Kommunedelplan Knarvik-Alversund 2007 - 2019, revidert ...

Lindås kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Sakshandsamar:
Dato:
L12
2006/28
Frøydis Ones
27.02.2007
Utvalssak nr. Utval Møtedato
41/07 Plan- og miljøutvalet 07.03.2007
Kommunedelplan Knarvik-Alversund 2007 - 2019, revidert
kommunedelplan Knarvik-Isdal-Alver med utviding - til
offentleg ettersyn
Saksdokument vedlagt:
- Plankart
- Plandokument som inneheldt; Framlegg til føresegner, handlingsplan og
planskildring med grunnlagsinformasjon
- Oversyn over alle innspela som er kome til arbeidet - med kommentarar
- Liste over inn- og utgåande brev i sak 2006/28
- Dokumentliste i sak 04/3066
Saksdokument ikkje vedlagt:
- Dei einskilde dokumenta som kjem fram i dei to dokumentlistene, lagt ved.
- Som i sak 81/05og sak 173/06
Saksutgreiing:
Plan- og miljøutvalet skal ta stilling til innhaldet i plandokumenta, og spørsmålet om
planen skal leggjast ut til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova § 20-5,
og § 27-1. Utvalet skal seinare vurdera innspel og merknader som kjem inn i løpet av tida
planen er til offentleg ettersyn.
Plan- og miljøutvalet vedtok i møte den 27.04.05, sak 81/05 å starta arbeidet med å rullera
kommunedelplan for Knarvik-Isdal-Alver:
”Oppstart - rullering av kommunedelplan Knarvik - Isdal - Alver
Saksdokument vedlagt:
• Kart som syner plangrenser for gjeldande plan, og framlegg til ny plangrense
Saksdokument ikkje vedlagt:
• Gjeldande plan – kommunedelplan for Knarvik, Isdal, Alver med kart, planhefte og føresegner
Saksutgreiing:
Saka går til innstilling i plan- og miljøutvalet.
Vedtak om oppstart skal avgjerast i plan- og miljøutvalet. Plan- og miljøutvalet vil seinare ha ansvar for å
leggje planen ut til offentleg ettersyn før dei innstiller til endeleg vedtak i kommunestyret.
Kommunedelplan for Knarvik-Isdal-Alver vart godkjent av kommunestyret i møte den 22. mars 2001 i sak
029/01. Kommunestyret har i sak 101/04, punkt 3, den 28.10.04 vedteke at arbeidet med revidering av
kommunedelplanen skal starta:
PDF created with pdfFactory trial version www.pdffactory.com

”Det vert hausten 2005 sett i gong rullering av kommunedelplan for Knarvik – Alver, med sikte på vedtak i
inneverande kommunestyreperiode.”
Gjeldande plan for Knarvik-Isdal-Alver består av eit kart, føresegner og planhefte.
Planheftet gjev eit historisk bilete av utviklinga i Knarvik saman med ei fysisk skildring av staden. I tillegg
vert m.a. trafikksystemet, næringslivet, offentleg tenestetilbod og bustadbygging omtala i ei skildring av
planområdet.
Vurdering:
Planavgrensing
Ei viktig avklaring må gjerast i samband med vedtak om oppstart av planarbeidet.
Vi snakkar i dag om ein samanhengande bustadakse mellom Alverstraumen – Knarvik. Med bakgrunn i det
kan det vera nyttig å utvida planområdet og slik sjå utviklinga i ein heilskap. Det kan vera naturleg å ha ei
nordvestleg grense som tek inn deler av Alversund, grense ved Tveiten. Kommunedelplan for Alverstraumen
som vart vedteken i desember 2004 omfattar ikkje sjøareala med øyane i sjølve Alverstraumen. Desse areala
bør takast med om plangrensa vert utvida som skildra. Dette vil gje kommunen høve til å vurdera ein
nordleg trasé for riksvegen til Radøy, jamfør merknader frå Statens Vegvesen til kommunedelplan for
Alverstraumen. Innarbeiding av resultata og prinsippa frå prosjektet Nordvegen – den indre farleia er og
naturleg å trekkje inn ved ei slik utviding av planområdet.
