Moelven-kunden

More documents

Recommendations

Info

Värmlandstraktene. Bedriften omsetter for rundt 140 millioner kroner per år ved å kjøpe og selge eiernes og eksterne sagbruks uforedlede biprodukter. Leveransene går først og fremst til varmeverk, pellettsindustrien og plateindustrien. – Vänerbränsles virksomhet skal utvikles. Et av våre strategiske målsetninger er å utvikle biprodukter som råvare for bruk i både bioenergi og annen industri både i Norge og i Sverige. Selskapet satser friskt på å utvikle skogsbrensel, sier Berit Rødseth, som også er selskapets styreleder. – I Sverige er det stor etterspørsel etter råvarer til brensel for bioenergi – mye mer enn i Norge, sier hun. At en del sagbruk i Sverige tjener mer på biproduktene enn på industritre er absolutt ingen spøk. I dag dekker bioenergi 20 prosent av energiforbruket i landet, og for tiden er det balanse mellom tilgang og etterspørsel på biobrensel. Men i de vestre delene av landet holder flere tunge industrier, Stora Enso, Billerud og Rottneros, på å bygge nye biobrenselfyrte energianlegg som skal produsere elektrisitet og prosessdamp. – Etterspørselen på jomfruelig biobrensel vil øke med cirka 800 gigawattimer i regionen takket være dette. Her ser vi et potensial for utvikling av skogbrensel, sier Berit Rødseth. Markedet for bioenergi vokser også i Norge, selv om andelen foreløpig bare er seks prosent av den totale energiproduksjonen. Enova, som arbeider for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge, satser nå på å øke biobrenselbruken i et geografisk område som omfatter Østlandet, med de skogsrike fylkene Hedmark og Oppland og de vestre delene av Sverige. I akkurat denne regionen ligger 19 av Moelvens sagbruk og hoveddelen av den norske masseindustrien. – Når bitene faller på plass og de politiske rammevilkårene endres, kommer biobrenselsektoren til å bygges ut i Norge. Da skal vi være en stor aktør, forklarer Berit Rødseth. I et tenkt scenario stiger inntektene fra sagbrukenes biprodukter i takt med at bruken av biobrensel øker. Dette kan skje hvis konkurransen med masseindustrien om råvarene blir tøffere. Et like tenkelig, men mindre lønnsomt scenario er at masseindustriens etterspørsel reduseres, noe som kan hende dersom prisene på papirprodukter fortsetter å falle og produksjonen i Norge går ned ytterligere. Den fremtidige etterspørselen etter skogsprodukter er et viktig spørsmål også for skogseierne. Ved vanlig granhugst går mer enn halvparten av tømmeret til masseindustrien, både direkte fra skogen og i form av flis fra sagbrukene. Også skogseierforeningene, som for eksempel Glommen, undersøker mulighetene for å bedre utnytte sine biprodukter, hugstrestene. Et eksempel er biobrensel. Men at en ny energipolitikk som gir større bruk av biobrensel i Norge ville økt avvirkningstakten i skogen nevneverdig, tror ikke disponent Helge Urströmmen, Glommen Skog BA. – Biprodukter vil nok være et supplement for oss. Det blir ingen hovedsalgskilde, sier han. I dag vokser skogsbestanden i Norge med mer enn 22 000 skogskubikkmeter årlig, og avvirkningsnivået ligger på rundt 8,5 millioner kubikk. – Jeg tror at avvirkningsnivået på lang sikt stiger i takt med at lageret øker, sier Helge Urströmmen. De regionale forskjellene er imidlertid store. I Hedmark, der Glommen holder til, ligger avvirkningsnivået i dag nær det maksimale, mens det lenger vestover, der terrenget er vanskeligere, finnes et større avvirkningspotensial. Det er også flere bekymringer for skogseierne som kan hemme avvirkningsviljen. Skogsbeskatningen som ble endret i sommer har økt skattetrykket på inntekter fra skogsavvirkning til det høyeste nivået i Europa, sier Helge Urströmmen, som også ønsker bedre rammevilkår for transporter. For å støtte skogeiernes avvirkningsvilje og dermed sikre råvaretilgangen for sagbrukene, vil Moelven hjelpe til med å finne nye avsetningsmuligheter for skogsproduktene. Dette blir også gjort i samarbeid med skogeierforeninger. – I dag har vi ikke noe overskudd av biprodukter, men sammen med skogeierne kan vi utvide biobrenselproduksjonen direkte fra skogen, sier Berit Rødseth. Selv om uforedlet biobrensel ser ut til å være den viktigste byggesteinen innen Moelvens biproduktstrategi, finnes det også andre vitale deler. Produksjon av foredlet biobrensel (som for eksempel briketter) forekommer i liten skala innen konsernet i dag, men verken Rødseth eller Kristiansen vil utelukke en økning i fremtiden. – I Norge er markedet foreløpig lite, men på sikt kan det bli større. Vi må være tidlig ute og være bevisst på mulighetene, sier Morten Kristiansen. 34 Moelven Magasinet 1/2006
