Dommerveteran og jubilant i sitt13. NM - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

KJØ BRANSJEN 10 

2008 

F 

Swazibiff på vei til Norge | Stråtveit måtte gå i Spis Grilstad | Årets lam er rekordstore | Fokus på fjørfetransport 

Dommerveteran og 

jubilant i sitt13. NM

INNHOLD 

11 

5 

6 

6 

7 

8 

8 

8 

9 

9 

9 

N YHETER 

Alt klart for swazi-biff 

Færre campylobacterprøver tas 

Gratis Hampshire-sæd til alle griseprodusenter 

Et stadsbudsjett på det jevne 

Sauehold truet av fotråte 

Økning i privat slakting 

Gulbrandsen slutter i Leiv Vidar 

Svakt Nortura-resultat hittil i år 

Kvinner mer sultne på kjøtt 

Fjørfeprodusent i Telemark spesialgodkjent 

18 

16 

10 

11 

12 

14 

16 

17 

18 

20 

22 

24 

25 

26 

28 

R E P O R T A S J E R 

Børresen på Hamar solgt til Swanstrøm 

Slutt for Stråtveit i Spis Grilstad 

Suksess med spekemat-salg via nettet 

I N T E R V J U E T: NM-dommer Frank Johansen 

NM-vinnerne er kåret 

Årets lam slår alle rekorder 

Mattradisjon og Safari = sant 

Trønderprodusenter satser på foredling av eget storfe 

F A G L I G: Nytt regelverk for fjørfetransport 

Kjøttfagenes framtid krever samarbeid 

Kjøtt med god samvittighet 

Lær om fransk kjættskjæring 

Matminister og matgigant møttes 

2 

4 

27 

36 

FA S T ST O F F 

Lederkommentaren 

Gjestekommentaren 

Jushjørnet 

På Tampen 

22 

F O R S I D E N: 

Frank Johansen er superveteran i kjøtbransjen og stiller 

i år som NM-dommer for 13. gang. (FO T O: P E R A. S L E I P N E S) 

KJØ BRANSJEN 

A B O N N E M E N T S E R V I C E 

Kjøttbransjen 

c/o DB Partner as 

Postboks 163 

1319 Bekkestua 

A N S VA R L I G RE D A K T Ø R: 

Per A. Sleipnes 

TELEFON OS L O: 23 24 44 70 

TELEFAX OS L O: 23 24 44 80 

MOBILTELEFON: 922 47 917 

pas@kjottbransjen.no 

P O S T A D R E S S E: 

Fred Olsens gate 5, 

0152 Oslo 

B E S Ø K S A D R E S S E: 

Fred Olsens gate 5, 

3. etasje 

0152 Oslo 

L A Y O U T, T R Y K K: 

Morten Hernæs 

07 Gruppen AS 

241 

MILJØMERKET 

Trykkeri 

379 

A N N O N S E R: 

Bjørns Marketing 

Bjørn Morken 

TELEFON: 33 80 24 60 


bjorn.morken@bjornsmarketing.no 

A B O N N E M E N T: 610 kr pr år 

M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 

1 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

LEDER 

Alt klart for NM 

Så er det klart for høstens, ja årets 

desiderte høydepunkt i bransjesammenheng: 

NM i kjøttprodukter. Det enkelt-arrangement 

som naturlig nok samler flest bedrifter og som 

utad bidrar til mye blest og positiv oppmerksomhet 

for de bedriftene som deltar. Selve 

bedømmingen har i år ikke skilt seg vesentlig 

fra tidligere NM, bortsett fra at hvert enkelt 

dommerbord denne gang har fulgt en klasse 

hele veien. Det vil si at de samme fire 

dommerne har bedømt samtlige pølser. 

Dette for å få mest mulig lik bedømming. 

Det har opplagt vært et fornuftig trekk. 

Bortsett fra denne justeringen, har det 

meste fram til nå fulgt et etablert og trygt spor. 

Men når dommere og bedrifter samles på 

Grand Hotell i Oslo om noen dager til kåringsarrangement, 

markeres en ny æra i NM-sammenheng. 

Nå skal bedriftene hylles og det mer 

enn vanlig når dommen faller. Kjøttbransjens 

redaktør har for øvrig vært flue på veggen 

under bedømmingen og ikke bare det. Jeg har 

jobbet på kjøkkenet og vært håndlanger for 

kjøkkensjef Marie Steinslien. Og la det være 

sagt: Det er imponerende det mange av 

bedriftene har levert inn av produkter i dette 

NM. Vi har fulgt dommerne som har smakt seg 

gjennom de nærmere 500 produktene i de 11 

klassene (pluss de to spesialklassene) og det 

har vært overbevisende tilbakemeldinger. 

Hvorfor er NM så viktig for bransjen og 

hvorfor bruker bedriftene som mye ressurser 

på å sende inn produkter Svaret er enkelt. 

Her har bedriftene en gylden mulighet til å få 

en grundig og helhetlig vurdering av det som 

skjer i produksjonshallene rundt om i landet. 

NM er en enestående mulighet til å få saumfart 

produktene og det på en relativt «billig» 

måte. Når det i tillegg vanker heder og ære i 

kjølvannet av denne vurderingen, er det bare 

å utnytte muligheten. 

Det er grunn til å skryte av de som 

har gjort årets NM mulig. Å være tilstede 

i to samfulle dager under bedømmingen, 

ga undertegnede rik anledning til å se hvor 

krevende et NM er rent logistisk. Produktene 

skal tas inn, de skal registreres, og de skal 

anrettes på kjøkkenet før dommerne smaker 

seg gjennom. Dette stiller strenge krav til 

“– Her har bedriftene en gylden 

mulighet til å få en grundig og 

helhetlig vurdering av det som 

skjer i produksjonshallene 

rundt om i landet. 

„ 

systematikk og nøyaktighet i alle ledd. 

Ikke et eneste produkt må på noen måte 

havne utenfor og det er betryggende å se hvor 

grundig det har blitt jobbet «på bakrommet» 

Det ville være feil å trekke fram enkeltpersoner. 

Alle er viktige i den kjeden som er 

nødvendig for å få NM-hjulet til å rulle jevnt 

og godt. 

Så er det bare å iføre seg finstasen og 

innta hovedstaden 6. november. Ikke bare blir 

det en stor markering og hyllest til de som har 

levert inn produkter denne gang. Kåringsarrangementet 

blir også en god anledning for bedriftene 

til å møtes – et sosialt høydepunkt med 

andre ord. Slike trenger vi i en bransje 

der det dessverre på grunn av høyt tempo 

rundt om i bedriftene, blir smått med sosial 

treffpunkter. Med andre ord: Vel møtt på 

Grand Hotell i Oslo i neste uke! 

O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G 

Endre Myhr 


endre@kjottbransjen.no 

T R Y G G MA T SJ E F 

Rolf Aass 


rolf@kjottbransjen.no 

W S E N I O R K O N S U L E N T 

Per Magnus Breen 


FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO 

Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo 

TLF: 23 24 44 70 / F A X: 23 24 44 80 

www.kjottbransjen.no 

K O M M U N I K A S J O N S R Å D G I V E R 

Hulda Tronstad Nydal 


hulda@kjottbransjen.no 

REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG 

Judith Granli 


judith@kjottbransjen.no 

A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T 

Randi Spidsberg 


randi@kjottbransjen.no 

2 

K O N S T. A D M I N I S T R E R E N D E DI R E K T Ø R 

Bjørn-Ole Juul-Hansen 


bjorn-ole@kjottbransjen.no 

FA G S J E F EG G/FJØRFE 

Marlene Furnes Bagley 


marlene@kjottbransjen.no 

KVALITETSSJEF 

Mette Juberg Varan 


mette@kjottbransjen.no 

FA G S J E F KL F-SV I N 

Karl Kristian Kongsted 


karl@kjottbransjen.no 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

Pakkeløsninger for alle! 

Multivac er leverandør av 

enkle og komplette pakkeløsninger 

for mat, farmasøytisk 

og nonfood Pakkeløsninger bransjen. for alle! 

Vi levererer: Multivac er leverandør av 

- Multivac enkle dyptrekkermaskiner 

og komplette pakkeløsninger 

/ Ishida skålpakkere 


- Multivac 

- Multivac og kammermaskiner 

nonfood bransjen. 

- PFM horisontale og vertikale 

posepakkere 

Vi levererer: 

- MR etiketteringssystemer 

- Multivac dyptrekkermaskiner 

- Weber slicer, 

- Multivac / Ishida skålpakkere 

- Weber avsvorings-/skinnere 

- Multivac kammermaskiner 

- Weber ismaskiner 


- Ishida multihodevekter 

posepakkere 

- Ishida sjekkvektere 

- MR etiketteringssystemer 

- Ishida røntgenutstyr 


- Alpma ostekuttere 

- Weber avsvorings-/skinnere 

- Tillbehør 

- Weber 

og reservedeler 

ismaskiner 

Vi stiller 

ut på 

NEF 2009 

hall B02-30 

- Ishida multihodevekter 

Ta kontakt med oss i Multivac 

- Ishida sjekkvektere 

hvis du vil vite mer om våre 

- Ishida røntgenutstyr 

effektive pakkeløsninger. 

- Alpma ostekuttere 

- Tillbehør og reservedeler 

Telefon: 33 44 52 50 

Epost: mun@multivac.no 

Ta kontakt med oss i Multivac 

hvis du vil vite mer om våre 

effektive pakkeløsninger. 

Telefon: 33 44 52 50 


Pakkeløsninger for alle! 

”Best-in-class” 

Pakkeløsninger: 

Multivac er leverandør av 

enkle og komplette pakke- 

Multivac er er er er leverandør av av av av komløsninger 


plette pakkeløsning til til til til mat, 

og nonfood bransjen. 

medisin og og og og nonfood industrien. 

Finland, Danmark, Sverige og og og og 

Vi levererer: 

Norge utvider produktprogram- 

- Multivac dyptrekkermaskiner 

met nå nå nå nå med Ihida skålpakkere, 

- Multivac / Ishida skålpakkere 

sjekkvektere og og og og røntgen utstyr. 

- Multivac kammermaskiner 

Dette gir gir gir gir kundene våre enda 


posepakkere 

bedre mulighet til til til å til å å å velge den 

- MR optimale etiketteringssystemer 

emballasjeløsningen. 


¨ ¨ - ¨ Weber ¨ Multivac avsvorings-/skinnere 

dyptrekkere 

¨ ¨ - ¨ Weber ¨ Multivac ismaskiner // / / Ishida skålpakkere 

¨ ¨ - ¨ Ishida ¨ Multivac multihodevekter 

kammermaskiner 

¨ ¨ - ¨ Ishida ¨ PFM sjekkvektere 

horisontale- og og og og vertikale 

- Ishida form-fill-seal røntgenutstyr 

maskiner 

¨ ¨ - ¨ Alpma ¨ MR etiketteringssystemer 

ostekuttere 

¨ ¨ - ¨ Tillbehør ¨ Weber og slicere 

reservedeler 

¨ ¨ ¨ ¨ Weber avsvorings/skinner 

Ta kontakt maskiner med og og og og oss ismaskiner 

i Multivac 

¨ ¨ hvis ¨ ¨ Ishida du vil vite checkvekter 

mer om våre 

¨ ¨ effektive ¨ ¨ Ishida pakkeløsninger. 

røntgen utstyr 

¨ ¨ ¨ ¨ Alpma ostekuttere 

¨ ¨ Telefon: ¨ ¨ Tilbehør 

33 44 52 50 


Ta Ta Ta Ta kontakt med oss i i i i Multivac 

hvis du du du du ønsker å å å å vite mer om 

våre effektive pakkeløsninger 

”Nytt spennende samarbeid!” 

Multivac, mer enn du tror 

Multivac og Ishida går en felles fremtid i i i i møte 

Kontakt oss for mer informasjon: 

Flere opplysninger på på på tlf. på tlf. tlf. : 33 tlf. : 33 : 33 44 : 33 44 44 52 44 52 52 50 52 50 50 50 

Multivac AS 

Nordre Multivac Kullerød AS AS AS AS 

7 

3241 Nordre SANDEFJORD 

Kullerod 7777 

Telefon: Tlf. Tlf. Tlf. 33 Tlf. 33 33 44 33 44 44 52 44 52 52 50 52 50 50 - 50 - - Faks: - Faks: 33 33 4433 5244 52 5152 51 

51 

mun@multivac.no - - - - www.multivac.no 

Epost: mun@multivac.no eller besøk oss på www.multivac.no

GJESTEKOMMENTAREN 

KSL for KLF 

AV GABRIELLA DÅNMARK, adm. direktør i KSL Matmerk 

Omtrent samtlige bransjer har krav 

om internkontroll det vil si at virksomheten drives 

i tråd med lover og forskrifter. Det internkontrollsystem 

som gjelder for matproduksjonen 

på norske gårder – KSL – er bygget opp 

gjennom en felles dugnad over flere år. Arbeidet 

har vært finansiert av staten og jordbrukets organisasjoner. 

Det faglige innholdet er utviklet av 

representanter fra primærlandbruket og varemottakerne. 

Om lag 70% av kravene i KSL er 

direkte knyttet til lover og forskrifter imens 30 

% er næringens egne tilleggskrav. 95 prosent 

av den norske matproduksjonen kommer fra 

KSL-godkjente bruk. 95% er bra, men ikke bra 

nok. 

KSL er ikke bare et kontrollsystem. 

Vi mener at KSL også forteller historien om og 

dokumenterer det som skjer i norsk landbruk. 

Det er i primærlandbruket, på de norske gårdene 

og hos primærprodusentene at vi langt på 

vei finner det unike i norsk matproduksjon. KSL 

Matmerk ønsker å utnytte den merverdi som 

ligger i KSL til å markedsføre norske bønder og 

norsk landbruk. KSL blir derfor selve fundamentet 

i den nye merkeordning som vi er i ferd med 

å utvikle for bredden i norsk mat. 

I den reviderte KSL-standarden 

som sendes ut til norske bønder i disse dager er 

det lagt stor vekt på å gjøre systemet enklere og 

mer pedagogisk. Vi har fulgt de råd som vi har fått 

fra en bredt sammensatt referansegruppe bestående 

av norske bønder. Forbedringsarbeidet stopper 

ikke med dette. Det vil skje en løpende vurdering 

av systemet fremover i takt med utviklingen i 

offentlige lover og forskrifter samt næringens behov 

ellers. Vi vil også prioritere og støtte arbeidet 

med en mer effektiv og samordnet kontroll. 

KSL er et nødvendig og dynamisk 

system som kan brukes bredt. KLF’s medlemsbedrifter 

tenker derfor helt riktig når de stiller 

krav om leveranse fra KSL-godkjente bruk. 

De som kjøper råvarer fra norske gårder 

d.v.s. industri, handel og forbrukere forutsetter 

at det eksisterer krav til kvalitetskontroll i primærproduksjonen. 

Bønder som ønsker å produsere 

matvarer må derfor akseptere at det blir 

stilt krav om dokumentasjon og kvalitetsoppfølging. 

Fra handelen blir det understreket at det 

er utenkelig å ta inn matvarer som ikke har den 

nødvendige kvalitetsoppfølging. Et synlig tegn 

på dette er at både NorgesGruppen og COOP i 

disse dager signaliserer at de ønsker å være 

representert i Koordineringsutvalget som skal 

følge opp og videreutvikle KSL. 

“ „ 

Bønder som ønsker å produsere 

matvarer må derfor akseptere at 

det blir stilt krav om dokumentasjon 

og kvalitetsoppfølging. 

Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 150 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. 100 er advokater. 

Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. 

Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. 

kontaktpersoner: 

Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) og Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no). 

4 

ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS 

P.B. 359 Sentrum, N – 0101 Oslo. Telefon: (+47) 22 43 30 00. Fax: (+47) 22 43 30 01. 

www.haavind.no 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

NYHETER 

Alt klart for biff 

fra Swaziland 

Så har de nådd fram, forkjemperne for å gi Swaziland status 

som MUL-land og dermed mulighet for å eksportere storfekjøtt 

til Norge. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å utvide den 

eksisterende særordningen for Botswana og Namibia under 

GSP-ordningen til også å omfatte Swaziland. 

Røyk • kok • intensivanlegg 

• klimaanlegg 

Kombidampere 

Prosessutstyr 

Oppskjærsmaskiner 

Vekter og prismerkere 

® 

Det innebærer etablering av et såkalt indikativt 

tak for import av storfekjøtt fra Swaziland på 

500 tonn per år, samt at disse endringene notifiseres 

overfor WTO og UNCTAD. 

Lav levealder 

Gjennom flere år har norske bistandspenger bidratt 

til å bygge opp det største slakteriet i Swaziland, 

uten at landet har fått lov til å eksportere 

kjøtt til Norge. Nå varsler altså regjeringen at de 

vil gi det lille landet nulltoll, og åpner for 500 

tonn kjøtt fra Swaziland på norske markeder. 

Nær halvparten av befolkningen lever i ekstrem 

fattigdom, på under én dollar dagen. 

