Kreativt arbeidsjern â¢ 7 - Hekta pÃ¥ rÃ¸tter â¢ 13 - Ny ... - Bygdekvinnelaget

Bygdekvinner 

Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag • utgave 1-2012 

Har du en 

forretningsidé 

4 - Kreativt arbeidsjern • 7 - Hekta på røtter • 13 - Ny Ganefart-konkurranse

Leder 

Kvinnemakt og innflytelse 

Kathrine Kleveland 

Leder 

Fortsatt er det færre kvinner enn 

menn som vil, eller får lov til å 

styre. Åtte av ti toppledere er menn, 

ni av ti i næringslivets maktposisjoner 

er menn. Hvis vi virkelig tror at vettet 

er noenlunde likt fordelt, hvorfor skal vi 

ikke dele alle posisjoner likt 

Jeg elsker Meryl Streep og skal garantert 

få med meg den kritikerroste filmen 

der hun spiller jernkvinnen Margareth 

Thatcher som mange fortsatt sier ble undervurdert 

i forhold til sine kollegaer fordi 

hun var kvinne. Da Financial Times kåret 

kvinner med mest politisk makt, kom 

utenriksminister Hillary Clinton øverst, 

deretter leder i det internasjonale pengefondet 

Christine Lagarde og så den tyske 

statsministeren Angela Merkel. Dyktige 

og innflytelsesrike kvinner, men de er 

ikke mange. 

Jeg undervurderer ikke verdien i kvinneyrker 

med trøste og bære-funksjoner. Men 

vi kommer ikke unna at store avgjørelser 

tas rundt blanke styrebord der dressfaktoren 

fortsatt er høy. 

I år er det ti år siden Ansgar Gabrielsen 

kuppet både eget parti og regjeringen med 

forslaget om at minst 40% av medlemmene 

i ASA-styrer skulle være kvinner. Han hadde 

bare vært næringsminister i tre måneder 

da han kom med forslaget. Han sier selv 

det gikk gjennom av tre grunner: Fordi 

det var en mann som foreslo det, fordi 

han kom fra et konservativt parti og fordi 

han kom fra et næringsdepartement. 

Neste år er det 100 år siden kvinner i Norge 

fikk stemmerett. I fjor var det 100 år siden 

den første norske kvinnen kom på Stortinget. 

Verdens største demokrati, India, 

hadde i januar besøk av kommunal- og 

regionalminister Liv Signe Navarsete. Målet 

med besøket var å inspirere til å få flere 

indiske kvinner i lokalpolitikken. Selv 

fredsprisvinnere og amerikanske utenriksministre 

startet med å påvirke lokalt. 

Bruk mulighetene der du bor, påvirk lokalt 

- tenk gjerne globalt. Skriv leserbrev, ring 

ordføreren eller bli styreleder i bygdekvinnelaget. 

Jeg ønsker at Norges Bygdekvinnelag 

skal være en drivkraft for levende bygder 

og livskraftige småsamfunn. Enkelte 

bygdekvinnelag inviterer til folkemøte 

om bygdas framtid, andre til matpolitiske 

møter - jeg ønsker lykke til. 

”Norges Bygdekvinnelag skal være en 

moderne, åpen og synlig møteplass. Det 

gode arbeidet ute i lagene skal bli synlig. 

Vi skal styrke fellesskapet, øke innflytelsen 

i viktige samfunnsspørsmål og ønske flere 

medlemmer velkommen” Dette er de første 

ordene i arbeidsplanen vår. Endringer 

kommer ikke av seg selv, vi må ta posisjoner 

og ansvar. Bli med, ta tak, så vi sammen 

kan påvirke fremtiden! 

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag 

Opplag: 16 000 

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri 

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, 

oppgang 2, 4. etasje 

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 

0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011 

Telefon: 22 05 48 15 

Telefaks: 22 17 65 85 

E-post: post@bygdekvinnelaget.no 

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no 

Redaktør: Sigrun Farstad Gregori 

sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no 

Redaksjonsutvalg: Siri Bruem og 


Frist til Bygdekvinner nr 2/2012: 23. april 

Tema for bladet: Miljø

Innhold 

Kreativt arbeidsjern 

Ulvik bygdekvinnelag har utmerka seg 

i Hordaland dei siste åra. Laget har hatt 

stor aktivitet og økt medlemstalet kraftig. 

Den avgåtte leiaren Margunn Hauso har 

mykje av æra for dette. Møt eit kreativt 

arbeidsjern som har så mange grunnar 

til å bu på bygda at ho ikkje kan forstå 

at ho skal måtte argumentere for å velje 

å ikkje bu urbant. 

Side 4-6 

2 Leder 

3 Innhold 

4 Kreativt arbeidsjern 

7 Hekta på røtter 

8 Nytt fra administrasjonen 

10 Går du med en forretningsidé i magen 

13 Ny Ganefart-konkurranse 

14 Prosjekteventyr 

16 Østfold Bygdekvinnelag ønsker 

velkommen til årsmøte 

17 Liv i laga 

22 Matkultur: Tradisjonsmat fra Hedmarken 

24 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 

26 Aktuelt 

27 Landlige reisemål: Nedre Stokke ved Mjøsa 

28 Verving i 2012 

29 Forsørgervarme 

Går du med en forretningside i magen 

Har du noen gang drømt om å starte noe for deg selv Går du med en 

forretningsidé i magen, en ide som nesten bare du vet om I dag er det 

mye hjelp å hente for alle som vil starte egen virksomhet eller utvikle et 

konsept som allerede finnes. Siri Bruem, rådgiver hos Fylkesmannen i 

Nord-Trøndelag og nestleder i Norges 

Bygdekvinnelag, gir gode råd. Side 10-12 

30 Vi gratulerer 

31 Minneord 

33 Boktipset 

35 Forsikringer for gründere 

37 Kvinnesak - er det nokon sak 

38 Butikken 

Hekta på røtter 

Norges Bygdekvinnelag har valgt 

rotgrønnsaker som råvare for 

2012 og 2013 og ønsker gjennom 

ulike aktiviteter landet rundt 

å løfte fram kjente og mindre 

kjente rotgrønnsaker. Målet med 

kampanjen ”Hekta på røtter” er at 

flere skal bli kjent med og benytte 

rotgrønnsaker. 

Side 7 

39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 

40 Ord til ettertanke 

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Portrettet l Tekst og bilder: Kari Mostad 

Kreativt 

arbeidsjern 

Ulvik bygdekvinnelag har utmerka seg i Hordaland dei siste åra. Laget har hatt stor 

aktivitet og økt medlemstalet kraftig. Vi har hørt rykte om at den no avgåtte leiaren 

Margunn Hauso, har mykje av æra for dette. 

Ei slank, kvikk dame med glimt i auge 

ser på meg i Ulvik kommunehus, eller 

«sentrumsbygget» som det heiter i Ulvik. 

Eg har avtalt å møte Margunn Hauso på 

hennar arbeidsplass, og Margunn har 

resonnert raskt at dette må vera journalisten. 

Ulvik i Hardanger er mest kjend for diktarhøvdingen 

Olav H. Hauge, vakker natur 

og turister. Denne dagen i januar er det 

ingen turistar å sjå, det er snø og litt vått, 

men livet går sin gang, og Hardanger i 

vinterskrud er også vakkert. Oppslagstavla 

på Coopen vitnar om alt anna enn ei 

innesnødd bygd som ligg i dvale. 

På vinterglatte veger reiser vi ei mil lengre 

inn til bustaden i Osa. Ho har nettopp gitt 

seg etter 10 år i styret i Ulvik Bygdekvinnelag, 

derav dei siste 6 åra som leiar, og fortel ivrig 

om arbeidet i laget. Ho vil ikkje trekkje seg 

sjølv fram så mykje, og understrekar at det 

i alle år har vore gjort godt arbeid i Ulvik 

Bygdekvinnelag. 

Margunn elskar å gå tur. – Det er godt for helsa, slår ho fast, det er min medisin! Ho byrja 

å gå tur for ti år sidan, då ho hadde ein kraftig nedtur. – Eg bestemte meg for at å gå 

tur, det skulle eg i det minste greia å gjera, om eg ikkje gjorde noko anna. No går ho tur 

nesten kvar dag, gjerne om morgonen før ho dreg på jobb. 

– Det er og viktig å sei at det ikkje er eg aleine 

som har stått for arbeidet, vi har gjort det 

saman; eit arbeidande styre og medlemmar 

som har stilt opp på salsvakter og dugnad. 

Det må du skriva! 

Margunn er utan tvil ein god organisator! 

Med Margunn i styret har laget vore svært 

synleg i regionen, hatt stor aktivitet og for- 

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2012

dobla medlemstalet frå 40 til 77. Ulvik er med 

sine vel 1100 innbyggarar, ein av dei minste 

kommunane i Hardanger, men har likevel 

det største bygdekvinnelaget i Hordaland. 

– Vi kivast med Voss om å vera største laget 

i fylket , seier ho. 

Statistikken syner at nesten kvar femte 

kvinne over 19 år i Ulvik medlem i laget! 

Oppvekst i veglaus grend 

Margunn er oppvaksen på småbruk i Vangdsbygda 

i Ulvik, saman med ein yngre bror, 

foreldre og besteforeldre. Grenda var utan 

veg inntil 1978. 

- Eg gjekk mine første fire år på udelt skule, 

med mor mi som lærar. På det minste var 

vi berre fire elevar. For oss elevane var dette 

naturleg, men sikkert ikkje så enkelt for 

læraren. Eg har sterke røter til heimplassen 

min og tenkjer at det var ein trygg og god 

oppvekst, seier ho. 

Barna hadde mykje vaksenkontakt og fekk 

tidleg ansvar og ta del i arbeidet på garden. 

Det var både skummelt og kjekt å byrja på 

den store skulen i Ulvik, då dei fekk vegen. 

Margunn fortsette vidare på handelsskule 

og jobba lenge innan bank og forsikring, før 

ho bytta over til rekneskap i kommunen 

kor ho no er fagansvarleg. 

– Rekneskap krev nøyaktighet og orden, 

kvalitetar som eg har, seier Margunn. 

Margunn har med unntak av ein periode 

på fem år, alltid budd i Ulvik. Ho vart gift 

og skild og då sonen hennar, Vegard, var 4 

år flytta dei to til Bergen. 

– Det var nok utferdstrongen i meg som 

gjorde at eg flytta, i tillegg til at eg fekk tilbod 

om ein god jobb innan forsikring. Eg var 

klar for å prøva noko nytt. Då sonen vart 

litt større var det greitt å flytte tilbake til 

mindre og meir oversiktlege forhold igjen. 

Dessutan fekk ho tilbod om jobb, då i banken. 

– Eg kjende meg veldig velkomen, og huskar 

ein bankkunde som tok meg i handa og sa 

«velkommen heimatt». Det gjorde inntrykk! 

Det var vevstova som i første omgang fekk 

Margunn med i Bygdekvinnelaget, og det er 

godt synleg i stova! 

Mangfald i utkanten 

Det var anleggsgartnar og lærar på Hjeltnes 

Gartnarskule, Harry frå Nederland, som fekk 

henne til Osa. Han etablerte seg i bygda 

i 1995 og bygde hus. For nokre år sidan 

vart dei sambuarar. Ikkje mange bustadar 

i distrikts-Noreg kan skilte med veg av 

brustein fram til huset. Det kan Margunn! 

Fjordbotn i Osa er malerisk omkransa av 

høge, bratte fjell. 

- Nesten som Odda, men det er finare her! 

slår Margunn fast. 

Ho liker dei høge fjella, men kunne ønskt seg 

sol litt lengre utover kvelden om sommaren. 

Ved eit hus i nabolaget ser vi skjelettet av 

ein mongolsk yurt; eit rundt, tradisjonelt telt. 

Ein familie frå Belgia bur i ein yurt her 

inne, medan dei driv kafé om sommaren. 

- Eit spennande prosjekt! seier Margunn. 

Det er bygd fleire nye hus i Osa dei siste 

åra og det er ca 40 fastbuande, inkludert 

Hjadlane Galleri, driven av kunstnaren 

Lars Gunnar Polden. 

– Fellesskapen mellom oss som bur her 

gjer oss på ein måte til familie, seier ho. 

Ho er for tida leiar i grendalaget i Osa. 

– Det er nok ei ansvarskjensle, du veit du 

må ta din tørn av frivillige oppgåver for at 

ting skal fungere på ein så liten plass. 

Bygdekvinnelaget som møteplass 

Då Margunn i 1997 flytta tilbake til Ulvik, 

byrja ho å delta på Bygdekvinnelaget si 

vevstove. 

- Eg er glad i handarbeid og likar å jobba 

kreativt. Vevstova var ein viktig grunn til 

at eg melde meg inn i Bygdekvinnelaget. I 

periodar har eg vore der mykje. Dessutan 

var det viktig for meg at laget hette «bygdekvinnelag» 

og ikkje «bondekvinnelag». Sjølv 

om eg er oppvaksen på gard, føretrekker eg 

det nye namnet, det er meir inkluderande. 

Ulvik BK var mellom dei første laga som 

bytta til namn i 1988, fortel Margunn. 


Portrettet l Tekst og bilder: Kari Mostad 

Unge krefter 

Tidleg i det nye tusenåret var Margunn og 

venninna, Venke Langballe, valkomité for 

laget. 

– Vi sleit med å få nokon til å stilla, til slutt 

bestemte vi oss for å foreslå oss sjølve! Venke 

tok til som leiar, tidenes yngste i Ulvik, med 

sine 32 år, medan eg gjekk inn i styret. Det 

var viktig for oss at vi var to unge som gjekk 

inn i styret samtidig. 

Uansett; to unge, ivrige medlemmar i styret 

kan utrette mykje! Med pågangsmot, 

kreativitet og ynskje om å gjere ein god 

jobb, gjekk dei i gang. 

- Alle har nok ikkje vore like einige i val 

av tema, men vi har aldri fått klager eller 

kritikk for å gå nye vegar, og det var viktig 

for meg. Både unge og gamle medlem har 

støtta oss og vore positive, sier Margunn. 

Som døme nemner ho ein temakveld frå 

2003, «Gay på landet» med Linda Eide, som 

var godt besøkt. Dessutan var det uvanleg at 

Bygdekvinnelaget arrangerte ost- og vinkveld. 

