Utgave 6 - Heimevernet - Forsvaret

Nr 6-20046 Øvelse Kristiania13 Første kvinne somområdesjef14 Spesialister påstyrkebeskyttelse16 Grenseløse stavtak28 SosialpatruljerHV-BLADET/september 2004 1

GIHVs LEDERBERNT IVER FERDINAND BROVOLD, GENERALMAJOR/GIHVSIDEN SISTNytt blod istabenVERNER – VOKTER – VIRKERVi har, som dere kjenner til, fått bredmilitær og politisk aksept for det ”nye”Heimevernet med en tredeling av styrkenevåre, herunder Innsatsstyrker(I-sty) –Forsterkningsstyrker (F-sty) ogOppfølgingsstyrker (O-sty). Fokuset ogførsteprioritet for oss alle har vært å fåpå plass detaljene rundt Innsatstyrkenog de nye distriktene. Innplasseringentil stillingene i de nye distriktene er påplass. Her er det gjort en utmerket jobbmed å identifisere stillinger og forhandleog drøfte dem. Måten dette har værtgjort på er ryddig og profesjonell, og jeger stolt over at vi har fått dette til på entilfredstillende måte. Min takk går ikkeminst til arbeidstakerorganisasjonene somhar spilt på lag og vist evne og vilje til å fådette til.Vi hviler ikkeVed siden av å rekruttere til I-sty blir nåfokuset fremover å få på plass F-sty ogO-sty. Det er disse vi forbinder med dettradisjonelle Heimevernet, men de skaldesignes og fremstå som mer moderneenn tidligere, blant annet gjennomtilføring av nytt materiell og mer trening.Dette jobbes det intenst med fra HVstabensside. Igjen må vi gjøre deriktige tingene. Lover, regler og avtalermed tanke på den personellmessigehåndteringen skal følges. En viktigmilepæl blir mob-oppgjøret våren i 2006.Med den kompetanse og profesjonalitetsom finnes i organisasjon, er jeg ikke i tvilom at vi skal greie også dette.Heimevernet løser oppdragDe som bor eller var i Oslo området imidten av september kunne ikke unngåå legge merke til stor militær aktivitetmed HV-soldaten i fokus. Øvelse Kristianiable gjennomført på en meget god måte.Samhandlingen med Politiet og andresivile institusjoner ble en god erfaring foross alle. Heimevernet fikk løst, i og for segtradisjonelle oppdrag, men til gjengjeldvar dette på ukjente objekter og i ukjentterreng. Dette er komplisert og kreverimprovisasjon, handlekraft og kreativitet– noe som ble løst på en forbilledlig måte.Og ikke minst; dette er fremtiden, folkens:Ikke overalt alltid og på samme sted,men: på rett sted, til rett tid– med rettkapasitet og kvalitet.”Vi har et oppdrag!”Oppdraget vi har er å beskytte menneskerog livsviktige samfunnsfunksjoner. Forå løse vårt oppdrag er vi avhengige av åfå de rette menneskene til å søke seg tilInnsatsstyrken. Det jobbes iherdig medå få dette til; en informasjonsplan medpåfølgende kampanjer er på gang. Vi måkommunisere langt bedre enn tidligere.Med dette menes: hvordan ønsker vi åfremstå utad så vel som innad i Forsvaret?For de som leste forrige utgave av HVbladetla nok merke til en annerledesprofil på Heimevernet enn tidligere. Detteer en forsmak på den nye profilen somskal kjennetegne Heimevernet og er etledd i vår strategi som skal prege allkommunikasjon vi har internt og eksternt.Ha en fin førjulstid med full gass forover!Karl E Hanevik er ny i HV-staben (Foto:Torbjørn Kjosvold/FMS)Avdeling for virksomhetsstyring i HVstabenhar fått ny sjef. Stillingen ernå besatt av oberst Karl Egil Hanevik.Hanevik hadde inntil nylig en stilling iHærstaben, men var før dette sjef forHærens Jegerkommando på Rena, enstilling han hadde i 8 år. Hanevik er 45 år,og kommer opprinnelig fra Mandal.Også HV-bladet har fått nytt blod. EskilSand fra Bjørkelangen utenfor Oslo harher begynt som vernepliktig journalist.Han ble overflyttet etter rekruttskoleni Marinen på Madla, og har funnet seggodt til rette i Oslo. Eskil er glad i musikk,og er en utøver av sjangeren rap. Pålørdagskveldene ser han helst på ToreStrømøys program.Eskil Sand er ny journalist i HV-bladetHV BLADET 57 ÅRG. NR 6 NOVEMBER 2004Forsiden:REDAKSJONENTlf: 23 09 86 90Fax: 23 09 86 87ADRESSEFST/HST/Oslo mil/Akershusfestning Grev wedelsplass 90015 OSLOe-post:redaksjonen@hvbladet.noHV-02 rekrutterer til innsatsstyrkene under Øvelse Kristiania (Foto: Øystein Vea)ANSVARLIG REDAKTØRStian B. StøvlandREDAKSJONSLEDERRune HaarstadI REDAKSJONENVpl journalist Anders BøeVpl journalist Øystein VeaVpl journalist Eskil SandREDAKSJONSKOMITEBrigader Sigurd HellstrømOberst Knut SkaanesOberst Karl E. HanevikGen. sekr. Kolbjørn ScheiOPPLAG85 000HV BLADET utkommer syvganger i året. HV-personell fårbladet fritt tilsendt.ANSVARLIGAnsvarlig for Heimvernsbladetutgivelse og redaksjon:Generalinspektøren forHeimevernetRedaksjonen påtar seg ikkeansvar for artikler og foto somsendes inn uoppfordret. Manustil HV Bladet sendes til :redaksjonen@hvbladet.noABONNEMENTHeimevernsbladetsabonnements register foradresseforandringer, e-post:desken@hvbladet.no2 HV-BLADET/september 2004

KOMMENTAROBERSTLØYTNANT ANNAR DAHLEN DISTRIKTSSJEF I HV-13Mesteparten av HV-bladetslesere er HV-soldater, og vedHV-13 har vi nettopp gjennomførten spørreundersøkelseblant 221 menigeog 64 befal i deler av Indre-Namdal HV-avsnitt-134 somnylig har gjennomført åretstrening. Jeg håper noen avresultatene kan være avinteresse for HV-soldaterogså i resten av landet.Ved HV-13 er distriktsstaben i fullgang med å lage planer for nedleggingav avdelingen, og opprettelse av HV-Trøndelag på Værnes. Den prosessenhar vi kontroll på, og jeg vil ikke brukespalteplass på den.HV skal i fremtiden sette opp en innsatsstyrke(I-styrke) på 5000 mann. Disse skalvære frivillige og tjenestegjøre inntil 20dager pr år. Jeg har vært, og er i sterk tvilom vi klarer å rekruttere et så høyt tall,spesielt hvis vi skal stille krav om godesoldatferdigheter og fysisk form.I de 10 årene jeg har vært distriktsjef harjeg merket et økt press på våre områdesjefernår det gjelder fritak fra, og utsettelsemed årets trening. Dette bunner iøkte krav til arbeidstakere både i privat ogoffentlig virksomhet.En HV-soldat sa nylig til meg:“Gammelsjefen min hadde respekt forinnkallingsordren til årets trening, ogskrev under med en gang. Nysjefenaksepterer ikke innkallingen og ber megsøke fritak.” Og sånn tror jeg det er flereplasser. Samtidig vil jeg også berømmemange av våre områdesjefer som har fåtti stand glimrende avtaler med bedrifter isine kommuner, som både ivaretar HV ogbedriftenes behov. Fleksibilitet fra beggeparter er nøkkelen.Men, tilbake til spørreundersøkelsen.Bakgrunnen for at vi gjennomførte den,er at det vil være av interesse å vite hvaHV-soldaten på grasrota mener om denendringen HV nå gjennomgår.Et av spørsmålene var om man kunnetenke seg å inngå i I-styrken, forutsatt atman fikk 8-900 kr pr dag, og avdelingenble utrustet med moderne materiell, ogkvaliteten på treningen økte.Av 221 menige svarte 27 at de kunnetenke seg det, men det var bare 8 av dissesom svarte ja hvis treningen skulle foregåpå Værnes. Her må tas i betraktning atVærnes, som blir distriktets øvingssenterligger så langt unna Indre Namdal at detblir mellom 14 og 22 mil å kjøre for defleste.Hvis treningen skulle foregå på Steinkjer,var det 25 av de 27 som kunne tenke segdet. (Avstanden for de fleste vil da væremellom 5 og 13 mil).Av de 27 var det 7 som kunne trene i 20dager, mens resten kunne være med i 12eller 15 dager.Et svar som gikk igjen var at 8-900 kr var“utgått på dato” som en sa. “Skal dettevære interessant må dere opp på minst1200 kr, en avløser i jordbruket kosteropp i mot 1500 kr pr dag.”Hva svarte de 194 som ikke kunne tenkeseg å inngå i I-styrken på spørsmål omhvorfor ikke ?Nedenfor står svaralternativene medantall svar for hvert. Hver soldat kunnesette kryss for flere alternativ:Arbeid 147Familie/fritid 113Ikke motivert 128For langt å reise 65Andre grunner 34På spørsmål om et tillegg på 8-900 kr prdag vil gjøre det lettere å tjenestegjøreutover de årlige pliktige dagene, svarte172 nei.Det betyr at 78 % av mannskapene aldriblir tilgjengelige i I-styrken, og spørsmåletblir da om vi klarer å rekruttere de beste ?Det er synd hvis vi ikke får med soldater iI-styrken fra utkantstrøk som eksvis IndreNamdal. Den gjennomsnittlige HV-soldati Namdalen er jeger, skytter, friluftsmannog har vært ute en vinterdag før, og det eretter min mening slike soldater vi trengeri I-styrken.Når det gjelder befal tror jeg ikke problemeneblir store med å rekruttere tilstrekkeligantall.Annar Dahlen er distriktsjef i HV-13.Et annet spørsmål i undersøkelsen gikkpå om den enkelte kunne tenke seg åfortsette i HV hvis eget HV-område bleslått sammen med naboområdet, ogavstanden til treningsstedet ble større.Forutsetningen var også her at utstyretble modernisert og kvaliteten på treningeneble økt.75 % svarte at de kom til å søke fritak fraHV.Dette spørsmålet er mindre aktuelt forHV-soldater i storbyene, f.eks Trondheim.Treningsstedet for disse vil være Haltdaleneller Værnes, uansett hvilket HV-områdeman tilhører. Men for eks.vis en HV-soldatfra Lierne er det av stor negativ betydninghvis Lierne HV-område legges ned, og hanmå gjennomføre treningene i Grong ellerSteinkjer.Mitt råd til GIHV for å lykkes med rekrutteringav de beste soldater til I-styrkenblir derfor: Lønn på minst 1200 kr pr dag,og spre oppsettings/treningsstedene utfra øvingssenterene.Når det gjelder F-styrken blir det viktig åbeholde den desentraliserte områdestrukturen.Det nytter ikke med kvalitet påtreningene hvis HV-soldatene enten mågis fritak, eller får så store personligeulemper med å møte at det går ut overmotivasjonen.HV-BLADET/september 2004 3

- Norge på kryss og tversÅpen dag påVærnesHVUV arrangerte fredag 17.september en aktivitetsdagfor kreftsyke barn. Totalt400 mennesker var innenforportene på Værnes dennedagen.Det var i allTEKSThovedsakVPL JOAKIM STOLTZ, HVUVfamilier medkreftsyke barnFOTOi alle aldre somVPL JOAKIM STOLTZ, HVUV ble invitert.Barna var satti fokus, mensde voksne først og fremst var med somstøtte. Det deltok også lokale barnehagerog skoler.område viste forskjellige aspekter av ensoldats hverdag. Et av de mest populære”områdene” var viet til moro og aktiviteterfor de aller minste, med innslag somskyting med luftgevær på ballonger, enintroduksjon i kasting av håndgranater,en liten hinderløype og ballkast. De andreområdene tok for seg fremvisningen avmilitære kjøretøy og muligheten for åkjøre beltevogn. Det var også satt oppet bivuakkområde hvor publikum fikk sehvordan soldater bor under feltøvelser.Både barn og voksne fikk en svært såminne rik dag på Værnes GarnisonIntensjonen med denne dagen var å gibarn og foreldre en militær dag medopplevelser og aktiviteter Garnisonenble delt opp i fem områder – hvor værtSuksess Soldater fra HVUV fikk en annerledes dag med besøk fra kreftsyke barnHVSKS påDombås utdannerområdesjeferI tidsrommet 18 – 29 oktobergjennomførte 32 eleversin grunnleggende områdesjefsutdannelse(trinn 1) vedHVSKS.TEKSTKurset er førsteRUNE HAARSTADdel av utdanningspakkenFOTOfor HVs nyeområdesjeferHVSKSsom bestårav to kurs.Etter hvert blir disse deltakerne å finnesom områdesjefer/NK i Forsterknings- ogoppfølgningsstyrken.Fremtidige områdesjefer 32 elever fullførte trinn 1 av områdesjef-utdanningen påHVSKS. Også i fremtiden vil det være plass til dyktige områdesjefer.Undervisningen på kurset foregår hovedsakligi grupper på 5-7 elever med en fastveileder gjennom hele kurset. Hovedtemapå kurset er utfordringene og oppgavenetil områdets NK. Det vil si utdanningsplanleggingog drift av områdets kommandoplass.Den første uken tar for seg utdanningsplanleggingog elevene jobber mye medå lage en utdanningsplan for en tenktavdeling med ulike troppetyper. Den nesteuken brukes til drift og oppsett av kommandoplass,samt operativ planlegging.Kvalitetsreformen vies også god plass påkurset og hva reformen vil bety for fremtidenHeimevern.Også i fremtidens organisasjon vildet være plass for dyktige områdesjeferfra egne rekker. Den type kompetanseelevene tilegner seg på disseto kursene vil være avgjørende forå få utfordrende jobber som NK ogområdesjef i Forsterknings- og oppfølgningsstyrken.Kravene til kompetansei områdestabene vil bli viktig i fremtidensHeimevern.4 HV-BLADET/september 2004

Forsvaret skoleres irisikohåndteringMed oppstarten av studiet«Bachelor i Risikohåndtering»har forsvaretfor alvor satt søkelyset motfremtidens håndtering avkonflikter. Samarbeidet mellomSjøforsvaret, Hæren, HVog Høgskolen i Gjøvik hargitt et banebrytendestudium.TEKSTØYSTEIN VEA ogKAPT EIVIND KLEVLANDtrellevik@mil.noFOTOMAJ MORTEN HERØY UV- Modulen vigjennomførernå, handlerom risikoanalysei egneavdelinger.Hos oss er det relevant å se på hvordanvi kan trene i framtiden og sørge forminst mulig skader på egne avdelinger,forteller NK/stabssjef i HV-06, major ThorPaul Gjelseth. Sammen med major TomEllingsen, G3 i HV-06, er han blant de somhar begynt på studiet ”Bachelor i risikohåndtering”.Samarbeid mellom forsvarsgreneneStudiet er kommet i stand etter et samarbeidmellom Høgskolen i Gjøvik (HiG),KNM Tordenskjold, Hærens TRADOK, ogHeimevernets skole- og kompetansesenter(HVSKS). Sjøforsvaret har sammenmed HiG lenge tilbudt kurs i risikoanalyse,og det er som en videreføring av dette atman har utviklet et helt bachelorstudium.I arbeidet med å utvikle studiet, var detnaturlig å også trekke inn både Hæren ogHV.Fred Johansen ved etter- og videreutdannings-enhetenpå HiG har langerfaring med å sy sammen kurs for bådeforsvaret og andre eksterne oppdragsgivere.– I dette studiet bruker vi både fagligpersonell fra HiG og fra Forsvaret, men deter høgskolen som står ansvarlig for detfaglige opplegget, forteller han. Johansener også svært fornøyd med samarbeidetmed forsvaret.Lesehester Majorene Gjelset og Ellingsen i HV06 leser på harde livet om risikoledelse.– Det har ikke vært noen som helst problemermed samarbeidet, snarere tvertimot. Forsvaret er veldig bevisste på hvade ønsker, og det er jo en fordel for alleparter, sier han.Vektøy i framtidenOpptakskravene for «Bachelor i risikohåndtering»er i utgangspunktet gjennomførtkrigsskolens 1. avdeling ellertilsvarende utdannelse av samme omfang.Dette regnes som det første året av de treårene. De to resterende årene deles oppi ulike moduler, og det er lagt opp til atkursdeltakerene studerer på deltid i tilknytningtil vanlig jobb. I en del av moduleneskal studentene lage prosjektoppgaver,og Gjeldset og Ellingsen i HV-06 harvalgt å lage en oppgave som tar for seginnføring av HVs nye innsatsstyrker.– Vi ønsker å bruke oppgaven vår som etverktøy i fremtiden. Dette er også tinghele HV kan ha nytte av, og vi kommertil å sende rapporten til både HV-staben,og til HVSKS når vi er ferdige i midtenav desember, forteller major Gjeldset.Gjeldset tror også at studiet, er noe allesom skal inn i ledende stillinger i innsatsstyrkenehadde hatt bruk for.Må ligge i forkantBachelorstudiet ble offisielt åpnet 28.september på Langkaia i Oslo. En presentasjoni av studiet ble foretatt avkommandør Lars Saunes fra ForsvaretsSkolesenter og orlogskaptein Tom Hansenfra KNM Tordenskjold.– Det er viktig å sette fokus på sikkerhet.Samfunnet vil på sikt være tjentmed med å ligge i forkant når det gjelderrisikohåndtering, stadfestet Saunes i sinåpningstale, og ga med dette en klarpekepinn på hva 19 nye studentene kanvente seg.I forkant Kommandør Lars Saunespoengterte i sin åpningstale at Samfunnetpå sikt vil være tjent med med å ligge ifor kant når det gjelder risikohåndtering.(Foto: Øystein Vea)HV-BLADET/september 2004 5

