Last ned Skagerak Energis årsrapport 2004 - Skagerak Energi AS

Årsberetning
Likestilling
Fordelingen mellom kjønnene er preget av at bransjen
er mannsdominert. Konsernet arbeider for en bedre
representasjon av kvinner i alle sjikt av organisasjonen, og
har gjennomført egne styrekurs for kvinner. Det faktum at
konsernet har hatt betydelig overtallighet siden etableringen
har vanskeliggjort dette arbeidet.
Ledelse Menn Kvinner Totalt
Direktører 8 1 9
Seksjonssjefer 16 0 16
Avdelingsledere 28 5 33
Konsernstyret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Av
kvinnene er to aksjonærvalgt og to valgt av de ansatte.
Gjennomsnittslønn i Skagerak Energi pr 31.12.2004:
Menn
Kvinner
Ledelse: 539 790 448 325
Øvrige 336 014 309 784
Ytre miljø
Vannkraft er en energikilde som ikke medfører forurensende
utslipp. Konsernet legger vekt på å ta miljøhensyn ved
utbygging og drift av anleggene, og virksomhetene har gode
rutiner for resirkulering og behandling av spesialavfall.
Styringsprinsipper
Konsernet styres etter avtaler inngått mellom eierne, og
styrets vedtatte planer og strategier. Konsernsjef er ansvarlig
for å drive konsernet i tråd med disse strategier, og eventuelt
legge frem forslag til endringer i disse. Det er utarbeidet
en myndighets- og fullmaktstruktur som er forankret i
selskapenes styrer, som særlig klargjør arbeidsdelingen
mellom administrasjon og styre.
Markedsmessig og finansiell risiko
I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki.
De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og
handel med kraft, men foretaket er også utsatt for ulike
finansielle risiki og operasjonell risiko.
Markedsrisiko
Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel
med kraft. I et marked med stort innslag av vannkraft, der
tilgangen på vann varierer sterkt fra år til år, vil også pris og
produksjonsevne variere betydelig. Dette kan gi store utslag
på Skageraks resultat. Da produksjon og pris ofte er negativt
korrelert, dvs. at mye vann og høy produksjon medfører lav
pris, og motsatt, gir dette en naturlig demping av det totale
utfallsrommet for resultatet.
Risikostyring
Skagerak kan bruke terminkontrakter og andre finansielle
instrumenter til inntektssikring. Styret vedtar en eventuell
sikring. Sikring består av rene sikringshandler samt
langsiktige fysiske kontrakter (for eksempel industrikraft,
konsesjonskraft og erstatningskraft). Sikringsgrad de neste
årene ligger mellom 16 % og 20 % av forventet produksjon.
Finansstrategien fastlegger rammer for plasseringer og
innlån. I styringen av selskapets renterisiko skal det legges
vekt på at konsernets finansiering dekker kapitalbehovet
både for nett- og kraftproduksjonsvirksomhet.
Renterisikoen i låneporteføljen, uttrykt som durasjon, skal
være mellom 1 og 5 år. Strategisk mål for låneporteføljens
gjennomsnittlige rentebinding er satt til 3 år.
Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle
rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske
kroner, såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter
i samme valuta. Skageraks innlån skal ha en diversifisert
forfallstruktur. Det er en målsetting at maksimalt 25 % av
selskapets samlede lån forfaller innenfor en løpende 12
måneders periode.
Foretakets utsikter
Kraftbransjen er underlagt betydelig politisk styring gjennom
blant annet hjemfall og regulering av nettvirksomhet.
Bransjen og selskapets utsikter avhenger i stor grad av
hvordan disse rammevilkårene utvikler seg. Vesentlige
endringer i dagens regler om hjemfall kan åpne for større
privat interesse for deltagelse og eierskap i bransjen, og bidra
til at restruktureringen av bransjen skyter ny fart. Fremtidig
regulering av nettdrift med vesentlige endringer i dagens
reguleringsregime, kan medføre nye utfordringer i forhold til
balansegangen mellom lønnsomhet på kort og lang sikt, og til
opprettholdelse av leveringssikkerheten.
Selskapets fremtidsutsikter vurderes som gode både fordi
etterspørselen etter elektrisk kraft stadig stiger, og fordi
prisen på ny produksjonskapasitet gjør utbygd vannkraft
svært konkurransedyktig. Utsiktene til lønnsomhet
innen nettvirksomheten er også gode basert på det
effektiviseringsarbeidet som er gjennomført.
Skagerak Energi ønsker å utnytte sin industrielle posisjon
til å spille en aktiv rolle i den videre utviklingen av
energiforsyningen i vår region. Konsernet har unike
forutsetninger for dette.
Styret forventer at 2005 kan bli et noe mindre lønnsomt
år, grunnet prognoser om lavere kraftpris, men forventer
god inntjening i de påfølgende år. Det knyttes likevel stor
usikkerhet til utviklingen av markedsforholdene.
Årsresultat og disponeringer
Konsernets resultat etter skatt ble 434 mkr. Årsresultatet
i Skagerak Energi AS (morselskapet) ble 268 mkr. Styret
foreslår at 50 % av årets overskudd i konsernet deles
ut i utbytte, og at årets resultat i Skagerak Energi AS
disponeres slik:
Til utbytte
Tilføres annen egenkapital
Sum disponert
217 mkr
51 mkr
268 mkr
Etter disponering av årets overskudd utgjør morselskapets
frie egenkapital 346 mkr.
Aksjonær og børsforhold
Selskapet eies av Statkraft med 66,62 %, Skien kommune
med 15,21 %, Porsgrunn kommune med 14,83 % og Bamble
kommune med 3,34 %
Selskapet har lån notert på Oslo Børs, og følger børsens
informasjonsforskrifter.
Jon Brandsar
styrets leder
Porsgrunn, 15. mars 2005
Rolf Erling Andersen
styrets nestleder
Heidi Marie Petersen
Børre Evensen Eli Skrøvset
Hans-Martin Gullhaug
Gunnar Møane Grete Skotte Laila Pettersen
Hans August Hanssen
konsernsjef
Skagerak Årsrapport 2004
41