Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016
Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016
Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Sarpsborg</strong><br />
mot<br />
<strong>2016</strong><br />
Kommuneplan<br />
<strong>for</strong> <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong><br />
<strong>Kommunedelplan</strong> <strong>for</strong> <strong>kulturminner</strong><br />
i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2005</strong> - <strong>2016</strong><br />
- nyere <strong>kulturminner</strong> -
FORORD<br />
1. INNLEDNING ........................................................................................... side 5<br />
1.1. Kulturminner og kulturmiljøer - definisjoner og kriterier<br />
1.2. Overordnede rammer <strong>for</strong> dagens kulturminne<strong>for</strong>valtning<br />
- ansvars<strong>for</strong>deling mellom nivåene.<br />
1.3. Behov <strong>for</strong> kulturminneplan. Nasjonale føringer.<br />
1.4. Forankring av planarbeidet.<br />
1.5. Helhetlig <strong>for</strong>valtning av <strong>kulturminner</strong> i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong>,<br />
blant annet organisering av arbeidet med kulturminnene.<br />
2. MÅL .......................................................................................................... side 7<br />
2.1. Hovedmål.<br />
2.2. Delmål.<br />
3. REGISTRERINGER ................................................................................. side 8<br />
3.1. Kartlegging etter «Gjør det selv-metoden». Historielagenes arbeid<br />
3.2. Databasen «Ikke fredete <strong>kulturminner</strong>».<br />
3.3. SEFRAK.<br />
4. KULTURMINNER I SARPSBORG ........................................................... side 8<br />
4.1. Nasjonalt viktige <strong>kulturminner</strong> i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
4.1.1. Automatisk fredete <strong>kulturminner</strong>.<br />
4.1.2. Kulturminner fredet etter kulturminneloven.<br />
4.1.3. Kirker.<br />
4.2. Regionalt viktige <strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer.<br />
4.3. Lokalt viktige <strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer.<br />
4.4. Bygningsvern - «Kulturhistorisk hjemmevern».<br />
5. PRIORITERTE KULTURMILJØER ......................................................... side 12<br />
5.1. 12 utvalgte <strong>kulturminner</strong>/kulturmiljøer.<br />
5.2. Beskrivelse av de prioriterte kulturminnene/kulturmiljøene.<br />
6. SIKRING OG REHABILITERING ........................................................... side 21<br />
6.1. Lover og retningslinjer.<br />
6.1.1. Plan- og bygningsloven.<br />
6.1.2. Lov om <strong>kulturminner</strong>.<br />
6.1.3. Vern gjennom andre plandokumenter, lister og retningslinjer.<br />
7. TILTAK .................................................................................................... side 22<br />
7.1. In<strong>for</strong>masjon om ressurser, økonomiske og praktiske tiltak.<br />
7.2. Tabell - oversikt over behov <strong>for</strong> sikringstiltak.<br />
7.3. Stimuleringsmidler.<br />
7.4. Prosjekter - i hovedsak initiert av frivillige.<br />
3
FORORD<br />
Med ”<strong>Kommunedelplan</strong> <strong>for</strong> <strong>kulturminner</strong> <strong>for</strong><br />
<strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong>” får Sarpborg <strong>kommune</strong><br />
et nytt verktøy i arbeidet med å <strong>for</strong>valte<br />
vår kulturarv. Kulturminnevern som<br />
tema blir med denne planen <strong>for</strong>ankret i <strong>kommune</strong>n,<br />
både administrativt og politisk. Like<br />
viktig er det at innbyggerne i <strong>Sarpsborg</strong> får<br />
økt bevissthet og kunnskap om <strong>kulturminner</strong><br />
og hva disse representerer av verdier <strong>for</strong><br />
samfunnet og den enkelte ”sarping”.<br />
Kulturminner og kulturmiljøer utgjør et mangfold<br />
av kvaliteter som ikke lar seg måle på en<br />
enkelt måte. Hver <strong>for</strong> seg og sammen representerer<br />
de kunnskapsverdier, opplevelsesverdier<br />
og bruksverdier. De gir oss tilhørighet<br />
og identitet og er verdifulle bidrag til en positiv<br />
samfunnsutvikling. Hva vi velger å verne<br />
kan virke inn på ressurs<strong>for</strong>valtning, by- og<br />
tettstedsutvikling og kulturelt mangfold.<br />
Hele planarbeidet har vært gjennomført i en<br />
åpen prosess og med nært samarbeid med<br />
bl.a. <strong>kommune</strong>ns historielag. Måten kartleggings-<br />
og registeringsarbeidet har vært gjennomført<br />
på, har bare vært mulig gjennom<br />
dette samarbeidet. Hovedutvalget <strong>for</strong> kultur<br />
og oppvekst har <strong>for</strong>ventninger til at denne<br />
planen skal bidra til økt <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> den<br />
verdi vår kulturarv har.<br />
Det er <strong>kulturminner</strong> fra såkalt ”nyere tid” som<br />
har prioritet i denne planen. Kulturminner<br />
som er automatisk vernet, minner fra tiden<br />
før 1537 og stående bygninger bygget før<br />
1650, har fylkes<strong>kommune</strong>n ansvar <strong>for</strong> etter<br />
kulturminneloven.<br />
En god <strong>for</strong>valtning av <strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer<br />
er avhengig av oppslutning og samarbeid,<br />
og ikke minst at eierne av kulturminnene<br />
er seg sitt ansvar bevisst. Hensynet til<br />
disse interessene må innarbeides i all samfunnsplanlegging.<br />
Organisering<br />
Arbeidet med planen har vært organisert i en<br />
intern arbeidsgruppe og en referansegruppe.<br />
Den interne arbeidsgruppa har bestått av:<br />
- Trond Klausen og Anders Tronstad, <strong>kommune</strong>område<br />
teknisk: Kart og geo-dataavdelingen<br />
og planavdelingen.<br />
- Gunnar Falck, <strong>kommune</strong>område kultur<br />
og oppvekst.<br />
- Erling Bakken, seksjon kommunikasjon<br />
og service.<br />
- Unni Mathisen, <strong>kommune</strong>område planog<br />
økonomi, har ledet arbeidet.<br />
Referansegruppa har bestått av:<br />
- Else Prangerød,Skjeberg historielag.<br />
- Mali Gundersen, <strong>Sarpsborg</strong> historielag<br />
(t.o.m. mai 04)<br />
- Thor Haugsten, Fortidsminne<strong>for</strong>eningen<br />
i Østfold<br />
- Mona Beate Buckholm, Borgarsyssel<br />
Museum<br />
- Rolv Atle Bråten, Østfold Fylkes<strong>kommune</strong><br />
For gjensidig kompetanseoppbygging underveis<br />
har de to gruppene hatt felles møter.<br />
Etter hvert som kartleggingen ble gjennomført<br />
og i <strong>for</strong>bindelse med arbeidet med<br />
å løfte fram noen utvalgte <strong>kulturminner</strong> og<br />
kulturmiljøer, utkrystalliserte det seg <strong>kulturminner</strong><br />
og kulturmiljøer av svært ulikt slag.<br />
Det vil si at noen av kulturminnene er, eller<br />
kan utvikles til å bli det vi kan karakterisere<br />
som ”fyrtårn”. Andre er <strong>kulturminner</strong> som kan<br />
virke mindre betydningsfulle, men som i en<br />
verdidebatt og i et historisk perspektiv er interesante.<br />
For å synliggjøre bredden i kulturminnene<br />
og <strong>for</strong> å kunne arbeide videre med et utvalg,<br />
priorites 12 ulike kulturmiljøer/<strong>kulturminner</strong> i<br />
denne planen, jfr. pkt. 5. Disse kulturmiljøene<br />
representerer hver <strong>for</strong> seg, og sammen, områder/<br />
temaer som er viktige <strong>for</strong> <strong>for</strong>ståelsen<br />
av <strong>Sarpsborg</strong>-samfunnet, sett i lys av den<br />
nære <strong>for</strong>tid.<br />
Dette er med andre ord ikke en uttømmende<br />
plan som tar <strong>for</strong> seg alle kulturminnene i<br />
<strong>Sarpsborg</strong>, men et lite utvalg som kan stå<br />
som eksempler <strong>for</strong> de kulturminnene i <strong>kommune</strong>n<br />
som ikke nasjonale myndigheter har<br />
ansvaret <strong>for</strong>.<br />
<strong>Sarpsborg</strong> juni <strong>2005</strong><br />
Jan O. Engsmyr<br />
ordfører<br />
4
1. INNLEDNING<br />
1.1. Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner<br />
og kriterier<br />
I henhold til kulturminneloven av 9. juni<br />
1978, menes med <strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer<br />
alle spor etter menneskelig virksomhet<br />
i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det<br />
knytter seg historiske hendelser, tro eller<br />
tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder<br />
hvor <strong>kulturminner</strong> inngår som del av en<br />
større helhet eller sammenheng. Etter endringer<br />
i loven i 1992 ble følgende setning tatt<br />
inn: Etter denne lov er det kulturhistoriske<br />
eller arkitektonisk verdifulle <strong>kulturminner</strong> og<br />
kulturmiljøer som kan vernes.<br />
Et spørsmål som ofte blir stilt er: Hva er, eller<br />
hva kjennetegner verdifulle <strong>kulturminner</strong>”?<br />
Riksantikvaren har utviklet et sett kriterier<br />
til hjelp i vurderingen av hvilke <strong>kulturminner</strong><br />
som kommer inn under kategorien verdifulle<br />
<strong>kulturminner</strong>. Det er imidlertid også viktig<br />
å være oppmerksom på at synet på kulturminnene<br />
endrer seg over tid.<br />
Kriteriene:<br />
1. Autentisitet – ”ekthet”,<br />
”sannhet” eller ”opprinnelig”.<br />
2. Fysisk tilstand – det må<br />
vurderes om kulturminnet er<br />
i en slik fysisk tilstand at det<br />
lar seg bevare som kilde <strong>for</strong><br />
kunnskap.<br />
3. Sammenheng/miljø - det<br />
har alltid vært et nært samspill<br />
mellom landskap, naturressurser<br />
og det menneskeskapte<br />
miljøet.<br />
4. Identitet/symbol - <strong>kulturminner</strong><br />
som har særlige kvaliteter<br />
som er viktige <strong>for</strong> menneskers<br />
følelse av gjenkjennelse<br />
og tilhørighet. Eksempler<br />
på dette kan være markante<br />
trekk i omgivelsene som gjennom lang tid<br />
5<br />
er blitt identifisert med stedet i en slik grad at<br />
det er utenkelig å fjerne eller endre dem.<br />
5. Arkitektonisk/kunstnerisk<br />
kvalitet. Her legges det vekt<br />
på <strong>for</strong>m, struktur, materialvalg<br />
og detaljut<strong>for</strong>ming i <strong>for</strong>hold til<br />
en kunstnerisk identitet og fullførelsen<br />
av den. Estetiske vurderinger<br />
er sentrale i sammenhengen.<br />
6. Bruksressurs og økonomi.<br />
Det ligger store verdier <strong>for</strong> samfunnet<br />
i å benytte det som allerede<br />
eksisterer fram<strong>for</strong> å bygge<br />
nytt. Dette perspektivet gjelder<br />
først og fremst når man tar vare<br />
på bygninger og bebygd miljø, og knytte an<br />
til faktorer som økonomi/ lønnsomhetsbetraktninger,<br />
bruksverdi og økologi. ”Vern<br />
gjennom bruk” er et kjent begrep.<br />
7. Historisk kildeverdi/kunnskapsverdi.<br />
Kulturminne<br />
knyttet til spesielle hendelser<br />
eller personer og/eller som<br />
kilde til kunnskap om bo- og<br />
leve<strong>for</strong>hold og sosiale <strong>for</strong>hold.<br />
8. Representativitet. Kriteriet<br />
brukes på to nivåer. Både som<br />
overordnet nivå og på objektnivå.<br />
På objektnivå dreier det<br />
seg om sammenlignende<br />
vurderinger, der valget står<br />
mellom to eller flere <strong>kulturminner</strong>/områder<br />
som kan <strong>for</strong>telle den samme historien.<br />
Sjeldne kulturminnetyper er i mange sammenhenger<br />
aktuelle å bevare nettopp <strong>for</strong> å<br />
sikre representativiteten i den totale kulturminnebestanden.<br />
Når en skal vurdere hvorvidt et kulturminne<br />
har verneverdi eller ikke, er ovennevnte kriterier<br />
nyttige. I denne planen vurderes kriteriene<br />
i et lokalt perspektiv. Det betyr imidlertid<br />
ikke at ikke enkelte av kriteriene oppfylles<br />
i et regionalt eller nasjonalt perspektiv. Det<br />
vises <strong>for</strong> øvrig til pkt. 6.5.<br />
Utfyllende beskrivelse av kriterier i "Alle<br />
tiders <strong>kulturminner</strong>", RA-publikasjon.
