Nr 3-2012, Hygiene og vedlikehold

• TEMA HYGIENE OG VEDLIKEHOLD
Hygieneveilederen er klar
Bente T. Wikstrøm har ledet et internt prosjekt i Norsk Dental Depot for å sette
sammen en intern veileder for NDDs ansatte innen hygiene på tannklinikken. NDDs
veileder har resultert i et foredrag som allerede har fått god mottakelse. Hvorfor er
hygiene et tema som engasjerer så mange
Bente T. Wikstrøm
Hygieneveileder Bente
Utdanning:
1-årig handelsskole
Aut. Tannhelsesekretær 1992
Arbeidsrett og personaljus BI
Gjøvik,
Markedsføring BI Handelshøyskolen
Oslo
Praksis:
Arbeidet i privat praksis fra
1972 (kjeveortoped) og offentlig
tannhelse fra 1977, klinisk og
administrativt.
Førstekonsulent hos fylkeslegen
i Hedmark 2002-2003
Klinikkleder på Hamar
tannklinikk 2005-2007.
Kundeansvarlig i NDD fra 2007.
-NDD har over lang tid mottatt en
del spørsmål fra våre kunder om
hygienerutiner på tannklinikken
og prinsipper rundt dette. Fra
myndighetshold i Norge foreligger
det svært lite regelverk eller
konkrete retningslinjer innen
hygiene på tannklinikken, og
det gjør at tannhelsepersonell
kan føle seg usikre på dette, sier
Bente Wikstrøm. -Alle ønsker jo
å gjøre en så god og riktig jobb
som mulig, men mange føler
litt frustrasjon fordi de ikke har
noe konkret å forholde seg til. I
Norge foreligger kun «Nasjonal
veileder for håndhygiene» som
en helt konkret veileder.
Til tross for at dette er sentrale
tema i utdannelsen av tannleger,
tannpleiere og tannhelsesekretærer
er det mye usikkerhet.
På noen områder er det
i markedet også ulike oppfatninger
om hva som er god praksis,
forteller Bente.
-Hvorfor har NDD valgt å lage en
intern veileder for sine ansatte,
spør Oppriktig dentalt -Vi vil
gi gode svar til våre kunder og
jeg ble derfor bedt om å sette
meg inn i det som finnes av forskrifter,
regelverk og ulike hygieneveiledere.
Dermed kunne
NDD gi enda bedre svar til alle
med spørsmål. Informasjonen er
satt opp som et oppslagsverk for
å kvalitetssikre at alle ansatte gir
samme svar til kundene.
-Hva la dere vekt på når
veilederen skulle lages
-Da prosjektgruppen startet arbeidet,
bestemte vi oss raskt
for å inngå et samarbeid med et
sterkt fagmiljø som stoffet vårt
kunne forankres i. Vi var derfor
svært fornøyd med å kunne samarbeide
med Rikshospitalet i
Oslo ved avd.lege og spes. i med.
microbiologi Egil Lingaas og hygienesykepleier
Linda Ashurst.
Rikshospitalet har gjennom
flere år vært det nasjonale kompetansesenter
innen smittevern,
men først i år ble det offisielt
åpnet. De har tidligere måttet
finansiere dette selv, men fra
nå av får de tilskudd fra staten
til å drive dette viktige arbeidet
videre. De heter nå «Nasjonalt
kompetansesenter for dekontaminering,
Avd Smittevern»,
med Linda Ashurst som leder.
Egil og Linda har vært til uvurderlig
hjelp og støtte. De har gitt
konkrete råd og gode forslag,
som altså har resultert i NDDs
egen interne Hygieneveileder og
et kurs (foredrag) som bygger på
veilederen. I tillegg har UiO ved
hygienesykepleier Kari L. Baadstø
vært til svært god hjelp med
sin interne hygieneveileder.
-Hvordan er veilederen bygget
opp
-Vi har sett på ulike elementer
som er viktige for gode hygienerutiner
på klinikken:
Hygienerutiner for personalet,
overflater og utstyr, unit, håndinstrumenter,
roterende, engangsutstyr
etc. Når vi nå holder
kurs og gir våre anbefalinger, er
alt stoffet godt forankret i sterke
fagmiljø.
-Har denne jobben vært
arbeidskrevende
-Jeg har brukt lang tid på dette
arbeidet, sier Bente. Det har
vært mye stoff å lese og sette
seg inn i, sortere, sette sammen
og kvalitetssikre. Når man
i tillegg samarbeider med travle
personer, har det ikke alltid vært
like lett å få den framdriften man
ønsker. -Men det er givende å
se fruktene og besøke klinikker
over hele landet og presentere
det vi er kommet frem til. For
de fleste er dette selvsagt mye
kjent stoff, og det skal det være.
Likevel tror jeg mange synes det
er nyttig med en samlet gjennomgang
og få bekreftet at det
de gjør faktisk er godt nok.
-Hva synes du om begreper som
«høggradig rent» og at ikke alle
instrumenter behøver å autoklaveres,
spør Oppriktig dentalt.
-Det viktigste er kanskje ikke
hva jeg mener, svarer Bente.
-Vi har bla støttet vår interne
veileder på følgende uttalelse
fra Lingaas: ” Det aller meste av
tannlegeutstyret er i henhold
til konvensjonell klassifisering
av medisinsk utstyr, såkalt
semikritisk utstyr, og anbefalinger
er at dette primært skal
steriliseres. Det aller meste av
tannlegeutstyret tåler varmesterilisering
og skal derfor etter
vår oppfatning steriliseres. Dersom
sterilisering ikke er mulig,
må det desinfiseres med en
kvalitetssikret metode.” •••
6 - OD #3 - 2012