Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

More documents

Recommendations

Info

Hans James’ sønn, som også fikk navnet Paul Lindemann, var ordfører i bygda i 1896- 1901. Han var en av initiativtakerne til Tune Meieri og han eide Ise bruk. Fritidsbebyggelse Høisand bad. I en brosjyre fra 1922 kunne en lese: Høisand bad ved Skjebergkilen. Saison 1. juni – 1. september. Kurmidler: Svovelgytjebad, naturlige furunaalsbad, tanglutbad – massage samt varme karbad og sjøbad til moderate priser. Videre, opplysninger om beliggenhet: Høisand bad ligger ved Skjebergkilen, som er en vik av Skagerak og hvis omgivelser er et av Østfolds naturskjønneste steder. 4 1⁄2 times jernbanereise fra Kristiania østbanestation og 1⁄2 times prægtig spaservei fra Skjeberg station, hvor også badets biler møter til alle tog. Funksjonen Høisand bad ble planlagt for var behandling av ”syke mennesker”. Særlig gjaldt det gikt-, nerve– og revmatismepasienter. Nancy Johannessen, opprinnelig fra Hafslundsøy, bygget stedet som ble innviet 18. juni 1897. Hotellet ved Høisand bad. Det ble et stort og spesialisert anlegg. Det skulle fylle behovet for badehus for kurgjestene, ulike muligheter for overnatting, fra enkeltstående villaer til et større hus med gjesterom og spisesal. Til sammen 50 værelser og 70 senger. Villaene fikk navn som ”Hjalmars ro”, ”Frida Lund” osv. – etter slektninger av Nancy Johannessen. Huset ble senere påbygd og en glassveranda ble bygd inn. Sesongen for badevirksomheten varte fra 1. juni til 1. september. Sesongen for restaurantdriften varte lenger. I 1899 ble det søkt om servering av alkoholholdig drikke fra 20 15. mars til 15. september. Dette var samme år som Kong Oscar II besøkte stedet i forbindelse med en feltmanøver. I 1917 ble A/S Høisand Bad stiftet for å drive stedet videre. Nancy Johannessen var da 68 år og overlot stedet til nye eiere. Sarpsborg kommune overtok etter hvert mer og mer av aksjene og stedet gikk over i kommunal eie i 1930. Reidar og Astrid Lange med familie drev stedet fra 1967 til 1993. I dag drives stedet av Norges Automobilforening. Fagforeningshytter Borregaardsarbeidernes feriehjem ble anlagt i Høysand tidlig på 30-tallet, og er fremdeles i fagforeningens eie. Bygningene er rektangulere, hadde inngang i hver endevegg og var opprinnelig beregnet for to familier. Hyttene er nå ombygd for en familie, den ene inngangen er borte, men for øvrig er de uendret utvendig. Enkel hytte i Sildevika Hytta i Sildevika ble bygget av en familie med ett barn hvor mannen i huset var maskinist på et av distriktets sagbruk. Den er fremdeles i familiens eie. Hytta ligger på ei lita tomt, få meter fra vannet. Den ble bygd i 1935, er på ca. 30 m2, med lavt røst og en liten veranda. Ei lita enkel hytte som kan stå som eksempel på hyttebebyggelse før og rett etter siste krig i Sarpsborg kommune. Steinbrudd Steinhoggerindustrien sto sterkt i Nedre Glomma-regionen inntil midt på femti-tallet. Ved Hornneskilen ligger steinbruddet som i nyere tid går under navnet ”Oterhi”. Denne steinhoggerbedriften var lokalisert på Komperød (Komperød gård). Leiekontrakt fra 1886 viser at området ble leid ut til Halden Rester av verkstedet ved Oterhi.
