Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

More documents

Recommendations

Info

1. PRIORITERTE KULTUR- MILJØER Blant de registreringene som er foretatt av intereserte personer og de kulturminnene som arbeidsgruppa og referansegruppa selv har funnet fram til, er det valgt ut 12 kulturminner/kulturmiljøer i denne planen. Disse kulturminnene representerer noen av de områdene innen kulturminnevernet en mener er typiske for Sarpsborgsamfunnet. I første rekke naturgitte forhold som fossekraften, og dermed industrien, elva med tømmertransport og sagbruk, samt ferdselen, representert ved Gamle Kongevei og havna og Sandesund. Det fåtall kulturminner som er plukket ut er et ”lite men bredt utvalg”, dvs. et forsøk på å vise bredde, kulturminner fra ulike temaer/områder og tidsdybde. Disse kulturminnene prioriteres for sikring og formidling. Antallet er nærmest tilfeldig valgt, men anses håndterbart i første omgang i forhold til de ressurser kommunen kan stille til rådighet på dette området på kort og mellomlang sikt. 5.1. Prioriterte kulturminnetemaer, vist gjennom tolv utvalgte kulturminner/ kulturmiljøer. Beskrivelser i punkt 5.2. . Hage- og parkanlegg 1. Prestegårdshagen ved Skjeberg kirke. 2. Hafslund Hovedgårds kulturhistoriske parkanlegg med Kongehøien. 3. Dondern på Borgenhaugen og Kulås. Tekniske og industrielle kulturminner 4. Borregaard: Gammel kontorbygning (1800-tallet), kraftstasjon (1937), kokeri (1950). Hafslund: Trafo (1914- en av de rundbuede teglverksbygningene),. kraftstasjon (oppr. 1897, nybygg 1950-tallet) og miljøer på Ise, bl.a. Haga Hoell. 5. Sagbruk/lenser - Eidet, Furuholmen og Sanne og Soli Brug. 6. Buerbekken og Kulleruddalen – gamle industrimiljøer. Boligbygging for ulike deler av befolkningen 7. Borregaards boligbygging for alle lag av ansatte. Kulås, ”Ny England”/Frankrike, Opsund, med kolonihagene, boligene på Tarris 12 og på St. Olavs Vold. Ferdsel. 8. Sandesund med Fergestedet, Kullboden, Tollboden, Gamle Kongevei m.m. Gravminner. 9. Kolerakirkegården og ”Mindet” på Holleby gods. Fritidsbebyggelse. 10. Høisand bad. Fagforeningshytter. Hytte i Sildevika, byggeår 1935. Steinbrudd. 11. ”Oterhi” ved Hornneskilen. Kulturmiljø – spesielt innholdsrikt. 12. Sanne Herregård, Solli kirke, Desiderias lund, gravstøtte fra 1814 over falne soldater og to bunkere fra 1940-45. Rester i grunnen etter skysstasjon, fergested, ”Ferjestan” og gammel farled. 5.2. Beskrivelse av de utvalgte kulturminner Under dette punktet beskrives kulturminnene, bakgrunn og sammenhenger. Når det gjelder i hvilken grad disse er verneverdige vises til pkt. 6.5. Tabellarisk oversikt, hvor det er listet opp de vernekriteriene de enkelte kulturminnene/kulturmiljøene vurderes å oppfylle. Det understrekes også her at de kriterier de prioriterte kulturminnene anses å oppfylle, er vurdert i et lokalt perspektiv. Prestegårdshagen ved Skjeberg kirke. Skjeberg middelalderkirke, prestegårdens fredede hovedbygning fra 1700-tallet med dens samtidige prestegårdshage utgjør et særpreget og verdifullt kulturmiljø. Her legges det særlig vekt på hagen. Skjeberg kirke.
Det den første ”kallsboken” (kirkeboka) nevner om hagen er at pastor Wejdemann (sogneprest i Skjeberg 1719-44) ”anla fra Grunden af en god og nyttig Hauge og opgravet 2 Fiskedamme”. På et kart fra 1760 er det inntegnet et felt med regelmessige treplantinger på sletten øst for kirken, ved gårdens teglverk. Dette må være Wejdemanns frukthage. De to fiskedammene er avmerket vest for gården. Prestegårdshagen, slik den nå ligger, må sannsynligvis være anlagt i forbindelse med nybyggingen, i 1806. Den faste sammenkoplingen mellom hus og hage tyder på det. Kunsthistoriker Carl W. Schnitler