Ifølge CIA Factbook er 39 prosent av befolkningen 

smittet av HIV eller AIDS, og forventet levealder 

er 32,3 år. Derfor har det vært så viktig for 

mange å innlemme landet i MUL-ordningen 

Men det er ingen hemmelighet at deler av bondebevegelsen 

og regjeringspartner Sp har vært 

skeptiske til økt import av storfekjøtt fra utlandet. 

Takk til KLF 

– Detter er vi glade for. Jeg skrev i juni-nummeret 

en gjestekommentar i bransjebladet Kjøttbransjen 

der jeg utrykte at jeg var sikker på at 

Swaziland-import ble tatt med i årets statsbudsjett. 

Jeg fikk rett og det er riktig å si at vi har 

hele regjeringen i ryggen i denne saken. Det er 

for øvrig all grunn til å rose det arbeid som 

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund har lagt 

ned i denne saken. Takket være bl.a. KLF har 

denne saken blitt løftet opp på aller høyeste 

politiske nivå både i Swaziland og her hjemme, 

sier stortingsrepresentant Sigrun Eng. Hun innrømmer 

at dette har vært en tøff prosess og det 

har vært jobbet for denne saken i tre komiteer. 

– Utenriksdepartementet har gjort en svært 

god jobb og nå kan vi håpe på bedre tider for 

Swaziland, sier Eng. 

Liten MUL-import 

Norge opererer nå med nulltoll for varer fra 63 

fattige land. Men importen står ikke i stil med 

økningen i tallet på land som innvilges nulltoll. 

De fire første månedene i 2008 var importen av 

landbruksvarer fra de aller fattigste landene, 

såkalte MUL-land, på beskjedne 0,31 prosent. 

Det er først og fremst andre rike land som Finland, 

Danmark, Tyskland og Sverige som eksporterer 

storfekjøtt til Norge i dag. Nå ønsker 

altså regjeringen å vri noe av denne importen 

over til fattige land. 

Aid for trade – bistand til handel – er en viktig 

del av norsk utviklingspolitikk, og handel har 

i mange sammenhenger vist seg å være langt 

mer effektivt enn tradisjonell bistand. Det er kun 

Swaziland som får tilgang til norske markeder i 

denne omgang. 

Ismaskiner 

Hygieneutstyr 

Blandere, Kverner 

Sager, Kverner 

Løftere og rustfritt utstyr 

Fryseutstyr 

Ternignkuttere 

Lakesprøyter 

SLITEDELER 

hullskiver, kniver 

Sagblader 

Kontakt oss: 

22 70 10 20 

P Å D R I V E R: Stortingsrepresentant Sigrun Eng 

fra Arbeiderpartiet har vært en sterk pådriver 

i arbeidet for å åpne opp for kjøttimport 

fra Swaziland 

FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO 

FAX 22 70 10 29 

5 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008 

CMI_alt_2.indd 1 12-04-07 13:11:33

NYHETER 

Kutter fi nansiering av 

campylobacterprøvetaking 

På et møte mellom Veterinærinstituttet, Mattilsynet, 

Folkehelseinstituttet og næringen er det stadfestet at 

MT kutter i årets budsjetter og ikke vil dekke utgifter til 

Campylobacter-prøvetaking fra ca. 20.oktober og ut året. 

Finansieringen for 2009 er 

foreløpig uavklart. Kanskje vil MT 

finansiere deler av programmet, 

kanskje kutter de helt. Et av 

alternativene som ble diskutert var 

å kutte prøvetakingen resten av 

året og de første månedene i 

2009 (f. eks. fram til mars). Disse 

månedene er jo måneder med 

minst campylobacter. Dette 

innebærer at vi slipper rundt 20 

campylobacterpositive flokker ut 

på markedet fram til jul. 

– Dette vil etter min mening by 

på store kommunikasjonsutfordringer 

både overfor omverden/media 

og overfor produsentene. Hvordan 

kan noe være farlig/viktig den ene 

måneden og ikke så nøye den 

neste, spør fagsjef Marlene Furnes 

Bagley. Hun synes det er tankevekkende 

at Mattilsynet på denne 

måten velter utgiftene til campylobacterovervåking 

på fjørfenæringen. 

Handlingsplanen mot Campylobacter 

har pågått siden 2001 og 

er resultatet av en samhandling 

mellom en rekke aktører i kjeden 

fra jord til bord. Det er Zoonosesenteret 

ved Veterinærinstituttet 

som koordinerer de ulike 

aktivitetene i handlingsplanen. 

Gratis Hampshire-sæd til 

alle griseprodusenter i Norge 

Norske produsenter av slaktegris har nå mulighet til å 

prøve ut Hampshire-sæd i egen binge og det gratis! 

ScanPig vil resten av året ikke 

ta betalt for avlsomkostninger på 

Hampshire-sæd og gir derfor 

gratis Hampshire-sæd til alle 

griseprodusenter som bestiller fra 

Norsvin. Produsentene betaler kun 

omkostninger som er vanlig 

seminpris minus 12 kroner per. 

dose. Det vil si 57 kroner per. 

dose Hampshire-sæd. 

ScanpPig går på den måten 

midlertidig bort fra sitt tidligere 

avtaleverk om «Betingelser for 

kjøp av Hampshire-semin». 

Hampshire-sæd kan derfor 

bestilles fritt av alle og som 

vanlig sæd. 

I Norge er Hampshire nå 

tilgjengelig for alle svineprodusenter, 

uavhengig om de leverer slakt 

til private slakterier eller til 

Nortura. ScanPigs hovedmålsetning 

er bedre 

total lønnsomhet i 

norsk svineproduksjon. 

Det mener vi 

best kan oppnås 

dersom alle svineprodusenter 

får samme 

tilbud på avlsmateriale. 

Derfor håper 

jeg at så mange som 

mulig benytter seg av 

denne sjansen, sier 

daglig leder Karl Kristian Kongsted 

i ScanPig. 

Sverige begynte målrettet avl 

på slaktegris-egenskaper og 

klassifisering av kjøttprosent 

allerede i 1982. Hampshire er nå 

den mest brukte far-rase i Norden, 

og mer enn 70 prosent av alle 

slaktegriser i Sverige har 

Hampshire som far-rase. Svensk 

Hampshire eksporteres til andre 

land som Finland, England og 

Danmark. 

Ved bruk av Hampshire i Norge 

har en sett at forbedring av 

fôrforbruk alene har bidratt med 

en merverdi på rundt 25 kroner 

per slaktegris. Hvor stor tilvekst 

man ønsker kommer an på 

mulighet for å utnytte plassforholdene 

i driftsbygningene og ønske 

om klassifisering, sier Kongsted. 

Ingredienser du vil lykkes med 

Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen 

Effektive leveranser 

til konkurransedyktige 

betingelser! 

6 

 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

NYHETER 

Et statsbudsjett på det jevne for kjøttindustrien 

Årets statsbudsjett skaper ingen halleluja-stemning i kjøttbransjen. 

Et budsjett på det jevne, uten de store opp- eller nedturene. 

For å ta det negative først: Kjøtt- og 

fjørfebransjens landsforbund (KLF) 

er skuffet over at regjeringen ikke 

gjør justeringer på det generelle 

avgiftsnivå innenfor landbruket. 

Matavgiften holdes uforandret og 

Regjeringen legger ingen føringer 

for at kjøttkontrollavgiften skal 

reduseres. 

Avgiftsharmonisering 

– Det er selvfølgelig bra at avgifter 

ikke går opp, men for kjøttindustrien 

er det nødvendig at vi får 

justert avgiftene slik at de 

harmonerer med tilsvarende 

avgifter i våre naboland. I forrige 

statsbudsjett så vi antydning til 

slik harmonisering, men den har 

nå stanset opp, sier direktør i KLF, 

Bjørn-Ole Juul-Hansen 

KLF hadde også forventet at 

regjeringen hadde endret 

reglene når det gjelder distriktstilskuddet 

for kjøttproduksjon, 

det såkalte «Nord-Norge-tillegget». 

Bønder i de tre nordnorske 

fylkene får ekstra tilskudd 

dersom de slakter dyrene 

i Nord-Norge, og det favoriserer 

Nortura-slakterier som for 

eksempel ligger sør i Nordland. 

Disse kunne slaktet ved private 

slakterier i Trøndelag, men det 

lønner seg ikke i dag. 

– Det er i bondens interesse 

å selv kunne velge hvor dyrene 

skal slaktes. Et slik valg vil også 

føre til en sunn konkurranse, og 

sannsynligvis gitt bøndene mer i 

lommeboka, påpeker Juul-Hansen 

som oppfordre til at denne konkurransevridningen 

endres ved 

neste korsvei. 

Forskning og utvikling 

Industrien får heller ikke særlig 

stor plass når det gjelder 

innovasjon og forskning i 

budsjettet for 2009. 

– Landbruket og for så vidt 

også departementet hadde vært 

tjent med i sterkere grad å legge 

til rette for industrien og utvikling 

og nyskaping i denne. Kjøttindustrien 

er og blir en forutsetning 

for foredling av bondens produkter, 

og uten en oppegående 

industri som driver jevnlig 

utvikling, blir det vanskeligere 

tider bøndene som er råvareleverandører, 

sier styreformann i KLF, 

Ivar Rimstad. Han peker på det 

gledelige i at regjeringen innfører 

ulike tiltak for å stimulere storfeog 

lammekjøttproduksjon. 

– Det er bra, fordi våre 

F O R U T- 

S E T N I N G: 

Kjøttindustrien 

er og blir en forutsetning 

for foredling av bondens produkter, 

og uten en oppegående industri 

som driver jevnlig utvikling, blir 

det vanskeligere tider bøndene 

som er råvareleverandører, sier 

styreformann i KLF, Ivar Rimstad. 

slakterier er avhengig av god 

tilgang på norsk kjøtt. 

Rimstad og Juul-Hansen gleder 

seg også over sterkere satsing på 

elektronisk sporing. 

– Dette er viktige områder for 

kjøttindustrien i arbeidet med å 

sikre forbrukernes tillit. Det gir 

oss mulighet til å reagere raskt 

og riktig i varestrømmen når 

uhell skjer. KLF har i denne 

sammenheng en sentral rolle 

både på organisasjonsnivå 

og bedriftsnivå. 

Fastvektporsjonering 

jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt Vi analyserer uforpliktende 

– jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt Vi analyserer uforpliktende 

Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over 

Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over 

Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske 

Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske 

fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr. 6.000,- 

fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr. 6.000,- 

Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner. 

Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner. 

dine produkter og gir deg 

dine produkter og gir deg 

sansynlig inntjeningsgevinst 

sansynlig inntjeningsgevinst 

den kan bli stor. 

– den kan bli stor. 

Ring 6483 8000 dag og spør etter, eller 

Ring 6483 8000 – i dag og spør etter, eller 

send e-post til: oddvar.jensen@marel.com 

send e-post til: oddvar.jensen@marel.com 

www.scanvaegt.no 

www.scanvaegt.no 

7 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

NYHETER 

8 

Fotråte truer sauholdet 

her i landet 

OSLO: Saueholdet i Norge er alvorlig truet etter at sauesykdommen 

fotråte bokstavelig talt har fått fotfeste her 

i landet. Så mange som 3500 besetninger skal nå 

kontrolleres i løpet av en måned. Sykdommen har 

vært «utryddet» her i landet i 60 år. 

Dette er dramatisk. Særlig alvorlig er 

situasjonen i Rogaland. Men fotråte 

er også påvist i Telemark og i 

Buskerud. 

– Nå har vi satt i gang en storstilt 

aksjon som bla.a. innebærer at et 

40-talls legfolk, fortrinnsvis 

sauebønder, skal sjekke besetninger 

i disse tre fylkene, samt begge 

Gulbrandsen slutter i 

Leiv Vidar Slakterforretning 

Jon Gulbrandsen (bildet) har valgt å selge seg ut av 

Leiv Vidar Slaktertforretning på Hønefoss. Han slutter 

også som daglig leder i bedriften. 

Gulbrandsen har ikke bestemt seg 

for hva han nå vil slå inn på selv 

om han har jobbtilbud til vurdering. 

– Jeg hadde behov for nye 

utfordringer. Jeg trives godt på 

Hønefoss, men føler vel at tiden 

er moden for å gjøre noe annet. 

Det kan godt være noe innenfor 

norsk kjøttindustri, men jeg 

trenger forandring. Det jeg 

brenner mest for i bransjesammenheng 

er produktutvikling og 

skolering. Her har jeg fortsatt mye 

ugjort, føler jeg. 

Gulbrandsen må sies å slutte 

når han er på topp. Slakteforretningen 

i sentrum av Hønefoss vil 

i år oppnå det beste resultatet 

noensinne. Det vil si overskuddd 

i virksomheten – før bedriften 

går inn i den viktige julemåneden 

desember. 

Frede Gruer overtar Gulbrandsens 

eierandel på 49 prosent, 

Agder-fylkene. Får vi ikke bukt med 

denne sykdommen, frykter både jeg 

og andre i sauenæringa at landets 

sauehold er truet, sier veterinær og 

trygg mat sjef i KLF, Rolf Aass. Han 

har de siste ukene sittet i krisemøter 

med representanter for Mattilsynet 

og sauenæringa for å fi nne en vei 

ut av dette uføret. 

en eierandel som sistnevnte har 

hatt stor glede av. 

– Jeg solgte hytta for å kjøpe 

meg inn i forretningen, og nå får 

jeg det dobbelte tilbake for de 

aksjene jeg den gang kjøpte, sier 

Gulbrandsen som er utdannet 

butler i tillegg til kjøttfagutdanningen. 

Økning i privat slakting 

Den private andelen av slaktingen her i landet økte første 

halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor. 

Riktignok bare 0,17 prosent, men slaktingen av gris økte 

med 0,55 prosent. Også på fjørfesiden økte den private 

slakteandelen i perioden januar til juli i år. 

Den private andelen på de røde 

kjøttslagene er i øyeblikket på 

nøyaktig 28 prosent, mens 

tilsvarende andel på fjørfe er 

20 prosent. 

Det er slaktingen av gris 

som fører til at andelen vokser. 

I øyeblikket blir tre av ti griser som 

Svakt Norturaresultat 

hittil i år 

18 millioner i overskudd før skatt og etterbetaling av 

en omsetning på 10 milliarder kroner. Det er status for 

Nortura etter andre tertial i år. Men reelt sett er resultatat 

før skatt negativt. 

Tilsvarende resultat på samme tid 

i fjor var på 113 millioner kroner. 

Det er den nye styrelederen i 

Nortura slett ikke fornøyd med 

– Et resultat på 18 millioner 

kroner av en omsetning på over 

10 milliarder er langt unna 

grunnlaget som er nødvendig for 

å utvikle virksomheten, og det 

produktmangfoldet vi ønsker å 

gi til forbrukerne, sier Sveinung 

Svebestad, styreleder i Nortura. 

I mars iverksatte konsernet et 

større forbedringsprogram med 

mål å redusere årets kostnader 

med 300 millioner. Så langt har 

tiltakene bare hatt en effekt 

på 140 millioner kroner. 

Omsetningen for Nortura etter 

årets åtte første måneder er opp 

en halv milliard kroner i forhold til 

samme periode i fjor.. Problemet 

er bare at driftskostnadene øker 

like mye. Driftsresultatet endte på 

109 millioner kroner. Men når 

rentekostnadene har økt met 40 

millioner kroner i siste tertial, 

slaktes her i landet, slaktet ved ett 

av de private slakteriene. Det er 

temmelig nøyaktig samme forhold 

om vi ser på slaktingen av sau og 

lam. Men på sistnevne dyreslag har 

slakteandelen sunket fra 31, 6 til 

30,2 prosent. Med andre ord en 

nedgang på nær halvannen prosent. 

innebærer det at netto finansposter 

blir på minus 91 millioner 

kroner. Da sitter Nortura igjen med 

et overskudd på 18 millioner 

kroner før etterbetaling og skatt. 

– Vi ser positive trekk, men 

takten er ikke høy nok til å nå 

våre strategiske mål. Det er en 

utfordring å få et prisuttak i 

markedet som kompenserer for 

lønnsvekst, prisstigning på råvarer 

og andre innsatsfaktorer., sier 

konsernsjef Geir Olav Opheim 

i sin kommentar. 

Nortura har i siste tertial bokført 

en engangsgevinst ved salg av 

tomteeindommen på Løren i Oslo 

med 89 millioner kroner samt en 

negativ engangsgevinst på 13 

millioner knyttet til avsetninger 

til omstillingskostnadene ved 

anleggene i Bodø, Haugesund 

og Kvinesdal. Justert for disse 

engangspostene blir det reelle 

resultatet før skatt og etterbetaling 

et underskudd på 58 millioner 

kroner. 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

NYHETER 

ILLUSTASJONSFOTO: DUSAN ZIDAR 

Kvinner mer sultne på kjøtt 

Appetitten på kjøtt øker blant norske kvinner. 

Årsaken kan være flere fettfattige produkter og mer 

delikate forpakninger. 

Kvinner spiser seg bokstavelig talt inn på menn når det gjelder kjøttforbruk. 

Det er fortsatt forskjeller, men de minsker år for år. Forbruket 

av kjøtt, særlig hvitt kjøtt, fortsetter å øke blant både kvinner og menn. 

Åtte av ti nordmenn spiser kjøtt i en eller annen form til middag minst 

tre-fire ganger i uka. 

