invaderende, fremmede planter - FAGUS

Bransjestandard om 

invaderende, 

fremmede planter

Bransjestandard om invaderende, fremmede planter 

HØRINGSUTKAST 

2


Innhold 


3



4


Forord 

Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er en frivillig 

bransjestandard for norsk grøntanleggssektor. Den er utviklet av 

representanter for norsk grøntanleggssektor og redigert av FAGUS - 

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. 

Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er 

utarbeidet etter inspirasjon fra Code of conduct on horticulture and invasive 

alien plants, utgitt av Europarådet og European and Mediterranean 

Plant Protection Organization (EPPO). Direktoratet for 

naturforvaltning har bidratt til utarbeidelsen med økonomisk støtte 

Representert i samarbeidsgruppa har vært: 

-- 

FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren 

-- 

Det norske Hageselskapet 

-- 

Norsk forening for kirkegårdskultur 

-- 

Norsk gartnerforbund NGF 

-- 

Norsk Trepleieforum NTF 

-- 

Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører 

-- 

Norske landskapsarkitekters forening NLA 

-- 

Hagesenterkjedene BoGrønt, Hageland og Plantasjen 

-- 

Referansegruppe med representanter fra ulike høyskoler, 

universitet og andre fagmiljøer i Norge 

Vi takker Direktoratet for naturforvaltning for støtten til prosjektet. 


5



6


Introduksjon 

De seinere årene har det vært økt fokus på fremmede plantearter 

som opptrer invaderende og utkonkurrerer stedegen vegetasjon. 

Planter, som opprinnelig er tatt inn i landet på grunn av sin prydverdi, 

opptrer som til dels svært problematiske ugras. Det er et faktum at 

grøntanleggsplantene lupin Lupinus polyphyllos, rynkerose Rosa rugosa 

og platanlønn Acer pseudoplatanus etablerer seg fritt i naturområder og 

kan bli en trussel for stedegent biologisk mangfold. 

Publikasjonen Code of conduct on horticulture and invasive alien plants 

inneholder mye fagstoff om temaet invaderende arter og de trusler 

disse utgjør for stedegent biologisk mangfold. 

Sitater fra ”Code of conduct on horticulture and invasive alien 

plants”: 

‘De fleste invaderende planter har blitt introdusert til hagebruk av 

planteskoler, botaniske hager og enkeltindivider’ (Reichard & White 2001) 

’Mange av plantene som brukes i europeisk jordbruk, hagebruk og 

skogsdrift er ikke naturlig hjemmehørende på kontinentet, men har blitt 

introdusert med vilje eller ved uhell ved forskjellige tidspunkt gjennom de 

siste 2000 år. Plantene er kommet fra forskjellige deler av verden som en 

konsekvens av menneskelig aktivitet. I Europa skiller man ofte mellom 

archaeophytes og neophytes – planter introdusert henholdsvis før og 

etter 1492/1500. 

Den europeiske økonomien er i stor grad avhengig av dyrking av slike 

fremmede planter. De fleste av disse introduksjonene har vært nyttige 

for mennesker og har ikke ført til problemer ved at plantene har blitt 

invaderende eller har dannet ugresspopulasjoner. En brøkdel av disse artene 

har imidlertid etablert seg utenfor dyrket mark og invaderer naturlige, seminaturlige 

eller menneskeskapte økosystem. Disse er kjent som invaderende 

fremmede planter (invasive alien plants - IAP), og de kan ha 

signifikante økologiske, økonomiske eller helsemessige konsekvenser. ’ 


7


Publikasjonen presenterer også12 regler for plantebruk. ”Code of 

conduct on horticulture and invasive alien plants” danner utgangspunkt for 

den norske ”Bransjestandard om invaderende, fremmede planter”. 

Som beskrivelse på ’fremmed art’ benyttes definisjonen fra Norsk 

svarteliste 2007: 

-- 

bevisst satt ut i naturen 

-- 

forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet 

-- 

blindpassasjerer under transport/forflytting av dyr, planter, varer 

og mennesker 

-- 

arter spredt fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes 

A), B) eller C) 

-- 

arter spredt med menneskelig medvirkning, der kunnskap om 

spredningsmåte er mangelfull 

-- 

norske arter (stedegne) spredt til nye områder i Norge som følge 

av menneskelig aktivitet 

-- 

foredlete, stedegne arter spredt i Norge 

Hvorfor utarbeider vi ”Bransjestandard om 

invaderende, fremmede planter” nå? 