Sør-aust for Knarvik kan Nepstad (ved tunnellen) utgjera grensa. Desse områda ligg i ein kort avstand frå
Knarvik senter, og kan difor utgjere ein del av nærområdet til tettstaden. Det vert lagt opp til at planen ser
på ein heilskap. Grense for grøntareal og landbruksareal kan vere like viktig å fastsetje som nye bustadareal
i nærområda til dei allereie utbygde områda.
Likeeins kan det vera aktuelt å vurdera ei forskyving av den nordlege plangrensa, for å få med også
nærområdet til tettstaden Knarvik, og bustadaksen Knarvik – Alversund.
Isdalgardane vert føreslege teke inn i planen.
Avgrensinga er vist på vedlegg.
Vurdering av rapportar og gjeldande planar
Gjeldande plan byggjer på temaplanar og rapportar utarbeidd før 2001, m.a. forprosjekt til varmesentral
og fjernvarmenett i Knarvik (2000) og stadanalyse for (del av) Knarvik.
I tida etter 2001 er det utarbeidd fleire temaplanar og rapportar som må vurderast innarbeidast i den
reviderte kommunedelplanen for Knarvik – Isdal – Alver. Det gjeld m.a. klima- og energiplanen (vedteken
20.06.02), kartlegging og verdisetting av naturtypar (MVA rapport 5/2004), hovudplan for avløp 2003-2014,
bustadpolitisk handlingsplan 2004-2008 (vedteken av kommunestyret den 29.04.04) og kommunedelplan for
bustadbygging, bustadbyggeprogram m.m. som er under utforming.
Det vil og vera nyttig å gje eit oversyn over kva som er vedteke i gjeldande plan for Knarvik-Isdal-Alver og
som er utvikla / ikkje utvikla. I dette ligg og ei vurdering av stadanalysen som vart utarbeidd for Knarvik.
I tillegg bør vi og vurdera å ta omsyn til og innarbeida prinsipp som er omtala i regionale rapportar og
planar.
Tema i arbeidet med revideringa
Administrasjonen meiner nokre hovudområde må arbeidast nærare med i planprosessen. Desse kan sjåast
på isolert sett, men vil til ein viss grad også vera overlappande eller ha innverknad på andre område:
‣ Veg. Kommunen har tidlegare hatt fokus på vegsystemet i Knarvik – Isdalstøområdet gjennom
kommunedelplan (frå august 1997). Planen skal vidareførast i det nye revideringsarbeidet. Veg
mellom Lindås og Radøy er skissert inn i kommunedeplan for Alverstraumen. Ein nordleg vegtrasé
for Rv. 565 må vurderast i dette revideringsarbeidet.
‣ Folketalsutviklinga – prognosar. Alderssamansetjinga. Kva ynskje er det for den vidare utviklinga?
Eventuelle tiltak i forhold til dette.
‣ Kyrkje. Spørsmålet om lokalisering av kyrkje i Knarvik vart utsett i arbeidet med reguleringsplan
for Knarvik aust. Det er naturleg å ta spørsmålet om lokalisering opp i arbeidet med
kommunedelplanen.
PDF created with pdfFactory trial version www.pdffactory.com

‣ Knarvik som region- og handels senter, kommunesenter og lokalsenter
Er det trong for å styrkje Knarvik som senter for regionen? Kva føringar er det i tilfelle mogleg og
viktig å leggje inn i planen?
Knarvik er og eit lokalsenter for det nære bustadomlandet. I dette perspektivet vert barne- og
ungdomsskule, barnehage og nærmiljøutvikling aktuelle tema.
Aktuelle spørsmål/tema som kan ha konsekvensar for arealbruken er:
œ Vidaregåande skule – nye behov?
œ Handels- og næringsutvikling
œ Utvikling av idrettsanlegga
œ Kulturtilbod – hus
œ Vidareutvikling idrettsanlegg
œ Estetisk utforming
œ Møteplassar
‣ Alversund som lokalsenter
‣ Bustadutvikling. Tilbodet av ledige bustadtomtar har over fleire ti-år vore lavare enn
etterspurnaden. Dette har m.a. ført til at areala utanfor planområdet Knarvik-Isdal-Alver er vorte
bygd ut relativt raskt. Spørsmål som bør vurderast nærare er:
œ Tettare utbygging og auka utnytting i arealbruken.