1.1. Overordnede rammer i dagens kulturminne<strong>for</strong>valtning<br />
– ansvars<strong>for</strong>deling<br />
mellom nivåene<br />
Miljøverndepartementet <strong>for</strong>bereder og gjennomfører<br />
gjeldende kulturminnepolitikk slik<br />
den kommer til uttrykk i stortings- og regjeringsvedtak,<br />
og har hovedansvaret <strong>for</strong> kulturminnene<br />
som del av en bærekraftig utvikling<br />
da <strong>kulturminner</strong> er ikke <strong>for</strong>nybare ressurser.<br />
Riksantikvaren er direktorat <strong>for</strong> hele den offentlige<br />
kulturminne<strong>for</strong>valtning og står <strong>for</strong><br />
iverksetting av kulturminnepolitikken, mens<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n <strong>for</strong>valter et statlig ansvar<br />
gjennom delegerte oppgaver. Fylkes<strong>kommune</strong>ns<br />
oppgaver omfatter der<strong>for</strong> håndheving<br />
av både nasjonale og regionale mål.<br />
Kommunene spiller en sentral rolle i ivaretakelsen<br />
av <strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer gjennom<br />
samfunns- og arealplanlegging etter<br />
plan- og bygningsloven, som lokal planmyndighet.<br />
Gjennom Plan- og bygningsloven<br />
er <strong>kommune</strong>n den viktigste aktøren i <strong>for</strong>valtningen<br />
av <strong>kommune</strong>n bygningsmasse.<br />
Stortinget besluttet våren 2001 at det skal<br />
delegeres oppgaver og overføres myndighet<br />
til <strong>kommune</strong>ne på miljøfeltet, slik at <strong>kommune</strong>nes<br />
framtidige rolle i kulturminnespørsmål<br />
<strong>for</strong>ventes å bli styrket.<br />
1.2. Behov <strong>for</strong> kulturminneplan - nasjonale<br />
føringer<br />
Stadig flere <strong>kulturminner</strong> <strong>for</strong>svinner. Inngrep,<br />
noen store og mange små, byggevirksomhet<br />
av ulikt slag, ofte på grunn av endring i samfunnsstrukturer,<br />
gjør at spor etter tidligere tiders<br />
virksomhet blir borte og at vår kulturarv<br />
stadig blir fattigere. Kulturminner og kulturmiljøer<br />
er med andre ord utsatt <strong>for</strong> både naturlig<br />
nedbrytning og ødeleggelse som følge<br />
av menneskelig aktivitet. En regner med at<br />
ca. 1 prosent av kulturminnene <strong>for</strong>svinner<br />
hvert år (St.meld. nr. 24/ 2000-2001).<br />
Nasjonale mål og retningslinjer fremgår av<br />
statsbudsjett og stortingsmeldinger. Et gjennomgående<br />
prinsipp er at vern og <strong>for</strong>valtning<br />
av <strong>kulturminner</strong> skal være en del av et<br />
helhetlig miljøvernarbeid og at kulturminnene<br />
skal <strong>for</strong>valtes som del av en bærekraftig utvikling.<br />
(Stortingsmelding nr. 8/1999-2000).<br />
Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand,<br />
har som strategisk mål at mangfoldet<br />
av <strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer skal<br />
<strong>for</strong>valtes og ivaretas som kunnskapsressurser<br />
og bruksressurser, og som grunnlag <strong>for</strong><br />
6<br />
opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser<br />
i et langsiktig perspektiv. Nasjonale<br />
resultatmål, jfr. statsbudsjett <strong>for</strong> 2003, er: ”En<br />
skal minimere det årlige tapet av <strong>kulturminner</strong><br />
og kulturmiljøer som følge av fjerning,<br />
ødelegging eller <strong>for</strong>fall slik at tapet, innen<br />
2008, ikke overstiger 0.5 prosent årlig. Svinnet<br />
skal altså halveres og det skal gis varig<br />
beskyttelse <strong>for</strong> et representativt utvalg <strong>kulturminner</strong>.<br />
Det er også et mål å bedre representativiteten<br />
<strong>for</strong> varig vernede <strong>kulturminner</strong> og<br />
kulturmiljøer i <strong>for</strong>hold til dagens situasjon.<br />
1. 4. Forankring av planarbeidet<br />
I <strong>2016</strong> er folk stolte av å være fra <strong>Sarpsborg</strong><br />
og <strong>kommune</strong>n har et svært positivt omdømme.<br />
Slik lyder ett av de langsiktige målene i<br />
plandokumentet ”<strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong> mot<br />
<strong>2016</strong>”. Under ”Slik gjør vi det” kan en lese:<br />
Sikre, gjøre tilgjengelig og markedsføre kultur-,<br />
og <strong>for</strong>tidsminner samt: Sette søkelyset<br />
på historiske røtter knyttet til industri og arbeider-tradisjoner.<br />
I NOUen ”Fortid <strong>for</strong>mer framtid” (2002) signaliserte<br />
Miljøverndepartementet at flere<br />
oppgaver innen kulturminnevernet etter<br />
hvert skal legges til <strong>kommune</strong>ne og at kommunale<br />
kulturminneplaner kan være gode<br />
verktøy i arbeidet med å øke bevisstheten<br />
og innsatsen <strong>for</strong> kulturminnene i <strong>kommune</strong>n.<br />
Riksantikvaren inviterte <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong><br />
med i et faglig nettverk <strong>for</strong> å lage slik plan og<br />
tilbød økonomisk støtte.<br />
Saken ble behandlet i <strong>for</strong>mannskapet i<br />
august 2003, hvor det ble besluttet å lage<br />
en kulturminneplan <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>n som en<br />
tematisk <strong>kommune</strong>delplan. Arbeidet ble<br />
organisert med en tverrfaglig intern arbeidsgruppe<br />
og en referansegruppe med representanter<br />
fra fra Østfold fylkes<strong>kommune</strong>,<br />
Borgarsyssel Museum, Fortidsminne<strong>for</strong>eningen<br />
og historielagene.<br />
1.5. Helhetlig <strong>for</strong>valtning av arbeid med<br />
<strong>kulturminner</strong> i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong> - organisering<br />
Flere lover har som siktemål å bevare <strong>kulturminner</strong>.<br />
Lov om <strong>kulturminner</strong> er en særlov<br />
som gir en særlig juridisk beskyttelse <strong>for</strong><br />
<strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer. Plan og bygningsloven<br />
gir <strong>kommune</strong>ne adgang til å re-
gulere områder til ”spesialområde bevaring”.<br />
Andre lover <strong>for</strong> å bevare <strong>kulturminner</strong> og<br />
kulturmiljøer er naturvernloven, kirkeloven,<br />
gravferdslova og brukthandellova.<br />
Like viktig som lovverket er den måten <strong>kommune</strong>n<br />
organiserer kulturminnearbeidet på.<br />
I og med at <strong>kommune</strong>n ikke har ansvar <strong>for</strong><br />
kulturminnene etter kulturminneloven, og således<br />
ikke er tillagt <strong>for</strong>valtningsoppgaver, har<br />
ikke <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong> fastlagt hvor ansvaret<br />
<strong>for</strong> arbeidet med kulturminnene skal<br />
ligge i organisasjonen. Det er flere arbeidsområder<br />
i <strong>kommune</strong>n som har deloppgaver i<br />
kulturminnearbeidet da temaet er tverrfaglig,<br />
bl.a. plan, byggesak, landbruk, kultur og miljøvern.<br />
For å sikre en helhetlig <strong>for</strong>valtning av kulturminnene<br />
i <strong>kommune</strong>n, opprettes et tverretatlig<br />
team som koordinerer arbeidet med<br />
<strong>kulturminner</strong> i den kommunale <strong>for</strong>valtningen.<br />
Et slikt tverretatlig team vil sikre samarbeid<br />
og samhandling i kulturminnearbeidet. Sekretariatsfunksjonen<br />
legges der det er mest<br />
hensiktsmessig i <strong>for</strong>hold til kunnskap, og ressurser<br />
<strong>for</strong> øvrig.<br />
Oppgaver <strong>for</strong> teamet:<br />
- videreføre arbeidet med kulturminneoppgavene<br />
i <strong>kommune</strong>n etter prioriteringer<br />
og anbefalinger i kulturminneplanen<br />
- bistå og gi råd til fylkes<strong>kommune</strong>n i<br />
arbeid med enkeltsaker i <strong>Sarpsborg</strong><br />
<strong>kommune</strong><br />
- følge opp og være bindeledd mellom<br />
frivillige organisasjoner og Forsvarsbygg<br />
v/ Nasjonale Forsvarsverk<br />
når det gjelder skjøtsel og <strong>for</strong>midling<br />
av de fredete <strong>for</strong>svarsverkene i <strong>kommune</strong>n<br />
- <strong>for</strong>midling - ta egne initiativ til<br />
prosjekter/utredninger i <strong>for</strong>midlingsøyemed<br />
vedr. prioriterte <strong>kulturminner</strong><br />
- etablere og vedlikeholde arkiv/<br />
database over <strong>kulturminner</strong> i <strong>kommune</strong>n<br />
2. MÅL<br />
Hensikten med planen er å skaffe en oversikt<br />
over hva som er viktige kulturminnetemaer i<br />
<strong>Sarpsborg</strong>, ikke først og fremst av nasjonal<br />
7<br />
karakter, men hva som er spesielt <strong>for</strong> Nedre<br />
Glomma-regionen og <strong>Sarpsborg</strong>. Vise eksempler<br />
på <strong>kulturminner</strong> fra disse temaene<br />
innen kulturminnevernet, som lokalsamfunnet<br />
vil prioritere å ta vare på i et langsiktig<br />
perspektiv.<br />
2.1. Hovedmål<br />
Mål<strong>for</strong>muleringene som har vært politisk behandlet<br />
lyder:<br />
• Kartfeste, sikre, tilrettelegge og <strong>for</strong>midle<br />
et nærmere definert utvalg av <strong>kulturminner</strong><br />
og kulturmiljøer i <strong>Sarpsborg</strong>.<br />
• Bygge opp kunnskap i <strong>kommune</strong>administrasjonen.<br />
• Øke bevisstheten om betydningen av<br />
<strong>kulturminner</strong> og kulturminnevern i befolkningen,<br />
næringslivet og politiske miljøer.<br />
2.2. Delmål<br />
For å oppnå dette må planen<br />
- bidra til <strong>kommune</strong>planarbeidet ved å<br />
skaffe bedre oversikt over nyere tiders<br />
<strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøene, slik at<br />
geografiske områder kan gis betegnelser<br />
etter grad av kulturhistorisk verdi<br />
- bidra i arbeidet med å bygge opp en database<br />
med grunnlag i sentrale registre<br />
- bidra i den kommunale saksbehandling,<br />
dvs. <strong>for</strong>enkle og lette beslutningsgrunnlaget<br />
og bidra til beslutninger som<br />
sikrer kulturminneinteressene<br />
- være innrettet slik at den kan brukes av<br />
skoleverket<br />
- <strong>for</strong>eslå noen få utvalgte satsingsområder<br />
spesielt egnet <strong>for</strong> <strong>for</strong>midling<br />
- <strong>for</strong>eslå et in<strong>for</strong>masjonsopplegg, en populærutgave,<br />
slik at planens innhold gjøres<br />
tilgjengelig <strong>for</strong> nye grupper<br />
- <strong>for</strong>eslå organisering av kulturminnearbeidet<br />
i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arbeidet med kulturminnene i <strong>kommune</strong>n<br />
skal være tverretatlig. Alle <strong>kommune</strong>områdene<br />
må ta sin del av ansvaret <strong>for</strong> at<br />
kulturminnene får den oppmerksomhet som<br />
er nødvendig. Dette er en <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> at<br />
kulturminnene kan bevares i et slikt omfang<br />
at våre etterkommere kan lese sin lokale<br />
<strong>for</strong>tidshistorie, og bl.a. derigjennom få styrket<br />
identitetsfølelsen knyttet til <strong>Sarpsborg</strong> - til<br />
stedet de bor.
