er ikke 

til hinder for dette – fokuset krever dog at den 

grunnleggende treningen også målrettes mot 

behov knyttet til avdelingenes oppdrag. 

Trenings- og øvingstiden må alltid utnyttes effektivt, 

og HVUT legger til grunn at flere nivåer 

kan trene parallelt og i forbindelse med en og 

samme aktivitet. 

Iverksetting 

HVUT trer formelt i kraft 15. april 2013, og vil 

være mulig å få tak i gjennom eget distrikt 

fra samme tidspunkt. Heimevernsstaben har 

allerede gjennomført grundige orienteringer 

ved alle distrikter og kompetansesentra. I 

tillegg har alle avdelingene lest tilbake til HVST 

på hvordan de vil implementere HVUT i sine 

treningsplaner allerede fra 2013. 

Samtidig med at HVUT settes i kraft, settes 

tilsvarende punkter og vedlegg i Bestemmelser 

for styrkeproduksjon og operative prosesser 

i Heimevernet (BSO HV) datert september 

2010 ut av kraft. 

46 47

For noen av soldatene i Øst-Finmark SHV-område består årets trening av blant annet sanitetsnivå to. 

Ekstratrening 

Fire dager med trening blir for lite for enkelte. – I år klinker 

vi til og trener seks dager i stedet for fire med en del 

av personellet vårt, forteller kapteinløytnant Eilif Gunnar 

Bornøy. 

Tekst: Rolf Ytterstad Foto: Andreas Muri 

Bornøy er sjef for Øst-Finnmark SHV-område 

og kan fortelle at egentlig trener de seks dager 

med befalet og fire med soldatene som alle 

andre, men noen av nøkkelfolkene kommer 

inn til ekstra trening i forbindelse med områdeøvelser 

de skal ha. 

Treningen han sikter til er at noen av befalet 

og en del soldater skal utdannes på sanitetsnivå 

to. De skal gjennom et beinhardt kjør de 

ekstra dagene de er inne før selve områdeøvelsene 

tar til. 

– Det blir tre økter, 40 timer, over to og en halv 

dag. Med en avsluttende eksamen, forklarer 

han. 

Personell i kystmeldepost (KYP) og på fartøy 

har blitt spesielt plukket ut for å sikre at de har 

rett sanitetskapasitet i alle ledd. Totalt cirka 

20 personer fra hvert av områdene Vest-Finnmark, 

Øst-Finnmark og Nord-Troms. 

– SHV-område Lofoten og Vesterålen skal også 

gjennom dette, men med hele 40 personer, 

sier Bornø. 

Bornøs sjef, Johnny Skoglund som leder SHVgruppe 

nord, forklarer hvorfor de har såpass 

høyt fokus på sanitetsnivå to. 

– Det er det flere grunner til. En ting er at det 

er et krav om at et visst antall soldater og befal 

skal beherske sanitetstjeneste på dette nivået. 

En annen er hva vi får igjen for det rent praktisk. 

Nemlig at vi evner å ta bedre vare på hverandre, 

og dermed får større operativ effekt ut 

av også dette, sier Skoglund. 

Kapteinløytnant Eilif Gunnar Bornøy 

foran det som blir SHV-område Øst-Finnmark 

sitt treningslokale på Høybuktmoen 

under årets trening i april. 

De tre nordiske generalinspektørene besøkte kurset og de 60 områdesjefene fra Sverige, Danmark og Norge. Foto: Lisa Bjørk 

Det er deilig å være norsk 

i Danmark 

Det første nordiske områdesjefskurset ble arrangert 

i Nymindegab i Danmark før jul. 60 områdesjefer fra 

Sverige, Danmark og Norge deltok. 

Tekst: Lars Magne Skulbru 

– De skandinaviske landene stilte med 20 deltakere 

hver. Store deler av kurset ble gjennomført 

i små arbeidsgrupper. Det fungerte meget 

bra og engasjerte alle kursdeltakerne 

optimalt, forteller områdesjef kapteinløytnant 

Lars Magne Skulbru. 

Hensikten med en felles kursrekke 

var å få innsikt i og kunnskap 

om heimevernskulturen 

i de ulike deltakerlandene. Og 

gjennom dette sikre militærfaglig 

kompetanseutveksling 

og -utvikling i hvert enkelt land. 

Et sentralt mål var å etablere 

«samskandiske»-øvelser med deltakende 

observatører. På sikt kan 

dette kanskje utvikles til et enda 

tettere samarbeid og eventuelt 

felles «samskandiske»-øvelser. 

Et annet viktig aspekt ved kurset 

var knyttet til kommunikasjon 

og samhandling. – Vi hadde 

mye å lære av hverandre 

i forhold til respekt, 

innlevelse, 

omsorg 

o g 

vennlighet. «Jeg vil at du skal» fungerer ikke 

som ledelse og kommunikasjonsform i det 

dansk og svenske Heimevernet, som i tillegg 

er bygd på frivillighet. Jeg opplevde at våre 

naboland kommuniserte med hverandre på 

en vennlig, respektfull og inspirerende måte, 

forteller Skulbru. 

