Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

Kulturminner/
Kulturmiljøer
Nåværende planstatus.
Behov for
styrket vern er
markert med SV.
Antatt verneverdi.
Særlig vektlagte
kriterier i lokal
sammenheng, jfr.
pkt. 1.1.
Tilstand/
rehabilitering.
(stikkord
Eiere/ansvar
9. Gravminner
Kolerakirkegården
Mindet på Holleby
Spesialområde
Bevaring
LNF
1, 2, 7, 8
1, 2, 5, 8
Behov for
rehabilitering/
skjøtsel
Privat
10. Fritidsbebyggelse
Høisand bad
Fagforeningshytter/
Feriehjemmet
Hytte fra 1935 i
Sildevika
Hotell/restaurant/
camping - to hytter/
bevaring
Fritidsbebyggelse
(SV)
LNF
2, 3, 4, 6, 7, 8
1, 2, 3, 4, 6, 7, 8
1, 2, 3, 4, 6, 7, 8
Behov for vedlikehold
Hytter i brukbar
stand
I god stand
Kommunalt eid
selskap
Fagforening
Privat
11. Steinbrudd
"Oterhi" i
Hornneskilen
LNF (SV) 1, 2, 3, 7, 8
Ønskelig med
istandsetting. Behov
for tilrettelegging
og formidling
Privat
12. Kulturmiljø
med spesielt verdifulle
elementer
Sanne kulturmiljø
Solli kirke og Desiderias
lund er reg.
til spesialområde
bevaring - ellers
LNF
1, 2, 4, 5, 7, 8
Kirken
Privat
7.3. Stimuleringsmidler
Kulturminnene som det er lagt hovedvekt
på i denne planen, såkalt nyere tiders kulturminner,
har vanskelig for å oppnå statlig
og fylkeskommunal sikringsmidler. De
kulturminnene/kulturmiljøene som er trukket
fram er imidlertid et begrenset antall og de
fleste er i privat eie, som industribygningene
og boligbebyggelsen som er framhevet. For
de øvrige kulturminnenes vedkommende,
kan mye arbeid gjøres som dugnadsarbeid.
Imidlertid må fagfolk bidra i mange sammenhenger,
i tillegg til at faktiske utgifter vil gå
med.
Det søkes innarbeidet i handlingsplan og
budsjetter øremerkede midler til kulturminnvern.
Midler som både kan brukes internt i
kommunen, men som har som hovedformål
å stimulere foreninger og lag og som fordeles
etter nærmere fastsatte kriterier.
7.4. Prosjekter – i hovedsak initiert av
frivillige
Under arbeidet med kulturminneplanen, er
det tatt flere initiativ til rehabilitering og formidling
av viktige kulturminner som er i ferd
med å gå tapt. Som eksempler på dette kan
nevnes:
• Eidet lenser hvor det er startet en venneforening,
• Prestegårdshagen ved Skjeberg kirke.
Det er under etablering i Skjeberg historielag,
en arbeidsgruppe for restaurering
av hagen.
• Kulturminnesti i Sætre i Trøsken-området,
et initiativ av medlemmer i Tune
historielag.
• Kongehøien. Det er nå til vurdering av
Hafslund et forslag for hvordan ”Kongehøien”
skal rehabiliteres.
• Kolerakirkegården, som Skjeberg historielag
i mange tiår har arbeidet for restaurering
av.
Dessuten kan det være hensiktsmessig å
formidle kulturminneplanens innhold gjennom
enklere dokumenter enn denne planen.
F.eks. lage en såkalt ”Kulturminneplakat”,
med hovedvekten på bilder av kulturminnene
i Sarpsborg, kort faktabeskrivelse og lokalisering.
25