Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

More documents

Recommendations

Info

gårdssagen til fru Dorthe Juel”. Det dokumenteres da ”tvende sauger” til godset. Ellers vet vi lite om virksomheten på den tiden. I boka Sanne og Soli bruk forteller Lauritz Opstad at bruket ble grunnlagt i 1752 eller Rester etter sagbruk ved Soli Brug. 1753, og at det ble stordrift med ”kongelig tillatelse” i 1775. Bruket ble stadig utviklet og tilrettelagt for å kunne håndtere store mengder tømmer. Det blir nevnt at 40 000 lass stein medgikk i arbeidet med å bygge en tømmerrenne. Etter hvert utviklet bruket seg til et av Nordens største. I 1837 drev Solifossen 32 store vannhjul mens 150 mann og 40 hester arbeidet ved de 27 sagene. Sanne og Soli Brug var et helt lite samfunn med bl.a. bruksskole, fri legebehandling og bruket hadde badehus. I 1925 var det slutt. Opphevelse av privilegiene og konkuransen med Østersjølandene er blant de viktigste grunnene til at bruket ble nedlagt. De mest markante restene etter sagbruket i dag, er de store steinkonstruksjonene, - ”undermurene” etter nedre bruk, samt et vannhjul som er brakt tilbake og restaurert. Disse kulturminnene viser med all tydelighet dimensjonene av virksomheten. Boka ”Sanne og Soli - Skandinavias største sagbruk” skrevet av Østfold første fylkeskonservator Lauritz Opstad og utgitt første gang i 1943, gir et spennende og interessant bilde av en 16 av vårt lands nøkkelindustrier gjennom flere hundre år. I tillegg gir boka skildinger av det sluttede samfunnet som utviklet seg i tilknytning til Sanne og Soli Brug. Buerelva. Buerelva er en del av Rokkevassdaget. Det begynner ved Ramntjern i Rokke, nær grensen til Degernes. Videre til Kjølersjøen, Kamhaugtjern, Korsetvann, Rokkevann, Bergsjø, Langen og til sist Børtevann. Herfra og ut i Isesjø, i ca. 2 km, går det under navnet Buerelva. Der elva renner ut fra Børtevannet og de første ca 8- 900 meterne dannes seks større og mindre fosser med en total fallhøyde på ca. 40 meter. To av de største fossene, Høyfoss og Buerfoss, har en fallhøyde på henholdsvis 17 og 10 meter. Elva renner i ei stille evje ved Hellevad bru som er bruforbindelsen på bygdeveien Skjeberg-Tveter (Vedalsveien). Brua ble bygget i 1914 og er en fin hvelvbru i granitt. Denne brua overtok etter ei eldre steinbru som ble oppført i midten av 1800-tallet. Fundamenter etter denne ligger i elva. I tillegg til hustufter fra boplasser finnes det spor fra den gamle industrien som i stikkordsform kan oppsummeres til teglverk for produksjon av taksten, kverner for maling av korn, sag (i bruk fra ca. 1810), oljemølle og snellefabrikk Fundamentet etter et stort vannhjul forteller sitt tydelige språk om størrelsen av anlegget. Motiv fra Buerelva. Vidar Asheim, kjent landskapsarkitekt hos fylkesmannen i Østfold, karakteriserte Buerelva slik i 1980 ”Buerelva og landskapet rundt gir, tross sitt begrensede område, et tverrsnitt av Østfoldlandskapet innenfor raet. ”Det flate bedagelige jordbrukslandskapet, det harde, tørre fjellandskapet med furuskog, og vassdraget med sine moderate fosser og stryk som går gjennom et intimt landskap
med rike vekslinger i topografi og vegetasjon, gir et samlet inntrykk av hva distriktet kan tilby av variasjon og naturopplevelser. Kulturminner langs elva består av gråstensfundamenter som glir naturlig inn i miljøet og forteller om fordums virksomhet”. Kulleruddalen. Kulleruddalen ligger i tidligere Varteig kommune, nærmere bestemt ved Kokkim. Dalen kjennetegnes ved sin spesielle natur og et stort antall kulturminner. Gjennom dalen renner Kullerudbekken, som med sine fosser ble utnyttet som kraftkilde for kverner og sagbruk. På begge sider av bekken stiger terrenget bratt opp, og særlig er landskapet vilt på østsiden, der stupbratte åssider stiger opptil 90 meter til værs. Det