Juristkontakt 1 - 2002

Asylsøkende torturofre:
Hvordan kan
medisin, etikk og jus
samarbeide?
Politiske flyktninger som søker politisk asyl i Norge, har i mange tilfeller betydelige
helseskader som følge av ufattelig tortur i sitt hjemland. Det kan være vanskelig
for dem som skal vurdere asylsøknadene, å vurdere hva disse personene har måttet
gjennomleve av grusomhet og hvilke skader dette har påført dem. Derfor oppfordrer
artikkelforfatterne til tettere samarbeid mellom jurister, medisinere og folk
med bakgrunnskunnskap om brudd på menneskerettighetene.
Av professor Jørgen Cohn og cand. philol. Mona Strøm
For å vise hva slags helsemessige, etiske og juridiske problemstillinger
vi står overfor i møtet med mange asylsøkere,
vil vi ta utgangspunkt i hva en 29 år gammel mann hadde å
fortelle artikkelforfatterne og hva som fremkom under vår
medisinske undersøkelse av ham. Vi undersøkte særlig de
fysiske, men også de seksuelle, sosiale og psykiske helseskadene
som torturen hadde påført ham. Målet for undersøkelsen
var å få stilt en diagnose, skrive en medisinsk rapport til bruk
for advokat og saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet – og
så langt som mulig kunne behandle de ulike torturskadene.
Uforståelig grusomhet
Min far ble fengslet og døde senere ved en arrangert trafikkulykke. Jeg
var i fire forskjellige fengsler, i alt i ca. to måneder. Jeg var helt naken i
fengselet og vi var femten fanger i en celle som var to ganger to meter.
Vi måtte skifte på å legge oss ned for å sove. Temperaturen var svært
høy, og det var fullt av insekter der. Vi hadde en toalettbøtte i et hjørne
av cellen. Derfra kom det en ulidelig stank. Jeg fikk på håndjern og ble
torturert av fem bødler.
Mannen beskrev videre i grufulle detaljer fangevokternes
overgrep. De omfattet vold og seksuell tortur på et så avansert
og ondskapsfullt nivå at Juristkontakts redaktør ikke ønsket
at det skulle gjengis i denne artikkelen. Vi mener imidlertid
det er viktig at de advokater som skal bistå asylsøkere, må
kjenne til de ulike torturformer som anvendes og hvilke
helsemessige konsekvenser disse får – så vel de fysiske som
de seksuelle, sosiale og psykiske. Vi foreslår derfor å gi jurister
kurs i denne tematikken.
Vi kommenterte videre i vår rapport om det nevnte tilfellet:
På undersøkelsestidspunktet er han 29 år. Han har mange arr på
kroppen, skader i bena og smerter i føttene, hodepine og synsforstyrrelser.
Dessuten er han svært plaget av flash backs (gjenopplevelse i
våken tilstand av de grusomme opplevelsene) og mareritt.
La oss også nevne et eksempel på hva en mor nylig opplevde
i arrest hos politiet. Politibetjenter kom en natt inn i en
mors celle, tok hennes to år gamle sønn og sa: "Du kommer
aldri mer til å se din sønn; vi slår ham i hjel nå".
Betydelige helseskader
Politiske flyktninger som søker om asyl i Norge, har ofte betydelige
helseskader – fysisk, seksuelt og psykisk.
De fysiske skadene kan være knokkelbrudd, ødelagte
tenner, lyskebrokk som følge av spark mot kjønnsorganene
og muskelsprengninger, vanskeligheter med å gå etter slag
48 Juristkontakt 1 • 2002