Bladet Kjøttbransjen nr 10 2012 - Kjøtt- og fjørfebransjens ...

REMA Industrierønsker alle sine kontakterog forretningsforbindelseri kjøttbransjen enriktig god jul!07 aurskog / ILLusTrasJoNsFoTo: EdyTa LINEk

gjestekommentarenEn regulering under endringAv Johanne Kjuus, Seniorrådgiver Dagligvare, VirkeDet norske systemet med markedsreguleringi kjøttsektoren basert på målpris, erhjemlet i Omsetningsloven av 1936. Mye er endretsiden den gang. Stadig flere kjøttslag tasnå ut av den tradisjonelle målprismodellen, Norturasmarkedsandel blir i økende grad utfordretav uavhengige aktører og kostnadsutviklingengjør at spillerommet for en særnorsk prisutviklinginnenfor dagens importvern er redusert.Graden av vertikal integrering i markedet erdessuten økende. Det er mye som tilsier at tidener inne for en helhetlig vurdering av markedsreguleringsordningene.I tidligere tider var målsetningen medmarkedsreguleringen enkel; tilførsel og etterspørselskulle reguleres slik at man i markedetkunne ta ut de målpriser jordbruksavtalepartenehadde satt i jordbruksoppgjøret. For å overholdevåre forpliktelser i gjeldende WTO-avtale,er både fjørfekjøtt, sau, purke, råne og storfekjøtttatt ut av den tradisjonelle modellen.Og nå står lam og egg for tur. Den 15.november 2012 leverte en partssammensattarbeidsgruppe, hvor også handelen var representert,sin anbefaling om å gå over til volummodellfor både lam og egg. Vi i handelen støtterflertallet i at lam legges over til volummodellen.Samtidig er det et klart ønske fra vårside at det gjennomføres en uavhengig evalueringav volummodellen for å sikre at modellenivaretar krav til måloppnåelse, nøytralitet ognødvendig kostnadseffektivitet.Når stadig flere kjøttslag tas ut av dentradisjonelle målprismodellen, blir resultatet friereprisdannelse og redusert mulighet for ådrive markedsregulering. I et NILF-notat, 2011–8,konkluderes det med at markedsreguleringenefor kjøtt bidrar til prisstabilitet og avsetningssikkerhetfor bøndene. Samtidig medfører det enreguleringskostnad i form av utilsiktede effekterpå struktur og konkurranse. Ulike modeller formarkedsregulering viser at det også gjerne er etvalg mellom prisstabilitet og reguleringskostnad.““Markedsregulering er ingen selvsagtoppgave for offentlig myndigheter. Markedsreguleringenog dens mange konsekvenser, harden senere tid blitt debattert både i mediene ogi bransjesammenheng. Virke er opptatt av atvåre medlemmer skal ha en stabil og forutsigbarforsyningstilførsel av norske kjøttråvarer, ogser nødvendigheten av regulering. Samtidig servi trekk ved utviklingen i det norske markedetsom nødvendiggjør en gjennomgang av markedsreguleringsordningenefor å få et systemsom i større grad legger til rette for å skape enbærekraftig, konkurransedyktig og helhetligeverdikjede for norske kjøttprodukter. Det er myesom tilsier at tiden er inne for en helhetlig vurderingav markedsreguleringsordningene.– Et klart ønske fra vår side omat det gjennomføres en uavhengigevaluering av volummodellen forå sikre at modellen ivaretar kravtil måloppnåelse, nøytralitet ognødvendig kostnadseffektivitet.„Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2jobbe forvsjobbe medMed mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings -juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammenet team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommernår kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet!Løsninger finnes4Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no • Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no • T: 22 43 30 00www.haavind.nokjøttbransjen 10–2012

nyheterFornyer vilkårenefor Hå-oppkjøpetKonkurransetilsynet forlenger vilkårene som ble pålagti vedtak av 2007 for å godkjenne Nortura SA sitt oppkjøpav 51 prosent av aksjene i Hå Rugeri AS.For å sikre konkurransen i dette markedet, harKonkurransetilsynet satt som vilkår at alle eksisterendeog eventuelle nye slaktekyllingprodusenterfår tilgang til daggamle slaktekyllingerpå like vilkår.Til 2017Etter en ny vurdering av konkurransesituasjonen,har Konkurransetilsynet kommet til at markedsforholdenefortsatt er slik at vilkårene ernødvendige for å sikre konkurransen i markedet.Vedtaket gjelder fram til 27. november 2017.Forutsigbarhet– Denne avgjørelsen er svært gledelig. Den innebærerat kyllingprodusentene blir likebehandletog Nortura kan således ikke gi særfordeler tilsine produsenter. Det trygger like konkurransevilkårog forutsigbarhet i denne del av verdikjedenfor kylling, påpeker adm. direktør TorfinnHigdem i Cardinal Foods.Forsterket stillingDet er i dag tre rugeri som leverer daggamlekyllinger til bønder som produserer slaktekyllingher i landet. Samvirkekylling, Hå Rugeri og HugaasRugeri. Sistnevnte rugeri er nå eid av Rema Industrier.Nortura eier i dag det største av disserugeriene, Samvirkekylling. Gjennom oppkjøpetav Hå Rugeri er den ene av Norturas to konkurrenterborte, og Nortura får en vesentlig høyeremarkedsandel. Oppkjøpet i 2007 bidro til atNortura forsterket sin stilling i markedet, og atkonkurransen ble ytterligere avgrenset.gledelig: – Denne avgjørelsen er svært gledelig, fastslår adm. direktør Torfinn Higdem i Cardinal Foods.5kjøttbransjen 10–2012

nyheterLøge ny daglig lederi Prima Kjøtt ASSom følge av et pågående omstillingsarbeid i PrimaGruppen, er tidligere kvalitetssjef, Arne Løge, ansattsom daglig leder i Prima Kjøtt AS.Johan Bjerga overtar stillingensom kvalitetssjef. Han har arbeideti Prima Gruppen i kort tid, menhar 20 års fartstid som kvalitetskoordinatori Nortura.Både gjennom sin ledelse avPrima Fevang og gjennom sittarbeid som kvalitetssjef har ArneLøge utviklet rutiner og arbeidsformersom blir viktige for PrimaGruppen i tiden som kommer.Han fortsetter som daglig leder iPrima Fevang. Dette innebærer atPrimas nedskjæringsvirksomhet(storfe, gris og lam) vil få fellesledelse, og at erfaringer fra denene virksomheten hurtig vil kunneutnyttes i den andre.Armend Qorogllu går ettereget ønske tilbake til sin tidligerestilling som driftssjef i PrimaKjøtt.Runar Larsenslutter i NorturaEtter 45 år i kjøtt- og eggsamvirketvil konsernsjef Runar Larsen iNortura overlate stafettpinnen tilandre.– Det har vært 45 fantastiskearbeidsår i det som må være et avlandets mest spennende selskaper.Neste år blir jeg 66 år og da synesjeg det er naturlig å be styret omå starte jobbe med å finne nytoppsjef, sier Larsen i en meldingpå medlemssidene til Nortura.Larsen tok over som konsernsjefpå kort varsel etter at daværendekonsernsjef Geir OlavOpheim gikk på dagen i fjor vår.Nortura har hyret inn etrekrutteringsbyrå som i tettsamarbeid med styret skal finneetterfølgeren til Larsen.Skifte av toppsjef vil skje i løpetav 2013, skriver Nationen.Ex-politiker ny leder for omsetningerådetTidligere KrF-politiker, Bjørg Tørresdal (54), er utnevnt til ny leder i Omsetningsrådet.Den tidligere KrF-politikeren skaldermed lede arbeidet med åregulere det norske markedet forjordbruksvarer.Markedsreguleringen er i storgrad basert på omsetningslovenfra 1936, som ble etablert forå sikre bøndene avsetning påproduktene.Omsetningsrådet har fullmakt tilå sette i verk markedssreguleringstiltakved overproduksjon avfor eksempel kjøtt. Reguleringener finansiert av omsetningsavgiften,som blir betalt av bøndene.foto: jarle vinesillustrasjonsfoto: colourbox6Kompensasjon for reduserte slaktevekter på grisOmsetningsrådets innfører kompensasjon for reduserte slaktevekterpå gris i perioden fra nyttår til påske. Alle svineprodusenterer bedt om å redusere den gjennomsnittligeslaktevekta på slaktegrisen med 4–5 kilo.Som kompensasjon får svineprodusenten etterbetalt8,70 kroner per kilo reduksjon i gjennomsnittsvekt iforhold til slaktevekta de hadde i perioden januar tilnovember 2011. I satsen ligger det også en rentegodtgjørelsepå grunn av at utbetaling gjøres i ettertid.– Det er viktig å få redusert det prognoserteoverskuddet av svinekjøtt. Reguleringseksportenkan ikke løse dette overskuddet ognæringen er derfor avhengig av god oppslutningom dette tiltaket, sier direktør i Nortura Totalmarked,Hans Thorn Wittussen.Om alle svineprodusentene reduserer dengjennomsnittlige slaktevekta med om lag fire kilo franyttår og fram til påske, vil det bidra til å redusereoverskuddet på gris med 1400 tonn i 2013.kjøttbransjen 10–2012

nyheterLeiv Vidar vantNRKs julepølsetestSyv julepølser konkurrerte om førsteplassen i åretsjulepølsetest i programmet «Jacobsen på lørdag» i NRKP1. Leiv Vidars pølse vant.Julepølser fraNordfjord Kjøtt,Finsbråten,Gilde, Coop,Matmestern,Leiv Vidarog First Pricekonkurrerte i årets testsom ble arrangert for 11. år pårad. Årets testpanel besto av artistHilde Louise Asbjørnsen, kokk,Lise Finckenhagen, programleder,Cille Biermann, programlederRune Alstedt, programleder (Alletiders blinkskudd), og programlederHans-Petter Jacobsen,i «Jacobsen pålørdag». Hoveddommer fortesten var pølsemakermester ToreTeigen. Nordfjord Kjøtt hadde denbeste julepølsen i 2011, mensLeiv Vidar tok førsteplassen i2008, 2009 og 2010.Lite E-coli i importert kjøttPrøvene ble foretatt av Mattilsynet både i 2011 og 2012,og ble analysert av Veterinærinstituttet.Undersøkelsen tok for seg de femvanligste E. coli typene som kangi alvorlig sykdom, i tillegg undersøkteman for en type E. coli somvanligvis bare gir diaré.Totalt ble det tatt ut 402 prøverfra 190 ulike forsendelser, fra syvulike land. Analysene avdekketfunn av E.coli i 3,4 prosent avprøvene.– Det kan være sykdomsfremkallendebakterier på alt kjøtt,men E. coli bakterien drepes vedoppvarming. Det er derfor viktigat man steker hele kjøttstykker påutsiden og gjennomsteker alt kjøttsom er skåret eller kvernet imindre biter, sier Svindland.illustrasjon: colourboxFoto: Opplysningskontoret for egg og kjøttABC ønsker alle sine kunderog forbindelser en riktig god julog et fremgangsrikt godt nytt år!Arne B. Corneliussen ASOslo, NorgeTlf. +47 22 88 46 00Faks +47 22 88 46 46www.abcorneliussen.no7kjøttbransjen 10–2012

nyheterflagg: colourboxNortura-satsingen iNamibia gir lite til bøndeneNamibiske bønder får ikke særlig mer betalt for kjøttetselv etter at Nortura engasjerte seg kraftig i dette afrikanskelandet gjennom selskapet Witvlei Meat. Det er konklusjonenFinansavisen trekker etter at avisen har besøktslakteriet i Namibia og snakket med bønder.Tidligere i år gikk LandbruksministerTrygve Slagsvold Vedumhøyt på banen og hevdet atNortura, gjennom sin satsingi Namibia, skaper betydeligemerverdier for lokale bønderog slakterier. Finansavisen ønsketå granske denne påstandennærmere, og reiste til landetfor å sjekke forholdene. Konklusjonener klar og beskrives i enhelsides artikkel i avisen. WitvleiMeat betaler ikke mer til bøndeneenn de gjorde før Norturas inntreden.Det har bidratt til en sværtgod økonomisk utvikling forslakteriet, men altså langt mindretil bøndene. Nortura har i løpet avkort tid sikret seg en stor andel avimportkvotene for afrikansk kjøttmyntet på Norge. Da Norturas«biffkupp» ble kjent her i landet,ble importen solgt inn som etstort pluss for namibiske bønder.Finansavisens utsendte, tegneraltså et ganske annet bilde avsituasjonen.Ingebrigtsenøktepinnekjøttsalget kraftigIngebrigtsen Kjøtt i Tromsø økte sitt salg av pinnekjøtt i årmed hele 20 prosent. Roar Christensen (bildet) trorårsaken kan være suksessen i forbindelse julemat-konkurranseni fjor.Den gang sikret bedriften seg firemedaljer. To av disse medaljenevar av aller edleste sort.– Ja, vi fikk mye oppmerksomhetbåde i lokale medier og iriksmedier og det har nok gitt ossdrahjelp i år. Vi har siden i fjorfått sterkere innpass i kjeder somNorgesGruppen og Coop og vi erpå full fart inn i Rema. Når detgjelder pinnekjøtt vant vi ingenmedaljer i 2011, men allikevel haroppmerksomheten rundt ossbidratt til økt salg av dette viktigejuleproduktet, sier Christensen.Bedriften omsetter for 55 millionerkroner i år og 12 millioner avdenne om-setningen handler ompinnekjøtt. Råvaren henterbedriften fra Kuraas i Narvik.Også Grindheims pinnekjøtthar fått medieoppmerksomhetog daglig leder AudunGrindheim tror det harbidratt til stor etterspørselnå i desember.– Salget har vært veldigbra og vi har fått avsetning iflere butikker. Det er gledelig.Heldigvis har tilgangen på råvarer vært god,og vi har klart å tilfredsstille behovet til våre kunder, sier Grindheimi Bergens-bedriften.foto: opplysningskontoret for egg og kjøttISO 22000 sertifisert8IngredienserIngredienser dudu vilvil lykkeslykkes medmedLeverandør av ingredienser til kjøttbransjenLeverandør av ingredienser til kjøttbransjenAlimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.noAlimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.noAlimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.nokjøttbransjen 10–2012