Øvelse KristianiaSamhandling i fokusPolitiet og Heimevernet blinære samarbeidspartnerenår det oppstårsituasjoner som truersamfunnet. ØvelseKristiania ble gjennomførtmed suksess. HVviste at de utgjør enviktig kapasitet ijobben med å ivaretasamfunnssikkerheten.TEKSTRUNE HAARSTADrhaarstad@mil.noamtrellevik@mil.noFOTOFORSVARETSMEDIESENTERUVSpillet i øvelseKristiania– med truslerog anslag fraterroristerhar foregåtti fredstid, ogomfattet totalt5000 mannskaper fra HV, politi, Garden ogsivile beredskapsinstanser.– Øvelsen ble gjennomført på en sværtgod måte og samhandlingen med politietog de andre beredskapsorganisasjonene ble en nyttig erfaring for alle parter,uttalte GIHV, generalmajor Bernt IverFerdinand Brovold etter øvelsen.Ukjent operasjonsområdeØvelse Kristiania har gitt sentralesamfunnsaktører nye treningsmomenterFellesøvelse Forsvarsministeren beskuer samhandlingen mellom politi og Heimevernetnår det gjelder sikkerhet ogterrorberedskap. Heimevernsdistriktenepå Østlandet fikk sjansen til å øve i nyeog ”ukjente” operasjonsområder og pånye objekter. – Dette er fremtidens HV, pårett sted, til rett tid, med rett kapasitet,poengterer generalinspektør Brovold. AlleHV-016 avdelingene var også samlet ogutgjorde en formidabel ressurs for å møteterrortruslene.Nye truslerDet nye trusselbildet omfatterinternasjonale terrornettverk og trusselenom bruk av masseødeleggelsesvåpen.Dette er utfordringer som krever myeav det sivil-militære samarbeidet.Heimevernet har ressurser, erfaringog kapasiteter som er relevantefor å støtte sivile myndigheter vedterroranslag på norsk jord. Ansvaret forantiterrorberedskapen i fredstid liggerhos politiet som kan be om støtte fraForsvaret. Dette var viktige momenterunder øvelsen.– Vi har vist at samarbeidet mellomdisse viktige aktørene er avgjørendefor samfunnets sikkerhet og øvelsenhar gått bedre enn forventet, uttalteøvingslederen, generalmajor Kjell NarveLudviksen. – Øvelsen har gitt utbyttefor alle deltakerne, og beredskapen ihovedstadsområdet fremstår styrket.Miljøskade –tilnærmet lik nullUnder øvelse Kristianiable det fokusert sterkt påmiljøvern. Egne miljøoffiserersto til rådighet, og alledeltakerne i øvelsenfikk utlevert sin egenmiljøvernfolder.TEKSTØYSTEIN VEAoyvea@mil.noellevik@mil.noFOTOØYSTEIN VEAoyvea@mil.noV– Den enestesaken vi haddeunder ØvelseKristiania,var en skadepå en plenpå Tryvann,fortellermiljøoffiser major Finn Berntsen. I denstore sammenhengen må dette ansessom en minimal ødeleggelse. I tråd medforsvarets handlingsplan for miljøvern,har øvingsledelsen jobbet med å bevisstgjørede som deltok under øvelsen på sitteget ansvar og hvilke rammer man jobberinnenfor.– At vi ikke har fått klager, tar jeg somet tegn på at de har tatt det til seg, sierBerntsen. Alle som deltok under øvelsenfikk også utlevert en miljøvernfolder somfortalte hvordan man skal opptre, og hvaFornøyd Miljøoffiser Finn Berntsen erfornøyd med at miljøskadene ble minimaleunder øvelse Kristiania.som er viktig å passe på når det gjeldermiljøet.Øvelse Kristiania skiller seg vesentligfra større hær-øvelser ved at det erlangt mindre bruk av tunge kjøretøyer.– Normalt på slike øvelser vil det bliskader på dyrket mark og skog. At vihar mindre miljøskader under øvelseKristiania, skyldes at det var liten bruk avtunge kjøretøyer, forklarer Berntsen oglegger til at man etter at man selv vedfokus på miljø, ikke kan forvente å klareseg helt uten skader.Dersom det hadde oppståttmiljøforurensning under øvelsen, villemannskap med utstyrshenger fraSessvollmoen trådd støtende til. Vedstørre ulykker måtte man også basertseg på hjelp fra Brannvesen og innleidefirmaer, men den ødelagte plenen påTryvann krevde naturlig nok ingen storaksjon.6 HV-BLADET/september 2004

SIBO HV-016 viste fram sine kvaliteter i sirid i bebygd område (SIBO) for forsvarskomiteenImponerte forsvarskomiteenSom en del av øvelseKristiania imponerteHeimevernet forsvarskomiteenmed en oppvisningi militær effektivitet.– Heimevernet er i endring tilnoe mer relevant, forkyntegeneralmajor og øvingslederKjell Narve Ludvigsen.TEKSTESKILD SANDesand@mil.noamtrellevik@mil.noFOTOANDERS BØEaboe@mil.no21. septembersamletblant andreforsvarssjefenog deler avforsvarskomiteensegpå Lutvannleir utenfor Oslo. I øsende regnvær skullede få en presentasjon av samspilletmellom heimevern, politi, brannvesen ogsivilforsvar, samt en demonstrasjon avenkelte momenter fra øvelse Kristiania.Generalmajor Kjell Narve Ludvigsen,har stor tro på terrorøvelsen. – Detteer en veldig fin og riktig øvelse derForsvaret får trent på aktuelle situasjoneri samarbeid med politiet. Ludvigsenunderstreker likevel at det ikke bare erbistand til politiet øvelsen handler om.– Heimevernet har mange andre viktigeoppgaver, som også er en del av øvelsen.Fartsfylt demonstrasjonUnder demonstrasjonen fikkforsvarssjefen og alle de andre innblikki noe av det Heimevernet er i gode på.Blant annet ble det vist veikontrollpost,klarering av bygning med hund, militæreskorte og observasjonspost. Noe av detsom imponerte mest var 016-troppensevakuering fra hustak ved bruk avrappelering og en fartsfylt demonstrasjoni nærkampteknikker.Bjørn Hærnes (H), som sitter iforsvarskomiteen på stortinget synes detbåde er relevant og riktig å gjennomføreen slik øvelse. – Det var en veldigrealistisk øvelse. Det er selvfølgeligikke uproblematisk å gjennomføre slikti fredstid, men det er viktig at det blirprioritert.Overbeviste veteraneneVeterankaptein Karsten Ødebehr harlang fartstid i heimevernet, og vet godthva HV-soldater er gode for, men blelikevel imponert over det han fikk seog oppleve på Lutvann. – Det var en findemonstrasjon. Man ser nå at heimevernethar utviklet seg, kommenterte hanKamuflert HV-016 sin observasjonspostble ikke oppdaget før de gav seg til kjenneunder demonstrasjonen.etter oppvisningen i nærkampteknikker.– I dag har heimevernet bra utstyr ogsamarbeider bedre, legger han til.HV-BLADET/september 2004 7

Øvelse Kristiania8 HV-BLADET/september 2004

Terror påMarienlyst– HV voktet NRK-bygningerUnder øvelse Kristiania vardet heimevernet som varansvarlig for vaktholdet vedNRK på Marienlyst. En oppgavede i samarbeid medpolitiet og NRKs sikkerhetsavdelingløste på en megettilfredsstillende måte.TEKSTESKIL SANDesand@mil.noamtrellevik@mil.noFOTOANDERS BØEaboe@mil.no UVBakgrunnen foraktivitetenepå Marienlyster at heimevernetyterområdebistandtil politiet somikke har ressursene til å drive langvarigobjektsikring. – Det betyr at vi ikler ossen ny rolle der vi følger retningslinjenetil vanlige polititjenestemenn, forklarerområdesjef kaptein Roy Sævik.Øvelse Kristiania forgår i fredstid, mendet betyr ikke at det er stille og fredeligpå Marienlyst. – I løpet av uka har vi hattforsøk på spionasje, infiltrasjon og andreaktuelle hendelser, forteller Sævik, somhar hatt hendene fulle takket være enaktiv markørstyrke. Vaktene i veikontrollpostenkan også fortelle om både våpenog folk som har vært gjemt i kjøretøyer.Sammen for sikkerhetI tråd med slagordet ”Samhandling forsikkerhet” har HV samarbeidet med bådepoliti og NRKs eget sikkerhetspersonellunder øvelsen. Områdesjefen er imponertover NRKs vaktstyrker og det de bidrarmed. – De stiller opp 24 timer i døgnetmed både mannskap og materiell, og haren bra holdning til øvelsen.Alt i alt er Sævik storfornøyd og smiletsitter løst når han forteller hva han synesom øvelse Kristiania. – Jeg synes denneøvelsen er i tråd med tiden og veldiglærerik for HV. Dessuten viser vi at heimevernetogså er relevant i fredstid.Fokus på vaktholdKorporal Arild Brekke som er lagfører pået av lagene som drifter veikontrollpostener enig med sjefen. – I denne øvelsen erdet ikke masse rødplast og maskingeværpå taket, men en mer realistisk situasjon.Brekke ga HV-bladet en rundtur på området,og da vi dristet oss til å ta to skrittutenfor den ene sperringen var det ikkeråd å komme inn igjen, selv ikke i følgemed korporalen. Dermed blir vi nødt til åvandre tilbake til adgangskontrollposten.– Denne øvelsen er viktig fordi den harfokus på vakthold, og ikke bare handlerom action og krigsrettet aktivitet. Skulledet skje noe som krevde at vi stilte opp erdet et stort ansvar å stå med skarpladdvåpen.Kaptein Tor Einar Lund fra Heimevernetsskole og kompetansesenter vedKongsberg er en av i alt tre veiledere somfølger opp vaktstyrkene ved Marienlyst,Han er imponert over hvordan de har løstsine oppgaver. – Ting har gått veldig braog heimevernet har løst oppgavene sineprofesjonelt. Når det har vært markører påferde har det blitt reagert helt riktig, ogoppgavene har blitt løst raskt.Evakuert NRKs Tore Strømøy måtteevakueres under øvelsen.Tore på sporetTore Strømøy har en fortid i kystartelleriet,men har nå forlatt Forsvaret tilfordel for underholdningsbransjen ogNRK. I løpet av øvelseuka har han bådeblitt ransaket og evakuert.– Vi holder på å spille inn et underholdningsprogram,og ved en anledningmåtte vi evakuere regien fordidet kom masse røyk i forbindelse medøvelsen. Det var bare festlig, fortelleren smilende Strømøy.Han synes det er fint at Heimevernetdriver med relevante øvelser, og harbare godt å si om soldatene som gjordeen innsats på Marienlyst.– Heimevernsgutta her har værttrivelige og positive. Det virker som omde har et veldig godt samhold. Sånn erdet der jeg kommer fra også. Der gledergutta seg alltid til øvelse.HV-BLADET/september 2004 9

Øvelse KristianiaSensorene ser degHeimevernets skole- ogkompetansesenter (HVSKS)tester nå ut elektroniske sensorerfor bruk i HV. Planen erat dette skal bli hyllevare tilbruk for innsats- og forsterkningsstyrkenei HV.TEKST– Vi har kjøptØYSTEIN VEAinn to sett medoyvea@mil.noutplasserbaresensorer somFOTOvi nå holder påØYSTEIN VEAog tester i ulikeoyvea@mil.noHV-avdelinger,forteller kaptein Bertel Vonen ved HVSKS.– Dette er et system for å gi tidligerevarsel om bevegelse i et område. Det erikke noe som skal bruke istedenfor vakt,men i tillegg til det, forklarer han. Enkeltforklart består systemet av ulike typersensorer som kobles til hver sin sender,og en mottager som viser hvor man harbevegelse. I systemet som nå testes ut, erdet tre ulike typer sensorer som reagererpå henholdsvis bevegelse, rystelser i jordaog på metall.– Nå tester vi ut hvilke sensorer somfungerer hvor. Eksempelvis var det vanskekeligå bruke seismiske sensorer påGardermoen, hvor flyene som tok av 500meter unna ga fullt utslag på instrumentet,forteller Vonen.Under øvelse Kristiania har systemet værtutprøvd til objektsikring og til overvåkingog kontroll. I motsetning til vanligsnublebluss vil ikke de som registreres avsensorene merke noen ting. Sensorene vildessuten kunne settes opp helt ut til 5kilometer unna mottakeren.En IR-sensor som registrere varme, vilkunne ha et dekningsområde på ca 100meter, og vil kunne avgjøre både i hvilkenretning vedkommende beveger seg. Deseismiske sensorene, som reagerer på rystelseri jorda, kan skille mellom bevegelserfra henholdsvis mennesker, hjulgåendekjøretøy, og beltevogner.– Etter å ha testet de to systemene som vihar kjøpt inn, vil vi gi en kravspesifikasjontil Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)som så vil stå for de endelige innkjøpene.Sensorer skal etter hvert bli hyllevare forinssats- og forsterkningsstyrkene i HV,avslutter Vonen.10 HV-BLADET/september 200410 HV-BLADET/september 2004

Spesielt treningsutstyr Soldatene i Sogn HV-område trener med spesielle hjelmer og vester som forteller om man blir truffet.Taktisk før KristianiaAlle sanser er skjerpet, detsmeller rundt deg, og plutseligsier vesten din: «Du erskutt i hodet. Du er død. Leggdeg ned!». Sogn HV-områdeer på trening foran øvelseKristiania.TEKSTØYSTEIN VEAoyvea@mil.noamtrellevik@mil.noFOTOØYSTEIN VEAoyvea@mil.no UV– Vi forutsetterat år meddrill har gittresultater.Vi fokusererderfor kun pådet som er mest kritisk, nemlig å gjøresoldatene klare for skarpe oppdrag, sierlt Christopher Solberg. Sammen med deandre instruktørene i HV-02306 prøverhan å holde oversikt over spillet som foregåri et skogsområde på Heistadmoen.Det er Hærens Taktiske Treningssenter(HTTS) på Rena som står for utstyretunder denne øvelsen. Alle soldater blirutstyrt med spesielle vester og hjelmersom ved hjelp av et GPS-system kan giøvingsledelsen full oversikt. Man kan sehvor alle soldater er, hvem som er skutt,og få all annen tenkelig informasjon.Soldatene trener med løsammunisjon, ogfår beskjed av en høyttaler i vesten dersomde blir skutt.– Dette er mye morsommere og mer realistiskenn noe annen trening vi har værtgjennom tidligere. Her får vi virkelig setthvor sammenssatt og vanskelig et virkeligoppdrag kan være, forteller fenrik JonAnders Hennie fra Sogn i en pause mellomslagene.HTTS har i dag to slike anlegg for taktisktrening. Det ene står fast på Rena, mensdet andre er flyttbart og kan plassereshvor som helst i landet. HV har også vedtidligere anledninger brukt anleggene,og vurderer også selv å kjøpe noe tilsvarende.– Vi ser på denne muligheten, og vier også interesserte i å kjøpe bygningsmodulerfor trening av strid i bebygdeområder (SIBO) med systemet, sierkaptein Are Bakkhaug ved Heimevernetsskole- og kompetansesenter (HVSKS) påDombås.HVSKS har bare positive erfaringer medsystemet. – Dette er et system som kanfraktes over alt, og i løpet av en og enhalv time vil man kunne være klare til åtrene. Dette er midt i blinken for treningav HV lokalt, forteller Bakkhaug.HV-BLADET/september 2004 11

Mobil kommando i HVHistoriskeOscarsborgUnder øvelse Kristiania fikkHV-02 prøve de nye kommandoplass-containerenesom nå skal kjøpes inn i HV.Fordelene er helt klare: Alt påett sted, og lett å flytte ditkommandoplassen trengs.TEKSTØYSTEIN VEAoyvea@mil.noFOTOØYSTEIN VEAoyvea@mil.no– Disse containereneegnerseg godt fordenne typeøvelse. Herhar man endynamikk somer uvurderlig, forklarer kaptein MaybrittTønnesen i HV-02, og henviser til at mankan samle alt på ett sted, både etterretning,samband og planlegging.– Før har vi måttet løpe inn og ut av vanligekontorer, mens vi her kan sitte samletder det passer seg at containeren står,forklarer hun.Enklere planleggingOgså operasjonsoffiser kaptein TorTorgrimson er fornøyd med innretningen.– Nå har det kommet mye nytt utstyr tilde som skal være med i innsatsstyrken,men det er en god motivasjon at det ogsåkommer nytt utstyr til stabene.Torgrimson forklarer at containerensammen med datautstyr gjør planleggingsarbeidetsvært mye enklere og meroversiktlig.– Vi kan bruke elektroniske kart for åholde oversikt over styrkene, og stridsjournalenkan vi få rett opp i et regneark,forteller han, og peker entusiastisk mot to12 HV-BLADET/september 2004lerret som er satt opp inne i containeren.Han bedyrer imidlertid at de fortsatt gjøralt på papir i tillegg til på data i tilfelle noeskulle skje med det elektroniske utstyret.Operative på to timerDe mobile kommandoplassene består aven eller flere containere som er kobletsammen med telt. Når containerene settesopp, dras den ene veggen ut, slik at volulumetdobles i forhold til størrelsen nården transporteres.– Man skal kunne sette opp hele kommandoplassenpå under 2 timer med trenetpersonell. Utfordringen vår i den sammenhenger nettopp å få riktig type folk til åbetjene containerene, forteller Torgrimson.En til hvert distriktUnder øvelse Kristiania sto kommandoplassenoppsatt på Linnerud leir. Herfikk den besøk av både politidirektørIngerlin Killengren og justisminister OddEinar Dørum. Begge uttrykte at de varimponerte over innretningen, og fulgteinteresserte med på presentasjonen avkonseptet.Foreløpig er det planlagt innkjøp av 8slike kommandoplass-containere, i tilleggtil den som ble brukt under under øvelseKristiania. Denne vil bli stående på HVSKSpå Dombås og brukes til opplæring. Påsikt legges det opp til at hver distrikt fårminst én container.– Dette er en forutsetning for at distrikteneskal kunne lede de nye innsatsstyrkeneunder trening og oppdrag,forteller major Stein Erik Voldengen vedHVSKS.I de tre sommermånedenevar Oscarborg Festning åpenfor allmenheten. Med over50 000 besøkende ble dethistoriske festningsverketen attraksjon av nasjonalbetydning allerede førstesesong. 9 av 10 besøkendevar godt fornøyd medtilbudet på festningen.TEKST OG FOTOESKIL SANDesand@mil.noFra første junitil sluttenav augusthar det værtfritt frem for publikum på OscarsborgFestning. Aktivitetene på festningen vartilrettelagt for båtfolk, barnefamilierog historie- og kulturinteresserte.Besøkende har for første gang kunnetlegge til i egen gjestehavn og opplevealt fra operaforestillinger, konserterog barneteater til tunnelsafari ogmuseumsbesøk. Dessuten har detvært tilbud om å overnatte på hotell iForsvarets tidligere kaserner og spisegourmetmat i messa. – Vi er stolte overdet vi har fått til på Oscarsborg Festning,uttaler en fornøyd Kristen Grieg Bjerkesom er sjef for Nasjonale Festningsverk.Og ifølge Bjerke blir det bare bedre. – Vihar gjort oss mange verdifulle erfaringeri sommer. Publikums totalopplevelse haråpenbart vært god, og det skal vi byggevidere på. Vi gleder oss til neste år, og til ågi enda flere muligheten til å besøke detteunike historie- og kulturminnet.