3. REGISTRERINGER<br />
Riksantikvarens register ”Askeladden” viser<br />
at <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong> er blant de <strong>kommune</strong>r<br />
i landet som har flest registrerte<br />
<strong>kulturminner</strong> i dette registeret. De kulturminnene<br />
som er registrert der er de automatisk<br />
fredet og såkalt ”vedtaksfredete” <strong>kulturminner</strong>.<br />
Dette er kulturminnene av nasjonal verdi<br />
som myndighetene ved Riksantikvaren og<br />
Østfold fylkes<strong>kommune</strong> har ansvaret <strong>for</strong>.<br />
3.1. Kartlegging etter ”Gjør det selv-metoden”<br />
- historielagenes arbeid<br />
De kulturminnene som nå, gjennom prosessen<br />
<strong>for</strong> denne planen, er registrert, er<br />
<strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer som interesserte<br />
personer, i første rekke historielagene,<br />
har registrert. Det er brukt den såkalte ”Gjør<br />
det selv-metoden”, som innebærer at historielagene<br />
ved sine medlemmer og andre enkeltpersoner<br />
selv har utført registreringen og<br />
kartfestingen av <strong>kulturminner</strong> de kjenner til<br />
i sitt eget nærmiljø. In<strong>for</strong>masjonsmøter, veiledning<br />
og kartmateriale har <strong>kommune</strong>n stått<br />
<strong>for</strong> i samarbeid med historielagene. Også<br />
<strong>Sarpsborg</strong> orienteringslag har bidratt med<br />
kart. Det har vært avholdt mange møter i<br />
større og mindre grupper, i tillegg til mange<br />
turer i terrenget.<br />
Dette har resultert i ca 400 registreringer,<br />
de aller fleste i utmark. Det gjelder bl.a.<br />
mange husmannplasser, brønner og jordkjellere<br />
samt smier og kvernhus i tilknytning til<br />
gårdsdrift. Også rester etter gammel industri,<br />
veifar, brygger, bruer og krigsminner er rikt<br />
representert. Disse kulturminnene er registrert<br />
i databasen ”Ikke fredete <strong>kulturminner</strong>”<br />
(se neden<strong>for</strong>).<br />
Når en ser på resultatet så langt, slik det<br />
vises på databasen, ser en tydelig at registreringene<br />
gjenspeiler den lokale aktiviteten.<br />
Det vil si at i de områdene hvor en har har<br />
hatt mange kulturminneinteresserte personer<br />
og aktive ”registratorer” er flest <strong>kulturminner</strong><br />
og kartlagt og registrert.<br />
3.2. Opprettelse av databasen ”Ikke vernede<br />
<strong>kulturminner</strong>”<br />
En viktig del av arbeidet med kulturminneplanen<br />
i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong> er at det opprettes<br />
og utvikles en database i <strong>Sarpsborg</strong><br />
8<br />
<strong>kommune</strong>, hvor alle registreringene blir lagt<br />
inn. Denne databasen lages i det såkalte<br />
Arealis-programmet. Databasen kan bli et<br />
viktig verktøy i den kommunale saksbehandlingen<br />
og utviklingsarbeidet i <strong>kommune</strong>n.<br />
Kommunen vil kunne gi bedre in<strong>for</strong>masjon<br />
ved henvendelser og spørsmål fra publikum,<br />
og sist men ikke minst, den vil kunne brukes<br />
av skoleverket. Det kan legges inn mer tekst<br />
samt bilder fra <strong>kommune</strong>ns fotosamling, slik<br />
at <strong>for</strong>midlingen av den enkelte ”<strong>for</strong>telling” blir<br />
best mulig.<br />
SEFRAK<br />
Bygningsregisteret SEFRAK (SEkretariatet<br />
For Registrering av Faste Kulturminner i<br />
Norge) registrerte alle bygninger, bygget fra<br />
før 1900 (i Finnmark før 1945). Registeret,<br />
et GAB-register (Grunneiendom, adresse og<br />
bygning) ble laget i tidsrommet 1975-1995<br />
er omfattende, men <strong>for</strong>øvrig ikke fullstendig<br />
i <strong>Sarpsborg</strong>. I 2004 har riksantikvaren overvåket<br />
og registert endringer som har skjedd<br />
med bygningene i <strong>Sarpsborg</strong> siden de ble<br />
registrert. Denne miljøovervåkingen skal nå<br />
<strong>for</strong>etas hvert 5. år. Registeret ligger i GAB<br />
(Grunneiendom Adresse og Bygninger).<br />
4. KULTURMINNER I<br />
SARPSBORG<br />
4.1. Nasjonalt viktige <strong>kulturminner</strong> i<br />
<strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong><br />
<strong>Sarpsborg</strong> er blant de <strong>kommune</strong>ne i landet<br />
som har flest helleristninger og gravhauger.<br />
4.1.1. Automatiske fredete <strong>kulturminner</strong><br />
<strong>Sarpsborg</strong> er den by<strong>kommune</strong> i Norge der<br />
det er registrert flest automatisk fredete <strong>kulturminner</strong>,<br />
det vil si <strong>kulturminner</strong> som er eldre<br />
enn re<strong>for</strong>masjonen (før år 1537), samt stående<br />
bygninger, Ingedal og Skjeberg kirker,<br />
som er eldre enn år 1650. Omfanget <strong>for</strong>deler<br />
seg stort sett på alle kategorier. Ikke bare<br />
skiller <strong>Sarpsborg</strong> seg ut kvantitativt i norsk<br />
målestokk. Kommunen kan også skilte med<br />
<strong>kulturminner</strong> som har vist seg betydningsfulle<br />
i arbeidet med å <strong>for</strong>stå viktige sider ved<br />
Norges <strong>for</strong>historie.<br />
Som viktige eksempler kan nevnes:<br />
* Steinalderboplassene ved Høgnipen – boplasser<br />
<strong>for</strong> noen av de første menneskene
som hadde tilhold her i landet.<br />
* De mange helleristningene, med tilrettelagte<br />
ristningsfelt f.eks. på Hornnes, ved<br />
Solberg, ved Kalnes og ved Bjørnstad. Disse<br />
vitner om et særlig attraktivt landskap her i<br />
brosnealder. Bjørnstadskipet regnes dessuten<br />
som et av Nordens største helleristningsmotiver.<br />
* Flere store gravfelt, som Gunnarstorp, Opstadfeltet;<br />
Store Dal og gravfeltet i Kulåsparken.<br />
Disse vitner om storslåtte ritualer knyttet<br />
til betydningsfulle miljøer med kontakter ut i<br />
Europa.<br />
* Tuneområdet, der det er registrert store<br />
gravfelt. Tunesteinen og middelalderkirkestedet<br />
som kan ha vært betydningsfulle<br />
faktorer <strong>for</strong> den senere dannelsen av byen<br />
Borg.<br />
* Middelalderbyen, med blant annet restene<br />
av Olavsvollen og kirkeruinen. Her er det<br />
rester etter en av Norges eldste bydannelser.<br />
4.1.2. Kulturminner fredet etter kulturminneloven.<br />
Disse bygningene i <strong>Sarpsborg</strong> er vedtaksfredet:<br />
• Skjeberg prestegård fra 1700-tallet. Hovedbygningen<br />
med vestfløy og østfløyen<br />
• Hafslund Hovedgård, oppført 1757-1761,<br />
hovedbygningen<br />
• Hafslund vokterbolig, oppført 1881 (sporvokterbolig<br />
<strong>for</strong> Østre linje).<br />
Forsvarsverk<br />
Forsvarsdepartementet har hatt en gjennomgang<br />
av sine <strong>for</strong>svarsverk <strong>for</strong> å se hvilke<br />
av disse som burde fredes. Fredningsprosessen<br />
ble avsluttet i 2004 og følgende <strong>for</strong>sverk<br />
i <strong>Sarpsborg</strong> er fredet:<br />
• Ravneberget <strong>for</strong>t<br />
• Vestre Batteri<br />
• Isesjø Batteri<br />
• Greåker Fort<br />
Greåker Fort.<br />
Disse <strong>for</strong>svarsverkene skal nå rustes opp av<br />
<strong>for</strong>svaret ved Nasjonale Festningsverk og<br />
skjøtselsavtaler inngås med <strong>kommune</strong>n og<br />
frivillige organisasjoner. Skilting med henblikk<br />
på in<strong>for</strong>masjon og <strong>for</strong>midling skal iverksettes<br />
i samarbeid med fylkes<strong>kommune</strong>n.<br />
4.1.3. Kirker<br />
I tillegg til de kirker som er automatisk fredet<br />
(fra før 1650) er alle kirker som er bygget<br />
mellom 1650 og 1850 såkalt ”listeførte”, i<br />
tillegg til en rekke andre spesielt verdifulle<br />
kirker. Saker som angår disse, skal til Riksantikvaren<br />
<strong>for</strong> rådgiving før det fattes vedtak<br />
av kirkelig myndighet etter kirkeloven.<br />
Vokterbolig oppført i 1881. Fredet.<br />
Fylkeskonservatoren mener flere bygninger<br />
og anlegg i <strong>Sarpsborg</strong> er av nasjonal kulturminneverdi<br />
og der<strong>for</strong> kunne vært fredet.<br />
Men <strong>for</strong>eløpig anses disse å ha tilstrekkelig<br />
faktisk vern uten at det er nødvendig å sette<br />
i gang fredningsprosesser som krever store<br />
administrative ressurser.<br />
9<br />
Ingedal kirke.<br />
Rutiner og saksbehandlingsregler <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning<br />
av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser<br />
som kulturminne og kulturmiljø, finnes
i rundskriv T-3/2000 utgitt av Kirke-, utdannings-<br />
og <strong>for</strong>skningsdepartementet og Miljøverndepartementet.<br />
I <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong> er en rekke kirker<br />
verdifulle <strong>kulturminner</strong>, og saker som gjelder<br />
disse bygningene skal behandles av Riksantikvaren,<br />
jfr. oven<strong>for</strong>. Disse er:<br />
Ingedal kirke (Middelalderkirke), Skjeberg<br />
kirke (Middelalder), Ullerøy kirke (1725),<br />
Varteig kirke (1859), Tune kirke (1910. Kirkestedet<br />
er 1000 år).<br />
4.2. Regionalt viktige <strong>kulturminner</strong> og<br />
kulturmiljøer<br />
Hvilke særtrekk har vår <strong>kommune</strong> og vårt<br />
distrikt? Har vi <strong>kulturminner</strong> i <strong>Sarpsborg</strong><br />
som har interesse og er viktige også ut over<br />
<strong>kommune</strong>grensen, men som ikke er verneverdige<br />
i landsmålestokk? Vi trekker umiddelbart<br />
fram Sarpsfossen og dens betydning<br />
<strong>for</strong> kraft og industriutvikling, <strong>for</strong> byen, distriktet<br />
og regionen. Tømmertransport og lensevirksomhet<br />
hadde stor betydning <strong>for</strong> sagbruksvirksomhet<br />
og skipsfartnæringen i hele<br />
distriktet, det vi nå kaller Nedre Glomma-regionen.<br />
Tømmertransporten gikk også utover<br />
Østfold, til sagbruk på den andre siden av<br />
fjorden. Omfanget av denne virksomheten<br />
var i perioder betydelig og der<strong>for</strong> svært viktig<br />
<strong>for</strong> arbeidsplasser og aktivitet i lokalsamfunnene<br />
uten<strong>for</strong> <strong>Sarpsborg</strong>.<br />
Vi har Kulås - et område med stor historisk<br />
dybde, med parken med sine gravhauger<br />
samt Borregaard Hovedgård, som ble gjenreist<br />
på 1700 tallet. Den eldste delen av bygningen<br />
er fra 1704.<br />
Boligbyggingen som Borregaard iverksatte,<br />
etter en helhetlig plan, på <strong>for</strong>skjellige steder<br />
<strong>for</strong> ulike ”nivåer” av ansatte, er viktige <strong>kulturminner</strong><br />
av interesse ut over <strong>kommune</strong>n, jfr.<br />
pkr. 5.2.<br />
Av regional interesse er også de store kommunikasjonsårene,<br />
som jernbanen med<br />
knutepunkt i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>for</strong> Østre linje og<br />
Vestre linje.Dessuten Glomma med <strong>kulturminner</strong><br />
fra skipstrafikk, personbe<strong>for</strong>dring,<br />
Gamle Kongevei krysset Glomma her, og her<br />
var brygger <strong>for</strong> Trippebåtene m.m. i tillegg<br />
til industriminner. Det har vært havnevirksomhet<br />
i Sandesund og ”Pæddekomm-en”<br />
helt fra industrialiseringen begynte, og i<br />
1912 var <strong>Sarpsborg</strong> havn den tredje største<br />
eksporthavna i Norge. Utviklingen har ført<br />
til at brygger og bygninger fra tidligere tider<br />
er borte, med unntak av en lagerbygningen,<br />
som opprinnelig var to mindre bygninger,<br />
samt Kullboden og Tollboden..<br />
4.3. Lokalt viktige <strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer<br />
Historielagenes registreringsarbeid har i stor<br />
utstrekning <strong>for</strong>egått i utmark.<br />
Borregaard Hovedgård.<br />
10<br />
Husmannsplass ved Kalnes.<br />
Husmannsplasser, kverner, brønner/iler,<br />
stenbrudd, rester etter brygger, lasteplasser<br />
og andre innretninger <strong>for</strong> ulike deler av tømmertransporten,<br />
jordkjellere, stier, broer og<br />
gamle veifar. Krigsminner som bl.a. ”Slippplasser”<br />
er registrert og bør nevnes spesielt.<br />
I Tune finnes tre slike: Amrosområdet, Tre-
stikkmyra og Sætretjern. Under siste krig ble<br />
det natterstid droppet betydelig mengder våpen<br />