importBM Food_90x55.pdf 1 03-12-20Nortura storkjøper avimportrettigheterOSLO: Nortura har kjøpt kvoter for import av egg og fjørfeneste år for godt over syv millioner kroner. Det dreier seg ombåde EU- og WTO kvoter og Nortura er store også på kjøpav importkvoter for flere andre kjøttslag.Av Per A. SleipnesDet er Statens Landbruksforvaltning (SLF) somauksjonerer ut importkvoter og både importselskaper,aktører i dagligvarehandelen og regulærekjøttbedrifter legger inn bud på disse kvotene.Vi har sett på hvordan de største importaktøreneinnenfor egg- og kjøtt har posisjonertseg med tanke på neste år. Det er verdt å minneom at tollkvoter åpner for import til reduserte2012tilBladet copy.pdf 1 07.12.2012 10:14:48tollsatser innenfor definerte mengder. Enkeltekvoter er tollfrie, mens andre har faste tollsatser.WTO- kvotene har en toll på om lag en tredjedelav ordinær toll. Innenfor rammen av importvernet,er det SLF som administrerer tollkvotermed reduserte tollsatser. En tollkvote representereren eksklusiv rettighet til å utnytte etknapt gode.NorturaMålt både i kroner og tonnasje er det Nortura/Noridane som er den dominerende aktør når detgjelder kjøp av importkvoter i egg og kjøttsektoren.Ser vi på fjørfekjøtt handlet Nortura kvoterfor nær 5,5 millioner kroner. I tonnasje betyr detat Nortura har rett til å importere 650 tonn fjørfekjøttneste år. For egg er beløpet kjøttsamvir-KLF takker for godt samarbeid i året som gikk og ønsker en riktig god jul og godt nytt år. Åretsjulegave er et økonomisk bidrag til Kirkens Bymisjon et lite lys i mørket for de som trenger det.10I tillegg til julegaven har vårt importsamarbeid med Swaziland Meat Industries (SMI)ført til at vi i år kan donere rundt 200 000 kroner til EMBIVENI-Foundation. Stiftelsenstøtter kjøttbransjen blant 10–2012 annet skoleprosjekter og prosjekter for foreldreløse barn i Swaziland.EMBIVENIFoundation

10 09:22:19importEn IT løsning forhele bedriftenKonTiki FoodsOPPLEV SMAKEN AV VERDENRiktig IT systemgir suksessCOPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO ASndører til Norsk Kjøtthandel ASVi i Norsk Kjøtthandelgjerne ønske våre dyktige leverandørerog aksjonærer en riktig god jul!IMPORTØR AV FRYSTE OGKJØLTE KJØTTVARERket bruker på kvotekjøp hele 1,6 millioner kroner.Tilsvarende tall for Norturas kjøp av EUkvotenpå storfe var 500 tonn til en total prislapppå 6,8 millioner kroner. Når det gjeldersmåfe, er det Noridane som har kjøpt kvoterettighetenefor neste år. Det dreier seg om 35tonn til en pris på 935 000 kroner.Holst FoodsHva så med de frittstående importørene? Holster den aktøren her som har brukt mest pengerpå rettigheter for 2013-import. Holst kan i 2013ta inn vel 251 tonn storfekjøtt fra EU og fordenne kvoten betalte selskapet drøyt 2,9 millionerkroner. Neste år kan Holst importere 163tonn storfe fra WTO-området og det kostet selskapet4,5 millioner kroner. I tillegg har Holstanledning til å ta inn 40 000 tonn hjort neste år.NORSK KJØTTHANDEL ASBM FoodBM Food har sikret seg nøyaktig den sammeWTO-kvoten på storfe som Holst og til sammepris. Dessuten har BM Food anledning til å importereni tonn fjørfe, 500 tonn EU-svin og 40tonn småfe via WTO-kvoten. For rettigheten tilsmåfeimport har bedriften betalt en drøy millionkroner. Bærums-bedriften har i tillegg kjøpt importkvoterfor en rekke andre produkter sombl.a. andebryst og corned biff.NK og Kon TikiOgså NK Import (Norsk Kjøtthandel) og Kon TikiFoods var med i jakten på importkvoter i dennerunden. Men i noe mindre utstrekning enn Holstog BM Food. Kon Tiki sikret seg kvoterettigheterfor vel 127 tonn fryst storfekjøtt (WTO) til eninngangspris på vel 3,5 millioner kroner. Dessutenfem tonn småfe og en like stor mengdekjøtt av hjort. NK Import kjøpte importkvoter avstorfe fra EU for vel 1,6 millioner kroner. Det vilsi nær 120 tonn. I tillegg var NK det selskapetsom kjøpte seg adgang til den største andelenimporterte kjøttboller – det vil si 69 tonn.Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: 33 14 16 70www.kontikifoods.no | www.naturkott.comProfessor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslof: 22 07 86 90 • fax: 22 07 86 99 • e-post: kontor@nkhandel.comweb: www.kjottnett.comSwazilandFra og med 2010 er det 64 tollkvoter for landbruksvarerhvorav 54 fordeles ved auksjon. I tilleggfordeler tollmyndighetene tollfrie kvoter etter«første-mann-til-mølla» prinsippet. Blant annetstorfekjøtt innenfor et indikativt tak på 2700tonn fra Namibia/Botswana og storfekjøtt innenforet indikativt tak på 500 tonn fra Swaziland.RaskereBedre kontrollBedre produktivitetFremgangsrike bedrifterinnen kjøtt over heleverden velger CSB-System.Din bedrift kan øke konkurransekraftenmed vårenøkkelferdige IT-løsninger.Dine fordeler:• Raskere igangkjøring medbasis i forhåndsdefinerteprosesser for kjøtt• Bedre integrering avbransje spesifikke krav• Bedre ROI gjennom enkortere implementeringstidflaggillustrasjoner: colourboxSkanne QR-kodenfor mer informasjon!CSB-System partner: Xworks asPO.Box 308, 1387 ASKERTlf: 926 60 390info@xworks.nowww.csb-system.com11kjøttbransjen 10–2012CSB_AdvertKjottbransjen_12_2012.indd 2 12/4/2012 9:49:31 AM

produktutviklingog invitt til samarbeid Reagererkraftig påimportREVETAL: I forbindelse med denaller siste SLF-auksjonen avkvoter, er det solgt importkvoterpå 100 tonn andebryst. AadneSøyland har ikke noe imotimport av and, men reagerer påat fersk and blir frosset inn ogpåført nye etiketter etter at dener tatt inn til landet til en sværtlav pris.– Jeg er sterkt i tvil om de bedriftenesom importerer ferske andebryst har anledningtil å fryse disse ned og derettermerke om. Her mener jeg Mattilsynetmå ta affære og alle landets Mattilsynmå opptre likt. Sett fra mitt ståsted erdette konkurransevridende. Fersk andblir importert til lav pris og solgt ut til enlangt høyere pris i frossen tilstand. Detblir feil, påpeker Søyland.leieslakting:– Vi slakter mer enngjerne stor kylling forandre aktører i bransjen,sier daglig leder AadneSøyland ved Gårdsand.11 ansatteVed det nye slakteriet i Re i Vestfold slakter 11ansatte rundt 500 ender pr. time. Slakting foregårto dager pr. uke, men Søyland er klar på atkapasiteten må utnyttes bedre.– Vi bygger hele tiden opp nye produsenterog har i øyeblikket 12. Men vi utvider snart medto nye og vi har tatt inn flere foreldredyr. I dagslakter vi 3800 dyr pr. uke, men i august nesteår vil vi trolig passere 4500 dyr.– Hva er forskjellen på slakteprosessen førog nå?– Slaktingen foregår enda mer humant, ogvesentlig i så måte er redusert transporttid. Detbidrar til lavere dødelighet og mindre stress forendene. Vi gjør hele slakteprosessen mer dyrevennlignå og jeg vil hevde at kvaliteten på slaktingener tilnærmet 100 prosent tilfredsstillende.Vi snakker om en stor grad av manuellhåndtering og derfor er vi ikke så avhengig avlik størrelse og vekt på de dyra vi eventuelt skalleieslakte for andre aktører, sier Søyland.Han har oppnådd en dødelighet i forbindelsemed transport til slakteriet på tilnærmet nullprosent. Tidligere, da endene måtte fraktes fraVestfold til Rakkestad, var dødeligheten oppe ifire–fem prosent.basis: – Disse flotte endene er basis forvår virksomhet, påpeker Per Berglund.Nye juleprodukter– Har etableringen av slakteriet på noen måtegått ut over produktutviklingen i foredlingsdelen?– Nei, på ingen måte. Vi har dyktige ansatte ialle ledd og vi har i oppbyggingen av slakterietikke gått på akkord med produktutviklingen.Denne er selve grunnstammen i vår virksomhetog i år lanserer vi helt nye juleprodukter basertpå and. En sylte av and og kylling, samt en julepølse– også den av and og kylling. Svært vellykkedelanseringer og produktene har vi betydeligeforventninger i disse dager. Kjøttprodukterav and har virkelig satt seg i folks bevissthet ogi tider med mye fokus på sunnhet, er disse produkteneperfekte, fastslår Aadne Søyland. Gårdsandproduserer mellom 12–15 tonn pr. uke,og omsetningen i år vil ligge på ca. 40 millionerkroner.13kjøttbransjen 10–2012

produktoptimaliseringNy CT-skanner skal optimalisROSKILDE: Ved hjelp av en CT-skanner, som nå er under utvikling i Danmark,kan man gjøre slakting av griser enda mer effektiv. I løpet av få år forventesdet at flertallet av danske slakterier er utrustet med en slik CT-skanner.Av Per A. SleipnesInnenfor sykehusvesenet er bruk av CT-skannere(CT = computertomografi) vanlig. Men nåskjer det ting på matsektoren. I løpet av detsiste halvannet året har forskere ved DanishMeat Research Institut (DMRI) arbeidet medombygging av en medisinsk CT-skanner til brukpå slakterier.Fire–fem sekunderPå sykehus tar det relativt lang tid å gjennomføreen CT-skanning. Men på slakteriene må detgå mye raskere. Vi regner med at det maksimalttar fire–fem sekunder å skanne en «pasient»på slakteriet, sier seniorkonsulent Lars BagerChristensen ved DMRI.I første fase er det kun mellomstykket på grisensom skannes. Ved hjelp av datafangst fradenne skanningen, som bl.a. slår fast hvor myekjøtt det er på slaktekroppen, beregner en datamaskinhvilken skjæremetode som egner segbest for den enkelte grisen. Ved DMRI regnerman med å kunne skanne 750 mellomstykkerpr. time.Redusert svinnAllerede i dag skjæres mellomstykket opp automatiskute på slakteriene ved hjelp av en maskinsom stiller inn knivene for å passe til engjennomsnittsgris. Ved hjelp av CT-skanning kanknivene stilles inn optimalt i forhold til hver en-optimalt: Ved hjelp av CT-skanning kan knivene stilles inn optimalt i forhold til hver eneste slaktekropp.Your dedicated partner in meatLørenveien 37 ■ P.O. Box 360 Økern ■ 0513 Oslo ■ www.noridane.comMartin Ravn ■ daglig ledere-post: mr@noridane.commobil: 414 99 010Lars Person ■ salgssjefe-post: lp@noridane.commobil: 905 46 545Lillann Samuelsen ■ salgskoordinatore-post: ls@noridane.commobil: 930 64 511Thomas Odgaard ■ salgssupporte-post: to@noridane.commobil: 917 39 83714kjøttbransjen 10–2012