– Andelen kvinner med slike middagsvaner har økt med drøyt ti 

prosentpoeng den siste tiårsperioden. Samlet sett bidrar kvinner nå mer 

til forbruksveksten av kjøtt enn menn, sier forsker 

Randi Lavik i Statens institutt for forbruksforskning 

(SIFO). 

Hun har nylig beskrevet endringer i forbruk og 

holdninger til kjøtt i en rapport laget på oppdrag for 

Opplysningskontoret for kjøtt (OFK). 

Ifølge rapporten har debatter om kosthold, 

helse, slanking og mattrygghet større betydning for 

spisevanene blant kvinner enn menn. Seks av ti 

nordmenn skjærer bort synlig fett før det tilberedes eller 

spises, og andelen er langt høyere blant kvinner enn menn. 

Flere kvinner enn menn synes det er ekkelt å se på 

eller tilberede rått kjøtt, og får mindre lyst på kjøtt 

ved tanken på at det har vært levende dyr. 

Fjørfeprodusent i Telemark 

er spesialitetsgodkjent 

Egg- og fjørfeprodusenten Holte gård i 

Drangedal i Telemark har passert nåløyet til 

KSL Matmerks Spesialitet-merking for alle 

sine produkter. 

Holte Gård er allerede leverandør 

til en rekke kvalitetsrestauranter 

og butikker. Spesialitet-godkjenningen 

av kylling, and, gås og 

egg fra Holte gård vil ytterligere 

understreke kvaliteten 

– Vi har praktisk talt hele 

produksjonslinjen på gården; fra 

økologiske hønseegg, økologisk 

kylling, gourmetkylling, gås, 

andebryst, andelår og hel and til 

andelever, andehjerte og andekrås, 

sier gründeren Halvor Olsen 

(bildet), som har drevet med 

fjørfeproduksjon de siste 24 årene. 

For åtte år siden bygde Olsen 

eget gårdsslakteri samtidig som 

han 

startet 

egen 

distribusjonsrute 

og sto 

for hele 

produksjonslinjen 

alene. 

– I 2005–2006 begynte det 

virkelig å ta av. Nå sysselsetter vi 

13 personer til ni årsverk, foruten 

oss selv, forteller Halvor Olsen. 

Over 150 norske matprodukter 

kan i dag smykke seg med 

Spesialitet-godkjenning fra KSL 

Matmerk. 

VERDENSLEDENDE PÅ RENHOLD ! 

COLUSSI ERMES 

er verdensledende på vaskemaskiner 

til næringsmiddelindustrien. 

Colussi er klart best på rengjøring, og 

er den beste løsningen for et sikkert 

og hygienisk renhold av bruksutstyr i 

næringsmiddelindustrien. De vasker 

plastbakker, vemag-vogner, paller, 

deler og annet utstyr. 

Stort eller lite anlegg: Bakeri, kjøttog 

fiskeindustri, meieri og storkjøkken. 

Colussi har det utstyret du trenger. 

COLUSSI – best på vaskemaskiner 

Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway 

Tel: +47 67 07 37 00 / Fax: +47 67 07 37 01 

E-post: firmapost@bwl.no 

Finn ut mer på www.bwl.no 

9 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

OPPKJØP 

Swanstrøm har kjøpt Arne Børresen AS 

HAMAR: Synnøve Findengründer 

Dag Swanstrøm 

har kjøpt kjøttbedriften 

Arne Børresen AS på Hamar. 

Oppkjøpet er et ledd i større 

satsing og sentralt i satsingen 

står distribusjonsselskapet 

Norske Spesialgrossister som 

eies av nettopp Swanstrøm. 

AV PER A. SLEIPNES 

– Vi er på kjøper’n. Det innebærer at vi er på 

jakt etter flere bedrifter i kjøttbransjen som driver 

sunne og gode virksomheter, men som kanskje 

har utfordringer på distribusjonssiden. 

Gjennom min egen distribusjonskanal, Norske 

Spesialgrossister, som praktisk talt er landsdekkende, 

kan små og mellomstore bedrifter nå ut 

med sine gode produkter. Jeg har ansvaret for 

hele Østlandet, og det innebærer at f.eks. produkter 

fra Arne Børresen nå vil bli å finne i 

butikkhyller også utenfor Hamar-regionen. På 

sikt snakker vi forhåpentligvis om hele landet, 

sier Dag Swanstrøm. 

H Ø S T J A K T: – Vi er på jakt etter flere bedrifter i kjøttbransjen som driver sunne og gode virksomheter, 

sier den nye eieren i Arne Børresen AS på Hamar, Dag Swanstrøm. 

Nye produkter 

De fleste kjenner Swanstrøm som meieri-gründeren 

som bygde opp Synnøve Finden fra grunnen 

av og som skapte en reell konkurrent til 

Tine på meierisektoren. Nå har han altså kastet 

sine øyne på kjøttbransjen. Og han er ingen 

novise i kjøttsammenheng. Swanstrøm satt i en 

periode som styreleder i Kjøttcentralen og har 

også sittet i styret i det som den gang het 

SPIS/Ringøen. Men hvorfor Arne Børresen på 

Hamar 

Rett og slett fordi Hamar-bedriften har et 

sterkt merkenavn i denne regionen, bedriften 

leverer gode produkter, og ikke minst har bedriften 

en godt utbygd distribusjonsapparat i sitt 

område. Vi kommer ikke til å snu rundt på alt i 

bedriften, men vi akter å utvide produktporteføljen 

og vi planlegger å styrke salgsapparatet 

ytterligere. Poenget er selvsagt å la andre enn 

hedemarkinger få glede av bedriftens gode produkter, 

påpeker Swanstrøm. 

Tilbake til regnskap 

Han utelukker verken samarbeid med andre bedrifter 

eller oppkjøp den nærmeste tiden. Fortsatt 

vil dagligvarehandelen være kundegrunnlaget, 

og fortsatt vil ulike typer farseprodukter 

være ryggraden i produksjon. 

Arne Børresen omsatte i fjor for mellom 20 

og 25 millioner kroner og hadde et overskudd 

på rundt en halv million kroner. Det er Brede 

Kristiansen som har eid og drevet bedriften de 

siste årene, men nå akter han å slå inn på noe 

helt annet. 

– Jeg går tilbake til min opprinnelige geskjeft, 

regnskapsvirksomhet. Begynner etter hvert å bli 

gammel og 18 år i en og samme bransje med 

tungt eier- og lederansvar får holde, sier Kristiansen. 

Fra 1990 til 1996 drev han virksomheten 

sammen med en partner, men de siste 12 årene 

har han vært eneeier. Arne Børresen har sikret 

seg en rekke medaljer i NM i kjøttprodukter og 

ble for noen år siden også kåret til årets Kjøttbedrift 

i KLF-sammenheng. 

10 

 

 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

STRUKTUR 

Slutt for Stråtveit i SPIS Grilstad 

TRONDHEIM: Mindre enn to måneder etter at ny styreleder kom på plass i SPIS 

Grilstad, måtte konsernsjef Leif Stråtveit (bildet) slutte i selskapet. Det er labert tempo 

i fusjonsprosessen samt svak økonomisk utvikling som er hovedforklaringen på Stråtveits 

avgang. Og nå tar den nye styrelederen flere grep for å bedre økonomien i selskapet. 

Styret har allerede satt i gang arbeidet med å 

rekruttere ny konsernsjef. I mellomtiden vil styreleder 

Asbjørn Reinkind fungere som arbeidende 

styreleder. Forøvrig er konserndirektør 

Ståle Gausen konstituert som administrerende 

direktør i Spis Grilstad. 

Slutt i Vestfold 

Leif Stråtveit har vært administrerende direktør 

og konsernsjef siden SPIS-gruppen og Grilstadgruppen 

fusjonerte virksomhetene tidlig i 2007. 

Sammenslåingen skapte et selskap som i fjor 

hadde en omsetning på 2,1 milliarder kroner og 

900 ansatte. Men resultatene uteblir. Resultatet 

etter årets åtte første måneder viste et underskudd 

på 62 millioner kroner. 

Integrasjonen av virksomhetene med 16 fabrikker 

og ulike kulturer har vært krevende og 

har således tatt tid – for lang tid mener mange. 

Et konkret rasjonaliseringsgrep som nå blir tatt, 

er nedleggelse av skjæreanlegget i Kodal i Vestfold. 

Kjøttskjæringen som har foregått der, blir 

overført til Trondheim Slaktehus. Derfra blir aktiviteten 

neste høst bli flyttet til den store kjøttfabrikken 

konsernet har under bygging i Malvik. 

Kjøpes ikke ut 

– Merkevarer og designprofil er samkjørt, og 

spesialiseringen av fabrikkene er påbegynt. 

Styret og administrasjonen har iverksatt en omstillingsplan 

for å snu utviklingen i selskapet. 

Videre satsing vil legge stor vekt på å styrke de 

kategorier og merkevarer der vi har solide markedsposisjoner. 

Merkevarebyggingen skal således 

fortsette, påpeker Reinkind. 

Den nye styrelederen i Spis Grilstad har også 

tatt initiativ til å stanse prosessen med å kjøpe 

ut Møregruppen (familien Malme på Vestnes) 

som medeier i konsernet. Et slikt grep ble varslet 

i juni i år. 

I utgangspunktet var det meningen å kjøpe ut 

eierne av Mørekjøtt (Jan Malme)) Det blir det 

foreløping ingen ting av. Planen var at Jenssen 

Holding (brødrene Anton og Erling Jenssen) 

sammen med Nordic Capital Partners-fondet 

NCP II i Oslo skulle overta Møregruppens eierandel 

i Spis Grilstad. Jenssen Holding ville dermed 

komme opp i 64,9 prosent. I dag kontrollerer 

Jenssen Holding 42,5 prosent, Møregruppen 

34,5 prosent og NCP II 23 prosent 

– Heller enn å bruke penger på å kjøpe ut 

hverandre mener jeg eierne bør bygge opp kapital 

i selskapet. Egenkapitalandelen på 36 prosent 

er grei nok, men likviditeten burde vært 

bedre. Derfor har styret foreslått en emisjon rettet 

mot dagens eiere, opplyser Reinkind. 

www.nordicsupply.no PRODUKSJONSUTSTYR 

PRODUKSJONSUTSTYR 

HURTIGHAKKERE 

KVERNER 

SAGER 

KOKE/RØYKESKAP 

TUMBLERE 

SLICERE 

Se vårt store program på www.nordicsupply.no 

6260 Skodje 

Tel: 70 24 45 00 

Fax: 70 24 45 19 

E-mail: adm@nordicsupply.no 

11

NETTHANDEL 

Suksess med spekemat-salg via nettet 

ÅKRAFJORDEN: Han er pioner på handel med kjøttvarer via internett, og firmaet 

er uten tvil kommet lengst her i landet på netthandel med spekemat. Nå lanserer 

John Karsten Hustveit i Spekehuset.no helt nye nettsider og enda bedre 

betalingsbetingelser for sine kunder. 


I kundedatabasen har Hustveit nå 1500 kunder inne. Det dreier seg i stor utstrekning 

om spekemat-glade vestlendinger som har flyttet enten øst- eller 

nordover i Norge. Poenget er at nå kan disse få sin vestlandske spekemat 

bragt hjem ved hjelp av noen få tastetrykk. I år vil firmaet omsette for rundt 

en million kroner bare via nettsalg. Det er 10 prosent av totalsalget til 

Åkrafjordtunet som firmaet Spekehuset.no har sitt utspring fra. 

Noe ekstra 

– Vår oppgave er å «bringa» varene fra Lundal ut til matglade privatpersoner 

som ønsker noe ekstra. Det er vanskelig for småprodusenter 

av kjøttprodukter å få innpass i dagligvarekjedene. Resultatet av det er 

at spekekjennere rundt omlandet går glipp av mange lokale «matperler». 

Derfor ser vi større og større muligheter gjennom salg direkte til kunden 

via internett. Inge fordyrende mellomledd, og kunden bestemmer selv om 

han vi ha spekematen bragt på døra eller hente den på nærmeste postkontor. 

Det hele er et prisspørsmål, sier Hustveit. 

Ny betalingsløsning 

Tidligere ble spekematen som kundene bestilte over nettet sendt i postoppkrav. 

Det bidro til å gjøre den dyrere for kunden. Ved hjelp av ny betalingsløsning 

kan kundene nå taste inn sitt kreditkortnummer. Det har økt responsen 

allerede. 

– I fjor høst måtte vi stenge nettbutikken i en periode rett og slett fordi vi ikke 

maktet å skaffe til veie all den spekemat kundene våre etterspurte. Det var 

N E T T P I O N È R: Hustveit er en av pionerene her i landet når 

det gjelder handel med kjøttprodukter via internett. 

12 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

NETTHANDEL 

spekeprodukter av lam som var problemet den 

gang. I år håper vi å slippe det. Noe av poenget 

med å tilby spekeprodukter via nettet er jo at vi 

er leveringsdyktige, påpeker en tilfreds Hustveit 

som i øyeblikket kan tilby rundt 20 produktlinjer 

i sin nettbutikk. De tre viktigste produktene er 

fenalår, spekepølse og pinnekjøtt. 

Ingen reklamasjoner 

– Hva med de som ikke er så drevne i nettbruk 

eller de som overhodet ikke våger seg inn i 

denne internett-sfæren 

– De kan selvsagt ringe til oss og få varene 

tilsendt på vanlig måte i posten. Poenget er at 

vi er fleksible og søker å tilfredsstille alle typer 

kunder. For oss er kvaliteten på produktene og 

leveringsevne det aller viktigste. Uten et godt 

system for dette kan vi bare kutte ut denne type 

virksomhet, sier Hustveit som er stolt over at 

han til nå ikke har fått en eneste reklamasjon 

siden Spekehuset.no begynte å tilby spekevarer 

på internett. 

Gamle resepter 

Produktene som selges via nettet er fra mer enn 

20 produsenter i Hordaland og Rogaland. Men 

den aller viktigste leverandøren er Johs. Lundal 

& Sønner AS som ligger tvers over Åkrafjordtunet. 

Dette er en klassisk familiebedrift som 

ble etablert oppe i Lundalen ved foten av Folgefonna 

allerede i 1870. 

Bedriften har i dag ni hel- og deltidsansatte 

og driver virksomhet i egne lokaler. Her blir all 

spekemat og kjøttvarer laget etter de samme 

gamle reseptene som for over 100 år siden. 

Reseptene som har gått i arv i generasjoner, 

legger stor vekt på modning og speking over 

lang tid for å få den rette kvaliteten, sier 

Hustveit. 

Distriktspolitikk i praksis 

ÅKRAFJORDEN: Åkrafjordtunet er lokale produsenters gylne 

mulighet til å nå ut med produkter til en stor kundekrets. 

Til sammen 25 produsenter i Hordaland og Rogaland 

lever sine varer hit, og det bidrar til å sysselsatte en 

rekke personer innenfor matsektoren på Vestlandet. 

10 millioner kroner omsetter Åkrafjord-tunet for i 

året, og en stor del av disse er turister som reiser 

mellom Oslo og Haugesund. Bedriftene har også leveranser 

til storhusholdningskunder i området i tillegg 

til en økende netthandel (se hovedsak). 

13 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

INTERVJUET 

Superveteran og 

selvskreven NM-dommer 

OSLO/SPYDEBERG: Han har deltatt som dommer i bortimot samtlige NM 

i kjøttprodukter til nå, men en gang måtte han be seg fri en halv dag. 

Bortsett fra det, har Frank Johansen vært særdeles stabil i sin utøvelse 

av dommergjerningen. 1. oktober rundet han 60 år, men alt tyder på at 

bransjens folk vil få glede av hans kunnskaper i mange år framover. 


14 

«– Er det noe jeg lurer på i forbindelse med resepter, 

tilsetnings-problematikk eller produksjonskalkyler, 

så ringer jeg Frank. Han kan alt 

om dette». Slik ordlegger bransjefolk seg når 

Kjøttbransjen ringer et knippe for å få litt bakgrunnsinformasjon 

om denne superveteranen i 

norsk kjøtt- og matbransje. Han får alle de gode 

referanser som er verdt å få – inkludert betegnelsen 

«kjøttgubbe». Det selvsagt i positiv forstand. 

Men faktum er at knapt noen her i landet 

vet mer om de grunnleggende forholdene som 

har betydning for lønnsom produksjon av kjøttvarer. 

Ikke rart 60 åringen fra Spydeberg er 

svært ettertraktet i kraft av sin faglige dyktighet. 

Og selvsagt var Frank Johansen selvskreven da 

dommerkollegiet til årets NM i kjøttprodukter 

skulle settes sammen. 

– En ære 

– Oppdraget som dommer i NM i kjøttprodukter 

har jeg hatt siden dette arrangementet ble etablert 

for 25 år siden. Det er en ære for meg å få 

være med og få treffe andre dyktige bransjefolk 

rundt dommerbordene, men ikke minst få anledning 

til å følge nært den fremgang vi ser i 

denne bransjen når det gjelder produktutvikling. 