Ulvik 

Bygdekvinnelag 

stiller med kafé 

to gongar i året 

i samband med 

torgdagen og 

julemessa. Laget 

sine wienerbrød, 

med heimelaga 

vaniljekrem, er 

velkjente. 

– Det var kanskje litt spesielt for nokre å få 

servert alkohol i samband med Bygdekvinnelaget, 

men vi hadde det veldig kjekt 

og fekk berre positive tilbakemeldingar, 

fortel Margunn. 

Stormøte og Erik og Kriss 

Tre gonger har laget invitert til stormøte. 

– Det er litt utenom normal aktivitet, men 

vi fekk ideen om at dette var litt kjekt å 

gjera, seier Margunn. 

Fyrste gong var temaet «kommunikasjon, 

konfliktløysing og sjølvtillit» med Erna Berg 

Rogne frå Ålesund, i 2006. I 2009 hadde 

Karin Fevaag Larsen foredraget «Endeleg 

måndag.» Og i 2010 snakka humørbonden 

Geir Styve om ”å blåsa vind i eigne seg.” Alle 

foredraga vart godt besøkt og fekk svært 

gode tilbakemeldingar. 

I samband med 75 års markering i 2007 fekk 

laget ei jubileumsgåve av Ulvik kommune; 

resten av tilskottet til prosjektet «trivselsgrenda». 

Vilkåret for gåva var at laget måtte 

arbeida vidare med tema til trivselsgrenda. 

– Og det ville vi sjølvsagt, smiler Margunn. 

Tilskotet vart m.a. nytta til å ynskje kvinner 

som flyttar til kommunen spesielt velkomne 

ved å gje dei ein blome og ei helsing. 

Dette er no eit fast tiltak i samarbeid med 

kommunen. Bygdekvinnene ynskte også 

å laga eit tiltak for ungdommen, og var 

ikkje snauare enn at dei påfølgjande haust 

inviterte til Erik og Kriss konsert! 

– Slike arrangement krev stor innsats i planlegging 

og gjennomføring, seier Margunn, 

og ein skal ha litt mot! Gode føredragshaldarar 

veit å ta seg betalt! Heldigvis har 

vi mange gode støttespelarar lokalt som 

m.a. sponsa oss økonomisk. Men vi treng 

nokre kvileskjær innimellom, vi kan ikkje 

ha like høg aktivitet kvart år. Då vert vi 

helt utslitte. 

Det gode liv 

- Bygdekvinnelaget er viktig for meg, slår 

Margunn fast der vi sit i stova i Osa med 

nydelig utsikt over Osafjorden. Ho serverar 

kaffi frå ei vervepremie kaffikanne, på ein 

vakker duk som er vevd på laget si vevstove 

og heimelaga wienerbrød, etter oppskrift 

frå Bygdekvinnelaget. 

– Det er veldig kjekt å vera med der det skjer, 

få til ting! seier Margunn. Igjen for den store 

arbeidsinnsatsen har ho fått gode venner, 

kjekke stunder i lag med andre kvinner, 

utvida nettverket, møtt interessante og 

inspirerande kvinner, deltatt på kjekke 

turar og glede. 

- Eg kan nok vera litt utolmodig og det er 

jo både pluss og minus. Eg vil at ting skal 

skje! Viss vi no først skal i gang med noko, 

er det greitt å starte i dag, ikkje vente til i 

morgon, seier Margunn. 

- Eg har røtene mine her, det er flott natur, 

det er enorme turmoglegheiter som eg set 

stor pris på og som eg nyttar så snart eg 

kan. Eg er ofte til fjells, eg kjenner både 

ung og gamal som bur her, vi har masse 

tilbod trass i at vi er ein liten kommune. 

Margun har mange grunnar til å bu på 

bygda og har litt problem med å skulle 

argumentere så sterkt for å velje å ikkje 

bu urbant. Det fell seg heilt naturleg, ho 

høyrer til her. 


Hekta på 

røtter 

Norges Bygdekvinnelag har valgt rotgrønnsaker som råvare for 2012 og 2013 og ønsker 

gjennom ulike aktiviteter landet rundt å løfte fram kjente og mindre kjente rotgrønnsaker. 

På kontinentet har det i flere år vært en trend ”å gå tilbake 

til røttene”, til det regionale kjøkkenet og bruke lokale 

råvarer. Nå blir glemte rotfrukter løftet fram igjen også i 

Norge. De norske rotgrønnsakene er velduftende, velsmakende, 

fargerike og næringsrike. De inneholder både fiber, mineraler 

og vitaminer. Rotgrønnsakene er allsidige og kan brukes til både 

mat- og drikke, de kan bakes, stekes, moses, kokes og spises rå. 

Det er ikke skryt eller innbilning at norske grønnsaker smaker ekstra 

godt. Det har blant annet med jordsmonn, klima og veksttid å 

gjøre. Disse faktorene gir rotgrønnsakene ekstra god smak og 

høyt næringsinnhold. I tillegg er rotgrønn-saker svært rimelige, 

så løp og kjøp - bli hekta på røtter! 

Forslag til aktiviteter 

Besøk i barnehager eller på skoler, konkurranser på skoler, i 

lokallaget og bygda, matstafetter sammen med lokalavisen, 

tema for lokallagsmøter, tema på markeder, basarer med 

rotgrønnsaks-premier, fotokonkurranse eller egen kjøkkenhage. 

Bare fantasien setter grenser! 

Delta i oppskriftskonkurransen hvor rotgrønnsaker skal være en 

av hovedingrediensene: 

www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/hekta-pa-rotter 

Det blir spennende å følge aktivitetene. Send inn både rapporter og 

oppskrifter, gjerne med bilder til post@bygdekvinnelaget.no. 

Målet med kampanjen ”Hekta på 

røtter” er at flere skal bli kjent 

med og benytte rotgrønnsaker. 

Rotgrønnsaker er: 

chioggiabete - gule beter - gulrot - ingefær - jordskokk - kassava - kålrot - nepe - pastinakk 

- pepperrot - persillerot - reddik - rettich - rødbeter - sellerirot - skorsonnerrot - søtpotet 


Administrasjonen 

Norges Bygdekvinnelag: 

Nytt fra administrasjonen l Tekst: Brita Brekke 

Brita Brekke 

Organisasjonskonsulent og fungerende 

generalsekretær 

brita.brekke@bygdekvinnelaget.no 

Marie Aaslie 

Organisasjonskonsulent 

post@bygdekvinnelaget.no 

Nytt år 

– nye aktiviteter 

Ingrid Grene Henriksen 

Prosjektleder 

ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no 

2012 er året for rotgrønnsaker, tilsetningsstoffer, 

landsdekkende oppskriftsstafett fra 

lag til lag, Bygdekvinnelaget åpner bygda, 

mer GMO, matdebatter og fjerde runde 

med Ganefart – kåringen av Norges beste 

spisested langs vei og vann. 

Det blir med andre ord en aktiv vår i Bygdekvinnelaget: 

Mange lag er allerede i gang med 

å planlegge skolebesøk, debattmøter og mye 

annet. Fylkeslagene skal arrangere sine 

årsmøter, i Oslo skal vi arrangere den årlige 

fylkeslederkonferansen for alle fylkeslederne 

i april. På kontoret gleder vi oss til vi får 

generalsekretær: Cesilie Aurbakken tiltrer 

stillingen etter påske. Det viktigste denne 

våren blir allikevel forarbeid til de store 

arrangementene: Årsmøtet i juni og gjennomføringen 

av Ganefart i vår og sommer. 

årsmøtet for å høre spennende foredrag og få 

med seg de store debattene i organisasjonen. 

Se i boksen for praktisk informasjon om 

årsmøtet, og les om Østfolds planer på side 16. 

I 2012 skal vi også arrangere Ganefart for 

fjerde gang. At Ganefart har blitt en suksess 

tidligere år har vært avhengig av medlemmenes 

innsats som har informert spisesteder om 

konkurransen og oppfordret dem til å melde 

seg på. Dette er avgjørende for at vi skal få 

til en konkurranse verdig alle de gode spisestedene 

rundt i landet. Kjenner du til et bra 

spisested Oppfordre dem til å melde seg på 

i konkurransen! Og husk å informere om 

Ganefart hvis du stopper langs veien for å 

spise på et sted du synes er bra. 

Sigrun Farstad Gregori 

Kommunikasjonsrådgiver/redaktør 


Planleggingen av årsmøtet i Sarpsborg er i full 

gang, både sentralt og i vertslaget Østfold. 

Selv om bare delegater har stemmerett, er 

det åpent for alle medlemmer å delta på

Nytt fra administrasjonen 

Valgkomiteen søker gode kandidater 

Frem til Norges Bygdekvinnelags årsmøte i juni arbeider 

valgkomiteen for å finne gode kandidater til styret og andre 

tillitsverv. Kjenner du noen du mener burde ha et verv i 

Norges Bygdekvinnelag Kontakt valgkomiteen! 

For å tipse valgkomiteen, ta kontakt med leder Brita Kjelstrup 

Køhl: Telefon 95 06 86 38 eller e-post: famkohl@online.no 

- Vi håper på stort engasjement og forslag på mange gode 

kandidater, slik at vi kan presentere en god innstilling til 

årsmøtet, sier leder i valgkomiteen, Brita Kjelstrup Køhl. 

Norges Bygdekvinnelag ønsker å ha representanter fra alle 

deler av landet i styret, og trenger gode kandidater. Alle 

medlemmer kan nominere kandidater til valgkomiteen. 

Valgkomiteen kommer til å ta kontakt med alle nominerte 

kandidater i løpet av våren. Det nye styret vil tiltre etter 

valget på årsmøtet i juni 2012. 

Cesilie Aurbakken 

– ny generalsekretær 

Cesilie Aurbakken blir ny generalsekretær 

i Norges Bygdekvinnelag 

med oppstart den 1. april. Aurbakken (49) 

er utdannet cand.scient fra Universitet i 

Oslo med fagene ressursgeografi og sosialøkonomi. 

Hun har organisasjons- og 

ledererfaring som fagsjef i Norges Bondelag 

gjennom flere år og har vært næringspolitisk 

rådgiver i NORSKOG. 

– Som ny generalsekretær gleder jeg meg 

til å jobbe for 14 000 aktive medlemmer med 

stort engasjement for norsk matkultur, 

lokalt entreprenørskap og levende bygder, 

sa Aurbakken da hun ble ansatt. 

Styret og ansatte gleder seg til Aurbakken 

starter i jobben, og tror hun vil være et 

positivt tilskudd til organisasjonen. 

– Vi har store ambisjoner for Norges 

Bygdekvinnelag. Med Cesilie Aurbakken 

på laget ser jeg fram til å jobbe videre med 

samfunnsspørsmål, fellesskap og synliggjøring, 

både innad i organisasjonen og for 

å oppnå økt innflytelse utad, sier styreleder 

Kathrine Kleveland. 

Bli tilhenger av Norges Bygdekvinnelag 

på Facebook! 

Årsmøtet 

Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag 

arrangeres i Sarpsborg i Østfold 

7.-9. juni 2012. Alle medlemmer 

kan delta, men bare delegater har 

stemmerett. Mer informasjon om 

påmelding kommer etter hvert. Følg 

også med på bygdekvinnelaget.no 

for informasjon. 

Tidsplan frem mot årsmøtet: 

• Fristen for å sende vedtektsendringer 

gikk ut 16. februar. 

• Utsending til lokallag og fylkeslag 

med første melding om årsmøtet og 

dokumenter som skal på høring. 

Forslag til nytt grunndokument, 

politisk plattform, går på høring til 

alle lokallag og det oppfordres til å 

diskutere denne og komme med 

innspill. 

• Saker til årsmøtet (ikke vedtektsendringer) 

må være styret i hende 

innen 12. april. 

• Innkalling til årsmøtet med praktisk 

informasjon og sakliste sendes ut i mai. 


nærings- og samfunnsliv Tekst: Siri Bruem 

Går du med en 

forretningsidé 

i magen 

Har du noen gang drømt 

om å starte noe for deg 

selv Går du med en 

forretningsidé i magen, 

en ide som nesten bare du 

vet om I dag er det mye 

hjelp å hente for alle som 

vil starte egen virksomhet 

eller utvikle et konsept 

som allerede finnes. 

Bygdekvinner gir gode råd. 

Det er et ønske fra samfunnet at 

flere skal være med på å utvikle 

næringslivet. Bygder trenger flere 

arbeidsplasser, og det trengs flere 

bidrag til å øke attraktiviteten i lokalmiljøer 

rundt omkring. Dette er uttrykt tydelig fra 

myndighetenes side i den nye stortingsmeldinga 

om landbruksog matpolitikk 

som ble lagt fram høsten 2011. 

Handlingsplan for mer 

entreprenørskap 

For noen år siden gikk åtte departement 

sammen og lagde ”Handlingsplan for meir 

entreprenørskap blant kvinner”. Målet er at 

flere kvinner skal bli entreprenører ut fra et 

likestilingsperspektiv og handlingsplanen 

beskriver flere tiltak for å fremme entre- 

prenørskap. Tiltakene er bl.a. svangerskapspenger 

til selvstendig næringsdrivende, 

prioritering av kvinner i virkemiddelbruken, 

mer forskning og satsing på kvinner innenfor 

inkubator- og mentorprogrammene. 

Kvinner + verdiskaping = sant 

Å få flere kvinner til å være med å skape 

ny næringsvirksomhet er viktig sett fra 

myndighetenes side. At flere kvinner 

skaper egne virksomheter fører til et mer 

mangfoldig næringsliv, mer verdiskaping, 

mer likestilling og grunnlag for bosetting. 

Men også fra kvinners side er det mye å hente. 

Egen virksomhet kan bety større selvstendighet 

og innflytelse, større fleksibilitet og det 

kan bety flere interessante og morsomme 

arbeidsplasser. En del typiske karaktertrekk 

for kvinner kan vise seg å være svært nyttige 

i dette utviklingsarbeidet, som for eksempel 

nysgjerrighet, tålmodighet (og kanskje 

utålmodighet), kvinners tilpasningsdyktighet 

og behovsorientering. 

Fra drøm til virkelighet 

For noen kan det være å ta i bruk ubrukte 

ressurser på egen gård. For eksempel å ta i 

bruk en gammel seter og utvikle et opplevelsestilbud. 

