Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Neste møte: - FAGUS

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
Neste møte:
Forslag: Mandag 17. januar 2011 kl 1230 hos FAGUS
Bransjestandard om invaderende planter
utarbeides med inspirasjon fra ”Code of conduct on horticulture and invasive alien
plants”, utgitt av Europarådet og European and Mediterranean Plant Protection
Organization (EPPO), og med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning.
Dette dokumentet er i arbeid. Alle innspill til forbedring mottas til post@fagus.no.
Inndeling i bransjestandarden
Bransjestandarden skal hete Bransjestandard om invaderende planter og skal være
tredelt:
1. regelen
2. en kort forklaring (1-2-3-4 linjer) på hva som menes
3. en lengre, forklarende og utdypende tekst som en kan gå inn i dersom en
ønsker mer kunnskap eller vil vite mer om bakgrunnen for regelen
1 + 2 skal kunne brukes som plakatoppslag på kontor, pauserom osv.
"Bransjestandard om invaderende planter"
Forord
"Bransjestandard om invaderende planter" er en frivillig standard for norsk
grøntanleggssektor. Den er skrevet av en arbeidsgruppe bestående av
representanter for norsk grøntanleggssektor og redigert av FAGUS - Faglig
utviklingssenter for grøntanleggssektoren.
Representert i samarbeidsgruppa har vært:
FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
Det norske Hageselskapet
Norsk forening for kirkegårdskultur
Norsk gartnerforbund NGF
Norsk landskapsarkitekters forening NLA
Norsk Trepleieforum NTF
Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører
Hagesenterkjedene BoGrønt, Hageland og Plantasjen
I tillegg har en bredt sammensatt referansegruppe kommet med innspill underveis og
i ferdigstillelsen av "Bransjestandard om invaderende planter".
Vi takker Direktoratet for naturforvaltning for støtte til prosjektet.
SCHWEIGAARDS GATE 34 F, 0191 OSLO TELEFON +47 23 15 93 67 MOBILTELEFON +47 94 14 32 10 FAKS +47 23 15 93 51
POST@FAGUS.NO
WWW.FAGUS.NO
ORG NR. 986 372 660 MVA BANK 5081.07.71566

Introduksjon
Vi har i de seinere årene sett at planter opptrer invaderende og utkonkurrerer andre
planter. Planter, som opprinnelig er tatt inn i landet på grunn av sin prydverdi,
oppfatter vi nå som til dels svært problematiske ugras. I det siste er fokus også
kommet på mye brukte stauder, busker og trær, som skogskjegg Aruncus dioicus,
rynkerose Rosa rugosa og platanlønn Acer pseudoplatanus. Vi ser dessverre at
grøntanleggsplanter hopper over gjerdet og etablerer seg i utenfor de områdene de
er plantet.
Publikasjonen ’Code of conduct’ (Europarådet 2009) inneholder mye fagstoff om
temaet invaderende arter og de trusler disse kan utgjøre for stedegent biologisk
mangfold. I tillegg presenterer den 12 regler for plantebruk. Disse har vi tatt
utgangspunkt i når vi her presenterer 7 regler i "Bransjestandard om invaderende
planter".
Bakgrunn
Fra ’Code of conduct’ – laget av Europarådet I samarbeid med EPPO, den
europeiske plantevernorganisasjonen og publisert 2009:
‘De fleste invaderende planter har blitt introdusert til hagebruk av planteskoler,
botaniske hager og enkeltindivider’ (Reichard & White 2001)
’Mange av plantene som brukes i europeisk jordbruk, hagebruk og skogsdrift er ikke
naturlig hjemmehørende på kontinentet, men har blitt introdusert med vilje eller ved
uhell ved forskjellige tidspunkt gjennom de siste 2000 år. Plantene er kommet fra
forskjellige deler av verden som en konsekvens av menneskelig aktivitet. I Europa
skiller man ofte mellom archaeophytes og neophytes – planter introdusert
henholdsvis før og etter 1492/1500.
Den europeiske økonomien er i stor grad avhengig av dyrking av slike fremmede
planter. De fleste av disse introduksjonene har vært nyttige for mennesker og har
ikke ført til problemer ved at plantene har blitt invaderende eller har dannet
ugresspopulasjoner. En brøkdel av disse artene har imidlertid etablert seg utenfor
dyrket mark og invaderer naturlige, semi-naturlige eller menneskeskapte økosystem.
