Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

Samordning med virksomhet/bruker
Etter lovens § 6 plikter både eier og bruker å holde byggverket med installasjoner i forsvarlig stand og
påse at brannobjektet blir brukt etter sin hensikt.
Eier/forvalter av ethvert brannobjekt må sørge for avtaler/samarbeidsordninger som formaliserer hvem
som har ansvar for at alle forhold som har betydning for brannsikkerheten blir ivaretatt og dokumentert.
Se under §§ 2-2, 2-3, 2-4 og kap. 3.
Organisatoriske og tekniske tiltak i objektet må samsvare med virksomheten som foregår der, det vil si
forutsetningene for bruken, og innarbeides i organisasjonsplanen for brannvernet.
Andre risikoforhold
Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg
I byggverk som har stor kulturhistorisk verdi, skal det søkes råd hos fylkeskommunens kulturvernmyndighet
for alle fysiske inngrep, herunder eksempelvis merking av rømningsvei, jf. kulturminneloven.
”Omsorgsbolig”
Det er fra begynnelsen av 90-årene og frem til i dag oppført en rekke forskjellige typer bygninger med
boliger som er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål. Dette har vært en villet politisk utvikling. En
rekke pleie- og omsorgstjenester er endret fra å være institusjonalisert til å bli boligbasert i denne
perioden. Boligene er bygget med omsorgsstandard (utvidet livsløpsstandard) i den hensikt at beboeren
skal kunne bo i denne boligen livet ut. I norske byggeforskrifter kan boliger oppføres med enklere branntekniske
konstruksjoner enn for eksempel et sykehjem, under den forutsetning at alle kjenner til
rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet ved brann.
Når ”omsorgsboligene ” i stadig større grad blir institusjonslignende byggverk bebodd med mennesker
som ikke er i stand til å rømme ved egen hjelp, stilles det spørsmål til om brannsikkerheten for beboerne
er tilstrekkelig ivaretatt uten at det innføres fast nattevakt, installeres sprinkleranlegg o.l.
En arbeidsgruppe nedsatt i 2001 av daværende Sosial- og helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet, avla i oktober 2003 rapporten ”Brannsikkerhet
i omsorgsboliger”. Rapporten som inneholder forslag til tiltak og oppfølging, kan være et nyttig
virkemiddel i forhold til opprusting av brannsikkerheten i denne bygningstypen. Rapporten finnes på
www.dsb.no.
Statlige asylmottak
Brannsikkerheten i mottak har vært fokusert i den senere tid, bl.a. som følge av hyppige branntilløp.
Utlendingsdirektoratet sendte derfor i juli 2003 et brev til alle landets driftsoperatør og alle landets mottak
med klargjøring av ansvar og krav om brannforebyggende oppfølgingspunkter. Blant annet er det
anbefalt et nært samarbeid med brannvesenet.
Det forutsettes at tiltakene gjennomføres løpende og at det systematiske HMS-arbeidet dokumenteres.
Bygninger som tidligere har hatt god organisatorisk og teknisk brannsikkerhet (tidligere hoteller, pensjonater
osv.) bør ikke bruksendres til bolig (risikoklasse 4) uten etter risikoanalyse av kvalifisert rådgiver
(se under § 2-1). Tekniske og organisatoriske tiltak ut over minstekravene i TEK kan vise seg nødvendige
og skal behandles i samsvar med plan- og bygningslovgivningen.
DSB sendte i august 2003 et brev til alle landets brannsjefer med anmodning om at det gjennomføres
tilsyn i alle asylmottak, enten de er registrert som særskilte brannobjekt eller ikke. Ved tilsyn i bygninger
som er klassifisert som bolig, etter plan- og bygningslovgivningen, kommer lovens § 13 fjerde ledd til
anvendelse.
22