Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016
Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016
Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
med rike vekslinger i topografi og vegetasjon,<br />
gir et samlet inntrykk av hva distriktet<br />
kan tilby av variasjon og naturopplevelser.<br />
Kulturminner langs elva består av gråstensfundamenter<br />
som glir naturlig inn i miljøet og<br />
<strong>for</strong>teller om <strong>for</strong>dums virksomhet”.<br />
Kulleruddalen.<br />
Kulleruddalen ligger i tidligere Varteig <strong>kommune</strong>,<br />
nærmere bestemt ved Kokkim.<br />
Dalen kjennetegnes ved sin spesielle natur<br />
og et stort antall <strong>kulturminner</strong>. Gjennom<br />
dalen renner Kullerudbekken, som med<br />
sine fosser ble utnyttet som kraftkilde <strong>for</strong><br />
kverner og sagbruk. På begge sider av bekken<br />
stiger terrenget bratt opp, og særlig er<br />
landskapet vilt på østsiden, der stupbratte<br />
åssider stiger opptil 90 meter til værs. Det<br />
høyeste punktet i området er Hønnås, som<br />
er 128 m.o.h. De bratte åssidene gir et<br />
varmt og skjermet miljø i dalbunnen. Dette<br />
sammen med rikelig tilgang på vann gir <strong>for</strong>hold<br />
som gjør vegetasjonen svært frodig og<br />
rik på arter, som grå-or, svart-or, eik, ask,<br />
lind, villapal, krossved og hassel. Blant urter<br />
kan nevnes mengder av liljekonvall, blåveis,<br />
og nattfiol. Fuglelivet er også rikt her, i tillegg<br />
til mink, røyskatt og ilder. Fra gammelt<br />
av har det vært en rekke gårder og mindre<br />
plasser i Kulleruddalen. Sikre kilder <strong>for</strong>teller<br />
om gårdsbruk på 1600 tallet, bl.a. plassen<br />
”Stertoppen”. Videre langs og i bekken finnes<br />
rester etter oppgangssag, bru (viktigste<br />
veien til nordre Varteig i gammel tid) og kulpen<br />
”Pæddekommen” med rikt fiskeliv. Ved<br />
å følge bekken videre finner vi en foss med<br />
et to meter fall rett ned i en liten kulp hvor<br />
det ligger flere istykkerslåtte kvernsteiner.<br />
Enda lenger oppe er det et større fossefall,<br />
hvor det sto et kvernhus og en flishøvel. Rester<br />
etter en demning på toppen av fossen<br />
<strong>for</strong>teller oss at <strong>for</strong>fedrene <strong>for</strong>lenget driftssesongen<br />
utover tidsrommet på våren med stor<br />
vannføring. Kullerudkverna omtales i 1782<br />
som en kvern som ”har stått der i uminnelige<br />
tider”.<br />
Boligbygging <strong>for</strong> ulike deler av<br />
befolkningen<br />
Opsund<br />
Regulerings- og hagebyarkitekten Oscar<br />
Hoff hadde vunnet en konkurranse <strong>for</strong> Ullevål<br />
Haveby i 1913 og ble engasjert av Borregaard<br />
<strong>for</strong> å lage en reguleringsplan <strong>for</strong> en<br />
17<br />
stor hageby på Opsund. Hagebyens idealer<br />
skulle realiseres. Hoff <strong>for</strong>eslo småhus som<br />
ga mulighet <strong>for</strong> hage. Fellesfunksjonene ble<br />
ivaretatt med et torg med <strong>for</strong>retninger, skole<br />
og idrettsplass, og rekreasjonsbehovet av en<br />
park og en idrettsplass. Borregaard konklusjon<br />
på plan<strong>for</strong>slaget var at det ”vil falde alt<br />
<strong>for</strong> dyrt, og vi maa der<strong>for</strong> <strong>for</strong>beholde os, <strong>for</strong><br />
hvert enkelt byggestadiums vedkommende,<br />
at kunne avvige en del fra utkastet, men dog<br />
saaledes at planen vil bli fulgt i store træk”.<br />
Hovedtrekkene i planen er imidlertid fulgt.<br />
Dessuten – etter fire år ble et helt nytt element<br />
i planen innarbeidet - kolonihagene.<br />
Det var Borregaard som bekostet regulering,<br />
gater, vann, kloakk og grunnmurer<br />
og tømmerskjelett på de første bygningene.<br />
Resten skulle ordnes av arbeiderne selv på<br />
dugnadsbasis. Det siste var bare passe vellykket<br />
og <strong>for</strong>søket ble ikke gjentatt senere.<br />
Boligene<br />
Utbyggingen av Opsund gikk over lang tid og<br />
ble ikke sluttført før etter 2. verdenskrig. Fra<br />
1925 ble Arne Pedersen Borregaards faste<br />
arkitekt. Han var utdannet fra NTH i 1921.<br />
Sammen med sin kollega arkitekt Reidar<br />
Lund preget han både Borregaards industri-<br />
og boligbygging, og <strong>Sarpsborg</strong>s øvrige<br />
bygningsmiljø fram til sin død i 1951. Hans<br />
første boliger ble tegnet i 1926 (Maren Juels<br />
vei 4-6 og 5-7). I perioden 1928-1931 tegnet<br />
Pedersen svært interessante og framtidsrettede<br />
småhustyper.<br />
Bygningsmiljø på Opsund.<br />
Kunsthistoriker Trond M. Indahl har karakterisert<br />
en av disse typene fra 1928 som<br />
”bemerkelsesverdig tidlig eksempel på småhus<br />
i klart funksjonalistisk <strong>for</strong>mspråk”. Huset<br />
vakte stor interesse i sin samtid. Det ble<br />
presentert både i fagpressen og på Oslo Arkitekt<strong>for</strong>enings<br />
jubileumsutstilling i 1931. Senere<br />
kom det flere spennende boligtyper fra<br />
arkitekt Arne Pedersen som brøt med gamle