produktoptimaliseringere slaktetmellomstykket: I første fase er det kunmellomstykket på grisen som skannes.ste slaktekropp. Dermed reduseres svinnet ogutbyttet blir bedre for hvert slakt.I dag er skanneren kun innstilt på å målemellomstykket på grisen, men målsettingen er åutvide skanningen slik at den også kan benyttestil andre deler av grisen, for eksempel skinkenog nakken.Tican– Her i Danmark har både Danish Crown og Ticanvist stor interesse for vår CT-skanner. Vi regnerogså med at slakterier både i Norge og andresteder i verden kan være interessert i å ta i brukden nye teknikken, sier Christensen. Nå er dennye prototypen klar og neste år blir den aller førsteskanneren plassert i et slakteri. Utviklingskostnadenehar da beløpet seg til rundt 25 millionerkroner.Matnyttig kunnskap om røntgenMarkedets krav til matsikkerhet øker. Næringsmiddelprodusenter er pålagt åha innført kvalitetssikrings-system basert på HACCP, samt at BRC standardenkreves av flere og flere matvarekjeder i Norge.Våre røntgenmaskiner og metalldetektorer er utstyrt med moderne softwaresom gjør at de bl.a. er selvkalibrerende.Røntgenmaskinene kan også benyttesfor fyllenivåkontroll.Leveres også i alternative utførelsersom f.eks. IP69K og AISI316.• Veiesystemer• Pakking• Merking• Sortering• Fylling• Dosering• InspeksjonLandgraff & Flintab Vekter har skiftet navn til ScaleitScaleit ASwww.scaleit.noadmin@scaleit.noHovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50Avdeling Nord Skattørvegen 17, 9018 Tromsø, tlf: +47 77 63 73 00Avdeling Vest Myrabakken Næringssenter 2, 6010 Ålesund, tlf: +47 70 15 40 90Avdeling Sør Kjerrheia 20 A, 4621 Kristiansand, tlf: +47 913 84 780kjøttbransjen 10–201215

verdikjedenMå droppe kampanjer på grunn avOSLO: NorgesGruppen ser segnødt til å droppe kampanjeri sine butikker som følge avmangel på norsk kjøtt – særligkjøtt av storfe og lam. Gruppenkunne solgt norsk kjøtt for 700millioner kroner mer om tilgangenhadde vært der.Av Per A. SleipnesDet kom fram da NHO Mat og Landbruk invitertetil matindustriens verdikjedeseminar i forrigeuke. På seminaret deltok aktører fra riks-hemmer: Vår lave selvforsyningsgrad hemmeralle i verdikjeden for kjøtt, fastslår Odd TureWang og Bård Gultvedt i NorgesGruppen.Leverandører til Norsk Kjøtthandel ASCOPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO ASVi i Norsk Kjøtthandelvil gjerne ønske våre dyktige leverandørerog aksjonærer en riktig god jul!16NORSK KJØTTHANDEL ASProfessor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslotlf: 22 07 86 90 • fax: 22 07 86 99 • e-post: kontor@nkhandel.comweb: www.kjottnett.comkjøttbransjen 10–2012

verdikjedenkjøttmangelpolitikk, fra handel, primærnæring og fra stortsett hele matindustrien. Og sentralt tema påseminaret var tilgangen på kjøttråvarer i detnorske markedet og industriens evne til å utvikleseg innenfor dagens system.50 000 tonnImportbehovet for kjøtt neste år er anslått tilrundt 19 000 tonn storfe og småfe. Men ifølgeNorgesGruppen vil det reelle import-behovetvære langt høyere.– Våre prognoser tilsier et totalt importbehovpå nær 50 000 tonn. Det er dramatisk og bådevi og norske bønder taper betydelige pengebeløppå denne situasjonen. Derfor må vi sette ossned sammen og diskutere dette. Vi tror ganskeenkelt at den norske oksen må bli mer verdt.Eller sagt på en annen måte: Det må bli merlønnsomt å jobbe som bonde i Norge. To greper nødvendig i den forbindelse: Økte volum ogbedre kvalitet/differensiering. Vår lave selvforsyningsgradhemmer alle i verdikjeden for kjøtt,fastslo Odd Ture Wang og Bård Gultvedt iNorgesGruppen.700 millioner merDe pekte konkret på gruppens Go’helg-kampanjer i Kiwi-kjeden. Slikekampanjer er i praksis ikke mulig å kjøre på storfe akkurat nå. I tilleggdroppes kjøttdeigkampanjer i Meny-kjeden.– Forbrukeren er taperen. Uforutsigbare volumer gjør at vi ikke tarsjansen på å love våre kunder produkter via kampanjer. Vi kunne solgtkjøtt for 700 millioner kroner mer om markedet hadde fungert, påpekerTure Wang, kategoriansvarlig for ferskvarer i NorgesGruppen.Med en engrospris på 52,5 kroner per kilo fører importen av storfekjøttalene til et verditap for jordbruket på 1,5 milliarder kronerVil ha flere kampanjer på grisOSLO: – Vi har mye gris og dere er hjertelig velkommen til å øke kampanjetrykketpå produkter av norsk gris.Konserndirektør Ståle Gausen (bildet) i Grilstad ga svar på tiltale da han innledetpå verdikjedeseminaret etter at NorgesGruppens to representanterhadde hatt ordet. Gausen skisserte hvilke endringer han mener må kommefor å skape en konkurransedyktig og attraktiv norsk kjøtt- og matindustri.– Det er på høy tid at norske politikere tar grep og lar norske bønderfå anledning til å utnytte ledig kapasitet og produsere mer. For kyllingmå konsesjonsgrensene økes med ett innsett så raskt som mulig. På griser det ikke gjort endringer i konsesjonsgrensene siden 2004. I øyeblikkethar vi riktignok overskudd på gris, men dette svinger veldig. Jeg tror engradvis økning må til også her, sa Gausen.Han var klar på at offentlige budsjettmidler trenges til grovfôrbaserthusdyrproduksjon. I tillegg må finansieringsordningene tilinvestering i landbruket bli bedre, mente Grilstadskonserndirektør. Han tok dessuten til orde for endiskusjon om norsk kornpolitikk, påpeker Gausen.– Det er enorm forskjell i kraftfôrprisen i Norgekontra utlandet. Denne store forskjellen kan vi iframtiden ikke leve med. En lønnsom kjøttindustrier avhengig av en fornuftig og framtidsrettetkornpolitikk.STREKKFILMING ellerSTROPPING?kampanjer: Grunnet kjøttmangelhar Kiwi måttet stanse sineGo’helg-kampanjerpå stoffekjøtt.PALL-PACKSTREKKFILMMASKINERMOSCASTROPPEMASKINERillustrasjonsfoto: espen espevalenRing oss i dag på 23 30 26 00 eller klikkwww.pallpack.no for en nærmere prat!17kjøttbransjen 10–2012

eggsalgetEggsalget topper seg ved juletiderSKI: Julen er ikke bare synonym med økt salg av pinnekjøtt og ribbe.Også eggsalget får et kraftig oppsving helt på tampen av året. Det gårikke upåaktet hen ved landets eggpakkerier.Av Per A. SleipnesDe fleste vet at påsken er svært viktig medtanke på omsetning av egg. Det kanskje ikkelike mange er klar over er at julemåneden desemberer minst like viktig.– Vi opplever at salget rundt juletider økermed hele 15 prosent i forhold til en normalmåned.Og det spesielle med salget på dennetiden av året, er at det holder seg over flere dager.Eggforbruket er mer konsentrert i forbindelsemed påskehøytiden, sier daglig lederRune Hennum ved Cardinal Foods Ski.15 prosent opp: – Vi opplever at eggslagetrundt juletider øker med hele 15 prosent i forholdtil en normalmåned, sier daglig lederRune Hennum ved Cardinal Ski.Hver 28. timeSom kjent verper høna ett egg hver 28. time –hverdag som helg. Den syklusen er det ikkemulig å endre på, uansett om vi skriver jul ellerpåske. Naturen går med andre ord sin gang ogdermed er eggpakkeriene nødt til å bygge opplager fram mot jul. Så også hos Cardinal på Ski.Og det er dagene rett før julekvelden at eggforbruketer aller størst, sier Hennum.Lite juleferie– Da tar det helt av. Og vi må selvsagt kjøre påmed ekstra innhenting av egg ute hos våre produsenter.Julemåneden er svært hektisk hososs og det er i grunnen dårlig med juleferie ieggbransjen. Her må alle stå på om forbrukerneskal få det de vil ha. Men slik er det bare og vitrives med situasjonen, forsikrer Hennum.330 millionerNormalt regner vi med at hver nordmann spiseri gjennomsnitt et halvt egg pr. dag pr. år. Eggetsom næringsmiddel er 100 prosent «friskmeldt»og det vises på forbruket. I fjor opplevde Hennumen voldsom vekst i eggsalget, og denneveksten på fem prosent har holdt seg også i år.Dermed øker omsetningen i 2012 med 20 millionerkroner i forhold til 2011 ved Cardinal Ski.Da omsatte eggpakkeriet for 330 millioner kroner.eggellustrasjon: colourbox18kjøttbransjen 10–2012

kjøttets tilstand 2012Stabil høy tillit til kjøttbransjenOSLO: Tilliten til kjøttbransjener stabil, fjørefebransjenopplever litt sviktende forbruk,kvinner spiser litt for lite rødtkjøtt og transportdødelighetenpå fjørfe går ned. Dette er,kort oppsummert, noen avhovedpoengene i Animaliarapporten«Kjøttets tilstand».Det er stor forskjell på hvor mye kjøtt vi kjøper ibutikken, og hva vi faktisk spiser. Noen spiserfor lite.Forbruket av kjøtt fra storfe, svin og lam eromtrent som helsemyndighetenes anbefaling,det viser to store norske kostholdsundersøkelsersom presenteres i «Kjøttets tilstand 2012».Rik kilde– I gjennomsnitt spiser hver av oss ti gram merkjøtt fra storfe, svin og lam hver dag enn detsom er anbefalt. Det tilsvarer én skive kjøttpålegg,sier klinisk ernæringsfysiolog Ellen-MargretheHovland, fagsjef ernæring i Animalia.Kjøtt er en rik kilde til viktige næringsstoffersom proteiner, jern, sink, og ulike B-vitaminersom kroppen trenger for å fungere optimalt.– Voksne mennesker bør spise tett oppunderanbefalt kjøttmengde i uka for å få i seg noknæringsstoffer gjennom kosten, sier Hovland.Hun mener det er spesielt uheldig for kvinnerå kutte ut rødt kjøtt, siden det er vår viktigstejernkilde. Norkost viser at menn i snitt spisermer kjøtt enn anbefalingene, mens kvinner spiserfor lite.10 gram mer: – I gjennomsnitt spiser hver av oss ti gram mer kjøtt fra storfe, svin og lam hver dag enndet som er anbefalt, sier Ellen-Margrethe Hovland, fagsjef ernæring i Animalia.– Kvinner har et spesielt stort behov for jern.Jo mørkere kjøttet er, desto mer jern inneholderdet. Gi derfor jentene den største biffen, oppfordrerfagsjef Ellen-Margrethe Hovland.ForbrukertillitTilliten til kjøttbransjen er høy og har holdt seghøy de siste seks årene. 69 prosent av forbrukernesier de har ganske eller svært stor gradav tillit til bransjen. Forbrukertilliten til våre produkterer enda høyere, 75 prosent sier de hartillit til produktene. Animalias undersøkelse viserat tilliten til fjørfebransjen og fjørfeprodukterhar gått noe ned det siste året, henholdsvis syvog seks prosent nedgang. Men den er fremdeleshøy. Seks av 10 forbrukere har høy ellerganske høy tillit til fjørefenæringen og norskefjørfeprodukter. Men det kan se ut som om detsiste årets fokus på dyrevelferd etter Mattilsynetstilsynsrapport kan ha slått negativt ut fordenne delen av bransjen.I den sammenhengen er det gledelig at et avankepunktene mot den totale dyrevelferden,antallet slaktekyllinger som dør under transport,er i klar forbedring. Det er en klar nedgang iantall kyllinger som dør under transport, visertall fra Kjøttets tilstand 2012. Nye tiltak skal fåtallet ytterligere ned.I fjor døde 0,14 prosent av slaktekyllingeneunder transport, mot 0,20 prosent i 2009. Detbetyr at det døde omtrent 20 000 færre kyllingerunder transport.FAKTA om «kjøttets tilstand»«Kjøttets tilstand» er Kjøtt- og eggbransjens årlige statusrapport som utgis av Animalia.Her har man samlet statistikk fra ulike kilder for å vise nettopp tilstanden i kjøtt- ogeggbransjen: Hvor mye produseres det? Hvordan er dyrehelsen i Norge? Hva vet vi omdyrevelferd? Er mattryggheten i Norge bedre enn i andre land? Hvor mange dyr blir detslaktet? Hva vet vi om det reelle kjøttforbruket? Har forbrukerne tillit til norske kjøttogeggbransjen og til våre produkter.I tillegg inneholder den flere fagartikler som setter søkelyset på viktige utfordringer forbransje. Rapporten kan bestilles gratis fra Animalia på animalia@animalia.noLav dødelighet– Tallene viser at utviklingen går den rette veien,etter at det var en økning i dødeligheten iårene før 2009, sier fagdirektør Ola Nafstad iAnimalia. Selv om Norge har lavere dødelighetblant slaktekylling enn de fleste andre land iverden, bør tallet ytterligere ned, mener han.Animalias statistikk viser at det også er lav dødelighetfor andre husdyr som transporteres tilslakteriene. 0,013 prosent av sauene og lammenenådde ikke fram til slakteriet i live, mens tallenefor gris var 0,026 prosent, og for storfe0,005 prosent. Disse tallene er stabile fra år til år.19kjøttbransjen 10–2012