Første kvinne somområdesjefTurid Bredesen er første kvinneligeområdesjef i HV14.Men hun har lenge før huntiltrådte den stillingen lagtned mye arbeid for kvinner iForsvaret, blant annet gjennomNorges Lotteforbund.TEKST OG FOTOMensKAPT STIG ARVE HØYVIK Forsvarsjefenbeklager segover at kvinneandeleni Forsvaret ikke når de mål hanhar satt seg, opplever Heimevernet atinnslaget av kvinner bedrer seg.At HV føler det slik kommer vel av at kvinneri HV gjerne går inn i lederstillinger.Det har iallefall Turid Bredesen fra Fauskegjort. Den unge kvinnen har allerede enlang karriere bak seg i HV og er i dag denførste kvinnelige områdesjef – iallefall iHV 14.Ikke helt bekvemOmrådesjefen i Stab/støtteområde 14301føler seg ikke helt bekvem, når HV-bladetspør om hun føler seg som en pionér.Selv om hun i ren beskjedenhet velgerå tone dette ned, er det allikevel beundringsverdigat hun har nådd så langt i enalder av 37 år.Som ung sersjant ble hun også lotte,og hun var tidlig ute med å ta verv iLotteforbundet. Og Lotte-saken har hatthøy prioritet hos Turid Bredesen. I hele11 år har hun vært Distriktslotte i HV14, og sitter i dag i Landsstyret i NorgesLotteforbund.– De fysiske forutsetningene for jenteri Forsvaret en mer tilrettelagt i dag ennden gang jeg begynte, forteller Bredesen.Deng gang var det lang imellom adskiltedusjer og garderober. Da ble jenter sett påsom mer en kuriositet og en dyd av nødvendighetfor statistikkens skyld. I dagensForsvar er jentene sett på som en ressursfordi de tenker annerledes og har andreverdier enn sine mannlig kolleger. Det erdisse kvalitetene Forsvaret er ute etter nårde ønsker å øke kvinneandelen.Turid er sjefen På øvelser i HV-14 må Fritz Bredesen finne seg til rette med at konaTurid er sjef.Sjef over gubbenI det sivile er Bredesen kokk på en institusjoni Fauske kommune. Og det skalikke mye fantasi til å forstå at fritid forhenne blir mye Heimevern. Nå har jo ogsåTurid Bredesen som kvinner flest i dettelandet også mann og barn. Sammen medFritz har hun tre barn på 11, 15 og 16.Hvordan hun har overvunnet den såkaltetidsklemma og hatt tid til alt dette harhun ingen god forklaring på, men det helefremstår som beundringsverdig.Når vi også får vite at mannen Fritz erSambandstroppsjef i hennes område begynnervi å ane at Heimevernet er noe somfamilen Bredesen virkelig er opptatt av.Mye mer enn gjennomsnittet vil vi tro.Hvordan hun som områdesjef Bredesenbehandler en eventuell utsettelsessøknadfra Sambandstroppsjef Bredesen får viikke vite detaljer om.Men at de kommer svært sjelden, og athan skal ha meget gode grunner for eventueltå innvilge noe slikt, forstår vi.HV-BLADET/september 2004 13

Klar til innsats LUHV 03701 var første Luftheimevernsavdeling i Norge som ble vurdert etter NATO-standardSpesialister påstyrkebeskyttelse- HV besto NATO-testLUHV sikret seg nest bestekarakter under en operativevalueringen ved Mågerø.Dermed kan flystasjonenmeldes inn som operativi NATO. – Vi sier vi skallevere, og det gjør vi! Slårområdesjef, Major ArveKulsrud, fornøyd fast.TEKSTESKIL SANDesand@mil.noFOTOESKIL SANDesand@mil.noSom førsteluft heimvernsavdelingiNorge bleLUHV 03701evaluertetter NATOstandard.– En NATO- evalueringbestår av mange ledd, men medto hovedelementer; specialist ognon specialist, forklarer MajorArve Kulsrud. Luftheimevernet harhovedansvaret for force protectionved Mågerø, og blir dermed vurdertsom specialist på dette området.– Dette er å regne som avdelingenshovedfunksjon og blir evaluertmeget strengt. I tillegg blir manevaluert som non specialist, somgår på andre ting, for eksempelmilitære enkeltmannsferdigheter, siermajoren.Operativt i NATONATO-prøven var lagt opp som enøvelse, basert på et fiktivt geografiskscenario der Blue Land (Mågerø)måtte be om hjelp for å håndteretrusler fra terrorister og fiendtligestyrker. Fienden kom fra PurpleLand (Nord-Sverige) og Gold Land(Nord-Norge). Totalt var det 250personer som deltok under øvelsen,hvorav 110 av deltakerne kom fraLuftheimevernet. Resten deltok påoperativt og logistisk nivå. – HVoppnådde tilfredsstillende resultat. Vivar delaktig i at luftforsvarets stasjonMågerø oppnådde et absoluttgodkjent resultat, og nå er meldt innsom operativ i henhold til NATOstandard,kommenterer Kulsrud.Alle, ett skritt fremKaptein Ole Martin Martinsen haddehovedansvaret for troppene underøvelsen. Med mottoet ”Alle, ett skrittfrem” sørget den rutinerte kapteinenfor at samtlige av soldatene dro isamme retning. Noe som åpenbartga resultater. – Mottoet er noe viMotivator Kaptein Martinsen sørget forat soldatene dro i samme retning.bruker konsekvent og det innebærerat alle skal stå på. Vi vil ha etmotivert og engasjert mannskap,14 HV-BLADET/september 2004

Forberedelser Soldater fra LUHV trener på gassangrep før den operative evalueringen.forteller major Kulsrud. Han harutelukkende godt å si om bådesoldater og befalunder øvelsen.- Vi har utroligmye dyktig befali rekkene. MedMartinsen ispissen møter vialdri problemer,bare utfordringer.Varierte utfordringerI tillegg til styrkebeskyttelse,fokuserte de NATO-ansatte pågrunnleggende militære enkeltmannsferdigheter. Det innebarvarierte utfordringer innen mangefelt. – Det er fem elementer innenenkeltmanns ferdigheter det blir lagtvekt på, forteller Kulsrud. – Det ernærforsvar, ABC, sanitet, brannvernog PAR-tjeneste (Post AttackRecconaissance). Når evalueringenvar ferdig var det kun i ABC atsoldatene ikke tilfredsstilte kravene,med knappest mulig margin. – ABCenkeltmann var bra, men sidende ikke fikk brukevernefolder for”Vi møteraldri problemer,bare utfordringer”– Major Arve Kulsrudå svare påomfattendespørsmåloppnåddevi ikke STpå dettemomentet, forklarer Martinsen ietterkant.Kjenner stammespråketFlystasjonen ved mågerø er ett av toCRC (Control Radar Center) i Norge,og særdeles viktig når det gjelderå kontrollere luftrommet over Sør-Norge. Derfor er det enormt viktigat LUHV er i stand til å gjøre denjobben de har tatt på seg. – Mågerøleverer luftmakt, og vår oppgave erå sørge for at de kan gjøre det, sierMartinsen. – Derfor er det også viktigat vi kjenner stammespråket ogvet hvordan Luftforsvaret fungerer,fortsetter Kulsrud. – De må kunnestole at HV er i stand til å utføre detde lover!Sterkt resultatUnder de intensive 52 timeneøvelsen varte lot Martinsen segimponere av egne soldater. -– At vi fikk sluttstatus samlet ST(satisfactory) er nesten litt utroligmed det lille treningsvinduet sombudsjettene i dag tillater. Årsakener kun innsatsvilje og engasjementsom alle viste i alle ledd, fortellerhan. Kapteinen er fornøyd med detresultatet området oppnådde, menser også at det er muligheter forforbedring. – Vi fokuserer på de fåtingene som vi ikke er fornøyd med,og som vi skal bruke mer tid på. Menhadde vi blitt målt på motivasjonhadde vi fått beste karakter!HV-BLADET/september 2004 15

Grenseløse stavtakI januar 2005 begirjegersoldat Benny Sætermofra HV-14 seg ut på en tremåneder lang skitur langshele riksgrensen mellomNorge og Sverige fraSvinesund i sør til Treriksøyai nord. Turen blir den førstekjente i sitt slag, vinterstid.Klar for action – Det er til syvende og sistkun dine egne egenskaper som avgjør, fortellerBenny Sætermo.TEKSTANDERS BØEaboe@mil.noFOTOANDERS BØEaboe@mil.noHv-soldatenønsker underdenne turenå profilereforsvaret ogHeimevernetsom et ledd irekrutteringstiltak mot ungdom. – Somdeltaker i 71 grader nord, har jeg ofteopplevd å bli mottatt som en respektertperson, blant ungdom på begge sider av”den normale norm,” forteller Sætermo. –Er det slik at jeg kan bruke erfaringer fra71 grader nord og Norge på langs, samtmin erfaring fra forsvaret til noe skapendefor andre, ja da har jeg vunnet. Da har jegoppnådd det største man kan oppnå heri livet, nemlig å være en motivasjon forandre mennesker, fastslår Sætermo.MultimediashowEtter at turen er over starter ”andre del”av soldatens planer. – Jeg planlegger etmultimediashow der stoffet er hentet fraturen. – Jeg skal holde foredrag og kåserifor interesserte, samt for mine sponsorerog deres ansatte. Som nyutdannet lærerfra høgskolen i Tromsø vet jeg at de flesteskoler skriker etter å få gjesteforeleseretil å holde foredrag som kan motivere oginspirere dagens skoleungdom. Jeg trorjeg kan spre litt optimisme og tiltakslystblant morgendagens voksne, dersom jegblir gitt denne muligheten. Ungdom elskerspenning og teste grenser. Det handler omå motivere til å teste de riktige grensenei livet.HV som støttespillerDa Sætermo var på jakt etter enhovedsponsor ønsket han ikke å bindeseg opp mot en sponsor som ikke harnoen sammenheng med det han faktiskskal utføre. - HV14 var den første jegrettet en henvendelse til og ønsketaller mest. Turen langs innlands-Norgevintertid kommer til å bli meget krevendeog utfordrende. Riktig utstyr kan væreav avgjørende betydning både somsoldat og nå som fjellfarer. Jeg sier ”kanvære” for til syvende og sist er det kundeg selv og dine egenskaper i kritiskesituasjoner som avgjør utfallet. Jegvet at forsvaret sentralt bruker ganskebetydelige midler på slike tiltak frafør. Med HV som min støttespiller pådenne turen blir det naurlig å dra HVfrem i de fleste sammenhenger somhar med ekspedisjonen å gjøre, fastslårSætermo som samtidig minner om atturen kan følges gjennom websidenwww.stavtak.com.Benny Sætermo16 HV-BLADET/september 2004

Forsvarsbudsjettet 2005Kvalitetsreform som planlagtMateriellinvesteringer Forsvarssjefen er fornøyd med omstillingen som går somplanlagt, men er bekymret for materiellinvesteringer. (Arkivfoto)Heimevernet tildeles rammer som gjør atkvalitetsreformen blir gjennomført somplanlagt, og 1. august neste år er antalldistrikter redusert til 13.Anskaffelse av nytt og tidsriktig materieller en meget viktig faktor i Heimevernetskvalitetsreform. Investeringsrammenfor perioden 2005 – 2008 (totalt 838millioner kroner) er helt avgjørende.- For å gjennomføre kvalitetsreformener Heimevernet avhengige av å fåde økonomiske rammene og antallårsverk som er lagt til grunn, siergeneralsinspektøren for Heimevernet,generalmajor Bernt Iver FerdinandBrovold.Eventuelle reduksjoner i dette beløpet vilføre til at prosjekter må skyves ut i tideller investeres i redusert omfang. Dettevil forsinke kvalitetsreformen og medføreklare operative konsekvenser.- For eksempel vil det innebære redusertutholdenhet, samt at implementering avenkelte kapasiteter vil måtte utsettes, sierBrovold.”For ågjennomførekvalitetsreformener Heimevernetavhengige av å fåde økonomiskerammene og antallårsverk som erlagt til grunn”Regjeringen la fremforsvarsbudsjettet 6.oktober. Forsvarssjefener bekymret i forhold tilmateriellinvesteringer,men er samtidig godtfornøyd med arbeidet somer lagt ned i forbindelsemed omstillingen. ForHeimevernets del gårkvalitetsreformen somplanlagt.TEKSTSTIAN B. STØVLANDsstovland@mil.noFOTOPER THRANA/FMS- Omstillingeni Forsvaretgår somplanlagt medreduksjoner idriftsutgifter,bygningsmasseogoverskuddsmateriell. Det går ogsårett vei med personellreduksjonen dermålsettingen vil nås ved utganen av2005, uttalte forsvarssjef, general SigurdFrisvold, til Forsvarsnett da budsjettet bleoffentliggjort.For Heimevernets del betyr budsjettet atgjennom en overføring på to milliarderfra drift til investeringer i Forsvaret, skalForsvarsbudsjett på 30 milliarderForsvarsbudsjettet for 2005 er på 30,399milliarder kroner. Dette er betyr at dentotale ressursrammen for inneværendefireårs periode ligger i størreslesordenfire milliarder kroner under den somStortingsproposisjon nr 55 la til grunn.- For fullt ut å lykkes i omstillingen erForsvaret helt avhengig av nødvendigemateriellinvesteringer. På dette punkteter utviklingen bekymringsfull. Detteinnebærer forskyving i tid, tilpassingi kvalitet og kvantitet og vil ha klarekonsekvenser for utviklingen av depålagte operativ kapasiteter for alleforsvargrener innenfor både nåværendeog kommende langtidsperiode, uttalteForsvarssjefen til Forsvarsnett.HV-BLADET/september 2004 17

Nye fantastiske GPS’er med TFT dagslys fargeskjerm.Opplev fargerike omgivelser selv i tåke og mørke!Atter en gang hever Garmin standarden for håndholdte GPS’er!Enten du vil ut på jakt, seile på sjøen eller finne frem i byen, gir disserobuste lettvekterne deg en krystallklar visning av hvor du er, uansettlysforhold.GPS’ene er kompatible med både topografiske landkart, Bluechartsjøkart og by-/veikart. Med imponerende batterikapasitet, stortinternminne og autoruting funksjonalitet får du her de komplettenavigasjonsinstrumentene til fritidsbruk.eTrex Legend CeTrex Vista CGPSmap 60CGPSmap 60CSGPSmap 76CGPSmap 76CSInteraktivt kurs på CD18 HV-BLADET/september 2004Kontakt din nærmeste forhandler!Importør: Belanor AS, www.belanor.no

Fakta om NROF:NROF er en organisasjon for altbefal i og utenfor Forsvaret.Forbundet har 64 avdelingerspredt ut over landet og iunderkant av 10 000 medlemmer.Forbundets høyeste organ erLandsmøtet (LM) som samleshvert andre år. Her velgesForbundsstyret for en periodepå to år. NROFs sentrale dagligevirksomhet og koordineringutføres av sekretariatet, medgeneralsekretæren som dagligleder.Som medlem av NROF får mantilbud om kompetansegivendekurs, idrettsaktiviteter, studieturerog sosiale begivenheter. NROF ergodkjent som skytterorganisasjonog har rettigheter på liklinje med andre frittståendeskytterorganisasjoner.Kompetanseforvaltning Generalsekretær Jon Rogstad i NROF illustrerer betydningenav en effektivitet kompetanseforvaltningOffiser – mye merenn et yrkeGeneralsekretæren i NorskReserveoffiserers Forbund(NROF), Jon Rogstad er uteetter en bevisstgjøring rundtkompetanseforvaltning iForsvaret. Han ønsker åforsterke Forsvaret ved enforsvarlig forvaltning av denomfattende militære og sivilekompetansen som finner, foreksempel i Heimevernet.TEKSTESKIL SANDesand@mil.noFOTOANDERS BØEaboe@mil.noFelles interesser– Å være offiser i Forsvaret er ikke et yrkealene; det er en livsstil. Som regel harman et ønske om videre kontakt når manforlater Forsvaret, forklarer Rogstad. Hanser gjerne at yrkesbefal fra Forsvaret gårvidere innen både NROF og Heimevernet.– NROF har mange felles interesser medHV og bygger på de samme verdiene somfor eksempel frivillighet, entusiasme ogengasjement. Derfor ønsker vi å motiverevelkvalifisert befal til å gå inn i det nyeHeimevernet.Idrett og informasjonRogstad forklarer at en av de viktigsteoppgavene til NROF er å informeremedlemmene om hva som skjer iForsvaret. – Vi formidler informasjon ogkoordinerer. Den viktigste kanalen erNROFs eget blad Pro Patria/Vårt Vern somer et slagkraftig magasin og på den måtenen aktiv bidragsyter i den forsvars- ogsikkerhetspolitiske debatten.Like viktig som politikk erferdighetstrening. Derfor legger NROF tilrette for militæridrett som mangekamp,skyting og feltidrett. I tillegg arrangererde store konkurranser som NROFCommando Raid, og forbundet bidrartil deltakelse i Nijmegenmarsjen. – Vi eren skytterorganisasjon med tilhørenderettigheter og legger vekt på skyting ogidrett, hvor vi hvor vi har spesiell interesseav å opprettholde militære ferdigheter.Utvekslingsprogrammer med andreland og kurstilbud er andre tilbud tilmedlemmene i forbundet. I dag utgjør HVmer enn 35% av NROF.KompetanseforvaltningPå sikt vil også NROF sette fokus påkompetanseforvaltning. – Forsvaretmangler et system til å registrerer ogforvalte den doble kompetansen someksisterer i et befalskorps som utgjøret solid tverrsnitt av vårt samfunn.Reserven teller mer enn 50 000 kvinnerog menn. Vi ønsker en bedre oppfølgingog bevaring av de som forsvinner ut.Erkjennelsen av reservebefalet somressurs og betydningen av en effektivisertkompetanseforvaltning er vedtatt påStortinget, men forbundet har hittilikke sett mulighet for å videreføre etslikt støttearbeid. – Det kommer i 2005,forsikrer Rogstad. Han har tro på at enslik forvaltning av kompetanse ogsåvil kunne virke positivt når det gjelderarbeidsformidling og kontakt mednæringslivet, og derfor burde være i allesinteresse.HV-BLADET/september 2004 19

