Kvinnestemmer i 100 år l Tekst: Forfatter Rita Løvseth Sandnes Foto: Nasjonalbiblioteket stemmerett Kamp for kvinners Gina Krog var en av de mange som kjempet en livslang kamp for at kvinner skulle få samme statsborgerlige rettigheter som menn. Det var en så grunnleggende sak det hele handlet om i årene før 1913. SIDE 16 I BYGDEKVINNER 02/2013
I 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett. Norge ble den første suverene stat som grunnlovsfestet allmenn stemmerett for kvinner da et enstemmig Storting vedtok dette 11.juni 1913. Men denne strålende seieren kom ikke av seg selv, det lå lange og harde kamper bak, ofte med store omkostninger for enkeltindividet. Lederskikkelse Gina Krog (1847-1916) er en av de viktigste kvinnesaksforkjemperne i norsk historie, og hun utpekte seg tidlig som en lederskikkelse da kvinnebevegelsen begynte å organisere seg på 1880-tallet. Fra første stund var Gina Krog tydelig på at kvinner måtte få like økonomiske, sosiale og politiske rettigheter som menn. Hun kjempet spesielt for kvinners stemmerett, en kontroversiell sak på den tiden. Gina (eg. Jørgine Anna Sverdrup Krog) ble født i Flakstad i Lofoten 20.juni 1847. Faren, sogneprest Jørgen Sverdrup Krog, døde fem måneder før hun ble født. Moren, Ingeborg Anna Dass Krog (f. Brinchmann), satt igjen alene med tre barn. Slik skikken var flyttet hun med barna til mannens familie, på Karmøy, og der ble de boende i åtte år. I 1855 flyttet moren og de tre barna til Kristiania. Ginas søster døde i ung alder, men broren Fredrik Arentz Krog ble en trofast støtte for Gina gjennom hele livet. Han ble jurist og giftet seg senere med Cecilie Thoresen fra Eidsvoll, Norges første kvinnelige student. Født kvinnesakskvinne Gina fikk sin utdanning ved pikeskoler i Kristiania. Senere underviste hun, men fra begynnelsen av 1880-tallet viet hun sitt liv til kvinnekampen. Da begynte hun også å skrive i dagspressen. Gina sa selv at hun var født kvinnesakskvinne og at hun gjennom hele oppveksten hadde følt sterkt på den urettferdigheten som ble gjort på bakgrunn av kjønn. Tidlig på 1880-tallet tilbrakte Gina et år ved Bedford College i England. Dette året skulle bli avgjørende for henne. Her kom hun i kontakt med den engelske kvinnesaksbevegelsen, og da hun kom tilbake til Norge var hun klar til å kjempe for kvinners rettigheter. Da gikk hun inn i sin ”kamptid”, som hun selv kalte det. Hun overtok på sett og vis den posisjonen Camilla Collett hadde hatt som kvinnesakens store forkjemper, med Camillas velsignelse. I 1884 skrev Gina til Camilla og ba henne gå med i kampen, men får til svar fra Camilla at hun er ferdig og avskjediget når det gjelder denne saken, men ”De Frøken Krog har Fremtiden for Dem.” Gina viet hele sitt voksne liv til kvinnekampen og var en foregangskvinne også på andre områder: Hun var en av de første kvinnene som gikk i fjellet og var på flere fotturer i Jotunheimen. Kamp og splittelse Gina var sterkt inspirert av engelsk og amerikansk mønster i kvinnesaken, og la seg tidlig på en radikal linje. Hun ville ha like økonomiske, politiske og sosiale rettigheter for kvinner og menn, hun godtok ingen halvveis- eller delvise løsninger. Det var mange som var for kvinnesaken, men de hadde høyst forskjellige oppfatninger av hva som var riktig og viktig å kjempe for. Kvinners stemmerett var et av de mest omstridte temaene, og de som kjempet for den, møtte mye motstand. Det skulle bli tydelig også i Norsk Kvinnesaksforening, som Gina var med og startet opp i 1884. I en artikkel i Nyt Tidsskrift i 1884 gikk Gina ut med sine tanker om stemmerett for kvinner, og i november 1885 kom det til full splittelse i Kvinnesaksforeningen etter at Gina hadde holdt sitt foredrag Stemmeret for kvinder. Daværende formann Hagbard Berner trakk seg i protest mot at Gina i det hele tatt fikk slippe til med sitt foredrag om stemmerett, mens Gina reagerte ved å starte Kvinnestemmerettsforeningen, der bare kvinner hadde adgang; kvinnefrigjøringen måtte være kvinnenes eget verk. Det samme gjentok seg i 1898, da Kvinnestemmerettsforeningen ville legge seg på en mer moderat linje i stemmerettsspørsmålet. Gina brøt ut og dannet Landskvinnestemmerettsforeningen. Hun startet også Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904, og satt som leder der til sin død i 1916. Frihet og selvstendighet Gina Krog var redaktør av tidsskriftet Nylænde i nesten 30 år, fra oppstarten i 1887 og til sin død i 1916. Fra 1893 tok hun også over det økonomiske ansvaret for bladet. Gjennom Nylænde fikk hun mulighet til å sette dagsorden i kvinnekampen, og det var en mulighet hun benyttet til fulle. - Det er ingen ting som gjør en så fri og selvstendig som nettopp kampen for frihet og selvstendighet, sa Gina Krog i 1884. Gjennom en livslang kamp bidro hun til å gi alle Norges kvinner økt frihet og selvstendighet, ved å kjempe for den ”Det er ingen ting som gjør en så fri og selvstendig som nettopp kampen for frihet og selvstendighet.” grunnleggende rettigheten stemmerett er. De to viktigste argumentene hennes var at stemmerett for kvinner var rettferdig og til nytte for samfunnet, da også menn. Jeg tror ikke norske kvinner hadde fått stemmerett så tidlig som i 1913 hvis det ikke hadde vært for Gina Krogs personlige bidrag i denne kampen. Da Gina Krog døde 14.april 1916 ble hun den første kvinne som ble gravlagt på Statens bekostning. Det arbeidet hun la ned for kvinnesaken forplikter oss til å fortsette kampen for kvinners rettigheter, og ikke minst til å bruke stemmeretten, en hardt tilkjempet rettighet vi har takket være kampen som Gina Krog og hennes kampfeller førte. 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 17
Change language