Vi takker kjøttbransjenfor godt samarbeid i åretsom har gått, og ønskeralle en riktig God Jul.RELASJONEgod julITETØNSKES ALLE KUNDER OG KONTAKTERERFARING-GODETrondheimsveien 64, 2040 Kløfta, telefon 63 98 40 80www.lexit.no www.lexit.se www.lexitgroup.dkTakk for godt samarbeidei 2012. Med ønske om enfredelig jul til deg og dine!6500 m 2 fryselager i Haugesund – www.permanor.notlf: 22 00 95 82 • e-post: nk.forsikring@mmc.noBAKGRUNNSILLUSTRASJON: COLOURBOXBekledning / Rekvisita / Emballasje / MaskinerVi ønsker alle en riktigGod Jul og et godt Nytt Årtelefon: 22 91 44 00 web: www.bokken.no e-post: post@bokken.no

a member of the AR Packaging GroupVi ønsker alle våre samarbeidspartnereen riktig god jul!www.flextrus.com +46 46 18 30 00Tidsregistrering fraTime Recorder Co ASwww.astrow-web.noVi ønsker alle våre kunder engod jul og et riktig godt nytt år!Med ønske om enriktig god julog et godt nyttår!tlf.: 22 74 62 87. faks: 23 38 27 37e-post: jack.nilsen@tarber.noGod jul!tlf.: 64 98 99 99e-post: post@neraal-maskin.noweb: www.neraal-maskin.noBorgeskogen 42 • 3160 Stokketlf.: 33 30 58 00 • www.vestfoldfugl.no

Vi ønskeralle våre kunderen riktig god jul,og et spennendenytt år!Vi ønskervåre lesereog annonsøreren riktiggod jul!Saltimport AS_90x55.pdf 26-05-2009 08:50:32www.salt.no • 55 33 24 00KJØ BRANSJENProsessering - Vasking - Pakking- KontrollTelf: 70 24 45 00 Mail: adm@nordicsupply.nowww.nordicsupply.no

fjørfePopulær kompetanseskole forslaktekylling-produsenterTRONDHEIM: Godt og vel 220slaktekylling-produsenter hartil nå gjennomført kompetansegivendekurs i slaktekyllingproduksjoni regi av KLF.Nylig ble det åttende kursetarrangert i Trondheim.To dager i november og to dager i desember.Det var tidsskjemaet for et tyvetalls slaktekylling-produsentersom ønsker å øke sine kunnskaperom slaktekyllingproduksjon. Kursoppleggeter godkjent av Mattilsynet og det erfagsjef fjørfe i KLF, Marlene Furnes Bagley, somorganiserer kursene.1. juli 2012– På kompetanseområdet har fjørfebransjenvært tidlig ute. Vi skjønte tidlig at krav til formellkompetanse ville komme og satte i gang med«Kompetanseskoler» i 2005. Nye krav til holdav slaktekylling trer i kraft 1. juli neste år, og defleste kyllingprodusentene på privat side er någjennom denne opplæringen. På programmetstår alt fra anatomi, helse og dyrevelferd til loverog forskrifter til fôring, stell og ventilasjon,forteller Bagley.Gode diskusjonerI Trondheim nylig var en svært engasjert gjengmed produsenter på plass og disse satte storpris på faglig påfyll og mulighet til å diskuteremed andre produsenter.– Kurset hadde ikke vært hva det var utenflinke og faglige dyktige forelesere, men vi serogså at muligheten til å diskutere produksjonenmed yrkesbrødre – og søstre – er vel så godlæring, påpeker Marlene Furnes Bagley.åttende gang: Konsentrerte kursdeltagerei Trondheim og det for åttende gang.Nytt dyrevelferds-program for slaktekyllingOSLO: Først ute var verpehøna. Nå står slaktekylling for tur.Vi snakker om dyrevelferdskrav fra EU om hold av verpehønsog EUs såkalte slaktekyllingdirektiv.Tradisjonell eggproduksjon i «nakne» nettingburvar historie fra 1. januar 2012. I dag holdes verpehønerenten i frittgående systemer eller i såkaltemiljøinnredninger der høna har tilgang påfasiliteter som sittepinne, rede og strøbad. Nåstår slaktekyllingen for tur, og det handler omimplementering av EUs såkalte «slaktekyllingdirektiv»i norsk regelverk.Mange av kravene i direktivet er alleredeoppfylt, ettersom fjørfebransjen i mange år harjobbet tett med Matmerk om detaljerte KSLkravi fjørfeproduksjonen. Nytt er en trappestegsmodellfor hvilken dyretetthet man kanprodusere under. Standard dyretetthet vil være25 kg levendevekt/m 2 gulvareal, med mulighettil å produsere inntil 36 kg/m 2 dersom man deltari et Dyrevelferdsprogram. Man må da kunnedokumentere tilstrekkelig ventilasjonskapasitet,lav konsentrasjon av gasser, og gode nok tråputeresultater(mål på strøkvalitet og hvor godtman har lykkes i å skape et godt miljø i huset).Det blir krav om dokumentert kompetanse (seegen sak) og krav om deltagelse i Effektivitetskontroll/produksjonskontroll.KLF drifter i dag en slik kontroll. I det nye regelverketblir det krav om at fôr og vann ikkeskal fjernes fra kyllingen før tidligst 12 timer førforventet slaktetidspunkt. For å dokumentereoverfor myndighetene at regelverket og bestemmelsenei Dyrevelferdsprogrammet følges,blir revisjonene gjennom Kvalitetssystem i landbruket(KSL) sentrale. Kyllingprodusentene mågjennomføre årlig egenrevisjon, og eksternKSL-revisjon skal gjennomføres minimum hverttredje år.23kjøttbransjen 10–2012

utlandNorske kjøttledere på besøk iPRAHA: Hva gjør norske kjøttbransjefolknår de vil løfteblikket og oppleve kollegaeri aksjon i et relativt «ukjent»europeisk land i kjøttsammenheng?Jo, da setter de kursenmot Praha og Tsjekkia.Av Per A. SleipnesDette nokså ferske EU-landet har betydeligeøkonomiske utfordringer slik mange andre landi det tidligere Øst-Europa har. Men iTsjekkia virker kjøttindustrien som enantiinflasjons-buffer. Det betyr at denneindustrigrenen er et svært viktig bidrag tillandets økonomiske utvikling. Men det ermange skjær i sjøen også for tsjekkisk kjøttbransje.Arbeidsledigheten stiger, det svartekjøttmarkedet er et stort problem i landet ogutfordringene når det gjelder ubalanse i kjøttmarkedeter betydelige. Men ikke desto mindre:De inntrykkene norske bransjefolk fikk underbesøket, var udelt positive.Populære produkter– Det var hyggelig å høre. Jeg vil hevde at detjobbes godt i tsjekkisk kjøttindustri og våre produkterer populære i land som Slovenia, Polen,Ungarn, Romania og Bulgaria. Det har bl.a. sammenhengmed at standarden på våre anlegg ergjennomgående god både når det gjelder produktkvalitetog hygiene. På dette felt har detskjedd en hel del de siste åtte–ni årene, fortellerdirektør i Tsjekkias svar på KLF, Jan Katina.Hans organisasjon Czech Meat Processors Association(CMPA) ble etablert i 1991 og favner600 medlemsbedrifter. To av disse bedrifteneble besøkt i forbindelse med KLFs bransjetur.prahatisnovhos steinhauser: Norske bransjefolk hos Steinhauser, sørøst i Tsjekkia.Tsjekkias besteEtter 15 mil i buss, på trolig Europas dårligstemotorveier (veidekket besto av betongplatermed store gliper mellom platene), var det en«sammenristet» gruppe norske kjøttfolk sominntok bedriften Steinhauser. Oppturen var destostørre da vi ble hyggelig mottatt med bugnendefat av de ulike påleggsproduktene sombedriften produserer. Bedriften ligger ikke langtfra grensen mot Østerrike og det handler ombåde slakting og produksjon. Under vårt besøkvar slaktingen unnagjort og vi fikk kun se produksjonen.Ifølge CMPA-direktøren er detteTsjekkias beste og mest veldrevne mellomstorekjøttindustribedrift.230 ansatte– Vi produserer i gjennomsnitt 30 tonn kjøttprodukterpr. dag og mye av dette går til eksport.Det meste av de 80 ulike produktene vi produserer,er basert på råvare av svin. Salami ogkokt/røkt skinke er våre viktigste produkter og230 ansatte sørger for en årlig omsetning på 20millioner euro. Steinhauser er ingen pengemaskin,men bedriften har en sunn økonomi, fortellerdirektør Martin Klouda i bedriften med tradisjonerfire generasjoner tilbake i tid. Detanlegget de driver sin virksomhet fra nå, bleimidlertid tatt i bruk for 20 år siden. I tillegg driverbedriften åtte slakterbutikker i det sørøstligeTsjekkia.kart/flaggillustrasjoner: colourbox24FAKTA om tsjekkisk kjøttbransje• Samlet årlig slakting: Tre millioner gris og 270 000 storfe.• Antall ansatte i tsjekkisk kjøttindustri: 28 500.• Kjøttforbruk pr. capita: 76 kg. (Gris 41 kilo, fjørfe 21 kilo, storfe 13 kilo,lam 1 kilo).• Nær 700 000 tonn kjøtt foredles årlig og verdien ut fra bedriftene er på to milliardereuro.• Gjennomsnittlig lønn i tsjekkisk kjøttindustri: 7500 norske kroner pr. måned,men mange ansatte har ordninger (bil) som i praksis gjør at lønnen blir noe høyere.For lite grisSteinhauser er 70 prosent selvforsynt medkjøttråvare og det er fire store produsenter ognoen små som sørger for denne råvaren. Faktiskstår en av de fire store leverandørene forhele 60 prosent av kjøttråvaren som foredles.Også Martin Klouda er bekymret for tilgangenpå svin.– Det er mange svineprodusenter som kutterned på sin satsing og det rammer alle somdriver med kjøttforedling. Underskuddet på svini Tsjekkia er økende. Selv om det årlig slakteskjøttbransjen 10–2012

utlandTsjekkiaparadeprodukt: Denne salamien er paradeproduktet tilKostelecké som omsetter for 200 millioner euro årlig.tre millioner gris, må vi importere en stadigstørre andel. Denne situasjonen liker vi ikke,påpeker Klouda.Tsjekkias størsteHeller ikke i ledelsen ved den langt større bedriftenKostelecké, er man glad for utviklingenmed økt import av kjøttråvare. Anlegget vi besøktevar et av fem selskap i en gruppe av bedriftersom også driver med andre aktiviteterenn kjøttproduksjon. «Vår» bedrift besto av treenheter og representerte Tsjekkias største kjøttogslaktebedrift. 1500 ansatte produserer 150tonn kjøttvarer hver dag og også her dreide detaller meste seg om svin. Slaktemengden var på10 000 gris pr. uke og det representerer 25prosent av den totale svineslaktingen i Tsjekkia.Innenfor produksjon er den nasjonale markedsandelenpå rundt 20 prosent for selskapet.Mange kvinner– Bedriften eier sine gårder og herfra henter vigris og storfe i forholdet 80–20. Kosteleckéomsetter for 200 millioner euro hvert år og senderut 300 produkter men vi har så mye som1500 produktvarianter. Bare av salami har vimellom 40 og 50 varianter. Detter krever en godlogistikk overalt i anlegget, sier direktør MichalDusek.For den norske kjøttdelegasjonen var det slåendeå registrere det høye antallet kvinner iproduksjonen. Et annet poeng var den relativthøye graden av formell kompetanse blant de ansatte.Det har først og fremstsammenheng med at områdeter den viktigste region forkjøttproduksjon i Tsjekkia.Dette gir framtidshåpfor tsjekkisk kjøttbransjepåpekerJan Katina.kvinner: Mange kvinner i tsjekkisk kjøttindustri.viktig: Salami i ulike varianter er et viktig produkt for familiebedriften Steinhauser.bacon: Jens Eide og Johnny Krosby studerer svinesider som er klare for baconproduksjon.leder: Jan Katina ledertsjekkisk kjøttbransjeog deltok på heleturen.25kjøttbransjen 10–2012