œ Skal ”gamle” reguleringsplanar (frå 1965-1980) framleis gjelde, eller skal dei opphevast?
œ Estetisk utforming.
‣ Næringsutvikling – vidareutvikling av næringsbygg
œ Behov
œ Estetisk utforming
‣ Tilgjengelighet i planlegginga.
Når det vert snakka om tilgjenge i planlegginga vert følgjande innhald lagt til grunn:
”…..produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at
alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle
tilpasninger eller hjelpemidler.”
Kva utfordringar ligg det i dette – for planområdet? Korleis synleggjere det i planen?
‣ Grønstruktur og parkar. Det vil kanskje innanfor heile planområdet vera viktig å setje ei grense for
kor langt utbygginga kan trekkjast – ei markagrense. Dette vil sikre innbyggjarar i planområdet
tilgang til tur- og uteopphaldsområde nær bustad og senterområde. Grøne lunger i
utbyggingsområde.
‣ Landbruksareala. Landbruksplan for Lindås er under politisk handsaming. Konklusjonane, og dei
politiske vedtaka knytt til planen er naturleg å trekkje inn i arbeidet med kommunedelplanen.
‣ Knarvik i møte med sjøen. Planområdet har ei lang sjøline. I ei revidering vil tilkomst til og tilgang
langs med sjøen kunne vera eit tema. Det kan og vera riktig å synleggjera ei haldning til
forvaltning av strandlina innanfor det etablerte planområdet. Kva ynskjer kommunen t.d. om det
vert aktuelt å omregulera sjønære område?
Arbeidsform og organisering
Rådmannen si leiargruppe vert styringsgruppe for arbeidet. Det kan vera føremålstenleg å organisera
arbeidet i ulike delprosjekt. Dette vil verta organisert administrativt. Plan- og miljøutvalet vil få orientering
om planarbeidet på ordinære møter, vidare vil utvalet involverast på eigne møter når prinsipielle spørsmål
skal avklarast.
I arbeidet med planen vil innbyggjarar, næringsliv og andre interesserte informerast i eit ope folkemøte (i
Knarvik og Alversund). Det kan vera naturleg å invitere til meir organisert medverknad under vegs i
arbeidet.
Prosessen
Den reviderte kommunedelplanen bør vera vedteke av kommunestyret seinast juni 2007.
PDF created with pdfFactory trial version www.pdffactory.com

Følgjande ramme for prosessen vert føreslege:
œ Mai / juni 2005 – kunngjering om oppstart – og melding til regionale instansar – frist for innspel
1.september.
œ 1.-8. september – folkemøte
œ Eventuelt utgreiingsarbeid vert planlagt og starta – fleire delprosjekt? Konsulentar? Internt arbeid i
administasjonen og i dialog med styringsgruppa – arbeidsmøte med plan- og miljøutvalet.
œ Møte med regionale mynde – før fristen går ut 1.oktober - planforum
œ Planutkast klart vår 2006. Til offentleg ettersyn i juni – 06, med høyringsfrist 1. oktober 2006.
œ Handsama av plan- og miljøutvalet i november/ desember og i kommunestyret i desember 2006.
Vurdering av miljøkonsekvensar:
Miljø bør synleggjerast og vurderast i arbeidet med planen.
Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak:
1. Plan- og miljøutvalet vedtek, med heimel i plan- og bygningslova § 20-1, å starta arbeidet med
revidering av kommunedelplan for Knarvik, Isdal, Alver.
2. Planavgrensinga vert ved Tveiten i nord vest og ved Nepstad mot sør-aust. Den austlege plangrensa er
trekt slike at Isdalgardane, anna landbruksareal og grønt areal vert ein del av planen.
3. Plan- og miljøutvalet gjev tilslutning til rammene for arbeidet som er omtala i saka.
Handsaming i Plan- og miljøutvalet - 27.04.05:
Saka vert utdelt i møtet med endringer.
