Utgave 4 - Heimevernet - Forsvaret

More documents

Recommendations

Info

Reineklassen Snart skriver vi 2011 og det første fartøyet i Reineklassen er operativt. Men hva går konseptet ut på Hvordan skal fartøyene styrke Heimevernet Planen for 2011 er at de to fartøyene skal seile i overkant av 160 døgn hver i løpet av året. Konseptet er en operativ kapasitet i kystsonen som skal gi Heimevernet ytterligere muligheter til å integrere de ulike delene av strukturen i felles oppdragsløsing. - Fartøyets unike operasjonsrom og sambandsutrusting legger til rette for samarbeid mellom land-, sjø- og luftenheter. Dette vil styrke den helhetlige situasjonsforståelsen og fartøyene vil fungere som et mobilt knutepunkt tilrettelagt for taktisk ledelse og samvirke, sier sjef for planavdelingen i Heimevernsstaben, oberst Karl-Henrik Fossmann. I tillegg skal fartøyet styrke Heimevernets evne til tilstedeværelse, styrkebeskyttelse og tradisjonelle operasjoner i forbindelse med støtte til det sivile samfunn (§13). En god investering - Logistikk på kjøl er i svært mange tilfeller nødvendig og praktisk for å gjennomføre undervisning, øvelser og operasjoner. Ved å ha dette som en gripbar ressurs vil det innebære et betydelig innsparingspotensial samt forbedre tilgjengelighet av ressursene langs kysten, sier Fossmann. Avtalen med rederiet som eier fartøyet er for lengst signert. Totalt sett er dette en relativt stor investering, men Heimevernet sparer også mye på å terminere lagre og har allerede spart inn mye på terminering av kontraktene med de sivile fartøyene. Tilbake står Heimevernet med en ressurs som først og fremst blir viktig for Heimevernets integrerte operasjoner, logistikk og utdanning, men som også kan benyttes av andre forsvarsgrener og sivile myndigheter. I de øvelsene der det er behov for felles oppdragsløsning skal fartøyene i Reineklassen være med å styrke den operative kapasiteten og integrering av de ulike delene av strukturen. Heimevernet utfyller det øvrige Forsvarets operative kapasiteter. Med Reine-klassens kommando-, kontroll- og informasjonssystemer skal Heimevernet ha en mobil ressurs for å samvirke effektivt. Støtte til det sivile samfunn Heimevernet samarbeider og støtter sivile myndigheter og sikrer viktige samfunnsfunksjoner. Heimevernets mobile plattform med profesjonell kompetanse i kystsonen øker synlighet og tilgjengelighet. Fartøyetsbesetning og støttepersonell skal gjennomføre allsidig undervisning, kurs og øvelser for mannskaper langs hele kysten, og vil gjennom aktiviteten knytte kontakter med sivile aktører. Fartøyet vil gjøre Heimevernet synelige der vi skal virke. - Det å tilføre Heimevernet en mobil plattform med profesjonell kompetanse i kystsonen vil øke relevansen ved å være synlig og tilgjengelig der hvor behovene måtte oppstå. Nettverksbygging og opplysning vil være sentralt og gjennomførbart i denne prosessen, mener Fossmann. Stian Støvland √ TEKNISK DATA: Lengde: 49,6m Bredde: 10,3m Dypgående: 3,6 til 4,9m Deplasement: 791 tonn Marsjfart: 10 knop Maksfart: 16 knop Bunkerkapasitet: 117 tonn Ferskvannskap.: 50m³ Slepekapasitet: 32 tonn bollardpull Dekkareal: 120m² Kran: 200 tonnmeter Lugarkapasitet: 20 + 18(banjer) Forpleining: 18 pr. bordsetting Maskineri: Hovedmaskineri: Dieselelektrisk. 4 maskiner på til sammen 2900KW. Sidepropell: 300KW Lettbåt: Springer FRDC (30 knop) Bestykkning: 2 stk 12,7mm Håndvåpen Lastekapasitet: 2 stk 10 fot containere 2 stk FBF/tilsvarende Besetning: 3 militære offiserer 6 vernepliktige 5 sivile 16 HV-bladet // Desember 2010 Desember 2010 // HV-bladet 17
BERGEN: Olav Tryggvason på vei inn til Haakonsvern Dronningen gudmor for Olav Tryggvason 17. desember ble det første fartøyet i Reine-klassen døpt. Fartøyet bærer kongenavnet Olav Tyggvason og Hennes Majestet Dronningen er gudmor. Det første fartøyet i Reine-klassen ankom Haakonsvern i slutten av juli. I september heiste skipssjef Tony Hatland kommandovimpelen til topps på fartøyet, og og når bladet kommer ut er fartøyet døpt. Fredag 17. Desember skal den offisielle dåpsseremonien starte. H M Dronningen vil være tilstede fra kokken 15.00 og den formelle seremonien avsluttes kl 15.30. Etter dette vil det være mulighet for omvisning på fartøyet for inviterte gjester. Lørdag avsluttes arrangementet med åpent skip. Navnet blir Olav Tryggvason som var konge i Norge fra år 995 til 1000. Han regnes som en av de mer sentrale og innflytelsesrike kongene i Norge og har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre Sturlason og historikere. Olav Tryggvason hadde kommandoen over en av de mer kjente vikingskipene, Ormen Lange, som er et annet navn for Midtgarsormen som er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden i følge norrøn mytologi. Med kongenavn er det en god tradisjon at fartøyet får en kongelig gudmor, og det er med stolthet Heimevernet kan annonsere at Hennes Majestet Dronningen vil være tilsted under dåpen i Oslo som gudmor for ”Olav Tryggvason.” Heimevernet