produsent– Vi bygger hele tidenORRE: – Nå har vi bygd allehusene på garden på nytt.Men så har vi også bygdomtrent hele tiden, sierWenche Helene og Tor OlavErga, Orre på Jæren. Dedriver en stor grisebesetningmed Hampshire, og er veldiggodt fornøyd med rasen.Av Tord Langmoen, Cockpit Kommunikasjon ASDe er positive, de er optimister, de trives medbonde-yrket og de er jærbuer. For en journalistfra Østlandet passer de nøyaktig inn i bildet avden typiske bonde i Rogaland.Jobber sammenTor Olav overtok hjemgarden i 1974, WencheHelene flyttet fra Stavanger til Orre i 1979 ogble heltidsbonde. De synes det er fint å jobbesammen, å være sammen om garden. Men dehar organisert seg godt og fordelt oppgavenenøyaktig. Hun har ansvar for dyrene, og gjør altdyrestellet sammen med en dyktig medarbeiderfra Litauen. Han tar seg av alt utendørs, inkludertstadig bygging av nye hus.I starten besto husdyrholdet i å fôre opp slaktegrisog okser. Å fôre opp slaktegriser ble forkjedelig etter hvert. Derfor startet de med purkeri 1987. Grisebesetningen besto da av 35purker og framfôring av 400 slaktegriser årlig.– Vi hadde det godt den tida, smiler Tor Olav105 purker: I 2007utvidet de fra 70til 105 avlspurker.grunnarbeid: I fjorstøpte de elementertil det nye grisehuset,i år gjøres grunnarbeidene.når han tenker tilbake. – Besetningen var passestor, og så var vi nærmest gjeldfrie.UtvidelserNye krav til husdyrholdet gjorde at de bygde utfor 70 purker i 1998 fortsatt i kombinasjon medslaktegriser. Neste byggetrinn kom i 2007. Dautvidet de til 105 purker, kuttet ut slaktegriseneog oksene. Han trivdes med oksene, og syntesdet var en hard beslutning å ta. Men det ble forlite igjen, ogskulle defortsattmed okser, måtte de bygd om og bygd større, ogda fant de det bedre å fokusere på gris alene.Som dreven håndverker, bygger Tor Olav altselv.– Vi tar det over litt tid, det går gjerne et parår fra vi starter til bygget er ferdig. Men det gjørikke noe så lenge produksjonen er i full gang.En stor fordel med å bygge selv er at jeg ogsåbare har meg selv å skylde på hvis det er noesom blir galt, smiler han, men understreker athan ikke ønsker noen frist for når byggetskal være ferdig. Da blir detbare stress, og detønsker han ikke.26kjøttbransjen 10–2012

ny purkeavdeling:Wenche Helene ogTor Olav Erga byggerog bygger. Nå er detny purkeavdelingsom skal oppføres.I bakgrunnengrisehusene somrommer 105avlspurker.Som om ikke all byggingen hjemme var nok,påtar han seg en del bygging for andre også. Enfast kundekrets sørger for stadige oppdrag. Haninnrømmer at det hender det blir for mye, mensmiler og sier at det er vanskelig å si nei nårnoen spør om litt hjelp.Nøyaktighet i grisehusetMens han bygger, er det Wenche Helene somhar hånd om grisene. Nøyaktig følger hun opp,og vet at lønnsomheten ligger i å følge med heletiden. De siste fire årene har de hatt en fast ansattsom også jobber i grisehuset.De har hatt hampshire-gris helt siden KLFkom med den muligheten, og det er svært godtfornøyd. Grisungene blir sterke, sunne og livskraftige.En ulempe er det at sæd må forhåndsbestilles.– Dessuten kunne slakteriet gjort mer for å fåopp kjøttprosenten, sier Wenche Helene. – Jeghar inntrykk av at de har lykkes bedre i Midt-Norge enn vi har her på Jæren.Bønder stiller kravI 2011 var de uheldige med kraftfôr fra FiskåMølle. Resultatene i grisehuset ble dårlige. Antakeligvar mykotoksin årsaken. Fra Fiskå fikkde liten eller ingen hjelp, de ble bare møtt medpåstand om at de ikke hadde noe ansvar fordårlige resultater i grisehuset.Da skiftet de leverandør og gikk fra FiskåMølle til Felleskjøpet. Resultatene i grisehusetble raskt merkbart bedre.– Det er godt vi har to kraftfôrleverandører åvelge blant. Men vi skulle gjerne hatt tre, sierWenche Helen.De mener bønder skal stille krav. De finner segikke i hva som helst fra leverandører. Da de skullebygge ut grisehuset i 1998, kom funksjonæreni DNB og sa «at dere våger å bygge ut nå».– Da skiftet vi bank, sier de. – Vi trenger ikkebruke en bank som ikke har tro på oss. Nå er vikunder i Time Sparebank, og de har tro på ossog er med på utviklingen av gården.Fornøyd med FatlandFatland har de levert til helt siden Hommersåkanleggethet Jæren Offentlige Slakteri. De ergodt fornøyd med Fatland.Alle smågrisene de selger går via Fatlandselv om de har fire faste mottakere som kjøperalt. Tor Olav transporterer grisene selv. Slik harde god kontroll over hele prosessen.– Fatlands folk kommer hvis vi ringer. Det erbra. Men vi skulle gjerne sett enda mer engasjementfra produsentveilederne. Det vi ønskeross er en egen veileder for oss svineprodusenterher på Jæren. Jeg tror han har for mye ågjøre slik det er i dag, sier hun.Tor Olav legger til at slakteriet har mye igjenfor å følge opp leverandørene. – I likhet med alleandre mennesker har vi godt av å få besøk avnoen som gir oss et spark bak, og vi skulle gjernehatt hyppigere besøk fra Fatland, sier han.Sjåføren av slaktebilen er ofte undervurdert.Men i mange tilfeller er det ingen representantfra slakteriet som møter bonden som ofte somnettopp sjåføren. Hos Erga kan de ikke få fullrostsjåføren. – Dyktig mann, sier de.De er glade for den gode valgfriheten de harsom bønder i Rogaland. – Vi er heldige her påJæren, sier de. – Vi har mulighet til å levere tiltre slakterier: Fatland, Prima og Nortura. Detgjør at vi kan velge den beste, og vi er sikre påat slakteriene må skjerpe seg for å vinne konkurransen.Vi har tro på konkurranse, sier de.Nye prosjekterPå gardsplassen reises et nytt bygg. Det skal bliet nytt grisehus på 800 kvadratmeter med plasstil gjeldpurker, smågrisavdeling samt bilgarasje.– En smågrisavdeling er jo alltid for liten. Detblir godt å få bedre plass, og dermed større mulighetertil å gjøre godt rent mellom hvert innsett,sier hun.– Neste prosjekt blir å bygge vindmølle, smilerTor Olav. – Hos oss blåser det jo stort setthver dag. Vi bør utnytte vindkraften.Wenche Helene rister på hodet og smiler. Hunhar ikke behov for noen vindmølle i hagen. Deninterne familiære diskusjonen skal ikke vi leggeoss opp i. Men for et ektepar som alltid bygger,er det viktig å ha mange nok framtidsprosjekter.27kjøttbransjen 10–2012

grunnlag: norma cornesjusspaltenNye regler for innleie– likebehandlingskravetAv Camilla Schrader Roander, advokat i NHO Mat og Landbruk28De fleste nye lov-bestemmelsene om innleie forventeså tre i kraft 1. januar 2013. Reglene om solidaransvar trerførst i kraft 1. juli 2013. Nedenfor gjennomgås de mest sentraleendringene i arbeidsmiljøloven. Parallelt med endringenei arbeidsmiljøloven, vil det også gjøres endringer i tjenestemannslovenog ferieloven.De nye reglene om innleie kommer til anvendelsenår bedrifter leier inn arbeidskraft fra envirksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak/vikarbyrå).Innleie fra virksomhetsom ikke har til formål å drive utleie ogavtaler om entreprise reguleres ikke av de nyebestemmelsene om innleie.Under årets tarifforhandlinger kom det innbestemmelser om innleie i nesten samtlige avNHOs tariffavtaler. Bestemmelsene presisererstort sett kravet om likebehandling, men pånoen punkter går også tariffavtalene lenger. Tariffavtalenesinnleiebestemmelse vil ikke bli behandleti det følgende. Tariffbundne bedrifteroppfordres til å sjekke sin tariffavtale.Advokat Camilla Schrader Rolander, NHO Mat og Landbruk,vil fra og med denne utgaven av Kjøttbransjen skrive i jusspalten.LikebehandlingsprinsippetKravet om likebehandling fremgår av ny § 14-12a) i arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetaket skalsørge for at innleid arbeidstaker minst sikres devilkår som han/hun ville hatt dersom arbeidstakerenvar ansatt i innleiebedriften for å utføresamme arbeid. Det naturlige utgangspunkt erhva vedkommende ville fått av vilkår ved en direktemidlertidig ansettelse i innleiebedriften.Likebehandlingen gjelder på følgende områder:• Arbeidstid, pauser og hvileperioderDette gjelder arbeidstidens lengde og plassering,overtid, nattarbeid, pauser og hvile.Har innleievirksomheten fått tillatelser til å av-Ta kontaktTa gjerne kontakt med advokat MarieVaale-Hallberg i Haavind dersom duhar spørsmål eller kommentarer tildenne artikkelen. Det samme gjelderdersom du har spørsmål eller behovfor juridisk bistand.vike arbeidstidsreglene, vil også den innleide inngåi innleievirksomhetens arbeidstidsordning,som f.eks. forutsetter gjennomsnittsberegningav arbeidstiden.Unntak fra likebehandlingsprinsippet kan gjøresdersom den innleide mangler kompetanse,erfaring eller til å gå inn i bedriftens arbeidsplan.Avvikende arbeidstidsordninger begrunneti innleie er derimot ikke lov.• Feriefritid, fridager og feriepenger mvInnleid arbeidstaker skal, på lik linje med desom er direkte ansatt hos innleier, ha ferie og frii forbindelse med helligdager og andre fridager.Dette gjelder både feriefritid og opptjening avferiepenger, fridager på og i tilknytning til bevegeligehelligdager og andre offentlige høytidsdager,samt godtgjøring i denne sammenhengdersom innleiebedriften har slike ordninger.• Lønn og utgiftsdekningNår det gjelder kravet om likebehandling avlønn, vil alt vederlag for arbeid omfattes. Detteinkluderer bl.a. faste vederlag for utført arbeid,naturalia, kompetansetillegg, uregelmessige tillegg,utkallingstillegg, skifttillegg, smusstilleggog overtidstillegg.Dersom resultat eller prestasjonslønn, eks.akkordlønn eller provisjonslønn, er «gjengs» avlønningsform,og en avlønning den innleide villegått inn på som direkte ansatt i innleievirksomheten,omfattes disse avlønningsformene av likebehandlingsprinsippet.BonusordningerNår det gjelder bonus, må det foretas en konkretvurdering av den aktuelle bonusordningen.NHO legger til grunn at generelle selskapsbonusersom gis uavhengig av den enkeltes arbeidsinnsatsikke anses å være vederlag for arbeid.Når det gjelder bonus som gis avhengig av denenkeltes arbeidsinnsats, vil dette som utgangspunktanses som vederlag for arbeid. Avgjørendefor om denne bonusen skal omfattes av likebehandlingsprinsippeter om vedkommende villehatt krav på den aktuelle bonusen ved direktemidlertidig ansettelse hos innleier.kjøttbransjen 10–2012