Samrøystes for rådmannen sitt framlegg til vedtak.
PDF created with pdfFactory trial version www.pdffactory.com

Vedtak i Plan- og miljøutvalet - 27.04.05:
1. Plan- og miljøutvalet vedtek, med heimel i plan- og bygningslova § 20-1, å starta arbeidet med
revidering av kommunedelplan for Knarvik, Isdal, Alver.
2. Planavgrensinga vert ved Tveiten i nord vest og ved Nepstad mot sør-aust. Den austlege plangrensa er
trekt slike at Isdalgardane, anna landbruksareal og grønt areal vert ein del av planen.
3. Plan- og miljøutvalet gjev tilslutning til rammene for arbeidet som er omtala i saka.
I møte den 26.10.2006 vedtok plan- og miljøutvalet i sak 173/06 å utvida grensene for
planområdet:
”Utviding av område kommunedelplan - Knarvik - Isdal – Alver
Saksutgreiing:
Saka skal avgjerast endeleg i plan- og miljøutvalet
Det vert informert om saka i møtet.
Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak:
Området aust for Alverstraumen, som no er del av kommunedelplan Alverstraumen, vert innlemma i
kommunedelplan Knarvik – Isdal – Alver.
Dette skuldast m.a.vurdering av ny ungdomsskuletomt og omlegging av ny vegtrase for RV 565 Isdal -
Alverstraumen.
Handsaming i Plan- og miljøutvalet - 26.10.2006
Det vart gjeve ei orientering om saka i møtet.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Vedtak i Plan- og miljøutvalet - 26.10.2006
Området aust for Alverstraumen, som no er del av kommunedelplan Alverstraumen, vert innlemma i
kommunedelplan Knarvik – Isdal – Alver.
Dette skuldast m.a.vurdering av ny ungdomsskuletomt og omlegging av ny vegtrase for RV 565 Isdal -
Alverstraumen.”
Planframlegget: Kommunedelplan Knarvik-Alversund
Planprosessen og innspel
Arbeidet med planen kjem fram i plandokumentet i kapittel 5.1. Innspel og merknader til
arbeidet kjem fram i vedlegget ”oversyn over alle innspela som er kome til arbeidet”.
Innhaldet i planen
Framlegg til kommunedelplan inneheldt meir detaljerte føresegner og retningsliner enn
den gjeldande kommunedelplan Knarvik-Isdal-Alver. I tillegg er tidlegare kommunale
vedtak og vedtekter synleggjort saman med føringar som ligg i plan- og bygningslova og
særlover.
Det er ikkje lagt ut areal til nye byggeområde for bustader i planframlegget, jamfør punkt
5.3 i plandokumentet. Nokre stader er grensene for byggeområda endra til LNF areal.
Det er sett fram generelle krav til forarbeid i samband med utarbeiding av
reguleringsplanar, og til innhaldet i reguleringsplanar innanfor planområdet. Desse kjem
fram under punkt 2.3 i føresegna.
Grensa for den funksjonelle strandlina er trekt gjennom planområdet, og skal utgjere ei
byggjegrense mot sjøen, jamfør føresegna punkt 2.2.2. Kapittel 6.2 gjev ei nærare omtale
av kva som er lagt til grunn for fastsettinga av grensa. Reguleringsplanane Tveiten og
Mangerbua kjem inn i strandsoneområda. Sidan desse planane har vore til første gongs
høyring har administrasjonen valt å leggje den funksjonelle strandlina gjennom eller bak
PDF created with pdfFactory trial version www.pdffactory.com
5

det regulerte området. På Tveiten skal kaiområdet vera offentleg tilgjengeleg. Vi legg til
grunn at ein gjennomgangsmoglegheit vert mogleg også i planområdet Mangerbua. På sikt
kan det vere mogleg å få etablert ein samanhengande strandsti- eller promenade langs
sjøen i planområdet. Stitraséen er lagt inn i kartet.
Markagrensa er og lagt inn i planen, kapittel 6.1 og føresegna punkt 2.3.9. Denne grensa
synleggjer ei framtidig byggjegrense mot kulturlandskap, natur- og friluftsområde.