karakteriserer hagen som ualminnelig godt utformet. Hagen er inndelt i rektangulære kvarterer med blomster øverst, så frukttrær og bærhage nederst. Midtperspektivet ble avsluttet med ei lita brygge og ei øy ute i den store runde dammen. En syrintunnel, løvhytte og store løvtrær er også viktige elementer. Flere tekster henviser til hagen, bl.a. Carl. W. Scnitler: Norske haver II, Kristiania 1917. Prestegårdshagen ble i 1985, sammen med 12 andre i Østfold, foreslått formelt fredet med bakgrunn i anleggets art, plassering i landskapet og dets rolle i det omkringliggende kulturlandskapet. Området er nå regulert til ”Spesialområde bevaring”. 13 Kongehøien som del av Hafslund Hovedgårds kulturhistoriske parkanlegg. Hafslund Hovedgård med parkanlegg er et viktig kulturminne. Hovedgården er fredet med hjemmel i kulturminneloven, jfr. pkt. 4. Parkområdet er et svært interessant kulturminne selv om det er gjennomskåret av et veianlegg (Statsminister Torps vei). Parken blir av kulturminnemyndighetene betegnet som en ”naturpreget lanskapshage”. Elementer av spesiell betydning er ”Kongehøien” som i dag kan ses som en oppbygget haug med frittvoksende vegetasjon. Det har vært mye fint folk på Hafslund Hovedgård opp gjennom årene. Det begynte med Kong Frederik IV etter at han hadde beseet dette store Vandfald og Navnkundige Sarp i 1704. Det ble da satt opp et høyt mastetre til minne om begiventeten. Senere ble det flere – ett for hver kongelig person som kom på besøk: Kong Frederik IV i 1704 og Kong Christian VI i 1733. En plate med inskripsjoner bestående Kongehøien ved Sarpsfossen. Etter maleri av C.A. Lorentzen fra ca 1790. av kongens valgspråk, dato for besøkene samt en kort beskrivelse ble festet til mastene. Et maleri fra 1700 av Jacob Coning dokumenterer den første masta. På kommisjonskartet fra 1726 er det illustrert to mastetrær og på ”Situations Cart og Grand Rits Over den Navnkunige Sarps Foss” fra 1733 ses 3 mastetrær på Kongehaugen. På senere tegninger og malerier antydes mellom fire og seks mastetrær. Blant annet er det på en kartskisse fra 1788, av professor J.N. Wilse, inntegnet fire slike mastretrær i rekke. C.A. Lorentzens maleri fra 1790 antyder fem i rekke. Disse monumentene måtte til slutt finne seg i å bli spist opp av tidens tann, og ca. 1800 ble det bygget en ”Søylepaviljong”. Det ble en skikk å male navnene på prominente besøkende inn i kuppelen i paviljongen. Etter hvert ble det 15 navn. I dag finner vi en vakker kopi av denne pavliongen, satt opp i hagen i 1930-åra. Siden den opprinnelige paviljongen blåste ned i 1905 ser det ut som om haugen har vært uten noen konstruksjon. Det antas at ”Kongehøien” har vært en sentral del av parken. Rett syd for Kongehøien har stått et vannur. I dag kan en se forhøyningen og fundamentet til dette i parkskogen, og vannuret kan nå ses hovedbygningen. I reguleringsplanen som er under utarbeiding foreslås det historiske hageanlegget regulert til ”Spesialområde bevaring”. ”Dondern” folkepark. Området som går under betegnelsen ”Dondern” var opprinnelig en husmannsplass
Page 1: Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for
Page 4 and 5: FORORD Med ”Kommunedelplan for ku
Page 6 and 7: 1.1. Overordnede rammer i dagens ku
Page 8 and 9: 3. REGISTRERINGER Riksantikvarens r
Page 10 and 11: i rundskriv T-3/2000 utgitt av Kirk
Page 14 and 15: under Hafslund. Området har har fo
Page 16 and 17: gårdssagen til fru Dorthe Juel”.
Page 18 and 19: forestillinger om boliger og esteti
Page 20 and 21: Hans James’ sønn, som også fikk
Page 22 and 23: Med hjemmel i plan- og bygningslove
Page 24 and 25: Kulturminner/ Kulturmiljøer Nåvæ

Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?