jusspaltenav arbeidskraftgrunnlag: norma cornesDersom det i innleiebedriften ikke foreliggergenerelle bestemmelser om hvilket lønnsnivåmv. den innleide skal plasseres i, må det foretasen hypotetisk vurdering av hva innleievirksomhetensannsynligvis ville tilbud en ansatt arbeidstakersom vederlag for det aktuelle arbeidetpå stedet der det utføres. Det kan værenaturlig å se på «sammenlignbare» ansatte hosinnleier og gjeldende tariffavtale for tilsvarendearbeid i området når det må foretas en skjønnsmessig,hypotetisk vurdering.UtgiftsdekningNår det gjelder likebehandlingen av utgiftsdekning,vil innleide arbeidstakere ha rett til dekningav utgifter til bl.a. arbeidstøy, kost og losji isamme utstrekning som vedkommende villehatt ved ansettelse i innleievirksomheten for åutføre samme arbeidsoppgaver.Tilgang til felles goder og tjenesterhos innleier med mindre objektive grunnertilsier noe annetDette vil gjelde felles goder og tjenester somkantine, barnehage, transport, treningsrom mv.Avgrensningen mellom «felles goder og tjenester»og «individuelle fordeler» som rutinemessigtilbys alle ansatte eller grupper av ansatte, kanby på utfordringer. Generelt kan sies at dersomtilbud om goder ikke beror på en individuell vurderingav den enkelte arbeidstaker, men tilbysalle eller enkeltgrupper, må tilbudet omfattes av«felles goder og tjenester».Unntak kan gjøres dersom en forskjellsbehandlinger objektivt begrunnet. Forarbeidenekommer ikke med eksempler på objektive grunner,men nøyer seg med å uttale at det ikke kanforskjellsbehandles utelukkende på bakgrunnav statusen som innleid arbeidstaker.Pensjon omfattes ikke av kravet om likebehandling.NHO er også av den oppfatning atforsikring faller utenom. Her kan vikarbyrået haegne ordninger og trenger ikke følge de ordningersom gjelder i innleiebedriften.Ta kontaktTa gjerne kontakt med advokatCamilla Schrader Roander i NHO Matog Landbruk dersom du har spørsmåleller kommentarer til denne artikkelen.Det samme gjelder dersom du harspørsmål eller behov for juridiskbistand.29penge/urillustrasjon: colourboxkjøttbransjen 10–2012

fagligKor raud er kjøtdeigen?– råd om fargemålingFarge på kjøt er avgjerandefor kva produkt forbrukaraneskal velja i butikkdisken.Av Oddvin SørheimMe ser for eksempel at kverna kjøt, stykkakjøt og pålegg pakka i gass kan vera misfargaog derfor blir vanskeleg å selja. Dårlegfarge fører til tap og svinn i verdikjeda format, noko som både kjøtbransjen og daglegvarehandelenarbeider iherdig for å minska.MyoglobinMåling og bedømming av farge er viktig ikjøtforskinga, innan produktutvikling og forfeilsøkjing langs verdikjeda for kjøt. Muskelpigmentetmyoglobin bidreg mest til kjøtfargen.Grundig kunnskap om myoglobin må tilfor å kunna laga kjøt og foredla kjøtvarermed raud farge og god fargestabilitet.1000 medlemmerAmerican Meat Science Association (AMSA)er ein organisasjon for kjøtforskarar, studentarog industrifolk med om lag 1000 medlemer,hovudsakleg i USA. AMSA har no gjeveut ein oppdatert og utvida «guideline» medråd om måling av kjøtfarge. Dette dokumentetinneheld kapittel om fargekjemi, prøveuttak,instrumentell fargemåling, visuell fargebedømming,kjemiske målemetodar, fotografering,ordliste, supplert med mange litteraturreferansar.Målet er at AMSA MeatColor Guideline skal gje meir nøyaktige ogstandardiserte fargemålingar på kjøt, rettabåde mot forsking og industri over heileverda.30Gasspakking og analyserEin komité på vel 15 medlemer leia av MelvinHunt ved Kansas State University ogAndy King ved USDA har stått for fagleg innhaldog skriving av dokumentet. Nofima hardelteke i arbeidet med våre erfaringar påfor eksempel på gasspakking og analyser.AMSA Meat Color Guideline kan skaffast vedå kontakta dei to norske representantane påNofima, eller ved å kjøpa den frå AMSA siheimeside på www.meatscience.org.ulike gassar: Raud og brun kjøtdeig etterlagring i ulike gassar. foto: kjell j. merok, nofimakjøttbransjen 10–2012

produktnyheterACI ny leverandør av lasere til ACTACT Gruppen utvider sitt leveringsprogram og styrkersin posisjon som leverandør av industrielle lasere.ACT Gruppen har nylig blittskandinavisk representant for dentyske laserprodusenten ACI.ACI følger ingen trender, menskaper en ny standard formerkelasere. De utvikler ogproduserer innovative lasere oglaserløsninger for permanentmerking på alle typer flater ellermaterialer. Metall, plastikk, glasseller tre; – nesten alle typerprodukter og overflater kanmerkes med en ACI laser.ACI lasere er kompakte,komplette og enkle å bruke. ACIleverer et bredt spekter avstandard modeller, samt spesialmodellerfor oppgaver somnormalt ligger utenfor hva enstandard laser kan benyttes til.Som eksempel kan nevnes laseretil bruk for sikkerhetsmerking avkomponenter og deler innenforsvar og sikkerhet. Disse lasereer godkjent av bl.a. Department ofDefence i USA.Bila vant FoodTechs InnovasjonsprisDen danske robotvirksomheten Bila AS vant innovasjonsprisen under fagmessen FoodTech 2012 i Herning.En unik automatiseringsprosess,som forbedrer produktiviteten ogavløser et belastende manueltarbeid. Slik lød begrunnelsen frapriskomitéen bak FoodTech InnovationAward. Hederen gikk til BilaA/S for et fullautomatisk robotanleggtil håndtering av bl.a. røktekjøttprodukter. Anlegget er installerthos bedriften DK Foodsi Thorning, som benytter det iproduksjonen av mini pepperoni.FoodTech Innovation Award bledelt ut av messens beskytterH.K.H. Prins Joachim.– Vi tror at effektivisering erveien frem for matindustrien,og derfor betyr det mye å vinnedenne innovasjonsprisen. Vårberettigelse som virksomhet erknyttet til at vi utvikler maskiner,som via effektivisering betaler segfor kunden, sa adm. dir. Jan B.Sørensen i Bila.31kjøttbransjen 10–2012

infobransjeregisterKjø bransjen... for smakens skyldKrydderier • MarinaderFærdigblandinger • Kunsttarmebransjen2Kjø tbransjen på bransjetur til Kiel | Hvordan bli bedre på anbud? | Automatisk vask av dyrebiler | tema: Emba lasje og pakking2012FTemasider 2013DENÆGTEVAREbransjenSlu t for Jens Eide Kjø tfo retning | 54 gull og seks NM-titler i NM i kjø tprodukter | Anuga Food Tec | tema: Krydder og ingredienserIntensivert jakt påmøre biffer og fileterbransjen4Europas mest moderne hudanlegg åpnet | Kjø tbransjen på Kjø tfagdagen | Tilgangen på lam bekymrer | tema: Maskiner og teknisk utstyrNorsk sølvi det første Fokus på grill undernordiske NM i kjøttprodukterkjøttfag-NMen seriøs samarbeidspartnerbransjenen seriøs samarbeidspartner79Kjø tbedrifter sammen om importselskap | Kjø tgrensehandel: 2,6 mrd | …men fortsatt vekst i kjøttmarkedet | tema: Renhold og hygiene20122012FProsessutstyr og vaskeanlegg til kjø t- og fiskeindustrien67 53 29 70 • www.navestad.no2012FFProsessutstyr og vaskeanlegg til kjø t- og fiskeindustrien67 53 29 70 • www.navestad.noI Kjøttbransjen neste år kan vitilby våre lesere tema-utgaver i femav ti utgaver. Følgende temaer erplanlagt i 2013:Nr. 2 Marinader, krydder og tilsetningerNr. 4 IFFA-messaNr. 6 Mattrygghet og hygieneNr. 8 Maskiner og teknisk utstyrNr. 10 EmballasjeTips til saker kan sendes ansv. redaktørPer A. Sleipnes • mobil: 922 47 917.Annonser:Anita Madshus • mobil: 901 10 688Bjørnulf Lie • mobil: 971 66 507Indasia A/S • DK-8920 Randers NVTel. +45 86 42 96 66 • www.indasia.dkBenytt GrøntPunkt-merketpå emballasjenog vis at du tarmiljøansvarAnnonce Kjøttbransjen.indd 1 24-04-2012 09:51:23en seriøs samarbeidspartnerSIAL-messemed vekt påinnovasjonProsessutstyr og vaskeanlegg til kjø t- og fiskeindustrien67 53 29 70 • www.navestad.noVær med i 2013!«REVOLUSJONERENDE PRODUKTERFOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 34,E-mail: worp@online.no. Web: www.worldpac.noadministrerende direktørBjørn-Ole Juul-Hansenmobiltelefon: 913 59 382bjorn-ole@kjottbransjen.noØstensjøveien 39/410667 Oslotlf: 23 24 44 70fax: 23 24 44 80www.kjottbransjen.noøkonomisjefJudith Granlimobiltelefon: 932 63 951judith@kjottbransjen.nokommunikasjonsansvarligSvein-Erik Eidemobiltelefon: 905 29 988svein-erik.eide@kjottbransjen.noRAPS Scandinavia ASFlavour for Your successIndustriservice fornæringsmiddelindustrienmed intelligente blandingerog funksjonalitet!Tlf 32 23 83 00Fax 32 23 83 01E-post: info@raps.noInternett: www.raps.nomarkeds- og prognosesjefEndre Myhrmobiltelefon: 952 38 600endre@kjottbransjen.nomattrygghets- og kvalitetssjefMette Juberg Varanmobiltelefon: 901 03 455mette@kjottbransjen.nokontorsjefRandi Spidsbergmobiltelefon: 416 46 027randi@kjottbransjen.noRing oss på 67 06 72 00eller les på www.nordfalks.no32fagsjef egg/fjørfeMarlene Furnes Bagleymobiltelefon: 952 69 109marlene@kjottbransjen.nosjefsveterinærMorten Lindboemobiltelefon: 930 69 670morten@kjottbransjen.nospesialveterinærOdd Magne Karlsenmobiltelefon: 416 09 282odd.magne@kjottbransjen.noVIL DU HA DIN ANNONSEI BRANSJEREGISTERET?kjøttbransjen 10–2012mobil: 901 106 88.e-post: anita@a2media.no

Tlf. 23 37 19 70Fax: 23 37 19 71www.CFS.comEtt nytt sättatt arbeta!LakeblandareSaltinjektorer,TumlareAutom.VakuumtransportsystemTärna,strimla,portionera,skiva med TREIF!AB GAROS, Box 343, SE 551 15 JönköpingTel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40info@garos.se, www.garos.net, www.treif.comwww.tine.notlf: 03080opplysning og fagbistand / LeverandørerRIKTIG TARM ER VIKTIG!Vi har alle typer naturtarmer.• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på softtube, skandinavisk, europeisk og kinesisk.• Kroktarm 38/40.Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon,og vi hjelper dere gjerne med valgav riktig tarm tilpasset deres produksjon.NORILIA ASStabburveien 26, 1617 FredrikstadTlf: 69 36 34 93Faks: 73 56 49 08www.norilia.noFryselager/logistikksentersentralt på VestlandetJovegen 67, 5514 Haugesunde-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41www.permanor.noVi kan Vi Vi kan kjøtt kjøttTärna,strimla,portionera,skiva med TREIF!AB GAROS, Box 343, SE 551 15 JönköpingTel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40info@garos.se, www.garos.net, www.treif.comBemanningsspesialistenVelkommen til www.adecco.noFor spørsmål, ta kontakt med med Susanne Gina Bjørheim. Berg, Tlf Tlf 977 9755100947412WWW.CSB-SYSTEM.COM-og bidrar gjerne tilverdiskaping -og-og-og bidrarbidrar gjerne igjernedin bedrift tiltiltilverdiskapingverdiskaping ProblemløsningVi kan iidin kjøttdini din bedriftbedriftFoU-prosjekterProblemløsningProduktutvikling -og bidrar gjerne KunnskapshevingFoU-prosjektertilEtt nytt ProblemløsningProduktutviklingsätt Ferdigmatverdiskaping i din FoU-prosjekterSensorikk/smakKunnskapshevingbedrift Produktutvikling Kunnskapshevingatt arbeta! FerdigmatProblemløsningSensorikk/smakwww.nofima.no - Tlf.: Sensorikk/smakFoU-prosjekter64 97 01 00Produktutvikling KunnskapshevingLakeblandare Ferdigmat Sensorikk/smakSaltinjektorer, www.nofima.no --Tlf.: Tlf.: - Tlf.: 64 64 64 97 97 97 01 01 01 00 00 00Tumlare www.nofima.no - Tlf.: 64 97 01 00Autom.VakuumtransportsystemKvalitetsvarer fra hele verdenCryovac leverertotale systemløsningervakuumpakkelinjer, krympeposerog film med og uten trykk, BDF,skumskåler / LID-film/absorbenterSealed Air Norge AS, asCryovac Food Solutions & Cryovac PackagingStolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 RudshøgdaOSLOtel. 22 6233 07 0200, 11 50, fax 6233 22 07025011 51www.sealedair-emea.comCRYOVAC® er ett innregistrert varemerkefor Cryovac Inc., ett datterselskap avSealed Air CorporationWWW.CSB-SYSTEM.CIndustrigatan 6, Tomelilla, SverigeTlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144Kjenner du dine konkurrenterssuksess oppskrift?Ledende selskaper i kjøtt industrien over heleverden har med suksess satset på CSB SystemXworks as, PO.Box 308, 1387 ASKERTlf: 926 60 390lars@xworks.no, www.csb-system.comEr din bedrift opptattav trygg mat?Kontakt oss for merinfo om kvalitetsledelseog digital sporbarhet!WWW.CSB-SYSTEM.COMWWW.CSB-SYSTEM.CMarinaderKrydderblandingerTilsetningsstofferFosfaterProduktutviklingnorfrost@norfrost.notlf: 23 37 62 20 faks: 23 37 62 21www.norfrost.noIndia Nor ASPostboks 3631411 KolbotnTlf. 66 80 86 70Fax 66 80 86 66post@india-nor.no33kjøttbransjen 10–2012