Disse er kjent som invaderende fremmed planter (invasive alien plants - IAP), og de
kan ha signifikante økologiske, økonomiske eller helsemessige konsekvenser. ’
Hvorfor "Bransjestandard om invaderende planter"
Flere land har parallelt med EPPO utarbeidet egne retningslinjer - ’Code of conduct’.
Årsaken er som nevnt fremveksten av invaderende arter som har gitt signifikante
økologiske, økonomiske eller helsemessige konsekvenser. I Norge er
problemstillingen rundt kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og iberiaskogsnegl
muligens de mest kjente tilfellene.
Bransjestandarden tar sikte på å hjelpe alle i vurderingen om planter er, eller kan bli,
invaderende når de velger planter til hager, parker og andre grøntanlegg.
Bransjestandarden er uttrykt i 7 punkter og alle punktene må tas med i vurderingen
om en plante har mulighet til å bli invaderende eller ikke.
SCHWEIGAARDS GATE 34 F, 0191 OSLO TELEFON +47 23 15 93 67 MOBILTELEFON +47 94 14 32 |0 FAKS +47 23 15 93 51
POST@FAGUS.NO
WWW.FAGUS.NO
ORG NR. 976 372 660 MVA BANK 5081.07.71566

"Bransjestandard om invaderende planter" inneholder ingen lister over planter,
verken over de vi ikke bør bruke eller de vi trygt kan bruke.
Hvem skal bruke "Bransjestandard om invaderende planter"
Bransjestandarden skal brukes av alle aktørene i grøntanleggssektoren – fra
planleggere, produsenter og importører til leverandører og hageeiere. Ansvaret hviler
på alle ledd i grønanleggsforvaltning, nyanlegging og drift:
Byggherrer:
kommuner
stat
eiendomsselskaper
private
Profesjonene i grøntanleggssektoren:
planteskoler
hagesentre
landskapsarkitekter
anleggsgartnere
trepleiere
kirkegårdsansatte
alle som bygger og drifter grøntanlegg
Private:
hageeiere
Dette krever opplæring av ansatte, av medlemmer i hagelag og informasjon til
allmennheten generelt. I tillegg bør "Bransjestandard om invaderende planter"
innføres i bedriftenes internkontrollsystemer.
En målsetting er at byggherrer tar med reglene "Bransjestandard om invaderende
planter" i anbudsdokumentene.
Aktuell lovgivning og faglitteratur:
Bernkonvensjonen - Konvensjonen om bevaring av europeisk vilt og naturlige
habitater – konvensjonens formål er å sikre bevaring av vill flora og fauna. Dette
innebærer en spesiell omsorg for planter og dyr som er i fare for å utryddes, samt å
forplikte medlemmene til å føre streng kontroll med innføring av fremmede arter i
europeisk natur.
Naturmangfoldsloven - det norske motstykket, som i all hovedsak sier det samme –
har erstattet naturvernloven. Denne loven omhandler et generelt vern av natur og
økosystemer. Kapittel 4 regulerer innføring og utsetting av fremmede organismer,
altså introduserte arter – planter og/eller dyr.
Kapittel 4 ”Fremmede organismer” trer først i kraft når forskrift er vedtatt.
Publikasjonen ’Code of conduct’ (Europarådet 2009) inneholder en introduksjon til
temaet invaderende arter og de trusler disse kan utgjøre for stedegent biologisk
mangfold. Samtidig presenterer de 12 frivillige retningslinjer(Code of conduct) for den
europeiske grøntanleggssektoren.
Regler (se mer langtekst nedenfor)
1. Unngå å bruke fremmede planter som er eller kan bli invaderende
2. Kjenn hvilke egenskaper det er som gjør en plante invaderende
SCHWEIGAARDS GATE 34 F, 0191 OSLO TELEFON +47 23 15 93 67 MOBILTELEFON +47 94 14 32 |0 FAKS +47 23 15 93 51
POST@FAGUS.NO
WWW.FAGUS.NO
ORG NR. 976 372 660 MVA BANK 5081.07.71566

3. Ha kunnskap om invaderende plantearter i det aktuelle området og til gjeldende
regelverk
4. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser
5. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker identifisering
6. Finn fram til gode alternative planter
7. Del og spre kunnskap om invaderende arter og bekjempelse av dem
1. Unngå å bruke fremmede planter som er eller kan bli invaderende
Etter hvert finnes flere informasjonskilder der vi kan finne ut hvilke planter som
opptrer invaderende. Alle plantebrukere må vurdere slik informasjon, samt observere
i sitt eget nærmiljø om det er hageplanter som sprer seg.