Flere land har parallelt med EPPO utarbeidet egne bransjeregler. 

Årsaken er som nevnt fremveksten av invaderende arter som 

medfører signifikante økologiske, økonomiske og / eller helsemessige 

konsekvenser. I Norge er muligens lupin, kjempebjørnekjeks og 

kjempespringfrø de mest kjente plantearter med uønsket spredning. 

Bransjestandarden er uttrykt i 7 punkter, og tar sikte på å hjelpe 

alle i vurderingen om planter er, eller om de kan bli invaderende. Alle 

punktene må tas med i vurderingen for å begrense risiko for uønsket 

spredning. 

Bransjestandarden inneholder ingen lister over planter, verken 

over de vi IKKE BØR bruke eller de vi TRYGT KAN BRUKE. 

Årsaken til dette er at ”Bransjestandard om invaderende, fremmede 


8


planter” skal være en standard som skal gjelde for hele landet. På 

grunn av store ulikheter i klima, geografi, jordsmonn og topografi i 

Norge vil ikke lister kunne gi gode svar for hele landet. En plante kan 

opptre invaderende i et område, mens den er umulig å etablere i et 

annet. 

Hvem skal bruke ”Bransjestandard om invaderende, 

fremmede planter” 

Bransjestandarden skal brukes av alle aktørene i grøntanleggssektoren 

– fra planleggere, produsenter og importører til leverandører og 

hageeiere. Ansvaret hviler på alle ledd i grøntanleggsforvaltning, 

Byggherrer/planleggere/planmyndigheter: 

-- 

kommuner 

-- 

stat 

-- 

eiendomsselskaper 

-- 

private 

Profesjonene i grøntanleggssektoren: 

-- 

planteskoler 

-- 

hagesentre 

-- 

landskapsarkitekter 

-- 

anleggsgartnere 

-- 

trepleiere 

-- 

kirkegårdsansatte 

alle som bygger og drifter grøntanlegg 

-- 

Private 

-- 

hageeiere 


Implementering av en bransjestandard krever bruk av standarden 

under planlegging, bygging, etablering og vedlikehold av alle 

grøntanlegg, og informasjon til ansatte og allmennheten generelt. 

9



Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er utformet for norske 

aktører og norske klimatiske, geografiske, jordbunnsmessige og 

topografiske forhold. 

Bransjestandarden er tredelt: 

1. 7 regler for plantebruk 

2. kortforklaring til regelene 

3. utdypende tekst og bakgrunn for regelene 

1 + 2 kan benyttes som plakatoppslag på kontor, pauserom osv 

7 regler for plantebruk 

1. Unngå å bruke fremmede planter som er eller kan bli 

invaderende 

2. Kjenn de egenskaper som kan gjøre en plante invaderende 

3. Ha kunnskap om invaderende plantearter i det aktuelle 

området og til gjeldende regelverk 

4. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser 

5. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker 

identifisering 

6. Finn fram til gode alternative planter 

7. Del og spre kunnskap om invaderende fremmede planter og 

bekjempelse av dem 


10


1. Unngå å bruke fremmede planter som er eller kan bli 


Alle plantebrukere må vurdere hvilke planter som opptrer 

invaderende, samt observere i sitt eget nærmiljø om det er 

grøntanleggsplanter som sprer seg. Hvis det ikke fins informasjon 

om arten bør føre-var-prinsippet (NML § 9), som er lovfestet i 

Naturmangfoldloven følges, slik at planten ikke benyttes i nærheten 

av sårbar natur. 

Innførte grøntanleggsplanter er valgt ut fordi de har egenskaper som 

er gode i grøntanlegg og hager. Innførsel, utprøving og dyrking av 

hageplanter fra andre strøk av verden har lang tradisjon. Gjennom 

århundrer har dette gitt glede og vakt interesse hos alle med interesse 

for planter og hagebruk og har blitt en del av norsk kulur. Innførte 

plantearter kalles, i motsetning til vår stedegne flora, for fremmede. 

Enkelte fremmede planter sprer seg til naturmiljøer og opptrer 

invaderende. De kan true stedegent biologisk mangfold. 

