Vedlegg 4 Konsekvensutredning - Alta kommune

E6 Alta vest; Storsandnes – Alta. Parsell 1 Storsandnes – Langnesbukt. Konsekvensutredninger. 55
I Fylkesplan for Finmark 2006-2009 (vedtatt forlenget til 2011 av fylkestinget i Finnmark
25.mars 2009) er hovedmålet for arealpolitikk formulert på følgende vis:
”Finnmark - der vi tar vare på miljøet, sikrer en langsiktig og bærekraftig arealpolitikk og
en fornuftig bruk av naturressurser og kulturarv.”
For vern av kulturminner og kulturmiljø spesielt er blant annet følgende regionale
utviklingsstrategier vektlagt:
• Finnmark fylkeskommune og Sametinget samarbeider faglig og praktisk om
kulturminneforvaltningen
• Øke forståelsen for og bevisstheten omkring fylkets kulturminner og kulturmiljø
gjennom dialog, partnerskap og lokale strategier
• Bidra til at det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljø, som følge av fjerning,
ødelegging eller forfall ikke overstiger 0,5 %
• Bruke eksisterende infrastruktur for å profilere og formidle kunnskap om kulturminner
• Sikre god representativitet av hovedtypene av kulturminner og – miljøer i Finnmark
med vekt på geografisk, sosial, etnisk og tidsmessig variasjon
• Arbeide for å etablere ett nasjonalt bergkunstsenter i Alta.
Influensområde
Influensområdet utgjør det området som vil bli berørt av tiltaket. Med berørt menes her
direkte inngrep i kulturminner eller visuell påvirkning/endring som i vesentlig grad påvirker
forståelsen og opplevelsen av kulturminnet i landskapet. Det omfatter også områder som
knyttes til opplevelsen av kulturminnene i en større sammenheng.
Avgrensing mot andre tema
Kulturminner og kulturmiljø er alltid del av en større helhet. Kulturminner er for eksempel et
spennende aspekt ved friluftsliv og reiseliv i regionen, men inngår ikke i dette kapittelet. De
visuelle forhold knyttet til landskapet, landskapsrom og forhold knyttet til landskapsbildet
omtales under temaet Landskap. I forbindelse med kulturminner og kulturmiljø betegner
landskapsbilde de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet som er spesielt knyttet til
opplevelsen av kulturminnene i landskapet. Landskapsbildet omfatter både det åpne naturog
landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet. I forbindelse med utvinning av
naturressurser i området er det et grensesnitt mot deltema naturressurser.
2.5.3 Dagens situasjon og verdier
Kulturhistorisk utvikling
For 30 000 år siden var Finnmark dekket av en tykk iskappe. Denne var en del av den store
isbreen som dekket hele Skandinavia og det nordlige Tyskland. For rundt 14 000 år siden
hadde isen trukket seg tilbake såpass at kysten i Finnmark var isfri, og for rundt 11 000 år
siden var også fjordarmene isfrie. Mellom 9000-7000 f.Kr. forsvant også isen fra
innlandsområdene. De første menneskene som kom til Finnmark levde av fangst og fiske, og
fulgte isen etter hvert som den trakk seg tilbake. Det er svært sannsynlig at de tidlige jegerne
og samlerne har benyttet store områder og stadig vært på flyttefot. De fleste boplassene er
åpne lokaliteter uten synlige boligstrukturer, og bare på få plasser er det funnet spor etter
teltringer eller fundamenter for vindskjul. Dette kan tyde på at menneskene hadde lette
teltstrukturer som var lette å demontere når man flyttet videre til neste boplass. De eldste
boplassene finner man langs kysten, på smale eid eller nes og på små øyer der man har hatt
Statens vegvesen
Asplan Viak AS