Innførte grøntanleggsplanter er valgt ut fordi de har egenskaper som er gode i
grøntanlegg og hager. Innførsel, utprøving og dyrking av hageplanter fra andre strøk
av verden har lang tradisjon. Gjennom århundrer har dette gitt glede og vakt
interesse hos alle med interesse for planter og hagebruk. Innførte plantearter kalles, i
motsetning til vår stedegne flora, for fremmede. Enkelte fremmede planter sprer seg
til natur og opptrer invaderende. De kan true stedegent biologisk mangfold.
Norsk svarteliste lister opp fremmede planter som ikke er hjemmehørende i vår
norske flora, nesten 1700 karplanter. En regner med at noen av disse kan spre seg til
natur og et fåtall av disse igjen kan opptre invaderende og utgjøre en trussel for det
stedegne biologiske mangfoldet.
2. Kjenn hvilke egenskaper det er som gjør en plante invaderende
Planter har forskjellige spredningsstrategier. Noe av det vi ser på som en god
egenskap hos grøntanleggsplanter, er nettopp det som kan gjøre plantearten
invaderende. Likevel er det ikke enkelt å vite hvilke planter som vil opptre
invaderende i framtida.
Europeiske forskningsrapporter viser at det kan ta svært lang tid fra en plante blir
introdusert i et nytt område og til den sprer seg invaderende. Denne perioden kalles
latenstid. I Europa har en funnet ut at latenstid for trær er på gjennomsnittlig 170 år
og 131 år for busker, med et gjennomsnitt på 147 år for alle lignoser.
Kunnskap om de egenskaper som kan gjøre en plante til en framgangsrik inntrenger
kan gi en pekepinn om hvilke planterter vi skal være forsiktige med å bruke.
Nedenfor har vi listet opp en rekke egenskaper, og jo flere av disse en planteart har,
jo større sjanse er det for at planta kan bli invaderende:
Herdig
Evne til å bruke lokale pollinatorer
Kort generasjonstid
Uten naturlige fiender
God etablering i forstyrra / lysåpne områder eller i skogbunn
Evne til å produsere spiredyktige frø
SCHWEIGAARDS GATE 34 F, 0191 OSLO TELEFON +47 23 15 93 67 MOBILTELEFON +47 94 14 32 |0 FAKS +47 23 15 93 51
POST@FAGUS.NO
WWW.FAGUS.NO
ORG NR. 976 372 660 MVA BANK 5081.07.71566

Spredningsstrategier
• frø/frukter spres med dyr, vind og vann
• vegetativt: rotutløpere, stengelutløpere, senkere osv.
Evne til å danne bestand / monokulturer
Regenererer lett ved skade
Kan etableres fra isolerte plantedeler: rester etter beskjæring, greinknekk,
utkast av avfall
3. Ha kunnskap om invaderende arter i det aktuelle området, og om gjeldende
regelverk
Planter som opptrer invaderende i et miljø, gjør det ikke nødvendigvis på andre
steder. Dette har blant annet med klima, geografi, jordsmonn og topografi å gjøre.
Lokal kunnskap, samt kjennskap til aktuelt regelverk er viktig.
Mange av de mest problematiske invaderende fremmede arten er akvatiske planter
som kommer fra hagedammer eller vannhager. Disse plantene kan ofte reprodusere
seg raskt vegetativt og de kan fort kolonisere store arealer.
Informasjon fra naboland, og områder med klimatiske og geografiske forhold som
likner våre, er nyttig.
Aktuelt regelverk:
Naturmangfoldloven med forskrift
Handlingsplan fra fylkesmannens miljøvernavdeling
Andre kunnskapskilder:
Direktorat for Naturforvaltning, www.dirnat.no/content/263/Fremmede-arter
Artsdatabanken, www.artsdatabanken.no
Norsk svarteliste, siste utgave www.artsdatabanken.no/ThemePage.aspx?m=30
FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren , www.fagus.no
Hageselskapet, www.hageselskapet.no
Hagesenteret
Aktuelle nettsider.