høyeste punktet i området er Hønnås, som er 128 m.o.h. De bratte åssidene gir et varmt og skjermet miljø i dalbunnen. Dette sammen med rikelig tilgang på vann gir forhold som gjør vegetasjonen svært frodig og rik på arter, som grå-or, svart-or, eik, ask, lind, villapal, krossved og hassel. Blant urter kan nevnes mengder av liljekonvall, blåveis, og nattfiol. Fuglelivet er også rikt her, i tillegg til mink, røyskatt og ilder. Fra gammelt av har det vært en rekke gårder og mindre plasser i Kulleruddalen. Sikre kilder forteller om gårdsbruk på 1600 tallet, bl.a. plassen ”Stertoppen”. Videre langs og i bekken finnes rester etter oppgangssag, bru (viktigste veien til nordre Varteig i gammel tid) og kulpen ”Pæddekommen” med rikt fiskeliv. Ved å følge bekken videre finner vi en foss med et to meter fall rett ned i en liten kulp hvor det ligger flere istykkerslåtte kvernsteiner. Enda lenger oppe er det et større fossefall, hvor det sto et kvernhus og en flishøvel. Rester etter en demning på toppen av fossen forteller oss at forfedrene forlenget driftssesongen utover tidsrommet på våren med stor vannføring. Kullerudkverna omtales i 1782 som en kvern som ”har stått der i uminnelige tider”. Boligbygging for ulike deler av befolkningen Opsund Regulerings- og hagebyarkitekten Oscar Hoff hadde vunnet en konkurranse for Ullevål Haveby i 1913 og ble engasjert av Borregaard for å lage en reguleringsplan for en 17 stor hageby på Opsund. Hagebyens idealer skulle realiseres. Hoff foreslo småhus som ga mulighet for hage. Fellesfunksjonene ble ivaretatt med et torg med forretninger, skole og idrettsplass, og rekreasjonsbehovet av en park og en idrettsplass. Borregaard konklusjon på planforslaget var at det ”vil falde alt for dyrt, og vi maa derfor forbeholde os, for hvert enkelt byggestadiums vedkommende, at kunne avvige en del fra utkastet, men dog saaledes at planen vil bli fulgt i store træk”. Hovedtrekkene i planen er imidlertid fulgt. Dessuten – etter fire år ble et helt nytt element i planen innarbeidet - kolonihagene. Det var Borregaard som bekostet regulering, gater, vann, kloakk og grunnmurer og tømmerskjelett på de første bygningene. Resten skulle ordnes av arbeiderne selv på dugnadsbasis. Det siste var bare passe vellykket og forsøket ble ikke gjentatt senere. Boligene Utbyggingen av Opsund gikk over lang tid og ble ikke sluttført før etter 2. verdenskrig. Fra 1925 ble Arne Pedersen Borregaards faste arkitekt. Han var utdannet fra NTH i 1921. Sammen med sin kollega arkitekt Reidar Lund preget han både Borregaards industri- og boligbygging, og Sarpsborgs øvrige bygningsmiljø fram til sin død i 1951. Hans første boliger ble tegnet i 1926 (Maren Juels vei 4-6 og 5-7). I perioden 1928-1931 tegnet Pedersen svært interessante og framtidsrettede småhustyper. Bygningsmiljø på Opsund. Kunsthistoriker Trond M. Indahl har karakterisert en av disse typene fra 1928 som ”bemerkelsesverdig tidlig eksempel på småhus i klart funksjonalistisk formspråk”. Huset vakte stor interesse i sin samtid. Det ble presentert både i fagpressen og på Oslo Arkitektforenings jubileumsutstilling i 1931. Senere kom det flere spennende boligtyper fra arkitekt Arne Pedersen som brøt med gamle
Page 1: Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for
Page 4 and 5: FORORD Med ”Kommunedelplan for ku
Page 6 and 7: 1.1. Overordnede rammer i dagens ku
Page 8 and 9: 3. REGISTRERINGER Riksantikvarens r
Page 10 and 11: i rundskriv T-3/2000 utgitt av Kirk
Page 12 and 13: 1. PRIORITERTE KULTUR- MILJØER Bla
Page 14 and 15: under Hafslund. Området har har fo
Page 18 and 19: forestillinger om boliger og esteti
Page 20 and 21: Hans James’ sønn, som også fikk
Page 22 and 23: Med hjemmel i plan- og bygningslove
Page 24 and 25: Kulturminner/ Kulturmiljøer Nåvæ

Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?