Veldig mye har skjedd de siste årene, særlig på 

ferdigmatområdet, og NM har i høy grad bidratt 

til dette. Jeg vet at denne konkurransen er viktig 

for bedriftene som deltar. Ikke minst på 

grunn av de tilbakemeldingene bedriftene får 

fra oss. Derfor er både jeg og de øvrige dommerne 

opptatt av å gjøre en best mulig jobb, 

sier Frank Johansen. 

160 reisedøgn 

Han må kunne sies å være en av landets aller 

mest kunnskapsrike fagpersoner innenfor moderne 

kjøttproduksjon. Får å få denne kunne 

kunnskapen «ut til folket» driver han en form for 

ambulerende virksomhet. Han har base i Spydeberg, 

men reiser ustoppelig rundt i landet og 

guider andre i den edle kunst å produsere kjøttvarer 

med riktige ingredienser og tilsetningsstoffer. 

Med andre ord optimalisering av resepter 

og produksjonsprosesser. Han har vært oppe 

i 160 reisedøgn på det meste, og det tilsvarer to 

tredjedeler av jobbåret. 

De siste ni årene har han vært tilsluttet Rieber-systemet 

som fagansvarlig i krydderdelen 

av Riebers virksomhet (Black Boy). Før det var 

pølsemakermesteren ansatt i Toftdahl Servex og 

før den tid sentral i firmaet Bjørn Welin-Larsen. 

Og før alt dette igjen fem år som fagkonsulent i 

det som den gang het Statens Teknologiske 

Institutt, avd. kjøttforedling. Solid bakgrunn for 

egne meninger med andre ord. 

Begynte i 1964 

– Ja dette har vært «gode skoler» å gå. I alle 

disse bedriftene ble den teknologiske delen av 

moderne kjøttproduksjon sterkt vektlagt. Det 

har jeg og mange med meg fått nyte godt av, 

sier Ski-gutten som startet sin yrkesaktige karriere 

i firmaet Johs. Lislerud på Ski i 1964 hvor 

fetter Tore Teigen hadde ansvaret for pølsemakeriet. 

På den tiden var det å få innpass som 

lærling ikke helt enkelt. Det var nærmest kø av 

ungdommer som ønsket å gå kjøttveien. Bedriften 

på Ski var en kolonialbutikk med pølsemakeri, 

noe som var vanlig på den tiden. Etter noen 

år her gikk turen til hovedstaden og det velrenommerte 

firmaet P.M. Jensen AS. Også her 

“– Tore (Teigen) har alltid vært mitt forbilde. 

Han er ni år eldre og var nærmest som en 

storebror å regne i oppveksten. 

„ 

hadde fetter Tore en finger med i spillet. Dette 

ble starten på en særdeles lang karriere og et 

tett samarbeid nettopp med Tore Teigen. 

– Tore har alltid vært mitt forbilde. Han er ni 

år eldre og var nærmest som en storebror å 

regne i oppveksten. Har lært veldig mye av han, 

og jeg må vel kunne si at vi etter hvert har skaffet 

oss solid tyngde i bransjesammenheng, og 

det på flere måter, sier Frank Johansen med et 

bredt smil om munnen. 

Prisprosjektet 

60-åringen må kunne sies å ha bidratt til å 

samle Norge til ett kjøttrike. Påstanden høres 

kanskje noe drøy ut, men den har avgjort gyldighet. 

For de som har noen år på baken i denne 

bransjen, kjenner meget vel til det såkalte 

prisprosjektet på slutten av 70-tallet. Det gikk 

ut på å standardisere resepter, råvarepriser og 

produksjonsteknikker. Målet var å skaffe til veie 

oversikt over alle forhold knyttet til lønnsom 

kjøttproduksjon for å gjøre det mulig å lage pålitelige 

kalkyler. Arbeidet i det såkalte prisprosjektet 

ble ledet av Thorbjørn Stubberud, men- 

Frank Johansen var Stubberuds høyre hånd. 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

INTERVJUET 

Dette arbeidet munnet etter hvert ut i en bok 

som nærmest ble for en bibel å regne i den edle 

kunst å produsere kjøttprodukter på moderne 

vis. Boken ble etter hvert basis for en landsomfattende 

kursvirksomhet der økonomi- og produksjonsstyring 

var sentrale elementer. Selvsagt 

med Frank Johansen i en sentral rolle. 

Saks ikke kniv 

– Hva er de viktigste endringene på kjøtt- og 

matområdet de siste 20 årene 

– Endringstakten har vært stor på en rekke felt 

og i dag er faktisk saksen viktige enn kniven rundt 

om på mange kjøkken. Med det mener jeg at folk 

“– Endringstakten har 

vært stor, og i dag er 

faktisk saksen viktigere 

enn kniven rundt om 

på mange kjøkken. 

„ 

i større og større grad klipper opp poser med ferdigmat 

som er varmet i vann eller mikroovn. En 

stadig mindre del av produksjonen av ferdige 

måltider og kjøttprodukter skjer på kjøkkenet. Det 

er et tankekors, men ikke desto mindre: Dette 

faktum må kjøttbransjen ta inn over seg og innrette 

seg etter. Ferdige måltider blir stadig viktigere, 

og her har kjøttbransjen en utfordring. 

“– Vi trenger bedrifter som ikke bare 

kopierer, men som utvikler egne produkter. 

Mangfold viktig 

– Hvordan opplever du den tiltagende ernæringsdebatten 

og det stadig sterkere fokus på 

magre kjøttprodukter 

– Magrere kjøttprodukter har jeg selvsagt 

ikke noe i mot. Det skulle bare mangle. Men jeg 

reagerer på ensidighet og svart/hvitt tenking. 

Jeg bidro i sin tid til å utvikle såkalte fett-erstattere 

i produserte kjøttprodukter, så denne diskusjonen 

er ikke ny. Men vi må kunne ha to 

tanker i hodet samtidig. Det å produsere marge 

produkter med f.eks. åtte prosent fett, utelukker 

ikke produkter med høyere innhold av fett. Vi 

trenger mangfoldet. Og så trenger vi bedrifter 

som ikke bare kopierer, men som utvikler egne 

produkter. Når fjørfedelen av bransjen lager 

wienerpølser basert på hvitt kjøtt, henger jeg 

ikke helt med. Eller når noen prøver å produsere 

en laksepølse som skal smake minst mulig fisk 

S U P E R V E T E R A N: Med snart 45 års erfaring fra kjøtt- og matbransjen, må Frank Johansen sies å være 

superveteran og selvskreven som NM-dommer. 

„ 

og nærme seg smak av kjøttpølse. Hvorfor ikke 

tenke originalt og lansere nye produkter basert 

på spennende råvarer, spør en engasjert Frank 

Johansen. 

Antikviteter og veteranbiler 

– Får du tid til annet enn å være rådgiver for aktører 

i matindustrien og dommer i NM i kjøttprodukter 

– Det blir ikke fl ust opp av fritid, men jeg får da 

anledning til å drive med noe av det som interesserer 

meg, antikviteter og veteranbilder. Nylig var 

vi en vennegjeng som kjørte rundt i Europa i våre 

DKWer med to-takts motorer. Det var en morsom 

og støyende opplevelse. Gjennom oppveksten 

har ridning vært en sentral aktivitet i vår familie 

ettersom to av mine fi re barn har drevet med 

dette. Ellers er jeg glad i å lage mat og ser med 

stor glede at mine barn også har fattet interesse 

for matlaging. 

– Det ryktes at du er en entusiastisk soppsanker 

– Hvor har du hørt det Jo da, det er nok riktig. 

Jeg plukker en hel del sopp og bruker den i 

matlaging. 

15 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

NM I KJØTTPRODUKTER 

NM vinnerne er kåret 

– vel møtt på Grand i Oslo 

OSLO: Når vinnerne i NM kjøttprodukter 

kåres om noen 

dager på Grand Hotell i Oslo, 

har et rekordstort apparat 

vært i sving i ukene før kåringsarrangementet. 

Mer enn 

150 dagsverk er lagt ned for 

å få dette arrangementet i 

havn. 

16 

Og da snakker vi kun om det arbeid som er blitt 

gjort i forbindelse med dømming av produkter. 

Mye ressurser er i tillegg brukt på planlegging, 

tilrettelegging og ikke minst gjennomføring av 

det som skal skje i hovedstaden 5. november. 

– Ja, NM krever betydelige ressurser - særlig 

når det gjelder logistikk og timing. I år, når vi 

legger opp til stor festivitas på Grand Hotell, blir 

ikke utfordringene mindre. Men en flott markering 

i fine omgivelser fortjener både de som har 

sendt inn produkter til bedømming og den stab 

som har bidratt til å få dette arrangementet i 

havn. Prosessen har gått tilnærmet knirkefritt 

og det takket være helhjertet innsats fra alle 

L U K T E S A N S: Hva skal vi si om dette fenalåret 

Spekematdommer Jørn Skjønhaug vurderer lukt. 

D O M M E R G J E N G E N: Disse saumfarte årets NM-produkter: Fra venstre: Tom Johansen, Ola Stuberg, 

Øystein Danielsen, Marie Steinslien, (kjøkkensjef), Tom Jubal, Frank Johansen, Rieber, Brit Kristiansen, 

Morten Kjærnes (bak), Jørn Skjønhaug, (bak) Rolf Kristiansen, Tore Teigen, Jack Nilsen, Bjørn Tore 

Teigen og Inger Marie Tuff. (Sissel Myran var ikke tilstede da bildet ble tatt). 

som har vært med, sier organisasjonsansvarlig i 

KRF, Endre Myhr. Han har hatt hovedansvaret 

for koordineringen av årets NM. 

Skjerper bedriftene 

Årets NM er det 14. ordinære. Det startet i 1984 

og fortsatt er NM i kjøttprodukter det store høydepunktet 

i bransjen. Det ser vi bl.a. på interessen 

fra dommerhold. Svært mange av 

de 13 dommerne som saumfarte årets 

produkter har vært med lenge. Ja, to av 

dommerne har faktisk dømt i samtlige 

NM, og også Tore Teigen har vært med i 

alle NM, dels som hoveddommer og 

dels som menig dommer. Han er 

ikke i tvil om at NM er viktig 

for bransjen 

– NM virker 

skjerpende inn 

på bedriftene. 

De 

tar konkurran- 

sen på alvor og legger inn store ressurser i å 

sende inn produkter til bedømming. Derfor er det 

så viktig at dommerne gir en korrekt vurdering av 

produktene. Jeg våger den påstand at NM har 

bidratt til en stor grad av produktutvikling rundt 

om i mange norske kjøttbedrifter, sier Teigen, 

som teller på knappene om han skal være med 

også om to år. 

13 klasser 

Denne gang hadde dommergjengen nesten 500 

produkter til bedømming. Disse fordelte seg på 

syv ordinære klasser, fire juleklasser og to spesialklasser. 

I de to sistnevnte klassene kåret 

dommerne årets beste viltprodukt og årets beste 

økologiske produkt. Til sistenevnte kategori 

var en spesiell dommer hyret inn. Den ordinære 

del av konkurransen besto av følgende produkter: 

Pølse, pålegg, spekemat, spekepølse, kjøttkaker, 

kjøkkenklare produkter og ferdigmat. 

I juleklassen inngikk pinnekjøtt, julepølse, sylte 

og rull. Dømmingen fant sted på Etterstad 

Videregående skole i Oslo. 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

LAMMESESONGEN 

TEMATITTEL INN 

Årets lam slår 

alle rekorder 

OSLO: De nær 600000 lammene 

som er slaktet hittil i år, 

er mer kjøttfulle enn noensinne. 

Middel slaktevekt er 

19,53 kg, det er klar ny 

rekord. Middel klasse er 7,63, 

og også det er ny rekord. 

Det som er mindre hyggelig å registrere drøyt halvveis inn i slaktesesongen 

for sau og lam, er at det ved utgangen av uke 41 var slaktet 45000 

færre lam enn etter samme uke i fjor. I forhold til 2005 er det slaktet 

144000 færre dyr. 

Et annet typisk trekk ved årets lam i tilegg til kjøttfylden, er at lammene 

er klart fetere enn i 2007, en oppgang på 0,44 fettgrupper. Nesten 

14,5 prosent av lammene er overfete. Økningen i fetthetsgrad er klart 

størst på Vestlandet. På Østlandet og i Midt Norge er andel overfete slakt 

lavere enn på samme tid i fjor. 

På hell 

Dette indikerer at lammene må slaktes tidligere for å unngå så mange 

fete dyr. Etter alt å dømme har det vært et ekstremt bra beiteår, og det 

må det tas høyde for i forbindelse med tidspunkt for slakting, sier fagsjef 

Morten Røe i Animalia.. 

Middel slaktevekt er altså rekordhøy med 19,53 kg. Den forrige rekorden 

er fra 2004 med 18,99 kg. Selv i uke 41 var middelvekten 19,00 kg. 

Det er 1 kilo mer enn i samme uke i fjor! 

– I uke 37 og 38 har vi middel slaktevekter over 20 kg. Kvaliteten er 

på hell, men vi ligger godt foran fjoråret. Ingen slakteuker i sesongen har 

under 19 kg i middelvekt, påpeker Røe. 

Mer enn halvveis 

Klasse R er den største klassen med en markedsandel på over 25 prosent. 

Klasse R+ er nest største klassen med 19,5 prosent i markedsandel. 

R+ er i tillegg den klassen som har vokst mest i 2008, en økning på 

4,5 prosentenheter. Klassen med størst relativ vekst er klasse E med over 

52 prosent relativ tilvekst! Klasse U- er nesten like stor som klasse O, 

hvem skulle trodd det for noen år tilbake i tid! I uke 41 var det klasse R 

som økte mest, relativt sett! 

Fettgruppe 2+ er den største fettgruppen med over 24 prosent i markedsandel. 

Fettgruppe 2 er nest størst med nesten 

23 prosent. Fettgruppene 3- vokser mest 

sammenliknet med tall fra2007, tett fulgt av 2+ 

og 3. Størst relativ vekst har fettgruppe 3 med en 

økning på over 40 prosent. Størst relativ nedgang 

har fettgruppe 1+ med over 45 prosent. Drøyt 60 

prosent av årets lam er slaktet til nå. 

S T Ø R R E LA M: Moten Røe på Animalia kan 

konstatere at årets lam er mer kjøttfulle enn 

noensinne, men også fetere enn normalt. 

17 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

STRUKTUR 

Mattradisjon og Safari har 

inngått fornuftsekteskap 

BERGEN: Dagligvarekjeden Safari i Bergen har gått nye veier i bestrebelsene 

på å tilfredsstille kresne kunder i dagligvaremarkedet. Kjeden har helintegrert kjøttbedriften 

Mattradisjon i virksomheten, samtidig som helt nytt produksjonsanlegg 

er tatt i bruk. Et fornuftsekteskap det trolig vil komme mye godt ut av. 


Det tette samarbeidet mellom Safari-kjeden og 

Mattradisjon (Matlyst etter omprofilering) bidrar 

til at kjeden er unik i norsk sammenheng når 

det gjelder varestrøm innenfor omsetning av 

kjøtt og andre ferskvarer. 

S A M A R B E I D S T O N E: Trude Ordemann og Arild Faugstad har funnet 

samarbeidstonen og det er gode nyheter for kundene i Safari-kjeden i Bergen. 

Frigjør ressurser 

– Ved å innlemme Matradisjon i vår gruppering, 

eier vi nå vår egen varestrøm. Det gir oss en 

rekke fortrinn. Nå sitter vi rundt samme bord og 

utvikler i fellesskap de varene som kjedens kunder 

etterspør. Tidligere hadde vi ferskvareproduksjon 

ved samtlige av Safari-kjedens 11 butikker. 

Ved å samle produksjonen på ett sted i 

ett anlegg, kan vi nå frigjøre ressurser til salgsaktiviteter 

i våre butikker, sier Safari-eier, Arild 

Faugstad. Det var hans far, Anton Faugstad, 

som etablerte Safari-kjeden i 1971. 

18 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

Flyttet fra Sotra 

Det er ikke mange ukene siden det topp moderne 

produksjonsanlegget i Loddefjord utenfor 

Bergen sentrum sto ferdig. Rundt 55 millioner 

kroner har dette anlegget kostet. Tidligere drev 

Mattradisjon sin virksomhet på Sotra, og selv 

om produksjonen også den gang så å si i sin 

helhet gikk til Safari-kjedens butikker, er situasjonen 

nå en ganske annen. Daglig leder i Mattradisjon, 

Trude Ordemann er svært tilfreds med 

å dele lokaler med administrasjonen i Safarikjeden. 

Nærheten til «kunden» er unik, og det 

gir oss klare fortrinn, påpeker hun. 

Endrer profil 

– Allerede for fire år siden begynte vi å tenke 

tettere samhandling. Motivet den gang var 

kunderelatert. Vi ønsket å gjøre Safari-butikkene 

unike i ferskvaresammenheng. Så ble 

spørsmålet hvordan vi skulle nå denne målsettingen. 

Vi landet på en modell der Mattradisjon 

skulle bli en del av Safari-gruppen. Det innebar 

bl.a. en samlokalisering for å kommunisere 

best mulig. Dette har vært en vinn-vinn situasjon 

for begge parter. Nå er vi i fred med å 

endre profil, og i løpet av høsten vil Matlyst bli 

merkenavnet på alt vi produserer, sier Trude 

Ordemann. 