EPPO, (Den Europeisk-Mddelhavske planteorganisasjonen),
http://www.eppo.org/DATABASES/pqr/pqr.htm
NOBANIS, (North European and Baltic Network on Invasive Alien Species)
www.nobanis.org
DAISIE (Delivering Alien Invasive Species Invent ory for Europe)
http://www.europe-aliens.org/index.do
4. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser
SCHWEIGAARDS GATE 34 F, 0191 OSLO TELEFON +47 23 15 93 67 MOBILTELEFON +47 94 14 32 |0 FAKS +47 23 15 93 51
POST@FAGUS.NO
WWW.FAGUS.NO
ORG NR. 976 372 660 MVA BANK 5081.07.71566

Planteavfall skal aldri kastes i naturen, men fraktes til godkjent mottak. Jordmasser
som er infisert med frø og rotbiter må behandles forsvarlig. De fleste plantearter som
opptrer som ugras spres enten med frø eller gjennom rotsystemet. Oppkuttede
jordstengler, frø eller røtter som følger med jord, klær eller utstyr kan føre til
spredning av invaderende planterarter.
Planteavfall
Kast aldri planteavfall i naturområder eller på tilfeldige avfallsplasser.
Send planteavfall fra fremmede invaderende arter til forbrenning.
Minimumstiltak er å fjerne blomsterstander fra invaderende planter før
frøene er modne.
Jord og jordmasser
Jord med frø og plantedeler fra invaderende plantearter er en kilde til
spredning av uønsket vegetasjon.
o Generelt bør ikke jordmasser som er infisert med frø, røtter eller andre
underjordiske plantedeler benyttes som innblanding i anleggsjord
o Jord som fjernes fra områder med fremmede invaderende arter skal
behandles som spesialavfall. Videre deponi eller bruk er avhengig av
planteartens konkurransekraft. Infisert jord må enten (avhengig av
hvilke arter jorda er infisert med):
• deponeres i varig deponi og ikke brukes som vekstmasser
• benyttes som undergrunnsjord
• brukes som toppmasser der det skal anlegges plen som slås
mange ganger per sesong
• NB! Unntak for jord infisert med de store slirekneartene. Den bør
deponeres på 5 meters dyp og dekkes med duk og rene masser
5. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker identifisering
Planter skal være merket når de selges. Produsenter, importører og forhandlere må
sørge for korrekt merking av plantene med botanisk navn og eventuelt sortsnavn.
Ungplanter, planter som er uten bladverk på omsetningstidspunktet og ulike sorter av
en art er ikke alltid lette å identifisere dersom de ikke er merket. En rekke planter har
dessuten lokale norske navn, noe som kan gjøre identifisering usikker. Selger skal
ved korrekt merking fortelle oss hva det er vi kjøper.
Planter skal være merket i henhold til Forskrift om planter og tiltak mot
planteskadegjørere.
Planter til ervervsmessig dyrkning (for eksempel til grøntanlegg): alle kolli
skal ved omsetning være merket med:
• Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos
Mattilsynet
• Botanisk navn, evt. sortsnavn
• Løpenummer, for eksempel partinummer, ukenummer
Planter som frambys for salg til forbruker skal være merket med:
• Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos
Mattilsynet
• Botanisk navn, evt. sortsnavn
SCHWEIGAARDS GATE 34 F, 0191 OSLO TELEFON +47 23 15 93 67 MOBILTELEFON +47 94 14 32 |0 FAKS +47 23 15 93 51
POST@FAGUS.NO
WWW.FAGUS.NO
ORG NR. 976 372 660 MVA BANK 5081.07.71566

Kontroller at du får det du ha bestilt, og at ikke andre arter følger med planta du har
kjøpt.
Se merkekravene og hele forskriften:
Merkekrav for plantemateriale som skal omsettes:
http://www.mattilsynet.no/planter/plantehelse/produksjon_omsetning/merkekrav_for_
plantemateriale_som_skal_omsettes_35735
Hele forskriften: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20001201-
1333.html
6. Finn fram til gode alternative planter
Planteskoler og hagesentre skal ha kunnskap om hvilke planter som kan opptre
invaderende, og fjerne dem fra sitt sortiment. I stedet bør de finne fram gode planter
og tilby erstatninger for invaderende planter.
Gode alternativer kan være plantesorter som er sterile og plantearter som ikke har
egenskaper som gjør dem til grøntanleggsrømlinger. Det kan være plante av annen
planteslekt, men med tilsvarende vekst og prydverdi som den ikke ønskede plante.
Plantene som skal selges som alternativ, skal være ikke-invaderende.
Husk også at erstatningsplanter kan være invaderende i andre geografiske områder
enn der man befinner seg, og at man må vurdere kundens behov og hvor det skal
plantes.
