Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016
Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016
Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
sagbruk. Det var tre sager i fossen, og den<br />
siste skal ha vært i bruk helt fram til 1906.<br />
Bruket var helt selvhjulpet med kraft fra egen<br />
kraftstasjon, og etter hvert som tida gikk ble<br />
det bygd malerverksted, motorverksted og et<br />
nytt sagbruk og høvleri her.<br />
Det var som produsent av landbruksredskaper<br />
Haga Hoell ble en betydelig bedrift,<br />
landets største (og første) i sitt slag. Da den<br />
var ferdig utbygd i 1915 arbeidet rundt 80<br />
mann her. De kom både fra Varteig og Skjeberg.<br />
Det ble laget jordgående ploger og<br />
harver av mange slag, treskeverk, hakkelsmaskiner,<br />
potetopptakere, piggmaskiner osv.<br />
Tida innhentet imidlertid Haga Hoell. Ingen<br />
av tredje generasjon Haga ønsket å overta,<br />
og i 1968 ble bedriften solgt til <strong>Sarpsborg</strong><br />
Treullfabrikk.<br />
Av andre bedrifter som ble etablert på Ise<br />
kan nevnes Ise Mølle, Eriksen Jern & Metallstøperi<br />
og Granat Apparatfabrikk, som i 1936<br />
startet opp under navnet ”Framkomfyren”.<br />
Eidet.<br />
Eidet lenser ved Visterflo, et sideløp til<br />
Glomma, sydet av liv i årene 1905-1977 i<br />
<strong>for</strong>bindelse med tømmertransport knyttet til<br />
skog- og sagbruksvirksomhet i Glommavassdraget.<br />
Området ble tatt i bruk i <strong>for</strong>bindelse<br />
med bygging av ”Tømmertunnelen”, ei unik<br />
tømmerrenne, som skulle lette og effektivisere<br />
tømmerstransporten i Glomma, ved<br />
å sende tømmeret gjennom tunnelen og<br />
utenom Sarpsfossen. Tunnelen ble en <strong>for</strong>bindelseslinje<br />
mellom Isnesfjorden og Visterflo.<br />
Den skulle vise seg å fungere utmerket<br />
og ble en viktig del av tømmertransporten i<br />
Nedre Glomma-regionen. Tunnelen, som er<br />
solid og flott bygget, ble påbegynt i 1905 og<br />
tatt i bruk i 1908. Dette står å lese på den fint<br />
tilhogde granittportalen, med trapper og en<br />
stor lønn på hver side: Bygget i kong Haakons<br />
l. til 3. regjeringsaar.<br />
Skiftebua ved Eidet-lensa.<br />
15<br />
Bygningene som vurderes som de mest<br />
verneverdige, ligger på vestsiden av tømmerrenna.<br />
Den ene er ”Kraftverket”. En<br />
tradisjonell, fin industribygning i rød tegl.<br />
En annen bygning, ”Kølabua”, er en mindre<br />
trebygning som i dag brukes av <strong>for</strong>eningen<br />
”Venner av Eidet lensemuseum” til mindre<br />
arrangementer/utstillinger. I tillegg er det<br />
en tredje bygning på vestsiden av tømmerrenna,<br />
en ganske liten bygning som ble kalt<br />
”Skiftebua” eller ”Murn” (beskrivelse i gamle<br />
nedtegninger). Personen som satt i denne<br />
bua bestemte i hvilke av de to rennene tømmeren<br />
skulle kjøres, avhengig av kapasitet i<br />
mosemaskinene. I denne bua var det også<br />
telefon<strong>for</strong>bindelse til lensa i Svartedal (inntaket<br />
til tømmertunnelen), samt klokke som<br />
varslet måltidene osv. Altså en særdeles viktig<br />
liten bygning.<br />
Furuholmen.<br />
Stedet Furuholmen er kjent langt tilbake<br />
i tid, som underbruk til gården Gryte. Ved<br />
Furuholmen har det vært vertshus og gjestegiveri<br />
i uminnelige tider. På 1700-tallet<br />
startet Marcus Gjøe Rosenkrantz og Peder<br />
Anker anlegg <strong>for</strong> opprensking og lenser.<br />
Det ble bygget såkalt ”bergingslense”. Ei ny<br />
”hjelpelense” sto ferdig i 1859 og fikk stor<br />
betydning. Richard Furuholmen (1840-1899)<br />
arbeidet <strong>for</strong> en sammenslåing av Nes og<br />
Furuholmen til ei lense, og Nes lense ble<br />
flyttet til Furuholmen. Tømmeret ble nå fløtet<br />
i ringbommer fra Nes til Furuholmen. Furuholmen<br />
lense ble lagt inn under Fredrikstad<br />
tømmerdireksjon i 1870. Lensa ble sprengt<br />
under en orkanaktig storm i 1890. Ny hovedlense<br />
var ferdig i 1895. Lensa krevde en arbeidsstokk<br />
på opptil 150 mann. Det moderne<br />
Furuholmen-anlegget ble oppført av Glomma<br />
Fellesfløtning i perioden 1955 –1957.<br />
De mest verdifulle kulturminnene etter lensevirksomheten<br />
på Furuholmen er <strong>for</strong>uten<br />
lensene, båter, ruin etter smie samt opprinnelig<br />
lagerbygg <strong>for</strong> Furuholmens Lenses<br />
Handelshus som var i bruk til 1978. Det er<br />
nå et lite privat museum på området. Her er<br />
det slepebåter og annet utstyr som ble brukt<br />
i lensa.<br />
Sanne og Soli Brug.<br />
Den første bestemte tidsangivelsen om<br />
bruk i området skriver seg fra 15. mai 1606<br />
da Peder Brockenhus pantsetter ”Sanne-