Batong Øvelse med batong var nytt for de fleste, og svettensilte under øvelsen.Intensiv øvelse i HV-01«STÅ I RO!» 10 teleskopbatongerdundrer i hver sinbeskyttelsespute så detgjaller i veggene i hangarenpå Rygge. 39 hunde- ogMP-personell er samlet for ågjennomføre en langt hardereøvelse enn de er vantmed fra tidligere.TEKSTØYSTEIN VEAoyvea@mil.noFOTOØYSTEIN VEAoyvea@mil.no– Jeg har værtmed i 14 år,og i forholdtil det gamleMP-oppleggeter dette somnatt og dag,forteller sjtRobert Svanberg. – Det siste året har detblitt ordentlig orden på sakene. Før vardet stort sett henting av folk som ikkemøtte til øvelser og litt tilfeldig trening.Nå er det knallhardt, men det er bedremed fulle dager enn å ha lite å gjøre,fortsetter han entusiastisk.Og fulle dager blir det. Fra mandag tilfredag har soldater og befal trent framorgen til kveld, gjerne 14 timer i strekk.Det har i tillegg til vanlig militærøvelseogså vært lagt inn mye fysisk fostring.Dette har for mange vært et slit, men forMP-personell forventes det en viss fysiskform.Ned i bøttaMP-personell i HV vil fremover bli utstyrtmed både teleskopbatong og pepperspray.For å lære å bruke maktmidlene, bledet lagt fokus på trening med disseunder øvelsen. Også hunde-personelletvar med på denne treningen, fordihundepartrulejer og MP normalt vilarbeide tett.Under treningen med teleskopbatong bledet vist en sterk innsats. Mannskapeneble inndelt i par, hvor den ene slomed batongen, og den andre holdtbeskyttelsesputa. Svetten silte avdeltakerne da de dundret løs, men bådetempoet og humøret ble holdt oppe underhele drillen.– Det er slitsomt, men det er jo bare gøy,var en av mange positive kommentarenei en av pausene mellom sideslag ogreturslag.Også pepperspray var nytt for de fleste.– Alle som skal godkjennes for brukav pepperspray må ha prøvd det først,sier major Øystein Omholt fra HVSKS,som arrangerte øvelsen. – Jeg har selvtenkt meg ned i bøtta sammen medgutta, forteller han før testen. Førgjennomføring av testen, fikk soldateneen gjennomgang i hva pepperspray er, oghvor pepperspray ligger på maktskalaen.De fikk også klar beskjed hvordan deskulle forholde seg når peppersprayenbegynte å svi i øynene: Kom dere ned ivannbøtta, åpne øynene under vann, ogbli der til vannet har lindret de sviendeøynene.Mindre voldHver dag gjennom hele uken sto en tur påskytebanen på programmet. For enkeltevar det en ny opplevelse å skyte med MP5,men dette så ikke ut til å være noe stortproblem.– Jeg er svært fornøyd med innsatsen.De har vist god progresjon etter åha skutt et par hundre skudd hverdag, og motivasjonen er bra, fortellerskytebaneleder lt Henning Tollefsen.Heimevernet må i fremtiden ogsåtrene på utøvelse av den militærepolitimyndigheten i fred og krise.– Før var tjenesten rettet mot renekrigshandlinger, men nå retter vi oss mermot oppdrag i fredstid og krisesituasjoner.Vi må lære å bruke mindre voldeligevirkemidler, sier distriktsjef oblt Carl-EinarKure i HV-01, og legger til at GIHV har lagtvekt på kapasiteter som er etterspurt idagens samfunn.20 HV-BLADET/september 2004

4 ompepperspray:Bjørn Erik Dahl:Det er varmt, det brenner i hele ansiktet.Jeg har definitivt lært at man ikke skal fåpepperspray i ansiktet.Raymond Jensen:Det var vemmelig med en gang, men detgår jo over. Jeg er i alle fall én erfaringrikere.Teatriske ferdigheterSom en del av det å kunnne avgjøre hvilkevirkemidler man skal bruke når man stårvakt, ble filmskytebanen til HVSKS tattibruk. Denne fungerer ved at de somskal trenes står i ett telt, og markørenestår i et annet. Disse kommuniserer medhverandre ved hjelp at kameraer ogprosjektorer. På denne måten opplevesdet som om man kommuniserer direktemed personene på lerretet. Vaktposten erutstyrt med skarpt, og skal, dersom hanfinner det nødvendig, skyte på personenpå lerettet.Det ble utvist meget gode teatriskeferdigheter fra markørene, og vaktpostenefikk brynt seg på både grunneiere,svette orienteringsløpere og muslimskeselvmordsbombere. Mange fikk oppleveat det ikke alltid er like enkelt å værevaktpost. For å gjøre hele mer realistisk,blir alle som bruker filmskytebanenutstyrt med skarp ammunisjon.– Hvis noen føler seg truet, skal de kunneskyte. Da skyter de rett på lerettet, og vedhjelp av kamera og rødpunktsikte, kanvi i ettertid se eksakt hva som skjedde,forklarer Omholt. –Når man står medskarp ammunisjon i våpnet, blir sansenemer skjerpet. Det fører til at man lærermye bedre og øvelsen blir mer seriøs,avslutter Omholdt, som er svært godtfornøyd med øvelsen hos HV-01.Maj Øystein Omholt:Pepperspray er et effektivt virkemiddel.Jeg ble fullstendig tatt ut, og hadde ikkenubbesjans til å gjøre noen ting. Men jegkom meg igjen i løpet av en halvtime.sjt Robert Sandberg:Det begynner å hjelpe nå, men detvar helt jævlig rett etter at vi var blittsprayet. Med tanke på at politiet ogsåhar pepperspray, kommer jeg aldri til å blikriminell.HV-BLADET/september 2004 21

Fakta om Forsvaretslogistikkorganisasjon• Leverer det forsvaret trenger• Fremidens forsvar krever nyeløsninger og en annerledesorganisasjon. Derfor er Forsvaretslogistikkorganisasjon - FLO- opprettet.•FLO er tilpasset forsvarets nyeoperative struktur, og samler alleenheter som driver med logistikk.•FLO anskaffer, drifter, vedlikeholderog avhender systemerog materiell som Forsvaret harbehov for.FLO- sjef Erik Hernes syntes samarbeidet med kunden har fungert bra, personer fra HVsom har blitt overført under omstillingen har blitt ivaretatt, sier hanHV blir kunde hos FLOHV er FLOs kunde på lik linjemed de andre grenene og vilmerke en del forandringeri tiden fremover,dalogistikkorganisasjonen erpålagt å omstille.TEKSTANDERS BØEABOE@MIL.NOFOTOMARIANN DYBDAHLFMS- Det erstortinget somhar pålagtFLO å omstille,hensiktener at flereressurser skalgå til den spisse enden av Forsvaret.Til nå har 60 prosent av ressursenegått til støtte og logistikk. Det betyrat logistikkorganisasjonen må ta denstørste delen av kuttene, det er bestemtat 60 prosent heretter skal gå tiloperativ drift, forteller Birgitte Frisch,informasjonsdirektør FLOUnder omstillingen må organisasjonenkvitte seg med 30 % av personellet, samtredusere husnaddskostnader ved å kuttened på areal i verksted og lager. Måletmed nedkuttingene er å få et moderne ogbedre utrustet forsvar i Norge, opplyserSjef i FLO Erik HernesMye skal spares-Vi skal spare mye, og dette betyrreduksjon i ansatte. FLOs omstilling eren enorm prosess, og alle våre ansattemå ha fokus på leveransen til kunden itillegg til å jobbe med omstilling av egenarbeidsplass, forklarer FrischHV som kundeAnn. Forsvarets Forum 13.10.04 HV er 09:20 FLOs kunde Side på lik 1linjemed deandre grenene. FLO kjøper inn, driftervedlikeholder og avhender alt grenenetrenger. -Det betyr for eksempel at vihar lager og verksteder HVs personellhar et forhold til. Vi håper selvsagtlikevel at kundene våre ikke merker noenegativt rundt denne omstillingsjobben,- Jeg syntes samarbeidet med kundenhar fungert bra, personer som har blittoverført fra HV har blitt ivaretatt, sierHernes .-Vi har heldigvis fått mange positivetilbakemeldinger om at kundene våreer fornøyde, sier Frisch. -FLO skalvære der kundene er ,det er hele vårteksistensgrunnlag. Vi må vurderebortsetting, partnerskap og sammenslåingeventuelt nedleggelser av enheter. -Dettekan naturligvis i en overgang påvirkeforholdet mellom kunden og oss, men vi erselvsagt i dialog med kunden for å tilpassebåde produkter og tjenester samt forklarehva som skjer i FLO nå, avslutter BirgitteFrisch.HVs og Forsvarets broderte navnestriper til din uniform, bestiller du her:www.navnestriper.no22 HV-BLADET/september 2004

ÅRSPLAN 2005Heimevernets skole – ogkompetansesenterHV-BLADET/september 2004 23

ÅRSPLAN 2005Heimevernets skole – og kompetansesenterHVSKS ligger i Dovre kommune ved fotenav Dovrefjell.Skolen ble offisielt åpnet 28. juni 1948,av daværende Forsvarsminister Jens ChrHauge.Siden åpningen har skolen vært ikontinuerlig drift med kurser, de fleste av14-dagers varighet. Ca 60 000 befal harvært på kurs ved skolen fram til i dag.HVSKS har i dag alle nødvendigefasiliteter for å drive en effektiv ogmålrettet undervisning, innendørs somutendørs. En variert natur gir mulighetfor alle typer treninger. Klimaet og detopografiske forhold er spesielt velegnettil vintertreningVår visjonHVSKS gir Heimevernet troverdighetVårt eget overordnede målHVSKS skal til enhver tid tilførekunnskaper, ferdigheter, atferd ogholdninger slik at Heimevernet framstårtroverdig. Videre, utvikle og kvalitetssikreHeimevernets taktikk, teknikk ogkrigsorganisasjon for å ivareta operativebehov.OppgaverHVSKS sine oppgaver kan forenklet delesopp i to hovedkategorier.- Utvikle og kvalitetssikreHeimevernets taktikk, teknikk ogkrigsorganisasjon for å ivaretaoperative behov.- Utdanne befal og spesialister tilå beherske Heimevernets taktikkog teknikk.UtviklingsarbeidHVSKS har i perioden 2004-2005fokus på utviklingen av Heimevernetskvalitetsreform. Dette er et omfattendearbeid som skal munne ut i anbefalingertil GIHV. Av prosjekter som gjennomføreskan nevnes:- Materiellanskaffelser over driftsmidler- Konsept IFO- KKIS i IFO- strukturen- Investeringsstrategi- Logistikkonsept- Våpenkapasiteter- Sensorer- Militære kjøretøy- Utvikling av operativt planverk/direktivfor tjenesten- Utvikling av OPL/K- Utdanningsstrategi- Juridiske forhold IFO/KontrakterI tillegg driver HVSKS med et kontinuerligarbeid med utvikling og distribuering avdirektiver, reglementer og undervisningshjelpemidler til Heimevernet.Taktisk evaluering (TAKEVAL) avHeimevernets avdelinger er også etoppdrag vi gjennomfører på vegne avGIHV.UtdanningVår kurs gjennomføres både ved HVSKSog eksternt ved HV-distriktene. Antallog type kurs, er til enhver tid tilpassetHeimevernets behov.I tillegg til å gjennomføre de kurssom beskrevet i vår kursoversikt,gjennomfører også HVSKS kurs for deandre forsvarsgrenene. Her kan detnevnes skarpskytterkurs for avdelingeri Hæren, samt Force Protection kurs forbåde avdelinger i Hæren og Sjøforsvaret.HVSKS gjennomfører også hvert år WinterWarfare Course (WWC) og AdvancedWinter Warfare Course (AWWC) forPFP- og Nato nasjoner. Dette er kursi grunnleggende og videregåendevintertjeneste.HVSKS har også ansvar for gjennomføringav kursene i SHV, disse kursene blirivaretatt av vår SHV-seksjon i Bergen.Ønsker du å finne ut mer om HVSKSog våre kurs, logg deg inn på vårinternettside (HVSKS.no). HVSKSønsker deg hjertelig velkommen til etkompetansegivende opphold på Dombåseller andre steder hvor vi gjennomførervirksomhet.Knut NytunOberstløytnantSjef HVSKSHer finner du årsplan for Heimevernetsskole- og kompetansesenter (HVSKS)2005.Kvalitetsreformen fortsetter. Innenforutdanning vil HVSKS i 2005 derfor først ogfremst prioritere utdanning av personelltil Innsatsstyrkene. Dette gjenspeilerseg i HVSKS sin årsplan for 2005.Rekrutteringen til Innsatsstyrkene harallerede startet. Innsatstyrkeneskal være klar innen utgangen av 2005.Personellet er en av pilarene ikvalitetsreformen. Dette innebærerriktig person på riktig plass med riktigkompetanse. Derfor håper vi at du er enpotensiell kandidat til våre kurs for åbygge opp din kompetanse for tjeneste iHVs fremtidige organisasjon.Det kan skje pga av diverse årsaker atårsplanen endres. Besøk derfor vår hjemmesidepå www.hvsks.no. I tillegg vil duher finne mye nyttig stoff om HVSKS.Har du spørsmål om våre kurs ring kursansvarligved ditt HV-distrikt ellerHVSKS tlf 61217500.Hva gjør du for å bli elev på ett ellerflere av våre kurser :1. Kontakt din nærmeste sjef.2. Avdelingssjefen sørger for at ditt navnblir fremmet til kursansvarligHV-distrikt.3. Kursansvarlig HV-distrikt prioriterer ogfremsender navn til HVSKS.4. Du får tilsendt nødvendige dokumenteri god tid før kurset starter.24 HV-BLADET/september 2004

ÅRSPLAN 2005HEIMEVERNETS SKOLE- OG KOMPETANSESENTERKurs Sted PeriodeTroppsjefskurs II Stab/Tren (IFO) HVSKS 10.01 – 21.01Fagkurs Trening i maktanvendelse Kjevik 17.01 – 21.01Grunnkurs B Lotter HVSKS 24.01 – 28.01Totalforsvarskurset Lotter HVSKS 31.01 – 03.02Winter Warfare Course HVSKS 07.02 – 25.02Advanced Winter Warfare Course HVSKS 07.02 – 25.02Troppsjefskurs I Stab/Tren (IFO) HVSKS 28.02 – 11.03Fagkurs Styrkebeskyttelse HVSKS 14.03 – 18.03Fagkurs Trening i maktanvendelse HVSKS 04.04 – 08.04Kjørekurs 016 Sessvollmoen 11.04 – 15.04Kurs taktisk kvalitetsikring og veiledning HVSKS 11.04 – 22.04Skyteinstruktørkurs I DFS HVSKS 24.04 – 29.04Fagkurs Juridiske rådgivere/MP-sjefer Distrikt HVSKS 25.04 – 29.04Lagførerkurs 12,7 m.m (I/F) HVSKS 02.05 – 13.05Lagførerkurs Skarpskytter finkaliber (I/F) HVSKS 02.05 – 13.05Hovedinstruktørkurs pepperspray/teleskopbatong Heistadmoen 09.05 – 13.05Troppsjefskurs II Innsatstropp/URS (I/F) HVSKS 23.05 – 03.06Lagførerkurs Innsatstropp/URS (gevær) (I/F) HVSKS 23.05 – 03.06Lagførerkurs RFK 84 m.m (I/F) HVSKS 23.05 – 03.06Troppsjefskurs II Jeger (I) HVSKS 06.06 – 17.06Lagførerkurs Jeger (I) HVSKS 06.06 – 17.06Grunnkurs 016 (I) HVSKS 20.06 – 01.07Troppsjefskurs III Innsatstropp/URS (I/F) HVSKS 15.08 – 26.08Seminar Sjef I-styrke LHV/SHV HVSKS 16.08 – 18.08Lagførerkurs Innsatstropp/URS (gevær) (I/F) HVSKS 15.08 – 26.08Fagkurs SIBO 016 (I) HVSKS 15.08 – 26.08Grunnkurs Hund (I) Hauerseter 15.08 – 26.08Instruktørkurs Hund (I) Hauerseter 15.08 – 26.08MP-Troppsjefskurs II (I) Heistadmoen 22.08 – 02.09Samling Feltprester Værnes 30.08 – 02.09Fagkurs skarpskytter finkalibret (I/F) HVSKS 29.08 – 09.09Fagkurs samband ledelseselement/avsn.stab (I/F) HVSKS 29.08 – 09.09Treningskonferansen HVSKS 13.09 – 15.09Område - /stabsområdesjefskurs I (F/O) HVSKS 19.09 – 30.09Operativt Kurs Distriktstaber HV-16 Bjerkvik 26.09 – 30.09Operativ kurs Ledelseselementer/avsnstab Reg II (HV-09) Bergen 03.10 – 07.10Seminar Kursansvarlige Distrikt HVSKS 04.10 – 05.10Fagkurs Nytilsatt personell HV HVSKS 10.10 – 14.10Operativ kurs Ledelseselement./avsnstab Reg I (HV-02/05) Terningmoen 17.10 – 21.10Kurs Operasjonslag (I) HVSKS 24.10 – 28.10Område - /stabsområdesjefskurs II (F/O) HVSKS 31.10 – 11.11Fagkurs lagfører Sanitetslag utrykning (I) HVSKS 31.10 – 11.11Operativ kurs Ledelseselement./avsnstab Reg II (HV-07/08) Kjevik 07.11 – 11.11Operativ kurs Ledelseselement./avsnstab Reg IV Bjerkvik 14.11 – 18,11Skyteinstruktørkurs II DFS HVSKS 16.11 – 20.11Operativ kurs Ledelseselement./avsnstab Reg I (HV-01/03) Heistadmoen 21.11 – 25.11Fagkurs E/S (S-2, E-lag Distrikt/I HVSKS 28.11 – 09.12Operativ kurs Ledelseselement./avsnstab Reg III Værnes 28.11 – 02.12Forklaring:(I): Innsatsstyrke(F): Forsterkningsstyrke(O): OppfølgingsstyrkeHV-BLADET/september 2004 25