Bruk fagfolk til å finne gode, ønskede alternativer til planter som er
invaderende eller som kan bli det.
7. Del og spre kunnskap om invaderende arter og bekjempelse av dem
Alle som har kjennskap til invaderende plantearter bør informere kunder og kolleger
og dele kunnskapen med flest mulig.
Hagesentre og planteskoler skal vite hvilke planter som er aggressivt invaderende.
Denne informasjonen bør henge lett tilgjengelig for både ansatte og kunder.
Hovedregler for å unngå invaderende planter i norsk natur er som følger:
Lær deg hvilke hageplanter som utgjør en trussel i naturen utenfor
hagegjerdet
Plant ikke disse artene i din hage, pga. faren for spredning
Bekjemp fremmede plantearter hvis de etablerer seg utenfor hagegjerdet
Kast ikke planteavfall i naturområder eller på tilfeldige avfallsplasser
Send planteavfall som kan inneholde frukter eller frø fra invaderende arter
til forbrenning
Når du handler eller bytter planter, bør du være oppmerksom på at det kan
være med følgeorganismer som kan bli vanskelige å bli kvitt senere.
SCHWEIGAARDS GATE 34 F, 0191 OSLO TELEFON +47 23 15 93 67 MOBILTELEFON +47 94 14 32 |0 FAKS +47 23 15 93 51
POST@FAGUS.NO
WWW.FAGUS.NO
ORG NR. 976 372 660 MVA BANK 5081.07.71566

Finner du grøntanleggsrømlinger i naturen, så meld fra på
www.artsbanken.no
Definisjoner
door – knocker – planter, som i andre områder med omtrent samme klima,
har blitt, eller er i ferd med å bli invaderende
fremmede arter - arter (og undergrupper av arter) som opptrer utenfor sitt
naturlige utbredelses-område og spredningspotensial. Omtrent halvparten
av planteartene i den norske floraen er fremmede, dvs. de har kommet hit
ved hjelp av menneskelig aktivitet. Dette omfatter de fleste kulturplantene
våre
generasjonstid – tida det tar fra et frø blir til plante som setter spiredyktige
frø
grøntanleggsrømling – hageplanter som etablerer seg utenfor området de
er plantet i
herdighet – eller hardførhet, plantenes toleranse for lave temperaturer,
varierende temperatur og ulike stress-belastninger
hjemlig art – arter som forekommer naturlig i et område, og dermed ikke
har blitt introdusert av mennesker, tilsiktet eller utilsiktet
invaderende arter – plante- eller dyrearter som er innført i et område hvor
de kan fortrenge eller konkurrere med andre arter, og på den måten
forrykke den økologiske balansen mellom artene på stedet. Noen
plantearter står på lister over arter som utgjør høy risiko for negativ effekt
på stedegent biologisk mangfold. Vi må være spesielt aktsomme for unngå
videre spredning av disse artene. Men også andre fremmede plantearter
kan på sikt bli svært invaderende og lettspredd til nye voksesteder
lag phase – latensperiode, eller tiden fra en plante introduseres til arten er i
spredning
lignoser – flerårige planter med vedaktig stamme og greiner
naturaliserte arter – arter som reproduserer uten hjelp av mennesker og
som danner selvfornyende bestander
naturlige fiender - skadedyr og sykdommer som en plante utsettes for på
sitt opprinnelige voksested
regenerering av skader – naturlig reparasjon av skader på for eksempel
lignoser
stedegent biologisk mangfold – summen av stedegne arter, genetisk
mangfold og naturlige habitater eller økosystemer på stedet
stratifisering – den kulde- eller varmeperiode frø trenger for å bli
spiredyktige
ugras – i vid forstand planter som vokser på steder de er uønsket. Også
hageplanter kan opptre som ugras når de spres fra området hvor de
opprinnelig var plantet
vegetativ spredning – planter som sprer seg ved rotutløpere,
stengelutløpere, senkere eller som kan spire fra avkuttede deler (for
eksempel hageavfall)
Hege Abrahamsen 13.12.2010
SCHWEIGAARDS GATE 34 F, 0191 OSLO TELEFON +47 23 15 93 67 MOBILTELEFON +47 94 14 32 |0 FAKS +47 23 15 93 51
POST@FAGUS.NO
WWW.FAGUS.NO
ORG NR. 976 372 660 MVA BANK 5081.07.71566