– Mine erfaringer fra kurset var 

derfor udelt positive i forhold til 

hovedmålsettingen. Det dan- 

ske og svenske Heimevernet 

bygger som nevnt på frivil- 

lighet, mens det norske på 

verneplikt. For meg framsto 

motivasjonen hos de andre 

kursdeltakerne som minst 

like høy som hos oss nord- 

menn. Danskene får heller ikke 

lønn for tjenesten, noe sven- 

skene får. I tillegg er det danske 

Heimevernet mer sivilrettet med 

hensyn til sin tjeneste. Blant an- 

net har Sjøheimevernet i Dan- 

mark ansvaret for sjøredningstje- 

nesten i landet, sier Skulbru. 

Lars Magne Skulbru hadde stort utbytte av områdesjefskurset i Danmark. 

Innholdet 

i 

kurset 

var 

meget 

relevant i forhold til ledelsesutfordringer og 

anbefales på det sterkeste til andre områdesjefer, 

noe programinnholdet dokumenterer 

meget klart. 

Innholdet i kurset var meget relevant med 

tanke på ledelsesutfordringer, og omfattet 

følgende: 

• Konflikthåndtering og metoder for konfliktløsning 

• Situasjonsbestemt ledelse basert på viten 

om egen lederstil 

• Motivasjonstiltak i egen avdeling 

• Gjennomføring av utviklingssamtaler med 

medarbeidere 

• Gjennomføring av kompetanseutvikling av 

eget personell 

• Utvikle formelle kunnskaper knyttet til 

operativ planlegging 

• WAR GAME, operativt situasjonsspill 

• Ledelse, management og andragogikk 

• Kunnskap om det nordiske Heimevernet 

– Våre tre nordiske generaler besøkte kurset og 

ga informasjon om Heimevernet i de respektive 

landene. Kursdeltakerne fikk anledning til 

å stille faglige spørsmål. Deltakerne reiste tilbake 

til sine hjemland med fornyet kunnskap om 

hverandres styrkekapasitet og mulige agendaer 

for samordning i et skandinavisk perspektiv, 

avslutter Skulbru. 

48 49

En kollega sa følgende om Anne Karin Jardstål: «Husk at ho alltid har stilt opp og vært et kjempe JA-menneske. Hjelpsom og lett å 

være sammen med uansett om det er jobb eller sosialt» 

«Pensjonert datamaskin» 

Med fotografisk hukommelse har Anne Karin Jardstål 

i en årrekke tjent Heimevernet trofast. Nå trekker hun 

seg tilbake for å nyte pensjonisttilværelsen i varmere 

strøk. 

Tekst: Kristoffer Arnesen Foto: Privat 

– Hun er tøff, lett på foten, har masse kunnskaper 

og byr gjerne på seg selv. 

Slik lød svaret fra HV-stabens PIO i Nord-Norge, 

Rolf Ytterstad, da han skulle beskrive Anne Karin 

Jardstål. 

– I tillegg til alt dette har hun en helt spesiell 

evne til å huske ting, og har på mange måter 

blitt HV-16s institusjonelle hukommelse, sier 

PIO-en. 

– Jeg har en lagringskapasitet på soldatene 

mine. Jeg lagrer ting som kanskje er uvesentlig, 

men som man kan få bruk for en dag. Jeg 

kan se et rulleblad eller lignende én gang, og 

så husker jeg det for alltid, forklarer Anne Karin. 

Hennes imponerende hukommelse har også 

kommet andre til gode. 

– Politiet ringte meg ofte for å spørre meg 

hvem han eller hun var. Før i tiden hadde jo 

soldatene våpen hjemme. Hvis politiet var usikre 

på om noen hadde ulovlige våpen, ringte 

de meg før de dro på utrykning. Da trengte de 

bare å forklare utseendet på personen, så visste 

jeg hvem det var, sier hun. 

Jardstål har nå rukket å bli 67 år, og er klar for 

å gå av med pensjon. Hun sier hun vil savne 

tiden i Heimevernet, hvor hun har vært aktiv 

siden hun var HV-ungdom i 1961. 

– Det har vært en fantastisk tid. Jeg har truffet 

og jobbet med masse fantastis- 

ke mennesker. 

Av alle hun har 

truffet vil hun 

trekke frem nåværende 

GIHV, 

generalmajor 

Kristin Lund, som 

en person hun vil 

huske godt. 

– Generalen vår 

har jeg truffet flere 

ganger. Det er ei 

fantastisk dame. Vi 

har jo en ganske lik 

karriere, vi begynte 

jo begge som HVungdom 

i vår tid. 

Det står stor respekt 

av det hun har opp- 

nådd. 

Anne Karin sammen med områdesjef 

Jan-Eirik Lindberg som på vegne av HV-16 

sine områdesjefer takket henne av. 

