Konsekvensutredning del 2 - Aust-Agder fylkeskommune

1.2 Om regional transportmodell (RTM)
For å anslå behovet for infrastrukturtiltak og for å beregne CO2 utslipp som en konsekvens av store
utbyggingsområder, har Statens vegvesens regionale transportmodell (RTM) blitt benyttet. Modellen
beregner transportstrømmer og trafikkbelastning på hovedveinettet som en følge av ulike tiltak. Dette
er samme modell som skal brukes i Konseptvalgsutredning for Kristiansandsregionen (KVU). Det er
foretatt beregninger for situasjonen i 2040 med 15 ulike utbyggingsalternativer. Som en forutsetning
for kjøringene er det lagt til grunn at en rekke store infrastrukturprosjekter vil være realisert. Ettersom
kostnadene ved å foreta RTM bergninger er høy, er det kun foretatt beregninger for de største utbyggingsområdene
og/eller områder hvor det har vært stor tvil om hva som bør være anbefalt løsning.
For alle vurderte områder er det forutsatt et fremtidig busstilbud med minimum 3 avganger i timen.
I CO2-beregningene er det bare tatt høyde for den transporten de enkelte områder genererer. Utslipp
som en direkte følge av evt. anleggsarbeid er ikke med i regnestykket. Det er ViaNova Plan og Trafikk
AS, lokalisert i Sandvika utenfor Oslo, som har gjennomført beregningene med RTM.
Resultater for næringsområder:
Beregninger for aktuelle næringsarealer viser at lokaliseringer i Kvadraturen vil generere lavest CO2
utslipp per arbeidsplass. Deretter vil utslippene øke med følgende prosentsatser: Toftelandslier (+3%),
Timenes-Rona-Bjørndalsletta (+6%), Kjerlingland (+10%), Sørlandsparken nord-øst (+34), Borgeheia
(+52%). Generelt kan vi si at kjøringene dokumenterer at arbeidsplasser sentralt i Kristiansand vil være
positivt i CO2 regnskapet. På grunn av stort overskudd på boliger og underskudd på arbeidsplasser
vil det samme være tilfellet i Søgne. Belastningen på E39 faktisk vil gå ned som en følge av at arbeidsplasser
lokaliseres i området Søgne-Songdalen. Til en viss grad ser man samme effekt av arbeidsplasser
nær Lillesand by. På grunn av den store pendlingen også fra nord, er det grunn til å anta
at det samme vil være tilfellet med lokalisering av arbeidsplasser sentralt i Vennesla. Lokalisering av ytterligere
arbeidsplasser øst i Kristiansand/vest i Lillesand (som i dag har overskudd på arbeidsplasser)
vil øke utslippene. Å ta i bruk områdene nord for Kjevik til næring vil øke utslippene ytterligere.
Resultater for boligområder:
Av de vurderte boligområdene er det Hamrevann i Kristiansand som kommer ut med lavest CO2
utslipp per innbygger. Deretter vil utslippene øke med følgende prosentsatser: Frikstad (+18%), Føreid
(+26), Borgeheia (+29 %), Strai-Kvarstein (+41%), Ørnefjell (+45%), Vallesverd (+51%) og Kvåse
(+60%). Generelt sett viser resultatene at utbygging i områder som har overskudd på arbeidsplasser
vil bidra til lavest CO2 utslipp. Utbygging av boliger nær Sørlandsparken vil derfor være positivt i et
CO2 regnskap, og det samme er det grunn til å anta for utbygging sentralt i Kristiansand. Midt mellom
Sørlandsparken og Lillesand blir imidlertid avstandene så store at CO2 utslippene øker dramatisk.
Resultater for Ålefjær ring:
I tillegg til at det er foretatt kjøringer av enkeltområder for bolig og næring er det også foretatt en
egen beregning hvor det forutsettes at ny bro er etablert over Ålefjærfjorden og at boliger og næring er
lokalisert på hver sin side. Ved å plassere 10.000 innbyggere på Føreid-Kostøl, og 6.000 arbeidsplasser
på Borgeheia, samt forutsette bussavganger 3 ganger i timen, vil CO2 utslippene øke med 67% sammenliknet
med om man lokaliserer det samme antallet innbyggere og arbeidsplasser på Hamrevann
og i Kvadraturen.
Mer om hvordan beregningene er gjennomført:
Før beregningene ble gjennomført ble fremtidig veinett kodet. Det ble tatt utgangspunktet i dagens
veinett og deretter ble kjente prosjekter som antas realisert i løpet av planperioden, uavhengig av
konklusjonene i arealprosjektet, lagt til. Disse er ny Vågsbygdvei til Kjos, ny E39 til Søgne grense, omkjøringsvei
E18-E39 om Kvadraturen fra Narviga til Hannevika og ny vei fra Timenes til Kjevik i henhold
til gjeldende plan.
Utbygging i kommunene ble lagt inn i henhold til kommunenes gjeldende utbyggingsprogrammer. For
å kunne foreta relative sammenlikninger mellom alternativene var det viktig at regionens totale folketall
var konstant. For alle boligalternativer ble det lagt til grunn 10.000 innbyggere, og for alle næringsalternativene
ble det lagt til grunn 6.000 arbeidsplasser. For alle boligalternativer, utenom Ålefjær
ring, ble det lagt til grunn at 6.000 nye arbeidsplasser ble liggende fast i Kvadraturen. For alle næringsalternativene,
utenom Ålefjær ring, ble det lagt til grunn at 10.000 nye innbyggere ble liggende fast på
Hamrevann. På denne måten kunne man isolere effekten av det enkelte utbyggingsområde. For alter-