Eller å bruke gården i lærings- og 

omsorgssammenheng og utikle Inn på 

tunet-tilbud. 

For andre kan det være å utvikle en hobby 

til noe mer. Ikke alle trenger å lage heltidsarbeidsplasser, 

kvinner har lang erfaring i 

å drive med mange-sysleri. For andre igjen 

kan det være å ta utgangspunkt i en analyse 

av eget lokalmiljø og finne ut hva som 

mangler der. Og for noen kan det handle 

om å bruke kunnskap og erfaring til å 

utvikle noe helt nytt. 

Den viktigste forutsetningen for å etablere 

egen virksomhet er at man har lyst! Lyst til 

å undersøke, lyst til å prøve og lyst til arbeide 

med seg selv. Og du vet vel hva som først må 

til for å realisere drømmer At man våkner 

opp og begynner å gjøre noe med det! 

Forretningsidé 

Prøv å konkretisere ideen din. Hva er 

produktet, hva vil du tilby Hvilke behov vil 

du dekke med å etablere denne virksomheten 

Hva vil du oppnå Hva er dine fordeler, er 

det egen kunnskap og ferdigheter, er det 

bygninger eller naturgitte forhold 

Forretningsideen er viktig og må beskrives 

konkret. Den må være enkel og lett å 

kommunisere til omverdenen. Forretningsideen 

er selve grunnlaget for all planlegging 

og utvikling. Den forteller omverdenen 

hva som er ideen, hva virksomheten gjør 

og hvordan det skal gjøres. 

Kommunen – førstelinje for 

småskala næringsutvikling 

Den første kontakten retter du til egen 

kommune. Her finner du noen som arbeider 

med næringsutvikling og entreprenørskap 

som kan bli din første samtalepartner for 

prosjektet ditt. Kommunene er ulike når 

det gjelder organisering av veiledning til 


næringsliv og etablerere, men de har oversikt 

over de ulike miljøene som kan hjelpe 

deg, og de vet hvilke tilbud som finnes innenfor 

veiledning, opplæring, råd og støtte. 

En eller annen form for veiledningstime 

kan alle kommuner tilby, og dette er en 

god start. Kommunen, eller andre miljø 

som kommunen kjøper slike tjenester fra, 

har taushetsplikt i forhold til slike samtaler 

og første time er som regel gratis. I en slik 

samtale kan du få oversikt over de aktuelle 

tilbudene i din region, finansieringsmuligheter 

og generell informasjon om etablering 

av ny virksomhet. Tenk gjerne gjennom hva 

du vil vite mer om på forhånd! Det er alltid 

lettere å få veiledning når en har tenkt gjennom 

hva en trenger. 

Etablereropplæring 

Å bli med på etableropplæring er et godt 

sted å begynne. I alle fylker finnes det en 

eller annen form for etablereropplæring. 

Ofte er den lagt opp med samlinger med 

undervisning, og med tid mellom samlingene 

for å arbeide med eget prosjekt. I løpet av 

en kursperiode får du et godt grunnlag for 

å vurdere potensialet for din forretningsidé, 

du blir klar over hva det må arbeides mer 

med og får konkret og målrettet veiledning 

for å kunne realisere din ide. 

“Den viktigste 

forutsetningen for 

å etablere egen 

virksomhet er at 

man har lyst! Lyst 

til å undersøke, 

lyst til å prøve og 

lyst til å arbeide 

med seg selv.“ 


nærings- og samfunnsliv Tekst: Siri Bruem 

hus og bygninger. Om du kan få tilskudd 

eller ikke til ditt prosjekt avhenger av en 

rekke faktorer. Det er for eksempel ikke 

mulig å få tilskudd til prosjekter som kan 

føre til konkurransevridning, altså at din 

etablering vil føre til at en eksisterende 

bedrift innenfor samme bransje får det 

vanskeligere etterpå. 

Videre er mulighetene for at etableringen 

på sikt blir lønnsom et viktig kriterium. 

Jo bedre forarbeid og jo bedre planer og 

dokumentasjon på at dette er en god forretningsidé, 

dest lettere er det å få støtte. 

Det mye hjelp å hente for alle som vil starte 

egen virksomhet eller utvikle et konsept som 

allerede finnes. 

På etablereropplæringen lærer du å lage 

en forretningsplan som er en systematisk 

gjennomgang av forretningsideen og et 

viktig styringsdokument. 

• den forbereder deg som etablerer til oppstart 

av egen virksomhet, og styrker deg 

• den forklarer hva og hvordan du skal 

gjøre det 

• den viser deg og andre hvorfor du gjør det 

• den beskriver målene for deg og 

virksomheten din 

• den gir et bilde av virksomhetens planer 

og muligheter 

• den gir deg et beslutningsgrunnlag for 

satsning 

Et grundig arbeid med forretningsplanen 

vil øke sannsynligheten for at ditt prosjekt 

ender godt. Å lage en forretningsplan kan 

sammenlignes med en bevisstgjøringsprosess, 

der du får styrket både faglige og 

personlige forutsetninger for å realisere 

din forretningsidé. 

Med å delta i etablereropplæring møter du 

andre i samme situasjon som deg selv. For 

selv om ideene er ulike er det mye som er 

felles i en fase hvor man skal vurder mulighetene 

for sin egen forretningsidé. Etablereropplæringen 

er nettverksbyggende for 

videre utvikling. 

Finansieringsmuligheter 

I et etableringsløp finnes det hele veien 

muligheter for tilskudd og økonomisk støtte. 

De fleste kommuner har en eller annen form 

for næringsfond, som kan gi støtte til forarbeid, 

enkle markedsundersøkelser m.v. 

Videre er det Innovasjon Norge som ivaretar 

de fleste virkemidlene som er aktuelle i en 

utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet. 

Etablerertilskudd i ulike former 

er til stor hjelp. Det er mulig å få tilskudd 

til undersøkelser, studiereiser, prøvedrift, 

kompetanseoppbygging og lignende. 

Det er også ordninger for støtte til investeringer 

i forbindelse med tilrettelegging av 

Ingen får 100 % støtte. Å motta økonomisk 

støtte betyr at det stilles krav til deg og at 

du også må satse noe selv, enten penger 

eller egeninnsats. Grunnarbeidet er av 

avgjørende betydning. Ikke planlegg din 

etablering ut fra en tilskuddsordning. 

Bruk kreftene på å lage en god plan! Det 

finnes en rekke økonomiske ordninger, og 

det finnes alltid penger til gode prosjekter! 

Fra plan til gjennomføring 

Det er viktig å sette av den tiden som kreves 

til prosessen rundt konkretisering av idé og 

planlegging av det videre arbeidet. Underveis 

vil det dukke opp mange spørsmål, og 

svarene du finner vil mange ganger utløse 

nye spørsmål og nye avveininger. Og det 

er i enden av denne prosessen du får et 

godt nok grunnlag for å bestemme deg for 

om du går for realisering eller ikke. 

Når du har kommet så langt at du bestemt 

deg for å satse, og kanskje har fått økonomisk 

støtte til det, er det fremdeles mye hjelp å 

hente. Inkubatorer, mentorordninger, oppfølgingstilskudd 

er ordninger som tilbys 

i ulike former til de som starter opp egen 

virksomhet. Og deltakelse i ulike nettverk 

vil alltid være nyttig for videre utvikling. 

Vi vet alle at med god planlegging er mye 

av arbeidet gjort. Nyt planleggingstiden, 

lek deg med tallene, søk råd og involver 

flere i tenkningen din. Alle har noe å bidra 

med slike prosesser. 

Lykke til! 


Ganefart i 2011 ble vunnet av Bodil Fjellestad 

Eikrem, kjøkkensjef og kokk ved Gloppen hotell. 

Ny Ganefart-konkurranse 

Kåringen av beste spisested langs vei og vann 

i regi av Bygdekvinnelaget har ført til mer 

bevissthet og kvalitet om mat langs veien. 

Mye medieoppmerksomhet og skryt tidligere 

år gir en god følelse når Bygdekvinnelaget 

nå går i gang med Ganefart for fjerde gang. 

Denne gangen med en ny vri som skal 

gjøre det mer spennende for spisesteder å 

delta og bli mer tilgjengelig for publikum. 

Velkommen til matdugnad langs veien! 

Lokal identitet 

Retter med lokalt særpreg er spennende for 

reisende, enten de kommer fra andre siden 

av fjorden eller fra andre siden av kloden. 

Målet med Ganefart er at turister skal smake 

lokalt særpreg på reise i Norge, og at spisesteder 

skal bli mer bevisste på kvalitet og 

lokale råvarer når de serverer mat. 

Alle spisesteder kan delta 

Spisesteder i Ganefart skal ikke nødvendigvis 

ha hvite duker og kelnere med snipp og vinkart. 

– Det skal gå an å møte opp i gummistøvler 

og fortsatt få ordentlig mat, sier 

”Ganefartens mor” i Bygdekvinnelaget, Ellen 

Klynderud. Kriteriene som spisestedene skal 

bedømmes etter er nemlig enkle: Bevissthet 

omkring bruk av norske eller regionale 

råvarer, historiefortelling rundt retten eller 

råvaren, smak, hygiene på stedet, framtidsplaner 

samt estetikk knyttet til spisestedet. 

Alle spisesteder kan delta. Oppfordre lokale 

spisesteder i nærheten av deg til å melde 

seg på! 

Mer utbytte for spisestedene 

I 2012 blir det enklere for spisestedene å 

melde seg på enn tidligere, og alle påmeldte 

i konkurransen skal få tilbakemelding. I 

tillegg skal alle spisestedene presenteres på 

en brukervennlig nettside og mobilside. 

Denne skal blant annet utstyres med kart for 

at publikum enkelt skal kunne finne frem 

til spisestedene – også mens de er på veien. 

Avhengig av frivillige 

For at alle spisestedene skal få besøk og 

tilbakemelding trenger vi matinteresserte 

som kan teste spisestedene. Fylkeslagene får 

i oppgave å utnevne medlemmer til faggruppene. 

Oppdraget er enkelt: To personer 

reiser til hver restaurant og spiser et måltid. 

Med seg har de et evalueringsskjema som 

de fyller ut og skriver kommenterer i, dette 

er grunnlag for juryens bedømmelse. 

Testerne fyller også ut et skjema med 

tilbakemeldinger til spisestedet som sendes 

etter testingen. Vil du bidra som tester 

Kontakt fylkeslaget ditt for mer informasjon. 

Bygdekvinnelaget får støtte fra 

Innovasjon Norge og Landbruks- og 

matdepartementet til å gjennomføre 

Ganefart. Det skal kåres åtte regionvinnere, 

som vinner deltagelse på 

Matstreif i Oslo, samt en nasjonal 

vinner som får en pengepremie. I 

tillegg skal “Folkets favoritt” kåres 

av publikum gjennom stemmer 

på nett og SMS. Mer informasjon 

finner du snart på www.ganefart.no. 

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 13

Bygdekvinnelaget åpner bygda l Tekst: Ingrid Grene Henriksen 

Tekst: Ingrid Grene Henriksen 

Prosjekteventyr 

Det var ein gong eit prosjekt som ville vinne heile kongeriket - og det er prosjektet i ferd med å 

gjere! Med så mykje som skjer rundt om i landet vert det neppe noko snipp, snapp, snute på dette 

prosjekteventyret med det fyrste! 

Bygdekvinnelaget opnar bygda er no inne 

det andre året av prosjektperioden. Med 

utgangspunkt i målet med prosjektet – Bidra 

til å skape ei rausare, opnare og meir inklu- 

derande bygd i møte med tilflyttarar frå inn- og 

utland – har fylkes- og lokallag laga i stand 

kreative arrangement som inkluderar både 

”gamle” og nye i bygda slik at dei vert kjent 

med kvarandre. Frå sentralt hald er vi rundt 

i landet for å inspirere og bli inspirert ved å 

høyre om og sjå alt som skjer. I Bygdekvinner 

kan du få tips om det som skjer. 

Fra v. : Rahwa, Kaltan og Margunn 

nyter grøten og den gode samtalen 

Internasjonal matfest 

- Matfesten engasjerte mange og har ein samlande 

effekt i bygda, seier Hilde V. Svartemyr 

og Kari Anne Brekke i Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag 

i Sogn og Fjordane som arrangerte 

internasjonal matfest saman med Bjordal 

Bygdeservice og innbyggarar frå mange land. 

Rundt 150 personar i alderen tre månader 

til vel 80 år møttest, og dei fleste fekk ei ny 

smaksoppleving. Borda var dekt med rettar 

frå Polen, Russland, Kviterussland, Litauen, 

Tyskland, Island og Noreg. Barnehagen 

hadde laga små flagg til borda, og 5.-7 klasse 

ved Bjordal skule laga informasjonsplakatar 

om dei ulike landa. 

Festen vart støtta av og Osland Havbruk 

og Høyanger Næringsutvikling og var 

oppfylging av at fire medlemmar i laget 

fekk støtte frå sistnemnde for å dra på 

Bygdekvinnelagets seminar i Kristiansand 

hausten 2011. 

Adventsmøte og internasjonal dag 

Latteren og samtalane satt laust og stemninga var god da Hillestad Bygdekvinnelag 

i Vestfold inviterte innvandrarkvinner frå norskopplæringa til det tradisjonelle 

adventsmøtet med graut og kjente sangar. Eit mål var at alle skal bli betre kjent 

med kvarandre. I 2012 skal det vere internasjonal dag som ein del av prosjektet 

Bygdekvinnelaget opnar bygda. 

“Matfesten engasjerte mange og 

har ein samlande effekt i bygda” 


Å ta steget ut 

- Herleg å sjå to unge damer frå Brasil som møttest for første gong. Dei 

smila dei sendte kvarandre varma oss alle. Ein mann frå Polen sa: ”Eg kjem 

igjen”. Det er det me håpar at fleire vil gjera, seier Olaug Nevland. 

Bjerkreim Bygdekvinnelag i Rogaland inviterte alle som hadde flytta 

til bygda dei siste tre åra til å ”ta steget ut” og dele samvær og suppe. 

Bygdekvinnelaget sitt vaffelkort vart bruka som invitasjon til ”Med hjarte 

på rette staden”. På programmet stod m.a. humørbonden Geir Styve og 

Bygdekvinnelagets leiar Kathrine Kleveland, og det var musikalske innslag. 

Bjerkreim kommune og Spare-bank1 SR-bank gav økonomisk støtte. 