L A M M E S I D E R: Trude Ordemann følger med når Anette Ådlandsvik salter lammesider med tanke på 

pinnekjøtt. 

Firedoblet omsetning 

Hun er nøye med å understreke at den modell 

som nå er valgt for samarbeid, krever stor samarbeidsvilje 

og evne til å levere topp produkter 

hele tiden. Da Mattradisjon drev sin virksomhet 

på Sotra, var fem personer ansatt i bedriften. 

Nå er antallet firedoblet og det samme med omsetningen. 

Bedriften ble etablert for åtte år 

siden og har hele tiden vært en pølse og påleggsprodusent. 

Nå er tallet på varegrupper økt 

betydelig og det samme med omsetningen. 

– Vi nådde 13 millioner kroner i de gamle 

lokalene og når alt er på plass her hvor vi er nå, 

skal vi passere 50 millioner kroner, sier hun. 

Konkurransedyktig 

Åpne kalkyler er en konsekvens av den integrasjon 

som har funnet sted. Men leverandørkravene 

er ikke lempet på, sier Arild Faugstad. 

– Mattradisjon må være konkurransedyktig 

både på kvalitet og pris. Hvis ikke blir dette meningsløst. 

Men bedriften slipper «å gå i krigen» 

slik andre leverandører er nødt til når høsten 

nærmer seg. Det gir Mattradisjon ro til å konsentrere 

oppmerksomheten mot det de er gode 

på, produksjon av kvalitetsprodukter, påpeker 

Faugstad. 

B A C O N: Steking av bacon til pannekakeproduksjonen 

er oppgaven til Hilde Haugland. 

Safari står på egen ben 

BERGEN: Safari-kjeden er en av tre dagligvareprofiler her i landet 

som ennå ikke er slukt av gigantene innenfor norsk dagligvarebransje. 

De to øvrige er Bunnpris i Trondheim og Helgø Matsenter i Stavanger. 

Safari har imidlertid et innkjøpssamarbeid 

med NorgesGruppen og det fungerer ifølge 

Arild Faugstad utmerket. 

– Vi har funnet vår plass og har ingen 

ambisjoner om å vokse oss ut av Bergen. 

Vår oppgave er å serve lokalmarkedet i 

Bergen med kvalitetsvarer og særlig på 

kjøtt – og ferskvarer er vi sterke. Mellom 20 

og 30 prosent av det kjøtt og de kjøttprodukter 

vi selger i våre 11 butikker, blir tilvirket 

i egen regi (Mattradisjon) Denne andelen 

håper vi å øke år for år, selv om de 

store merkevarene fortsatt vil ha en sentral 

plass i våre hyller, sier Faugstad. Safarigruppen 

omsatte i fjor for 800 millioner 

kroner og omsetningen er økende. 

19 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

PRODUSENT 

Satser på foredling av eget storfe 

TRONDHEIM: Ni bønder og to foredlingsbedrifter satser nå på lokalt storfekjøtt i Trøndelag. 

Millionsatsing skal gi ny markedsutvikling med kooperativ innsats i alle ledd. 

Samtidig holder mengden lokale kjøttforedlere i Trøndelag seg stabil, viser offentlige tall. 

AV BJØRN LØNNUM ANDREASSEN 

Naturkjøtt BA heter nylanseringen som kom på 

Trøndersk matfestival i august. Ni gårdbrukere 

fra seks kommuner rundt Trondheimsfjorden 

satser på utsøkt smak med frodige naturbeiter 

og håndverkmessig foredling. 

– Vi er motivert litt todelt, fordi økologisk kjøtt 

har levd kummelig blant konvensjonelt kjøtt – 

og nytt regelverk for øko-kjøtt. Regelverket har 

ført til delvis reduksjon i øko-kjøtt, og merpris 

for øko-kjøtt dekker slettes ikke all merkostnad 

– bedyrer daglig leder Anders Vatn. 

Offentlig stimulert satsing på økologisk mat 

har gjort at Trøndelag har landets største andel 

av den alternative produksjonen. 

Småskala 

De ni bøndene i Naturkjøtt BA samarbeider med 

foredlerne Vilteksperten i Steinkjer, og Innherred 

Pølsemakeri i Levanger. 

– Vi ønsker å ta tilbake gamle samvirkeideer og 

ha lokal foredling i småskala – men der den enkelte 

produsent ikke trenger å gjøre hele jobben. 

Noen butikker ønsker våre produkter, og når 

vi går i hop kan vi reindyrke spesialiteter slik at 

L O K A L FA I R TR A D E: Naturkjøtt er en samling av ni gårdbrukere og to foredlingsbedrifter 

med like andeler i nytt kooperativ i Trøndelag. (f.v.) Per Morten Kvam, Rita Natvig, Anders 

Vatn og Jakob Bjerkem. FOTO: BJØR N LØNNUM ANDREASSEN 

butikkene får det de vil ha – og vi blir leveringsdyktig 

med faste leveranser. Vi er flere som 

kan dele oppgavene og ta hver sin tur – f.eks 

å følge opp butikkene med demo-dager, eller 

presentasjon av bonden. 

Merpris 

Kunsten med å bruke hele dyret er viktig for å få 

bra pris totalt hvilket ligger til grunn for satsingen. 

– Nå er indrefilet av slakt lett å selge for gode 

penger, mens prisen på farseprodukter og pølse 

presses veldig. Bare en liten del av dyret nyttes 

godt. Vi ønsker i motsatt fall å nytte ut hele dyret. 

Tanken er å ha et bredt spekter av produk- 

20 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

ter, der produsentene får være med å ta del i 

merprisen. 

Vatn forklarer at produkter med høy kvalitet 

er viktig for økonomien. 

Kvaliteten kommer igjennom mørning, resepter 

etc. – men også med dyrevelferd og naturbeiter. 

Åpen gård 

Naturkjøtt BA mener å ha strenge krav til produksjonen 

utover øko-regelverket. 

– Rikelig med naturbeite gir bedre kjøtt. I tillegg 

skal våre medlemmer ha løsdrift i stedet 

for kjetting om vinteren, eller tilgang på uteareal 

hele året. 

Anders Vatn forklarer at de skal ha åpne gårder 

der kundene får lov til å få innsyn. 

– Vi skal også ha sporingssystem. Flere av 

våre medlemmer driver annen foredling eller 

bygdeturisme i tillegg, med ønske om å ha kontakt 

med forbrukerne. Vi tror dette er viktig for å 

bringe oss som leverandører nærmere kunden, 

og at poenget med sporbarhet av kjøttet blir 

reell. 

Rettferdig handel 

Produktene kan kjøpes i Bunnpris i Trondheim, 

samt Coop Mega-butikker på Steinkjer, Levanger 

og Verdal. 

Kjottbransjen_NM:Layout 1 23-09-08 15:03 Side 1 

– Vi ser at det er betalingsvilje. Vi har funnet 

opp «norsk rettferdig handel» med sikring for 

den enkelte bonden i stedet for at noen mellomledd 

stikker av med pengene, sier Vatn. 

– Lokal «fair trade» fører til priser nærmere 

gårdsmat- enn Norturas produkter. 

Forprosjektet er over og fikk 300 000 i støtte 

– med like stor egeninnsats. 

– Konklusjonen er at vi bør fortsette. 1,8 millioner 

søkes i støtte over en treårs-periode, hvilket 

vi har godt håp om å få – mot tilsvarende 

egeninnsats. 

Forsket 

Foredlerne er i andelslaget på lik linje med produsentene, 

og det gjør alle mer interesserte i 

totaløkonomien – med forståelse for innsatsen i 

alle ledd, forklarer Vatn. 

ILLUSTASJONSFOTO: INGER ANNE HULBÆKDAL 

Harry Dyrstad i Vilteksperten forklarer at de 

har vært med på å utvikle samarbeidet faglig. 

– Dette handler om å lage gode produkter av 

mest mulig av slaktet. Så har vi vært med 

sammen med Matforsk for å få en produksjon 

som gir best mulig avkastning, men også interesse 

blant publikum. 

Stabil foredling 

Fylkesjordsjef i Nord-Trøndelag, Anstein Lyngstad 

– opplyser at omtrent 130 gårder i Trøndelagsfylkene 

foredler egenprodusert mat. Omtrent 

halvparten foredler eget kjøtt. 

– Tallet har stabilisert seg noe. Mens noen gir 

seg, kommer enkelte nye til slik at det de siste 

årene har vært en liten økning. Noen har klart å 

bli store, med kobling til reiseliv og lokal servering 

– slik at de tjener penger. 

ABCs kvalitetsvarer gir deg et vinnerprodukt! 

Arne B. Corneliussen AS, Oslo, Norge • Tlf. +47 22 88 46 00 • Faks +47 22 88 46 46 • www.abcorneliussen.no 

21 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

DYRETRANSPORT 

Nytt regelverk for fjørfetransport 

Ny nasjonal transportforskrift er på trappene. I denne ventes det regelverksendringer 

som vil kunne representere nye utfordringer for fjørfenæringen. 

AV THORBJØRN REFSUM, Veterinær og leder av Helsetjenesten for fjørfe, Animalia 

22 

Transportforordningen som regulerer transport 

av levende dyr ble implementert i norsk regelverk 

den 5. januar 2007. I det store og hele var 

det få vesentlige forandringer i forhold til den 

nasjonale transportforskriften hva angår fjørfetransport. 

Den største utfordringen er bortfallet 

av muligheten for å søke om dispensasjon fra 

kompetansebeviskravet. 

Kort om transport av fjørfe 

I 2007 ble det transportert 55,5 millioner fjørfe 

til landets fem fjørfeslakterier, hvorav slaktekylling 

alene utgjorde 53,5 millioner. Mens det de 

siste årene har vært en generell nedgang i 

transport av firbeinte husdyr, har det vært en 

markant økning i transport av slaktekyllinger til 

slakteri. I løpet av en femårsperiode har det 

vært en vekst på 21 %. I samme periode har det 

også vært en fordobling av antallet ender som 

slaktes (99000 i 2007). Transport av verpehøns 

har i samme periode gått kraftig ned, fra å være 

i overkant av to millioner i 2005 til å være 

430000 dyr i 2007. For de andre fjørfekategoriene, 

kalkun (977 000) og slaktekylling foreldre 

dyr (421000), er det kun små endringer. 

Om regelverket 

Per i dag er det altså to regelverk som regulerer 

transport av levende dyr. De forhold som ikke er 

berørt av transportforordningen er gitt i den eksisterende 

transportforskriften. Forordningen 

Thorbjørn Refsum er veterinær og leder 

av Helsetjenesten for fjøre i Animalia. 

åpner for nasjonale regelverk som er på nivå 

med forordningen eller strengere. Ved motstrid 

eller uoverensstemmelse mellom forordningen 

og transportforskriften vil det strengeste regelverket 

være gjeldende. I generelle vendinger 

kan det sies at transportforordningen er noe 

strengere formulert i forhold til transportforskriften, 

blant annet med hensyn til ansvar og kompetanse. 

Samtidig er den på en rekke områder 

inkonsekvent, uklar eller inneholder upresise 

begreper. Det kan derfor bli interessant å bryne 

seg på fortolkninger av forordningen fremover 

– også versus transportforskriften. Detaljert regelverk 

for transport av fjørfe eksisterer da 

heller ikke i forordningen. Ny transportforskrift 

som harmoniserer med transportforordningen 

er ventet i løpet av kommende vinterhalvår. 

Godkjenning av transportører 

I henhold til transportforskriften er det tidligere 

blitt gitt godkjenninger for tre år av gangen. I 

forordningen er det fem år. De eksisterende 

godkjenningene er fortsatt gyldige, med mindre 

transportøren utfører transporter på over åtte 

timer («lange reiser»). For disse transportørene 

gjelder egne krav i forordningen. Som grunnlag 

for godkjenninger må disse i henhold til artikkel 

11 kunne dokumentere 

• gyldige kompetansebevis for sjåfører og ledsagere 

• godkjenningsbevis for kjøretøyer 

• opplysninger om framgangsmåte som gjør 

det mulig for transportører å spore og registrere 

bevegelsene til de veigående kjøretøyene 

som de har ansvar for, og til enhver tid å 

kontakte de aktuelle sjåførene på lange reiser 

(Animalia tolker kontakt over mobiltelefon 

som tilstrekkelig. Det er ikke krav til navigasjonssystem 

for fjørfetransport slik det er det 

for transport av firbeinte husdyr, jamfør Artikkel 

6.) 

• beredskapsplaner til bruk i nødssituasjoner. 

Det er Mattilsynet som gir godkjenninger og 

skal føre elektronisk register over transportørene. 

Transportører som kun har transporter av under 

åtte timers varighet må, når eksisterende godkjenninger 

går ut, søke om ny godkjenning i 

henhold til artikkel 10, samt vedlegg III, kapittel 

F E M SL A K T E R I E R: I 2007 ble det transportert 55,5 

millioner fjørfe til landets fem fjørfeslakterier, 

hvorav slaktekylling alene utgjorde 53,5 

millioner. 

I, i forordningen. Transportører som også har 

transporter av over åtte timers varighet («lange 

reiser») må ha godkjenninger på plass. 

Nye kompetansekrav 

I henhold til artikkel 17 nr. 2 i forordningen skal 

kompetansebevis for sjåfører og ledsagere utstedes 

i samsvar med vedlegg IV. I artikkel 6 nr. 

7 står det at sjåfører som kjører under sekstifem 

km ikke omfattes av kompetansekravet. Her er 

imidlertid transportforskriften noe strengere, det 

vil si at en må ha kompetansebevis ved transporter 

over femti km (§ 2, b). Det er for øvrig få 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

endringer i nåværende fjørfetransportkurs i forhold 

til tidligere kurs. De som har hatt kompetansebevis 

fra før har imidlertid måttet gjennomføre 

oppgraderingskurs der de hovedsakelig, 

i henhold til krav i forordningen, har fått en innføring 

i «…de tekniske og administrative aspekter…» 

i forordningen. Animalias oppgraderingskurs 

har vært gjennomført i regi av slakterier, 

rugerier og fl ere i samarbeid med Mattilsynet. 

Medio august 2008 var det 146 fjør-fetransportsjåfører 

med godkjent kompetansebevis. 

Transporter i egen regi 

For transporter i egen regi og som er under 

femti kilometer er det kun deler av transportforordningen 

og transportforskriften som gjelder. 

De som utfører slike transporter er blant annet 

ikke omfattet av kompetansebeviskravet. Likevel, 

i henhold til § 13 i transportforskriften, annet 

ledd, må alle «som transporterer egne dyr 

som ledd i næringsvirksomhet (produsenter og 

lignende)», også under femti km, «innen 1.1. 

2009 kunne dokumentere nødvendig kunnskap 

om ivaretakelse av dyras atferdsmessige og fysiologiske 

behov under transport og bestemmelsene 

i denne forskrift». 

Nytt nasjonalt regelverk 

Nåværende transportforskrift supplerer altså 

forordningen frem til ny harmonisert forskrift 

erstatter denne. Forslag til ny transportforskrift 

vil omgående bli oversendt Landbruks-og matdepartementet. 

Endelig utkast forventes ut til 

høring i løpet av høsten. Forslaget er basert på 

blant annet nordisk prosjektsamarbeid (harmonisering 

av tolkninger av forordningen), innspill 

til forordningshøringen (2006), EFSA-anbefalingene 

med hensyn til velferd for dyr under transport 

(2004), Slaktekyllingdirektivet (2007), samt 

Mattilsynets egne erfaringer og saksopplysningsarbeid, 

inkludert kontakt med næringen. 

Basert på nyere fagkunnskap, deriblant de refererte 

EFSA-anbefalingene, må fjørfenæringen 

være innstilt på at det i løpet av nærmeste fremtid 

vil komme et strengere nasjonalt regelverk mht 

transport av fjørfe enn det vi har i dag. Forordningen 

vil også bli revidert, uvisst når. Av aktuelle 

forslag vil kortere tillatt transporttid (12 timer inklusive 

lasting og lossing) og spesifi kke krav til 

minimums- og maksimumstemperaturer kunne 

representere utfordringer for fjørfenæringen. 

23 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

OPPLÆRING 

OPPLÆRINGNYHETER 

OPPLÆRING 

Kjøttfagenes fremtid 

krever samarbeid 

OSLO: Skolen er vår viktigste leverandør. NHO fastslo dette 

på Årskonferansen i januar. Kjøttbransjen har for lengst 

tatt dette faktum inn over seg, og et nasjonalt nettverk 

mellom Bedrift og skole er etablert. Neste nettverkssamling 

arrangeres 9.–10. februar i Stavanger. 

Praktisk pinnekjøttrist 

 

 

 

 

 

Antall: Hele esker med 25 stk. kr. 1.550,- 

Pris er eks. mva. Porto/frakt kommer i tillegg. 

Sendes med post/bud i løpet av 5 virkedager fra bestilling 

er mottatt. Kan også hentes av kunde etter nærmere avtale. 