Reportasje I Sverige har miljøkravene innenfor biobrenselområdet lenge vært strengere enn i Norge. Takket være Vänerbränsles utvidede virksomhetsområde skal Moelven overføre kompetanse til Moelvens enheter i Norge for å løse miljøproblemer som er knyttet til aske og uren bark. Foto: Chera Westman Sponplateindustrien er en annen viktig del av puslespillet. Allerede i dag kjøper den 20 prosent av biproduktene fra konsernets industrier. I fjor valgte Moelven Industrier å selge sin aksjeandel i Forestia på ti prosent. Forestia driver sponplateproduksjon i Norge. Valget stod mellom å overta hele Forestia eller å selge andelen, og konsernledelsen anså at det ikke var rett tidspunkt for å gå sterkt inn i sponplateindustrien. – Det er fortsatt viktig at foretaket bruker Moelvens produkter, sier Morten Kristiansen, som vil at den norske sponplateindustrien skal utvikles. Flis og spon brukes også ved produksjon av trefiberkompositter, men strategigruppen bedømmer utsiktene innen det segmentet som små. De har sett større muligheter innen energiproduksjon. Via eksterne, eller interne energianlegg kan Moelven bidra til at leveransene av elektrisitet og varme fra biobrensel øker. I Brumunddal har Moelven et energianlegg på seks megawatt som lager prosessdamp og energi for industrien på området. Nå ser de på mulighetene for å bygge ut kapasiteten med 14 megawatt. I kommunen finnes det et stort industrielt kluster med blant annet matproduksjon og fremstilling av parkett som kan trenge større volumer på sikt, men det er ikke fattet noen beslutning enda. –Vi må klare å avsette våre biprodukter hele året, og må derfor ha større kunder som har avsetning på Moelvens biprodukter hele året, og ikke bare på vinteren når det er kaldt, avslutter Berit Rødseth. Berit Rödseth er styreleder i det svenske interesseselskapet Vänerbränsle, som nå får en stadig viktigere rolle også i Norge. – Vänerbränsle blir omorganisert og Staffan Vilhelmsson fra Moelven Valåsen blir ny adm. dir. Den forrige adm. dir., Tomas Gustén, blir markedssjef. Selskapet skal også utvide virksomheten i Norge. For Vänerbränsle finnes det ingen landegrenser, sier hun. I konsernets nye biproduktstrategi er oppvarming med biobrensel med som en viktig del av puslespillet. I Sverige er trebasert brensel en viktig oppvarmingsråvare ved de mange fjernvarmeanleggene. En av disse er Eons fjernvarmesentral Flintrännan som blant annet omdanner flis til varme for lokale husholdninger. Foto: Thomas Tolstrup Moelven Magasinet 1/2006 35
Page 1 and 2: E T REPORTASJEBLAD FRA M OELVEN 1/2
Page 3 and 4: AV CHERA WESTMAN 22 Moelven Magasin
Page 5 and 6: Produkter Moelven Danmark satser p
Page 7 and 8: Moelven-nyheter Moelven ByggModul A
Page 9 and 10: Prosjekt Illustrasjon: Niels Torp A
Page 11 and 12: Nye trender får sin renessanse Sta
Page 13 and 14: Lagersystemet som Henrik Gillisson
Page 15 and 16: Moelven-kunden Moelven Woods størs
Page 17 and 18: k viser muskler Moelven-kunden - Op
Page 19 and 20: Moelven-kunden tet egen byggevarebu
Page 21 and 22: Moelven-kunden internt i bedriften
Page 23 and 24: Prosjekt Bestillerne Kenny Larsson
Page 25 and 26: Vår hovedstrategi blir å lære br
Page 27 and 28: Intervjuet Timell-effekten står ba
Page 29 and 30: - Kvalitet er når stenderne er ret
Page 31 and 32: Intervjuet I programmet Äntligen h
Page 33: Reportasje igere Moelvens biprodukt
Page 37 and 38: iktig konkurransefortrinn og bedre
Page 39 and 40: Reportasje beregningssystemer og hv
Page 41 and 42: modulene i fabrikken lenge før gru
Page 43 and 44: Moelven ByggModul, Sandsjöfors har
Page 45 and 46: Portrettet så fikk prosessen være
Page 47 and 48: Portrettet tatt over. Derfor er jeg
Page 49 and 50: Nytt om navn kundesenteret videre,
Page 51 and 52: Adresser Moelven ByggModul AB Produ

Moelven-kunden

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?