og utstyr til motstandsbevegelsen. Noen<br />
av områdene er merket med minneplater.<br />
Kulturminnene, bortsett fra bygninger, er nå<br />
registrert i en database og det arbeides videre<br />
med systematisering og tematisering og<br />
ikke minst ytterligere in<strong>for</strong>masjon, historikk<br />
og bildemateriale.<br />
Viktige bygninger i <strong>Sarpsborg</strong>, som betegnes<br />
som <strong>kulturminner</strong>, inngår i delutredningen<br />
til Sentrumsplanen ”Kulturhistorisk hjemmevern”.<br />
Kulturminner/kulturmiljøer som denne planen<br />
prioriterer og omhandler vurderes å være representative<br />
<strong>for</strong> såkalte ”nyere <strong>kulturminner</strong>”<br />
i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong>, jfr. pkt. 5.<br />
Bygningsvern<br />
Verneverdivurdering er gjennomført, i <strong>for</strong>m<br />
av en delutredning til sentrumsplan, <strong>for</strong> enkeltbygg<br />
og bygningsstrukturer innen<strong>for</strong> sentrumsplanområdet.<br />
Verneverdivurderingen<br />
med undertittel ”Kulturhistorisk hjemmevern”<br />
(se <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong>s Internett-sider) ble<br />
vedtatt av bystyret 19.06.2003. Utredningen<br />
peker ut verdifulle enkeltobjekter og områder<br />
med stor betydning i et lokalhistorisk perspektiv.<br />
Det er bygninger som bidrar sterkt til<br />
områders positive karakter, identitet, miljø og<br />
arkitektoniske kvaliteter. Noen bygninger og<br />
miljøer er viktigere enn andre, og har ut fra<br />
definerte kriterier, større betydning og høyere<br />
verneverdi. Det brukes tre vernegrader<br />
basert på kriterier <strong>for</strong> utvelgelse anbefalt av<br />
riksantikvaren. Kfr. pkt.1.1 Kulturminner og<br />
Kulturmiljøer – definisjoner og kriterier. Dokumentet<br />
brukes i byggesaksbehandlingen<br />
og gir i samsvar med plan- og bygningsloven<br />
§ 2 bedre grunnlag <strong>for</strong> vedtak. Med bakgrunn<br />
i dokumentet kan det stilles spesielle<br />
krav som skal sikre vernehensyn og estetiske<br />
hensyn.<br />
I det pågående arbeidet med <strong>for</strong>tettingsstrategier<br />
<strong>for</strong> byområdene <strong>for</strong> øvrig (Grålum,<br />
Borgen, Hafslund, Opsund m.fl.)<br />
vil det også bli utarbeidet verneverdivurderinger<br />
og estetiske retningslinjer <strong>for</strong><br />
å sikre betydningsfulle bygningsmiljøer<br />
og enkeltbygg.<br />
Kulturmiljøet Opsund står i en særstilling.<br />
Det vil bli behandlet spesielt i <strong>for</strong>hold til<br />
ovennevnte. Det var bedriften Borregaard<br />
som ga den kjente regulerings- og hagebyarkitekten<br />
Oscar Hoff i oppdrag å lage<br />
en reguleringsplan <strong>for</strong> halvøya Opsund.<br />
Oscar Hoff hadde i 1913 vunnet konkurransen<br />
om Ullevål Haveby i Oslo. Plangrepet<br />
ble fulgt opp i planleggingen av<br />
enkeltbygninger tegnet av Borregaards<br />
arkitekt Arne Pedersen. De første ca 20<br />
bygningene ble oppført rundt 1930.<br />
Opsund framstår også i dag som en godt<br />
planlagt og helhetlig gjennomført boligutbygging.<br />
Den spesielle tilknytningen til<br />
Borregaard, <strong>Sarpsborg</strong>s utvikling knyttet til<br />
industriutviklingen og de arkitektoniske og<br />
bomiljømessige kvaliteter, gjør Opsund til<br />
et kulturmiljø som <strong>for</strong>tjener mer oppmerksomhet.<br />
Kolonihagen på Opsund er et eget, viktig<br />
kulturmiljø i området. Den ble etablert i 1925<br />
etter initiativ fra fru generaldirektør Ellen<br />
Wessel og skulle tilgodese de arbeidere som<br />
ikke selv hadde hus og hage. Kolonihagene<br />
er populære og har en viktig funksjon også i<br />
dag og må sikres som kulturmiljø.<br />
Kolonihagen på Opsund ble etablert i 1925.<br />
Meldeplikt - vern av eldre bygninger<br />
Bygninger oppført mellom 1650 - 1850 er<br />
underlagt et særskilt vern i kulturminneloven<br />
§25 2. ledd.<br />
Kommuner og andre offentlige instanser<br />
plikter å varsle vedkommende myndighet<br />
- fylkes<strong>kommune</strong>n - senest fire uker før søknaden<br />
behandles.<br />
11
1. PRIORITERTE KULTUR-<br />
MILJØER<br />
Blant de registreringene som er <strong>for</strong>etatt av<br />
intereserte personer og de kulturminnene<br />
som arbeidsgruppa og referansegruppa<br />
selv har funnet fram til, er det valgt ut 12<br />
<strong>kulturminner</strong>/kulturmiljøer i denne planen.<br />
Disse kulturminnene representerer noen av<br />
de områdene innen kulturminnevernet en<br />
mener er typiske <strong>for</strong> <strong>Sarpsborg</strong>samfunnet.<br />
I første rekke naturgitte <strong>for</strong>hold som fossekraften,<br />
og dermed industrien, elva med tømmertransport<br />
og sagbruk, samt ferdselen,<br />
representert ved Gamle Kongevei og havna<br />
og Sandesund. Det fåtall <strong>kulturminner</strong> som<br />
er plukket ut er et ”lite men bredt utvalg”,<br />
dvs. et <strong>for</strong>søk på å vise bredde, <strong>kulturminner</strong><br />
fra ulike temaer/områder og tidsdybde.<br />
Disse kulturminnene prioriteres <strong>for</strong> sikring og<br />
<strong>for</strong>midling. Antallet er nærmest tilfeldig valgt,<br />
men anses håndterbart i første omgang i<br />
<strong>for</strong>hold til de ressurser <strong>kommune</strong>n kan stille<br />
til rådighet på dette området på kort og mellomlang<br />
sikt.<br />
5.1. Prioriterte kulturminnetemaer, vist<br />
gjennom tolv utvalgte <strong>kulturminner</strong>/<br />
kulturmiljøer. Beskrivelser i punkt 5.2.<br />
.<br />
Hage- og parkanlegg<br />
1. Prestegårdshagen ved Skjeberg kirke.<br />
2. Hafslund Hovedgårds kulturhistoriske<br />
parkanlegg med Kongehøien.<br />
3. Dondern på Borgenhaugen og Kulås.<br />
Tekniske og industrielle <strong>kulturminner</strong><br />
4. Borregaard: Gammel kontorbygning<br />
(1800-tallet), kraftstasjon (1937), kokeri<br />
(1950). Hafslund: Trafo (1914- en av de<br />
rundbuede teglverksbygningene),. kraftstasjon<br />
(oppr. 1897, nybygg 1950-tallet) og<br />
miljøer på Ise, bl.a. Haga Hoell.<br />
5. Sagbruk/lenser - Eidet, Furuholmen og<br />
Sanne og Soli Brug.<br />
6. Buerbekken og Kulleruddalen – gamle<br />
industrimiljøer.<br />
Boligbygging <strong>for</strong> ulike deler av befolkningen<br />
7. Borregaards boligbygging <strong>for</strong> alle lag av<br />
ansatte. Kulås, ”Ny England”/Frankrike, Opsund,<br />
med kolonihagene, boligene på Tarris<br />
12<br />
og på St. Olavs Vold.<br />
Ferdsel.<br />
8. Sandesund med Fergestedet, Kullboden,<br />
Tollboden, Gamle Kongevei m.m.<br />
Gravminner.<br />
9. Kolerakirkegården og ”Mindet” på Holleby<br />
gods.<br />
Fritidsbebyggelse.<br />
10. Høisand bad. Fag<strong>for</strong>eningshytter. Hytte<br />
i Sildevika, byggeår 1935.<br />
Steinbrudd.<br />
11. ”Oterhi” ved Hornneskilen.<br />
Kulturmiljø – spesielt innholdsrikt.<br />
12. Sanne Herregård, Solli kirke, Desiderias<br />
lund, gravstøtte fra 1814 over falne<br />
soldater og to bunkere fra 1940-45. Rester<br />
i grunnen etter skysstasjon, fergested, ”Ferjestan”<br />
og gammel farled.<br />
5.2. Beskrivelse av de utvalgte <strong>kulturminner</strong><br />
Under dette punktet beskrives kulturminnene,<br />
bakgrunn og sammenhenger. Når det<br />
gjelder i hvilken grad disse er verneverdige<br />
vises til pkt. 6.5. Tabellarisk oversikt, hvor<br />
det er listet opp de vernekriteriene de enkelte<br />
kulturminnene/kulturmiljøene vurderes<br />
å oppfylle. Det understrekes også her at de<br />
kriterier de prioriterte kulturminnene anses å<br />
oppfylle, er vurdert i et lokalt perspektiv.<br />
Prestegårdshagen ved Skjeberg kirke.<br />
Skjeberg middelalderkirke, prestegårdens<br />
fredede hovedbygning fra 1700-tallet med<br />
dens samtidige prestegårdshage utgjør et<br />
særpreget og verdifullt kulturmiljø. Her legges<br />
det særlig vekt på hagen.<br />
Skjeberg kirke.
Det den første ”kallsboken” (kirkeboka)<br />
nevner om hagen er at pastor Wejdemann<br />
(sogneprest i Skjeberg 1719-44) ”anla fra<br />
Grunden af en god og nyttig Hauge og opgravet<br />
2 Fiskedamme”. På et kart fra 1760 er<br />
det inntegnet et felt med regelmessige treplantinger<br />
på sletten øst <strong>for</strong> kirken, ved gårdens<br />
teglverk. Dette må være Wejdemanns<br />
frukthage. De to fiskedammene er avmerket<br />
vest <strong>for</strong> gården. Prestegårdshagen, slik den<br />
nå ligger, må sannsynligvis være anlagt i<br />
<strong>for</strong>bindelse med nybyggingen, i 1806. Den<br />
faste sammenkoplingen mellom hus og hage<br />
tyder på det. Kunsthistoriker Carl W. Schnitler<br />
karakteriserer hagen som ualminnelig<br />
godt ut<strong>for</strong>met. Hagen er inndelt i rektangulære<br />
kvarterer med blomster øverst, så frukttrær<br />
og bærhage nederst. Midtperspektivet<br />
ble avsluttet med ei lita brygge og ei øy ute<br />
i den store runde dammen. En syrintunnel,<br />
løvhytte og store løvtrær er også viktige elementer.<br />
Flere tekster henviser til hagen, bl.a. Carl. W.<br />
Scnitler: Norske haver II, Kristiania 1917.<br />
Prestegårdshagen ble i 1985, sammen med<br />
12 andre i Østfold, <strong>for</strong>eslått <strong>for</strong>melt fredet<br />
med bakgrunn i anleggets art, plassering<br />
i landskapet og dets rolle i det omkringliggende<br />
kulturlandskapet. Området er nå<br />
regulert til ”Spesialområde bevaring”.<br />
13<br />
Kongehøien<br />
som del av Hafslund Hovedgårds kulturhistoriske<br />
parkanlegg.<br />
Hafslund Hovedgård med parkanlegg er et<br />
viktig kulturminne. Hovedgården er fredet<br />
med hjemmel i kulturminneloven, jfr. pkt. 4.<br />
Parkområdet er et svært interessant kulturminne<br />
selv om det er gjennomskåret av et<br />
veianlegg (Statsminister Torps vei). Parken<br />
blir av kulturminnemyndighetene betegnet<br />
som en ”naturpreget lanskapshage”. Elementer<br />
av spesiell betydning er ”Kongehøien”<br />
som i dag kan ses som en oppbygget<br />
haug med frittvoksende vegetasjon. Det har<br />
vært mye fint folk på Hafslund Hovedgård<br />
opp gjennom årene. Det begynte med Kong<br />
Frederik IV etter at han hadde beseet dette<br />
store Vandfald og Navnkundige Sarp i 1704.<br />
Det ble da satt opp et høyt mastetre til minne<br />
om begiventeten. Senere ble det flere – ett<br />
<strong>for</strong> hver kongelig person som kom på besøk:<br />
Kong Frederik IV i 1704 og Kong Christian<br />
VI i 1733. En plate med inskripsjoner bestående<br />
Kongehøien ved Sarpsfossen. Etter maleri<br />
av C.A. Lorentzen fra ca 1790.<br />
av kongens valgspråk, dato <strong>for</strong> besøkene<br />
samt en kort beskrivelse ble festet til mastene.<br />
Et maleri fra 1700 av Jacob Coning<br />
dokumenterer den første masta. På kommisjonskartet<br />
fra 1726 er det illustrert to mastetrær<br />
og på ”Situations Cart og Grand Rits<br />
Over den Navnkunige Sarps Foss” fra 1733<br />
ses 3 mastetrær på Kongehaugen. På senere<br />
tegninger og malerier antydes mellom fire<br />
og seks mastetrær. Blant annet er det på en<br />
kartskisse fra 1788, av professor J.N. Wilse,<br />
inntegnet fire slike mastretrær i rekke. C.A.<br />
Lorentzens maleri fra 1790 antyder fem i rekke.<br />
Disse monumentene måtte til slutt finne<br />
seg i å bli spist opp av tidens tann, og ca.<br />
1800 ble det bygget en ”Søylepaviljong”. Det<br />
ble en skikk å male navnene på prominente<br />
besøkende inn i kuppelen i paviljongen. Etter<br />
hvert ble det 15 navn. I dag finner vi en<br />
vakker kopi av denne pavliongen, satt opp<br />
i hagen i 1930-åra. Siden den opprinnelige<br />
paviljongen blåste ned i 1905 ser det ut som<br />
om haugen har vært uten noen konstruksjon.<br />
Det antas at ”Kongehøien” har vært en sentral<br />
del av parken. Rett syd <strong>for</strong> Kongehøien<br />
har stått et vannur. I dag kan en se <strong>for</strong>høyningen<br />
og fundamentet til dette i parkskogen,<br />
og vannuret kan nå ses hovedbygningen. I<br />
reguleringsplanen som er under utarbeiding<br />
<strong>for</strong>eslås det historiske hageanlegget regulert<br />
til ”Spesialområde bevaring”.<br />