Se også våre websider 

For bestilling av pinnekjøttrist send e-post, 

faks eller ring din bestilling til: 

Kjøtt- og fjørfebransjens servicekontor 

Fred Olsens gate 5 

0152 Oslo 

Telefon 23 24 44 70 

Telefax 23 24 44 80 

E-post: judith.granli@kjottbransjen.no 

Merk bestillingen med ditt 

firmanavn, postadresse 

og telefonnummer. 

De to viktigste enkeltfaktorene for 

å lykkes med fagopplæring er uten 

tvil dyktige og motiverte faglærere i 

skolene, og instruktører i våre 

kjøttbedrifter med de samme egenskapene. 

All erfaring viser også at 

der hvor skoler og kjøttbedrifter 

samarbeider, øker rekrutteringen 

til fagene og kvaliteten på de nye 

fagarbeiderne. Nasjonalt nettverk 

for våre faglærere og instruktører 

ble etablert på Hamar i fjor høst. 

Samlingen var en stor suksess, 

med korte poengterte innlegg i 

plenum, avløst av arbeid i grupper 

hvor erfaringsutveksling, formalisering 

av samarbeid og etablering 

av bedre lokale nettverk var tema. 

Arbeidsformen på den første samlingen 

ble svært godt mottatt og 

danner ramme for neste samling 

som nå er under planlegging. 

Inspirasjon og påfyll 

Rekruttering og fagopplæring foregår 

lokalt, og det aller viktigste 

nettverket er det som dannes mellom 

skoler, bedrifter og opplæringskontor 

i en region eller et fylke. 

Et godt samarbeid og en 

fornuftig arbeidsfordeling mellom 

skole og næringsliv gir resultater. 

Derfor har bransjen gått sammen 

om en årlig samling hvor felles utfordringer 

kan diskuteres, og gode 

erfaringer og løsninger kan spres 

til nye regioner. Tid og sted for 

neste samling er fastlagt, 9.–10. 

februar 2009 i Stavanger. Den 

sentrale forankringen av nettverket 

ligger i Animalia, Nortura Kompetanse, 

Kjøtt- og fjørfebedriftenes 

Landsforening og NHO Mat og Bio. 

Sistnevnte har sekretariatsansvar 

for nettverket. 

N E T T V E R K S A M L I N G: Dette er arrangementskomiteen. Fra venstre på bildet, 

Jan Idsøe, Godalen videregående skole, Eva Grøsfjeld, Opplæringskontoret, 

Magne Skipevåg, Nortura vest, Rune Dysjeland, Fatland Jæren. Espen 

Lynghaug, NHO Mat og Bio, Åge Eide, Nortura kompetanse, Harald Reime, 

Prima Jæren. Egil Ove Wulvig, Nortura Vest og Asbjørn Lundsvoll, Animalia. 

24 

KJØTTBRANSJENS K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008 SERVICEKONTOR 

WWW.KJOTTBRANSJEN.NO

OFK 

Kjøtt med god samvittighet 

Interessen for sunn mat har aldri vært større, og i media er det 

daglig store overskrifter om hva som er sunt og ikke. Meningene 

er mange, og engasjementet er stort. Dette påvirker folks matog 

handlevaner og stiller nye krav til kunnskap, utvalg i butikk, 

og industriens evne til å tenke nytt. 

AV JANNE LIABØ STRØMME, ernæringsfysiolog OFK 

ILLUSTASJONSFOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT 

V E I L E D E T PA S I E N T E R: Janne Liabø Strømme 

er opprinnelig kokk og i tillegg utdannet klinisk 

ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo. 

Hun har jobbet åtte år på Rikshospitalet med 

veiledning av pasienter med arvelig høyt 

kolesterol før hun kom til OFK. 

Opplysningskontoret for kjøtt tar denne forbrukerinteressen 

på alvor. For et år siden lanserte 

vi Sunn Matprat, og nå dobler vi også ernæringskompetansen. 

Riktig kunnskap 

Opplysningskontoret for kjøtt får stadig flere 

henvendelser fra media, handel, kjøttbransje, 

skole og helsepersonell om å bistå med ernæringskompetanse 

og forbrukerinnsikt. De siste 

årene har vi brukt tid på å bygge kunnskap i 

befolkningen om at kjøtt er sunt. På nettsidene 

våre matprat.no er det nå veldig lett for forbrukeren 

å finne sunne oppskrifter med kjøtt. Vår 

erfaring er at det er ekstra viktig å gi god og 

riktig kunnskap om kjøtt siden dette er en matvaregruppe 

som er veldig utsatt for misforståelser. 

Vi ønsker også å gi slik informasjon til kjøttbransjen, 

og samarbeide med dere om å få fram 

produkter som både er sunne og gode. 

Kvinnene kommer etter 

Forbruksundersøkelser viser at kjøtt fremdeles 

er en svært sentral del av nordmenns middagsvaner. 

Fortsatt spiser flere menn enn 

kvinner kjøtt til middag, men økningen i kjøttforbruket 

er faktisk større blant kvinner enn 

menn. Kvinnene nærmer seg derfor mennenes 

kjøttforbruk. Dette er interessant fordi kvinner 

er mer opptatt av helse og sunn mat enn menn. 

Årsaken til økningen kan være flere fettfattige 

produkter og mer delikate forpakninger. Men 

vær oppmerksom på at flere kvinner enn menn 

synes det er ekkelt å se på eller tilberede rått 

kjøtt, og får mindre lyst på kjøtt ved tanken på 

at det har vært levende dyr. For dem betyr det 

nok mye at kjøttet kan kjøpes ferdig skåret og 

gjerne marinert, samt at emballasjen er praktisk 

og delikat. 

Kultur og tradisjon 

Kjøtt er sterkt kulturelt forankret i det norske 

spisemønsteret. Åtte av ti nordmenn spiser kjøtt 

i en eller annen form til middag minst tre–fire 

ganger i uka. Det er for eksempel relativt stor 

oppslutning om påstandene «Kjøtt er uunnværlig 

i et riktig kosthold» og «Til gjester passer det 

best med kjøtt». Omlag 60 prosent er helt eller 

delvis enig i disse påstandene, og kanskje viktigst; 

dette er stabilt over tid. Det er derimot få 

som mener at «uten kjøtt til middag blir jeg ikke 

ordentlig mett». 

Fokus på fett 

I lys av all negativ oppmerksomhet rundt mettet, 

animalsk fett er det et paradoks at færre skjærer 

bort synlig fett på kjøtt før det tilberedes 

eller spises i 2007, sammenlignet med 2000 og 

2004. Denne andelen har gått ned fra nesten 

70 prosent til 63 prosent. En mulig forklaring er 

at tilbudet av magrere produkter er blitt større 

og mer tilgjengelig for forbrukerne. En annen 

mulig forklaring er at det hånd i hånd med 

sunnhetsperspektivet også er en økende interesse 

for gastronomi og god mat. Og fokus på 

fettets smakshevende egenskaper virker å være 

tydeligere nå enn for noen år tilbake. Det er 

langt flere kvinner enn menn som skjærer bort 

synlig fett. I og med at andelen kvinnelige kjøttspisere 

øker, betyr det at andelen menn som 

skjærer bort fettet har sunket enda mer enn tallene 

ovenfor viser. 

Frivillig sunnhetsmerking i 2009 

For å gjøre det «lett å velge rett» pluss stimulere 

produsenter til å lage sunnere alternativer til 

for eksempel dagens store produkter, innfører 

myndighetene en frivillig sunnhetsmerking: 

«Nøkkehullet». Dette er et nordisk samarbeid 

hvor både Norge, Sverige og Danmark vil operere 

med de samme kriteriene som har tatt utgangspunkt 

i de nordiske anbefalingene for 

kosthold og fysisk aktivitet. 

For å få sette «Nøkkelhullet» på produkter, 

må de oppfylle kriterier innenfor sin produktgruppe 

når det gjelder innhold av fett, salt, sukker 

og fiber. For kjøtt og kjøttprodukter gjelder 

det å ha mindre enn 10% fett. Selv om det foreløpig 

ikke er krav til saltinnhold i kategorien 

kjøtt og produkter framstilt med minst 50% 

kjøtt, vil det helt klart komme til å bli strengere 

krav også her etter hvert. 

25 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

PRODUKTUTVIKLING 

Lær kjøttforedling à la française 

ÅS: I Clermont Ferrand i Frankrike 

holder noen av verdens 

fremste eksperter på nedskjæring 

av kjøtt til. I desember 

kan du besøke dem og lære 

hvordan du skal få bedre 

utnyttelse av storfeslaktet. 

– En unik sjanse hvor du får hands-on kunnskap 

fra forskningsverdenen, sier en begeistret 

nettverkskoordinator ved Nofima Mat (tidligere 

Matforsk) på Ås, Bjørg Narum. 

26 

Nytt nettverk 

Reisen til Frankrike 3.–5. desember er første 

samling i produktutviklingsnettverket «Saken er 

biff – verdiskaping og nye produkter». Nettverket 

er åpent for alle norske små og mellomstore 

foredlings-, håndverks- og produksjonsbedrifter 

innen nedskjæring av kjøtt. 

– Vi har bare 6–8 plasser, så det gjelder å 

være rask med påmeldingen, understreker 

Narum. 

Siden 1995 har Nofima Mat initiert over 100 

produktutviklingsnettverk gjennom Innovasjon 

Norges verdiskapingsprogram for mat innen 

landbrukssektoren. Ny kunnskap. Nytt skjæremønster, 

ny teknologi, nye produkter, økt holdbarhet, 

mattrygghet og forbrukerholdninger står 

på agendaen i løpet av fire samlinger over et år. 

Første samling er altså hos ADIV (French Technical 

Centre for the Meat Sector), mens det også 

vil bli en samling hos IRTA i Girona, Spania. 

– På IRTA har de en av verdens mest moderne 

forsøkshaller innen kjøtt. Det er helt fantastisk 

å få komme dit, mener prosjektleder 

Bjørg Narum. 

Kort vei fra forskning til industri 

Nettverket er en del av det europeiske forskningsprosjektet 

ProSafeBeef. – Et av målene i 

dette kjempeprosjektet er å generere kunnskap 

som skal rett ut i bedriftene i de involverte landene. 

Dette skal skje gjennom demonstrasjoner 

og nettverk, og derfor går en av pillarene i prosjektet 

ut på å formidle kunnskap til små og 

mellomstore bedrifter. 

– ProSafeBeef har bare holdt på i litt over et år. 

Har dere allerede noen resultater å lære bort 

– Ja, faktisk. Blant annet når det gjelder å 

utnytte slakteskrotten bedre enn i dag. Gutta på 

F O R S K N I N G: Forbrukernes meninger om rødt kjøtt skal også forskes på i ProSafeBeef. 

ILLUSTRASJON: KJELL J. M E R O K, N O F I M A M A T. KART: CARSTEN REISINGER 

ADIV har skåret ned annerledes enn det vi gjør i 

Norge i flere år. De skal bruke en dag til å vise 

oss hvordan de gjør det. Dagen etter kan deltakerne 

få prøve selv, lokker Bjørg Narum. Musklene 

som tradisjonelt brukes til biff utgjør kun 

11 prosent av slakteskrotten. Det kunne vært 

mer – særlig har deler av forparten stort potensial, 

noe turen til Frankrike vil vise. 

Flere forskningsnyheter 

Forbrukernes meninger om rødt kjøtt skal også 

forskes på i ProSafeBeef. Gjennom dybdeintervjuer 

av forbrukere i tre europeiske storbyer skal man 

fi nne ut hva urbane europeere mener om rødt 

kjøtt. – Deltakerne i nettverket vil bli de første til å 

få inngående kunnskap om dette. Dessuten skal 

de selv få si sitt om saken, lover Bjørg Narum. 

Forskere er også godt i gang med å utvikle en 

metode som ved hjelp av fluorescens kan avsløre 

om slaktene bokstavlig talt er uten møkk 

når de kommer til nedskjæring. 

– Hittil har ProSafeBeef bare vært for deltakerne. 

Med dette nettverket åpner vi opp for 

andre. Deltakerne vil definitivt få konkurransefortrinn, 

konkluderer Bjørg Narum. 

Europa sammen om storfeforskning 

Det enorme, europeiske forskningsprosjektet 

ProSafeBeef startet opp i 2007 og har en økonomisk 

ramme på over 20 millioner Euro over 

fem år. Prosjektet hadde 41 deltakere ved oppstart. 

Av disse er 32 universiteter eller forskningsorganisasjoner 

hvorav 23 er europeiske. 

Det er ni bedrifter i prosjektet hvorav to er norske 

(Furuseth Slakteri i Oslo og Prima Slakteri 

på Jæren). Nofima Mat er involvert i seks av sju 

pillarer, noe som gjør ProSafeBeef til et av de 

største forskningsprosjektene ved instituttet. 

Følgende land er med: Irland, Frankrike, Spania, 

Storbritannia, Hellas, Nederland, Norge, Tyskland, 

Polen, Danmark, Østerrike, Serbia, Spania, 

Brasil, New Zealand, Australia og USA. 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

TEMATITTEL JUSHJØRNET 

INN 

Utfordringer ved 

nedbemanning 

AV ADVOKAT HARALD LUND FREDRIKSEN, Haavind Vislie, Oslo 

ILLUSTRASJON: NATTHAWAT WONGRAT 

Når økonomien 

svinger nedover 

reduseres inntektene 

for mange 

bedrifter. I enkelte 

tilfeller kan det 

være nødvendig 

med en reduksjon 

av antall arbeidstakere. 

Reglene om 

nedbemanninger stiller krav til bedriftens 

gjennomføring av en slik prosess. 

Her er en innføring. 

I gode tider som Norge har opplevd de siste 

årene har det vært relativt få større nedbemanninger 

som følge av sviktende resultater. Nå når 

det mest sannsynlig går mot vanskeligere tider 

for mange bransjer, også næringsmiddelbransjen, 

vil vi etter alt å dømme se at nedbemanninger 

innenfor næringslivet er uunngåelig. 

Nedbemanning er bruk av arbeidsgivers styringsrett. 

Arbeidsgivers bruk av denne retten må 

balanseres mot de ansattes stillingsvern i arbeidsmiljøloven. 

De ansatte skal behandles korrekt 

og rimelig. Prosessen må ha jussen i bunn, 

og må kvalitetssikres i forkant og underveis. 

Stillingsvernet 

Det følger av arbeidsmiljøloven at en arbeidstaker 

ikke kan sies opp uten at dette er «saklig 

begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller 

arbeidstakers forhold». Ved oppsigelser som 

følge av overtallighet er det alternativet begrunnet 

i «virksomhetens forhold» som er aktuelt. 

I kravet til saklig grunn ligger følgende hovedelementer: 

• Arbeidsgiver må kunne dokumentere en godt 

begrunnet organisasjons- og bemanningsplan 

som viser hvilke stillinger som bortfaller 

eller endres vesentlig i ny organisasjon. 

• Arbeidsgiver må foreta en forsvarlig utvelgelse 

av overtallige etter vanlige kriterier slik 

som kompetanse (formell, erfaring, personlige 

egenskaper), ansiennitet, alder og eventuelle 

sosiale forhold. 

• Behovet for å avslutte arbeidsforholdet skal til 

slutt vurderes opp mot den ansattes behov 

for å fortsette. Det er ikke saklig grunn for 

oppsigelse hvis arbeidsgiver har mulighet for 

omplassering. 

• Saksbehandlingen må være grundig og forsvarlig 

Gjennomføring av nedbemanning 

Følgende bør ivaretas ved gjennomføring av en 

nedbemanning: 

1) Informasjon til alle ansatte om behovet for 

nedbemanning og hvordan prosessen skal 

gjennomføres 

2) Utarbeidelse av ny organisasjons- og bemanningsplan 

3) Kriterier for utvelgelse av overtallige utarbeides 

4) Det gis informasjon og innhentes synspunkter 

fra de tillitsvalgte om 1), 2) og 3) før beslutning 

treffes 

5) Individuelle drøftelsessamtaler med hver ansatt 

som vurderes som mulig overtallig. 

Samtalen bør inneholde en kvalitetssikring 

av relevante opplysninger om den enkelte, 

den enkeltes situasjon og muligheter, bl.a. 

mulighet for omplassering, interesse for 

sluttpakke/fratredelsesavtale m.v. 

6) Dersom det ikke oppnås enighet om en fratredelsesavtale, 

må det innkalles til drøftelsesmøte 

etter arbeidsmiljølovens § 15–1, 

eventuelt vedtas oppsigelse hvis enighet fortsatt 

ikke oppnås. Oppsigelse kan møtes med 

krav om forhandlinger fra den oppsagte, samt 

søksmål og krav om å fortsette i stillingen 

mens saken pågår. Dette bør unngås. Derfor 

er sluttpakke ofte et fornuftig alternativ. 

Sluttpakker 

Nivået på sluttpakker vil avhenge av flere faktorer, 

for eksempel bedriftens økonomi og hvor 

sterk eller svak sak den overtallige har. Arbeidsgiver 

må vurdere om en vil strekke seg litt ekstra 

for å få på plass en frivillig løsning hvis 

oppsigelsen ligger i «grenseland» for saklig utvelgelse. 

Dersom en oppsigelse ender med 

søksmål fra den ansatte, kommer man ofte til 

enighet, enten i rettsmegling eller i forbindelse 

med hovedforhandling. 