opplysning og fagbistand / LeverandørerbransjeregisterANIMALIAKompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!Rådgivning og opplæring tilpassetditt behov, enten du jobbermed egg, kjøtt eller fjørfe.Krydder og tilsettingerfor store smaksopplevelsertlf: 64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.noTlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10Epost: animalia@animalia.nowww.animalia.nomobil: 952 07 531 / fax: 69 97 04 44e-post: britt@k-o-m.noSpesialtilpassede maskinløsningerVI KAN MATANALYSER!Norges største matlaboratoriumutfører kjemiske, mikrobiologiske ogsensoriske laboratorieanalyser og rådgivinginnen områdene miljø,mat og fôr.I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte.Eurofins Norsk Matanalyse AS T| 09450Møllebakken 50, Kambo F| 21 00 51 10SpesialtilpassedeTlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger97 17 • www.hjmnorge.com 1538 Mossabcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu mat@eurofins.noTlf.: 74 Tlf.: 07 14 7415 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 7417 07 97 • www.hjmnorge.com17 • Annonse_Brenntag 22.02.11 09.37 Side 1www.eurofins.nohjm.indd 1 11-04-07 08:31:52.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:52Din totalleverandør av:● Natur- og kunsttarmer● Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer● Stivelser● Proteiner● Hjelpe- og tilsetningsstoffer● Emballasje (nett, poser, film)Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 OsloTLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46office@abcorneliussen.nowww.abcorneliussen.noBrenntag Nordic ASBoks 144, 1740 BorgenhaugenTlf. 69102500 - Faks: 69102501norge.order@brenntag-nordic.comVi tilbyr:• Krydder, krydderblandinger og aromaer• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler• Budenheimfosfater og fosfatblandinger• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc.• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro)• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg• Leiepakking og blanding• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger ogfunksjonelleblandingerBesøkmatprat.no/bransjeOg følg med ibransjebladetMatPrat Informerer34E-mail: post@matprat.noInteraktivt: matpratfolketkjøttbransjen 10–2012

ansjeregisterkjøttbedrifterKonTiki FoodsOPPLEV SMAKEN AV VERDENIMPORTØR AV FRYSTE OGKJØLTE KJØTTVARERFax: 22 65 96 84Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: 33 14 16 70www.kontikifoods.no | www.naturkott.comEidsmo Slakteri ASadresse: 7228 Kvåltlf: 72 87 70 30e-post: post@eidsmo.noweb: www.eidsmo.noEidsmo Kjøtt ASadresse: 7228 Kvålmobil: 913 94 241fax: 72 87 70 40e-post: arnt@eidsmo.noOppdal Spekemat ASadresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdaltlf: 72 40 01 40fax: 72 42 20 60e-post: post@oppdalspekemat.noSlakadresse: 7228 Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: post@slakthuset.no • web: www.slakthuset.noVardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000e-post: furuseth@furuseth.no • web: www.furuseth.noSLAKTERI ASE18 – SENTER – 4790 LILLESANDTlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180e-mail: jenseide@slaktereide.noFatland Skjeggerød gruppenSlakteri og kjøttindustri bedrifterFatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS23 17 63 50Prof. Birkelandsv. 30A1081 Oslo53 77 55 00P.b. 2415588 Ølen51 68 21 00Hommersåkv. 2504311 Hommersåktlf.: 75 00 72 25mobil: 974 71 331Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysunde-post: post@helgelandslakt.comweb: www.helgelandslakt.noFATLANDFatland Sandefjord AS33 48 52 00Fokserød3233 SandefjordFatland Hud og Skinn AS55 32 48 00Nedre Blekeveien 145003 BergenFatland Gjestal Ull ASKarmøy: 52 84 30 15Lofoten: 76 08 00 72Hommersåk: 51 66 93 93P.b. 90 – Husøy, 4299 AvaldsnesTIBE 12040Vi trur på lokal produksjon,lokal mattradisjon,velsmakande og kortreist mat!Ole Ringdal ASTlf: 70 26 91 00post@oleringdal.noN-6218 HellesyltFax: 70 26 9111www.oleringdal.noPrima Slakt AS PrimaKjøtt AS Prima Fevang ASweb: www.primagruppen.no telefon: 51 79 86 0035kjøttbransjen 10–2012

ansjeregisterkjøttbedrifterTlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 311.TRYKK: 3 farger - offset og silketrykkBRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i spesialfargerSønsebergveien, 3295 HelgeroaTLF: 33 13 Sønsebergveien53 50 FAX: 33 13 53 51www. 3295 bjerkemat.noHelgeroatlf: 33 13 53 50fax: 33 13 53 51www. bjerkemat.noSORT Anders (i overprint på PMS 200) Postboks 190PMS Vassbotnv. 200 626101 VoldaPMS 871 (gull)2.A.TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexoBRUKSOMRÅDE: Annonsering,display materiell i CMYK fargerC35 - M100 - Y100 - K0C15 - M100 - Y100 - K0C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)2.B.TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexoBRUKSOMRÅDE: Annonsering,display materiell i CMYK fargerC15 - M100 - Y100 - K0C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)3.TRYKK: Sort/hvitt - offsetBRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykkTrykksaker i èn SalgSkontor farge trondheimHaakon VII gate 7, 7041 Trondheimtlf: 73 91 29 00 fax: 73 91 29 01e-post: ordre@ytteroykylling.noPindslevn. 1BPB. 10633204 SANDEFJORDTlf.: 33 47 17 00Fax: 33 47 17 01E-mail: post@perskjokken.noPålegg – SpekematVIL DU HADIN ANNONSEI BRANSJE-REGISTERET?A2media ASv/Anita Madshusmobil: 901 106 88.e-post: anita@a2media.noweb: a2media.noJærkyllingNæringsvegen 23, 4365 NærbøTlf. 51 79 85 804.TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offsetBRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i spesialfargerC40 - M100 - Y100 - K0Kløverkjøtt asC15 - M100 - Y100 - K0PMS 871 (gull)Biffcity6390 Vestnestlf: 71 18 88 50STORKJØKKEN-LEVERANDØRSTORKJØKKEN-STORKJØKKEN-LEVERANDØRLEVERANDØR5.TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk Toppemyr og 7folie (skjæring)Bergen5136 MjølkeråenBRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon tlf.: 55 53 81 81Emballasje, display materiell i 2 www.grindheim.noTlf 55 53 81 81spesialfargerFax 55 53 81 96PMS 200 (rød)PMS 871 (gull)tlf. 77 60 20 00e-poSt: poSt@mydland.noHulderveien 14, 9016 tromSøwww.mydland.nokjøtt og viltprodukterVestfold FuglBorgeskogen 42, 3160 StokkeTlf. 33 30 58 00Den Stolte HaneStorgata 14, 2815 GjøvikTlf. 61 18 91 40Cardinal Foods SkiEggpakkeriGlynitveien 9, 1400 SkiTlf. 64 85 63 00Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslowww.cardinalfoods.noToppemyr 75136 MjølkeråenTlf 55 53 81 81Fax 55 53 81 96Kjøttvarer med ektehåndverkskvalitetSMEDSTUEN GÅRD ASINDUSTRIVEGEN 822072 DALTELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO37kjøttbransjen 10–2012