Margareth Gjerdrem (i midten) er ny i bygda og sørga 

for at to frå Brasil møttest. Stor glede! 

Kvinnehelse i globalt perspektiv – og eit smil 

- Når det gjeld global kvinnehelse er det dei same utfordringane alle stader, sa kommunelege I Jens A. Mørch, i foredrag om ”Kvinnehelse i 

globalt perspektiv”. Bygdekvinnelaget i Vestre Toten og Eina, Raufoss Rotary, Raufoss Kvinne- og Familielag, Vestre Toten kommune 

og Frivillig Sentralen arrangerte fellesmøte med fokus på kvinnehelse i globalt perspektiv og erfaringsutveksling om å vere innvandrar og 

tilflyttar. Eit av medlemmane som kom frå Danmark for 30 år sidan, fortalde om sitt møte med Noreg og folket og kor viktig det er å 

bli integrert. Det gjorde inntrykk på tilhøyrarane da ei iransk kvinne 

fortalde at det ho ønska seg mest av alt da ho kom til Noreg var at nokon 

helsa på ho, ga ho eit smil – litt vennlegheit. 

Til inspirasjon 

Idébanken 

Som i ein annan bank kan du i Idébanken 

www.bygdekvinnelaget.no/idebank både setje 

inn og ta ut. ”Ta ut” ved å lese om kva som skjer 

og hente inspirasjon til tiltak i laget og bygda. 

”Sett inn” ved å kontakte ”banksjefen” på 

ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no 

eller tlf. 22 05 48 15 eller du kan sette/skrive 

inn sjølv om du vil. 

Lærarar for ein dag 

- Nå har vi 23 nye kvinner og menn 

vi kan si ”hei” til når vi treffes på 

butikken. Koselig for både dem og oss, 

seier ”hovudlærar” Tonje Aas Østre 

Toten Bygdekvinnelag i Oppland. 

Lærarane på Vaksenopplæringa skulle 

på kurs, og dagen vart ei positiv og 

lærerik oppleving for ”læraren” og dei 

andre medlemmane som stilte opp. 

Det vart m.a. fortalt om bygdekvinnelaget 

som ein møteplass for kvinner 

frå andre kulturar, kvinnefellesskap 

og om bygda. Elevane var med på 

bedriftsbesøk, det var formiddagsmat 

på eit stabbur der husfruen Marit 

Aarstad var kledd i tidsriktig antrekk 

mens ho serverte heimelaga potetsuppe 

med rundstykke laga av totenske 

råvarer. Kaffi og litt skravling mellom 

totningar og innvandrarar vart det 

også tid til. 

Rundt om i landet 

Ta ein kikk på lokal- og fylkessidene under 

www.bygdekvinnelaget.no. Da ser du kva som 

skjer og kan få idéar til arbeid i ditt lag. 

Ei enda betre bygd 

Alle lokallaga fekk hausen 2011 tilsendt opplegg 

til studiering med forslag til korleis ein kan 

invitere andre lag i bygda og saman arrangere 

noko der alle – unge og mindre unge, nye og 

”gamle” i bygda - vil kjenne seg velkomne og 

trivast. Finn på kreative og samlande opplegg 

ved t.d. å setje fokus på kulturmøte, mangfaldet 

i bygda eller ved å invitere til ”nabodag” 29.mai 

med vaflar og samvær - www.bomiljonett.no/ 

Aktuelt/Nabodagen. 


Fylkeslaget i fokus l Tekst: Liv Ragni Skinnes Kjos (Fylkesleder i Østfold) 

Hjertelig velkommen til Østfold! 

Velkommen til 

Østfold 

Det er en glede å ønske bygdekvinner 

fra hele Norge velkommen til 

årsmøte i Østfold, et lite fylke der 

reisetiden sjelden er mer enn 1 time. Vi har 

ei lang, spennende kystlinje med det frodige 

raet innenfor, store skoger, gode jordbruksarealer 

og rolige innsjøer preger de indre 

bygder. Vi har Glommas fossekraft og 

Haldenkanalens fine sluser. Med sine gode 

kommunikasjonsmuligheter er Østfold ”en 

port til Europa”. Vi har noen av landets eldste 

boplasser, helleristninger, flotte herregårder 

og festningsverk. Snart er vi 275 000 

innbyggere i de 18 kommunene. Kysten 

har fire byer (Fredrikstad, Sarpsborg, Moss 

og Halden) og innlandet to (Askim og 

Mysen). Årsmøtet blir på Quality Hotel & 

Resort, som ligger ved E6 i Sarpsborg. 

Østfold Bygdekvinnelag ble startet i 1937 og 

er altså 75 år. Vi har landets eldste lokallag 

i fortsatt drift, Skjeberg BK (stiftet 1921). Nå 

er vi 1290 medlemmer fordelt på 33 lokallag. 

Aktiviteten i lagene er imponerende; 

månedlige møter med mange gode tema, 

spreke damer som stiller opp på bygdedager, 

lager mat med skoleelever og tar ansvar for 

mange gode tiltak rundt i kommunene. 

På fylkesplan er de på plass med tradisjonsmat 

på Smaalensmarken på Borgarsyssel 

Museum, i Hamnehagan på Momarkedet 

og på Bondens Marked i Fredrikstad. 20 

vevstuer er i virksomhet og flere lag driver 

strikke/håndarbeidskafé. 

Østfold Bygdekvinnelag har med sine tre 

bøker dokumentert fylkets matkultur og 

mattradisjoner: Oppskrifter og råd i krisetider 

(1989), Fra Oldemors Kjøkken (1998) 

og Drikke fra Østfold (2007). 2010 var siste 

året av et flerårig prosjekt med tradisjonsmat 

og kortreiste råvarer der vi fikk midler 

fra Fylkesmannens landbruksavdeling. 

Østfoldbunaden, Løkendrakten, har vært 

i produksjon siden 1949. I fjor vedtok 

årsmøtet Smaalenenes Mannsbunad, som 

vi håper er i salg i løpet av inneværende år. 

Liv Ragni Skinnes Kjos 

Medlem i Spydeberg Bygdekvinnelag 

fra 1976, 12 år i styret 

Fylkesstyret fra 2008, leder fra 2010. 

Kommunepolitikk 2 perioder 

Fylkesstyret SP 4 år 

4H: klubbrådgiver i alt 15 år 

Leder fylkesstyret 2001-2005 


Liv i laga 

Prisdryss i Nord-Trøndelag 

Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag har nylig mottatt to priser for sitt arbeid med tradisjonsmat: Kokarkjerringprisen 

for sine kokeferdighter og Go Hjerta prisen for markedsføringen av den. 

KOKARKJERRINGPRISEN 

Prisen er opprettet i forbindelse med 

Kokarkjerringdagen som blir arangert en 

gang i året på Lian restaurant i Trondheim. 

I forkant må det sendes inn forslag på damer 

som har gjort en god jobb for kortreist mat 

og mat laget fra grunnen av. Kokarkjerringene 

må være rause og gavmilde, både når det 

gjelder og gi bort mat og lære bort å lage mat. 

I år var det fem damer fra Sør- og Nord- 

Trøndelag som ble kokarkjerringer, en av dem 

Eldbjørg Grendal er medlem i Skjelstadmark 

bygdekvinnelag i Nord Trøndelag. 

"GO HJERTA" PRISEN 

Prisen går til en enkelt person eller organisasjon 

som har utmerket seg på markedsføring 

av tradisjonkost, og mat laget fra 

bunnen. Til denne prisen må det også komme 

tips til en jury som tilslutt bestemmer hvem 

som er verdig prisen. Denne gangen var det 

Nord Trøndelag Bygdekvinnelag som gikk 

av med seieren. Begrunnelsen var at fylkes- 

laget er flink til å vise utad det arbeidet som 

gjøres med mat. Agrisjå (fagmesse for landbruket) 

ble spesielt nevnt. Og at fylkeslaget 

serverte kake til alle leirdeltakere på årets 

4H fylkesleir, som også var 75-års jubileet 

til 4H Norge. 

Under Agrisjå ble det laget mat fra bunnen 

av til 30 000 besøkende. Og da er det snakk 

om mengder. 800 kg saltkjøtt,1,3 tonn kålrot, 

1 tonn potet ogt 1000 winerbrød - alt 

heimlaga - bare for å nevne noe. 

Ellers er damene kjempeflinke til å ta vare 

på tradisjoner og å føre det videre. 

- Men det hyggeligste med hele greia var at 

det var Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag som 

hadde foreslått oss og at vi gikk gjennom 

nåløyet, forteller fylkesleder Sigrid Klefsås. 

Prisen ble overrakt av Sparebanken1 under 

kokarkjerringdagen og av Wenche Andersen 

(TV2 Kokken) og Inge Johnsen som er 

kokk eier og driver av Lian Restaurant. 

Prisen er på 10 000 kr pluss kunst. Priskonseptet 

i Go Hjertaprisen går ut på at 

pengebeløpet skal gis til noen som markedsfører 

og skaper arbeidsplasser som igjen 

gir læring om mat. 

- Vi valgte å gi prisen til Malfrid og Knut 

Røkke i Skatval. De har anlagt et 20-talls 

kolonihager på gården sin,der folk som 

ønsker en hageflekk for å dyrke sine egne 

grønnsaker og bær og frukt får anledning 

til det. Dette syns vi var på sin plass da vi 

nå går inn i rotvekstens år, Bygdekvinnelagets 

kampanje i 2012-13. Vi følger opp 

prosjektet og går inn med råd når det 

gjelder og bruke og ta vare på det som blir 

dyrket, sier Sigrid Klefsås. 

Sigrun Farstad Gregori (Kilde: Sigrid Klefsås) 


Liv i laga 

Populære blant barna var også skogstrolla 

Rønnaug og Pitter. Ekstra stas for ungane 

var det då Rønnaug og Pitter tulla med barna 

og det var litt knall og fall. 

Eventyrskogen 

Fredag den 7. oktober var det igjen tid for eventyr i Vikhålå. Hundrevis av barn 

og vaksne hadde møtt opp denne kvelden. Etter ein del dugnadsarbeid i forkant 

av denne kvelden var det nok mange som såg fram til å kome i gang. Sjølv om det 

var litt vind, var veret heldigvis på vår side. Alt låg til rette for ein eventyrleg 

kveld i hålå. 

Køane dette året var litt kortare enn tilfellet 

var for to år sidan, og det var nok mange som 

syntest at det var godt. 4H hadde ansiktsmaling 

for barna, og me kunne sjå at mange 

barn hadde fått litt maling i ansiktet. 

Før klokka var seks var den første gruppa 

allereie i gang med eventyrrunden. Barna 

var spente og nysgjerrige på kva som 

venta dei ute i skogen. 

Blant eventyra me kunne finna i skogen var; 

Snehvit og de syv dvergene, Bukkene Bruse, 

Rødhette og Ulven, Hakkebakkeskogen, Den 

syvende far i huset, Kaptein Sabeltann og 

Gullhår og de tre bjørnene. Luskande i skogen 

var også heksa som delte ut grøn graut, og 

to av dei gode hjelparane til Askeladden. 

Det var mange flotte og kreative utkledningar 

blant figurane. Nokre eventyr 

var skumlare enn andre, og det var nok nokre 

av dei minste som blei litt overraska og 

”skremt” over dei forskjellige eventyrfigurane. 

Då gruppene hadde gått gjennom eventyrløypa 

var det sal av pølser, lappar og kaffi. 

Alle barna fekk gratis sjokolademjølk som 

me hadde fått sponsa av Tine. Tusen takk! 

Det såg ut som om både store og små koste 

seg, og alle saman var nok i litt eventyrland. 

Før var det tradisjon at foreldra fortalte 

barna eventyr om kveldane. No i dag er 

dette blitt mindre vanleg, og derfor var det 

nok ein del vaksne som fekk mimra litt 

ifrå gode, gamle norske eventyr. 

Me i styret er veldig fornøydde med 

oppmøtet. Har i ettertid kome fram til at 

det kom cirka 600-700 folk. Rekneskapet 

er ikkje heilt klart endå, men det vil koma 

inn eit innlegg i Orrebuen seinare der det 

vil stå kor stort overskotet var. Overskotet 

vil, som kjent, gå til barneavdelingen på SUS. 

Me vil takka alle som deltok på dette 

arrangementet. Spesielt takk til alle som 

var utkledde som eventyrfigurar, damene 

som steikte lappar og kokte kakao, mennene 

som hadde ansvaret for grilling, parkeringsvaktene, 

Jan Inge Wiig som filma, Karianne 

Horpestad som tok bilete og alle frivillige 

som har deltatt for at dette skulle bli ein 

vellykka kveld. Vil også rette ein stor takk 

til Klepp Sparebank og Tine som sponsa 

oss. Utan dokke hadde det ikkje blitt noko 

eventyrskog. Tusen takk! 

Arrangementet var vellykka og skal definitivt 

gjentas. Det går allereie rykte om endå fleire 

og nye eventyr neste år. Me i styret har også 

sett på forbetringar som kan gjerast til neste 

gong det skal arrangerast. Blant desse er at 

me vil ha meir liv og røra inne i hålå. 

Snipp, snapp, snut så var denne 

eventyrskogen også ute! 

Astrid Salte Wiig 


Liv i laga 

Førjulskos med Ropeidhalvøya bygdekvinnelag 

Søndag 4. desember inviterte bygdekvinnelaget til 

Nissemarsj på Kjølvikstølen. Om lag 30 små og store 

halvøynissar deltok. Det vart delt ut medaljar og varm 

havresuppe til dei som ville ha. 

Onsdag 7. desember sto felles julekakebaking på programmet. 

15 bakeklare damer møtte og det vart laga 

fem sorter julekaker på nokre kveldstimar. Sjølvsagt 

var det innlagt gløggpause med prøvesmaking. 

Laurdag 10. desember arrangerte Marvik Musikkorps 

og bygdekvinnelaget Luciafest på grendahuset. Ein 

fullsett sal fekk med seg både Lucia opptog, korpskonsert, 

lapskaus, kaker og utlodding. Bygdekvinnelaget 

har dei siste åra nytta denne festen til å dele 

ut ei lita velkomsthelsing til halvøybuar født det året. For 3. året vart det 

også delt ut ei julekorg til årets halvøybu. Korga gjekk denne gongen til 

Elisabeth Bjørkhaug, som er relativ fersk halvøybu, men som gløder av 

energi, idear og pågangsmot. Året vart avslutta med felles nyttårsbading ved 

småbåtanlegget på Kloppå på årets siste dag. 