Godt miljø forskarpskyttere påDombåsGodt kamuflert En skarpskytter fraTelemark Bataljon med 12.7 MØRHeimervernets skole- ogkompetansesenter (HVUKS)på Dombås har nå forsvaretsbeste kompetanse påskarpskytting. Så goder kompetansen at ogsåskarpskyttere fra Hærensendes til Dombås forkursing.TEKSTØYSTEIN VEAoyvea@mil.noFOTOØYSTEIN VEAoyvea@mil.no– Vi styrerpå guttaspremisser oglegger opptreningen etterdet de harbehov for, forteller kaptein Are Bakkhaugved HVSKS. Sammen med sersjant RobertFiskvik fra HV-12 holder han kurs for firevervede skarpskyttere fra nye TelemarkBataljon.Kurset har som mål å gjøre elevene tilinstruktører på skarpskyterrifler, menogså å gjøre dem til bedre skarpskyttere.Våpnene som blir brukt under kurseter 12.7 mm materiellødelleggelsesrifle(MØR) og den finkalibrede NM149. 12.7MØR er et våpen som egner seg bestfor bekjempelse av kjøretøy og annetmateriell, mens NM149 egner seg besttil å beskytte egne styrker, eksempelvis iforbindelse med veikontrollposter.– Med 12.7 MØR har en praktiskskuddlengde på opp til 16-1700 meter.26 HV-BLADET/september 2004Et kjøretøy skal kunne treffes medgod margin på 1500 meter, men godeskarpskyttere treffer også på 2200 meter,sier Bakkhaug, og forteller videre at mensen AG3 kan drepe ut til 4000 meter, kanet prosjektil fra en skarpskytterrifle drepepå over den doble distansen. Dette stillerstore krav til sikkerheten under kurset, ogkrever store øvingsområder.Må tenke selvKurset fokuserer mye på bruk av ulikemaktmidler. Instruktørene prenter ogsåinn hos elevene at det er viktig at detenker selv når de er ute på oppdrag.– Mens andre stort sett i alle situasjonerhar en overordnet å forholde seg til, måen skarpskytter stort sett tenke selv. Vitrener elevene til å kunne gjøre en riktigog rask avgjørelse, forklare Bakkhaug i enpause mellom skuddsalvene.På skytefeltet på Hjerkinn har gutta fraTelemark Bataljon fått skutt mye. – Mankan pugge stridsteknikk fra en bok, mendet hjelper lite hvis man ikke trenerute i felten, sier Sersjant Fiskvik, og blirsupplert av Bakkhaug. – Det er bedre atde feiler her enn i Kabul. Vi legger vektpå å øve mye med skarp ammunisjon,slik at sansene er mest mulig skjerpet,og elevene får mest mulig effekt avtreningen.Godt fornøydeDet blir lagt opp til stadig mer krevendeoppgaver utover i kurset, men manlegger vekt på å hele tiden ha en godtone mellom instruktører og elever. Bådekursdeltakerene og instruktørene er sværtfornøyd med samarbeidet.Observasjon Kaptein Are Bakkhaugbeskuer hvor skuddene treffer.– Dette er et veldig bra kurs, og det ermer kompetanse her i HV enn det er i helehæren, forteller en av kursdeltakerene.–Vi har en åpen og god tone medinstruktørene, og det gjør kurset veldigålreit, forteller han.Bakkhaug skryter av at elevene påkurset er flinke til å sette seg inn i reellescenarioer selv om de bare driver teknisktrening. For å illustrere dette peker hanpå soldaten som rolig og behersket drarladearmen på våpenet tilbake for ikke åbli oppdaget. En rask bevegelse ville gjortdet enklere for fienden å oppdage dengodt gjemte skarpskytteren.Trening av andre forsvarsgrenerDet drønner i fire skarpskytterrifler, ogen tønne nærmere 2 kilometer unna blirpepret i filler. De fire elevene skal snartgjennom en oppsummerende test før deslippes tilbake til Rena. Også tidligerehar HVSKS kurset soldater fra Telemarkbataljon. Den gang var det folk fra Pansretingeniør-troppen som fikk trening i brukav 12-7 MØR for fjerning av bomber ogsprenglegemer.-Vi er nå også i dialog med hærenspanserbataljon for å kurse 8 skarpskytterederfra, avslutter Bakkhaug, vel vitende omat det neppe er det siste oppdraget HVSKSfår fra andre forsvarsgrener.

Nytt fartøy til SHVSHVs nye fartøy Kaholmenble døpt torsdag 21oktober på Paulsenkaia iOslo. Mannskap fra SHV,støtteforeningen ogHV-staben var vitne tilkommandoheis, samt døpingav skipetTEKSTVPL ANDERSD BØEabore@mil.noFOTOVPL ANDERSD BØEabore@mil.noEtter velgjennomførtkommandoheisog dåp avKaholmen fikkHV-bladet noenord med enstolt formann ibefalsforeningen SHV 121, Erik Brauner– Jeg ser frem til å ta skipet i bruk.Kommandoheis Det var står ståhei da SHVs nye fartøy Kaholmen ble innvietKaholmen er en tidligere ambulansebåtsom støtteforeningen har kjøpt forpengene de fikk for den tidligere båtenmed samme navn, som gikk av medpensjon etter 22 års tjenestetid– Den nye Kaholmen vil bli brukt som etoperativt fartøy til disposisjon, boring ogpatruljebåt, forteller Brauner– Båten er tilpasset konseptet som følgermoderniseringen sjøforsvaret for tidener inne i. Kaholmen er en rask og stabilbåt som er konstruert for å takle dårligvær, hun kommer hurtig frem når sjøen erkranglete. Vi hentet fartøyet fra Måløy,derden i sin tid ble bygget, og har nå blittgjort i stand, opplyser BraunerKommandoheisSkipssjefen gikk om bord med enkommandovimpel, og sendte denhøytidlig til topps for å vise at Kaholmennå er under militær kommando.Solveig Hellstrøm, kona til stabsjef iHeimevernsstaben, Brigader SigurdHellstrøm, fikk æren av å døpe skipet.– Jeg syntes mannskapet har gjort enkjempejobb, og jeg tror de kommer til åfå mye nytte av den nye båten, uttalteSolveig Hellstrøm i forbindelse med dåpen.Etter begivenheten gikk de fremmøtteover i nabobåten hvor det var duket forsjømat og feiring av det nye SHV-fartøyet.HV-BLADET/september 2004 27

Lagt i bakken Erlend Romundstad holder en inntrenger i sjakk i kaoset utenfor Muruvik tankanlegg.Objektsikring i realistiskeomgivelserFire menn prøver å kommeseg inn på et tankanleggmed milloner av litermed drivstoff. KompaniA ved Heimevernetsutdanningssenter Værnes(HVUV) har fått i oppdragå vokte området, og aviserbryskt inntrengerene.Stort nærmere et realistiskscenario er det vanskelig åkomme.TEKSTØYSTEIN VEAoyvea@mil.noFOTOØYSTEIN VEAoyvea@mil.no– Her trenervi enkeltmannog lag påobjektsikringi realistiskeomgivelser, oglegger spesielt vekt på regler for bruk avmaktmidler, forteller lt Kurt Arve Trang,NK i Kompani A ved HVUV på Værnes.Objektene som voktes av KP-A, som underøvelsen er omdøpt til Innsatsstyrke Alfa,er Shells tankanlegg i Muruvik, Muruvikhavn, samt NALMEB, et NATO-anlegg påFrigård. På Frigård lagres store mengdermilitært utstyr, og tankanlegget i Murvikhar kapasitet til flerfoldige millioner literdrivstoff.Realistiske oppdrag motiverer– Det er veldig bra at vi får bruke anleggettil Shell. Det er motiverende for gutta,sier Trang, som også får bred støtte frasoldatene. På tross av et kaldt høstvær,har soldatene holdt motivasjonen oppe,og det har vært få sure miner. – Det er littkaldt om natta når man ligger på post,men vi har jo gode klær, forteller korporalJan Erik Thorsen.Det 250 mann store kompaniet har fåttøvd seg på ulike sider av objektsikring,som også i framtiden vil være en viktigoppgave for HV. De har kontrollert inn- ogutpasseringer av både folk og kjøretøyer,og de har holdt vakt for å hindre besøk avfolk som prøver å komme seg inn usett forå sabotere anleggene. Da HV-bladet varinnom tankanlegget på Muruvik, var detfire markører som prøvde å komme seginn på området ved hjelp av bil, makt ogukvemsord.Kvasse kommandoer– Det ble litt kaotisk i starten, men detgikk bedre da vi fikk forsterkninger.Egentlig gikk det ganske bra, fortellerErlend Romundstad som sto i fremsterekke på kontrollposten da ”bøllene” kom.Markørene ble overmannet, lagt i bakkenog kroppsvisitert før militærpolitietankom og brakte dem vekk. Underveishaglet det kvasse kommandoer, og dethele fortonet seg som et kontrollertbasketak. Da det hele var over, komkompanisjefen, kaptein Steinar Dahl medpositive tilbakemeldinger til soldatene.– Dette har vært en lærrerik øvelse,og jeg har kost meg, forteller ErlendRomundstad. –Vi har et kjempebra miljøher på HVUV, og jeg jeg trives godt,avslutter Romundstad som snart kan sefram til å bytte ut lagsteltet med en varmog god seng.28 HV-BLADET/september 2004

På vandring Med full grunnutrustning går soldatene fra HVUV på sosialpatrulje i Stjørdal sentrum.SosialpatruljerSosialpatruljer gir godinformasjon om hva somrører seg i et område. Detteer fast kost i internasjonaleoperasjoner, og nå brukerogså KP-A på HVUVkonseptet når soldatene harøvelse.TEKSTØYSTEIN VEAoyvea@mil.noFOTOØYSTEIN VEAoyvea@mil.no– Vi gårsosialpatruljeri Stjørdalsentrum og iHommelvik,samt inabolaget rundt øvingsområdet i Muruvik,forteller NK i Kompani A ved HVUV, lt KurtArve Trang. Han forklarer at det er viktig åholde lokalbefolkningen i et øvingsområdeinformert om hva som skjer i forbindelsemed en øvelse, men at sosialpatruljeneogså har en viktig oppgave med åinnhente informasjon om hva de sivileobserverer i området.Tillit gir sikkerhetDette blir støttet av lt Sondre Friis Fladebysom til daglig tjenestegjør i Garden, mensom tidligere har deltatt i internasjonaleoperasjoner i Kosovo. – I KFOR erfarte viat man kan innhente mye informasjonom aktiviteten i et område. Man oppnåregensikkerhet ved å vise at man bryrseg, og vi opparbeidet oss tillit hoslokalbefolkningen, forteller Fladeby.”Man oppnåregensikkerhetved å vise atman bryr seg”For HV-soldater vil man naturlig ha mertillit i områdene man er i, men innhentingav informasjon er viktig. Har folk ifremmede uniformer lusket rundt? Harnoen opptrådd mistenkelig? Kjente noenigjen mannen som gikk og tok bilder iområdet?Barnehage til besværUnder øvelsen i Muruvik og på Frigård harsoldatene fått oppleve hvordan det er å hakontakt med lokalbefolkningen. Den heltstore responsen på sosialpatruljene harikke kommet, men de tilbakemeldingenman har fått, har vært positive. Soldatenehar også måtte takle situasjoner somnormalt ikke inngår i en soldats hverdag.– Vi passerte nettopp en barnehage.Ungene ville gjerne se og ta på våpnenevåre, men vi avviste dem høflig ogbestemt, flirer Jørgen Wickstrøm ogfortsetter marsjen videre i Stjørdalsentrum.Ut av skauenHVUV bruker sosialpatruljene som et ledd idet å vise at HV er i omstilling. Det er ikkelenger bare snakk om kriging på fjellet iMILORG-stil.– Det er viktig for oss å vise at vi har enny giv på vei ut fra skauen og inn i bebygdområde, avslutter løyntnat Trang, somgjør en viktig jobb med å vise fram HVsnye side.HV-BLADET/september 2004 29

Flere jenter iHVU Hordaland13 av de 39 ungdommenepå HV-09 Hordalands fellesaspirantkurs for HV-ungdomvar jenter på høstinntaket2004. Slike tall er det fåavdelinger som kan skiltemed i Forsvaret.Samband Elevar ved Os yrkesskuler som tek HVU som valfag, må bl.a. gjennom kurs i brukav militært samband, som radioane AN/PRC 77 og Motorola GP900.HVU som valgfag i OsEit unikt tilbod gjer det nomogeleg å ta HVU-kurs somvalfag på Os yrkesskule.TEKSTFENR OLE JACOBABRAHAMFOTOKAPT KIM MATHISENDette er eitkonsept somtidligarehar voregjennomførti Finnmarkmed suksess. IFinnmark badHV-ungdom sjølv om å få godkjent HVUaktivitetensom valfag, og fekk det. No blirkonseptet utprøvd i Os utanfor Bergen.Gode forhold for HVU i OsI Os HV-område 09305 sør for Bergen hardet ikkje vore HV-ungdomsgruppe sidanmidten av 70-talet. Interessa har voreder, men sidan vegen til Bergen er kort,har fleire ungdommar opp gjennom åradelteke i aktiviteten til ungdomsgruppaBergenhus.– Det siste året har vi aktivt marknadsførttilbodet for å få samla nok ungdom til åstarte ei eiga gruppe ettersom forholdaligg så godt til rette for ny HVU-aktivitetseier områdesjef, kaptein Lars Torpe.PåOs ligg forholda svært godt til rette forHeimevernsungdommen si verksemd.Dei fleste av ungdommane har detstore øvingsfeltet ved Ulven leir ikkjelangt frå heimstaden. I tillegg har HV eitframifrå samarbeid med det lokale ogsvært så aktive skyttarlaget på Os. Tillandsskyttarstemna i 2002 fekk dei lagaeit av landets finaste skytebaneanlegg.– Her kan me halda på med variertaktivitet gjennom heile året, så deifaglege krava frå skulen skal det ikkjeby på noko problem å tilfredsstilla, fortelområdesjefen.Valfag HVU oppretta hausten 2004– Då inspektør Einar Sandstedt vedOs vidaregåande skule tok kontaktog ville tilby HVU som valfag vedskulen vart det fart i sakene, fortelTorpe. – Rekrutteringsoffiseren ogungdomskonsulenten ved HordalandHeimevernsdistrikt tok utfordringamed å arrangera kurs, og responsenlet ikkje venta på seg. Heile 17ungdommar fullførte den innleiandeaspirantopplæringa, og vi har no dobbeltså mange HV-ungdommar som vihadde rekna med, seier ein entusiastiskområdesjef. Vel ein tredjedel avungdomane i gruppa høyrer til dei somskal ha HVU som valfag. Desse får ikkjenoko særskild handsaming i forhold til deiandre, men gruppa rapporterer frammøteog utdanningsprogram til skulen. I tilleggmå elevane skriva kvar sin rapport tilskulen om kva dei har lært i HV. – Melegg vekt på samarbeid, sanitet, fysisk ogpsykisk styrke og ikkje minst informasjonom vidare utdanning i forsvaret seierTorpe.TEKSTFENR OLE JACOBABRAHAMFOTOKAPT KIM MATHISEN– Jenter meldernå sin interessefor full styrke.Det er veldigpositivt, fordidet viser at HVklarer å tilbyaktivitet som interesserer jenter også, ikkebare gutter. Vi har prøvd å legge til rettefor at også jenter skal kunne trives, ogdet kan se ut som vi har lyktes med dette,forteller NK på FAHVU Hordaland høsten2004, løytnant Anders Wallaker. Han erfornøyd med den store interessen blantjenter for HVU.“Jentermelder nå sininteresse forfull styrke.”Og det er ikke symbolske prosentandelerValaker kan presentere:– På dette FAHVU-kurset er 13 av 39ungdommer jenter, dvs. en tredjedel av desom er på kurset. To av fem lagførere påkurset, er jenter. I Bergenhus HVU-gruppeer et flertall av HV-ungdommen jenter– 10 av 19 medlemmer i gruppen! Mentradisjonelt er det Sjøheimevernet som harflest jenter blant HV-ungdommen i HV-09.Indretjeneste Skaporden er en del avden elementære soldatkunnskapen HVungdommenmå lære seg.30 HV-BLADET/september 2004

i uniform, sluttet orden, samt opplæringi bruk av radio (sambandstjeneste) ogførstehjelp (sanitet), forklarer Mathisen.– Ungdommene lærer mye av det detrenger for å kunne opptre korrekt i ulikesituasjoner.Den andre helgen i HVUs intenseaspirantkurs, er en feltøvelse med vekt påelementær soldatkunnskap. Aspirantenestiller opp på fredags kveld og overnatter ilagstelt til lørdag. Lørdag morgen går medtil leksjon i knepping av sjuduker. Restenav lørdagen foregår på skytebanen,og hver aspirant får lære våpenkultur,skytebanedisiplin og prøve skarpskytingmed AG-3.Oppstilling! –Det første ungdommen lærer på FAHVU, er militær holdning, som her påoppstillingsplassen på Ulven leir.Godkjent HV-ungdomEtter bare to helgesamlingermed intensiv kursing ogøvelse, kunne 39 stolteungdommer fra Hordalandta på seg beret og tre avsom godkjent HV-ungdom.Felles aspirantkurs for HVU(FAHVU) effektivisererungdomsarbeidet, og gir høytmotiverte HV-ungdommer.Også HV-ungdommen endres i Forsvaretsnye struktur. Oppstart av aspirantkurs tilHV-ungdommen er nå i HV09 redusert tilto inntak i året.Felles aspirantkurs– Tidligere ble søkeretil HV-ungdommentatt opp fortløpendegjennom heleåret, gjerne én nyannenhver uke,forteller kaptein KimMathisen. Grunnopplæringen av disse varoverlatt til den enkelte ungdomsgruppe.– Dette gav oss vesentlige ulemper iforhold til det nye felles aspirantkursetvinter og høst: Aspirantene ble automatiskpåvirket av HV-ungdom som hadde værtmed i to-tre år, og tok dermed til seg bådeheldige og mindre heldige kvaliteter. Eldre“Utfordrende.forberedende,stimulerende”HV-ungdom måtte delta på de sammegrunnleggende leksjonene gang på gang.Samtidig opplevde vi at opplæringsnivåetpå de nye HV-ungdommene utviklet segnokså forskjellig fra gruppe til gruppe.Sliker det ikke lenger, forteller Mathisen:– Nå har vi samordnet inntak to gangeri året, i januar og september. Etter tohelgesamlinger har ungdommene fullførtkurs, og er da på et ”minimumsnivå”.Etter dette kurset er det etablert et nivå,slik at ungdommene kan gå inn i tjenestesammen med erfarne HVU. Alle de somfullførte dette kurset skal for eksempel påfeltøvelse i løpet av høsten, og ingen avdem vil nå ha behov for spesiell opplæringpå forhånd.HV-ungdom fra Hordalandheimevernsdistrikt 09Ungdommer fra HV-områdene Os, Lindås,Bergenhus, samt Sjøheimevernsungdomfra Hordaland samletseg i de to helgene 24.-26. september og 1.-3.oktober til aspirantkursfor HV-ungdom iUlven leir i Os. Formål:Å utdanne frivilligeungdommer i Hordaland til ekte HVungdommer.HV-bladet fulgte kullet.Militær holdning, indretjenesteFørste helg går med til leirtjeneste, andrehelg til felttjeneste. – Første helgen la vihovedvekt på å innføre militær holdning igruppen, med fokus på antrekk, opptredenSersjant Sårheim, som er instruktør vedBergenhus ungdomsgruppe, er godtfornøyd med skytingen. – Det var jevntover bra skyting og god samling på de35 skuddene hver ungdom fikk skutt.Lørdagskvelden brukes til opplæring ietablering av bivuakk i mørke ved atungdommene lærer å kneppe og sette oppsjuduks-telt. – Det legges stor vekt på åfå aspirantene til å forstå viktigheten avå ta til seg mat og væske i tilstrekkeliggrad, selv under feltmessige forhold,sier NK, løytnant Anders Walaker. – Desom ikke forstår det, opplever raskt å fåhodepine og bli slapp. – Hensikten medkurset kan sammenfattes i vårt motto:utfordrende, forberedende, stimulerende,sier ungdomskonsulent i HV-09, fenrikAmund Klem Rønning.Fornøyde godkjente HV-ungdommerAspirant Sindre Lekven Hallem fra Os ersvært godt fornøyd med kurset. – Jegsynes dette er kjempeinteressant, særligden praktiske opplæringa i felttjenestemed sambandsbruk og våpenkultur. Jegsynes kurset var veldig bra, sier LekvenHallem like før han mottar bereten somgir ham lov til å kalle seg godkjent HVungdom.Aspirant – Jeg synes dette erkjempeinteressant, særlig denpraktiske opplæringa i felttjeneste medsambandsbruk og våpenkultur, synesSindre Lekven Hallem fra Os, klar for enaktiv fritid som HV-ungdom.HV-BLADET/september 2004 31