”Dondern” folkepark.<br />
Området som går under betegnelsen ”Dondern”<br />
var opprinnelig en husmannsplass
under Hafslund. Området har har <strong>for</strong>skjellig<br />
bruk opp gjennom årene og i ”Magnus”,<br />
Skjeberg historielags hefte nr. 5 i 2000 kan<br />
en lese at sigøynere og farende folk også<br />
benyttet området. Både før og etter siste<br />
krig, og særlig etter at det ble bygget paviljong<br />
med tilhørende bord og krakker på<br />
1950-tallet, benyttet lag og <strong>for</strong>eninger området.<br />
Både musikkorps, sang<strong>for</strong>eninger,<br />
idrettslag og kristne organisasjoner brukte<br />
området til sine arrangementer, også 17.<br />
mai-arrangementer. Det er Hafslundkonsernet<br />
som eier området som <strong>kommune</strong>n leier<br />
<strong>for</strong> en symbolsk sum.<br />
Kulås – Pavljongen, amfiet og scenen<br />
Kulås som folkepark ble utviklet etter at parken<br />
ble anlagt i 1897. I 1919 fikk <strong>kommune</strong>n<br />
overtatt området fra Borregaard, den delen<br />
av Kulås som ”<strong>Sarpsborg</strong> og Omegns Forskjønnelselskap”<br />
hadde disponert i mange<br />
år.<br />
Gammelt bilde fra Kulåsparken med<br />
resdtauranten og paviljongen.<br />
Bilder fra <strong>kommune</strong>ns fotosamling viser parken<br />
med musikkpaviljong og restaurant som<br />
selskapet hadde fått bygget.<br />
Amfiet og scenen kom til senere og er mye<br />
brukt til større kulturarrangementer, som<br />
konserter og den tradisjonelle 17. mai-feiringen<br />
i kommunal regi.<br />
Tekniske og industrielle <strong>kulturminner</strong><br />
Borregaard<br />
Borregaard er hjørnesteinsbedriften i <strong>Sarpsborg</strong>,<br />
med utgangspunkt i hovedgården, fossen<br />
og sagbruksvirksomheten. Kellner-Partington<br />
startet cellulosefabrikken her i 1889.<br />
Endringer i produksjonen har medført riving<br />
av flere bygninger i de senere årene. Den<br />
gamle kontorbygningen i Borregaardsbakken<br />
har stor historisk og symbolsk verdi. De to<br />
lamellblokkene fra 1950 som utgjør Kokeriet<br />
14<br />
er blant de mest monumentale eksempler på<br />
norsk industriarkitektur. Inne på<br />
Industrireising ved fossen.<br />
industriområdet finnes en mindre funksjonalistisk<br />
kraftstasjon fra 1937. Både denne og<br />
Kokeriet er tegnet av Borregaards arkitekt<br />
gjennom mange år, Arne Pedersen.<br />
Hafslund.<br />
Kraftstasjonen sto klar i 1898, som en av<br />
de første større i landet. Den opprinnelige<br />
bygningen ble på 1950-tallet erstattet av<br />
den nåværende, som har spesielle arkitektoniske<br />
kvaliteter. Kraften ble særlig utnyttet<br />
til karbidproduksjon på Smelteverket. Etter<br />
nedleggelsen i 2004, er det laget en reguleringsplan<br />
<strong>for</strong> området. Her er den mest særpregede<br />
og monumentale bygningen, som<br />
samtidig representerer elektrisitetens betydning<br />
<strong>for</strong> virksomheten, nemlig trans<strong>for</strong>matorstasjonen<br />
fra 1914, avsatt til ”Spesialområde<br />
bevaring” i gjeldende reguleringsplan.<br />
Industrimiljøet på Ise<br />
Historien <strong>for</strong>teller at det lå et glassbruk på<br />
Ise som i 1818 beskjeftiget 19 arbeidere.<br />
Med åpningen av Østre linje i 1882 ble det<br />
fart i industriutbyggingen, både på Varteigog<br />
Skjeberg-siden. Det samme året ble Ise<br />
Meieri og Landhandleri etablert, mens den<br />
aller største virksomheten, A/S Haga Hoell &<br />
Co, etablerte seg på gamle Ise Brug fire år<br />
tidligere.<br />
Haga Hoell på Ise.<br />
Bruket hadde tilhørt den såkalte ”plankeadelen”<br />
i Fredrikstad, og var opprinnelig et
sagbruk. Det var tre sager i fossen, og den<br />
siste skal ha vært i bruk helt fram til 1906.<br />
Bruket var helt selvhjulpet med kraft fra egen<br />
kraftstasjon, og etter hvert som tida gikk ble<br />
det bygd malerverksted, motorverksted og et<br />
nytt sagbruk og høvleri her.<br />
Det var som produsent av landbruksredskaper<br />
Haga Hoell ble en betydelig bedrift,<br />
landets største (og første) i sitt slag. Da den<br />
var ferdig utbygd i 1915 arbeidet rundt 80<br />
mann her. De kom både fra Varteig og Skjeberg.<br />
Det ble laget jordgående ploger og<br />
harver av mange slag, treskeverk, hakkelsmaskiner,<br />
potetopptakere, piggmaskiner osv.<br />
Tida innhentet imidlertid Haga Hoell. Ingen<br />
av tredje generasjon Haga ønsket å overta,<br />
og i 1968 ble bedriften solgt til <strong>Sarpsborg</strong><br />
Treullfabrikk.<br />
Av andre bedrifter som ble etablert på Ise<br />
kan nevnes Ise Mølle, Eriksen Jern & Metallstøperi<br />
og Granat Apparatfabrikk, som i 1936<br />
startet opp under navnet ”Framkomfyren”.<br />
Eidet.<br />
Eidet lenser ved Visterflo, et sideløp til<br />
Glomma, sydet av liv i årene 1905-1977 i<br />
<strong>for</strong>bindelse med tømmertransport knyttet til<br />
skog- og sagbruksvirksomhet i Glommavassdraget.<br />
Området ble tatt i bruk i <strong>for</strong>bindelse<br />
med bygging av ”Tømmertunnelen”, ei unik<br />
tømmerrenne, som skulle lette og effektivisere<br />
tømmerstransporten i Glomma, ved<br />
å sende tømmeret gjennom tunnelen og<br />
utenom Sarpsfossen. Tunnelen ble en <strong>for</strong>bindelseslinje<br />
mellom Isnesfjorden og Visterflo.<br />
Den skulle vise seg å fungere utmerket<br />
og ble en viktig del av tømmertransporten i<br />
Nedre Glomma-regionen. Tunnelen, som er<br />
solid og flott bygget, ble påbegynt i 1905 og<br />
tatt i bruk i 1908. Dette står å lese på den fint<br />
tilhogde granittportalen, med trapper og en<br />
stor lønn på hver side: Bygget i kong Haakons<br />
l. til 3. regjeringsaar.<br />
Skiftebua ved Eidet-lensa.<br />
15<br />
Bygningene som vurderes som de mest<br />
verneverdige, ligger på vestsiden av tømmerrenna.<br />
Den ene er ”Kraftverket”. En<br />
tradisjonell, fin industribygning i rød tegl.<br />
En annen bygning, ”Kølabua”, er en mindre<br />
trebygning som i dag brukes av <strong>for</strong>eningen<br />
”Venner av Eidet lensemuseum” til mindre<br />
arrangementer/utstillinger. I tillegg er det<br />
en tredje bygning på vestsiden av tømmerrenna,<br />
en ganske liten bygning som ble kalt<br />
”Skiftebua” eller ”Murn” (beskrivelse i gamle<br />
nedtegninger). Personen som satt i denne<br />
bua bestemte i hvilke av de to rennene tømmeren<br />
skulle kjøres, avhengig av kapasitet i<br />
mosemaskinene. I denne bua var det også<br />
telefon<strong>for</strong>bindelse til lensa i Svartedal (inntaket<br />
til tømmertunnelen), samt klokke som<br />
varslet måltidene osv. Altså en særdeles viktig<br />
liten bygning.<br />
Furuholmen.<br />
Stedet Furuholmen er kjent langt tilbake<br />
i tid, som underbruk til gården Gryte. Ved<br />
Furuholmen har det vært vertshus og gjestegiveri<br />
i uminnelige tider. På 1700-tallet<br />
startet Marcus Gjøe Rosenkrantz og Peder<br />
Anker anlegg <strong>for</strong> opprensking og lenser.<br />
Det ble bygget såkalt ”bergingslense”. Ei ny<br />
”hjelpelense” sto ferdig i 1859 og fikk stor<br />
betydning. Richard Furuholmen (1840-1899)<br />
arbeidet <strong>for</strong> en sammenslåing av Nes og<br />
Furuholmen til ei lense, og Nes lense ble<br />
flyttet til Furuholmen. Tømmeret ble nå fløtet<br />
i ringbommer fra Nes til Furuholmen. Furuholmen<br />
lense ble lagt inn under Fredrikstad<br />
tømmerdireksjon i 1870. Lensa ble sprengt<br />
under en orkanaktig storm i 1890. Ny hovedlense<br />
var ferdig i 1895. Lensa krevde en arbeidsstokk<br />
på opptil 150 mann. Det moderne<br />
Furuholmen-anlegget ble oppført av Glomma<br />
Fellesfløtning i perioden 1955 –1957.<br />
De mest verdifulle kulturminnene etter lensevirksomheten<br />
på Furuholmen er <strong>for</strong>uten<br />
lensene, båter, ruin etter smie samt opprinnelig<br />
lagerbygg <strong>for</strong> Furuholmens Lenses<br />
Handelshus som var i bruk til 1978. Det er<br />
nå et lite privat museum på området. Her er<br />
det slepebåter og annet utstyr som ble brukt<br />
i lensa.<br />
Sanne og Soli Brug.<br />
Den første bestemte tidsangivelsen om<br />
bruk i området skriver seg fra 15. mai 1606<br />
da Peder Brockenhus pantsetter ”Sanne-
gårdssagen til fru Dorthe Juel”. Det dokumenteres<br />
da ”tvende sauger” til godset. Ellers<br />
vet vi lite om virksomheten på den tiden.<br />
I boka Sanne og Soli bruk <strong>for</strong>teller Lauritz<br />
Opstad at bruket ble grunnlagt i 1752 eller<br />
Rester etter sagbruk ved Soli Brug.<br />
1753, og at det ble stordrift med ”kongelig<br />
tillatelse” i 1775. Bruket ble stadig utviklet og<br />
tilrettelagt <strong>for</strong> å kunne håndtere store mengder<br />
tømmer. Det blir nevnt at 40 000 lass<br />
stein medgikk i arbeidet med å bygge en<br />
tømmerrenne. Etter hvert utviklet bruket seg<br />
til et av Nordens største. I 1837 drev Solifossen<br />
32 store vannhjul mens 150 mann og 40<br />
hester arbeidet ved de 27 sagene. Sanne og<br />
Soli Brug var et helt lite samfunn med bl.a.<br />
bruksskole, fri legebehandling og bruket hadde<br />
badehus. I 1925 var det slutt. Opphevelse<br />
av privilegiene og konkuransen med Østersjølandene<br />
er blant de viktigste grunnene til<br />
at bruket ble nedlagt.<br />
De mest markante restene etter sagbruket<br />
i dag, er de store steinkonstruksjonene,<br />
- ”undermurene” etter nedre bruk, samt et<br />
vannhjul som er brakt tilbake og restaurert.<br />
Disse kulturminnene viser med all tydelighet<br />
dimensjonene av virksomheten. Boka ”Sanne<br />
og Soli - Skandinavias største sagbruk”<br />
skrevet av Østfold første fylkeskonservator<br />
Lauritz Opstad og utgitt første gang i 1943,<br />
gir et spennende og interessant bilde av en<br />
16<br />
av vårt lands nøkkelindustrier gjennom flere<br />
hundre år. I tillegg gir boka skildinger av det<br />
sluttede samfunnet som utviklet seg i tilknytning<br />
til Sanne og Soli Brug.<br />
Buerelva.<br />
Buerelva er en del av Rokkevassdaget.<br />
Det begynner ved Ramntjern i Rokke, nær<br />
grensen til Degernes. Videre til Kjølersjøen,<br />
Kamhaugtjern, Korsetvann, Rokkevann,<br />
Bergsjø, Langen og til sist Børtevann. Herfra<br />
og ut i Isesjø, i ca. 2 km, går det under<br />
navnet Buerelva. Der elva renner ut fra<br />
Børtevannet og de første ca 8- 900 meterne<br />
dannes seks større og mindre fosser med<br />
en total fallhøyde på ca. 40 meter. To av de<br />
største fossene, Høyfoss og Buerfoss, har<br />
en fallhøyde på henholdsvis 17 og 10 meter.<br />
Elva renner i ei stille evje ved Hellevad bru<br />
som er bru<strong>for</strong>bindelsen på bygdeveien Skjeberg-Tveter<br />
(Vedalsveien). Brua ble bygget<br />
i 1914 og er en fin hvelvbru i granitt. Denne<br />
brua overtok etter ei eldre steinbru som ble<br />
oppført i midten av 1800-tallet. Fundamenter<br />
etter denne ligger i elva. I tillegg til hustufter<br />
fra boplasser finnes det spor fra den gamle<br />
industrien som i stikkords<strong>for</strong>m kan oppsummeres<br />
til teglverk <strong>for</strong> produksjon av taksten,<br />
kverner <strong>for</strong> maling av korn, sag (i bruk fra<br />
ca. 1810), oljemølle og snellefabrikk Fundamentet<br />
etter et stort vannhjul <strong>for</strong>teller sitt<br />
tydelige språk om størrelsen av anlegget.<br />
Motiv fra Buerelva.<br />
Vidar Asheim, kjent landskapsarkitekt hos<br />
fylkesmannen i Østfold, karakteriserte Buerelva<br />
slik i 1980 ”Buerelva og landskapet<br />
rundt gir, tross sitt begrensede område, et<br />
tverrsnitt av Østfoldlandskapet innen<strong>for</strong> raet.<br />
”Det flate bedagelige jordbrukslandskapet,<br />
det harde, tørre fjellandskapet med furuskog,<br />
og vassdraget med sine moderate fosser og<br />
stryk som går gjennom et intimt landskap
med rike vekslinger i topografi og vegetasjon,<br />
gir et samlet inntrykk av hva distriktet<br />
kan tilby av variasjon og naturopplevelser.<br />
Kulturminner langs elva består av gråstensfundamenter<br />
som glir naturlig inn i miljøet og<br />
<strong>for</strong>teller om <strong>for</strong>dums virksomhet”.<br />
Kulleruddalen.<br />