Mette Vatland 

Fremst f.v.: Grete Dundrud, Halldis Martinsen, Marte 

Dundrud. Bak: Marianne Borkhus Husum, kurslærarane 

Tordis Eide og Jorunn Brendryen. (Foto: Åse 

Kristoffersen, kursdeltakar) 

Kurs i skrivabrødsteiking 

Øvre Folldal Bygdekvinnelag har arrangert kurs i skrivabrødsteiking. Dette er tradisjonell bakst i Folldal som vart bruka som 

høgtidsmat, ved gjestbod, gravferder, barnedåpar o.a. Det er mykje arbeid med å laga denne baksten. Det er tre vendingar før 

brødet er ferdig. Fyrst steiker ein und’bekste, und’brød (rummebrød). Med ei tjukk røre skriv ein på fine mønster med ein 

neverkam (plastikkam no) på den eine sida. Desse mønstra er tradisjonelle, lært av mor, bestemor. Somme av dei har namn 

som pappaskalle, bestemorrosa, lasserosa, rosa hass Hans. Leivane blir så tørka i steikeomnen ved svak varme. Så skriv ein på andre 

sida og tørkar. Det ferdige brødet bør etast med andakt når ein veit kor mykje arbeid det er med å få til det ferdig resultatet. 

Kirstine Prestmoen Tallerås 


Liv i laga 

Gründerkafé 

i Tana 

Tana Bygdekvinnelag arrangerte 

Gründerkafé 15. oktober i fjor, datoen 

var valgt fordi vi også på denne dagen 

ønsket å markere den internasjonal 

bygdekvinnedagen. 

Det ble en kjempeflott kafé der det 

ble servert kaffe og kaker, og mange 

gikk et skritt videre med sine drømmer 

med god hjelp fra Gaisa Næringshage, 

Tana Regnskapskontor og en representant 

fra Tana Kommune (og 

prosjekt Inn på tunet). 

Dette er noe vi i Tana Bygdekvinnelag 

kommer til å arrangere flere ganger 

og støtte lokale gründere. Laget har 

fått mange godord om initiativet. 

Hilde Sabbasen Helander 

Rosa familiedag i Agdenes 

Vi ville gjøre noe som kunne gi inntekt til 

Brystkreftforeningens Rosa Sløyfe-aksjon. 

Mona foreslo en familiedag i Bjørdalen 

med matsalg og diverse aktiviteter. Anne 

foreslo at vi skulle få bygda med på å 

lage et rosa lappeteppe som skulle være 

hovedgevinst i et rosa lotteri. ”Jokeren” 

satte frem ei kurv med garn, heklenåler og 

strikkepinner i kaffekroken. Det ble fort 

haug avlapper i kurven. 14 bygdekvinner i 

alderen 12-70+ holdt på i over 4 timer med 

montering. Det ble et hull på midten, men 

Astrid og Marit tok teppet med heim og 

gjorde det ferdig. 

”Rosadagen” den 2. oktober kom med 

nydelig vær. Aksjonsleder for Rosa Sløyfe 

i Midtnorge, Bjørg Anne Aanekre, kom 

på besøk fra Trondheim (10 mil hver 

vei) Hun fortalte hvor viktig det er med 

tidlig diagnose og hvordan pengene som 

kommer inn blir brukt. 

Oddvar Indergård åpnet dagen ved å åpne 

mellom to BHer som sammen med med 

flere dannet ei snor. 

Aktiviteter: eventyrfortelling for barn i 

gapahuken hvor de fikk smake havregrøt, 

og ei løype hvor flere troll tittet frem. 

Natursti med flere oppgaver for alle. 

Maten som ble solgt var: kaffe, brus, pølser, 

havrevafler og polentapudding med rød saus. 

Rosa sløyfer var adgangstegn og over 100 

personer deltok. (barn gratis). På loddsalg, 

rosa sløyfer og matsalg fikk vi inn netto kr. 

21.410 som ble overført til Kreftforeningen. 

Alle var enige om at vi hadde hatt en fin dag. 

Helga Selven 

Bok om jordeple og søteple 

Telemark Bygdekvinnelag har eit par år arbeidd med ei bok om jordeple og søteple. Nå er boka klar 

og har fått tittelen ”Jordeple og søteple – potet og eple”. 

Boka er på 135 sider og inneheld oppskrifter og tradisjonsstoff. Boka er rikt illustrert med bilde 

både i fargar og svart/kvitt. Boknemnda og lokale bygdekvinnelag har gjort ein stor jobb med å 

samle inn stoff til boka. Utsalspris er 200 kr, evt porto kjem i tillegg. Boka blir selt gjennom lokale 

bygdekvinnelag og bokhandlarar i Telemark. 

Bergit Li 


Liv i laga 

Borge Bygdekvinnelag og musikalsk galskap 

gir samhold og ny økonomisk giv 

I 2006 oppdaget artisten og skuespilleren Erik-André Hvidsten at nesten 

ingen brukte det fine gamle Bøndernes hus i Borge lenger, og han bestemte 

seg for å holde en julekonsert der. Fem år etter måtte det tre fullsatte julekonsertshow 

til for å tilfredsstille etterspørselen fra det lokale publikummet 

og Bygdekvinnelaget har vel aldri stekt så mange sveler noen gang. 

Bygdekvinnelaget i Borge er sentrale i suksessprosjektet. I 2006 ble de nemlig 

spurt om de ville være med på “dugnaden” og blant annet lage og servere 

sveler og gløgg til publikum. De skulle også stelle istand med loddsalg der 

premiene var strikkede store ulltepper, sokker o.l som de hadde laget selv 

- og alle inntektene fra salgene skulle gå uavkortet til Bygdekvinnelaget. 

Artisten Erik-André hadde en flereårig tradisjon med å holde kirkekonserter 

til jul, men om han flyttet deler av disse konsertene til Bøndernes hus, 

ville han også få mulighet til å dra med seg mer av sin “barndoms jul” 

inn i repertoiret. Som sagt så gjort – og julekonsertshowene har nå fått 

en fin balanse mellom det høytidlige og vakre med sanger som O helga 

Natt, Halleluja, Stad i ljus - og det humoristiske. 

25.000 kr i pengegave til huset fra artisten 

Det at nesten ingen brukte Bøndernes hus lengre betydde også reduserte 

inntekter og engasjement for huset. Derfor donerte artisten like så godt 

25.000 kr i gave til huset etter sine tre konserter i år, en pengegave som de 

kan bruke til oppussing eller andre tiltak ved huset. Siden det ble avholdt 

3 konserter fikk også Bygdekvinnelaget økte inntekter på sitt loddsalg og 

servering. 

- Dette suksessprosjektet er et bevis på at gammel revykunst og god underholdning 

fremdeles fungerer godt på bygda og med bygdekvinnenes 

innsats, engasjement og evne til å skape samhold - skaper det god 

publikumoppslutning også. Man skal jo strengt tatt ikke trenge å måtte 

dra til byene for å oppleve underholdning av høy kvalitet lengre. Vi kan 

jo komme til bygda og bygdekvinnelagene, sa Erik-André. 

Hilde Marthinsen 

Liv i laga 

Bidrag til Liv i laga blir mottatt med glede. 

Teksten må sendes elektronisk og bildene må være 

høyoppløste (1MB). Frist for innsending til neste 

nummer av Bygdekvinner er 16. januar. Send til 


Mannekengoppvisning 

En meget vellykket aprilkveld hvor medlemmene i Hof Østre Bygdekvinnelag 

sto for alt fra servering, gammelt tøy, mannekenger og konferansier. Nytt tøy 

var utlånt fra Centrum Tekstil på Flisa og alt det fine gamle fra ca 1920 og 

frem til 2. verdenskrig stilte medlemmene selv med. Alle var skjønt enige om 

at kvinnene før var minst like elegante som nåtidens. En veldig morsom kveld 

både for medlemmene og tilskuerne! 

Laila Wang Bjerke 


Matkultur l Foto: Morten Brun 

Oppskriftene er fra boken Tradisjonsmat fra Hedmarken, i Henriette Schønberg Erkens fotspor. Tun forlag. 

Laksemousse 

8 porsjoner 

25 g lys asbik 

2 1/2 dl vann 

600 g kokt renset laks eller ørret 

1 dl lettrømme 

2 ss sitronsaft 

4 ss majones 

2 dl kremfløte 

50 g røkt laks i små terninger 

1/2 dl finhakket dill 

kjør til alt er godt blandet. Rør 

inn frisk dill og røkt laks. Tilsett 

aspiken. Visp kremfløten og vend 

den forsiktig i fiskeblandina. Skyll 

ei form i kaldt vann og fyll 

blandinga i den. Bruk en kakeform 

eller en mønstret form. La forma 

stå kjølig i minst 3 timer. Hvelv 

moussen på et fat og pynt med 

røkelaks, dillkroner og sitron. 

Pynt: Skiver av røkelaks, 

dillkroner og sitronbåter 

Løs opp aspiken i kokende vann og 

avkjøl den. Ha fisk, rømme, sitronsaft 

og majones i hrutigmisker, og 

Moussen kan lages i porsjonsformer 

og serveres som forrett. I 

stedet for røkelaks kan du tilsette 

moussen reker, lakserogn eller 

kreps. Moussen kan også lages 

av torsk. 

Fylt svinekam 

4 porsjoner 

1 kg svinekam 

100 g steinfrie svisker 

100 g epler 

1 ts salt 

1/2 ts hvit pepper 

30 g smør eller margarin 

5 dl kokende kraft 

Brunsaus 

Rødvin 

Sennep 

Skjær fileten fra benet og 

tørk den godt. Kok kraft på 

bena. Lag et hull tvers gjennom 

kjøttet på langs med 

et fuktet treskaft. Fyll filten 

vekselvis med steinfrie, myke 

svisker og tynne epleskiver, 

og surr filten med tråd. 

Krydre kjøttet med salt og 

pepper. Brun filten pent helt 

rundt i ei jerngryte og spe 

med litt kokende kraft. Sett 

i steketermometer. La den 

surre ca 1 time under lokk. 

Ønsket kjernetemperatur: 

72 ºC. 

Lag brun saus, la den småkoke 

i ca 5 minutter. Smak 

den til med litt sennep utrørt 

i rødvin. Skjær kjøttet i jevne 

ikke for tykke skiver. Legg 

dem pent på et varmt fat 

slik at fyllet vises. Serveres 

med steinfrie svisker, kokte 

eplebåter og uthulte tomater 

fylt med små grønne erter 

eller med surkål laget av 

rødkål. Franske poteter eller 

brunede potetkuler er 

også tilbehør i gamle 

oppskrifter. 

Fylt svinekam kan også 

stekes i ovn med lav 

temperatur, 175 ºC. 


Matkultur 

Almas kringle 

1 stor eller 2 små kringler 

3 dl kald melk 

1 egg 

1 1/2 pk gjær 

5 ss sukker 

500-600 g hvetemel 

250 g smør eller margarin til 

utkjevling 

Fyll 

200 g malte mandler 

200 g melis 

2 eggehviter 

Rosiner 

I ovn: 210 ºC i 20-25 minutter 

Kaldhevet gjærdeig. Bland det tørre, 

rør ut gjæren i kald melk, halvpisk 

egget og bladn. Elt deigen lett sammen. 

Ta av litt av melet til utbaking. 

Deigen skal være ganske løs. Del 

smøret i to deler. Kjevl ut deigen 

til en firkantet leiv ca. 1/2 cm tykk. 

Bruk ostehøvel og høvle tynne 

skiver av smøret, og legg skivene 

på 2/3 av deigen. Brett deigen i tre 

på langs ved å brette først inn den 

delen som er uten smør. Brett så på 

tvers slik at det blir en firkant. Sett 

deigen kjølig i 15 minutter. 

Kjevl ut deigen igjen, fordel smøret og 

brett deigen som ovenfor. La deigen 

stå kjølig i ca 15 minutter før utforming. 

Imens kan du forbedrede fyllet. 

Mal mandlene, bland i melis og tilsett 

halvpisket eggehvite. Kjevl ut deigen 

ca 1 m lang og 25 cm bred. Legg fyllet 

langs midten av leiven, strø på rosiner 

og rull den ganske fast sammen. Legg 

rullen med skjøten ned på stekebrettet, 

form den som kringle og legg 

endene i kryss. Dekk til kringla og 

etterhev den på et lunt sted i 1-2 timer. 

Pensle kringla med sammenpisket 

egg, strø på hakkede malder og 

stek den. Kringla kan også formes, 

tildekkes og settes kjølig natta over 

før den stekes. 

Karamellkurver 

300 g mykt smør 

mye ut. Stekes til gyllent brune, følg 

1 ss glukose 

med. Avkjøl dem til de så vidt begynner 

300 g sukker 

å stivne, før de raskt tas av brettet 

160 g hvetemel 

og formes over en kopp, et glass eller 

lignende. Avkjøl på rist. Server kakene fylt 

I ovn: 200 ºC ca 7 minutter 

med is eller krem med frukt eller bær. 

Bland smør, glukose og sukker i en mikser. Oppbevares i fukttett boks. 

Rør melet forsiktig i. Del deigen i 30 g Hvis kaken skal oppbevares over lengre 

store biter (1 strøken spiseskje). Trykk tid, kan den rulles i matpapir og legges 

bitene falte og sett dem på stekeplate i fryseren. Kakene blir lett myke i fuktig 

med god avstand mellom, for de flyter vær, de ”slår” seg. 


Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 

mat- og landbruksmeldinga vil opprettholde 

en restriktiv holdning til GMO. 

Kleveland sa videre at vi frykter at utenriksdepartementets 

arbeid for økt frihandel 

i verden blokkerer for et avslag av disse 

GMOene. Selger vi genteknologiloven så 

billig at den ofres for to maistyper som 

tåler sprøytemidler 

Opprop og demonstrasjon 

mot genmodifisert mat 

Nettverk for GMO-fri mat og fôr hvor 

Kathrine Kleveland, styreleder i Norges 

Bygdekvinnelag er koordinator, har aktive 

måneder bak seg. Rett før jul overleverte de 

et opprop om GMO-fri mat til landbruksog 

matministeren Lars Peder Brekk. I januar 

mobiliserte de 70 demonstranter til 

punktmarkering på 7.juniplassen utenfor 

Utenriksdepartementet, hvor statssekretær, 

Erik Lahnstein, fikk overlevert en t-skjorte 

med teksten ”Jeg elsker genteknologiloven.” 

