Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

More documents

Recommendations

Info

forestillinger om boliger og estetikk. Boliger i Kulås. Borregaards boliger i Kulås er også tegnet av arktitekt Arne Pedersen. Disse boligene ble bygget for det høyere funksjonærsjiktet og lederne ved Borregaard. Området er spesielt i og med at boligene ligger i et svært rikt kulturminnefelt. Tomtene er store og de enkelte husene, med sine arkitektoniske kvaliteter, kommer til sin rett i disse omgivelsene. Vernegrad 1 Verneverdivurderingen da alle kriteriene for denne graden er oppfyllt.. Funksjonærbolig i Kulås. Boliger - Tarris Tarris, eller Foster Terrace, som den opprinnelig het, er en av Borregaards mange arbeiderboliger. Boligen som er en lang teglbygning med opprinnelig 40 leiligheter, ble oppført i 1846 og tegnet av Robert Foster. Robert Foster var en av de mange engelskmenn som var knyttet til Borregaard på denne tiden. De fleste som bodde på Tarris var arbeidere og familiene hadde som regel 10-12 barn hver. Arbeiderboligen Tarris. St. Olavs Vold. Boligene på St. Olavs Vold Arbeiderboligen ligger inne på museumsområdet, på utsiden av forsvarsvollen som Olav Haraldsson bygde da han grunnla byen. Det er denne bakgrunnen som har gitt boligen sitt navn. Det er en to-etasjes rød murbygning med 20 boenheter, hver på to rom, stue og kjøkken. Det kunne derfor bo opptil 200 mennesker på et ganske begrenset område. Familiene hadde felles uthus og kjøkkenhage ned mot bedriften. Bygningen, som ble reist i 1840 var i bruk helt til 1955. En av leilighetene er møblert for utstilling, men er nå stengt. Huset skal renoveres for å kunne bevares som kulturminne også for framtiden. (Inngår i verneverdivuderingen for sentrum, s. 8). ”Ny England” Borregaardsboliger oppført i 1912. Et villastrøk etter engelsk mønster med to vertikaldelte leiligheter i hver bygning. ”Frankrike” Borregaardsboliger oppført like før 1920. En på den tiden moderne hagebybebyggelse som består av åtte enkelthus i mur. ”Ny England” og ”Frankrike” ble bygget for ingeniørene som var ansatt på Borregaard. (Inngår i vernevurderingen for sentrum s. 29) Ferdsel Gjennom det store ”byplangrepet” som ble gjennomført da Sarpsborg ble gjenopprettet som by, etter å ha manglet kjøpstadsrettigheter i 272 år, ble Sandesunds status befestet. Aksen Sandesundveien mellom de to torgene (nåværende torg og torget ved St. Halvards plass) skulle binde bydelene sammen og sikre byens tilknytning til Glomma og sjøtransport. 18
Motiv fra Sandesund med brua. Fergestedet i Sandesund hadde sin funksjon og betydning helt til slutten av 1970 tallet. Gamle kongevei krysset Glomma her. Etter at Sandesundsbrua ble ferdig (med gang/sykkelbro) ble det helt slutt på trafikken over elva. Tollbodbrygga er i dag det eneste inntakte bryggeanlegget i Sandesund etter at Byens brygge og Torsbekkbrygga er borte. Steinforstøtningen i granitt langs Strandgata er et viktig element i Sandesundmiljøet, i likhet med flere av bygningene med Tollboden som en av de viktigste. ”Slepestedet” i Strandgata har betydelig historisk og pedagogisk verdi. Bebyggelsen langs Alvimveien inneholder rester av den første bebyggelsen, tre små boliger med uthus, den karakteristiske ”Kullboden” og et modernistisk teglhus. Kullboden er i dårlig forfatning, men har et spennende potensiale med bakgrunn i kulturminneverdier som opprinnelig funksjon og karakteristisk form. Veien går forbi en stor jettegryte og en samling av vakre nisjer og hulkiler som gir et naturtro bilde av det fossende brevannet. Det er en sjelden fjellside. Det gleder øyet som et kunstverk, skriver Erling Johansen i sin bok om Sarpsborgs tidligste historie. Ved den gamle sjøstranda finner vi også et lite helleristningsfelt. Gravminner Kolerakirkegården. Forfallen og for de fleste ukjent, slik begynner Harry Fredrichsens hefte om Kolerakirkegården på Sandbakken. Kolera herjet landet i 1830 årene. Den eksplosive utbredelsen som fant sted krevde ekstraordinære tiltak. Det var ”Svartedauen” i ny utgave. Et leksikon beskriver kolera slik: ”Meget heftig forløpende epidemisk mave- og tarmsykdom, som i ca. halvparten av tilfellene medfører døden…”. Sykdommen spredte frykt og det verserer historier om at det var problemer med å få bærere og få gravd i gjen graver. Det ble anlagt egen gravplass på Sandagermoen (Sandbakken), innviet av sogneprest Ole Christopher Randers den 9. november 1834. I følge kirkebøkene er det 18 personer som er gravlagt på kirkegården. En minneplate som ligger på kirkegården har navnet Christian Nielsen Sæthre og for øvrig innskriften: Herunder hviler de jordiske levninger af gardsmand Christian Nielsen Sæthre, født på gaarden Dramdahl i Egers prestegjeld, den 4de october 1787, død paa garden Sæthre af den ondartede cholerasykdom den 3die august 1834. Efterladende seg en dybd sørgende enke og 7 børn der velsigner hans minde. Harry Fredrichsen skriver: ”Uten denne minneplaten ville gravsted høyst sannsynlig vært ”gjemt og glemt”. Mindet på Holleby gods. Gravlund for familien Lindemann på Holleby Gods. (Tune gårdshistorie Del I s. 222). Familiegravstedet ble innviet i 1823 ved Karen Lindemanns begravelse den 23. mars. «Mindet» ved Holleby gods. Gravstedet ligger nord for hovedgården, og er i bruk den dag i dag. Paul Lindemann som døde i 1844, 73 år gammel, ble gravlagt her og hans sønn Hans James overtok godset. Han ble den første ordføreren i Tune. 19
Page 1: Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for
Page 4 and 5: FORORD Med ”Kommunedelplan for ku
Page 6 and 7: 1.1. Overordnede rammer i dagens ku
Page 8 and 9: 3. REGISTRERINGER Riksantikvarens r
Page 10 and 11: i rundskriv T-3/2000 utgitt av Kirk
Page 12 and 13: 1. PRIORITERTE KULTUR- MILJØER Bla
Page 14 and 15: under Hafslund. Området har har fo
Page 16 and 17: gårdssagen til fru Dorthe Juel”.
Page 20 and 21: Hans James’ sønn, som også fikk
Page 22 and 23: Med hjemmel i plan- og bygningslove
Page 24 and 25: Kulturminner/ Kulturmiljøer Nåvæ

Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?