kjøttbedrifterToma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1bransjeregisterFINSBRÅTEN ASProst Krags v. 29, 2080 EIDSVOLLwww.finsbraten.notlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80KJØTT, PØLSER & PÅLEGGTOMA MAT ASPostboks 2064, 5504 HaugesundTlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10E-mail: post@tomamat.nowww.tomamat.no5713 Vossestrand • 56 52 06 00 • www.vossakjot.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta - Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 - www.solbergpettersen.noRoald Amundsendsv 188, 1658 TorpTelefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11E-post: post@roarstang.noangus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1Påleggspesialistene annonse Mjåvannsveien 36angus 30-11-06 butikkene 13:13 annonse Side 30-11-06 113:13 Side 14628 Kristiansandangus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 tlf.: 76 96 96 20e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.noe-post: firmapost@kuraas.noordretlf.: 38 18 30 44tikkene annonse tlf.: 22 07 86 90. 30-11-06 fax: 22 07 86 99. 13:13 fax: www.kjottnett.com Side 1web: www.kuraas.no angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1SOLHEIM KJØTT ASOSCAR HAALANDBRØDRENEDISKERUD ASHOLE KJØTT ASA. STRØM-LARSEN ASSolheimsgt. 25Haraldsgt. 136Keiser Wilhelmsgt. 30 Vogtsgt. 53ØTT ASSOLHEIM 5037 Solheimsvik OSCAR KJØTT HAALANDASBRØDRENEOSCAR 5500 HaugesundHAALANDHOLE Torggt.4BRØDRENEKJØTT AS 6003 HOLE A. Ålesund STRØM-LARSEN KJØTT ASAS0477 A. OsloSTRØM-LARSEN ASSOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALANDBRØDRENEHOLE KJØTT ASA. STRØM-LARSEN ASSolheimsgt. Tlf. 55 Haraldsgt. 29 29 2548 136 DISKERUD Haraldsgt. Tlf. 52 72 68 136AS00Keiser 1850 DISKERUD Mysen Wilhelmsgt. AS30 Tlf. Keiser 70 Vogtsgt. 12 Wilhelmsgt. 66 95 5330Tlf. Vogtsgt. 22 09 31 5380ik Solheimsgt. Fax 55 29 90 25 16Haraldsgt. Fax 52 72 136 48 28 Tlf: DISKERUD 69891706ASFax Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 87 65 30 Fax Vogtsgt. 22 22 08 5377EIM KJØTT 5037 5037 ASSolheimsvik5500 Haugesund Torggt.4post@solheimkjott.noSolheimsvikOSCAR HAALAND5500 Haugesund60035500 finn.haaland@gmail.comHaugesund BRØDRENETorggt.4ÅlesundFax: Torggt.469890600HOLE KJØTT AS SOLHEIM 6003 0477 ÅlesundOslo6003 ÅlesundKJØTT A. STRØM-LARSEN AS0477 str.laras@online.no0477 OSCAR ASOslo8OsloHAALANDBRØDRENEoddb-hol@online.nosgt. 25Tlf. 55 29 Tlf. 29 52 4872 68 00 1850Tlf. www.solheimkjott.no29 48Haraldsgt. 136Tlf. 52 Mysen72 Tlf. www.slakter-haaland.noDISKERUD 68 00Tlf. 68 00AS1850 70 12 Mysen66 95mettebj2@online.no1850 Mysen Keiser Wilhelmsgt. Solheimsgt. 30Tlf. Tlf. 70 22 12 09Tlf. 2566 3166 Vogtsgt. 95809553Tlf. www.strom-larsen.noTlf. Haraldsgt. 22 09 31 09 31 13680680DISKERUDSolheimsvikFax 55 29 Fax 90 52 1672 48 28 Tlf:Fax 55 29 90 165500 HaugesundFax 6989170652 Fax 52 Torggt.472 48 28Fax Tlf: 6989170612 87 6572 48 28 Tlf: 698917066003 Ålesund 5037 Fax FaxFax Solheimsvik70 22 12 22 87 0870 12 870477 657765OsloFax Fax 5500 22 22 Haugesund22 08 77jott.no22 08 77 Torggt.429 29 48post@solheimkjott.nofinn.haaland@gmail.com Fax:post@solheimkjott.noTH. A. ABRAHAMSEN Tlf. 52 72 AS 68 00finn.haaland@gmail.com69890600 oddb-hol@online.nofinn.haaland@gmail.com1850 MysenFax: 69890600Fax: 69890600 Tlf. 70 12 66 95Tlf. 55oddb-hol@online.nostr.laras@online.no29 29 48oddb-hol@online.noTlf. 22 09 31 80str.laras@online.nott.noJENS str.laras@online.noTlf. 52 EIDE 72 68 00 1850 Mysen29 90 16www.solheimkjott.nowww.slakter-haaland.no mettebj2@online.nowww.solheimkjott.noKongegt. 18 Fax 52 72 48 28www.slakter-haaland.noFax 55 29 90 16www.slakter-haaland.noTlf: 69891706mettebj2@online.nowww.strom-larsen.nomettebj2@online.noFax 22 22 08 77www.strom-larsen.noFax 70 12 87 65KJØTTFORRETNING www.strom-larsen.noFax 52 72 48 28 AS Tlf: 6989170solheimkjott.no AMSEN AS3256 Larvikfinn.haaland@gmail.comFax: 69890600 oddb-hol@online.no post@solheimkjott.no str.laras@online.no E-18 finn.haaland@gmail.comSenterFax: 698906olheimkjott.noTH. A. ABRAHAMSEN TH. Tlf. A. 33 ABRAHAMSEN 18 11 45www.slakter-haaland.noASJENS EIDEwww.solheimkjott.noASwww.strom-larsen.noJENS 4790 JENS www.slakter-haaland.noEIDEmettebj2@online.noLillesand EIDEmettebj2@onKongegt. 18KJØTTFORRETNING ASKJØTTFORRETNING ASKongegt. Fax 33 18 1816 95Tlf. KJØTTFORRETNING 37 27 02 28 AS. ABRAHAMSEN 3256 3256 thaabrah@online.noASLarvikE-18 SenterLarvikTH. A. ABRAHAMSEN JENS EIDE ASE-18 Senter5Fax E-18 37 27 Senter01 80gt. 18Tlf. 33 18 11 454790 LillesandTlf. 11 45Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING jei-a@online.no4790 4790 ASLillesand5LillesandLarvikFax Fax THORESEN33 18 16 95Tlf. 37 27 02 283256 Larvik33 18 16 95E-18 SenterTlf. 37 27 02 28e.noTlf. 02 2818 11 45thaabrah@online.noFax 37 27 01 80BUTIKKENE D.thaabrah@online.noSLAKTERFORRETNING ASTlf. 33 18 11 454790 LillesandFax Fax ROSENBERG 37 27 01 80jei-a@online.no37 27 01 80AS18 16 951900 Svein Jarlsgt. 14Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28jei-a@online.nojei-a@online.noFetsundah@online.noTHORESENTHORESEN7713 Steinkjerthaabrah@online.no Fax 37 27 01 80 Tlf. 63 88 11 08RETNING ASSLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING Tlf: 74161788ASBUTIKKENEBUTIKKENED. ROSENBERG ASAS HÅLAND KJØTT BUTIKKENEHÅLAND KJØTT jei-a@online.no Fax GAUPSET D. D. 63 ROSENBERG 88ROSENBERG 12 02 ASAS4ASESENSvein Fax: Jarlsgt. 74165077141900 Fetsunddros@online.noSvein Jarlsgt. THORESENIndustriveien 1900 Fetsund11 b14angus butikkene Avd. annonse Kleppe 30-11-06 13:13 Side 1 Avd. Sandnes1900 FetsundTERFORRETNING 7713 thoresen@angus.noSteinkjerTlf. 63 88 11 08T. SNØRTELAND BUTIKKENEGUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT ASBU7713 SLAKTERFORRETNING ASSteinkjer ASPresteveien 6 post@haland-kjott.no Kirkegata 1 D. ROSENBERG AS6517 Tlf. 63 Kristiansund 88 11 08 NTlf. 11 08arlsgt. 14Tlf: www.thoresen.angus.no74161788Fax 63 88 12 02Kirkevn. 16Norderhovsgt. 7 Presteveien 6Tlf: 741617884352 KleppeSvein 4307 Jarlsgt. Sandnes 141900 FetsundTlf: Fax 71 6358 8806 125002COPYRIGHT (C) 2008 - ALL www.haland-kjott.noRIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO ASFax 63 88 12 02SteinkjerFax: 74165077dros@online.no4280 Skudneshavn 0654 Oslo4352 KleppeFax: 74165077Tlf: 51 78 69 507713 Tlf: Steinkjer 51 67 30 Tlf. 50 63 88 11 08Fax: dros@online.no 71 58 06 51s.nodros@online.no161788thoresen@angus.noT. SNØRTELAND GUNNARANNI’S PØLSEMAKERIT. Tlf: SNØRTELANDRUUD AS HÅLAND52828132 Tlf. GUNNAR KJØTT22 19 59 RUUD AS80Tlf: 51786950thoresen@angus.noT. SNØRTELANDGUNNAR RUUD ASTlf: HÅLAND74161788KJØTTHÅLAND KJØTT Fax 63 AS88AS12 02 angus@gaupset.nongus.no2630 RINGEBUFax: 52829467Fax 22 67 99 11Fax: 51786951165077www.thoresen.angus.noKirkevn. 16Norderhovsgt. Kirkevn. 16 7 Presteveien Norderhovsgt. 67www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16Norderhovsgt. 7Fax: PresteveienPresteveien 7416507764280 Skudneshavn 0654 Tlf. 61 28 03 54T. Snørtelandpost@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 6dros@online.noen@angus.noT. SNØRTELAND SOLHEIM KJØTT 4280 Oslo4280 ASSkudneshavn 4352Skudneshavn GUNNAR RUUD OSCAR AS0654 Kleppe0654 HAALANDOsloOsloHÅLAND KJØTT BRØDRENE thoresen@angus.noAS4352 KleppeEMAKERI4352 T. SNØRTELAND A. STRØM-LARS GUNNAR RFax 61 28 11 48tsnorteland@start.no www.gunnarruud.noKleppeHOLE KJØTT AShoresen.angus.noANNI’S Tlf: PØLSEMAKERI52828132 Tlf. ANNI’S Solheimsgt. 25PØLSEMAKERIKirkevn. 16Tlf: 22 52828132 19 59 80 Tlf:Tlf: 52828132Norderhovsgt. Haraldsgt. 7Tlf. 5178695022Tlf. 1361919 Presteveien 59 8059 806DISKERUD www.thoresen.angus.noTlf: 51786950Tlf: 51786950AS Keiser Wilhelmsgt. Kirkevn. 3016Vogtsgt. Norderhovsgt 53PØLSEMAKERI2630 RINGEBUFax: 52829467 Fax 2630 RINGEBU42805037 Skudneshavn SolheimsvikFax: 22 5282946799 11 Fax:Fax: 52829467 0654 Oslo 5500 Fax 51786951Haugesund22 67Fax 22 67 4352 9999 Kleppe1111Torggt.4Fax: 51786951Fax: 4280 Skudneshavn 0477 Oslo 0654 Oslo4517869516003 ÅlesundS PØLSEMAKERI 2630 Tlf. 61 Ringebu28 T. Snørteland03 54post@gunnarruud.noTlf. 03 54Tlf: 52828132 Tlf. 55 29 29 48T. Snørtelandh-kjotte@frisurf.noT. Snørteland Tlf. 22 19 59 80 Tlf. 52 post@gunnarruud.nopost@gunnarruud.no72 68 00 Tlf: 517869501850 ANNI’S Mysenh-kjotte@frisurf.noh-kjotte@frisurf.noPØLSEMAKERI Tlf. 70 12 66 Tlf: 9552828132Tlf. 22 Tlf. 09 22 31 19 80 598RINGEBU Tlf: Fax 61 28tsnorteland@start.no03 11 5448www.gunnarruud.noFax 55 29 90 16Fax 61 28 11 48Fax: 52829467tsnorteland@start.notsnorteland@start.noFax 22 67 99 Fax 11 52 www.gunnarruud.nowww.gunnarruud.no72 48 Fax: 28 51786951 Tlf: 2630 69891706 RINGEBU Fax 70 12 87 Fax: 6552829467Fax 22 Fax 22 22 08 67 77 9928 03 3854Fax: 61 28 11 48T. Snørteland post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no finn.haaland@gmail.com h-kjotte@frisurf.no Fax: Tlf. 69890600 61 28 03 54 oddb-hol@online.no T. Snørteland str.laras@online.no post@gunnar28 11 48tsnorteland@start.nowww.solheimkjott.no www.gunnarruud.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.noFax 61 28 11 48tsnorteland@start.nowww.strom-larsen.nwww.gunnarrkjøttbransjen 10–2012TH. A. ABRAHAMSEN ASKongegt. 18JENS EIDEKJØTTFORRETN

KJØTTBRANSJEN • MEDIEPLAN 2013Kjøttbransjen er et faglig, markeds- og næringspolitisk organ for den privatekjøttbransjen i Norge. Bladet representerer alle ledd i bransjen fra slakteriervia foredling og industri til detaljist. Kjøttbransjen representerer den privatekjøttbransjens interesser overfor myndighetene, andre media, konkurrerendeomsetningsorga nisasjoner og betydelige kundegrupper. Bladet er normalt på40 sider, trykket på glanset papir, limt og gjennomgående fire-farger.Utgivelser: 10 ganger i åretMÅLGRUPPEMATERIELLFRISTNr. Materiellfrist Utsendelse1 14/01 24/012 18/02 28/023 11/03 21/034 15/04 25/045 27/05 06/066 12/08 22/087 09/09 19/098 07/10 17/109 11/11 21/1110 02/12 12/12AVBESTILLINGSFRIST: 2 uker før utgivelse.Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikkeoverholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordremå gis skriftlig.Medlemmer av KLF, kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF, dagligvarebutikkermed over 10 millioner kroner i omsetning, utvalgte storhusholdninger, sentralekjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning og næringsmiddelbedriftertil knyttet kjøttbransjen. Faglige og politiske myndigheter, massemedia.GrupperAntallMedlemmer av KLF 154Kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF 180Alle dagligvarebutikker over 10 mill i omsetning: 780Utvalgte storhusholdninger 690Sentrale kjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning 50Faglige og politiske myndigheter 180Massemedia 186Næringsmiddelbedrifter tilknyttet kjøttbransjen 400Andre 500Totalt 3 120ANNONSEPRISERFormat4 F1/1 15 4001/2 10 9001/3 8 9001/4 7 8001/8 6 000SATSSPEIL: 392 x 264,5 mmUTFALLENDE: 420 x 297 mm*DobbeltsideUTFALLENDE:210 x 297 mm*SATSSPEIL:186 x 264,5 mmHelside (bakside har høyde 237 mmpluss 3 mm nederst og til venstre)Spesialplassering2. OG 3. OMSLAG: 16 000,–BAKSIDE: kr 16 500,–BRANSJEREGISTER: Egen prislisteANDRE OPPLYSNINGERÅrsabonnement: kr 630,– 750,–Medarbeiderabonnement: kr 430,– 520,–Gruppeabonnement:(min 10 til sammeadresse) pris etter avtaleTEKNISKE DATASATSSPEIL:186 x 127 mmUTFALLENDE:210 x 143 mm*186 x 30 mmHalvside – bredde/høyde1/8 side91 x127mm186 x 60 mmKvartsidehøyde/bredde59 x264,5mm1/3 side* min. 3 mm ekstra ved utfallende alle sider. Plassering ovenfor er kun angitt for å vise ca. størrelse visuelt, eksakte mål er angittKONTAKTINFO91 x 264,5 mmUTF.: 115 x 297 mm*UTF.:73 x297mm*Bladformat: 210 x 297Satsflate: 186 x 268Ferdiggjøring:StiftetUtfallende trykk: Ja, minimum 3 mm utf.Antall spalter: 3Spaltebredde: 59Papirkvalitet omslag: 150 g Multiart silkPapirkvalitet materie: 115 g Multiart silkRaster innmat: 60Raster omslag: 60I tillegg til e-post-adresser oppgitt på infoarket, kan annonserover 15 mb sendes via Fileflow. Gå til: www.07.no,«send oss filer». Velg 07 Aurskog, kategori: Annonser.Reklamasjonsrett bortfaller på annonser som leveres ettermateriellfrist.KJØTTBRANSJENØstensjøveien 39/410667 OsloTLF: 23 24 44 70FAKS: 23 24 44 80E-POST: pas@kjottbransjen.noINTERNETT: www.kjottbransjen.noUTGIVER: KLF Media ASTLF: 23 33 92 00TRYKKERI: 07 AurskogKONTAKTPERSON: Morten HernæsTLF: 63 86 44 63 MOBIL: 916 98 412E-POST: morten.hernaes@07.noANNONSEANSV.:Anita MadshusMOBIL: 901 10 688E-POST: anita@a2media.noBjørnulf LieMOBIL: 971 66 507E-POST: bjornulf@a2media.noWEB: www.a2media.noANSV. REDAKTØR:Per Arne SleipnesTLF: 69 15 20 39FAKS: 69 70 37 10E-POST: pas@kjottbransjen.nowww.kjottbransjen.no

Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua©Gjenvinning av1 kg plast sparer2 kg olje.circus.no foto: herman dreyerFRAHARDPLASTFARLIGE STOFFERTIL KONTORSTOL–TAKKET VÆRE DEG!Ved å kildesortere plastemballasje er du og din bedrift med på å ta ansvar for miljøet, og vise samfunnsansvar. Selv emballasje som harinneholdt farlige stoffer kan gjenvinnes hvis den kildesorteres riktig. Sjekk faremerkingen på emballasjen og påse at den er tom ogdrypptørr før du kildesorterer. Din lokale innsamler hjelper deg i gang.www.grøntpunkt.noINGEN GJENVINNING UTEN KILDESORTERING