– Jeg vil også savne den kontakten jeg har 

hatt med politiet, påpeker hun. 

– Vi hadde et veldig godt samarbeid. Jeg håper 

de kan ringe meg en gang innimellom 

også nå som jeg blir pensjonist, så jeg kan 

sette i gang datamaskinen i hodet, smiler hun. 

Selv om savnet etter Hei- 

mevernet blir stort, skal 

ikke Annka, som hun 

kalles, la det ødelegge 

pensjonisttilværelsen. 

– Nå har jeg bestilt tre 

sydenturer det året 

her, så nå skal jeg bli 

ordentlig 

pensjonist. 

Jeg drar til Grand Ca- 

naria nå og blir i fire 

uker. Så skal jeg til 

Kroatia i juni, før jeg 

i oktober tar turen til 

Kapp 

Verde-øyene, 

forklarer hun før hun 

også legger til at 

hun var i Thailand 

før jul. 

– Så jeg har nok å 

se frem til. Det er deilig 

å reise. Se nye ting, treffe nye folk, prate litt 

forskjellige språk og lære ting om nye kulturer, 

avslutter hun. 

50

Fjell, kvikklunsj og fullmåne 

Påsken ligger noen uker bak oss. På tross av kalde vinterøvelser i Heimevernet 

med fotposer og fyring, er det fremdeles mange av oss som benyttet 

gode påskedager til å reise på fjellet. Er været fint, skal det godt gjøres å 

ha det bedre enn i en snøsofa i solhellinga. En liten snømur gjør det lunt, 

pølsebålet brenner, den sprø kvikklunsjen knaser i munnen og varmen fra 

sola steiker i ansiktet. Attpåtil har vi lagt igjen litt svette på veien og en del 

høydemeter som gjør at utsikten er upåklagelig. Nå kan vi nyte, slappe av 

og slippe å vokte oss mot bakholdsangrep fra noen bak fonna på toppen 

av hellinga, bortsett fra når ungene plutselig stormer fram og inviterer til 

snøballkrig. 

En påske for flere år siden brukte familien min og jeg den samme snøhellinga 

som turmål i flere dager, og ungene gravde snøhule. Den ble så bra 

at vi en kveld pakket pulk og utstyr og dro opp for å overnatte. Stjernenatta 

knitret over oss og ungene jublet da vi kom fram og hadde fått installert oss 

i hula. Så hørte jeg guttungen på min på seks år begeistret rope på meg fra 

utsiden. ”Pappa, du må komme ut og se!” Og der kom fullmånen stigende 

opp over Høgevarde, rund, stor og gul som en edamerost. Et fantastisk syn 

som vi aldri glemmer. 

Det er ikke tilfeldig at det er fullmåne hver påske, da det på et kirkemøte på 

300-tallet ble besluttet at første påskedag alltid skal være første søndag etter 

første fullmåne etter vårjevndøgn 25. mars. Det betyr at vi kan være sikre 

på at det hver påske er fullmåne, uansett om vi får se den. Det er jo ikke alltid 

klarværet slår til disse dagene. På samme måte kan vi også få tro at Jesus 

vant over dødskreftene og oppsto fra graven på første påskedag, selv om vi 

ikke forstår det eller har det like klart for oss. Så vi månen denne påsken eller 

ei, kan dens trofaste rytme minne oss om at oppstandelses- og livskreftene 

bærer oss i alle våre dager hvordan de enn er, og like inn i evigheten. 

Hilsen 

Elling Erichsen 

Sjefprest for Heimevernet

Returadresse: 

HEIMEVERNSBLAdET 

ACTIONCENTER 

POSTBOKS 150, OPPSAL 

0619 OSLO 

Hva skjer i 

HV-Norge? 

Kontakt oss! 

FLyTTE? 

meld ny adresse til Folkeregisteret 

og posten. 

skal du flytte ut av ditt distrikt? 

Husk: Innlevering av våpen før 

avreise! 

Kommunikasjonssjef 

Nils arne skaret: 48168010 

nskaret@oslo.mil.no 

HV-blad redaktør 

siv Iren brænd: 40028135 

siv.brand@hvbladet.no 

Redaksjonen 

desken@hvbladet.no 

PIO Heimevernsstaben 

ola K. Christensen: 47483703 

olchristensen@mil.no 

Nord 

Rolf Kulseng ytterstad: 99589510 

rytterstad@mil.no 

Vest 

tore ellingsen: 48881975 

brolt@mac.com 

Sør 

Rune Haarstad: 95254010 

rhaarstad@mil.no 

www.facebook.com/Heimevernet 

Les også våre nettsider: 

hv.forsvaret.no 

Ønsker du mer kompetanse og utfordringer? 

Heimevernets skole- og kompetansesenter tilbyr kurs innenfor en rekke 

fagfelt. På Heimevernets nettsider finner du fullstending oversikt over 

de sentrale kurs og seminarer som gjennomføres i Heimevernet. 

Gå til hv.forsvaret.no for mer informasjon.

Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?