I en nedbemanningsprosess kan det være lurt å 

ta kontakt med bedriftens juridiske rådgiver. Kostnadene 

ved å gjennomføre en nedbemanningsprosess 

på uriktig måte kan overstige kostnadene 

ved å innhente råd fra en juridisk rådgiver. 

Ta kontakt 

Har du spørsmål eller kommentarer 

til artikkelen så ta kontakt med 

advokat Geir Steinberg eller advokat 

Nina Melandsø hos Haavind Vislie. 

De kan også kontaktes om det er 

andre spørsmål eller behov for 

juridisk bistand i konkrete saker. 

GRTUNNLAG: N O R M A COR NES 

27 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

DAGLIGVARE 

Brekk mener dagligvarehandelen 

på ta større samfunnsansvar 

OSLO: Den gode samtalen 

preget møtet mellom Landbruks- 

og matminister Lars 

Peder Brekk og NorgesGruppens 

toppsjef, Sverre Leiro, 

da sistnevnte inviterte til 

butikkbesøk hos Meny Colosseum 

i Oslo. Formål: diskutere 

aktuelle temaer for dag- 

ligvarebransjen. Men Brekk 

utfordrer dagligvarebransjen 

til å ta større 

samfunnsansvar. 

AV ESPEN NORDAL 

– Når opplevde vi sist at en av toppene 

innenfor dagligvarekjedene sto opp 

og sa at vi må sikre et levende landbruk 

over hele landet Eller at nedleggingen 

av antall bruk har gått for 

langt Eller når hørte vi en av kjede- 

toppene være bekymret for nedbyggingen 

av matjorda her i landet, spurte 

statsråden på DLFs høstmøte nylig. 

Han mener kjedene i dag har en halvhjertet 

og for passiv holdning til sentrale overordnede 

landbrukspolitiske spørsmål. 

28 

Stabile leveranser 

Men da Sverre Leiro i NorgesGruppen viste fram 

velfylte hyller med økologiske produkter og fortalte 

ministeren at etterspørselen går i taket og 

utvalget av produkter er større enn noen gang, 

var idyllen komplett. – Vi kan selge mye mer 

økologisk mat, men produksjonen er altfor liten. 

Stabile leveranser er viktig og vi er avhengig av 

økt produksjon for å møte den stigende spørselen, sa Leiro. 

Brekk på sin side, kjente problemstillingen og 

ga bransjen honnør for den gode jobben de gjør 

med å markedsføre økologisk mat. – Regjeringen 

står på 15/15-målsettingen: Femten prosent etterav 

L A N D B R U K: Landsbruks- og matminister Lars Peder Brekk utfordrer dagligvarebransjen, 

her representert ved Sverre Leiro, til å ta større samfunnsansvar. 

produksjonen skal være økologisk innen 2015. 

Derfor har vi allerede tilført mer penger via jordbruksavtalen, 

men vi skal bruke enda mer for å 

stimulere den økologiske produksjonen, sa Brekk. 

Miljø 

Både kjøpmannen og ministeren var skjønt enige 

om at holdbarhetstyranniet skaper unødig 

mye matavfall. – Det er ikke slik at varer som er 

merket med «best før» blir gift når påstemplet 

dato er passert, sa Leiro. Han mente bransjen 

må formidle ett budskap om holdbarhet. Brekk 

henviste til gourmetverdenen og sa at kokkene 

ser etter moden biff som gjerne får henge etter 

at holdbarhetsdatoen er passert. Leiro fortalte 

videre at Norgesgruppen alene kaster rundt 

20 000 tonn matavfall i året. Målet deres er at 

75 prosent av dette skal gå til produksjon av 

biodrivstoff innen 2010. Også her var Bekk på 

linje med Leiro, og lovet at departementet vil 

være med på økt satsing mot reduksjon og 

gjenvinning av matavfall. 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008

OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRER 

BRANSJEREGISTER 

ANIMALIA 

Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! 

VI KAN MATSIKKERHET! 

Norges største matlaboratorium tilbyr 

akkrediterte analyser innen mikrobiologi, 

Rådgivning og opplæring tilpasset 

ditt behov, enten du jobber 

med egg, kjøtt eller fjørfe. 

Tlf: 22 09 23 00 

Epost: animalia@animalia.no 

www.animalia.no 

kjemi og sensorikk. 

OFK I tillegg annonse.qxp:OFK tilbyr vi rådgiving annonse innen Trygg 14-01-08 Mat, 17:30 Side 1 

kurs og kompetansestøtte. 

Eurofins Norsk Matanalyse T| 23 05 05 00 

Nils Hansens vei 4 F| 23 05 05 01 

Postboks 6166 Etterstad 

0602 OSLO 

info@eurofins.no 

www.eurofins.no 

Besøk oss på 

matprat.no/bransje 

Brukernavn: bransje 

Passord: kj0tt (ø = null) 

Lørenveien 40 

Postboks 395 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 22 09 23 00 

Telefaks: 22 15 02 20 

E-mail: post@ofk.no 

Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444 

E-mail: britt@k-o-m.no 

VI KAN MATSIKKERHET! 

Norges største matlaboratorium tilbyr 

akkrediterte analyser innen mikrobiologi, 

kjemi og sensorikk. 

I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, 

kurs og kompetansestøtte. 

Eurofins Norsk Matanalyse T| 23 05 05 00 

Nils Hansens vei 4 F| 23 05 05 01 

Postboks 6166 Etterstad 

0602 OSLO 

info@eurofins.no 

www.eurofins.no 

 

 

 

 

 

 

 

Din totalleverandør av: 

Natur- og kunsttarmer 

• Natur- og kunsttarmer 

• Krydder, krydderblandinger 

og smaksstoffer 

• Stivelse 

• Proteiner 

• Hjelpe- og tilsetningsstoffer 

• Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium) 

Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46 

E-mail: office@abcorneliussen.no 

www.abcorneliussen.no 

 

Bemanningsspesialisten 

Velkommen til www.adecco.no 

For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947 

«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER 

FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» 

Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, 

Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34, 

E-mail: worp@online.no 

29 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008


Tlf. 23 37 19 70 

Fax: 23 37 19 71 

www.CFS.com 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 


RIKTIG TARM ER VIKTIG! 

Vi har alle typer naturtarmer. 

• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, 

soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. 

• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft 

tube, skandinavisk, Europeisk og kinesisk. 

• Kroktarm 38/40 og 40/43 tørrsaltet fra 

Uruguay. 

Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, 

og vi hjelper dere gjerne med valg 

av riktig tarm tilpasset deres produksjon. 

NORILIA BA 

Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad 

Tlf: 69 36 56 20 

Faks: 69 36 56 21 

www.norilia.no 

a d v o k a t f i r m a e t 

www.haavind.no 

Cryovac leverer 

totale systemløsninger 

vakuumpakkelinjer, krympeposer 

og film med og uten trykk, BDF, 

skumskåler / LID-film/absorbenter 

Sealed Air Norge AS, 

Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging 

Risløkkvn. 2, N-0580 OSLO 

tel. 22 07 11 50, fax 22 07 11 51 

www.sealedair-emea.com 

CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke 

for Cryovac Inc., ett datterselskap av 

Sealed Air Corporation 

RAPS Scandinavia AS 

Flavour for Your success 

Industriservice for 

næringsmiddelindustrien 

med intelligente blandinger 

og funksjonalitet! 

Tlf 32 23 83 00 

Fax 32 23 83 01 

E-post: info@raps.no 

Internett: www.raps.no 

logos 25-01-07 13:51 Side 1 

Maskiner, service 

og forbruksartikler 

til hele den norske 

kjøttbransjen! 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

 

Vi rekrutterer Tärna, slaktere og kjøttskjærere 

 

strimla, 

 

portionera, 

 

 

skiva med TREIF! 

 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

VIL DU HA 

DIN ANNONSE 

I BRANSJEREGISTERET 

Tlf.: 

Spesialtilpassede løsninger 

74 07 14 15 • Fax: 74 07 97 17 • www.hjmnorge.com 

hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 

Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige 

Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 

 

 

 

 

 

 

 

ING. WESTAD A/S 

Krossverksgatan 8, 216 16 Limhamn, Sverige 

TLF: +46 40 16 54 00, Fax: +46 40 16 54 28 

30 

Kontakt Tove 

Tlf.: +46 40 16 54 03, Mobil: +46 702 36 23 13 

e-mail: tove@jarvis.se 

K J Ø T T B R A N S J E N 9–2008 10–2008

KJØTTBEDRIFTER 


KRONE 

Kjøttprodukter AS 

Prof. Birkelandsv. 28A, 

1081 OSLO 

tlf.: 23 28 75 00 

fax: 23 28 75 01 

Kjøl- og frysehotell 

Drammen 

Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 

Faks: 32 87 23 35 

E-post: kunde@coolingpartner.no 

www.coolingpartner.no 

De beste råvarene. 

De beste produktene. 

Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva 

Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 

E-post: post@aasheimkjott.no 

www.aasheimkjott.no 

 

 

 

nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si 

 

P Ø L S E M A K E R 'N 

Leiv Vidar AS 

Birkebeinerveien 2 

3517 Hønefoss 

Tlf.: 32 11 20 00 

Fax: 32 11 20 01 

E-mail: post@leiv-vidar.no 

www.leiv-vidar.no 

Reinkjøtt – Laks og utmarksprodukter 

9935 BUGØYNES 

TLF. 78 99 57 10, fax 78 99 57 15 

kaavlv@online.no 

T.T Eikestøls Eftf. 

4640 SØGNE 

Tlf.: 38 05 07 00 

Fax.: 38 05 07 00 

R Skretting AS 

4360 VARHAUG 

Tlf.: 51 43 02 16 

Fax: 51 43 13 92 

Lervikveien 26 – 1626 Manstad 

Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 

E-post: wiener@oivind-karlsen.no 

Jon Ertnes Ans 

1511 MOSS 

Tlf.: 69 27 65 50 

Fax: 69 27 65 52 

Andreas Fausa Eftf. 

6039 LANGEVÅG 

Tlf.: 70 19 23 15 

Fax: 70 19 28 11 

SPIS Hemsedal AS 

 

 

 

Grøsfjeld 

Slakterforretning ANS 

4370 EGERSUND 

Tlf.: 51 49 12 02 

Fax: 51 49 27 00 

P & J Stubberud AS 

1813 ASKIM 

Tlf.: 69 88 16 11 

Fax: 69 88 39 61 

furuseth slakteri annonse 02-02-06 15:42 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tlf. 61 19 40 50 

www.totenkjott.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vardeveien 50, 2072 DAL 

Tlf. 63 97 70 10 – Fax 63 97 63 07 

furuseth@furuseth.no 

www.furuseth.no 

 

 

 

Tlf: +47 93 49 75 42 – Fax: +47 92 17 87 74 

FATLAND 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

31 

K K J Ø J Ø T T T BBR RA AN NS SJ EJ N E N 10–2008 9–2008


OPPLYSNING OG FAGBISTAND KJØTTBEDRIFTER 

/ LEVERANDØRER 

Fax: 22 65 96 84 

1. 

TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk 

BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i spesialfarger 

FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT 

Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt 

Fax. 70 26 91 11 

SORT (i overprint på PMS 200) 

PMS 200 

PMS 871 (gull) 

Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 31 

2.A. 

TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

C35 - M100 - Y100 - K0 

C15 - M100 - Y100 - K0 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

Anders Postboks 190 

Vassbotnv. 62 

6101 Volda 

Sønsebergveien, 3295 Helgeroa 

TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51 

www. bjerkemat.no 

Kvalitet gir mmmmmersmak 

2.B. 

TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

C15 - M100 - Y100 - K0 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

3. 

GRILSTADGRUPPEN 

TRYKK: Sort/hvitt - offset 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk 

Trykksaker i èn farge 

Grilstad Fabrikker 4. as 

Ranheimsveien 129/130 

7488 Trondheim 

Tlf 73 82 39 00 

Fax 73 82 39 01 

Stranda Spekemat as 

Ødegardsveien 89 

6200 Stranda 

Tlf 70 26 96 70 

Fax 70 26 96 90 

TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset 


Emballasje, display materiell i spesialfarger 

C40 - M100 - Y100 - K0 

C15 - M100 - Y100 - K0 


Alf Bredrup as 

Øvermarka 8 

2320 Furnes 

Tlf 62 35 93 00 

Fax 62 35 87 72 

www.speketips.no 

5. 

TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og 

folie (skjæring) 


Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger 

Tlf.: 72 43 05 00 – Fax: 72 43 05 10 

PMS 200 (rød) 


NOR-FROST AS 

POB 476 Økern – N-0512 Oslo, Norway 

Ph: +47 2337 6220 – Fax: +47 2337 6221 

norfrost@norfrost.no 

32 

Pindslevn. 1B 

PB. 1063 

3204 SANDEFJORD 

Tlf.: 33 47 17 00 

Fax: 33 47 17 01 

E-mail: post@perskjokken.no 

Pålegg – Spekemat 

FINSBRÅTEN AS 

Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL 

www.finsbraten.no 

tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 

K J Ø T T B R A N S J E N 9–2008 10–2008

Toma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1 




3:13 Side 1 

PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKT 

www.prima.as • Telefon 51 79 86 00 

KJØTT, PØLSER & PÅLEGG 

TOMA MAT AS 

Postboks 2064, 5504 Haugesund 

Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 

E-mail: post@tomamat.no 

www.tomamat.no 

AALAND 

36 

esund 

8 00 

48 28 

d@gmail.com 

r-haaland.no 

BRØDRENE 

DISKERUD AS 

Torggt.4 

1850 Mysen 

Tlf: 69891706 

Fax: 69890600 

mettebj2@online.no 

HOLE KJØTT AS 

Keiser Wilhelmsgt. 30 

6003 Ålesund 

Tlf. 70 12 66 95 

Fax 70 12 87 65 

oddb-hol@online.no 

A. STRØM-LARSEN AS 

Vogtsgt. 53 

0477 Oslo 

Tlf. 22 09 31 80 

Fax 22 22 08 77 

str.laras@online.no 

www.strom-larsen.no 

Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp 

Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 

E-post: post@roarstang.no 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

JENS EIDE 

KJØTTFORRETNING AS 

E-18 Senter 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 4790 1 Lillesand 

Tlf. 37 27 02 28 

Fax 37 27 01 80 angus butikkene annonse 30-11-06 

O R DR E 

s butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

TLF.: 38 18 13:13 30 44 Side 1 

SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE jei-a@online.no HOLE KJØTT AS A. STRØM-LARSEN AS 

Solheimsgt. 25 

Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 Vogtsgt. 53 

SOLHEIM 5037 BUTIKKENE 

Solheimsvik 

KJØTT AS 

OSCAR SLAKTER 5500 Haugesund 

HAALAND 

HAALAND Torggt.4 

BRØDRENE 

D. ROSENBERG AS 6003 HOLE Ålesund 

KJØTT AS 

0477 A. Oslo 

STRØM-LARSEN AS 

SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND 

BRØDRENE 


A. STRØM-LARSEN AS 

Solheimsgt. Tlf. 55 29 29 25 

48 

Haraldsgt. Tlf. 52 72 68 136 

00 1850 DISKERUD 1900 Mysen Fetsund 

AS 

Tlf. Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 66 95 

30 

Tlf. Vogtsgt. 22 09 31 53 

80 

Solheimsgt. Fax 55 29 90 25 16 

Haraldsgt. Fax 52 72 136 48 28 Tlf: Tlf. DISKERUD 69891706 63 88 11 AS 08 Fax Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 87 65 30 Fax Vogtsgt. 22 22 08 5377 