Kathrine Kleveland sa i sin appell: 

– Det er uforståelig for oss at regjeringen 

ikke sier et klart nei til de to genmodifiserte 

maistypene som har ligget til vurdering i 

regjeringa i over 3,5 år. Det er ingen politiske, 

juridiske eller faglige grunner til å si ja. 

Vi vil ikke ha genmodifisert mat i norske 

butikker, og det har vi belegg for å kunne 

si nei til via norsk lovverk i dag. En godkjenning 

vil være noe helt nytt og bryte en 

viktig barriere. Vil dagens regjering stå 

ansvarlig for dette historiske vedtaket 

Kleveland framhevet at Norge har full 

handlefrihet som EØS-medlem til å håndheve 

genteknologiloven, at Soria Moriaerklæringen 

sier at regjeringa vil ”forsvare 

prinsippet om at WTO-regelverket og 

internasjonale miljøavtaler er likestilt, 

sidestilt og gjensidig støttende" og at den nye 

Nettverkets argumenter er at Genmodifisering 

er risikabelt, usikkert og unødvendig. 

De er bekymret og skeptisk både når det 

gjelder virkninger på helse og miljø. 

Lahnstein sa at han var stolt og glad for at 

så mange støttet opp om demonstrasjonen. 

Og lovte å sørge for at meldingen ble 

kommunisert til utenriksminister Jonas Gahr 

Støre. Lahnstein sa at årsaken til at det 

har tatt så lang tid å ta en beslutning er 

uenighet i regjeringen. 

- Saken er på bordet til regjeringa, det er ikke 

et sterkt ønske om å godkjenne GMO-mais 

fra vår side, sa Lahnstein, men han påpekte 

at det er juridiske og poltiske hensyn å ta. 

Blant annet kan WTO reglementet sette en 

stopper for norsk motstand mot 

genmanipulert mat. 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ble også 

eier av t-skjorten med teksten "Jeg elsker 

genteknologiloven." Morgennytt sendte et 

innslag i forkant av demonstrasjonen. Etter 

demonstrasjonen deltok Kathrine Kleveland 

i nettmøte i Nationen om GMO. 

Bygdekvinnelaget til Mosambik 

Norges Bygdekvinnelag har valgt Mosambik som område for sitt neste internasjonale 

prosjekt. Målsettingen er å kunne bidra til at kvinner skal kunne utvikle bestående og 

nye næringsveier i området, basert på det potensialet som ligger i det lokale jordbruket. 

Bygdekvinnelagets erfaringer med prosjekter i Senegal viser at nytter. Prosjektene der gikk 

på organisasjonsutvikling, medbestemmelse og demokrati og entreprenørskap. Mange 

samarbeidsprosjekter ble etablert, og mye kunnskap og struktur for næringsutvikling 

ble bygd opp blant kvinner på bygda i Senegal. 

I desember var Siri Bruem, nestleder i Norges Bygdekvinnelag, på studietur til Mosambik. 

Hun hadde da møter med en rekke potensielle samarbeidspartnere og opplevde å få god 

respons på ideene om konkrete prosjekter. Bygdekvinnelaget arbeider nå med prosjektutviklingen 

og finansieringen i samarbeid med Norges Vel. Målsettingen er å komme i 

gang i løpet av 2012. 


For å ivareta 

medlemmenes 

interesser engasjerer 

Bygdekvinnelaget seg 

Framtidas likestillingsutfordringer 

i samfunnsdebatten. 

Kathrine Kleveland, styreleder i Bygdekvinnelaget, holdt innledningstalen 

på kontaktkonferansen i regi av FOKUS i januar, 

hvor temaene var likestillingsarbeid, klima og matsikkerhet. 

Konferansen var en forberedelse til FNs kvinnekommisjon 2012 

med tema ”Rural Women”. 

Med bakgrunn i og som oppfølging av konferansen skal det sivile 

samfunnet utarbeide anbefalinger til norske myndighetene om 

temaer de mener bør tas med til møtet i FNs Kvinnekommisjon 

som avholdes 27.februar til 2.mars. Her vil Bygdekvinnelaget 

være representert med Siri Bruem og Ingrid Grene Henriksen. I 

tillegg vil Gerd Louise Molvig delta som styremedlem i ACWWs 

FN-komité. 

goder og i å sikre en grønnere og mer bærekraftig utvikling. 

Disse spørsmålene er også særlig viktige i oppfølgingen av 

klimaforhandlingene og på veien frem mot Rio+20. 

Rio+20 i Rio de Janeiro 20.-22 juni blir en historisk konferanse, 

fordi her settes agendaen for hvordan verden skal forvalte felles 

goder i årene framover, og som får betydning for alle agendaer 

fremover. I september åpner møtene i FNs generalforsamling, 

FNs øverste beslutningsorgan, som vedtar resolusjoner om blant 

annet likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet. 

Temaet ”Rural Women” kan forstås som kvinner i utkantstrøk 

eller som kvinners rolle i bygde- og landsbyutvikling. Disse 

kvinnenes stilling må styrkes når globale utfordringer som 

tilgang til energi, for-deling av naturressurser, konsekvenser ved 

klimaendringer og matsikkerhet drøftes i internasjonale fora. 

Kvinner har en grunnleggende rolle i forvaltning av våre felles 

FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål - er et 

kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål 

med vekt på informasjonsformidling og kvinnerettet utviklingssamarbeid. 

FOKUS består av 71 kvinneorganisasjoner og 

kvinneutvalg. 

Møte på Stortinget om pensjonssaken 

Geir Pollestad, stortingsrepresentant fra 

Rogaland Sp, inviterte nylig Bygdekvinnelaget 

og Bondelaget til møte i forbindelse 

med brevet organisasjonene sendte Arbeidsdepartementet 

i fjor om pensjon for 

ektefeller i felles bedrift fra 1967 - 1986. 

Næringspolitisk sjef, Arild Bustnes og 

avdelingssjef regnskap- og juridisk service 

Arnstein Tveito fra Bondelaget og Kathrine 

Kleveland, leder i Bygdekvinnelaget møtte 

Geir Pollestad. Pollestad fikk en orientering 

om pensjonssaken som gjelder spesielt 

kvinner, som ikke fikk dele pensjonspoeng 

i felles bedrift de første årene folketrygden 

var innført. Ordningen falt uheldig ut for 

mange kvinner som deltok med full arbeidsinnsats 

på gården eller i felles bedrift, slik at 

mange sitter igjen som minstepensjonister i 

dag. Bondelaget og Bygdekvinnelaget krever 

at ordning med ekstra pensjonspoeng - 

lignende det som ble gitt i forbindelse med 

tilbakevirkende omsorgspoeng – også bør 

gis til disse kvinnene. Vi har ikke mottatt 

offisielt svar fra departementet enda. 

Bygdekvinnelaget har tidligere hatt møte 

med Senterkvinnene om saken. 


Aktuelt 

”I farta-pris” 2012 går til ... 

Kjenner du en alltid-ifarta-person 

i bygda 

På hvert årsmøte deler Norges 

Bygdekvinnelag ut en ”I-farta-pris”. 

Den skal gå til en person eller en 

forening/et lag som har vært med å skape optimisme i bygdemiljøet og utført 

noe positivt av betydning for bygdefolket. Det er ingen betingelse å ha tilknytning 

til Bygdekvinnelaget. Her er det optimismen og aktiviteten som gjelder! Det kan 

være en hun eller han, eller mange som har gode idéer og som får ting til å skje. 

Vær på utkikk og legg fram forslag til styret i lokallaget som må sende det 

videre til fylkesstyret innen fristen 15. mars. 

Kvinne 

– og ny i Norge 

Vinneren av skrivekonkurransen Kvinne 

– og ny i Norge ble Emma MacKenzie 

Paulsrud. Hun er opprinnelig fra Kenya og 

bor nå i Degernes i Østfold der hun er 

medlem i Degernes Bygdekvinnelag. 

Hennes bidrag beskriver på en engasjert 

måte erfaringer og opplevelser fra arbeidsliv, 

flytting, familieliv og kulturmøter med 

den norske landsbygda. Premien på kr 5000 

vil hun gi til prosjektet hun og mannen 

driver i Kenya. Norges Bygdekvinnelag 

og Arbeidsarven takker for til sammen 

10 bidrag til konkurransen! 

Fotokonkurranse: Knips rotgrønnsaker og vinn flott premie 

Kjøp inn fargerike rotvekster og finn fram fotoapparatet! Norges Bygdekvinnelag, Gartnerhallen og Nationen inviterer til 

fotokonkurranse med rotvekster som tema. Tar du det aller beste bildet, belønnes du med en blender. De andre vinnerne 

premieres med en stavmikser. Fotokonkurransen er ganske åpen, her ønskes det store mangfoldet av motiver. Det eneste 

kravet er at bildene må vise rotgrønnsaker og rotvekster i en eller annen sammenheng. – Vi vil ha spennende og overraskende 

bilder, sier juryen. Les mer http://www.bygdekvinnelaget.no/fotokonkurranse-knips-rotgronnsaker-og-vinn-flott-premie 

Oppskriftstafett med fine premier 

Ny læringsarena 

7. november 2011 vedtok to ekstraordinære 

årsmøter i henholdsvis Populus 

og Bygdefolkets Studieforbund (BSF) å 

oppløse seg selv for å inngå i den nye 

sammenslutningen Studieforbundet 

Næring og samfunn. Med Studieforbundet 

NÆRING og SAMFUNN 

er en ny, framtidsrettet og spennende 

læringsarena skapt! 

Det nye studieforbundet representerer et 

mangfold av nesten 80 organisasjoner som 

gir viktige kurstilbud over hele landet. 

Se: http://naeringogsamfunn.no/ 

Lokallag i Norges Bygdekvinnelag sitter på en kulturskatt i form av oppskrifter på 

tradisjonsmat. I den nasjonale oppskriftstafetten som skal gå av stabelen det kommende 

året, skal alle lokallag dele sine oppskrifter i oppskriftsbanken på Bygdekvinnelagets 

nettsider. 

Det blir delt ut rause premier 

for deltakelsen. Fylkeslaget 

som har utført oppgaven best, 

får en premie på kr 10 000, 

den skal brukes til foredragsholder 

på et arrangement i 

regi av fylkeslaget. Lokallaget 

som har lagt ut flest oppskrifter 

premieres med kr 5000.- 

Premien skal brukes til et 

åpent arrangement i regi av 

lokallaget. 

Se nettsidene 

www.bygdekvinnelaget.no for 

mer informasjon. 


Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori 

l Landlige Medlemsverving reisemål 

Kulturgård ved Mjøsa 

Vil du ha ro, ta en båttur på Mjøsa, nyte vakkert kulturlandskapet eller bare slappe av i 

herskapelige omgivelser, gjerne med et kulturelt innslag eller to Da har vi stedet for deg. 

På idylliske Stokke Nedre ved Mjøsa skal to 

par å lage et mønsterbruk innen skog- og 

jordbruk, fiske og gårdsturisme. Firkløveret 

har nylig overtatt stedet og med sin unike 

fagkombinasjon er det slett ikke umulig 

at de lykkes. Stedet ligger praktfullt til ved 

Mjøsa med en 800 meter land strandlinje, 

med utmerkede fiskemuligheter. 

Vertskapet satser på å skape en kulturgård 

med musikk og litteraturkvelder, samt jakt 

eller fiske, for dem som ønsker det. Altså 

noe for enhver smak. Det er praktfulle omgivelser 

med historisk sus på Stokke Nedre 

samme hva man ønsker å fordrive tiden med. 

Stokke Nedre er første gang nevnt i skriftlige 

kilder i 1364. De eldste funnene fra vikingtiden 

befinner seg i Oldsaksamlingen i og 

det er funnet både sverd og bronsesmykker 

i gravhaugene på gården. Det kan ha vært 

bosetting og jordbruk på eiendommen 

allerede før vikingtiden. De eldste husene 

på gården er det gamle stabburet og deler 

av kårboligen. Disse skriver seg trolig fra 

tidlig på 1700-tallet. Hovedbygningen stod 

ferdig i 1810. Naustet er fra cirka 1850. 

Gårdsturisme på Nedre Stokke er ikke helt 

nytt, gården har vært en del av Mjøsgård 

konseptet i flere år. Mjøsgårdene er en sammenslutning 

av 17 gårder rundt Mjøsa som 

tar i mot selskaper, kurs, møter, overnatting, 

driver aktiviteter og tilbyr opplevelser. 

De nye eierne Mina Fagerli og Hans Morten 

Drengsrud, skal stå for den daglige driften. 

Mens Minas bror, Morten Fargerli og Trond 

Vernegg, skal ta hånd om den kulturelle og 

forretningsmessige utviklingen på stedet. 

Arbeidsfordelingen er ikke tilfeldig. Mina 

har utdanning innen reiseliv og skal skjøte 

gårdsturismen. Hans Morten er ekspert på 

maskiner og skal drive gården. Morten er 

pianist og Trond er forretningsadvokat. 

Det er mulig å holde seminar, kurs og møter 

på Stokke Nedre. I hovedbygningen tar møterommet 

opp til 35 personer. I første etasje 

er det spisestue med plass til ca. 12 personer 

og en finstue. Det er 10 soverom på gården, 

i tillegg til tre hytter med enkel standard. 

Mer informasjon på 

http://www.stokkenedre.no/no/forsiden/ 

Mina Fagerli tar imot forespørsler på telefon 

938 63 059 eller e-post post@stokkenedre.no 


Verving i 

2012 

Dette må bli året da Bygdekvinnelaget 

bør se merkbare resultater av en solid og 

stor medlemsorganisasjon. Siden verving 

er så avgjørende for Bygdekvinnelaget, 

satses det både langt og bredt. Fylkeslagene 

får ekstra kroner fra ”vervepotten”, noe 

som fører til at medlemmer og lokallag 

kan vente seg belønning også fra eget 

fylke. Fra hovedorganisasjonen deles det 

i tillegg ut spa -opphold på valgritt sted 

til den som verver flest nye medlemmer. 