I landbruk- natur- og friluftsområda (LNF-områda) er det lagt inn moglegheit til å
byggje nytt våningshus, som ein del av tunet, på ein landbrukseigedom, jamfør føresegna
punkt 2.9. Det vert og opna opp for at fritidsbustadar kan endrast til heilårsbustadar under
visse føresetnader, jfr. føresegna punkt 2.11. Mindre utvidingar, påbygg, m.m. på tidlegare
etablerte bygg i LNF området skal kunne handsamast som ordinær søknad, jfr. føresegna
punkt 2.10.
Universell utforming er lagt inn som strategi for bygg og uteområde. Dette er nærare
omtala i kapittel 6.4 og er teke inn i føresegna i punkt 2.2.9.
Kommunestyret vedtok i møte den 18.05.06 at det skulle settast av areal til
ungdomsskule, idretts- og aktivitetssenter i Alversund, jamfør kapittel 6.9 og føresegna
2.3.16. To alternative område er lagt inn i plankartet; ”skulemarka” og eit areal sør for
eksisterande skule i Alversund. Det vert lagt opp til at kommunen tek stilling til val av
tomt når planen vert handsama for andre gong, etter den har vore til offentleg ettersyn.
Tilrådingane i fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel er lagt
til grunn for føresegna knytt til vidare utvikling av Knarvik senter og det nye
næringsområdet mellom Galtaråsen og Rapene. Jamfør punkt 2.3.17 og punkt 2.3.12.
Plan- og miljøutvalet må ta stilling til det ikkje bebygde næringsarealet ved
Hagelsundbrua. Kommunen har i utgangspunktet høve til å endra føremålet gjennom
planprosessen. Tre alternative løysingar er mogleg:
1)Gjeldande reguleringsplan vert oppretthalde
2)Grensene for framlegg til ny reguleringsplan vert lagt inn
3) Arealet vert omgjort til friområde.
Trafikksituasjonen i Knarvik senter, punkt 5.4, synleggjer eit behov for at det vert gjort
nokre gode grep i den vidare utviklinga av Knarvik. Det er gjennomført eit analysearbeid
som skal vidareførast og som deretter bør initiera oppstart av reguleringsplan for dei
sentrale områda i Knarvik. Lokalisering av viktige (offentlege) bygg som m.a. kyrkje og
kulturhus må vurderast i samband med dette arbeidet. Planen legg til grunn ei oppfatning
om at sentrumsområdet kan endrast på sikt. I det perspektivet kan det verte aktuelt å
vurdera slike viktige bygg lagt nærare sentrum enn det som er meldt inn i planarbeidet så
langt.
Ny trasé for riksveg 565 mot Radøy er lagt inn i kartet som retningsline. Dette er nærare
omtala i punkt 5.4.
Vurdering:
Vurdering av dei einskilde innspela og merknadene kjem fram i vedlegget: ”oversyn over
alle innspela som er kome til arbeidet”.
Rådmannen meiner planframlegget gir ei god retning for det vidare plan- og
utbyggingsarbeidet i området, og at den skisserte arealbruken dekkjer behova for området
neste planperiode.
PDF created with pdfFactory trial version www.pdffactory.com
6

Vurdering av miljøkonsekvensar:
Omsynet til miljøet er vurdert i arealbruken.
Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak:
Plan- og miljøutvalet legg kommunedelplan for Knarvik – Alversund (2007 – 2019) til
offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova § 20-5 og § 27-1.
Handsaming i Plan- og miljøutvalet - 07.03.2007
Plan- og miljøutvalet vedtok ein del endringar i framlegg til kommunedelplanen.
Dette bert endra/lagt inn i framlegget som vert lagt ut til offentleg ettersyn.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak, med endringar i planen, vart samrøystes vedteke.
Vedtak i Plan- og miljøutvalet - 07.03.2007
Plan- og miljøutvalet legg kommunedelplan for Knarvik – Alversund (2007 – 2019) til
offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova § 20-5 og § 27-1.
PDF created with pdfFactory trial version www.pdffactory.com
7