Nytt fra LandsrådetLandsrådet for HeimevernetOslo Mil/Akershus, 0015 OsloTelefon 23 09 69 72Telefaks 23 09 69 98Mobil telefon 99 09 69 72Landsrådsmøte i BodTEKSTRUNE HAARSTADFOTORUNE HAARSTADHV-loven børjusteresBODØ: Heimevernet står midtoppe i den største endringensiden HV ble etablert.Landsrådet for Heimevernetser det derfor som nødvendigmed enkelte justeringer avHV-loven og forskriftene. Deser også et stort behov forå modernisere HVs råds- ogutvalgsstruktur.GIHV:Kvalitetsreformener i ruteMye innsats legges nå nedi HV-Norge for å få på plassendringene. 2005 blir et viktigår for Heimevernet.Generalinspektør Bernt Iver FerdinandBrovold skisserte innledningsvis et heltnytt trusselbilde og nye politiske rammerfor fremtidens Heimevern. Fremtiden vilfortsatt være preget av at invasjonstrusselener borte. Det nye trusselbildet erpreget av uforutsigbarhet, begrensedeoperasjoner, asymmetrisk krigføring ogtrusler fra grupperinger uten tilknytningtil en bestemt stat. – Kvalitetsreformen erutformet for å møte disse truslene og myeinnsats legges nå ned i HV-Norge for å fåpå plass disse endringene, uttalte GIHVunder sitt innlegg.– Distriktsstabene skal være på plassinnen 1. august 2005. Innsatsstyrkeneskal være ferdig oppsatt i løpet av sammeår og materiell, med vekt på personligbekledning og utrustning skal ogsåvære på plass. – Det er avgjørende forkvalitetsreformen at dette går i orden, ogdisse utfordringene har min høyeste prioriteringi tiden som kommer, poengtertegeneralen. GIHV uttalte også at han vilse nærmere på råd og utvalg for å finneut hva som er formålstjenlig for HV, og athan ønsket at landsrådet tar en runde pådette.En av de viktigste sakene på årets landsrådsmøtevar vurderingen av råd, utvalgog nemnder. Landsrådet foreslår at detblir en full gjennomgang av hvilke sivileorganisasjoner som skal være representerti rådene på ulike nivå. Landsrådet ser ogsåfor seg at det blir plass for nye typer avorganisasjoner i tillegg til de som er representerti dag. Det er viktig at representantenespeiler dagens samfunn.Landsrådet foreslår at valget av organisasjonerstyres av forskrifter slik atsammensetningen lettere kan tilpassesdagens samfunnsstruktur. Nå er det selveloven som dikterer sammensetningen.Landsrådet ser allikevel ikke behov forgrunnleggende endringer i HV-loven,utover en tilpasning til den nye strukturen.Arbeidsutvalget vil utarbeidekonkrete forslag til endringer slik at distriktsrådenefår tilstrekkelig med tid tilå uttale seg om endringene i forkant avneste landsrådsmøte der disse sakene vilbli grundig behandlet.Bred enighet Landsrådet kom overens om at HV-loven bør endres.32 HV-BLADET/september 2004

I sving på KongsvingerøRo ogforutsigbarhet– Jeg opplever at det eren positivt støtte for åopprettholde et sterktHeimevern. – Jeg tror det erenighet i forsvarskomiteenom å gi Heimevernet roog forutsigbarhet i deneste 10-15 år, forsikretStortingsrepresentantGunnar Halvorsen (AP).Stortingspolitikeren uttalteunder landsmøtet sin støtte tilkvalitetsreformen, og har stor tro påendringene vi nå ser i Heimevernet. – Deter et ønske i forsvarskomiteen om å sekvalitetsreformen satt ut i praksis. – Deøkonomiske betingelsene bør ligge fastog være forutsigbare i perioden 2005til 2008, med årlige investeringer på250 millioner, uttalte Halvorsen underLandsrådsmøtet.Strolte Oberstløytnant Helge Thomassen (til venstre) og kaptein Halvard Vighals erstolte over utgivelsen sin. Betydelig tid er gått med på dugnad for å utgi heftet.Ildsjeler på Kongsvingerfestning tyvstarterden nasjonale 100års markeringen avunionsoppløsningen. Ethefte om festningensrolle er utgitt i forbindelsemed Forsvarets del avmarkeringen.Nå er heftet kommet som skal sette fokuspå Kongsvinger festnings rolle underunionsoppløsningen. Oberstløytnant HelgeThomassen, kaptein Halvard Vighals ogrektor Per Erik Rastad på sentralskoleni Kongsvinger har lagt ned en betydeliginnsats for å få denne utgivelsen i stand.Stor tro Gunnar Halvorsen uttalte sinstøtte til kvalitetsreformen i HVTEKSTHÅVARD WALLAhwalla@mil.noFOTOHÅVARD WALLAhwalla@mil.noFor 99 år sidenpustet svenskerog nordmennlettet ut.Forhandlingenei Karlstadendte godt,og krig var unngått. Festningsverkene eri ettertid fremhevet som en grunn til atsvenskene ikke angrep for å holde Norgei unionen. Av disse festningsverkeneer Kongsvinger som er først ute med åmarkere unionsoppløsningen.– Kongsvinger festning har ikke alltid fåttsin rettmessige plass i norgeshistorien,mener festningskommandant ogoberstløytnant Helge Thomassen.– Den ble avgjørende for hvordanunionspolitikken mot Sverige blepraktisert, og var sentral da svenskesoldater ble slått tilbake fra Glommalinjeni 1814.– Det har blitt mange sene kvelder, medgirVighals. – Alt arbeidet i denne utgivelsener 100% dugnadsarbeid fra KongsvingerFestnings venneforening, legger han til.Senere i år er det planlagt en fotoutstillingog et prosjektarbeidet i samarbeid medskolene i området. Alt dette er aktiviteterinkludert i Forsvarets markering avunionsoppløsningen. - Jeg dette blir en finmulighet til orientere om Forsvarets rolle iområdet, og Kongsvinger festning er åpenfor alle, sier Thomassen.Tidligere er det utgitt to hefter vedKongsvinger festnings venneforening.Et som omfatter festningens samledehistorie, og ett hefte som omtalergrenselosenes innsats under den andreverdenskrig. Neste hefte er planlagt åomhandle det biologiske mangfoldet påfestningen. Heftene er tilgjengelige påKongsvinger festnings museum.HV-BLADET/september 2004 33

Klar Gunhild Berntsen er klar til VM i militær femkamp, en langt hardere utfordring enn det hun var med på i TV-serien 71 grader nordHV-soldat og verdensmesterMed en rekke gullmedaljer ialt fra NM til VM har GunhildBerntsen vunnet alt somer å vinne innen militærfemkamp. Men hun hvilerikke på laurbærene. – I dissedager forbereder jeg meg tilVM i Chile. Jeg lover å væreråere enn noen gang.TEKSTESKIL SANDesand@mil.noFOTOESKIL SANDesand@mil.noTil dagliger Gunhildlærer ved enbarneskolei Oslo. Detinnebærertrening imorgentimeneog sene kvelder. – Jeg jogger 10 kilometerfør jobb og trener 2-3 timer etter jobbminst tre ganger i uka. Det er ikkevanskelig å forstå hvorfor hun må trene såmye når hun forteller hvilke egenskapersom kreves for å hevde seg i toppen. – Deter viktig å være eksplosiv, man må ha godkoordinasjon og konsentrasjonsevne, brateknikk, fysisk og psykisk kontroll, samten ekstrem utholdenhet.71 grader NordI høst har Gunhild også vært å se på TVskjermeni det populære programmet71 grader Nord. Der kom hun riktignokaldri helt til Nordkapp, men ble sendthjem etter å ha blitt dolket i ryggen av enlagkamerat. – Jeg trodde programmet varen utfordring og en fin tur, men det visteseg å være like mye et sosialt spill. Folkhadde allianser allerede før programmetbegynte.Gunhild har også vært med på langthardere utfordringer enn det norskerealityshow kan by på. Blant annet varhun med som eneste kvinne på det førstenorske laget som fullførte VM i multisport;ECO Challenge. – Det var en utroligutfordring. Da vi var ferdige etter en drøyuke hadde jeg ikke lenger følelse i beina.Befal i HVGundhild har tatt befalsutdanning vedEvjemo, og deretter vært lagfører ijegerbataljonen i Porsanger. Hun haddeogså en kort periode som velferdsoffiserfør hun avsluttet sin yrkesmilitærekarriere. Selv karakteriserer hun seg nåsom evig fenrik i HV-17. Hun er ikke i tvilom at hun har hatt nytte av det hun harlært i Forsvaret. – Særlig de praktisketingene, som å ta vare på føttene. Detviktigste er kanskje likevel at jeg harlært å jobbe mye uten søvn. Jeg har blitttøffere av å være i Forsvaret!34 HV-BLADET/september 2004

Eksplosiv kraft Veteranen Trond Ingvar Vognild var igjen sterkest blant mennene og stakk av med førsteplassenHV best i femkampHeimevernet stakk av medbegge gullmedaljene da åretnorgesmesterskap i militærfemkamp ble avholdt vedkrigsskolen på Linderud islutten av september. Hele111 deltakere stilte til start,deriblant 4 HV-soldater somalle gjorde en glimrendeinnsats.TEKSTESKIL SANDesand@mil.noFOTOESKIL SANDesand@mil.noI klassen formenn var TrondIngvar Vognildfra HV-05 igjeni en klassefor seg selvog vant medsterke 5433 poeng. På plassen bak hamkom Øystein Sjetne fra Krigsskolen, med5151 poeng. I klassen for kvinner ble detfemkampveteran Gunhild Berntsen fra HV-17 som gikk seirende ut med 4211 poeng.Ann Christin Dyrkolbotn fra ØstedalenGarnison sikret seg andreplassen med4178 poeng. De to andre HV-soldateneSigne Andreassen fra HV-15 og GreteBjerke Franck kom på henholdsvis 4. og 5.plass.Kaptein Bjørnar Dullum, idrettsoffiserved Linderud leir er overbevist omat femkamp er en veldig effektivtreningsmetode for norske soldater.– Femkamp er absolutt relevant i forholdtil stridsdyktighet. Det trenes mot enfysisk og psykisk robusthet som gjør atman kan tåle stress og fysisk påkjenning.Dessuten er for eksempel hinderbanenveldig likt slik en fremrykking i stridkan fortone seg. For 32 av eleveneved krigsskolen var femkampen ogsåeksamen. Idrettsoffiseren er fornøyd meddet deltakerne presterte, og med kun ettunntak besto alle.Fakta om femkamp:Militær femkamp består av skyting,hinderløype, granatkasting,hindersvømming og terrengløp.Skyteøvelsen består av presisjonsskytingog hurtigskyting, liggende på 200-metersbane med grovkalibret rifle.Hinderløypen er 500 meter lang med 20forskjellige hindre for menn, og 16 forkvinner.I øvelsen med granatkasting harutøverne 16 presisjonskast og 3lengdekast.Hindersvømmingen gjennomføres ien 50-metersbane, hvor utøverne måforsere 4 hindre underveis.Til slutt gjenstår et 8 kilometer langtterrengløp for menn, mens kvinneneløper halve distansen. Øvelsene blirfordelt over to dager, og vinnerenberegnes ut fra et poengsystem.HV-BLADET/september 2004 35

Våpen i Norge1550 – 1940Våpenhistorikk– Identifisering –VerdivurderingVåpen i Norge1550–1940Rolf Rasch-EnghVåpenhistorikkIdentifisering VerdivurderingFeltgudstjeneste Også HVs nye innsatsstyrker skal betjenes av feltprester, og dettepåvirker også feltpresttjenestenPrestetjenesten følgeromstillingeneI løpet av 2005 skal heleHVs organisasjon forandres.Dette påvirker ogsåfeltpresttjenesten, som viltilpasse seg det nye HV .TEKSTØYSTEIN VEAoyvea@mil.noFOTOBJØRN HARRYSCHØNHAUG, FMS– Det er lagtopp til at denye innsatsstyrkeneskalbetjenes avfeltprester,fortellerseniorpresten i HV, major Elling Erichsen. –I praksis betyr dette at hver innsatsstyrkevil få en prest som har skrevet kontraktom flere tjenestedøgn i løpet av et år,siden innsatsstyrkene skal trene mer ennde 5 dagene årlig som er vanlig i dag.I 2003 ble antallet feltprester iHV redusert ned til ca 50, og manfikk et langt lavere timeantallmed prestetjeneste. Med den nyeorganiseringen håper man å øke antallettimer igjen. – Med den nye organiseringener det tenkt at feltprestene som ertilknyttet innsatsstyrkene skal jobbeopp til 40 dager per år, og med dettevil vi komme opp på nivået vi hadde før2003 uten å ha flere prester i tjeneste,sier Erichsen, og legger til at dette erkommet i stand etter initiativ fra GIHV. Deresterende feltprestene vil tjenestegjøreomtrent som tidligere.En av utfordringene med den nyeorganiseringen er å få tilrettelagtprestenes daglige arbeidssituasjonslik at de kan kombinere dette medspesialfunksjonen i HV.– Det er viktig å se sammenhengenmellom prestetjenesten i Forsvaret og detsivile samfunn. Feltprestene i HV betjenerbispedømmets egen befolkning, og densivile kirke vil også kunne nyttiggjøre segav den spesialkompetansen som disseopparbeider seg gjennom tjenesten i HV,avslutter Erichsen.Et folk i våpenFå er klar over at nordmenn i gammeltid var et folk i våpen. Våpnene utgjordeen vesentlig del av folks hverdag ogvar også noen av samfunnets krav ogpåbud. Ifølge de gamle lovene, Christian4.s Norske lov av 1604, var bøndenepå fullgårdene pliktig til å eie geværer,tessaker, hellebarder og økser. Påbudetfortsatte med Christian 5.s lov av 1687.Våpenplikten varte til og med Grunnlovenav 1814.Våpen i Norge 1550 – 1940 gir eninnføring i emnet famle, norske våpen,både skytevåpen og blankvåpen, somer brukt i Norge gjennom hundreårene.Betegnelsen skytevåpen dekkerhåndskytevåpnene, det vil si våpen sombruker krutt, ikke bue eller armbrøst.Boken er for alle dere som lar derefengsle av de gamle våpnenes praktiskeskjønnhet, verdi som håndskytevåpenog som vitnesbyrd på menneskeneskreativitet rundt teknisk utvikling.36 HV-BLADET/september 2004