Kulleruddalen ligger i tidligere Varteig <strong>kommune</strong>,<br />
nærmere bestemt ved Kokkim.<br />
Dalen kjennetegnes ved sin spesielle natur<br />
og et stort antall <strong>kulturminner</strong>. Gjennom<br />
dalen renner Kullerudbekken, som med<br />
sine fosser ble utnyttet som kraftkilde <strong>for</strong><br />
kverner og sagbruk. På begge sider av bekken<br />
stiger terrenget bratt opp, og særlig er<br />
landskapet vilt på østsiden, der stupbratte<br />
åssider stiger opptil 90 meter til værs. Det<br />
høyeste punktet i området er Hønnås, som<br />
er 128 m.o.h. De bratte åssidene gir et<br />
varmt og skjermet miljø i dalbunnen. Dette<br />
sammen med rikelig tilgang på vann gir <strong>for</strong>hold<br />
som gjør vegetasjonen svært frodig og<br />
rik på arter, som grå-or, svart-or, eik, ask,<br />
lind, villapal, krossved og hassel. Blant urter<br />
kan nevnes mengder av liljekonvall, blåveis,<br />
og nattfiol. Fuglelivet er også rikt her, i tillegg<br />
til mink, røyskatt og ilder. Fra gammelt<br />
av har det vært en rekke gårder og mindre<br />
plasser i Kulleruddalen. Sikre kilder <strong>for</strong>teller<br />
om gårdsbruk på 1600 tallet, bl.a. plassen<br />
”Stertoppen”. Videre langs og i bekken finnes<br />
rester etter oppgangssag, bru (viktigste<br />
veien til nordre Varteig i gammel tid) og kulpen<br />
”Pæddekommen” med rikt fiskeliv. Ved<br />
å følge bekken videre finner vi en foss med<br />
et to meter fall rett ned i en liten kulp hvor<br />
det ligger flere istykkerslåtte kvernsteiner.<br />
Enda lenger oppe er det et større fossefall,<br />
hvor det sto et kvernhus og en flishøvel. Rester<br />
etter en demning på toppen av fossen<br />
<strong>for</strong>teller oss at <strong>for</strong>fedrene <strong>for</strong>lenget driftssesongen<br />
utover tidsrommet på våren med stor<br />
vannføring. Kullerudkverna omtales i 1782<br />
som en kvern som ”har stått der i uminnelige<br />
tider”.<br />
Boligbygging <strong>for</strong> ulike deler av<br />
befolkningen<br />
Opsund<br />
Regulerings- og hagebyarkitekten Oscar<br />
Hoff hadde vunnet en konkurranse <strong>for</strong> Ullevål<br />
Haveby i 1913 og ble engasjert av Borregaard<br />
<strong>for</strong> å lage en reguleringsplan <strong>for</strong> en<br />
17<br />
stor hageby på Opsund. Hagebyens idealer<br />
skulle realiseres. Hoff <strong>for</strong>eslo småhus som<br />
ga mulighet <strong>for</strong> hage. Fellesfunksjonene ble<br />
ivaretatt med et torg med <strong>for</strong>retninger, skole<br />
og idrettsplass, og rekreasjonsbehovet av en<br />
park og en idrettsplass. Borregaard konklusjon<br />
på plan<strong>for</strong>slaget var at det ”vil falde alt<br />
<strong>for</strong> dyrt, og vi maa der<strong>for</strong> <strong>for</strong>beholde os, <strong>for</strong><br />
hvert enkelt byggestadiums vedkommende,<br />
at kunne avvige en del fra utkastet, men dog<br />
saaledes at planen vil bli fulgt i store træk”.<br />
Hovedtrekkene i planen er imidlertid fulgt.<br />
Dessuten – etter fire år ble et helt nytt element<br />
i planen innarbeidet - kolonihagene.<br />
Det var Borregaard som bekostet regulering,<br />
gater, vann, kloakk og grunnmurer<br />
og tømmerskjelett på de første bygningene.<br />
Resten skulle ordnes av arbeiderne selv på<br />
dugnadsbasis. Det siste var bare passe vellykket<br />
og <strong>for</strong>søket ble ikke gjentatt senere.<br />
Boligene<br />
Utbyggingen av Opsund gikk over lang tid og<br />
ble ikke sluttført før etter 2. verdenskrig. Fra<br />
1925 ble Arne Pedersen Borregaards faste<br />
arkitekt. Han var utdannet fra NTH i 1921.<br />
Sammen med sin kollega arkitekt Reidar<br />
Lund preget han både Borregaards industri-<br />
og boligbygging, og <strong>Sarpsborg</strong>s øvrige<br />
bygningsmiljø fram til sin død i 1951. Hans<br />
første boliger ble tegnet i 1926 (Maren Juels<br />
vei 4-6 og 5-7). I perioden 1928-1931 tegnet<br />
Pedersen svært interessante og framtidsrettede<br />
småhustyper.<br />
Bygningsmiljø på Opsund.<br />
Kunsthistoriker Trond M. Indahl har karakterisert<br />
en av disse typene fra 1928 som<br />
”bemerkelsesverdig tidlig eksempel på småhus<br />
i klart funksjonalistisk <strong>for</strong>mspråk”. Huset<br />
vakte stor interesse i sin samtid. Det ble<br />
presentert både i fagpressen og på Oslo Arkitekt<strong>for</strong>enings<br />
jubileumsutstilling i 1931. Senere<br />
kom det flere spennende boligtyper fra<br />
arkitekt Arne Pedersen som brøt med gamle
<strong>for</strong>estillinger om boliger og estetikk.<br />
Boliger i Kulås.<br />
Borregaards boliger i Kulås er også tegnet<br />
av arktitekt Arne Pedersen. Disse boligene<br />
ble bygget <strong>for</strong> det høyere funksjonærsjiktet<br />
og lederne ved Borregaard. Området er spesielt<br />
i og med at boligene ligger i et svært rikt<br />
kulturminnefelt. Tomtene er store og de enkelte<br />
husene, med sine arkitektoniske kvaliteter,<br />
kommer til sin rett i disse omgivelsene.<br />
Vernegrad 1 Verneverdivurderingen da alle<br />
kriteriene <strong>for</strong> denne graden er oppfyllt..<br />
Funksjonærbolig i Kulås.<br />
Boliger - Tarris<br />
Tarris, eller Foster Terrace, som den opprinnelig<br />
het, er en av Borregaards mange<br />
arbeiderboliger. Boligen som er en lang<br />
teglbygning med opprinnelig 40 leiligheter,<br />
ble oppført i 1846 og tegnet av Robert Foster.<br />
Robert Foster var en av de mange engelskmenn<br />
som var knyttet til Borregaard på<br />
denne tiden.<br />
De fleste som bodde på Tarris var arbeidere<br />
og familiene hadde som regel 10-12 barn<br />
hver.<br />
Arbeiderboligen Tarris.<br />
St. Olavs Vold.<br />
Boligene på St. Olavs Vold<br />
Arbeiderboligen ligger inne på museumsområdet,<br />
på utsiden av <strong>for</strong>svarsvollen som<br />
Olav Haraldsson bygde da han grunnla<br />
byen.<br />
Det er denne bakgrunnen som har gitt boligen<br />
sitt navn. Det er en to-etasjes rød murbygning<br />
med 20 boenheter, hver på to rom,<br />
stue og kjøkken. Det kunne der<strong>for</strong> bo opptil<br />
200 mennesker på et ganske begrenset område.<br />
Familiene hadde felles uthus og kjøkkenhage<br />
ned mot bedriften. Bygningen, som<br />
ble reist i 1840 var i bruk helt til 1955. En av<br />
leilighetene er møblert <strong>for</strong> utstilling, men er<br />
nå stengt. Huset skal renoveres <strong>for</strong> å kunne<br />
bevares som kulturminne også <strong>for</strong> framtiden.<br />
(Inngår i verneverdivuderingen <strong>for</strong> sentrum,<br />
s. 8).<br />
”Ny England”<br />
Borregaardsboliger oppført i 1912. Et villastrøk<br />
etter engelsk mønster med to vertikaldelte<br />
leiligheter i hver bygning.<br />
”Frankrike”<br />
Borregaardsboliger oppført like før 1920. En<br />
på den tiden moderne hagebybebyggelse<br />
som består av åtte enkelthus i mur.<br />
”Ny England” og ”Frankrike” ble bygget <strong>for</strong><br />
ingeniørene som var ansatt på Borregaard.<br />
(Inngår i vernevurderingen <strong>for</strong> sentrum s. 29)<br />
Ferdsel<br />
Gjennom det store ”byplangrepet” som ble<br />
gjennomført da <strong>Sarpsborg</strong> ble gjenopprettet<br />
som by, etter å ha manglet kjøpstadsrettigheter<br />
i 272 år, ble Sandesunds status<br />
befestet. Aksen Sandesundveien mellom de<br />
to torgene (nåværende torg og torget ved<br />
St. Halvards plass) skulle binde bydelene<br />
sammen og sikre byens tilknytning til Glomma<br />
og sjøtransport.<br />
18
Motiv fra Sandesund med brua.<br />
Fergestedet i Sandesund hadde sin funksjon<br />
og betydning helt til slutten av 1970<br />
tallet. Gamle kongevei krysset Glomma her.<br />
Etter at Sandesundsbrua ble ferdig (med<br />
gang/sykkelbro) ble det helt slutt på trafikken<br />
over elva. Tollbodbrygga er i dag det eneste<br />
inntakte bryggeanlegget i Sandesund etter at<br />
Byens brygge og Torsbekkbrygga er borte.<br />
Stein<strong>for</strong>støtningen i granitt langs Strandgata<br />
er et viktig element i Sandesundmiljøet, i<br />
likhet med flere av bygningene med Tollboden<br />
som en av de viktigste. ”Slepestedet” i<br />
Strandgata har betydelig historisk og pedagogisk<br />
verdi.<br />
Bebyggelsen langs Alvimveien inneholder<br />
rester av den første bebyggelsen, tre<br />
små boliger med uthus, den karakteristiske<br />
”Kullboden” og et modernistisk teglhus.<br />
Kullboden er i dårlig <strong>for</strong>fatning, men har et<br />
spennende potensiale med bakgrunn i kulturminneverdier<br />
som opprinnelig funksjon og<br />
karakteristisk <strong>for</strong>m. Veien går <strong>for</strong>bi en stor<br />
jettegryte og en samling av vakre nisjer og<br />
hulkiler som gir et naturtro bilde av det fossende<br />
brevannet. Det er en sjelden fjellside.<br />
Det gleder øyet som et kunstverk, skriver<br />
Erling Johansen i sin bok om <strong>Sarpsborg</strong>s<br />
tidligste historie. Ved den gamle sjøstranda<br />
finner vi også et lite helleristningsfelt.<br />
Gravminner<br />
Kolerakirkegården.<br />
Forfallen og <strong>for</strong> de fleste ukjent, slik begynner<br />
Harry Fredrichsens hefte om Kolerakirkegården<br />
på Sandbakken. Kolera herjet<br />
landet i 1830 årene. Den eksplosive utbredelsen<br />
som fant sted krevde ekstraordinære<br />
tiltak. Det var ”Svartedauen” i ny utgave.<br />
Et leksikon beskriver kolera slik: ”Meget<br />
heftig <strong>for</strong>løpende epidemisk mave- og tarmsykdom,<br />
som i ca. halvparten av tilfellene<br />
medfører døden…”. Sykdommen spredte<br />
frykt og det verserer historier om at det var<br />
problemer med å få bærere og få gravd i<br />
gjen graver. Det ble anlagt egen gravplass<br />
på Sandagermoen (Sandbakken), innviet av<br />
sogneprest Ole Christopher Randers den 9.<br />
november 1834. I følge kirkebøkene er det<br />
18 personer som er gravlagt på kirkegården.<br />
En minneplate som ligger på kirkegården<br />
har navnet Christian Nielsen Sæthre og <strong>for</strong><br />
øvrig innskriften: Herunder hviler de jordiske<br />
levninger af gardsmand Christian Nielsen<br />
Sæthre, født på gaarden Dramdahl i Egers<br />
prestegjeld, den 4de october 1787, død paa<br />
garden Sæthre af den ondartede cholerasykdom<br />
den 3die august 1834. Efterladende<br />
seg en dybd sørgende enke og 7 børn der<br />
velsigner hans minde. Harry Fredrichsen<br />
skriver: ”Uten denne minneplaten ville gravsted<br />
høyst<br />
sannsynlig vært ”gjemt og glemt”.<br />
Mindet på Holleby gods.<br />
Gravlund <strong>for</strong> familien Lindemann på Holleby<br />
Gods. (Tune gårdshistorie Del I s. 222). Familiegravstedet<br />
ble innviet i 1823 ved Karen<br />
Lindemanns begravelse den 23. mars.<br />
«Mindet» ved Holleby gods.<br />
Gravstedet ligger nord <strong>for</strong> hovedgården, og<br />
er i bruk den dag i dag. Paul Lindemann som<br />
døde i 1844, 73 år gammel, ble gravlagt her<br />
og hans sønn Hans James overtok godset.<br />
Han ble den første ordføreren i Tune.<br />
19
Hans James’ sønn, som også fikk navnet<br />
Paul Lindemann, var ordfører i bygda i 1896-<br />
1901. Han var en av initiativtakerne til Tune<br />
Meieri og han eide Ise bruk.<br />
Fritidsbebyggelse<br />
Høisand bad.<br />
I en brosjyre fra 1922 kunne en lese: Høisand<br />
bad ved Skjebergkilen. Saison 1. juni<br />
– 1. september. Kurmidler: Svovelgytjebad,<br />
naturlige furunaalsbad, tanglutbad – massage<br />
samt varme karbad og sjøbad til moderate<br />
priser. Videre, opplysninger om beliggenhet:<br />
Høisand bad ligger ved Skjebergkilen, som<br />
er en vik av Skagerak og hvis omgivelser<br />
er et av Østfolds naturskjønneste steder. 4<br />
1⁄2 times jernbanereise fra Kristiania østbanestation<br />
og 1⁄2 times prægtig spaservei fra<br />
Skjeberg station, hvor også badets biler møter<br />
til alle tog. Funksjonen Høisand bad ble<br />
planlagt <strong>for</strong> var behandling av ”syke mennesker”.<br />
Særlig gjaldt det gikt-, nerve– og<br />
revmatismepasienter. Nancy Johannessen,<br />
opprinnelig fra Hafslundsøy, bygget<br />
stedet som ble innviet 18. juni 1897.<br />
Hotellet ved Høisand bad.<br />
