Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

More documents

Recommendations

Info

FORORD Med ”Kommunedelplan for kulturminner for Sarpsborg kommune” får Sarpborg kommune et nytt verktøy i arbeidet med å forvalte vår kulturarv. Kulturminnevern som tema blir med denne planen forankret i kommunen, både administrativt og politisk. Like viktig er det at innbyggerne i Sarpsborg får økt bevissthet og kunnskap om kulturminner og hva disse representerer av verdier for samfunnet og den enkelte ”sarping”. Kulturminner og kulturmiljøer utgjør et mangfold av kvaliteter som ikke lar seg måle på en enkelt måte. Hver for seg og sammen representerer de kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier. De gir oss tilhørighet og identitet og er verdifulle bidrag til en positiv samfunnsutvikling. Hva vi velger å verne kan virke inn på ressursforvaltning, by- og tettstedsutvikling og kulturelt mangfold. Hele planarbeidet har vært gjennomført i en åpen prosess og med nært samarbeid med bl.a. kommunens historielag. Måten kartleggings- og registeringsarbeidet har vært gjennomført på, har bare vært mulig gjennom dette samarbeidet. Hovedutvalget for kultur og oppvekst har forventninger til at denne planen skal bidra til økt forståelse for den verdi vår kulturarv har. Det er kulturminner fra såkalt ”nyere tid” som har prioritet i denne planen. Kulturminner som er automatisk vernet, minner fra tiden før 1537 og stående bygninger bygget før 1650, har fylkeskommunen ansvar for etter kulturminneloven. En god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er avhengig av oppslutning og samarbeid, og ikke minst at eierne av kulturminnene er seg sitt ansvar bevisst. Hensynet til disse interessene må innarbeides i all samfunnsplanlegging. Organisering Arbeidet med planen har vært organisert i en intern arbeidsgruppe og en referansegruppe. Den interne arbeidsgruppa har bestått av: - Trond Klausen og Anders Tronstad, kommuneområde teknisk: Kart og geo-dataavdelingen og planavdelingen. - Gunnar Falck, kommuneområde kultur og oppvekst. - Erling Bakken, seksjon kommunikasjon og service. - Unni Mathisen, kommuneområde planog økonomi, har ledet arbeidet. Referansegruppa har bestått av: - Else Prangerød,Skjeberg historielag. - Mali Gundersen, Sarpsborg historielag (t.o.m. mai 04) - Thor Haugsten, Fortidsminneforeningen i Østfold - Mona Beate Buckholm, Borgarsyssel Museum - Rolv Atle Bråten, Østfold Fylkeskommune For gjensidig kompetanseoppbygging underveis har de to gruppene hatt felles møter. Etter hvert som kartleggingen ble gjennomført og i forbindelse med arbeidet med å løfte fram noen utvalgte kulturminner og kulturmiljøer, utkrystalliserte det seg kulturminner og kulturmiljøer av svært ulikt slag. Det vil si at noen av kulturminnene er, eller kan utvikles til å bli det vi kan karakterisere som ”fyrtårn”. Andre er kulturminner som kan virke mindre betydningsfulle, men som i en verdidebatt og i et historisk perspektiv er interesante. For å synliggjøre bredden i kulturminnene og for å kunne arbeide videre med et utvalg, priorites 12 ulike kulturmiljøer/kulturminner i denne planen, jfr. pkt. 5. Disse kulturmiljøene representerer hver for seg, og sammen, områder/ temaer som er viktige for forståelsen av Sarpsborg-samfunnet, sett i lys av den nære fortid. Dette er med andre ord ikke en uttømmende plan som tar for seg alle kulturminnene i Sarpsborg, men et lite utvalg som kan stå som eksempler for de kulturminnene i kommunen som ikke nasjonale myndigheter har ansvaret for. Sarpsborg juni 2005 Jan O. Engsmyr ordfører 4
1. INNLEDNING 1.1. Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner og kriterier I henhold til kulturminneloven av 9. juni 1978, menes med kulturminner og kulturmiljøer alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter endringer i loven i 1992 ble følgende setning tatt inn: Etter denne lov er det kulturhistoriske eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Et spørsmål som ofte blir stilt er: Hva er, eller hva kjennetegner verdifulle kulturminner”? Riksantikvaren har utviklet et sett kriterier til hjelp i vurderingen av hvilke kulturminner som kommer inn under kategorien verdifulle kulturminner. Det er imidlertid også viktig å være oppmerksom på at synet på kulturminnene endrer seg over tid. Kriteriene: 1. Autentisitet – ”ekthet”, ”sannhet” eller ”opprinnelig”. 2. Fysisk tilstand – det må vurderes om kulturminnet er i en slik fysisk tilstand at det lar seg bevare som kilde for kunnskap. 3. Sammenheng/miljø - det har alltid vært et nært samspill mellom landskap, naturressurser og det menneskeskapte miljøet. 4. Identitet/symbol - kulturminner som har særlige kvaliteter som er viktige for menneskers følelse av gjenkjennelse og tilhørighet. Eksempler på dette kan være markante trekk i omgivelsene som gjennom lang tid 5 er blitt identifisert med stedet i en slik grad at det er utenkelig å fjerne eller endre dem. 5. Arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet. Her legges det vekt på form, struktur, materialvalg og detaljutforming i forhold til en kunstnerisk identitet og fullførelsen av den. Estetiske vurderinger er sentrale i sammenhengen. 6. Bruksressurs og økonomi. Det ligger store verdier for samfunnet i å benytte det som allerede eksisterer framfor å bygge nytt. Dette perspektivet gjelder først og fremst når man tar vare på bygninger og bebygd miljø, og knytte an til faktorer som økonomi/ lønnsomhetsbetraktninger, bruksverdi og økologi. ”Vern gjennom bruk” er et kjent begrep. 7. Historisk kildeverdi/kunnskapsverdi. Kulturminne knyttet til spesielle hendelser eller personer og/eller som kilde til kunnskap om bo- og leveforhold og sosiale forhold. 8. Representativitet. Kriteriet brukes på to nivåer. Både som overordnet nivå og på objektnivå. På objektnivå dreier det seg om sammenlignende vurderinger, der valget står mellom to eller flere kulturminner/områder som kan fortelle den samme historien. Sjeldne kulturminnetyper er i mange sammenhenger aktuelle å bevare nettopp for å sikre representativiteten i den totale kulturminnebestanden. Når en skal vurdere hvorvidt et kulturminne har verneverdi eller ikke, er ovennevnte kriterier nyttige. I denne planen vurderes kriteriene i et lokalt perspektiv. Det betyr imidlertid ikke at ikke enkelte av kriteriene oppfylles i et regionalt eller nasjonalt perspektiv. Det vises for øvrig til pkt. 6.5. Utfyllende beskrivelse av kriterier i "Alle tiders kulturminner", RA-publikasjon.
Page 1: Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for
Page 6 and 7: 1.1. Overordnede rammer i dagens ku
Page 8 and 9: 3. REGISTRERINGER Riksantikvarens r
Page 10 and 11: i rundskriv T-3/2000 utgitt av Kirk
Page 12 and 13: 1. PRIORITERTE KULTUR- MILJØER Bla
Page 14 and 15: under Hafslund. Området har har fo
Page 16 and 17: gårdssagen til fru Dorthe Juel”.
Page 18 and 19: forestillinger om boliger og esteti
Page 20 and 21: Hans James’ sønn, som også fikk
Page 22 and 23: Med hjemmel i planog bygningslove
Page 24 and 25: Kulturminner/ Kulturmiljøer Nåvæ

Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?