Laget med høyest prosentvise økning 

og laget med flest vervede mottar hver 

en god pengepremie i år også. Nytt for 

året er at det fylket som mister færrest 

medlemmer også vil motta en god 

pengepremie. 

Vi gleder oss også over alle medlemmer 

som melder seg inn uten å være vervet 

av noen. Noe som betyr at dere er flinke 

til å markedsføre bygdekvinnelagets 

verdier og at vi er organisasjon jenter 

kjenner identitet til og vil være en del av. 

Ida Christine Lundeby fra Råde meldte 

seg inn i Bygdekvinnelaget for å lære om 

tradisjoner knyttet til bygdekulturen. 

Andre trekker fram lærerike medlemsmøter, 

nye flotte venner, får ”brukt” 

meg selv, blir kjent med bygda, er aktiv 

og oppdatert, som gode argument for å 

bli medlem i bygdekvinnelaget. 

En fylkesleder forteller fra et lokallag at 

de nye medlemmene har inspirert de eldre 

medlemmene såpass mye at det å fylle 

ut skjemaer som kommer fra hovedorganisasjonen 

er blitt en fornøyelse. 

Vi har også mottatt meldinger fra 

hyttefolk som har latt seg inspirere til 

medlemskap på lokale bygdekvinnelagsstander. 

Salg av lokale matvarer og 

kunnskap om lokale mattradisjoner er 

noe som hytteturister fascineres av. Husk 

å tilby dem medlemskap. De ønsker ofte 

en viss lokal tilhørighet. Om de ikke får 

deltatt aktivt på medlemsmøtene, skjer 

det ofte mye i lokallagene i helgene og 

da kan disse være gode bidragsytere, i 

tillegg kan de ha gode ideer som kan 

være nyttige å ha med i lagarbeidet. 

En hyggelig jentekveld der agendaen 

er en ringerunde til noen som fortsatt 

ikke er med, kan erfaringsmessig fort 

gi vekst i medlemsflokken og kan gi en 

hyggelig vervepremie. 

Ta vare på eksisterende medlemmer. Hvis 

du merker at noen mister interessen kan 

det være lite som skal til for å vekke den 

igjen. Husk at vi premierer det fylket 

som mister færrest medlemmer også! 

Se premieutvalget på nettsiden 

ww.bygdekvinnelaget.no/verving 

Lykke til med et nytt verveår! 

Marie Aaslie 


Tekst: Tove M. Bolstad l Juridisk hjelpetelefon 

"Det er ikke noe tull 

med en vedstabel. Den 

taper seg ikke på børsen. 

Den ruster ikke. Den tar 

ikke ut skilsmisse. Den 

bare står der og gjør 

Tove M. Bolstad er rådgiver for den juridiske hjelpetelefonen 

som Norges Bygdekvinnelag tilbyr sine medlemmer. 

Tove er pensjonist, men har jobbet som distriktskvinneforsker 

ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt på Fosser i Aurskog-Høland. 

én eneste ting - venter 

på vinteren." Lars Mytting 

Forsørgervarme 

Boka HEL VED av Lars Mytting 

toppet salgslistene før jul. Det har 

vakt oppsikt at en bok om noe så 

hverdagslig og enkelt kunne bli så populær 

at den solgte bedre enn geniforklarte 

Knausgårds siste kubbe i bokstabelen. 

Begrepet laget av hel ved brukes gjerne om 

folk som er ærlige, pålitelige og som har 

stor integritet. Helstøpt er et annet ord for 

det samme. Mytting forteller at etter et 

gammelt amerikansk kjerringråd bør jenter 

bør se på guttens vedstabler før de velger 

han som ektemann. Vedstablen sier mye om 

egenskapene gutten har. Bare synd at det er 

så få unge som har ved å vise fram. Det er 

helst gamlekara en ser rundt hoggestabben. 

Ved er mer enn varme, den er symbol på 

varme. Vedavarme og menneskelig varme. 

Forsørgervarme. Nå bruker folk flest ved 

bare til å varme opp huset og til å hygge 

seg i peislyset. Tidligere var det direkte 

forbindelse mellom ved, koking og steking. 

Mannen skaffet veden, kvinnen kokte 

maten. Slik var arbeidsdelingen blant folk 

flest. Begge omsorgsforsørget. Industrialiseringen 

delte opp kvinners og menns 

arbeid i pengeforsørgelse og omsorgsforsørgelse. 

I vår tids likestilling bidrar kvinner 

og menn med begge deler i sitt underhold 

av kjernefamilien. 

Ved er også brukt som betalingsmiddel - og 

generasjonsbindemiddel. Når gården skulle 

overdras var det svært vanlig at naturalier 

var en del av kjøpesummen. I eldre kårkontrakter 

kunne en lese av veden ikke bare 

skulle hogges og stables, den skulle bæres 

inn til ildstedet til den eldre generasjonen*. 

Det arbeidet falt ofte på ungene. Rettigheter 

til ved for selgeren er gjerne en del av dagens 

overdragelsesavtaler også, men siden eldre 

holder seg spreke lengre, er det ofte “kårkallen” 

som ordner veden, både for seg og 

yngre generasjoner. 

- og om veden bare venter på vinteren, så 

holder den folk i gang, og varme, hele året. 

* Tove M. Bolstad: Bondekvinne - liv og lov, 

Landbruksforlaget 1991, og Eiendomsforhold 

til gårder, Landbruksforlaget 1995. 

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid 

Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, 

uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring rådgiver Tove 

§M. Bolstad på tlf. 92 26 12 40, hun kan gi råd om hvordan du bør gå videre med saken. 


Dette er siden for 

lokallag som 

markerer jubileum. 

Send en kort tekst og 

bilder (høyoppløste 1 MB) 

til sigrun.farstad.gregori 

@bygdekvinnelaget.no 

Leder 

Jorid 

Holmsen og 

sekretær 

Anne Marie 

Endsjø. 

80-årsmarkering 

for Akershus 


Karin Fevaag Larsen var kveldens foredragsholder 

og inspirator da Akershus 

Bygdekvinnelag markerte sitt 80-årsjubilum 

18. november i fjor. Hun er et ”fyrverkeri” 

av et menneske som ga forsamlingen 

pågangsmot og inspirasjon. 

Markeringen fortsatte dagen etter 

med en lokallagssamling med flere 

foredrag og gruppearbeide. Sikkerhetskurs 

og prosjektet Bygdekvinnelaget 

åpner bygda var tema. 

Ellen Klynderud 

Dyr som 

trives 

gir bedre 

inntjening. 

Det er sunt bondevett 

Reime kalvebinge, funksjonell og rimelig 

Tlf. 51 79 19 00 • www.reimeagri.no 

Bjørg Trandem æresmedlem i 

Eidskog Bygdekvinnelag 

Bjørg Trandem har vært aktiv medlem i nesten 50 år, leder eller styremedlem i 

ulike omganger, og også styremedlem i Hedmark Bygdekvinnelag. Hun er en 

drivkraft og også initiativtaker til mange prosjekt: Innsamling av brukt tøy til 

Kenya, mannekeng oppvisning av gamle kjoler og undertøy, innsamling av 

“lopper” for videresalg og gjenbruk. Bjørg Trandem har stor interesse for å 

ivareta vår kultur og videreføre kunnskap om tradisjoner til nye generasjoner. 

Hun er ved tildelingen av Norges Bygdekvinnelags diplom nå æresmedlem i 

Eidskog Bygdekvinnelag. Dette er vel fortjent etter mange års engasjement for 

laget. En æresbevisning som henger høyt i NBK. Fylkesleder Sigrid Holmen 

tildelte Norges 

Bygdekvinnelags 

diplomet på årsmøtet til 

Eidskog den 19. oktober 

i fjor. Vi gratulerer! 

80 års jubileum Bø Bygdekvinnelag 

Bø Bygdekvinnelag i Telemark feira 80 års 

jubileum med stor fest på Bø Hotell 26. mars 

2011. Vel femti festkledde medlemmer og 

innbedne gjester sat til bords da leiar Bjørg 

M. Andresen ønskte velkommen. Dei fire 

eldste medlemmene, alle over 80 år, vart 

heidra med blomar. Ei av desse damene har 

vore medlem i 60 år og ho fekk NBK flagg. 

Ein stor takk til Ingebjørg Mæland, Eldbjørg 

Trømborg, Randi Staurheim og Marit Valen 

Li for arbeidet dei har lagt ned for laget. 

Aaste Ulvenes blei utnemnt til æresmedlem 

på jubileumsfesten og ho fekk overrekt diplom. 

Aaste har vore medlem i bondekvinnelaget/bygdekvinnelaget 

i mange år, vore leiar 

i 11 år. I tillegg har ho vore leiar i fylkeslaget 

og styremedlem i Norges Bygdekvinnelag. 

Elisabet Dæhlen, Eidskog 


Til venstre på bildet 

er leder av HBK Sigrid 

Holmen og til høyre er 

æresprismottager Bjørg 

Trandem EBK 


Vi gratulerer! 

60-årsjubileum for Nybrot Bygdekvinnelag 

Sundag 23. oktober var det jubileumsfest 

for Nybrot Bygdekvinnelag på Allaktivitetshuset 

på Kvammen. Vel 50 personar møtte 

fram til ein triveleg ettermiddag. 

Leiar Magnhild Rørvik ynskte alle 

velkommen til festen og helsa samstundes 

frå Anne Johanne Kvale. Det var ho som 

starta Nybrot bondekvinnelag i 1951, i 

tillegg til om lag 100 andre bondekvinnelag 

rundt om i landet. 

Fylkesleiar Kari Anne Brekke helsa til laget 

og fortalde frå inspirasjons-seminaret ”Med 

hjartet på rette staden” i Kristiansand, der 

temaet var korleis vi skal opne bygdene og 

ta i mot innflyttarar. Ho fortalde òg om 

jobben som fylkesleiar og litt om kva som 

vert gjort i hennar eige lokallag. 

Den tidlegare lokallagsleiaren Magnhild 

Hegrenes fortalde frå historia til laget. 

Kjøkkengjengen hadde laga god rømmegraut, 

etterfylgd av jubileumskake og kaffe. 

Laget fekk helsing frå Holmedal 

Bygdekvinnelag og Inger Kvammen. 

Kvelden vart avslutta med åresal og 

trekking av mange fine gevinstar. 

Minneord 

Ambjørg Sæltun, tidligere leder i Norges Bondekvinnelag er død. Hun ble 89 år gammel. 

Sæltun var nestleder i Norges Bondekvinnelag 

fra 1967 til 1971 og leder fra 1971 til 1974. 

Hun var medlem i ACWW fra 1975 til 1981 

og formann for Nordens Landskvinner fra 

1973 til1975. Sæltun ble æresmedlem i Norges 

Bondekvinnelag i 1982, en utmerkelse som 

deles ut til medlemmer som har gjort seg 

”særlig fortent til det ved svært godt arbeid 

i organisasjonen, ved tiltak og initiativ som 

er til særlig gagn for hele organisasjonen, for 

bygdene eller for bygdekvinnene spesielt.” 

Sæltun var engasjert i EF-saken og oppfordret 

medlemmene i Norges Bondekvinnelag 

til å stemme nei til EF i 1972. I hennes 

tid som leder var også Odelsloven oppe til 

behandling på Stortinget, hun skapte slik 

engasjement at hele 30 % av medlemmene 

uttalte seg i saken. Da FN gjorde 1975 til 

det internasjonale kvinneåret, uttalte hun 

at målet måtte være likeverd og respekt 

mellom alle mennesker. 

Hun var pådriver for motstanden Norges 

Bondekvinnelag flagget mot endringen av 

abortloven på 70-tallet. Hun var også svært 

opptatt av forholdene i utviklingsland og 

Norges Bondekvinnelag var med og samlet 

inn over en million kroner til krigsrammede 

kvinner i Bangladesh. 

Takk for ditt engasjement og innsats for 

Norges Bondekvinnelag! 

Kathrine Kleveland, Leder i Norges 


I 2008 mottok Ambjørg Sælthun 

Kongens fortenestemedalje i gull. 

Foto: Nils Roar Sælthun 


livsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv 

Medlemsfordel 

for medlemmer 

av NBK! 

30% 

raBatt! 

Foto: Kari Finngaard 

Mataktivitet i barneskolen 

Har ditt lokallag samarbeid med 

barneskolen, eller jobber du i skole, 

SFO eller barnehage 

7 

utgaver 

i året! 

Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du 30 % løpende 

rabatt på Lev Landlig så lenge du er medlem. Du betaler kun 

293 kr for 1 års abonnement (7 utg.), ordinær pris er 419 kr. 

Lev Landlig kan også kjøpes i løssalg for 69 kr pr blad. Du 

sparer hele 190 kr i forhold til å kjøpe bladet i butikken. Som 

abonnent får du bladet rett hjem i postkassen før det kommer 

i salg i butikken! Velkommen som leser! 

Bli abonnent i dag! 

Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig 

interiør, inspirerende boliger og spennende reisetips. Videre 

får du mange gode og enkle matoppskrifter, og egne temasider 

om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du drømme deg 

bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang. 

Mer informasjon finner du på bygdekvinnelaget.no 

Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41 

eller e-post: abonnement@tunmedia.no. 

Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig. 

Den grønne skolen 

Vi har 8 ulike gratis barnehefter om 

landbrukets planter og dyr og om 

mat fra norsk landbruk, alle heftene 

innholder enkle matoppskrifter. 

Vi har også profileringsmateriell 

merket Kjærlighet til norsk mat, 

bl.a. et flott kokkeforkle. 

Bestill i nettbutikken på 

bondelaget.no 

Nettsiden inneholder 

også 

barnespill 

om landbruk 

og mat.

Boktipset! 

Man tager 

Hanna Winsnes’ 

kokebok 

av Hilde Diesen, Kagge forlag 

”Man tager 12 egg” er et kjent uttrykk i 

matkunsten for dem som har levd en stund. 

Hanna Winsnes’ kokebok av Hilde Diesen 

er tilrettelagt for det moderne kjøkken, 

så nå er det nok med 6 egg for å bake den 

berømte kaka Mor Monsen. 

I boka kan du velge fra et utvalg på rundt 

100 oppskrifter hentet direkte fra prestefruens 

kjøkkenbenk. Nyutgaven er mer 

enn en kokebok, for tipp-tipp-oldebarnet 

Hilde Diesen har krydret boka med kloke 

råd og smarte tips fra Hanna Winsnes. 