Norsk svarteliste lister opp fremmede planter som ikke er 

hjemmehørende i vår norske flora, nesten 1700 karplanter. En 

regner med at noen av disse kan spre seg til natur og et fåtall av disse 

igjen kan opptre invaderende og utgjøre en trussel for det stedegne 

biologiske mangfoldet. 


11


2. Kjenn de egenskaper som kan gjøre en plante 


Planter har forskjellige spredningsstrategier. Gode egenskap hos 

grøntanleggsplanter er nettopp det som kan gjøre plantearten 

invaderende. Likevel er det ikke enkelt å vite hvilke planter som vil 

opptre invaderende i framtida. 

Europeiske forskningsrapporter viser at det kan ta svært lang tid 

fra en plante blir introdusert i et nytt område og til den sprer seg 

invaderende. Denne perioden kalles latenstid. I Europa har en funnet 

ut at latenstid for trær er på gjennomsnittlig 170 år og 131 år for 

busker, med et gjennomsnitt på 147 år for alle lignoser. 

Kunnskap om de egenskaper som kan gjøre en plante til en 

framgangsrik inntrenger kan gi en pekepinn om hvilke planterter vi 

skal være forsiktige med å bruke. 

Nedenfor har vi listet opp en rekke egenskaper, og jo flere av disse en 

planteart har, jo større sjanse er det for at planta kan bli invaderende: 

-- 

Herdighet 

-- 

Evne til å bruke lokale pollinatorer 

-- 

Kort generasjonstid 

-- 

Ingen naturlige fiender 

-- 

God etablering i forstyrra / lysåpne områder eller i skogbunn 

-- 

Evne til å produsere spiredyktige frø 

-- 

Spredningsstrategier 

-- 

frø/frukter som spres med dyr, vind og vann 

-- 

vegetativt: spredning med rotutløpere, stengelutløpere, senkere 

osv. 

-- 

Evne til å danne bestander / monokulturer og utkonkurrere 

andre arter 

-- 

Regenererer lett ved skade 

-- 

Kan etableres fra isolerte plantedeler: rester etter beskjæring, 

greinknekk, utkast av planteavfall og jord 


12


3. Ha kunnskap om invaderende arter i det aktuelle 

området, og om gjeldende regelverk 

Planter som opptrer invaderende ett sted, gjør det ikke 

nødvendigvis i andre miljøer. Dette har blant annet med klima, 

geografi, jordsmonn og topografi å gjøre.Lokal kunnskap, samt 

kjennskap til aktuelt regelverk er viktig. 

Mange av de mest problematiske invaderende fremmede artene er 

akvatiske planter som kommer fra hagedammer eller vannhager. 

Disse plantene kan ofte reprodusere seg raskt vegetativt og de kan 

fort kolonisere store arealer. 

Informasjon fra naboland, og områder med klimatiske og 

geografiske forhold som likner våre, er nyttig. 

Aktuelt regelverk: 

-- 

Naturmangfoldloven med forskrift 

-- 

Handlingsplan fra fylkesmannens miljøvernavdeling 

-- 

Norsk svarteliste 2007 

Andre kunnskapskilder: 

-- 

Direktorat for Naturforvaltning, www.dirnat.no/content/263/ 

Fremmede-arter 

-- 

Artsdatabanken, www.artsdatabanken.no 

-- 

Norsk svarteliste, siste utgave www.artsdatabanken.no/ 

ThemePage.aspx?m=30 

-- 

FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren www. 

fagus.no 

-- 

Hageselskapet, www.hageselskapet.no 

-- 

Plantevernleksikonet, http://leksikon.bioforsk.no 

Aktuelle nettsider. 

-- 

EPPO, (Den Europeisk-Middelhavske plantevernorganisasjonen), 

http://www.eppo.org/DATABASES/pqr/pqr.htm 

-- 

NOBANIS, (North European and Baltic Network on Invasive 

Alien Species) www.nobanis.org 

-- 

DAISIE (Delivering Alien Invasive Species Inventory for 

Europe) http://www.europe-aliens.org/index.do 

13 

HØRINGSUTKAST


4. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og 

jordmasser 

Planteavfall skal aldri kastes i naturmiljøer, men fraktes til godkjent 

mottak. Jordmasser som er infisert med frø og rotbiter må 

behandles forsvarlig. De fleste plantearter som opptrer som ugras 

spres enten med frø eller gjennom rotsystemet. Oppkuttede 

jordstengler, frø eller røtter som følger med jord, klær eller utstyr 

kan føre til spredning av invaderende fremmede plantearter. 