Det ble et stort og spesialisert anlegg. Det<br />
skulle fylle behovet <strong>for</strong> badehus <strong>for</strong> kurgjestene,<br />
ulike muligheter <strong>for</strong> overnatting,<br />
fra enkeltstående villaer til et større hus med<br />
gjesterom og spisesal. Til sammen 50 værelser<br />
og 70 senger. Villaene fikk navn som<br />
”Hjalmars ro”, ”Frida Lund” osv. – etter slektninger<br />
av Nancy Johannessen. Huset ble<br />
senere påbygd og en glassveranda ble bygd<br />
inn. Sesongen <strong>for</strong> badevirksomheten varte<br />
fra 1. juni til 1. september. Sesongen <strong>for</strong><br />
restaurantdriften varte lenger. I 1899 ble det<br />
søkt om servering av alkoholholdig drikke fra<br />
20<br />
15. mars til 15. september. Dette var samme<br />
år som Kong Oscar II besøkte stedet i <strong>for</strong>bindelse<br />
med en feltmanøver. I 1917 ble A/S<br />
Høisand Bad stiftet <strong>for</strong> å drive stedet videre.<br />
Nancy Johannessen var da 68 år og overlot<br />
stedet til nye eiere. <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong><br />
overtok etter hvert mer og mer av aksjene og<br />
stedet gikk over i kommunal eie i 1930. Reidar<br />
og Astrid Lange med familie drev stedet<br />
fra 1967 til 1993. I dag drives stedet av Norges<br />
Automobil<strong>for</strong>ening.<br />
Fag<strong>for</strong>eningshytter<br />
Borregaardsarbeidernes feriehjem ble anlagt<br />
i Høysand tidlig på 30-tallet, og er fremdeles<br />
i fag<strong>for</strong>eningens eie. Bygningene er rektangulere,<br />
hadde inngang i hver endevegg og<br />
var opprinnelig beregnet <strong>for</strong> to familier. Hyttene<br />
er nå ombygd <strong>for</strong> en familie, den ene<br />
inngangen er borte, men <strong>for</strong> øvrig er de uendret<br />
utvendig.<br />
Enkel hytte i Sildevika<br />
Hytta i Sildevika ble bygget av en familie<br />
med ett barn hvor mannen i huset var maskinist<br />
på et av distriktets sagbruk. Den er<br />
fremdeles i familiens eie. Hytta ligger på ei<br />
lita tomt, få meter fra vannet. Den ble bygd<br />
i 1935, er på ca. 30 m2, med lavt røst og en<br />
liten veranda. Ei lita enkel hytte som kan stå<br />
som eksempel på hyttebebyggelse før og<br />
rett etter siste krig i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Steinbrudd<br />
Steinhoggerindustrien sto sterkt i Nedre<br />
Glomma-regionen inntil midt på femti-tallet.<br />
Ved Hornneskilen ligger steinbruddet som i<br />
nyere tid går under navnet ”Oterhi”. Denne<br />
steinhoggerbedriften var lokalisert på Komperød<br />
(Komperød gård). Leiekontrakt fra<br />
1886 viser at området ble leid ut til Halden<br />
Rester av verkstedet ved Oterhi.
Stenhuggeri <strong>for</strong> 10 år på ”alt granittfjell” m.m.<br />
Fra 1905 overtok A/S British Norway Granite<br />
Co. (<strong>for</strong> kr. 500.- i årlig avgift).<br />
Ved dette steinhoggeriet, i likhet med mange<br />
andre langs kysten, ble det hogget ut stein til<br />
et planlagt seiersmonument <strong>for</strong> Hitler. Stein<br />
fra dette monumentet finnes fremdeles i<br />
steinbruddet i tillegg til steinen som er flyttet,<br />
og som bl.a. blir brukt som <strong>for</strong>støtningsmur i<br />
ei småbåthavn.<br />
Kulturmiljø – spesielt innholdsrikt<br />
Miljøet på Sanne og Soli er beskrevet i<br />
mange publikasjoner og bøker, både av<br />
”amatørhistorikere” og fagfolk. Blant annet i<br />
Herregårder i Østfold av Sven G. Eliassen.<br />
Av verdifulle elementer i et begrenset område<br />
på østsiden av elva har vi blant annet<br />
Solli kirke, Desiderias lund, ferdelsåre <strong>for</strong><br />
kryssingav elva, minnestien over falne soldater<br />
i 1814, samt rester etter skysstasjon og<br />
gjestegiverstua ”Ferjestan”, som <strong>for</strong> øvrig nå<br />
står på Borgarsyssel museum, og som bl.a.<br />
rommet to skjenkestuer.<br />
Karl 14. Johans gemalinne, var svært begeistret<br />
<strong>for</strong> området ved Kongeveien der<br />
hun rastet flere ganger på vei til Christiania,<br />
og fikk stedet oppkalt etter seg. Dette kulturmiljøet<br />
på østsiden av Ågårdselva, med<br />
intakte <strong>kulturminner</strong>, utgjør et verdifullt bidrag<br />
til <strong>for</strong>ståelsen <strong>for</strong> omfanget og virksomheten<br />
i det tidligere sagbruksmiljøet Sanne og Soli<br />
Brug.<br />
6. SIKRING OG<br />
REHABILITERING<br />
Det er flere måter å sikre <strong>kulturminner</strong> og<br />
kulturmiljøer på. Bruk av lovverket, andre<br />
administrative virkemidler, som plandokumenter<br />
o.l. og økonomi (stimulere, restaurere<br />
og vedlikeholde). Imidlertid er i mange<br />
sammenhenger, in<strong>for</strong>masjon og holdningskapende<br />
tiltak de viktigste virkemidlene<br />
vi har i kulturminnepolitikken. Ved å skape<br />
<strong>for</strong>ståelse og motivasjon <strong>for</strong> å arbeide med<br />
dette viktige temaet, når vi lengst. Som regel<br />
må flere virkemidler tas i bruk samtidig.<br />
6.1. Lover og retningslinjer<br />
Desiderias lund ved Solli kirke.<br />
Solli kirke ble bygget rundt 1900 og ble høytidelig<br />
innviet av biskopen i 1904. Den ligger<br />
vakkert til i Desiderias lund, på en knaus ut<br />
mot elva. Opprinnelig het stedet Kalveberget<br />
og var danseplass <strong>for</strong> ungdommen. Dronning<br />
Desideria (Desiree Clary 1777-1860)<br />
21<br />
6.1. 1. Plan- og bygningsloven<br />
Plan- og bygningsloven er <strong>kommune</strong>ns viktigste<br />
redskap <strong>for</strong> å sikre <strong>kulturminner</strong>. Loven<br />
kan brukes aktivt <strong>for</strong> å verne <strong>kulturminner</strong><br />
og kulturmiljøer. I arealplaner (<strong>kommune</strong>planens<br />
arealdel og reguleringsplaner) kan<br />
områder med viktige kulturminneverdier markeres<br />
med egne plan<strong>for</strong>mål som viser hvilke<br />
verdier som knytter seg til området. Det er<br />
viktig at plan<strong>for</strong>målet gjenspeiler områdets<br />
kvaliteter. Det er også mulig å legge restriksjoner<br />
på tiltak som kan være i konflikt med<br />
kulturminneverdiene.<br />
Plan- og bygningsloven gir også hjemmel til<br />
å verne spesielle bygninger og bygningsmiljøer.<br />
Av reguleringsplaner de senere årene som<br />
har brukt denne hjemmelen (§ 25, Regulerings<strong>for</strong>mål<br />
– ”Spesialområde bevaring”), er<br />
reguleringsplanen Høysand Sør, samt reguleringsplanen<br />
Vetaberget vedtatt 13.05.2004<br />
når det gjelder to magasinbygninger tilknyttet<br />
Graåker <strong>for</strong>t. I flere reguleringsplaner under<br />
arbeid <strong>for</strong>eslåes dette <strong>for</strong>målet <strong>for</strong> deler av<br />
områdene som er under regulering.
Med hjemmel i plan- og bygningsloven utarbeides<br />
temaplaner <strong>for</strong> mange ulike <strong>for</strong>mål<br />
i <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong>. Flere av disse kan<br />
berøre <strong>kulturminner</strong> og vil der<strong>for</strong> kunne ha<br />
betydning <strong>for</strong> hvordan <strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer<br />
blir tatt vare på. Som eksempler kan<br />
nevnes Lanbruksplan og Kystsoneplan.<br />
6.1.2. Lov om <strong>kulturminner</strong><br />
Lov om <strong>kulturminner</strong>, av 6. juni 1978, (sist<br />
endret 3. mars 2000) gir hjemmel <strong>for</strong> vern<br />
av <strong>kulturminner</strong>. Det er få <strong>kulturminner</strong> i<br />
<strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong> som er såkalt ”vedtaksfredet”,<br />
dvs. fredet etter dette lovverket.<br />
Det betyr ikke at det er få fredningsverdige<br />
objekter eller miljøer i <strong>kommune</strong>n, men at<br />
det er svært få fredningsprosesser som er<br />
iverksatt og fullført, jfr. pkt. 4.<br />
Når kulturmiljøer vernes etter kulturminneloven<br />
er det få eller ingen endringer som<br />
kan <strong>for</strong>etas, utover det som er beskrevet i<br />
vernesaken. Endringer som kan tillates må<br />
der<strong>for</strong> beskrives i detalj i vernesaken, da<br />
lovens § 15, tredje avsnitt sier: Dersom det i<br />
fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler<br />
om fredningens innhold, må ingen rive, flytte,<br />
påbygge, endre, <strong>for</strong>andre materialer eller farger<br />
eller <strong>for</strong>eta endringer som går lenger enn<br />
vanlig vedlikehold. Tiltak utover dette krever<br />
tillatelse av vedkommende myndighet etter §<br />
15a. Dette omfatter også fast inventar.<br />
6.1.3. Vern gjennom andre plandokumenter,<br />
lister og retningslinjer<br />
Andre planer eller såkalte ”lister” kan gi et<br />
visst vern uten at de er knyttet til lovgivning.<br />
Dette <strong>for</strong>di de har vært gjennom en bred<br />
folkelig og politisk prosess som gir publisitet<br />
og kunnskap om kulturminnene, som <strong>for</strong> eksempel<br />
denne kulturminneplanen. Eller <strong>for</strong>di<br />
de har vært vurdert på kulturminnefaglig basis,<br />
og fulgt opp med praktiske og/eller økonomiske<br />
tiltak. Som <strong>for</strong> eksempel fylkeskonservatorens<br />
liste over bygninger og anlegg<br />
som har fått fylkeskommunale bygningsvernmidler.<br />
Av slike kan nevnes:<br />
- Glengsgata 1 (byens eldste eksisterende<br />
hus)<br />
- Lensmannsgården, Skjeberg<br />
- Kjemikerboligen, Greåker<br />
- Vaskerstua, Hafslund.<br />
Såkalt ”listeført” er også kirker, jfr. pkt. 4.<br />
22<br />
Delutredningen til sentrumsplanen, vernevurderinger,<br />
kalt ”Kulturhistorisk hjemmevern”<br />
er en ny type ”plandokument” som<br />
allerede har fått betydning <strong>for</strong> byggesaksbehandlingen<br />
i <strong>kommune</strong>n. Utredningen gir<br />
<strong>for</strong>utsigbarhet <strong>for</strong> eiere og betyr ryddigere og<br />
enklere kommunal saksbehandling. Se <strong>for</strong><br />
øvrig pkt. 4.4. Bygningsvern (”Kulturhistorisk<br />
hjemmevern”).<br />
”Lokalpolitiske retningslinjer” (LPR)?<br />
Et hensiktsmessig virkemidler i ”den kommunale<br />
hverdagen”, kunne være å få utarbeidet<br />
lokale retningslinjer <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning<br />
av <strong>kulturminner</strong> og kulturmiljøer, - gjerne<br />
også kulturlandskap. Retningslinjene kunne<br />
fungere på samme måten som de sentrale<br />
retningslinjene de såkalte RPR (Rikspolitiske<br />
retningslinjer) som er utarbeidet på noen få<br />
viktige områder i Norge, bl.a. <strong>for</strong> Oslofjorden,<br />
vernede vassdrag m.fl. Slike retningslinjer,<br />
<strong>for</strong> <strong>kulturminner</strong> og kulturlandskap, er utarbeidet<br />
i Hedmark og kan være til god hjelp i<br />
planarbeidet og saksbehandlingen i <strong>kommune</strong>n.<br />
Hensikten er å supplere lovverket og gi<br />
noen spesifikke anvisninger.<br />
Som en oppfølging av denne planen og som<br />
et innspill til rullering av <strong>kommune</strong>planen bør<br />
slike retningslinjer kunne utarbeides.<br />
7. TILTAK<br />
De tiltakene det er aktuelt å iverksette på<br />
kulturminneområdet <strong>for</strong> <strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong>,<br />
er i første rekke strategiske tiltak<br />
- sikre kulturminnene gjennom arealpolitikken.<br />
Planen blir et innspill til rullering av<br />
<strong>kommune</strong>planens areal del og videre til de<br />
til pågående og framtidige planprosesser av<br />
<strong>for</strong>skjellig slag, jfr. tabellen i pkt. 7.2.<br />
7.1. In<strong>for</strong>masjon om ressurser, økonomiske<br />
og pratiske tiltak<br />
Sikring av <strong>kulturminner</strong> gjennom planverk<br />
krever adminitrative ressurser. Dette er en<br />
del av det stadig pågående planfaglige arbeidet<br />
i <strong>kommune</strong>n. Når det gjelder tiltak<br />
<strong>for</strong> øvrig, som f.eks. å få kulturminnet ”fram<br />
fra glemselen”, er det nødvendig å initiere<br />
tiltak, enten det gjelder å få eiere eller organisasjoner<br />
til å ta ansvar <strong>for</strong> tiltaket, eller å<br />
utrede dette i kommunal sammenheng.