har bestilt to fartøy i Reineklassen og det andre fartøyet, som kommer til neste år, skal bære kongenavnet Magnus Lagabøte. Han var konge i Norge i perioden 1263-1280 og er kjent som en målbevisst konge med en velutrustet personlighet, og som tok grep om Norges indre og ytre forhold i sin regjeringstid. Kostnadseffektivt – Disse nye fartøyene gir Heimevernet en ny dimensjon i integrerte operasjoner med sjø og land kapasiteter. Dette er et stort løft for hele Heimevernet, sier generalinspektør for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund. Gjennom innfasing av Reine-klassen vil Heimevernet få to fartøy med besetning som vil fungere som flytende klasserom, logistikkfartøy og kommandoplasser. - Vi vil få tilført en viktig kapasitet i forbindelse med økt fokus på operasjoner i kystsonen, kommunikasjon, kontroll og koordinering mellom sjø- og landelementene i Heimevernet og også en viktig plattform for utdanning og læring, sier Lund. POLEN: Olav Tryggvason da den ble sjøsatt på verftet i Polen Sjøheimevernets fire innsatsstyrker og 17 SHV-områder, fra Øst-Finnmark i nord til Agder i sør, vil få en kostnadseffektiv måte å gjennomføre treningen på. I tillegg blir Reineklassen en ressurs for hele Heimevernet, både under skarpe operasjoner og til samtreninger med Heimevernets maritime styrker og landstyrker. Reine-klassen er basert på Kystvaktens Nornen-klasse og vil blant annet ha stor lasteromskapasitet og stor forlegnings- og forpleingskapasitet. Fartøyene kan frakte conteinere som fyller ulike Heimevernskapasiteter og kunne frakte to mindre flerbruksfartøy på hekken. Stian B. Støvland Arkiv ØVELSE: Førstelinjes sanitet i aksjon med figuranter under øvelse Gjallarhorn, men saniteten har også en viktig funksjon i den skarpe beredskapen under øvelser (foto: Anton Ligaarden) Mer sanitet i HV Saniteten i Heimevernet er et område i vekst. Alle innsatsstyrkene skal nå ha egne sanitetstropper. Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitets beredskap under øvelser og operasjoner. Noen av innsatsstyrkene har allerede en sanitetstropp, men det blir allikevel en solid reel økning i form av syv nye tropper. Sanitetstroppene i innsatsstyrkene trener og øver opp mot skarpe operasjoner som resten av sine kolleger, i tillegg har de ansvaret for den skarpe beredskapen under øvelser. Tilhørighet og godt miljø Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund har uttalt at hun ønsker en stor, god og robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet. Det er også et NATO-krav at det skal være en sanitet av denne størrelsen i øvende avdelinger som innsatsstyrkene i HV. – For oss som brenner for faget har dette vært en god høst, sier stabsoffiser, sanitet i HV, kaptein Geir Ove Malvik. Sanitetspersonellet har før ofte følt en manglende tilhørighet, der de har vært plassert i både stabstropper og i trentropper. Med egne tropper, nytilført lege og sykepleier samt kapasiteter som mobil hjelpeplass tror kaptein Malvik at sanitetstjenesten i HV blir bedre, og trekker til seg flere ressurspersoner. – Heimevernet har stor pågang av dyktige folk innen sanitetsfeltet men vi har manglet stillinger, forteller Malvik, og legger til, - innsatsstyrkene i trener realistisk og har svært gode miljøer innen faget. Nytt materiell, nye kurs Nytt materiell er også på vei inn i tillegg til at rekrutteringen til de nye troppene går for fullt. Heimevernets skole og kompetansesenter har også startet flere nye kurs, som ”hjelpeplasskurs” og ”troppsjef sanitet”. I tillegg sendes folk til kurs i krigskirurgi og til Sverige for kurs innen drift av sanitet-OPS (PEC), som kan sammenlignes med en militær AMK (alarmsentral) som skal håndter alle sanitetscaser, og ha oversikt over egne ressurser i operasjonsområdet. På Værnes hos HV-12 har det nettopp blitt gjennomført et nivå III kurs som er Forsvarets høyeste nivå innen sanitet. Kurset hadde 30 deltakere fra alle landets innsatsstyrker. Felles for mange er at de skal inn i de nye sanitetstroppene. Rune Haarstad Rune Haarstad FREMOVER: Med syv nye tropper, nye kurs og nytt materiell er saniteten i HV på rett vei. 18 HV-bladet // Desember 2010 Desember 2010 // HV-bladet 19
Page 1 and 2: HV bladet nr. 4 2010 Gjallarhorn: S
Page 3 and 4: s4 s19 Gjallarhorn var navnet på
Page 5 and 6: Øvelse Gjallarhorn Gjallarhorn var
Page 7 and 8: TILBAKE PÅ ØVELSE: Soldatene som
Page 9: Delfin i oppstilling Delfin innlemm
Page 13 and 14: AG: Løytnant Thorsen leder innskyt
Page 15 and 16: VINNERLAGET: Jon Olav Brattebø, Fr
Page 17 and 18: GREBE: Det er viktig med samarbeid
Page 19 and 20: Innledning Å beskytte mennesker og
Page 21 and 22: SIVIL STØTTE: Klar til aksjon, og
Page 23 and 24: Landsrådet for Heimevernet består
Page 25 and 26: BERGENSER: Hjemme er major Geir Sko
Page 27 and 28: Nytt og nyttig Gadgets - Winter Edi
Page 29: B-blad Returadresse: Heimvernsblade

Utgave 4 - Heimevernet - Forsvaret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?