OLHEIM KJØTT 5037 Solheimsvik 

5037 post@solheimkjott.no 

Solheimsvik AS 

OSCAR HAALAND 

5500 Haugesund 

Tlf: 5500 finn.haaland@gmail.com 

Haugesund 

BRØDRENE 

Torggt.4 

Fax: Torggt.4 

69890600 63 88 12 02 HOLE KJØTT SOLHEIM 6003 oddb-hol@online.no 

6003 AS 

Ålesund 

Ålesund 

KJØTT ASA. STRØM-LARSEN 0477 str.laras@online.no 

0477 OSCAR Oslo 

Oslo 

HAALAND AS 

BRØDRENE 

olheimsgt. 25 

Tlf. 55 29 29 48 

Tlf. www.solheimkjott.no 

29 48 

Haraldsgt. 136 

Tlf. 52 72 68 Fax: Tlf. www.slakter-haaland.no 

68 DISKERUD 00 

00 


AS 

1850 Mysen 

dros@online.no 

1850 Mysen Keiser Wilhelmsgt. Solheimsgt. Tlf. 70 Tlf. 30 

12 25 

66 95 

66 95 

Vogtsgt. 53 

Tlf. www.strom-larsen.no 

Tlf. Haraldsgt. 22 09 31 09 31 136 

80 

80 

DISKERUD AS 

ELAND 

037 Solheimsvik 

Fax 55 29 90 16 

Fax GUNNAR 55 29 90 16 RUUD AS 

5500 Haugesund 

52 72 48 HÅLAND slakterhaaland@live.no 

Fax 52 KJØTT 72 48 Torggt.4 

28 

Tlf: 69891706 

AS 28 Tlf: 69891706 

6003 Ålesund 5037 Fax Fax Solheimsvik 

70 12 87 65 

70 12 87 65 

0477 Oslo 

Fax Fax 5500 22 22 Haugesund 

22 08 77 

22 08 77 Torggt.4 

lf. 55 29 29 post@solheimkjott.no 

48 post@solheimkjott.no 

TH. Norderhovsgt. A. ABRAHAMSEN 7 

Tlf. AS 52 72 

Presteveien 

68 finn.haaland@gmail.com 

00 finn.haaland@gmail.com 

6 

1850 Mysen 

Fax: 69890600 

Fax: 69890600Tlf. 70 12 Tlf. 66 55 


29 29 48 


Tlf. 22 09 31 str.laras@online.no 

95 

JENS 80 str.laras@online.no 

Tlf. 52 EIDE 72 68 00 1850 Mysen 

neshavn 

ax 55 29 90 www.solheimkjott.no 

www.solheimkjott.no 

16 Kongegt. 0654 Oslo 18 Fax 52 72 

4352 

48 www.slakter-haaland.no 

www.slakter-haaland.no 

28 

Kleppe 

Tlf: 69891706 


Fax 55 29 90 16 


Fax 22 22 08 www.strom-larsen.no 

Fax 70 12 87 65 

KJØTTFORRETNING www.strom-larsen.no 

Fax 77 52 72 48 28 AS Tlf: 69891706 

ost@solheimkjott.no 

32 

3256 Tlf. 22 Larvik 

19 59 80 

finn.haaland@gmail.com 

post@solheimkjott.no 

Tlf: 51786950 

Fax: 69890600 oddb-hol@online.no str.laras@online.no E-18 finn.haaland@gmail.com 

Senter 

Fax: 69890600 

467 

ww.solheimkjott.no 

TH. A. ABRAHAMSEN TH. Tlf. Fax A. 3322 ABRAHAMSEN 18 67 1199 45 

www.solheimkjott.no 

11 

www.slakter-haaland.no 

AS 

AS 

www.strom-larsen.no 

JENS Fax: 51786951 

4790 JENS www.slakter-haaland.no 

EIDE 


Lillesand EIDE 

mettebj2@online.n 

Kongegt. 18 


d Kongegt. Fax post@gunnarruud.no 

33 18 1816 95 

h-kjotte@frisurf.no 

Tlf. KJØTTFORRETNING 37 27 02 28 AS 

@start.no 

H. A. ABRAHAMSEN 3256 Larvik 

3256 thaabrah@online.no 

www.gunnarruud.no 

Larvik 

TH. A. ABRAHAMSEN JENS AS EIDE 

E-18 Senter 

AS 

Fax E-18 37 27 Senter 

01 80 

ongegt. 18 

Tlf. 33 18 11 45 

Tlf. 11 45 

Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING jei-a@online.no 

4790 Lillesand 

4790 Lillesand 

AS 

256 Larvik 

Fax Fax THORESEN 

33 18 16 95 

3256 Larvik 

33 18 16 95 

E-18 Senter 

Tlf. 37 27 02 28 

Tlf. 02 28 

lf. 33 18 11 thaabrah@online.no 

BUTIKKENE D. 

thaabrah@online.no 

SLAKTERFORRETNING AS 

Tlf. 33 18 11 45 4790 Lillesand 

Fax Fax ROSENBERG 37 27 01 80 

45 

37 27 01 80AS 

ax 33 18 16 1900 95 Svein Jarlsgt. 14 

Fax 33 18 16 95 Tlf. 37 27 02 jei-a@online.no 

28 jei-a@online.no 

Fetsund 

haabrah@online.no 

THORESEN 

THORESEN 

7713 Steinkjer 

thaabrah@online.no Fax 37 27 01 Tlf. 80 63 88 11 08 

SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING Tlf: 74161788 

AS 

BUTIKKENE 

AS 

BUTIKKENEjei-a@online.no 

Fax HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 

GAUPSET D. D. 63 ROSENBERG 88 

ROSENBERG 12 02 AS 

AS 

AS 

HORESEN 

Svein Fax: Jarlsgt. 74165077 

14 


Svein Jarlsgt. angus THORESEN 

Industriveien 1900 Fetsund 

11 b 

14 butikkene annonse Avd. Kleppe30-11-06 13:13 Avd. Bryne Side 1 Avd. Sandnes 

1900 Fetsund 

LAKTERFORRETNING 7713 thoresen@angus.no 

Steinkjer 

T. SNØRTELAND BUTIKKENE 

GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS 

BUTI 

7713 SLAKTERFORRETNING AS 

Steinkjer AS 

Presteveien 6 

Storgata 40 

Kirkegata 1 D. ROSENBERG 6517 Tlf. 63 Tlf. AS Kristiansund 88 11 08 

N 

11 08 

vein Jarlsgt. Tlf: 14www.thoresen.angus.no 

74161788 

Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 

Tlf: 74161788 

4352 Kleppe 

4340 Bryne Svein 4307 Jarlsgt. Sandnes 14 1900 Fetsund 

Tlf: Fax 71 6358 8806 1250 

02 

Fax 63 88 12 02 

713 Steinkjer 

Fax: 74165077 

4280 Skudneshavn 0654 Oslo 

4352 Kleppe 

Fax: 74165077 

Tlf: 51 78 69 50 Tlf: 51 48 16 33 

7713 Tlf: Steinkjer 51 67 30 50 Tlf. 63 88 11 Fax: dros@online.no 

08 71 58 06 51 


lf: 74161788 

thoresen@angus.no 

ANNI’S PØLSEMAKERI 

T. Tlf: SNØRTELAND 

52828132 Tlf. GUNNAR 22 19 59 RUUD 80 

AS 

Tlf: 51786950 

thoresen@angus.no 

T. SNØRTELAND 

post@haland-kjott.no GUNNAR / www.haland-kjott.no 

RUUD AS 

Tlf: HÅLAND 74161788 

KJØTT HÅLAND KJØTT Fax AS 

AS63 88 12 angus@gaupset.no 

02 

2630 RINGEBU 

Fax: 52829467 

Fax 22 67 99 11 

Fax: 51786951 

ax: 74165077 

www.thoresen.angus.no 

Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 

www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 

Fax: Presteveien 

Presteveien 74165077 

6 

Tlf. 61 28 03 54 

T. Snørteland 

post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 6 


horesen@angus.no 

SOLHEIM T. SNØRTELAND KJØTT 4280 

AS 

Skudneshavn 

4280 Skudneshavn GUNNAR OSCAR RUUD HAALAND 

0654 

0654 AS 

Oslo 

Oslo 

HÅLAND BRØDRENE thoresen@angus.no 

KJØTT 4352 Kleppe 

4352 AS 

T. SNØRTELAND A. STRØM-LARSEN GUNNAR RUUD AS 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

Kleppe 


ww.thoresen.angus.no 

ANNI’S PØLSEMAKERI 

ANNI’S Solheimsgt. 25 

PØLSEMAKERI 

Kirkevn. 16 

Tlf: 52828132 

Tlf: 52828132 

Norderhovsgt. Haraldsgt. 136 

Tlf. 

Tlf. 7 

22 19 59 80 

19 59 80 Presteveien DISKERUD www.thoresen.angus.no 

6 

Tlf: 

Tlf: AS 

51786950 

51786950 

Keiser Wilhelmsgt. Kirkevn. 30 16 Vogtsgt. 53 Norderhovsgt. 7 

PØLSEMAKERI 

2630 RINGEBU 

2630 RINGEBU 

5037 Solheimsvik 4280 Skudneshavn 

Fax: 52829467 

Fax: 52829467 0654 5500 Oslo Haugesund 

Fax 22 67 99 11 

Fax 22 67 99 4352 11 

Torggt.4 Kleppe 

Fax: 51786951 

Fax: 4280 Skudneshavn 0477 Oslo 0654 Oslo 

51786951 

6003 Ålesund 

NNI’S PØLSEMAKERI 

2630 Tlf. 61 Ringebu 

28 03 54 

Tlf. 03 54 

Tlf. 55 Tlf: 29 29 52828132 48 


T. Snørteland Tlf. Tlf. 2252 1972 5968 post@gunnarruud.no 

80 post@gunnarruud.no 

00 Tlf: 1850 51786950 Mysen ANNI’S h-kjotte@frisurf.no 

h-kjotte@frisurf.no 

PØLSEMAKERI Tlf. 70 12 66 95Tlf: 52828132 Tlf. 22 09 31 Tlf. 80 22 19 59 80 

630 RINGEBU Tlf: Fax 61 28 03 11 54 

48 

Fax 55 29 90 16 

Fax 61 28 11 48 

Fax: 52829467 

tsnorteland@start.no 

tsnorteland@start.no Fax Fax 2252 6772 99 www.gunnarruud.no 

48 

www.gunnarruud.no 

1128 

Fax: Tlf: 51786951 69891706 2630 RINGEBU Fax 70 12 87 65Fax: 52829467 Fax 22 22 08 Fax 77 22 67 99 3311 

lf. 61 28 03 Fax: 54 61 28 11 48post@solheimkjott.no 


post@gunnarruud.no 

finn.haaland@gmail.com h-kjotte@frisurf.no 

Fax: 69890600 Tlf. 61 28 03 54 oddb-hol@online.no T. Snørteland str.laras@online.no post@gunnarruud.n 

ax 61 28 11 48 www.solheimkjott.no 

tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.no www.strom-larsen.no www.gunnarruud.n 

TH. A. ABRAHAMSEN AS 

Kongegt. 18 

Påleggspesialisten 

Mjåvannsveien 36 

4628 Kristiansand 

E-PO ST: tom.drangsholt@sorlandskjott.no 

JENS EIDE 




OPPLYSNING OG FAGBISTAND KJØTTBEDRIFTER 

/ LEVERANDØRER 

Kombinasjonen av uberørt villmark, 

og ren luft gir ekstra gode råvarer. 

Det er denne uberørte naturen og 

årelange tradisjoner som skaper det 

unike i Bjorli Fjellmat sine produkter. 

BJORLI FJELLMAT AS 

2669 Bjorli – Tlf 61 24 56 57 – fax 61 24 56 55 

E-post: post@bjorlifjellmat.no – www.bjorlifjellmat.no 

Taga Foods Norge AS 

Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim 

Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 

www.taga.no 

IMPORTØR AV FRYSTE OG 

KJØLTE KJØTTVARER 

Hegdal Næringspark 

NO-3261 Larvik 

Tlf.: 33 14 16 80 • Fax: 33 14 16 81 

import@skandiafoods.no 

 

 

Brødr. Michelsen 

Industriveien 48, 

1337 Sandvika 

Telefon 67 52 10 80 

E-mail: 

mat@brodrmichelsen.no 

Tvetenveien 154 – 0671 Oslo 

Tlf.: 22 76 29 00 – Fax: 22 76 29 01 

STORKJØKKEN- 

LEVERANDØR 

Toppemyr 7 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

Axel Andersen A /S 

KJØTTENGROS 

N. Ekervei 49, 3045 Drammen 

Telefon: 32 80 76 80 

Telefax: 32 80 76 90 

Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 

SLAKTERI AS 

E18 – SENTER – 4790 LILLESAND 

Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 

e-mail: jenseide@slaktereide.no 

Brovold.indd 1 15-01-07 14:33:00 

Vestfold Fugl AS 

Borgeskogen 42 

3160 Stokke 

34 

Tlf: 33 30 58 00 

Fax: 33 30 58 01 

e-post: ordre@vestfoldfugl.no 

www.vestfoldfugl.no 

K J Ø T T B R A N S J E N 9–2008 10–2008




Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda 

Tlf: 70 26 95 00, Fax: 70 26 95 09 

E.post: post@tind.com 

Ingebrigtsen Kjøtt as 

Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282 

post@ingebrigtsen-kjott.no 

Telemark Kjøtt AS 

Tlf.: 35 01 67 50 

Fax: 35 01 67 51 

Mob: 90 01 22 14 

Mail: post@telemarkkjott.no 

Nedskjæring og kjøttforedling 

Håndverkskvalitet med tradisjon 

og opprinnelse 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no 

 

Importør av kjøtt og vilt 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 

www.gabbas.no 

 

Storhusholdningsgrossisten 

 

 

Totalleverandør av matvarer 

og tilbehør til storhusholdning. 

GABBAS.indd 1 Strandgaten 13C, 2816 Gjøvik 

 

Vi har også egen storkjøpbutikk! 

Ordretelefon; 61 18 91 40 

Storhusholdningsgrossisten 

Ordrefaks; 61 18 91 49 

15-01-07 15:26:04 

TLF.: 62 35 10 40. FAX: 62 35 10 41. E-POST: kontor@gilberg.no 

ADRESSE: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal 

matglede@denstoltehane.no 

Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad 

Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 

e-mail: john.haugen@c2i.net 

Frilandsgris 

Villsvinkrysning 

Skogsgris 

Tlf. 33 06 32 53 • www.grostadgris.no 

VIL DU HA DIN ANNONSE 

I BRANSJEREGISTERET 

den stolte hane.indd 1 04-05-07 11:26:37 

Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, 

TLF.: 33 80 24 60 eller 913 22 007. 

E-PO S T: post@bjornsmarketing.no 

Har du husket å gi 

beskjed om endringer 

i faks eller telefonnummer 

35 


✂ 

✂ 

PÅ TAMPEN 

KJØTTBRANSJEKRYSS 

Kokkeredskap 

Fra 

Trafikkåre 

Ordre 

Potent 

Stemme 

Fottøy Over- veielse 

kaler 

Vo- 

Kre- 

vende 

Matrett 

Gl. bil 

Lurer 

N. forf. 

Bier Svekket 

Underholdning 

for små barn 

Bort 

Luftavkjøling 

Nederl. 

Like 

Oljefrukt 

Boks 

Fungér! 

Sangsamling 

Like 

50 

Vertshus 

Navn 

Metall 

Holde 

lenge 

Ønsker 

Yrke 

Kretset 

Tysk 

elv 

Like 

Glo 

Fraktur 

Verktøy 

Kommune 

Kakuro 

av Georg Mathisen 

distr: 

www.norskseriebyraa.no 

Fyll ut de tomme feltene med tall fra 1 til 9 slik at summen 

av tallene i en serie, stemmer med nøkkeltallet som hører til. 

Alle tallene i en serie skal være forskjellige. 

Slette 

Kebabtilbehør 

Tidsrom 

F.eks. 

Garn 

Gresk 

gudinne 

Like 

Verktøy 

Utrop 

Kjøttbedrift 

14 

17 

41 

34 

16 9 

9 

13 

34 

10 

Par 

1500 

Hadet 

Anfallet 

Avslag 

Selger 

Arbeidsperiode 

31 

Værelse 

10 

29 

5 

23 

3 6 

11 

31 28 

8 

8 

22 12 

Krigersk 

Statsleder 

† 

Først 

L Ø S N I N G S O R D: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

36 

9 22 

9 16 

N A V N: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

A D R E S S E: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

KAK00028 

K J Ø T T B R A N S J E N 10–2008 

© Georg Mathisen / Norsk Seriebyrå 

S E N D E S TIL: 

Kjøttbransjen AS 

Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo

KOM OG PLEI DITT 

FAGLIGE OG SOSIALE 

NETTVERK 

SE DEN 40 METER LANGE PRO- 

S E S S L INJEN T IL FORARBEIDING, 

PAKNING OG MERKING 

PRINT DITT ADGANGSKO RT PÅ 

FOODPHARMATECH.DK OG VINN 

EN IPOD NANO 

OPPLEV DE MANGE NY- 

H E T E N E TIL SLAKTERI 

INDUSTRIEN 

11 - 13 November 2008 

www.foodpharmatech.dk 

Vardevej 1 | DK-7400 Herning | +45 9926 9926 | mch.dk

B-PostAbonnement 

DB Partner AS 

Postboks 163 

N-1319 Bekkestua 

Takk, MobilData, for at jeg får tid 

til de viktige øyeblikkene. 

Har du overtid som krasjer med leggetid Mobilt Bredbånd kan gi deg en mer fleksibel hverdag. Med USBmodem 

er internett bare noen tastetrykk unna – overalt der Telenor har dekning. Hvis du absolutt må ta 

jobben med hjem: vent til etter Karius og Baktus! 

Foto: Espen Gees 

KLART 

= + + 

DET 

VIRKER 

Bedrift 

Proff 

abonnement 

USB-modem med 

Mobilt Bredbånd 

Bærbar PC fra 

Fujitsu Siemens 

Norsk Kjøtthandel har gode avtaler med MobilData og Telenor – både når det gjelder mobil, fasttelefon og bredbånd. 

Kontaktpersoner Telenor 

Kjetil Pedersen, tlf. 909 01 313 – kjetil-normann.pedersen@telenor.com 

Viviann Koch, tlf. 970 09 200 – viviann.koch@telenor.com 

Kontaktpersoner MobilData a Jan Erik Garberg, tlf. 970 38 388 – jan.erik.garberg@mobildata.no 

Cedric Guttormsen, tlf. 900 29 393 – cedric@mobildata.no 

Besøk mobildata.no eller ring 815 48 200

Dommerveteran og jubilant i sitt13. NM - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?