Mens en lekker gulrotsuppe småkoker 

eller gåsesteken godgjør seg, kan du lese 

små anekdoter fra prestegården og prøve å 

løse underfundige gåter. 

Hanna Winsnes ble født i Drammen i 1789 

og døde på Vang prestegård i Hamar i 1872. 

Hun ga ut fagbøker for kvinner, romaner, 

noveller, dikt, en gåtesamling og en barnebok. 

Mest kjent er hun for Lærebog i de 

forskjellige Grene af Huusholdningen som 

kom ut i 1845. den ble en milpæl i norsk 

kulturhistorie. 

I Schønberg 

Erkens kjøkken 

Av Harald Osa, Andresen & Butenschøn, 

Schønberg Erkens Stor kokebok for større 

og mindre husholdninger ble først utgitt i 

1914. - Fruens oppskrifter er i noen tilfeller 

svært detaljerte med mengdebeskrivelser 

i gram, men andre igjen er uten mengder 

slik at det kreves god matkunnskap for å 

tilberede dem, skriver Harald Osa i forordet 

til boka I Schønberg Erkens kjøkken. Han har 

valgt ut omkring 125 av fruens oppskrifter 

og gir råd og innspill slik at de blir lettere 

å forstå. – Oppskriften på ekte skilpaddesuppe 

er noe som bare MÅ leses, skriver han. 

Henriette Caroline Schønberg Erken ble 

født i 1866 og døde i 1953. Hun formidlet 

og utviklet tradisjonene og ga ut 

kokebøker for hjem og skole. 


Ta vare 

på mamma 

Av SHIN KYONG-SOOK, Press forlag 

Boka handler om en mamma som plutselig 

forsvinner på T-banestasjonen i Seoul (Korea). 

Familien setter i gang leting etter henne og 

underveis får vi innblikk i denne kvinnens liv, 

gjennom øynene og hjertene til de forskjellige 

familiemedlemmene. Boka handler om det 

essensielle spørsmålet om hva vil det si å 

være mor og hva mamma betyr for oss alle. 

Boka er en sår og varm fortelling om en 

beundringsverdig kvinnes liv og innsats. 

Den foregår i en annen del av verden og 

i en annen kultur, men vi kjenner oss lett 

igjen. Boka er skrevet i du-form, alt i boka er 

formidling av hva noen sier, tenker eller ville 

ha sagt til en annen. 

Boka berører oss alle. Den åpner for refleksjoner 

om egne relasjoner. Hvor godt 

kjenner vi egentlig våre nærmeste Og 

rekker vi å uttrykke beundring og takknemlighet 

før det er for sent 

Siri Bruem 



NÅ FÅR DU LIK PRIS 

PÅ ØKOLOGISK 

FRUKT OG GRØNT 

som på vanlig frukt og grønt 

Gjelder ikke frukt og grønt som allerede er på kampanje 


Kvinner og forsikring 

Har du tenkt å starte 

spa-avdelingen på låven er 

det viktig å ha forsikringene 

i orden. 

Forsikringer for gründere! 

Dersom du skal starte egen bedrift er det mange vurderinger og spørsmål du må ta stilling til, som for 

eksempel selskapsform, registrering av firma, hvordan lage en forretningsplan, spørsmål knyttet til 

skatt, merverdiavgift og hvordan markedet er for din ide. 

Spørsmål knyttet til forsikring 

er også et tema du må tenke på. 

Noen forsikringer er obligatoriske, 

men de fleste forsikringer er frivillige. 

Eksempel på obligatorisk forsikring er 

yrkesskadeforsikring. Skal du ansette 

noen plikter du som arbeidsgiver å kjøpe 

yrkesskadeforsikring enten ansatte jobber 

hel eller deltid. 

Enten du skal selge en vare, utføre en fysisk 

tjeneste som eks. håndverkstjeneste eller 

drive innen rådgivning, kan bedriften du har 

startet komme i et rettslig erstatningsansvar. 

Har du kjøpt en ansvarsforsikring vil den 

kunne gi bedriften beskyttelse fordi forsikringen 

dekker et rettslig erstatningsansvar. 

En person eller et foretak ønsker ikke å 

forvolde andre en skade eller et tap, men det 

vil alltid være en risiko for at en person eller 

foretak gjør en feil eller ikke har gode nok 

rutiner som kan medføre konsekvenser for 

en tredjemann. Eksempelvis at en person 

pådrar seg en skade på et ”Åpen Gård” 

arrangement, eller en person kommer til 

skade etter fall fra hest på et ridekurs. I 

slike tilfeller kan de skadelidte hevde at 

din bedrift kunne ha forhindret at skaden 

oppsto ved å ha bedre rutiner i forhold til 

vedlikehold og opplæring. 

Å ha gode rutiner knyttet til sikkerhet, 

informasjon, vedlikehold og opplæring er 

derfor sentralt dersom din bedrift tilbyr 

ulike aktiviteter. 

Dersom du vil starte egen bedrift kan 

Gjensidige gi deg råd om hvilke forsikringer 

du må ha og hvilke vi anbefaler deg å ha. 

Foruten forsikringer som yrkesskadeforsikring 

og ansvarsforsikring bør du vurdere 

forsikringer knyttet til deg som person. 

Hvordan skal du sikre deg dersom du bli 

syk eller skadet Driver du kursvirksomhet 

- hva slags ulykkesforsikringer bør 

deltakerne dine ha 

Starter du bedrift som har sammenheng 

med for eksempel en landbrukseiendom, 

vil Gjensidige kunne gi deg råd om hva du 

har av eksisterende forsikringer i forhold 

til det bedriften din skal drive med og evt. 

hvilke tilleggsforsikringer du vil kunne ha 

behov for. 

Knut Martin Glesne 

Gjensidige Forsikring 


Skap deg hjemmet du drømmer om 

Kom et skritt nærmere drømmen på noen få minutter. Har du allerede BankID er sparingen startet før det 

første malingsstrøket har tørket. Hos oss får du god rente fra første krone på sparekontoen så pengene 

vokser raskt. Kanskje det blir et nytt kjøkken neste høst 

Snakk med oss på 815 52 244, eller besøk Landkredittbank.no 

Enkel å bruke. Lett å snakke med. 


Tekst: Kirsten Inga Kamrud l Kvinneliv 

Kvinnesak 

– er det nokon sak 

Ein gong i tida var det radikalt å tenke at alle menn hadde 

same verdi og same rettar. Å tenkje det same om kvinner, 

ja, at alle menneske skulle vera likeverdige, var heilt fjernt. 

Eingong i tida kjempa kvinner for å kunne bruke det radikale 

plagget BH, nokre tiår seinare kasta vi BH-en på bålet. Ein 

gong i tida var det flott og kvinneleg å vera frodig, då hadde 

du både pengar og status. No er det rett å vera skinnmager, 

då har du både pengar og ja, akkurat, status. 

Kvinnesak skiftar med tid og kultur. 

I vår del av verda hadde kvinner 

vore undertrykte i lang tid og 

fann seg til slutt ikkje i det. Eigedomsrett, 

arverett og rett til å bestemma over eige liv 

og kropp var alle avgrensa for oss. Kvinner 

hadde liten tilgang til politikk, utdanning 

og arbeidsliv. Det kan vera nyttig å hugse 

på at også i vår kultur har kvinner gått med 

skaut og blitt tvangsgifte. Så vi skal ikkje 

vera så altfor raske til å dømme andre 

kulturar der det enno er slik. Utvikling må 

skje i eige tempo og ut ifrå eige premissar. 

Vi her i Norge har brukt mange hundreår 

på å koma dit vi er i dag. 

Og så kjem det inniblant små innspel som 

får debatten til å blusse om att. Sist ut var 

Trude Mostue som tykte at norske kvinner 

burde vere heime til barnet var 2-3 år. Eg 

meiner også at det må dei gjerne vera om 

dei har lyst og høve til det, men dei skal 

ikkje vera heime fordi ”nokon” synest det 

feil å arbeide ute. Vi er altså ikkje heilt ferdig 

med debatten om kvinner skal vera på styrerommet 

eller på stellerommet…Kvinnesak 

og kvinnefrigjering er fridom til å ta eigne 

val og til å velje sitt eige liv. Så lenge ei 

kvinne tek eit sjølvstendig val ut i frå eigne 

behov og interesser, er det heilt likegyldig 

om ho vel å vera heimeverande eller 

arbeide del- eller fulltid. Hovudpoenget er 

at ho har tatt eit fritt og sjølvstendig val. Det 

same valet som ein mann må gjera. Framleis 

er det ikkje slik, trur eg, at far på same måten 

tenkjer over om han skal vera heime med 

barna eller jobbe ute, så likestillinga er vel 

ikkje heilt i boks… 

Kvinnesak og likestilling er ikkje at vi skal 

bli kjønnslause og like. Å vera likeverdig 

er ikkje det same som å vera lik. Genetisk 

er vi to kjønn med ulike eigenskapar, sjølv 

om miljøet er vel så viktig som arven for 

korleis vi oppfører oss. Likevel trur eg det 

ein skilnad på menn og kvinner, slik som 

med pepar og salt. Begge er smaksforsterkarar, 

men ikkje på same måte. Og begge 

to ville smake annleis, utan den andre. 

Kjernen i likestilling er vel at menn og 

kvinner skal like høve og rettar til å styre 

liva sine, utan å bli skulda for å ta feil 

eller handle uklokt. Og likestilling kan vel 

også vera at menn skal å same rettar som 

kvinner, eller… God 8.mars! 

Er det noe å gråte for 

De norske sortene er i ferd med å forsvinne - er det noe å 

gråte for er arbeidstittelen på debattmøtene alle lokallag 

er oppfordret til å arrangere sammen med Bondelaget 

i vinter. Målet er å sette fokus på norsk matproduksjon. 

Bakgrunnmateriell finner du på Bygdekvinnelagets nettside: 

Internasjonalt seminar 

Det planlegges internasjonalt seminar i 

Oslo fredag 12. og lørdag 13. oktober. Mer 

informasjon kommer i Bygdekvinner nr. 3 

og på nettsidene. 

http://www.bygdekvinnelaget.no/er-det-noe-a-grate-forSett av dagene! 


Butikken 

For flere produkter og 

gratismateriell, se 

bygdekvinnelaget.no 

Bordflagg m/logo 

m stang Kr. 350,- 

NBK-nål 

Svart/platina 

stor Kr. 175,- 

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,- 

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 150,- 

Handlenett m/logo Kr. 50,- 

Nyheter! 

Farger liten 

Kr. 150,- 

Svart/ platina 

liten Kr. 150,- 

Reise/håndbagasjeveske (str. 67,5x40x70cm) 

Rød Kr. 170,- Blå Kr. 170,- Toalettveske m/logo, rød Kr. 160,- 

Nyhet! 

Tilbud 

Kopp m/silikonlokk 

Sagaform m/logo Kr. 150,- Pakke m/ 2 linhåndkler Kr. 195,- 

Sekk m/ logo Kr. 299,- 

Reisesett Kr. 130,- Skrivemappe m/ logo Kr. 195,- 

Minnepenn 4GB Kr. 225,- 

Bestilling av varer (Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) 

Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: post@bygdekvinnelaget.no 

Navn: 

Gateadresse: Postnr.: Poststed: 

Telefon: 

E-post:

Kontaktopplysninger 

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet 

MILJØ. Tidsfrist: 23. april 2012 

Hvem er hvem i styret: 

Styreleder 


Bergan 

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand 

Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162 

E-post: kathrine.kleveland@me.com 

Nestleder og leder Internasjonalt utvalg 

Siri Bruem 

Bruem, 7711 Steinkjer 

Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376 

E-post: siri@bruem.net 

Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, 

Møre og Romsdal 

Leder Organisasjonsutvalg 

Siss Ågedal 

Bue, 4534 Marnardal 

Tlf. 915 52 970 

E-post: siss.agedal@online.no 

Sone: Aust-Agder, Vest-Agder og 

Telemark 

Leder Kvinnepolitisk utvalg 

Kirsten Inga Kamrud 

Kamrud, 2918 Ulnes 

Tlf. 61 36 32 32 / 918 17 951 

E-post: kirsteninga@kammiz.com 

Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold 

Leder Mat og miljøutvalg 

Solveig Linge Stakkestad 

6210 Valldal 

tlf. 70 25 75 97/958 56 643 

e-post: solveig@linge.bz 

Sone: Akershus, Østfold og Hedmark 

Jorunn Karine Olsen 

Ervik, 9402 Harstad 

Tlf.: 913 36 934 

E-post: jorunn@servicenord.no 

Sone: Nordland, Troms og Finnmark 

Leder Kultur- og Bygdepolitisk utvalg 

Margunn Nedrebø 

4330 Ålgård 

Tlf. 977 54 664 

E-post: perne@hesbynett.no 

Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og 

Hordaland 

1. varamedlem 

Hanne Strøm 

Kirkeveien 4 

3474 Åros 

Tlf: 31 28 51 19 / 481 11 120 

E-post: hakstrom@start.no 

Representant for Norges 

Bygdeungdomslag 

Annette Lindahl Raakil 

Vardeveien 81 

1655 Sellebakk 

Tlf. 906 83 299 

E-post: annetteraakil@hotmail.com 

Representant for Norges Bondelag 

Synne Vahl Rogn 

Brekke Gård - Åby 

3990 Stathelle 

Tlf. 908 74 624 

E-post: synne@kulturlandskapet.no 

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner 

Ring 22 05 48 15 og meld fra! 


Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo 

Ta deg tid 

Ta deg tid til å være vennlig 

-det er veien til et lykkelig liv. 

Ta deg tid til å drømme 

-da fester du din vogn til en stjerne. 

Ta deg tid til å elske og bli elsket 

- det er et gudgitt privilegium. 

Ta deg tid til å se deg omkring 

- dagen er for kort til å bare se seg selv 

Ta deg tid til å le 

- det er sjelens musikk 

Gammel engelsk bønn

Kreativt arbeidsjern â¢ 7 - Hekta pÃ¥ rÃ¸tter â¢ 13 - Ny ... - Bygdekvinnelaget

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Kreativt arbeidsjern â¢ 7 - Hekta pÃ¥ rÃ¸tter â¢ 13 - Ny ... - Bygdekvinnelaget