Økonomi, dvs. tilskudd og bevilgninger til<br />
restaurering, vedlikehold og <strong>for</strong>midling av<br />
verneverdige bygninger og anlegg, er et viktig<br />
virkemiddel i kulturminnearbeidet. Flere<br />
av tilskuddsordninger <strong>for</strong>utsetter at frivillige<br />
organisasjoner engasjerer seg i arbeidet.<br />
Dette er også ofte en <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> initiativ<br />
og oppfølging.<br />
Følgende kan nevnes:<br />
Riksantikvaren – vesentlig til fredede bygninger,<br />
men også tilskudd knyttet til andre<br />
områder innen kulturminnevernet, som kystkulturen<br />
o.a. som kan være viktig <strong>for</strong> <strong>Sarpsborg</strong>.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n – tilskudd, vanligvis i størrelsesorden<br />
10-40.000.- som et håndslag til<br />
antikvarisk istandsetting av verneverdige,<br />
men ikke fredede bygg og anlegg. Fylkeskonservatoren<br />
bidrar også med faglige råd.<br />
Norsk Kulturminnefond – ble opprettet av<br />
Stortinget i 2001, - en nokså ny institusjon<br />
som gir tilskudd. For objekter som ikke er<br />
fredet er det en <strong>for</strong>utsetning at verneverdien<br />
her går fram av plandokumenter eller kulturminnefaglig<br />
vurdering.<br />
Nærmere om dette, se www.kulturminnefon<br />
det.no<br />
SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i landbruket).<br />
Disse midlene går til tiltak innen miljøvern,<br />
inklusiv kulturminnevern i landbruket<br />
og <strong>for</strong>deles nå gjennom <strong>kommune</strong>n.<br />
DNBNOR-stiftelsen støtter tiltak rettet mot<br />
allmennheten, bl.a. kulturminnetiltak etter<br />
søknad. Søknadsfrist en gang i året, nærmere<br />
bestemt 15. oktober.<br />
Byggeskikkpris<br />
<strong>Sarpsborg</strong> <strong>kommune</strong>s byggeskikkpris kommer<br />
litt på siden av de andre ordningene.<br />
Den kan utdeles både til nybygg og restaureringer,<br />
og utdeles naturlig nok i etterhånd.<br />
Viktig her er at den, når den gis på kulturminnegrunnlag,<br />
skaper publisitet og prestisje,<br />
<strong>for</strong>midler kunnskap og kan virke som<br />
en inspirasjonskilde <strong>for</strong> andre.<br />
7.2. Tabellarisk oversikt<br />
Tabellen på neste side beskriver sikringstiltak<br />
som vurderes som nødvendige, enten<br />
det er via lovverket, vedlikehold eller annet.<br />
Vernekriteriene (sifferhenvisningen) redegjøres<br />
<strong>for</strong> oven<strong>for</strong>, under pkt. 1.1.<br />
23
Kulturminner/<br />
Kulturmiljøer<br />
Nåværende planstatus.<br />
Behov <strong>for</strong><br />
styrket vern er<br />
markert med SV.<br />
Antatt verneverdi.<br />
Særlig vektlagte<br />
kriterier i lokal<br />
sammenheng, jfr.<br />
pkt. 1.1.<br />
Tilstand/<br />
rehabilitering.<br />
(Stikkord)<br />
Eiere/ansvar<br />
Hage og parkanlegg<br />
1. Prestegårdshagen<br />
ved<br />
Skjeberg kirke<br />
Spesialområde<br />
bevaring<br />
1, 2, 5, 7, 8<br />
Hagen er overgrodd.<br />
rehabilitering<br />
i samarbeid<br />
med frivillige<br />
organisasjoner<br />
Kirken/<br />
Opplysningsvesenets<br />
fond<br />
2. Hafslund Hovedgårds<br />
kulturhistoriske<br />
parkanlegg<br />
med Kongehøien<br />
3. Folkeparkene<br />
Dondern<br />
Kulåsparken<br />
Tekniske og<br />
industrielle<br />
<strong>kulturminner</strong>/<br />
miljøer<br />
4. Industrimiljøer<br />
Ise/Haga Hoell<br />
Borregaard<br />
Hafslund<br />
5. Sagbruk/lenser<br />
Eidet<br />
Furuholmen<br />
Soli Brug<br />
6. Gammelt industrimiljø<br />
Buerbekken<br />
Kulleruddalen<br />
7. Boligbebyggelse<br />
<strong>for</strong> ansatte<br />
ved Borregaard<br />
Kulås<br />
"Ny England" og<br />
"Frankrike"<br />
Tarris<br />
Boliger - St. Olavs<br />
Vold<br />
Opsund<br />
Boligområde - <strong>for</strong>slag<br />
om bevarings<strong>for</strong>mål<br />
(SV) 1 4, 5, 8<br />
Friområde/park<br />
(SV)<br />
LNF (SV)<br />
Industri (SV)<br />
Industri (SV)<br />
LNF (SV)<br />
LNF (SV)<br />
LNF (SV)<br />
LNF (SV)<br />
LNF (SV)<br />
Boligområde<br />
Verneverdivurd.<br />
Boligområde<br />
Verneverdivurd.<br />
Boligområde<br />
Verneverdivurd.<br />
Inkl. i museet<br />
Boligområde (SV)<br />
1, 2, 4, 8<br />
1, 2, 4, 8<br />
1, 2, 3, 4, 6, 7<br />
1, 2, 4, 5, 6, 8<br />
1, 2, 4, 5, 6, 8<br />
1, 2, 3, 7, 8<br />
1, 2, 3, 7, 8<br />
2, 3, 7, 8<br />
1, 2, 3, 7, 8<br />
1, 2, 3, 7, 8<br />
1, 7, 8<br />
1, 2, 5, 6, 7, 8<br />
Kongehøien har<br />
behov <strong>for</strong> landskapspleie<br />
og<br />
skjøtsel<br />
Landskapspleie.<br />
Restaurering av<br />
amfiet nødvendig<br />
Ujevn<br />
I bruk til industri<br />
I bruk til industri<br />
Forfall - noen<br />
unntak<br />
Brukbar stand<br />
Er rehabilitert<br />
Behov <strong>for</strong> rehab.<br />
Skal rehabiliteres<br />
I god stand<br />
Hafslund<br />
Hafslund<br />
Borregaard<br />
Privat<br />
Privat<br />
Privat<br />
Kommune/ org.<br />
har bruksavtale<br />
Privat<br />
Privat<br />
Privat<br />
Privat<br />
Privat<br />
Privat<br />
Privat<br />
Museet<br />
Privat<br />
8. Ferdsel<br />
Sandesund Blandet <strong>for</strong>mål 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 Privat/offentlig<br />
24
Kulturminner/<br />
Kulturmiljøer<br />
Nåværende planstatus.<br />
Behov <strong>for</strong><br />
styrket vern er<br />
markert med SV.<br />
Antatt verneverdi.<br />
Særlig vektlagte<br />
kriterier i lokal<br />
sammenheng, jfr.<br />
pkt. 1.1.<br />
Tilstand/<br />
rehabilitering.<br />
(stikkord<br />
Eiere/ansvar<br />
9. Gravminner<br />
Kolerakirkegården<br />
Mindet på Holleby<br />
Spesialområde<br />
Bevaring<br />
LNF<br />
1, 2, 7, 8<br />
1, 2, 5, 8<br />
Behov <strong>for</strong><br />
rehabilitering/<br />
skjøtsel<br />
Privat<br />
10. Fritidsbebyggelse<br />
Høisand bad<br />
Fag<strong>for</strong>eningshytter/<br />
Feriehjemmet<br />
Hytte fra 1935 i<br />
Sildevika<br />
Hotell/restaurant/<br />
camping - to hytter/<br />
bevaring<br />
Fritidsbebyggelse<br />
(SV)<br />
LNF<br />
2, 3, 4, 6, 7, 8<br />
1, 2, 3, 4, 6, 7, 8<br />
1, 2, 3, 4, 6, 7, 8<br />
Behov <strong>for</strong> vedlikehold<br />
Hytter i brukbar<br />
stand<br />
I god stand<br />
Kommunalt eid<br />
selskap<br />
Fag<strong>for</strong>ening<br />
Privat<br />
11. Steinbrudd<br />
"Oterhi" i<br />
Hornneskilen<br />
LNF (SV) 1, 2, 3, 7, 8<br />
Ønskelig med<br />
istandsetting. Behov<br />
<strong>for</strong> tilrettelegging<br />
og <strong>for</strong>midling<br />
Privat<br />
12. Kulturmiljø<br />
med spesielt verdifulle<br />
elementer<br />
Sanne kulturmiljø<br />
Solli kirke og Desiderias<br />
lund er reg.<br />
til spesialområde<br />
bevaring - ellers<br />
LNF<br />
1, 2, 4, 5, 7, 8<br />
Kirken<br />
Privat<br />
7.3. Stimuleringsmidler<br />
Kulturminnene som det er lagt hovedvekt<br />
på i denne planen, såkalt nyere tiders <strong>kulturminner</strong>,<br />
har vanskelig <strong>for</strong> å oppnå statlig<br />
og fylkeskommunal sikringsmidler. De<br />
kulturminnene/kulturmiljøene som er trukket<br />
fram er imidlertid et begrenset antall og de<br />
fleste er i privat eie, som industribygningene<br />
og boligbebyggelsen som er framhevet. For<br />
de øvrige kulturminnenes vedkommende,<br />
kan mye arbeid gjøres som dugnadsarbeid.<br />
Imidlertid må fagfolk bidra i mange sammenhenger,<br />
i tillegg til at faktiske utgifter vil gå<br />
med.<br />
Det søkes innarbeidet i handlingsplan og<br />
budsjetter øremerkede midler til kulturminnvern.<br />
Midler som både kan brukes internt i<br />
<strong>kommune</strong>n, men som har som hoved<strong>for</strong>mål<br />
å stimulere <strong>for</strong>eninger og lag og som <strong>for</strong>deles<br />
etter nærmere fastsatte kriterier.<br />
7.4. Prosjekter – i hovedsak initiert av<br />
frivillige<br />
Under arbeidet med kulturminneplanen, er<br />
det tatt flere initiativ til rehabilitering og <strong>for</strong>midling<br />
av viktige <strong>kulturminner</strong> som er i ferd<br />
med å gå tapt. Som eksempler på dette kan<br />
nevnes:<br />
• Eidet lenser hvor det er startet en venne<strong>for</strong>ening,<br />
• Prestegårdshagen ved Skjeberg kirke.<br />
Det er under etablering i Skjeberg historielag,<br />
en arbeidsgruppe <strong>for</strong> restaurering<br />
av hagen.<br />
• Kulturminnesti i Sætre i Trøsken-området,<br />
et initiativ av medlemmer i Tune<br />
historielag.<br />
• Kongehøien. Det er nå til vurdering av<br />
Hafslund et <strong>for</strong>slag <strong>for</strong> hvordan ”Kongehøien”<br />
skal rehabiliteres.<br />
• Kolerakirkegården, som Skjeberg historielag<br />
i mange tiår har arbeidet <strong>for</strong> restaurering<br />
av.<br />
Dessuten kan det være hensiktsmessig å<br />
<strong>for</strong>midle kulturminneplanens innhold gjennom<br />
enklere dokumenter enn denne planen.<br />
F.eks. lage en såkalt ”Kulturminneplakat”,<br />
med hovedvekten på bilder av kulturminnene<br />
i <strong>Sarpsborg</strong>, kort faktabeskrivelse og lokalisering.<br />
25