Planteavfall 

-- 

Kast aldri planteavfall i naturområder eller på tilfeldige 

avfallsplasser. 

-- 

Send planteavfall fra fremmede invaderende arter til forbrenning. 

-- 

Minimumstiltak er å fjerne blomsterstander fra invaderende 

planter før frøene er modne. 

Jord og jordmasser 

Jord med frø og plantedeler fra invaderende plantearter er en kilde til 

spredning av uønsket vegetasjon. 

-- 

Generelt bør ikke jordmasser som er infisert med frø, røtter 

eller andre underjordiske plantedeler benyttes som innblanding i 

anleggsjord 

-- 

Jord som fjernes fra områder med fremmede invaderende arter 

skal behandles som spesialavfall. Videre deponi eller bruk er 

avhengig av planteartens konkurransekraft. Infisert jord må enten 

(avhengig av hvilke plantearter jorda er infisert med): 

-- 

deponeres i varig deponi og ikke brukes som vekstmasser 

-- 

benyttes som undergrunnsjord 

-- 

brukes som toppmasser der det skal anlegges plen som slås 

jevnlig gjennom hele vekstsesongen 

-- 

NB! Unntak for jord infisert med de store slirekneartene. Den 

bør deponeres på 5 meters dyp og pakkes inn i duk og dekkes 

med rene masser 


Parkslirekne 

Jord infisert med de store 

parkslirekne bør deponeres 

på 5 meters dyp og pakkes 

inn i duk og dekkes med rene 

masser 

14


5. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker 

identifisering 

Planter skal være merket når de selges. Produsenter, importører 

og forhandlere må sørge for korrekt merking av plantene med 

botanisk navn og eventuelt sortsnavn. 

Planter skal være merket i henhold til Forskrift om planter og tiltak mot 

planteskadegjørere. Fra forskriften: 

-- 

Planter til ervervsmessig dyrkning (for eksempel til grøntanlegg): 

alle kolli skal ved omsetning være merket med: 

-- 

Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos 

Mattilsynet 

-- 

Botanisk navn, evt. sortsnavn 

-- 

Løpenummer, for eksempel partinummer, ukenummer 

-- 

Planter som frambys for salg til forbruker skal være merket med: 

-- 

Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos 

Mattilsynet 

-- 

Botanisk navn, evt. sortsnavn 

Kontroller at du får det du har bestilt, og at ikke andre arter følger 

med planta du har kjøpt. 

Se merkekravene og hele forskriften: 

-- 

Merkekrav for plantemateriale som skal omsettes: http://www. 

mattilsynet.no/planter/plantehelse/produksjon_omsetning/ 

merkekrav_for_plantemateriale_som_skal_omsettes_35735 

-- 

Hele forskriften: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/ 

sf/sf-20001201-1333.html 


15


6. Finn fram til gode alternative planter 

Planteskoler og hagesentre skal ha kunnskap om hvilke planter 

som kan opptre invaderende, og fjerne dem fra sitt sortiment. I 

stedet bør de finne fram egnete erstatninger. 

-- 

Egnete erstatninger kan være planter som er sterile eller som ikke 

har egenskaper som gjør dem invaderende. Det kan være planter 

fra en annen slekt, men med tilsvarende vekst og prydverdi som 

den ikke ønskede plante. Alternativet skal være ikke-invaderende. 

-- 

Husk at erstatningsplanter kan være invaderende i andre 

geografiske områder, og at man må vurdere kundens behov og 

miljøet der det skal plantes. 


16


7. Del og spre kunnskap om invaderende fremmede 

planter og bekjempelse av dem 

Alle som har kjennskap til invaderende plantearter skal informere 

og dele kunnskapen med flest mulig. 

-- 

Fagfolk, hagesentre og planteskoler skal vite hvilke planter som 

har evne til å bli invaderende. 


Kjempebjønnkjeks 

17


Aktuell lovgivning og faglitteratur 

Bernkonvensjonen - Konvensjonen om bevaring av europeisk vilt og naturlige 

habitater – konvensjonens formål er å sikre bevaring av vill flora og 

fauna. Dette innebærer en spesiell omsorg for planter og dyr som er 

i fare for å utryddes, samt å forplikte medlemmene til å føre streng 

kontroll med innføring av fremmede arter i europeisk natur. 