Stenhuggeri for 10 år på ”alt granittfjell” m.m. Fra 1905 overtok A/S British Norway Granite Co. (for kr. 500.- i årlig avgift). Ved dette steinhoggeriet, i likhet med mange andre langs kysten, ble det hogget ut stein til et planlagt seiersmonument for Hitler. Stein fra dette monumentet finnes fremdeles i steinbruddet i tillegg til steinen som er flyttet, og som bl.a. blir brukt som forstøtningsmur i ei småbåthavn. Kulturmiljø – spesielt innholdsrikt Miljøet på Sanne og Soli er beskrevet i mange publikasjoner og bøker, både av ”amatørhistorikere” og fagfolk. Blant annet i Herregårder i Østfold av Sven G. Eliassen. Av verdifulle elementer i et begrenset område på østsiden av elva har vi blant annet Solli kirke, Desiderias lund, ferdelsåre for kryssingav elva, minnestien over falne soldater i 1814, samt rester etter skysstasjon og gjestegiverstua ”Ferjestan”, som for øvrig nå står på Borgarsyssel museum, og som bl.a. rommet to skjenkestuer. Karl 14. Johans gemalinne, var svært begeistret for området ved Kongeveien der hun rastet flere ganger på vei til Christiania, og fikk stedet oppkalt etter seg. Dette kulturmiljøet på østsiden av Ågårdselva, med intakte kulturminner, utgjør et verdifullt bidrag til forståelsen for omfanget og virksomheten i det tidligere sagbruksmiljøet Sanne og Soli Brug. 6. SIKRING OG REHABILITERING Det er flere måter å sikre kulturminner og kulturmiljøer på. Bruk av lovverket, andre administrative virkemidler, som plandokumenter o.l. og økonomi (stimulere, restaurere og vedlikeholde). Imidlertid er i mange sammenhenger, informasjon og holdningskapende tiltak de viktigste virkemidlene vi har i kulturminnepolitikken. Ved å skape forståelse og motivasjon for å arbeide med dette viktige temaet, når vi lengst. Som regel må flere virkemidler tas i bruk samtidig. 6.1. Lover og retningslinjer Desiderias lund ved Solli kirke. Solli kirke ble bygget rundt 1900 og ble høytidelig innviet av biskopen i 1904. Den ligger vakkert til i Desiderias lund, på en knaus ut mot elva. Opprinnelig het stedet Kalveberget og var danseplass for ungdommen. Dronning Desideria (Desiree Clary 1777-1860) 21 6.1. 1. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven er kommunens viktigste redskap for å sikre kulturminner. Loven kan brukes aktivt for å verne kulturminner og kulturmiljøer. I arealplaner (kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner) kan områder med viktige kulturminneverdier markeres med egne planformål som viser hvilke verdier som knytter seg til området. Det er viktig at planformålet gjenspeiler områdets kvaliteter. Det er også mulig å legge restriksjoner på tiltak som kan være i konflikt med kulturminneverdiene. Plan- og bygningsloven gir også hjemmel til å verne spesielle bygninger og bygningsmiljøer. Av reguleringsplaner de senere årene som har brukt denne hjemmelen (§ 25, Reguleringsformål – ”Spesialområde bevaring”), er reguleringsplanen Høysand Sør, samt reguleringsplanen Vetaberget vedtatt 13.05.2004 når det gjelder to magasinbygninger tilknyttet Graåker fort. I flere reguleringsplaner under arbeid foreslåes dette formålet for deler av områdene som er under regulering.
Page 1: Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for
Page 4 and 5: FORORD Med ”Kommunedelplan for ku
Page 6 and 7: 1.1. Overordnede rammer i dagens ku
Page 8 and 9: 3. REGISTRERINGER Riksantikvarens r
Page 10 and 11: i rundskriv T-3/2000 utgitt av Kirk
Page 12 and 13: 1. PRIORITERTE KULTUR- MILJØER Bla
Page 14 and 15: under Hafslund. Området har har fo
Page 16 and 17: gårdssagen til fru Dorthe Juel”.
Page 18 and 19: forestillinger om boliger og esteti
Page 22 and 23: Med hjemmel i plan- og bygningslove
Page 24 and 25: Kulturminner/ Kulturmiljøer Nåvæ

Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?