Skyting: To av deltakerne på det ene laget til Bardufoss i aksjon.Landskonkurranse for lotter11 lag stilte til start pålottenes landskonkurransepå Nordseter leir. Lottenemåtte hevde seg ifeltløp med innlagtefeltdisipliner, kanopadling ogteorikonkurranse.TEKSTEtterBEATE KRISSLY SLOREBY oppstilling ogLOTTEBLADEToffisiell åpningav landskonkurransenFOTOBEATE KRISSLY SLOREBYløp lag 1 ut fraLOTTEBLADETstart. Førstepost var styrke, og bestod av et stort hjulsom skulle dras bortover en viss strekning.Videre gikk merkingen ut av leirområdetog ut i naturen. Snart møtte de løypasbratteste del, en solid oppoverbakkemed et stengt heisanlegg som bevis pålengde og stigning. På toppen ventet postnummer to, linekast. Her gjaldt det å væretreffsikker.Så bar det rett ut på orientering og degule løypebåndene opphørte for en stund.Nå var det kunnskap i kart og kompasssom avgjorde lengden til neste post.Tett påTiden gikk og lag 1 viste seg ikke.Plutselig kom lag 2 og 3 hakk i hel påhverandre. Neste post var et hinder.Alle lagmedlemmene måtte over en høyloddrett vegg med hjelp av et tau oglagvenninnene. Her var dyktighet til åjobbe sammen som et lag viktig for åkomme fort videre. Avstandsbedømmelsepå tre forskjellige skiver som var plassertute i terrenget var neste utfordring. Tåkasom kom sigende gjorde det litt ekstravanskelig for lagene. De gule båndenegikk videre gjennom et mer krongleteterreng. Videre fulgte øvelser som skyting,bårebæring og ABC-vern.Siste innspurtLottene fikk en AG3 og en MP5 hvor deskulle teste kunnskap om atskillelse ogsammensetting av våpen. Mot siste postfør mål gikk båndene rett gjennom myraog opp på en grusvei. Midt på veien satten kvinne med en blodig øks, et blektansikt og et meget godt sminket kutti låret. Lottene skulle ta hånd om den”skadede” på beste måte. Så var det bareå skynde seg siste biten rundt vannet og imål etter flere timer med utfordringer.Padling og teoriLagene stilte til padlekonkurranselørdag morgen. Alle på laget måtte ut påvannet, to og to av gangen. På land stodengasjerte lagvenninner og heiet. Etterpåfikk gjestene mulighet til å være med åkonkurrere mot hverandre.Til slutt var det teorikunnskap som bletestet. Det var 40 spørsmål innen altfra Lotteforbundet, Nato, Forsvaret ogsamfunnskunnskap. Omsider ble detklart for premieutdeling og spenningenvar stor. Vandrepokalen og en tur tilBrüssel med Folk og Forsvar var premienesom hang høyest blant lottene. DetEstiske laget vant sammenlagt og fikkmed seg vandrepokalen. Bardufoss 1tok sølv og stakk av med Brüssel turen.Bronsemedaljen gikk til Trondheim. NorgesLotteforbund takker HV-05, som har ståttsom ansvarlig for gjennomføringen, for enutmerket innsats og uunnværlig hjelp.Vandrepokalengikk til EstlandDet estiske laget bruktedrøye to timer på feltløpet,nesten 20 minutter mindreenn lag nummer to.Dette solide forsprangetsikret estlenderne ogsåsammenlagtseieren.Det estiske laget bestående av VirgeKääni (lagleder), Kadre Maalma, MeilaPaun og Annely Kauril var plukket ut pågrunnlag av at de i fjor vant den estiskelandskonkurransen, NaiskodukaitseKoormusmatk.De gjorde seg spesielt bemerket med densolide innsatsen på fredagens feltløp.- Hinderet var den enkleste øvelsen.Vi hadde egentlig ikke øvet så mye påhinderet, men vi hadde prøvd oss på enlignende øvelse i konkurransen i Estland.Der gjorde vi det annerledes. Etterpå komvi på en ny teknikk som vi testet ut her ogdet gikk veldig bra, forklarer jentene.På grunn av språkproblemene syntesestlenderne at sanitetsposten varvanskeligst.- Det er vanskelig å undersøke en personnår man ikke snakker samme språk. Deter jo en rekkefølge med spørsmål som skalstilles.Totalinntrykket av feltløypa var veldigbra og interessant syntes det estiskelaget. Naturen er annerledes. I Estland erdet ikke fjell, men flatt og enkelt terrengmed mer myr og mellomvekst med trærforteller de.HV-BLADET/september 2004 37

Nettstedet som er privat drevet kom i gang etter at marinejeger.no la ned sitt diskusjonsforum, og er mye brukt av bordingslagene og HV-016www.spesialjeger.netDiskusjonsforum forjeger-tjenesteEt nytt privat nettstedfor jeger-tjenesten iHeimevernet og Forsvarethar i løpet av kort tid blitten suksess. Det er et stortbehov for informasjonom opptak og tjenestensinnhold. Nettsiden bidrarmed nettverksbygging,diskusjoner og gode råd.TEKSTRune HaarstadFOTOHV-BLADETI midten av mai i år startet nettstedetwww.spesialjeger.net opp meddiskusjonsforum for personell somsøker seg til jeger-tjeneste i Forsvaretsamt Politiets Beredskapstropp (Delta).Nettsidene har på kort tid oppnåddsterk vekst og har i dag stor trafikk av38 HV-BLADET/september 2004så vel stadig tjenestegjørende personell irelevante stillinger/avdelinger i Forsvaretog Politiet, samt personer som trener tilopptak til de ulike avdelingene.Tips for opptakHovedandelen av diskusjonene går rundtopptak til HV-016, SHV Bordingslag,Marinejeger samt Fallskjermjeger. Altfra treningstips, hvilke marsjstøvlerman bør bruke, til arrangering av fellestreningsturer i fjellheimen diskuteres.Det er et stort behov for informasjon ogråd i forhold til opptakene, og her spillerforumet en viktig rolle, sier primus motorfor sidene. Det er tydelig at ryktet omsidene går fort, for etter et par månedersdrift, er det snart 3.000 innlegg og nær150 registrerte brukere i tillegg til alle sombare leser uten å poste innlegg.Privat drevetNettstedet som er privat drevet, komi gang etter at Marinejeger.no la nedsitt diskusjonsforum på vårparten. Enundersøkelse som er gjort på forumetviser at det er mye personell fra bl.a. MJK,HJK og HV-016 som er innom. Andreavdelinger er også godt representert sombl.a. Kystjegerkommandoen i Harstad,Grensejegere og annet personell i 6.Divisjon samt Politiet. Nettstedet driveshelt og holdet uten noen form for støtteog skal fortsette slik for å opprettholdenøytralitet. Registrering er gratis ogforumet er ryddig og oversiktelig.NettverkSidenes administrator har hatt flere fjell/treningsturer med personer fra forumetog kan rapportere om mye bra personellsom etter hvert finner veien ut i de ulikeavdelingene i Forsvaret. Forhåpentligvismed god ballast fra nettstedet med segpå ferden. Dessuten får man et størrenettverk og ikke minst en unik mulighettil finne en treningsmakker. – Det er flottå få tilbakemeldinger fra ”guttene mine”når de har kommet igjennom opptakeneog spesielt når det går bra, avslutter han.Siste fellestur i nettstedets regi, var ågå Tungtvann-Sabotørenes rute - en tursom gikk av stabelen etter ØvelseChristiania i slutten av september.

99 09 64 79HV-BLADET/september 2004 39

HV beskytter HaakonsvernVeikontrollpost VKP er en av de mange viktige oppgavene for Heimevernet i objektsikringsoppdrag.Det er ikke bare sivile objektsom må sikres i en krisesituasjon– Forsvarets egneanlegg kan da lett bli et mål,for eksempel Haakonsvern.TEKSTFENR OLE JACOB ABRA-HAM HV 09FOTOFENR OLE JACOB ARAHAMHV 09 LARS A. FLÅTENDet er ikkebare sivileobjekt sommå sikres i enkrisesituasjon –Forsvarets egneanlegg kan dalett bli et mål, for eksempel Haakonsvern.Men HV passer påOmrådesjef i HV09, kaptein DavidJohannes Genius, møter HV-bladet i sittKO som for anledningen ligger inne i fjelletpå Haakonsvern. HV trener nært sammenmed nærforsvarsledelsen på basen ogSjøheimevernet.– Vi prøver ut et nytt opplegg som i løpetav de siste døgnene har vist seg å fungeresærdeles bra, sier kaptein Genius.Styrker fra Heimevernet – øver på forsvaretav Haakonsvern marinebase utenforBergen. Området byr på en svært komplekssjøside HV må ha kontroll på, for åhindre inntrenging.– Vi har hatt et omfattende markørspillmot oss, med bl.a. demonstrasjoner omnatta, etterretning, ulykker og forsøk påinfiltrering med gummibåter. Men ingenav markørene lyktes med å gjennomføresine planer.– HV-styrkene har øvd i samspill underøvelsen – i sikringen av områdene på ogomkring basen. Dette har bydd på utfor-dringer, men det har stort sett gått bra.Samtreningen med Sjøheimevernet harvært god og nyttig. Og vi føler oss sværtgodt ivaretatt av objekteier, som bl.a. harsørget for god bespisning.Demonstrant skuttØvelsen gav verdifull prøving i ROE – rulesof engagement, som er et like vanskeligemne i HV-sammenheng som i utenlandstjeneste:– Det er alltid svært vanskelig for denenkelte soldat og befalingsmann i felten åvurdere om det er riktig å bruke makt, oghvilken makt som er riktig å bruke mot eninntrenger. Under øvelsen ble en ”demonstrant””skutt”, og vi hadde full debrifingom incidenten etterpå. Det viste seg at enav markørene hadde holdt noe i hånda,som han ble bedt om å slippe. Soldatenemente det kunne være et skytevåpen, ogda vedkommende nektet å slippe gjenstandenselv etter varselskudd, ble han”skutt”.VeikontrollpostSom ved annen objektsikring, kan HVanmodes om å overta eller hjelpe til medå skjerpe adgangskontrollen til basen ien krisesituasjon. En viktig del av øvelsenvar organisering av en større veikontrollpost(VKP) for de mange kjøretøyene somdaglig ankommer basen. Haakonsvern erikke bare en viktig marinebase, men ogsåarbeidsplass for mange tusen sivile. I enkrisesituasjon skal HV på kort tid kunneetablere en utvidet VKP, og dette ble grundiginnøvd.–VKP blir iverksatt etter anmodning frabasen, forteller løytnant Knut Lillejord,som førte kontroll med gjennomføringen.Organiseringen av en VKP på en så storarbeidsplass som Haakonsvern, kreverorganisasjon og omtanke. En strøm avbilister på vei inn på jobb på basen tidligom morgenen, kan lett skape trafikkaosog store køer.– Vi sluser bilene gjennom seks kontrollposterher på appellplassen, forklarerLillejord.– Adgangskort kontrolleres, og personermed ugyldige eller slitte ID-kort sluses uttil siden for nærmere kontroll hos basensegen sikkerhetsavdeling. Der stopper vårtansvar. De som har gyldige adgangskort,slippes igjennom raskest mulig for attrafikken skal flyte jevnt.Områdene har også hatt støtte fra HV09s spesialkapasiteter, nærmere bestemthundeekvipasjer fra Hundetroppen.– Hundeekvipasjene er svært god hjelp, ogfine å ha her på VKP. De har også blitt myebrukt til oppdrag sammen med objektsikringsstyrkenei området, forteller løytnantLillejord.Force ProtectionI tillegg til VKP, vakt og patruljering iog rundt basen, har HV også sørget forsåkalt Force Protection (styrkebeskyttelse)av egne marinefartøy ved kai påHaakonsvern.– Også dette oppdraget har vi utført tilfredsstillende,sier kaptein Genius.– Vi har lagt stor vekt på skriftlig ordregangunder øvelsen, for å ha et grunnlagtil å evaluere etterpå. Ingen har lyktes i åtrenge inn, og etter tre døgn kan vi levereHaakonsvern like helt tilbake til objekteier,forteller en svært fornøyd områdesjef,kaptein Genius.40 HV-BLADET/september 2004

Kvalitetsreformen i Heimevernet leggervekt på mobilitet og fleksibilitet. I denforbindelse har HV 09 skaffet seg to nyekommandoplass-containere, som ble testetut for første gang under en avsnittsøvelsei september.– Hensikten er å til enhver tidkunne etablere en kommandoplass pådet stedet der det reelle behovet oppstår,forklarer major Rolf Lekven, utdanningsoffiseri distriktsstaben til HV 09.– I en slik container har vi enkompakt mobil kommandoplass. I HV 09er vi nå kommet så langt i kvalitetsreformenat vi på treningen til HV-avsnitt 097prøver ut konseptet i praksis ved å flytteavsnittets kommandoplass i container. Inær fremtid er det slike løsninger det nyeHeimevernet vil ta i bruk og en naturligbruker vil være Innsatsstyrkene.Satser på gardemusikanterNorsk-produserte containereDet er selskapet Uniteam på Alnabru iOslo som står bak produksjonen av dissecontainerne. Selskapet har spesialisert segpå produksjon av skreddersydde container-løsningerfor diverse oppdragsgivereinnen logistikk, industri, olje/gass og forsvaret.Uniteam har bl.a. laget en spesialcontainertil bruk som permanent stasjoni Antarktis, og har også tidligere forsyntForsvaret med diverse containerutstyrbl.a. til utenlandsoperasjoner.HotellstandardKaptein Jarle Førde er vakthavendeoffiseri HV-avsnitt 097. Sammen med løytnanteneKent Opheim og Knut Georg Floprøver de ut en av de to nyanskaffedekommandoplass-containerne under enårets trening i Ulven leir utenfor Bergen.– Sammenslått ser dette ut somen helt vanlig transport-container. Mennår den rigges opp som kommandoplass,ser man tydelig fordelene: Her er allinfrastruktur ferdig montert, og det enesteman trenger å gjøre er å plugge i strøm ogtelekommunikasjon. Vi kunne trengt noenflere kart, men det kommer vel etter hvert,sier kaptein Førde, som er svært fornøydmed sin nye arbeidsplass.Tidligere satt han og deandre offiserene i avsnittets statiskekommandoplass. Skulle man flytte, måtteman ta i bruk telt.– Her er det hotellstandard! Deter en kjempefordel at det ikke blir fuktigher, og utrolig mye bedre enn forholdenei et telt. Det kan selvsagt bli skittent herinne, dersom været er dårlig og man drarrusk og rask inn med støvlene. Men det erlett å vaske. Containeren byr oss også pået tørt, varmt og ventilert miljø å arbeide i.Alle operative elementer blir bedre, meneraltså de som har tatt utstyret i bruk.HV-02`s musikkorpshar lenge slitt medrekrutteringen. Nå serkorpssjef ivar Røgebergopp mot Gardeleiren og degardister som dimitterer fragardemusikken.-Vi har lenge slitt med rekrutteringen,snittalderen begynner rett og slett åbli for høy i korpset,bekrefter korpssjeffor HV-02`s musikkorps, Ivar Røgeberg.Han har imidlertidig i samarbeid medgardemusikken satt i gang et prosjektfor å rekruttere musikanter fra Garden.Tidligere ble gardemusikken utdannetunder førstegangstjenesten, for senere åbare ”kaste vekk2 det de har lært. Det vilHV-02`s musikkorps gjøre noe med.-Vi kan friste med et veldig høyt musikalskmiljø. Korpset har et stort potensiale, sådet er nok av utfordninger,sier Røgeberg.Med rundt 40 oppdrag per år, er korpsetet levende og aktivt korps. Opp til 85musikanter med rundt 40 oppdrag perår, teller korpset på det meste, menTEKSTVpl Amund TrellevikFOTOHV-02stort sett er det bare en tredjedel av detantallet som spiller samtidig.-Dette er også en form for verneplikt somHV-soldat. Så dersom du blir innkallet tilHV-øvelse, har spilt i korps og heller vilspille istede for å krabbe i skogen, er detteen unik mulighet for deg,sier Røgeberg.-Primært blir korpset brukt i forbindelsemed HV-arrangement. Sekundærtkommer resten av forsvaret, det kanvære foreninger forbund og avdelingerknyttet opp mot Forsvaret-Jeg tror, hvisvi får rekrutteringen med Gardemusikkeni orden, at korpset kan bli meget bra påsikt, avslutter Ivar Røgeberg.HV-BLADET/september 2004 41