Naturmangfoldsloven (Lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens 

mangfold, NML) – har erstattet naturvernloven og omfatter alle 

sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med 

konsekvenser for naturen. Naturmangfoldloven stiller krav om, jf § 6, 

at enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade på naturmangfoldet. 

-- 

Kapittel 4 i naturmangfoldloven regulerer innføring og utsetting 

av fremmede organismer, altså introduserte arter – planter og/ 

eller dyr. 

-- 

Kapittel 4 ”Fremmede organismer” trer først i kraft når forskrift 

er vedtatt. 

Norsk svarteliste 2007 inneholder økologiske risikovurderinger av 

fremmede arter. De fleste planter som er risikovurdert er anerkjente 

ugras. Spesielt tre plantearter på liste over ”Arter som utgjør høy 

risiko for stedegent biologisk mangfold”, grøntanleggsplantene 

lupin Lupinus polyphyllos, rynkerose Rosa rugosa og platanlønn Acer 

pseudoplatanus startet diskusjoner i grøntanleggssektoren. 

Publikasjonen ’Code of conduct’ (Europarådet 2009) inneholder en 

introduksjon til temaet invaderende plantearter og de trusler disse 

kan utgjøre for stedegent biologisk mangfold. Samtidig presenterer 

de 12 frivillige retningslinjer (Code of conduct) for den europeiske 

grøntanleggssektoren. 


18


Definisjoner 

art - se fremmede arter 

fremmede arter – arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde 

og spredningspotensial og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å 

overleve og formere seg (Fra Norsk svarteliste 2007). 

Omtrent halvparten av planteartene i den norske floraen er fremmede, dvs. de har kommet hit ved hjelp 

av menneskelig aktivitet. Dette omfatter de fleste kulturplantene våre 

generasjonstid – tida det tar fra et frø blir til plante som setter spiredyktige frø 

herdighet – eller hardførhet, plantenes toleranse for lave temperaturer, varierende temperatur og ulike 

stressbelastninger 

hjemlig art – arter som forekommer naturlig i et område, og dermed ikke har blitt introdusert av 

mennesker, tilsiktet eller utilsiktet 

invaderende arter – plante- eller dyrearter som er innført i et område hvor de kan fortrenge eller 

konkurrere med andre arter, og på den måten forrykke den økologiske balansen mellom artene på 

stedet. Noen plantearter står på lister over arter som utgjør høy risiko for negativ effekt på stedegent 

biologisk mangfold. Vi må være spesielt aktsomme for unngå videre spredning av disse artene. Men 

også andre fremmede plantearter kan på sikt bli invaderende og lett spre seg til nye voksesteder 

latensperiode - tiden fra en plante introduseres til arten er i spredning 

lignoser – flerårige planter med vedaktig stamme og greiner 

naturaliserte arter – arter som reproduserer uten hjelp av mennesker og som danner selvfornyende 

bestander 

naturlige fiender - skadedyr og sykdommer som en plante utsettes for på sitt opprinnelige voksested 

pollinatorer – vektor for overføring av pollen, for eksempel insekter 

regenerering av skader – naturlig reparasjon av skader på for eksempel lignoser 

stedegent biologisk mangfold – summen av stedegne arter, genetisk mangfold og naturlige habitater eller 

økosystemer på stedet 

takson – et utvalg organismer som skiller seg tydelig fra andre grupper eller utvalg, brukes i biologisk 

systematikk 

ugras – i vid forstand planter som vokser på steder de er uønsket. Også hageplanter kan opptre som ugras 

når de spres fra området hvor de opprinnelig var plantet 

vegetativ spredning – planter som sprer seg ved rotutløpere, stengelutløpere, senkere eller som kan gro fra 

avkuttede deler (for eksempel hageavfall) 


19

Faglig utviklingssenter 

for grøntanleggssektoren 

Schweigaards g. 34 F, 0191 OSLO • T: 23 15 93 67 M: 941 43 210 

post@fagus.no www.fagus.no 

Abonner på FAGUS Rådgivning 

- oppdatert og sikker kunnskap 

- still spørsmål til fagfolk 

- få svar mens du jobber videre

invaderende, fremmede planter - FAGUS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?