Ordet frittTrenger vi enutdanningsreformiHeimevernet?Vår generalinspektør har fått oppslutningom gjennomføring av en kvalitetsreformsom skal skape et HV bedre rustet til åivareta sine oppgaver. Reformen går ihovedtrekk ut på en spissing av organisasjonen.På toppen av pyramiden tronerinnsatsstyrkene som blir HVs spydspiss.Frigjøring av ressurser skal øke tilgang påtrening og utstyr for alle, med prioritet tilinnsatsstyrkene.Vi er mange HV – venner som hilserkvalitetsreformen velkommen. Menspørsmålet blir likevel om ikke dagensutdannings – og treningsmodell også ermoden for en reform? Det gjelder ikkeminst den årlige treningen av de lavereprioriterte avdelingene. Har vi klart for osshva undervisning og læring innebærer?Får vi nok kompetanse ut av personelletstalent? Er de resultater som oppnåspå høyden med de ferdigheter som kanutvikles?Rammefaktorer er forhold som begrenserlæring eller gjør den mulig. Antall timer tildisposisjon er en faktor. En annen er anvendelseav den tilmålte tid. Er det sikkertat gjennomføringen skal være lik fra år tilår, eller kan vi gjøre noe med øvingsmønsteret?Har vi belegg for at øvelser i størreforband gir bedre læreeffekt? Kan viutnytte tiden mellom de årlige treningenetil å fremme læring? Kan IKT nyttes somet supplerende element i undervisningsoppleggene?Personellets læreforutsetninger er ogsåavgjørende. Vi må vite hva de kan fra førfor å planlegge riktig. Og personellet måbli tatt med på råd når vi skal planleggederes læring. Et av problemene er at detikke alltid er de samme som møter hvertår. Dermed må vi ofte starte fra nytt av.Da kommer vi ikke videre. Kan hendeburde årets trening starte med en testsom styrer undervisningen og fordeling avpersonellet?Alt pedagogisk arbeid er rettet mot etmål. Det blir ikke brukt tid, krefter ogpenger på en utdanning hvis ikke vi vilnoe bestemt med denne utdanningen.De nye oppdragene til HV må derforstyre utdanningen. Vi trenger nye fagplanerog vi trenger nye læringsmål.Kvalitetsreformens pedagogiske hovedintensjonmå jo være at alt personell skalsettes i stand til å løse sine oppdrag på entilfredsstillende måte.Den norske psykologen Bjørgen (1992)mener at tradisjonelle læringsteorierinnebærer for enkle oppfatninger avhvordan læring foregår. Han mener det ernødvendig å fokusere mer på forhold somgjelder vilje, motivasjon, initiativ, skapendekrefter, selvstendighet og ansvar.Læring må forstås som en helhetlig prosesshvor både følelser, forståelse og handlinginngår. Vi trenger derfor et ut videtlæringsbegrep på samme måte som vitrenger et utvidet kunnskapsbegrep. Vimå vise at HV er en lærende organisasjon- i stand til å tenke nytt. Dette stillerstore krav til HVs kompetansesenter og denye HV-distriktene. Men det stiller ogsåstore krav til hver og en av oss. Læringblir nemlig konstruert som et resultat avden lærendes egen aktivitet. Dette igjenkrever vilje til å lære, og den kommer ikkeav seg selv. Den må dyrkes frem.For å overleve i morgendagens militæremiljø trenger vi nytenkning. Nytenkningstiller krav til eksperimentering.Eksperimentering innebærer risiko. Vikan lykkes eller mislykkes. Et nyskapendemiljø må ha ekstrem toleranse for feilgrep.Men vi har ikke råd til å gjennomføre enkvalitetsreform som ikke samtidig blir enutdanningsreform. Derfor er det viktigå komme i gang. Samtidig må vi få til etopplegg der personellets stemme blir hørt.Uteavdelingenes erfarte liv blir en viktigkunnskapskilde for alle som skal planleggevår felles fremtid.Sven – Erik Grieg – SmithHeimevernetsinnsatsstyrker– hvordan skalde ledes?En av de største omstillingene avHeimevernet noensinne foregår idisse dager ved opprettelsen avinnsatsstyrker, forsterkningsstyrker ogoppfølgingsstyrker. Innsatsstyrkene, somskal utgjøre ca. 5000 frivillige mannskapernasjonalt, vil bli Heimevernets spydspiss,skal trene opp til ca. 20 døgn pr. år ogha en responstid på 24 timer. De skalvære operative innen utgangen av 2005.Det er ingen tvil om at opprettelsen avinnsatsstyrkene, som det skal være enavdeling av i hvert HV-distrikt, er en avde største utfordringene Heimevernethar stått overfor. Det er derfor syndHeimevernsstaben nå ser ut til å hasnublet i tilløpet.Det forlyder at Heimevernsstaben harbestemt at ledelsen av innstatsstyrkenei hvert HV-distrikt, til dels ned tiltroppsnivå, skal utføres av stadigtjenestegjørende yrkesoffiserer idistriktsstabene. Det er helt nytt ogfremmed i Heimvernet at de operativesjefer på avsnittnivå og lavere skal værestadig tjenestegjørende befal.En av Heimevernets store styrker harnettopp vært at sjefer opp til avsnittsnivåfor det meste har vært reserveoffiserer,enten vernepliktig befal, utskrevet befaleller HV-befal. Dette har gitt nærhettil mannskapene og forståelse for HVsoldatersegenskaper og føringer,det har gitt utspill for entusiasme ogarbeidsvilje og det har gitt kontinuitet vedat sjefer sitter i samme tjenestestillingi en årrekke. Det siste er svært viktigfor HV-mannskaper som kun treneren gang (eller for I-styrken noen fåganger) i året, slik at sjef, undergittesjefer og mannskaper over tid kjennerhverandre meget godt. Alt tyder på atHV-distriktsstabene i enda større gradenn i dag vil bli karriére-stillinger forHær-offiserer, dvs. man vil forvente atyrkesoffiserer vil sitte i tjenestestillingerder i kun et par år om gangen, dette erhelt klart ikke tilstrekkelig tidsperspektivtil å drive en HV-avdeling. I over 55 år harHeimevernets operative avdelingssjefervist at det er ingen motsetning mellomå være reserveoffiser og å utøveprofesjonell militær ledelse.Det er klart at en I-styrke med opp tilca. 5 treninger pr. år vil kreve avlastningmed administrative gjøremål, slik sompersonell- og økonomiadministrasjon,utdanningsplanlegging etc, og dessutenmed instruktørstøtte under treningene.Men det kan ordnes på annet vis, slikde amerikanske reservestyrkene somNational Guard gjør det. De har som fastprinsipp at alle avdelingssjefer skal værereserveoffiserer, men har noen stadigtjenestegjørende underoffiserer ogoffiserer i støttefunksjoner.Man kunne nesten bli fristet til å troat Heimevernsstaben har hatt et blikkmot Hærens yrkesoffiserers ønskerom flere kvalifiserende operativeavdelingssjefsstillinger som passerinn i karriére utviklings planene. Mensannsynligvis har Heimevernsstabenkun hatt innsatsstyrkenes beste forøye og trodd de hadde en god idé.Nå bør de tenke om igjen, og kaste etblikk på hvordan National Guard gjørdet (og de har 30-40 øvingsdøgn pr.år). De operative sjefer som skal ledeheimevernssoldatene i innsatsstyrkenebør være reserveoffiserer.Per B. Lilje, HV-løytnant42 HV-BLADET/september 2004

Nye treningssentere for SHVHAAKONSVERN: PåHaakonsvern og Olavsverner Sjøheimevernet i full gangmed oppsettingen av nytttreningssenter og de 18 nyestillingene lyses ut i november.TEKSTKATRINE GRAMSHAUGkgramshaug@mil.noFOTOHV-BLADET– Heimevernetgår gjennomden størsteomstillingeni historien ogSjøheimevernetendres itakt meddet, forteller leder for etableringen avSjøheimevernets treningssenter påHaakonsvern, orlogskaptein Leif ThorePedersen. I august 2005 skal treningssenteretvære etablertog prosessen er alleredegodt i gang. Mendet maritime avsnittetav Heimevernet gjennomgårflere endringer.Styrker kvalitetenSjøheimevernet skal ifremtiden bestå av fireregionale avsnittskontor,i henholdsvis Tromsø,Værnes, Haakonsvernog Stavern, med fastbemanning på tre personer.Til hvert avsnittskontorknyttes det oppen godt trent innsatsstyrkepå totalt 500 personer.I tillegg kommeren forsterkningsstyrke på 2000 personersom trener noe sjeldnere. Sjøheimevernetsstyrker også fartøysparken og innen 2008Hurtiggående Sjøheimevernet har i dag seks hurtiggåendefartøy. Innen 2008 fordobles fartøysparken.dobles tallet på små hurtiggående fartøyfra seks til 12.Skråblikk:Navn til forvirringTEKSTForsvaret er nåØYSTEIN VEAmidt oppe i enenorm omstillingsprosess.I løpet av gjennomføringenav denne, har det kommet frem stadigsprekere navn på prosjekter og avdelinger.Noen med interesse for astronomi har foreksempel fått døpe både program Jupiter,Venus og Mars. HV-skolen på Dombås villeikke være noe utdannings- og kompetansesenterslik man har i resten av forsvaret,men endte opp med å bli omdøpt tilHeimevernets skole- og kompetansesenter(HVSKS).Men sammenlignet med den siste nyheteni forsvaret, nemlig opprettelsen av”Forsvarets kompetansesenter for kommandoog kontroll informasjonssystemer”(FK KKIS) blir dette bare barnemat. Baredet å skulle si forkortelsen F-K-K-K-I-Skrever at man har tunga rett i munnen.Riktig ille blir det om du tar en telefontil Jørstadmoen og ønsker å snakke mednoen på Informasjonsinfrastrukturseksjonen ved FK KKIS. Dette går riktignok an åforkorte, men det er allikevel en prestasjoni seg selv å kunne si IIS-seksjonen FKKKIS.En kjent ordlek fra barnehagen er å si”bussjåfør” flere ganger etter hverandre.Kanskje det er en tanke å sette som kravtil dagens befals- og krigsskoleelever atde skal kunne si FK KKIS mange gangerfort etter hverandre, på lik linje som detkreves et antall kroppshevinger?HV-BLADET/september 2004 43

Kurs ogevalueringeri HV 2004Kurs og Takevaler HVSKS 2004 Kurs i Sjøheimevernet 2004Operativt kurs distriktsstaber HV-07 12.01-16.01ABC-verne befalskurs (Hvalsmoen) 19.01-30.01Operativt kurs distriktsstaber HV-14 02.02-06.02Operativt kurs distriktsstaber HV-15 09.02-13.02ABC samlesenter Del II (Hvalsmoen) 09.02-13.02Operativt kurs distriktsstaber HV-04 16.02-20.02E/S kurs område 01.03-12.03Operativt kurs distriktsstaber HV-03 01.03-05.03Forkurs 12,7mm MØR 17.03-19.03Instruktørkurs 12,7mm MØR 19.03-26.03Stabskurs 016 01.04-04.04Lagførerkurs II 12,7 19.04-30.04Troppsjefskurs I Tren-/stabstropp 03.05-14.05Operativt kurs distriktsstaber HV-11 03.05-07.05Operativt kurs distriktsstaber HV-17 10.05-14.05Lagførerkurs II URS 18.05-28.05Troppsjefskurs II URS 18.05-28.05Takeval HV-12 (Øv Nidaros) 06.06-11.06DFS Skyteinstruktørkurs I 06.06-11.06Troppsjefskurs III Gevær 14.06-25.06Lagførerkurs II Jeger 14.06-25.06Fagkurs 016 Mil livvakttjeneste (FMPS) 14.06-25.06Lagførerkurs II RFK 09.08-20.08Grunnkurs 016 09.08-20.08Operativt kurs distriktsstaber HV-06 16.08-20.08Grunnkurs Hund (Hundeskolen) 16.08-27.08Troppsjefskurs III URS 23.08-03.09Kurs nytilført befal HV 06.09-17.09Takeval HV-02 (Øvelse Christiania) 18.09-22.09ABC Instruktørkurs (Hvalsmoen) 27.09-01.10Operativt kurs Distriktsstaber HV-05 04.10-08.10Troppsjefskurs I Trentropp/stabstropp 04.10-15.10ABC-verne befalskurs (Hvalsmoen) 11.10-22.10Treningskonferanse 19.10-21.10DFS Instruktørkurs II 27.10-31.10Operativt kurs Distriktsstaber HV-10 25.10-29.10Operativt kurs avsnittsjefer 01.11-12.11ABC-samlestasjon Del I (Hvalsmoen) 15.11-26.11Områdesjef-/stabsområdesjefskurs II 15.11-26.11E/S kurs avsnitt 29.11-10.12Troppsjefskurs II Tren-/stabstropp 29.11-10.12Sjef/Nk fartøykurs 16.01-25.01Bordingsinstruktørkurs 02.01-13.02Bordingsoperatørkurs 23.02-05.03Kontrollkurs 26.02-05.03Lederkurs A/O sjefer 14.04-18.04Hurtigbåtførerkurs 24.05-28.05KYP-operatørkurs 25.06-04.07Bordingsoperatørkurs 30.08-10.09Operasjonskurs 02.09-10.09Sjef/Nk fartøykurs 24.09-03.10KYP-lederkurs 15.10-23.10Stabskurs operativt 29.10-06.11Stabskurs administrativt 20.11-28.11Hurtigbåtførerkurs 06.12-10.12Telefonnummer KNM “Tordenskiold” / SHV:55 50 35 58Telefonnummer Heimevernts Skole og Kompetanse senterpå Dombås:61 21 75 0044 HV-BLADET/september 2004

50nr. 11, november 195425HV-leiligheter i TrondheimI HV-område 12308 har 14menn med områdesjefen ispissen fått bygd sin egenboligblokk. Den er blittreist på en grunnmur somtyskerene bygde underkrigen, og prosjektet harmottatt en spesiell støttesom fastlønnet militærtpersonell kan få vedboligreising. Blokken harmange fasiliteter, blantannet elektrisk klesrulle somhusmødrene setter stor prispå.Øvelse BlåtindLandets største feltøvelse iNord-Norge er over, og denblir betegnet som sværtvellykket. Heimevernetdeltok kun en kort periodemed landstyrker, men pregetøvelsen i den lille periodende var med. Sjøheimevernetvar med under hele øvelsen,og gjorde som vanlig sin jobbmed forbausende dyktighet.Områdesjefen erkrumtappen i HVUnder et sentralt kurs forområdesjefer i HV som blegjennomført på HV-skolenpå Dombås, ble det slåttfast én gang for alle at deter områdesjefen som haransvaret for at tjenestenskjer etter direktivene.Kursdeltakerene fikk ogsåprøve seg på et ildoverfall,og midt under kurset vardet også en markering avsjefsskifte på HV-skolen.nr. 11, november 1979HV overtar forsvaret avKjevik flyplassHV har fått i oppgaveå forestå lavforsvaretav Kjevik flyplassutenfor Kristiansand.Detnyopprettede LUHV-området07101 er i full gang med ålære opp mannskapene i brukav rekylfri kanon. Foreløpiger det noen skjær i sjøen,men med mer mannskaper ogen større mebe befal, regnerman med at problemene etterhvert vil løse seg.Sterk HV-innsats demperskadevirkningerDa elven Jostedøla i Jostedalengikk over sine bredderog raserte store deler avlokalsamfunnet, kom hjelp fraHV-områdene Luster, Sogndalog Balestrand godt med. HVorganiserte oppryddingenetter flommen, og av de somble innkalt til tjeneste, var detet oppmøte på 100 %.Nytt kurs for lotterLottene og HV-stabensamarbeidet i juli om et kursfor lottene som inneholdtelementer det tidligere ikkehadde vært forutsatt atde skulle komme i kontaktmed. Dette var blantannet våpenkjennskap ogminetjeneste. Tanken er atlottene nå skal kunne ta varepå seg selv i feltmessigeforhold og ikke være enklamp om foten for enmilitær avdeling.Distriktskommando Trøndelagmed historisk bakgrunn fra 1628av Henry Kristian Jensås412 sider InnbundetNy bokDistriktskommando Trøndelag(DKT) ble dannet i St. Andrews iSkottland i 1944, men allerede i1861 og 1909 kan vi sekonturene av denne forsvarsordningen.I 1944 var målet forDKT å avvæpne okkupasjonsstyrkenei Trøndelag, for deretterå ta over det militære forsvar avMidt-Norge og bygge opp en siviladministrasjon. Boken viser deoppgaver som DKT måtte løse itidsrommet 1945–2002, oghvordan DKT ble påvirket avnasjonale og internasjonalebegivenheter.Dette er første gang det er skrevet en bok om Distriktskommando Trøndelag.Forfatteren har brukt primærkilder fra Riksarkivet i Oslo til 1995og fra DKT sitt arkiv i Trondheim for de siste årene.kr 295,–Kildene har vært nyttet i liten grad tidligere.Bøkene får du kjøpt i bokhandeleneller på www.tapirforlag.no Telefon 73 59 84 22. Telefaks 73 59 84 94E-post: bestilling.forlag@tapir.noHar du tips om noe som harskjedd i HV-Norge?Kontakt oss!Stian Støvland23 09 69 74sstovland@mil.noRune Haarstad23 09 69 75rhaarstad@mil.noredaksjonen@hvbladet.noHV-BLADET/september 2004 45

46 HV-BLADET/september 2004

X-ordNavn: .....................................................Adresse: .................................................................................................................Poststed: ................................................Løsningen sendes Heimevernsbladet,Oslo Mil/Huseby, 0016 Oslo.Heimevernsbladet gratulererBlant mange riktige løsninger på x-ordet i nr 4-04, ble det plukket ut en vinner: Roger kvamstrø 7724 Steinkjer. nr 5-04 blevunnet av Kirsten Virkesdal 5960 Dalsøyra. HV-bladet gratulerer.Forsvarets logistikkorganisasjon/Drift/Forsvarets avhendingsprosjektSalg av Mauser for 2004 og 2005Forsvarets logistikkorganisasjon/Drift/-Forsvarets avhendingsprosjekt (FLO/FAP) ergitt anledning til å selge inntil 500 våpen årligtil fast tilsatt personell i Forsvaret, reserveoffisererog befal i Heimevernet.Det skal selges: SkarpskyttergeværMauser 7,62mm x 51 M59F1og Mauser 7,62mm x 63 M98KF1.Søknaden rettes til: FLO/FAPPostboks 751306 Bærum postterminalSøknaden skal inneholde fullt navn, privatadresseog avdeling (i blokkskrift). Avdelingenskal attestere at søker er fast ansatt. Det enkelteHV-distrikt attesterer for undergitt befal. Forreserveoffiserer holder det med at kopi avmedlemskort for 2004 vedlegges. FLO vilavvise søknader som kommer uten nødvendigdokumentasjon. Det presiseres at ingen andredokumenter skal vedlegges søknaden.Søknaden er personlig og eventuelle vinnerekan ikke overføre sin kjøpsrett til andre. Det vilbli foretatt en vilkårlig trekning blant søkerne.Kun de som blir trukket ut vil bli tilskrevet omhvilken prosedyre som skal følges videre.Alle søknader må være mottattinnen 14. desember 2004.Alle henvendelser i forbindelse med salgetskal skje skriftlig.En gjør oppmerksom på at det ikke skal fremmeskjøpetillatelse fra Politiet før melding omhvem som er trukket ut foreligger. For at flestmulig skal få mulighet til å kjøpe våpen, er detkun anledning til å sende en søknad. De solgtevåpnene vil bli registrert i et eget salgsregister.Prisen pr. våpen er satt til kr 1300 inklusiveekspedisjons-/forsendelseskostnader.VINN HV-KNIVFRA HELLEI dette kryssordet kan du vinneen flott HV-kniv fra Helle avtypen Futura. Kniven har inngravertHV-merket på bladet ogpå sliren er HV-merket pregetinn.I tillegg til kniven får vinnerenogså HV-refleks, HV-drops, HVgolfballerog HV-klistremerker.Løsning på kryssord må væreoss i hende innen 15. mai 2004HV-BLADET/september 2004 47

Flytte?Skal du flytte ut av ditt distrikt?HUSK: Innlevering av våpen ogammunisjon før avreise!B-BLADReturadresse:HEIMEVERNSBLADETOslo MIL/Grev Wedelsplass 90015 OsloAll utgivelse av stoff i HV-bladet skjer kun i henhold til HV- bladetsgenerelle vilkår for rettigheter til stoff. Vilkårene gjelder både forstoff som honoreres og stoff som ikke honoreres. Det innebærerbl.a. at HV-bladet betinger seg rett til å arkivere og utgi stoffet ielektronisk form fra HV-bladets elektroniske redaksjonsarkiv ellerandre databaser som HV-bladet har avtale med. Innsendere avstoff kan etter spesiell avtale med HV-bladet, i hvert enkelt til felle,reservere seg mot at deres stoff distribueres til HV-bladets kunderfra det elektroniske redaksjonsarkivet.4 om HeimevernetTEKSTESKIL SANDESAND@MIL.NOFOTOESKIL SANDESAND@MIL.NOTror du Norge er forberedt på etterrorangrep ? Hva er HVs rolle?Ove Martin GrønntvedtStudentTerje BekkelundArbeidssøkerKim Andre BekkelundSelgerHelene SchjelleServitørTror ikke forsvaret er i standtil å takle et terrorangrep medden infrastrukturen de har idag. mye inkompetanse og liteslagkraft.Tror det hadde blitt mye kaos,men vi hadde nok taklet det.HV burde være i stand til åbidra med et eller annet hvisdet kom et angrep.Vi kan nok håndtere en terrortrussel,men vi kan ikkeforhindre et angrep, er usikkerpå hva HV kan bidra med,Har egentlig ingen formening,men tror ikke vi er i stand til åtakle et virkelig terrorangrep.Heimevernet kan mer enn åløpe i skogen, å hadde nokbidratt om noe skjedde.48 HV-BLADET/september 2004